- effektiv og miljøfokusert energibruk

Transkript

1 - effektiv og miljøfokusert energibruk

2 Agenda Generelt Kort om Enøk-senteret Energiledelse som arbeidsform Energimåling hvorfor og hvordan Energibruk og mulige energitiltak i VA sektoren Enova - aktuelle støtteprogram Regionalt nettverk eller.?

3 Enøk-senteret AS Målrettet enøk arbeid Hvorfor og hvordan? Molde

4 Kort om Enøk-senteret

5 Del av et nasjonalt nettverk Landsdekkende nettverk av enøksenter bygd opp i perioden Stortingsmelding 41 (92-93) Enøk-senter i alle fylker 1998 Over 200 fagpersonar engasjert i 2001 Tverrfagleg kompetanse lokalt Samarbeidsforum FRES ( ) Nasjonalt samarbeid med NVE Samordning av aktivitetar og tilbod Lokalt forankret informasjonskampanjar, (Enøk-uka, mv)

6 Enøk-senteret as Lokalisert på Sunnmøre med Norge som primærmarked Lang erfaring fra ulike prosjekt, nettverk, analyse, gjennomføring og driftsbistand Regionale og nasjonale oppdrag Amfi Eiendom, Coop Norge, Stabburet, Rolls Royce, Helse Midt-Norge, Kommuner, Norsk Vann Spesialkompetanse innen energiøkonomisering Fokus på konkrete tiltak og effektiv energiforvalting Eid av kraftselskap Solid forankret i Tussakonsernet og med operasjonell handlefrihet

7 Fagområder: Energibruk Miljø/ klima Opplæring Utredning Tilskudd

8 Energibruk: Energi Sjekk Enøk Analyse Energiombud Overvåking

9 Påvist energireduksjon de siste 5 år: 125 GWh/år Tilsvarer forbruket til eneboliger Representerer redusert CO2 utslipp på tonn OECD Europa norm

10 Det enkleste er ofte de gode enøktiltak

11 Noen Referanser

12 Fornøgde kunder, vår suksess Eksempel på noen av kundene våre Kjøpesenterkjeden AMFI Coop Norge med ulike samvirkelag Stabburet Ulike kommuner Helseforetak Norsk Vann Rolls - Royce Marine Hydro Automotives og Hydro Buildings systems NAMMO og Kongsberg Automotives

13 En aktiv samarbeidspartner Kristiansund kommune - Herøy Kommune Tingvoll kommune - Sande kommune Vanylven kommune - Nordal kommune Sula kommune - Volda kommune Hareid kommune - Ørsta kommune Ulstein kommune - Stranda kommune Sunndal kommune - Trondheim kommune - Helse Midt-Norge - Norsk Vann M&R fylkeskommune - Sogn og Fjordane FK

14 Eksempel fra arbeidet

15 Kilde: Orkla Bulletin (internavis) Eksempel Industri Stabburet AS (Orkla) E-fokusprosess og tiltak Kartlegge bygg og industriprosess Energiledelse og energimåling Gjennomført enkle enøk-tiltak

16 Eksempel Kjøpesenter Enøk-senteret har bidratt til at årlig energibruk er redusert med over 20 GWh Når Enøk-senteret er ferdig med prosjektet skal Energibruken være redusert eller konvertert med 60 GWh/år (millioner kwh)

17 Offentlig sektor Hareid kommune i energiprosjekt Med minimale investeringer ser vi at; Kommunen har redusert sitt forbruk i enkeltbygg med 20 % Har redusert sitt forbruk samlet med over 10 % samtidig som andre kommuner i området har økt tilsvarende

18

19 Typisk situasjon Den klasiske Skippertak modellen

20 Energiledelse Det viktigste ved energiledelse er å skape en bevist holdning til energibruken i hele organisasjonen Et styringssystem på linje med f.eks. kvalitetsstyring, internkontroll, miljøledelse eller økonomistyring

