VERDI- OG LÅNETAKST FAST EIENDOM. Tørresvik 8, 8214 FAUSKE Matrikkelnr. Gnr. 118 Bnr. 40. Dato for befaring

Transkript

1 VEDLEGG

2

3

4

5 RAPPORTANSVARLIG: FuskeTkst AS Jn Eirik Olsen Venset, 8214 FAUSKE Tlf: E-post: VERDI- OG LÅNETAKST FAST EIENDOM Adresse Tørresvik 8, 8214 FAUSKE Mtrikkelnr. Gnr. 118 Bnr. 40 Kommune FAUSKE Hjemmelshver(e) JAKOBSEN KEVIN ANDRÉ Dto for befring Bruksrel: 217 m 2 Bruksrel primærdel (P-ROM): 173 m 2 Tomterel: 3 431,7 m 2 Norml mrkedsverdi: kr Anbeflt låneverdi: kr Ønsker du å sjekke rpportens gyldighet? Sknn QR-koden med din mobiltelefon, eller besøk

6 Eiendomsbetegnelse, hjemmelshver m.m. Adresse Tørresvik 8 Postnr. Poststed 8214 FAUSKE Rekvirent Kevin Andre Jkobsen Hjemmelshver(e) JAKOBSEN KEVIN ANDRÉ Tilstede/opplysninger gitt v Kevin Andre Jkobsen VERDI-OGLÅNETAKST Fsteiendom Gnr. 118 Kommune FAUSKE. Premisser - Generelle opplysninger Bnr. 40 Feste.nr. Seksj.nr. Bolignummer Område/bydel Tørresvik Besiktigelsesdto Forutsetninger for denne verdivurderingen er visuell besiktelse og oppmålinger utført på besiktelsesdg, smt eiers opplysninger og frmlgte dokumenter. Verditksten er utført i hht. NITO Tkst`s regler, NS 3940 og tkstbrnsjens retningslinjer for relmålinger v boliger fr Stndrden er formulert slik t relene måles uten hensyntgende til lover og/ eller byggeforeskrifter ved beregning v reler. Boligen er besiktiget med de begrensninger som følger t boligen vr møblert på befringsdgen, smt utvendig snøbelgt tk og tomt. Ved slg v eiendommen nbefles det utført en Boligslgsrpport/ Tilstndsnlyse, smt energimerking. Kunden/rekvirenten plikter å lese gjennom dokumentet før bruk og gi tilbkemelding dersom dokumentet inneholder fktfeil. Tkstingeniøren er ikke nsvrlig for mnglende opplysninger som innvirker på tksten. Hvis tksten er eldre enn 6 mnd bør tkstmnnen kontktes for ny befring og oppdtering. Tksten er v undertegnende utført etter beste skjønn.. Smmendrg Boligen er oppført i 1974 og er senere en del oppgrdert de siste årene med bl. nytt utvendig tk i 2005, utvidet tersse i 2010 og nytt kjøkken i En del overflter er fr byggeår. Mulighet for utleie v kjellerleilighet på c 70 m2. med egen inngng. Boligen hr vreienende stndrd med hensyn til mterilvlg, utstyr og utførelse, smt noe vrierende vedlikehold på innvendige og utvendige overflter.. Områdebeskrivelse - Beliggenhet - Miljø Eiendommen ligger i Tørresvik c 5 km. vest for Fuske sentrum og hr direkte dkomst fr RV80. Området rundt hr spredt bebyggelse med boliger og en lnbrukseiendom. Offentilige kontorer, butikker, skoler og ndre fsiliteter ligger i sentrum v Fuske. Eiendommen hr fin utsikt over sltenfjorden med gode sol og lysforhold. Ligger nært trffikert vei og toglinje, slik t det tidvis vil være en del trfikkstøy. Kort vei til sjø og turområder.. Reguleringsmessige forhold Området er ikke regulert, ligger i et LNF område.. Tørresvik8 8214FAUSKE Gnr.:118Bnr.:40 Side1v FuskeTkstAS JnEirikOlsen

7 VERDI-OGLÅNETAKST Fsteiendom Eiendommens tomt Tomterel (m 2 ) 3 431,7 Type tomt Eiet Festetidens utløpsår Årlig festevgift Bortfesters nvn Tomtens beskffenhet (også vnn, vei, klokk m.m.) Opplysninger om tomteforhold er hentet fr Mtrikkel og ikke kontrollert opp mot kommunle krt. Tomten er skrående i sørlig retning og hr opprbeidet plener med noe beplntning. Adkomst til eiendommen fr RV80 til grusbelgt innkjørsel og prkeringsplss. Ny tretrpp til inngngsprti og trepltt til biinngng vskerom. Stor sør -og vestvendt terrsse over tilbygget grsje. Inngjerdet hundegård. Veggmonterte utelys. Tilkoblet kommunl vnn- og vløpsledninger. Avløp deles med nboeiendom gnr.118/41. Terrengforhold Skrående terreng. Bedre fll fr grunnmur kn med fordel etbleres. Generelt nbefles det lltid å justere terreng med fll fr grunnmur og for å føre vekk overfltevnn. For mye overvnn kn føre til fuktvndring i grunnmur og overbelstning v drenering.. Eiendommens bygninger Type bygg Byggeår Rehb.-/ombygd år A Bolig , Likningsverdi (år) Kjøpsår 2009 Kjøpesum / Kostpris Forsikringsselskp Ikke oppgitt Polisenummer Type forsikring Bygningsmessig beskrivelse Fundmentering, grunnmur og kjellergulv Støpt sålefundment på fst grunn. Grunnmur og innvendig bærende midtvegg i kjeller er oppført i lecstein som er utvendig pusset, delvis med utvendig fuktsperre og kledd med dekorstein i front. Støpt kjellergulv. Stedvis noe sltutslg på kjellergulv. Kjeller med innvendig utlektet vegger som er kledd med plter. Det gjøres oppmerksom på t utlektede vegger og oppforet gulv under terreng nsees som en risikokonstruksjon, d det er v erfring viser seg t slike konstruksjoner er utstt for fuktighet. På synlige steder er det registrert sprekk på innvendig grunnmur i grsje. Utvendig fuktsperre mngler klemlist. Konstruksjonsmetode over grunnmur og utvendige fsder Stndrd etsjeskiller v trebjelkelg. Yttervegger v bindingsverk som er utvendig kledd med bordkledning v tre. Dører og vinduer Vinduer med trekrm og 2 lgs glss. Innvendige finèrdører, speildører og nyere formpressede profildører. 3 stk trepnelte vernddører med glssfelt. Eik/tek ytterdører med glss og glss sidefeldt. Enkelte dører og vinduer med noe slitsje. Tkkonstruksjon med yttertk Vlmet tkkonstruksjon med W-tkstoler, tktro som er tekket med pppshingel. Aluminium tkrenner og nedløp. Isolert kldloft. Noe musevføring registrert. Piper, ildsteder og oppvrming Elementpipe som er pusset -og mlt, smt kledd med dekorstein i stue og med heldekkende beslg over utvendig tk. 2 vedovner montert i stuer med underliggende steinplte og fliser. Forøverig elektrisk oppvrming med pnelovner. Sprekk på dekorstein over ovn i leiligheten.. Tørresvik8 8214FAUSKE Gnr.:118Bnr.:40 Side2v FuskeTkstAS JnEirikOlsen

8 VERDI-OGLÅNETAKST Fsteiendom Bd og vskerom Bd med tolett, dusjkbinett, servnt på underskp, veggskp, speil og lysrmtur. Meknisk ventilsjonsvifte med knl ut vegg. El-ovn montert på vegg. Vskerom med opplegg for vskemskin og plst skyllekr, smt benk og skp. Nturlig ventilsjon med ventil i tk. Bd i leilighet med tolett, åpen dusj med forheng, enkel servnt, stål skyllekr og opplegg for vskemskin. El-ovn montert på vegg. Bdene nts å være fr byggeår, slik oppgrderinger kn påregnes ved vesentlig bruksendring. Kjøkken Kjøkkeninnredning med lyse fronter med profil, dobbel oppvskkumme nedfeldt i lminert benkeplte og ventiltorhette. Inntegrert kjøl -og fryseskp, micro, oppvskmskin, komfyr og steketopp. Mdf-plte mellom benkeplte og overskp. Kjøkkeninnredning i leilighet med slette fronter, dobbel oppvskkumme med heldekkende beslg, lminert benkeplte. Fliser mellom benk og overskp. Ventiltor ikke etblert. Innredningen er fr byggeår og er en del slitt. Innvendige overflter Gulv med prkett, lmint, vinylbelegg og betong i kjeller. Leilighet med teppegulv, lmint og mlt betong. Vegger med Mdf-plter, tpet/ mlerstrie, mlt pnel, mlte -og umlte plter. Leilighet med mlte plter, tpet og mlt pnel. Tk med mlte himlingsplter og strukturplte i kjøkken, smt umlte plter i kjeller. Leilighet med mlte himlingsplter. Overfltene hr vrierende bruksslitsje. Enkelte overflter er nye. Knirk i gulv i enkelte rom. Noe sltutslg på gulv i kjeller. Dette tyder ofte på noe fuktvndring i grunnmur. Elektrisk nlegg Fordelingsskp i kjellergng med 63A og 40A hovedsikring og 11 utomtkurser. 1 stk 3-fset kurs.. Fordelingsskp leilighet med 35 A hovedsikring og 5 kurser med skrusikringer. El-nlegget nbefles å bli kontrollert v godkjent El-kontrollør. VVS-instllsjoner Snitærutstyr er beskrevet i de rom de er montert i. Kobber vnnrør og plst vløpsledning og sluker. 200l vrmtvnnsbereder i kjellergng. Annet Røykvsler og brnnslukningspprt montert. Soverommene er innredet med grderobeskp. Boder i kjeller er innhredet med hyller. Areler m.m. AREALBEREGNING Arelmålingene i denne rpporten måles etter brnsjestndrden "Tkstbrnsjens retningslinjer ved relmåling v boliger". Retningslinjene hr NS 3940:2012 som utgngspunkt, men inneholder presiseringer for relbegreper og definisjoner i forbindelse med relmåling ved omsetning og/eller verdisetting v boenheter. Ved motstrid mellom NS 3940:2012 og "Tkstbrnsjens retningslinjer for relmåling v boliger" eller nnen tolkningstvil er de spesielle reglene for relmåling v boliger i Tkstbrnsjens retningslinjer lgt til grunn. "Tkstbrnsjens retningslinjer for relmåling v boliger" utgis v Informsjonsselskpet Verdi og er også tilgjengelig på og De viktigste presiseringene er: - Arel oppgis i hele kvdrtmeter i rpporten, og gjelder for det tidspunkt oppmålingen fnt sted. - Bruttorel (BTA) er ved tksering definert som relet som begrenses v omsluttende yttervegg i gulvhøyde og /eller til midt i skilleveggen til nnen bruksenhet og/eller fellesrel. - Bruksrel (BRA) er bruttorelet (BTA) minus relet som oppts v yttervegger. Måleverdige AREALER Større åpninger enn nødvendige åpninger i etsjeskiller for trpp, heiser, sjkter og lignende, regnes ikke med i etsjens rel. Hvis trpp inngår i åpningen, regnes trppens horisontlprojeksjon med i etsjens rel. Rom skl h tkomst og gngbrt gulv. Rommenes bruk kn være i strid med byggeforskriftene selv om de er måleverdige. MARKEDSFØRING Ved mrkedsføring v boliger skl BRA og P-ROM oppgis. Denne rpporten viser hvilke rom som inngår i ktegoriene P-ROM og S-ROM. Fordelingen er bsert på retningslinjene og tkstmnnens eget skjønn. En bruksendring v et rom kn h betydning for hvilken ktegori rommet tilhører. For beregning v bygningsreler i forbindelse med tomters utnyttelse gjelder egne måleregler. Tørresvik8 8214FAUSKE Gnr.:118Bnr.:40 Side3v FuskeTkstAS JnEirikOlsen

9 VERDI-OGLÅNETAKST Fsteiendom Bygg A: Bolig - reler Etsje Bruttorel (BTA) m 2 Bruksrel (BRA) m 2 Totlt P-ROM S-ROM Hovedetsje Sokkeletsje Sum bygning Bygg A: Bolig - romfordeling Etsje Primære rom (P-ROM) Sekundære rom (S-ROM) Hovedetsje Stue, med åpen kjøkken, vskerom, gng, VF, 3 soverom og bd Sokkeletsje Kjellergng. Leilighet: Stue, kjøkken, VF, 2 gnger, bd/vskerom og soverom Grderobe og 2 boder Leilighet: Bod Bygg B: Grsje - reler Etsje Bruttorel (BTA) m 2 Bruksrel (BRA) m 2 Totlt P-ROM S-ROM Sokkeletsje Sum bygning Bygg B: Grsje - romfordeling Etsje Primære rom (P-ROM) Sekundære rom (S-ROM) Sokkeletsje Grsje Sum lle bygg Sum lle bygninger Bruttorel (BTA) m 2 Bruksrel (BRA) m 2 Totlt P-ROM S-ROM Kommentrer til relberegningen Areler er hentet fr tegninger og oppmålt med lser og på befringsdgen. Kommentrer til plnløsningen Plnløsningen gjenspeiler dtidens byggeskikk. Arelene er godt utnyttet, men er ikke helt tidmessig med hensyn til innredning og romfordeling.. Kommentrer til Grunnboksbldet m.m. Heftelser: Ingen heftelser eller servitutter som hr betydning for denne tksten.. Økonomi Utleieforhold / Brutto årsleieinntekt. (Egenleie ikke vurdert) Boligen hr mulighet for utleie. På befringsdgen vr ikke leiligheten utleid, men det opplyses t den tidligere hr vært utleid til 3800,. pr mnd.. Tørresvik8 8214FAUSKE Gnr.:118Bnr.:40 Side4v FuskeTkstAS JnEirikOlsen

10 Teknisk verdiberegning VERDI-OGLÅNETAKST Fsteiendom Beregnede byggekostnder, Hovedbygg A kr Verdireduksjon -Hovedbygg 24 % kr Beregnede byggekostnder etter frdrg = kr Smlet sum beregnede byggekostnder = kr Tomteverdi inkl. opprbeidelse + kr Sum beregnet teknisk verdi = kr Mrkedsnlyse Eiendom med stor tomt som ligger i Tørresvik, c 5 km. vest for Fuske sentrum. Boligen er tidvis noe oppgrdert, men noe påkostninger kn likevell påregnes. Eiendommen nsees som kurnt og lett omsettelig. Mrkedsvurderingen er en helhetlig vurdering v beliggenhet, opprbeidelseskostnder og ttrktivitet. Med bkgrunn i dette settes en mrkedsverdi som ngitt.. Verdikonklusjon Oppdrgsgiver må kontrollere dette dokumentet for eventuelle feil og mngler før det benyttes! Eiendommen er ikke kontrollert for skjulte feil og mngler. Ut i fr visuell besiktigelse og innhentede opplysninger settes: Dgens normle slgsverdi: kr Anbeflt låneverdi: kr Underskrifter Sted og dto Tkstingeniør Fuske, Dokumentkontroll Jn Eirik Olsen. Fremlgt: Skjøte, målerbrev, tidligere tkst og tegninger Vedlgt: Utskrift v hjemmel fr eiendomsregister. Tørresvik8 8214FAUSKE Gnr.:118Bnr.:40 Side5v FuskeTkstAS JnEirikOlsen

11

12

13

14

15

16 Preikstoltinden N or ds k 502 rd e Sæterhugen t NordKlubblivtnet Nordskrd- Ånsvikli 245 Lngvtnet Vssviktindn 1051 Middgstinden Midtiskrdtinden Krubbli vtnn Nordskrd- Sætervtnet fjellet fje ll et Midtiskrd- 551 Djupvtnet 209 vtnet Hømmervtnet Blåfjellet 205 Hol Kjerktårnet 428 Vestvtnli I 134 er h 591 len d ss v og r D Drogvtnet Gråurdvtnet n rul i e or St 357 Jo rd b Bringslimrk u S LNF-BC2 Sørd len d LNF-BC1 111 LNF-C1 Litlsørdlsvtnet I L ks elv Bjørnbkk Tverrelvvtnn Storsørdlsvtnet Kvitblikfjellet 646 Storvtnet 50 n Kv g nå myr lle Tverrågfjellet 267 øvre 356 Kollen Grsvtnet B4 528 Svrtvtnet 227 Storvtnet G1Vlnesfjord 256 Klipvtnet Rulengvtnet 252 Litlvtnet Beinteinvtnet 315 Volln 171 LNF-A Alveneshei Hesstekker Vollmyrn rto s ytre NA2 Røvikleir 201 LNF-B5 196 Rset 26 Hundholmen A1 152 Holstd vik øl Kj SB1 Rismålstuv 222 Klungsetvik Mjeldneset 538 Vtnn 646 d rd No le Fonnd LNF-B9 såg Lk A nnligrønlifjellet fjel lt Svrthmmr 330 unne len Svrthmmrhol GS3 Børstø SB2 Leivsetodden in Mølnbukt 69 Øvrevtnet 282 Kurkvnn Høgli hmmren Storhug FFFN Hå rs LNF-A 501 ko lttu nn ele n Svrtvtnet Kvænflåget Grønnubben orv ike lv 531 St 532 Sjø nst å Skoffedlen 1123 Skoffedlsvtnet LNF-E1 GS6 Nermivtnet LNF-C8 382 Arelplnkrtet med tilhørende bestemmelser er et juridisk bindende dokument, og hjemlet i Pln- og bygningsloven v i 20-4, 2.ledd. Det vil si t det ikke er nledning til å t i bruk, dele og eller bebygge eiendom på nnen måte enn det som er fststt på plnkrtet eller i bestemmelsene. elv 317 Storvikvtnet Stormo ) Tidligere vedttte reguleringsplner gjelder såfremt de ikke strider mot denne kommuneplnen. Reguleringsplner som godkjennes etter t reldelen er godkjent gjelder forn kommuneplnen. ) I FFFNA-områder mellom lnd og utenforliggende A-områder kn det, i forbindelse med godkjenning v lokliteter for kvkultur, nlegges ki/brygge, fortøyningsnlegg og ndre innretninger til betjening v kvkulturnlegget. Disse skl ikke hindre den frie ferdsel for mindre båter lngs lnd. n Fjell LNF-C Sjønstådlen 6.2 A-områder Tjåres Hellrmovtnet vsse lv F Tomsvrden Hellrmo å verr Stort litletverråfjellet g m Gmvtnet Vuolep Skuorttjávrre 752 Fgerli Bjep 827 Sgmoen 940 Skuorttjávrre NA5 Ann Sm Hjerttjørn Støysone skytebne, 75 dba Ávvilumtjåhkkå ) Lngs RV80 og EV6 håndheves meget streng holdning til vkjørsler. Det skl være svært få vkjørsler til disse vegene, og det kreves vedttt reguleringspln dersom det skl bygges lngs vegene. Unntk kn gjøres for vkjørsler i forbindelse med primærnæring. 8.2 Byggegrense ) Lngs øvrige riksveger i kommunen prktiseres mindre streng holdning til vkjørsler, men ntll vkjørsler skl være begrenset. Utvidet bruk v eksisterende boligvkjørsler kn godkjennes etter søknd. Byggegrense skl gå i en vstnd på 50 m fr midt riksveg/fylkesveg og 15 m fr midt kommunl veg dersom ikke nnet følger v reguleringspln. b) Innenfor en sone på 30 m fr nærmeste jernbnespors midtlinje er det forbudt å oppføre bygning eller nnen instllsjon, foret utgrving eller oppfylling, dersom ikke nnet følger v reguleringspln LNF-E Byggegrense fr nærmeste fseledning er: 22 kv : 8 m 66 kv : 9 m 132 kv: 17 m )I området merket LNF-E tilltes ervervsbebyggelse. 3.5 LNF-EC og LNF-BC ) For kombinsjonsområdene merket LNF-EC og LNF-BC gjelder de smme bestemmelser som ngitt for de respektive områdene LNF-B, LNF-C og LNF-E forn. b) Innenfor plnperioden (8 år fr vedtksdto) kn det innenfor de enkelte LNF-E-, LNF-EC-og LNF-BC områdene bygges det ntll bolighus, fritidshus og ervervsbebyggelse som vist nedenfor: Antll hytter Antll ervervsbygg SPREDT BEBYGGELSE ) For ny spredt bebyggelse gjelder følgende: - Tomter skl ikke være større enn mksimum 1 d. - Spredt bebyggelse skl ikke dnne siluett i terrenget (koller eller åsrygger). - Kommunens skog-/jordbrukskkyndige skl konsulteres. - Tomter til fritidsbebyggelse skl ikke legges ut på skogsrel med så god produksjonsevne som middels og god skogbonitet. - Tomter skl ikke legges ut i skogplntefelt. - Tomter skl ikke legges ut på eksisterende skogsveger (trktor eller skogsbilveger) eller i ktuelle/gode skogsvegtrsèer. - Tomter må ikke legges ut slik t det blir en dårlig rrondering for lndbruket. - Boliger/fritidsbebyggelse skl h en vstnd på min. 15 m til dyrk mrk. - Adkomst til spredt bebyggelse skl ikke legges over dyrk mrk. - Spredt bebyggelse må ikke komme i konflikt med viktige trekkleier/flytteleier for reindrift. - Utvidelse (tilbygg) v eksisterende boliger innenfor LNF-A og LNF-B tilltes, men BYA må ikke overstige 25% v netto tomterel. Frittstående grsje på boligeiendom kn ikke innredes for vrig opphold/beboelse. b) Utgjør ny og eksisterende spredt bebyggelse en gruppe på 4 enheter, kreves godkjent reguleringspln. c) Før frdeling skl det innhentes uttlelse fr kulturminnemyndighetene (Smetinget og Nordlnd fylkeskommune), jfr. Kulturminneloven 8 første ledd. d) Grd v utnytting i LNF-B områder som er uregulert, settes mks. BYA til 25% v netto tomterel. Dette inkluderer også nødvendig prkeringsrel. Mks. mønehøyde på å bolighus er 8,5 m fr gjennomsnittlig plnert terreng. Grsje kn h en BYA på mks. 50 m². Frittstående grsje på boligeiendom kn ikke innredes for vrig opphold/beboelse. e) Ved utbygging i de respektive områdene LNF-B, LNF-C og LNF-E skl fren for skred (snø/jordskred) og flom/erosjon vurderes. 9. GENERELLE BESTEMMELSER 9.1 Generelt ) Innenfor en sone på 50 m fr sjø i områdene LNF-B4 og LNF-C13, Lksåg i Norddlen, Sjønståelv (Sulitjelmvssdrget), og vnn målt i horisontlplnet ved gjennomsnittlig høyvnn/flomvnnstnd tilltes ikke tiltk som kommer inn under Pln-og bygningslovens 81, 84, 86, 86b og 93 smt frdeling til ny bolig-, ervervs-, eller fritidsbebyggelse med mindre tiltket inngår i en reguleringspln, jfr. 7.1 b) og Pln-og bygningsloven 20-4, 2. ledd, bokstv. Forbudet gjelder ikke for nust eller tiltk som er nødvendig for lndbruket, reindriften, fiske/hvbruk, smferdsel eller forsvret. b) Støygrenser fststt i Miljøverndeprtementets (MD) retningslinje T-1442 gjelder innenfor hele plnområdet inklusive relplnens kommunedelplner. For støyømfintlig bebyggelse (boliger, fritidsboliger, sykehus, pleieinstitusjoner, skoler eller brnehger) lngs sterkt trfikkerte veger, kreves det støyfglig rpport som dokumenterer t støykrv er oppfylt. Hvilke veger dette omftter vklres i den enkelte reguleringspln eller byggesk, men vil i hovedsk gjelde lngs hovedveger (EV6, RV80) og større gter i Fuske sentrum. Støysonekrt gis følgende rettsvirkning: Rød sone: I disse områder tilltes ikke ny støyømfintlig bebyggelse. For eksisterende boliger tilltes gjenoppbygging etter brnn og skde, om- og tilbygging uten plnkrv såfremt ingen nye boenheter etbleres. Bruksendring som etblerer nye boenheter tilltes ikke. Gul sone: Disse områder tilltes bebygd i henhold til vstt relbruksformål. For støyømfintlig bebyggelse gjelder: - Der det er plnkrv, jfr. pkt.2.1, skl det fremlegges støyfglig rpport som viser t støykrv oppfylles. - Der det ikke kreves reguleringspln skl det ved rmmesøknd fremlegges støyfglig rpport som godtgjør t støykrvene oppfylles. c) Før det fttes reguleringsvedtk eller gis bygge- eller delingstilltelse skl det foreligge en vurdering v relplnens/ det omsøkte tiltkets innvirkning på risiko- og sårbrhetsforhold. Dersom en finner t risiko- og sårbrhetsforhold ikke er ktuelt tem for ktuell pln/ ktuelt tiltk skl dette gå frm v vedtk. NGI-rpport , kvikkleirekrtlegging - krtbld Fuske 2129IV, brukes i vurderingene. d) Tiltksmeldingen for bebyggelsen i plnområdet skl inneholde dokumentsjon på rdonkonsentrsjonen fr grunnen. Nødvendige innstrømningsdempende tiltk mot rdon skl være gjennomført før bygningene ts i bruk. 4.1 Områder for råstoffutvinning ) Nye tiltk må ikke berøre utomtisk fredete kulturminner og kulturmiljøer. Dersom funn, gjenstnder eller konstruksjoner oppdges i forbindelse med grverbeider, skl rbeidene stnses omgående og kulturminnemyndighetene underrettes, jfr. lov om kulturminner 8, 2. ledd. Før det gis tilltelse til bygging/ frdeling innhentes tilltelse fr kulturminnemyndighetene. Nsjonl kulturminnebse på nett ASKELADDEN - skl brukes ktivt i sksbehndlingen. Av nyere tids kulturminner skl SEFRAK - registreringen (309 objekter eldre enn 100 år er registrert) brukes ktivt i sksbehndlingen. ) Nye og vesentlige utvidelser v uttk v minerlske råstoffer og uttk v løsmsser på over 500 m3, skl skje på grunnlg v vedttt reguleringspln, jfr. Pln- og bygningsloven 20-4, 2. ledd, bokstv. 9.4 Brn og unge 5. BÅNDLAGTE/VERNA OMRÅDER 5.1 Nedslgsfelt ) Brn- og unges interesser skl synliggjøres i plnleggingen. Det vises til rikspolitiske retningslinjer om brn og unges interesser. Ved utbygging i boligområder skl det ts hensyn til leke-og oppholdsmuligheter for brn og unge, også funksjonshemmede. I LNF-områder der det er dgng til spredt boligbygging kn det stilles rel-og funksjonskrv til lekeområder og ndre oppholdsreler for brn og ungdom før byggetilltelse gis. Uteområder og boliger skl ferdigstilles smtidig. ) Nedslgsfeltene for drikkevnnskildene (NF) er vist som en opplysning på plnkrtet. I disse områdene kn tiltk som kommer inn under Pln-og bygningslovens 81, 84, 86, 86b og 93, ikke tilltes hvis dette medfører ulemper for bruk v vnnkilden. 5.2 Vern områder ) Følgende områder er vernet i medhold v Nturvernloven og Kulturminneloven, jfr. Pln-og bygningsloven 20-4 punkt 4: 1. NA1 - Sjunkhtten nsjonlprk er båndlgt i og med vrig vern etter Nturvernloven (kgl. res. dt ). Det skl opprbeides infrstruktur rundt utvlgte innfllsporter for å bedre dkomst og opplevelsesmuligheter i og rundt nsjonlprken. I denne smmenheng bør det være et særskilt fokus på brn og unge, universell utforming/tilrettelegging for lle. Smtidig er det viktig t slike tiltk ikke reduserer områdenes opplevelsesverdi og llmennhetens tilgng til friluftsområder og nsjonlprken. 2. NA2 - Ytre Klungset er båndlgt i og med vrig vern etter Nturvernloven (kgl. res. dt , vernepln for rike løvskoger i Nordlnd). 3. NA3 - Fuskeeidet nturreservt er båndlgt i og med vrig vern etter Nturvernloven (kgl. res. dt ). 4. NA4 - Veten er båndlgt i og med vrig vern etter Nturvernloven (kgl.res. dt , vernepln for brskog i Nord-Norge). 5. K1 - Sjønstå er båndlgt i og med vrig vern etter Kulturminneloven. Vedttt fredet med hjemmel i Kulturminneloven, 15 og 19, jfr NA5 - Junkerdl nsjonlprk er båndlgt i og med vrig vern etter Nturvernloven (kgl. res. dt ). Det skl opprbeides infrstruktur rundt utvlgte innfllsporter for å bedre dkomst og opplevelsesmuligheter i og rundt nsjonlprken. Smtidig er det viktig t slike tiltk ikke reduserer områdenes opplevelsesverdi og llmennhetens tilgng til friluftsområder og nsjonlprken. Trsé Nord-Norgebnen, Fuske-Nrvik (JT) Láiruvárri P øvre Beritvtnet 955 Tjålbbe Annvtnet Tjlmmebielle Gmvtnet Eidevtnet Kong Oscr Lngholmen 10. DELPLANER NA Delplner Sulitjelm Vássjátjåhkkå Såki H6 514 ) Kommunedelplner for Sulitjelm består v relkrt, bestemmelser og retningslinjer og gjelder for delplnene Lngvtnet 1, Lngvtnet 2 og Dj/Jkobsbkken. Kullstdholmen Byggeområder ) Innen næringsområde merket med T (turistbygg og nlegg) gjelder følgende: Fortelt (spikertelt) skl mksimlt h en bredde på 3,0 m, en lengde på 5,0 m og ikke være høyere eller lengre enn cmpingvogn. Frge og mterilvlg skl være mest mulig likt cmpingvogn. Fortelt skl lltid demonteres og fjernes når cmpingvogn flyttes fr crvnoppstillingsplssen. b) I byggeområde vstt til nust (fremtidig) tilltes det ikke t nust innredes til og bygges slik t de kn benyttes til vrig opphold. Nust kn bygges innenfor det vstte området og over øverste vnnstnd med en mksiml størrelse på 30 m2. Nustbebyggelse skl h en mksiml mønehøyde på 5,5 m over plnert terrengs gjennomsnittsnivå og skl ligge så lvt som mulig mot terrenget. Nust skl utformes og mles på en måte som det er trdisjon for ellers i kommunen. Ved vvik fr bestemmelsene skl det utrbeides reguleringspln for hele området som er vstt til nustbebyggelse. Hvis det ikke foreligger vvik fr bestemmelsene kn det tilltes t tiltkene behndles direkte uten t det utrbeides reguleringspln. Ved direkte behndling, uten reguleringspln, kn kommunen kreve t situsjonspln for hele området utrbeides. Eventuelle flytebrygger kn plsseres i smråd med kommunen. c) På Glstunes skl det innenfor byggeområde vstt til boliger legges spesiell vekt på å ivret de åpne, opprinnelige uterommene mellom husene og åpenheten mot Lngvtnet og lndskpet rundt. Ved nybygging/utbygging skl utbygger dokumentere t endringene ikke innvirker negtivt på dette. Plnutvlget kn kreve t det fremlegges egen dokumentsjon som illustrerer forholdene Vºº- Kjelvtnet 1038 H Èllveshytt 546 Muorkihytt Lopp 893 várri Vºº vg gi Vº ºjo hk Rr 237 A BEHANDLING ETTER PLAN - OG BYGNINGSLOVEN: Vººjávri ) Nye områder vstt til fritidsbebyggelse i Dj skl ikke bygges ut før rbeider med idrettsnlegg og nye prkeringsplsser og ndre fellesfunksjoner m.m. er i gngstt på stedet. Retningslinjer for sksbehndling - Ved tilbygg, utbedringer/fsdeendringer og ved søknd/melding om nybygg i tettstedet Sulitjelm bør det lltid kontrolleres om bygningen og/eller nbobygningene er gitt nummer på temkrtet for vern og om tiltket kn være i strid med ønsket om tilpsning og/eller bevring. Det bør innhentes dokumentsjon om huset (lder, opprinnelse, type etc). - Det bør i søknden/meldingen legges ved dt (eget vedlegg) som viser t tiltkshver hr stt seg inn i tilgjengelig dokumentsjon. - I forbindelse med endringer/oppussing v fsde (eldre enn 1960) bør det velges løsninger som er tilpsset huset og dets stilperiode. Dette gjelder detljer, vindus-/dørløsninger, frge, tktekking, fsdekledning, inngngsprti som trpper, overbygg etc. - Sksbehndler bør be om t dokumentsjonen inneholder tegninger og fotos v husets fsder i dg og der det er mulig, opprinnelige fsder. - Ved påbygning og nybygg bør det velges tilpsninger i volum, i forhold til terreng og i forhold til rommene mellom husene. - Påbygning og nybygg bør i enkelte tilfeller gjøres som kontrster til eldre bebyggelse for å tydeliggjøre hv som er nytt og gmmelt. Vlg v løsning bør både dokumenteres og begrunnes som en del v søknden. - I tvilstilfeller bør kulturvd. ved fylkeskommunen rådspørres. - Det bør stilles krv til kvlifisert bistnd i forbindelse med lle endringer i fsder, konstruksjoner og volumer der bebyggelsen er fr før Sksbehndler bør også være spesielt oppmerksom på tiltk som berører ndre (bl. industrielle) kulturminner. Dette bør i hvert tilfelle sjekkes mot temkrtet Byggeområder ) b) c) d) For området B32 skl det dokumenteres tilstrekkelig sikkerhet mot skred før reguleringspln for dette området kn vedts. F4 - område for bensin- og servicestsjoner. FK3-FK4 - utbyggingsområde for forretning/reiseliv/turisme/"lndemerke". Utvikles og utbygges i tråd med Strtegisk næringspln. P/IA5 - offentlig rsteplss med servicebygg for vegfrende. Prkmessig opprbeidet utendørsnlegg, grill- og spisepviljonger, lekeområde. Dto Botnvsstjørnn Vrsel om igngsetting gngs behndling i plnutvlget Offentlig ettersyn gngs behndling i plnutvlget Offentlig ettersyn gngs behndling i plnutvlget Kommunestyrets vedtk Retningslinjer - Av hensyn til "geogrfi", historie, eksisterende bruk, relpotensil og nturlige dkomstmuligheter både til fots og med bil bør det opprbeides en ny offentlig møteplss ved Smfunnshuset. Plssen bør inneholde klimskjerming og utformes med bruk v nturstein, sitteplsser og ny utebelysning. - Eksisterende ntursteinsmurer bør ikke tilltes revet eller endret i forbindelse med nye byggerbeider. - Det bør ikke oppføres nye større grsjer der dette i vesentlig grd ødelegger rommene mellom husene eller der forholdet mellom hovedhusets målestokk og grsjens blir unturlig (dvs. grsjens volum blir for stor i forhold til hovedhuset). En bør v miljøhensyn (bygningsmiljøet) oppmuntre eiere/festere til å t vre på eksisterende fellesgrsjer. Det bør ikke forets tilsåing og revegetering/beplntning i område: fr Lome vi Reinhgen til smeltehytt, mot Blmielv og på grunnstolltippen og deler v områdene øst og vest for kissiloen. - Ved ktiv revegetering bør det utrbeides vegetsjonspln for hele det området som nturlig hører med visuelt, funksjonelt og biologisk. Avgrensning for en slik pln gjøres i smråd med kommunen. - Ved sikring v gruveinngnger bør det velges løsninger som gjør t inngngen fremstår som en åpning. Gjenmuring bør trekkes tilbke fr åpningen og eventuelle problemer knyttet til oppsmling v vnn i åpningen bør løses gjennom ny opprbeidet drenering. Hull bør sikres ved bruk v godt merkede viltgjerder. Krftig netting bør også vurderes benyttet som horisontl sikring på toppen v viltgjerdet over hull. Rester etter viktige ledd i gruvedriften bør ikke fjernes såfremt de ikke virker forurensende ved t de kn spres i lndskpet rundt. Jernrester, kbler og nnet bør såfremt de ikke kn skde folk og dyr, få ligge i ro på stedet. - Eget prosjekt med utforming v dtbse, vern i Sulitjelm, videreføres. Registreringer og dokumentsjon smles smmen og knyttes til nummer påført temkrt. Temkrt og dtbse bør jourføres og ligge som et viktig og tilgjengelig mterile ved søknder, meldinger for privte og for sksbehndling etc. Alle eksterne endringer på bestående hus som er registrert med nummer på temkrt vern bør meldes/søkes om. Søknden bør inneholde fsdetegninger og beskrivelse. Alle endringer skl godkjennes før rbeidet kn igngsettes. Som endringer regnes endring v frger, fsdekledning, vindus/dørtyper, plssering v vinduer og dører, detljer knyttet til tk, overgng tk/vegg, inngngsprtier, tktekking, trpper/inngngsprti, pipeløsninger og påbygg. Som endringer regnes også riving. - Ved ll ny bebyggelse bør det ts hensyn til lndskpet omkring, bebyggelse og lokle bygningstrdisjoner (jfr. Pln og bygningslovens 74 nr. 2.). - Nye tiltk må ikke berøre utomtisk fredete kulturminner og kulturmiljøer. Før det gis tilltelse til bygging/frdeling innhentes tilltelse fr kulturminnemyndighetene. Av nyere tids kulturminner skl SEFRAK - registreringen brukes ktivt i sksbehndlingen. 9.3 Kulturminner 4. OMRÅDER FOR RÅSTOFFUTVINNING (grustk, steinbrudd) ru jo hk Delpln Fuske sentrum, del 1 ) Etblering v nytt eller utvidelse v eksisterende kjøpesenter (detljhndel) med smlet bruttorel over 3000 m² tilltes bre i områder som på plnkrtet er ngitt med særskilt grense som sentrumsvgrensning (vist i kommunedelpln for Fuske sentrum, del 2) eller vlstningssenter. Unntk gjelder for hndel med plsskrevende vregrupper (for eksempel brune-/hvitevrer, engros, trelst, bil-/crvn, grtneri). For forretningsområder er det krv om min. 1 prkeringsplss pr. 100 m² bruksrel forretningsbebyggelse. Min 5 % v prkeringsplssene skl h universell utforming. Lá i Retningslinje Ved ll ny bebyggelse skl det ts hensyn til lndskpet omkring, bebyggelsen og lokle bygningstrdisjoner (jfr. Pln-og bygningslovens 74 nr. 2). 9.2 Kjøpesenter I Rekkefølgebestemmelser 8.3 Krftlinjer RETNINGSLINJE ) Krftlinjer er vist på plnkrtet som viktige ledd i kommuniksjonssystemet (jfr. Pln- og bygningslovens ledd nr.6) Avkjørsler Antll hytter Låmivtnet R 789 Èllnsjávri 8. VIKTIGE LEDD I KOMMUNIKASJONSSYTEMET ) I områder merket LNF-C tilltes spredt fritidsbebyggelse, jfr. Pln-og bygningslovens 20-4, nr. 2, bokstv c b) Hyttene kn oppføres i 1 etsje med mks. gesimshøyde 3,0 m og mks. mønehøyde 5,5 m, der høydene måles fr gjennomsnittlig plnert terrengnivå. Totlt bebygd rel (T-BYA) på hyttebebyggelse kn ikke overstige 120 m2. Herv tilltes oppført uthus/nneks på 30 m2. c) Innenfor plnperioden (8 år fr vedtksdto) kn det innenfor de enkelte LNF-C områdene bygges det ntll fritidshus som vist nedenfor: Antll boliger Vknhelleren Fgerlibukt Lillyvtnet 1038 I Innfllsporter til nsjonlprk Vurdering v øvrige større vssdrg: - Lksåg i Norddlen er regulert og regulnten er Elkem AS, Siso krftverk. Det er bygd 6 terskler i Lksåg, smt 1 terskel etter kulvert som Litle Tverråg renner gjennom, etter pålegg fr Miljøverndeprtementet og Direktortet for Nturforvltning. Elkem forutsetter t dkomsten til tersklene ikke blokkeres ved eventuell hyttebygging i LNF-C7. Det vil ikke bli større vnnføring i elv, enn det som vr før Siso krftverk ble bygget ut. Utfr dette nses fren for flom, erosjon, mssevlgring og isgng i dette vssdrget som miniml, men bør likevel vurderes ved etblering v ny hyttebebyggelse i LNF-C7. - Sjønståelv (Sulitjelmvssdrget), nedstrøms flomluken på dmmen i Dråvik og ned til Øvrevtnet er regulert og regulnten er Slten Krftsmbnd AS (SKS). Flomstørrelsen i Sulitjelmvssdrget generelt er blitt redusert etter krftutbyggingene, og spesielt nedstrøms dm Dråvik etter t Sjønstå krftverk kom i drift i SKS fremlegger dt over tidligere registrerte storflommer fr 1914 frm til i dg. Største flomsitusjon i denne perioden vr 13.nov som medførte t flomluk i Dråvik måtte åpnes. Ingen v disse registrerte flommene hr forårsket erosjonsskder eller flomskder v betydning i nevnte vssdrg. Utfr ovenstående nses fren for flom, erosjon, mssevlgring og isgng som miniml. NVE hr stt krv om t lle dmeiere i klsse 1 og 2 skl gjennomføre dmbruddsbølgeberegninger for utrbeidelse v dmbruddsbølgekrt. SKS hr to dmmer i klsse 2. Disse er Blvnnsdmmen og dm Giken (Storelvvtn). SKS hr fremskffet slikt mterile for disse nlegg (2003). - Dmbruddsbølgeberegning for dm Stengvtn ble utført i Retningslinjer - Utover de nevnte vssdrg hr verken Fuske kommune eller NVE kjennskp til spesielle problemområder i det området relplnen dekker. - Med grunnlg i kunnskp om vern vssdrg, nturverdier og infrstruktur kn det vurderes småkrftverk ved elvene Gikenelv, Lomielv, Grnheibekken, Rupsielv og Cllnselv Støysone skytebne, 65 dba en hk l rjo kd lff rjå Vá lf Vá 952 ) Utrbeidede dmbruddsbølgeberegninger skl benyttes for videre vurdering i utnyttelsen v relet lngs vssdrget Retningslinjer - For vern vssdrg gjelder rikspolitiske retningslinjer (RPR) for vernede vssdrg v 10. nov Retningslinjene gjelder følgende deler v det enkelte verneobjekt vgrenset slik: - vssdrgsbeltet, dvs. hovedelver, sideelver, større bekker, sjøer og tjern og et område på inntil 100 meters bredde lngs sidene v disse - ndre deler v nedbørsfeltet som det er fglig dokumentert hr betydning for vssdrgets verneverdi - Vlnesfjordvssdrget er vernet p.g.. vssdrgets betydning for friluftsliv, verdier knyttet til vssdrget (bl.. ulminnelig rik flor) og viktige kulturelle verdier. Dette er ivrettt ved t størstedelen v området ligger som et rent LNF-område. Øvrige relbruksformål i området vil gjennom retningslinjer/bestemmelser ivret intensjonene for vernet i vssdrget. Kommunen kn ikke se t det utover dette er noe behov for å bruke differensiert forvltning v Vlnesfjordvssdrget som et verktøy i oppfølgingen v RPR for vern vssdrg. Villumselv og Store Tverråg er vernet bl.. p.g.. vssdrgenes urørthet. Dette er ivrettt ved relbruksformålet LNF-område - Fren for flom, erosjon, mssevlgring, isgng er vurdert i de vern vssdrgene og en slik fre vurderes som miniml. - Vssdrg og bekker som er viktige gyte-og oppvekstområder for lks og innlndsfisk må forvltes i tråd med intensjonene i lkse-og innlndsfiskeloven. I Fuske kommune er Lkselv i Vlnesfjord (del v Vlnesfjordvssdrget som er vernet) og Sulitjelmvssdrget (med Lksåg i Norddlen) de viktigste vssdrgene med hensyn på oppgng v ndrom lksefisk. Det vises i denne smmenheng til Fylkesmnnens ktegorisering v lks-, sjøure-og sjørøyevssdrg i Nordlnd v Ráhpesvárre GS Krftlinje Kvikkleire (jf. NGI-rppport ) 1050 fjellet V Vern vssdrg ) Følgende vernede vssdrg er mrkert på plnkrtet (vernet gjelder hele nedbørsfeltet og er i utgngspunktet et vern mot utbygging til krftformål): 1. V1- Vlnesfjordvssdrget, vernet i Vernepln I (Stortingsvedtk v ). 2. V2, V3 - Store Tverråg og Villumselv, vernet i Vernepln II (Stortingsvedtk v ) Lomihytt LNF-A Fyr H5 7.3 Dmbruddsbølgeberegning 3.3 LNF-C LNF-områder LNF-E1 LNF-BC1 LNF-BC2 LNF-BC3 LNF-BC4 LNF-BC5 LNF-EC1 Totlt 771 R Byggeforbud lngs vssdrg Vknèohkk Sti Èevrèohkk i ol Stålberget Otervtnet gm GjertrudVillumvtnet 7.1 Inngrep vern vssdrg ) Det kn ikke forets inngrep i vssdrget/vnnstrengen som kn skpe erosjon og utrsing v elvekntene. Kntvegetsjon må bevres. b) For hovedvssdrget/vnnstrengen i Vlnesfjordvssdrget, Store Tverråg og Villumselv vil det innenfor en sone på 100 m målt i horisontlplnet ved gjennomsnittlig flomvnnstnd være krv om reguleringspln før tiltk som nevnt i Pln-og bygningsloven 81, 84, 86, 86b og 93 smt frdeling til slike kn gjennomføres, jfr. Pln- og bygningsloven 20-4, 2. ledd, bokstv. For øvrige vssdrg gjelder 9.1 ). Låmie470 lv S Sulitjelmisen 1376 Chrlott Rettsvirkning LNF-områder LNF-C1 LNF-C2 LNF-C3 LNF-C4 LNF-C5 LNF-C6 LNF-C7 LNF-C8 LNF-C9 LNF-C10 LNF-C11 LNF-C12 LNF-C13 Totlt Antll boliger Grense for vern vssdrg Gudrun Grense for relbruksområde Holmtjørn 3.2 LNF-B ) I områder merket LNF-B tilltes spredt boligbygging, jfr. Pln-og bygningslovens 20-4, nr. 2, bokstv c. b) I LNF-B9 kn det ikke bygges boliger i utbredelsesområdet for flombølger i tilknytning til evnt. dmbrudd i dm Stengvtn. c) Innenfor plnperioden (8 år fr vedtksdto) kn det innenfor de enkelte LNF-B områdene bygges det ntll bolighus som vist nedenfor: toppen Hnkenflåget 365 i Drd ) Innenfor områder merket LNF-A tilltes ikke ndre tiltk enn de som er knyttet til stedbunden næring, jfr. Pln-og bygningslovens 20-4, nr. 2. Ny-Sulitjelm Sulitjelm 7. VERNEDE VASSDRAG OG STØRRE VASSDRAG FOR ØVRIG 3.1 LNF-A Stortoppen Tverrfjellet V2 3. LANDBRUKS-, NATUR- OG FRILUFTSOMRÅDER (LNF) Plnens begrensning 1908 Vrde ) For følgende områder vstt til utbygging (Byggeområder), smt utenfor områder vstt til spredt bebyggelse (LNF-B, C og E), skl rbeid og tiltk som nevnt i Pln- og bygningslovens 81, 84, 86, 86b og 93, smt frdeling v eiendom til slikt formål, ikke finne sted før relene inngår i reguleringspln. b) Plnkrvet kn frvikes for mindre byggeprosjekt hvis følgende kriterier er oppfylt: - Prosjektet er i tråd med kommuneplnen. - Brutto gulvrel ikke overstiger 200 kvm. Gjelder tilbygg, ikke nye boenheter. Frittstående grsje på boligeiendom kn ikke innredes for vrig opphold/beboelse. - Sektormyndigheters krv er oppfylt. - Avstnd og forhold til nboeiendom ikke er konfliktfylt. c) Innenfor H-områdene der bygging v fritidsboliger bre kn skje etter godkjent reguleringspln må vkjørsels- og prkeringsforhold være vklrt. Fritidsboligene kn oppføres i 1 etsje med mks. gesimshøyde 3,0 m og mks. mønehøyde 5,5 m, der høydene måles fr gjennomsnittlig plnert terrengnivå. Totlt bebygd rel (T-BYA) på hyttebebyggelse kn ikke overstige 120 m2. Herv tilltes oppført uthus/nneks på 30 m2. Det kn ikke reguleres områder større enn 1 d til formål fritidsbebyggelse for den enkelte tomt. Uthus kn ikke innredes med rom for vrig opphold/overntting. I hytteområdet H1 (Nordvik-Kistrnd) tilltes ikke ytterligere utbygging v fritidsboliger før rv.80 er ferdig utbedret i henhold til reguleringspln for Sndvik-Sgelv (vedttt 2009). d) Innenfor N-områdene der bygging v nust bre kn skje etter godkjent reguleringspln må vkjørsels- og prkeringsforhold være vklrt. Mønehøyden for nust skl være mks. 4,5 m ved sjø og 3,0 m ved ferskvnn, målt fr gjennomsnittlig plnert terrengnivå. Nustet skl h en tkvinkel mellom 30 og 35 grder. For nust i tilknytning til sjø tilltes mks. BYA=40 m² med mksiml bredde 5 m regnet til utvendig kledning. For nust i tilknytning til ferskvnn tilltes mks. BYA=20 m² med mksiml bredde 3,5 m regnet til utvendig kledning. Bygningen skl ikke h vindu, og skl ikke innredes med rom for vrig opphold/overntting. Nust skl tilpsses terrenget og mles i trdisjonelle nustfrger. e) Innenfor T-områdene der det er vstt områder for cmpingbil/vogn skl dimensjonene på tilbygg/spikertelt være mks. 3,0 m bredt, og ikke lengre eller høyere enn cmpingvogn. Mks. tilltt bebygd rel (BYA) er 15 m². Frge og mterilvlg skl være mest mulig likt cmpingvogn/omgivelsene. LNF-områder LNF-B1 LNF-B2 LNF-B3 LNF-B4 LNF-B5 LNF-B6 LNF-B7 LNF-B8 LNF-B9 LNF-B10 Totlt BYGGEOMRÅDER 2.1 Plnkrv lv ne ke Gi Tvetjørn Retningslinjer - Vlnesfjordvtnet, Nedrevtnet og Øvrevtnet, som i kystsoneplnen er disponert til FFFN-områder, er i relsjon til motorferdselslovens 2, 4.ledd å betrkte som sjø, og områdene rmmes derfor ikke v forbudsbestemmelsene i motorferdselslovens 3. - Sjøkbler for overføring v telesignl, elektrisk krft og drikkevnn bør legges i områder som i kystsoneplnen er disponert til FFFN-område. - *Angir et punkts høyde under/over gjennomsnittlig hvnivå. På krt ngis ntll meter under hvet som et negtivt ntll meter over hvet. Dvs. t 25 m under hvet blir på krt -25 m over hvet. Suliskongen Melvtnn Lomvtnet Grense for restriksjonsområde Fjells gruve Villum elv 571 g Knekten LNF-A LINJE OG PUNKTSYMBOL Dm Kopprtoppen Furuhugen Grovvtnet Lánjk i Sluskhtten Grønli o vtnn NF l Tjåresjávrre Lngodden 438 Nedslgsfelt for drikkevnn Område som er unnttt fr rettsvirkning fordi tidligere vedttt pln fortstt skl gjelde 1416 Kokedltinden NF8 Storelv- t A-25 - områder rrå Unnep Tjåresjávrre lt ve RESTRIKSJONER 1072 Rupsielv 490 ) A-25 viser reler som skl nyttes til fortøyninger. Utfr ndre brukerinteresser er områdene delt med hensyn til overflte og rel under overflten; fr -25 meter til hvbunnen. Dvs. fortøyninger i A-25 områdene skl minimum ligge 25 meter under hvoverflten*. Overflten er FFFN-område Dn ielh ei n le o od stm s348 Fr o r LNF-A Frostvik Muski S 177 ) Arelbruk: - Fuske kommune vil ved konsesjonsbehndling for nye kvkulturnlegg henvise lokliseringen v disse til A-områdene. Konkret plssering v nlegg innenfor disse områdene vil det bli ttt stilling til under konsesjonsbehndlingen. - Kommunen hr ikke ttt stilling til hvilken type oppdrett som skl drives innenfor A-områdene. Dette vil bli vurdert under konsesjonsbehndlingen. - Innenfor godkjent loklitet for kvkulturnlegg skl festenordninger og kbelstrekk for kvkulturnlegg ikke unødig hindre llmennhetens ferdsel i sjøområdene og dkomstmulighetene til lnd. - Akvkulturnlegg i sjøen utformes på en estetisk forsvrlig måte med hensyn til mterilbruk, form og frge. Konsesjonshver hr nsvret for å rydde området for utstyr, festenordninger og vfll dersom driften ved kvkulturnlegget nedlegges permnent eller for lengre perioder. Rudtind j Stokkviknkken Lng ø Sndelv lv nne Kv Osbkk Kommuneplnens dokumenter Kommuneplnens reldel sjø og lnd gjelder frem til det vedts en ny kommunepln og består v: 1. Bestemmelser og retningslinjer 2. Hovedkrt for hele kommunen (plnid ), i målestokk 1: Kommunedelpln Fuske sentrum, del 1 (plnid ), krt i målestokk 1: Kommunedelpln Fuske sentrum, del 2 (plnid ), krt i målestokk 1: Kommunedelpln Lngvtn 1 (plnid ), krt i målestokk 1: Kommunedelpln Lngvtn 2 (plnid ), krt i målestokk 1: Kommunedelpln Dj/Jkobsbkken (plnid ), krt i målestokk 1: Bjørnmyr Litlevtnet Brfjellet e gg vá es år Tj 1.1 Virkning kommuneplnen Áhtse Bo tte lv RETTSVIRKNING Gálmmejåhkå 647 Sjønståfjellet Plnbestemmelsene i dette dokumentet er innrmmet. Retningslinjene er kun v veiledende krkter og kn ikke brukes som hjemmelsgrunnlg for vedtk etter denne plnen. Retningslinjene er ment å være retningsgivende, og skl ligge til grunn for kommunens sksbehndling i relplnsker smt bygge- og frdelingssker. Retningslinjer følger bestemmelsene og er ngitt i kursiv Bjep Sårjåsjávrásj 877 Lyngås 6.1 FFFNA-områder t s Jernbne Jernbne tunnel å Gmsi Biled sjø (skipsled) Sorjosèohkk LNF-C10 vtnn 1124 Nermitinden its tig Ge LNF-C9 6. OMRÅDER I SJØ OG VASSDRAG l Kommunl veg tunnel e Tverråmoen Vuolep Sårjåsjávrásj PLANBESTEMMELSER KOMMUNEPLANENS AREALDEL Stormfjellet Fylkesveg tunnel Småsorjos Glmitind v A Kommunl veg Elidvtnet LNF-BC hmmren SB Fylkesveg NF Småbåthvn Regulert vnnmgsin Vnnrel for lmennt friluftsliv A 1260 LNF-C11 Tverrelv GS5 fjell tu n nel en Sorjushytt LNF-EC1 A25 E6 / Riksveg tunnel Svrt Fiske-, ferdsel, frilufts- og nturområde og fortøyning kvlkultur Akvkulturområde E6 / Riksveg Storvik FFFNA Hårskolten Fiske-, ferdsel, frilufts-, ntur og kvkulturområde VIKTIGE LEDD I KOMMUNIKASJONSSYSTEMET (PBL 20-4, 1.ledd nr. 6) bjit Sorjosjávri Storvikbukt 293 FFFN K1 Fiske-, ferdsel, frilufts- og nturområde Sorjosjávri Tverrli Lngvtnet vuolit Skoffedlsfjellet Kvnntotinden Solvikmrk V rgl iel v LNF-C5 Øvrevtnet Tussvik Nkkneset Djupfest 1174 Blåmnnsisvtnet FFFN lhårskolten 107 Mefjell 909 Storneset 440 Småvtnn Meneset Kvnnmovtnet Tuv 1285 len Sveåtinden Solvik FO Asphmmr 367 Nord d Jent Sveåvtnet Nkkfjellet bukt Leirelv Skones LNF-B10 25 Storskrdfjellet Veten Moengodden S Stigfjellet 456 N2 N v 1036 Lkså- Lægervtnet 480 B12 F/I Mellomvtnet e Lkså 427 Grø 229 Lppgmhøgd Leivset Stigfjellet LNF-C K 1189 å Hohmmr 1 LNF-A s Lksåtuv 448 Nedrevtnet Åsn yt LNF-C7 Gjemgngkoppen FFFN B11 Kjerring d Båtsvik AFN FF Båndlegging etter lov om kulturminner Høggrytj B7 169 B8 B10 B9 B5 LNF-A Nedrevsshei 1106 Vtnneset Båtsvik A3 NA OMRÅDER FOR SÆRSKILT BRUK ELLER VERN AV SJØ OG VASSDRAG (PBL 20-4, 1.ledd nr. 5) Lináisen 952 åg NA4 A2 F NA e Sv e Veten ik ev k us Båndlegging etter lov om nturvern r Sjø ns tåe lv FFFNA-2 Bjørkvik 22 Blåmnnsisen 513 Skm sjurelv Øynes A25-3 Knuvik GS Norddl g FO1 173 Blåmnnen t k GS4 F ytåg 40 GS 1058 Nedrevtnet Mosti Moen 4 AFN 13 FF NF-C L n 1336 Strumnkken B6 A4 FFFN 110 LNF-EC Båndlegging for forsvret - nåværende 1223 lv Fonne Vsshei Gjemgng LNF-A LNF-BC 263 Stønnjolhei 672 Stigå FFFN A Lund LNF områder med spredt bolig- og fritidsbebyggelse 948 n le Litltverråfjellet Tverrstigfjellet Stø 69 LNF-C Båndlegging etter pln- og bygningsloven Os 69 T FFFN 130 store Hekltinden Mos tili litle 38 Stengvtnet Finneid Rudtinden Mrtinvtnet 838 n le d NF6 Låkthugen Okshol LNF-B4 A Rudtindksl 824 i nl rø Jnslivtnet Fin ne idb ekk e Tørresvik LitleLåkthugen g sp O n Veltskrdvtnet Jodl Hundholmneset 1411 Sisovsstinden St 255 Elvebkk GS1 FFFNA-1 FFFN Klungset M el ke rd l en 156 LNF områder med spredt fritidsbebyggelse Steindlen Finneidfjellet 207 Kleivtoppvtnet Røvik LNF-E LNF-EC OMRÅDER SOM ER BÅNDLAGT ELLER SKAL BÅNDLEGGES (PBL 20-4, 1.LEDD NR.4) Kleivtoppen LNF områder med spredt everv- og fritidsbebyggelse Meby 135 LNF-E LNF-E 1013 Bjørnhugn Storhugen 258 Tindvtnet 503 Esinghugen Litlsteinfjellet LNF områder med spredt evervbebyggelse Msseuttk/-deponi t Stemlndsmyrn Nes Lundbkkn LNF-B 1088 Blåfjellet Åseng Rishugfjellet Hu nd åg Åsengmyr 86 Luvgvlen Lomtjørn Austerli Benkevtnet skrdet 253 Rpen Stokklnd Stemlnd Mritvtnet LNF områder med spredt boligbebyggelse vestre LNF-A OMRÅDER FOR RÅSTOFFUTVINNING (PBL 20-4, 1.ledd nr. 3) IA3 189 Erikstdvtnet Hjemås Blåfjellvtnet len Hel- Stormyr ssli kev Ben Megården Voll Tortenli LNF områder hvor spredt bygging ikke er tilltt 1014 åd Hug Mosnesbukt 64 Medås Unnlendbkken 302 LNF-A 43 Huklnd 24 LNF-B6 169 rs Ko Vlnesfjord NF4 Rundvtnet IA 957 B3 Lngvtnet 221 Friområde, Prk/Idrett 1114 Rundhugen 1033 g Litlvtnet Løkås Storskjeret Åsbkken Regnbuvtnn Svrtvsshugen 493 Tindhol Ny Jord Tverrå 237 Strumsnes 32 Steinfjellet 486 rå g Holtn 63 t llsk 189 B2 R B1 O2 Furnes SK å rs Ko Skftvik Helskog Furnesstrnd Tjørn He NF5 Utvtnet Osphugen 14 Skytebne Gmstø Litltuv 155 Hgneset 27 lv 412 us LNF-A Djuposfjellet 209 G LNF områder med spredt erverv- og fritidsbebyggelse gd l en 42 ide en 88 JT1 LNF-A 435 Klvgrdodden Brttåsen Vrgåsen Lngvtnet Mø lne ke e 90 Brttflogn Skftgrunnen 320 F H3 selv 78 Fu ru li H2H4 L uk ås str u m Måsøy nedre Helskrnes Sn ei ve Sv 28 Djupvik Brttåsvik 435 Grønåsen LNF-B8 Storvtnet Tjørn Djupo Hrlifjellet Risøy Vss ok d len 326 Voll Djuposen 32 vtnet iel v FFFN Grv- og urnelund ke n 13 ålå g rk Sk g m d len Bølsnes mm Ste Kvitblik- B lm Vlnesfjordvtnet 95 N1 497 litl et 68 lle len Dinesodden ytt r p Brynsliskolten 47 Rotneset O Rødås NA3 Sk Nystdfjellet R ud ste inå g Storbogen je pd Nordgård LNF-B3 LNF-C2 Kistrnd LNF-BC3 80 ik rdv No råg 47 Holmvtnet v ss li m Hm Holbåtvtnet To k 25 bkkn Kobbskjerodden Sndvik 193 nkken V1 GS8 Dju NF2 Skrykkje- Kggstrnd H1 Offentlige bygg og nlegg 31 myr 42 t Nystd 12 N LANDBRUKS-, NATUR- OG FRILUFTSOMRÅDER (PBL 20-4, 1.ledd nr.2) LNF-BC4 383 je Knubbtjørn Fltøy lsf 33 Gubbli- 112 Tokdlsvtnet 29 d Svrttjønn SK1 105 O1 Vngen Nust H Vssrygg- LNF-B7 Kosmoholmen Vrgnkken Altermyr Tofte 435 Lksåbkkn jellet ndf r t s i K Toktdlen ol ik be k 758 g 58 H Flget I 63 Kvitblik LNF-C4 He ekld kle len lv Tokd lå 575 rrå g elv ros H LNF-A GS2 o rt ve Fritidsbebyggelse n e ipp Sk Innertinden v el rli V in yt Bringslimo 14 åg St or Gr yt 970 T Sv r tflo LNF-B2 LNF-B1 Turistbygg og nlegg 88 Nørdstelvvtnet Medli Bringsli le Petterjoheimen ikd IA1 Kosmofjellet Kj ølv hei 40 Kj øl vi Rø ke yr lv v ss f myr tn et 833 Brenn- Stor- 618 NF V llv 578 NA1 F, F/I 674 LNF-C3 77 sl 272 Tv er re lv Østerkløftfjellet NF3 len 751 B 496 Røyrd lsk t B Forretning, Forretning/Industri lv Eiteråg Nttmålstuv 569 Boligområde 619 lse Oksskrdfjellet Østerkløft 962 Kvlhornet Sø rd IA2 T1 BYGGEOMRÅDER (PBL 20-4, 1.ledd nr. 1) Flkflogvtnn Sørdlshei Jo rd br u rli Tv er Eiterå gskre Austerdlen 330 Østerkløft 150 Skytteli lv Trolovelsvtnet 255 lv Vlnesfjord Helsesportsenter Slbkk el v Mefjellet Jordbru 251 Austerdlsvtnet Nåværende Fremtidig g n Blåfjell Eitråskrdtinden 1028 Dr 295 og v ss el v Dudmnnhei Frid le 198 TEGNFORKLARING Flkfloget Fridlvtnet I Lngvtnet en 420 Fridlen Ne v Jordbrufjellet li 198 Fgermo m G fjellet 418 Trollvtnet st Svrtvtnet lv lv Nor de Litlvtnet ås en r de ug Sø rsk lv ide Bre et Hlsvtnet åsen ll sfje Stormyr Rundvtnet Hlshugn Tverr- Sørskrd- Drogvss- Holmvtnet 224 vtnn 380 Middgstinden KOMMUNEPLANENS AREALDEL rn e Fu Sørskrdtoppen Storholmen 252 NA1 Do mm k FAUSKE KOMMUNE Kjerrtopptjørnn Kjerrtoppen Mellomfjellet Sksbehndling: Dto REVISJONER: Sign. Plnutkst A/S Slten Krtdt R.H.B. Etter 1.gngs offentlig ettersyn, A/S Slten Krtdt R.H.B. I henhold til 2.gngs behndling plnutvlget, A/S Slten Krtdt R.H.B. I henhold til kommunestyrets vedtk R.H.B. Div. korreksjoner Div. korreksjoner Retningslinje Større forretningsetbleringer v stor lokl og regionl betydning kn lokliseres til relet I2. Dette fordrer t tiltket ikke vil gi vesentlige negtive konsekvenser for etblert forretningsstruktur i øvrige deler v Fuske, særskilt Fuske sentrum. Dette skl vklres gjennom reguleringspln med tilhørende konsekvensutredning LNF-områdene ) Innenfor områder merket LNF-B kn det tilltes spredt boligbebyggelse og innenfor områder merket LNF-E kn det tilltes spredt ervervsbebyggelse, begge etter godkjent reguleringspln, jfr. pln- og bygningsloven 20-4, nr. 2. Krtgrunnlg: N50 Målestokk: A0,1:70000 Plnident: Ekvidistnse 100 m Byggeforbud lngs sjø og vssdrg Retningslinjer - Tilgjengelighetskriteriene nedfelt i Teknisk forskrift, Miljøverndeprtementets rundskriv T-5/99B og Vegnormlen gjøres gjeldende for lle uteområder. - Følgende forhold skl vektlegges: - utforming v leke- og oppholdsreler - utforming v trfikkreler for fotgjengere, herunder forbindelseslinjer til kollektivtrfikk, offentlige og privte tjenester - Ved plnlegging og utbygging skl lle grupper i befolkningen, i så stor grd som mulig, sikres god tilgjengelighet innen byggeområdet. Utomhusplner skl utrbeides. Ved plnlegging, utbygging/gjennomføring v turveger og ndre nlegg for friluftsktiviteter skl god tilgjengelighet sikres for så stor del v befolkningen som mulig. De tilgjengelige turveger skl forsøkes plssert slik i terrenget t større stigninger enn 1:20 evt. 1:15 over kortere strekninger, unngås. - Arelressursene skl forvltes slik t befolkningens helse fremmes. I forbindelse med helsevurderinger tenkes helse i vid forstnd. Det vil si t det ikke bre fokuseres på risikofktorer som må fjernes for å unngå skder, sykdom og lidelser. Like viktig er det å se på fktorer som fremmer helse. ) Innenfor plnområdet er det ikke tilltt å iverksette tiltk som nevnt i pln- og bygningsloven 81, 84, 86, 86b og 93 eller frdeling til slike tiltk i 30-metersbeltet lngs vssdrg, målt i horisontlplnet ved gjennomsnittlig flomvnnstnd, jfr. pln- og bygningsloven 20-4 nnet ledd bokstv f. b) På Klungsetleir (NVS1) skl det ikke forets grverbeider eller oppføres bygg eller nlegg. Det skl heller ikke legges ktiviteter hit som kn være til skde for fuglelivet i området. Digitlisering og krtproduksjon: A/S Slten Krtdt 10.3 Delpln Fuske sentrum, del Byggeområder ) I områder til forretnings-/kontorformål tilltes innslg v boliger i bebyggelsen. Ved utbygging i disse områdene skl det vsettes plss til offentlig tilgjengelige prkeringsplsser i smsvr med de kommunle prkeringsvedtektene. Dto:

17 PLANBESTEMMELSER FAUSKE KOMMUNE Arelplnkrtet med tilhørende bestemmelser er et juridisk bindende dokument, og hjemlet i Pln- og bygningsloven v i 20-4, 2.ledd. Det vil si t det ikke er nledning til å t i bruk, dele og eller bebygge eiendom på nnen måte enn det som er fststt på plnkrtet eller i bestemmelsene. Plnbestemmelsene i dette dokumentet er innrmmet. Retningslinjene er kun v veiledende krkter og kn ikke brukes som hjemmelsgrunnlg for vedtk etter denne plnen. Retningslinjene er ment å være retningsgivende, og skl ligge til grunn for kommunens sksbehndling i relplnsker smt bygge- og frdelingssker. Retningslinjer følger bestemmelsene og er ngitt i kursiv. 1. RETTSVIRKNING 1.1 Virkning kommuneplnen ) Tidligere vedttte reguleringsplner gjelder såfremt de ikke strider mot denne kommuneplnen. Reguleringsplner som godkjennes etter t reldelen er godkjent gjelder forn kommuneplnen. 1.2 Kommuneplnens dokumenter Kommuneplnens reldel sjø og lnd gjelder frem til det vedts en ny kommunepln og består v: 1. Bestemmelser og retningslinjer 2. Hovedkrt for hele kommunen (plnid ), i målestokk 1: Kommunedelpln Fuske sentrum, del 1 (plnid ), krt i målestokk 1: Kommunedelpln Fuske sentrum, del 2 (plnid ), krt i målestokk 1: Kommunedelpln Lngvtn 1 (plnid ), krt i målestokk 1: Kommunedelpln Lngvtn 2 (plnid ), krt i målestokk 1: Kommunedelpln Dj/Jkobsbkken (plnid ), krt i målestokk 1: BYGGEOMRÅDER 2.1 Plnkrv ) For følgende områder vstt til utbygging (Byggeområder), smt utenfor områder vstt til spredt bebyggelse (LNF-B, C og E), skl rbeid og tiltk som nevnt i Pln- og bygningslovens 81, 84, 86, 86b og 93, smt frdeling v eiendom til slikt formål, ikke finne sted før relene inngår i reguleringspln. b) Plnkrvet kn frvikes for mindre byggeprosjekt hvis følgende kriterier er oppfylt: Prosjektet er i tråd med kommuneplnen. Brutto gulvrel ikke overstiger 200 kvm. Gjelder tilbygg, ikke nye boenheter. Frittstående grsje på boligeiendom kn ikke innredes for vrig opphold/beboelse. Sektormyndigheters krv er oppfylt. Avstnd og forhold til nboeiendom ikke er konfliktfylt. c) Innenfor H-områdene der bygging v fritidsboliger bre kn skje etter godkjent reguleringspln må vkjørsels- og prkeringsforhold være vklrt. Fritidsboligene kn oppføres i 1 etsje med mks. gesimshøyde 3,0 m og mks. mønehøyde 5,5 m, der høydene måles fr gjennomsnittlig plnert terrengnivå. Totlt bebygd rel (T-BYA) på hyttebebyggelse kn ikke overstige 120

18 m 2. Herv tilltes oppført uthus/nneks på 30 m 2. Det kn ikke reguleres områder større enn 1 d til formål fritidsbebyggelse for den enkelte tomt. Uthus kn ikke innredes med rom for vrig opphold/overntting. I hytteområdet H1 (Nordvik-Kistrnd) tilltes ikke ytterligere utbygging v fritidsboliger før rv.80 er ferdig utbedret i henhold til reguleringspln for Sndvik-Sgelv (vedttt 2009). d) Innenfor N-områdene der bygging v nust bre kn skje etter godkjent reguleringspln må vkjørsels- og prkeringsforhold være vklrt. Mønehøyden for nust skl være mks. 4,5 m ved sjø og 3,0 m ved ferskvnn, målt fr gjennomsnittlig plnert terrengnivå. Nustet skl h en tkvinkel mellom 30 og 35 grder. For nust i tilknytning til sjø tilltes mks. BYA=40 m² med mksiml bredde 5 m regnet til utvendig kledning. For nust i tilknytning til ferskvnn tilltes mks. BYA=20 m² med mksiml bredde 3,5 m regnet til utvendig kledning. Bygningen skl ikke h vindu, og skl ikke innredes med rom for vrig opphold/overntting. Nust skl tilpsses terrenget og mles i trdisjonelle nustfrger. e) Innenfor T-områdene der det er vstt områder for cmpingbil/vogn skl dimensjonene på tilbygg/spikertelt være mks. 3,0 m bredt, og ikke lengre eller høyere enn cmpingvogn. Mks. tilltt bebygd rel (BYA) er 15 m². Frge og mterilvlg skl være mest mulig likt cmpingvogn/omgivelsene. 3. LANDBRUKS-, NATUR- OG FRILUFTSOMRÅDER (LNF) 3.1 LNF-A ) Innenfor områder merket LNF-A tilltes ikke ndre tiltk enn de som er knyttet til stedbunden næring, jfr. Pln-og bygningslovens 20-4, nr LNF-B ) I områder merket LNF-B tilltes spredt boligbygging, jfr. Pln-og bygningslovens 20-4, nr. 2, bokstv c. b) I LNF-B9 kn det ikke bygges boliger i utbredelsesområdet for flombølger i tilknytning til evnt. dmbrudd i dm Stengvtn. c) Innenfor plnperioden (8 år fr vedtksdto) kn det innenfor de enkelte LNF-B områdene bygges det ntll bolighus som vist nedenfor: LNF-områder Antll boliger LNF-B1 11 LNF-B2 14 LNF-B3 1 LNF-B4 2 LNF-B5 1 LNF-B6 5 LNF-B7 9 LNF-B8 10 LNF-B9 4 LNF-B10 1 Totlt LNF-C ) I områder merket LNF-C tilltes spredt fritidsbebyggelse, jfr. Pln-og bygningslovens 20-4, nr. 2, bokstv c 2

19 b) Hyttene kn oppføres i 1 etsje med mks. gesimshøyde 3,0 m og mks. mønehøyde 5,5 m, der høydene måles fr gjennomsnittlig plnert terrengnivå. Totlt bebygd rel (T-BYA) på hyttebebyggelse kn ikke overstige 120 m 2. Herv tilltes oppført uthus/nneks på 30 m 2. c) Innenfor plnperioden (8 år fr vedtksdto) kn det innenfor de enkelte LNF-C områdene bygges det ntll fritidshus som vist nedenfor: LNF-områder Antll hytter LNF-C1 5 LNF-C2 3 LNF-C3 2 LNF-C4 3 LNF-C5 8 LNF-C6 2 LNF-C7 6 LNF-C8 2 LNF-C9 2 LNF-C10 3 LNF-C11 2 LNF-C12 2 LNF-C13 5 Totlt LNF-E ) I området merket LNF-E tilltes ervervsbebyggelse. 3.5 LNF-EC og LNF-BC ) For kombinsjonsområdene merket LNF-EC og LNF-BC gjelder de smme bestemmelser som ngitt for de respektive områdene LNF-B, LNF-C og LNF-E forn. b) Innenfor plnperioden (8 år fr vedtksdto) kn det innenfor de enkelte LNF-E-, LNF-EC-og LNF-BC områdene bygges det ntll bolighus, fritidshus og ervervsbebyggelse som vist nedenfor: LNF-områder Antll boliger Antll hytter Antll ervervsbygg LNF-E1 1 LNF-BC1 1 2 LNF-BC2 1 2 LNF-BC3 1 2 LNF-BC4 2 2 LNF-BC5 1 1 LNF-EC1 1 1 Totlt SPREDT BEBYGGELSE ) For ny spredt bebyggelse gjelder følgende: Tomter skl ikke være større enn mksimum 1 d. Spredt bebyggelse skl ikke dnne siluett i terrenget (koller eller åsrygger). Kommunens skog-/jordbrukskkyndige skl konsulteres. Tomter til fritidsbebyggelse skl ikke legges ut på skogsrel med så god produksjonsevne som middels og god skogbonitet. Tomter skl ikke legges ut i skogplntefelt. Tomter skl ikke legges ut på eksisterende skogsveger (trktor eller skogsbilveger) eller i ktuelle/gode skogsvegtrsèer. 3

20 Tomter må ikke legges ut slik t det blir en dårlig rrondering for lndbruket. Boliger/fritidsbebyggelse skl h en vstnd på min. 15 m til dyrk mrk. Adkomst til spredt bebyggelse skl ikke legges over dyrk mrk. Spredt bebyggelse må ikke komme i konflikt med viktige trekkleier/flytteleier for reindrift. Utvidelse (tilbygg) v eksisterende boliger innenfor LNF-A og LNF-B tilltes, men BYA må ikke overstige 25% v netto tomterel. Frittstående grsje på boligeiendom kn ikke innredes for vrig opphold/beboelse. b) Utgjør ny og eksisterende spredt bebyggelse en gruppe på 4 enheter, kreves godkjent reguleringspln. c) Før frdeling skl det innhentes uttlelse fr kulturminnemyndighetene (Smetinget og Nordlnd fylkeskommune), jfr. Kulturminneloven 8 første ledd. d) Grd v utnytting i LNF-B områder som er uregulert, settes mks. BYA til 25% v netto tomterel. Dette inkluderer også nødvendig prkeringsrel. Mks. mønehøyde på å bolighus er 8,5 m fr gjennomsnittlig plnert terreng. Grsje kn h en BYA på mks. 50 m². Frittstående grsje på boligeiendom kn ikke innredes for vrig opphold/beboelse. e) Ved utbygging i de respektive områdene LNF-B, LNF-C og LNF-E skl fren for skred (snø/jordskred) og flom/erosjon vurderes. 4. OMRÅDER FOR RÅSTOFFUTVINNING (grustk, steinbrudd) 4.1 Områder for råstoffutvinning ) Nye og vesentlige utvidelser v uttk v minerlske råstoffer og uttk v løsmsser på over 500 m 3, skl skje på grunnlg v vedttt reguleringspln, jfr. Pln- og bygningsloven 20-4, 2. ledd, bokstv. 5. BÅNDLAGTE/VERNA OMRÅDER 5.1 Nedslgsfelt ) Nedslgsfeltene for drikkevnnskildene (NF) er vist som en opplysning på plnkrtet. I disse områdene kn tiltk som kommer inn under Pln-og bygningslovens 81, 84, 86, 86b og 93, ikke tilltes hvis dette medfører ulemper for bruk v vnnkilden. 5.2 Vern områder ) Følgende områder er vernet i medhold v Nturvernloven og Kulturminneloven, jfr. Pln-og bygningsloven 20-4 punkt 4: 1. NA1 Sjunkhtten nsjonlprk er båndlgt i og med vrig vern etter Nturvernloven (kgl. res. dt ). Det skl opprbeides infrstruktur rundt utvlgte innfllsporter for å bedre dkomst og opplevelsesmuligheter i og rundt nsjonlprken. I denne smmenheng bør det være et særskilt fokus på brn og unge, universell utforming/tilrettelegging for lle. Smtidig er det viktig t slike tiltk ikke reduserer områdenes opplevelsesverdi og llmennhetens tilgng til friluftsområder og nsjonlprken. 2. NA2 - Ytre Klungset er båndlgt i og med vrig vern etter Nturvernloven (kgl. res. dt , vernepln for rike løvskoger i Nordlnd). 4

21 3. NA3 - Fuskeeidet nturreservt er båndlgt i og med vrig vern etter Nturvernloven (kgl. res. dt ). 4. NA4 - Veten er båndlgt i og med vrig vern etter Nturvernloven (kgl.res. dt , vernepln for brskog i Nord-Norge). 5. K1 - Sjønstå er båndlgt i og med vrig vern etter Kulturminneloven. Vedttt fredet med hjemmel i Kulturminneloven, 15 og 19, jfr NA5 - Junkerdl nsjonlprk er båndlgt i og med vrig vern etter Nturvernloven (kgl. res. dt ). Det skl opprbeides infrstruktur rundt utvlgte innfllsporter for å bedre dkomst og opplevelsesmuligheter i og rundt nsjonlprken. Smtidig er det viktig t slike tiltk ikke reduserer områdenes opplevelsesverdi og llmennhetens tilgng til friluftsområder og nsjonlprken. 6. OMRÅDER I SJØ OG VASSDRAG 6.1 FFFNA-områder ) I FFFNA-områder mellom lnd og utenforliggende A-områder kn det, i forbindelse med godkjenning v lokliteter for kvkultur, nlegges ki/brygge, fortøyningsnlegg og ndre innretninger til betjening v kvkulturnlegget. Disse skl ikke hindre den frie ferdsel for mindre båter lngs lnd. 6.2 A-områder ) Arelbruk: Fuske kommune vil ved konsesjonsbehndling for nye kvkulturnlegg henvise lokliseringen v disse til A-områdene. Konkret plssering v nlegg innenfor disse områdene vil det bli ttt stilling til under konsesjonsbehndlingen. Kommunen hr ikke ttt stilling til hvilken type oppdrett som skl drives innenfor A- områdene. Dette vil bli vurdert under konsesjonsbehndlingen. Innenfor godkjent loklitet for kvkulturnlegg skl festenordninger og kbelstrekk for kvkulturnlegg ikke unødig hindre llmennhetens ferdsel i sjøområdene og dkomstmulighetene til lnd. Akvkulturnlegg i sjøen utformes på en estetisk forsvrlig måte med hensyn til mterilbruk, form og frge. Konsesjonshver hr nsvret for å rydde området for utstyr, festenordninger og vfll dersom driften ved kvkulturnlegget nedlegges permnent eller for lengre perioder. 6.3 A-25 områder ) A-25 viser reler som skl nyttes til fortøyninger. Utfr ndre brukerinteresser er områdene delt med hensyn til overflte og rel under overflten; fr -25 meter til hvbunnen. Dvs. fortøyninger i A-25 områdene skl minimum ligge 25 meter under hvoverflten*. Overflten er FFFN-område. Retningslinjer Vlnesfjordvtnet, Nedrevtnet og Øvrevtnet, som i kystsoneplnen er disponert til FFFNområder, er i relsjon til motorferdselslovens 2, 4.ledd å betrkte som sjø, og områdene rmmes derfor ikke v forbudsbestemmelsene i motorferdselslovens 3. Sjøkbler for overføring v telesignl, elektrisk krft og drikkevnn bør legges i områder som i kystsoneplnen er disponert til FFFN-område. *Angir et punkts høyde under/over gjennomsnittlig hvnivå. På krt ngis ntll meter under 5

22 hvet som et negtivt ntll meter over hvet. Dvs. t 25 m under hvet blir på krt -25 m over hvet. 7. VERNEDE VASSDRAG OG STØRRE VASSDRAG FOR ØVRIG 7.1 Inngrep vern vssdrg ) Det kn ikke forets inngrep i vssdrget/vnnstrengen som kn skpe erosjon og utrsing v elvekntene. Kntvegetsjon må bevres. b) For hovedvssdrget/vnnstrengen i Vlnesfjordvssdrget, Store Tverråg og Villumselv vil det innenfor en sone på 100 m målt i horisontlplnet ved gjennomsnittlig flomvnnstnd være krv om reguleringspln før tiltk som nevnt i Pln-og bygningsloven 81, 84, 86, 86b og 93 smt frdeling til slike kn gjennomføres, jfr. Pln- og bygningsloven 20-4, 2. ledd, bokstv. For øvrige vssdrg gjelder 9.1 ). 7.2 Vern vssdrg ) Følgende vernede vssdrg er mrkert på plnkrtet (vernet gjelder hele nedbørsfeltet og er i utgngspunktet et vern mot utbygging til krftformål): 1. V1- Vlnesfjordvssdrget, vernet i Vernepln I (Stortingsvedtk v ). 2. V2, V3 Store Tverråg og Villumselv, vernet i Vernepln II (Stortingsvedtk v ). Retningslinjer For vern vssdrg gjelder rikspolitiske retningslinjer (RPR) for vernede vssdrg v 10. nov Retningslinjene gjelder følgende deler v det enkelte verneobjekt vgrenset slik: vssdrgsbeltet, dvs. hovedelver, sideelver, større bekker, sjøer og tjern og et område på inntil 100 meters bredde lngs sidene v disse ndre deler v nedbørsfeltet som det er fglig dokumentert hr betydning for vssdrgets verneverdi Vlnesfjordvssdrget er vernet p.g.. vssdrgets betydning for friluftsliv, verdier knyttet til vssdrget (bl.. ulminnelig rik flor) og viktige kulturelle verdier. Dette er ivrettt ved t størstedelen v området ligger som et rent LNF-område. Øvrige relbruksformål i området vil gjennom retningslinjer/bestemmelser ivret intensjonene for vernet i vssdrget. Kommunen kn ikke se t det utover dette er noe behov for å bruke differensiert forvltning v Vlnesfjordvssdrget som et verktøy i oppfølgingen v RPR for vern vssdrg. Villumselv og Store Tverråg er vernet bl.. p.g.. vssdrgenes urørthet. Dette er ivrettt ved relbruksformålet LNF-område Fren for flom, erosjon, mssevlgring, isgng er vurdert i de vern vssdrgene og en slik fre vurderes som miniml. Vssdrg og bekker som er viktige gyte-og oppvekstområder for lks og innlndsfisk må forvltes i tråd med intensjonene i lkse-og innlndsfiskeloven. I Fuske kommune er Lkselv i Vlnesfjord (del v Vlnesfjordvssdrget som er vernet) og Sulitjelmvssdrget (med Lksåg i Norddlen) de viktigste vssdrgene med hensyn på oppgng v ndrom lksefisk. Det vises i denne smmenheng til Fylkesmnnens ktegorisering v lks-, sjøureog sjørøyevssdrg i Nordlnd v Vurdering v øvrige større vssdrg : Lksåg i Norddlen er regulert og regulnten er Elkem AS, Siso krftverk. Det er bygd 6 terskler i Lksåg, smt 1 terskel etter kulvert som Litle Tverråg renner 6

23 gjennom, etter pålegg fr Miljøverndeprtementet og Direktortet for Nturforvltning. Elkem forutsetter t dkomsten til tersklene ikke blokkeres ved eventuell hyttebygging i LNF- C7. Det vil ikke bli større vnnføring i elv, enn det som vr før Siso krftverk ble bygget ut. Utfr dette nses fren for flom, erosjon, mssevlgring og isgng i dette vssdrget som miniml, men bør likevel vurderes ved etblering v ny hyttebebyggelse i LNF-C7. Sjønståelv (Sulitjelmvssdrget), nedstrøms flomluken på dmmen i Dråvik og ned til Øvrevtnet er regulert og regulnten er Slten Krftsmbnd AS (SKS). Flomstørrelsen i Sulitjelmvssdrget generelt er blitt redusert etter krftutbyggingene, og spesielt nedstrøms dm Dråvik etter t Sjønstå krftverk kom i drift i SKS fremlegger dt over tidligere registrerte storflommer fr 1914 frm til i dg. Største flomsitusjon i denne perioden vr 13.nov som medførte t flomluk i Dråvik måtte åpnes. Ingen v disse registrerte flommene hr forårsket erosjonsskder eller flomskder v betydning i nevnte vssdrg. Utfr ovenstående nses fren for flom, erosjon, mssevlgring og isgng som miniml. NVE hr stt krv om t lle dmeiere i klsse 1 og 2 skl gjennomføre dmbruddsbølgeberegninger for utrbeidelse v dmbruddsbølgekrt. SKS hr to dmmer i klsse 2. Disse er Blvnnsdmmen og dm Giken (Storelvvtn). SKS hr fremskffet slikt mterile for disse nlegg (2003). Dmbruddsbølgeberegning for dm Stengvtn ble utført i Dmbruddsbølgeberegning ) Utrbeidede dmbruddsbølgeberegninger skl benyttes for videre vurdering i utnyttelsen v relet lngs vssdrget. Retningslinjer Utover de nevnte vssdrg hr verken Fuske kommune eller NVE kjennskp til spesielle problemområder i det området relplnen dekker. Med grunnlg i kunnskp om vern vssdrg, nturverdier og infrstruktur kn det vurderes småkrftverk ved elvene Gikenelv, Lomielv, Grnheibekken, Rupsielv og Cllnselv 8. VIKTIGE LEDD I KOMMUNIKASJONSSYTEMET 8.1 Avkjørsler ) Lngs RV80 og EV6 håndheves meget streng holdning til vkjørsler. Det skl være svært få vkjørsler til disse vegene, og det kreves vedttt reguleringspln dersom det skl bygges lngs vegene. Unntk kn gjøres for vkjørsler i forbindelse med primærnæring. 8.2 Byggegrense ) Lngs øvrige riksveger i kommunen prktiseres mindre streng holdning til vkjørsler, men ntll vkjørsler skl være begrenset. Utvidet bruk v eksisterende boligvkjørsler kn godkjennes etter søknd. Byggegrense skl gå i en vstnd på 50 m fr midt riksveg/fylkesveg og 15 m fr midt kommunl veg dersom ikke nnet følger v reguleringspln. b) Innenfor en sone på 30 m fr nærmeste jernbnespors midtlinje er det forbudt å oppføre bygning eller nnen instllsjon, foret utgrving eller oppfylling, dersom ikke nnet følger v reguleringspln. 8.3 Krftlinjer ) Krftlinjer er vist på plnkrtet som viktige ledd i kommuniksjonssystemet (jfr. Pln- og bygningslovens ledd nr.6). 7

24 Byggegrense fr nærmeste fseledning er: 22 kv : 8 m 66 kv : 9 m 132 kv: 17 m 9. GENERELLE BESTEMMELSER 9.1 Generelt ) Innenfor en sone på 50 m fr sjø i områdene LNF-B4 og LNF-C13, Lksåg i Norddlen, Sjønståelv (Sulitjelmvssdrget), og vnn målt i horisontlplnet ved gjennomsnittlig høyvnn/flomvnnstnd tilltes ikke tiltk som kommer inn under Pln-og bygningslovens 81, 84, 86, 86b og 93 smt frdeling til ny bolig-, ervervs-, eller fritidsbebyggelse med mindre tiltket inngår i en reguleringspln, jfr. 7.1 b) og Pln- og bygningsloven 20-4, 2. ledd, bokstv. Forbudet gjelder ikke for nust eller tiltk som er nødvendig for lndbruket, reindriften, fiske/hvbruk, smferdsel eller forsvret. b) Støygrenser fststt i Miljøverndeprtementets (MD) retningslinje T-1442 gjelder innenfor hele plnområdet inklusive relplnens kommunedelplner. For støyømfintlig bebyggelse (boliger, fritidsboliger, sykehus, pleieinstitusjoner, skoler eller brnehger) lngs sterkt trfikkerte veger, kreves det støyfglig rpport som dokumenterer t støykrv er oppfylt. Hvilke veger dette omftter vklres i den enkelte reguleringspln eller byggesk, men vil i hovedsk gjelde lngs hovedveger (EV6, RV80) og større gter i Fuske sentrum. Støysonekrt gis følgende rettsvirkning: Rød sone: I disse områder tilltes ikke ny støyømfintlig bebyggelse. For eksisterende boliger tilltes gjenoppbygging etter brnn og skde, om- og tilbygging uten plnkrv såfremt ingen nye boenheter etbleres. Bruksendring som etblerer nye boenheter tilltes ikke. Gul sone: Disse områder tilltes bebygd i henhold til vstt relbruksformål. For støyømfintlig bebyggelse gjelder: Der det er plnkrv, jfr. pkt.1, skl det fremlegges støyfglig rpport som viser t støykrv oppfylles. Der det ikke kreves reguleringspln skl det ved rmmesøknd fremlegges støyfglig rpport som godtgjør t støykrvene oppfylles. c) Før det fttes reguleringsvedtk eller gis bygge- eller delingstilltelse skl det foreligge en vurdering v relplnens/ det omsøkte tiltkets innvirkning på risiko- og sårbrhetsforhold. Dersom en finner t risiko- og sårbrhetsforhold ikke er ktuelt tem for ktuell pln/ ktuelt tiltk skl dette gå frm v vedtk. NGI-rpport , kvikkleirekrtlegging krtbld Fuske 2129IV, brukes i vurderingene. d) Tiltksmeldingen for bebyggelsen i plnområdet skl inneholde dokumentsjon på rdonkonsentrsjonen fr grunnen. Nødvendige innstrømningsdempende tiltk mot rdon skl være gjennomført før bygningene ts i bruk. Retningslinje Ved ll ny bebyggelse skl det ts hensyn til lndskpet omkring, bebyggelsen og lokle bygningstrdisjoner (jfr. Pln-og bygningslovens 74 nr. 2). 9.2 Kjøpesenter ) Etblering v nytt eller utvidelse v eksisterende kjøpesenter (detljhndel) med smlet bruttorel over 3000 m² tilltes bre i områder som på plnkrtet er ngitt med særskilt 8

25 grense som sentrumsvgrensning (vist i kommunedelpln for Fuske sentrum, del 2) eller vlstningssenter. Unntk gjelder for hndel med plsskrevende vregrupper (for eksempel brune-/hvitevrer, engros, trelst, bil-/crvn, grtneri). For forretningsområder er det krv om min. 1 prkeringsplss pr. 100 m² bruksrel forretningsbebyggelse. Min 5 % v prkeringsplssene skl h universell utforming. 9.3 Kulturminner ) Nye tiltk må ikke berøre utomtisk fredete kulturminner og kulturmiljøer. Dersom funn, gjenstnder eller konstruksjoner oppdges i forbindelse med grverbeider, skl rbeidene stnses omgående og kulturminnemyndighetene underrettes, jfr. lov om kulturminner 8, 2. ledd. Før det gis tilltelse til bygging/ frdeling innhentes tilltelse fr kulturminnemyndighetene. Nsjonl kulturminnebse på nett ASKELADDEN skl brukes ktivt i sksbehndlingen. Av nyere tids kulturminner skl SEFRAK registreringen (309 objekter eldre enn 100 år er registrert) brukes ktivt i sksbehndlingen. 9.4 Brn og unge ) Brn- og unges interesser skl synliggjøres i plnleggingen. Det vises til rikspolitiske retningslinjer om brn og unges interesser. Ved utbygging i boligområder skl det ts hensyn til leke-og oppholdsmuligheter for brn og unge, også funksjonshemmede. I LNF-områder der det er dgng til spredt boligbygging kn det stilles rel-og funksjonskrv til lekeområder og ndre oppholdsreler for brn og ungdom før byggetilltelse gis. Uteområder og boliger skl ferdigstilles smtidig. Retningslinjer Tilgjengelighetskriteriene nedfelt i Teknisk forskrift, Miljøverndeprtementets rundskriv T- 5/99B og Vegnormlen gjøres gjeldende for lle uteområder. Følgende forhold skl vektlegges: utforming v leke- og oppholdsreler utforming v trfikkreler for fotgjengere, herunder forbindelseslinjer til kollektivtrfikk, offentlige og privte tjenester Ved plnlegging og utbygging skl lle grupper i befolkningen, i så stor grd som mulig, sikres god tilgjengelighet innen byggeområdet. Utomhusplner skl utrbeides. Ved plnlegging, utbygging/gjennomføring v turveger og ndre nlegg for friluftsktiviteter skl god tilgjengelighet sikres for så stor del v befolkningen som mulig. De tilgjengelige turveger skl forsøkes plssert slik i terrenget t større stigninger enn 1:20 evt. 1:15 over kortere strekninger, unngås. Arelressursene skl forvltes slik t befolkningens helse fremmes. I forbindelse med helsevurderinger tenkes helse i vid forstnd. Det vil si t det ikke bre fokuseres på risikofktorer som må fjernes for å unngå skder, sykdom og lidelser. Like viktig er det å se på fktorer som fremmer helse. 10. DELPLANER 10.1 Delplner Sulitjelm Rettsvirkning ) Kommunedelplner for Sulitjelm består v relkrt, bestemmelser og retningslinjer og gjelder for delplnene Lngvtnet 1, Lngvtnet 2 og Dj/Jkobsbkken. 9

26 Byggeområder ) Innen næringsområde merket med T (turistbygg og nlegg) gjelder følgende: Fortelt (spikertelt) skl mksimlt h en bredde på 3,0 m, en lengde på 5,0 m og ikke være høyere eller lengre enn cmpingvogn. Frge og mterilvlg skl være mest mulig likt cmpingvogn. Fortelt skl lltid demonteres og fjernes når cmpingvogn flyttes fr crvnoppstillingsplssen. b) I byggeområde vstt til nust (fremtidig) tilltes det ikke t nust innredes til og bygges slik t de kn benyttes til vrig opphold. Nust kn bygges innenfor det vstte området og over øverste vnnstnd med en mksiml størrelse på 30 m 2. Nustbebyggelse skl h en mksiml mønehøyde på 5,5 m over plnert terrengs gjennomsnittsnivå og skl ligge så lvt som mulig mot terrenget. Nust skl utformes og mles på en måte som det er trdisjon for ellers i kommunen. Ved vvik fr bestemmelsene skl det utrbeides reguleringspln for hele området som er vstt til nustbebyggelse. Hvis det ikke foreligger vvik fr bestemmelsene kn det tilltes t tiltkene behndles direkte uten t det utrbeides reguleringspln. Ved direkte behndling, uten reguleringspln, kn kommunen kreve t situsjonspln for hele området utrbeides. Eventuelle flytebrygger kn plsseres i smråd med kommunen. c) På Glstunes skl det innenfor byggeområde vstt til boliger legges spesiell vekt på å ivret de åpne, opprinnelige uterommene mellom husene og åpenheten mot Lngvtnet og lndskpet rundt. Ved nybygging/utbygging skl utbygger dokumentere t endringene ikke innvirker negtivt på dette. Plnutvlget kn kreve t det fremlegges egen dokumentsjon som illustrerer forholdene Rekkefølgebestemmelser ) Nye områder vstt til fritidsbebyggelse i Dj skl ikke bygges ut før rbeider med idrettsnlegg og nye prkeringsplsser og ndre fellesfunksjoner m.m. er i gngstt på stedet. Retningslinjer Av hensyn til geogrfi, historie, eksisterende bruk, relpotensil og nturlige dkomstmuligheter både til fots og med bil bør det opprbeides en ny offentlig møteplss ved Smfunnshuset. Plssen bør inneholde klimskjerming og utformes med bruk v nturstein, sitteplsser og ny utebelysning. Eksisterende ntursteinsmurer bør ikke tilltes revet eller endret i forbindelse med nye byggerbeider. Det bør ikke oppføres nye større grsjer der dette i vesentlig grd ødelegger rommene mellom husene eller der forholdet mellom hovedhusets målestokk og grsjens blir unturlig (dvs. grsjens volum blir for stor i forhold til hovedhuset). En bør v miljøhensyn (bygningsmiljøet) oppmuntre eiere/festere til å t vre på eksisterende fellesgrsjer. Det bør ikke forets tilsåing og revegetering/beplntning i område: fr Lome vi Reinhgen til smeltehytt, mot Blmielv og på grunnstolltippen og deler v områdene øst og vest for kissiloen. Ved ktiv revegetering bør det utrbeides vegetsjonspln for hele det området som nturlig hører med visuelt, funksjonelt og biologisk. Avgrensning for en slik pln gjøres i smråd med kommunen. Ved sikring v gruveinngnger bør det velges løsninger som gjør t inngngen fremstår som en åpning. Gjenmuring bør trekkes tilbke fr åpningen og eventuelle problemer knyttet til oppsmling v vnn i åpningen bør løses gjennom ny opprbeidet drenering. Hull bør sikres ved bruk v godt merkede viltgjerder. Krftig netting bør også vurderes benyttet som horisontl sikring på toppen v viltgjerdet over hull. Rester etter viktige ledd i gruvedriften bør ikke fjernes såfremt de ikke virker forurensende ved t de kn spres i lndskpet rundt. Jernrester, kbler og nnet bør såfremt de ikke kn skde folk og dyr, få ligge i ro på stedet. Eget prosjekt med utforming v dtbse, vern i Sulitjelm, videreføres. Registreringer og 10

27 dokumentsjon smles smmen og knyttes til nummer påført temkrt. Temkrt og dtbse bør jourføres og ligge som et viktig og tilgjengelig mterile ved søknder, meldinger for privte og for sksbehndling etc. Alle eksterne endringer på bestående hus som er registrert med nummer på temkrt vern bør meldes/søkes om. Søknden bør inneholde fsdetegninger og beskrivelse. Alle endringer skl godkjennes før rbeidet kn igngsettes. Som endringer regnes endring v frger, fsdekledning, vindus/dørtyper, plssering v vinduer og dører, detljer knyttet til tk, overgng tk/vegg, inngngsprtier, tktekking, trpper/inngngsprti, pipeløsninger og påbygg. Som endringer regnes også riving. Ved ll ny bebyggelse bør det ts hensyn til lndskpet omkring, bebyggelse og lokle bygningstrdisjoner (jfr. Pln og bygningslovens 74 nr. 2.). Nye tiltk må ikke berøre utomtisk fredete kulturminner og kulturmiljøer. Før det gis tilltelse til bygging/frdeling innhentes tilltelse fr kulturminnemyndighetene. Av nyere tids kulturminner skl SEFRAK registreringen brukes ktivt i sksbehndlingen. Retningslinjer for sksbehndling Ved tilbygg, utbedringer/fsdeendringer og ved søknd/melding om nybygg i tettstedet Sulitjelm bør det lltid kontrolleres om bygningen og/eller nbobygningene er gitt nummer på temkrte for vern og om tiltket kn være i strid med ønsket om tilpsning og/eller bevring. Det bør innhentes dokumentsjon om huset (lder, opprinnelse, type etc). Det bør i søknden/meldingen legges ved dt (eget vedlegg) som viser t tiltkshver hr stt seg inn i tilgjengelig dokumentsjon. I forbindelse med endringer/oppussing v fsde (eldre enn 1960) bør det velges løsninger som er tilpsset huset og dets stilperiode. Dette gjelder detljer, vindus /dørløsninger, frge, tktekking, fsdekledning, inngngsprti som trpper, overbygg etc. Sksbehndler bør be om t dokumentsjonen inneholder tegninger og fotos v husets fsder i dg og der det er mulig, opprinnelige fsder. Ved påbygning og nybygg bør det velges tilpsninger i volum, i forhold til terreng og i forhold til rommene mellom husene. Påbygning og nybygg bør i enkelte tilfeller gjøres som kontrster til eldre bebyggelse for å tydeliggjøre hv som er nytt og gmmelt. Vlg v løsning bør både dokumenteres og begrunnes som en del v søknden. I tvilstilfeller bør kulturvd. ved fylkeskommunen rådspørres. Det bør stilles krv til kvlifisert bistnd i forbindelse med lle endringer i fsder, konstruksjoner og volumer der bebyggelsen er fr før Sksbehndler bør også være spesielt oppmerksom på tiltk som berører ndre (bl. industrielle) kulturminner. Dette bør i hvert tilfelle sjekkes mot temkrtet Delpln Fuske sentrum, del Byggeområder ) For området B32 skl det dokumenteres tilstrekkelig sikkerhet mot skred før reguleringspln for dette området kn vedts. b) F4 område for bensin- og servicestsjoner. 11

28 c) FK3-FK4 utbyggingsområde for forretning/reiseliv/turisme/ lndemerke. Utvikles og utbygges i tråd med Strtegisk næringspln. d) P/IA5 offentlig rsteplss med servicebygg for vegfrende. Prkmessig opprbeidet utendørsnlegg, grill- og spisepviljonger, lekeområde. Retningslinjer Større forretningsetbleringer v stor lokl og regionl betydning kn lokliseres til relet I2. Dette fordrer t tiltket ikke vil gi vesentlige negtive konsekvenser for etblert forretningsstruktur i øvrige deler v Fuske, særskilt Fuske sentrum. Dette skl vklres gjennom reguleringspln med tilhørende konsekvensutredning LNF-områdene ) Innenfor områder merket LNF-B kn det tilltes spredt boligbebyggelse og innenfor områder merket LNF-E kn det tilltes spredt ervervsbebyggelse, begge etter godkjent reguleringspln, jfr. pln- og bygningsloven 20-4, nr Byggeforbud lngs sjø og vssdrg ) Innenfor plnområdet er det ikke tilltt å iverksette tiltk som nevnt i pln- og bygningsloven 81, 84, 86, 86b og 93 eller frdeling til slike tiltk i 30-metersbeltet lngs vssdrg, målt i horisontlplnet ved gjennomsnittlig flomvnnstnd, jfr. pln- og bygningsloven 20-4 nnet ledd bokstv f. b) På Klungsetleir (NVS1) skl det ikke forets grverbeider eller oppføres bygg eller nlegg. Det skl heller ikke legges ktiviteter hit som kn være til skde for fuglelivet i området Delpln Fuske sentrum, del Byggeområder ) I områder til forretnings-/kontorformål tilltes innslg v boliger i bebyggelsen. Ved utbygging i disse områdene skl det vsettes plss til offentlig tilgjengelige prkeringsplsser i smsvr med de kommunle prkeringsvedtektene. 12

29

30

31

32

33

34

35