Sak nr. 2008/5460 PERIODISK PROGRAMRAPPORT FOR MASTERPROGRAMMET I JOURNALISTIKK

Transkript

1 Unntatt offentlighet etter Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova) 14, Dokument utarbeidde for eiga saksførebuing (organinterne dokument). Sak nr. 2008/5460 PERIODISK PROGRAMRAPPORT FOR MASTERPROGRAMMET I JOURNALISTIKK Institutt for medier og kommunikasjon (IMK), Det humanistiske fakultet Avdeling for journalistikk, bibliotek- og informasjonsfag (JBI), Høyskolen i Oslo Programmets egenevaluering v/ Anders Fagerjord (programleder) og Hanne D. Ellingsen (programkonsulent). Godkjent i programrådet september 2009.

2 2 Innhold 1. Innledning Programmets mål Noen tall av betydning Opptakstall per studieår Aktive studenter høst Frafall Fullføring Deltidsstudenter Gjennomsnittlig studiepoengproduksjon per student per semester Gjennomføringsdata for sentrale emner Karakternivå på masteroppgaven Studiekvalitet Programmet som helhet Emnetilbud Det obligatoriske innføringsemnet Veiledning, masteroppgave og fullføring Internasjonalisering Arbeidslivsrelevans Faglig-sosiale tiltak Revidering av opptakskrav Ressurser og infrastruktur Forslag til tiltak som bør gjennomføres for å forbedre studieprogrammet Sammenfattende begrunnelse for programmets videreføring...19

3 3 1. Innledning Denne evalueringen vil ta utgangspunkt i programmets struktur slik den har fungert fra høsten 2003 til og med september måned Programmets egne årsrapporter for perioden, studentevalueringer, tilsynssensors rapporter, emneevalueringer samt tallmateriale fra perioden høst 2003 vår 2009 ligger grunn for rapporten. Programmet er et av de mindre studieprogrammene ved HF, og er et samarbeid mellom Avdeling for journalistikk, bibliotek- og informasjonsfag (JBI) ved Høyskolen i Oslo og Institutt for medier og kommunikasjon (IMK) ved UiO. Programmet har per høsten 2009 en opptaksramme på 15 plasser. Programmets struktur (heltid): 4. semester Masteroppgave 3. semester Masteroppgave 2. semester Valgfrie masteremner 1. semester JOUR Journalistikkforskning: teori og metode Valgfritt masteremne 10 studiepoeng 10 studiepoeng 10 studiepoeng Deltid: 7. semester Masteroppgave 6. semester Masteroppgave 5. semester Masteroppgave 4. semester Valgfritt masteremne 3. semester Valgfritt masteremne Valgfritt masteremne 2. semester Valgfritt masteremne 1. semester JOUR Journalistikkforskning: teori og metode 10 studiepoeng 10 studiepoeng 10 studiepoeng

4 Studiet har per i dag et obligatorisk emne: JOUR4110 Journalistikkforskning: teori og metode. Dette emnet undervises hver høst og tilbys vekselvis ved IMK og JBI. Videre må studentene avlegge minimum et 10 studiepoengs emne ved hver institusjon i løpet av studietiden. De øvrige 30 studiepoengene med emner kan studentene velge fritt blant IMK og JBIs emneportefølje, eller de kan få innpasset eksterne emner i graden. Følgende emner har vært tilbudt ved JBI: Litterær journalistikk (10 studiepoeng) Critical Perspectives on Journalism and Public Relations (10 sp) Eierskap og journalistikk (15 sp) Journalism and Communication in the Era of Globalization and Transnationalism (20 sp) Science and the Media: Challenges for Journalism (10 sp) Videojournalistikk (15 sp) War and Peace Journalism (15 sp) Språk og diskurs i journalistikken (15 sp) Gender, Media and Journalism (15 sp) JBI tilbyr et emne hver høst og tre emner hver vår. Emnene som er listet opp ovenfor er altså ikke en oversikt over emner som tilbys hvert semester. IMK har tilbudt følgende emner innenfor journalistikk på masternivå: JOUR Freedom of expression discourses, principles and practices (10 studiepoeng) JOUR Trends in International Journalism (20 sp) JOUR Kriminaljournalistikk og presseetikk (10 sp) JOUR Politisk journalistikk (10 sp) JOUR Journalistenes og journalistikkens historie med vekt på pressens rolle i utvalgte perioder (10 sp) IMK har i tillegg en portefølje av medievitenskapelige emner på masternivå som studentene står fritt til å velge. I noen tilfeller er det tilfeldig om emnene har fått kode MEVIT eller JOUR, som oftest er det lærerens faglige ståsted som avgjør dette. Det må også understrekes at deltakerne på IMKs emner kommer fra mange andre studieprogrammer, slik at det vil ikke være bare journalistikkstudenter der. Utover de emnene som er listet opp ovenfor, kan studentene også velge selvvalgte emner, vitenskapelig assistentarbeid og deltakelse på konferanser, og få studiepoeng for det. Programmet presenterer et forslag til studieløp på heltid og et på deltid på programmets nettsider. Dette kommer av at vår studentmasse er sammensatt og mange av studentene våre har fulltidsjobb. Spesielt med tanke på at programmet har en egen opptakskvote for erfaringsbasert opptak, gjør dette at spredning i både alder og yrkeserfaring er stor blant våre studenter. 4

5 Programmet ønsker å tilrettelegge for at studentene våre skal kunne jobbe og ta mastergraden samtidig, og vi presenterer derfor et forslag til deltidsløp på våre nettsider. Den store andelen deltidsstudenter på programmet tilsier også at studiepoengproduksjonen er noe lavere enn man skulle kunne forvente. Det er viktig å ta dette med i betraktning når en leser tallene for studiepoengproduksjon. Se for øvrig kapittel Programmets mål Formålet med studieprogrammet, som godkjent i programplan fra 2006, ble beskrevet i følgende punkter: Studenten skal tilegne seg teoretiske og forskningsbaserte kunnskaper om journalistikkens metoder knyttet til utøvelsen og utviklingen av journalistyrket. Utdanningen gir muligheter for spesialisering innen ulike journalistiske sjangre og fagfelt. Studenten vil opparbeide seg en større profesjonsbevissthet og utvikle sine analytiske ferdigheter, evne til kritisk tenkning og teoretisk forståelse. Hun vil også styrke sin kompetanse i skriftlig og muntlig fremføring og presentasjon av et materiale, og utvikle evnen til å gi og få konstruktiv kritikk og tilbakemelding. Hun skal også vise ferdigheter i selvstendig forskningsarbeid. Utdanningen gir forskningskompetanse. I tillegg til slike kunnskaper og ferdigheter vil studenten - få evne til selvstendig å orientere seg i faglitteraturen og finne relevant materiale for et prosjekt, til å se nye problemstillinger og stille nye og fruktbare spørsmål, til å utøve kritisk holdning til hevdvunnen kunnskap i omgang med primærmateriale/-tekster, og til å trekke egne slutninger på grunnlag av et stort materiale, - lære etiske normer for vern av kilder og kildemateriale. Programmet mener at vi innfrir våre egne mål. Som denne rapporten vil vise, er journalistikkstudiet et forskningsrettet studium og det faglige innholdet får gode tilbakemeldinger selv om emneporteføljen kunne vært større. Gjennom masteroppgaven blir studentene selvstendige og de får førstehånds erfaring med forskning. Studiet gir seg ikke ut for å være en praktisk journalistutdanning, og det er heller ikke programmets mål. Dette kan det nok informeres enda tydeligere om til mulige søkere. Programmet ønsker å reformulere første del av målene på bakgrunn av diskusjoner i programrådet, dette arbeidet er nå igangsatt. Studentene har gjerne et av tre utgangspunkt for studiene: Lærere i skolen eller ved ulike journalistutdanninger, studenter som vil drive med forskning, og journalister som tar videreutdanning. Studiet gir journalister større innsikt i eget yrke, det gir innsikt i sjanger, språk og diskurs, og det gir studentene trening i dokumentanalyse og kildekritikk. Noen emner har også praktiske journalistiske oppgaver som vurderingsform. Studentene skal få innsikt i journalistikkens samfunnsrolle og erfaring med å analysere journalistikken; et blikk utenfra på journalisters virke, og et blikk innenfra når journalister

6 forholder seg kritisk til sin egen rolle Noen tall av betydning 3.1 Opptakstall per studieår Kull Ramme Kval. søkere Primær-søkere Tilbud Ja-svar Møtt 2003 * X X X X * Samlet opptaksramme for HF ble ikke fordelt på programmene. Tallmaterialet i tabellen ovenfor er hentet fra programmets egne årsrapporter og FS-rapport den På dette tidspunktet var ikke antallet studenter som hadde møtt til undervisning høsten 2009 klart ennå. Med «kull» menes hvilket semester studentene startet på studiet. Opptaksrammen ble endret fra 20 til 15 plasser i 2007, etter pålegg fra HF. Programmet har enkelte år endt opp med svært små kull. Det har derfor vært nødvendig å overbooke betydelig ved hvert opptak, ettersom mange studenter ikke møter eller takker nei til plassen. Ved opptaket høsten 2009 ble tilbud gitt til 27 søkere. 24 av disse fikk tilbud til det ordinære opptaket, og ytterligere tre stykker fikk tilbud i august etter at svarfristen var gått ut. Vi står nå med 19 ja-svar og 15 studieplasser, og med frafall regner vi med å stå igjen med 15 studenter. 3.2 Aktive studenter høst 09 Det er pr registrert 136 studenter med studierett på masterprogrammet i journalistikk (i følge FS-rapport ). Av disse har 21 fullført mastergraden, 2 har sluttet, 3 er registrert trukket og 1 studierett er utgått. Den utgåtte studieretten tilhører en gjestestudent (utveksling). 7 studenter er registrert i permisjon, og 42 studenter har fått inndratt studieretten er registrert aktive studenter per Av disse er 54 semesterregistrert og 50 har bekreftet utdanningsplan høsten Disse er altså registrert som ikke-aktive studenter. De har en studierett, men ikke en aktiv studierett.

7 7 3.3 Frafall Programmet har regnet ut sin egen frafallsprosent. For å finne frafallstallet har vi summert studieretter som er trukket, sluttet og inndratt. I henhold til denne utregningen gir tallene i forrige delkapittel en frafallsprosent på 34,5%. De studentene som er registrert med sluttet (se over) har selv meldt fra om at de trekker seg som studenter fra programmet. Trukket betyr at søkeren har trukket sin opprinnelige søknad til studiet. Fakultetet har, fra 2004, begynt å trekke inn studieretten til studenter som har tatt få eller ingen studiepoeng. I tillegg har noen fått inndratt en studierett når de har vært registrert på flere programmer. Inndragning av studierett på masternivå skyldes som regel for lav studieprogresjon eller at studenter ikke har meldt fra om de er i jobb, permisjon eller lignende. 34,5% frafall virker stort. Programmet vil gjøre oppmerksom på at mange studenter søker og takker ja til studieplasser som de senere ikke benytter seg av. Det er også en del studenter som ikke melder fra om det dersom de trekker seg fra studiet. Vi vet også at mange av våre studenter er i full jobb og har studiene som en bigeskjeft, og vår erfaring tilsier at disse studentene bruker lang tid på å gjøre ferdig studiet. Noen blir heller ikke ferdige. 3.4 Fullføring Fra til har 21 studenter fullført mastergrad i journalistikk (i følge FS-rapport ). 2 Det er sannsynligvis flere som tilfredsstiller kravene eller som vil tilfredsstille kravene til en mastergrad i løpet av høstsemesteret Veilederne kan melde at antallet uteksaminerte masterkandidater er høyere enn 21, noe tallene for gjennomføring av masteroppgaven i delkapittel 3.7 bekrefter. Det er altså grunn til å tro at det reelle tallet fullførte mastergrader er høyere enn 21. Alle som har fullført sin mastergrad søkte ordinært opptak til programmet (i følge FSrapport ). Dette vil si at ingen overgangsstudenter fra den gamle hovedfagsordningen har fullført en mastergrad ved programmet. Både programrådet og IMK har tatt tak i problemstillingen med lav gjennomstrømming. Dette kommer vi tilbake til. 3.5 Deltidsstudenter Fullføringstallene må sees i sammenheng med at mange av journalistikkstudentene benytter seg 2 Dette er et misvisende tall. Veilederne kan rapportere om et tillegg på ca. 15 uteksaminerte hovedfagskandidater i perioden før våren 2007, da den gamle hovedfagsordningen fremdeles ble tilbudt parallelt med masterstudiet. Det gjøres derfor oppmerksom på at tallet i delkapittel 3.4 gjelder fullførte mastergrader i perioden; fullførte

8 8 av muligheten til å studere på deltid. Per er 28 av 66 aktive studenter (42%) registrert som deltidsstudenter hele eller deler av studiet.3 Veilederne forteller også at flere studenter som ikke har registrert seg som deltidsstudenter jobber svært mye som journalister, slik at de i realiteten kun bruker en liten andel av tiden sin på studiene. 3.6 Gjennomsnittlig studiepoengproduksjon per student per semester Denne tabellen gir en oversikt over studiepoengsproduksjonen ved programmet fra høst 2005 til vår Alt tallmateriale nedenfor er hentet fra studieprogrammets årsrapporter. Tallene fra tidligere år er ufullstendige, og er ikke tatt med i tabellen.4 Studieprogresjonstall for studieåret foreligger ikke den Semester Sted Studenter Antall studiepoeng Gjennomsnittlig studiepoengproduksjon ikke aktive aktive avlagt alle studenter kun aktive studenter høst 2005 IMK ,3 JBI vår 2006 IMK ,3 JBI ,5 høst 2006 IMK ,27 33,04 vår 2007 JBI ,15 høst 2007 IMK ,7 28,1 JBI ,15 10 vår 2008 IMK ,9 27,5 JBI ,62 19 SNITT ,16 29 Aktive studenter vil si alle studenter ved programmet som faktisk avla studiepoeng, mens ikke- aktive studenter viser de som ikke avla studiepoeng det aktuelle semesteret. Tallene i kolonnen hovedfag inntil høsten 2007 er ikke tatt med. 3 Tallet for deltidsstudenter ble hentet ut 15. september Av denne grunn er antallet aktive studenter høyere her enn de er i kapittel 3.2, da to studenter har trukket seg fra studiet etter denne dato. 4 I tabellen er det ikke tatt med tall for studiepoengproduksjon studieårene og var det første året etter kvalitetsreformen, da alle programmene ved HF var nyopprettede, og ingen programmer skrev egen årsrapport dette året. Programmets årsrapport for viser bare studieproduksjonen ved IMK. Ettersom innføringsemnene ble tilbudt ved HiO høsten 2004 og journalistikkstudentene knapt nok avla noen studiepoeng ved UiO det semesteret, gir tallene i årsrapporten et feilaktig bilde av studiepoengproduksjonen ved programmet. Programmet fikk tilbakemelding på at studiepoengproduksjonen var for lav i de tidlige årene, nettopp fordi det ikke var tatt hensyn til studiepoengproduksjonen på HiO. Fordi vi sitter på så feilaktige tall for denne studieperioden, har programmet valgt å utelate data fra denne perioden.

9 «studenter» viser fordelingen mellom antall aktive og ikke aktive studenter på programmet. Siden mange studenter lar være å studere et eller flere semestre i løpet av studiet, og i stedet jobber som journalister, er gjennomsnittlig studiepoengproduksjon beregnet både av kun aktive studenter og av alle studenter, inkludert de studentene som ikke har produsert studiepoeng i det hele tatt. Masterstudentene er eksamens- og undervisningsmeldt når de skriver masteroppgave, men de 60 studiepoengene for masteroppgaven registreres ikke før oppgaven er levert. Vi vet at mange masterstudenter bruker mer enn to semestre på masteroppgaven og dette vil nødvendigvis trekke studiepoengproduksjonen ned. Videre er det verdt å merke seg at studiepoengproduksjonen på masternivå var lav frem til våren 2007, mens hovedfaget fremdeles eksisterte. Etter dette ser vi en klar oppgang i antallet produserte studiepoeng. 3.7 Gjennomføringsdata for sentrale emner Alle data er hentet fra FS-rapport Vi har her konsentrert oss om innføringsemnet ettersom studentene kan velge de resterende emnene selv, og studentene velger mange forskjellige emnesammensetninger. Vi har også inkludert gjennomføringsdata for masteroppgaven i dette delkapitlet. JOUR4100 Innføringsemne (obligatorisk) Tidspunkt Oppmeldt Møtt til eksamen Bestått Stryk Høst 03, UiO Høst 04, HiO Høst 05, UiO Høst 06, HiO JOUR4600 Metodeemne (obligatorisk) Tidspunkt Oppmeldt Møtt til eksamen Bestått Stryk Høst 03, UiO Høst 04, HiO Høst 05, UiO Høst 06, HiO JOUR4110 Journalistikkforskning: teori og metode (første gang høsten 2007) Tidspunkt Oppmeldt Møtt til eksamen Bestått Stryk Høst 07, UiO Høst 08, HiO

10 JOUR4690 Teoretisk/empirisk masteroppgave i journalistikk 10 Tidspunkt Oppmeldt Møtt til eksamen Bestått Stryk Vår Høst Vår Høst Vår Høst Vår Høst Vår Høst Vår Ettersom programmet var nyopprettet i 2003 var det naturlig nok få som leverte masteroppgaver de første årene. På dette tidspunktet eksisterte fremdeles hovedfaget og de oppgavene som ble levert de første semestrene var hovedfagsoppgaver. JOUR4990 Praktisk masteroppgave i journalistikk Tidspunkt Oppmeldt Møtt til eksamen Bestått Stryk Vår Høst Høst Vår Studentene som har levert praktisk masteroppgave er få. Ingen studenter var oppmeldt til dette emnet i perioden 2005 høst Karakternivå på masteroppgaven Under følger en oversikt over karakternivået på masteroppgavene som har blitt levert og godkjent ved programmet i rapportperioden. JOUR4690 Teoretisk/empirisk masteroppgave i journalistikk 21 kandidater har levert teoretisk/empirisk masteroppgave i journalistikk. Karakternivået i samme periode fordeler seg som følger: Tidspunkt A B C D E Høst Vår Høst Vår Høst Vår

11 Høst Vår JOUR4990 Praktisk masteroppgave i journalistikk En kandidat leverte masteroppgave våren Kandidaten fikk A på sin masteroppgave. Tidspunkt A B C D E Vår Karakternivået på både den teoretiske og den praktiske masteroppgaven viser at studentene ved vårt program er faglig sterke og leverer solide masteroppgaver. 4. Studiekvalitet I likhet med alle andre studieprogrammer ved HF gjennomfører journalistikkprogrammet en årlig studentevaluering. Et gjennomgående problem med disse er at svarprosenten har vært veldig lav. I studieåret 2005/2006 var det 9 respondenter på evalueringen (svarprosent på 35%), året etter gikk svarprosenten ned til 29% og i 2008 var svarprosenten så lav som 19% (8 unike respondenter). Evalueringene gir med andre ord svært usikker informasjon om studentenes oppfatning av programmet. Våren 2009 bestemte programmet seg for å prøve en ny type studentevaluering i form av en gruppesamtale med et utvalg studenter. Denne formen for evaluering ønsker programmet å videreføre, da funnene i samtalen var ga mye mer informasjon enn spørreundersøkelsene, som uansett ikke er representative. Gruppesamtaler er også mer egnet på en studentgruppe som er så liten som vår. 4.1 Programmet som helhet Studentevalueringene viser stort sett ingen klare negative funn og studentene oppgir at de generelt er fornøyde med programmet, men at de ikke føler tilhørighet til programmet i særskilt grad. Studentene føler tilhørighet til IMK og JBI, litt avhengig av hvilket kull de tilhører i forhold til hvor innføringsemnene ble tilbudt det semesteret de startet på studiet. Det er likevel noen momenter som går igjen i undersøkelsene som ble gjentatt på studentundersøkelsen våren Det vil komme fram i dette kapitlet at det stort sett er emnetilbudet studentene reagerer negativt på. 4.2 Emnetilbud Studentene melder om at de savner et eller flere fagområder. Emnetilbudet er lite og studentene

12 12 ønsker seg mer bredde i tilbudet. Enkelte faglige temaer og mer praktisk/yrkesrettede emner (se for øvrig delkapittel 4.6) savnes blant programmets emneportefølje. Det faglige innholdet har likevel fått gode evalueringer hvert år. Studentene melder tilbake om at emnene og undervisningen er god og faglærerne er dyktige. Selv om de savner enkelte fagområder og emnetilbudet er lite, er de emnene som tilbys av god faglig kvalitet. Ettersom programmets studentmasse er liten, vil det naturlig nok ikke kunne tilbys en flora av emner hvert semester. Allikevel har det oppstått uheldige situasjoner som at undervisningen ved de to institusjonene har kollidert og at IMK og JBI har undervist i emner med lignende innhold. Nå når programmet ligger direkte under undervisningsleder på IMK, ser vi at dette vil forbedre seg betraktelig ettersom både program og undervisning nå ligger hos en person. Programrådet vil heretter være arena for koordinering av undervisning ved de to institusjonene, og vi ser allerede at høsten 2009 har studieopplegget blitt mye bedre koordinert, til det beste for studentene. Programmet har til en viss grad møtt studentenes ønske om bredere emnetilbud. HiO har blant annet svart på et ønske fra studentene om å opprette et emne innen sjangerlære; emnet Språk og diskurs i journalistikken ble tilbudt ved HiO fra våren Samtidig vil vi peke på et dilemma ved at studentene ønsker seg større emnetilbud: Journalistikkprogrammet har så få studenter at det er begrenset hvor mange emner det er forsvarlig å tilby. Dersom vi skal tilby mange emner hvert semester, kan vi ende opp med å ha veldig få deltakere på hvert emne. Vi er ved en smertegrense ved det nivået vi er på nå, og man bør ha minimum fem deltakere for at et emne skal gjennomføres på en vellykket måte. Programmet er dessuten ved den oppfatning at det ikke er antallet emner, men hvilke temaer man satser på som er avgjørende for studiekvaliteten. Vi ønsker å tilby emner som tar for seg kjernen i faget, ikke å ha en variert emnemeny hvert semester. Et eksempel på dette er et nyopprettet emne om etiske problemstillinger i journalistikken som tilbys første gang våren 2010 ved IMK. Samtidig må det påpekes at IMKs emner har deltakere fra andre programmer også, slik at det først og fremst vil representere et problem for JBIs emner dersom emnemenyen blir for stor. Det er ikke en ønskelig situasjon. Studentene melder også tilbake om misnøye med at HiO og UiO har forskjellig størrelse på emnene (HiO tilbyr 10 og 15 sp emner, mens UiO tilbyr 10 og 20 sp emner). Programmet er klar over denne problemstillingen og at dette ikke er et problem det står i vår makt å løse. Det vi kan gjøre er å sørge for at studentene er godt orienterte om at dette er en av baksidene ved å ha et tverrinstitusjonelt program som vårt. Samtidig er det jo ingen som tar skade av å ta for mange

13 13 studiepoeng. Programmet konkluderer derfor med at kontinuerlig kvalitetssikringsarbeid av de eksisterende emnene er viktigere enn å ha en variert meny av emner. Vi kan sørge for å koordinere undervisningen, og unngå situasjoner hvor IMK og JBI tilbyr emner som er veldig like i karakter. Pensum i emnene skal gjennomgås i programrådet for å unngå overlapp. Vi kan sørge for å bruke dagsaktuelt stoff på pensum. Vi vil prioritere kvalitet på de emnene vi tilbyr. 4.3 Det obligatoriske innføringsemnet Fram til høsten 2007 inneholdt studiet to obligatoriske emner: et innføringsemne og et metodeemne. Begge emner var á 10 studiepoeng. Studentenes tilbakemeldinger på disse emnene (spesielt høsten 2006 på HiO) var at pensum burde gjennomgås kritisk. Studentene meldte om at teorien som ble presentert på emnet var kjent fra bachelornivå, og at man burde tilpasse pensum bedre til masternivå. Studentene ønsket seg dessuten en bedre balanse mellom kvalitative og kvantitative metoder. En klargjøring av forventningene til emnet var også ønskelig fra studentenes side. Fra høsten 2005 ble et skriveseminar inkludert i ett av de obligatoriske emnene, som et resultat av at studentene kom sent i gang med masteroppgaven. Studentene etterlyste klarere retningslinjer for skriving og godkjenning av prosjektbeskrivelse og oppnevning av veileder. Programmet la ned de to innføringsemnene og opprettet i stedet JOUR4110 Journalistikkforskning: teori og metode (20 studiepoeng) som en følge av behovet for å komme i gang tidlig med oppgaven. Det var et problem at studentene fikk tildelt veileder sent i studieløpet. Med opprettelsen av JOUR4110 har programmet forbedret dette ved at studentene leverer prosjektbeskrivelse allerede i første semester og får tildelt veileder etter at skissen er godkjent. Emnet ble tilbudt første gang høsten 2007 ved IMK, og inkluderer generell innføring i journalistikkforskning, teori og metode og skriving av prosjektbeskrivelse. Emnet undervises annenhver gang ved IMK og JBI. Faglærer i JOUR4110 høsten 2007 melder at målet om at studentene skulle komme tidligere i gang med oppgaven i stor grad ble innfridd, ettersom selve eksamen i emnet var en prosjektskisse som bedømmes til bestått/ikke bestått. Det meldes imidlertid også om at selve metodedelen på kurset nå fikk for liten plass, noe som kom frem gjennom dårlig oppmøte på metodeundervisningen og også ved at studentene ikke blir eksaminert i metode. Faglærers vurdering var at dette førte til at studentene ikke fikk et godt nok metodisk grunnlag til å skrive en masteroppgave. Det ble i emneevalueringen foreslått at metodeundervisningen skulle starte

14 14 tidligere i semesteret og kjøres parallelt med den ordinære undervisningen. Videre ble det foreslått at studentene skulle avlegge en fire timers skoleeksamen i metode i tillegg til prosjektskissen. Emnet ble høsten 2008 tilbudt ved JBI med samme eksamensform. Studentene som tok emnet melder om at pensum er stort og uoversiktlig og at kurset spenner over for mye til å kunne fordype seg i noe. Emnet gir imidlertid en grei innføring i faget. Studentene virker svært fornøyd med faglærerne og nevner det som spesielt positivt at undervisningen legges til kun en dag i uka. Det ble noe rot med tildeling av veiledere etter at eksamen var overstått, noe administrasjonen nå har ryddet opp i og forbedret rutinene til neste kull. Ellers melder studentene i emneevalueringer flere år på rad at pensum er for stort og at det spriker, i tillegg til at pensum på svensk trekkes fram som negativt. JOUR4110 tilbys høsten 2009 ved IMK, fremdeles med samme eksamensform. Programmet konkluderer med at emnet gir studentene en god innføring i faget og gir dem et overblikk over journalistikken, men at det umulig kan legges opp til faglig fordypning i et innføringsemne. At studentene begynner studiet med å skrive prosjektskisse anser vi som udelt positivt. Med forbedrede rutiner i forhold til tildeling av veileder og tettere samarbeid mellom IMK og JBI, håper vi nå å kunne gi studentene et enda bedre tilbud. 4.4 Veiledning, masteroppgave og fullføring Ettersom journalistikkprogrammet er administrativt plassert under IMK og HF, vil administrasjon av veiledning også ligge hos IMK. Masteroppgaven leveres ved IMK og studentene får sitt vitnemål fra Det Humanistiske Fakultet. Studentene ved journalistikkprogrammet kan ha veileder på både JBI og IMK selv om administrasjonen ligger hos IMK. IMKs tilsynssensor har i perioden vurdert veiledning og masteroppgaveskriving ved IMK. Tilsynssensor har intervjuet veiledere og studenter som allerede er forsinket med sine masteroppgaver. Tilsynssensors funn er at studentene setter pris på og savner klare rammer for veiledning og skriving. Spesielt trekkes skriving av prosjektskisse og oppstartsfasen i skrivinga fram som perioder i arbeidet hvor framdriften har en tendens til å svikte. Dette bekreftes av veilederne, og de trekker i tillegg fram noen studenters lave arbeidsinnsats og urealistiske bilde av arbeidets omfang som grunner til at framdriften går ned. Tilsynssensor synes klart å anbefale at man opprettholder prosjektskisseemnet, i tillegg til at veileders rolle framheves som særlig viktig for studentene. Veiledere oppfordres til å stille krav til studentene og gjøre klare avtaler fra dag én. Gruppeveiledning er et annet tiltak som foreslås. I

15 15 tidligere tilsynssensorrapporter trekkes også veiledning fram som et område med forbedringspotensiale. Studentevalueringene viser mye av det samme som tilsynssensor påpeker. Studentene har behov for klare rammer rundt veiledningen. Programmet ønsker å sette søkelys på veiledning og gjennomføring. Tilbakemeldinger fra studentene tyder på at det er utfordringer i forhold til å skrive masteroppgave som gjør at de bruker lang tid på å gjennomføre studiet. Programmet ser flere grunner til at dette skjer. For det første har vi en studentmasse hvor arbeidsmarkedet i stor grad dikterer deres framdrift. Mange er journalister i fullt arbeid og har av den grunn problemer med å holde progresjonen oppe i en krevende arbeidshverdag, de mister sjansen til å skrive og mange utsettelser gjør også terskelen høy for å begynne på igjen. Det viser seg også at en del av våre studenter slutter på studiet eller aldri gjennomfører. Programmet ønsker å gjennomføre en undersøkelse på hvorfor folk slutter. Et annet problem for studentene er selve oppstartsfasen i skrivinga, som tilsynssensor også har pekt på. Programmet vurderer nå å ha strammere tøyler i oppstartsfasen, slik at studentene får klare signaler om at de ikke kan være deltidsstudenter i all evighet. Veilederne bruker mye tid på hver student, og en passiv student tar også opp veilederkapasitet. Mange veiledere har mange studenter, men få som er aktive. Utstrakt bruk av deltid og permisjoner er et problem, og vi ønsker å finne ut om dette kan strammes inn på. Studentene peker også på at veilederne må ta sin del av ansvaret. Noen veiledere er veldig flinke til å følge opp studentene sine, mens andre gir studentene frie tøyler. Tilbakemeldingene fra tilsynssensor viser også dette. Mye tyder på at programmet bør tydeliggjøre overfor veilederne at det er ønskelig med tettere oppfølging, og at det også hviler et ansvar på veilederne når det gjelder studentenes progresjon. Et tiltak som allerede er igangsatt for å følge opp studentene er at programrådet går gjennom hver enkelt students progresjon på møtene. Dette fungerer godt, og studenter som er fraværende følges opp. Det nye programrådet har satt i gang kartlegging av krav/læringsmål for den praktiske/teoretiske masteroppgaven. Dette har vært et ønsket tiltak gjennom hele rapportperioden, og nevnes i flere av årsrapportene. Programmet ser at det er behov for å gjøre denne typen oppgave mer kjent blant studentene, og studenten som har levert denne type masteroppgave melder tilbake at det er ønskelig med klarere retningslinjer.

16 Internasjonalisering Studentene melder at de ikke har særskilt informasjon om utvekslingstilbud ved programmet, og interessen virker heller ikke så stor i forhold til dette. Studentene kan benytte seg av IMK og UiOs utvekslingsavtaler, og JBIs avtaler. Studentene kan få innpasset emner fritt tilsvarende 30 studiepoeng i graden, og det fins derfor gode muligheter for innpasning av emner fra utlandet så lenge disse er relevante for masteroppgaven. Studentene har også mulighet til å reise ut for å gjøre feltarbeid, datainnsamling og å skrive masteroppgaven. Dersom det fins midler til det, lyser programmet ut faglige midler til reise som studentene kan søke om. Det har vist seg at våre studenter ikke reiser i nevneverdig grad på utvekslingsopphold. Våren 2008 reiste én student på utveksling til Københavns universitet. Data for studieåret foreligger ikke på det nåværende tidspunkt. 4.6 Arbeidslivsrelevans Programmet har i rapportperioden holdt arbeidslivsarrangementer både i egen regi og gjennom fellesarrangementer på HF. Vårt program er imidlertid i en særstilling ved at svært mange av studentene våre har arbeidslivserfaring fra før. Studiet blir først og fremst brukt som kompetanseheving for studentene. Studentene melder at de savner arbeidslivsseminarer, allikevel må det tas hensyn til at de fleste som begynner på studiet har journalistisk/mediefaglig utdanning og mange har praktisk yrkeserfaring som journalist. Flertallet av studentene har yrkeserfaring fra både redaksjonelt arbeid, journalistisk arbeid og informasjonsarbeid. Gjennom masterstudiet tilegner studentene seg akademiske kunnskaper og analytisk kompetanse, noe som de får i tillegg til den praksisen de erverver seg gjennom jobb. Det er vel verdt å merke seg at dette studiet ikke er et praktisk, yrkesrettet studium, og det er heller ikke studiets målsetning. Den arbeidslivsrelevansen studentene får gjennom studiet er av akademisk karakter; de lærer å forske. I studentevalueringen 2009 kom det fram at flere studenter ønsker seg praktisk journalisterfaring gjennom studiet. Programmet ønsker ikke å imøtekomme dette ønsket, nettopp fordi studiet er et teoretisk orientert masterprogram et valg som ble tatt da programmet ble opprettet. Den type praksis studentene etterlyser tilbys dessuten på bachelornivå både ved JBI og IMK, og slik praksis hører ikke hjemme på masternivå. Programmet har snarere et markedsføringsproblem dersom studentene tror at studiet er et praktisk journalistikkstudium. Programmet ønsker å markedsføre studiet bedre, og være mer tydelig på at studiet er en allmennkvalifisering innenfor feltet. Programmet vil likevel trekke frem at forskningsrettet praksis finnes i de selvvalgte

17 17 emnene og vitenskapelig assistentarbeid. Studentene kan få studiepoeng for dette det krever en ekstra innsats fra studentenes side, men det gir verdifull erfaring og forskningspraksis. Det finnes flere eksempler på vellykket bruk av ordningen med vitenskapelig assistentarbeid. Det er mye å hente på å trekke studentene mer inn i pågående forskning, både gjennom semesteroppgaver og masteroppgaver. Her ligger et forbedringspotensiale. 4.7 Faglig-sosiale tiltak Programmet arrangerer hvert år et faglig seminar for de nye studentene i forbindelse med innføringsemnet. Uteksaminerte studenter legger frem masteroppgavene sine med påfølgende diskusjon. Etter seminaret inviteres alle deltakerne til sosial samling/middag. Våren 2009 ble det for første gang arrangert en middag i studentenes egen regi, da studentrepresentantene i programrådet gikk sammen om å arrangere en samling. Deltakerne på disse samlingene melder tilbake at de setter pris på tiltaket, og programmet har nå som mål å arrangere en samling hvert semester for studentene. I vårsemesteret vil det være studentene som arrangerer en slik samling, mens det i høstsemesteret vil være i regi av faglærer for JOUR4110. For øvrig har journalistikkstudentene mulighet til å delta på festforeningen Rosebuds arrangementer. 4.8 Revidering av opptakskrav I studieåret ble de faglige opptakskravene til programmet revidert i henhold til Forskrift om opptak til mastergrad ved UiO. Programmet søkte om å få opprette en erfaringsbasert mastergrad, som ikke skulle utgjøre et eget program og faglig opplegg, men som skulle ha et annet opptaksgrunnlag. Våren 2008 kunne programmet for første gang tilby erfaringsbasert opptak til programmet. Ved opptaket høsten 2009 var det hele 21 søkere (14 reelle søkere) til det erfaringsbaserte opptaket, og 4 av disse fikk tilbud om plass på programmet. Programmet vurderer fra år til år hvor mange plasser som skal settes av til erfaringsbaserte søkere, men det kan være en god idé å bli enige om en fast kvote for erfaringsbasert opptak. 4.9 Ressurser og infrastruktur Fra februar 2009 ble alle studieprogrammer ved HF flyttet fra fakultetsnivå til instituttnivå. For journalistikkprogrammet har dette den konsekvens at programmet nå ligger direkte under undervisningsleder ved IMK, Anders Fagerjord, som får en dobbeltrolle som både undervisningsleder og programleder. For programmets del vil dette være en fordel ettersom det vil være enklere å planlegge undervisning og studieløp når en og samme person har ansvaret for begge deler. IMK eier nå programmet og ansvaret for studentenes studieløp ligger nå hos instituttet. Programmet fikk i samme instans nytt programråd.

18 Fra august 2008 ble det også gjort skifte av programkonsulent. Før dette hadde programmet hatt en vikar i 2 måneder etter at den forrige programkonsulenten sa opp sin stilling. Skifte av programleder og programkonsulent på omtrent samme tid og i en periode med krevende prosesser i forbindelse med endring i programtilhørighet har vært krevende, men også lærerikt for de involverte. Programkonsulentene ved HF skal ved årsskiftet 2009/2010 flyttes til institutt, noe programmet forventer vil bedre arbeidet og kommunikasjonen betraktelig. Utfordringer i forhold til det administrative samarbeidet mellom HiO og UiO er en gjenganger i programmets årsrapporter. Dette har fungert tungrodd både for studentene og administrasjonen. I tillegg oppleves er delingen forvirrende ( uforståelig ) for studentene. Klare arbeidsdelingsrutiner mellom programkonsulent og studiekonsulenter etterlyses i de tidlige rapportene. To felt som trekkes fram er for det første at overføring av data i FS mellom institusjonene ikke har vært mulig. Dette medfører ekstraarbeid både for studentene, som må underrette de ulike institusjoner om hvilke emner de tar, og administrasjonene i forhold til manuelle registreringer. For det andre har koordineringen av hvilke emner som tilbys av de ulike institusjonene vært mangelfull, og har resultert i at IMK og JBI har tilbudt emner av lik karakter samme semester. Det første problemet fins det ingen umiddelbar løsning på ettersom datatilsynet ikke tillater overføring av data mellom institusjonene. Det andre er det grunn til å tro at vil bedre seg nå ettersom undervisningsleder ved IMK er programleder for journalistikkprogrammet, hvilket vil gjøre programrådene til en arena hvor undervisning kan diskuteres. At programmets faglige ledelse nå er lagt til IMK anser vi for å være en fordel for journalistikkprogrammet, og når programkonsulenten også flyttes til IMK vil det administrative samarbeidet ha en instans mindre å forholde seg til. Programmet tror dette vil legge til rette for administrative forbedringer. Videre har JBI søkt om egen mastergradsakkreditering, og dersom denne blir innvilget vil også JBI kunne gi mastergradseksamen. Dette vil skape et behov for en tettere koordinering av samarbeid mellom de ulike administrasjonene. 5. Forslag til tiltak som bør gjennomføres for å forbedre studieprogrammet Som nevnt i delkapittel 4.5 ønsker programmet å sette fokus på veiledning og gjennomføring. Vi anser følgende tiltak som nødvendige og ønskelige i tiden som kommer: 1. Programmet sender ut oppfordring til veilederne om tettere oppfølging av studentene. 2. Utredning av hvorvidt studenters manglende kontakt med veileder kan føre til trekking av studierett. Veileder bør uansett fristilles fra et veilederforhold dersom en student har vært borte i mer enn et år. 18

19 3. Obligatorisk tredjesemesteraktivitet: Studenter må levere en progresjonsrapport og kalles inn til et møte i tredje semester. Slik kan vi fange opp studentene i deres innledende skrivefase. 4. Kollektivt samle studenter i samme situasjon. Gruppeveiledninger. 5. Administrativ oppfølging av studentene: Studiekonsulentene og programkonsulenten finner administrative løsninger på hvordan studentene kan følges opp bedre. Strammere rutiner på for eksempel innvilging av deltid og permisjoner Sammenfattende begrunnelse for programmets videreføring Som denne rapporten har påpekt, mener programmet selv at vi gir et godt studietilbud til studentene. Kvaliteten på emnene vi tilbyr og de ferdige kandidatene er god, men mange av våre studenter bruker for lang tid på å gjennomføre. Vi understreker at en må skille mellom emnetilbud og veiledning. Emnene får gode studentevalueringer og gjennomføringen er bra. Veiledning og studentenes skriveprosess med masteroppgaven er imidlertid en annen og mer kompleks utfordring. Programmet mener det må kunne strammes i kravene som settes til studentene, og med de tiltak vi foreslår i kapittel 5 mener vi at det skal la seg gjøre. Veileders rolle i studentenes gjennomføring er avgjørende, og programmet ønsker å jobbe videre med rutiner for oppfølging av studentene. Alt i alt gir programmet et godt studietilbud til studentene. Utfordringen ligger i det tverrinstitusjonelle aspektet. Men selv om det er knyttet administrative utfordringer til dette og det råder noe forvirring blant studentene, må det tilføyes at det er en stor fordel for studentene at de kan få det beste fra to institusjoner, og det faglige tilbudet blir bedre av at programmet er tverrinstitusjonelt. Vi vil derfor fokusere på å gi studentene god informasjon og veiledning underveis, slik at de forstår programmets oppbygning og at de må forholde seg til to institusjoner, i tillegg til at det stilles krav til deres progresjon og gjennomføring.