HØRINGSDOKUMENT forslag om opprettelse av Børgin marine verneområde Fylkesmannen i Nord-Trøndelag

Transkript

1 HØRINGSDOKUMENT forslag om opprettelse av Børgin marine verneområde Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Bakgrunn Forslag om marint vern av Børgin er et ledd i arbeidet med å verne et representativt utvalg av norsk natur for kommende generasjoner. Børgin er et av fire områder som sendes ut på høring samtidig, med sikte på å opprette marine verneområder i Trondheimsfjorden etter naturmangfoldloven 39. Børgin er et av 36 kandidatområder for marint vern som ble utpekt i tilrådninger fra Rådgivende utvalg for marin verneplan. Utvalget var bredt sammensatt og ble nedsatt av Klima- og miljødepartementet (den gang Miljøverndepartementet) i samråd med Nærings- og fiskeridepartementet (den gang Fiskeridepartementet) og Olje- og energidepartementet i Utvalget ga sin endelige tilrådning i Utvalget vurderte at de 36 områdene til sammen representerte et godt og balansert utvalg av undersjøisk natur langs kysten og skjærgården. Ved utvelgelsen ble særegenhet og representativitet sett i forhold til regioner og kyststrekninger vektlagt. Det ble også vektlagt at områdene skulle være lite påvirket og kunne tjene som referanseområder for forskning og overvåkning. Utvalget delte områdene inn i 6 kategorier (poller, strømrike lokaliteter, spesielle gruntvannsområder, fjorder, åpne kystområder og transekter fra kyst til hav og sokkelområder), og Børgin ble plassert i kategori 1 poller. Melding om oppstart av planarbeidet ble i 2009 kunngjort og sendt ut på bred innspillsrunde til grunneiere, lokale, regionale og sentrale etater og organisasjoner. I meldingen ble bl.a. mulige restriksjoner skissert med utgangspunkt i anbefalingene fra rådgivende utvalg. Det er tatt utgangspunkt i oppstartsmeldingen og innspill til denne, samt innspill etter arbeidet i lokal referansegruppe i 2010 og i Virkningene av kunngjort verneforslag for områdene er forlenget til 27. august 2015, jf. naturmangfoldloven 44 og Miljødirektoratets vedtak av 31. januar Innspill som kommer inn i løpet av høringsprosessen, vil kunne føre til at det blir gjort endringer både i grensedragningen og i bestemmelsene i forskriften. Nærmere om området Forslag til marint verneområde Børgin omfatter ca. 22 km 2 som ligger i kommunene Inderøy og Steinkjer i Nord-Trøndelag fylke. Børgin er en relativ grunn og beskyttet marin poll, som er forbundet med fjorden utenfor gjennom en sterk tidevannsstrøm. Strømmen har stor produksjon av blant annet tang, og er viktig for fuglelivet. Tidevannet gir god vannutskiftning i det ytre bassenget, som har en meget rik bunnflora og -fauna. Det ytterste fjordbassenget som hovedsakelig består av leirbunn og noe sandbunn, er ca 40 m på det dypeste. Terskelen mellom ytre og indre basseng er på 12 meters dyp. Det indre bassenget har mudderbunn, og et største dyp på 31 m. Her er vannutskiftingen dårlig og det er sesongmessig stagnerende forhold som gir et oksygenfattig bunnvann, med en helt spesiell artssammensetning. Her vil også sedimentene fungere som et arkiv der historiske opplysninger om forholdene i fjorden blir bevart. Lave temperaturer i bunnvannet i indre basseng om vinteren gjør at her finnes flere nordlige arter av flerbørstemark, bløtdyr og pigghuder. Den store produksjonen av bunndyr gir igjen grunnlaget for at Børgin er en rik fiskefjord, med tidvis gode forekomster av bl.a. rødspette ( gullflyndre ), sild og torsk. Også som beiteområde for fugl er området svært viktig. 1

