Masterprogrammet i journalistikk Årlig rapport om studiekvalitet i semestrene H08-V09-H09

Transkript

1 Masterprogrammet i journalistikk Årlig rapport om studiekvalitet i semestrene H08-V09-H09 Rapporten er primært ment for programrådet som et viktig dokument i arbeidet med å forbedre studiekvaliteten, som redskap for informasjonsoverføring til andre programmer, til institutter og fakultetet, og rapporten vil gjøres offentlig tilgjengelig bl.a. fra fakultetets nettsider. Frist for oversendelse til fakultetet er mandag 1. mars Rapporten må være behandlet av programrådet før oversendelse. 1 Data med kommentarer I den grad tilgjengelig statistikk opplyser om det, - sammenliknes med tidligere år, andre programmer, HFs gjennomsnitt - skilles mellom studieretninger. Kilder for studiedata: DBH: FS-statistikk: HF-statistikk: Opptak og registrerte studenter på programmet og studieretningene (Selvfinansierte masterstudenter skal også tas regnes med i tabellene. For utdanningsplanbekreftelse bruk FS-rapport ) Data i tabellen nedenfor er hentet Masterprogram (med opptak en gang i året) kull ramme søknader kval. tilbud jasvar møtt utdanningsplanbekr. H 08 V09 H * * Samlet opptaksramme for høsten 2003 HF ble ikke fordelt på programmene. Journalistikkprogrammet hadde søkerrekord høsten 2009 med hele 150 søkere. Mange kvalifiserte søkere fikk avslag til programmet, og faglærer på innføringsemnet JOUR4110 melder om et entusiastisk studentkull. Nytt denne gangen var også at programmet hadde flere søkere til erfaringsbasert mastergrad (29 søkere), slik at 4 studenter ble tatt opp til den erfaringsbaserte masteren. Dette gjør at studentmassen vår blir sammensatt og består av både unge og nyutdannede bachelorkandidater, og erfarne journalister. 1

2 1.2 Studiepoengproduksjonen på programmet master aktive studenter aktive med 0 sp. sp. Gjennomsnittlig antall produserte studiepoeng pr aktiv student Høst 08 UiO ,6 10 Høst 08 HiO ,9 23 Vår 09 UiO ,3 28,6 Vår 09 HiO ,0 16,3 Høst 09 UiO ,7 26,8 Høst 09 HiO ,9 10 Totalt ,4 114,7 Gjennomsnittlig antall produserte studiepoeng pr aktiv student som produserer studiepoeng Med aktive studenter menes antall aktive ordinære studenter på studieprogram pr semester. Utvekslingsstudenter, hospitanter, o.l. er holdt utenfor. I rapportperioden er for øvrig 9 studenter registrert med fullført grad. Programmet har tidligere år fått tilbakemeldinger på at studiepoengproduksjonene er for lav. De siste år har programmet derfor regnet inn studiepoengproduksjon på HiO. Tallene i denne rapporten vil derfor ikke stemme overens med UiOs tall. Ettersom innføringsemnet JOUR4110 undervises annenhver gang på JBI og IMK, vil nødvendigvis studiepoengproduksjonen være lavere ved UiO de semestrerene HiO tilbyr emnet (for eksempel høsten 2008). Erfaringen viser også at studentene tar emner på det studiestedet som tilbyr JOUR4110 i første semester. Tallene fra HiO har imidlertid en feilkilde: Det er mulig å ta masterkurs i journalistikk ved HiO som etterutdanning uten å ha opptak til programmet. For eksempel kjørte HiO tre emner våren 2009, og de hadde blant annet 10 innvekslingsstudenter fra Litauen på det ene emnet. Sannsynligheten for at tallene fra HiO er litt for høye er derfor til stede. 1.3 Evalueringer og undersøkelser Journalistikkprogrammet har ved tidligere studentevalueringer hatt svært dårlig svarprosent. Våren 2009 bestemte programmet seg derfor for å prøve en ny type studentevaluering i form av en gruppesamtale med et utvalg studenter. Denne formen for evaluering ønsker programmet å videreføre, da funnene i samtalen var ga mye mer informasjon enn spørreundersøkelsene, som uansett ikke er representative. Gruppesamtaler er også mer egnet på en studentgruppe som er så liten som vår. Sammendrag av studentevalueringen kan leses i fulltekst i punkt 11. Programmet også i rapportperioden gjennomført periodisk evaluering av programmet. Viktige funn og tiltak fra programmets egenevaluering er tatt med i punkt 8 og 9 i denne rapporten. 2

3 2 Endringer i studietilbudet 2.1 som er gjort i rapporteringsperioden Journalistikkprogrammet har ikke gjort endringer i rapportperioden. 2.2 som det er behov for i framtida Programmet ser ikke et spesielt behov for endring i studietilbudet i framtida. 3 Internasjonalisering 3.1 Omfanget av utreise på programmet (inkludert senterutveksling) med tabell over tallmaterialet fra [FS rapport FS Utvekslingspersoner] og kommentarer. Ingen studenter har vært på utveksling i perioden. Programmet sender ut en student på utveksling for første gang våren En mulig grunn til at ikke studentene reiser ut er at de fleste jobber deltid ved siden av studiene Mulighetene programmet gir for internasjonalisering Bl.a. følgende momenter er relevante: mulighetene for utenlandsopphold på programmet, mulighet for innpassing av utenlandsstudier i programmets oppbygning, hvorvidt relevante avtaler er tilgjengelig/passende for studenter på programmet. Det er ikke inngått særskilte avtaler for utveksling som gjelder kun for programmet. Studentene har mulighet til og anbefales å benytte seg av IMK og JBIs utvekslingsavtaler som er tilgjengelige for masterstudenter. I tillegg fins det muligheter for utenlandsopphold gjennom andre institutters avtaler, fakultetets- og UiOs avtaler. Studentene kan få innpasset emner fritt tilsvarende til sammen 40 studiepoeng i graden, og det fins derfor gode muligheter for innpasning av emner fra utlandet så lenge disse er relevante for masteroppgaven. Studentene har også mulighet til å reise ut for å gjøre feltarbeid, datainnsamling og å skrive på masteroppgaven. Når det fins midler til det, lyser programmet ut faglige midler som studentene kan søke på for å få støtte til reisen. Det fins med andre ord gode muligheter for et utenlandsopphold i studiet. 3.3 Er det i studentevalueringen fremkommet kommentarer om integrerte utenlandsopphold og andre internasjonaliseringstiltak? I studentevalueringen 2009 kom det fram at ingen av studentene har vært på utveksling som del av mastergraden. En av studentene synes det var så vanskelig å finne informasjon om utveksling at hun ga opp hele greia. Søknadsfristen er i tillegg veldig tidlig i semesteret! Studentene ønsker seg mer informasjon om utveksling på programmets nettsider. Det hadde ikke skadet med flere pizza og prat-møter om utveksling på IMK. Informasjon om utveksling kunne vært samlet på et sted, slik at man ikke må sjekke begge institusjoners nettsider for å finne riktig informasjon. Der kunne man også samle informasjon om prosjekter masterstudenter kunne engasjert seg i. 3

4 4 Arbeidslivsrelevans Svært mange av studentene ved journalistikkprogrammet har arbeidslivserfaring fra før. Studiet blir først og fremst brukt som kompetanseheving for studentene. 4.1 Arbeidslivsrelevanstiltak gjennomført i rapportperioden Studieprogrammene i medievitenskap har i rapportperioden vært en del av HFs arbeidslivsrelevans-satsning, som blant annet har inkludert arbeidslivsseminarer, karriereuka, petroleumsdagen med mer. Disse arrangementene har vært vellykkede og programmet ønsker å være delaktig i å videreføre HFs satsning på arbeidslivsrelevans. Alumniforeningen X-IMK er aktive og arrangerer hvert år en fagdag hvor blant annet tidligere studenter deltar. Programmet anser alumniforeningens arbeid som utelukkende positivt. 4.2 Mulighetene programmet gir for arbeidslivsrelevante studietilbud og kompetanser. Studentene har muligheten til å velge vitenskapelig assistentarbeid som et 10 studiepoengs emne i graden, i tillegg til selvvalgte emner og konferansedeltakelse. Alle disse mulighetene gir arbeidslivsrelevans. I tillegg er selvsagt selve masteroppgaven en trening og opplæring i hvordan en forsker arbeider. Ellers gjentar vi følgende momenter fra fjorårets rapport: De som begynner på masterstudiet har i de fleste tilfeller bachelor-utdanning i journalistikk/mediefag og mange har praktisk yrkeserfaring som journalist. Flertallet av studentene har yrkeserfaring fra en redaksjon eller fra ulike typer av kommunikasjonsarbeid, noen også fra undervisning i praktisk journalistikk. Tilknytningen til yrkeslivet er mange og varierte. Gjennom mastergraden tilegner studentene seg akademiske kunnskaper, de får større analytisk kompetanse og trening i akademisk skriving. Dette gir de som tar mastergraden økte muligheter til yrkesmessig mobilitet, spesielt i forhold til lærer- og lederstillinger, både i og utenfor nyhetsmediene og andre kommunikasjonsbransjer. Vi nevner dette fordi spørsmål om studiets arbeidslivsrelevans lett oppfattes som et spørsmål om praktisk yrkesorientering, noe som ikke er dette masterprogrammets målsetting. Når dette er sagt, er journalistikkprogrammet et av de mest arbeidslivsrelevante programmene HF tilbyr. 5 Programmets tiltak for å gjøre overgangen til studiene lettere Ettersom journalistikkprogrammet er et masterprogram og mange av studentene har arbeidserfaring fra før og er voksne mennesker, er ikke dette en relevant problemstilling for oss. 6 Studentinvolvering 6.1 Faglig-sosiale arrangementer (også mottaksuka) Arrangementer av den sosiale sorten blir primært styrt av Studentutvalget og festutvalget/rosebud ved IMK. Dette er en ordning programmet ønsker å videreføre. Rosebud holder som regel sommerfest, julefest med mer. For øvrig er studentrepresentantene i programrådet aktive, og har arrangert flere faglige tiltak for studentene, blant annet middag med faglig innhold våren I tillegg har programmet en kandidatmarkering i juni hvert år sammen med medievitenskapstudentene. 4

5 Mottaksuka høsten 2008 ble holdt med orienteringsmøter for studentene. JOUR4110 ble holdt ved JBI i 2008 og orienteringsmøtet ble derfor holdt der, ettersom studentene skulle være ved JBI mesteparten av høstsemesteret. I starten av semesteret arrangerte programmet en fagdag/dagsseminar. På seminaret la en rekke tidligere masterstudenter fram punkter fra sin masteroppgave. Det ble også gitt en oversikt over temaene i alle hovedfags- og masteroppgaver som til da var gjennomført. Seminaret var meget vellykket og ble avsluttet med en felles middag for studenter/innledere med stor oppslutning. Mottaksuka høsten 2009 ble holdt ved IMK, som underviste i JOUR4110, over samme lest som året før. Nytt av året var at studentrepresentantene arrangerte lunsj for de nye studentene etter at informasjonsmøtet var ferdig. Det ble også arrangert en fagdag tilsvarende som i Utover selve mottaket tar studentene emnet JOUR4110 i første semester, og dette emnet skal være med på å skape en kullfølelse for studentene. Programmet har også begynt med tettere oppfølging av studentene i andre og tredje semester ved å kalle dem inn til informasjonsmøter med sosialt. Dette ble gjort første gang våren 2010 og var et vellykket tiltak. 6.2 Samarbeidet med programutvalget Studentutvalget på IMK og festforeningen Rosebud er selvdrevne og aktive. Samarbeidet mellom utvalget og programmet går på enkelte arrangementer i mottaksuka og ellers økonomisk samarbeid: Utvalgene kan søke om støtte fra de faglige midlene som brukes til arrangementer for journalistikkstudentene. Ellers sitter studentutvalget med en til to representanter i programrådet. I fjorårets rapport ble det etterlyst et nærmere samarbeid med studentutvalget. Programkonsulenten tok dette videre, og både mottaksuka 2009 og kandidatmarkering/sommerfest i juni 2009 var et samarbeid mellom programmet og studentforeningene på IMK. 7 Programmets samarbeid med instituttene 7.1 Programmets former for samarbeid med instituttene og vurderingen av dem (hvordan skjer samarbeidet, hvem snakker man med, hyppighet, formaliseringsgrad, hvem tar initiativ) Samarbeidet med de to instituttene (IMK og JBI) ved fagkoordinatorene- er direkte og oppleves som uproblematisk. Samarbeidet mellom administrasjonen ved henholdsvis programmet, IMK og JBI fungerer også greit. Programmet anser det som en fordel at programmet er lagt under IMK og at programkonsulenten følger med, ettersom dette gir en instans mindre å forholde seg til for programmet, og for studentene. Administrasjon av programmet er en utfordring når studentene avlegger studiepoeng på to studiesteder. Her viser vi til punkt 4.9 i programmets egenevaluering: To felt som trekkes fram er for det første at overføring av data i FS mellom institusjonene ikke har vært mulig. Dette medfører ekstraarbeid både for studentene, som må underrette de ulike institusjoner om hvilke emner de tar, og administrasjonene i forhold til manuelle registreringer. For det andre har koordineringen av hvilke emner som tilbys av de ulike institusjonene vært mangelfull, og har resultert i at IMK og JBI har tilbudt emner av lik karakter samme semester. Det første problemet fins det ingen umiddelbar løsning på ettersom datatilsynet ikke tillater overføring 5

6 av data mellom institusjonene. Det andre er det grunn til å tro at vil bedre seg nå ettersom undervisningsleder ved IMK er programleder for journalistikkprogrammet, hvilket vil gjøre programrådene til en arena hvor undervisning kan diskuteres. At programmets faglige ledelse nå er lagt til IMK anser vi for å være en fordel for journalistikkprogrammet, og når programkonsulenten også flyttes til IMK vil det administrative samarbeidet ha en instans mindre å forholde seg til. Programmet tror dette vil legge til rette for administrative forbedringer. Videre har JBI søkt om egen mastergradsakkreditering, og dersom denne blir innvilget vil også JBI kunne gi mastergradseksamen. Dette vil skape et behov for en tettere koordinering av samarbeid mellom de ulike administrasjonene. 7.2 Programmets planer/ønsker mht slikt samarbeid Programmet er godt fornøyd med at koordinering av undervisning nå skjer i programrådet, dette er noe vi ønsker å videreføre. I programrådet sitter det nå administrative representanter fra begge institusjoner, slik det ble etterlyst i forrige års rapport. 8 Vurdering av studiekvaliteten Bl.a. følgende momenter er relevante: helhet og sammenheng i studieprogrammet (sammensetning av emner og emnegrupper) målgruppe/rekruttering (antall, nivå, forkunnskaper) undervisnings- og vurderingsformer med særlig vekt på lærings- og kompetansemål integrerte utenlandsopphold og andre internasjonaliseringstiltak læringsmiljø, herunder programtilhørighet informasjon om programmet ressurser/infrastruktur 8.1 Indikasjoner/eksempler på særlig god kvalitet? Hvordan er de fulgt opp? Studentundersøkelsen viser at emnene programmet tilbyr, er av god kvalitet og at studentene er fornøyde med det faglige innholdet. 8.2 Indikasjoner på sviktende kvalitet? Hvordan er de fulgt opp? Grunnet en misforståelse tok tildeling av veileder våren 2009 (for kullet som startet høsten 2008) for lang tid. Dette er fulgt opp med at programrådet nå har utarbeidet rutiner for å godkjenne prosjektskisser og tildele veileder. Studentene savner bredde i emnetilbudet, og dette er noe programrådet har diskutert. Programmet ønsker ikke å tilby en innholdsrik a la carte -meny av emner, da vi kan risikere å få veldig få studenter på emnene ettersom studenttallet er lite. Programrådet ønsker heller å fokusere på å tilby få, men gode emner, som er godt koordinerte. Programmets frafallsprosent er for høy og gjennomføringen er for lav. Dette jobbes det kontinuerlig med, blant annet ved at programrådet gjennomgår hver enkelt students progresjon på møtene og gir signaler til de som glimrer med sitt fravær. I tillegg har programmet nå iverksatt semestervise møter med studentene i andre og tredje semester, og veilederne har blitt oppfordret til å følge opp studentene tettere. Se for øvrig punkt 9. 6

7 8.3 Hva er det fokusert spesielt på i denne perioden mht utvikling av studiekvalitet? Programmet har fokusert på oppfølging av studentene og koordinering av undervisningen ved IMK og JBI. 9 Tiltak 9.1 Oppfølgingen av tiltakene i forrige rapport Programmet jobber kontinuerlig med oppfølging av studentene. JBIs søknad om egen mastergradsakkreditering ligger nå hos NOKUT. 9.2 Nye tiltak med tidshorisont Her viser vi til programmets egenevaluering fra høsten 2009: 1. Programmet sender ut oppfordring til veilederne om tettere oppfølging av studentene. 2. Utredning av hvorvidt studenters manglende kontakt med veileder kan føre til trekking av studierett. Veileder bør uansett fristilles fra et veilederforhold dersom en student har vært borte i mer enn et år. 3. Obligatorisk tredjesemesteraktivitet: Studenter må levere en progresjonsrapport og kalles inn til et møte i tredje semester. Slik kan vi fange opp studentene i deres innledende skrivefase. 4. Kollektivt samle studenter i samme situasjon. Gruppeveiledninger. 5. Administrativ oppfølging av studentene: Studiekonsulentene og programkonsulenten finner administrative løsninger på hvordan studentene kan følges opp bedre. Strammere rutiner på for eksempel innvilging av deltid og permisjoner. 10 Regnskap for faglig-sosiale (bachelor) og faglige (master) midler i budsjettåret 2009 med oversikt over programmets andel av fellespotten Faglige midler 2009, Journalistikk Tiltak Inntekter Utgifter Rest Tildeling fra HF, januar kr Fagseminar m/ middag vår 2009 kr 4 464,00 Studentevaluering vår 2009 kr 941,00 Fagdag m/ middag høst 2009 kr 7 012,00 Sum kr ,00 kr ,00 kr 263,00 7

8 11 Sammendraget av studentevalueringen i fulltekst Studentevaluering av masterprogrammet i journalistikk, våren Masterprogrammet i journalistikk har kun 15 plasser i per kull, og derav få studenter. En standard spørreundersøkelse egner seg derfor dårlig til å evaluere vårt program. Våren 2008 deltok 8 respondenter i den årlige spørreundersøkelsen, noe som gjør at grunnlaget for å si noe om studentenes oppfatning av programmet blir veldig tynt. Våren 2009 holdt programmet for første gang en fokusgruppesamtale som studentevaluering. Programkonsulenten og studentrepresentantene i programrådet inviterte inntil 8 studenter til en samtale om programmet. Studentrepresentantene ledet diskusjonen, og deltok også selv i den. Programkonsulenten skrev referat fra samtalen. Møtet ble holdt onsdag 29. april 2009 i IMKs lokaler. Deltakerne Et viktig suksesskriterium for å ha en vellykket fokusgruppe er at gruppa ikke er for homogen. Deltakerne i fokusgruppa var noe spredd i alder (fra ca år) og kjønn (6 kvinner, 2 menn). Derimot var det vanskelig å finne studenter som ikke kjente hverandre fra før. Det ble sendt ut en e-post til alle studentene på programmet med oppfordring om å melde seg til møtet. Det kom to svar på denne. De resterende deltakerne ble rekruttert blant studentrepresentantenes studiekamerater. Det vil si at de fleste deltakerne kjente hverandre fra før og hadde en tiknytning til IMK (de sitter på lesesalen der). Kun én av deltakerne kjente ikke de andre fra før. Med tanke på at mange av journalistikkprogrammets masterstudenter jobber fulltid og studerer deltid (det vil si at de ikke er så ofte på lesesalen på IMK), ble grunnlaget for denne undersøkelsen for tynt ettersom denne studentgruppa ikke var representert i særlig grad. Vi var derfor svært glade for at to av deltakerne meldte seg selv. 4 av deltakerne startet på masterstudiet høsten 2008, og fire av deltakerne startet høsten To av dem planlegger å bli ferdig våren 2010, tre skal bli ferdig høsten En deltaker blir ferdig høsten 2010 og en gjør seg ferdig våren Den siste deltakeren sier han ikke vet når han blir ferdig. Hele 7 av deltakerne har sin bachelorgrad fra UiO (IMK), en av dem har bachelorgrad fra NTNU. I tillegg er det en som har en bachelorgrad fra England og en siviløkonomutdannelse fra Universitetet i Lund. I tillegg deltok en student i undersøkelsen via e-post, da hun ikke kunne komme på selve møtet. Denne studenten svarte på de samme spørsmål som de andre studentene, og sendte inn sine svar til programkonsulenten på e-post. Hun ble tatt opp høsten 2006 og ferdigstiller studiet høsten Hun har fått veileder og er fornøyd med prosessen. Veileder Når det gjelder prosessen med å få veileder, uttrykte deltakerne forskjellige meninger. De hadde fått ulik beskjed angående prosessen. Noen av deltakerne har nylig fått veileder og noen har hatt veileder en stund. For noen av deltakerne (i kull 2006) gikk det kjapt og greit å få veileder, og de er også fornøyd med tildelingsprosessen. Studentene fra kull 2008 måtte vente lenge med å få veileder og er misfornøyd med informasjonen de fikk. De uttrykker ønske om å bli informert om når de kunne vente seg å få veileder. Studentene opplever at informasjonsflyten mellom HiO og IMK på dette området har vært for dårlig for deres kull. 8

9 En av deltakerne har ikke fått veileder enda og er misfornøyd med situasjonen. Han synes kontakten mellom IMK og UiO virker dårlig, og peker spesielt på at kommunikasjonen fra UiOs side ang. tildeling av veileder har vært dårlig. En student påpeker at det er vanskelig å få oversikt over hvem som kan hva på HiO/UiO og hvem av disse som er tilgjengelige for veiledning, og dermed er det vanskelig å velge. De som kommer fra en annen utdanningsinstitusjon enn UiO/HiO kjenner ikke til de ansatte, og vet for eksempel ikke hvem som er jobber med journalistikk og hvem som bare holder på med medievitenskap. Ellers fungerte prosessen med å få veileder fint. Det gjelder å ta initiativ selv! Studenten opplever ikke at det er så god orden på veilederkontrakt og hvor mange timer man bruker, i alle fall har ikke studentens veileder noe system for dette. Oppstarten i studiet å skaffe seg oversikt Studentene fra kull 2008 kommenterte at oppstarten på HiO høsten 2008 var bra. Alt var lagt opp greit. Det var litt uoversiktlig i forhold til hvilke emner man kunne ta på UiO. Studentene etterlyser mer informasjon, og synes de må lete veldig etter den. Studentene endte derfor med å ta HiO-emner høsten 2009 fordi det var praktisk. Det var god stemning og bra "klassemiljø" på teori- og metodeemnet. Studentene opplever det vanskelig å ta emner to steder. Det er rotete å kombinere, så flere mener det er bedre å gjøre seg ferdig med emner på HiO og senere gå over fulltid til UiO. Mer informasjon om samarbeidet UiO-HiO savnes! En student sier: Kontakten med UiO eksisterte ikke når vi studerte på HiO, og det var helt unaturlig for meg å være på IMK. Studiekonsulentene fra begge steder bør være til stede på informasjonsmøtene og informere om emnetilbudet! Studentene var veldig fornøyde med introduksjonsmiddagen på HiO. For å føle seg hjemme på IMK har det mye å si om man har gått på IMK fra før eller ikke. Det bør være bedre informasjon mellom de to institusjonene! Studentene synes også det er vanskelig å skjønne emner og fagsammensetning på UiO når man kommer utenfra. Studentene etterlyser informasjon. Hvem kan man spørre om hva? Hvilke emner kan man ta? Vanskelig å få informasjon om det. Det er også vanskelig å få informasjon fra UiO om regler for permisjon osv. En student påpeker at man burde kanskje tipse de nye om at det finnes veldig mye bra på media.uio.no/studier/studenttjenester.html. Dessuten kan det oppleves forvirrende at man både hører til UiO og HiO. En blir overlatt til seg selv og må finne ut av tingene på egen hånd - hvem kan jeg snakke med hvor, hvor kan man lese, hvem kan jeg ha som veileder, hvor skal man ta hvilke emner, skal man ha studiekort både på HiO og UiO osv (UiO har OK nettsider med bra informasjon, men det har ikke HiO). Studiemiljøet og faglig-sosialt tilbud Studentene sier at journalistikkstudentene egentlig ikke holder så mye sammen. Det er veldig mange studenter på programmet, og det virker tilfeldig hvem som kjenner hverandre fra før og hvor man har studert før. Miljøene på de to institusjonene (IMK/JBI) er bra. På programmet er miljøet ikkeeksisterende i forhold til hva det kunne vært! Studentene føler tilhørighet til IMK og JBI, og har ingen spesiell tilhørighetsfølelse til programmet. Festforeningen Rosebud lager mange arrangement som fungerer bra. Miljøet var veldig bra i begynnelsen av studiet, men etter første semester blir det ofte stilt. Studentene sier det er få arrangementer for bare journalistikkstudenter, noe de savner. De ønsker seg sosiale arrangementer for journalistikkstudentene allerede i oppstarten. Kanskje man kunne lage en tradisjon? Studentene mener det er viktig å bygge relasjoner i starten av studiet. 9

10 Det virker som det er enklere å få oppslutning om sosiale arrangementer på hvert enkelt emne. Andre/tredjeårsstudenter bør også få være med på middag som arrangeres på HiO, slik at også IMK kan bidra med midler og man kan skape et sosialt miljø. Første semester er samlende, etter det forsvinner alle. Mange jobber deltid ved siden av studiene og da forsvinner de ofte ut. HiO tar veldig godt vare på folk i begynnelsen av studiet, men så slipper de taket. Det virker som de fraskriver seg ansvaret for studentene etter første semester. Studentene hadde mange forslag til faglig-sosiale arrangementer. Flere kunne også tenke seg å være med på å arrangere dette. Noen av forslagene som kom: Hyttetur i starten av et semester, i tillegg til en middag Arrangement midt i andre semester (mange faller av) Dagsaktuelle temaer, foredrag, seminar Utenlandstur det er både faglig og sosialt! Hvor leser studentene? Studentene som deltok i fokusgruppa leser stort sett på IMK, en naturlig konsekvens av at studentrepresentantene har rekruttert sine bekjente fra lesesalen. Det er nok andre som leser andre steder også! Studentene synes det er nok av lesesalsplasser på IMK, og det burde bli informert om dette i begynnelsen av studiet. Andre av deltakerne jobber mest hjemmefra. Ingen jobber på JBI. Studentene lurer på om det i det hele tatt finnes lesesalsplasser på HiO? Oppbygning: emnesammensetning og tilbud Tilbakemeldingene delte seg mellom de som startet høsten 2006, og de som startet høsten 2008 (og har tatt JOUR4110). Kull 2006 synes det er rart å ha innføringsemne i teori og metode. Det har man jo fra BA-nivå! De lærte ikke så mye nytt i metodefaget, og synes det faglige nivået var lavt. Rart at man hadde så mye metode i oppstartsemnet som var kjent fra før. I tillegg er rekkefølgen rar, det hadde vært bedre å finne ut hva man skal skrive masteroppgave om først og senere ta metodefaget. De som allerede har metode fra BA kan kanskje få fritak fra metodedelen? En student tok MEVIT4000 og fikk god hjelp til å skrive prosjektskisse. Hun mener MEVIT4000 burde være obligatorisk for journalistikkstudentene også. En annen student sier at hun kunne ønske hun visste i begynnelsen at MEVIT4000 kunne hjulpet henne i gang, da ville hun tatt det tidligere. Kull 2008 var av en litt annen oppfatning. De mener at de ikke lærte nok om metoden de var innom på JOUR4100 til å kunne bruke det i masteroppgaven. Det er vanskelig å bruke metoden i praksis, man skal innom så mye og lære litt om alt. Det har heller ikke noe for seg å ha prosjektskissekurs når de er så generelle. Samtidig sier flere av studentene at JOUR4110 var gøy. Begge kull studenter var enige om at det er vanskelig å lage et innføringsemne som alle liker. En kilde til frustrasjon blant studentene er at HiO har 15 studiepoengs emner og UiO har 10 studiepoengs emner. De synes sammensetningen av graden med obligatorisk 10 sp fra hver institusjon er veldig merkelig. Undervisningsopplegget gjør det vanskelig å kombinere UiO og HiO-emner samme semester. Studentene bør få bedre informasjon om dette! Studentene ønsker seg mer variasjon i emner. Det er mange emner som likner på hverandre og som har samme pensum på IMK/HiO. En student spør: "Hvorfor har HiO og UiO samme type emne, når man kunne gjort så mye annet spennende? Det kan også være litt høyere nivå på emnene. Studentene ønsker å lese primærkilder, ikke bare å ha innføringsbøker. Studentene ønsker seg mer journalistikkrettede emner og mer journalistisk fokus i studiet. 10

11 Emneansvarlige bør snakke med hverandre om innholdet i emnene sine! Studentene ønsker seg også mer dagsaktuelle temaer. De er flinkere til dette på HiO enn på IMK. Studiene er mer journalistikkrettet på HiO. De fleste studentene var enig i at journalistikkprogrammet er veldig likt medievitenskap. En student sier: "Om jeg hadde gått på medievitenskap eller journalistikk er hipp som happ. Dette har med emnetilbudet å gjøre." Hva er poenget med en journalistikkgrad dersom det ikke er forskjell på programmene? Forskjellen er, mener de, at man kan skrive om færre ting på journalisitkkstudiet. Et forslag som kom fram var å få inn mer praksis i studiet. Er det mulig med mer yrkesrettet undervisning? Dette kan også være en måte å skille studiet fra medievitenskap på. Kan praksis integreres i studiet? For eksempel kan man få inn en desksjef til å holde foredrag, eller journalistikkstudenter kunne få lage en side i dagbladet, VG eller lignende. Det er viktig for studentene å kunne skille journalistikk og medievitenskap fra hverandre, og dette kan skje med et mer yrkesrettet studieløp. Studentene foreslår å se på muligheten for at MEVIT3811 (20 studiepoengs emne med utplassering i arbeidslivet, for bachelorstudenter) også kan være mulig å ta for masterstudenter. Kunne det være mulig å et bacheloremne på HiO og få ta eksamen som masterstudent? Slik ville utvalget i emner vært større. Undervisnings- og vurderingsformer gjennom studiet Studentene etterlyser flere semesteroppgaver, eller eventuelt skoleeksamen hvis temaet for emnet tillater det. Hjemmeeksamen føles som enkle studiepoeng! Studentene sier det er vilkårlig hva som fungerer og hva som ikke fungerer i undervisningssammenheng. Erfaringene er varierte når det gjelder seminarundervisning. Hvis seminaret skal være faglig bør det være gruppearbeid og turer, ikke rene pensumgrupper. Noen har også opplevd seminarledere som ikke kan noe, og lite deltakelse på seminarene fra studentenes side. En hadr også opplevd ikke-pensumrelaterte seminarer, og syntes det var lite relevant. En student nevnte et veldig bra seminar med en doktorgradsstipendiat fra München som holdt metodekurs (ikke studiepoenggivende kurs). War and piece journalism var veldig bra fordi de trakk inn så mange forskjellige folk fra aviser, TV og så videre, i stedet for intetsigende seminarer en gang i uka. JBI skal ha ros for det! Studentene er generelt sett fornøyde med de emnene de har tatt. JBI har kontinuitet i undervisningen, noe studentene oppfatter som positivt. Forelesning og seminar i ett er bra! Opplegget kan godt vare en time lenger, og man kan hyre inn eksterne innledere. Emnene på IMK blir derimot veldig like fordi mye av undervisningen skjer over samme lest. En av studentene sier hun savner en grunnleggende innføring i journalistikk. Noen av eksamenene kunne vært for eksempel å skrive en artikkel, for å prøve seg på forskjellige sjangere innen journalistikken. Her kunne HiO bidratt mye mer! Oppfølging og veiledning gjennom studiet (administrativt og faglig) En av deltakerne er spesielt misfornøyd med veiledningen ved UiO, og mener det burde vært en person som satt en dag i uka, hele dagen, og veiledet studenter. Administrasjonen ved UiO er lite serviceinnstilt og burde gå på servicekurs! Studenten poengterte også at informasjonen han har fått er mangelfull. Flere studenter poengterte at man kan trenge veiledning allerede første semester for å diskutere masteroppgaveideer. Det er dumt å få veileder først etter at man har levert skisse. I begynnelsen kan alt virke veldig kaotisk, særlig hvis man kommer fra UiO. Vi fikk dårlig informasjon i begynnelsen, men man må også ta kontakt med de rette folkene selv og 11

12 gjøre en innsats for å skaffe seg informasjon! Studentene oppfordrer til å holde et bedre informasjonsmøte i begynnelsen av studiet. En student sier hun får svar innen en dag eller to når hun sender mail til administrasjonen, og er veldig fornøyd med det. Her er UiO bedre enn HiO! Administasjonen på UiO er veldig flink. En annen sier at det kunne vært tydeliggjort mye bedre hva studiekonsulenten kan hjelpe med (og hvem det er). Det kan være vanskelig å vite om man bare kan gå og snakke med professorer Man må prøve seg fram. Studentene sier de får masse hjelp av veilederen sin. Arbeidslivsrelevans Studentene lurer på hva man blir med en master i journalistikk? Jeg blir medieviter, sier en av dem. Noen skulle gjerne kommet og minnet meg på det, sier en annen. En tredje sier at det er mange ting han kan drive med. Man får en grad i journalistikk på grunn av den masteroppgaven man skriver. Studentene ønsker seg mer info om hva de bruke studiet til. En arbeidsgiver må få informasjon om hva en master i journalistikk er! Kanskje det går an å liste opp hvilke konkrete jobber kandidater fra programmet har fått på programmets nettsider. Samtidig bør man kanskje heller spørre arbeidsgiverne som ansatte dem i stedet. En av deltakerne jobber som lærer, og peker ut skolen som mulig karrierevei. En anne student sier: Som journalist føler jeg at studiet ikke gir meg så veldig mye mer kompetanse, men i en eventuell forskerstilling/analytikerstilling er kompetansen mer relevant. Nettsider og informasjon Studentene synes programmets nettsider er statiske og lite oppdaterte, men de bruker dem likevel mye som informasjonskanal. De kommenterte også at det med fordel kunne vært bedre samarbeid om nettinformasjon mellom HiO og UiO. Nettsidene til IMK er det svært sjelden studentene sjekker. Det er også flere som bruker studiekamerater som informasjonskilde. Studentene er tilhengere av e-post og bruker det som kommunikasjonsmiddel med lærere og administrasjon. Studentene skumleser e-postene fra UiO og sjekker om det er noe interessant. Noen av studentene har både UiO og HiO-mailadresse, og ikke alle sjekker begge. En av studentene kommenterer at hun har fått veldig lite informasjon fra HiO. Studentene opplever det klønete at studieretten deres ligger under UiO. En student sier: Har aldri hørt om noen studenter som har fått FOR mye informasjon, så det er bare å pøse på med så mye info som mulig - i en oversiktlig form selvsagt! Utvekslingsmuligheter Ingen av studentene har vært på utveksling som del av mastergraden. En av studentene synes det var så vanskelig å finne informasjon om utveksling at hun ga opp hele greia. Søknadsfristen er i tillegg veldig tidlig i semesteret! Studentene ønsker seg mer informasjon om utveksling på programmets nettsider. Det hadde ikke skadet med flere pizza og prat-møter om utveksling på IMK! Informasjon om utveksling kunne vært samlet på et sted, slik at man ikke må sjekke begge institusjoners nettsider for å finne riktig informasjon. Der kunne man også samle informasjon om prosjekter masterstudenter kunne engasjert seg i. Andre kommentarer Det er veldig bra med studentevalueringsmøte! Miljøet på IMK er veldig bra. Mye bedre enn NTNU! Man tar godt vare på studentene her. Men dette varierer fra kull til kull 12

13 Kontakten mellom forelesere og studenter har vært veldig bra, særlig på HiO. Bra med små kull og seminarer, i motsetning til 300 stykker i en forelesningssal Man tvinges til å ha mye kontakt med lærer og veileder. Dette er veldig bra. Jeg synes det fungerer fint å ha veileder på IMK Jeg ønsker meg på en eller annen måte å få mer fremdrift i oppgaveskrivingen! Kanskje har det noe med tilknytning å gjøre? Selv føler jeg ikke ansvar overfor noen på IMK, har aldri hatt noen kontaktperson der (bortsett fra veileder nå da), ikke noen som bryr seg om at akkurat MIN oppgave blir levert inn. Kanskje man kan ha en oversikt over påbegynte masteroppgaver, så ser man hva andre holder på med, når de forskjellige begynte, hvilke andre mennesker man egentlig studerer sammen med (har oversikten over eget kull, men ikke andre) og så videre - kanskje vil dette skape en følelse av at man bør bli ferdig med oppgaven snart og at det man holder på med hver eneste dag har betydning. Bra at det finnes en person man kan gå til som er masteroppgaveinspirator (eller noe sånt) - kanskje dere kan opplyse bedre om henne? (Studenten sikter her til Faglig basert veiledning med Sidsel Redse Jørgensen, et tilbud HF nå skal legge ned. red komm). 13