FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) Norsk Hydro ASA GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG. Åpen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) Norsk Hydro ASA GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG. Åpen 82-14-02704-7 384462 11+60"

Transkript

1 SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Teknologiledelse Sikkerhet og pålitelighet HMS-r for morgendagens og drift (For for Norsk Hydro ASA) Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: S P Andersens veg 5 Telefon: Telefaks: Foretaksregisteret: NO MVA FORFATTER(E) Knut Øien, Lars Bodsberg, Geir Guttormsen, Snorre Sklet og Jostein Sveen OPPDRAGSGIVER(E) Norsk Hydro ASA RAPPORTNR. GRADERING OPPDRAGSGIVERS REF. STF38 A02402 Åpen John Monsen og n A. Pappas GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG Åpen ELEKTRONISK ARKIVKODE PROSJEKTLEDER (NAVN, SIGN.) VERIFISERT AV (NAVN, SIGN.) Sluttrapportver8.doc Knut Øien Marvin Rausand ARKIVKODE DATO GODKJENT AV (NAVN, STILLING, SIGN.) SAMMENDRAG Lars Bodsberg, Forskningssjef Rapporten beskriver resultatene av en kartlegging, struktur og priorit av problemstillinger som er viktige for "morgendagens og drift" og hvor dagens HMS-r ikke gir tilstrekkelig beslutningsunderlag. STIKKORD NORSK ENGELSK GRUPPE 1 Sikkerhet Safety GRUPPE 2 Risiko Risk Analysis EGENVALGTE HMS-r HES Analyses RAM-r RAM Analyses

2 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Sammendrag Innledning Bakgrunn og problemstilling Målsetting med foret Avgrensning Rapportstruktur Organis og fremgangsmåte Kartlegging og struktur av utfordringer av problemstillinger for hoved opprinnelig framgangsmåte ny framgangsmåte endelig fremgangsmåte Konklusjon Referanser...11 Vedlegg A Komplett tabell over utfordringer...12 Vedlegg B erte utfordringer (redusert tabell)...64

3 3 1 Sammendrag Norsk Hydro vil i årene som kommer stå foran store utfordringer når det gjelder utbygging og produksjon offshore knyttet til eksempelvis fjerndrift og nedbemanning. Samtidig som Norsk Hydro må være i stand til å løse utfordringene gjennom tekniske og organisatoriske endringer, må Norsk Hydro på en troverdig måte kunne dokumentere at endringene gjennomføres slik at de også ivaretar en sikkerhetsmessig forsvarlig drift. Til dette har Norsk Hydro behov for å utføre r som synliggjør den sikkerhetsmessige/risikomessige betydningen av endringene. SINTEF har derfor gjennomført et for for Norsk Hydro med følgende målsetting: Kartlegge hvilke tekniske og organisatoriske utfordringer innenfor utbygging og produksjon offshore som Norsk Hydro trolig vil stå overfor i årene som kommer. Vurdere i hvilken grad dagens metoder innenfor HMS/RAM-området er tilstrekkelige til å møte de utfordringene som blir identifisert. Avdekke og prioritere behov for å videreutvikle eksisterende metoder og/eller utvikle nye metoder innenfor HMS/RAM-området for å møte de utfordringene Norsk Hydro ventes å stå overfor. Utarbeide en plan for et 3-årig hoved med sikte på å utvikle prioriterte HMS/RAM-metoder fra punktet ovenfor. Prosjektplanen skal omfatte en beskrivelse av organis og gjennomføring av hovedet. Kartleggingen av morgendagens HMS-utfordringer i og drift har blitt gjennomført ved å intervjue sentrale personer i Norsk Hydro og hos myndighetene (hovedsaklig Oljedirektoratet). Dette har resultert i svært mange innspill til utfordringer (326 enkeltutfordringer, jfr. Vedlegg A), som har blitt strukturert og vurdert mht. prioritet. Tema for et hoved kan imidlertid kun dekke en liten del av de utfordringene som er framkommet. en har avdekket at et sentralt tema for hovedet vil være utvikling av verktøy som er egnet til å vurdere effekten på sikkerheten av tekniske, operasjonelle og organisatoriske endringer (som f.eks ved fjernstyring/nedbemanning). Dagens metoder er relativt ufølsom selv for tildels store endringer, og gir ingen tilfredsstillende dokumentasjon på at sikkerheten ivaretas også etter at endringene er foretatt. Målsettingen for hovedet er å utvikle en metodikk som på en troverdig måte kan underbygge og dokumentere at tekniske, operasjonelle og organisatoriske endringer gjennomføres slik at de ivaretar en sikkerhetsmessig forsvarlig drift av installasjonen(-e). Metodikken skal fortrinnsvis kunne anvendes som en integrert del av endringsprosessen, dvs. kunne gi beslutningsunderlag fortløpende og ikke bare benyttes til sluttverifikasjon. En grov plan for et 3-årig hoved er beskrevet i et eget notat.

4 4 2 Innledning 2.1 Bakgrunn og problemstilling Norsk Hydro vil i årene som kommer stå foran store utfordringer når det gjelder utbygging og produksjon offshore knyttet til eksempelvis fjerndrift og nedbemanning. Samtidig som Norsk Hydro må være i stand til å løse utfordringene gjennom tekniske og organisatoriske endringer, må Norsk Hydro på en troverdig måte kunne dokumentere at endringene gjennomføres slik at de også ivaretar en sikkerhetsmessig forsvarlig drift. Til dette har Norsk Hydro behov for å utføre r som synliggjør den sikkerhetsmessige/risikomessige betydningen av endringene. Dagens r/metoder er i stor grad utviklet med tanke på bruk under design og er i liten grad egnet for driftsrelaterte problemstillinger. Eksempelvis har man i idéstudien for fjernstyring av Oseberg Øst /1/ foreslått både tekniske og organisatoriske endringer som man innser vil påvirke risikoen, men uten at dette kommer godt nok frem i ne/"regnestykkene". Fjernstyring representerer én aktuell utfordring hvor det er behov for utvikling av bedre metoder, men også for andre fremtidige utfordringer vil det være behov for bedre egnede Helse- Miljø og Sikkerhets-r (HMS-r). 2.2 Målsetting med foret Målsettingen med foret har vært å: Kartlegge hvilke tekniske og organisatoriske utfordringer innenfor utbygging og produksjon offshore som Norsk Hydro trolig vil stå overfor i årene som kommer. Vurdere i hvilken grad dagens metoder innenfor HMS/RAM-området 1 er tilstrekkelige til å møte de utfordringene som blir identifisert. Avdekke og prioritere behov for å videreutvikle eksisterende metoder og/eller utvikle nye metoder innenfor HMS/RAM-området for å møte de utfordringene Norsk Hydro ventes å stå overfor. Utarbeide en plan for et 3-årig hoved med sikte på å utvikle prioriterte HMS/RAM-metoder fra punktet ovenfor. Prosjektplanen skal omfatte en beskrivelse av organis og gjennomføring av hovedet. 2.3 Avgrensning Kartleggingen spenner i utgangspunktet svært vidt og dekker mange aspekter av HMS/RAM. Selv om mer enn 20 personer har blitt intervjuet så vil informasjonen være farget av interessene til de enkelte intervjuobjektene. Det vil derfor kunne være større eller mindre "hull" med hensyn til aktuelle HMS/RAM-problemstillinger. 1 RAM Reliability, Availability, Maintainability

5 5 Et åpenbart "hull", som er blitt særlig aktualisert etter 11. september 2001, er sabotasje/terrorisme. Prosjektplanen for et 3-årig hoved er foreløpig forholdsvis grov og en videre detalj vil bli gjort i starten av hovedet i Den foreløpige planen er beskrevet i et eget notat /2/. 2.4 Rapportstruktur Organisen av foret er beskrevet i kapittel 3. Kapittel 4 dekker "kartlegging og struktur av utfordringer", og kapittel 5 tar for seg "priorit av problemstillinger for hoved". Kapittel 6 og 7 gir hhv. konklusjoner og referanser, mens vedlegg A og B inneholder tabellene over utfordringer. 3 Organis og fremgangsmåte Prosjektorganisen har fra SINTEF's side vært som vist i Figur 1. Prosjektansvarlig Jostein Sveen Faglig ansvarlig Marvin Rausand Prosjektleder Knut Øien Prosjektteam (KØ, JS, SS, LB, GG) Andre SINTEF/ NTNU Figur 1 Prosjektorganisen av foret Prosjektteamet har foruten ansvarlig Jostein Sveen og leder Knut Øien bestått av Snorre Sklet, Lars Bodsberg og Geir Guttormsen. Norsk Hydro's kontaktpersoner i et har vært John Monsen og n Pappas. Fremgangsmåten er beskrevet i tilknytning til hvert av kapitlene som omhandler kartlegging, struktur og priorit av HMS/RAM-utfordringer.

6 6 4 Kartlegging og struktur av utfordringer Kartleggingen av morgendagens HMS/RAM-utfordringer i og drift er blitt gjennomført ved å intervjue sentrale personer i Norsk Hydro og hos myndighetene (hovedsaklig Oljedirektoratet). Følgende personer har bidratt med informasjon (de fleste gjennom telefonintervju): Tor Tylden, Norsk Hydro Freddy Frydenbø, Norsk Hydro Erik Odgård, Norsk Hydro David Nunn, Norsk Hydro Jens Hagen, Norsk Hydro Øystein Michelsen, Norsk Hydro Viggo Moen, Norsk Hydro Urban Kjellén, Norsk Hydro Jon Rytter Hasle, Norsk Hydro Odd Tjelta, OD Agathe Holmefjord, OD Sigvart Zachariassen, OD Hilde Heber, OD Sigve Knudsen, OD Ole Rekdal, OD Liv Nielsen, OD n Andreassen, OD Einar Ravnås, OD Finn Carlsen, OD Anne Vatten, OD Ingrid Årstad, OD Kirsti Natvig, SFT Kartleggingen er gjennomført som "åpne intervju" og det kan forekomme delvis motstridende synspunkter. Det har ikke vært gjort noen forsøk på å vurdere hva som er "rett/galt" eller "fornuftig/ufornuftig". Materialet som er framskaffet har først og fremst blitt benyttet som underlag for priorit og valg av problemstillinger for hovedet, men vi anser også det foreliggende materialet som verdifullt i seg selv - mye nyttig informasjon! Den informasjon som er fremskaffet gjennom kartleggingen, består av utfordringer/problemstillinger på mange nivå, og spenner svært vidt mht. tema. Dette gjør det naturlig nok til en stor utfordring å strukturere informasjonen på en hensiktsmessig måte. Hensikten med kartleggingen har derfor vært utgangspunktet for strukturen. Hensikten var: Å identifisere problemstillinger/beslutninger man vil kunne stå ovenfor i de nærmeste årene og som krever HMS/RAM-r som en del av beslutningsunderlaget OG hvor dette pr. i dag ikke håndteres godt nok. Dette kan skyldes at i) problemstillingene er ny og at egnet metodikk ikke finnes ii) metodikken er mangelfull (både for eksisterende og nye problemstillinger) iii) gjennomføring og bruk av ne er mangelfull Hovedstrukturen skiller derfor mellom:

7 7 i) Nye problemstillinger ii) Svakheter ved eksisterende r behov e r iii) Problemer/utfordringer knyttet til gjennomføring og bruk av r Rekkefølgen er ikke tilfeldig. Hovedfokus har vært rettet mot nye problemstillinger/utfordringer i og drift, som (dernest) har behov for HMS/RAM-r som en del av beslutningsunderlaget. I den grad det har vært mulig å relatere behovet for r til nye problemstillinger, så har dette blitt gjort. Når man kartlegger/diskuterer framtidige behov for r er det vanskelig å komme utenom behov (svakheter/utfordringer) knyttet til ne i seg selv, enten til selve metodikken eller gjennomføringen og bruken av ne. Dersom dette ikke er knyttet direkte til en ny problemstilling (i)), så er utfordringene gruppert under ii) og iii). I mange tilfeller vil én og samme problemstilling passe inn flere steder i strukturen, men det er bevisst valgt å ikke føre opp samme problemstilling/synspunkt mer enn ett sted. (Det er dessverre ingen garanti for at "beste sted" er valgt.) Dette gjelder ikke bare for valg av hovedgruppe (i), ii) eller iii)), men også mht. valg av undergrupper av problemstillinger. ne er ikke ment å være komplett dekkende, men er tatt med i den grad noen av informantene har tatt opp problemstillinger tilhørende en av undergruppene. ne er heller ikke "disjunkte", selv om dette er tilstrebet i noen grad. Strukturen er vist i Figur 2, og den komplette tabellen finnes i Vedlegg A. De erfaringer og synspunkter som er framkommet gjennom kartleggingen vil også kunne være av "orientsmessig" art, men det er en glidende overgang mellom klart uttrykte utfordringer og ren orient. Det er derfor valgt å ta med alle "innspill" i første omgang, for deretter å foreta en screening som ender ut i de problemstillinger som prioriteres for et hoved. I noen grad vil to eller flere problemstillinger naturlig henge sammen (i et "problem-scenario"), slik at en ved en realis (et ) ikke kun håndterer én enkelt problemstilling (f.eks nedihullsprosess) men en sammensatt problemstilling (f.eks økt prosess på havbunnen/nedihulls kombinert med redusert aktivitet/bemanning topside). For å lette lesbarheten av tabellen/matrisa har vi uthevet "essensen" i hver enkelt utfordring. I tillegg kan det være aktuelt å ta for seg en hel undergruppe i det videre arbeidet, og derfor er også noen av undergruppene uthevet.

8 8 Morgendagens utfordringer Nye problemstillinger Svakheter ved eksisterende r Utfordringer mht. gjennomføring og bruk av r Teknologiske utfordringer Enklere og billigere utbyggingsløsninger (ulik grad av fjernstyring) Generelt Subsealøsninger Rørledninger med transport av hydrokarboner direkte til land Nedihullsseparasjon Brønnstrøm direkte til land Enkle redusert bemannede plattformer Enkle normalt ubemannede plattformer Store integrerte plattformer Marginale felt Forlenget levetid/haleproduksjon Grensesnitt gammelt/nytt Standardis Sikkerhetssystem/barrierer Kvalifis av ny teknologi Boring og brønn (tekn./risikomessige utfordr.) Sikkerhets/risikor Generelt Akseptkriterier Detaljsgrad Data Oppdat/bruk i drift Tiltak Usikkerhet/sensitivitet Avveining mellom sikkerhet, arbeidsmiljø, ytre miljø, etc. Arbeidsmiljø Menneske/maskin Organisatoriske forhold/mto Strukturell integritet RAM-r Regularitet Produksjonsmål Vedlikehold Sikkerhets/risikor Generelt Akseptkriterier Integr i Kommunikasjon RAM-r Generelt Beregnings- og datagrunnlag Organisatoriske, administrative og operasjonelle utfordringer Generelt Intern organis/bemanning Ekstern organis, samarbeid, outsourcing Adm. barrierer/prosedyrer Teknologiutvikling (organisatoriske utfordr.) Arbeidsmiljø Kompetanse Boring og brønn (operasjonelle utfordr.) Andre r MTO-r Human Factors r Helser LCC-r Naturgitte utfordringer Reservoarforhold Større havdyp Ekstremt vær Utfordringer vedr. rammebetingelser Generelt Nytt regelverk Strengere miljøkrav Politiske forhold Skattemessige forhold Oljepris/lønnsomhet Figur 2 Struktur av problemstillinger

9 9 5 av problemstillinger for hoved Valg av framgangsmåte for priorit av problemstillinger for hovedet har endret seg underveis i foret, men i og med at de først valgte framgangsmåtene fortsatt gjenspeiles i den vedlagte dokumentasjonen har vi valgt å beskrive både opprinnelig og ny framgangsmåte i tillegg til den endelig valgte framgangsmåten. Endringene skyldes først og fremst at de planlagte framgangsmåtene viste seg å bli for omfattende. 5.1 opprinnelig framgangsmåte I tabellen over utfordringer (se Vedlegg A) ble det lagt opp til en nokså detaljert screening bestående av tre kolonner, samt en kolonne som viser til aktuelle og evt. andre kommentarer. Kolonne 1 ( ) er en ja/nei-vurd av hvorvidt problemstillingen krever HMS/RAM- OG at metodikk ikke finnes, at dagens r er mangelfull, eller at de ikke blir brukt/gjennomført på en tilfredsstillende måte. De problemstillinger (synspunkt) som besvares med nei skyggelegges og screenes vekk. For de som besvares med ja skal også viktighet og priorit vurderes. (Det er kun foretatt en nokså grov vurd av behovet e r.) Kolonne 2 (Viktighet) er en tredelt (S-Stor, M-Middels, L-Liten) vurd av viktigheten av å få løst problemstillingen. (Her er det kun vist et par eksempler i tabellen.) Kolonne 3 () er en tredelt (1-Høy, 2-Middels, 3-Lav) vurd av kombinasjonen viktighet og "aktualitet". "Aktualitet" gjenspeiles i den siste kolonnen gjennom mulige aktuelle som har behov for å få løst problemstillingen. en gjøres altså ikke kun basert på en "teoretisk" viktighet av å løse problemstillingen, men baserer seg også på at problemstillingen kan knyttes til aktuelle. (Aktuelle og andre kommentarer er til en viss grad ført inn, men den opprinnelige fremgangsmåten for priorit ble ikke fulgt dermed er ikke kolonnen for priorit benyttet.) 5.2 ny framgangsmåte En detaljert screening ble vurdert som for omfattende etter at i alt 326 enkeltutfordringer (hvorav noen ble nevnt av flere av de som ble intervjuet) var kartlagt. Den første del av screeningen (basert på kolonne 1 behovet ) førte til at 55 enkeltutfordringer (eller rettere sagt "synspunkter") ble screenet vekk. Disse er skyggelagt i tabellen. Fortsatt gjensto det imidlertid 271 enkeltutfordringer (fordelt på 57 undergrupper av utfordringer jfr. strukturen vist i Figur 2). Det ble besluttet å gjennomføre en videre screening og priorit på en noe enklere måte enn først lagt opp til. Et sentralt kriterium for valg av utfordringer var at utfordringene skulle være aktuelle for igangsatte eller planlagte /case. Vi ønsket derfor å ta utgangspunkt i et antall

10 10 (f.eks 4-5) "case" (f.eks Oseberg Øst, Ormen Lange, etc.) og så foreta en "kryss-sjekk" ift. hvilke utfordringer som ble ansett som aktuelle for de ulike casene. På denne måten kunne vi fått fram hvilke utfordringer som i stor grad er felles for flere/alle casene. Dette vi kunne vært benyttet som et grunnlag for priorit av utfordringer til hovedet. Heller ikke denne framgangsmåten ble imidlertid benyttet. 5.3 endelig fremgangsmåte For ytterligere å forenkle selve prioriten gikk vi først igjennom alle utfordringene og satte opp et forslag til et begrenset antall hovedutfordringer. I alt 5 hovedutfordringer ble foreslått, som til sammen dekker 128 av de 271 gjenstående enkeltutfordringene. De 5 hovedutfordringene som ble foreslått var: 1. Fjernstyring av plattformer i haleproduksjon med bemanningsreduksjon 2. Identifis, kravfastsettelse og overvåking av sikkerhetssystem/barrierer 3. Risikokontroll og risikobaserte tilnærminger i driftsfasen 4. Risikomessige utfordringer ved boring og brønn 5. Marginale felt og grensesnitt gammelt/nytt Disse forslagene til hovedutfordringer ble brukt som underlag for priorit av problemstillinger i et arbeidsmøte mellom SINTEF og Norsk Hydro. Resultatet av møtet ble at hovedutfordring nr. 1 prioriteres høyest, dernest nr. 3 og eventuelt nr. 2 (avhengig av hva Norsk Hydro gjør mht. denne utfordringen gjennom andre ). Det ble også ansett som viktig å knytte dette et opp mot pågående sluttfaseproduksjonsprojekter i Norsk Hydro (for tiden Oseberg Øst og Brage). En ny redusert liste over prioriterte utfordringer er vist i Vedlegg B, og en videre priorit ble foretatt med utgangspunkt i denne listen. Et sentralt tema for hovedet vil være utvikling av vertøy som er egnet til å vurdere effekten på sikkerheten av tekniske, operasjonelle og organisatoriske endringer (som f.eks ved fjernstyring/nedbemanning). Dagens metoder er relativt ufølsom selv for tildels store endringer, og gir ingen tilfredsstillende dokumentasjon på at sikkerheten ivaretas også etter at endringene er foretatt. Målsettingen for hovedet er å utvikle en metodikk som på en troverdig måte kan underbygge og dokumentere at tekniske og organisatoriske endringer gjennomføres slik at de ivaretar en sikkerhetsmessig forsvarlig drift av installasjonen(-e). Metodikken skal fortrinnsvis kunne anvendes som en integrert del av endringsprosessen, dvs. kunne gi beslutningsunderlag fortløpende og ikke bare benyttes til sluttverifikasjon. En grov plan for et 3-årig hoved er beskrevet i et eget notat /2/.

11 11 6 Konklusjon Kartleggingen av morgendagens HMS-utfordringer i og drift har blitt gjennomført ved å intervjue sentrale personer i Norsk Hydro og hos myndighetene (hovedsaklig Oljedirektoratet). Dette har resultert i svært mange innspill til utfordringer (326 enkeltutfordringer, jfr. Vedlegg A), som har blitt strukturert og vurdert mht. prioritet. Det omfattende materialet som er innsamlet (Vedlegg A) inneholder svært mye nyttig informasjon, som også har en egenverdi. Tema for et hoved kan imidlertid kun dekke en liten del av de utfordringene som er framkommet. en har avdekket at et sentralt tema for hovedet vil være utvikling av verktøy som er egnet til å vurdere effekten på sikkerheten av tekniske, operasjonelle og organisatoriske endringer (som f.eks ved fjernstyring/nedbemanning). Dagens metoder er relativt ufølsom selv for tildels store endringer, og gir ingen tilfredsstillende dokumentasjon på at sikkerheten ivaretas også etter at endringene er foretatt. Målsettingen for hovedet er å utvikle en metodikk som på en troverdig måte kan underbygge og dokumentere at tekniske, operasjonelle og organisatoriske endringer gjennomføres slik at de også ivaretar en sikkerhetsmessig forsvarlig drift av installasjonen(-e). Metodikken skal fortrinnsvis kunne anvendes som en integrert del av endringsprosessen, dvs. kunne gi beslutningsunderlag fortløpende og ikke bare benyttes til sluttverifikasjon. En grov plan for et 3-årig hoved er beskrevet i et eget notat /2/. 7 Referanser /1/ Idestudie: Fjernstyring Oseberg Øst. Rapport Hydro U&P Oseberg Område, Oseberg Prosjekter, , rev /2/ HMS-r for morgendagens og drift: Prosjektplan for hoved. SINTEF notat,

12 12 Vedlegg A Komplett tabell over utfordringer I headingen på tabellen i Vedlegg A (under trinnvis screening) har vi følgende koder: : Nei: for HMS/RAM- OG at dagens metodikk ikke finnes, er mangelfull eller ikke blir brukt/gjennomført på en tilfredsstillende måte. Ikke behov for HMS/RAM- ELLER at dagens metodikk er tilfredsstillende og benyttes på en tilfredsstillende måte. S: Stor viktighet M: Middels viktighet L: Liten viktighet 1: Høy prioritet 2: Middels prioritet 3: Lav prioritet

13 kommentar/orient/synspunkt) /Nei S, M, L 1, 2, 3 Nye problemstillinger/utfordringer Tekn. utfordr. Enklere og billigere utbyggingsløsninger (ulik grad av fjernstyring) - Generelt Bredbåndteknologi gir mulighet teknologi. Kan flytte funksjoner på land, f.eks reservoarstyring og boring som kan styres online fra Sandsli. Bypasser folk på boredekk. Blir mer og mer opptatt av å utnytte reservoaret best mulig. S 2 Noe generelt NH har installert fiberoptisk nettverk fra land til sine plattformer. Dette kan bl.a benyttes til å si noe om teknisk tilstand til anlegget. Operasjonell bruk av denne type informasjon blir viktig hvem behandler informasjon, hvilke r må gjennomføres, hvilken type kunnskap får vi fram, når må tiltak iverksettes på grunnlag av indikasjoner på begynnende feil, osv. Bruk av f.eks akustisk lytteenhet, visualis og andre hjelpemidler medfører store utfordringer mht. å stille riktig diagnose og vurdere alvorlighet til "funn".? En utfordring knyttet til fjernstyring er den raske utviklingen innenfor IKT. Det er en fare for at den signaloverføring/kommunikasjon som foregår for ikkesikkerhetskritiske systemer i økende grad sammenblandes med sikkerhetskritisk signaloverføring/kommunikasjon. Det vil være en utfordring å få trukket inn sikkerhetsfolk i tilstrekkelig grad i denne utviklingen. (Sikkerhetsaspektet må ikke bli overkjørt i den raske IKT-utviklingen). En hovedutfordring sikkerhetsmessig vil bli utviklingen innen IKT. Det blir en stadig økende kompleksitet og man mangler oversikt over dette. Man flytter risiko fra kjente til ukjente områder.? Det ligger mange muligheter i utviklingen innen IKT, bl.a fjernstyring og flytting av deler av petroleumsvirksomheten til land. Dette vil også kunne medføre utfordringer ved at man må forholde seg til flere myndigheter. Teknologiutviklingen på dette området kan også medføre en undervurd av menneskers overlegenhet til å tenke og improvisere, spesielt i krisesituasjoner. Fjernstyring er rent teknisk ikke noe problem. Nei Vedlegg A 13

14 kommentar/orient/synspunkt) /Nei S, M, L 1, 2, 3 Den del av landanlegget som ikke kommer inn under petroleumslovens virkeområde (skille mellom "utnytting" og "utvinning") er underlagt en del andre EU direktiver som ikke gjelder på norsk sokkel, hvorav Seveso II vil være blant de viktigste. Ved utvikling av ny teknologi vil MMI-aspekter være viktige. Det blir behov for kartlegging av menneske-maskin-problematikk når man designer kontrollrom for fjernstyrte installasjoner. Kraftforsyningsbildet (f.eks elektriske kabler) må tas med i vurder. Nei - Subsealøsninger Fjernstyring av brønner gir muligheter for lønnsomhet av marginale felt. Hvorfor kan man ikke like gjerne fjernstyre en brønn fra land som fra plattformen (12 eller 60 km), betyr avstanden noe så lenge man ikke ser likevel? Mer og mer subsea. Subsea-separasjon og nedihullsseparasjon. Først subsea + HIPPS-løsninger. (Deretter nedihullsseparasjon). Plattformløse utbygginger er et satsingsområde hvor det kjøres et eget vedrørende sikkerhetsaspektet (Ytreeide). Nei Info Nei? Troll pilot forsøk med prosess på havbunnen. Nei? Miljørisiko og økonomisk risiko avgjørende for havbunnsutbygginger. RAMsiden blir sentral for utbygging av disse. Har ennå ikke opplevd store subsealekkasjer, den dagen vi får en slik lekkasje vil fokus i større grad bli rettet mot dette aspektet. Man har sålangt vært forskånet for store subsea-utslipp. Stort sett mindre lekkasjer gasslekkasjer (som ikke er så kritiske som oljelekkasjer rent miljømessig) og hydraulikkoljelekkasjer. Det kan også være en utfordring å oppdage lekkasjene. I noen tilfeller er disse oppdaget som oljeflak på sjøen av helikopter. Undervannsinstallasjoner medfører spesielle utfordringer mht. beredskap. En av utfordringene er å oppdage utslippene tidlig. I dag oppdages gjerne lekkasjene (Nei) Bedre bruk Vedlegg A 14

15 kommentar/orient/synspunkt) /Nei S, M, L 1, 2, 3 (tilfeldig) ved at man observerer oljeflak på overflaten fra helikopter. Det er nå større muligheter for gjennomføring av RAM-r av kritisk utstyr på havbunnen fordi man begynner å få noe erfaring og data for dette utstyret (benyttet i år på norsk sokkel, dog ikke dypere enn ca m). Risikor ift. subsea-virksomhet blir viktig, robusthet i design, barriereproblematikk, beredskap. Overvåkingssystemer blir viktig i framtiden tilstandsovervåking av subseautstyr. Standardis av utstyr og verktøy for subseautbygginger "må" bare presse seg fram. Kan være eneste måten å få til lønnsomhet på marginale felt. Kan føre til at NH blir mer avhengig av sine leverandører. Hvordan påvirker dette organis, kontrakter, samarbeidsrelasjoner, osv. Må fortsatt være en hovedkontraktor som opererer på vegne av operatører "kapitalen" ligger i oljeselskapene.? RAM bruk RAM/ LCC bruk Barrierefilosofi ifm. subseautbygging og subseaprosess. Bruk? for preventivt vedlikehold av undervannssystemer. Til nå har man kjørt undervannsanleggene til feil har oppstått, stengt ned og skiftet komponenter. Konsekvensene har vært små stort sett nedstengning av en brønn. I framtiden får man systemer som kobler flere brønner, slik at det blir viktig å kunne gjennomføre tilstandsovervåking og preventivt vedlikehold. For å redusere tapene ønsker man kort nedstengningstid og kort reparasjonstid. Avveining mellom kostnader, pålitelighet, redundans, utskiftingstid, forebyggende vedlikehold og beredskap. For tilstandsovervåking vil sensorteknologi/ instrument være viktig mht. teknologiutvikling. for datainnsamling. Det må være samsvar mellom hvilke databehov man har ved gjennomføring av HMS/RAM-r og innsamling av driftsdata. Driftsdata må også benyttes av leverandørene av utstyr ifm. systemutvikling slik at de forbedrer sitt utstyr. NH ønsker å samarbeide med Nei RAM bruk Analysen gir input mht databehov Vedlegg A 15

16 kommentar/orient/synspunkt) /Nei S, M, L 1, 2, 3 - Rørledninger med transport av hydrokarboner direkte til land Statoil om datainnsamling for undervannsinnretninger. Ormen Lange er det store utbyggingset, planlagt oppstart Mulige utbyggingsløsninger spenner fra subsea+rør til land med prosess på land, til plattform ute på stort havdyp. Subseautbygging og rørledninger med transport av hydrokarboner direkte til land realistisk alternativ. Ormen Lange (Bruk) Nedihullsseparasjon Nedihullsprosess kan føre til enklere plattformer med lavere antall systemer og enklere systemer ombord. S 1 - Brønnstrøm direkte til land - Enkle redusert bemannede plattformer Prosess på havbunn eller ned i brønn kommer i fremtiden i alle fall mål å skille ut vann og reinjisere dette. Kan også være hensiktsmessig å skille vann og gass (avhengig av om eksisterende infrastruktur er i stand til å behandle gass). RAM-r viktig må etablere tiltro til slike systemer og dokumentere akseptabel tilgjengelighet. Nedihullsseparasjon vil komme etterhvert. Her må man antakelig utvikle nye løsninger som er enklere enn topside separasjon. Inkl. bemann. Tilgjengelighetsaspektet viktig for f.eks nedihullsseparasjon.? Bruk Hvis myndighetene åpner for boring nærmere land er også direkte overføring av brønnstrøm til land for videre prosess et realistisk alternativ. problemscenario er fjernstyring av plattformer i haleproduksjon med bemannings-reduksjon. Erfart problem er at TRA'en er lite egnet som verktøy/beslutningsgrunnlag for de endringer (tekniske og bemanningsmessige) man foretar. TRA'en er lite følsom for disse endringene. Oppfattelsen er at risikoen endres men at man ikke får dette godt nok fram i regnestykkene. Beredskap er en utfordring ved lav bemanning. Mere av beredskapen må dekkes opp av områdeberedskap. RAM bruk (Bruk) Oseberg Øst Oseberg Øst Oseberg Øst Vedlegg A 16

17 kommentar/orient/synspunkt) /Nei S, M, L 1, 2, 3 - Enkle normalt ubemannede plattformer Når det gjelder beredskap diskuteres det om man skal kunne ta vekk beredskapsfartøy. Man fokuserer på personsikkerhet og argumenterer med bruk av helikopter som erstatning for beredskapsfartøyene. Diskusjonen knyttet til etabl av områdeberedskap har ikke vært tilstrekkelig fokusert på håndt av akutt oljeforurensning til sjø hvor fartøyer utgjør en vital del. I forbindelse med diskusjon om utbyggings-løsninger med lav bemanning så er bemanningsparagrafen i den nye styringsforskriften sentral. Bemanningen skal være tilstrekkelig for normal drift, driftsforstyrrelser og nødsituasjoner. Havbunns- eller nedihullsprosess - fortsatt behov for "normally not manned" plattformer. Økt utbygging med ubemannede innretninger - eksempel fra Valhall der man bygger innretninger kun for å gjennomføre boring og brønnvedlikehold, og som ikke vil være bemannet under vanlig drift. Alternativet ville vært å bygge subseaanlegg og gjennomføre bore- og brønnaktiviteter fra innleide rigger. Ved avbemanning på etablerte innretninger (normally not manned) undervurderes brønnoverhaling og vedlikeholdsbehov. Man undervurderer aktivitetsnivået og kompleksiteten og man trenger mer folk enn ne viser. Det bygges ikke inn nok fleksibilitet. Brønnservice (brønnoverhaling) blir i ennå større grad utsatt for risiko ved normally not manned installasjoner. Mer anlegg (prosess, styring/kontroll) vil legges på land. Miljørisiko vil bli fokusert mer og personrisiko avtar (mindre ekspon), noe som gjør at sikkerhetstiltak mht. personrisiko vil kunne bli redusert for å få billigere løsninger/anlegg. Men, når folk først må sendes ut er de utsatt for høyrisiko. Innretningene må derfor designes med tanke på disse "høyrisikooperasjonene" i drift. En av utfordringene knyttet til fjernstyring og fjerning av personell fra installasjonene er å opprettholde like lav sannsynlighet for at noe galt skal skje. Mennesket er bl.a. en utrolig god detektor. Selv for normalt ubemannede Vedlegg A 17

18 kommentar/orient/synspunkt) /Nei S, M, L 1, 2, 3 - Store integrerte plattformer Marginale felt installasjoner er det behov for vedlikehold, og dette vedlikeholdspersonalet skal ikke utsettes for høyere sannsynligheter for at noe skal gå galt. Trenden er at det blir flere fjernstyrte ("ubemannede") installasjoner. Risikoen ombord på disse innretningene er relativt lav pga lite utstyr om bord. Risikon blir mindre sensitiv for bemanningsnivået og bidrag fra helikopter-shuttling kan derfor bli høyt før man nærmer seg akseptkriteriet. Det blir en utfordring å finne r som godt kan beskrive risiko på ubemannede installasjoner. Til havs må anlegget/plattformen tilrettelegges for intervensjon. Man må planlegge ut i fra "hva-hvis". Hva om en ventil står i en feil posisjon hvordan håndtere dette? Kravene til tekniske barrierer må opprettholdes pga. risiko for miljøutslipp. For nye installasjoner som planlegges fra starten med liten/ingen bemanning bygges ikke tilstrekkelig fleksibilitet ( sikkerhet ) inn. Gamle felt som skal avfolkes og kobles til andre feltsenter. Ikke mange nye store installasjoner. Hvorvidt dette kan være aktuelt nærmere land er et politisk spørsmål mht. om man vil tillate utbygging nærmere land enn i dag. (Grane muligens vår siste store plattform.) Nei Morgendagens situasjon blir mer kompleks enn dagens, med mange marginale felt. Utvikling av små og mellomstore felt de nærmeste 3-5 årene. Fører til mer kompleks virkelighet, kobling av systemer og rørsystemer. I området rundt Troll, Oseberg og Veslefrikk er det påvist et stort antall lovende strukturer slik at det er mange muligheter for utbygging av små marginale felt som knyttes til eksisterende infrastruktur. For å kunne bygge ut disse feltene er det viktig å kunne forutsi "system performance", pålitelighet, tilgjengelighet, osv. til valgte utbyggingsløsninger for å sikre lønnsomhet. Nei Vedlegg A 18

19 kommentar/orient/synspunkt) Viktighet /Nei S, M, L 1, 2, 3 Framtidig feltstruktur vil bestå av flere mindre felt. Det vil sannsynligvis bli økt behov for "kreative løsninger", f.eks. produksjonsskip som drar fra felt til felt. Nye og mindre aktører vil også komme inn på sokkelen. De er mest aktuelle på mindre felt og ved forlengelse av avslutningsfasen. Flere utfordr. Forlenget levetid/ haleproduksjon Øket datakraft til rådighet gir mulighet for bedre kjennskap til reservoar osv., gir mulighet for utbygging av marginale felt. Så lenge NH er fokusert på norsk sokkel vil vi også fokusere på utbygging av små felt. Modne felt, haleproduksjon, ombygging vil prege NHs olje- og gassvirksomhet i årene framover. Lengre tid mellom nye felt og store utbygginger. Haleproduksjon, ønske om forlenget levetid på eksisterende felt og innretninger. Ved haleproduksjon har man en sikkerhetsmessig fordel ved at regularitet/ nedstengning ikke er noe stort problem. Under nedstengning bygger trykket seg opp og man tar fort igjen den tapte produksjonen. (Unngår en del avgjørelser hvor det er konflikt mellom sikkerhet og regularitet.) Felt i decline brønnstyrt. På gamle felt betyr det ikke så mye om man får en kort nedstengning ettersom trykk bygger seg opp i brønn slik at produksjonen er høyere etter stans. Høyere utvinningsfaktor viktig målsetting, noe som forlenger levetid. Nei Sørge for at teknisk tilstand ivaretas på plattformer hvor levetiden forlenges. Økt oljeutvinning på gamle felt. Kan risikere å forsure reservoaret og få mer H 2 S og økte korrosjonsproblemer. Kan kompenseres bl.a. gjennom materialvalg. Hvilken strategi velger man for sluttfaseproduksjonen? (Drive selv eller selge seg ut og la spesialselskaper overta). Uansett valg av strategi, skal de sikkerhets-?? (Tune) Oseberg Øst Vedlegg A 19

20 kommentar/orient/synspunkt) Viktighet /Nei S, M, L 1, 2, 3 messige aspekter ved valgt strategi være utredet og eventuelle tiltak besluttet og disse skal være planlagt eller iverksatt. Opprettholde nødvendige sikkerhetsmarginer. Konflikten mellom ressurs- /reservoar-/ driftshensyn og sikkerhetshensyn kommer tydligere fram når fortjenestemarginene minker. Hvor langt tøyer man sikkerhetskrav for å opprettholde lønnsom drift? Hvilke sikkerhetskrav kan man slakke av på og hvilke skal opprettholdes. Det er ikke gjort i en håndvending å utrede dette. Denne type diskusjoner bør gjøres uavhengig av akutte problemer da disse kan overstyre konstruktive diskusjoner. Å drive sluttfaseproduksjon er en utfordrende styringsjobb. Ofte vil sluttdato være avhengig av eksterne faktorer som oljepris, dollarkurs, levsavtaler og interne faktorer som drifts- og vedlikeholdskostnader. Sluttdatoen er med andre ord i stor grad et bevegelig mål, der det å opprettholde fleksibiliteten og håndtere usikkerheten er viktige suksessfaktorer. Ut fra et sikkerhetssynspunkt er det viktig å på forhånd ha tenkt gjennom hvordan alvorlige sikkerhetsproblem skal håndteres. Spørsmålet om å sette grenser for fortsatt drift og forsvarlig drift er ikke et spørsmål som kun skal engasjere myndighetene. Det skal også ledelsen ha et gjennomtenkt forhold til. Det er HMS staben som må sette denne type problemer på dagsordenen. Eksempler på alvorlige sikkerhetsproblem kan eksempelvis være korrosjons-dannelse i hydrokarbonførende rør og tanker som følge av endringer i strømningshastighet, trykk og temperatur. Grensesnitt gammelt/nytt Mange er med tilkobling til eksisterende plattformer. (modifikasjoner) Verts- eller samleproduksjonsplattform må ha høye krav til pålitelighet. For satellitter trenger vi ikke så høye pålitelighetskrav. Har muligens råd og tid til å vente på reparasjon. Man forsøker i stor grad å utnytte eksisterende infrastruktur best mulig. Dette viser også overordnet letestrategi ved at det er stor leteaktivitet rundt eksisterende felt og infrastruktur. Tidsaspektet er viktig ved utnyttelse av eksisterende infrastruktur. Når blir eksisterende innretninger og infrastruktur for gammel? Dette er en utfordring ved utformingen av Vedlegg A 20

21 kommentar/orient/synspunkt) /Nei S, M, L 1, 2, 3 overordnet letestrategi for myndigheter og selskaper og det er behov for et godt beslutningsgrunnlag mht tidskritikalitet for innretninger. Nye ting er mer ekstreme, f.eks Tune som har høyt trykk HIPPS-løsninger. Må bruke opp marginer i design, f.eks levetid, trykk, kapasitet. Eks. fakkelsystemet på Oseberg (kapasitet og høyt trykk på Tune). Økt kompleksitet i eksisterende anlegg ved utvidelse av levetiden og utnyttelse av prosessene i ytterkant av hva de er designet for. Eksempel er bruk av HIPPS fordi fakkelsystemet ikke er dimensjonert for de nye tilknytningene. Mindre marginer. Interface mellom gammelt og nytt, bl.a. i kontrollrom. Legger inn stadig nye funksjoner uten at behovet kanskje er godt nok vurdert/rt/dokumentert. Eksempel på så mye alarmer at man ikke klarer å skille ut de viktigste. Problem at man har begrensninger i eksisterende anlegg, rammebetingelser i eksisterende systemer, kan ikke starte med blanke ark. Vedlikehold og testing av eksisterende systemer. Må dokumentere oppnådd sikkerhet. Vanskeligere å få oversikt over systemavhengigheter, styring av kompliserte systemer viktige (mer ulendt terreng). Mht. teknologi vil økt blanding av ny og gammel teknologi medføre utfordringer vedr. kompetanse hos personell. Hvordan greie å beholde fagkompetanse på "gammelt" utstyr? Erfaring fra bl.a. PPCoN viser også at man i forbindelse med nedbemanningsprosesser "mister" mange fagfolk med lang erfaring på innretninger og utstyr som fortsatt vil være i produksjon i noen tid fremover. Gjenbruk M10 blir Tune. Heimdal har litt av det samme kobling gammelt og nytt for å få det til å fungere. Andre bruksområder for gamle plattformer, f.eks Heimdal. Man ser tendenser til gjenbruk av gamle innretninger. Dette begrenser Vedlegg A 21

22 kommentar/orient/synspunkt) /Nei S, M, L 1, 2, 3 Standardis Sikkerhetssystem/barrierer mulighetene til å lage et godt arbeidsmiljø, innenfor f.eks. støy, tilkomst/ materialhåndt, og belysning. Modifikasjoner på eksisterende innretninger gir to typer HMS utfordringer: - Modifikasjoner kan bidra til en økning av risikoen på plattformen. - Modifikasjonsarbeidene gir ofte en økning av risikoen i de periodene det fysiske arbeidet på plattformen pågår. Samordning av drift og flere samtidig pågående modifikasjoner er en sikkerhetsmessig utfordring. Hvis man ikke klarer å opprettholde en oppdatert status mht korrekt utstyrskonfigurasjon, kan alvorlige hendelser lett inntreffe. For eksisterende innretninger av Norsok generasjonen har man ofte mindre fleksibilitet enn eldre eksisterende innretninger mht. modifikasjoner/ nytilknytning. Det er i risikone tatt en del forutsetninger med hensyn til bl a varmt arbeid som vanskeliggjør opprettholdelse av et forsvarlig risikonivå under modifikasjonsarbeidet. Vanskelig å tjene nok penger på små felt ved utvikling av nye prospekter. Det vil være behov for å benytte kort tid på ved f.eks å bruke standardiserte løsninger. Muligens vil den relative andelen av totalkostnader fra brønnkostnader øke. Hvilke krav/press vil dette føre til mht. reduksjon av brønnkostnader og kan dette føre til lavere sikkerhet? