Ressurssentrene. Sør-Trøndelag fylkeskommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ressurssentrene. Sør-Trøndelag fylkeskommune"

Transkript

1 Ressurssentrene Sør-Trøndelag fylkeskommune April 2008

2

3 Forord Denne forvaltningsrevisjonen er gjennomført på oppdrag av Sør-Trøndelag fylkeskommunes kontrollutvalg i perioden februar - mai Undersøkelsen er utført i henhold til NKRFs standard for forvaltningsrevisjon, RSK 001. Revisjon Midt- Norge IKS vil takke alle som har bidratt konstruktivt med informasjon i undersøkelsen. Orkanger, Anne Gråberg /s/ Ansvarlig forvaltningsrevisor Arve Gausen /s/ Prosjektmedarbeider - RESSURSSENTRENE - 3

4 0 Sammendrag Revisjon Midt-Norge har på oppdrag fra kontrollutvalget i Sør-Trøndelag fylkeskommune (sak 43/2007) gjennomført en forvaltningsrevisjon med fokus på ressurssentrene i fylkeskommunen. Den foreliggende rapporten har belyst ulike sider ved ressurssentrene i Sør-Trøndelag fylkeskommune knyttet til organisering, samarbeid, håndtering av mer-/mindre forbruk og styring og rapportering. Problemstillingene for undersøkelsen har vært: 1. Er ressurssentrene organisert på en måte som medvirker til å oppfylle intensjon med sentrenes virksomhet? 2. Er det tilrettelagt for samarbeid med eksterne aktører? 3. Håndteres mer-/mindre forbruk i tråd med politiske vedtak? 4. Har fylkeskommunen god rapportering og styring av ressurssentrenes virksomhet? Kriteriene som revisor har brukt i undersøkelsen er hentet fra NOU 1997: 25 Ny kompetanse, kommuneloven og politiske vedtak knyttet til økonomi. I tilegg er kriterier hentet fra retningslinjer for ressurssentrene vedtatt i sak FS 0179/87A i Retningslinjene ble revidert som sak FU 21/93A i Retningslinjene omhandler blant annet økonomi og økonomistyring og gir kriterier på dette området. Undersøkelsen bygger i all hovedsak på intervju og dokumentgjennomgang, i tillegg til en elektronisk spørreundersøkelse. Et rapportutkast har vært på høring, og kapitel 6 omhandler fylkesrådmannens høringssvar. Verifisert referat fra høringsmøte er gjengitt i rapportens vedlegg 5. Revisor har ikke endret rapporten som følge av høringsuttalelsen. Nedenfor vil vi gi et sammendrag av resultat for hver enkelt problemstilling: Problemstilling 1: Er ressurssentrene organisert på en måte som medvirker til å oppfylle intensjon med sentrenes virksomhet? Drift av ressurssentre kan by på utfordringer, ikke minst ift. planlegging av aktivitet og behov for ressurser. Revisors inntrykk er at ressurssentrene tilpasser sin drift og behov for ansatte til aktivitetsnivå. Planlegging og fleksibilitet knyttet til en stor base av fagkunnskap ved de videregående skolene i tillegg til leie av ekstern kompetanse, bidrar positivt til ressurssentrenes drift. Selv om noen av ressurssentrene er aktive i flere nettverksformer, kan det etter revisors vurdering være nyttig å ha et felles nettverk for ressurssentrene i Sør-Trøndelag. Dette kan bidra til erfaringsutveksling for felles nytte. Det virker også som at de videregående skolene har nytte av ressurssentrenes virksomhet. På hvilken måte varierer fra skole til skole alt etter aktivitetsnivå og på hvilken måte ressurssentrene driver sin virksomhet på. Videregående skoler har både en direkte og en indirekte nytte av ressurssentrenes virksomhet; blant annet ved at ansatte kan delta på kurs i regi av ressurssentret, ved den motivasjon som ligger i å komme i kontakt med andre grupperinger enn de man vanligvis jobber med, og ved at ressurssentrene bidrar med utstyr. For revisor kan det se ut til at i de tilfellene ressurssentrene benytter seg av ekstern kompetanse, kan dette bidra til kompetanseheving i de videregående skolene ved at interne og eksterne krefter samarbeider om kursopplegg. Revisor ønsker å påpeke viktigheten av at man har et bevist forhold til at ressurssentrene skal bidra positivt til de videregående skolene. Problemstilling 2: Er det tilrettelagt for samarbeid med eksterne aktører? De fleste ressurssentrene samarbeider med aktører både i privat og offentlig sektor. Samarbeidet er relatert både til kurstilbud og til ressurssentrene som nettverksbygger og bindeledd mellom skole og lokalt næringsliv. Ressurssentrenes virksomhet er også knyttet til enkeltpersoner f.eks. i forbindelse med realkompetansevurdering. Samlet sett er revisors vurdering at ressurssentrenes virksomhet 4 - RESSURSSENTRENE -

5 bidrar til samarbeidsformer mellom videregående skoler og lokalt arbeids- og næringsliv, og tilfører regionen relevant kompetanse. Problemstilling 3: Håndteres mer-/mindre forbruk i tråd med politiske vedtak? For denne problemstillingen er det økonomiske retningslinjer for drift av ressurssentrene som er bakgrunnen. I dette prosjektet er fokuset på håndtering av mer- /mindre forbruk. Retningslinjene slår fast at sentrene skal dekke alle kostnader i tilknytning til sin virksomhet og at overskudd overføres til bruk i senere regnskapsår. Overskuddet kan bli brukt til kjøp av aktuelt undervisningsutstyr, etterutdanning av lærerne og videreutvikling av skolen og sentervirksomheten. Slik revisor tolker dette gir det dermed mulighet for at ressurssentrene kan overføre overskudd til skolene. Behandling av underskudd blir ikke omtalt direkte, men eksplisitt ligger det føringer på dette ved at ressurssentrene skal dekke alle kostnader selv. Som vi ser oppfattes signaler gitt fra sentralt hold om økonomiske føringer noe forskjellig fra skole til skole. Ved noen skoler har de oppfattet signalene dit hen at ressurssentrene skal gå i balanse, ved andre har de tolket signalene dit hen at balanse er greit, men at de helst skal ha et overskudd. Hvordan de videregående skolene håndterer mer-/mindre forbruk er heller ikke samstemt. Ved noen skoler "drar" ressurssentrene med seg over-/underskudd til senere år. Ved andre skoler kan behandling av ressurssentrenes over-/underskudd variere med skolens økonomiske situasjon. Noen ressurssentre overfører både over- /og underskudd til skolen. I årsrapport for både 2005 og bemerkes det at aktiviteten ved ressurssentrene ved flere skoler avhjelper skolenes budsjettmessige situasjon som følge av reduserte rammer de senere år. I årsrapport for 2007 påpekes det at ressurssentrene anses som en viktig bidragsyter ved mange skoler både med hensyn til kompetanse og tilgang til utstyr og maskiner. Dette kan illustrere ulike retningslinjer. For revisor ser det derfor ut for at retningslinjene oppfattes ulikt, noe som også gjenspeiler praksis på området. Etter revisors vurdering kan det derfor være grunnlag for at Sør-Trøndelag fylkeskommune bør avklare dette forholdet, spesielt med fokus på i hvor stor grad og på hvilken måte ressurssentrene skal bidra med ressurser til den videregående skole, og prinsipper knytta til dette. På tilsvarende måte bør det foretas en avklaring om forhold knyttet til ressurssentrenes underskudd. Et relevant spørsmål i den sammenheng er hvordan dette dekkes. Problemstilling 4: Har fylkeskommunen god rapportering og styring av ressurssentrenes virksomhet? Problemstillingen i dette kapitlet omhandler styring og rapportering. STFK bruker BMS som strategiog styringssystem. Systemet balanserer mellom ulike områder og fokuserer ikke ensidig på f.eks. økonomi. Fylkeskommunen måler resultatene på de områdene som er aller viktigst og det er utviklet et eget styringskort for tjenesteområdet Opplæring, og et styringsperspektiv det måles på er regional utvikling. Etter revisors vurdering er mangel på sentral føring en svakhet i dagens system. Ressurssentrene driver en virksomhet hvor manglende styringssignal i forhold til hvordan de skal drives, hva de skal drive med, hvilken rolle de skal ha osv., kan være uheldig. Etter revisors vurdering er det etablert gode rutiner for rapportering i STFK og opplæringsdirektørens årlige samtaler gir mulighet for oppfølging. Vi ser at ressurssentrenes økonomiske virksomhet rapporteres og synliggjøres både til sentraladministrasjon og videre til politisk nivå. Ressurssentrenes aktivitet og drift rapporteres derimot i varierende grad til sentraladministrasjon. Fokuset på dette er liten fra sentraladministrasjonens side og det rapporteres heller ikke videre til politisk nivå. Dette kan muligens settes i sammenheng med manglende styringssignaler. Rapportering og styring er nært "beslektet" i denne sammenheng; rapportering og synliggjøring er en forutsetning for mulighet for styring. Etter revisors vurdering er det svakheter knyttet til rapportering av ressurssentrenes virksomhet, utover de rent økonomiske forhold. 1 Årsrapport 2006 med regnskap Sør-Trøndelag fylkeskommune. - RESSURSSENTRENE - 5

6 Konklusjon Resultatene fra undersøkelsen viser at drift av ressurssentrene kan by på utfordringer, men at de videregående skolene og ressurssentrene har gjensidig nytte av hverandres virksomhet og at dette bidrar til kompetanseheving begge steder. Selv om noen ressurssentre er aktive i flere nettverksformer, kan det etter revisors vurdering være nyttig å ha et felles nettverk for ressurssentrene i Sør-Trøndelag. Dette kan bidra til erfaringsutveksling for felles nytte. De fleste ressurssentrene samarbeider med eksterne aktører både i privat og offentlig sektor. Dette bidrar til samarbeidsformer mellom videregående skoler og lokalt arbeids- og næringsliv, og tilfører regionen relevant kompetanse. De intervjuene vi har gjennomført viser at økonomiske retningslinjer oppfattes ulikt, noe som også gjenspeiler praksis på området. Det kan derfor være grunnlag for at Sør-Trøndelag fylkeskommune bør avklare dette forholdet, spesielt med fokus på i hvor stor grad og på hvilken måte ressurssentrene skal bidra med ressurser til den videregående skole, og prinsipper knytta til dette. På tilsvarende måte bør det foretas en avklaring om forhold knyttet til ressurssentrenes underskudd. Et relevant spørsmål i den sammenheng er hvordan dette skal dekkes. Det mangler sentrale styringer og føringer for ressurssentrenes virksomhet. Ressurssentre er usynlig i sentrale plandokumenter og BMS som system gir heller ikke direkte føringer for denne type virksomhet. I intervjuene vi har foretatt fremstilles mangel på sentrale styringssignal som et savn. Som en del av regional utvikling kan det ligge styringssignaler, men føringen på dette området virker for revisor til å være noe uklare i forhold til ressurssentrenes virksomhet. Etter revisors vurdering er mangel på sentral føring en svakhet i dagens system. Ressurssentrene driver en virksomhet hvor manglende styringssignal i forhold til hvordan de skal drives, hva de skal drive med, hvilken rolle de skal ha osv., kan være uheldig. Det er etablert gode rutiner for rapportering i STFK og opplæringsdirektørens årlige samtaler gir mulighet for oppfølging. Vi ser at ressurssentrenes økonomiske virksomhet rapporteres og synliggjøres både til sentraladministrasjon og videre til politisk nivå. Ressurssentrenes aktivitet og drift rapporteres derimot i varierende grad til sentraladministrasjon. Fokuset på dette er liten fra sentraladministrasjonens side og det rapporteres heller ikke videre til politisk nivå. Rapportering og styring henger sammen; rapportering og synliggjøring er en forutsetning for mulighet for styring. Etter revisors vurdering er det svakheter knyttet til rapportering av ressurssentrenes virksomhet, utover de rent økonomiske forhold. Anbefaling Samlet sett anbefaler revisor Sør-Trøndelag fylkeskommune å foreta en total gjennomgang av ressurssentrenes virksomhet. Følgende forhold bør ha fokus: En avklaring av økonomiske forhold knyttet til ressurssentrenes virksomhet Vurdere dagens styring og rapportering av ressurssentrenes virksomhet I tillegg anbefaler revisor å etablere nettverk for ressurssentrene for på denne måten kunne bidra til erfaringsutveksling for felles nytte ressurssentrene imellom. 6 - RESSURSSENTRENE -

7 0 SAMMENDRAG BAKGRUNN Om ressurssentrene PROBLEMSTILLING OG REVISJONSKRITERIER Problemstilling Revisjonskriterier Gjennomføring og metode RESSURSSENTRENE OG DE VIDEREGÅENDE SKOLENE Ressurssentrenes nyttiggjøring av de videregående skolene De videregående skolenes nytte av ressurssentrene Samarbeid med eksterne aktører Revisors vurderinger HÅNDTERING AV MER-/MINDRE FORBRUK Nærmere om revisjonskriteriet Datainnsamling Revisors vurderinger STYRING OG RAPPORTERING Nærmere om revisjonskriteriet Datainnsamling Revisors vurderinger HØRING KONKLUSJON OG ANBEFALINGER Konklusjon Anbefalinger VEDLEGG VEDLEGG VEDLEGG VEDLEGG VEDLEGG RESSURSSENTRENE - 7

8 1 Bakgrunn Revisjon Midt-Norge IKS fikk i brev av oppdrag fra Kontrollutvalgets sekretariat Midt- Norge IKS (KonSek) om å gjennomføre en forvaltningsrevisjon om ressurssentrene. Prosjektet er bestilt i henhold til STFKs plan for forvaltningsrevisjon, behandlet i fylkestinget (sak 027/07). Kontrollutvalget behandlet bestilling av forvaltningsrevisjon i sitt møte den som sak 43/07. I planen er innfallsvinkel ikke nærmere spesifisert, men det vises til at spørsmål som hvordan sørge for at ressurssenter og skole sammen bidrar til å nå mål, nedfelte politiske målsettinger og økonomiske/administrative kan være utgangspunkt for videre drøftinger om innholdet. I bestillingsbrev fra KonSek presiseres det at detaljerte rammer og problemstillinger for prosjektet ikke er fastsatt, men at følgende områder peker seg ut som aktuelle for nærmere undersøkelser: Er organisering av forholdet mellom ressurssenter og skole hensiktsmessig/målrettet i forhold til - at ressurssentrene skal bidra til oppfylling av regionalpolitiske mål, gjennom ressursutnytting og kompetanseheving lokalt? - at økonomi- og regnskapsmessige forhold ivaretas på en forsvarlig og framtidsrettet måte. Revisor har hatt kontakt med KonSek i utformingen av prosjektplan, og avtalen som bygger på prosjektplan ble underskrevet i begynnelsen av april Om ressurssentrene Et ressurssenter beskrives som en avdeling ved en videregående skole eller et frittstående senter med tilknytning til videregående opplæring, som på kommersiell basis tilbyr kurs og andre tjenester til arbeids- og næringsliv. Ressurssentervirksomhet er den delen av en skoles opplæringsaktiviteter som ikke er rettet mot skolens ordinære elever 2. Litt historikk I de siste 30 år 3 har politiske innspill og dokumenter omhandlet et tettere samspill mellom skole og arbeidsliv. Flere regjeringer har fra midten av 70-tallet vært opptatt av å bringe utdanningen i harmoni med samfunnet utenfor skolen. I tillegg startet det daværende Administrasjonsdepartementet sammen med Utdanningsdepartementet det såkalte RESULT-prosjektet 4. Dette prosjektet utprøvde flere organisatoriske modeller for ressurssentervirksomhet og fikk stor betydning for etablering av ressurssentra i landet. I etterkant av RESULT-prosjektet kom en politisk erklæring fra daværende kommunalminister Kjell Borgen som uttalte at de videregående skoler også skulle få ansvar for andre grupper enn åringer, ved at man fra statlig hold skulle legge forholdene til rette for etablering og drift av lokale ressurssenter ved de videregående skoler. En sentral føring for utviklingen av ressurssentrene, er også regjeringens intensjonsærklæring fra februar 1992, fremmet av kommunalminister Kjell Borgen. I denne står følgende: "De videregående skolene er en betydelig kompetanseressurs, særlig i distriktene hvor det i liten grad er samlet andre kompetanseinstitusjoner. Regjeringen ønsker derfor å utvide de videregående skolenes ansvar i forhold til andre grupper enn åringer, ved at man fra statlig hold legger forholdene til rette for etablering og drift av lokale ressurssentra ved de videregående skolene. Ressurssentrene vil bli viktige brikker i et større nasjonalt kompetansenettverk". I 1996 ble det nedsatt et utvalg for å utrede etter- og videreutdanning for voksne. Utvalgets arbeid munnet ut i NOU 1997: 25: Ny kompetanse. Grunnlaget for en helhetlig etter- og videreutdanningspolitikk. Om utvalgets mandat står blant annet følgende: 2 Kilde: NOU 1997:25 3 Kilde: Utredning om den videregående skole som ressurssenter. 4 Kommunal og Arbeidsdepartementet KAD og Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet KUF ble i 1989 enige om å gjennomføre et felles forsøk med ulike modeller for samarbeid mellom videregående skoler og lokalt nærings- og arbeidsliv. Prosjektets navn ble Ressurs og utviklingstiltak, forkortet RESULT. Prosjektet ble avsluttet etter ca. tre år. 8 - RESSURSSENTRENE -

9 Endringar i arbeids- og samfunnslivet stiller krav til utvikling og oppdatering av kvalifikasjonar. Oppdatering og fornying av fag- og yrkeskompetanse er nødvendig for å kunne nytte ny teknologi og kunnskap, og vere konkurransedyktig internasjonalt. Kunnskap og kompetanse er eit viktig grunnlag for næringsutvikling, auka sysselsetjing, verdiskaping, vidareutvikling av velferdsstaten og aktiv demokratisk deltaking. I dette dokumentet har også ressurssentre en sentral plass både i den beskrivende delen vedrørende dagens etter- og videreutdanning, i kapitlet om Ny kompetanse - en forslag til reform og i kapitlet om Nye opplæringsarenaer og utfordringer for tilbudsmiljøene. Et viktig element i NOU 1997:25 er at vi her finner målsettingen for ressurssentervirksomheten; nemlig at virksomheten skal bidra til utvikling av: Samarbeidsformer mellom videregående skoler og lokalt nærings- og arbeidsliv som bidrar til ressursutnytting og kompetanseheving i samfunnet. Forståelse av egnede samarbeidsoppgaver og samarbeidsmåter mellom videregående skoler, fagopplæring, voksenopplæring og lokalt næringsliv. Utvalget peker på at ressurssentrene i en nasjonal satsing på etter- og videreutdanning bør kunne ivareta flere sentrale oppgaver. Eksempel på dette er som tilbyder av videregående skoles kompetanse til arbeids-og næringsliv, samarbeidspartner for høyere utdanning og eventuelle andre utdanningstilbydere slik at regionene tilføres relevant kompetanse, og som en utadrettet pådriver og koordinator i regionens samlede kompetansearbeid. Det pekes på at ressurssentrenes virksomhet bør gjenspeile fylkeskommunenes regionalpolitiske rolle og at utfordringene for ressurssentervirksomheten blir å etablere virksomhet som først og fremst tilfredsstiller lokale behov. Organisering Det er ikke stilt krav til noen spesiell organisering av ressurssentre knyttet til videregående opplæring. Lokale forhold og behov har vært bestemmende for valg av organisasjonsmodell. I NOU 1997:25 vises det til at ressurssentrene er organisert etter følgende hovedmodeller: egen enhet innen videregående skole aksjeselskap stiftelse sentral fylkeskommunal enhet som fordeler og formidler oppdrag til skolene At videregående skole organisert med et ressurssenter som en del av skolen selger sin kompetanse til bedrifter og foretak i privat næringsliv, er et relativt nytt kapittel for den videregående skolen 5. Det er ingen lovhjemmel som pålegger den videregående skole disse oppgavene, men det finnes intensjoner i offentlige dokumenter som uttrykker ønske om at den videregående skolen utfører ressurssenteroppgaver. Det spesielle med ressurssentervirksomhet er at virksomheten delvis er kommersiell. 19 av de 25 videregående skolene I Sør-Trøndelag har ressurssenter. To av de videregående skolene, Orkdal og Meldal, samarbeider om ORME ressurs. Resurssentrene er organisert som egne avdelinger. Følgende videregående skoler har ressurssentre i Sør-Trøndelag: Brundalen, Byåsen, Fosen, Frøya, Gauldal, Hemne, Hitra, Ladejarlen, Malvik, Meldal og Orkdal samarbeider om ORME ressurs, Melhus, Oppdal, Rissa, Røros, Selbu, Skjetlein, Tiller og Åfjord. For en er detaljert oversikt over kurstilbudet til det enkelte senter, viser vi til vedlegg 2. Data er hentet fra skolenes internettsider. Noen sentre hadde ikke tilgjengelige nettsider for sine ressurssentre. 2 Problemstilling og revisjonskriterier Ut i fra kontrollutvalgets bestillinger har revisor utledet problemstillinger og kriterier. Problemstillingene er en konkretisering av kontrollutvalgets bestilling, og er de spørsmålene som danner utgangspunktet for undersøkelsen. Problemstillingene og kriteriene henger tett sammen. 5 Kilde: Utredning om en videregående skole som ressurssenter. - RESSURSSENTRENE - 9

10 Kriteriene utformes som regel med utgangspunkt i en forventet norm som gjelder for det reviderte området. Problemstillingene og kriteriene er i neste omgang bestemmende for hvilke data som skal samles inn, og metode som kan, eller må, brukes for å få de riktige dataene. Dette bestemmer igjen metode for analyse og framstilling av dataene. Mer om dette følger i avsnittene nedenfor. 2.1 Problemstilling Problemstillingene i undersøkelsen er: 5. Er ressurssentrene organisert på en måte som medvirker til å oppfylle intensjon med sentrenes virksomhet? 6. Er det tilrettelagt for samarbeid med eksterne aktører? 7. Håndteres mer-/mindre forbruk i tråd med politiske vedtak? 8. Har fylkeskommunen god rapportering og styring av ressurssentrenes virksomhet? 2.2 Revisjonskriterier Revisjonskriteriene er målestokken i en forvaltningsrevisjon, og opplysningene som samles inn vurderes opp mot revisjonskriteriene i revisors vurderinger. Vurderingene sammenfattes i rapportens konklusjon. Slik danner revisjonskriteriene grunnlaget for rapportens konklusjoner og anbefalinger. I sak FS 0179/87A i 1988 ble retningslinjer for ressurssentrene vedtatt, og disse ble revidert som sak FU 21/93A i Retningslinjene omhandler blant annet økonomi og økonomistyring og gir kriterier på dette området. De øvrige revisjonskriteriene hentes fra NOU 1997: 25 Ny kompetanse, Kommuneloven og politiske vedtak knyttet til økonomi; regnskap, budsjett mm. herunder Økonomiplan med budsjett og Økonomiplan med budsjett Nedenfor gir vi en nærmere beskrivelse av revisjonskriteriene. Som vi skrev innledningsvis finner vi målsettingene, og også noen av kriteriene i dette prosjektet, for ressurssentrene i NOU 1997: 25. Her står det at ressurssentrene skal bidra til samarbeidsformer mellom videregående skoler og lokalt nærings- og arbeidsliv som bidrar til ressursutnytting og kompetanseheving i samfunnet. Videre står det at ressurssentrene bør kunne ivareta flere sentrale oppgaver som tilbyder av videregående skoles kompetanse til arbeids- og næringsliv, og være samarbeidspartner for høgre utdanning og eventuelt andre utdanningstilbydere slik at regionene tilføres relevant kompetanse og som en utadrettet pådriver og koordinator i regionens samlede kompetansearbeid. Også i Felles Fylkesplan påpekes det at både offentlig og privat arbeidsliv er i stadig endring, og det er derfor et økende behov for å endre eksisterende kompetanse og å etablere ny. Videre står det at utdanningssystemet må kobles sterkere mot samfunns- og næringsliv i regionen for å utvikle aktuelle, fleksible og desentraliserte opplæringstilbud. I Samhandlingsplan finner vi også fokus på å koble utdanning/forskning og lokalt næringsliv 10. På det økonomiske området er kriteriet knyttet til politiske signaler som omhandler at ressurssentrene skal være selvfinansierende. Dette blir synliggjort gjennom budsjettvedtaket hvert år. Budsjettet vedtas for ressurssenterets virksomhet på den enkelte videregående skole og Fylkestinget vedtar budsjettet for hele den videregående skolen i en ramme. Det ligger en ressursfordelingsmodell som er fast som fordeler rammen til de ulike videregående skolene. I Økonomiplan med budsjett 2001 er det gjort et prisnippvedtak om overføring av mer- og mindreforbruk fra et år til neste og i Økonomiplan med budsjett 2003 definerte fylkesrådmannen retningslinjer for behandling av mer- og mindreforbruk fra et år til neste. Av retningslinjene går det fram at enhetene skal gis 6 Sak FT-85/ Sak FT-105/ Planen er utviklet i fellesskap mellom Sør- og Nord-Trøndelag fylkeskommuner og Trondheim kommune. 9 For Sør- og Nord-Trøndelag fylkeskommuner og Trondheim kommune 10 Fra nettsidene til STFK 10 - RESSURSSENTRENE -

11 tillegg og trekk ut fra regnskapsmessig resultat i foregående år, dog ut fra en vurdering av hvorfor mer-/mindreforbruket har oppstått. Sør-Trøndelag fylkeskommune har praktisert overføring av merog mindreforbruk ved overføring fra et regnskapsår til det neste. Ressurssentrene er egne økonomiske enheter og betegnes som en avdeling i de videregående skolene. I de før omtalte retningslinjene står det at ressurssentrene skal være økonomisk selvbærende. Sentrenes selvstendige økonomiske status blir derfor et kriterium i denne sammenheng. Kriteriene knyttet til rapportering finner vi i Kommuneloven. Kommuneloven omhandler økonomiplan, årsbudsjett og årsregnskap og årsberetning og setter krav på disse områdene. STFK innførte Balansert Målstyring (BMS) som plan og styringssystem i Styringssystemet balanserer mellom ulike områder og fokuserer ikke ensidig på f.eks økonomi. Fylkeskommunen måler resultatene på de områdene som er aller viktigst. Alle de videregående skolene rapporterer i BMS og ved årsmelding. I denne sammenheng er kriteriet knytta til skolenes rapportering til sentralt og politisk nivå. 2.3 Gjennomføring og metode Denne undersøkelsen bygger i all hovedsak på intervju og dokumentgjennomgang, i tillegg til en elektronisk spørreundersøkelse. I forkant av undersøkelsen ble det gjennomført et oppstartsmøte med direktør for videregående opplæring. Hensikten med dette møtet er å gi informasjon om gjennomføring av forvaltningsrevisjon, samt å få bakgrunnsinformasjon om temaet og respons på om problemstillingene for prosjektet var relevante. I STFKs sentraladministrasjon har vi intervjuet ansatte i regnskapstjenesten og i plan- og styringsavdelingen. Vi har også hatt oppfølgingssamtaler med rådgiver ved fagenhet for videregående opplæring. Av totalt 18 ressurssentre tilknyttet 19 videregående skoler 11, har vi intervjuet rektorer og ledere ved 6 videregående skoler/ressurssentre. Kriterier for utvelgelse har vært å få representert ressurssentre både fra byskoler og distriktsskoler, ressurssentre med stor og liten omsetning og ressurssentre med både overskudd og underskudd basert på 2007-regnskapet. Det bør påpekes at et utvalgs oppfatning av en sak, ikke nødvendigvis er representativt for hele gruppens oppfatning. Rent innledningsvis i denne undersøkelsen har vi også hatt samtaler med ansatte ved ressurssentre som har bidratt med sin kompetanse på dette feltet. Alle referat fra de vi har intervjuet og hatt samtaler med er verifisert. Det er ikke foretatt intervju med samarbeidspartnere til ressurssentrene, og informasjonen må derfor forstås ut fra det utvalget som er intervjuet. Dette gjelder spesielt ift. problemstilling 2 som omhandler samarbeid med eksterne aktører. Problemstilling 1 og 2 besvares også gjennom en elektronisk spørreundersøkelse blant ansatte ved de videregående skolene som har ressurssentre. Undersøkelsen ble sendt til alle lærerne som er ansatt ved de videregående skolene i Sør-Trøndelag, mellom 1200 og 1300 personer. Det ble sendt en påminnelse før frist, og svaroppslutningen var på 44 %. Det kan oppstå problemer med representativiteten ved elektroniske undersøkelser. De som ikke har, eller har hatt, tilknytning til ressurssentrenes virksomhet kan ha valgt å ikke svare, eller at de som har svart er forutinntatt i forhold til tema. Vedlegg 4 viser resultatene fra hele undersøkelsen. Dataene fra denne undersøkelsen blir brukt som et supplement til intervjuene. Både STFKs og de enkelte skolenes internettsider har vært datakilde. Det har også gjennomgang av dokumenter som årsmeldinger fra videregående skolene med ressurssentre, årsrapport med regnskap og strategiplan med budsjett. 3 Ressurssentrene og de videregående skolene En av intensjonene med ressurssentrene er at de skal bidra til kompetanseheving. I dette prosjektet har vi konsentrert oss om hvorvidt ressurssentrene evner å nyttiggjøre seg de videregående skolenes ressurser og om ressurssentrenes virksomhet bidrar til kompetanseheving i den videregående skolen. Vi har også hatt fokus på samarbeid, hvem som er ressurssentrenes samarbeidspartnere og hvordan dette eventuelle samarbeidet påvirker lokalt arbeids- og næringsliv og tilfører regionen relevant kompetanse. 11 Det er felles ressurssenter for Orkdal og Meldal videregående skole - RESSURSSENTRENE - 11

12 3.1 Ressurssentrenes nyttiggjøring av de videregående skolene Ved de videregående skolene vi har foretatt intervju, er det ansatt daglig leder for alle ressurssentrene. Ved de fleste ressurssentrene er daglig leder ansatt i full stilling, ved ett senter var stillingsandelen for daglig leder 60 %, og ved ett senter var stillingsandelen ikke fast, men aktiviteten var liten og arbeidsoppgavene få. Ved noen ressurssentre er det også fast ansatt merkantilt personale i ulike stillingsandeler. Ressurssentrene bruker både skolens ansatte og eksternt innleid kompetanse i sin drift. Skolens ansatte har enten en fast stillingsandel ved ressurssentret, eller de leies inn ved behov. Følgende sitat illustrerer dette: Dersom vi har langvarige kurs som går over hele skoleåret så legges dette inn i stillingen og planleggingen av fag og timefordeling på skolen for den enkelte lærer. Når det gjelder kurs av kortere varighet gjennomfører lærerne disse ved siden av andre gjøremål til skolen. Vi har en viss rullering av lærere som jobber ved ressurssentret alt etter etterspørselen. Noen lærere har all sin undervisning på sentret; noen har undervisning både på skolen og ved sentret. I tillegg leier sentret ansatte ved skolen ved behov. Ressurssentret fungerer som en "buffer" ift svingninger i aktivitet og personalbehov ved den videregående skolen. Ved skolen har vi ikke mye overtid. Ved ekstrabelastning bruker vi gjerne ekstern hjelp. Ved et ressurssenter er aktiviteten liten og i den grad det er aktivitet, benyttes skolens ansatte. Hvorvidt ansatte ønsker å jobbe ved ressurssentret er kartlagt ved enkelte skoler. Forøvrig gir mange uttrykk for at de har oversikt over de ansattes kompetanse og hvor de kan brukes. Den enkelte ansatte blir spurt om å jobbe ved behov. Ingen "tvinges" til å jobbe ved ressurssentrene og ved noen skoler har noen ansatte signalisert at de ikke ønsker å jobbe ved sentret. Dette kan blant annet skyldes arbeidsbetingelser knytta til arbeidstid, praktiske eller personlige forhold. I spørreundersøkelsen vi utførte svarer 25 % at de utfører oppgaver for ressurssentrene nå, mens 59 % svarer at de har utført oppgaver for ressurssentrene tidligere. 17 % har fått tilbud om å jobbe for ressurssentret. De fagområdene ressurssentrene tilbyr kurs i er i hovedsak relatert til den videregående skolens virksomhet, men de kan og holde kurs i andre fagområder. Dette blir satt i sammenheng med behov i region, noe følgende utsagn viser: Det er ressurssentret som har til oppgave å legge til rette for riktig kompetanse for hele regionen så derfor vil det være aktivitet utover skolens fagområder. Hvis bedrifter skal utvikle seg, så er riktig kompetanse viktig for næringslivet. Sentrene bruker derfor kompetansen til ansatte ved den videregående skolen. I de tilfellene de ikke har egen kompetanse, enten på grunn av manglende kapasitet eller manglende fagområder, henter sentrene inn ekstern kompetanse. I spørreundersøkelsen svarte 42 % at deres kompetanse passet til den tjenesten ressurssentret tilbyr. På spørsmål om det er noen problemområder knytta til planlegging ift "bruk" av skolens ansatte, sier flere at for den delen av kursvirksomheten som er forutsigbar er ikke dette noe stort problem. Det planlegges slik at skolens ansatte tilknyttes ressurssentret med en fast andel, eller ved at sentret leier inn ekstern kompetanse. Det sies og at de ser om folk kan "steppe" inn for hverandre og at de kan styre skolens og senterets aktivitet noe i forhold til hverandre. I intervju sier en senterleder at: Ressursen til ressurssentret legges inn i den totale potten for stillingshjemler til skolen. Vi tar hensyn til de som ønsker å jobbe ved ressurssentret. Der vi har forutsigbarhet, bruker vi 12 - RESSURSSENTRENE -

13 lærene ved skolen. Der vi ikke får til dette, henter vi eksterne krefter andre steder. Det er ikke vanskelig å engasjere folk fra andre steder og dette fungerer stort sett bra. Utfordringen er i hovedsak knyttet til planleggingen av aktiviteten i både den videregående skolen og ressurssentret ved uforutsigbar kursvirksomhet. En senterleder utrykker det på denne måten: Den største utfordringen ved planlegging og fleksibilitet er å samhandle virksomheten med den faste timeplanen og bruk av lokaler i den videregående skolen samt tilgang til ressurser ved behov. En annen sier at det kan være utfordringer, men at de alltid finner løsninger. Noen av de vi intervjuet opplevde ikke at det var problem knyttet til planlegging. Dette kan illustreres ved følgende utsagn fra senterleder: Det har ikke vært noe bevist arbeid rundt planlegging mellom skole og ressurssenter for å legge tilrette for ressurssenterets virksomhet. Det benyttes både kveld og helg for å få driften til å gå opp. Det er overført lærere fra den videregående skolen til ressurssenteret for å yte kurs i perioder. Kurs gjennomføres i hovedsak uten bruk av overtid. Ressurssentret og den videregående skolen finner løsninger for å legge til rette for arbeidsbelastning til den enkelte. En rektor utdyper dette på følgende måte: Det er utfordringer med ansatte som overføres mellom den videregående skolen og ressurssenteret, og dette legger føringer på hvordan den videregående skolen planlegger skoledriften. Tradisjonelt er det en rigid planlegging av fag og timefordeling før skoleåret starter. Den videregående skolen har gjennomført teamorganisering og kortere planleggingsperioder som gjør det lettere å frigjøre lærere til ressurssentervirksomhet. Det hender skolen flytter ansatte i et helt år fra den videregående skolen til ressurssenteret. Skolens målsetting for styring av ressurs mellom den videregående skolen og ressurssenter er at daglig leder på ressurssentret synliggjør behov før skoleårets start så får den videregående skolen gi ressurssenteret det de ønsker. Den videregående skolen kan leie eksterne folk til ressurssenteret, alternativt å ta ut noen fra skolen og leie inn eksterne til skolen isteden. Dette er med å sikre at ressurssentret får skolerte ansatte til å holde kurs slik at ressurssenteret får gode referanser. Det er noen utfrodringer for å få dette til, for det ene skal læreren ønske å jobbe for ressurssenteret samt at det ikke planlegges fast overtid over lengre perioder. Noen av de vi intervjuet trakk fram andre fordeler ressurssentrene hadde av å være tilknyttet en videregående skole noe følgende sitat illustrerer:...ved den fagkompetansen lærerne ved skolen har og ved den fleksibiliteten vi får ved å se lærerne under ett. Varierende aktivitet ved sentret kan "bufres" ift den videregående skolens aktivitet; mao. fleksibiliteten dette gir, er positivt. Det er og enkelt å leie inn kompetanse andre steder. Også det å undervise voksne oppleves positivt og tilfører lærerne her kunnskap. Det legges og vekt på at ressurssentrene har nytte av skolens utstyr og lokaler. Spørreundersøkelsen viste at de som hadde jobbet for ressurssentret opplevde at deres innsats var nyttig for sentret. Vi spurte om ressurssentrene er med i nettverk og om dette oppleves som nyttig. Vi spurte om dette fordi et samarbeid kan bidra til erfaringsutveksling og derigjennom en bedre tjeneste. Flere viser til at det var et ressurssenternettverk for hele fylkeskommunen inntil to-nivå modellen ble innført. Flere gir uttrykk for at de savner et samarbeid på dette området per i dag. Det sies at ressurssentrene kunne hatt nytte av samarbeid og å "dele erfaringer på tvers for å oppnå bedre drift enn det som gjøres i dag. En senterleder sier det på denne måten: Det har vært et ressursforum som har eksistert for hele fylkeskommunen. Dette ble avsluttet når fylkeskommunen gikk over til to-nivå modell. Dette nettverket savnes, det er startet ei uformell samling av ledere fra ressurssentrene ca en gang i året hvor utfordringer og - RESSURSSENTRENE - 13

14 eventuelle samarbeid diskuteres. Samtidig må kommandolinjene være klare med at det er rektor på hver skole som har ansvaret for driften av senteret. Ellers er det flere som sier at de samarbeider med andre ressurssentre både uformelt, og ved at de har et direkte kurssamarbeid. En senterleder forteller og om samarbeid i forbindelse med Kompetanseløftet 2015 og sier det på denne måten: Vi er med Kompetanseløftet Det er flere videregående skoler som er med på dette og det er Fylkemannen som har trekt ressurssentrene med i dette arbeidet. I dette arbeidet er Fylkesmannen, representanter fra kommuner og representanter fra ressurssentre med. Det skal kartlegges behov for kompetanse for å se sammenheng mellom tilbud og etterspørsel for utdanning. Det er mulig at vi blir et av flere ressurssentre som kan bli med på dette. Dette vil da være positivt for oss. Rådgiver ved fagenhet for videregående opplæring sier at fram til ca 1995 hadde ressurssentrene et nettverk som het Ressursforum Sør-Trøndelag. Det er nå gjort forsøk på å "blåse liv" i dette nettverket uten å ha lykkes enda. Ressurssentrene i kystområdet er imidlertid organisert i Kystressurs, og sentrene i fjellregionen er organisert og samarbeider innen Blilyst. Ressurssentrene i Trondheim er ikke formelt organisert. 3.2 De videregående skolenes nytte av ressurssentrene Mens kapitel 3.1 omhandlet ressurssentrenes nytte av de videregående skolene, ser vi i dette kapitlet på hvilken nytte de videregående skolene har av ressurssentrenes virksomhet. Vi spurte om bruk av ekstern kompetanse bidrar til kompetanseheving i den videregående skolen ved at f.eks eksterne og interne krefter samarbeider om kursopplegg, eller på annen måte. Flere viste til at samarbeid om planlegging og gjennomføring av kurs økte kompetansen for begge parter; både til lærerne og til bedriften. En senterleder uttykte det på denne måten: Det er samarbeid om kurs med eksterne folk med god kompetanse. Dette gir våres ansatte et godt innblikk i det som skjer i andre miljø. Dette tar de så med seg videre i sitt arbeid og som en motivasjon for resten av personalet. Ressurssentret fungerer godt ift "flerbruk" av folk. Mange ansatte opplever det som positivt å jobbe sammen med eksterne krefter; dette er lærerikt for ansatte ved skolen. Også fysisk ved at planlegging og samarbeid med eksterne foregår i fellesrom synlig for andre, er viktig for de andre lærerne. Et hovedpunkt i den pedagogiske plattforma som er utarbeidet i forhold til BMS, er mangfold som en motivasjon for å bruke arenaer utenfor skolen, og det er en stor ressurs i det å se muligheter. Andre ga uttrykk for at eksterne holder egne kurs og at det ikke er noe samarbeid med skolens egne folk. Noen benytter seg av ekstern kompetanse i så liten grad at dette ikke er en aktuell problemstilling. I spørreundersøkelsen svarte ca. 40 % at ressurssentrenes bruk av ekstern kompetanse kommer skolen til nytte; 25 % var uenig i dette og 35 % viste ikke. Vi spurte om det kunne være en konflikt mellom ressurssentrets og den videregående skolens behov og bruk for utstyr og lokaler. Ingen av de vi intervjuet ga uttrykk for at dette var noe stort problem. I den grad det kunne oppstå problemer, ble dette løst ved stor grad av fleksibilitet og ved at ressurssentrene eksempelvis leier lokaler andre steder. På spørsmål om ansattes innsats i ressurssentret har hatt positiv virkning på ordinære oppgaver i den videregående skolen og om det er andre måter ressurssentrene bidrar til kompetanseheving i de videregående skolene på, svarte alle, bortsett fra for et ressurssenter, av de vi intervjuet at ressurssentrets virksomhet har hatt en positiv virkning på den videregående skolen. Følgende utsagn fra tre rektorer illustrerer dette: 14 - RESSURSSENTRENE -

15 Ja både ved nettverksarbeid og ved at sentret kan ta tak i områder som den videregående skolen ikke har fokus på. Eksempler på dette er kontakt med andre aktører, kommunen, næringslivet osv. Videre at sentret bidrar med utstyr. Sentret bidrar også til kompetanseheving og utvikling ved at ansatte får delta på kurs som sentret tilbyr. Samla sett er sentret en stor og positiv bidragsyter. Ressurssentrene bidrar positivt til den videregående skolen samt at skolemiljøet opplever at ressurssentret er et krydder i hverdagen; det har voksne elever, andre krav og andre muligheter. Både arbeidsmessig og det å ha ressurssenter oppleves positivt og det er attraktivt å jobbe ved ressurssenteret. Ressurssentret bidrar med kompetansenettverk og infrastruktur, og det er økonomisk fordel knytta til overskudd ved ressurssenterdrift. Ansattes innvirkning i ressurssenterets virksomhet har hatt en positiv utvikling av ansatte i den videregående skolen. Dette har gitt bedre kompetanseerfaring, som lærerne benytter seg av i opplæring i den videregående skolen. Skolen trenger og etterutdanning av egne lærere som ressurssenteret driver for oss i forhold til etterutdanningsplanen for lærere i den videregående skolen. Ressurssenteret får da dette i oppdrag fra oss. Skolen har lærere som kan holde disse kursene, det kan og leies inn ekstern kompetanse til dette. Det nevnes og som en fordel at ansatte som jobber ved ressurssentret kan delta på eksterne kurs betalt av ressurssenteret. Den eneste ulempen som beskrives er at ikke alle fagområder etterspørres, og det kan derfor oppleves litt "surt" for noen som ønsker å jobbe ved ressurssentret, men ikke får mulighet til det. Ved et ressurssenter sies det at driften av sentret bidrar lite til kompetanseheving; ved dette resurssentret er det forøvrig liten aktivitet. Et viktig punkt i undersøkelsen er om drift av ressurssentrene skjer på bekostning av drift ved de videregående skolene. På dette spørsmålet ga de vi intervjuet utrykk for at det ikke er motsetninger på området, men følgende utsagn fra en rektor og en senterleder viser at det er noe flere hadde et bevist forhold til: Vi kan se mulighet for konflikt dersom noen ansatte ønsker å jobbe ved sentret, men at det ikke er kapasitet til det. Dette er vi bevist på og vi tillater ikke at aktiviteten ved sentret går ut over aktiviteten i den videregående skolen. Derfor har den videregående skolen og ressurssentret noen kjøreregler slik at vi ved bruk av egne lærere prioriterer opplæring i den videregående skolen først og så kursvirksomhet i ressurssentret. 3.3 Samarbeid med eksterne aktører I intervju spurte vi om forhold knyttet til samarbeid med eksterne aktører. De fleste av de vi har intervjuet tilknyttet videregående skole og ressurssentre legger vekt på at ressurssentrene har et utstrakt samarbeid med både offentlig og privat sektor. Eksempel på samarbeidspartnere er kommunen, fylkesmann, studiesentre, høyskoler, næringsforeninger, private bedrifter og lokalt næringsliv, NAV og også SINTEF blir nevnt i denne sammenheng. Rektor og senterleder ved en skole sier at de samarbeider mindre med andre aktører. Senterleder sier han har tatt kontakt med næringshagen med forespørsel om de ønsket kurs, men at de ikke gjorde det. Både rektor og senterleder trekker imidlertid fram samarbeid med både kommunen og fylkesmannen. Samarbeidet er relatert både til det å tilby kurs og det samarbeidet som oppstår gjennom dette, og ved at ressurssentrene og andre aktører samarbeider om kurstilbud. Alle sentrene bortsett fra ett sier at de spiller en aktiv rolle på ulike arenaer og at de på denne måten både opprettholder og etablerer nye forbindelser. Flere påpeker at ressurssentrene er skolens ansikt utad og at de er bindeleddet mellom skolen og det lokale næringslivet. På spørsmål om kurstilbudet er relatert til det lokale næringslivet, svarer flere bekreftende på dette noe følgende utsagn kan illustrere: Ja det er relatert til det lokale næringslivet. Og vi tilbyr kurs både til det private næringslivet og det offentlige. - RESSURSSENTRENE - 15

16 Ved ett ressurssenter sier de det er vanskelig å komme inn i næringslivskretser fordi det er for mange aktører i dette markedet. På spørsmål om ressurssenterdriften bidrar positivt til det lokale arbeids- og næringsliv svarer alle vi har intervjuet fra ressurssentrene og de videregående skolene bekreftende på det. Det blir lagt vekt på at kurstilbudet er relatert mot det lokale næringslivet og at sentret er en ressurs i lokalsamfunnet som næringslivet og andre bruker. At andre aktører låner gratis lokaler av ressurssentrene, trekkes og fram. Det vises til at sentrene får positive tilbakemeldinger, og at flere benytter seg av sentrets tilbud flere ganger. Det legges vekt på at flere ressurssentre tilbyr realkompetansevurdering. I spørreundersøkelsen vi gjennomførte kom det fram at de som hadde jobbet ved et ressurssenter mente at dette hadde gitt positive resultater for lokalsamfunnet. 3.4 Revisors vurderinger Drift av ressurssentre kan by på utfordringer, ikke minst ift planlegging av aktivitet og behov for ressurser. Revisors inntrykk er at ressurssentrene tilpasser sin drift og behov for ansatte til aktivitetsnivå. Planlegging og fleksibilitet knyttet til en stor base av fagkunnskap ved de videregående skolene i tillegg til leie av ekstern kompetanse, bidrar positivt til ressurssentrenes drift. Selv om noen av ressurssentrene er aktive i flere nettverksformer, kan det etter revisors vurdering være nyttig å ha et felles nettverk for ressurssentrene i Sør-Trøndelag. Dette kan bidra til erfaringsutveksling for felles nytte. Det virker også som at de videregående skolene har nytte av ressurssentrenes virksomhet. På hvilken måte varierer fra skole til skole alt etter aktivitetsnivå og på hvilken måte ressurssentrene driver sin virksomhet på. Videregående skoler har både en direkte og en indirekte nytte av ressurssentrenes virksomhet; blant annet ved at ansatte kan delta på kurs i regi av ressurssentret, ved den motivasjon som ligger i å komme i kontakt med andre grupperinger enn de man vanligvis jobber med, og ved at ressurssentrene bidrar med utstyr. For revisor kan det se ut til at i de tilfellene ressurssentrene benytter seg av ekstern kompetanse, kan dette bidra til kompetanseheving i de videregående skolene ved at interne og eksterne krefter samarbeider om kursopplegg. Revisor ønsker å påpeke viktigheten av at man har et bevist forhold til at ressurssentrene skal bidra positivt til de videregående skolene. De fleste ressurssentrene samarbeider med aktører både i privat og offentlig sektor. Samarbeidet er relatert både til kurstilbud og til ressurssentrene som nettverksbygger og bindeledd mellom skole og lokalt næringsliv. Ressurssentrenes virksomhet er også knyttet til enkeltpersoner f.eks i forbindelse med realkompetansevurdering. Samlet sett er revisors vurdering at ressurssentrenes virksomhet bidrar til samarbeidsformer mellom videregående skoler og lokalt arbeids- og næringsliv, og tilfører regionen relevant kompetanse. 4 Håndtering av mer-/mindre forbruk 4.1 Nærmere om revisjonskriteriet Ressurssentrene er egne økonomiske enheter og betegnes som en avdeling i de videregående skolene. Det er gitt politiske signaler på at ressurssentrene skal være selvfinansierende og dette blir synliggjort gjennom budsjettvedtaket hvert år. I retningslinjer for ressurssentrene, revidert som sak FU 21/93A i 1993 står det blant annet at virksomheten skal være økonomisk selvbærende. Dette konkretiseres med følgende: Sentrene skal ha sitt eget budsjett og regnskap, Sentrene skal dekke alle kostnader i tilknytning til sin virksomhet 16 - RESSURSSENTRENE -

17 Overskudd overføres til bruk i senere regnskapsår og kan nyttes til kjøp av aktuelt undervisningsutstyr, etterutdanning av lærerne og videreutvikling av skolen og sentervirksomheten. 4.2 Datainnsamling Tabellen nedenfor viser regnskapstall for 2007 for ressurssentrene. Tabellene viser de ressurssentrene som hadde aktivitet i Tabell 1. Regnskapstall for ressurssentrene (tall i kr). Ressurssenter Driftskostnader Driftsinntekter Overskudd/underskudd Brundalen Byåsen Fosen Frøya Gauldal Hitra Hemne Malvik Meldal Melhus Oppdal Rissa Røros ressurs. A Røros ressurs. B Selbu Skjetlein Tiller Ladejarlen Åfjord SUM Kilde: Årsrapport 2007 med regnskap Sør-Trøndelag fylkeskommune. Tabell 1 viser at 13 av ressurssentrene har gått med underskudd i 2007 mens 6 har gått med overskudd. Totalt har ressurssentrene i STFK et underskudd på 0,95 mill. Driftskostnader for ressurssentrene varierer fra 10,5 mill til kr , totalt har ressurssenteraktiviteten en utgift på 57,2 mill. Driftsinntekter varierer fra 9,4 til kr , totalt har ressurssenteraktiviteten en inntekt på 56, 4 mill. Mens tabell 1 viser situasjonen for regnskapsåret 2007, viser tabell 2 den regnskapsmessige utviklingen for ressurssentrene fra 2004 til Tabell 2. Regnskapsmessig utvikling for ressurssentrene i perioden Ressurssenter Sum Brundalen Byåsen Fosen Frøya Gauldal Hitra ) Hemne Malvik Meldal Melhus Oppdal Orme Rissa Røros ressurs. A Røros ressurs. B Selbu Skjetlein Tiller Ladejarlen Åfjord SUM Kilde: Årsrapport 2007 med regnskap Sør-Trøndelag fylkeskommune. - RESSURSSENTRENE - 17

Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015

Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015 Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015 Hvaler kommune Østfold kontrollutvalgssekretariat Innhold: 1. Innledning... 2 2. Om den overordnede analysen... 3 2.1 Kravene i forskriften ( 10)... 3 2.2 Informasjonsgrunnlag

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - NAMSOS KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

Kontrollutvalget MØTEPROTOKOLL

Kontrollutvalget MØTEPROTOKOLL SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Kontrollutvalget MØTEPROTOKOLL Møtedato: 13.04.2010 kl. 10:00 15:15 Møtested: Fylkeshuset, møterom Trondhjemitt Saknr: 21/2010-27/2010 Arkivsak: 201000409 / 130-2010 Møteleder

Detaljer

1 Om selskapskontroll

1 Om selskapskontroll PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016 Orkdal kommune Vedtatt i kommunestyret i sak 51/14 den 24.9.14. 1 Om selskapskontroll I følge kommuneloven 77 nr. 5 er kontrollutvalget pålagt å påse at det føres kontroll

Detaljer

Plan for forvaltningsrevisjon 2008-2012. Stokke kommune

Plan for forvaltningsrevisjon 2008-2012. Stokke kommune Plan for forvaltningsrevisjon 2008-2012 Stokke kommune 1 Innhold 1 INNLEDNING... 3 1.0 INNLEDNING... 3 1.1 PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON... 3 1.3 OVERORDNET RISIKO- OG VESENTLIGHETSVURDERING... 4 1.4 METODE

Detaljer

Lillestrøm 27.10.2005. Kreativ region

Lillestrøm 27.10.2005. Kreativ region Lillestrøm 27.10.2005 1900 2005 Sagt om skolebygg: Vi former bygninger, deretter former bygningene oss (Winston Churchill) Sagt om skolebygg: en skolebygnings plan og innredning setter de fysiske grenser

Detaljer

Byåsen videregående skole. - Innstilling fra prosjektstyret

Byåsen videregående skole. - Innstilling fra prosjektstyret Byåsen videregående skole - Innstilling fra prosjektstyret 29.03.2001 1 Innledning Prosjektstyret for Byåsen videregående skole ble oppnevnt av fylkesrådmannen, og fikk følgende mandat: 1. å gi konkret

Detaljer

E-forum 12.04.2013. emeldinger Kommunal utbredelse KomUt. v/trine Hansen

E-forum 12.04.2013. emeldinger Kommunal utbredelse KomUt. v/trine Hansen E-forum 12.04.2013 emeldinger Kommunal utbredelse KomUt v/trine Hansen Foto: Helén Geir Hageskal Eliassen Om elektronisk samhandling i helse- og omsorgssektoren Samspill 2.0 (Nasjonal strategi for elektronisk

Detaljer

Salg av elevarbeid i videregående skole

Salg av elevarbeid i videregående skole Salg av elevarbeid i videregående skole Sør-Trøndelag fylkeskommune Desember 2010 Forord Denne forvaltningsrevisjonen er gjennomført på oppdrag av Sør-Trøndelag fylkeskommunes kontrollutvalg i perioden

Detaljer

Salg av elevarbeid i videregående skole

Salg av elevarbeid i videregående skole Salg av elevarbeid i videregående skole Sør-Trøndelag fylkeskommune Desember 2010 Forord Denne forvaltningsrevisjonen er gjennomført på oppdrag av Sør-Trøndelag fylkeskommunes kontrollutvalg i perioden

Detaljer

LEKA KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING. Dato: Mandag 11. mai 2009 Tid: Kl 13.30 (Annet tidspunkt enn før!) Sted: Kommunestyresalen

LEKA KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING. Dato: Mandag 11. mai 2009 Tid: Kl 13.30 (Annet tidspunkt enn før!) Sted: Kommunestyresalen LEKA KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Dato: Mandag 11. mai 2009 Tid: Kl 13.30 (Annet tidspunkt enn før!) Sted: Kommunestyresalen De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig

Detaljer

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Sør-Trøndelag Fylkeskommune

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Sør-Trøndelag Fylkeskommune Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Sør-Trøndelag Fylkeskommune Møtedato/tid: 28.01.2013 kl. 11:00 15:00 Møtested: Møtende medlemmer: Forfall: Møtende varamedlemmer: Andre møtende: Statens hus, Trondheim,

Detaljer

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Sør-Trøndelag Fylkeskommune

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Sør-Trøndelag Fylkeskommune Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Sør-Trøndelag Fylkeskommune Møtedato/tid: 18.05.2015 kl. 11:30 15:35 Møtested: Møtende medlemmer: Forfall: Møtende varamedlemmer: Andre møtende: Trondheim katedralskole

Detaljer

Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET

Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 HØRING- NOU 2010, MANGFOLD OG MESTRING INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET Administrasjonens

Detaljer

2012 ble også et år med svært stor aktivitet. Dette gjelder både innen kursvirksomhet og fagskoleutdanning.

2012 ble også et år med svært stor aktivitet. Dette gjelder både innen kursvirksomhet og fagskoleutdanning. Årsmelding 2012 1 Innholdsfortegnelse: Innholdsfortegnelse:... 2 ORME ressurs og fagskole... 2 Aktivitet... 2 NAV-kvalifisering... 2 Multifag-/fagbrevkurs-... 2 Praksiskandidatkurs... 3 Fagskole... 3 NOKUT-godkjente

Detaljer

Sør-Trøndelag fylkeskommune Meldal videregående skole

Sør-Trøndelag fylkeskommune Meldal videregående skole Årsrapport Utarbeidet av rektor Nils Slupphaug, 16.2.2010. 1. Innledning Rapporten bygger på data fra regnskap for 2009, personalundersøkelsen, elev- og lærerundersøkelsen per 12.2.09 samt notater og interne

Detaljer

Retningslinjer for samarbeidsavtale med kommuner i Trøndelag.

Retningslinjer for samarbeidsavtale med kommuner i Trøndelag. Retningslinjer for samarbeidsavtale med kommuner i Trøndelag. Samarbeidsavtale tilbys: Alle kommuner i Nord og Sør-Trøndelag får tilbud om samarbeidsavtale med UE. Tilbudet sendes alle ordførere og rådmenn.

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJON - STYRINGSSYSTEMER I KLÆBU KOMMUNE. Kommunestyret Møtedato: 25.03.2010 Saksbehandler: Eva Bekkavik

FORVALTNINGSREVISJON - STYRINGSSYSTEMER I KLÆBU KOMMUNE. Kommunestyret Møtedato: 25.03.2010 Saksbehandler: Eva Bekkavik FORVALTNINGSREVISJON - STYRINGSSYSTEMER I KLÆBU KOMMUNE Kommunestyret Møtedato: 25.03.2010 Saksbehandler: Eva Bekkavik Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 12/10 Kommunestyret 25.03.2010 3/10 Kontrollutvalget

Detaljer

(sign) tlf:74 11 14 76 / mob: 936 92 526 e-post: liv.tronstad@komsek.no

(sign) tlf:74 11 14 76 / mob: 936 92 526 e-post: liv.tronstad@komsek.no NORD TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING DATO: 30. mai 2012 TID: kl 10.00 STED: Fylkets hus, møterom Kvenna, Steinkjer De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har

Detaljer

SNÅSA KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. DATO: Onsdag 5.mai 2010 TID: Kl. 18.30 STED: Møterom Herredshuset

SNÅSA KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. DATO: Onsdag 5.mai 2010 TID: Kl. 18.30 STED: Møterom Herredshuset SNÅSA KOMMUNE Kontrollutvalget Møteinnkalling DATO: Onsdag 5.mai 2010 TID: Kl. 18.30 STED: Møterom Herredshuset Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig forfall, eller er inhabil

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT 1 ENDELIG TILSYNSRAPPORT Elevenes rett til gratis videregående opplæring Meråker videregående skole Nord-Trøndelag fylkeskommune 2 Innhold 1 Innledning... 3 2 Om tilsynet med Nord-Trøndelag fylkeskommune...

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2012-2013. Orkdal kommune. Vedtatt i sak 39/12 i kommunestyret 30.05.2012.

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2012-2013. Orkdal kommune. Vedtatt i sak 39/12 i kommunestyret 30.05.2012. PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2012-2013 Orkdal kommune Vedtatt i sak 39/12 i kommunestyret 30.05.2012. 1 Om selskapskontroll I følge kommuneloven 77 nr. 5 er kontrollutvalget pålagt å påse at det føres kontroll

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - HØYLANDET KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

Kontrollutvalget MØTEINNKALLING

Kontrollutvalget MØTEINNKALLING SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: 31.08.2010 kl. 13:00 Møtested: Møterom Jaspis, 4.etg i Fylkeshuset Andre opplysninger: Saker til behandling SAKLISTE 42/2010 Godkjenning

Detaljer

Kontrollutvalget MØTEINNKALLING

Kontrollutvalget MØTEINNKALLING SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: 14.12.2010 kl. 09:00 Møtested: Fylkeshuset, møterom Trondhjemitt Andre opplysninger: Fylkestannlege Inger Melø vil orientere om virksomheten

Detaljer

Lund kommune PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2015. Vedtatt av kommunestyret i Lund 2012

Lund kommune PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2015. Vedtatt av kommunestyret i Lund 2012 Lund kommune PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2015 Vedtatt av kommunestyret i Lund 2012 06.12.2012 INNHOLDSLISTE Innhold PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2014 LUND KOMMUNE... 4 INNLEDNING... 4 FREMGANGSMÅTE...

Detaljer

Strategier mot økt privatisering av skoler

Strategier mot økt privatisering av skoler Strategier mot økt privatisering av skoler Innhold Innledning 3 Offentlig eller privat utdanningstilbud? 4 Kommersiell eller ideell aktør? 4 Situasjonen for skolene 5 Utdanningsforbundet mener at 5 Tiltak

Detaljer

FRØYA KOMMUE. Kontrollutvalget MØTEPROTOKOLL

FRØYA KOMMUE. Kontrollutvalget MØTEPROTOKOLL FRØYA KOMMUE Kontrollutvalget MØTEPROTOKOLL Møtedato: 4. mai 2006 kl. 09.00 12.45. Møtested: Kommunehuset på Frøya, møterom OSK. Saknr: 10/2006-17/2006 Arkivsaknr.: Møteleder Thor Pettersen Møtende medlemmer

Detaljer

Kontrollutvalget MØTEPROTOKOLL

Kontrollutvalget MØTEPROTOKOLL SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Kontrollutvalget MØTEPROTOKOLL Møtedato: 16. april 2007 kl. 12.30 15.20. Møtested: Hotell Rica Nidelven Saknr: 13/2007-19/2007 Arkivsaknr.: 200700033 Møteleder Kjetil Reinskou

Detaljer

Årsregnskap og årsberetning 2011 - kontrollutvalgets uttalelse

Årsregnskap og årsberetning 2011 - kontrollutvalgets uttalelse Årsregnskap og årsberetning 2011 - kontrollutvalgets uttalelse Saken behandles i Møtedato Saksnr Kontrollutvalget i Skaun kommune 20.04.2012 011/12 Saksbehandler: Sverre B. Midthjell Arkivkode: 216 Arkivsaknr.:

Detaljer

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Sør-Trøndelag Fylkeskommune

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Sør-Trøndelag Fylkeskommune Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Sør-Trøndelag Fylkeskommune Møtedato/tid: 12.05.2011 kl. 10.00 15.00 Møtested: Møtende medlemmer: Forfall: Møtende varamedlemmer: Trøndelag folkemuseum, Sverresborg Hanne

Detaljer

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Midtre Gauldal kommune

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Midtre Gauldal kommune Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Midtre Gauldal kommune Møtedato/tid: 05.03.2015 kl. 09:30 12:25 Møtested: Møtende medlemmer: Rådhuset, Formannskapssalen Guri Kosberg Høen, nestleder Ann Karin Haugen

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016. Frøya kommune. Vedtatt i kommunestyret 27.11.2014, sak 146/14

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016. Frøya kommune. Vedtatt i kommunestyret 27.11.2014, sak 146/14 PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016 Frøya kommune Vedtatt i kommunestyret 27.11.2014, sak 146/14 1 Om selskapskontroll Kontrollutvalget skal påse at det gjennom selskapskontroll føres kontroll med forvaltningen

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT 1 ENDELIG TILSYNSRAPPORT Elevenes rett til gratis videregående opplæring Verdal videregående skole Nord-Trøndelag fylkeskommune 2 Innhold 1 Innledning... 3 2 Om tilsynet med Nord-Trøndelag fylkeskommune...

Detaljer

KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN 2006-2009 06/145-5

KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN 2006-2009 06/145-5 KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN 2006-2009 06/145-5 Innholdsfortegnelse 1 Målgrupper / kommunale kontaktpersoner... 4 2 Plan for gjennomføring... 4 2.1 Ledere på kommunalt nivå... 4 2.2 Kompetanseutvikling

Detaljer

Indre Hordaland Revisjonsdistrikt Forvaltningsrevisjon Rekneskapskontroll Intern kontroll Rådgjeving og oppdrag

Indre Hordaland Revisjonsdistrikt Forvaltningsrevisjon Rekneskapskontroll Intern kontroll Rådgjeving og oppdrag Indre Hordaland Revisjonsdistrikt Forvaltningsrevisjon Rekneskapskontroll Intern kontroll Rådgjeving og oppdrag Selskapskontroll med forvaltningsrevisjon Odda kommune Kvam herad Eidfjord kommune Ullensvang

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

DATO: 17. september 2015 TID: 14:30 STED: KomRev Trøndelag IKS sine kontorer i Stjørdal (Kjøpmannsgata 13, vis a vis Quality Airport Hotel Værnes)

DATO: 17. september 2015 TID: 14:30 STED: KomRev Trøndelag IKS sine kontorer i Stjørdal (Kjøpmannsgata 13, vis a vis Quality Airport Hotel Værnes) NORD TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING DATO: 17. september 2015 TID: 14:30 STED: KomRev Trøndelag IKS sine kontorer i Stjørdal (Kjøpmannsgata 13, vis a vis Quality Airport Hotel Værnes)

Detaljer

Vedlegg sak 3/09. Side 1 av 6

Vedlegg sak 3/09. Side 1 av 6 Generelle kommentarer etter fellesmøtet med NK/NMF i Hedmark og Oppland. Vi synes det er bra at de foreslåtte endringene i loven ivaretar det verdigrunnlaget som har vært rådende siden VO-loven kom i 1976.

Detaljer

Møteinnkalling - kontrollutvalget

Møteinnkalling - kontrollutvalget SELBU KOMMUNE Møteinnkalling - kontrollutvalget Utvalg/styre/råd Møtedato/tid Møtested/lokaler Deltagere fra KU : Møte i kontrollutvalget Selbu kommune : Mandag 30. april 2007, kl. 17.00. Merk tidspunkt!

Detaljer

Kontrollutvalget MØTEPROTOKOLL

Kontrollutvalget MØTEPROTOKOLL SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Kontrollutvalget MØTEPROTOKOLL Møtedato: 16.06.2008 kl. 10:00 14:00 Møtested: Trondheim Katedralskole Saknr: 34/2008-41/2008 Arkivsak: 200809951 Møteleder Hanne Dyveke Søttar

Detaljer

Forvaltningsrevisjonsplan i perioden 2014-2015

Forvaltningsrevisjonsplan i perioden 2014-2015 Forvaltningsrevisjonsplan i perioden 2014-2015 Rygge kommune Østfold kontrollutvalgssekretariat Innhold: 1. Innledning... 2 2. Om den overordnede analysen... 3 2.1 Kravene i forskriften ( 10)... 3 2.2

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering

1. Bruk av kvalitetsvurdering Områder og spørsmål i Organisasjonsanalysen - Grunnskoler 1. Bruk av kvalitetsvurdering DRØFTING AV KVALITET LÆRER LEDELSE ANDRE 1.1 Medarbeidere og ledelsen drøfter resultatet fra elevundersøkelsen. 1.2

Detaljer

Saksgang: Møtedato: Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Kontrollutvalget i Levanger 240406 Åse Brenden 010/06

Saksgang: Møtedato: Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Kontrollutvalget i Levanger 240406 Åse Brenden 010/06 LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget SAK 010/06 LEVANGER KOMMUNES ÅRSREGNSKAP FOR 2005 Saksgang: Møtedato: Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Kontrollutvalget i Levanger 240406 Åse Brenden 010/06 Det ble lagt

Detaljer

Omtalen omfatter ikke datarapportering til DBH. I. Styrets beretning

Omtalen omfatter ikke datarapportering til DBH. I. Styrets beretning RAPPORTERINGSKRAV FOR ÅRSRAPPORT 2015 FOR PRIVATE HØYSKOLER Private høyskoler skal innen 15. mars 2016 sende inn dokumentet Årsrapport 2015 elektronisk til postmottak@kd.dep.no. Årsrapportene vil bli publisert

Detaljer

31) JUN2010 MOTTATT. Arbeidsdepartementet Arbeids- og sikkerhetsavdelingen Boks 8019 Dep. 0030 Oslo ARBEIDSDEPARTEMFNTFT

31) JUN2010 MOTTATT. Arbeidsdepartementet Arbeids- og sikkerhetsavdelingen Boks 8019 Dep. 0030 Oslo ARBEIDSDEPARTEMFNTFT YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Arbeidsdepartementet Arbeids- og sikkerhetsavdelingen Boks 8019 Dep. 0030 Oslo MOTTATT 31) JUN2010 ARBEIDSDEPARTEMFNTFT Deres ref.: 201001331 - BOS Vår ref: Dato: FBH

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET OMRÅDER OG SPØRSMÅL I ORGANISASJONSANALYSEN GRUNNSKOLER MASTER med alle spørsmål til alle grupper Kolonner til høyre angir hvilke spørsmål som det er aktuelt for de tre gruppene medarbeidere. Til bruk

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO BCO-14/1033-4 30016/14 11.04.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap (AU) / 06.05.2014 Stavanger

Detaljer

STRATEGINOTAT FOR KONTROLLUTVALGET I ENEBAKK KOMMUNE

STRATEGINOTAT FOR KONTROLLUTVALGET I ENEBAKK KOMMUNE STRATEGINOTAT FOR KONTROLLUTVALGET I ENEBAKK KOMMUNE 1. INNLEDNING Kontrollutvalget er hjemlet i kommunelovens 77 med tilhørende forskrift om kontrollutvalg av 15.juni 2004. Kommunestyret har det overordnede

Detaljer

MØTEINNKALLING. Varamedlemmer, til orientering Ordfører Rådmann Oppdragsansvarlig revisor. : KONTROLLUTVALGET Møtedato : 11.02.2008 kl. 17.

MØTEINNKALLING. Varamedlemmer, til orientering Ordfører Rådmann Oppdragsansvarlig revisor. : KONTROLLUTVALGET Møtedato : 11.02.2008 kl. 17. MØTEINNKALLING Utvalg : KONTROLLUTVALGET Møtedato : 11.02.2008 kl. 17.00 Møtested : Hølonda Sykehjem Sakliste: SAK 1/2008 GODKJENNING AV MØTEBOK SAK 2/2008 REFERATSAKER SAK 3/2008 RAPPORT FRA FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT

Detaljer

14/52-15 9.1.2015. Departementet stiller totalt 95,6 mill. kroner til disposisjon for Siva i 2015.

14/52-15 9.1.2015. Departementet stiller totalt 95,6 mill. kroner til disposisjon for Siva i 2015. SIVA - Selskapet for industrivekst SF Postboks 1253 Sluppen 7462 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 14/52-15 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 Oppdragsbrev til Siva SF 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

Møteinnkalling Kontrollutvalget i AFK 2011-2015

Møteinnkalling Kontrollutvalget i AFK 2011-2015 Møteinnkalling Kontrollutvalget i AFK 2011-2015 Møtested: Galleriet, Schweigaards gate 4, Oslo, Møterom 211 Tidspunkt: 28.08.2013 kl. 15:00 Eventuelle forfall meldes til Lill Grimeli Andersen, telefon

Detaljer

Utarbeidet dato/sign. Feb.15/hra RULLERING AV PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - BESTILLING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT

Utarbeidet dato/sign. Feb.15/hra RULLERING AV PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - BESTILLING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT Utarbeidet dato/sign. Feb.15/hra Kommune: Telemark fylkeskommune Prosjekt: 700034 Frafall i videregående opplæring Prosjektplan Bestilling Kontrollutvalget gjorde følgende vedtak i møte 05.11.14, jf. sak

Detaljer

FARSUND KOMMUNE KONTROLLUTVALGET MØTEBOK

FARSUND KOMMUNE KONTROLLUTVALGET MØTEBOK Møte nr. 03/13 Dato: 30.04.13 kl. 11.00 13.45 Sted: Rådhuset FARSUND KOMMUNE KONTROLLUTVALGET MØTEBOK Tilstede: Bjørn Pedersen, leder Kirsti Mathiassen, medlem Harald Skaar, medlem Martin Reinertsen, nestleder

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Prosjektnavn. Bakgrunnen for prosjektet. Integrering på tunet med jobb i sikte

Prosjektbeskrivelse. Prosjektnavn. Bakgrunnen for prosjektet. Integrering på tunet med jobb i sikte Prosjektbeskrivelse Prosjektnavn Integrering på tunet med jobb i sikte Bakgrunnen for prosjektet Flyktninger er en gruppe som har utfordringer med å komme i arbeid og landbruket har behov for arbeidskraft,

Detaljer

Gunnhild Berg Kontrollsekretær Tlf: 74 31 21 44 mobil: 99 39 36 88 e-post: gunnhild.berg@komsek.no

Gunnhild Berg Kontrollsekretær Tlf: 74 31 21 44 mobil: 99 39 36 88 e-post: gunnhild.berg@komsek.no FOSNES KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: 9. juni 2009 Møtetid: Kl. 19.15 Møtested: Fosnes kommune, kommunehuset Dun De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig

Detaljer

Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020

Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020 Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020 Regional planstrategi - er ikke en plantype men et felles arbeidsredskap for prioritering Regional planstrategi skal redegjøre for viktige regionale utviklingstrekk

Detaljer

GAUSDAL KOMMUNE KONTROLLUTVALGET SAKNR: 12/018 SELSKAPSKONTROLL I EIDSIVA ENERGI AS SKAL BEHANDLES / ER BEHANDLET I:

GAUSDAL KOMMUNE KONTROLLUTVALGET SAKNR: 12/018 SELSKAPSKONTROLL I EIDSIVA ENERGI AS SKAL BEHANDLES / ER BEHANDLET I: 1 GAUSDAL KOMMUNE KONTROLLUTVALGET SAKNR: 12/018 SELSKAPSKONTROLL I EIDSIVA ENERGI AS SKAL BEHANDLES / ER BEHANDLET I: UTVALG SAK NR. M.DATO SAKSBEHANDLER KONTROLLUTVALGET 12/018 15.03.12 Kjell Arne Sveum

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Hovedutvalg for kultur og næring har møte den 08.02.2011 kl. 10.00 i møterom Formannskapssalen. Tillegg - Saksliste

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Hovedutvalg for kultur og næring har møte den 08.02.2011 kl. 10.00 i møterom Formannskapssalen. Tillegg - Saksliste SAKSDOKUMENT Møteinnkalling Hovedutvalg for kultur og næring har møte den 08.02.2011 kl. 10.00 i møterom Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf.. 7845 5223 Epost: POSTPS@alta.kommune.no Varamedlemmer

Detaljer

Skolebruksplan 3 fase 3

Skolebruksplan 3 fase 3 Skolebruksplan 3 fase 3 Hvorfor Skolebruksplan 3? Flere skolebygg i STFK mangler godkjenning mht forskrift om inneklima og universell utforming og har store behov for teknisk og pedagogisk oppgradering.

Detaljer

1. SAMMENDRAG 2 2. INNLEDNING 2 3. PROBLEMSTILLING 3 4. FAKTADEL 3 5. REVISORS VURDERING 3 6. REVISORS KONKLUSJONER 6 7. REVISORS ANBEFALINGER 7

1. SAMMENDRAG 2 2. INNLEDNING 2 3. PROBLEMSTILLING 3 4. FAKTADEL 3 5. REVISORS VURDERING 3 6. REVISORS KONKLUSJONER 6 7. REVISORS ANBEFALINGER 7 Innholdsfortegnelse side 1. SAMMENDRAG 2 1.1 FORMÅL MED PROSJEKTET 2 1.2 KONKLUSJON 2 2. INNLEDNING 2 2.1 HJEMMEL OG FORMÅL 2 2.2 AVGRENSNINGER AV PROSJEKTET 2 2.3 HØRING 2 3. PROBLEMSTILLING 3 3.1 PROBLEMSTILLING

Detaljer

Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja

Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja Arkivsaksnr.: 14/2207-28 Arkivnr.: 034 Saksbehandler: kommunalsjef, Idun Eid ORGANISATORISK INNPLASSERING AV VOKSENOPPLÆRINGEN Hjemmel: Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2012-2013. Skaun kommune. Vedtatt av kommunestyret 10.5.2012 i sak 31/12

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2012-2013. Skaun kommune. Vedtatt av kommunestyret 10.5.2012 i sak 31/12 PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2012-2013 Skaun kommune Vedtatt av kommunestyret 10.5.2012 i sak 31/12 1 Om selskapskontroll I følge kommuneloven 77 nr. 5 er kontrollutvalget pålagt å påse at det føres kontroll

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Innledning I tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet til Høgskolen i Telemark (HiT) for 2011 ble det stilt krav om at alle høyere utdanningsinstitusjoner

Detaljer

Sluttrapport per 31.10.2010 for prosjekt Grønt reiseliv i byen

Sluttrapport per 31.10.2010 for prosjekt Grønt reiseliv i byen Sluttrapport per 31.10.2010 for prosjekt Grønt reiseliv i byen Prosjektet har i henhold til prosjektplanen vært gjennomført som en del av Agro Utviklings virksomhet, og har vært sett i sammenheng med prosjektet

Detaljer

Forslag til nye retningslinjer for omstilling av overtallige arbeidstakere i Bergen kommune

Forslag til nye retningslinjer for omstilling av overtallige arbeidstakere i Bergen kommune /13 Forslag til nye retningslinjer for omstilling av overtallige arbeidstakere i Bergen kommune SISS ESARK-0717-201303311-16 Hva saken gjelder: I forbindelse med rullering av HR-strategien for Bergen kommune,

Detaljer

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Sør-Trøndelag Fylkeskommune

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Sør-Trøndelag Fylkeskommune Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Sør-Trøndelag Fylkeskommune Møtedato/tid: 09.12.2011 kl. 11:00 16:10 Møtested: Møtende medlemmer: Forfall: Møtende varamedlemmer: Andre møtende: Fylkeshuset, Trondhjemitt

Detaljer

Kontrollutvalget MØTEPROTOKOLL

Kontrollutvalget MØTEPROTOKOLL SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Kontrollutvalget MØTEPROTOKOLL Møtedato: 06. juni 2006 kl. 10.00 11.15 Møtested: Fylkeshuset, Trondheim Saknr: 23/2006-29/2006 Arkivsaknr.: 200600020 Møteleder Møtende medlemmer

Detaljer

1. SAMMENDRAG 2 2. INNLEDNING 3 3. FORMÅL 3 4. FAKTADEL 3 5. REVISORS VURDERING 5 6. REVISORS KONKLUSJONER 7 7. REVISORS ANBEFALINGER 8 8.

1. SAMMENDRAG 2 2. INNLEDNING 3 3. FORMÅL 3 4. FAKTADEL 3 5. REVISORS VURDERING 5 6. REVISORS KONKLUSJONER 7 7. REVISORS ANBEFALINGER 8 8. Innholdsfortegnelse side 1. SAMMENDRAG 2 1.1 MÅLSETTING FOR PROSJEKTET 2 1.2 REVISORS VURDERINGER OG KONKLUSJONER 2 1.3 REVISORS ANBEFALINGER 2 2. INNLEDNING 3 2.1 BAKGRUNN FOR PROSJEKTET 3 2.2 HJEMMEL

Detaljer

Kommunalt plan- og styringssystem

Kommunalt plan- og styringssystem Kommunalt plan- og styringssystem Levanger og Verdal 7. juni 2012 Innhold 1. Innledning... 3 2. Plan- og styringssystemet... 3 3. Årshjulet... 4 4. Plan- og styringssystemets dokumenter... 5 4.1 Planlegging...

Detaljer

Dialogen i revisjonsprosessen

Dialogen i revisjonsprosessen Dialogen i revisjonsprosessen Ved avdelingsdirektør Lars Normann Mikkelsen i Oslo Om gode og mindre gode grep for å håndtere roller, frykt, autistiske trekk og andre utfordringer i revisjonsdialogen «s

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Faks 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Faks 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk. SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Faks 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no SAKSFRAMLEGG Sak til politisk behandling Saksbehandler: Svanhild Apeland

Detaljer

Rådmannsforum Trondheimsregionen Inger Johanne Christensen

Rådmannsforum Trondheimsregionen Inger Johanne Christensen Rådmannsforum Trondheimsregionen Inger Johanne Christensen 14 videregående skoler utenfor Trondheim 8 videregående skoler i Trondheim Stjørdal, Malvik, Trondheim, Klæbu, Melhus, Skaun, Orkdal, Midtre Gauldal,

Detaljer

1 Om selskapskontroll

1 Om selskapskontroll PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016 Malvik kommune Vedtatt i sak 86/14 i kommunestyret 15.12.14. 1 Om selskapskontroll Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med forvaltningen av kommunens interesser

Detaljer

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Sør-Trøndelag Fylkeskommune

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Sør-Trøndelag Fylkeskommune Møteprotokoll - Møtedato/tid: 26.05.2016 kl 09:00 12:30 Møtested: Malvik vgs. Møtende medlemmer: Tove Eivindsen Olav Huseby Arne Braut Ragna Vorkinnslien Egil Hestnes Forfall: Jorid Jagtøyen (vara for

Detaljer

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Frøya kommune

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Frøya kommune Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Frøya kommune /tid: 08.05.2013 kl. 11:00 16:55 Møtested: Møtende medlemmer: Forfall: Møtende varamedlemmer: Rådhuset, møterom A, rådhuset Johan G. Foss, leder Jarl A.

Detaljer

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Selbu kommune

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Selbu kommune Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Selbu kommune /tid: 05.06.2012 kl. 18:00 21:35 Møtested: Møtende medlemmer: Forfall: Møtende varamedlemmer: Rådhuset, formannskapssalen Ole Halvard Bondahl, leder Arnstein

Detaljer

GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEINNKALLING

GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEINNKALLING GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEINNKALLING Kontrollutvalget innkalles med dette til møte: Møtedato: Tirsdag 16.10.2012 NB! Merk møtestedet! Tid: Kl. 12.00 Møtested: Grimstad brannstasjon, møterom

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - FLATANGER KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

Årsrapport 2014 Vedlegg 4 Oppsummering av revisjonsområdet kompetansestyring

Årsrapport 2014 Vedlegg 4 Oppsummering av revisjonsområdet kompetansestyring UTK Årsrapport 2014 Vedlegg 4 Oppsummering av revisjonsområdet kompetansestyring Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst 05.02.2015 INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG... 3 1. INNLEDNING... 4 1.1 FORMÅL MED REVISJONEN...

Detaljer

Voksne innvandrere og voksenopplæring

Voksne innvandrere og voksenopplæring Voksne innvandrere og voksenopplæring hinderløype eller livslang læring? Hilde Havgar, IKVOs konferanse Jeg vil snakke om 1. Livslang læring som kompetansepolitisk visjon og mål 2. Rettigheter, styring

Detaljer

Regional utvikling i Sør-Trøndelag Fylkeskommune

Regional utvikling i Sør-Trøndelag Fylkeskommune Regional utvikling i Sør-Trøndelag Fylkeskommune - IKT-infrastruktur i Sør-Trøndelag Pål M. Dahlø - Leder IKT-programmet - Prosjektleder IKT-infrastruktur og digital utvikling Innhold i denne orienteringen

Detaljer

LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. Dato: Tirsdag 08. mai 2012 Tid: Kl. 10:00 Sted: Levanger rådhus, møterom 1064

LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. Dato: Tirsdag 08. mai 2012 Tid: Kl. 10:00 Sted: Levanger rådhus, møterom 1064 LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget Møteinnkalling Dato: Tirsdag 08. mai 2012 Tid: Kl. 10:00 Sted: Levanger rådhus, møterom 1064 Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig forfall,

Detaljer

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Midtre Gauldal kommune

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Midtre Gauldal kommune Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Midtre Gauldal kommune Møtedato/tid: 03.05.2012 kl. 09:30 13:00 Møtested: Møtende medlemmer: Forfall: Møtende varamedlemmer: Rådhuset, kommunestyresalen Per Bjarne Bonesvoll,

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Eva Bekkavik Arkiv: 033 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/528-6

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Eva Bekkavik Arkiv: 033 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/528-6 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Eva Bekkavik Arkiv: 033 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/528-6 Valg av revisjonsordning Kontrollutvalgets innstilling Kommunestyret vedtar å videreføre ordningen med kjøp av revisjonstjenester

Detaljer

EIERSKAPSFORVALTNING

EIERSKAPSFORVALTNING SELSKAPSKONTROLL: EIERSKAPSFORVALTNING SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE NOVEMBER 2011 - Revisjon Midt-Norge IKS - 1 - Revisjon Midt-Norge IKS - 2 Forord Denne selskapskontrollen er gjennomført på oppdrag av

Detaljer

Skolen må styrkes som integreringsarena

Skolen må styrkes som integreringsarena Skolen må styrkes som integreringsarena www.venstre.no Skolen er vår viktigste integreringsarena, og i et stadig mer flerkulturelt samfunn er det helt avgjørende med en skole som skaper en felles forankring

Detaljer

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Selbu kommune

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Selbu kommune Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Selbu kommune /tid: 15.01.2013 kl. 18:00 20:55 Møtested: Møtende medlemmer: Forfall: Møtende varamedlemmer: Formannskapssalen rådhuset Ole Halvard Bondahl,leder Arnstein

Detaljer

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører Mål- og strategiplan Mål- og strategiplan 2014-2017 Innhold Forord... 3 Strategisk retning 2014-2017... 4 Mål og fokusområder... 5 Hovedmål 1: Gi fagskoleutdanning med god kvalitet... 5 Hovedmål 2 Øke

Detaljer

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder Strategi 2012-2015 Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder 1 Innholdsfortegnelse Historikk... 3 Mandat og målsetting... 3 Organisering... 4 Fag- og samarbeidsrådet... 4 Referansegruppen...

Detaljer

Dialog med Melhus kommune om kommunereformen

Dialog med Melhus kommune om kommunereformen Fylkesmannen i Sør Trøndelag Dialog med Melhus kommune om kommunereformen Styringsgruppemøte 11. november 2014 Folk og samfunn Barnehage og opplæring Barn og foreldre Helse og omsorg Miljø og klima Landbruk,

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring Kommunikasjonsstrategi 2015-2018 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring 1. Innledning Hver eneste dag kommuniserer Rogaland fylkeskommune med virksomheter,

Detaljer

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS.

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Hvilken rolle kan voksenopplæringen spille for forankring og rekruttering til nye

Detaljer

TEMAER: FORVALTNINGSREVISJON (FR) ET OVERBLIKK SELSKAPSKONTROLL (SK) ET OVERBLIKK

TEMAER: FORVALTNINGSREVISJON (FR) ET OVERBLIKK SELSKAPSKONTROLL (SK) ET OVERBLIKK TEMAER: FORVALTNINGSREVISJON (FR) ET OVERBLIKK SELSKAPSKONTROLL (SK) ET OVERBLIKK DISPOSISJON OVER EMNENE 1) FØR 1993: INGEN REGLER OM FR OG SK 2) ETTER 1993: REVISJONEN SKAL UTFØRE FR, JFR. KOML 60 NR.

Detaljer

Evaluering av interkommunale barneverntjenester i Sør-Trøndelag

Evaluering av interkommunale barneverntjenester i Sør-Trøndelag Evaluering av interkommunale barneverntjenester i Sør-Trøndelag Presentasjon på Vårkonferansen 2016, 19. mai. 2016 Bent Aslak Brandtzæg 1 Om utviklingen av interkommunale barnevern Stor økning pga. stadig

Detaljer

Rådgivning. Nasjonale føringer. 10. november 2010. Lussi Steinum og Birgit Leirvik

Rådgivning. Nasjonale føringer. 10. november 2010. Lussi Steinum og Birgit Leirvik Rådgivning Nasjonale føringer 10. november 2010 Lussi Steinum og Birgit Leirvik Hva skal vi si noe om? Skolens samfunnsoppgave og rådgivningens funksjon i skolen De siste forskriftsendringene Nye statlige

Detaljer

Møteinnkalling Kontrollutvalget Rømskog

Møteinnkalling Kontrollutvalget Rømskog Møteinnkalling Kontrollutvalget Rømskog Møtested: Rømskog kommune, møterom Gml Spisesal Tidspunkt: 05.05.2015 kl. 09:30 Eventuelle forfall meldes til Anita Rovedal, telefon 908 55 384, e-post anirov@fredrikstad.kommune.no

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet stiller seg positivt til en samarbeidsform organisert som et IKS.

Helse- og omsorgsdepartementet stiller seg positivt til en samarbeidsform organisert som et IKS. 2. SAMMENDRAG Tannhelsetjenestens kompetansesenter for Midt-Norge skal organiseres etter en desentralisert modell, og ha en felles administrativ koordinerende enhet som foreslås opprettet som et interkommunalt

Detaljer

SAKLISTE Sak nr. Sakstittel

SAKLISTE Sak nr. Sakstittel Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: Torsdag 19. mai 2011 Møtetid: Kl. 10.00 Møtested: Namsos Samfunnshus, Hudiksvall De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig forfall,

Detaljer