MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf / Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Transkript

1 SANDEFJORD KOMMUNE Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: 18:00 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til tlf / (mette.wiik@sandefjord.kommune.no) Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 152/16 15/4037 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL FRA MØTET DEN /16 16/3324 ETABLERING AV BOLIGER I SAMARBEID MED KOMMUNEN 154/16 15/3725 PLANPROSESS FOR NYTT SYKEHJEM 155/16 16/3450 PARKERINGSKAPASITET VED ARRANGEMENTER SOM HANDELENS DAG 156/16 16/11 EKSTRA ORDINÆR GENERALFORSAMLING - VESTFOLD AVFALL OG RESSURS AS /16 16/3652 EIERMØTE GRENLAND VESTFOLD BIOGASS AS EVENTUELT Sandefjord, Bjørn Ole Gleditsch ordfører

2 SANDEFJORD KOMMUNE Sak 152/16 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL FRA MØTET DEN Saksbehandler: Mette Wiik Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 15/4037 Saksnr.: Utvalg Møtedato 152/16 Formannskapet Rådmannens innstilling: Rådmannen anbefaler at formannskapet fatter følgende vedtak: Møteprotokollen godkjennes. Side 2 av 27

3 Sak 152/16 Dokumenter i saken: Møteprotokoll fra møtet den Side 3 av 27

4 SANDEFJORD KOMMUNE Sak 153/16 ETABLERING AV BOLIGER I SAMARBEID MED KOMMUNEN Saksbehandler: Øyvind Rivrud Arkiv: 614 H47 Arkivsaksnr.: 16/3324 Saksnr.: Utvalg Møtedato 30/16 Eldrerådet /16 Helse- og sosialutvalget /16 Rådet for funksjonshemmede /16 Formannskapet Rådmannens innstilling til helse- og sosialutvalget: Rådmannen anbefaler at helse- og sosialutvalget fatter følgende vedtak: Informasjon om prinsipielle forhold ved at kommunen legger til rette for at det bygges private boliger for utviklingshemmede tas til orientering. Møtebehandling: Eldrerådet behandlet saken i møte den : Bjørn Larsen orienterte og svarte på spørsmål. Eldrerådet ser positivt på initiativet til planene om etablering av boliger for utviklingshemmede i Havreveien, og da gjerne som et prosjekt i samarbeid med kommunen etter Arendal modellen. Som kjent har det nå i flere år vært mangel på omsorgsplasser/boliger for eldre i vår kommune. Eldrerådet mener derfor at en tilsvarende modell (Arendal modellen) også burde vurderes og utredes med sikte på å kunne imøtekomme det reelle og økende behovet for omsorgsplasser for eldre i Sandefjord. Eldrerådet er prinsipielt av den oppfatning at kommunen bør eie og forvalte alle omsorgsboliger. Rådmannens innstilling tas enstemmig til orientering med tilleggsuttalelse. Eldrerådets uttalelse: Informasjon om prinsipielle forhold ved at kommunen legger til rette for at det bygges private boliger for utviklingshemmede tas til orientering. Side 4 av 27

5 Sak 153/16 Eldrerådet ser positivt på initiativet til planene om etablering av boliger for utviklingshemmede i Havreveien, og da gjerne som et prosjekt i samarbeid med kommunen etter Arendal modellen. Som kjent har det nå i flere år vært mangel på omsorgsplasser/boliger for eldre i vår kommune. Eldrerådet mener derfor at en tilsvarende modell (Arendal modellen) også burde vurderes og utredes med sikte på å kunne imøtekomme det reelle og økende behovet for omsorgsplasser for eldre i Sandefjord. Eldrerådet er prinsipielt av den oppfatning at kommunen bør eie og forvalte alle omsorgsboliger. Helse- og sosialutvalget behandlet saken i møte den : Ellen Dyring Schjelderup H, la frem et forslag til vedtak, på vegne av H, KRF og Wenche Antonsen FRP. Saken tas til orientering. 1. Helse- og sosialutvalget ser positivt på initiativet til foreldregruppen og realisering av prosjektet i Havreveien. Helse- og sosialutvalget mener det er positivt at det bygges omsorgsboliger i offentlig privat samarbeid for bruk til unge med nedsatt funksjonsevne. 2. Helse- og sosialutvalget ber om at saken blir sendt ril formannskapet for videre behandling. Forslaget ble votert over punktvis. 1. Forslaget ble enstemmig vedtatt. 2. Forslaget ble vedtatt med 7 mot 4 stemmer. Mindretallet bestod av Erik Monsen FRP, Charlotte Jahren Øverby SV, Rikke Oline Grave A og Jonfinn Bremnes A. 3. Forslaget ble enstemmig vedtatt. Helse- og sosialutvalgets vedtak: 1 Saken tas til orientering. 2 Helse- og sosialutvalget ser positivt på initiativet til foreldregruppen og realisering av prosjektet i Havreveien. Helse- og sosialutvalget mener det er positivt at det bygges omsorgsboliger i offentlig privat samarbeid for bruk til unge med nedsatt funksjonsevne. 3 Helse- og sosialutvalget ber om at saken blir sendt til formannskapet for videre behandling. Rådet for funksjonshemmede behandlet saken i møte den : Morten Moholdt, KRF fremmet følgende forslag til uttalelse: Side 5 av 27

6 Sak 153/16 1. Rådet for funksjonshemmede ser positivt på initiativet til foreldregruppen og realisering av prosjektet i Havreveien. Rådet for funksjonshemmede mener det er positivt at det bygges omsorgsboliger i offentlig privat samarbeid for bruk til unge multifunksjonshemmede med stort omsorgsbehov Charlotte Jahren Øverbye, SV fremmet følgende forslag til uttalelse: 2. Rådet ønsker at kommunen skal ha tildelingsrett til boligene så lenge boligene eksisterer. 3. Boligene må selges til personer som boligene tildeles, for en sum lik det personen får i startlån og eventuelt etableringslån. 4. Rådet ønsker en opptrappingsplan for utbygging av boliger til unge multifunksjonshemmede med stort omsorgsbehov. Forslag om uttalelse fremmet av Øverbye, SV og Moholdt, KRF ble enstemmig vedtatt. Rådet for funksjonshemmedes uttalelse: Rådet for funksjonshemmede fremmer følgende forslag til uttalelse i saken: 1. Rådet for funksjonshemmede ser positivt på initiativet til foreldregruppen og realisering av prosjektet i Havreveien. Rådet for funksjonshemmede mener det er positivt at det bygges omsorgsboliger i offentlig privat samarbeid for bruk til unge multifunksjonshemmede med stort omsorgsbehov 2. Rådet ønsker at kommunen skal ha tildelingsrett til boligene så lenge boligene eksisterer. 3. Boligene må selges til personer som boligene tildeles, for en sum lik det personen får i startlån og eventuelt etableringslån. 4. Rådet ønsker en opptrappingsplan for utbygging av boliger til unge multifunksjonshemmede med stort omsorgsbehov. ***** Rådmannens innstilling til formannskapet: Rådmannen anbefaler at formannskapet fatter følgende vedtak: Informasjon om prinsipielle forhold ved at kommunen legger til rette for at det bygges private boliger for utviklingshemmede tas til orientering. Side 6 av 27

7 Sak 153/16 SAKSUTREDNING: Bakgrunn: I møte 21. juni 2016, sluttet formannskapet seg enstemmig til følgende forslag fra Bror- Lennart Mentzoni, KrF: Formannskapet ber administrasjonen legge fram en sak for politisk behandling vedrørende «Utviklingshemmede og deres pårørendes muligheter for å etablere egne boliger i samarbeid med kommunen». Saken skal drøfte på prinsipielt grunnlag, fordeler og utfordringer ved slike etableringer, jfr. det planlagte prosjektet i Havreveien. Saken legges frem for at helse- og sosialutvalget kan drøfte prinsipielle forhold ved at kommunen legger til rette for at det bygges private boliger for utviklingshemmede. Behov for boliger i Sandefjord: Boligsosial handlingsplan, som ble behandlet politisk våren 2015, viser behovet for boliger til personer med utviklingshemmede i Sandefjord. Handlingsplanen viser at det vil være behov for boliger til minst 45 personer frem til I den samme perioden har kommunen foreløpig planer om å bygge bolig til 8 personer, som skal tas i bruk fra Utbygging i kommunal regi: Når kommunen bygger nye boliger til utviklingshemmede er det som regel hjemmeboende med stort ressursbehov som får tilbud om disse. Disse personene har som regel avlastningsog/eller støttekontakttjenester fra kommunen. Resten av bistanden får de fra foreldre og familie. Dette var tilfelle med boligen på Nordås som er den siste som ble startet opp, og dette er også planen for boligen for 8 personer som skal tas i bruk fra Kommunen vurderer beboersammensetningen ut fra faglige og økonomiske hensyn og det er kommunen som tildeler boligene. Dersom boligen skal ha nattevakt er det viktig at dette er et behov flere av beboerne har, slik at denne ressursen blir utnyttet best mulig. Bemanning av en våken nattevakt koster om lag 1,5 mill. kr pr. år. Husbankens virkemidler: Husbanken gir for tiden investeringstilskudd for inntil 45 % av investeringskostnadene ved bygging av omsorgsboliger for personer med behov for heldøgns helse- og omsorgstjenester. Kommunen står fritt til å velge hvem de vil samarbeide med ved fremskaffelse av heldøgns omsorgsplasser. Kommunen kan oppføre boligene og tildele dem til aktuelle brukere. Alternativt kan kommunen oppføre boligene og etablere dem som et borettslag, og deretter selge disse til beboerne. Det er en forutsetning at kommunen forplikter seg til å disponere plassene i minst 30 år. Det betyr at kommunen må ha tildelingsrett til boligene, men dette kan gjøres i samarbeid med beboere/pårørende. Side 7 av 27

8 Sak 153/16 Husbanken har laget en egen veileder for utviklingshemmede og deres pårørende, som omhandler det å etablere borettslag/sameie eller kjøpe enkeltbolig. Veilederen gir tips til planlegging, finansiering, organisasjonsformer, kontrakt og bygging. Husbanken kan gi tilskudd til prosjektering, dette gjelder både hvis en vil bygge alene og dersom flere går sammen om å bygge. Den enkelte kan søke kommunen om startlån, etablerings- og tilpasningstilskudd, for sin andel, uavhengig av om man bygger alene eller sammen med noen. Det kan også søkes om grunnlån i Husbanken for inntil 80 % av godkjente kostnader ved nybygg. I byggeperioden må prosjektet finansieres med byggelån i privat bank. I tillegg til investeringstilskudd fra Husbanken kan kommunen få momskompensasjon ved bygging av boligene. Eksempel fra Arendal: I Arendal har ni unge voksne funksjonshemmede nylig flyttet inn i hver sin leilighet. Kommunen og beboerne har samarbeidet om dette prosjektet. Kommunen har stått som byggherre, men har etter at bygget var ferdig solgt det videre til et borettslag eid av beboerne. Kommunen har fått investeringstilskudd fra Husbanken for prosjektet og merverdiavgiftskompensasjon. Dette har medført at prosjektet er blitt betydelig rimeligere enn om beboerne skulle bygd dette på egenhånd uten støtte fra det offentlige. Beboerne har kjøpt hver sin leilighet fra borettslaget. Ca. ¾ av kjøpesummen er fellesgjeld og resten er finansiert med egenkapital eller startlån. Prosjektet har en totalpris på om lag 30 mill. kr. Pris pr. leilighet er mellom 1,3 og 1,4 mill. kr. Tallene er hentet fra artikkel på Husbankens nettsider. Kommunen har egen personalbase i forbindelse med leilighetene og betaler leie til borettslaget for disse lokalene. Dersom en beboer ønsker å selge sin leilighet, blir dette til en pris som er avtalt med kommunen på forhånd. Kommunen og beboerne/foreldrene har en avtale om at de sammen skal bestemme hvem som får flytte inn. Prosjektet i Havreveien: I Sandefjord har foreldre til 5 unge voksne gått sammen om å forsøke å etablere et boligprosjekt, som innebærer at disse kan bo i hver sin leilighet i tilknytning til hverandre i Havreveien på Krokemoa. De har tilgang på en tomt som de ønsker å bygge på. De ser imidlertid at dette blir svært kostbart å få til i egen regi, uten tilskudd eller refusjoner fra det offentlige. Foreldrene har derfor henvendt seg til kommunen for å undersøke om kommunen kan tenke seg å være med på et samarbeid, gjerne etter modell fra Arendal. Tanken er da at kommunen skal stå som byggherre. Kommunen kan få investeringstilskudd fra Husbanken og momskompensasjon, noe som gjør at netto investeringskostnad pr. boenhet blir betydelig Side 8 av 27

9 Sak 153/16 lavere enn om dette ble foretatt i privat regi. De tenker å etablere et lite privat borettslag og ønsker at kommunen selger boligene til beboerne i borettslaget. Som en del av konseptet vil det bygges en personalbase og det legges opp til at kommunen kan leie lokalene til basen av borettslaget. Dersom noen flytter ut av boligene vil ny tildeling skje i samarbeid mellom kommunen og beboerne/foreldrene. Konseptet forutsetter døgnbemanning fra kommunen. Kostnader for kommunen og for beboere: Dersom det inngås samarbeid mellom kommunen og beboere/pårørende om bygging av boliger vil kommunen stå for byggingen. Det betyr at kommunen vil få investeringskostnader, men også investeringstilskudd fra Husbanken og momskompensasjon. Dersom kommunen selger boligene til beboerne vil dette dekke kostnadene som ikke dekkes av tilskuddet fra Husbanken og momskompensasjonen. Det kan med andre ord gå i 0 for kommunen samlet sett, men vil avhenge av at kommunens kostnader til planlegging osv. også kan legges inn i kjøpesummen til beboerne. For beboerne er det stor forskjell på om dette gjøres i egen regi eller i et samarbeid hvor kommunen bygger og deretter selger til beboerne. Dersom de gjør dette alene vil de verken få investeringstilskudd eller momskompensasjon. Eksemplet her illustrerer dette. Her er det forutsatt 5 boenheter og en brutto investeringskostnad på 3,5 mill. kr pr. enhet. 5 boenheter Samarbeid med kommune Totalt investeringskostnad Investeringstilskudd fra Husbanken Momskompensasjon Netto kostnad Netto pr. boenhet Uten samarbeid med kommune Totalt investeringskostnad Netto pr. boenhet Kommunen vil i tillegg få driftskostnader. Dette vil være i form av husleie, dersom kommunen skal leie en del av bygget til personalbase, og til bemanning. Sistnevnte er som Side 9 av 27

10 Sak 153/16 regel den største kostnaden for kommunen over tid, og avhenger av ressursbehovet. For eksempel kan er det forutsatt en årlig kostnad på om lag 12 mill. kr til de 8 boenhetene kommunen planlegger å starte opp fra Kostnadene avhenger av beboersammensetning og ressursbruk knyttet til disse. Mulige konsekvenser: En bolig som den som planlegges i Havreveien eller den som ble bygd i Arendal vil ha en beboersammensetning ut fra hvilke personer som har tatt initiativ til avtalen med kommunen. Det betyr at kommunen ikke vil kunne påvirke beboersammensetning ut fra faglige og økonomiske hensyn. Alle har imidlertid rett til en individuell vurdering av hjelpebehovet uavhengig av hvor man bor. Hvilke konsekvenser dette vil ha for bemanning og kostnader er foreløpig usikkert, men det er sannsynlig at samlede kostnader for kommunen vil kunne bli større enn dersom kommunen selv kan beslutte beboersammensetningen. Dersom kommunen generelt legger til rette for at det kan inngås avtaler ved private initiativ om å etablere boliger i samarbeid med kommunen, kan det medføre at flere får flytte i egen bolig tidligere enn det som er gjeldende praksis. Det kan argumenteres for at prinsippet om likebehandling tilsier at dersom kommunen først inngår avtale med en interessegruppe, som f.eks. de som planlegger prosjektet i Havreveien, vil andre med tilsvarende behov og ønsker har rett til tilsvarende avtale. En prioritering av knappe kommunale ressurser til de som har pårørende som tar slike initiativ, vil kunne føre til at brukergrupper med mindre ressurssterke pårørende ikke gis samme prioritet og standard på omsorgen. Det er ikke investeringskostnadene, forutsatt dagens regler, som er den største utfordringen for kommunen i dag når det etableres nye boliger, men driftskostnader knyttet til bemanning. Investeringskostnadene finansieres i stor grad av tilskudd fra Husbanken, momskompensasjon og husleie fra beboerne. Det er årlige kostnader til bemanning som er utfordrende. De som flytter inn i boligene har tjenester fra kommunen i dag, men dersom disse for eksempel er på avlastningsboligen på Teksleåsen vil det ikke være mulig å overføre ressursene til dette prosjektet da disse inngår i en fast bemanning knyttet til et fast antall plasser. En stor del av bistanden foregår forøvrig i hjemmene og utføres av foreldre og familie. Nye boliger gir derfor høyere utgifter for kommunen. I et økonomisk langsiktig perspektiv kan et samarbeid med private medføre at de verdier som de statlige tilskuddene representerer kommer private interessenter og ikke kommunen, og de brukergrupper kommunen representerer, til gode. Når bindingstiden etter Husbankens regler utløper, kan i utgangspunktet boligene gjøres om til ordinære boliger og selges på det private markedet til høystbydende. Hadde kommunen da eid boligene kunne kommunen benyttet disse boligene, alternativt verdiene de representerer, til å gi tilbud til fremtidens brukere. Hvorvidt det er gjennomførbart å inngå avtaler som likevel sikrer disse interessene kan vurderes nærmere. Side 10 av 27

11 Sak 153/16 For beboere/pårørende vil et samarbeid med kommunen være fordelaktig. For det første kan et slikt samarbeid være økonomisk gunstig pga. reglene for statlig støtte og i mange tilfelle også være en økonomisk forutsetning for at de ønskede prosjektene kan realiseres. For det andre gir slikt samarbeid de pårørende en mulighet for å sette egne premisser for hvilken fysisk ramme det vil være rundt omsorgen for beboerne og for hvordan sammensetningen av beboergruppen skal være. Selv om reglene forutsetter at kommunen tildeler boligene, kan dette gjøres i samråd med beboere/pårørende. Den omsorg kommunen har ansvar for å gi, er avhengig av et godt samarbeid med både brukerne og deres pårørende. Kommunen ønsker også svært gjerne at private tar ansvar og initiativ, noe et initiativ til samarbeid om egne boliger for utviklingshemmede er et eksempel på. Rådmannens merknader: I utgangspunktet er rådmannen positiv til samarbeid med pårørende og til private initiativ. Imidlertid reiser et samarbeid om etableringer av boliger for å utløse statlige tilskudd til private prosjekter noen prinsipielle problemstillinger. Utfordringene kan oppsummeres til at kommunen kan komme i en situasjon der ressursene ikke prioriteres optimalt ut fra et faglig og økonomisk perspektiv. På den andre siden vil tilrettelegging for at statens tilskuddsordninger kan benyttes til private boliger, være gunstig for de det gjelder. Realisering av slike prosjekter vil kunne gi et godt grunnlag for den omsorg som kommunen skal yte til beboerne og legge til rette for et velfungerende samarbeid med pårørende om oppgaven. Saken legges frem for at Helse- og sosialutvalget skal kunne drøfte de prinsipielle sidene ved problemstillingen. Dersom helse- og sosialutvalget ved behandling av saken ønsker at det skal legges til rette for realisering av prosjektet i Havreveien, mener rådmannen det vil være naturlig at folkevalgte i «nye Sandefjord» bestiller en sak som legger til rette for dette enten i Fellesnmemnda eller etter at kommunestyret og nye hovedutvalg er konstituert. Alternativt kan Helse- og sosialutvalget sende saken videre til formannskapet for en videre oppfølging. Side 11 av 27

12 SANDEFJORD KOMMUNE Sak 154/16 PLANPROSESS FOR NYTT SYKEHJEM Saksbehandler: Hans Øvrum Arkiv: 614 H12 Arkivsaksnr.: 15/3725 Saksnr.: Utvalg Møtedato 25/16 Rådet for funksjonshemmede /16 Eldrerådet /16 Helse- og sosialutvalget /16 Bygge- og eiendomsutvalg /16 Formannskapet Rådmannens innstilling til helse- og sosialutvalget: Rådmannen anbefaler at helse- og sosialutvalget fatter følgende vedtak: Informasjon om status i planlegging av nytt sykehjem tas til orientering. Helse- og sosialutvalget anbefaler at videre planarbeid gjennomføres i tråd med forutsetningene i saken. Rådmannens innstilling til bygge- og eiendomsutvalget: Rådmannen anbefaler at bygge- og eiendomsutvalget fatter følgende vedtak: Informasjon om status i planlegging av nytt sykehjem tas til orientering. Videre planarbeid gjennomføres i tråd med forutsetningene i saken. Rådmannens innstilling til Formannskapet: Rådmannen anbefaler at formannskapet fatter følgende vedtak: Informasjon om status i planlegging av nytt sykehjem tas til orientering. Saken oversendes nye Sandefjord for videre behandling i folkevalgte organer. Møtebehandling: Rådet for funksjonshemmede behandlet saken i møte den : Rådet for funksjonshemmede ber om at også råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne blir tatt med på lik linje med eldrerådet i saken. Side 12 av 27

13 Sak 154/16 Rådet for funksjonshemmedes uttalelse: Rådet for funksjonshemmede støtter rådmannens innstilling med følgende tilleggsuttalelse. Rådet for funksjonshemmede ber om at også råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne blir tatt med på lik linje med eldrerådet i saken. Eldrerådet behandlet saken i møte den : Beboerne skal oppleve minst mulig endring fra det livet de har hatt tidligere. Planlegging bygg de premisser det legges opp til slutter Eldrerådet seg til. Det at det»skal baseres på beboernes behov» tilsier imidlertid at det bør komme en utredning om hvilken type sykehjemsplasser det vil være behov. Dette bør baseres på erfaringene med dagens brukere av sykehjem. Når det gjelder tomt, heller Eldrerådet til at Sørby-Virik peker seg ut som det mest realistiske. Driftsopplegget - forutsetter samvirke med frivillige som et vesentlig element. Det vil det ta tid å utvikle og det bør derfor i budsjettet fra 2017 legges inn midler til flere miljøarbeidere-koordinatorer for å bygge opp økt deltakelse av frivillig. Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt med tilleggskommentar. Eldrerådets uttalelse: Rådmannen anbefaler at helse- og sosialutvalget fatter følgende vedtak: Informasjon om status i planlegging av nytt sykehjem tas til orientering. Helse- og sosialutvalget anbefaler at videre planarbeid gjennomføres i tråd med forutsetningene i saken. Beboerne skal oppleve minst mulig endring fra det livet de har hatt tidligere. Planlegging bygg de premisser det legges opp til slutter Eldrerådet seg til. Det at det»skal baseres på beboernes behov» tilsier imidlertid at det bør komme en utredning om hvilken type sykehjemsplasser det vil være behov. Dette bør baseres på erfaringene med dagens brukere av sykehjem. Når det gjelder tomt, heller Eldrerådet til at Sørby-Virik peker seg ut som det mest realistiske. Driftsopplegget - forutsetter samvirke med frivillige som et vesentlig element. Det vil det ta tid å utvikle og det bør derfor i budsjettet fra 2017 legges inn midler til flere miljøarbeidere-koordinatorer for å bygge opp økt deltakelse av frivillig. ***** Resultatet av behandlingen i Helse- og sosialutvalget og Bygge- og eiendomsutvalget vil foreligge til møtet. Side 13 av 27

14 Sak 154/16 SAKSUTREDNING: Bakgrunn: Ved behandling av utbygging av institusjonsomsorgen i sak 82/15 gjorde bystyret flg. vedtak: 1. Videre planlegging baseres på at det bygges et nytt og fremtidsrettet sykehjem, i henhold saksfremleggets alternativ Det igangsettes en prosess for å identifisere egnet tomt, som også kan være hensiktsmessig i forhold til kapasitetsøkning. 3. Det legges fram en egen sak for bygge- og eiendomsutvalget hvor det tas stilling til plan og byggeprosess, som gir ferdigstillelse i I sak om valg av tomt vedtok formannskapet følgende i sak 40/16: 1. Videre prosess for valg av tomt til nytt sykehjem gjennomføres slik det fremgår av rådmannens bemerkninger med den endring at tomt 4 ved Ringveien utgår. 2. Rådmannen bes sikre at eldrerådet blir godt inkludert i den videre prosess for valg av tomt og planlegging av det nye sykehjemmet. Basert på vedtaket skal flg. tomtealternativ utredes: Sørby-Virik, Haukerød og Virikdammen. (oversiktskart, vedlegg 1) Bygge- og eiendomsutvalget vedtok følgende i sak 16/16: Forslag til framdriftsplan, datert , legges til grunn for videre plan- og byggeprosess for nytt sykehjem. Formannskapet orienteres om forutsatt framdrift i møte Framdriftsplan er vist i vedlegg 3. Formannskapet vedtok følgende i sak 101/16: Informasjon om plan- og byggeprosess for nytt sykehjem tas til orientering. Rådmannen har i møte avklart med ordfører, leder for plan- og utbyggingsutvalget og leder for helse- og sosialutvalget at videre saksgang bør baseres på følgende: Varsel om regulering aktuelle tomter: Antatt sluttbehandling reguleringsplan: mai/juni 2017 Tomtevalg/romprogram behandles i «gamle Sandefjord»: o Rådsmøter o HS-utvalg o BE-utvalg o Formannskap Side 14 av 27

15 Sak 154/16 Orienteringssak til "nye Sandefjord»: o rådsmøte o utvalg o Formannskap Budsjettmessig håndtering vil avklares av kommunestyret den etter innstilling fra formannskapet Endelig tomtevalg forutsettes i januar/februar Sykehjemprosjektet planlegges med utgangspunkt i ovenstående forutsetninger. Denne saken gir status i planarbeidet. Eierforhold: Tomten på Sørby-Virik disponeres av Telemark og Vestfold eiendomsutvikling (TVU). TVU har stilt seg positiv til at Sandefjord kommune kan få kjøpe tomt, forutsatt at det oppnås enighet om vilkårene. Det er god dialog om utforming av en mulig kjøpsavtale. Tomten på Haukerød har flere eiere, bla. Hjertnes eiendom (HE) som ivaretar alle eieres interesser i samtalene med kommunen. Status i dialog om et mulig kjøp er tilsvarende som for tomten på Sørby-Virik. Det aktuelle området ved Virikdammen eies av Sandefjord kommune. Regulering: Sørby-Virik er i kommuneplanen satt av til boligområde. TVU er i gang med områderegulering for et område som omfatter ca. 300 daa og antas å kunne romme rundt 800 nye boliger. Områdeplanen forventes til 1. gangs behandling i plan- og utbyggingsutvalget inneværende år. Parallelt med dette har kommunen varslet detaljregulering for en eventuell sykehjemstomt i dette området. Varsel om regulering og planprogram for konsekvensutredning (KU) ble sendt ut 15. oktober. Haukerød er i kommuneplanen dels satt av til offentlig formål (11 daa), dels LNF (18 daa dyrka mark). Varsel om regulering og KU for en eventuell sykehjemstomt her ble også sendt ut 15. oktober. Virikdammen er i kommuneplanen avsatt til LNF. Området er uregulert. Det er ikke varslet regulering her. Planlegging bygg: Planlegging av nytt bo- og behandlingssenter skal baseres på beboernes behov. Døgnrytmeplaner, bemanningsplaner og turnus skal bygges opp basert på en forståelse av "hvem som er til for hvem". Holdninger skal være den viktigste byggesteinen i det nye senteret som skal ta med seg de gode ideene fra demenslandsbykonseptet i Nederland. Beboerne skal oppleve minst mulig endring fra det livet da har hatt tidligere. Små og hjemlige enheter skal bidra til å gjøre avstanden fra et langt levd liv i eget hjem mindre, samtidig som det styrker mulighetene for å oppleve større tilhørighet i gruppen. I bogruppene skal det foregå Side 15 av 27

16 Sak 154/16 dagligdagse aktiviteter og lages hyggelige rammer rundt måltidene. Beboerne skal så langt råd kunne bo sammen med folk de føler seg hjemme sammen med. Det tilstrebes fortrinnsvis bygningsmasse med få etasjer hvor beboerne har lett tilgang til utearealer og kan bevege seg fritt. Utearealet vil ha større betydning enn i tradisjonelle sykehjem. Beboerne skal gis mulighet til å delta i ulike aktiviteter. Samarbeidet med frivillige skal videreutvikles og det skal vektlegges at frivillige skal ha nytte og glede av å bidra. Beboere, pårørende og frivillige skal ha tilgang til ulike tilbud, eksempelvis kafé, samt mulighet til å handle i butikk. En administrativ arbeidsgruppe har utarbeidet et forslag til romprogram for sykehjemmet. Totalt BRA er ca m2, inklusive arealer til vaskeri og kjøkken. Programmet er fortsatt "uferdig" og skal bearbeides videre. Tomtevalg, avklaringer med husbanken og flere andre forhold vil ha innflytelse på endelig arealbehov. Det er i liten grad arbeidet med utforming av bygningskroppen og planløsning. Dette vil være avhengig av en rekke forhold, hvor særlig tomtas beskaffenhet og antall etasjer vil være avgjørende. Foreløpig foreligger det ikke grunnlag for å arbeide med denne delen av prosjektet. Tomtevalg: Arkitektfirmaet Arkitektformidling A/s, med erfaring fra tilsvarende oppdrag, har arbeidet med et mulighetsstudie for lokalisering av sykehjem på de tre aktuelle tomtene. Studien viser på et overordnet nivå at alle tre tomter har forutsetninger for etablering av nytt sykehjem. Samlet sett mener arkitektene at Haukerød gir best forutsetninger. Andre momenter, som det foreløpig ikke er tatt stilling til, vil også ha innflytelse på valg av tomt, blant annet reguleringsmessige forhold, grunnforhold, trafikkavvikling, prisforutsetninger og tidspunkt for når tomta kan være tilgjengelig for byggestart. Økonomi: I kommunens økonomiplan er det brutto avsatt 473 mill. kr (eks. mva.) til bygging av nytt sykehjem. Beløpet er basert på en rekke forutsetninger, hvorav 174 pasientplasser (47 nye), et antatt bygningsareal på ca m2 BRA og tilskudd fra Husbanken på 280 mill. kr. er de viktigste. I sitt forslag til statsbudsjett foreslår regjeringen nå å endre tilskuddsordningen fra 2021 slik at det kun gis støtte til prosjekter som øker det totale antall sykehjemsplasser. Det legges opp til en gradvis innfasing av endringen i perioden I denne perioden vil det fortsatt være mulig å benytte deler av tilskuddet til utskifting og renovering, Det forutsettes imidlertid at fra 2018 skal 40 % av tilskuddet gå til nye plasser, og at denne andelen trappes opp til 60 % fra 2019 og til 80 % fra Rådmannens merknader. Rådmannen legger framdriftsplanen som BE-utvalget vedtok til grunn for videre planarbeid. Dette forutsetter en svært stram framdrift. Rådmannen har tidligere påpekt at et så stort prosjekt, med så mye "nybrottsarbeid", i utgangspunktet burde ha en noe romsligere Side 16 av 27

17 Sak 154/16 framdrift med tid til å utvikle gode driftsløsninger og la disse påvirke planløsningen. Bystyrets ønske om høy framdrift og usikkerheten rundt Husbankens tilskuddsrammer gjør at rådmannen likevel anbefaler at forutsatt framdrift opprettholdes. Slik rådmannen forstår regjeringens forslag, vil nytt sykehjem kunne finansieres med de forutsetninger som ligger i kommunens økonomiplan. Hvis det oppstår forhold som gir grunnlag for endring av dette, bør det legges frem egen sak om videre håndtering. Prosjektets endelige kostnad henger i stor grad sammen med byggarealet. Foreløpig romprogram viser et byggareal omtrent som forutsatt da gjeldende budsjett ble fastlagt. Ettersom dette er foreløpige tall, vil det være svært viktig at prosjektet bearbeides med sikte på effektiv arealbruk og korte interne transportavstander. Dette henger bl.a. sammen med antall etasjer og etasjenes samspill og kontakt med utearealene. Antall etasjer påvirker også i stor grad tomtebehovet. I den planfasen prosjektet nå går inn i, er det viktig at dette arbeidet blir prioritert. Det er avsatt samlet 740 m2 til vaskeri og kjøkken i prosjektet. Hvorvidt disse funksjonene skal være del av byggeprosjektet, hvorvidt de bare skal betjene sykehjemmet eller også andre boliger og institusjoner og hvorvidt det i så fall kan legges separat på en annen tomt, for eksempel i Pindsleområdet, trenger snarlig avklaring. Rådmannen ønsker å igangsette et prosjektarbeid for å avklare dette. Ambisjonen om hvordan hjemmet skal fungere og samvirke med frivillige vil være et vesentlig element i driftsopplegget. Arbeidet med å utvikle dette vil pågå parallelt med øvrig planarbeid. Reguleringsarbeidet for Sørby-Virik er i hovedsak en detaljering av områdeplanen hvor en rekke forhold av betydning allerede er avklart. Reguleringsmessig er dette tomtealternativet oversiktlig. Rekkefølgekrav til utbygging av Krokemoveien og samordning med boligbygging i området kan likevel gi utfordringer. Rådmannen legger til grunn at det bør inngås en utbyggingsavtale som regulerer hvordan nødvendig teknisk infrastruktur best kan finansieres og gjennomføres. Rådmannen ser også behov for at kommunen snarlig gjennomfører vurderinger av hvordan skolekapasiteten i området er tilpasset ambisjonene om fremdrift for boligutbyggingen. For Haukerødalternativet er det reguleringsmessige utfordringer tilknyttet trafikk og bruk av dyrka mark. En første avklaring av dette vil komme når merknader til reguleringsvarsel foreligger i begynnelsen av desember. For Virikdammen er det ikke igangsatt regulering. Bakgrunnen for dette er primært de reservasjoner som fremkom ved formannskapets behandling i april, sammenholdt med nødvendighet for å prioritere den administrative ressursinnsatsen for å kunne opprettholde den fremdrift som er ønsket. Reguleringsprosesser er arbeidskrevende, og administrasjonen er inne i en periode med stor arbeidsbelastning. Rådmannen vil også påpeke at mulighetsanalysen rangerer dette alternativet etter de to øvrige. Rådmannen registrerer at mulighetsanalysen vurderer Haukerød som mest egnet, men vil understreke at det ikke foreligger nødvendig grunnlag for å konkludere. Som det framgår av saken er det flere uavklarte forhold som vil kunne ha tungtveiende innvirkning på valg av Side 17 av 27

18 Sak 154/16 tomt. Det er blant annet av denne grunn rådmannen har anbefalt å ta tomtevalget i januar/februar neste år. Budsjettrammen for det nye sykehjemmet er satt på et tidlig tidspunkt, basert på usikre forutsetninger. Det foreligger foreløpig ikke grunnlag for å fastslå om rammen må endres, men rådmannen vil understreke at det er betydelig usikkerhet knyttet til dette. Rådmannen vil i det videre planarbeid fortsatt legge vesentlig vekt på kostnadsbegrensende tiltak, både for de investerings- og driftskostnadene sykehjemsprosjektet representerer. Effektiv arealbruk, både for tomt og byggareal, er avgjørende viktig i denne sammenheng. Gjennomføring av nytt sykehjem vil fra årsskiftet bli den nye, sammenslåtte kommunens ansvar. Rådmannen har derfor holdt ny rådmann og kommunalsjef orientert om prosjektplanleggingen og lagt opp til en saksbehandling hvor prosjektet kan behandles i den nye kommunens folkevalgte organer før budsjett for 2017 og økonomiplan fastsettes. Rådmannen legger opp til at sluttforhandling av avtale om grunnerverv gjennomføres på nyåret når prosjektet og reguleringsmessige forhold er bedre avklart. Vilkårene i en grunneieravtale vil kunne være viktig i spørsmål om tomtevalg. Avtalepremisser og øvrige forhold ved tomtevalg bør derfor behandles samordnet. Grunneierne er inneforstått med at dette innebærer et skifte i kommunens administrative ansvar for forhandlingene. Dokumenter i saken: 1. Oversiktskart 2. Kartutsnitt, tomtealternativer 3. Framdriftsplan / styringsplan dat Side 18 av 27

19 SANDEFJORD KOMMUNE Sak 155/16 PARKERINGSKAPASITET VED ARRANGEMENTER SOM HANDELENS DAG Saksbehandler: Rolf Austad Arkiv: Q50 Arkivsaksnr.: 16/3450 Saksnr.: Utvalg Møtedato 155/16 Formannskapet Rådmannens innstilling: Rådmannen anbefaler at formannskapet fatter følgende vedtak: Grusplassen ved Ulabrand, Bjerggata nord sone 2, Hystadveien syd sone 5 og Hystadveien nord sone 6, tas midlertidig i bruk til dagparkering på Markedsdagen og Handelens dag. Side 19 av 27

20 Sak 155/16 SAKSUTREDNING: Bakgrunn: Formannskapet vedtok under "eventuelt" i møte at det i løpet av høsten skal legges fram en sak som viser mulighet for å legge til rette for større parkeringskapasiteten ved arrangementer som Handelens dag. Saksutredning. Sandefjord sentrum har normalt god parkeringsdekning, men på spesielle dager som Handelens dag og Markedsdagen er det til tider vanskelig å finne ledig p-plass. Eksisterende p-plasser og p-hus har fullt belegg disse dagene og det er få p-plasser som ikke er i bruk. Formannskapet fattet , sak 132/12, følgende vedtak: "Det innføres parkeringsforbud over to timer i perioden kl på vanlige hverdager, ved bruk av p-skive for følgende boligområde: Nybyen, Hystadveien m/sidegater, Halfdan Svartesgt. m/sidegater og Bjerggata nord". Ordningen ble evaluert i møte , sak 57/13. Formannskapet fattet følgende vedtak: "Parkeringssonene som er innført i områdene Nybyen, Hystadveien m/sidegater, Halfdan Svartes gater m/sidegater og Bjerggata nord opprettholdes uten endring". Bakgrunn for vedtaket var at formannskapet ønsket å begrense arbeidsparkering i boliggater nær sentrum. For å øke p-kapasiteten nær sentrum på de aktuelle dagene kan vedtatt p-soneordning midlertidig oppheves i følgende gater: Bjerggata nord (sone 2), Hystadveien syd (sone 5) og Hystadveien nord (sone 6). Grusplassen ved Ulabrand inngår som del av parkområdet og benyttes i hovedsak til adkomst og av- og pålessing tilknyttet båthavnen som ligger der. Denne grusplassen bør også kunne tas midlertidig i bruk til parkering. De foreslåtte områdene er vist på vedlagte kart. Skiltreguleringen kan endres ved at aktuelle skilt tildekkes disse dagene. Eksisterende stansog parkeringsforbud innenfor sonene bør opprettholdes av hensyn til framkommelighet i trange gater. Forslaget vil nødvendigvis medføre at det blir økt parkering i disse gatene på de aktuelle dagene. Bruk av rene park- og plenområder i og rundt sentrum, for eksempel i badeparken er også vurdert. Både fordi disse områdene er i bruk også disse dagene, og fordi eventuell bruk til parkering vil påføre skader på parkarealene, anbefales ikke en slik løsning. Rådmannens merknader. Den foreslåtte løsningen vil gi økt p-tilbud nær sentrum. Den er relativt enkel å etablere og avvikle. Løsningen vil gi økt trafikk og "fremmedparkering" i berørte boliggater, men dette mener rådmannen bør være akseptabelt for det korte tidsrommet det er snakk om. Side 20 av 27

21 Sak 155/16 Skal tiltaket fungere etter hensikten bør publikum gjøres kjent med ordningen. Dokumenter i saken: 1. Kartutsnitt av områdene: grusplass ved Ulabrand parkeringssone 02 parkeringssone 05 parkeringssone 06 Side 21 av 27

22 SANDEFJORD KOMMUNE EKSTRA ORDINÆR GENERALFORSAMLING - VESTFOLD AVFALL OG RESSURS AS Sak 156/16 Saksbehandler: Gisle Dahn Arkiv: 037 Arkivsaksnr.: 16/11 Saksnr.: Utvalg Møtedato 156/16 Formannskapet Rådmannens innstilling: Rådmannen anbefaler at formannskapet fatter følgende vedtak: 1. Ordfører gis fullmakt til å representere Sandefjord kommune på generalforsamling i VESAR Side 22 av 27

23 Sak 156/16 SAKSUTREDNING: Bakgrunn: Styreleder i VESAR AS har i brev av 21. oktober innkalt (vedlegg 1) til ekstraordinær generalforsamling den 21. november I henhold til bystyrevedtak i sak 24/16 Eierskap i selskaper skal formannskapet gis anledning til å drøfte personvalg og spørsmål av prinsipiell karakter før behandling i eiermøter. Saker til behandling: Bakgrunnen for innkallingen er sammenslåing av Sandefjord, Andebu og Stokke kommuner. Styret foreslår på denne bakgrunn å endre vedtektenes 4 ved at de tre kommunenes aksjer summeres opp. I innkallingen omtaler også styreleder vedtaket i generalforsamlingen den 3. juni 2013 vedrørende nye vedtekter og aksjonæravtale og styrets oppfølging av dette. Rådmannens bemerkninger: Rådmannen anser den foreslåtte vedtektsendring til å være av ren formell karakter, og har ingen bemerkninger til styrets forslag. Med hensyn til styrets oppfølging av generalforsamlingens vedtatte premiss for VESARs rolle i etablering og eierskap i Greve Biogass AS, vil rådmannen vise til sine tidligere bemerkninger om dette, bl.a. i formannskapssak 121/16. Revisor har vurdert styrets oppfølging som del av den selskapskontroll som nylig er gjennomført på oppdrag fra kontrollutvalget. Resultatet av Kontrollutvalgets behandling av rapporten i møte den 2. november 2016 vil kunne foreligge til formannskapets behandling. I rapporten fremgår bl.a.: Revisors vurdering Generalforsamlingens vedtak i sak 011/13 er ikke tilfredsstillende fulgt opp. Det er ikke utarbeidet reviderte vedtekter eller forslag til aksjonæravtale. Tidsrommet fra vedtaket ble fattet i 2013 og frem til i dag fremstår urimelig langt for gjennomføring av dette. Det bør snarest utarbeides forslag til aksjonæravtale og nye vedtekter slik at saken kan avsluttes. Rådmannen vil peke på viktighet av å se alle sider ved eierskapet i VESAR i sammenheng, jf. de prinsipper som bystyret har fastsatt ved behandling av kommunens «eiermelding» i bystyresak 24/16. Parallelt med innkalling til ekstraordinær generalforsamling i VESAR AS har Greve Biogass AS invitert til et utvidet eiermøte om strategien for dette selskapet, jf. egen sak som behandles parallelt. Det vil være «nye Sandefjord» som trekker opp rammene for kommunens eierskap fremover. Dokumenter i saken: 1. Møteinnkalling ekstraordinær generalforsamling Side 23 av 27

24 SANDEFJORD KOMMUNE Sak 157/16 EIERMØTE GRENLAND VESTFOLD BIOGASS AS Saksbehandler: Gisle Dahn Arkiv: K20 Arkivsaksnr.: 16/3652 Saksnr.: Utvalg Møtedato 157/16 Formannskapet Rådmannens innstilling: Rådmannen anbefaler at formannskapet fatter følgende vedtak: Ordfører gis fullmakt til å representere Sandefjord kommune i eiermøte for Greve Biogass AS den 21. november 2016 Side 24 av 27

25 Sak 157/16 SAKSUTREDNING: Bakgrunn: Greve Biogass har i e-post av 17. oktober 2016 invitert til utvidet eiermøte for å drøfte strategi for selskapet. Både kommuner som er direkte eiere av Greve Biogass og kommuner som indirekte eier selskapet gjennom andre selskaper er invitert. Forslag til strategi: Styret i selskapet har vedtatt utkast til strategi med «strategiske mål». Disse består av hovedmål og 7 delmål. Disse målene viser selskapets ambisjoner fremover som styret ønsker eiernes tilslutning til. Målene angir retningen både for selskapets kjerneoppgaver, for «Den Magiske Fabrikken», for selskapets videre utvikling fremover, for selskapets administrative kapasitet, for selskapets bidrag til forskning og utvikling, for forankring blant selskapets eiere og for sikring av selskapets økonomiske fundament. Ytterligere informasjon fremkommer av vedlegg. Rådmannens bemerkninger: Det har ikke vært mulig for administrasjonen med den tiden som er tilgjengelig å vurdere innhold og konsekvenser av de forslag som foreligger. Rådmannen vil likevel peke på følgende forhold: Under mål for «Den Magiske Fabrikken» (delmål 2) fremkommer bl.a. «Greve Biogass ser det derfor som en viktig oppgave å bidra til «få i gang markedene». Det kan bety at selskapet må ta økonomisk risiko for å oppnå dette. Et eksempel er fyllestasjoner for Biogass.» Selskapet har tidligere henvendt seg til eierkommunene om dette. Etter et eiermøte ble problemstillingen tatt opp under «eventuelt» i formannskapets møte den 7. juni 2016, og følgende ble protokollert: Ordfører orienterte om henvendelse fra Greve Biogass vedrørende ønske om at kommunen etablerer fyllestasjon for biogass rettet både mot publikum og offentlige kunder, finansiert delvis med støtte fra Miljødirektoratets klimasatsmidler. Konseptet innebærer at Greve Biogass leier stasjonen fra kommunen for å dekke kommunens kostnader, og at kommunen bytter ut deler av sin bilpark til biogassbiler. Konseptet forutsetter også at det gjennomføres konkurranse for levering av gass til fyllestasjonen, hvor Greve Biogass kan komme i posisjon som underleverandør. Formannskapet ga ordfører fullmakt til uforbindtlig å sende søknad om støtte til Miljødirektoratet. Formannskapet ba videre om at rådmannen i løpet av høsten legger frem sak med sikte på at det foreslåtte konseptet kan gjennomføres. Saken bør i tillegg til å beskrive konseptet også belyse miljømessige og økonomiske konsekvenser ved en gjennomføring. Videre bør forholdet til konkurranselovgivning og anskaffelsesregelverket belyses. På denne bakgrunn har Sandefjord kommune sendt søknad om støtte til direktoratet, og hvor resultatet av direktoratets tildeling er forventet å foreligge innen kort tid. Det er videre gjort vurderinger av kostnader og konsekvenser ved å bytte ut kommunens bilpark til biogassbiler. Side 25 av 27

26 Sak 157/16 Rådmannen legger opp til å kunne legge frem sak i samsvar med formannskapets vedtak til møtet den 28. november. Styret har foreslått et eget strategisk mål (delmål 4) om administrativ kapasitet. Det fremgår av strategidokumentet at selskapet i dag ikke har egen administrativ kapasitet, men leier inn 1,5-2,5 årsverk fra VESAR. Ved tidligere behandlinger i formannskapet har det fremkommet bekymring for hvilke konsekvenser denne løsningen har for utøvelse av VESARs primæroppgaver. Kostnader ved bemanning var også et tema i formannskapet ved behandling av VESARs engasjement for å etablere «Den Magiske Fabrikken», og ved behandling av sak 121/16 ble. bl.a. følgende vedtatt: Sandefjord kommune vil ikke motsette seg at senteret etableres som en del av den ikkeobligatoriske virksomheten i VESAR. Sandefjord kommune ber om at endelig budsjett for VESAR utarbeides med et alternativ der Sandefjord kommune ikke deltar i selskapets kommunikasjonsvirksomhet. Under delmål 7 vedrørende økonomisk fundament for selskapet, fremkommer: «. Greve Biogass legger ikke opp til en drøfting knyttet til selskapets økonomi i de aktuelle drøftingene av strategien, men antar at generalforsamlingen våren 2017 vil bli en første anledning.» Som i en rekke ulike sammenhenger tidligere, og senest ved behandling av strategisk plan for VESAR, vil rådmannen anbefale strategiske ambisjoner og mål bør vurderes samtidig med at det foreligger realistiske vurderinger av økonomiske konsekvenser. Selv om det formelt tas forbehold, kan beslutninger eller styringssignaler på et ufullstendig grunnlag tidlig i en prosess gi faktiske bindinger fremover. Det er VESAR AS som er gitt ansvar for å følge opp eierskapet i Greve Biogass AS. Etter rådmannens vurdering bør kommunen som eier i VESAR være tilbakeholden med å «gi styringssignaler» direkte i eiermøter for Greve Biogass. Dette kan lett tilsidesette VESARstyrets både formelle og reelle mulighet til å kunne utøve sin rolle i samsvar med de prinsipper som bystyret har trukket opp ved behandling av bystyresak 24/16-«Eierskap i selskaper». Rådmannen vil peke på viktighet av å se alle sider ved eierskapet i VESAR i sammenheng, jf. de prinsipper som bystyret har fastsatt ved behandling av kommunens «eiermelding» i bystyresak 24/16. Parallelt med innkalling til denne innkallingen til et utvidet Greve Biogass AS eiermøte om strategi, er det innkalt til ekstraordinær generalforsamling i VESAR AS, jf. egen sak som behandles parallelt. På denne bakgrunn anbefaler rådmannen at ordfører gis fullmakt til å representere Sandefjord kommune i det utvidete eiermøtet. Det er «nye Sandefjord» som bør trekke opp retningen for eierskapet fremover. Etter det rådmannen forstår, er foreløpig ikke eierskap i VESAR AS eller i Greve Biogass AS satt på dagsorden i den sammenslåtte kommunens folkevalgte organ. Rådmannen vil derfor anbefale at ordfører tar initiativ til en dialog med prosjektleder/ny rådmann og ordførerne i Stokke og Andebu for en samordning av holdningene til de tre kommunene som vil utgjøre «nye Sandefjord» fremover. Side 26 av 27

27 Sak 157/16 Dokumenter i saken: 1. Invitasjon til å delta i utvidet eiermøte for Grenland Vestfold Biogass AS, e-post datert Utkast til strategi Greve Biogass. Side 27 av 27