RAPPORTER ARBEID OG HELSE 1982 STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "RAPPORTER ARBEID OG HELSE 1982 STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY"

Transkript

1 RAPPORTER ARBEID OG HELSE 98 STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY

2 RAPPORTER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ 8/8 ARBEID OG HELSE 98 STATISTISK SENTRALBYRA OSLO KONGSVINGER 98 ISBN ISSN 0-84

3 EMNEGRUPPE Sosiale forhold STIKKORD Attføring Funksjonshemmede Levekår for trygdede Uføres arbeidsforhold

4 FORORD I denne publikasjonen legger Statistisk Sentralbyrå fram resultatene fra en intervjuundersøkelse blant uførepensjonister og personer med grunnstønad og/eller hjelpestønad ikke kombinert med uførepensjon. Hovedformålet har vært å belyse funksjonshemmedes behov for og ønsker om inntektsgivende arbeid. Undersøkelsen er utført som oppdrag for Arbeidsdirektoratet og lagt opp i samarbeid med Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, Arbeidsforskningsinstituttene og Institutt for samfunnsforskning. Planlegger Arne Faye har ledet opplegg og gjennomføring av undersøkelsen. Publikasjonen er utarbeidd av konsulent Stein Opdahl. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 4. mai 98 Arne Øien Sverre Hove

5

6 INNHOLD Tabellregister 7 Side Tekstdel. Innledning 0. Opplegg og gjennomføring av undersøkelsen 0.. Utvalg 0.. Datainnsamling. Feilkilder og mål for usikkerhet i resultatene.. Utvalgsvarians.. Utvalgsskjevhet og frafall.. Innsamlings- og bearbeidingsfeil 4 4. Begrep og kjennemerker 5 5. Bruk av tabellene og noen resultater fra undersøkelsen Bruk av tabellene Noen resultater fra undersøkelsen 7 Særskilt tabelldel 0 Vedlegg. Intervjuskjema 8 Utkommet i serien Rapporter fra Statistisk Sentralbyrå (RAPP) 00 Standardtegn i tabeller 0 Mindre enn 0,5 av den brukte enhet Null Tall kan ikke forekomme Tall kan ikke offentliggjøres

7

8 7 TABELLREGISTER. Personer i grupper for kjønn/stønadstype og alder/bostedsstrøk under oppveksten/alder da sykdom oppstod, etter fullført utdanning. Prosent 0. Personer i grupper for kjønn/stønadstype og alder/sykdom, etter type sykdom oppgavegiverne mente var årsaken til at de får trygd eller stønad. Prosent. Personer i grupper for kjønn/stønadstype og alder/siste yrke, etter når sykdommen eller skaden oppstod og om denne helt eller delvis har sin årsak i yrke eller arbeidsmiljo.prosent 4. Personer i grupper for kjønn/stønadstype og alder/sykdom, etter alder da sykdom eller s kade oppstod. Prosent 5. Personer i grupper for kjønn/stønadstype og alder/sykdom, etter om de betrakter seg selv som funksjonshemmet. Prosent 4 6. Andel av personer som er hemmet på ulike måter av sin sykdom eller skade, i grupper for kjønn/stønadstype og alder/sykdom. Prosent 6 7. Andel av personer som er utsatt for ulike problemer eller plager, i grupper for kjønn/ stønadstype og alder/sykdom/bostedsstrøk. Prosent 8 8. Andel av personer som har vært i kontakt med ulike typer helsepersonell og helseinstitusjoner, i grupper for kjønn/stønadstype og alder/sykdom/landsdel. Prosent 0 9. Andel av personer som har fått ulike typer behandling i forbindelse med sin sykdom eller skade, i grupper for kjønn/stønadstype og alder/sykdom/landsdel. Prosent 0. Personer i grupper for kjønn/stønadstype og alder/sykdom/tilknytning til arbeidsmarkedet, etter om de synes det er vanskelig å fortelle andre om sin sykdom eller skade. Prosent. Personer i grupper for kjønn/stønadstype og alder/sykdom, etter om det skaper problemer at folk de kommer i kontakt med vet for lite om hva deres sykdom eller skade innebærer. Prosent a. Personer 8-66 år i grupper for kjønn/stønadstype og alder/sykdom/utdanning/landsdel/ husholdningstype, etter om de har hatt eller forsøkt å få inntektsgivende arbeid. Prosent 4 Side b. Personer 8-49 år i grupper for kjønn/stønadstype og alder/sykdom/utdanning/landsdel/ husholdningstype, etter om de har hatt eller forsøkt å få inntektsgivende arbeid. Prosent c. Personer år i grupper for kjønn/stønadstype/sykdom/utdanning/landsdel, etter om de har hatt eller forsøkt å få inntektsgivende arbeid. Prosent 5 6 d. Personer med ulike typer hemming, etter om de har hatt eller forsøkt å få inntektsgivende arbeid. Prosent 6. Andel av personer under 50 år som på ulike måter har forsøkt å få inntektsgivende arbeid, i grupper for kjønn/stønadstype og alder/yrkeserfaring. Prosent 7 4. Personer under 50 år med yrkeserfaring i grupper for kjønn/stønadstype og alder/sykdom/ helsetilstand ved første jobb, etter hvor lang tid det tok før de fikk arbeid. Prosent Personer med yrkeserfaring i grupper for kjønn/stønadstype og alder/sykdom/landsdel, etter hvilket yrke de har hatt i lengst tid. Prosent 8 6. Personer med yrkeserfaring i grupper for kjønn/stønadstype og alder/sykdom/alder da sykdom oppstod/landsdel, etter tid i inntektsgivende arbeid Yrkesaktive i grupper for kjønn/stønadstype og alder/sykdom/utdanning, etter hovedyrke. Prosent 8. - Tidligere yrkesaktive i grupper for kjønn/stønadstype og alder/sykdom/utdanning, etter siste hovedyrke. Prosent 9. Yrkesaktive i grupper for kjønn/stønadstype og alder/sykdom, etter arbeidstid pr. uke Tidligere yrkesaktive i grupper for kjønn/stønadstype og alder/sykdom, etter arbeidstid pr. uke i siste jobb 47

9 8. Yrkesaktive i grupper for kjønn/stønadstype og alder/sykdom/antall jobber, etter om de har valgt type arbeid eller arbeidssted med tanke på sin sykdom eller skade. Prosent 48. Tidligere yrkesaktive i grupper for kjønn/stønadstype og alder/sykdom/antall jobber, etter om de valgte type arbeid eller arbeidssted med tanke på sin sykdom eller skade. Prosent. 49. Yrkesaktive i grupper for kjønn/stønadstype og alder/sykdom, etter om de er avhengige av en håndsrekning for å kunne utføre sitt arbeid. Prosent Tidligere yrkesaktive i grupper for kjønn/stønadstype og alder/sykdom, etter om de var avhengige av en håndsrekning for å kunne utføre sitt arbeid. Prosent Personer med yrkeserfaring i grupper for kjønn/stønadstype og alder/sykdom/behov for en håndsrekning, etter om det er/var vanskelig å be om en håndsrekning for å kunne utføre arbeidet. Prosent 5 6. Andel av personer med yrkeserfaring som har fått ulike endringer i sin arbeidssituasjon, i grupper for kjønn/stønadstype og alder/sykdom. Prosent 5 7. Tidligere yrkesaktive i grupper for kjønn/stønadstype og alder/sykdom/bostedsstrøk/ holdning til inntektsgivende arbeid, etter grunnen til at de sluttet i inntektsgivende arbeid. Prosent 5 8. Tidligere yrkesaktive i grupper for kjønn/stønadstype og alder/sykdom/bostedsstrøk/grunn til at de sluttet, etter om de sluttet brått eller etter en periode med vansker på grunn av sykdom. Prosent Yrkesaktive i grupper for kjønn/stønadstype og alder/sykdom, etter om de føler seg utrygge eller usikre i arbeidet. Prosent 55 0a. Yrkesaktive i grupper for kjønn/stønadstype og alder/sykdom/vurdering av egen helsetilstand/husholdningstype, etter om de ønsker en annen form for inntektsgivende arbeid enn den de har nå. Prosent 55 0b. Yrkesaktive med ulike typer hemming, etter om de ønsker en annen form for inntektsgivende arbeid enn den de har nå. Prosent 56 a. Ikke-yrkesaktive i grupper for kjønn/stønadstype og alder/sykdom/vurdering av egen helsetilstand/bostedsstrøk/husholdningstype, etter om de ønsker noen form for inntektsgivende arbeid. Prosent 56 b. Ikke-yrkesaktive med ulike typer hemming, etter om de ønsker noen form for inntektsgivende arbeid. Prosent 57. Andel av ikke-yrkesaktive personer som mener at ulike grunner er av stor betydning for at de ikke har inntektsgivende arbeid, i grupper for kjønn/stønadstype og alder/sykdom/ landsdel/bostedsstrøk. Prosent 58. Personer i grupper for kjønn/stønadstype og alder/sykdom/tilknytning til arbeidsmarkedet, etter om de føler press i retning av å ha inntektsgivende arbeid. Prosent Personer i grupper for kjønn/stønadstype og alder/sykdom/tilknytning til arbeidsmarkedet, etter om de opplever at andre mennesker ikke forstår eller godtar at de får trygd eller stønad. Prosent Personer i grupper for kjønn/stønadstype og alder/sykdom/uføregrad/tilknytning til arbeidsmarkedet, etter om de kunne tenke seg en kombinasjon av inntektsgivende arbeid og trygd som til sammen gav en rimelig årsinntekt. Prosent 6 Side 6. Personer som kan tenke seg en kombinasjon av inntektsgivende arbeid og trygd, i grupper for kjønn/stønadstype og alder/tilknytning til arbeidsmarkedet, etter hvilken kombinasjon de ville foretrekke. Prosent 7. Personer i grupper for kjønn/stønadstype og alder/sykdom/bostedsstrøk, etter viktigste kilde til livsopphold. Prosent 8. Personer i grupper for kjønn/stønadstype og alder/sykdom/landsdel/tilknytning til arbeidsmarkedet, etter inntekt i Andel av personer som har prøvd ulike attføringstiltak, i grupper for kjønn/stønadstype og alder/sykdom/landsdel. Prosent 40. Personer som har prøvd ulike attføringstiltak, etter vurdering av nytten av tiltakene. Prosent 4a. Andel av personer som har ulike tekniske hjelpemidler, i grupper for kjønn/stønadstype og alder/sykdom. Prosent

10 9 4b. Andel av personer med ulike typer hemming, som har forskjellige tekniske hjelpemidler. Prosent 66 4a. Andel av personer som oppgir å ha behov for ulike tekniske hjelpemidler, i grupper for kjønn/stønadstype og alder/sykdom. Prosent 68 4b. Andel av personer med forskjellige typer hemming, som oppgir å ha bruk for ulike tekniske hjelpemidler. Prosent Personer i grupper for kjønn/stønadstype og alder/sykdom/landsdel, etter kontakt med trygdekontoret siste 5 år og tilfredshet med behandlingen. Prosent Personer i grupper for kjønn/stønadstype og alder/sykdom/landsdel, etter kontakt med arbeidskontoret siste 5 år og tilfredshet med behandlingen. Prosent Personer i grupper for kjønn/stønadstype og alder/sykdom/landsdel, etter hva slags hustype boligen ligger i. Prosent Personer i private husholdninger i grupper for kjønn/stønadstype og alder/sykdom/landsdel, etter boligens romslighet. Prosent Personer i private husholdninger i grupper for kjønn/stønadstype og alder/sykdom, etter antall personer i husholdningen. Prosent Personer i private husholdninger i grupper for kjønn/stønadstype og alder/sykdom/bosteds strøk, etter om de får stell, pleie eller hjelp til daglige gjøremål, og om de trenger mer hjelp. Prosent Personer etter hvor mange ganger de har deltatt i forskjellige fritidsaktiviteter siste måneder. Prosent Andel av personer som har deltatt i forskjellige fritidsaktiviteter siste måneder, i grupper for kjønn/stønadstype og alder/sykdom/bostedsstrøk. Prosent Personer i grupper for kjønn/stønadstype og alder/sykdom, etter antall ferieturer siste måneder. Prosent Personer i grupper for kjønn/stønadstype og alder/sykdom/landsdel, etter om det finnes dagsenter for funksjonshemmede eller senter for eldre der funksjonshemmede har adgang, i nærheten. Prosent 79 Side

11 0. INNLEDNING Fra funksjonshemmedes organisasjoner er det satt fram krav om at myndighetene skal legge forholdene bedre til rette for at funksjonshemmede skal kunne ha inntektsgivende arbeid. Her tenker en ikke på arbeid bare som en kilde til inntekt, men i like høy grad som grunnlag for innsats og aktivitet, fellesskap med arbeidskamerater og følelsen av å. gjøre nytte for seg. Fra myndighetenes side blir mye av utredningsarbeidet på dette området utført av Arbeidsdirektoratet, som er oppdragsgiver for undersøkelsen Arbeid og helse. Formålet med undersøkelsen er i første rekke å belyse funksjonshemmedes erfaringer og ønskemål med hensyn til inntektsgivende arbeid, deres familie- og boforhold, tekniske hjelpemidler, fritidsaktiviteter mv. Gjennom spørsmål om oppvekst, forsok på å skaffe seg arbeid og erfaring fra inntektsgivende arbeid, håper en å finne ut hvilke problemer funksjonshemmede møter som arbeidssøkere og arbeidstakere. For personer som ble funksjonshemmet i voksen alder, vil en kunne belyse hvordan sykdommen eller skaden har påvirket arbeidssituasjonen. Undersøkelsen omfatter spørsmål om dagligliv, helse, fritidsaktiviteter mv., med sikte på å utfylle bildet av de funksjonshemmedes levekår og aktivitetsnivå, og gi bakgrunn for deres ønsker om inntektsgivende arbeid eller aktivitet på andre områder.. OPPLEGG OG GJENNOMFØRING AV UNDERSØKELSEN.. Utvalg Undersøkelsen Arbeid og helse er en personundersøkelse. Gruppen av mennesker en ønsker å få vite noe om, er de funksjonshemmede. Undersøkelsen er skjønnsmessig avgrenset til å omfatte personer i alderen 8-66 år som mottok uførepensjon eller grunnstønad og/eller hjelpestønad (men ikke uførepensjon) ved utgangen av 979. Alle resultater i publikasjonen gjelder denne delen av befolkningen. Tabell a viser hvordan personene fordelte seg etter stønadstype og aldersgruppe. desember 979. Utvalget til undersøkelsen ble fastlagt til 650 personer trukket fra Rikstrygdeverkets register over uførepensjonister og personer som mottar grunn- eller hjelpestønad. Trekkingen ble foretatt med stratifisering (forhåndsgruppering av enhetene i registeret), slik at halvparten av utvalget skulle bestå av uførepensjonisterl), og den andre halvparten av personer med grunnstønad og/eller hjelpestønad. Videre har utvalget like mange personer i hver av aldersgruppene 8-9 år, 0-49 år og år, slik at bruttoutvalget består av 6 like store strata etter aldersgruppe og stønadstype. Formålet med stratifiseringen var å sikre at en fikk representert alle typer av funksjonshemmede i utvalget, dvs. både uføretrygdede og personer med grunn- eller hjelpestønad, yngre og eldre personer. Fra Rikstrygdeverkets register, stratifisert som beskrevet ovenfor, ble personer trukket tilfeldig etter Byråets standard utvalgsplan. Trekkingen er foretatt i to trinn på en slik måte at.alle personer som tilhører ett og samme stratum har hatt samme sannsynlighet for å bli trukket ut. Til trekkingen på første trinn er benyttet en inndeling av hele landet i et sett utvalgsområder. Utvalgsområdene er kommuner. Kommuner som har færre enn 000 innbyggere er slått sammen med andre kommuner. Utvalgsområdene er først gruppert etter landsdel og region. Innen hver av disse gruppene er byer med mer enn innbyggere tatt ut som egne strata. De øvrige utvalgsområdene er stratifisert etter kommunetype (basert på næringsstruktur og sentralitet) og innbyggertall. På denne måten er landet delt opp i til sammen 0 strata. For hvert av de 0 strata er det trukket ett utvalgsområde. Trekkingen på første trinn ble foretatt ved at utvalgsområder som utgjorde egne strata, ble trukket med 00 prosent sannsynlighet. Utvalgsområdene innen de øvrige strata ble trukket ut med en sannsynlighet proporsjonal med innbyggertallet i hvert enkelt område. ) Inklusive uførepensjonister som også mottar grunnstønad og/eller hjelpestønad.

12 Tabell a. Personer i alderen 8-66 år som mottok noen av Folketrygdens ytelser til funksjonshemmede. desember 979, etter stønadstype og aldersgruppe. Prosent Stønadstype og aldersgruppe Tallet på Prosent personer I alt ,0 Uførepensjon 8-9 år 6 04,4 " 0-49 " 7 5 5, " 68, 8 Grunn- og/eller hjelpestønad 8-9 " 4 6, " 7 4 4, 0 " " ,0 K i d e: Rikstrygdeverket. På annet trinn blir personene trukket fra utvalgsområdene. I alt ble 65 personer trukket ut til undersøkelsen... Datainnsamling Det ble gjennomført en prøveundersøkelse i oktober/november 98. Prøveutvalget omfattet 6 personer med uførepensjon, grunn- eller hjelpestønad i 0 kommuner på Østlandet. Frafallet var på 7 prosent. Erfaringene fra prøveundersøkelsen resulterte i forenkling og omredigering av spørreskjemaet til hovedundersøkelsen. Størstedelen av intervjuarbeidet til hovedundersøkelsen ble utført i perioden 8. januar -. februar 98. For å få redusert frafallet tillot en oppfølging i de følgende fire ukene. Siste intervju ble foretatt. mars. Det ble på forhånd sendt orienteringsbrev til alle som var trukket ut til undersøkelsen. I brevet ble de som ikke ønsket å delta i undersøkelsen bedt om å gi melding om dette til Byrået. Byrået mottok 46 henvendelser fra personer som av ulike grunner ikke ønsket å delta, og gav beskjed til intervjuerne slik at disse personene ikke ble oppsøkt. I alt ble det oppnådd intervju med 097 personer.. FEILKILDER OG MAL FOR USIKKERHET I RESULTATENE.. Utvalgsvarians Den usikkerheten en får i resultatene fordi en bygger på opplysninger om bare en del av den gruppen av personer (populasjonen) som en ønsker å si noe om, kalles ofte utvalgsvarians. Standardavviket er et mål på denne usikkerheten. Størrelsen på standardavviket avhenger blant annet av tallet på observasjoner i utvalget, av utvalgsmetoden og av fordelingen til det aktuelle kjennemerket i populasjonen. Ettersom utvalget til denne undersøkelsen er stratifisert etter stønadstype og aldersgruppe med ulike trekkesannsynligheter for hvert stratum, kan prosenttallene i tabellene deles i to grupper etter måten de er beregnet på: Fordelin9er for hver kombinasjon av stønadstype_o9_aldersruppe Disse prosentfordelingene er beregnet på grunnlag av uveide observasjoner. Byrået har ikke foretatt spesielle beregninger for å lage anslag for standardavvik til prosenttall innen strata, men i tabell b nedenfor har en antydet størrelsen av slike standardavvik. For å illustrere usikkerheten kan en bruke et intervall for å angi nivået på den sanne verdi av en begrenset størrelse (den verdien en ville fått om en hadde foretatt en totaltelling i stedet for en utvalgsundersøkelse). Slike intervaller kalles konfidensintervaller dersom de er konstruert på en spesiell måte. I denne sammenheng kan en bruke følgende metode: La M være den beregnede størrelse og la S være et anslag for standardavviket til M. Konfidensintervallet blir da intervallet med grenser (M -.S) og (M +.S). Denne metode vil med omtrent 95 prosent sannsynlighet gi et intervall som inneholder den sanne verdi.

13 Følgende eksempler illustrerer hvordan en kan bruke tabell b til å finne konfidensintervaller: Anslaget for standardavviket til et observert prosenttall på 70, er, når linjesummen (tallet på observasjoner) er 00. Konfidensintervallet for den sanne verdi får grensene 70 ±.,, dvs. det strekker seg fra 6,6 til 76,4 prosent. Tabell b. Størrelsesorden av standardavviket i prosent Tallet på observasjoner Prosenttall 5(95 0(90) (80 5(75 0( (60 45(55 50(50 5 5, 7,4 8,7 9,8 0,6,,7,0,, 50,8 5, 6, 6,9 7,5 7,9 8, 8,5 8,6 8,7 75, 4, 5,0 5,7 6, 6,5 6,7 6,9 7,0 7, 00,7,7 4,4 4,9 5, 5,6 5,8 6,0 6, 6, 50,,0,6 4,0 4, 4,6 4,8 4,9 5,0 5,0 00,9,6,,5,8 4,0 4, 4, 4, 4, 50,7,,8,,4,5,7,8,9,9 00,5,,5,8,,,4,5,5,5 400,,8,,4,7,8,9,0,0, 600,,5,8,0,,,4,4,5, ,9,,5,7,9,0,,,, 000 0,8,,4,5,7,8,8,9,9,9 Alle andre prosentfordelinger Ved beregning av prosentfordelinger for hele populasjonen, eller for grupper etter andre kjennemerker enn stønadstype kombinert med aldersgruppe, er observasjonene veiet. Hver observasjon er veiet med en vekt omvendt proporsjonal med den sannsynligheten personen hadde for å bli trukket ut. Det er videre justert for det noe større frafallet som en fikk blant uførepensjonister enn blant personer med grunn- og/eller hjelpestønad. Følgende vekter er benyttet: Stratum Vekt Uførepensjonister 8-9 år 0, " 0, " 0,696 Personer med grunn- og/eller hjelpestønad 8-9 år 0,0 " 0-49 " 0, " 0,0489 I alt,0000 Utvalgsvariansen til tall som er basert på veide observasjoner avhenger av vektene som er benyttet, og av fordelingen til det aktuelle kjennemerket innen hvert stratum. Byrået har beregnet anslag for standardavvikene til prosentfordelinger for hele populasjonen, eller den delen av populasjonen som den aktuelle tabellen omhandler. Disse anslagene er satt i parentes på første linje i tabellene... Utvalgsskjevhet og frafall Av de 65 personene som ble trukketut til undersøkelsen,vardet 0 som ikke lenger fylte kravene til å bli med. Av de resterende 6 var det et frafall på 54 personer, eller,7 prosent. Av disse gav 46 personer melding direkte til Byrået om at de ikke ønsket å delta i undersøkelsen. Av de personer som ble oppsøkt av intervjuer, nektet 00 å la seg intervjue, slik at i alt 46 personer (, prosent) nektet å være med. 90 personer (5,5 prosent) falt fra på grunn av egen sykdom eller sykdom i familien, 57 personer (,5 prosent) var bortreist og ikke mulig å treffe. Fordeling av frafallet etter årsak er gitt i tabell c.

14 Tabell c. Frafallet etter årsak. Prosent Frafallsårsak Tallet på Prosent personer I alt 54 00,0 Nekting 46 64,8 I0 er syk, sykdom i familien 90 6,9 I0 er bortreist, ikke å treffe, mv. 57 0,7 I0 er flyttet 8 7, Andre årsaker 0,6 Utvalgsskjevhet har en dersom nettoutvalget (personer som svarte) har andre statistiske egenskaper enn bruttoutvalget (uttrukne personer). Frafall er en mulig årsak til utvalgsskjevhet. Tabell d viser hvordan de uttrukne personene og personene som svarte er fordelt etter stønadstype og aldersgruppe. Tabell d. Personer som ble trukket ut og personer som svarte etter stønadstype og aldersgruppe Personer trukket ut Personer som svarte Antall Prosent Antall Prosent I alt Uførepensjon 8-9 år " 0-49 " " " Grunn- og/eller hjelpestønad 8-9 år ' " " " 0-59 " " " Blant personer med uførepensjon er frafallsprosenten betydelig høyere enn blant personer med grunn- eller hjelpestønad, uansett aldersgruppe. Som tidligere nevnt er det ved beregningen av prosenttall foretatt justering av vekttallene for å kompensere for det høyere frafallet blant uførepensjonister. For andre kjennemerker vil frafallet for hvert stratum (delutvalg) være bestemmende for egenskapene ved det samlede utvalget. Detaljerte tall for frafallet i hvert enkelt stratum fordelt etter andre kjennemerker, er ikke tatt med i denne rapporten. Dersom det stort sett er tilfeldig hvem som faller fra og hvem en oppnår intervju med, vil en forvente at fordelingen for "personer som svarte" ikke avviker vesentlig fra fordelingen for "personer trukket ut". For de kjennemerker en har kunnet undersøke frafallet, ser dette ut til å være tilfeldig. Tabell e viser hvordan de uttrukne personene og personene som svarte er fordelt etter kjønn og etter sykdomsgruppe. For utvalget sett under ett er det noe mer frafall blant kvinner enn blant menn. Samlet frafall varierer en del mellom de ulike sykdomsgruppene. Høyest er frafallet blant personer med mentale forstyrrelser: åndssvakhet, psykoser, nevroser og andre mentale lidelser. Personer med indresekretoriske sykdommer, som hovedsakelig omfatter sukkersyke, har relativt lite frafall.

15 4 Tabell e. Personer som ble trukket ut og personer som svarte etter kjønn/sykdomsgruppe Personer trukket ut Personer som svarte Antall Prosent Antall Prosent I alt Menn Kvinner SYKDOMSGRUPPE Indresekretoriske sykdommer Hjerte- og karsykdommer Sykdommer i bevegelses- og støtteapparat Sykdommer i nervesystem og sanseorganer 77 Andssvakhet 4 9 Psykoser, nevroser og andre mentale lidelser Andre sykdommer eller skader Ingen diagnose Innsamlings- og bearbeidingsfeil Observasjonsmetoden som er benyttet vil også være en kilde til feil og usikkerhet. Grunnlaget for hver enkelt svarfordeling er et bestemt spørsmål som er stilt intervjupersonene i en bestemt intervjusituasjon. Feil kan oppstå ved at den som blir intervjuet i) misforstår eller mistolker intervjuerens spørsmål ii) husker feil iii) unnlater å svare korrekt - av forlegenhet, stolthet eller liknende grunner eller ved at intervjueren iv) misforstår svar som blir gitt v) krysser av i feil rubrikk på spørreskjemaet, glemmer å stille enkelte spørsmål e.l. Innsamlingsfeil av denne typen må en regne med ved alle intervjuundersøkelser. Så lenge de ikke forventes å gå i noen bestemt retning, bidrar de til en liten økning av usikkerheten i resultatene. Om et spørsmål misforstås av hele eller større deler av utvalget, vil resultatene være beheftet med systematiske feil. Byrået har ikke foretatt nærmere undersøkelser om noen av svarfordelingene kan være beheftet med systematiske feil. To momenter taler for å være oppmerksom på muligheten for slike feil i denne undersøkel sen: i) Spørreskjemaet skal dekke tildels meget ulike grupper av mennesker, og ble utformet med nokså generelle formuleringer. ii) Alle intervjuede er trygdet, noe som for mange er et følelsesladet emne. Dersom intervjupersonen ønsket det, kunne andre personer, familie, foresatte eller pleiere, være tilstede under intervjuingen. I noen tilfeller var det påkrevet med hjelp under intervjuet, f.eks. tolk for døve eller talehemmede. Det ble lagt vekt på å ikke såre, støte eller sjenere intervjupersonene, men en kan ikke se helt bort fra at svarfordelingen for enkelte grupper er påvirket i bestemt retning. Feil har kunnet oppstå under bearbeidingen ved at svar er blitt kodet feil, eller ved overføring av opplysningene fra spørreskjemaene til maskinlesbar form. Ved hjelp av maskinelle kontroller har en forsøkt å avsløre og rette opp feil som kan ha oppstått i forbindelse med innsamling og/eller bearbeiding av opplysningene, og som er av en slik art at de kan rettes på grunnlag av allerede gitte opplysninger.

16 5 4. BEGREP OG KJENNEMERKER Alder Aldersgruppene bygger på oppgavegivernes alder i fylte år ved utgangen av 98. Aldersgruppen 8-9 år består eksempelvis av personer født Sxkdom Kjennemerket bygger på opplysninger om primærdiagnose i Rikstrygdeverkets register over uførepensjonister mv. Rikstrygdeverket registrerer syketilfellene etter I.C.D. ) 7. revisjon. Diagnosene er konvertert til I.C.D. 8. revisjon, og gruppert etter Standard for gruppering av sykdommer - skader dødsårsaker. Det er nyttet følgende grupper: Indresekretoriske sykdommer: Omfatter indresekretoriske sykdommer, ernærings- og stoffskiftesykdommer (Standardens hovedgruppe III). Hjerte- og karsykdommer: Omfatter sykdommer i sirkulasjonsorganene (Standardens hovedgruppe VII ). Sykdommer i nervesystem og sanseorganer (Standardens hovedgruppe VI). Sykdommer i bevegelses- og støtteapparat: Omfatter sykdommer i skjelett-muskelsystemet og bindevevet (Standardens hovedgruppe XIII). Andssvakhet: Omfatter oligofreni (Standardens diagnosenumre 0-5). Psykoser, nevroser og andre mentale lidelser: Omfatter mentale forstyrrelser med unntak av oligofreni (Standardens hovedgruppe V, med unntak av diagnosenumrene 0-5). Andre sykdommer eller skader: Omfatter infeksiøse og parasittære sykdommer, svulster, sykdommer i blodet og de bloddannende organer, åndedrettsorganene, fordøyelsesorganene, urin- og kjønnsorganene, hud og underhud, medfødte misdannelser, symptomer og ubestemte tilstander, følger av ulykker, skader og amputasjoner (Standardens hovedgrupper I, II, IV, VIII, IX, X, XII, XIV, XVI og XVII). Bostedsstrøk Opplysningene om bostedsstrøk er identiske med intervjuernes klassifisering i hvert enkelt tilfelle av bosettingen der intervjupersonen regnes bosatt. Spredtbygd strøk omfatter bosetting hvor avstanden mellom husene er 50 meter eller mer. Som Spredtbygd regnes også husklynger med mindre enn 00 bosatte. Annen bosetting regnes å høre til tettbygd strøk. Klassifiseringen er uavhengig av administrative inndelinger. Tett bebyggelse i forstadskommuner som danner en naturlig fortsettelse av bybebyggelsen regnes sammen med denne. Bosetting i tettbygd strøk er delt i fire grupper etter antallet bosatte i tettbebyggelsen: Tettbygd strøk, bosatte ", ", , eller flere bosatte. Landsdel Inndelingen følger fylkesgrensene, og er avgrenset på følgende måte: Akershus/Oslo Østlandet ellers, omfatter Østfold, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold og Telemark. Agder/Rogaland, omfatter Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland. Vestlandet, omfatter Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. ) I.C.D. = International Classification of Diseases (utarbeidet av Verdens Helseorganisasjon).

17 6 Trøndelag, omfatter Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag. Nord-Norge, omfatter Nordland, Troms og Finnmark. Utdanning Opplysningene omfatter fullført utdanning av minst fem måneders varighet, og er klassifisert i samsvar med Standard for utdanningsgruppering. Det er nyttet følgende grupper: Obligatorisk allmennutdanning uten yrkesutdanning: 7-årig folkeskole eller 9-årig grunnskole uten yrkesutdanning av minst 5 måneders varighet. Obligatorisk allmennutdanning med yrkesutdanning: 7-årig folkeskole eller 9-årig grunnskole og yrkesutdanning av minst 5 måneders varighet. Utvidet allmennutdanning uten yrkesutdanning:' Mer allmennutdanning enn folkeskole/grunnskole, men uten yrkesutdanning av minst 5 måneders varighet. Utvidet allmennutdanning med yrkesutdanning: Mer allmennutdanning enn folkeskole/grunnskole og yrkesutdanning av minst 5 måneders varighet. Husholdningsqee Kjennemerket skiller mellom institusjonsboere og personer i private husholdninger. Personer som på intervjutidspunktet hadde oppholdt seg, eller regnet med å oppholde seg måneder eller mer som klienter ved institusjon for funksjonshemmede, aldershjem, sykehjem, sykehus e.l., er regnet som institusjonsboere. Uføregrad Opplysningene er hentet fra Rikstrygdeverkets register over uførepensjonister mv. "Uføregrad" er tilkjent del av full uførepensjon. Det er ikke styrken av faktisk uførhet som uttrykkes gjennom "uføregraden", men grad av nedsatt ervervsevne. Boligers_ romslighet Kjennemerket bygger på forholdet mellom antall rom i boligen og antall personer i husholdningen. Kjøkken, bad, entré og smårom under 6 m er ikke regnet med i antall rom. Trangbodde, normalt store og romslige boliger er definert slik: - Som trangbodde regnes de boliger som har mindre enn ett rom for hver person i husholdningen. En-personhusholdninger regnes som trangbodde om de har mindre enn to rom. - Som normalt store regnes boliger når det er ett rom for hver person i husholdningen, eller ett rom mer enn antall personer. For en-personhusholdninger regnes det som normalt å ha to-roms bolig. - Som romslige regnes boligene når det er to eller flere rom mer enn antall personer i husholdningen. Videre er følgende tilleggsdefinisjon brukt for de ekstreme tilfellene: - Som meget trangbodd regnes det når det er to eller flere personer mer enn antall rom i boligen. - Som meget romslig regnes når det er tre eller flere rom mer enn antall personer. Hemming Opplysningene bygger på oppgavegivernes svar på spørsmål 0a i spørreskjemaet, om de er hemmet av sin sykdom eller skade, og i tilfelle på hvilken måte. Flere alternativer kunne avmerkes på dette spørsmålet. Svarfordelinger for gruppen "synshemmede" er således beregnet på grunnlag av svarene til alle som har oppgitt at de er synshemmede i spørsmål 0a, og tilsvarende for de andre formene for hemming som blir brukt i tabellene.

18 7 5. BRUK AV TABELLENE OG NOEN RESULTATER FRA UNDERSØKELSEN 5.. Bruk av tabellene For enkelte personer har en ikke fått opplysninger om ett eller flere forspaltekjennemerker. Summen av personer som svarte kan for enkelte kjennemerker derfor være noe mindre enn tallet på observasjoner i alt. For grupper som består av mindre enn 5 personer, er det ikke offentliggjort tall. Prosenttallene i tabellene er avrundet til nærmeste hele tall. I vanlige fordelingstabeller kan summen av prosenttallene derfor i enkelte tilfeller avvike fra 00 prosent med - prosentenheter begge veier. 5.. Noen resultater fra undersøkelsen Utdanning. Tabell viser at av de funksjonshemmede er det 49 prosent som har obligatorisk allmennutdanning uten yrkesutdanning, 9 prosent har obligatorisk allmennutdanning med yrkesutdanning, 0 prosent har utvidet allmennutdanning uten yrkesutdanning, mens 8 prosent har utvidet allmennutdanning med yrkesutdanning. Helse. Andelen som betrakter seg som funksjonshemmet, er 5 prosent. Det er 5 prosent som betrakter seg som delvis funksjonshemmet, mens 8 prosent ikke betrakter seg som funksjonshemmet. Tabell 6 er basert på svar på spørsmål 0a i spørreskjemaet, og viser hvor mange som oppgir å være hemmet på ulike måter. Hemming er nok blitt oppfattet i vid forstand av intervjupersonene. Det er 7 prosent som ifølge svarene ikke er hemmet av sykdom eller skade. Av tabell 7 går det fram at ulike plager og problemer forekommer relativt hyppig. For eksempel er det nær halvparten av personene (48 prosent) som stadig har smerter, og en like stor andel er plaget av nervøsitet og angst. I hvilken grad det føles vanskelig å fortelle andre om sin sykdom eller skade, går fram av tabell 0. Dette føles ofte eller av og til vanskelig for 6 prosent, mens 70 prosent synes at det sjelden eller aldri er vanskelig. Noen får problemer fordi folk de kommer i kontakt med, vet for lite om hva deres sykdom eller skade innebærer. Slike problemer oppstår ofte eller av og til for 7 prosent, mens de for 60 prosent sjelden eller aldri forekommer. Sysselsetting og arbeidsforhold Av alle funksjonshemmede har prosent en eller annen form for inntektsgivende arbeid, mens 69 prosent har hatt inntektsgivende arbeid tidligere. De resterende 0 prosent har ikke hatt inntektsgivende arbeid. En prosent har forsøkt å få arbeid uten å lykkes. I tabell f er tatt med tall for yrkesaktiviteten i hele befolkningen i alderen 8-66 år. Tallene er hentet fra Arbeidskraftundersøkelsen. kvartal 98, som ble foretatt i tiden februar. Denne uken var det 74 prosent av hele befolkningen som utforte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet. Andelen som har inntektsgivende arbeid blant funksjonshemmede varierer mellom aldersgrupper, og er, som ventet, høyere blant personer med grunn- eller hjelpestonad enn blant personer med uførepensjon. Tabell f viser at andelen sysselsatte blant dem medgrunn- eller hjelpestønad ikke er så mye lavere enn i befolkningen som helhet. Blant funksjonshemmede finner vi lavest andel yrkesaktive for uførepensjonister i alderen år (4 prosent), mens 78 prosent av personer 0-49 år med grunn- eller hjelpestonad har arbeid. Av uførepensjonister 8-9 år er det 5 prosent som ikke har hatt noen form for inntektsgivende arbeid. Av disse har 4 prosent oppgitt det at de er under utdanning som en viktig grunn til at de ikke har arbeid (tabell ).

19 8 De funksjonshemmede med yrkeserfaring, har i gjennomsnitt hatt inntektsgivende arbeid i 4, år. Dette tallet må ses i sammenheng med den spesielle alderssammensetningen i denne gruppen, som for to tredjedelers vedkommende består av uførepensjonister i aldersgruppen år. I hele befolkningen arbeidet de yrkesaktive i gjennomsnitt 6, timer pr. uke. For de yrkesaktive funksjonshemmede var det tilsvarende tallet 7,8 timer pr. uke (tabell f og tabell 9). Nær halvparten har valgt arbeid, arbeidssted eller begge deler med tanke på sin sykdom eller skade (tabell ). Av dem som har sluttet i inntektsgivende arbeid, oppgir 74 prosent at sykdom eller skade var grunnen til at de sluttet. Blant menn er denne andelen 84 prosent, mens tilsvarende for kvinner er 64 prosent. Det er videre 9 prosent som før de sluttet har hatt en kortere eller lengre periode med vansker på grunn av sin sykdom. Relativt flere menn har hatt en slik periode (5 prosent) enn kvinner ( prosent). Tabell f. Andel.sysselsatte og gjennomsnittlig arbeidstid pr. uke for sysselsatte i grupper for kjønn/stønadstype og alder. Tall for funksjonshemmede og hele befolkningen Gjennom- Tallet Andel snittlig på syssel- arbeidstid personer satte pr. uke som for sysselsatte svarte Prosent Timer ALLE FUNKSJONSHEMMEDE 8-66 AR 7,8 097 Kjønn Menn 8 9,7 570 Kvinner 6 4,0 57 Stønadstype og aldersgruppe Uførepensjon 8-9 år 6 8, ", " 4 68 Grunn- og/eller hjelpestønad 8-9 år 6 7, " 78 4, " 5 5,9 06 HELE BEFOLKNINGEN 8-66 AR 74 6, 9 79 ) Kjønn Menn 84 4,5 4 6 Kvinner 6 9, Al dersgruppe 8-9 år 64 6, " 84 6, " 69 6,4 85 ) Tallet på personer som ble intervjuet i Arbeidskraftundersøkelsen (AKU). kvartal 98.

20 9 Holdninger til inntektsgivende arbeid Et viktig formål med undersøkelsen var å kartlegge personenes erfaringer med, muligheter for og holdninger til inntektsgivende arbeid. Av de yrkesaktive er det 5 prosent som ønsker en annen form for arbeid enn den de har. Andelen varierer en del mellom ulike grupper (tabell 0). Av de ikke-yrkesaktive ønsker 0 prosent en form for inntektsgivende arbeid. Når vi her ser på grupper etter stønadstype og alder, varierer andelen fra 85 prosent blant personer med grunn- eller hjelpestønad i yngste aldersgruppe til prosent blant uførepensjonister og 7 prosent blant personer med grunn- eller hjelpestønad i eldste aldersgruppe, år. Av dem som ønsket arbeid, kunne 8 prosent tenke seg deltidsarbeid, sesongarbeid eller kortvarig arbeid. Intervjupersonene ble også spurt om de kunne tenke seg en kombinasjon av inntektsgivende arbeid og trygd somtil sammengav en rimelig årsinntekt. Anslagsvis 5 prosent kan tenke seg en slik kombinasjon. Av dem som har inntektsgivende arbeid, kan 58 prosent tenke seg en kombinasjon. Blant dem som ikke har inntektsgivende arbeid, er tilsvarende andel 8 prosent (tabell 5). Grunner til ikke å ha inntektsgivende arbeid De ikke-yrkesaktive ble forelagt ti ulike forhold og bedt om, for hvert av dem, å vurdere om det var av stor, liten eller ingen betydning for at de ikke hadde inntektsgivende arbeid. Egen helsetilstand, uførhet blir tillagt stor betydning av 87 prosent. At det arbeid som tilbys er for slitsomt, har stor betydning for 7 prosent. Manglende tilbud av høvelig arbeid på hjemstedet og problemer med å komme til og fra arbeidssted, nevnes henholdsvis av 7 og 5 prosent. Attføring, kontakt med trygdekontor og arbeidskontor Anslagsvis 75 prosent av de funksjonshemmede har ikke prøvd noen av de attføringstiltak som er nevnt i spørsmål 7 i spørreskjemaet. Samtale med arbeidskonsulent er det tiltak som oftest er prøvd, 8 prosent har vært til slik samtale. De som hadde prøvd ulike attføringstiltak, ble bedt om å vurdere nytten av tiltakene. Av dem som har hatt vernet arbeid i offentlig virksomhet, mener 94 prosent at tiltaket har vært til stor eller noe nytte. Ifølge besvarelsene har 66 prosent av personene vært i kontakt med trygdekontoret i løpet av de siste fem år. Størstedelen (56 prosent av alle) har fått tilfredsstillende behandling. Bare 8 prosent har vært i kontakt med arbeidskontor i løpet av de siste fem år. økonomi. Personene i utvalget ble spurt om hvor stort beløp de mottok i form av ytelser fra det offentlige og hvor stor inntekt de hadde av arbeid, formue, stipend, underholdningsbidrag, eller liknende i 98. På grunnlag av de gitte opplysninger er gjennomsnittlig beløp beregnet til kroner. For de yrkesaktive er gjennomsnittet kroner. Boforhold. Etter den definisjonen som er brukt av normalt stor, trangbodd og romslig bolig, bor 47 prosent unormalt stor bolig, prosent i trangbodd eller meget trangbodd bolig, mens 4 prosent bor romslig eller meget romslig. Det er prosent som bor i en-personhusholdninger. Dette tallet og andelene for botetthet gjelder personer som bor i private husholdninger. Av dem som bor i private husholdninger er det prosent som ikke mottar stell, pleie eller hjelp til daglige gjøremål, men som selv mener at de har behov for slik hjelp. 9 prosent har behov for hjelp utover den de får. Fritid. Av de funksjonshemmede hadde 5 prosent reist bort på minst en ferietur i løpet av de siste måneder før intervjutidspunktet. Ferieundersøkelsen 98 viser at i tidsrommet. september 98 til 0. august 98 var det 76 prosent av hele befolkningen i alderen 8-66 år som hadde reist bort på minst en ferietur.

21 Tabell. Personer i grupper for kjønn/stønadstype og alder/bostedsstrøk under oppveksten/alder da sykdom oppstod, etter fullført utdanning. Prosent 0 Obligatorisk Obligatorisk Utvidet Utvidet Uoppg i tt Tallet allmenn- allmenn- allmenn- allmenn- på eller I alt utdanning utdanning utdanning utdanning personer uten yrkes- med yrkes- uten yrkes- med yrkes- ingen som utdanning utdanning utdanning utdanning utdanning vartel} s ALLE PERSONER (,7) )9 (,7) 0 (,8) 8 (,5) 4 (0,8) 097 Menn Kvinner STØNADSTYPE OG ALDERSGRUPPE Uførepensjon 8-9 år " 0-49 " " " Grunn- og/eller hjelpestønad 8-9 år Grunn- og/eller hjelpestønad 0-49 år Grunn- og/eller hjelpestønad år BOSTEDSSTRØK UNDER OPPVEKSTEN Spredtbygd strøk Tettbygd strøk bosatte eller flere bosatte ALDER DA SYKDOM OPPSTOD Medfødt sykdom eller skade Syk eller skadet 0-5 år Syk eller skadet 6 år eller eldre ) Angir tallet på observasjoner i undersøkelsen, uten veiing. Ettersom personene som er intervjuet ble trukket ut med ulik sannsynlighet, er svarene tillagt forskjellig vekt ved beregningen av prosentfordelingene til venstre i tabellen. Forholdet mellom antall observasjoner for ulike verdier på en forspaltevariabel, vil i alminnelighet avvike fra det tilsvarende forholdet i populasjonen (alle funksjonshemmede). ) Tallene i parentes i tabellens første linje er anslag for standardavvikene til prosenttallene de står sammen med. Standardavvikene er målt i prosentenheter.

22 Tabell. Personer i grupper for kjønn/stønadstype og alder/sykdom, etter type sykdom oppgavegiverne mente var årsaken til at de får trygd eller stønad. Prosent Indre- sekre- I alt toriske sykdommer Sykdommer Hjerte- i beog kar- vegelsyk- sesdommer og støtteapparat Sykdommer nervesystem og sanseorganer Psykoser, Ands- nevroser svakhet og andre mentale lidelser Andre sykdommer eller skader ALLE PERSONER 00 7(,0) 7(,8) 0(,8) 9(,7) (0,5) 5(,5) 0(,) 097 Tallet På personer som svarte Menn Kvinner STØNADSTYPE OG ALDERSGRUPPE Uførepensjon 8-9 år 0-49 " " Grunn- og/eller hjelpestonad 8-9 år Grunn- og/eller hjelpestonad 0-49 år Grunn- og/eller hjelpestønad år SYKDOMSGRUPPE Indresekretoriske sykdommer Hjerte- og karsykdommer Sykdommer i bevegelses- og støtteapparat Sykdommer i nervesystem og sanseorganer Andssvakhet Psykoser, nevroser o.a. mentale lidelser Andre sykdommer eller skader

23 Tabell. Personer i grupper for kjønn/stønadstype og alder/siste yrke, etter når sykdommen eller skaden oppstod og om denne helt eller delvis har sin årsak i yrke eller arbeidsmiljø. Prosent I alt Syk eller skadet før fylte 6 år Syk eller skadet etter fylte 6 år Sammenheng med yrke eller arbeidsmiljø Ingen sammen- I tvil heng Uoppom med gitt sammen- yrke heng eller arbeidsmiljø Tallet på personer som svarte ALLE PERSONER 00 4 (,4) (,) (,) 6 (,9) 5 (,7) 097 Menn 00 Kvinner STØNADSTYPE OG ALDERSGRUPPE Uførepensjon 8-9 år " " Grunn- og/eller hjelpestønad 8-9 år Grunn- og/eller hjelpestønad 0-49 år Grunn- og/eller hjelpestønad år SISTE YRKE Humanistisk, teknisk og administrativt arbeid Kontor- og handelsarbeid Jordbruks-, skogbruks- og fiskearbeid Transport- og kommunikasjonsarbeid Industri-, bygge- og anleggsarbeid Servicearbeid Uoppgitt Har aldri hatt inntektsgivende arbeid

24 Tabell 4. Personer i grupper for kjønn/stønadstype og alder/sykdom, etter alder da sykdom eller skade oppstod. Prosent Medfødt I alt sykdom eller skade Alder Tallet p å Uopp- pergitt soner som svarte ALLE PERSONER 00 (,5) 5(, ) 7(,6) 9(,6) (,) 4(,) (0,9) 097 Menn 00 Kvinner STØNADSTYPE OG ALDERSGRUPPE Uførepensjon 8-9 år " " Grunn- og /ell er h jelpestønad 8-9 år Grunn- og /el ler hjelpestønad 0-49 år Grunn- og/eller h jelpestønad år SYKDOMSGRUPPE Indresekretoriske sykdommer Hjerte- og karsykdommer Sykdommer i bevegelses- og støtteapparat l 08 Sykdommer i nervesystem og sanseorganer Andssvakhet Psykoser, nevroser og and re mentale lidelser Andre sykdommer eller skader

25 Tabell 5. Personer i grupper for kjønn/stønadstype og alder/sykdom, etter om de betrakter seg selv som funksjonshemmet. Prosent I alt 4 Betrakter seg som funksjonshemmet Betrakter Betrakter seg som seg ikke delvis som funksjons- funksjonshemmet hemmet Vet ikke, ubesvart Tallet på personer som svarte ALLE PERSONER 00 5 (,) 5 (,9) 8 (,) (,0) 097 Menn Kvinner STØNADSTYPE OG ALDERSGRUPPE Uførepensjon 8-9 år " " Grunn- og/eller hjelpestønad 8-9 år Grunn- og/eller hjelpestønad 0-49 år Grunn- og/eller hjelpestønad år SYKDOMSGRUPPE Indresekretoriske sykdommer Hjerte- og karsykdommer Sykdommer i bevegelses- og støtteapparat Sykdommer i nervesystem og sanseorganer Andssvakhet Psykoser, nevroser og andre mentale lidelser Andre sykdommer eller skader

26

27 Tabell 6. Andel av personer som er hemmet på ulike måter av sin sykdom eller skade, i grupper for kjønn/stønadstype og alder/sykdom. Prosent 6 Sterk Noe Syns- Hørsels- Tale- beve- beve - hemming hemming hemming gelses- gelseshemming hemming ALLE PERSONER 7 (,7) 8 (,9) 7 (,5) 8 (,7) 8 (,) Menn Kvinner STØNADSTYPE OG ALDERSGRUPPE Uførepensjon 8-9 år " " Grunn- og/eller hjelpestønad 8-9 år " " SYKDOMSGRUPPE Indresekretoriske sykdommer Hjerte- og karsykdommer Sykdommer i bevegelses- og støtteapparat Sykdommer i nervesystem og sanseorganer Andssvakhet Psykoser, nevroser o.a mentale lidelser Andre sykdommer eller skader

28 7 Svekkelse Nedsatt pga. forlig- lunge-, het i hjertearmer, eller hender karsykdommer Ikke Psykisk Svekkelse Hemming hemmet utvik- pga. pga. Annen av syklings- psykisk smerter, hemming dom hemming lidelse anfall eller skade Tallet på personer som svarte 9 (,) (,0) 5 (0,9) 6 (,) 5 (,6) 7 (,6) 7 (,5)

29 Tabell 7. Andel av personer som er utsatt for ulike problemer eller plager, i grupper for kjønn/ stønadstype og alder/sykdom/bostedsstrøk. Prosent 8 Er ofte kortvarig syk Usikker Må unngå i sam- Har anstreng- vær stadig elser med smerter andre ALLE PERSONER 9 (,4) 84 (,7) (,) 48 (,4) Menn Kvinner STØNADSTYPE OG ALDERSGRUPPE Uførepensjon 8-9 år " " Grunn- og/eller hjelpestønad 8-9 år II.. " " " SYKDOMSGRUPPE Indresekretoriske sykdommer Hjerte- og karsykdommer Sykdommer i bevegelses- og støtteapparat Sykdommer i nervesystem og sanseorganer Andssvakhet Psykoser, nevroser og andre mentale lidelser Andre sykdommer eller skader BOSTEDSSTRØK Spredtbygd strøk Tettbygd strøk bosatte eller flere bosatte 5 8 _ 4

30 9 Overføl- Plaget som for av kulde nervøsieller tet, varme angst Vansker med å Må ferdes unngå ute høyt sommers- tempo tid Kan bare Tallet utføre Må på enkelt unngå personer rutine- stress som arbeid svarte 57 (,) 48 (,4) 5 (,4) 78 (,) 59 (,) 76 (,6)

31 Tabell 8. Andel av personer som har vært i kontakt med ulike typer helsepersonell og helseinstitusjoner, i grupper for kjønn/stønadstype og alder/sykdom/landsdel. Prosent 0 Privat- Allmenn- prak- Sentprakti- tise- Lokal- ral-/ serende rende sykehus regionlege spesia- sykehus list ALLE PERSONER 9 (,5) 50 (,4) 4 (,4) 65 (,) Menn Kvinner STØNADSTYPE OG ALDERSGRUPPE Uførepensjon 8-9 år " " Grunn- og/eller hjelpestønad 8-9 år t. " 0-49 " " SYKDOMSGRUPPE Indresekretoriske sykdommer Hjerte- og karsykdommer Sykdommer i bevegelses- og støtteapparat Sykdommer i nervesystem og sanseorganer Åndssvakhet Psykoser, nevroser og andre mentale lidelser Andre sykdommer eller skader LANDSDEL Østlandet Akershus/Oslo Østlandet ellers Agder/Rogaland Vestlandet Trøndelag Nord-Norge

32 Spesial-Rekonsykehus, valebehand- sentlings- hjem, hjem sykehjem Etterbehandl i ngshjem Fys ioterapeut/ Hjemmefysi- sykekalsk pleier institutt Annet Tallet PA personer som svarte 49 (,4) (,9) 7 (,8) 55 (,) 0 (,) (,)

33 Tabell 9. Andel av personer som har fått ulike typer behandling i forbindelse med sin sykdom eller skade, i grupper for kjønn/stønadstype og alder/sykdom/landsdel. Prosent Medi- Medi- Sam- Beveg- Tilpas- Annen Tallet - Fysiosinsk ka- Opera- tale- elses- sing av be- På Per terabehand- ment- sjon tera- tera- prote- hand- soner ling er pi P^ pi ser ling som svarte ALLE PERSONER 74 (,9) 8 (,5) 8 (,) 4 (,9) 58 (,) 7 (,0) 5 (,5) (,) 097 Menn Kvinner STØNADSTYPE OG ALDERS- GRUPPE Uførepensjon 8-9 år " 0-49 " " Grunn- og/eller hjelpestønad 8-9 år Grunn- og/eller hjel pestønad 0-49 år Grunn- og/eller hjelpestønad år SYKDOMSGRUPPE Indresekretoriske sykdommer Hjerte- og karsykdommer Sykdommer i bevegelsesog støtteapparat Sykdommer i nervesystem og sanseorganer Andssvakhet Psykoser, nevroser a. a. mentale lidelser Andre sykdommer eller skader LANDSDEL Østlandet Akershus/Oslo Østlandet ellers Agder/Rogaland Vestlandet Trøndelag Nord-Norge

34 Tabell 0. Personer i grupper for kjønn/stønadstype og alder/sykdom/tilknytning til arbeidsmarkedet, etter om de synes det er vanskelig å fortelle andre om sin sykdom eller skade. Prosent I alt Det er ofte vanskelig Det er vanskelig av og til Det er sjelden Vet eller ikke, aldri ubevanske- svart lig Tallet På personer som svarte ALLE PERSONER 00 6 (,5) 0 (,9) 70 (,0) 4 (,0) 097 Menn Kvinner STØNADSTYPE OG ALDERSGRUPPE Uførepensjon 8-9 år " Grunn- og/eller hjelpestønad 8-9 år " " SYKDOMSGRUPPE Indresekretoriske sykdommer Hjerte- og karsykdommer Sykdommer i bevegelses- og støtteapparat Sykdommer i nervesystem og sanseorganer Andssvakhet Psykoser, nevroser o.a. mentale lidelser Andre sykdommer eller skader TILKNYTNING TIL ARBEIDSMARKEDET Har arbeid nå Uten arbeid i 0- år _ 5 " " 6-0 " " " år eller mer Har aldri hatt arbeid Tabell. Personer i grupper for kjønn/stønadstype og alder/sykdom, etter om det skaper problemer at folk de kommer i kontakt med vet for lite om hva deres sykdom eller skade innebærer. Prosent I alt Skaper ofte problemer Skaper problemer av og til Skaper Tallet sjelden Vet på eller ikke, personer aldri ubesom prob- svart svarte lemer ALLE PERSONER 00 6 (,4) (,7) 59 (,) 4 (,) 097 Menn Kvinner STØNADSTYPE OG ALDERSGRUPPE Uførepensjon 8-9 år " " Grunn- og/eller hjelpestønad 8-9 år " 0-49 " " SYKDOMSGRUPPE Indresekretoriske sykdommer Hjerte- og karsykdommer Sykdommer i bevegelses- og støtteapparat Sykdommer i nervesystem og sanseorganer Andssvakhet Psykoser, nevroser o.a. mentale lidelser Andre sykdommer eller skader

35 Tabell a. Personer 8-66 år i grupper for kjønn/stønadstype og alder/sykdom/utdanning/landsdel/ husholdningstype, etter om de har hatt eller forsøkt å få inntektsgivende arbeid. Prosent I alt 4 Har inntektsgivende arbeid nå Har Har ikke tidligere hatt inntektshatt givende arbeid inntekts- Har Har ikke givende forsøkt forsøkt arbeid å få å få Tallet på personer som svarte ALLE PERSONER 00 (,4) 69 (,8) (0,7) 9 (,7) 097 Menn 00 8 Kvinner STØNADSTYPE OG ALDERSGRUPPE Uførepensjon 8-9 år " " Grunn- og/eller hjelpestønad 8-9 år " " SYKDOMSGRUPPE Indresekretoriske sykdommer Hjerte- og karsykdommer Sykdommer i bevegelses- og støtteapparat Sykdommer i nervesystem og sanseorganer Åndssvakhet Psykoser, nevroser o.a. mentale lidelser Andre sykdommer eller skader UTDANNING Obligatorisk allmennutdanning uten yrkesutdanning Obligatorisk allmennutdanning med yrkesutdanning Utvidet allmennutdanning uten yrkesutdanning Utvidet allmennutdanning med yrkesutdanning LANDSDEL Østlandet Akershus/Oslo Østlandet ellers Agder/Rogaland Vestlandet Trøndelag Nord-Norge HUSHOLDNINGSTYPE Bosatte i institusjoner Bosatte i private husholdninger

36 Tabell b. Personer 8-49 år i grupper for kjønn/stønadstype og alder/sykdom/utdanning/landsdel/ husholdningstype, etter om de har hatt eller forsøkt å få inntektsgivende arbeid. Prosent I alt 5 Har inntektsgivende arbeid nå Har Har ikke tidligere hatt inntektshatt givende arbeid inntekts- Har Har ikke givende forsøkt forsøkt arbeid å få å få Tallet på personer som svarte ALLE PERSONER 8-49 AR 00 7 (,8) 45 (,) (0,7) 6 (,4) 7 Menn Kvinner STØNADSTYPE OG ALDERSGRUPPE Uførepensjon 8-9 år " Grunn- og/eller hjelpestønad 8-9 år SYKDOMSGRUPPE Indresekretoriske sykdommer Hjerte- og karsykdommer 00 0 Sykdommer i bevegelses- og støtteapparat Sykdommer i nervesystem og sanseorganer Andssvakhet Psykoser, nevroser o.a. mentale lidelser Andre sykdommer eller skader UTDANNING Obligatorisk allmennutdanning uten yrkesutdanning Obligatorisk allmennutdanning med yrkesutdanning Utvidet allmennutdanning uten yrkesutdanning Utvidet allmennutdanning med yrkesutdanning LANDSDEL Østlandet Akershus/Oslo Østlandet ellers Agder/Rogaland Vestlandet Trøndelag Nord-Norge HUSHOLDNINGSTYPE Bosatte i institusjoner Bosatte i private husholdninger

37 Tabell c. Personer år i grupper for kjønn/stønadstype/sykdom/utdanning/landsdel, etter om de har hatt eller forsøkt å få inntektsgivende arbeid. Prosent 6 Har inntekts- I alt givende arbeid nå Har Har ikke Tallet tidligere hatt inntektshatt givende arbeid på personer inntekts- Har HarWe som givende forsøkt forsøkt svarte arbeid å få å få ALLE PERSONER AR 00 7 (,) 77 (,5) (0,9) 6 (,) 74 Menn Kvinner STØNADSTYPE Uførepensjon Grunn- og/eller hjelpestønad SYKDOMSGRUPPE Indresekretoriske sykdommer Hjerte- og karsykdommer Sykdommer i bevegelses- og støtteapparat Sykdommer i nervesystem og sanseorganer Andssvakhet 00 7 Psykoser, nevroser o.a. mentale lidelser Andre sykdommer eller skader UTDANNING Obligatorisk allmennutdanning uten yrkesutdanning Obligatorisk allmennutdanning med yrkesutdanning Utvidet allmennutdanning uten yrkesutdanning Utvidet allmennutdanning med yrkesutdanning LANDSDEL Østlandet Akershus/Oslo Østlandet ellers Agder/Rogaland Vestlandet Trøndelag Nord-Norge Tabell d. Personer med ulike typer hemming, etter om de har hatt eller forsøkt å få inntektsgivende arbeid. Prosent I alt Har inntektsgivende arbeid nå Har Har Ake Tallet tidligere hatt inntektshatt givende arbeid på personer inntekts- Har Har ikke som givende forsøkt forsøkt svarte arbeid å få å få ALLE PERSONER 00 (,4) 69 (,8) (0,7) 9 (,7) 097 Synshemmede Hørselshemmede Talehemmede Sterkt bevegelseshemmede Noe bevegelseshemmede Personer med nedsatt førlighet Svekket av lunge-, hjerte- eller karsykdom Psykisk utviklingshemmede Svekket av psykisk lidelse Hemmet på andre måter

38 Tabell. Andel av personer under 50 år som på ulike måter har forsøkt å få inntektsgivende arbeid, i grupper for kjønn/stønadstype og alder/yrkeserfaring. Prosent Tiltak for å få inntektsgivende arbeid Svarte på annonser 8 (,4) Satte selv inn annonse (0,7) Kontaktet Arbeidskontoret (,) 7 8 Kontaktet Sosialkontoret. (0,7) Fikk hjelp av familien (,) 7 8 Snakket med venner og kjente 4 (,4) 0 7 Kontakt med arbeidsgiver 4 (,8) 6 Kontaktet interesseorganisasjon for funksjonshemmede Fikk hjelp av skole eller (0,) - institusjon for funksjonshemmede 0 (,7) Startet egen virksomhet (0,9) - Tallet på personer som svarte 7 Alle Kjønn Stønadstype og aldersgruppe Grunn- og/eller Har innhjelpe- tekts- Uførepensjon stønad givende Menn Kvin arbeid ner år år år år Yrkeserfaring Har Har tidligere aldri hatt hatt inntekts- inntektsgivende givende arbeid arbeid Tabell 4. Personer under 50 år med yrkeserfaring i grupper for kjønn/stønadstype og alder/sykdom/ helsetilstand ved første jobb, etter hvor lang tid det tok før de fikk arbeid. Prosent I alt Fikk arbeid med en - gang, innen måneder en måned Ett år eller mer ALLE PERSONER UNDER 50 AR (,9) 0 (,) (0,8) 8 (,) 57 Tallet Vet ikke, på personer uoppgitt som svarte Menn Kvinner STØNADSTYPE OG ALDERSGRUPPE Uførepensjon 8-9 å r 0-49 Grunn- og/eller hjelpestønad 8-9 år 0-49 " ^ SYKDOMSGRUPPE Indresekretoriske sykdommer Hjerte- og karsykdommer Sykdommer i bevegelses- og støtteapparat Sykdommer i nervesystem og sanseorganer åndssvakhet Psykoser, nevroser o.a. mentale lidelser Andre sykdommer eller skader HELSETILSTAND VED FØRSTE JOBB Sykdom eller skade oppstått Sykdom eller skade ikke oppstått

39 Tabell 5. Personer med yrkeserfaring i grupper for kjønn/stønadstype og alder/sykdom/landsdel, etter hvilket yrke de har hatt i lengst tid. Prosent 8 I alt Sykepleie og annet pleiearbeid Humanistisk, teknisk, administrativt arbeid ellers Underordnet kontorarbeid Annet Detalj- kontorhandels- og arbeid handelsarbeid ALLE PERSONER 00 (,0) 7 (,) (0,8) 6 (,7) 4 (,) Menn 00 8 Kvinner STØNADSTYPE OG ALDERSGRUPPE Uførepensjon 8-9 år " " 00 6 Grunn- og/eller hjelpestønad 8-9 år II " 0-49 " " SYKDOMSGRUPPE Indresekretoriske sykdommer Hjerte- og karsykdommer Sykdommer i bevegelses- og støtteapparat Sykdommer i nervesystem og sanseorganer Andssvakhet 00 - Psykoser, nevroser o.a. mentale lidelser Andre sykdommer eller skader LANDSDEL Østlandet Akershus/Oslo Østlandet ellers Agder/Rogaland Vestlandet Trøndelag 00 5 Nord-Norge

40 9 Jordbruks-, skog- Transbruks- portog arbeid fiskearbeid Til- Jernskjærings- og og søm- metallarbeid arbeid Annet Hotell-, Vaktindustri-, restau- mester-, bygge-, rant-, rengj.- anleggs- husarbeid arbeid arbeid Annet ser- Uoppvice- gitt arbeid Tallet på personer som svarte 5 (,7) 7 (,6) 5 (,7) 9 (,0) 6 (,) 9 (,0) 4 (,) 4 (,5) (0,7)

41 Tabell 6. Personer med yrkeserfaring i grupper for kjønn/stønadstype og alder/sykdom/alder da sykdom oppstod/landsdel,etter tid i inntektsgivende arbeid I alt 40 Tid i inntektsgivende arbeid. Ar Prosent Gjennom- Tallet snittlig på tid ipersoner Uopp- inntekts- som gitt givende svarte arbeid Ar ALLE PERSONER 00 (,8) (,) 0 (,8) 5 (,4) (,) 4, 94 Menn , 495 Kvinner ,7 49 STØNADSTYPE OG ALDERSGRUPPE Uførepensjon 8-9 år ,7 75 " 0-49 " , " ,0 56 Grunn- og/eller hjelpestønad 8-9 år ,0 60 Grunn- og/eller hjelpestønad 0-49 år ,7 0 Grunn- og/eller hjelpestønad år ,4 96 SYKDOMSGRUPPE Indresekretoriske sykdommer ,0 57 Hjerte- og karsykdommer , 70 Sykdommer i bevegelses- og støtteapparat ,5 96 Sykdommer i nervesystem og sanseorganer ,0 87 Andssvakhet ,8 7 Psykoser, nevroser o.a. mentale lidelser ,6 9 Andre sykdommer eller skader , 7 ALDER DA SYKDOM OPPSTOD Medfødt sykdom eller skade , 79 Syk eller skadet 0-5 år ,5 5 Syk eller skadet 6 år eller eldre , 509 LANDSDEL Østlandet Akershus/Oslo , 87 Østlandet ellers ,6 74 Agder/Rogaland , 9 Vestlandet ,7 5 Trøndelag , 8 Nord-Norge , 0

42

43 Tabell 7. Yrkesaktive i grupper for kjønn/stønadstype og alder/sykdom/utdanning, etter hovedyrke. Prosent I alt 4 Humanistisk, Underteknisk, ordnet administ- kontorrativt arbeid arbeid Jord- Annet bruks-, Detalj- kontor- skoghandels- og bruksarbeid handels- og arbeid fiskearbeid ALLE YRKESAKTIVE 00 (,6) 7 (,7) (,5) 8 (5,) 6 (7,9) Menn 00 9 Kvinner STØNADSTYPE OG ALDERSGRUPPE Uførepensjon 8-9 år " " 00 Grunn- og/eller hjelpestønad 8-9 år " ii " SYKDOMSGRUPPE Indresekretoriske sykdommer Hjerte- og karsykdommer Sykdommer i bevegelses- og støtteapparat Sykdommer i nervesystem og sanseorganer Andssvakhet 00 - Psykoser, nevroser o.a. mentale lidelser 00 Andre sykdommer eller skader UTDANNING Obligatorisk allmennutdanning uten yrkesutdanning Obligatorisk allmennutdanning med yrkesutdanning Utvidet allmennutdanning uten yrkesutdanning Utvidet allmennutdanning med yrkesutdanning 00 7

44 4 Transportarbeid Til- Jernskjærings- og og som- metallarbeid arbeid Annet Hotell-, Vaktindustri-, restau- mester-, Annet bygge-, rant-, rein- serviceanleggs- hus- gjørings- arbeid arbeid arbeid arbeid Uoppgitt Tallet på personer som svarte 6 (,6) (,5) (6,) 0 (6,8) 7 (5,) 5 (,6) (0,6) (0,)

45 Tabell 8. Tidligere yrkesaktive i grupper for kjønn/stønadstype og alder/sykdom/utdanning, etter siste hovedyrke. Prosent I alt 44 Humanistisk, Underteknisk, ordnet administ- kontorrativt arbeid arbeid Jord- Annet bruks-, Detalj- kontor- skoghandels- og bruksarbeid handels- og arbeid fiskearbeid ALLE TIDLIGERE YRKESAKTIVE 00 (,4) (,) 5 (,7) (,) (,5) Menn Kvinner STØNADSTYPE OG ALDERSGRUPPE Uførepensjon 8-9 år " " 00 5 Grunn- og/eller hjelpestønad 8-9 år " 0-49 " " SYKDOMSGRUPPE Indresekretoriske sykdommer 00 Hjerte- og karsykdommer 00 - Sy kdommer i bevegelses- og støtteapparat Sykdommer i nervesystem og sanseorganer 00 Andssvakhet 00 Psykoser, nevroser o.a. mentale lidelser 00 0 Andre sykdommer eller skader UTDANNING Obligatorisk allmennutdanning uten yrkesutdanning Obligatorisk allmennutdanning med yrkesutdanning Utvidet allmennutdanning uten yrkesutdanning Utvidet allmennutdanning med yrkesutdanning

46 45 Transportarbeid Til- Jernskjærings- og og søm- metallarbeid arbeid Annet Hotell-, Vaktindustri-, restau- mester-, Annet bygge-, rant-, rein- serviceanleggs- hus- gjørings- arbeid arbeid arbeid arbeid Uoppgitt Tallet på personer som svarte 5 (,6) (,) 9 (,) 9 (,6) (,5) 9 (,) 5 (,8) (,)

47 Tabell 9. Yrkesaktive i grupper for kjonn/stonadstypeog alder/sykdom, etter arbeidstid pr. uke I alt 46 Arbeidstid pr. uke. Timer Prosent Uoppgitt Gjennom- Tallet snittlig på arbeids- personer tid som pr. uke svarte Timer ALLE YRKESAKTIVE 00 (7,4) (6,) (8,0) 6 (5,) (7,5) 7 (5,) 7,8 5 Menn ,7 Kvinner ,0 80 STØNADSTYPE OG ALDERS- GRUPPE Uførepensjon 8-9 år , " , ". 00 Grunn- og/eller hjelpestønad 8-9 år ,0 7 Grunn- og/eller hjelpestønad 0-49 år ,9 64 Grunn- og/eller hjelpestønad år ,9 09 SYKDOMSGRUPPE Indresekretoriske sykdommer , 96 Hjerte- og karsykdommer ,7 6 Sykdommer i bevegelsesog støtteapparat ,4 4 Sykdommer i nervesystem og sanseorganer , 47 Andssvakhet ,6 5 Psykoser, nevroser o.a mentale lidelser 00 : Andre sykdommer eller skader , 40

48 Tabell 0. Tidligere yrkesaktive i grupper for kjønn/stønadstype og alder/sykdom, etter arbeidstid pr. uke i siste jobb I alt 47 Arbeidstid pr. uke. Timer Prosent Gjennom- Tallet snittlig på p- arbeids- personer Uop tid som gitt pr. uke svarte I Timer I ALLE TIDLIGERE YRKES- AKTIVE 00 (,) 5 (,7) 7 (,0) 7 (,8) 7 (,5) 8 (,) 4, 4 Menn 00 Kvinner , ,4 49 STØNADSTYPE OG ALDERSGRUPPE Uførepensjon 8-9 år " , " ,9 Grunn- og /eller hjelpestønad 8-9 år , Grunn- og /eller hjelpestønad 0-49 år ,4 9 Grunn- og/eller hjelpestønad år ,8 87 SYKDOMSGRUPPE Indresekretoriske sykdommer ,4 6 Hjerte- og karsykdommer ,4 44 Sykdommer i bevegelsesog støtteapparat ,0 6 Sykdommer i nervesystem og sanseorganer ,6 40 Andssvakhet 00 Psykoser, nevroser o.a. mentale lidelser ,0 78 Andre sykdommer eller skader , 97

49 Tabell. Yrkesaktive i grupper for kjønn/stønadstype og alder/sykdom/antall jobber, etter om de har valgt type arbeid eller arbeidssted med tanke på sin sykdom eller skade. Prosent I alt 48 Har valgt type arbeid Har valgt begge deler Ingen av delene Har valgt type arbeidssted Uoppgitt Tallet På personer som svarte ALLE YRKESAKTIVE 00 (6,) 5 (5,) 8 (8,6) 5 (9,0) (0,8) 5 Menn Kvinner STØNADSTYPE OG ALDERSGRUPPE Uførepensjon 8-9 år " " 00 Grunn- og/eller hjelpestønad 8-9 år Grunn- og/eller hjelpestønad 0-49 år Grunn- og/eller hjelpestønad år SYKDOMSGRUPPE Indresekretoriske sykdommer Hjerte- og karsykdommer Sykdommer i bevegelses- og støtteapparat Sykdommer i nervesystem og sanseorganer Åndssvakhet Psykoser, nevroser o.a. mentale lidelser 00 Andre sykdommer eller skader ANTALL JOBBER

50 Tabell. Tidligere yrkesaktive i grupper for kjønn/stønadstype og alder/sykdom/antall jobber, etter om de valgte type arbeid eller arbeidssted med tanke på sin sykdom eller skade. Prosent 49 Valgte Valgte Valgte Ingen I alttype begge av te arbeid arbeids- deler delene sted Uaktuelt, var ikke syk eller skadet Tallet på personer som svarte ALLE TIDLIGERE YRKESAKTIVE 00 (,) (0,8) 5 (,8) 5 (,) 66 (,6) 4 Menn Kvinner STØNADSTYPE OG ALDERSGRUPPE Uførepensjon 8-9 år " " Grunn - og /eller hjelpestønad 8-9 år 00-7 Grunn - og /eller hjelpestønad 0-49 år Grunn- og/eller hjelpestønad år SYKDOMSGRUPPE Indresekretoriske sykdommer Hjerte- og karsykdommer Sykdommer i bevegelses- og støtteapparat Sykdommer i nervesystem og sanseorganer Andssvakhet 00 Psykoser, nevroser o.a. mentale lidelser Andre sykdommer eller skader ANTALL JOBBER

51 Tabell. Yrkesaktive i grupper for kjønn/stønadstype og alder/sykdom, etter om de er avhengige av en håndsrekning for å kunne utføre sitt arbeid. Prosent I alt 50 Trenger en håndsrekning Hver dag En gang i blant Aldri Uoppgitt Tallet på personer som svarte ALLE YRKESAKTIVE 00 4 (6,8) 6 (8,6) 59 (9,0) (0,6) 5 Menn Kvinner STØNADSTYPE OG ALDERSGRUPPE Uførepensjon 8-9 år " " " 00: : : : Grunn- og/eller hjelpestønad 8-9 år " " SYKDOMSGRUPPE Indresekretoriske sykdommer Hjerte- og karsykdommer Sykdommer i bevegelses- og støtteapparat Sykdommer i nervesystem og sanseorganer Andssvakhet Psykoser, nevroser o.a. mentale lidelser 00 : Andre sykdommer eller skader Tabell 4. Tidligere yrkesaktive i grupper for kjønn/stønadstype og alder/sykdom, etter om de var avhengige av en håndsrekning for å kunne utføre sitt arbeid. Prosent I alt Tall et Trengte en håndsrekning Uaktuelt, var ikke Uopp- på Hver En gang syk/ gitt Bomsoner Aldri dag i blant skadet svarte ALLE TIDLIGERE YRKESAKTIVE 00 9 (,) 4 (,7) 6 (,8) 9 (,) 7 (,) 4 Menn Kvinner STØNADSTYPE OG ALDERSGRUPPE Uførepensjon 8-9 år 00 : : : " " Grunn- og/eller hjelpestønad 8-9 år " " SYKDOMSGRUPPE Indresekretoriske sykdommer Hjerte- og karsykdommer Sykdommer i bevegelses- og støtteapparat Sykdommer i nervesystem og sanseorganer Andssvakhet 00 : : : : Psykoser, nevroser o.a. mentale lidelser Andre sykdommer eller skader

52 Tabell 5. Personer med yrkeserfaring i grupper for kjønn/stønadstype og alder/sykdom/behov for en håndsrekning, etter om det er/var vanskelig å be om en håndsrekning for å kunne utføre arbeidet. Prosent I alt Vanskelig å be om en håndsrekning 5 Ikke Uaktuelt, vanske- ikke nød- Både- lig å be vendig å og om en be om en hånds-. håndsrekning rekning Vet Tallet ikke, på vil personer ikke som svare svarte ALLE MED YRKESERFARING 00 0 (,) 4 (,4) (,) 67 (,) 7 (,9) 94 Menn 00 Kvinner STØNADSTYPE OG ALDERSGRUPPE Uførepensjon 8-9 år " " Grunn- og/eller hjelpestønad 8-9 år Grunn- og /eller hjelpestønad 0-49 år Grunn - og /eller hjelpestønad år SYKDOMSGRUPPE Indresekretoriske sykdommer Hjerte- og karsykdommer Sykdommer i bevegelses- og støtteapparat Sykdommer i nervesystem og sanseorganer Andssvakhet Psykoser, nevroser o.a. mentale lidelser Andre sykdommer eller skader BEHOV FOR EN HANDSREKNING FOR A KUNNE UTFØRE SITT ARBEID Daglig En gang i blant

53 Tabell 6. Andel av personer med yrkeserfaring som har fått ulike endringer i sin arbeidssituasjon, i grupper for kjønn/stønadstype og alder/sykdom. Prosent 5 Utforming av arbeids- Nye plass, arbeidstekniske oppgaver hjelpemidler Reduk- Endret sjon av arbeids- Ingen arbeids- tids- endring tid ordning Tallet på personer som svarte ALLE MED YRKESERFARING (,) 6 (,7) (,4) (,) 70 (,) 94 Menn 4 Kvinner STØNADSTYPE OG ALDERSGRUPPE Uførepensjon 8-9 år " " Grunn- og/eller hjelpestønad 8-9 år Grunn- og/eller hjelpestønad 0-49 år Grunn- og/eller hjelpestønad år SYKDOMSGRUPPE Indresekretoriske sykdommer 8 57 Hjerte- og karsykdommer Sykdommer i bevegelses- og støtteapparat Sykdommer i nervesystem og sanseorganer Andssvakhet Psykoser, nevroser o.a. mentale lidelser Andre sykdommer eller skader , 7

54 Tabell 7. Tidligere yrkesaktive i grupper for kjønn/stønadstype og alder/sykdom/bostedsstrøk/ holdning til inntektsgivende arbeid, etter grunnen til at de sluttet i inntektsgivende arbeid. Prosent I alt 5 Sluttet Virksom- Sluttet på grunn Sluttet heten på grunn Sluttet av etter nedlagt/ av av Uoppsykdom eget inn- ekteskap, andre gitt eller ønske skrenket/ gravi- grunner skade flyttet ditet Tallet på personer som svarte ALLE TIDLIGERE YRKES- AKTIVE (,) (,4) (,l ) (,) (,l ) 8 (,) 4 Menn Kvinner STØNADSTYPE OG ALDERS- GRUPPE Uførepensjon 8-9 år.. " " Grunn- og/eller hjelpestønad 8-9 år Grunn- og/eller hjelpestønad 0-49 år Grunn- og/eller hjelpestønad år SYKDOMSGRUPPE Indresekretoriske sykdommer Hjerte- og karsykdommer Sykdommer i bevegelses- og støtteapparat Sykdommer i nervesystem og sanseorganer Andssvakhet 00 Psykoser, nevroser o.a. mentale lidelser Andre sykdommer eller skader BOSTEDSSTRØK Spredtbygd strøk Tettbygd strøk bosatte eller flere bosatte HOLDNING TIL INNTEKTS- GIVENDE ARBEID Ønsker arbeid nå Ønsker arbeid seinere Ønsker ikke arbeid

55 Tabell 8. Tidligere yrkesaktive i grupper for kjønn/stønadstype og alder/sykdom/bostedsstrøk/grunn til at de sluttet, etter om de sluttet brått eller etter en periode med vansker på grunn av sykdom. Prosent I alt Sluttet brått 54 Overgangsperiode. Ar Vet ikke, ubesvart Tallet På personer som svarte ALLE TIDLIGERE YRKESAKTIVE (,7) 9 (,) 0 (,4) 5 (,7) 5 (,6) 6 (,8) 4 Menn Kvinner STØNADSTYPE OG ALDERSGRUPPE Uførepensjon 8-9 år " " " Grunn- og/eller hjelpestønad 8-9 år Grunn- og/eller hjelpestønad 0-49 år Grunn- og/eller hjelpestønad år SYKDOMSGRUPPE Indresekretoriske sykdommer Hjerte- og karsykdommer Sykdommer i bevegelses- og støtteapparat Sykdommer i nervesystem og sanseorganer Andssvakhet 00 Psykoser, nevroser og andre mentale lidelser Andre sykdommer eller skader BOSTEDSSTRØK Spredtbygd strøk Tettbygd strøk bosatte " eller flere bosatte GRUNN TIL A SLUTTE Sykdom eller skade Eget ønske Andre grunner

56 Tabell 9. Yrkesaktive i grupper for kjønn/stønadstype og alder/sykdom, etter om de føler seg utrygge eller usikre i arbeidet. Prosent 55 Føler Føler seg seg ikke I alt utrygg utrygg eller eller usikker usikker Vet ikke Tallet på personer som svarte ALLE 00 6 (7,9) 78 (8,) 6 (,7) 5 Menn Kvinner STØNADSTYPE OG ALDERSGRUPPE Uførepensjon 8-9 år : : : Grunn- og/eller hjelpestønad 8-9 år ti I " " SYKDOMSGRUPPE Indresekretoriske sykdommer Hjerte- og karsykdommer Sykdommer i bevegelses- og støtteapparat Sykdommer i nervesystem og sanseorganer Andssvakhet Psykoser, nevroser o.a. mentale lidelser 00 : : : Andre sykdommer eller skader Tabell 0a. Yrkesaktive i grupper for kjønn/stønadstype og alder/sykdom/vurdering av egen helsetilstand/husholdningstype, etter om de ønsker en annen form for inntektsgivende arbeid enn den de har nå. Prosent I alt Ønsker en annen form for arbeid Ønsker ikke'en annen form for arbeid VetUbeikke svart Tallet på personer som svarte ALLE YRKESAKTIVE 00 5 (8,0) 69 (8,) 6 (,6) (0,6) 5 Menn Kvinner STØNADSTYPE OG ALDERSGRUPPE Uførepensjon 8-9 år " " 00 Grunn- og/eller g hjelpestønad 8-9 år " " SYKDOMSGRUPPE Indresekretoriske sykdommer Hjerte- og karsykdommer Sykdommer i bevegelses- og støtteapparat Sykdommer i nervesystem og sanseorganer Andssvakhet Psykoser, nevroser o.a. mentale lidelser 00 : : Andre sykdommer eller skader VURDERING AV EGEN HELSETILSTAND Betrakter seg som funksjonshemmet Betrakter seg som delvis funksjonshemmet Betrakter seg ikke som funksjonshemmet HUSHOLDNINGSTYPE Bosatte i institusjon Bosatte i private husholdninger

57 Tabell 0b. Yrkesaktive med ulike typer hemming, etter om de ønsker en annen form for inntektsgivende arbeid enn den de har nå. Prosent 56 Ønsker Tallet Ønsker en annen ikke en Vet Ubepå I alt form for annen personer ikke svart form for som arbeid arbeid svarte ALLE YRKESAKTIVE 00 5 (8,0) 69 (8,) 6 (,6) (0,6) 5 Synshemmede Hørselshemmede 00 : : : 4 Talehemmede Sterkt bevegelseshemmede Noe bevegelseshemmede Personer med nedsatt førlighet Svekket av lunge-, hjerte- eller karsykdom Psykisk utviklingshemmede Svekket av psykisk lidelse Hemmet på andre måter Tabell a. Ikke-yrkesaktive i grupper for kjønn/stønadstype og alder/sykdom/vurdering av egen helsetilstand/bostedsstrøk/husholdningstype, etter om de ønsker noen form for inntektsgivende arbeid. Prosent Ønsker Ønsker en form ikke noen I alt for inn- form for Vet tekts- inntekts- ikke givende givende arbeid arbeid Ubesvart Tallet på personer som svarte ALLE IKKE-YRKESAKTIVE 00 0 (,6) 67 (,) 8 (,8) 5 (,7) 584 Menn Kvinner STØNADSTYPE OG ALDERSGRUPPE Uførepensjon 8-9 år " " " Grunn- og/eller hjelpestønad 8-9 år II II II 0-49 " " SYKDOMSGRUPPE Indresekretoriske sykdommer Hjerte- og karsykdommer Sykdommer i bevegelses- og støtteapparat Sykdommer i nervesystem og sanseorganer Andssvakhet Psykoser, nevroser og andre mentale lidelser Andre sykdommer eller skader VURDERING AV EGEN HELSETILSTAND Betrakter seg som funksjonshemmet Betrakter seg som delvis funksjonshemmet Betrakter seg ikke som funksjonshemmet BOSTEDSSTRØK Spredtbygd strøk Tettbygd strøk bosatte " eller flere bosatte HUSHOLDNINGSTYPE Bosatte i institusjoner Bosatte i private husholdninger

58 Tabell b. Ikke-yrkesaktive med ulike typer hemming, etter om de ønsker noen form for inntektsgivende arbeid. Prosent I alt 57 Ønsker Ønsker en form ikke noen for inn- form for Vet Ubetekts- inntekts- ikke svart givende givende arbeid arbeid Tallet på personer som svarte ALLE IKKE-YRKESAKTIVE 00 0 (,6) 67 (,) 8 (,8) 5 (,7) 584 Synshemmede Hørselshemmede Talehemmede Sterkt bevegelseshemmede Noe bevegelseshemmede Personer med nedsatt førlighet Svekket av lunge-, hjerte- eller karsykdom Psykisk utviklingshemmede Svekket av psykisk lidelse Hemmet på andre måter

59 Tabell. Andel av ikke-yrkesaktive personer som mener at ulike 9runner er av stor betydning for at de ikke har inntektsgivende arbeid, i grupper for kjønn/stønadstype og alder/sykdom/ landsdel/bostedsstrøk. Prosent 58 Egen Opptatt helse- med til- barn/ stand, husuførhet arbeid Finnes Har for ikke lite ut- høvelige danning/ jobber erfaring på stedet ALLE IKKE-YRKESAKTIVE 87 (,) 7 (,8) 0 (,) 7 (,6) Menn Kvinner STØNADSTYPE OG ALDERSGRUPPE Uførepensjon 8-9 år " " Grunn- og/eller hjelpestønad 8-9 år " " SYKDOMSGRUPPE,indresekretoriske sykdommer Hjerte- og karsykdommer Sykdommer i bevegelses- og støtteapparat Sykdommer i nervesystem og sanseorganer 85 0 Andssvakhet 77 Psykoser, nevroser o.a. mentale lidelser Andre sykdommer eller skader LANDSDEL Østlandet Akershus/Oslo 86 6 Østlandet ellers 85 7 Agder/Rogaland Vestlandet 9 4 Trøndelag Nord-Norge BOSTEDSSTRØK Spredtbygd strøk Tettbygd strøk bosatte eller flere bosatte

60 59 Problemer med å komme til og fra arbeidssted Redd for å miste eller få redusert trygden Det Mangler arbeid Mangler Opptatt tekniske som ledsager med hjelpe- tilbys eller utdan midler er for hjelper ning slitsomt Tallet på personer som svarte 5 (,6) 0 (,) (,) 7 (,) (,) (0,4)

61 Tabell. Personer i grupper for kjønn/stønadstype og alder/sykdom/tilknytning til arbeidsmarkedet, etter om de føler press i retning av å ha inntektsgivende arbeid. Prosent 60 Fører Føler ikke press i press i Tallet retning retning Vet Ube- På I alt av å ha av å ha personer ikke svart inntekts- inntekts- som givende givende svarte arbeid arbeid ALLE PERSONER 00 (,) 76 (,8) 8 (,8) 5 (,5) 097 Menn 00 4 Kvinner STØNADSTYPE OG ALDERSGRUPPE Uførepensjon 8-9 år " " Grunn- og/eller hjelpestønad 8-9 år II0-49 " " SYKDOMSGRUPPE Indresekretoriske sykdommer Hjerte- og karsykdommer Sykdommer i bevegelses- og støtteapparat Sykdommer i nervesystem og sanseorganer Andssvakhet Psykoser, nevroser o.a. mentale lidelser Andre sykdommer eller skader TILKNYTNING TIL ARBEIDSMARKEDET Har inntektsgivende arbeid 00 8 Har ikke inntektsgivende arbeid Tabell 4. Personer i grupper for kjønn/stønadstype og alder/sykdom/tilknytning til arbeidsmarkedet, etter om de opplever at andre mennesker ikke forstår eller godtar at de får trygd eller stønad. Prosent Opplever at andre mennesker Tallet ikke forstår eller godtar at Ube- på I alt en får trygd eller stønad personer svart Av og som Ofte Sjelden til svarte ALLE PERSONER 00 (,0) 8 (,7) 68 (,) (,0 097 Menn Kvinner STØNADSTYPE OG ALDERSGRUPPE Uførepensjon 8-9 år " II50-66 " Grunn- og/eller hjelpestønad 8-9 år H " 0-49 " " SYKDOMSGRUPPE Indresekretoriske sykdommer Hjerte- og karsykdommer Sykdommer i bevegelses- og støtteapparat Sykdommer i nervesystem og sanseorganer Andssvakhet Psykoser, nevroser o.a. mentale lidelser Andre sykdommer eller skader TILKNYTNING TIL ARBEIDSMARKEDET Har inntektsgivende arbeid Har ikke inntektsgivende arbeid

62 Tabell 5. Personer i grupper for kjønn/stønadstype og alder/sykdom/uføregrad/tilknytning til arbeidsmarkedet, etter om de kunne tenke seg en kombinasjon av inntektsgivende arbeid og trygd som til sammen gav en rimelig årsinntekt. Prosent 6 I alt Kan Kan ikke tenke tenke seg en seg en kombi- kombinasjon nasjon Ubesvart Tallet på personer som svarte ALLE PERSONER 00 5 (,) 64 (,) (0,4) 097 Menn Kvinner STØNADSTYPE OG ALDERSGRUPPE Uførepensjon 8-9 år " " Grunn- og/eller hjelpestønad 8-9 år " " SYKDOMSGRUPPE Indresekretoriske sykdommer Hjerte- og karsykdommer Sykdommer i bevegelses- og støtteapparat Sykdommer i nervesystem og sanseorganer Åndssvakhet Psykoser, nevroser og andre mentale lidelser Andre sykdommer eller skader UFØREGRAD prosent " " TILKNYTNING TIL ARBEIDSMARKEDET Har inntektsgivende arbeid Har ikke inntektsgivende arbeid Tabell 6. Personer som kan tenke seg en kombinasjon av inntektsgivende arbeid og trygd, i grupper for kjønn/stønadstype og alder/tilknytning til arbeidsmarkedet, etter hvilken kombinasjon de ville foretrekke. Prosent Kan tenke seg en kombinasjon med I alt 0 pro- 0 pro- 50 pro- 70 pro- 90 prosent sent sent sent sent trygd trygd trygd trygd trygd Vet ikke, ubesvart Tallet på personer som svarte ALLE PERSONER 00 7 (,9) (,7) 6 (5,7) 0 (5,) (4,) (5,) 407 Menn Kvinner STØNADSTYPE OG ALDERSGRUPPE Uførepensjon 8-9 år " " Grunn- og/eller hjelpestønad 8-9 år Grunn- og/eller hjelpestønad 0-49 år Grunn- og/eller hjelpestønad år TILKNYTNING TIL ARBEIDS- MARKEDET Har inntektsgivende arbeid Har ikke inntektsgivende arbeid

63 Tabell 7. Personer i grupper for kjønn/stønadstype og alder/sykdom/bostedsstrøk, etter viktigste kilde til livsopphold. Prosent 6 For- For- Uføre- Inntekt sørget sørget I alt trygd, av eget av ekte- av forpensjon arbeid felle, eldre, samboer søsken Annet, uoppgitt Tallet På personer som svarte ALLE PERSONER (,4) (,5) 9 (,5) (0,7) (,) 097 Menn Kvinner STØNADSTYPE OG ALDERSGRUPPE Uførepensjon 8-9 år " " Grunn- og/eller hjelpestønad 8-9 år II " " 0-49 " " SYKDOMSGRUPPE Indresekretoriske sykdommer Hjerte- og karsykdommer Sykdommer i bevegelses- og støtteapparat Sykdommer i nervesystem og sanseorganer Andssvakhet Psykoser, nevroser o.a. mentale lidelser Andre sykdommer eller skader BOSTEDSSTRØK Spredtbygd strøk Tettbygd strøk bosatte " eller flere bosatte

64 Tabell 8. Personer i grupper for kjønn/stønadstype og alder/sykdom/landsdel/tilknytning til arbeidsmarkedet, etter inntekt i 98 6 I alt Inntekt i kroner Prosent Vet Gjennom- Tallet ikke, snittlig pa uopp- inntekt. personer gitt i 98 l 000 kroner som svarte ALLE PERSONER 00 (,) 4 (,4) 8 (,7) 0 (,) 9 (,5) 0 (,0) 4,4 097 Menn ,4 570 Kvinner , 57 STØNADSTYPE OG ALDERSGRUPPE Uførepensjon 8-9 år , " , " , 68 Grunn- og/eller hjelpestønad 8-9 år , 0 Grunn- og/eller hjel pestønad 0-49 år ,8 Grunn- og/eller hjel pestønad år ,0 06 SYKDOMSGRUPPE Indresekretoriske sykdommer , 67 Hjerte- og karsykdommer , 78 Sykdommer i bevegelsesog støtteapparat , 08 Sykdommer i nervesystem og sanseorganer ,6 Andssvakhet ,9 9 Psykoser, nevroser o.a. mentale lidelser , 00 Andre sykdommer eller skader , 75 LANDSDEL Østlandet Akershus/Oslo , Østlandet ellers ,5 6 Agder/Rogaland ,4 45 Vestlandet , 80 Trøndelag ,0 99 Nord-Norge ,0 46 TILKNYTNING TIL ARBEIDSMARKEDET Har arbeid nå ,5 5 Uten arbeid i 0- år , " - 5 " , " ,7 98 Uten arbeid i år eller mer , 48 Har aldri hatt arbeid ,4 7

65 64 Tabell 9. Andel av personer som har prøvd ulike attføringstiltak, i grupper for kjønn/stønadstype og alder/sykdom/landsdel. Prosent Samtale Samtale med med ararbeids- beidskonsu- psykolent log Ar- Tre- Bedrift beidsnings- for tilveninsti- vernet ning i tutt arbeid vanlig bedrift Ar- Att- Voksen- beids- føropp- mar- ingslæring keds- instikurs tutt Ingen tiltak prøvd Vernet arbeid i offentlig virksomhet Tallet På personer som svarte ALLE PER- SONER 8 (,5) 7 (,5) 5 (,) 4 (,0) 4 (,) 4 (,) 0 (0,) 6 (,4) (0,8) 75 (,8) 097 Menn Kvinner STØNADSTYPE OG ALDERS- GRUPPE Uførepensjon 8-9 år Uførepensjon 0-49 år Uførepensjon år Grunn- og/ eller hjelpestønad 8-9 år Grunn- og/ eller hjel - pestønad 0-49 år P, Grunn- og/ eller hjelpestønad år SYKDOMS- GRUPPE Indresekretoriske sykdommer Hjerte- og karsykdommer Sykdommer i bevegelsesog støtteapparat Sykdommer i nervesystem og sanseorganer Andssvakhet Psykoser, nevroser o.a. mentale lidelser Andre sykdommer eller skader LANDSDEL Østlandet Akershus/ Oslo Østlandet Agder/ Rogaland Vestlandet Trøndelag Nord-Norge

66 Tabell 40. Personer som har prøvd ulike attføringstiltak, etter vurdering av nytten av tiltakene. Prosent Attføringstiltak 65 I alt Tiltaket har vært til Ube- Stor Noe Liten svart nytte nytte nytte Tallet på personer som svarte Samtale med arbeidskonsulent Samtale med arbeidspsykolog Treningsinstitutt Bedrift for vernet arbeid Arbeidstilvenning i vanlig bedrift Voksenopplæring Arbeidsmarkedskurs 00 5 Attføringsinstitutt Vernet arbeid i offentlig virksomhet

67 Tabell 4a. Andel av personer som har ulike tekniske hjelpemidler, i grupper for kjønn/stønadstype og alder/sykdom. Prosent 66 Stokk, Vanlig Elektrisk Spesialkrykker, rulle- rulle- sykkel/ gåstol stol stol -moped ALLE PERSONER 4 (,4) 5 (,5) (0,7) 4 (,4) Menn 5 6 Kvinner 5 6 STØNADSTYPE OG ALDERSGRUPPE Uførepensjon 8-9 år " " Grunn- og/eller hjelpestønad 8-9 år 8 6 II II 0-49 " " 6 - SYKDOMSGRUPPE Indresekretoriske sykdommer - - Hjerte- og karsykdommer 0-0 Sykdommer i bevegelses- og støtteapparat 4-7 Sykdommer i nervesystem og sanseorganer Andssvakhet Psykoser, nevroser o.a. mentale lidelser Andre sykdommer eller skader 7 4 Tabell 4b. Andel av personer med ulike typer hemming, som har forskjellige tekniske hjelpemidler. Prosent Stokk, Vanlig Elektrisk Spesialkrykker, rulle- rulle-sykkel/ gåstol stol stol -moped ALLE PERSONER 4 (,4) 5 (,5) (0,7) 4 (,4) Synshemmede Hørselshemmede - - Talehemmede 9 Sterkt bevegelseshemmede Noe bevegelseshemmede 8 5 Personer med nedsatt førlighet 6 Svekket av lunge-, hjerte- eller karsykdom 5 4 Psykisk utviklingshemmede Svekket av psykisk lidelse Hemmet på andre måter

68 67 Spesialbil Vanlig Hørebil apparat Telefon Alarm- Førerapparat hund Tallet på personer som svarte 4 (,) (,) (,) 6 (,) (,) 0 (0,) Spesialbil Vanlig Hørebil apparat Telefon Alarm- Førerapparat hund Tallet pa personer som svarte 4 (,) (,) (,) 6 (,) (,) 0 (0,)

69 Tabell 4a. Andel av personer som oppgir å ha bruk for ulike tekniske hjelpemidler, i grupper for kjønn/stønadstype og alder/sykdom. Prosent 68 Stokk, Vanlig Elektrisk Spesialkrykker, rulle- rulle- sykkel/ gåstol stol stol -moped ALLE PERSONER (0,5) (0,5) (0,7) (0,8) Menn Kvinner 0 0 STØNADSTYPE OG ALDERSGRUPPE Uførepensjon 8-9 år " " Grunn- og/eller hjelpestønad 8-9 år - " 0-49 " " - SYKDOMSGRUPPE Indresekretoriske sykdommer Hjerte- og karsykdommer Sykdommer i bevegelses- og støtteapparat Sykdommer i nervesystem og sanseorganer 0 Andssvakhet 0 Psykoser, nevroser o.a. mentale lidelser 0 Andre sykdommer eller skader ) Omfatter "andre hjelpemidler" av til dels vidt forskjellig karakter som er nevnt i spørsmål 78 i spørreskjemaet, for eksempel elektrisk skrivemaskin, høyfjellssol, heis, elektrisk garasjeport, ergometersykkel, snøfreser, oppvaskmaskin etc. Tabell 4b. Andel av personer med forskjellige typer hemming, som oppgir å ha bruk for ulike tekniske hjelpemidler. Prosent Stokk, Vanlig Elektrisk Spesialkrykker, rulle- rulle- sykkel/ gåstol stol stol -moped ALLE PERSONER (0,5) (0,5) (0,7) (0,8) Synshemmede - 0 Hørselshemmede 0 0 Talehemmede 0 7 Sterkt bevegelseshemmede 5 Noe bevegelseshemmede 0 Personer med nedsatt førlighet Svekket av lunge-, hjerte- eller karsykdom - - Psykisk utviklingshemmede 4 Svekket av psykisk lidelse 0-4 Hemmet på andre måter ) Se tabell 4a.

70 69 Spesialbil Vanlig Hørebil apparat Telefon Alarmapparat Tallet Andre på hjelpe )personer midler som svarte (,) (,) (0,9) 8 (,7) (,) 5 (,5) Spesialbil Vanlig Hørebil apparat Telefon Alarmapparat Tallet Andre på hjelpe- personer midler som svarte (,) (,) (0,9) 8 (,7) (,) 5 (,5)

71 Tabell 4. Personer i grupper for kjønn/stønadstype og alder/sykdom/landsdel, etter kontakt med trygdekontoret siste 5 år og tilfredshet med behandlingen. Prosent 70 I al t Har hatt kontakt med trygdekontoret Over- Meget Til- Lite hodet til- til- ikke fredsfreds- freds- tilstil- stil- freds- stillendlende lende stilbehand- behand- lende behandling ling ling behandling Har ikke hatt kontakt med trygdekontoret i løpet av de siste 5 år Tallet Husker på ikke, perube- soner svart som svarte ALLE PERSONER 00 (,) (,8) 8 4 (,) (,) (0,7) 097 Menn Kvinner STØNADSTYPE OG ALDERSGRUPPE Uførepensjon 8-9 år " 0-49 " " Grunn- og/eller hjelpestønad 8-9 år Grunn- og/eller hjelpestønad 0-49 år Grunn- og/eller hjelpestønad år SYKDOMSGRUPPE Indresekretoriske sykdommer Hjerte- og karsykdommer Sykdommer i bevegelses- og støtteapparat Sykdommer i nervesystem og sanseorganer Andssvakhet Psykoser, nevroser o.a. mentale lidelser Andre sykdommer eller skader LANDSDEL Østlandet Akershus/Oslo Østlandet ellers Agder/Rogaland Vestlandet Trøndelag Nord-Norge

72 Tabell 44. Personer i grupper for kjønn/stønadstype og alder/sykdom/landsdel, etter kontakt med arbeidskontoret siste 5 år og tilfredshet med behandlingen. Prosent 7 I alt Har hatt kontakt med arbeidskontoret Over- Meget Lite hodet Tiltil- til- ikke fredsfreds- freds- tilstil stil- freds- stillendlende lende stilbehand- behand- lende behand- ling ling ling behandling Har ikke hatt kontakt med arbeidskontoret i løpet av de siste 5 år Tallet Husker på ikke, perube- soner svart som svarte ALLE PERSONER 00 (,0) (0,8) (0,7) (0,7) 9 (,5) 0 (0,) 097 Menn Kvinner STØNADSTYPE OG ALDERSGRUPPE U førepensjon 8-9 år " 0-49 " " Grunn- og/eller hjelpestønad 8-9 år Grunn- og/eller hjelpestønad 0-49 år Grunn- og/eller hjelpestønad år SYKDOMSGRUPPE Indresekretoriske sykdommer Hjerte- og karsykdommer Sykdommer i bevegelses- og støtteapparat Sykdommer i nervesystem og sanseorganer Åndssvakhet Psykoser, nevroser o.a. mentale lidelser Andre sykdommer eller skader LANDSDEL Østlandet Akershus/Oslo Østlandet ellers 00 9 Agder/Rogaland Vestlandet Trøndelag 00 9 Nord-Norge

73 7 Tabell 45. Personer i grupper for kjønn/stønadstype og alder/sykdom/landsdel, etter hva slags hustype boligen ligger i. Prosent I alt Våningshus Frittliggende enebolig Rekke-, kjede-, terrasse-, atriumhus Blokk, Annet leiegård, bolig- annet bygg boligmed bygg mindre med enn etasjer etasjer eller mer Institusjon for funksjonshemmede Annet, uoppgitt Tallet På personer som svarte ALLE PERSONER 00 (,) 44 (,4) 8 (,8) (,) 6 (,5) 5 (,4) (,) 097 Menn Kvinner STØNADSTYPE OG ALDERS- GRUPPE Uførepensjon 8-9 år " " Grunn- og/eller hjelpestønad 8-9 år Grunn- og/eller hjelpestønad 0-49 år Grunn- og/eller hjelpestønad år SYKDOMSGRUPPE Indresekretoriske sykdommer Hjerte- og karsykdommer Sykdommer i bevegelsesog støtteapparat Sykdommer i nervesystem og sanseorganer Andssvakhet Psykoser, nevroser o.a. mentale lidelser Andre sykdommer eller skader LANDSDEL Østlandet Akershus/Oslo Østlandet ellers Agder/Rogaland Vestlandet Trøndelag Nord-Norge

74 7 Tabell 46. Personer i private husholdninger i grupper for kjønn/stønadstype og alder/sykdom landsdel, etter boligens romslighet. Prosent Meget I alt trangbodd Trang- Meget bodd Normal Romslig romslig Uoppgitt Tallet på personer som svarte ALLE I PRIVATE HUSHOLDNINGER 00 (0,8) 9 (,8) 47 (,5) 6 (,) 5 (,5) (0,7) 09 Menn Kvinner STØNADSTYPE OG ALDERSGRUPPE Uførepensjon 8-9 år " 0-49 " " " Grunn- og/eller hjel pestø nad 8-9 år Grunn- og/eller hjelpestøna d 0-49 år Grunn- og/eller hjelpestønad år SYKDOMSGRUPPE Indresekretoriske sykdommer Hjerte- og karsykdommer Sykdommer i bevegelses- og støtteapparat Sykdommer i nervesystem og sanseorganer Andssvakhet Psykoser, nevroser o.a. mentale lidelser Andre sykdommer eller skader LANDSDEL Østlandet Akershus/Oslo Østlandet ellers Agder/Rogaland Vestlandet Trøndelag Nord-Norge

75 Tabell 47. Personer i private husholdninger i grupper for kjønn/stønadstype og alder/sykdom, etter antall personer i husholdningen. Prosent I al t 74 Tallet Personer i husholdningen. Antall på personer 4 5- som svarte ALLE PERSONER I PRIVATE HUSHOLDNINGER 00 (,0) 44 (,4) 5 (,) (,8) 7 (,5) 09 Menn Kvinner STØNADSTYPE OG ALDERSGRUPPE Uførepensjon 8-9 år " 0-49 " " Grunn- og/eller hjelpestønad 8-9 år Grunn- og/eller hjelpestønad 0-49 år Grunn- og/eller hjelpestønad år SYKDOMSGRUPPE Indresekretoriske sykdommer Hjerte- og karsykdommer Sykdommer i bevegelses- og støtteapparat Sykdommer i nervesystem og sanseorganer Andssvakhet Psykoser, nevroser o.a. mentale lidelser Andre sykdommer eller skader

76 Tabell 48. Personer i private husholdninger i grupper for kjønn/stønadstype og alder/sykdom/ bostedsstrøk, etter om de får stell, pleie eller hjelp til daglige gjøremål og om de trenger mer hjelp. Prosent. I alt 75 Får stell, pleie eller hjelp til daglige gjøremål Har be hov Har ikke behov for mer for mer hjelp hjelp Får ikke stell, pleie eller hjelp Tallet til daglige gjøremål på Har ikke personer Har behov behov som for hjelp for svarte hjelp ALLE PERSONER Menn Kvinner STØNADSTYPE OG ALDERSGRUPPE Uførepensjon 8-9 å r " Grunn- og/eller hjelpestønad 8-9 år " ".. SYKDOMSGRUPPE Indresekretoriske sykdommer Hjerte- og karsykdommer Sykdommer i bevegelses- og støtteapparat Sykdommer i nervesystem og sanseorganer Åndssvakhet Psykoser, nevroser o.a. mentale lidelser Andre sykdommer eller skader BOSTEDSSTRØK Spredtbygd strøk Tettbygd strøk bosatte " " eller flere bosatte 00 9 (,9) (,8) (,) 58 (,4) Tabell 49. Personer etter hvor mange ganger de har deltatt i forskjellige fritidsaktiviteter siste måneder. Prosent Fritidsaktivitet Kan delta, antall ganger Tallet Kan deltatt siste måneder på I alt ikke personer delta som svarte Besøk på kafé, restaurant Fest Kinobesøk Møte i organisasjon for funksjonshemmede Gudstjeneste, religiøst møte Andre møter Spasertur i nabolaget Fottur eller skitur i skog og mark Bading, svømming Annen form for mosjon, sport eller idrett Båttur Biltur Hagearbeid i sesongen

77 Tabell 50. Andel av personer som har deltatt i forskjellige fritidsaktiviteter siste måneder, i grupper for kjønn/stønadstype og alder/sykdom/bostedsstrøk. Prosent 76 Besøk på kafé, restaurant Fest Møte i organi- Guds- Kino- sasjon tjeneste, besøk for funk- religiøst sjons- møte hemmede ALLE PERSONER 55 (,4) 6 (,) 5 (,9) 7 (,6) 8 (,) Menn Kvinner STØNADSTYPE OG ALDERSGRUPPE Uførepensjon 8-9 år " " Grunn- og/eller hjelpestønad 8-9 år II 0-49 " " SYKDOMSGRUPPE Indresekretoriske sykdommer Hjerte- og karsykdommer Sykdommer i bevegelses- og støtteapparat Sykdommer i nervesystem og sanseorganer Andssvakhet Psykoser, nevroser o.a. mentale lidelser Andre sykdommer eller skader BOSTEDSSTRØK Spredtbygd strøk Tettbygd strøk bosatte eller flere bosatte

78 77 Fottur eller skitur i skog og mark Annen form Bading, for svømming mosjon, sport, idrett Båttur Biltur Spaser- Andretur i møter nabolaget Hagearbeid sesongen Tallet På personer som svarte 8 (,9) 79 (,8) 6 (,) 6 (,7) 5 (, (,) 75 (,7) 44 (,4)

79 Tabell 5. Personer i grupper for kjønn/stønadstype og alder/sykdom, etter antall ferieturer siste måneder. Prosent I alt Har ikke reist bort på ferietur 78 Ferieturer, antall - Ubesvart Tallet på personer som svarte ALLE PERSONER (,4) 0 (,0) (,9) (,) (0,7) 097 Menn Kvinner STØNADSTYPE OG ALDERSGRUPPE Uførepensjon 8-9 år " " Grunn- og/eller hjelpestønad 8-9 år Grunn- og/eller hjelpestønad 0-49 år Grunn- og/eller hjelpestønad år SYKDOMSGRUPPE Indresekretoriske sykdommer Hjerte- og karsykdommer Sykdommer i bevegelses- og støtteapparat Sykdommer i nervesystem og sanseorganer Andssvakhet Psykoser, nevroser o.a. mentale lidelser Andre sykdommer eller skader

80 Tabell 5. Personer i grupper for kjønn/stønadstype og alder/sykdom/landsdel, etter om det finnes dagsenter for funksjonshemmede eller senter for eldre, der funksjonshemmede har adgang, i nærheten. Prosent 79 I alt Finnes Finnes i nærheten ikke Eldredag- Dag- senter senter senter hvor eller for funkeldre- funk- sjonssenter sjons- hemmede i nær- hemmede har heten adgang Vet ikke, ubesvart Andel som besøker slike sentre Prosent Tallet på personer som svarte ALLE PERSONER (,4) (,) (,8) 4 (,9) 6 (,5) 097 Menn Kvinner STØNADSTYPE OG ALDERSGRUPPE Uførepensjon 8-9 år " " Grunn- og/eller hjelpestønad 8-9 år Grunn- og/eller hjelpestønad 0-49 år Grunn- og/eller hjelpestønad år SYKDOMSGRUPPE Indresekretoriske sykdommer Hjerte- og karsykdommer Sykdommer i bevegelses- og støtteapparat Sykdommer i nervesystem og sanseorganer Andssvakhet Psykoser, nevroser o.a. mentale lidelser Andre sykdommer eller skader LANDSDEL Østlandet Akershus/Oslo Østlandet ellers Agder/Rogaland Vestlandet Trøndelag Nord-Norge

81

82 8 V e d l eg g STATISTISK SENTRALBYRÅ Intervjukontoret Postboks 8 Dep, Oslo Tlf. (0) *4 8 0 Prosjekt nr. Utvalgsområde nr. IO nr. IO's fødselsår UNDERGITT TAUSHETSPLIKT IO's kjønn (M=, K=) Intervjuer nr. Dersom IO oppsøkes på annen bostedsadresse enn oppgitt på IO-listen: Bostedsadresse /kommune For Byrået -5 Arbeid og helse JANUAR Intervjuet ble foretatt Dag Mnd. Intervjutid fra kl. 0- Time Min. til kl. 4-7 Time Min. 8-0 Minutter Kontakt med I0: r--lantall personlige besøk Antall kontakter over telefon Ble det avtalt tid for intervjuet på forhånd? Ja, ved personlig besøk Ja, over telefon Nei, avtalte ikke tid på forhånd *Type bosted Spredtbygd Mindre tettsted ( innbyggere) Liten by/større tettsted ( innbyggere) Større by/stort tettsted ( innbyggere) Stor by ( innbyggere og over) Undersøkelsen gjennomføres for Arbeidsdirektoratet, og er planlagt i samarbeid med Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, Institutt for samfunnsforskning og Arbeidsforskningsinstituttene. RA-809 Intervjuerens navn

83 8 INNLEDNING Vi vil i denne undersøkelsen ta for oss spørsmål om arbeids- og helseforhold for personer som har trygd eller stønad på grunn av sykdom eller skade. Vi starter med noen spørsmål om Deres oppvekst. Med oppvekst mener vi her tiden før De fylte 6 år. II. UTDANNING *6. Hvor mange år har De i alt gått på skole eller fått annen opplæring? Antall år gått på skole. OPPVEKST. Hvordan var stedet der De vokste opp? Vil De si at det var ren landsbygd, et mindre tettsted, en liten by eller et større tettsted, en større by eller en av de største byene i landet? 4 5 Landsbygd (spredtbygd) Mindre tettsted ( innbyggewe ) Liten by/større tettsted ( innbyggere) Større by/stort tettsted ( innbyggere) Stor by ( innbyggere og over). Hadde Deres far inntektsgivende arbeid i minst ett år i denne tiden? 6 --, Ja -4 Nei Hva var hans hovedyrke? Hovedyrke: Hadde ikke far. /mannlig foresatt Hvilken allmennutdanning har De fullført? (KRYSS AV FOR HØYESTE UTDANNING) årig folkeskole eller kortere -årig framhalds- eller fortsettelsesskole -årig framhalds- eller fortsettelsesskole 9-årig grunnskole Folkehøgskole (ungdoms- eller fylkesskole), års kurs Real- eller middelskole, grunnskolens 0. år Folkehøgskole.års kurs Artium eller eksamen ved økonomisk gymnas Uoppgitt eller ingen utdanning 8. Har De fullført annen utdanning eller opplæring med normal varighet på minst 5 måneder? 49 Ja Nei --> Ja Nei 6 Yrkeskode I 7-40 *4. Hadde Deres mor inntektsgivende arbeid i minst ett år i denne tiden? Hadde ikke mor /kvinnelig foresatt Hvilken utdanning eller opplæring var dette? Utdanningens art (oppgi kurstype, linje eller fagområdeog eventuelt Normal varighet skolens navn) År Måneder FOR BYRÅET Hva var hennes hovedyrke? Hovedyrke: Yrkeskode Går De for tiden på noen skole eller er De i gang med noen utdanning som normalt varer minst 5 måneder? 5 Ja -4 Nei

84 8. Hvilken utdanning er dette? III. SYKDOM, SKADE, FUNKSJONSHEMMING Utdanningens art (oppgi kurstype, linje eller fagområde og eventuelt skolens navn). Har De planer om å ta mer utdanning? 55 Ja Nei ---> 4 Nå går vi over til noen spørsmål om Deres sykdom Normal varighet eller skade. FOR BYRÅET. Hva slags utdanning tenker De på, og hvor lang tid regner De med at utdanningen vil ta? Måneder 5-54 I I 7a. Kan De si om Deres rett til trygd eller stønad skyldes medfødt sykdom eller skade, om De ble syk eller skadet før De fylte 6 år eller i voksen alder. 6 Medfødt sykdom eller skade 8a Ble syk eller skadet før De fylte 6 år Ble syk eller skadet i voksen alder.._> 7b 7b. Hvor gammel var De da sykdommen eller skaden oppsto? 6-64 Alder da sykdom/skade oppsto IO MED KODE PÅ SPM. 7a GÅR TIL SPM. 8a. Utdanningens art Normal varighet År FOR BYRÅET I Måneder * 7c. Mener De at sykdommen eller skaden helt eller delvis har sin årsak i yrke eller arbeidsmiljø, eller er det ikke en slik sammenheng? ^. Direkte sammenheng Delvis sammenheng I tvil om sammenheng 4 Ingen sammenheng * 4. Har De gått på vanlig skole hele utdanningstiden, har De både gått på vanlig skole og skole for funksjonshemmede, eller har De gått på skole for funksjonshemmede hele tiden? 58 Bare vanlig skole6 Både vanlig skole og skole for funksjonshemmede --i 5 Bare skole for funksjonshemmede 5. Hvor mange år i alt har De gått på skole for funksjonshemmede? 8a. Hva slags sykdom eller skade er årsak til at De har trygd eller stønad? FOR BYRÅET b. Har De noen annen varig sykdom' el ler skade? 69 Ja8c Nei 'Antall år på skole for [ funksjonshemmede 6. Hvordan liker/likte De å gå på skole? Meget bra Ganske bra Både - og Dårlig Svært dårlig Vet ikke 8c. Hvilken eller hvilke sykdommer er det? FOR BYRÅET i 70-7 I 7-75

85 84 9. Betrakter De Dem selv som funksjonshemmet? 8 0a. Er De hemmet av Deres sykdom eller skade, og i tilfelle på hvilken måte? FLERE ALTERNATIVER KAN AV MERKES Ja Ja, delvis Ne i Vet ikke. Synshemmet. Hørselshemmet. Ta l e hemme t 4. Sterkt bevegelseshemmet (hele kroppen) 8 ri 5. Noe bevegelseshemmet (bena). Fører Deres helsetilstand med seg noen av følgende problemer eller plager? JaNei LES OPP OG MERK AV SVARENE Er ofte kortvarig syk? Må unngå anstrengelser? Usikker i samvær med andre? Har stadig smerter? Overfølsom for kulde eller varme? Plaget av nervøsitet, angst? Vansker med å ferdes ute sommers tid? Må unngå høyt tempo? Kan bare utføre enkelt rutinearbeid? Må unngå stress? Nedsatt førlighet i armer, hender 7. Utviklingshemmet 8. Svekket p.g.a. lunge-, hjerteeller karsykdom 9. Svekket p.g.a. psykisk lidelse 0. Annet, spesifiser:. Hvilke typer helsepersonell og helseinstitusjoner har De vært i kontakt med i forbindelse med Deres skade eller sykdom? VIS KORT. LES OPP OG MERK AV SVARENE. Allmennpraktiserende lege Ikke Ja Nei aktuelt 8 0 Privatpraktiserendespesialist FOR BYRÅET Er ikke hemmet av sykdom eller skade Lokalsykehus Sentralsykehus, regionsykehus Spesialsykehus, behandlingshjem C b. STILLES TIL IO SOM ER HEMMET AV SYKDOM/SKADE PÅ TO ELLER FLERE MÅTER. FOR ANDRE GÅ TIL SPM.. Hvilket helseproblem skaper størst vansker med hensyn til inntektsgivende arbeid? Viktigste type hemming FØR OPP SVARNR. FRA SPM. 0a Ingen vansker med hensyn til inntektsgivende arbeid Vet ikke Rekonvalesenthjem, sykehjem. Etterbehandlingshjem Fysioterapeut, fysikalsk institutt Hjemmesykepleier Annet, spesifiser: P n C FOR BYRÅET n

86 85 *a. Har De fått noen av følgende typer behandling i forbindelse med Deres sykdom eller skade? Ikke VIS KORT. Ja Nei aktuelt LES OPP TYPER BEHANDLING OG MERK AV SVARENE. 8 Medisinsk behandling? Medikamenter? Operasjon? Samtaleterapi, psykiatrisk behandling? Fysioterapi, fysikalsk behandling? Bevegelsesterapi, arbeidsterapi? Tilpassing av proteser?... Annet, spesifiser: C 4 L5 6 7 n [- 8., I FOR BYRÅET b. Får De noen form for regelmessig behandling nå, for eksempel: LES OPP TYPE(R) BEHANDLING SOM HAR KRYSS FOR JA I SPM. a. Medisinsk behandling? Medikamenter? Samtaleterapi, psykiatrisk behandling? Fysioterapi, fysikalsk behandling? IO SOM HAR SVART JA PÅ MINST EN BEHANDLINGSTYPE GÅR TIL SPM. b. FOR ANDRE GÅ TIL SPM Ikke Ja Nei aktuelt 8. 4 C Vil De si at De er blitt bedre eller verre? 8, 6. Synes De at det er vanskelig å fortelle andre om Deres sykdom eller skade? 8 Ja, ofte Ja, av og til Nei, sjelden eller aldri Vet ikke 7. Skaper det problemer at folk De kommer i kontakt med vet for lite om hva Deres sykdom eller skade innebærer? Ja, ofte Ja, av og til Nei, sjelden eller aldri 8 Vet ikke *8. Skjer dette i forbindelse med daglige gjøremål hjemme, i forbindelse med transport, i butikker, på arbeidsplassen, på spisesteder, i selskaper, i kontakt med fremmede ellers, eller i andre sammenhenger? FLERE ALTERNATIVER KAN AVMERKES. 4 5 C Er blitt bedre Er blitt verre Vet ikke Daglige gjøremål hjemme Transport 8 9 Bevegelsesterapi, arbeidsterapi? Annet, spesifiser: 7 C C 8 6 I butikker 7 På arbeidsplassen 8 På spisesteder FOR BYRÅET 9 9 n I selskaper 40 E I kontakt med fremmede ellers 4 I andre sammenhenger, spesifiser: 4. Har det vært noen endring i Deres helsetilstand de siste årene? 0 Ja Nei._,_.^ 6 Vet ikke FOR BYRÅET 4-4

87 86 IV. INNTEKTSGIVENDE ARBEID *9. Har De for tiden noe inntektsgivende arbeid? Ta med arbeid ned til time pr. uke. 44 Ja --p Nei --mei 0. Hva gjorde De for å f å inntektsgivende arbeid første gang? VIS KORT. FLERE ALTERNATIVER KAN AV MERKES. 50 Svarte på annonser 5 Satte selv inn annonse 5 Kontaktet Arbeidskontoret *0. Har De tidligere hatt noe inntektsgivende arbeid av en varighet på minst måneder? 45 Ja Ne i Ja : Nei -- 4 *. Har De forsøkt å få inntektsgivende arbeid? 46 5 Kontaktet Sosialkontoret 54 Fikk hjelp av familien Snakket med venner og kjente Kontakt med arbeidsgiver Kontaktet interesseorganisasjon for funksjonshemmede Fikk hjelp av skole eller institusjon for funksjonshemmede Annet, spesifiser: FOR BYRÅET 60. Hva har vært Deres viktigste gjøremål siden De var 6 år? KRYSS AV FOR BARE ETT ALTERNATIV Husarbeid Stell og pass av barn Annet arbeid, spesifiser: Annen virksomhet/andre aktiviteter, spesifiser: Har vært under utdanning Har ikke utført noe arbeid FOR BYRÅET IO MED KODE (NEI) PÅ SPM. GÅR TIL SPM Hvor mange jobber søkte De på? l ( Antall jobber IO MED KODE (JA) PÅ SPM. GÅR TIL SPM Hvor lang tid tok det fra De begynte å søke arbeid første gang til De fikk arbeid? 49 6 Fikk arbeid med en gang, innen en måned - måneder år eller mer Vet ikke 6. Hvor gammel var De da De begynte i inntektsgivende arbeid? Se bort fra feriejobber og annet kortvarig arbeid av mindre enn måneders varighet Alder ved første jobb

88 87 7. Omtrent hvor mange år har De alt i alt hatt inntektsgivende arbeid? Oppgi anslagsvis antall Ar Antall år i inntektsgivende arbeid *8. Hvor mange jobber har De hatt i alt? Regn med det arbeidet De eventuelt har nå, og forøvrig alle jobber av minst måneders varighet. Ta også med skifte av jobb på samme arbeidsplass. Regn videre med betalt hjemmearbeid, selvstendig næringsvirksomhet m.v II Antall jobber IO SOM HAR HATT BARE EN JOBB GÅR TIL SPM. 9. FOR ANDRE GA TIL SPM. 40. *9 Hva er /var Deres hovedyrke? Arbeider/arbeidde De Arbeider/arbeidde De i en heltid eller deltid? vernet bedrift eller har /hadde De en vernet stilling? Hovedyrke: Heltid Deltid Ja Ne i ^ Yrkeskode: 7-75 GÅ TIL SPM. 4 Ø0. Hva var Deres hovedyrke Arbeidde De heltid Arbeidde De i en vernet eller deltid? bedrift eller hadde De en vernet stilling? a) I første Heltid Deltid jobb? Yrkeskode: 78-8 Ja Ne i b) I siste/ nåværende jobb? Heltid Deltid Ja Ne i C 8 8 Yrkeskode: n 84_87 *4. Hvilken jobb har De hatt i lengst tid, den første, den siste/den De har nå, eller en annen? 88 Første.^ 4 Siste /nåvær ende Annen --^ 4 *4. Hva var Deres hovedyrke i den jobben De hadde i lengst tid? Hovedyrke: Arbeidde De heltid eller deltid? Heltid Deltid Arbeidde De i en vernet bedrift eller hadde De en vernet stilling? Ja Nei Yrkeskode: ^ 9-94

89 88 4. Vi vil gjerne vite litt mer om den jobben De har nå/den siste jobben De hadde. Hvor mange timer arbeider /arbeidde De vanligvis pr. uke? Arbeidstid, timer pr. uke HVIS IO HAR/HADDE STERKT VARIERENDE ARBEIDSTID; FØR OPP ET ANSLAG FOR GJENNOMSNITTLIG ARBEIDSTID PR. UKE OG KRYSS AV NEDENFOR. 97 Sterkt varierende arbeidstid 48a. Er det blitt foretatt endringer i Deres arbeidssituasjon for å gjøre det mulig eller lettere for Dem å fortsette i arbeidet? I tilfelle på hvilke måter? FLERE ALTERNATIVER KAN AVMERKES Nye arbeidsoppgaver 07 F Utforming av arbeidsplass, tekniske hjelpemidler Reduksjon av arbeidstid Endret arbeidstidsordning ^ 48b 09 Annet, spesifiser: 44a. Er/var dette helårsarbeid eller sesongarbeid? 98 Helårsarbeid --> 45 Sesongarbeid 544b FOR BYRÅET Ikke aktuelt 49a 0-44b. Hvor mange måneder i året varer/varte sesongen? Sesongens varighet, måneder X45. Hva slags virksomhet driver den bedriften eller institusjonen De arbeider/arbeidde i? Virksomhetens art: 48b. Hvem tok initiativet til endringer i Deres arbeidssituasjon? VIS KORT 4 OG LES OPP SVARALTERNATIVENE Tok initiativ selv Arbeidsgiver Arbeidskamerater Tillitsvalgt /fagforening Bedriftslege, fysioterapeut Andre, spesifiser: FOR BYRÅET 0-0 FOR BYRÅET ri 4 *46. Arbeider /arbeidde De som selvstendig, ansatt eller familiemedlem uten fast avtalt lønn? 0.., Selvstendig Ansatt Familiemedlem 49a. Er De ofte avhengig av en håndsrekning fra arbeidskamerater eller andre for å kunne utføre Deres arbeid? 4..._.,. 5 Ja, hver dag Ja, hver uke En gang i blant Nei, aldri >49b. TILPASSING I ARBEIDSSITUASJONEN 47. STILLES BARE TIL PERSONER SOM ER I ARBEID NÅ (KODE, SPM. 9). FOR ANDRE GÅ TIL SPM. 55. Har De valgt type arbeid eller arbeidssted med tanke på Deres sykdom eller skade? 4 04 Ja, type arbeid Ja, arbeidssted Ja, både type arbeid og arbeidssted Ne i 49b. Synes De det er vanskelig å be om en slik håndsrekning? 8 6 Ja Både-og Ne i Vet ikke, vil ikke svare SELVSTENDIG NÆRINGSDRIVENDE (KODE I SPM. 46) GÅR TIL SPM. 5a.

90 Vil De si at arbeidsgiveren har vist god forståelse for Deres situasjon? Ja Både - og Nei Ikke aktuelt Vet ikke *5a. FØler De Dem ofte utrygg eller usikker i arbeidet? 8 Ja Nei 8 Vet ikke ->5b -->5a *5. Kunne De tenke Dem fast heltidsarbeid, fast deltidsarbeid, sesongarbeid eller andre kortvarige jobber? Oppgi omtrent omfang Heltidsarbeid Deltidsarbeid -esj timer pr. uke Sesongarbeid ----> Li måneder pr. år 0- Kortvarige jobber timer pr måned Annet, spesifiser type og omfang: FOR BYRÅET 54. Hva slags arbeid kunne De tenke Dem? 5b. Kan De kort nevne hvorfor? Redd for å miste arbeidet Redd for å bli skadet ved ulykke, fall, slag e.l. Usikker i forhold til andre Andre svar, spesifiser: Vet ikke Ja, nå -^ 5b Ja, seinere Nei Vet ikke 68a FOR BYRÅET 0 5a. Har De noe Ønske om, nå eller seinere, å få en annen form for inntektsgivende arbeid enn De har i dag? Yrke: GÅ TIL SPM. 68a. 9 Yrkeskode: -6 SPM STILLES BARE TIL PERSONER SOM TIDLIGERE HAR HATT INNTEKTSGIVENDE ARBEID (KODE PÅ SPM. 0). 55. Hvor gammel var De da De sluttet med inntektsgivende arbeid? 7-8 Alder, sluttet med inntektsgivende arbeid 56. Gikk De gradvis ut av arbeidslivet, eller skjedde dette brått? Gikk gradvis -4 57a Skjedde brått b. Ville De legge vekt på noen av f Ølfiende forhold: LES OPP OG MERK AV SVARENE. Ja Nei..` C Lettere arbeid Annet yrke 57a. Hvor lang tid omtrent, regnet i hele år, varte overgangsperioden? 40-4 Overgangsperiode, antall år 4 5 Kortere arbeidstid Lettere adkomst, bedre kommunikasjoner

91 50 57b. Mottok De noen av følgende ytelser i denne perioden? LES OPP Sykepenger Ja Nei Vet ikke 8 4 ^ 60a. Ble det foretatt endringer i Deres arbeidssituasjon for å gjøre det mulig eller lettere for Dem å fortsette i arbeidet? I tilfelle på hvilke områder? FLERE ALTERNATIVER KAN AVMERKES. Arbeidsledighetstrygd... Sosialhjelp Attføringspenger Hvorfor sluttet De i inntektsgivende arbeid? Var det fordi De ble syk eller skadet, etter eget ønske, fordi virksomheten ble nedlagt eller av annen grunn? Sluttet etter eget ønske FOR BYRÅET Virksomheten nedlagt/innskrenket/flyttet Midlertidig arbeidsstans Ble oppsagt Annet, spesifiser: 59a. KAN FYLLES UT AV INTERVJUER UTEN SPØRSMÅL. Oppsto sykdommen eller skaden før De begynte i dette arbeidet, mens De var i dette arbeidet, eller etter at De hadde sluttet? 46 Sluttet på grunn av sykdom/skade Før jeg begynte i det siste arbeidet ' 59b Mens jeg var i dette arbeidet + 60 Etter at jeg hadde sluttet b. Vi vil nå stille noen flere spørsmål om det siste arbeidet De hadde: Valgte De type arbeid eller arbeidssted med tanke på Deres sykdom eller skade? 49 r--, Ja, type arbeid ^.. Ja, arbeidssted Ja, både type arbeid og arbeidssted 4 Nei Utforming av arbeidsplass, tekniske hjelpemidler Nye arbeidsoppgaver Reduksjon av arbeidstid Endret arbeidstidsordning Annet, spesifiser: --> 6a FOR BYRÅET "60b. Hvem tok initiativet til å foreta endringer i Deres arbeidssituasjon? VIS KORT 4 OG LES OPP SVARALTERNATIVENE. 58 Tok initiativ selv Arbeidsgiver Arbeidskamerater Tillitsvalgt/fagforening Bedriftslege, fysioterapeut Andre, spesifiser: 6a. Var De ofte avhengig av en håndsrekning fra arbeidskamerater for å kunne utføre Deres arbeid? Ja, hver dag Ja, hver uke En gang i blant Nei, aldri 4 6 ^6b 6b. Syntes De det var vanskelig å be om en slik håndsrekning? 8.r Ne i Ja Både - og Ne i Vet ikke, vil ikke svare IO SOM TIDLIGERE (SISTE JOBB) VAR SELVSTENDIG NÆRINGSDRIVENDE (KODE I SPM. 46) GÅR TIL SPM >60b 55-56

92 9 6. Vil De si at arbeidsgiveren viste god forståelse for Deres situasjon? 6 Ja Både - og Nei 8 Ikke aktuelt 6. Har De noe Ønske om, nå eller seinere, å få noen form for inntektsgivende arbeid? 8 6 Ja, nå Ja, seinere65 Nei Vet ikke Har De søkt slikt arbeid i løpet av de siste måneder? 6 Ja Ne i *65. Kunne De tenke Dem fast heltidsarbeid, fast deltidsarbeid, sesongarbeid eller andre kortvarige jobber? Oppgi omtrent omfang Heltidsarbeid Deltidsarbeid -- 4 Sesongarbeid ---> Kortvarige jobber I timer pr. uke måneder pr. år Annet, spesifiser type og omfang: timer pr. måned 67. Det kan være mange grunner til at folk ikke har inntektsgivende arbeid. Vil De si at følgende årsaker har stor betydning, en viss betydning, liten eller ingen betydning for at De ikke har inntektsgivende arbeid? VIS KORT 5. Liten LES OPP DE ULIKE Stor En eller GRUNNENE OG KRYSS bet yd- viss ingen AV FOR HVER GRUNN. y - betyd- g ning ning betyd- ning. Egen helsetilstand, uførhet. Opptatt med barn/ husarbeid. Har for lite utdanning, erfaring 4. Finnes ikke høvelige jobber på stedet 5. Problemer med å komme til og fra arbeidssted. 6. Redd for å miste eller få redusert trygden 7. Mangler tekniske hjelpemidler 8. Det arbeid som tilbys er for slitsomt 9. Mangler ledsager eller hjelper 0. Opptatt med utdanning STILLES TIL ALLE: C ft. Ikke aktuelt , 75 Li ^ r * 68a. Dersom De kunne velge fritt, kunne De tenke Dem en kombinasjon av inntektsgivende arbeid og trygd som til sammen ga en rimelig årsinntekt? 85 Ja68b Nei -----> 69 C FOR BYRÅET n 66. Hva slags arbeid kunne De tenke Dem? Yrke: Yrkeskode: *68b. Hvilken av følgende kombinasjoner av inntektsgivende arbeid og trygd ville De foretrekke? VIS KORT 6 OG LES OPP SVARALTERNATIVENE prosent trygd, resten arbeidsinntekt 0 prosent trygd, resten arbeidsinntekt 50 prosent trygd, resten arbeidsinntekt 70 prosent trygd, resten arbeidsinntekt 90 prosent trygd, resten arbeidsinntekt Vet ikke

93 9 *69. Føler De press i retning av å ha inntektsgivende arbeid? 87 Ja Nei Vet ikke 7a. Hvor stort beløp, regnet i hele tusen kroner, mottok De i form av trygd, stønad eller andre ytelser fra det offentlige i 98? kroner Vet ikke, uoppgitt 70. Opplever De at andre mennesker ikke forstår eller godtar at De får trygd eller stønad? 88 Ja, ofte Ja, av og til Nei, sjelden VI. INNTEKT, KILDE TIL LIVSOPPHOLD 7b. STILLES TIL IO SOM HADDE INNTEKT AV ARBEID, FORMUE, STIPEND, UNDERHOLDNINGSBIDRAG ELLER ANNET. FOR ANDRE GÅ TIL SPM. 7. Hvor stor inntekt hadde De av arbeid, formue, stipend, underholdningsbidrag eller liknende i 98? 09-, 000 kroner Vet ikke, uoppgitt *7. Vi vil gjerne vite hvilke av følgende kilder til livsopphold De hadde i løpet av de siste maneder. VIS KORT 7 OG LES OPP ALTERNATIVENE. HVIS FLERE KILDER OPPGIS, SPØR OM VIKTIGSTE KILDE TIL LIVSOPPHOLD. Kryss av for alt som nevnes I U f Øretrygd, -pensjon Grunnstønad Hjelpestønad 9 Attføringspenger Inntekt av eget arbeid S tipend, studielån Inntekt av formue (leieinntekt) Underholdningsbidrag 0 99 Forsørget av foreldre 00r- 0 Andre trygdeytelser (sykepenger) Sosialhjelp Forsørget av ektefelle, samboer Annet, spesifiser: Kryss av for viktigste kilde ^I VII. ATTFØRINGSTILTAK Vi går nå over til noen spørsmål om attføring. *7. Har noen av følgende attføringstiltak vært prøvd for å skaffe Dem arbeid etter at De ble syk eller skadet. For tiltak som har vært prøvd, ber vi Dem vurdere om tiltaket har vært til stor nytte, noe nytte eller liten nytte for Dem. LES OPP ETT TILTAK OM GANGEN OG MERK AV SVARENE. Attføringstiltak. Samtale med arbeidskonsulent. Samtale med arbeidspsykolog. Treningsinstitutt.... Bedrift for vernet arbeid. Arbeidstilyenning i vanlig bedrift... Voksenopplæring. Arbeidsmarkedskurs Tiltak prøvet Nei Ja f---. y. Attføringsinstitutt... ^ Stor Noen Liten nytte nytte nytte E Vurdering C C FOR BYRÅET 04. Vernet arbeid i offentlig virksomhet

94 9 74. STILLES TIL IO SOM HAR PRØVD ETT ELLER FLERE TILTAK. FOR ANDRE GÅ TIL SPM. 75. Hvor gammel var De da tiltak sist ble prøvd? - Alder ved siste tiltak 78. Er det noen av de nevnte eller andre tekniske hjelpemidler som De kunne ha bruk for? -- Ja, HJELPEMIDDEL NR., FØR 50 OPP SVARNR. FRA SPM n L Ja, andre hjelpemidler, spesifiser: 75. Er det noen av disse tiltakene som De mener ville være til nytte for Dem å delta i nå? Ja, TILTAK NR., FØR OPP SVARNR. FRA SPM. 7 [::: r--- Nei._.,.,---, Nei 8 Vet ikke FOR BYRÅET Vet ikke 76. Har De noen av følgende tekniske hjelpemidler? Ikke VIS KORT 8 OG MERK AV SVARENE. Stokk, krykker, gåstol?.... Vanlig rullestol?. Elektrisk rullestol? 4. Spesialsykkel, -moped? 5. Spesialbil? 6. Vanlig bil? 7. Høreapparat? 8. Telefon? 9. Alarmapparat? 0. Førerhund? Ja Nei aktuelt 8 n C *77a. STILLES.TIL IO SOM HAR ETT ELLER FLERE TEKNISKE HJELPEMIDLER. FOR ANDRE GÅ TIL SPM Har De søkt rådgivende eller økonomisk bistand forbindelse med anskaffelse av tekniske hjelpemidler? 4 48 Ja, rådgivende bistand Ja, rådgivende og Økonomisk bistand Ja, økonomisk bistand Nei 4 78 *77b. Har De fått hel eller delvis økonomisk støtte form av tilskudd eller lån til anskaffelse av tekniske hjelpemidler? 49 Ja, full dekning Ja, delvis dekning Nei, søknad avslått fl EE esj 77b 8 ri 9 40 n n i 79a. Har De hatt kontakt med Trygdekontoret i løpet av de siste 5 år? *79b. Hva synes De om den behandlingen De fikk - var den meget tilfredsstillende, tilfredsstillende, lite tilfredsstillende, eller overhodet ikke tilfredsstillende? 80a. Har De hatt kontakt med Arbeidskontoret av de siste 5 år? 8 60 Ja --> 80b Nei 8 Husker ikke i løpet *80b. Hva synes De om den behandlingen De fikk - var den meget tilfredsstillende, tilfredsstillende, lite tilfredsstillende, eller overhodet ikke tilfredsstillende? 4 59 Meget tilfredsstillende Tilfredsstillende Lite tilfredsstillende 4 Overhodet ikke tilfredsstillende 6 r--. Ja -----> 79b Nei Husker ikke Meget tilfredsstillende Tilfredsstillende ^ 80a Lite tilfredsstillende Overhodet ikke tilfredsstillende

95 94 VIII. BOFORHOLD, FAMILIEFORHOLD, ARBEID I HJEMMET *8. I hva slags hustype ligger boligen? KAN AVMERKESAV INTERVJUER UTEN SPØRSMÅL Våningshus i tilknytning til gårdsdrift (hovedbygning, kårbolig, forpakterbolig e.l.) Frittliggende enebolig (enebolig med minst en halv meters avstand til nærmeste hus) Hus i rekke, kjede, atrium, terrasse eller vertikalt delt tomannsbolig Horisontalt delt tomannsbolig Annet boligbygg med mindre enn etasjer Blokk, leiegård eller annet bol igbygg med etasjer eller mer Forretningsbygg, verkstedbygg e.. Annen hustype, spesifiser: ---* 8 X84. På hvilken måte disponerer dere over boligen/ leiligheten? VIS KORT _ Husholdningen eier boligen Husholdningen eier boligen gjennom borettslag, aksjeselskap e.l. Leieboer med innskudd (ikke i borettslag) Leieboer uten innskudd Tjenestebolig, forpakterbolig, vaktmesterbolig o.l. Trygdebolig, uførebolig, kårbolig o.l. Framleie eller lån av bolig Annet, spesifiser: FOR BYRÅET 68 0 Institusjon for funksjonshemmede Aldershjem, sykehjem, pleiehjem Sykehus ---b 9 Annen helseinstitusjon, spesifiser : *8. Er boligen i noen grad tilrettelagt for funksjonshemmede? 64 Ja, vernet bolig, service-bolig Ja, spesialbolig Ja, enkelte installasjoner 4 Ne i 85. Hvordan er De selv tilfreds med Deres boligforhold? _. Meget bra Nokså bra Både - og Nokså dårlig Svært dårlig *8. Hvor mange rom i boligen/leiligheten disponerer husholdningen til eget bruk? Ta ikke med kjøkken bad, entre, eller små rom under 6 m Antall rom

96 95 *86. Så vil vi gjerne vite hvem husholdningen består av. Til husholdningen regner vi alle personer som er fast bosatt i leiligheten og som har felles kost minst en gang daglig. Vi vil gjerne vite den enkeltes alder, ekteskapelige status og slektskapsforhold til Dem. Vi starter med Dem selv. Husholdningsmedlemsnr.. 0 CIO) Alder 0._.. 0 Kjønn Ekteskape- (M=, K=) li status _. 04. _ ^ 6 Ii - Slektskapsforhold , -._.^ ,. ^ ^ FOR BYRÅET 40-4 EKTESKAPELIG STATUS Ugift Gift Samboende 4 Enke /enkemann 5 Separert 6 Skilt SLEKTSKAPSKODE 0 Ektefelle 0 Samboende 04 Sønn /datter 05 Søsken 06 Foreldre/svigerforeldre 07 Svigersønn/-datter 08 Besteforeldre 09 Barnebarn 0 Annen slektning Losjerende/hybelboer Arbeidshjelp Annen ikke-slektning SPØRSMÅLENE 87 OG 88 STILLES TIL IO I FLER-PERSON HUSHOLDNING. FOR IO I EN-PERSON HUSHOLDNING GÅ TIL SPM Er det noen i husholdningen, bortsett fra Dem selv, som trenger ekstra stell, tilsyn eller hjelp til daglige gjøremål på grunn av varig sykdom eller uførhet? 44 Nei Ja, oppgi hush.medl.nr.: Jeg skal nå lese opp noen arbeidsoppgaver i hjemmet. Vi ber Dem for hver arbeidsoppgave angi hvor stor andel av husholdningens arbeid De selv utfører. VIS KORT 0 a. Matlaging b. Oppvask c. Barnestell og -pass d. Rengjøring, rydding av bolig e. Vask, stell, vedlikehold av tøy f. Innkjøp av dagligvarer g Vedlikehold, reparasjon, oppussing av bolig, hytte h. Vedlikehold, reparasjon av bil, båt o.l i. Hagearbeid, snømåking Gjør alt eller nesten alt C Gjør omtrent /4 C C C C C Gjør omtrent halvparten E C C Gjør omtrent /4 4 E C n... Gjør nesten ingenting i 5 Oppgaven er ikke aktuell

97 96 *89. Omtrent hvor mange timer bruker De vanligvis til husarbeid m.v. i uken? 4 45 Under 0 timer 0-9 timer 0-9 timer 0 timer og over 9b. Trenger De mer hjelp fra private, fra det offentlige eller begge deler? 470._.._, Privat hjelp Offentlig hjelp Begge deler *90a. Får De på noen måte stell, pleie eller hjelp til daglige gjøremål? 45 Ja -4 90b Nei ---> 9a 9c. Hva trenger De hjelp til? FLERE ALTERNATIVER KAN AVMERKES. 47. Matlaging, renhold, vask av toy 47. Sykepleie, personlig hjelp 47. Innkjøp b. Hvem får De hjelp av? 475 FLERE SVAR KAN AVMERKES. 476 i 454 Andre husholdningsmedlemmer 477 oppgi ( nr.:jfr. ISPM Familie/venner utenfor husholdningen 4. Transport 5. Vedlikehold 6. Storrengjøring 7. Hagearbeid 8. Snømåking 9. Annet, spesifiser: 46 f Kommunal hjemmehjelp 46 j Andre, spesifiser: GÅ TIL SPM. 97 FOR BYRÅET c. Hvor ofte omtrent får De slik hjelp? Hvor lenge har De bodd i denne institusjonen? - ganger i uka -4 timer pr. uke IX. SPØRSMÅL TIL INSTITUSJONSBOERE STILLES TIL IO SOM ER I INSTITUSJON FOR FUNKSJONS- HEMMEDE, ALDERSHJEM, SYKEHJEM, SYKEHUS (KODE 8 SPM. 8). ANDRE GÅR TIL SPM dager i uka -4 timer pr. dag Antall å måneder Sjeldnere enn hver uke 9a. Trenger De hjelp i dagliglivet, eventuelt mer hjelp enn De har i dag? 469 Ja Nei ---^ 9b ---> 97 * 9. Regner De med at oppholdet på institusjonen vil bli av begrenset varighet, eller regner De med å bo her fast? Begrenset varighet Regner med å bo fast Vet ikke

98 Vil De si at beboerne har stor innflytelse, noe innflytelse, liten eller ingen innflytelse på forholdene ved institusjonen? 486._, 4 8 Stor innflytelse Noe innflytelse Liten innflytelse Ingen innflytelse Vet ikke 95. Har institusjonen kontakt med Arbeidskontoret med sikte på å gi beboerne orientering om arbeidsmuligheter, opplæringstiltak og liknende? Ja Ne i Vet ikke X. FRITIDSTILLES TIL ALLE *97. Så har vi noen spørsmål om forskjellige fritidsaktiviteter. Si fra hvis det er aktiviteter De ikke kan delta i på grunn av Deres sykdom eller skade, og ellers hvor ofte i løpet av de siste måneder De gjorde følgende i Deres fritid. LES OPP EN AKTIVITET OM GANGEN OG MERK AV SVARET. Kan ikke del- Fritidsaktivitet ta. Var på kafé, restaurant. Var på fest. Gikk på kino. 4. Var på møte i organisasjon for funksjonshemmede 5. Var på gudstjeneste, på religiøst møte C C I- F. Antall ganger siste måneder og 9 over L^ f C a. Fin: cs det noen bedrift, verksted, arbeidsstue eller annen virksomhet knyttet til institusjonen, hvor beboerne kan få arbeid eller arbeidstrening? 488 Ja ---> 96b Ne i --^ 97 Vet ikke ---> 97 96b. Hva slags virksomhet er det? FLERE ALTERNATIVER KAN AV MERKES Gårdsbruk, husdyrhold 0 Hagearbeid, annet utearbeid 0 Kjøkken, vaskeri, renhold 04 Verksted for tre- og metallarbeid 05 Arbeidsstue for veving, tekstilarbeid 6. Var på andre møter 7. Gikk tur i nabolaget 8. Gikk fottur eller skitur i skog og mark Badet og svømte r--] F--] 0. Mosjonerte på annen måte, drev med sport eller idrett. Var på båttur... Var på biltur... Drev med hagearbeid i sesongen E L C E L L Arbeidstrening 07 Bedrift for vernet arbeid 08 Annen virksomhet, spesifiser:.r. FOR BYRÅET Er det noen av de fritidsaktivitetene som er nevnt som De er svært interessert i og gjerne skulle deltatt mer i? 505 Ja, aktivitet nr. (spm. 97) : Ne i

99 98 * 99a. Er det noe dagsenter for funksjonshemmede eller senter for eldre hvor funksjonshemmede har adgang her i nærheten? i 8 54 Ja, senter for funksjonshemmede Ja, senter for eldre og funksjonshemmede Nei --> 99e Vet ikke99e } --) 99b * 0. STILLES TIL BLINDE OG SYNSHEMMEDE (KODE, SPM. 0a). FOR ANDRE GÅ TIL SPM. 0. Har De tilgang til lydavis, lydbåndbibliotek eller publikasjoner i blindeskrift? FLERE ALTERNATIVER KAN AVMERKES. 5 Abonnerer på lydavis 5 ri Tilgang til lydavis 5 Tilgang til lydbåndbibliotek, lydbåndservice 54 Tilgang til publikasjoner i blindeskrift 99b. Besøker De dette dagsenteret? 55 Ja99d Nei ---> 99c 99c. Er senteret vanskelig å komme til på grunn av mangel på transportmuligheter eller dårlige kommunikasjoner? 56 Ja Ne i GÅ TIL SPM n Nei, ingen av delene 0. Har De reist bort på ferietur en eller flere ganger i løpet av de siste måneder? Med ferietur mener vi her alle turer der De reiste bort og overnattet borte minst 4 netter. VANLIGE HELGETURER MED OVERNATTING - NETTER REGNER VI IKKE SOM FERIETURER. 56 Ja -* 0 Nei d. Hvor mange ganger var De på dagsenteret i løpet av det siste året? 0. Hvor mange ferieturer reiste De på? Antall ferieturer Antall ganger besøkt dagsenter siste år GÅ TIL SPM e. Ville det betydd mye, en del eller lite for Dem om det hadde vært et slikt senter i nærheten? 59 Ville betydd mye Ville betydd en del Ville betydd lite 4 Vet ikke 00. Finnes det noe bibliotek her i nærheten, og har De mulighet for å komme dit? 50 Det finnes bibliotek og kan komme dit Det finnes bibliotek, men kan ikke komme dit Finnes ikke bibliotek i nærheten "04. Hvordan overnattet De for det meste på den siste ferieturen? VIS KORT OG LES OPP SVARALTERNATIVENE. MERK AV FOR VIKTIGSTE OVERNATTINGSMÅTE DERSOM IO HAR OVERNATTET PÅ FLERE MÅTER. 59 ^ Vanlig hotell, hotellhytte Vanlig pensjonat, gjestgiveri, ungdomsherberge, campinghytte Ferie- eller helsesenter for funksjonshemmede Telt, campingvogn Egen eller lånt hytte, fritidshus, leilighet Hjemme hos slektninger, venner, kjente, andre private Annet, spesifiser: FOR BYRÅET 50

100 Og helt til slutt, tror De at en undersøkelse som dette kan medvirke til å bedre forholdene for funksjonshemmede i Norge? Ja Nei Vet ikke Andre svar, kommentarer: FYLLES UT AV INTERVJUER: Intervjuet ble foretatt: 5 Med IO alene Med andre personer tilstede Med hjelp av familie 4 Med hjelp av helsepersonell, kurator o.l. 5 Med hjelp av venner m.v. FOR BYRÅET n 5 Merk av om intervjuet foregikk i sammenheng eller med avbrudd Intervjuet IO sammenhengende Intervjuet IO med innlagte pauser Intervjuet IO med avbrudd, fikk ny avtale for fullføring av intervjuet Intervjuet avbrutt, ikke fullført seinere, spesifiser årsak: Takk for intervjuet 5 Annet, spesifiser:

101 00 Utkommet i serien Rapporter fra Statistisk Sentralbyrå (RAPP) - ISSN 0-84 Trykt 98 Nr. 8/ Tor Haldorsen og Gunvor Iversen: Praktiske eksempler på maling av latente variable: Sammenhengen mellom subjektive og objektive indikatorer på arbeidsforhold ISBN / Jan MØnnesl and, Helge Brunborg og Randi Selmer: Inngåelse og oppl Øsni ng av ekteskap etter alder og varighet Formation and Dissolution of Marriage by Age and Duration Sidetall 77 Pris kr 5,00 ISBN / Ole K. Hovland og Håvard R$yne: En revidert versjon av skattemodellen LOTTE Sidetall 6 Pris kr 5,00 ISBN /4 Gunvor Iversen: ArbeidsmiljØ 980 Noen hovedresultater Sidetall 79 Pris kr 5,00 ISBN /5 Naturressurser 98 Sidetall 9 Pris kr 0,00 ISBN /6 Stein Erland Brun: Nettoflytting og arbeidsmarked i fylkene En forel$pig analyse av sammenhengen Sidetall 68 Pris kr 5,00 ISBN /7 Øystein Engebretsen: Arealbruk i norske byer og tettsteder Sidetall 8 Pris kr 5,00 ISBN /8 Attitudes to Norwegian Development Assistance Sidetall 68 Pris kr 5,00 ISBN /9 Rolf Aaberge: Om måling av ulikskap Sidetall 7 Pris kr 5,00 ISBN /0 Arne S. Andersen: LevekårsundersØkelsen 980 Dokumentasjon Del II Sidetall 88 Pris kr 5,00 ISBN / Audun Rosland: Forbruk av fast brensel i husholdninger Sidetall 4 Pris kr 0,00 ISBN / Bjørn Kjensli: Strukturundersøkelse for bygg og anlegg Industribygg Sidetall 58 Pris kr 5,00 ISBN / Liv Argel: StatistikkbrukerundersØkelsen Resultater fra en postundersøkelse om bruk og vurdering av offisiell statistikk Sidetall 9 Pris kr 5,00 ISBN /4 Vetle Hvidsten og Kåre Kalstad: Nasjonalregnskap Inntekts- og kapitalkonti System og beregningsmetoder Sidetall 84 Pris kr 5,00 ISBN /5 Johan A. Alstad: Oppfølging av flyttemotivunderskelsen 97 En studie av tilbakeflytting Sidetall 9 Pris kr 5,00 ISBN /6 Per Skagseth: Det norske nasjonalregnskapet Dokumentasjonsnotat nr. Beregning av investering, realkapital og kapitalslit Sidetall 50 Pris kr 0,00 ISBN /7 Ressursregnskap for fisk Sidetall 5 Pris kr 5,00 ISBN /8 Susan Lingsom: Behov for tilsynsordninger for barn 7- Sr Sidetall Pris kr 0,00 ISBN /9 Skatter og overføringer til private Historisk oversikt over satser mv. Arene Sidetall 78 Pris kr 5,00 ISBN /0 Trygve Solheim: 70-åras feriereiser Sidetall 8 Pris kr 0,00 ISBN / Trygve Solheim: Friperioder og ferieturer Omfang og fordeling over året Sidetall 6 Pris kr 0,00 ISBN / Halvor Skraastad: Siktet for forbrytelser - Hva skjer videre En undersøkelse av siktede i januar og februar 97 Charged for Crimes - What Happens during the Procedure A survey on Persons Charged for Crimes in January and February 97 Sidetall 40 Pris kr 5,00 ISBN / Helge Herigstad: Bilhald og-bilutgifter Sidetall 5 Pris kr 0,00 ISBN

102 0 Utkommet i serien Rapporter fra Statistisk Sentralbyrå (RAPP) - ISSN 0-84 (forts.) Trykt 98 Nr. 8/4 Frode Brunvoll og Jan Chr. JOrgensen: Metoder for framskriving av fiskeflåtens kostnader Sidetall 57 Pris kr 5,00 ISBN /5 Erik Biørn: Kvantifisering av konjunkturbarometerinformasjon Sidetall 67 Pris kr 5,00 ISBN /6 Audun Rosland og AsbjOrn Aaheim: Energireserver Sidetall 40 Pris kr 5,00 ISBN /7 Aktuelle skattetall 98 Current Tax Data Sidetall 47 Pris kr 0,00 ISBN /8 Arne Øi en: Statistisk Sentral byrå Perspektiv for 980-årene Central Bureau of Stati sti cs Perspectives for the 980s Sidetall 40 Pris kr 5,00 ISBN /9 Engrosprisstatistikk Engrosprisindeks Produsentprisindeks Sidetall 0 Pris kr 5,00 ISBN /0 Referansearkiv for naturressurs- og forurensningsdata: Arealoppgaver i sentralforvaltningen Sidetall Pris kr 5,00 ISBN / Eva Ivås og Kjell Roland: MODIS IV Detaljerte virkningstabeller for 98 Sidetall 7 Pris kr 0,00 ISBN / Torleif Haugland: Etablering og nedlegging av industribedrifter Sidetall 67 Pris kr 5,00 ISBN / UndersØkel se om kopiering i skoleverket 98/8 Sidetall 58 Pris kr 0,00 ISBN /4 'Otto Carlson: Pasientstatistikk 980 Statistikk fra Det Økonomiske og medisinske informasjonssystem Sidetall 69 Pris kr 5,00 ISBN /5 Hogne Steinbakk: Planregnskap for Østfold Hovedresultater Sidetall 50 Pris kr 0,00 ISBN Trykt 98 Nr. 8/ Naturressurser 98 Forel Opi ge nøkkeltall fra ressursregnskapene for energi, mineraler, skog, fisk og areal Sidetall 6 Pris kr 5,00 ISBN / Totalregnskap for fiske- og fangstnæringen Sidetall 9 Pris kr,00 ISBN / Therese Hunstad: Forbruk av fisk og fiskevarer i Norge 979 En unders$kel se av fiskeforbruket i Norge i 979 med bakgrunn i materialet fra momskompensasjonsordningen for fisk og fiskevarer Sidetall 5 Pris kr,00 ISBN /4 Atle Martinsen og Hogne Steinbakk: Planregnskap for Rogaland Hovedresultater Sidetall 4 Pris kr,00 ISBN /5 Anne Mickelson og Hogne Steinbakk: Planregnskap for Akershus Hovedresultater Sidetall 48 Pris kr 8,00 ISBN /6 AsbjØrn Aaheim: Norske olje- og gassreserver Nåverdiberegninger og inndeling i kostnadsklasser Sidetall 8 Pris kr,00 ISBN /7 Roar Bergan: Behandlingen av oljevirksomheten i Byråets makroøkonomiske årsmodeller Sidetall 0 Pris kr,00 ISBN /8 Arbeid og helse 98 Sidetall 0 Pris kr 8,00 ISBN /9 Radio- og fjernsy nsundersokelsen Februar 98 Sidetall 8 Pris kr 8,00 ISBN /0 Petter Frenger: On the Use of Laspeyres and Paasche Indices in a Neoclassical Import Model Om bruken av Laspeyres og Paasche indekser i en neokl assi sk importmodell Sidetall 49 Pris kr 8,00 ISBN

103 Pris kr 8,00 Publikasjonen utgis i kommisjon hos H. Aschehoug & Co.. og Universitetsforlaget, Oslo, og er til salgs hos alle bokhandiere. ISBN ISSN 0-84

Vedlegg 1: Om undersøkelsen

Vedlegg 1: Om undersøkelsen Vedlegg 1: Om undersøkelsen Utvalg og frafall Til undersøkelsen i 1998 ble det trukket et landsomfattende utvalg på 2 579 personer (etter at døde og personer flyttet til utlandet er utelatt). Dette er

Detaljer

Vedlegg 1: Om undersøkelsen

Vedlegg 1: Om undersøkelsen Vedlegg 1: Om undersøkelsen Utvalg og frafall Til undersøkelsen i 2004 ble det trukket et landsomfattende utvalg på 2 840 personer (etter at døde og personer flyttet til utlandet er utelatt). Dette er

Detaljer

Utviklingen i uførediagnoser per 31. desember 2010 Notatet er skrevet av

Utviklingen i uførediagnoser per 31. desember 2010 Notatet er skrevet av ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Utviklingen i uførediagnoser per 31. desember 2010 Notatet er skrevet av Marianne.Lindbøl@nav.no, 20.03.2012. // NOTAT Fra 2001-2010 har antall

Detaljer

4. Helse. Helse. Kvinner og menn i Norge 2000

4. Helse. Helse. Kvinner og menn i Norge 2000 og menn i Norge 2 4. Kapittel 1 viser at nordmenn lever lenger nå enn før. Både kvinner og menn har hatt en positiv utvikling i forventet levealder. I de siste årene gjelder det mest for menn. Likevel

Detaljer

Uføreytelser året 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Uføreytelser året 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser året 28 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 19.3.29. // NOTAT Flere uføre Økningen i antall uføremottakere fortsetter.

Detaljer

Svar på spørsmål til skriftlig besvarelse fra representant Arild Grande nr. 999/2019

Svar på spørsmål til skriftlig besvarelse fra representant Arild Grande nr. 999/2019 Statsråden Stortingets president Ekspedisjonskontoret Stortinget 0026 OSLO Deres ref Vår ref 19/539-2 Dato 26. februar 2019 Svar på spørsmål til skriftlig besvarelse fra representant Arild Grande nr. 999/2019

Detaljer

Vedlegg 1: Om undersøkelsen

Vedlegg 1: Om undersøkelsen Vedlegg 1: Om undersøkelsen Utvalg og frafall Til undersøkelsen i 1999 ble det trukket et landsomfattende utvalg på 2 589 personer (etter at døde og personer flyttet til utlandet er utelatt). Dette er

Detaljer

Deres kontaktperson Knut Torbjørn Moe Analyse Simen Fjeld

Deres kontaktperson Knut Torbjørn Moe Analyse Simen Fjeld OMNIBUS UKE 33 2006 - Østlandssendingen Deres kontaktperson Knut Torbjørn Moe KTM@Visendi.no Analyse Simen Fjeld Simen.Fjeld@Visendi.no Periode Start 12.08.2006 Avsluttet 15.08.2006 Antall respondenter

Detaljer

Utviklingen i uførediagnoser per 31. desember 2011 Notatet er skrevet av

Utviklingen i uførediagnoser per 31. desember 2011 Notatet er skrevet av ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Utviklingen i uførediagnoser per 31. desember 2011 Notatet er skrevet av Marianne.Lindbøl@nav.no, 26.09.2012. // NOTAT Diagnosen angir den medisinske

Detaljer

Uføreytelser pr. 30. september 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Uføreytelser pr. 30. september 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 3. september 28 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 22.1.28. // NOTAT Antall uføre øker svakt Økningen i antall

Detaljer

Uføreytelser pr. 31. desember 2007 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Uføreytelser pr. 31. desember 2007 Notatet er skrevet av Nina Viten, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 31. desember 27 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 7.2.28. // NOTAT Merknad: NAV har foretatt en omlegging

Detaljer

Utviklingen i uførediagnoser per 31. desember 2012 Notatet er skrevet av Jostein Ellingsen og Marianne Næss Lindbøl,

Utviklingen i uførediagnoser per 31. desember 2012 Notatet er skrevet av Jostein Ellingsen og Marianne Næss Lindbøl, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Utviklingen i uførediagnoser per 31. desember 2012 Notatet er skrevet av Jostein Ellingsen og Marianne Næss Lindbøl, 11.12.2014. // NOTAT Sammendrag

Detaljer

Røy!kevaneundersøkelse. 4. kvartal 1973

Røy!kevaneundersøkelse. 4. kvartal 1973 RAPPORT FRA KONTORET FOR INTERVJUUNDERSOKELSER Nr. 9 Røy!kevaneundersøkelse 4. kvartal 1973 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO RAPPORT FRA KONTORET FOR INTERVJUUNDERSØKELSER NR. 9 ROYKEVANEUNDERSØKELSE 4. KVARTAL

Detaljer

Statistikk uførepensjon per 31. desember 2010 Notatet er skrevet av

Statistikk uførepensjon per 31. desember 2010 Notatet er skrevet av ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Statistikk uførepensjon per 31. desember 2010 Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 15.4.2011. // NOTAT I dette notatet omtaler vi statistikk

Detaljer

Økende antall, avtakende vekst

Økende antall, avtakende vekst Uføreytelser pr. 3 september 27 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no. Økende antall, avtakende

Detaljer

Fortsatt økning i tilgangen til uføreytelser

Fortsatt økning i tilgangen til uføreytelser Uføreytelser året 26 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Heidi Vannevjen, heidi.vannevjen@nav.no. Fortsatt økning i tilgangen

Detaljer

Uføreytelser pr. 31. mars 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Uføreytelser pr. 31. mars 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 31. mars 28 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 24.4.28. // NOTAT Økning i antall mottakere av uføreytelser

Detaljer

Uførepensjon pr. 31. mars 2010 Notatet er skrevet av Therese Sundell

Uførepensjon pr. 31. mars 2010 Notatet er skrevet av Therese Sundell ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uførepensjon pr. 31. mars 21 Notatet er skrevet av Therese Sundell..21. // NOTAT Svak økning i antall uførepensjonister Det er en svak økning

Detaljer

Uføreytelser pr. 30. juni 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Uføreytelser pr. 30. juni 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 3. juni 28 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 26.8.28. // NOTAT Antall uføre øker svakt Økningen i antall mottakere

Detaljer

Spørsmål til skriftlig besvarelse 1354/ 2017, utviklingen i sysselsettingen og mottak av ulike stønader fra 2013

Spørsmål til skriftlig besvarelse 1354/ 2017, utviklingen i sysselsettingen og mottak av ulike stønader fra 2013 Statsråden Stortingets president Ekspedisjonskontoret Stortinget 0026 Oslo Deres ref Vår ref 17/2257 Dato 29. juni 2017 Spørsmål til skriftlig besvarelse 1354/ 2017, utviklingen i sysselsettingen og mottak

Detaljer

2. Inntektsgivende arbeid

2. Inntektsgivende arbeid Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010 arbeid 2. arbeid På arbeidet en halvtime mer Den tiden befolkningen generelt har brukt til inntektsgivende arbeid, inkludert arbeidsreiser, har endret seg lite fra 1980

Detaljer

Etterspørsel etter barnehageplasser ved endringer av foreldrebetalingen

Etterspørsel etter barnehageplasser ved endringer av foreldrebetalingen Etterspørsel etter barnehageplasser ved endringer av foreldrebetalingen 2 Forord TNS-Gallup har på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet gjennomført en kartlegging av etterspørselen etter barnehageplasser

Detaljer

2. Inntektsgivende arbeid

2. Inntektsgivende arbeid Til alle døgnets tider 2. Like mange i arbeid per dag Til tross for en økning i andelen sysselsatte i befolkningen, har tiden vi bruker til inntektsgivende arbeid endret seg lite fra 1980 til 2000. Dette

Detaljer

Dobbeltarbeidende seniorer

Dobbeltarbeidende seniorer Dobbeltarbeidende seniorer Økt levealder gjør at stadig flere har og f omsorgsplikter overfor sine gamle foreldre eller andre nære personer. Omtrent hver syvende voksne har i dag regelmessig ulønnet omsorgsarbeid,

Detaljer

Utviklingen i uførepensjon, 30. september 2011 Notatet er skrevet av

Utviklingen i uførepensjon, 30. september 2011 Notatet er skrevet av ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Utviklingen i uførepensjon, 30. september 2011 Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 3.11.2011. // NOTAT Formålet med uførepensjon er

Detaljer

OMNIBUS UKE WWF - Delrapport B. Deres kontaktperson Anne Gretteberg

OMNIBUS UKE WWF - Delrapport B. Deres kontaktperson Anne Gretteberg OMNIBUS UKE 34 2006 - WWF - Delrapport B Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone F. Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no Periode Start 18.08.2006 Avsluttet 22.08.2006

Detaljer

Fortsatt økning i tilgangen til uføreytelser, men veksten er avtakende

Fortsatt økning i tilgangen til uføreytelser, men veksten er avtakende Statistikk over uføreytelser første kvartal 27 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Heidi Vannevjen, heidi.vannevjen@nav.no.

Detaljer

Ungdomsundersøkelsen 1975

Ungdomsundersøkelsen 1975 RAPPORT FRA UNDERAVDELINGEN FOR INTERVJUUNDERSØKELSER Nr. 35 Ungdomsundersøkelsen 1975 STATISTISK SENTRALBYRA OSLO RAPPORT FRA UNDERAVDELINGEN FOR INTERVJUUNDERSØKELSER NR. 35 UNGDOMSUNDERSØKELSEN 1975

Detaljer

Uførepensjon pr. 30. juni 2010 Notatet er skrevet av Marianne Lindbøl

Uførepensjon pr. 30. juni 2010 Notatet er skrevet av Marianne Lindbøl ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uførepensjon pr. 3. juni 21 Notatet er skrevet av Marianne Lindbøl 26.8.21. // NOTAT Økning i antall uførepensjonister Det er en svak økning i

Detaljer

Statistikknotat Nedsatt arbeidsevne, juni 2014

Statistikknotat Nedsatt arbeidsevne, juni 2014 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK // NOTAT Statistikknotat Nedsatt arbeidsevne, juni 2014 Skrevet av Helene Ytteborg, Helene.Ytteborg@nav.no, og Johannes Sørbø, Johannes.Sorbo@nav.no.

Detaljer

Utviklingen i uførepensjon per 31. mars 2012 Notatet er skrevet av

Utviklingen i uførepensjon per 31. mars 2012 Notatet er skrevet av ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Utviklingen i uførepensjon per 31. mars 2012 Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 03.05.2012. // NOTAT Vi opplever nå vekst både i antall

Detaljer

Uføreytelser pr. 30. september 2009 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Uføreytelser pr. 30. september 2009 Notatet er skrevet av Nina Viten, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 3. september 29 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 27.1.29. // NOTAT Antall uføre øker svakt Økningen i antall

Detaljer

Om tabellene. Januar - februar 2019

Om tabellene. Januar - februar 2019 Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Om tabellene. Januar - mars 2019

Om tabellene. Januar - mars 2019 Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Om tabellene. Januar - mars 2018

Om tabellene. Januar - mars 2018 Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Om tabellene. Januar - desember 2018

Om tabellene. Januar - desember 2018 Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer

Detaljer

OMNIBUS UKE 24 2008 - WWF. Deres kontaktperson Tom Endresplass Tom.Endresplass@Visendi.no. Periode Start 05.06.2008 Avsluttet 11.06.

OMNIBUS UKE 24 2008 - WWF. Deres kontaktperson Tom Endresplass Tom.Endresplass@Visendi.no. Periode Start 05.06.2008 Avsluttet 11.06. OMNIBUS UKE 24 2008 - WWF Deres kontaktperson Tom Endresplass Tom.Endresplass@Visendi.no Analyse Knut Egil Veien Knut.Egil.Veien@Visendi.no Periode Start 05.06.2008 Avsluttet 11.06.2008 Antall respondenter

Detaljer

Personbrukerundersøkelse 2016

Personbrukerundersøkelse 2016 Arbeids- og tjenesteavdelingen/analyseseksjonen Personbrukerundersøkelse 2016 Brukernes møter med NAV Personbrukerundersøkelse 2016 Endringer i datainnsamling, brukersammensetning og spørreskjema gjør

Detaljer

Uføreytelser pr. 30. juni 2009 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Uføreytelser pr. 30. juni 2009 Notatet er skrevet av Nina Viten, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 3. juni 29 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 25.8.29. // NOTAT Antall uføre øker svakt Økningen i antall mottakere

Detaljer

Utviklingen i antall uførepensjonister, 31. mars 2011 Notatet er skrevet av

Utviklingen i antall uførepensjonister, 31. mars 2011 Notatet er skrevet av ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Utviklingen i antall uførepensjonister, 31. mars 2011 Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 30.6.2011. // NOTAT I dette notatet omtaler

Detaljer

Fritidshusundersøkelse 1967/1968

Fritidshusundersøkelse 1967/1968 RAPPORT FRA KONTORET FOR INTERVJUUNDERSÜKELSER Nr. 5 Fritidshusundersøkelse 1967/1968 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO RAPPORT FRA KONTORET FOR INTERVJUUNDERSØKELSER Nr. 5 FRITIDSHUSUNDERSØKELSE 1967/1968 Statistisk

Detaljer

Uføreytelser pr. 31. mars 2009 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Uføreytelser pr. 31. mars 2009 Notatet er skrevet av Nina Viten, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 31. mars 29 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 16.6.29. // NOTAT Økning i antall mottakere av uføreytelser

Detaljer

Uføreytelser pr. 31. desember 2009 Notatet er skrevet av Marianne Næss Lindbøl,

Uføreytelser pr. 31. desember 2009 Notatet er skrevet av Marianne Næss Lindbøl, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 31. desember 29 Notatet er skrevet av Marianne Næss Lindbøl, 4.2.21. // NOTAT Antall uføre øker fortsatt Økningen i antall mottakere

Detaljer

OMNIBUS UKE Greenpeace Periode Sitat for media: Innhold

OMNIBUS UKE Greenpeace Periode Sitat for media: Innhold OMNIBUS UKE 9 2004 - Greenpeace Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Tone.Fritzman@Visendi.no Periode Start Avsluttet 21.feb 24.feb Antall respondenter 1292

Detaljer

Seksualitetsundervisning i skolen En kartlegging blant elever i 10. klassetrinn og 1 VGS

Seksualitetsundervisning i skolen En kartlegging blant elever i 10. klassetrinn og 1 VGS Seksualitetsundervisning i skolen En kartlegging blant elever i 10. klassetrinn og 1 VGS Dato:19.06.2017 Prosjekt: 17100931 Innhold 1 Metode og gjennomføring Side 3 2 Konklusjoner og hovedfunn Side 6 3

Detaljer

Utviklingstrekk som er relevant for frivillighet. Anni Skipstein, Folkehelseanalytiker, Østfold fylkeskommune

Utviklingstrekk som er relevant for frivillighet. Anni Skipstein, Folkehelseanalytiker, Østfold fylkeskommune Utviklingstrekk som er relevant for frivillighet Anni Skipstein, Folkehelseanalytiker, Østfold fylkeskommune Østfold det glemte fylket? «Tilstanden» i Østfold Inntektssystemet Østfold sett fra utsiden

Detaljer

Undersøkelse om bruk av folkebibliotek 1978

Undersøkelse om bruk av folkebibliotek 1978 RAPPORT FRA UNDERAVDELINGEN FOR INTERVJUUNDERSØKELSER N r. 47 Undersøkelse om bruk av folkebibliotek 1978 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO RAPPORT FRA UNDERAVDELING FOR INTERVJUUNDERSØKELSER NR. 47 UNDERSØKELSE

Detaljer

Deres kontaktperson Jens Fossum Jens.Fossum@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no

Deres kontaktperson Jens Fossum Jens.Fossum@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no OMNIBUS UKE 7 2006 - NBBL Deres kontaktperson Jens Fossum Jens.Fossum@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no Periode Start 15.02.2006 Avsluttet 17.02.2006 Antall respondenter

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. juni 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Ole Christian Lien,

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. juni 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Ole Christian Lien, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 30. juni 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Ole Christian Lien, 14.08.2013. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Levekårsundersøkelsen blant personer med synshemming 2017

Levekårsundersøkelsen blant personer med synshemming 2017 Notater Documents 2018/24 Christoffer Holseter Levekårsundersøkelsen blant personer med synshemming 2017 Dokumentasjonsrapport Notater 2018/24 Christoffer Holseter Levekårsundersøkelsen blant personer

Detaljer

Resultater NNUQ2 2010 IMDi

Resultater NNUQ2 2010 IMDi Resultater NNUQ2 2010 IMDi Innledning Tekniske kommentarer Antall gjennomførte intervjuer 2000 bedrifter og 500 offentlige virksomheter Metode for datainnsamling Telefonintervjuer (CATI) Tidspunkt for

Detaljer

NASJONAL MENINGSMÅLING 1994

NASJONAL MENINGSMÅLING 1994 NASJONAL MENINGSMÅLING 1994 Dette dokumentet gir en kortfattet dokumentasjon av hvilke spørsmål som inngikk i den nasjonale meningsmålingen utført i tilknytning til skolevalget i 1994. "EU-prøvevalget

Detaljer

KLAGENEMNDA FOR BIDRAG TIL BEHANDLING I UTLANDET

KLAGENEMNDA FOR BIDRAG TIL BEHANDLING I UTLANDET KLAGENEMNDA FOR BIDRAG TIL BEHANDLING I UTLANDET The Norwegian Governmental Appeal Board regarding medical treatment abroad KLAGENEMNDAS ÅRSRAPPORT 2000 Klagenemnda for bidrag til behandling i utlandet

Detaljer

Foreldrebetaling og økt statstilskudd til barnehagene

Foreldrebetaling og økt statstilskudd til barnehagene 1 Foreldrebetaling og økt statstilskudd til barnehagene Rapport fra undersøkelse blant kommunene og private barnehager August 2003 2 Innhold: Side Om undersøkelsen 3 Om utvalget 4 Oppsummering 6 Resultater

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. september 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga,

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. september 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 30. september 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.11.2013. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Figur 1. Utviklingen i legemeldt sykefravær i alt og etter kjønn, 2. kvartal kvartal Prosent. 3. kv. 2004

Figur 1. Utviklingen i legemeldt sykefravær i alt og etter kjønn, 2. kvartal kvartal Prosent. 3. kv. 2004 Sykefraværsstatistikk 4. kvartal 2006 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no. Uendret

Detaljer

Om tabellene. Periode:

Om tabellene. Periode: Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall

Detaljer

Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned

Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall

Detaljer

Om tabellene. Periode:

Om tabellene. Periode: Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall

Detaljer

Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned

Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall

Detaljer

Juni 2011. Befolkningsundersøkelse om seniorlån. Gjennomført for KLP

Juni 2011. Befolkningsundersøkelse om seniorlån. Gjennomført for KLP Juni 2011 Befolkningsundersøkelse om seniorlån Gjennomført for KLP Innhold Innhold... 1 Innledning... 2 Bakgrunn... 2 Populasjon og utvalg... 2 Tidspunkt for datainnsamling... 2 Feilmarginer... 2 Karakteristika...

Detaljer

Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no

Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no OMNIBUS UKE 43 2006 - Visendi Analyse - WWF Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no Periode Start 20.10.2006 Avsluttet 25.10.2006

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. juni 2012.

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. juni 2012. Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. juni 2012. Sammendrag 21 489 ungdommer i OTs målgruppe. Dette er ungdom mellom 16 og 21 år som ikke er i opplæring eller

Detaljer

Enheter i filen: 1031

Enheter i filen: 1031 Dette dokumentet gir en kortfattet dokumentasjon av hvilke spørsmål som inngikk i den nasjonale meningsmålingen utført i tilknytning til skolevalget i 2001. Intervjumetode: Telefon Utvalg: Nasjonalt, minst

Detaljer

OMNIBUS UKE WWF. Deres kontaktperson Anne Gretteberg Analyse Tone Fritzman

OMNIBUS UKE WWF. Deres kontaktperson Anne Gretteberg Analyse Tone Fritzman OMNIBUS UKE 18 - WWF Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Tone.Fritzman@Visendi.no Periode Start 9.. Avsluttet.. Antall respondenter 118 Utvalget er landsrepresentativt

Detaljer

Boligmeteret februar 2014

Boligmeteret februar 2014 Boligmeteret februar 2014 Det månedlige Boligmeteret for FEBRUAR 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 25.02.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Utviklingen i mottakere av arbeidsavklaringspenger og personer med nedsatt arbeidsevne per 31. desember 218 Notatet er skrevet av Eirik Grønlien

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15.11.2011 Sammendrag Tall fra fylkeskommunene per 15. november 2011 viser at 18 814 ungdommer var i oppfølgingstjenestens målgruppe.

Detaljer

Juli NNU rapport Utarbeidet for Altinn. Norges næringslivsundersøkelser - NNU

Juli NNU rapport Utarbeidet for Altinn. Norges næringslivsundersøkelser - NNU Juli 2009 NNU rapport Utarbeidet for Altinn Norges næringslivsundersøkelser - NNU NNU Q2 2009 Innhold Innhold... 1 Innledning... 2 Bakgrunn... 2 Populasjon... 2 Utvalg og utvalgsmetode... 2 Metode for

Detaljer

KODE NIVÅ Beskrivelse ICD-6/7 ICD-8 ICD-9 ICD Infeksiøse inkl , A00-B99 parasittære sykdommer

KODE NIVÅ Beskrivelse ICD-6/7 ICD-8 ICD-9 ICD Infeksiøse inkl , A00-B99 parasittære sykdommer Europeisk kortliste for dødsårsaker (COD-SL-2012) Omkodingen fra ICD-8/-9/-10 følger Eurostats liste. Omkodingen fra ICD-6/-7 er utarbeidet internt ved FHI. KODE NIVÅ Beskrivelse ICD-6/7 ICD-8 ICD-9 ICD-10

Detaljer

Undersøkelse om frivillig innsats

Undersøkelse om frivillig innsats Undersøkelse om frivillig innsats - Vurdering av skjevheter, og svarprosent etter enkelte bakgrunnsvariabler I dette notatet redegjøres det kort for svarprosenter, og eventuelle skjevheter som er innført

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

Figur 1. Utviklingen i legemeldt sykefravær i prosent i alt og etter kjønn, 2. kvartal kvartal kv kv.

Figur 1. Utviklingen i legemeldt sykefravær i prosent i alt og etter kjønn, 2. kvartal kvartal kv kv. Sykefraværsstatistikk 3. kvartal 2006 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no. Moderat

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 1. februar 2012

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 1. februar 2012 Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 1. februar 2012 Sammendrag Tall fra fylkeskommunene per 1. februar 2012 viser at 20 090 ungdommer var i oppfølgingstjenestens

Detaljer

Svak nedgang i det legemeldte sykefraværet 1,2

Svak nedgang i det legemeldte sykefraværet 1,2 Sykefraværsstatistikk 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 20. september 2007.

Detaljer

NNU 2008 Q2 En bedriftsundersøkelse. utarbeidet for. Altinn

NNU 2008 Q2 En bedriftsundersøkelse. utarbeidet for. Altinn NNU 2008 Q2 En bedriftsundersøkelse utarbeidet for Altinn PERDUCO NORGES NÆRINGSLIVSUNDERSØKELSER - NNU Forord Perduco har på oppdrag fra Altinn gjennomført en bedriftsundersøkelse om bruk av utenlandsk

Detaljer

Nedgang i legemeldt sykefravær 1

Nedgang i legemeldt sykefravær 1 Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.

Detaljer

Boligmeteret juni 2014

Boligmeteret juni 2014 Boligmeteret juni 2014 Det månedlige Boligmeteret for JUNI 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 24.06.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i

Detaljer

Utviklingen i uførepensjon, 30. juni 2011 Notatet er skrevet av

Utviklingen i uførepensjon, 30. juni 2011 Notatet er skrevet av ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Utviklingen i uførepensjon, 30. juni 2011 Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 16.9.2011. // NOTAT Formålet med uførepensjon er å sikre

Detaljer

Boligmeteret oktober 2013

Boligmeteret oktober 2013 Boligmeteret oktober 2013 Det månedlige Boligmeteret for OKTOBER 2013 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 29.10.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Undersøkelse om bruk av Televerkets telegramtjeneste

Undersøkelse om bruk av Televerkets telegramtjeneste RAPPORT FRA UNDERAVDELINGEN FOR INTERVJUUNDERSØKELSER Nr, 37 Undersøkelse om bruk av Televerkets telegramtjeneste 1975 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO RAPPORT FRA UNDERAVDELINGEN FOR INTERVJUUNDERSOKELSER

Detaljer

Arbeidsmarkedet nå juni 2006

Arbeidsmarkedet nå juni 2006 Arbeidsmarkedet nå juni 2006 Aetat Arbeidsdirektoratet, Analyse, utarbeider statistikk, analyser av utviklingen på arbeidsmarkedet og evalueringer av arbeidsmarkedspolitikken. Notatet Arbeidsmarkedet nå

Detaljer

Stort omfang av deltidsarbeid

Stort omfang av deltidsarbeid Stort omfang av deltidsarbeid En av tre som jobber innenfor helse og sosialtjenester, er leger, sykepleiere eller helsefagarbeidere. Næringen er kvinnedominert. Både blant sykepleiere og helsefagarbeidere

Detaljer

Boligmeteret oktober 2014

Boligmeteret oktober 2014 Boligmeteret oktober 2014 Det månedlige Boligmeteret for oktober 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 28.10.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Holdninger til NATO Landrepresentativ webundersøkelse gjennomført for Folk og Forsvar

Holdninger til NATO Landrepresentativ webundersøkelse gjennomført for Folk og Forsvar Holdninger til NATO Landrepresentativ webundersøkelse gjennomført for Folk og Forsvar Opinion Perduco, oktober 20 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Kontaktperson Hensikt Metode Målgruppe Utvalgstrekking

Detaljer

GSI 2012/2013: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2012/2013: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2012/2013: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2012 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 14. desember 2012. Alle tall og beregninger

Detaljer

OMNIBUS UKE Greenpeace. Deres kontaktperson Anne Gretteberg Analyse Tone Fritzman

OMNIBUS UKE Greenpeace. Deres kontaktperson Anne Gretteberg Analyse Tone Fritzman OMNIBUS UKE 52 24 - Greenpeace Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Tone.Fritzman@Visendi.no Periode Start 15.1.25 Avsluttet 18.1.25 Antall respondenter

Detaljer

NASJONAL MENINGSMÅLING 1991

NASJONAL MENINGSMÅLING 1991 NASJONAL MENINGSMÅLING 1991 Dette dokumentet gir en kortfattet dokumentasjon av hvilke spørsmål som inngikk i den nasjonale meningsmålingen utført i tilknytning til skolevalget i 1991. "Skolevalget 1991,

Detaljer

3. Omsorg. veksten vært større for de private barnehageplassene

3. Omsorg. veksten vært større for de private barnehageplassene 3. Barn og eldre er de to gruppene i samfunnet som har størst behov for tilsyn og hjelp, stell og pleie. Hovedkilden for støtte til omsorgstrengende familiemedlemmer er familien, først og fremst kvinnene.

Detaljer

Aksepterte årsaker til sykefravær holdninger i de fem nordiske landene - resultater for Norge

Aksepterte årsaker til sykefravær holdninger i de fem nordiske landene - resultater for Norge Aksepterte årsaker til sykefravær holdninger i de fem nordiske landene - resultater for Norge - En undersøkelse for Nordisk Ministerråd - August/september 200 Innholdsfortegnelse Om undersøkelsen Akseptable

Detaljer

Utviklingen i sykefraværet, 1. kvartal 2008 Skrevet av Jon Petter Nossen, 24. juni 2008.

Utviklingen i sykefraværet, 1. kvartal 2008 Skrevet av Jon Petter Nossen, 24. juni 2008. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Utviklingen i sykefraværet, 1. kvartal 2008 Skrevet av Jon Petter Nossen, 24. juni 2008. // NOTAT Svak økning i det legemeldte sykefraværet 1,2

Detaljer

Rapport 03/2003. Rikstrygdeverket. Utredningsavdelingen Avslag på søknad om Uførepensjon

Rapport 03/2003. Rikstrygdeverket. Utredningsavdelingen Avslag på søknad om Uførepensjon Rapport 03/2003 Rikstrygdeverket Utredningsavdelingen Avslag på søknad om Uførepensjon 1999-2002 1 Forord Denne rapporten omhandler utviklingen av avslag på uførepensjon i perioden 1999-2002. Den bygger

Detaljer

EiendomsMegler 1s Boligmeter for februar. Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1

EiendomsMegler 1s Boligmeter for februar. Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 EiendomsMegler 1s Boligmeter for februar Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i husholdningenes økonomi og deres forventninger

Detaljer

Vi ferierer oftest i Norden

Vi ferierer oftest i Norden Nordmenns ferier om sommeren Vi ferierer oftest i Norden Om lag halvparten av oss er på ferie i løpet av sommermånedene juli og august, og turen går nesten like ofte til Sverige og Danmark som til mål

Detaljer

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2009 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2009 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2009 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Tabell 1 Nøkkeltall for fastlegeordningen. Prosentvis andel der ikke annet er oppgitt 30.06 31.12 31.12 31.12 31.12 31.12

Detaljer

9. Sosialhjelp blant unge

9. Sosialhjelp blant unge Sosialhjelp blant unge Ungdoms levekår Grete Dahl 9. Sosialhjelp blant unge De unge er sterkt overrepresentert blant sosialhjelpsmottakerne. Av de i alt 126 200 bosatte personene som mottok økonomisk sosialhjelp

Detaljer