2 Verneverdien knyttes til helheten i pollsystemet med de spesielle fysiske og kjemiske forholdene og det rike plante- og dyrelivet. Tidevannsstrømmen utgjør en viktig del av systemet. Børgin har dessuten en betydelig forskningsmessig verdi. Børgin er ikke utvalgt som et spesielt referanseområde i forhold til havbruk eller lignende, men vil kunne tjene som et generelt referanseområde for forskning og overvåking. Topografiske forhold og arkeologiske funn indikerer at Børgin over til Beitstadfjorden var seilingsled i eldre jernalder. Det finnes mange kulturminner i nærområdet til Børgin, både gravhauger og nyere tids kulturminner. Området er grundigere beskrevet i utkastet til forvaltningsplan for Børgin (bl.a. angående naturtyper, geologiske, fysiske og biologiske forhold.) Det foreslåtte verneområdet er vist på vedlagte kart. I det digitale kartverktøyet GINT, vises mer detaljert avgrensning mot land («skisse Børgin og Skarnsundet», under «Natur og miljø»). Det er gjort mindre endringer i foreslått vernegrense i forhold til grensene i kartet i oppstartsmeldingen fra Grensen er trukket inntil Vikaleiret fuglefredningsområde, men er trukket utenfor områder i sjø som inngår i godkjente reguleringsplaner samt utenfor tekniske installasjoner. For å beholde helheten i pollsystemet foreslås det å trekke grensen opp til midlere høyvann (normal flo), slik at vernet inkluderer de biologisk produktive tidevannssonene i fjæra. For å unngå fjæresoner med betydelige private interesser, foreslås grensen trukket mot land langs dybdekote 2 m under sjøkartnull (marbakken) utenfor områder med naust, moloer, brygger og lignende samt nær tettbebygde områder/straumen sentrum. I forslag til vernekart er grensen der den er lagt langs marbakken, tegnet etter flyfoto som per dags dato er det beste kunnskapsgrunnlaget for dybdekoter vi har tilgjengelig. Brukerinteresser Fiske i Børgin er i hovedsak knyttet til fritidsfiske, særlig etter flyndre, torsk, hyse, hvitting og sild. Det er flere lokaliteter for kilenot/krokgarn. Det er innført fredningstid for rødspette (gullflyndre) fra og med 1. februar til og med 30. juni. Børgin omfattes av «Forskrift om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62 N i 2014, 29 Tiltak for vern av kysttorsk». Her forbyr forskriften fartøy på 15 meter eller mer å fiske etter torsk med konvensjonelle redskap. Fiske etter torsk med garn med mindre maskestørrelse enn 156 mm (8 omfar) er forbudt, og fiske med snurrevad er forbudt. Bebyggelse og jordbruksaktivitet har tidligere medført en betydelig organisk belastning av Børgin, særlig av det indre bassenget. Kommunalt kloakkutslipp er fjernet fra det indre bassenget, og avrenning fra landbruket er betydelig redusert de senere åra. NGU-rapport fra 2013 konkluderer med at Børgin nå framstår som lite påvirket og har et miljø i god balanse. Børgin er et viktig område for rekreasjon og friluftsliv. Her er flere regulerte småbåthavner, og Straumsundet er både et passasjeområde for småbåttrafikk og et populært sted for fritidsfiske. Utenfor Straumen ligger det kommunale friområdet Sundssand. Badeområdet her fylles med sand. Grensen for det marine verneområdet foreslås trukket utenfor dette friområdet. Børgin har vært gjenstand for omfattende vitenskapelige undersøkelser. Området er viktig for NTNU, og flere hovedfagsoppgaver og mer enn 30 publikasjoner har basis i området. Bl.a. finnes her langtidsobservasjoner av populasjonsgenetikk hos torsk. 2

3 Brukerinteresser er grundigere omtalt i oppstartsmeldingen for Børgin og i oppsummeringen av innspill til meldingen, samt i utkast til forvaltningsplan for Børgin. Følger av vernet Verneforskriftens bestemmelser vil kun gjelde for arealer innenfor vernegrensen, og regulerer ingen aktiviteter eller tiltak utenfor vernegrensen. En forskrift for Børgin som marint verneområde vil ikke regulere noen form for landbruksaktivitet som i hovedsak foregår utenfor verneområdet. Det er heller ikke lagt restriksjoner for beiting i fjæresonen som ligger innenfor verneområdet. Tipp av åkerstein innenfor verneområdet er imidlertid begrenset til å måtte skje på tradisjonelle steder innenfor en gitt linje ifølge forslaget til verneforskrift. Normal friluftsaktivitet i fjæresonen og på fjorden vil ikke være i strid med verneformålet og det legges ikke opp til restriksjoner på slik aktivitet. Forskriftsforslaget åpner for at nye tilretteleggingstiltak for friluftsliv kan tillates etter søknad. Slike tiltak må vurderes opp mot verneformålet. Det foreslås ingen restriksjoner for oppankring eller opplag av båt på land og tradisjonelt utlegg av egen båt på sjøen. Ferdsel i sjø reguleres av sjøveisreglene, som er internasjonale regler som gjelder for alle som ferdes i båt. Ferdsel reguleres ikke av foreslåtte verneforskrift. Fiske er regulert gjennom havressursloven og lakse- og innlandsfiskloven, og det er ikke foreslått særskilte reguleringer i verneforskriften. Siden Trondheimsfjorden er Nasjonal laksefjord, tillates ikke oppdrett av anadrom laksefisk i dag. Hvorvidt vern vil medføre konsekvenser for eventuell fremtidig oppdrett av marine arter, vil avhenge av konkrete vurderinger av om slik aktivitet er forenelig med verneformålet. Oppdrettsvirksomhet vil kreve dispensasjon fra verneforskriften. Verneforskriften åpner for at kjente, pågående aktiviteter innenfor vernegrensen kan videreføres. Dagens bruk vil, med liten grad av sannsynlighet, ha særlig negativ innvirkning på artene og naturtypene. I vernebestemmelsene er det blant annet fastsatt forbud mot vesentlige inngrep i området. Dette er for eksempel tiltak som innebærer utfylling, mudring, uttak og deponering av masse, sprengning, boring og plassering av konstruksjoner på sjøbunnen. Forbudsbestemmelsene må imidlertid ses i sammenheng med forskriftens egne unntak fra forbudene og hjemler til å gi dispensasjon til spesifiserte tiltak. I og med at privat eiendomsrett strekker seg ut i sjøen, vil bestemmelsene i forslaget til forskrift omfatte noe areal i privat eie. Verneforskriften vil gjelde parallelt med annet lovverk, og en søknad om tiltak, for eksempel i fjæra, vil ofte måtte behandles etter flere lovverk. Søknader behandles som hovedregel først etter verneforskriften. Ved motstrid mellom flere regelverk vil det strengeste regelverket være avgjørende. Utenforliggende virksomhet som trenger tillatelse etter annen lov og som kan innvirke på verneverdiene i et verneområde, vurderes av kommune/sektormyndighet etter naturmangfoldloven 49. I et lengre tidsperspektiv kan den teknologiske utviklingen gi andre former for bruk og påvirkning enn dagens. Verneforskriften må fange opp dette slik at ny bruk og påvirkning fortløpende kan vurderes opp mot verneformålet. Restriksjonsnivå som skissert vil ikke ha kjente negative konsekvenser for dagens næring. Et marint verneområde kan inngå som et positivt element i markedsføring av reiseliv. Sammen med verneforslaget går også utkast til forvaltningsplan ut på høring. Forvaltningsplanen utdyper blant annet bestemmelsene i forskriften og gir retningslinjer for brukerinteressene. 3

4 Vurdering i forhold til naturmangfoldloven kapittel II Det følger av naturmangfoldloven 7 at prinsippene i naturmangfoldloven 8-12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, og det skal framgå av beslutningen hvordan disse prinsippene er vurdert og vektlagt i vurderingen av saken. Forvaltningsmålene for naturtyper i 4 og 5 skal også trekkes inn i skjønnsutøvingen. De nevnte bestemmelsene skal derfor inngå som en integrert del av skjønnsutøvingen ved etablering av områdevern etter naturmangfoldloven kapittel V, og det skal framgå av beslutningen hvordan prinsippene er vektlagt og vurdert. Prinsippene skal også inngå som en integrert del av beslutningen knyttet til tiltak og bruk i det etablerte verneområdet. Miljøkonsekvensene av vernet skal vurderes i et helhetlig og langsiktig perspektiv, der hensynet til det planlagte vernet og eventuelt tap eller forringelse av naturmangfoldet på sikt avveies. Vurderinger av naturmangfoldloven 8 12 i arbeidet med verneforslaget Etter 8 i naturmangfoldloven skal offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet så langt det er rimelig, bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Beslutninger skal også bygge på erfaringsbasert kunnskap, herunder samisk kunnskap dersom dette foreligger. Det foreligger god kunnskap om de store kvalitetene knyttet til naturverdiene i det foreslåtte verneområdet Børgin. Kunnskap om naturforholdene i Børgin ble blant annet sammenstilt i tilrådingene fra Rådgivende utvalg for marin verneplan fra 2003 og Børgin inngikk blant områdene som dette utvalget anbefalte tatt med i første fase av marin verneplan. Utvelgelse av områder ble gjort på bakgrunn av bl.a. en analyse av utbredelsen til de best kjente bunnlevende marine arter (2335 av et utvalg på 4218), og inndeling av kysten i tre biogeografiske regioner. Potensielle områder ble delt inn i seks kategorier. Utvalget vektla at det skulle velges ut områder fra hver av de seks kategoriene innen hver av de tre biogeografiske regionene. Børgin ble valgt som et representativt poll-område i vår region. Gjennom det kommunale arbeidet i henhold til vannforskriftens krav, ligger Børgin godt an til å oppnå god økologisk tilstand, også i 2021 (ifølge «Miljøstatus i Borgenfjorden», NGU Rapport 2013). Den foreliggende kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypenes utbredelse og økologisk tilstand i denne saken vurderes å stå i et rimelig forhold til sakens karakter. Det legges til grunn at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om verneverdiene til at det kan treffes vedtak om vern. Kravet i naturmangfoldloven 8 om at saken i hovedsak skal baseres på eksisterende og tilgjengelig kunnskap er etter Fylkesmannens vurdering oppfylt. Siden vi vurderer kravet om tilstrekkelig kunnskap som oppfylt, legger vi liten vekt på føre- var-prinsippet, 9, i denne sammenhengen. Naturmangfoldloven 10 setter krav om at en påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. Pr. i dag vurderes området i liten grad å være utsatt for inngrep og aktiviteter som belaster økosystemet, jf kapittel om trusler i utkast til forvaltningsplan. Når det gjelder fremtidig belastning, setter verneforskriftene forbud mot tiltak og aktiviteter som vurderes å kunne ha negativ effekt på naturmangfoldet i områdene. Virksomheter som kan tillates blir nærmere regulert innenfor rammen av naturmangfoldloven og verneforskriften, og regulering av den enkelte virksomhet vil kunne vurderes i forhold til samlet belastning i verneområdet. Det er utarbeidet et utkast til en forvaltningsplan med definerte bevaringsmål, som grunnlag for å overvåke tilstanden i områdene. Gjennom den overvåking som det legges opp til, vil tilstandsutviklingen kunne følges. Dette kan gi grunnlag for iverksetting av tiltak ved eventuell negativ påvirkning av verneverdiene. Prinsippet i naturmangfoldloven 10 om økosystemtilnærming og samlet belastning er dermed vurdert og tillagt vekt. 4

5 Fylkesmannen mener det er sannsynlig at vernet vil ha en positiv effekt på naturmangfoldet i Børgin. Vernevedtaket medfører ikke miljøforringelse. Prinsippet i naturmangfoldloven 11 om at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver, vurderes derfor ikke som relevant i forhold til selve vernevedtaket. I forbindelse med dispensasjoner fra vernebestemmelsene vil det imidlertid av hensyn til verneverdiene kunne være aktuelt å sette vilkår som medfører kostnader for tiltakshaver. Prinsippet i naturmangfoldloven 12, om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder, er i verneprosessen vektlagt i forbindelse med fastsetting av forslag til generelle unntak og spesifiserte dispensasjonsbestemmelser. Som eksempel kan nevnes forslaget i verneforskriften hvor det er foreslått unntak for rydding av private båtstøer og båtutsett som ikke krever gravemaskin, sprengningsarbeid eller støyping. I tilknytning til unntaket for oppankring og fortøyning av båt, er det foreslått at Fortøyningsmiddel på faste fortøyninger må være i stein eller annet materiale som ikke forurenser. Prinsippene i naturmangfoldloven vil også bli vurdert og vektlagt ved behandling av søknader om dispensasjon fra verneforskriftene og i arbeidet med forvaltningsplaner for områdene. Naturmangfoldloven ( 4-7) har til hensikt å sikre bærekraftig bruk av natur, og prinsippene ( 8-12) blir brukt ved offentlig beslutningstaking i dag. Vernet vil med stor grad av sannsynlighet bidra til å sikre opprettholdelsen av økosystemene, naturtypene og artene i Børgin for framtida jf. naturmangfoldloven 4 og 5. Nærmere om forslag til forskrift 1: Beskriver formålet med vernet. 2: Gir opplysninger om eiendomsforhold, områdets størrelse og avgrensning, samt kart. 3: Angir hvilke vernebestemmelser (restriksjoner) som gjelder i området. Bestemmelsene omfatter vern av vegetasjon og dyreliv mot skade og ødeleggelse, samt vern av området mot tiltak som kan endre naturmiljøet. 4: Angir generelle unntak fra vernebestemmelsene, dvs. tiltak/aktiviteter som er tillatt uten at det er nødvendig å søke om tillatelse. Dette omfatter bl.a. fiske og annen høsting, fangst, jakt, vedlikehold av anlegg og innretninger, ferdsel med båt eller andre fartøyer, herunder oppankring for å fortøye mot land, drift av eksisterende anlegg og innretninger samt oppgradering/fornyelse av sjøkabler når det ikke forutsettes vesentlige endringer i forhold til verneformålet. 5: Angir tiltak/aktiviteter som kan tillates etter søknad. Dette omfatter innretninger for navigasjonsveiledning og legging av kabler og rørledninger, oppgradering/fornyelse av sjøkabler som ikke faller under 4, og andre tiltak som innebærer små inngrep på bunnen og som ikke påvirker de marine verneverdiene inkl. vannutskifting og strømforhold nevneverdig. 6: Inneholder generelle dispensasjonsbestemmelser. Disse bestemmelsene inngår i naturmangfoldloven 48, og er tatt med i forskriften av opplysningshensyn. 7: Omhandler iverksetting av tiltak i regi av forvaltningsmyndigheten for å opprettholde eller oppnå ønsket tilstand som er formålet med vernet. Hjemmel til å foreta skjøtselstiltak inngår i naturmangfoldloven 47, og er tatt med i forskriften av opplysningshensyn. 8: Gir bestemmelser om utarbeidelse av forvaltningsplan for verneområdet. 5

6 9: Gir bestemmelse om fastsettelse av forvaltningsmyndighet. 10: Gir bestemmelse om at det kan opprettes rådgivende utvalg for området. 11: Angir tidspunkt for ikrafttredelse av forskriften. Økonomiske og administrative konsekvenser Miljødirektoratet har myndighet til å fastsette hvem som skal være forvaltningsmyndighet for verneområdene. Kostnader i forbindelse med merkingen av grenser, oppsyn m.m. blir dekket innenfor forvaltningsmyndighetens ordinære budsjettposter. En forvaltningsplan for området må ferdigstilles snarest mulig etter vernevedtak. Forslag til forskrift om vern av Børgin marine verneområde i Inderøy og Steinkjer kommuner i Nord-Trøndelag fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon med hjemmel i lov 19.juni 2009 nr.100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 34 jf. 39 og 62. Fremmet av Klima- og miljødepartementet. 1 Formål Formålet med Børgin marine verneområde er å ta vare på et område som representerer en bestemt type natur, inneholder et særegent økosystem som er uten tyngre naturinngrep, og som har særskilt naturvitenskapelig verdi. Det er en målsetting å beholde verneverdiene uten større grad av ytre påvirkning, og området skal kunne tjene som referanseområde for forskning og overvåkning. Børgin er en grunn og beskyttet marin poll som er forbundet med fjorden utenfor gjennom en sterk tidevannsstrøm. Området har et særegent pollsystem med spesielle fysiske og kjemiske rammebetingelser, samt et rikt marint plante- og dyreliv som er karakteristisk for naturtypene her. Verneverdiene omfatter økosystemet med naturtyper og arter, samt den økologiske funksjonen som området har som næringssøksområde for fisk og fugl. Verneformålet knytter seg til sjøbunnen, vannsøylen og overflaten. 2 Geografisk avgrensing Det marine verneområdet berører følgende gnr/bnr i Inderøy kommune 1756: 124/1, 124/2, 124/3, 128/1, 129/1, 130/2, 130/3, 134/1, 134/12, 134/8, 135/130, 135/132, 136/1, 136/10, 136/108, 136/120, 136/137, 137/1, 137/16, 137/2, 137/3, 137/6, 138/1, 159/13, 159/16, 159/2, 159/21, 159/6, 159/7, 161/2, 161/3, 162/2, 163/5, 202/1, 203/1, 218/1, 218/6, 219/1, 219/3, 220/1, 222/1, 222/14, 222/17, 222/3, 222/4, 501/1 og i Steinkjer kommune 1702: 1/1, 1/4, 2/1, 2/2, 35/3, 35/4, 35/9, 36/1, 36/2, 37/1, 37/2, 37/3, 37/7, 38/1, 38/10, 38/13, 38/16, 38/22, 38/24, 38/25, 38/31, 38/37, 38/58, 39/1, 39/2, 39/3, 7/1, 7/4, 7/6, 8/1. Det marine verneområdet dekker et sjøareal på 22 km² (inkl. landareal i tidevannssonen opp til midlere høyvann (normal flo), unntatt utenfor tekniske anlegg og tettbebyggelse hvor grensen går langs dybdekote 2 m under sjøkartnull, i henhold til vernekartet). Verneområdet omfatter overflaten, vannsøylen og sjøbunnen. 6

7 Grensene for det marine verneområdet går fram av kart i målestokk...datert Klima- og Miljødepartementet... Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Inderøy kommune, Steinkjer kommune, hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, i Miljødirektoratet og i Klima- og miljødepartementet. 3 Vernebestemmelser I det marine verneområdet må ingen foreta noe som direkte eller indirekte kan forringe verneverdiene angitt i verneformålet. 1. Vegetasjonen, herunder tang, tare og andre marine planter, er vernet mot enhver form for skade og ødeleggelse. Planting av vegetasjon er forbudt. 2. Dyrelivet i sjø er vernet mot skade og ødeleggelse. Utsetting av organismer er forbudt. 3. Området er vernet mot ethvert tiltak som f.eks. etablering av ulike typer anlegg, utfylling, byggevirksomhet, plassering av konstruksjoner på sjøbunnen, andre varige eller midlertidige innretninger, legging av rørledninger og kabler, konsentrerte forurensningstilførsler, mudring, uttak og deponering av masse, sprengning, boring og utslipp av kjølevann fra land. Forsøpling er forbudt. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende. 4 Generelle unntak fra vernebestemmelsene Bestemmelsene i 3 er ikke til hinder for: 1. Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, oljevern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet. 2. Alminnelig ferdsel og bruk av fjæresonen, herunder friluftsliv, bålbrenning og undervisning, rydding av badeplasser og rydding av private båtstøer og båtutsett som ikke krever gravemaskin, sprengningsarbeid eller støyping. 3. Ferdsel med båt eller andre fartøyer. 4. Oppankring og fortøyning av båt, herunder anlegg av fastfortøyning og dragfortøyning mot land. Fortøyningsmiddel på faste fortøyninger må være i stein eller annet materiale som ikke forurenser. 5. Høsting av viltlevende marine ressurser i samsvar med havressursloven og annet gjeldende lovverk, med unntak for høsting av vegetasjon, herunder tang, tare og andre marine planter. 6. Fiske i samsvar med lakse- og innlandsfiskloven. 7. Jakt og fangst i samsvar med gjeldende lovverk. 8. Drift og vedlikehold av eksisterende sjømerker og andre navigasjonsinstallasjoner. 9. Drift og vedlikehold av eksisterende sjøkabler og nødvendig istandsetting ved akutt utfall. 10. Drift og vedlikehold av eksisterende kloakkanlegg. 11. Drift og vedlikehold av andre eksisterende anlegg og innretninger, herunder veier, bruer, flytebrygger. 12. Vedlikehold av eksisterende fortøyninger. 13. Oppgradering/fornyelse av eksisterende sjøkabler for heving av spenningsnivå og økning av linjetverrsnitt når dette ikke forutsetter vesentlige fysiske endringer i forhold til verneformålet. 14. Tipp av åkerstein på tradisjonelle plasser øverst i fjæresonen i Børgin innenfor en rett linje fra Nessbergan til Rolshavna. 5 Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: 1. Oppføring av nødvendige navigasjonsinstallasjoner og andre farledstiltak for å trygge ferdsel til sjøs 2. Legging av kabler og rørledninger, så langt som mulig samlet i korridorer. 7

8 3. Oppgradering/fornyelse av sjøkabler som ikke faller inn under Tekniske tiltak som innebærer små inngrep på bunnen og som ikke påvirker de marine verneverdiene inkl. vannutskiftning og strømforhold nevneverdig. 5. Tilretteleggingstiltak for friluftsliv. 6. Istandsetting, skjøtsel og vedlikehold av kulturminner. 7. Vedlikeholdsmudring. 8. Opprusting av eksisterende bru og oppføring av ny bru over sundet i Straumen. 6 Generelle dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, i samsvar med naturmangfoldloven Skjøtsel Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den naturtilstand som er formålet med vernet i samsvar med naturmangfoldloven Forvaltningsplan Forvaltningsmyndigheten skal utarbeide en forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av det marine verneområdet. Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel. 9 Forvaltningsmyndighet Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften. 10 Rådgivende utvalg Det kan opprettes et rådgivende utvalg for forvaltningen av verneområdet. 11 Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft straks. 8