Statenfi'f()rutensningsii.b;yik

Transkript

1 pdrmsgiver., Statenfi'f()rutensningsii.b;yik reride iitstittisjon; DNV A-158,$/198 Det Nor*e Ventas

2 Dato for første utgivelse: Prosjekt nr.: DET NORSKE VERITAS AS 2. november Divisjon Norden Godkjent av: Organisasjonsenhet: Miljørådgivning Veritasveien I N-1322 HØVIK Norge Stein Bjørnar Jensen Tel: Avdelingsleder Fax: Oppdragsgiver: Oppdragsgiver ref.: Org. No: NO MVA Statens forurensningstilsyn \ Overvåkingsrapport nr. 747/98 Per Erik Iversen Sammendrag: Rapporten presenterer resultatene fra bløtbunns- og gruntvannsundersøkelse utført i Sandefjordsfjorden og Mefjorden august og oktober Gruntvannsundersøkelsen omfattet i alt 6 lokaliteter; 4 i Sandefjordsfjorden og 2 i Mefjorden. Bløtbunnsundersøkelsen omfattet i alt 8 stasjoner; 5 i Sandefjordsfjorden og 3 i Mefjorden. Hovedresultater: Bløtbunnsfaunaen var preget av meget høye individantall av enkelte arter, og faunaindeksene fra undersøkelsen avspeiler varierende grad av forstyrrelse i bunnfaunaen i det undersøkte området. Bløtbunnsfaunaen på stasjonen innerst i Sandefjordsfjorden består av få arter og individer. Resultatene kan tyde på oppvirvling av sediment som følge av fergetrafikk m.m. Lukt av hydrogensulfid på stasjonen innerst i Mefjorden tyder på anoksiske forhold. Bunnfaunaen viste imidlertid ingen tegn på slike forhold. Artssammensetningen på de øvrige stasjonene deler disse i to grupper; Sandefjordsfjorden og Mefjorden. Store variasjoner i antall individer hos enkelte arter indikerer imidlertid en mulig påvirkning på stasjonene BS 3 (Asnes) og BS 5 (Kvernberget). Gruntvannssamfunnet i ytre del av Sandefjordsfjorden fremstår som sunt, med økende preg av eutrofiering innover fjorden. I Mefjordens beskyttede områder ble det registrert mye grønnalger, som reflekterer en generell eutrofiering i beskyttede områder av Oslofjorden. Japansk drivtang har etablert seg i fjordarmene og finnes til dels i tette bestander, og sammen med grønnalger gir dette et eutrofiert preg i beskyttede viker i fjordarmene. Rapport nr.: Emnegruppe: Marin overvåking Rapporttittel: Miljøovervåking i Sandefjordsfjorden og indre Meljorden Delrapport 5, Bløtbunnsfauna og gruntvannssamfunn. (Overvåkingsrapport 747/98. TA nr. 1588/1998) ISBN: Utført av: Indekseringstermer Resipient Bløtbunnsfauna Gruntvann Sediment Sam- Arne Nøland, Tor Jensen, Siri M. Bakke n Ingen distribusjon uten tillatelse fra oppdragsgiver eller ansvarlig organisasjonsenhet Verifisert av: Egil Dragsund E Begrenset distribusjon innen Det Norske Veritas Dato for denne revisjom, Rev. nr.: Antall sider: appendiks Fri distribusjon Head Office: Veritasvn. 1, N-1322 HØVIK, Norway

3 F ORORD Bløtbunnsundersøkelsen Provetaking ble utført fra "FIF Trygve Braarud". Foruten fartøyets personell deltok Sam-Arne Nøland og Thomas Møskeland. Biologiske analyser: Sortering: Thomas Møskeland, Torild Nissen-Lie. Artsbestemmelse: Thomas Møskeland, Sam-Arne Nøland, Inger Saanum, Per Bie Wikander. Databehandling og rapportering: Sam-Arne Nøland, Siri M. Bakke. Sedimentanalysene er utført av NOTEBY A/S. Undersøkelse av hardbunnsflora- og fauna Dykkeundersøkelse og rapportering: Tor Jensen, Jan Erik Ypma (Norsk Miljørevisjon) Rapporten er verifisert av Egil Dragsund. Høvik, Sam-Arne Nøland (Prosjektleder)

4 Innholdsfortegnelse Side 1 SAMMENDRAG Innledning Blotbunnsfauna Gruntvannssamfunn English Summary 3 2 INNLEDNING Bakgrunn Målsetning Områdebeskrivelse Undersøkelsesprogram Tidligere undersøkelser 5 3 BLØTBUNNSFAUNA Materiale og metoder Resultater Feltobservasjoner Kornstørrelsesfordeling og organisk innhold Artssammensetning/biologiske indekser Referansestasjoner Konklusjon 14 4 GRUNTVANNSSAMFUNN Innledning Materiale og metoder Gjennomføring Resultater og diskusjon Stasjon 2 Brattholmen, Mefjorden Stasjon 3. Tossen, Mefjorden Stasjon 6. Stub, Sandefjordsfjorden Stasjon 8. Nilseholmen, Sandefjordsfjorden Stasjon 9. Hellesøya, Sandefjordsfjorden Stasjon 10. Haaholmen, Sandefjorden Samlet vurdering og konklusjon 14 5 REFERANSER 14 Appendiks A Stasjonsposisjoner Appendiks B Artslister (DNV) Appendiks C Artsliste stasjon A50/A100 (NIVA) Appendiks D Statistiske metoder og multivariate analyser Side i

5 Appendiks E Artsliste flora og fauna Appendiks F Kart Side ii

6 1 SAMMENDRAG 1.1 Innledning Undersøkelsen som er begrenset til bløtbunnsfauna og gruntvannssamfunn, er utført på oppdrag fra Statens forurensningstilsyn, og er en del av Overvåkingsprogram for Sandefjordsfjorden og indre Mefjorden (Statlig Program for forurensningsovervåking). Hovedmålsetningen med overvåkingsprogrammet er "å kunne følge forurensningssituasjonen i området over tid, spesielt med tanke på revisjon av de gitte kostholdsråd og påvirkning av næringssaltutslipp til fjordområdene". Undersøkelsen er en del av en større undersøkelse under Statlig Program for forurensningsovervåking. Undersøkelsen som helhet omfatter følgende aktiviteter: Miljøgifter i organismer Miljøgifter i sedimenter Bløtbunnsfauna Gruntvannssamfunn Hydrografi og næringssalter Kartlegging av kilder og tilførsler Av disse er aktivitene Bløtbunnsfauna og Gruntvannssamfunn utført av DNV (foreliggende rapport). De øvrige aktivitene er utført av Norsk institutt for vannforskning (NIVA), og det henvises til egne rapporter vedrørende disse. 1.2 Bløtbunnsfauna Prøvetaking ble utført 1. og 2. oktober 1997 fra "F/F Trygve Braarud". Det ble samlet inn prøver fra i alt 8 stasjoner. Stasjonskart er vist i Appendiks F. Prøvetaking og Laboratorieprosedyrer ble utført i henhold til akkrediterte metoder beskrevet i Biolaboratoriets Kvalitetssystem BL På grunnlag av arts- og individantall er det utført statistiske og matematiske analyser av prøvene for vurdering av faunasammensetning og forurensningsgrad. Det ble også samlet inn sedimentprøver for analyse av støtteparametere (kornstørrelsesfordeling totalt organisk materiale) ved hjelp av en "Abdullah" kjerneprøvetaker. Bløtbunnsfaunaen var preget av meget høye individantall av enkelte arter, og faunaindeksene fra undersøkelsen avspeiler varierende grad av forstyrrelse i bunnfaunaen i det undersøkte området. Bløtbunnsfaunaen på stasjon BS 1 innerst i Sandefjordsfjorden består av få arter og individer. Resultatene kan tyde på oppvirvling av sediment som følge av fergetrafikk m.m. Side 1 2. november 1998, 5AN0/98aaaa24

7 H2S-lukt på stasjon BM 6 innerst i Mefjorden tyder på anoksiske forhold. Bunnfaunaen viste imidlertid ingen tegn på slike forhold. Artssammensetningen på de øvrige stasjonene deler disse i to grupper; Sandefjordsfjorden og Mefjorden. Store variasjoner i antall individer hos enkelte arter indikerer imidlertid en mulig påvirkning på stasjonene BS 3 (Asnes) og BS 5 (Kvernberget). 1.3 Gruntvannssamfunn Fastsittende plante- og dyreliv ble registrert ved dykking på 6 stasjoner. Undersøkelsen ble utført den 5-6 august Undersøkelsen er utført av en marinzoolog og en marinbotaniker. Observasjonene ble foretatt i et 5 m bredt belte langs et transekttau på bunnen. Nedre dykkegrense var 24 m. Det ble samlet inn dyre- og plantemateriale fra alle dyp. I tillegg ble det ført feltjournal etter hvert dykk. Det ble tatt undervannsbilder fra hver lokalitet, og enkelte bilder er inkludert i rapporten. Gruntvannsundersøkelsen har vist noe bedrede forhold i Mefjorden med hensyn til dybdeutbredelsen hos enkelte alger, men fortsatt er det mye grønnalger i strandsonen som refiekterer en generell eutrofiering i beskyttede områder av Oslofjorden. Japansk drivtang har etablert seg i fjordarmene og finnes til dels i tette bestander, og sammen med grønnalger gir dette et eutrofiert preg i beskyttede viker i fjordarmene. Gruntvannssamfunnet i de ytre del av Sandefjordsfjorden fremstår som sunt, med økende eutrofiering innover florden. Side 2 2 november 1998, 5AN0/98aaaa24

8 1.4 English Summary Title: Environmental Monitoring of Sandefjordsfjorden and Inner Mefjorden , Softbottom Macrofauna and Rocky Shore Monitoring. Year: 1997 Author: Sam-Arne Nøland, Tor Jensen, Siri M. Bakke Source: Det Norske Veritas, DNV report No.: ISBN The soft bottom fauna was characterised by a high number of individual organisms of certain species. The fauna indices reflect varying degrees of disturbance in the investigated areas. The soft bottom fauna irmermost in the Sandefjordsfjord consists of few species and individuals. The results indicate that the sediment may be disturbed as a consequence of ferry services and general boat traffic in the Sandefjord harbour. The smell of hydrogen sulflde indicates anoxic conditions in the inner part of Mefjorden.. The soft bottom fauna, however, showed no sign of anoxia. The composition of species divides the remaining stations into two geographical groups; Sandefjords-fjorden and Mefjorden. Great variations in number of individual organisms of certain species indicate a possible disturbance at two localities in Sandefiordsfjorden (Stations BS 3 at Asnes, and BS 5 at Kvernberget). The rocky shore investigation showed slightly improved conditions in Mefjorden with regards to the depth distribution of some algae. There is, however, still a considerable amount of green algae along the seashore which reflects a general eutrophication in sheltered areas of Oslofjorden. The Japanese brown algae (Sargassum muticum) is established in the inner part of the fjord, and can be found in dense populations. Together with the incidence of green algae this gives the impression of eutrophication in the sheltered coves of the fjord. The state of the rocky shore communities in outer parts of Sandefjordsfjorden can be described as healthy, with increasing eutrophication further into the f"jord. Gjengivelse 1 utdrag som kan virke misvisende er ikke tillatt. Side 3

9 2 INNLEDNING 2.1 Bakgrunn Undersøkelsen som er begrenset til aktivitetene bløtbunnsfauna og gruntvannssamfunn, er utført på oppdrag fra Statens forurensningstilsyn, og er en del av Overvåkingsprogram for Sandefjordsfi orden og indre Mefjorden (Statlig Program for forurensningsovervåking). 2.2 Målsetning Hovedmålsetningen med overvåkingsprogrammet er "å kunne følge forurensningssituasjonen i området over tid, spesielt med tanke på revisjon av de gitte kostholdsråd og påvirkning av næringssaltutslipp til fjordområdene". 2.3 Områdebeskrivelse Sandefjordsfjorden er en ca. 10 km lang og forholdsvis smal terskelfjord (se figur 3.1). Ytterst i f.jorden er vanndypet i overkant av 80 m og avtar gradvis opp mot terskelen som ligger i Tranga på ca. 30 m. Innenfor Tranga i den midtre delen av fjorden er det flere mindre bassenger/renner med varierende vanndyp. Sandefjord by omkranser havnen innerst i fjorden. Byen hadde tidligere stor handelsflåte og var et senter for hvalfangst. Ellers domineres havneområdet av hyppig ferge- og småbåttrafikk. I tidligere år lå det store kommunale fyllinger i Kamfjordkilen. Syd i havnebassenget lå Framnes Mek. Verksted med stor slipp, som i dag er et område omgjort til små industri og skoler. Resten av indre fjord er omkranset av variert industri. Denne industrien består av små og store bedrifter, hvor flere har potensielt belastende tilgrensede deponier eller utslipp til fjorden. Andre kommunale deponier og utslipp (Enga renseanlegg) er lagt til områder utenfor Tranga ytterst i fjorden, hvor det også finnes et felt for dumpemasser. Etter NIVA (1995). 2.4 Undersøkelsesprogram Undersøkelsen er en del av en større undersøkelse under Statlig Program for forurensningsovervåking. Undersøkelsen som helhet omfatter følgende aktiviteter: Miljøgifter i organismer Miljøgifter i sedimenter Bløtbunnsfauna Gruntvannssamfunn Hydrografi og næringssalter Kartlegging av kilder og tilførsler Av disse er aktivitene Bløtbunnsfauna og Gruntvannssamfunn utført av DNV (foreliggende rapport). De øvrige aktivitene er utført av NIVA, og det henvises til egne rapporter vedrørende disse. Side 4

10 2.5 Tidligere undersøkelser Det er ikke tidligere gjennomført bløtbunnsundersøkelser i Sandefjordsfjorden/Mefjorden. Benthosalgevegetasjonen i Sandefjordsfjorden og Mefjorden er tidligere undersøkt (Iversen, 1981; Miljøplan, 1984). Gjengivelse i utdrag som kan ;irke misvisende er ikke tillatt. Side 5 2. november 1998, 5AN0/98aaaa24

11 3 BLØTBUNNSFAUNA 3.1 Materiale og metoder Stasjonskart er vist i figur 3.1. ø Figur 3.1. Stasjonsplassering for bløtbunnsundersøkelse i Sandefjordsflorden og indre Meflord , Side 6 2. november 1998, SAN0/98aaan24

12 Prøvetaking ble utført 1. og 2. oktober 1997 fra "F/F Trygve Braarud" tilhørende Universitetet i Oslo. Det ble samlet inn prøver fra i alt 8 stasjoner. Stasjonskart er vist i figur 3.1 og stasjonsposisjoner er oppgitt i Appendiks A. Prøvetaking ble utført i henhold til akkrediterte metoder beskrevet i Biolaboratoriets Kvalitetssystem BL Fra hver av stasjonene ble det samlet inn tre prøver ved hjelp av en van Veen grabb (prøveareal 0,1 m2 av sedimentoverflaten). Hver grabbprøve ble vasket gjennom sikter med hullstørrelse 5 mm, deretter 1 mm. Restmaterialet ble overført til plastbøtter/flasker, dobbelmerket, tilsatt fargestoff (Bengalrosa) og konservert i nøytralisert formalin for videre bearbeidelse i laboratoriet. Laboratorieprosedyrer er beskrevet i og ble utført i henhold til akkrediterte metoder beskrevet i Biolaboratoriets Kvalitetssystem BL Prøvene ble vasket på 0,5 mm sikt for å fierne formalin og gjenværende fint sediment. Materialet ble så grovsortert under lupe, og samtlige dyr plukket ut, sortert i hovedgrupper og overført til 70 % etanol. Deretter ble dyrene i størst mulig grad bestemt til art. På grunnlag av arts- og individantall er det utført statistiske og matematiske analyser av prøvene for vurdering av faunasammensetning og forurensningsgrad. Metodene som er benyttet er Shannon-Wiener's diversitetsindeks (Shannon & Weaver 1963), jevnhet (Pielou 1966) samt multivariate analyser (klassifikasjon og ordinasjon). Formler og forklaring av de ulike metodene er gitt i Appendiks D. Støtteparametere Sedimentprøver for analyse av kornstørrelsesfordeling (0-15 cm) og totalt organisk materiale (0-5 cm) ble samlet inn ved hjelp av en "Abdullah" kjerneprøvetaker (indre diameter 59mm). Sedimentanalysene er utført av Norsk Teknisk Byggkontroll A/S, NOTEBY. Kornstørrelsesfordeling ble bestemt ved våtsikting på 0,063 mm sikt for å skille sandfraksjonen fra silt/leirefraksjonen, deretter tørrsikting av sandfraksjonen gjennom standard siktesats. Organisk innhold ble bestemt for finfraksjonen (materiale passert 0,5 mm sikt) som glødetap ved gløding ved 450 C i 6 timer. Side 7

13 3.2 Resultater Feltobservasjoner Tabell 3.1 gir en visuell beskrivelse av sedimentkjernene under prøvetaking. Tabell 3.1. Visuell beskrivelse av sedimentkjernene på faunastasjonene, Sandefjordsfjorden og indre Mefjord Stasjon Lokalitet Dyp (m) Beskrivelse BS1 Havna/Framnes 10,3 Tynn brun "fluffy" topp, brun til 3 cm, resten grå. Skjellrester, sand/grus, terrestrisk materiale. BS2 Jotun/Jahre 24,3 0-4 cm: brun, resten grå. Leire, sand/grus, skjellrester, terrestrisk materiale Plastkanner, hansker etc. BS3 Asnes 43,7 0-2 cm: brun fluffy, resten grå. Sand/grus (noe grovere), leire, skjellsand BS4 EngalBeinskjær 50,9 0-4 cm: brun, resten grå. Leire BS5 Kvernberget 82,1 0-5 cm: brun, resten grå. Leire. BM6 Bratholmen 18,8 "Fluffy", mørk gråbrun, H2S-lukt BM7 Namløsholmen 20,3 0-7 cm: brun, resten gråleire. Skjellrester BM8 Kolholmen 23,9 0-4 cm: brun, resten gråleire. Leire sandlgrus Kornstorrelsesfordeling og organisk innhold Tabell 3.2 viser stasjonsdyp, andel silt/leire (<63 gm) og glødetap. Tabell 3.2. Dyp, andel silt/leire og glødetap, Sandefjordsjjorden og indre Mefjord Stasjon Lokalitet Dyp (m) silt/leire (%) Glødetap (%) BS1 Havna/Framnes 10,3 42,6 1,73 BS2 Jotun/Jahre 24,3 55,2 3,10 BS3 Asnes 43,7 27,7 2,84 BS4 EngalBeinskjær 50,9 88,8 6,25 BS5 Kvernberget 82,1 97,4 6,64 BM6 Bratholmen 18,8 98,7 4,85 BM7 Namløsholmen 20,3 93,7 7,69 BM8 Kolholmen 23,9 50,3 1,97 Innhold av organisk materiale og andel finstoff (silt/leire) øker med dypet fra stasjon BS 1 innerst i havnebassenget til BS 5 i ytre del av Sandefjordfjorden. Stasjon BS 3 på vestsiden av Asneset skiller seg imidlertid ut med sandig sediment (54 % i intervallet 0,5-0,063 mm kornstørrelse) og noe lavere innhold av organisk materiale enn BS 2. Stasjonen ligger i det Side 8 2. november 1998, 5AN0/98aaaa24

14 dypeste området av en forholdsvis smal passasje (Tranga), og høye strømhastigheter vil begrense sedimentering i området. Stasjonene i Mefjorden er jevnt grunnere. De to innerste (BM 6 og BM 7) består hovedsakelig av finstoff med høyere innhold av organisk materiale enn BM 8 som i tillegg til finstoff også består av fin sand. Innholdet av organisk materiale skiller seg ikke ut sammenlignet med Oslofj orden generelt (Abdullah & Danielsen 1992) Artssammensetning/biologiske indekser Fullstendig artsliste er gitt i Appendiks B. Det ble funnet totalt 170 arter*, fordelingen er vist i tabell 3.3. Faunaen domineres av børstemark, som utgjorde hhv. 56 og 79 % av alle arter og individer som ble funnet. Tabell 3.3. Fordeling av blotbunnsfauna, Sandefjordsjjorden og indre Mefjord Fauna Antall arter Andel (%) Antall individer Andel (%) Børstemark 95 55, ,9 Krepsdyr 13 7,6 92 0,4 Bløtdyr 38 22, ,3 Pigghuder 15 8, ,3 Varia 9 5, ,1 Sum Diversitet og dominans Dyp, antall arter og individer, Shannon-Wieners diversitetsindeks og Pielous jevnhetsindeks er vist i tabell 3.4. I tabell 3.5 er de ti dominerende artene på hver stasjon listet opp. På enkelte stasjoner var juvenile slangestjerner (Opiuridea spp. juv.) blant de ti mest dominerende artene. Tilstedeværelsen av disse er sesongmessig betinget, og er derfor fjernet fra artslisten i videre databehandling. Antall arter og individer varierte fra hhv. 17 (BS 1) til 101 (BS 5) og fra 79 til (samme stasjoner). Stasjon BS 5 (Kvernskjæret) og BS 3 (Asnes) skiller seg ut med lave diversitets- og jevnhetsindekser, samt høyest dominans. Den lave diversiteten på BS 3 kan forklares ut fra fysiske forstyrrelser i miljøet (relativt høye strømhastigheter gjennom en smal passasje vil øke konkurransefortrinnet for børstemarken Myriochele oculata og andre relativt hardføre arter i forhold til andre arter som har en lavere toleransegrense med hensyn på fysiske forstyrrelser). BS 5 er en dyp stasjon med fint sediment. Dette tilsier en større sedimentering her enn på de øvrige stasjonene (bl.a. fra kommunalt avløp fra Sandef.jordsregionen som slippes ut ved stasjon BS 4). Den store mengden dyr funnet på denne lokaliteten skyldes antakelig god tilgang på næring som de utnytter godt. Dette gjenspeiles i sedimentets glødetapsverdi som ikke skiller seg ut i forhold til BS 4. Høyest diversitet ble funnet på BS 4 (Enga/Beinskjær), som er plassert mellom BS 3 og BS 5. * Med arter menes ulike taxa, dvs, laveste nivå et individ er bestemt til. Side 9

15 Tabell 3.4. Dyp, antall arter (S) og individer (N), Shannon-Wieners diversitetsindeks (H), Pielous jevnhetsindeks 61) og dominans (D). Sandefiordsfiorden og indre Meflord Eksklusiv juvenile individer. Stasjon Dyp (m) S/0,3m 2 N/0,3m2 N/m2 H' J D BS 1 10, ,5 0,87 0,13 BS 2 24, ,1 0,67 0,33 BS 3 43, ,5 0,40 0,60 BS 4 50, ,5 0,71 0,29 BS 5 82, ,2 0,33 0,67 BM 6 18, ,2 0,75 0,25 BM 7 20, ,5 0,60 0,40 BM 8 23, ,6 0,58 0,42 Stasjon BS 1 skiller seg ut med få arter (17) og individer (79), samt høy jevnhet og liten dominans. Sett i sammenheng med stasjonsdyp (10 m) og lavt innhold av organisk materiale kan resultatene tyde på oppvirvling av sediment som følge av fergetrafikk m.m. Bløtbunnsamfunnet blir vanligvis betraktet som uforstyrret når diversiteten er høyere enn 4, mens verdier mellom 3 og 4 ofte tyder på moderat forurensningspåvirkning eller andre forstyrrende faktorer. Verdier mellom 2 og 3 er unaturlig lave og tyder på en forstyrret bunnfauna. Indeksverdier under 2 viser en klart forurensningspåvirket bunnfauna beskrevet i Aschan & Skullerud (1990). Diversitetsindeksene fra undersøkelsen avspeiler varierende grad av forstyrrelse i bunnfaunaen i det undersøkte området. Indeksene på stasjon BS 3 og BS 5 er forholdsvis lave, og ut fra indeksverdiene alene kan disse stasjonene betraktes som påvirket. Artssammensetningen er imidlertid av stor betydning ved slike vurderinger. De ti dominerende artene utgjorde fra 75,7 til 91,4 % av totalt antall individer. Av enkeltarter var børstemarken Myriochele oculata svært tallrik, og utgjorde hhv. 63 og 70 % av individene på stasjon BS 3 og BS 5. Masseforekomster av denne type bidrar vesentlig til å redusere diversitetsindeksen. Også på BS 4 og BM 8 dominerte M oculata faunaen. M oculata trives på siltig bunn, dvs. sandholdig leire, men også i mudder (Kirkegaard 1972, Hartmann Schrøder 1971, Picard 1965). Arten kan periodevis forekomme i store mengder i meget tette populasjoner for så å forsvinne året etter. Arten er ikke kjent som en forurensningsindikator, og en bør derfor være varsom med å legge for mye vekt på de relativt lave diversitetsindeksene på stasjoner der M oculata forekommer i høyt antall. M oculata er også en art som er typisk å finne i såkalte overgangssamfunn, dvs. sonen mellom et normalt og forurenset sediment (Pearson 84 Rosenberg 1978, Rygg 1985). Andre hyppig forekommende arter var børstemarkene Prionospio malmgreni, Chaetozone setosa og Heteromastus filiformis, molluskene Mysella bidentata og Abra nitida samt pigghuden Amphiura filiformis. Side 10

16 Tabell 3.5. Oversikt over de ti dominerende artene, Sandefjordsfjorden og indre Mefjord Stasjon nr.bs 1 Antall ProsentKum. Prosent Stasjon nr.bs 5 Antall ProsentKum. prosent 1. Prionospio malmgreni Myriochele oculata Nephtys hombergi Chaetozone setosa Edwardsia sp Maldane sarsr Chaetozone setosa Abra nitrda Pelescolex benedeni Prronospro malmgrenr Pholoe inornata Cossura longocrrrata Spio filicornis Thyasira cf.sarsrl Tharyx sp Pholoe inornata Trochochaeta(?)multisetosa Ophrura albida(?) Myriochele oculata Heteromastus filrformrs Stasjon nr.bs 2 Antall ProsentKum. prosent Stasjon nr.bm 6 Antall ProsentKum. prosent 1.Prionospio malmgreni Abra nitida Prionospio cirrifera Thyasira flexuosa Thyasira flexuosa Mysella bidentata Heteromastus filiformis ,88 4. Terebellides stroemi Abra nitida Scalibregma inflatum Pholoe inornata Prionospio malmgreni Myriochele oculata Pholoe inornata Nemertinea spp Diastylis rathkei Chaetozone setosa Corbula gibba Pelescolex benedeni Lapidoplax buski Stasjon nr. BS 3 Antall Prosent Kum. prosent Myriochele oculata Prionospio malmgreni Pelescolex benedeni Heteromastus filiformis Prionospio cirrifera Thyasira cf. sarsii Chaetozone setosa Nemertinea spp. Abra nitida Spiophanes bombyx Stasjon nr. BM 7 Amphiura filiformis Mysella bidentata Prionospio malmgreni Lapidoplax buski Scalibregma inflatum Pholoe inornata Myriochele oculata Nemertinea spp. Prionospio cirrifera Golfingia (?) procera Antall Prosent Kum. prosent , Stasjon nr. BS 4 Antall Prosent Kum. prosent Stasjon nr. BM 8 1. Myriochele oculata Myriochele oculata 2. Prionospio malmgreni Mysella bidentata Mysella bidentata Amphiura filiformis 4. Abra nitida Prionospio malmgreni 5. Chaetozone setosa Prionospio cirrifera 6. Amphiura filiformis Lapidoplax buski 7. Lapidoplax buski Phoronis muelleri 8. Nemertinea spp Pholoe inornata 9. Heteromastus filiform s Rhodine gracilior 10. Pholoe inornata Golfingia(?)procera Antall Prosent Kum. prosent Likhetsanalyser Ved klassifikasjon og ordinasjon beregnes først en likhetsmatrise hvor likheten mellom hver enhet og alle andre enheter er regnet ut ved et gitt likhetsnivå, Bray-Curtis similarity matrix (Bray & Curtis, 1957). Dendrogrammet fra likhetsanalysen (grabbnivå, dobbel kvadratrot-transformasjon) er vist i Figur 3.2. Figuren viser at grabbene grupperer seg stasjonsvis, dvs, det er stor likhet mellom grabbene fra hver stasjon. Stasjon BS 1 innerst i Sandefjordsfjorden skiller seg tydelig ut i forhold til de andre stasjonene. De øvrige stasjonene grupperer seg i tre grupper ved en likhet på rundt 45 %. Stasjonene kan deles inn i følgende hovedgrupper: Gruppe 1: BS 1 Gruppe 2: BS 2, 3, 4 og 5 Gruppe 3: BM 6 Gruppe 4: BM 7 og 8 Side november 1998, 5AN0/98aaaa24

17 Likhetsanalysene viser at faunaen innerst i Sandefjordsfjorden og til en viss grad også innerst i Mefjorden skiller seg fra faunaen for øvrig. Gruppe 2 og 4 viser også en geograflsk inndeling; gruppe 2 i Sandefjordsfjorden, gruppe 4 i Mefjorden (7) (I) 50 C.) > : N N N Cr, CO Co a> o> a> a> cy> co a> c».0 03 ce er mmmnnn co cn cn cn cn cn cn cn cn cn co co cn co aa 03 CC CO 03 CO CO CO 03 CO 03 a3 03 co 03 CO CO BM 8 BM 7 BS 5 BS 4 BS 3 BS 2 BM 6 BS 1 Gr. 4 Gr. 2 Gr. 3 Gr. 1 Figur 3.2. Dendrogram blotbunnsfauna, grabbnivå (transformasjon: dobbelt kvadratrot). Sandefjordsjjorden og indre Meflord Ordinasjonsplottet i Figur 3.3 underbygger dendrogrammet og viser at stasjon BS 1 skiller seg tydelig ut. Stasjonsdyp (10 m) og beliggenhet (i havnebassenget) gir et helt annet miljø for dyrene som lever der. Ulikheter mellom ru ene Gruppel (innerst i Sandefjordsflorden) skiller seg markert fra de øvrige gruppene (gjennomsnittlig ulikhet: %) ved få arter og individer. Ulikheten mellom de øvrige gruppene varierer fra 54 til 59 %. Stasjonen innerst i Mefjorden (gruppe 3) skiller seg fra de to ytre stasjonene (gruppe 4) med få individer av slangestjernen Amphiura filiformis, børstemarken M oculata og mollusken Mysella bidentata samt flere individer av mollusken Thyasira flexuosus og krepsdyret Diastylis rathkei. Også pigghuden Echinocardium cordatum ble funnet i forholdsvis høyt antall her (16 stk.). På bakgrunn av at det ble registrert H2S-lukt (hydrogensulfid) av sedimentet på denne stasjonen er tilstedeværelsen av de sistnevnte artene noe overraskende, men ikke enestående (pers.med. P. B. Wikander). Side 12

18 Stress =.08 1= BS1 gr.1 Gr. 3, , ' Gr Gr.4 13 ) 15 2=gr.2 3=gr.3 4= BS2- gr.1 5=gr.2 6=gr.3 7= BS3- gr. I 8=gr.2 9=gr.3 10=BS4- gr.1 11=gr.2 12=gr.3 13=BS5- gr.1 14=gr.2 15=gr.3 16=BM6- gr.1 17=gr.2 18=gr.3 19=BM7- gr. I 20=gr.2 21=gr.3 22=BM8- gr.1 23=gr.2 24=gr.3 Figur 3.3. MDS plott blotbunnsfauna,grabbnivå (transformasjon: dobbelt kvadratrot). Sandefjordsfjorden og indre Mefjord Forskjellen i fauna mellom gruppe 2 (Sandefjordsfjorden bortsett fra BS 1) og gruppe 4 (ytre deler av Mefjorden) består i et relativt høyt individantall av M oculata, Chaetozone setosa og Thyasira sarsi i Sandefjordsfjorden, mens A. filiformis og M bidentata forkommer i relativt store mengder i Mefjorden. Alle disse artene er "opportunister", dvs. konkurransedyktige under ulike forstyrrende forhold. Forskjellene kan være tilfeldig og/eller skyldes ulike lokaliteter. Resultatene fra de univariate analysene viser betydelige variasjoner i diversitetsindeks, jevnhet og dominans innen gruppe 2 (BS 2, 3, 4 og 5). At dette ikke kommer frem i de multivariate analysene beror på at det ble benyttet transformerte data (dobbelt kvadratrot). For å synliggjøre betydningen av enkelte arter som forekommer i svært høye antall, er det derfor utført likhetsanalyser også på enkeltrot-transformerte data (en mildere transformasjon), samt på ikketransformerte data. Analysene utført på enkeltrot-transformerte data ga forholdsvis små endringer, mens analysene på ikke-transformerte data ga et markert annerledes bilde, se Figur 3.4 og 3.5. Gjengivelse i utdrag som kan virke misvisende er ikke tiliatt. Side 13

19 0 Eks. transformasjon SIMILARITY BRAY-CURTIS 80. H c,) - N i-3.) '5) 0.) '0.) '8-;) cip Cip C7) () CO CO CO CO 0) 0) 0) 0) N N N CO CO 03 CO 03 CO 76) cs,'-j) (7) m CO BM 8 BM 7 BS 4 BM 6 BS 2 BS 5 BS 3 BS 1 Gr. 4Gr. 2 Gr. 3Gr. 1 Figur 3.4. Dendrogram blotbunnsfauna (ikke transformerte data), grabbnivå. Sandefjordsfjorden og indre Mefjord Stress =.07 Gr. 1 Eks. transformasjon Gr. 2 Gr. 4 Gr. 3 I= BS I- gr.1 2= gr.2 3= gr.3 4= BS2- gr.i 5= gr.2 6= gr.3 7= BS3- gr.1 8= gr.2 9= gr.3 10=BS4- gr.1 I I= gr.2 12= gr.3 I3=BS5- gr.1 14= gr.2 15= gr.3 I 6=BM6- gr.1 17= gr.2 18= gr.3 19=BM7- gr.1 20= gr.2 21= gr.3 22=BM8- gr.1 23= gr.2 24= gr.3 Figur 3.5. MDS plott blotbunnsfauna,grabbnivå (ikke transformerte data). Sandefjordsjjorden og indre Mefjord Figur 3.4 og 3.5 viser et bilde der stasjonene BS 3 og BS 5 (foruten BS 1) skiller seg ut. Dette skyldes at analysen på ikke-transformerte data i større grad blir påvirket av enkelte arter med høye individantall (først og fremst M oculata, men også P. malmgreni, M bidentata, A. filiformis, og C. setosa). Gjengivelse i utdrag som kan virke misvisende er ikke tiliatt. Side 14

20 DET NORSKE VERITAS Gruppe 3 skiller seg fra de øvrige stasjonene først og fremst ved høye antall av M oculata, P. malmgreni og C. setosa samt relativt små mengder M bidentata og A. filiformis. Noe overraskende er det at BS 4, som er plassert mellom BS 3 og BS 5, skiller seg ut i forhold til disse. Mest iøyenfallende er de store forekomstene av M oculata på BS 3 og BS 5 som bidrar betydelig til de reduserte diversitetsindeksene på disse stasjonene. På bakgrunn av stasjonsdyp, kornstørrelse og innhold av organisk materiale (se tabell 3.2) skulle en forvente større faunalikhet mellom BS 4 og BS 5 enn mellom BS 3 og BS Referansestasjoner Stasjon A50 og A 100 er benyttet som referansestasjoner, og har i perioden vært overvåket av NIVA i forbindelse med Langtidsovervåking av miljokvaliteten i kystområdene av Norge (Statlig program for forurensningsovervåking). Stasjonene er plassert hhv. øst (A50) og sørøst (A100) for Sandefjordsfjorden og sør for Tjøme (se figur i Appendiks F). Dyp, stasjonsposisjoner samt diversitetsindekser fra undersøkelsen i 1997 (utført av NIVA) er oppgitt i tabell 3.6. Tabell 3.6. Dyp, posisjon, antall arter (S) og individer (N), Shannon-Wieners diversitetsindeks (H9, Pielous jevnhetsindeks og dominans (D) på stasjon A50 og A100 (grabb 1-3)(NIVA 1997). Stasjon Dyp (m) Posisjon S/0,3m2 N/0,3m2 N/m 2 H' A50 55 N E ,5 0,72 0,28 A N E ,3 0,74 0,25 For å inkludere stasjonene i likhetsanalysene ble artslistene fra 1997 (kun grabb 1-3) tilpasset artslisten fra stasjonene i Sandefjordsfjorden og Mefjorden (Appendiks C). Dendrogram og MDS-plott er vist i Figur 3.6 og 3.7. Som i de øvrige likhetsanalysene skiller stasjon BS 1 seg tydelig fra de øvrige stasjonene, men også de to referansestasjonene har en annen faunasammensetning enn stasjonene i Sandefjordsfjorden og Mefjorden. Stasjonene er plassert i åpent farvann, og foruten at stasjonene i mindre grad enn stasjonene i Sandefjordsfjorden og Mefjorden vil motta tilførsler fra land, vil også strøm- og sedimenteringsforhold være annerledes. Dette medvirker til at bunnfaunasamfunnet på referansestasjonene skiller seg noe ut fra samfunnet i fjordene. Forskjellen i dyp på de to referansestasjonene er antakelig forklaringen på at ulikheten mellom de to er større enn mellom stasjonene i Sandefjordsfjorden (unntatt BS 1). Kornstørrelsesfordeling og innhold av organisk materiale er imidlertid vanskelig å sammenligne ettersom det er tatt prøver fra ulike sjikttykkelser. Side november 1998, 5AN0/98aaaa24

21 SIMILARITY BRAY-CURTIS A100 A50 BS 5 BS 4 BS 3 BS 2 BM 8 BM 7 BM 6 BS 1 Figur 3.6. Dendrogram, stasjonsnivå inkl.referansestasjoner (A50 og A100). Sandefjordsfjorden og Mefjorden Stress =.05 A 100 A50 BS 5 BS 4 BR 2 BS 1 BM 8 BM 7 BM 6 Figur 3.7. MDS-plott, stasjonsnivå, inkl.referansestasjoner (A50 og A100). Sandefjordsfjorden og Mefjorden Side november 1998, 5AN0/98aaaa24

22 3.2.5 Konklusjon Blotbunnsfaunaen var preget av meget høye individantall av enkelte arter, og faunaindeksene fra undersøkelsen avspeiler varierende grad av forstyrrelse i bunnfaunaen i det undersøkte området. Bløtbunnsfaunaen på stasjon BS 1 innerst i Sandefjordsfjorden består av få arter og individer. Resultatene kan tyde på oppvirvling av sediment som følge av fergetrafikk m.m. H2S-lukt på stasjon BM 6 innerst i Mefjorden tyder på anoksiske forhold. Bunnfaunaen viste imidlertid ingen tegn på slike forhold. Artssammensetningen på de øvrige stasjonene deler disse i to grupper; Sandefjordsfjorden og Mefjorden. Store variasjoner i antall individer hos enkelte arter indikerer imidlertid en mulig påvirkning på stasjonene BS 3 (Asnes) og BS 5 (Kvernberget). Side 17

23 4 GRUNTVANNSSAMFUNN 4.1 Innledning Studier av fastsittende algevegetasjon i Sandefjordsfjorden og Mefjorden ble gjennomført i 1977 og 1978 (Per Erik Iversen, Hovedfagsarbeid, Universitetet i Oslo), og en oppfølgende overvåkingsundersøkelse i 1982 og 1983 (Miljøplan, 1984). Årets undersøkelser inkluderer seks av de tidligere års stasjoner. Denne undersøkelsen inkluderer studie av både flora og fauna. Hensikten har vært å følge forurensningssituasjonen i de to fjordarmene. 4.2 Materiale og metoder Gjennomføring Fastsittende plante- og dyreliv ble registrert ved dykking på 6 stasjoner. Undersøkelsen ble utført den 5-6 august Alger og dyr i strandsonen ble observert direkte fra land, mens alle observasjoner nedenfor nulllinjen er gjort ved dykking. Undersøkelsen er utført av en marinzoolog og en marinbotaniker. Observasjonene ble foretatt i et 5 m bredt belte langs et transekttau på bunnen. Nedre dykkegrense var 24 m. Det ble samlet inn dyre- og plantemateriale fra alle dyp. I tillegg ble det ført feltjournal etter hvert dykk. Det ble tatt undervannsbilder fra hver lokalitet, og enkelte bilder er inkludert i rapporten. Innsamlet materiale ble konservert i fomialin og senere artsbestemt i laboratoriet. Det ble foretatt en enkel sammenligning mellom denne og undersøkelse fra Sammenligningen baserer seg på tilstedeværelsen av felles arter. Tilsvarende sammenligning kan gjøres mellom stasjonene for å undersøke likheten mellom disse. Formelen som brukes er: S = C/(A+B-C) Hvor A og B er antall arter i prøvene, mens C er antall felles arter. Indeksen kalles Jaccard's similaritetsindeks og gir en verdi mellom 0 og 1. Høy verdi (>0,6) indikerer stor likhet, mens lav verdi (<0,3) indikerer liten grad av likhet. En slik undersøkelse er ikke kvantitativ, men representerer en kvalitativ vurdering av dyr og alger på hardbunn. Lokalitetsbeskrivelse En beskrivelse av hver lokalitet er gitt i resultatkapitlet. Plasseringen av stasjonene er gitt i figur 4.1. Side 18

24 Figur 4.1. Kart over dykkestasjoner, Sandefiordsfjorden og Mefiorden, Gjengivelse i utdrag som kan virke misvisende er ikke tillatt. Side 19

25 Artsutvalget Mikroskopiske arter (< 1-2 cm), skorpeformede alger (fastvokst på stein, skjell og andre alger) og ikke leddete kalkalger, er ikke tatt med i artslisten. Systematikken av disse arter er spesialisert og inkluderer et stort artsmangfold. Ved å konsentrere undersøkelsen om større og gjenkjennbare makroarter reduserer man derfor de subj ektive forhold ved artsrapporteringen. 4.3 Resultater og diskusjon Artslister fra registreringene av flora og fauna er gitt i Appendiks E Stasjon 2 Brattholmen, Mefjorden. Lokalitetsbeskrivelse Stasjonen ligger på et lite skjær syd for Brattholmen i midtre del av Mefiorden, figur 4.2. Dykketraseet gikk langs en rygg ned til sand/leirbunn på 18m dyp. Bunnen bestod av mange fiellknauser med enkelte avsatser. Sikten var dårlig ned til 10-12m dyp. Bunnen lot seg lett virvle opp noe som vanskeliggjorde registreringen. Det ble observert relativ mye slam på de horisontale flatene. Typiske trekk fra lokaliteten er vist i figur tek.--s`,-` 15"'' Figur 4.2. Stasjon 2, Brattholmen, Meljorden Side november 1998, SAN0/98eaea24

26 Fauna I strandsonen var et tydelig rurbelte, og blåskjell ble registrert som vanlig. På enkelte horisontale flater var det tette bestander av drøbakkråkeboller, og i disse områdene ble det ikke observert makroalger, noe som tyder på en lokal nedbeiting. Slangestjerner og eremittkreps ble observert på sandbunnen, og på oppstikkende steiner dødninghånd. Stasjon 2 fremstår som den mest artsrike av lokalitetene i denne undersøkelsen. Sparsom vegetasjon på de horisontale flatene gjør artsregistreringene enklere (små dyr er lettere å se). Registreringen av faunaen er gitt som artslister i Appendiks E. Flora På 18 m dyp, hvor registereringen Brunalger begynte var det mudderbunn med 41.6% løstliggende tangarter. Små individer av sukkertare (Laminaria saccharina) ble observert på ca 13 m dyp sammen med trådformede grønnalger (Rhizoclonium sp.). Svømte oppetter loddrett vegg fra Grønnalger 11 til 5 m dyp og deretter langs Rødalger 13.7% ryggen mot land. Forekomster av 44.6% skolmetang (Halidrys siliquosa), sukkertare (L. saccharina), og Japansk drivtang (Sargassum muticum) var Figur 4.3. Fordelingen av algergrupper på stasjon 2. dominerende fra 5 til 2 m dyp. Tangbeltet var godt etablert der sagtang, (Fucus serratus), grisetang (Ascophyllum nodosum) og blæretang (Fucus vesisulosus) dominerte. Fordeling av algegrupper, figur 4.3, viser dominans av rødalger, og liten andel grønnalger. Fordelingen avviker noe fra tidligere undersøkelser med reduksjon i andelen grønnalger, som tidligere er observert i en forekomst på ca. 20%. Imidlertid ble det i denne undersøkelsen observert grønnalger (Enteromorpha sp.) i strandsonen, med til dels tette forekomster, slik at stasjonen fremstår som noe eutrofiert. Dette avviker generelt lite fra hva som er normalt å observere i Oslofjorden i lite eksponerte viker og fjordarmer. Side 21

27 Figur 4.4. Stasjon 2 Brattholmen, Mejjorden Skjellbunn på en avsats, 10m dyp. Figur 4.5. Stasjon 2 Brattholmen, Mejjorden Drøbakkråkeboller Stron locentrotus droebachiensis)på enfiellskrent. Gjengivelse 1 utdrag som kan virke misvisende er ikke tillatt. Side 22

28 Figur 4.6. Stasjon 2 Brattholmen, Meflorden Sagtangbelte med trådformede grønnalger i fjæra Stasjon 3. Tossen, Mefjorden Lokalitetsbeskrivelse Det ble dykket på øyas sørvestside. Stasjonen er beskyttet og ligger i midtre del av Mefjorden. Det ble dykket fra en liten avsats som gikk noen meter utover. Deretter fortsatte bunnen nesten loddrett ned m, og videre svakt skrånende ned til 15 m dyp. Bunnen på 14m bestod av sand med mye blåskjellskall. Typiske trekk fra stasjonen er vist i figur Fauna På sandbumien ble det observert slangestjerner og korstroll, og på enkelte oppstikkende steiner var dødninghånd vanlig. Vanlig fauna på de loddrette fiefiveggen var trekantmark, dødninghånd, forskjellige sekkedyr og ulike typer anemoner. Dette er typisk fauna for denne type substrat. I strandsonen var blåskjell og rur vanlig. Side november 1998, 5AN0/98aaaa24

29 Flora Startet dykkerregistreringen fra ca. 15 m dyp. Sandbunn der skjell og småstein fungerte som substrat for makroalgene. Vanlig kjerringhår (Desmarestia aculeata), fagerving (Delesseria sanguinea), hummerblekke (Phyllophora truncata) og eikeving (Phycodrys rubens) var vanlige. Svømte i sterkt skrånende terreng fra 10-3 m dyp og registrerte tette forekomster av sukkertare (Laminaria saccharina) og skolmetang Brunalger Halidrys siliquosa. Sistnevnte var 36.7cY0 vanligvis overgrodd med brunsli (Ectocarpus spp) noe nærmere overflaten. Japansk drivtang (Sargassum muticum) ble observert fra ca 2 til 4 m dyp. Tangbeltet var godt etablert i likhet med det som ble observert på Brattholmen (stasjon 2). Rødalger Grønnalger 43.3 /0 20.0% Fordelingen av algegruppene er vist i figur 4.7. Andelen rødalger er lavere enn på stasjon 2, mens grønnalgene dominerte noe mer. Andelen Figur 4.7. Fordelingen av algergrupper på stasjon 3 grønnalger var omtrent som observert i tidligere år. I de øverste meterne forekom Japansk drivtang, og dominerte lokalt på stasjonen. ""l Figur 4.8. Stasjon3 Tossen, Meflorden Enden av,fiellskråningen, hvor bunnen flater ut, 15m dyp. På bilde ser en trekantmark, dødninghånd, korstroll og forskjellig sekkedyr. Side 24

30 Figur 4.9. Stasjon 3 Tossen, Mefjorden Loddrett fiellvegg med dødninghånd, svamp, anemoner og sekkedyr. 10m dyp. Figur Stasjon 3 Tossen, Meflorden Tett forekomst av grønnalger. Side 25

31 4.3.3 Stasjon 6. Stub, Sandefjordsfjorden Lokalitetsbeskrivelse Stasjonen ligger i indre del av Sandefjordsfjorden tvers ovenfor Framnes Mek. Verksted. I utgangspunktet er stasjonen beskyttet, men hyppig båttrafikk med bølgedannelse gir periodevis eksponering i den trange passasjen mellom dokka og lokaliteten. Dykketrasen begynte på en fjellskrent som strakte seg ned til 1/2 m dyp, og forsatte slakt nedover til 10 m dyp, figur Bunnen bestod av sand, skjellbunn og dypere også av mer mudderbunn, men med enkelte oppstikkende steiner. I figur 4.13 er det vist et undervannsbilde fra stasjonen. 48,f, c - sa_alklitr - Figur Stasjon 6 Stub Sandefjordsjjorden. Det ble dykket fra land, midt på bildet og rett mot fotografen. Fauna Fauna var dominert av arter som er normalt og observere på sandbunn med oppstikkende steiner. På slike steiner ble det observert sekkedyr, dødninghånd og trekantmark. På sandbunnen ble det observert en del snegl (nettsnegl, strandsnegl), blåskjell og beitende korstroll. Side november 1998, 5AN0/98anea24

32 Flora Dykkerregistreringen startet fra ca. 10 m dyp med sand og mudderbunn. Sukkertare (L. saccharina), skolmetang (H. siliquosa), og Japansk drivtang (S. muticum) dominerte av større makroalger. De fleste individer var sterkt overgrodd. Tangbeltet var godt etablert, med sagtang (Fucus serratus) og blæretang (F. vesiculosus) som 43.3% dominerende arter. Det var også et tydelig innslag av grønnalger i Rødalger Brunalger 36.7% Grønnalger 20.0% Figur Fordelingen av algergrupper på stasjon 6 tidevannssonen. Antall registrerte algearter var lavt (20), hvor rødalger og brunalger dominerte. Andel grønnalger var 20%, noe som tyder på en eutrofieringssituasjon. (figur 4.12). Sammenlignet med tidligere undersøkelser er andelen grønnalger imidlertid noe redusert (Miljøplan 1984). Figur Stasjon 6 Stub, Sandeflords,florden. steiner Bunnforholdene på 5m dyp, dominert av sand og Side 27

33 4.3.4 Stasjon 8. Nilseholmen, Sandefjordsfjorden Lokalitetsbeskrivelse Stasjonstras&t går svakt skrånende langs en undervannsrygg sør på holmen, figur Undervannsryggen går over i leirbunn med enkelte oppstikkende steiner. Det var dårlig sikt under dykkingen. Største dykkedyp var 7m. I figur er det vist typiske trekk fra stasj onen. Figur 4.14.Stasjon 8 Nilseholmen, Sandeflordsflorden. Det ble dykket fra land, midt på bildet og rett mot fotografen. Fauna I de dypereliggende områdene var bløtbunnsubstrat dominerende. Her ble det registrert få hardbunnsarter, men eremittkrepsen ble registrert på 7 m dyp. På oppstikkende steiner og langs fjellryggen ble det registrert typiske hardbunnsarter som korstroll og sekkedyr. I strandsonen dominerte blåskjell og rur. Rødalger 43.3% Brunalger 36.7% Grønnalger 20.0% Figur 4.15.Fordelingen av algegrupper på stasjon 8. Side 28

34 Flora Startet dykkerregistreringen fra ca. 7 m dyp og svømte langs rygg mot land. Vegetasjonen var dominert av Japansk drivtang (Sargassum muticum) som var betydelig bevokst med epifytter (Ectocarpus, Ceramium). Tangbeltet var godt etablert med sagtang (Fucus serratus), blæretang (F. vesiculosus), og grisetang (Ascophyllum nodosum). Sukkertare (Laminaria saccharina) og skolmetang (Halidrys siliquosa) var også dominerende blant makroalgene. Andelen grønnalger tyder på noe eutrofe forhold, figur Dominerende alge var Japansk drivtang som dannet store klaser og reduserer etablering av enkelte arter, samtidig som den vil være viktig substrat for epifytiske alger. Figur Stasjon 9 Nilseholmen, Sandefjordsfjorden. Bunnforholdene på 7 m dyp. Side november 1998, 5AN0/98aaaa24

35 Figur Stasjon 8 Nilseholmen, Sandef jordsfjorden. Japansk drivtang. 4 m dyp. Figur Stasjon 8 Nilseholmen, Sandefjordsfjorden. Trådformede grønnalger dekker til bunnsubstratet. Side november 1998, 5AN0/98aaaa24

36 4.3.5 Stasjon 9. Hellesøya, Sandefjordsfjorden Lokalitetsbeskrivelse Stasjonen ligger eksponert på sørvestenden av Hellesøya i midtre del av Sandefjordsfjorden, figur Stasjonen ligger eksponert ut mot Skagerrak med en bunntopografi som i de øverste meterne var dominert av kløfter og avsatser. Fra 5-6 meter gikk bunnen loddrett ned til 15 m dyp. Største dykkedyp var 15m. Typiske trekk fra stasjonen er vist i figur Figur Stasjon 9 Hellesøya, Sandefjordsfjorden. Bildet viser dykketraseet. Det ble dykket fra midten av bildet og mot høyre nedre bildekant. Fauna Det ble observert tett bevoksning av alger i de øverste meterne slik at utbredelsen av større dyr var begrenset. Helt øverst i fjæra dominerte rur og blåskjell. Deretter ble det observert noen sjøroser, brødsvamp og dødninghånd i tangbeltet. På den loddrette veggen dominerte sekkedyr, dødninghånd og trekantmark. Flora Startet dykkerregistreringen fra ca. 15 m dyp hvor terrenget flatet ut. Her var bl.a vanlig kjerringhår (Desmarestia aculeata) og fagerving (Delesseria sanguinea) vanlige. Transektet Side november 1998, 5AN0/98erma24

37 fortsatte oppetter og innunder en 120 C skråning der en bestand av stortare (Laminaria hyperborea) ble registrert fra ca 10 m. Noe grunnere overtok en tett bestand av fingertare Laminaria digitata og sukkertare (L. saccharina). I den øvre sublittorale sone stod skolmetang (Halidrys siliquosa) i relativt tette bestander. I tidevannssonen var tangarter fraværende. I stedet dominerte rødalgen penseldokke (Polysiphonia brodiaei) som er kjent for å opptre i tette bestander der tangbeltet mangler. Rødalger16.7% 41.7% Brunalger 41.7% Grønnalger Figur4.20. Fordelingen av algegrupper på stasjon 9 Rødalger og brunalger forekom like hyppig, figur Andelen grønna1ger var 17%, og tilsvarer det som har blitt registrert tidligere (Miljøplan, 1984). Figur Stasjon 9 Hellesøya, Sandeflordsfiorden. Fjellskrent med dominans av trekantmark og dødninghånd på 15 m dyp. Side 32

38 % Figur Stasjon 9 Hellesøya, Sandefjordsfjorden. Tare på 8 m dyp. Tarebladene har tett bevoksning av hydroider. I. Figur Stasjon 9 Hellesøya, Sandefjordsjjorden. Et lite overheng med brødsvamp. 4 m dyp. Side november 1998, SAN0/98eaaa24

39 Figur Stasjon 9 Hellesøya, Sandefjordsfjorden. Tett skog av trådformede alger, 2 m dyp Stasjon 10. Haaholmen, Sandefjorden Lokalitetsbeskrivelse Eksponert lokalitet midt i Sandefjordsfjorden, se figur Det ble dykket fra land langs en "åsrygg" som gikk over til sandbunn på ca. 6 m dyp. Fortsatte med avsatser ned til største dykkerdyp på 16m hvor bunnen bestod av sand. Typiske trekk fra stasjonen er vist i figur Fauna På sandbunnen på 16m dyp ble det registrert en del slangestjerner og korstroll. Det var svært tett algevegetasjon, slik at mange hardbunnsarter levde i assosiasjon med disse, som f.eks. mosdyr og hydroider. I fjæra ble det observert små anemoner, skallus og blåskjell. Side 34

40 AiZt241 Figur Stasjon 10 Haaholmen, Sandeflordsjjorden. Det ble dykket fra det mørke partiet midt på bildet, og mot fotografen. Flora Startet dykkerregistreringen fra ca. 16 m dyp hvor terrenget flatet ut. Brunalger Her ble vanlig kjerringhår (Desmare- 25.0% stia aculeata), fagerving (Delesseria sanguinea), og krusblekke (Phyllophora pseudoceranoides og tannskåring (Odonthalia dentata) observert. I sterk skråning fra 16 til 11 m dyp ble en bestand av stortare Recialger Grønnalger 62.5% 12.5% (Laminaria hyperborea) observert. Fra 10 m dyp og oppover var skolmetang (Halidrys siliquosa), Figur Fordelingen av algergrupper på stasjon 10 sukkertare (Laminaria saccharina) og Vanlig kjerringhår (Desmarestia aculeata) vanlige. Tangbeltet var fraværende og også her dominerte rødalgen penseldokke (Polysiphonia brodiaei) i tidevannssonen. Rødalger dominerer (figur 4.26), og andelen grønna1ger var i samme størrelsesorden som i tidligere undersøkelser. Side 35

41 Figur Stasjon 10 Haaholmen, Sandef jordsjjorden. Tett algeskog på 4 m dyp. Figur Stasjon 10 Haaholmen, Sandeflordsfjorden. Tett tareskog på 4 m dyp, med store stimer av kutlinger. Side november 1998, 5AN0/98aaaa24

42 4.3.7 Samlet vurdering og konklusjon Generelt Ved registreringen av den marine flora i Sandefjordfjorden er det spesielt en algeart som har etablert seg med betydelige forekomster de siste 10 år. Dette er brunalgen Sargassum muticum (Japansk drivtang). Arten tilhører ordenen Fucales og det er beskrevet nær 100 arter i slekten Sargassum. De fleste fra varme havområder. S. muticum antas å ha blitt introdusert til europeiske farvann ved import av japansk østers på 80-tallet. Siden 1988 har den spredd seg langs Skagerrak-kysten og koloniserer nå norske kystområder mot Nord-Norge. S. muticum ble funnet i dominerende forekomster både i Mefjorden og Sandefjorden. Der den synes å utgjøre et godt substrat for epifyttiske alger. Undersøkelsen i 1997 har vist, med unntak av stasjon 9 og 10, at grønnalger forekommer til dels i tette bestander, og ofte epifytiske på japansk drivtang. På disse stasjonene kan forholdene karakteriseres som eutrofe. Dette er beskyttede lokaliteter, og slike forekomster av grønnalger er vanlig observert i Oslofjorden i nærheten av tettsteder. Denne undersøkelsen sammenlignet med tidligere år Tidligere undersøkelser (dvs. Iversen, 1981 og Miljøplan, 1984) ble gjennomført i to påfølgende år, slik at naturlige svingninger til en viss grad kunne fanges opp. De tidligere undersøkelsene er som nevnt gjennomført mer detaljert slik at antall arter registrert vil være høyere. Ut i fra disse to forhold er det vanskelig å trekke konklusjoner basert på antall registrerte arter. Det er registrert en betydelig reduksjon i antall observerte alger fra tidligere undersøkelser (i tabell 4.1 vist i forhold til 1983 undersøkelsen). Undersøkelsen i 1983 inneholdt flere mikroskopiske arter som ikke er inkludert i årets. Jaccard indeks viser tildels liten grad av likhet mellom de undersøkte årene. Tabell 4.1 Sammenligning mellom observerte algearter i 1983 og Stasjon Felles Jaccards indeks St St St St St St For bedre å sammenligne de tidligere undersøkelsene er det videre gjort en enkel vurdering av hovedtrendene for de ulike lokalitetene. Side 37

43 Stasjon 2 I 1977/78 ble blæretang observert som spredt, dominerende i 82/83 undersøkelsene, og fortsatt dominerende i 1997-undersøkelsen. Det var en økning i littorale grønnalger fra 77/78 til 82/83, men det ble ikke observert en tilsvarende økning i Det er tydeligvis svingninger i utbredelsen av grønnalger fra år til år. Nedre voksegrense for sukkertare har siden 77/78 og 82/83 undersøkelsen fra 7m til 14m i Økt dybdeutbredelse er også registrert hos en rekke andre alger. En økning i dybdeutbredelsen for alger er ofte assosiert med bedret lysgjennomgang, og bedre vannkvalitet. En økning i nedre voksegrense for en rekke alger i indre Mefjorden tolker vi som bedrede forhold på denne stasj onen. Stasjon 3 Som i 1977 og 82/83 undersøkelsene var det godt utviklet tangvegetasjon undersøkelsen skiller seg markert ut fra tidligere år med etableringen av Japansk drivtang i strandsonen. Taresonen strekker seg ned til 12m som er dypere enn tidligere registreringer, og underbygger antagelsen om at indre Mefjorden har fått bedret vannkvalitet. Stasjon 6 I de indre områder av Sandefjordsfjorden var det tett forekomst av Japansk drivtang. Dette er en ny art i forhold til de tidligere undersøkelsene. Det ble ikke observert samme dominans av sjøsalat og tarmgrønske som i tidligere undersøkelser i fjæresonen. Derimot dominerte blære- og sagtang noe mer i år enn tidligere, mens sukkertare har hatt svingninger mht. dybdeutbredelsen mellom undersøkelsene. Samlet kan det se ut for at stasjonen er noe mindre eutrofiert enn tidligere år. Stasjon 8 Tangvegetasjonen i fjæresonen har variert fra 1977 til 82/83 og igjen til Disse svingningene gjør seg utslag i at f.eks. grisetang ikke blir observert årlig. Nytt i denne undersøkelsen er utbredelsen av Japansk drivtang, som finnes i tette bestander. Dybdeutbredelsen av tare på denne stasjonen er hovedsakelig begrenset til hardbunnsområdet som slutter ved 7 m dyp. Stasjon 9 Som tidligere år dominerte rødalgene i fjæresonen. Sagtang ble, som i 1982/83 ikke observert, noe de ble i Dybdeutbredelsen av sukkertare var som tidligere år. Fingertare dominert fra 2-12m i 1997, ble de kun observert i øvre strandsone i 1977 og 82/83-undersøkelsene. Stortare ble observert som sjelden i dybdesjiktet 8 til 11 m i 1983 (fraværende tidligere år), og observert som vanlig i 10 til 14 m i Side 38

44 Stasj on 10 Som tidligere år dominerte rødalger fjæresonen samt at tang manglet. Dybdeutbredelsen av taren reflekteres av topografien (sandbunn dypere enn 16m). Konklusjon Gruntvannsundersøkelsen har vist noe bedrede forhold i Mefjorden med hensyn til dybdeutbredelsen hos enkelte alger, men fortsatt er det mye grønnalger i strandsonen som reflekterer en generell eutrofiering i beskyttede områder av Oslofjorden. Japansk drivtang har etablert seg i fjordarmene og finnes tildels i tette bestander, og sammen med grønnalger gir dette et eutrofiert preg i beskyttede viker i fjordarmene. Gruntvannssamfunnet i de ytre del av Sandeflordsfjorden fremstår som sunt, med økende eutrofiering innover fjorden. Side november 1998, SANC1/98aaaa24

45 5 REFERANSER Abdullah, M.I. & Danielsen, M Chemical criteria for marine eutrophication with special reference to the Oslofjord, Norway. Hydrobiologia 235/236: Aschan M.M. & Skullerud A.M. 1990: Effects of changes in sewage pollution on softbottom macrofauna communities in the inner Oslofjord, Norway. Sarsia 75: Bray, J.R. & Curtis, J.T An ordination of the upland forest communities of southern Wisconsin. Ecol. Monogr. 27: Hartman-Schrøder, G Annelida, Borstenwurmer, polychaeta. Tierwelt Dt 1. 58: fig. Iversen, P.E "Benthosalgevegetasjonen i Sandfjordsfjorden og Mefjorden, søndre Vestfold". Hovedfagsoppgave i marin botanikk. Universitetet i Oslo. Kirkegaard, J.B Havbørsteorme. I. Errantia. Danmarks fauna. Dansk naturhistorisk forening. Bd. 83. Miljøplan, Forurensningssituasjonen i Sandefjordsfjorden og Mefjorden belyst gjennom forekomst av fastsittende alger. Fremdriftsrapport NIVA, Sonderende undersøkelser i norske havner og utvalgte kystområder. Miljøgifter i sedimenter fra sandefjordsfjorden. Statlig program for forurensningsovervåking, rapport nr. 586/94. ISBN NIVA, Langtidsovervåking av miljøkvaliteten i kystområdene av Norge. Blotbunnsundersøkelser, datarapport. Statlig program for forurensningsovervåking, rapport nr. 684/97. ISBN Pearson, T.H. & Rosenberg, R Macrobenthic succession in relation to organic enrichment and pollution of marine environment. Oseanogr. Mar. Biol. Ann. Rev., Vol. 16: Picard, J Recherches qualitatives sur les biocoenoses marines des substrats meubles dragables de la region Marseillaise. Pielou, E.C., 1969: An introduction to mathematical ecology. Wiley-Interscience, New York. Rygg, B Distribution of species along pollution induced diversity gradients in benthic communities in Norwegian fjords. Mar. Poll. Bull., Vol. 16, No. 12, pp Shannon, C.E. & W.W. Weaver 1963: The mathematical theory of communities. University of Illinois Press. Urbana, Illinois. 117 s. - o0o - Side 40

46 á

47 DET NORSKE VERITAS APPENDIKS A STASJONSPOSISJONER (WGS-84) Stasjon Nord Øst Dyp (m) BS 'N 'E 10,3 BS N 'E 24,3 BS 'N 'E 43,7 BS 'N 'E 50,9 BS N 'E 82,1 BM 'N 'E 18,8 BM N 'E 20,3 BM 'N 'E 23,9 - o0o - Side 1

48 á

49 TEKN1SK RAPPORT APPENDIKS B ARTSLISTER (DNV) - o0o - Side 1

50 DNV-Biolaboratoriet ARTSLISTE - SANDEFJORDSFJORDEN/MEFJORDEN 1997 Stasjon BS 1BS 2 BS 3 BS 4 BS 5 BM 6 BM 7 BM 8 CNIDARIA Acaulis primarius ANTHOZOA Virgularia mirabilis Cerianthus loydii Edwardsia sp SIPUNCULIDA GolfIngia (?) procera Phascolion strombi Priapulus caudatus PHORONIDA Phoronis muelleri NEMERT1NI Nemertinea spp ; 76; 22 ;15 16 ANNELIDA OLIGOCHAETA Pelescolex benedeni POLYCHAETA Aphroditidae Aphrodita aculeata 1 2 Hermonia hystrix 1 1 Polynoidae Enipo elisabethaikinbergi Eunoe nodosa 1 4 Gattyana cirrosa 1 2 Harmothoe fragilis/impar Harmothoe castanea 1 1 Si _ alionidae Pholoe inornata ;44 Phyllodocidae Eteone flava/longa i - - Anaitides groenlandica _ Anaitides subulifera Pseudomystides spinachia _ Sige fusigera Glyceridae Glycera alba Glycera rouxii - ; i ; - Glycera lapidum , - Goniadidae Goniada maculata -, ; 11 Glvcinde nordmanni Sphaerodoridae Sphaerodorum gracilis Hesionidae Gyptis rosea Ophiodromus flexuosus Pilargidae Pilargidae sp. Synelmis k latti Syllidae Typosyllis cornuta Nereididae \sano\sandefjord\resultater\artsliste2.xls 1 av 5

51 DNV-Biolaboratoriet Stasjon BS 1 BS 2 BS 3 Nereis longissima 2, Nepthyidae Nephtys paradoxa Nephtys incisa Nephtys hombergi 13 Amphinomidae, Paramphinorne jeffreysii, Lumbrineridae Lumbrineris scopa [ Lumbrineris gracilis i 1 Dorvilleidae Parougia sp. Dorvillea sp. Ophryotrocha sp. 10 Orbiinidae Scoloplos armiger 14 Paraonidae Levinsenia gracilis Paradoneis lyra 2 Apistobranchidae Apistobranchus tullbergi Trochochaetidae Trochochaeta (?) multisetosa Spionidae Laonice cirrata Polydora caulleryi Polydora caeca Pseudopo lydora paucibranch iata Prionospio rnalrngreni Prionospio cirrifera Prionospio multibranchiata Scolelepis tridentata Spio filicornis Spiophanes krøyeri Spiophanes bombyx Magelonidae Magelona alleni Cirratulidae Cirratulus cirratus Caulleriella killariensis Chaetozone setosa Tharyx sp. Cossuridae Cossura longocirrata Flabelligeridae Brada villosa Diplocirrus glaucus Pherusa falcata Pherusa flabellata Flabelligera affinis Capitellidae Capitella capitata L47 1 I ' ! Heteromastus filiformis Notomastus latericeus BS 4 1 BS 5BM 6 _ BM7 BM :, _ \sano\sandefjord\resultater\artsliste2.xls 2 av 5

52 DNV-Biolaboratoriet Stasjon Maldanidae BS 1 BS 2BS 3 BS 4 BS 5BM 6 BM 7 BM 8 Maldane sarsi 631- Praxillella praetermissa Rhodine gracilior Rhodine loveni Scalibregmidae Polyohysia crassa Scalibregma inflatum Oweniidae Myriochele oculata 2 ' I Owenia fusiformis Pectinariidae 1 Lagis koreni _ Pectinaria auricorna Ampharetidae Melinna cristata Ampharete falcata 1 21 Amparethelindstroemi ,9 Anobothrus gracilis '18 Sosane sulcata -,_ 2 4 Sabellides octocirrata - 4 Mugga wahrbergi Tricobranchidae 1 2 Trichobranchus roseus ; Terebellides stroemi Terebellidae Neoamphitrite figulus 1 1 Paramphitrite tetrabranchia Pista cristata 11 2 Amaeana trflobata 1 - Lysilla loveni 1-I 3 3 Polycirrus norvegicus Streblosoma intestinale I- 1 I Sabellidae, Chone duneri 1 1 Chone infundibuliformis 31 Euchone sp. (southerni?) 1' 3 Jasmineira caudata CRUSTACEA CUMACEA Diastylis laevis 1 Diastylis rathkei Leucon acutirostris 1 9 AMPHIPODA Lysianassidae Tryphosites longipes 2 Ampeliscidae Ampelisca c.f tenuicornis Ampelisca c.f. tenuicornis indet 3 Gammaridae Maera loveni 2 Eriopisa elongata 2 Oedicerotidae Arrhis phyllonyx \sano\sandefjord\resultater\artsliste2.xls 3 av 5

53 DNV-Biolaboratoriet Stasjon BS 1 BS 2 BS 3 BS 4BS 5 BM 6 BM 7 BM 8 Westwoodilla caecula 2 Euphausiidae Euphausiidae spp. - 1 Meganyctiphanes norvegica Eucyphidea Philoceras bispinosus i 12 MOLLUSCA, 1 Chaetoderma spp., Hyala vitrea I ' 11 I 2 Turitella communis. - 3 Lunatia montagui 1 Hinia reticulata, 1 Philine scabra Philine aperta I Retusa umbilicata Cylichna cyclindracea 2, ,25 Nucoloma tenuis 1 1 I 1 -, Nucula nitidosa I '4 Nucoloma minuta Nuculana pernula,2 I,, 1-- Mytilus edulis juv. 1 ' Myrtea spinifera. I 2 Thyasira equalis Thyasira flexuosa Thyasira cf. sarsii Mysella bidentata Montacuta tenella Montacuta ferruginosa 1 Acanthocardia echinata Cerastoderma ovale 1 Phaxas pellucidus Macoma calcarea 5 Arctica islandica 5 1 Arctica islandica juv. 2 Abra alba 6,- Abra nitida Dosinia lincta 41-3 Chamelea striulata Mysia undata Mya truncata Corbula gibba Thracia convexa Cuspidaria cuspidata 1 - Antalis entale - 1 Nudibranchia sp. ECHINODERMATA Asteroidea Asteroidea spp. juv. Ophiuridea Amphiura chiajej 2, Amphiura filiformis Amphiuridae sp Ophiura affinis Ophiura albida (?) [ \sano\sandefjord\resultater\artsliste2.xls 4 av 5

54 DNV-Biolaboratoriet Stasjon BS 1 BS 2 BS 3 BS 4 BS 5 BM 6 BM 7 BM 8 Ophiura carnea 4 25 Ophiura ophiura/sarsi Ophiuridea sppjuv Echinoidea Brissopsis lyrifera - 3 Echinocardum cordatum Echinocardurn flavescens Holothuroidea Cucumaria elongata Leptosynapta inhaerens Lapidoplax buski 1 1, \sano\sandefjord\resultater\artsliste2.xls 5 av 5

55 á

56 APPENDIKS C ARTSLISTE STASJON A50/A100 (NIVA) Tilpasning mellom DNVs artslister (Sandefjordsfjorden og Mefjorden) og NIVAs (A50 og A100) NIVA Ampharete sp. Eteone sp. Euclymene sp. Golfingia margaritacea Harmothoe sp. Nemertinea sp. Magelona minuta, sp. Polycirrus norvegicus Prionospio fallax Pseudopolydora sp. Leucon nasica Thyasira pymaea, sp. DNV Caulleriella killiariensis Maldane sarsi H. fragilis, castanea Lumbrineris gracilis Magelona alleni Pholoe inornata P. plumosus Scolelepis tridentata L. acutirostris Thracia convexa T flexuosa, sarsii Endret til A. lindstroemi C. sp. E. flava Maldane sp. procera spp. L. sp. N. spp, M spp. P. minuta P. spp. P. malmgreni P. paucibranchiata sp. L. sp. T sp. sp. - o0o - Side 1

57 NIVA Stasjon A A (NIVA) G1 G2 G3 G4 Nemertinea sp Oligochaeta sp. 1 Sipunculida sp. 1 Ophiodromus flexuosus 2 Exogone sp Nephtys incisa Glycera alba 1 Glycera rouxii Glydnde nordmanni 1 Goniada maculata 1 1 Lumbrineris sp Drilonereis filum 1 Paradoneis lyra Paraonis gracilis Prionospio cirrifera Prionospio fallax Prionospio multibranchiata 3 2 Pseudopolydora sp Scolelepis sp spiophanes bombyx 1 spiophanes kroeyeri Magelona minuta 3 Magelona sp. 2 1 Caulleriella sp Chaetozone setosa Cirratulidae sp. 1 Cossura longocirrata 1 1 Ophelina sp. 1 Tharyx sp. 1 Diplocirrus glaucus 1 2 Heteromastus filiformis Notomastus latericeus Sars Euclymeninae sp Rhodine loveni Myriochele oculata Owenia fusiformis 1 Harmothoe sp. 1 1 Pectinaria auricoma Pectinaria koreni 1 Pectinaria belgica Anobothrus gracilis Polycirrus plumosus 1 1 Pholoe minuta Phyllodoce sp Phyllodocidae sp. 1 1 Eteone sp Streblosoma intestinalis 1 Terebellides stroemi 1 Trichobranchus roseus 1 1 Caudofoveata sp. 1 1 Retusa umbilicata 1 Cylichna alba 4 4 Nucula sulcata Nuculoma tenuis \sano\sandefjor» \A

58 NIVA Stasjon A A (NIVA) G1 G2 G3 G4 Thyasira equalis Thyasira pygmaea 1 Thyasira ferruginea 1 Thyasira sarsi 1 Thyasira sp. 8 2 Montacuta ferruginosa Mysella bidentata 1 1 Abra nitida Onoba vitrea 2 Thracia sp. 2 Corbula gibba 1 Opistobranchia sp. 1 Acteon tornatilis 1 Philine scabra 3 Parvicardium minimum 2 Arctica islandica 1 Thracia sp. 1 Dentalium occidentale 1 Eudorella emarginata 1 1 Eudorella truncatula Diastylis lucifera 1 Diastylidae sp. 3 Arrhis phyllonx 1 Eriopisa elongata 1 2 Harpinia sp AmpeUsca brevicornis Ampelisca macrocephala 1 Ampelisca tenuicornis 2 3 Callianassa sp. 1 Westwoodilla caecula 2 Calocaris macandreae 2 1 Amphiura chiajei Amphiura filiformis Echinocucumis hispida 1 Labidoplax buski 1 Brissopsis lyrifera \sano\sandefjord \A \A

59 N IVAA selist A G1 G2 G3 G4 Platyhelminthes indet 1 Nemertinea indet Golfingia cf. margaritacea (Sars) 1 Paramphinome jeffreysii (McIntosh 1868) 2 Harmothoe sp 2 Pholoe anoculata Hartmann Pholoe minuta (Fabricius 178-) Phyllodoce cf. groenlandica (0ersted 1842) 1 Phyllodocidae indet 3 Nereimyra punctata (0.F.Mueller 1788) 2 Hesionidae indet 1 Gypttis rosea (Malm 1874) 3 1 Exogone sp Ceratocephale loveni Malmgren Glycera rouxii Audouin & MiIne Edwards Glycinde nordmanni (Malmgren 1865) 1 1 Goniada maculata Oersted Nothria conchylega (M.Sars 1835) 1 Lumbrineris cf. scopa Fauchald Lumbrineris scopa Fauchald Orbinia norvegica (M.Sars 1872) 1 Aricidea sp 1 Paradoneis lyra (Southern 1914) 4 Paraonis gracilis (Tauber 1879) Prionospio cirrifera Wiren Prionospio fallax Soederstroem Spiophanes cf. kroeyeri Grube Spiophanes kroeyeri Grube Scolelepis sp 1 Spiochaetopterus typicus M.Sars Caulleriella sp Chaetozone setosa Malmgren Diplocirrus glaucus (Malmgren 1867) Polyphysia crassa (0ersted 1843) Scalibregma inflatum Rathke Ophelina norvegica Stoep-Bowitz Heteromastus filiformis (Claparede 1864) Asychis biceps (M.Sars 1861) Euclymeninae indet Rhodine loveni Malmgren Myriochele oculata Zaks Pectinaria auricoma (0.F.Mueller 1776) 1 Ampharete sp 1 - Eclysippe vanelli (Fauvel 1936) 1 3 Melinna cristata (M.Sars 1851) 1 Amphicteis gunneri (M.Sars 1835) - 1 Amythasides macroglossus Eliason Anobothrus gracilis (Malmgren 1865) 1 Sabellides octocirrata (M.Sars 1835) 2 Samytha sexcirrata M.Sars \sano\sandefjordna \A selist

60 NIVA A selist A G1 G2 G3 G4 Amaeana trilobata (M.Sars 1863) 1 Lanassa venusta (Malm 1874) 1 Polycirrus plumosus (Wollebaek 1912) 2 Terebellides stroemi M.Sars Trichobranchus roseus (Malm 1874) 1 1 Sabellidae indet 1 Nucula sulcata (Bronn 1831) 1 1 Nuculoma tenuis (Montagu) Apseudes spinosus (M.Sars) 3 Nuculana minuta (Mueller 1776) 4 Musculus niger (Gray 1824) 1 Thyasira equalis (Verrill & Bush) Thyasira ferruginea (Forbes) 6 Abra nitida (Mueller 1789) 1 2 Tanaidacea indet 1 Phtisica marina Slabber 1 Eudorella emarginata Kroeyer 1 1 Arrhis phyllonx (M.Sars) 1 Leucon nasica (Kroeyer) 1 Ampelisca gibba Sars 1 Eriopisa elongata Bruzelius Calocaris macandreae Bell Amphiura chiajei Forbes Ophiura sp 2 Saxicavella jeffreysii Winckworth 11 Echinocardium flavescens (0.F.Mueller) - 1 \sano\sandefjord\a a selist

61 á

62 APPENDIKS D STATISTISKE METODER OG MULTIVARIATE ANALYSER Side 1 2. november 1998, 5AN0/98aaaa24

63 Rapport nr rev. 01 Diversitet Diversitetsindekser er vanlig brukt som forsøk på å integrere kompleksiteten i et samfunn ned til et enkelt mål som bl.a. kan brukes til å overvåke forandringer som skyldes forurensningspåvirkning. Ideen er at samfunn med høy diversitet er mindre påvirket av forurensning enn samfunn med lav diversitet. Høy diversitet tyder på at samfunnet er i likevekt. Redusert diversitet kan oppstå på grunn av kjemiske eller fysiske forandringer i miljøet. Diversiteten er imidlertid også påvirket av faktorer som predasjon og konkurranse, og vil variere sessongmessig med rekruttering. Alle disse faktorene må tas med ved vurdering av indeksverdien. De fleste diversitetsmål tar hensyn både til antall arter og til individenes fordeling mellom artene. Høyt artsantall og en jevn fordeling av individene mellom artene gir høy diversitet, mens lavt artsantall og individmessig dominans av noen få arter reduserer indeksverdien. Det finnes en rekke forskjellige metoder til å beregne diversitet som alle tolker faunasammensetningen på noe forskjellig måte. Det er derfor vanlig å benytte flere diversitetsmål i samme undersøkelse. I denne undersøkelsen er det brukt tre anerkjente og vanlige metoder til å beregne bunnfaunaens diversitet; Shannon-Wiener's diversitetsindeks (H'), Simpson's diversitetsindeks (D) og Sanders' "rarefaction" metode. Shannon-Wiener's diversitetesindeks er beregnet etter formelen: H = - pilog2p1 i=1 hvor p, = ni/n, og ni = antall individer av i'te art, N = totalt antall individer og S = totalt antall arter. Indeksen er sensitiv også for sjeldne arter. Samfunnet blir vanligvis betraktet som upåvirket av forurensning og i likevekt når indeksverdien ligger over 4,0. Sammen med Shannon-Wiener's er det også vanlig å beregne jevnhet. Jevnhet gir informasjon om bunndyrsamfunnet er dominert av noen få arter eller om individene er jevnere fordelt mellom artene. Jevnhet er beregnet etter formelen: J = = H'ilog2S hvor H' er Shannon-Wiener's diversitetsindeks og S er totalt antall arter. Verdien for jevnhet varierer mellom 0-1. Lav verdi viser at samfunnet er dominert av få arter som er vanlig ved påvirkning av forurensning. Side 2

64 Simpson' s diversitetsindeks er beregnet etter formelen: D = 1 - (p1)2 hvor p, er andel individer av i'te art i samfunnet of S er totalt antall arter. Indeksen legger relativt lite vekt på sjeldne arter, og mer vekt på vanlige arter. Indeksen har verdier fra 0 (lav diversitet) til et maksimum på (1-1/S), hvor S er totalt antall arter. Sanders' "rarefaction" metode er en grafisk metode til å angi diversitet hvor bratt kurveforløp angir høy diversitet, og lavt kurveforløp angir lav diversitet. Bakgrunns-skalaen benyttet i plottene, med høy, middels, lav og meget lav diversitet er en rent empirisk skala laget på bakgrunn av en rekke bunndyrundersøkelser utført av Veritas Miljøplan opp gjennom årene i fjorder, langs kysten og offshore. Den angir derfor diversitets-nivået med skalaene bør ikke tolkes som stringente grensenivåer. Likhetsanalyser Likhetsanalyser (klassifikasjon og ordinasjon) er benyttet til å gruppere stasjoner etter grad av likhet i faunasammensetning. Likhetsanalyser er nyttige fordi de gir en objektiv oversikt over tendenser i komplekse biologiske data. Likhetsanalyser gir også mulighet å studere sammenheng mellom faunagrupper og andre målte parametre som dyp, sedimentets kornstørrelsesfordeling, og innhold av hydrokarboner og metaller. Dette gir muligheter til å kunne påvise eventuelle effekter av forurensning. Faunalikhet mellom stasjoner ble undersøkt ved å beregne Bray-Curtis ulikhetsindeks, som er vanlig brukt i analyser av bunnfauna: d i=1 XI" X2j X X2I hvor x1 og x2i er antall individer av art j på stasjon 1 og 2, og S er antall arter. d er ulikhetsindeksen mellom stasjon 1 og 2 summert for alle artene. d varierer mellom 0 og 1. Verdier nær 1 vil si at stasjonene er meget ulike med få eller ingen felles arter. Indeksen er et mål for likhet mellom hver av stasjonene i undersøkelsen og resultatene fremkommer som en likhetsmatrise. Transformasjon: Ved bruk av Bray-Curtis ulikhetsindeks er transformasjon av data anbefalt for å unngå at dominerende arter blir tillagt for stor vekt. Før beregning av Bray-Curties indeks ble derfor datamatrisen transformert ved å benytte dobbel kvadratrottransformasjon; y' = x '25, som er anbefalt som transformasjon i bløtbunnsundersøkelser. Ved klassifikasjon foretas en trinnvis sortering av likhets- matrisen. Her er brukt "group average sorting" som er en hierarkisk grupperingsteknikk som grupperer stasjoner etter gjennomsnittlig Side 3 2. november 1998, 5AN0/98aaaa24

65 likhet mellom stasjonene. Resultatet fremkommer som et dendrogram hvor stasjonene er sortert trimivis fra x-aksen og oppover. Jo lavere ned i dendrogrammet stasjonene sammenføyes (horisontale linjer) jo likere er de i faunasammensetning. Ved ordinasjoner grad av faunalikhet mellom stasjoner illustrert med avstand mellom punkter i et plot hvor punktene representerer stasjonene. Liten avstand mellom punktene (stasjonene) angir stor grad av likhet, mens stor avstand angir liten grad av likhet mellom stasjonene. En fordel med ordinasjon er at målte miljøparametre kan tegnes inn på ordinasjonsplottet for å illustrere sammenheng mellom bunnfauna og f.eks. dyp, sedimentype, hydrokarboner og metaller. I denne undersøkelsen er non-metric Multi Dimensional Scaling (MDS) benyttet som ordinasjonsmetode. Metoden er anbefalt på den typen datasett som vanligvis forekommer i bløtbunnsundersøkelser. - o0o - Side 4

66 á

67 APPENDIKS E ARTSLISTE FLORA OG FAUNA Side 1

68 DET NORSKE VERITAS Registrering av makroalger i Sandefjordsfjorden og Mefjorden (st. 2 og 3) i cc=dominerende, c=vanlig; r=sjelden; + er enkeltobservasjon. Arter/Stasjon St.2 St.3 St.6 St.8 BRUNALGER - Phaeophyceae Ascophyllum nodosum c 1-2 c 1-2 c 0,5-1 Chorda filum r 2-5 Chordaria flagelliformis c 1-3 c 1-5 Desmarestia aculeata c 5-15 Desmarestia viridis r 12 Ectocarpus fasciculatus c 1-2 Ectocarpus siliculosus c 1-8 c 1-8 c 1-4 c 1-7 Elachista fucicola c 0,5-1 c 1-3 c 0,5-2 c 1-2 Feldmannia irregularis Fucus cf disticus c 0-1 Fucus serratus cc 0,5-2 cc 1-2 cc 0,5-2 cc 1-2 Fucus vesiculosus cc 0-0,5 cc 0-0,5 cc 0-0,5 cc 0-0,5 Halidrys siliquosa c 2-8 c 3-7 c 3-8 c 2-5 Laminaria digitata c 2-7 c 2-5 Laminaria hyperborea Laminaria saccharina c 4-14 c 4-12 c 3-10 c 2-7 Sargassum muticum c 1-5 c 1-4 cc 1-2 cc 1-7 Sphacelaria cf bipinnata c 1-10 Sphacelaria cirrosa RØDALGER - Rhodophyceae Ahnfeltia plicata c 0-4 c 0-4 c 0,5-2 c 0,5-2 Bonnemaisonia hamifera c 3-10 c 3-10 c 2-10 c 1-7 Callophyllis laciniata Ceraminum cf. pallidum c 1-10 Ceramium cf. nodulosum c 1-10 c 1-10 c 1-5 c 1-5 Ceramium cf. flaccidum r 5 Ceramium cf. secundatum r Ceramium cf. striata r 2 c 1-7 Ceramium strictum c 1-3 Chondrus crispus c 1-5 c 1-7 c 2-5 c 1-5 Corallina officinalis c 1-5 c 1-7 c 2-5 c 1-5 Cystocloium purpureum c 4-15 c 3-10 c 2-7 Delesseria sanguinea c 6-14 Dilsea carnosa Furcellaria fastigiata r 5 c 2-7 Heterosiphonia plumosa r Nemalion helminthoides Odonthalia dentata Porphyra umibilicalis c 0-0,5 St.9 St.10 c 2-6 c 8-14 c 5-16 c 2-5 c 2-5 r 5-10 c 3-8 c 2-10 cc 2-12 c 2-10 c c c 3-10 cc 3-10 c 4-6 r 5 c 0-2 c 0-10 c 2-10 c 2-8 r 12 c 1-10 c 1-10 c 2-8 c 2-12 c 2-8 c 2-10 c 8-12 c 5-14 c 8-14 c 8-16 c c 0-0,5 c 5-12 Side 2

69 forts. Arter St.2 RØDALGER Rhodophyceae Phycodrus rubens Phyllophora pseudoceranoides Phyllophora truncata Polyides roduntus Polysiphonia brodiaei Polysiphonia nigrescens c 3-10 Polysiphonia urceolata c 2-6 Polysiphonia violacea r 5 Rhodomela confervoides c 2-8 GRØNNALGER - Chlorophyceae Blidingia minima Chaetomorpha linum Cladophora rupestris Cladophora cf seriacea Codium fragile Derbesia marina r 4 Enteromorpha intestinalis gr. c 0-0,5 Rhizoclonium cf. implexum c 3-15 Ulva lactuca c 1-2 St.3 St.6 St.8 St.9 St.10 c c r 6 c 5-14 c 2-5 c c 2-12 c 2-12 c 1-2 cc 0-1 cc 0-1 c 3-10 c 2-10 c 0-2 r 2 c 0-2 c 0-1 c 0,5-1 c 1-2 c 0,5-2 c 0-2 c 0,5-1 r 0,5-1 r 10 c 2-8 c 0-2 c 2-5 c 0-0,5 c 0-0,5 c 2-10 c 1-5 c 1-3 c 0-2 c 0-1 Side 3

70 DET NORSKE VERITAS Registrering av fauna i Sandefjordsfjorden og Mefjorden (st. 2 og 3) i cc=dominerende, c=vanlig; r=sjelden; + er enkeltobservasjon. Arter/Stasjon St.2 St.3 St.6 St.8 St.9 St.10 Re. PORIFERIA - Svamper Halichondria panicea - brødsvamp c 2 c 1-3 c 1-3 cc (c) c Kl. ANTHOZOA - Koralldyr Hydractinia echinata (hydroide) c 8-10 Obelia geniculata (hydroide) c 2-9 c 1-3 c 2 c 1-7 c 1-3 c 1-14 Tealia felina - fjæresjørose r 4 Metridium senile - sjønellik c 2 c 6 c 8 Alcyonium digitatum - dødningehånd r (c) 6-8 c 8-14 c 5 c 8-10 c Edwardsia callimorpha (anemone) c 4 c 5 r 4 Sagartia spp. (anemone) c 8-9 c 4 c 4 c 8-10 c 12 Re. Annelida Leddormer Hydroides norvegia - kalkrørsorm r 12 r 6 Pomatoceros triqueter - trekantmark c 6-16 c 8 c 4-10 c 4 c 10 c 12 Spirobis borealis - posthommark c 2 c 1-3 c 2 c 1-3 Kl. Polyplacophora - Skallus Lepidopleurus asellus c c 4 c 2-5 Kl. Gastropoda - Snegler Gibbula sp. r Littorina littorea - strandsnegl c 2 c 1 c 2 Buccinum undatum - kongsnegl r Nassarius reticulatus - nettsnegl cc 2 Littorina littoralis - "gul" strandsnegl c 2 c r 16 Kl. Bivalvia Muslinger Mytilus edulis - blåskjell Modiolus modiolus - 0-skjell Ostrea edulis- østers Ensis spp knivskjell Hiatella arctica - boreskjell c 2-9 c 2-10 c r 8 r 8 r 7 c 2 c2 c 2-4 r 4 Kl. Crustace Krepsdyr Balanus balanoides - fjærerur Balanus crenatus - skipsrur Eupagurus spp. - eremittkreps Cancer pagurus - taskekrabbe Carcinus maenas - strandkrabbe Hyas araneus - pyntekrabbe Macropodia sp. - stankelbeinskrabbe cc litt. c litt. cc litt. -2 r 16 c 10 c 10 c 18 c(cc) 8-10 r 10 r c c 2 Re. Bryozoa - Mosdyr Membraniopora spp. Electra spp. c 2-15 c 2 c 2-6 c 2 c 2 c 2-6 c 3-4 c 6 c 3-4 c 6 c 4 c 4 Side 4

71 Arter/Stasjon St.2 St.3 St.6 St.8 St.9 St.10 Re. Echonodermata - Pigghuder Asterias rubens - vanlig korstroll c 2-15 c 10 c 8-14 c 5 c 15 c 4-16 Marthasterieas galcialis - skjærgårdskorstroll r 15 r 5 r 4-16 Ophiura spp (slangestjerne) c 18 c 14 c 16 Ophiothrix fragilis - kamelonstjerne c 8-10 Strongylocentrotus droebachiensis - c (cc) 4-15 r 14 r 10 r 3 cc 10 c 10 Drøbakkråkebolle Echinus acutus + 14 Kl. Ascidiacea - Sekkedyr Ciona intenstinalis c c 10 Ascidiella aspersa r 10 r 8 r 9 r r 12 Ascidiella scabra c r 10 r 5 r 5 r 15 Corella parallelogramma r 2 r 4 r 2-4 r 5 r 2-6 r 8 Ascidiacea spp. r 15 r10 r4 r 4 Side 5

72 á

73 APPENDIKS KART Side 6

74 7 ft..2.m;. d Tabell F.1. Bløtbunnstasjoner i Sandefjordsf jorden og indre Meff orden Gjengivelse i utdrag som kan virke misvisende er ikke tillatt. Side 7

75 TEKNIS K RAPPORT Tabell F.2. Dykkestasjoner i Sandeflordsflorden og indre Mefiorden Side 8