21 Hva er energiledelse Energiledelse er en systematisk og løpende innsats for å forbedre energieffektiviteten, som vil medføre kostnadsreduksjoner og redusert utslipp av klimagasser NS : 2009 Gjeldende fra okt 09 Ny Standard for Energiledelsessystemer

22 Energiledelse er samspill Energiledelse er samspill mellom Organisasjon Teknologi Mennesker

23 Målrettet arbeid gir effekt Erfaring viser at fokus gjennom forankret energiledelse og energimåling gir effekt på mellom 5 til 15 % redusert energibruk, i bygg uten større investeringer Er det grunn til å tro at VA-sektoren er vesentlig bedre/ dårligere?

24 Energidelse integreres i øvrig system Energiledelse kan inngå som del av ISO sertifisering mv. For VA evt andre kvalitetsnormer etc..?

25 Styringssløyfe i Energiledelse Forplikte Forankre en målsetting/ forpliktelse hos ledelse og ansatte Klimaplan, andre måldokument Planlegge Få oversikt over energibruken Identifiser potensialet for energisparing og gjør prioritering Utføre/ iverksette Gjennomfør tiltak etter prioritet Kontrollere Gjennom etablert målinger avdekke om tiltak virker som ventet Forbedre/ kontrollere Kontinuerlig evaluering og vurdering av videre prioritet

26 Planlegge Planlegging gjennom kunnskap Registrere og måle virksomhetens energibruk Gir grunnlag for å identifisere å prioritere innsats Gjennomføre Enøk-analyse eller enkel Enøk vurdering Utarbeide handlingsplan med prioritering

27 Styringssløyfe i Energiledelse Forplikte Forankre en målsetting/ forpliktelse hos ledelse og ansatte Klimaplan, andre måldokument Planlegge Få oversikt over energibruken Identifiser potensialet for energisparing og gjør prioritering Utføre/ iverksette Gjennomfør tiltak etter prioritet Kontrollere Gjennom etablert målinger avdekke om tiltak virker som ventet Forbedre/ kontrollere Kontinuerlig evaluering og vurdering av videre prioritet

28 ENERGIOVERVÅKING Et sentralt verktøy for effektiv energiforvaltning

29 Energiovervåkning gir god kontroll , ,0 Energi- og temperaturdiagram Høy verdi, noe er galt! kwh vekemiddel , kwh/veke , , , , Vekemiddeltemperatur , , ,

30 Grunnlaget for alt enøkarbeid Energimåling Oversikt og kontroll Energisparing

31 Energiovervåking Energiovervåking gir et helhetlig fundament for målrettet energiarbeid Et verktøy for regelmessig registrering og oppfølging For å oppnå oversikt Identifisere potensial Identifisere avvik Datafangst og Benchmarking Gode målerdata er også viktig for å sikre reelle måle og benchmarking data

32 Hva kan måles? Elektrisk energi Elkraft Olje, Bio, Gass Oljemengde (L) Energimengde (kwh) Andre? - Effekt - Vannforbruk - Middeltemp Fjernvarme Fra/ evt til ekstern leverandør (kwh)

33 Ulike rapporter Bør kunne rapportere innen Energibruk Energikostnader Energi/ temperatur Vann Akkumulert eller pr tidsenhet Daglig, pr uke, pr måned

34 Ulike rapporter Effekten av nye tiltak dokumenteres umiddelbart

35 Ulike rapporter Energikontroll er en kontinuerlig prosess Målt avvik fra uke 25 i 2008 til uke 15 i 2010 Teknisk feil og manglende fokus koster

36 Ulike rapporter Vannmåling pr. ledningstrekke etc. Årssammenligning Vurderes mot energibruk i samme måleområde

37 Ved avvik klargjøres 1. Har det vært endring eller unormal drift i bygget/ anlegget? 2. Sjekk teknisk anlegg Automatikk, SD anlegg Pumpestatus Ventilasjonsaggregat Varmtvannsforsyning Manuell overstyring

38 Energibruk og hvor vi finner de største potensial for reduksjon

39 Energibruk En usynlig vare Ofte ikke bevisst kjøp og bruk kastes ofte vekk uten at noen oppdager det energi Neppe bedre i VA-sektoren En sektor som i tillegg noen oppfatter som den skjult sektoren der aktiviteten har gått under jorda

40 Energibruk Historikk Kilde: Enova Temperatur korrigert energitall fra 2008

41 Energibruk Historikk Kilde: Enova Før Etter 1987 Personbil kg cl/mil Alle bygninger Kontorbygninger Skolebygninger (ekskl. Barnehager) Sykehjem Personbil

42 For VA- sektoren finner vi et vesentlig mindre informasjonsog benchmarkingsgrunnlag

43 Energibruk i VA- sektoren

44 Forprosjekt hos Norvar i 2007 Energinettverk med 11 VA verk/ kommuner Prosjektet estimerte et samlet energibruk på 800 GWh/år innenfor VA-sektoren Et potensial for energireduksjon og ikke minst energiproduksjon på totalt ca 400 GWh/år Nye vurderinger viser at energibruken er høyere, trolig rundt en TWh/år

45 Manglende oversikt og insentiv Forprosjektet viste Mange har dårlig oversikter over eget energibruk Vanskelig å se utviklingen og resultater av eventuelle tiltak Stor forskjell i spesifikke verdier fra anlegg til anlegg Manglende disposisjonsrett over gevinst eller andre insentiv

46 Energibruk Vann - Vurdering Estimert energibruk Vannbehandlingsnettet 164 GWh Vannforsyningsnettet 95 GWh Ikke korrigerte tall Vann levert inn på det kommunale vannforsyningsnettet **************** Faktorer for vurdering Estimerte lekasjetall på 35 % Potensial i pumpedrift, dimensjonering og vedlikehold av pumper Styring og gjenvinning i hus/anlegg, lys, varme, avfukting etc Bedre energiovervåking og rapportering ( EOS - Energiledelse )

47 Energibruk Avløp - Vurdering Estimert energibruk Renseanlegg 332 GWh Ledningsnett avløp 78 GWh Ikke korrigerte tall Vann levert inn på det kommunale vannforsyningsnettet **************** Faktorer for vurdering Særlig potensial for energiproduksjon, varme, gass Potensial i pumpedrift, dimensjonering og vedlikehold av pumper Styring og gjenvinning i hus/anlegg, lys, varme, avfukting etc Bedre energiovervåking og rapportering ( Energiledelse )

48 Aktuelle enøktiltak Vannforsyning- og avløpsnettet Mer effektiv drift av pumper kan gi store besparelser Riktig dimensjonerte løpehjul, utskifting av skadede løpehjul Erstatte mekanisk strupning med frekvensstyring Styring av lys og varme i stasjoner/ anlegg Vannbehandling- og avløpsrenseanlegg Effektiv pumpedrift Riktig styring av oppvarming, ventilasjon og lys Riktig avfuktning av lokalene

49 Produksjon og konvertering Energiproduksjon i VA- sektoren vil f.eks. kunne være: Kraftproduksjon fra ledningsnett Biogassproduksjon i avløpsrenseanlegg Varmeproduksjon med varmepumpe for alle kategorier Intern bruk og ekstern energileveranse Som prinsipp bør man finne rett energikvalitet til rett formål Ekstern forsyning Lokal forsyning Styring Gjenvinning Reduksjon

50 Energiproduksjon - Varmepumpe I vannbehandlingsanlegg kan man vurdere varmepumpe for egen oppvarming Fra selve vannkilden Uteluft som grunnlast, særlig ved kystklima Varme fra avfuktningsanlegg kan ofte være aktuell I avløpsnettet kan varme fra avløpsvannet gjenvinnes med varmepumpe, men vil normalt være avhengi av ekstern mottaker

51 Energiproduksjon I vannledningsnettet kan miniturbiner utvikles som erstatning for ulike trykkreduksjonsventiler. Høyverdi el. produksjon for egen bruk eller til el.nett I avløpsrenseanlegg kan biogassproduksjon vurderes sammen med varme produksjon Ved biogassanlegg kan en vurdere muligheten i å ta inn nye fraksjoner våtorganisk avfall. Husdyrgjødsel, matavfall og organisk avfall fra landbruk, næringsmiddel- og fiskeindustrien En temperatursenkning på 5 C i det totale avløpsvolum på 650 mill. m3/år, utgjør en energimengde på 4 TWh/år. Hvor mye kan utnyttes, 5% - 20 %??

52 Enova tilskudd som delfinansiering

53 Mulige Enova støtte Nytt byggprogram fra Enova med økt støttenivå Mer direkte gjennomføringsfokusert enn tidligere Programmet gir støtte opp til 60 øre/ spart kwh, dvs kr ,- pr spart GWh Krav om minimum 10% energireduksjon og obligatorisk med EOS Minimum energimål kwh Krav om invertering ses sammen med nedbetlingstid/ internrente Ulike program innen Enova sitt varmeområde Program for lokale energisentraler -skal fremme økt installasjon av lokale energisentraler basert på fornybare energikilder som fast biobrensel, termisk solvarme eller varmepumpe Program for biogassproduksjon -investeringstøtte til bygging av anlegg for biogassproduksjon, samt distribusjon. Energimål på minimum 1 GWh (~ Nm3 CH4)

54 Mulige Enova støtte Muligheter gjennom Enova sitt industriprogram Et prosjekt må ha et samlet energimål på minimum 0,5 GWh. Ulik prosjektorganisering: 1) Enkelttiltak Programmet kan yte støtte til konkrete enkelttiltak i bedrifter. Utløsende investeringsstøtte ytes til den bedriften som realiserer energiutbyttet. 2) Porteføljer Det kan søkes støtte til flere uavhengige tiltak i én søknad. Tilskuddsmottaker kan være en enkelt bedrift eller flere bedrifter i samme konsern. 3) Nettverk Flere bedrifter i nettverk kan motta støtte gjennom programmet. Enøk-sentert kan bistå med søknadsprosess etc når organisering er definert

55 Enøk potensialet innen VA i Møre og Romsdal

56 Enøk potensialet for VA i MR Kommunens miljø og klimaplaner? De færreste av kommunene har vurdert VA sektoren som del av potensial vurderinga Det sentrale NV prosjektet? Det samlede potesialet er i denne fasen ikke definert men forsiktig anslått til 15% av et totalbruk på 1 TWh. Overført til Møre og Romsdal vil dette kunne indikere / = 5,1 % av befolkninga. Topografi, demografi, sentraliseringsgrad etc vil sikkert påvirke MEN, 5% X GWh x 15 % = 7,5 GWh - I tillegg potensial gjennom produksjon etc Kan frigjør midler for økt takt i ledningsutskifting = reduserte lekkasjetall etc

57 Felles kompetanseløft eller?

58 Enøk tiltak for VA i Møre og Romsdal Ulike alternativ ved evt felles løsninger, f.eks.: 1. Gå sammen i nettverk for samlet kompetansebygging og tiltaks-gjennomføring i felles Enova søknad 2. Ulike budsjett kan gjøre det aktuelt å fristille nettverksmodellen og heller fokusere på felles kompetanse tema gjennom f.eks. Driftsassistansen Begge alternativ vil kunne søke delfinansiering fra ulike ENOVA program, litt avhengig av størrelse og innhold Ved begge alternativ er det naturlig å hente informasjon/ erfaring fra det nasjonale prosjektet hos Norsk Vann Uavhengig av løsning er vår klare anbefaling Få oversikt på energibruken Etabler EOS og energiledelse

59 Spørsmål?

60 Den mest miljøvennlige energien er den som ikke blir brukt

61 TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN