Mahmona Khan. Fra Oslo til Lahore

Transkript

1

2 Mahmona Khan Fra Oslo til Lahore

3 Om forfatteren: Mahmona Khan er født i 1973 i Oslo. Hun har tidligere jobbet som journalist og har utgitt boka Tilbakeblikk da pakistanerne kom til Norge (Pax 2009). Hun har vært medredaktør på Utilslørt Muslimske råtekster (Aschehoug 2011). I 2011 kom Skitten snø, der vi treffer venninnene Ambar, Anila, Sumera og Charlotte for første gang.

4 Om boken: Ambar gråt og snakket usammenhengende i telefonen. De hadde ikke sett henne på flere måneder nå. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg er så redd, hikstet hun. Hvorfor er Ambar så redd? Hun var lykkelig da hun dro til Pakistan for å gifte seg med Omar, nå er hun desperat i telefonen hjem til Norge. Kan venninnene hjelpe henne?

5 Tilbakemeldinger vedrørende denne boken kan sendes til 2013 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo Tilrettelagt for ebok av Framnes Tekst & Bilde, 2013 ISBN Bibliotekutgave - kun til utlån gjennom bibliotekene

6 Prolog Ambar gråt og snakket usammenhengende i telefonen. De hadde ikke sett henne på flere måneder nå. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg er så redd, hikstet hun. Sumera prøvde å samle tankene. Vent, la meg sjekke noe. Ikke legg på, sa hun og løp for å hente ipaden. Etter noen søk fant hun det hun lette etter. Er du der, Ambar? Hun hørte venninnen snufse bekreftende i den andre enden. Noter dette nummeret. Det er til Det Norske Konsulatet, ring dem med en eneste gang!!

7 Nygift Hei jenter! Jeg vet dere har prøvd å ringe meg. Tro meg, det har vært et eneste kjør helt siden jeg kom hit. Først var det forberedelser til bryllupet i uutholdelig varme, så giftet vi oss, og siden har vi deltatt i den ene familiemiddagen etter den andre. En hyggelig, men utrolig slitsom tradisjon som går ut på å få introdusert bruden for familie og vennekrets. Bryllupet var helt fantastisk, men jeg savnet dere. Skal sende bilder med en gang jeg får dem. Hjemme-PC-en her har vært ødelagt og kom ikke tilbake fra reparasjon før i dag. Jeg kapret den med en gang. Omar må jobbe overtid, så jeg har god tid til å oppdatere dere om ting og tang. Får bare håpe at strømmen ikke forsvinner igjen, slitsomt med disse strømbruddene, spesielt når det er så utrolig varmt. Omars familie har heldigvis en aggregator, men de kjører den bare på dagen når det er på det varmeste. Bestemoren til Omar er blitt dårligere, alle skvetter hver gang de ringer fra sykehuset. De kan ikke si noe om hvor lenge hun vil leve, det kan være fra noen få dager til uker. Utrolig nydelig dame, og sterk. Hun var pigg nok til å få med seg hele bryllupet vårt slik hun ønsket. Jeg vet at dere synes det hele gikk litt for fort og at jeg burde ha

8 ventet, men hun var syk, og Omars familie insisterte på å fremskynde giftermålet. Alt skjedde noen år tidligere enn planlagt, men for å være helt ærlig trengte jeg å komme meg bort, koble ut etter det vi har vært igjennom. Jeg håper dere kan tilgi meg, jeg er lei for at jeg stakk av slik, men jeg er lykkelig her. Jeg er ikke redd lenger, og sover og spiser mye bedre. Magen er ikke alltid like blid, men den prøver å venne seg til de nye omgivelsene akkurat som meg. Litt magetrøbbel tar jeg ingen skade av. Det er nok å ta av, venninna deres har råd til å gå ned noen kilo :p Dere må ikke bekymre dere for meg. Omar er kjempesnill (og kjekk :p). Han passer godt på meg. Det er fortsatt varmt her. De første ukene måtte jeg sitte inne hele dagen og vente til sola gikk ned slik at vi kunne gå ut om kvelden. Det var et sant helvete når strømmen gikk. Det ble uutholdelig varmt. Jeg savner mamma, pappa, Aman bhai og dere, selvsagt, men jeg prøver å finne meg til rette her. Svigers, altså tanta mi, er en perle. Hun varter meg opp som om jeg skulle være kongelig eller noe, og jeg får ikke lov til å hjelpe til i huset. «Ikke ennå», sier hun. Det er litt kult å være nygift, egentlig. Jobben min er å pynte meg daglig. Ha på meg en av mine mange nye festdrakter, smykker og nyte all oppmerksomheten og kjærligheten som kommer min vei. Jeg bare elsker det! Så har jeg denne svigerinna mi, Naz. Litt av en skrue, påtrengende og oppmerksomhetssyk. Naz venter til jeg er ferdig pyntet for så å gå og pynte seg noen hakk over meg.

9 Det er ikke fred å få med henne i nærheten. Vet dere hva? Hun skravler mer enn meg, jeg trodde ikke det var mulig ;) En dag kom hun busende inn på soverommet vårt uten å banke på, og det var temmelig flaut, for å si det sånn. Ikke at det var noe «action» på gang altså, men jeg lå og sov i bare undertøyet. Omar kjefta henne huden full. Heldigvis blir det rask exit på dama. Hun er forlovet og skal giftes bort rett over neste eid. Jeg får bare holde ut så lenge. Jeg begynner å like det sprudlende bylivet i Lahore. Jeg var aldri vært noen stor fan av landsbyen til pappa. Hele slekta hans bor i utkanten av fredelige, men kjedelige Gujrat. Så har han reist det flotteste, dyreste og kanskje største huset der, men til hvilken nytte? De bor så langt unna meg. Skulle ønske de hadde bygd hus her i Lahore. Her er stemningen og menneskene annerledes. De er mer avslappet, nesten som italienerne. De elsker mat og nyter livet med alt det har å by på. Ikke alle har like god råd, selvsagt, og mange sliter tungt. likevel kommer de inn til sentrum om kveldene for å oppleve byens lysende prakt og folkestemning. På varme sommerkvelder trekker også den kjølige brisen familier til åpne parkområder. På grunn av nattelivet sies det at døgnet starter om kvelden her i Lahore. Man pynter seg og går ut for å spise, shoppe eller besøke venner og familie midt på natten. Underlige greier. Gamlebyen i Lahore har flere historiske perler. Visste dere at det er hundre og sekstito trapper opp til toppen av Minare Pakistan?! Gjett om jeg ble sliten, men utsikten var

10 vel verdt det. Den kongelige moskeen, Shahi Masjid som mogulene oppførte i sin tid, ligger også like ved. Jeg ble helt stum av beundring, så vakker var den. Omar tok meg med på en kunstutstilling og museum også. Den lille tiden han har etter jobben tilbringer vi ofte ute. Pakistan har alt, pleier han å si. Jeg er ikke så sikker på det, men skal innrømme at jeg blir overrasket når jeg blir med ham ut. Han velger alltid de beste stedene. Det er så mye å se og gjøre her. Lahore er full av kontraster. Her har du alt fra illeluktende, skitne og mørke handelsgater, fattigstrøk og slum til store, moderne kjøpesentre, femstjerners hoteller, kafeer, parker og overdådige rikmannsområder. Det yrer av folk overalt, og den kaotiske trafikken er et kapittel for seg. I den nyere delen av byen går jenter og gutter moderne kledd. De dater hverandre åpenlyst, henger på kafeer, restauranter, går på konserter og kino. De store kjøpesentrene selger varer fra hele verden og de har McDonald s, Subway, KFC, Pizza Hut, Nando s og mye mye mer. Dere må komme og besøke meg til jul, eller kanskje det er mer realistisk med sommerferien? Det hadde vært såååå gøy! Jeg var redd Omar skulle være gammeldags og streng, men han er ikke det i det hele tatt! Jeg har sett jenter og godt voksne damer vise mer hud her enn de pakistanske jentene hjemme i Norge. Her gjør de ting jeg trodde var forbudt i Pakistan, og hemmelige steder har de også. Omar har vist meg noen av disse stedene (til farens store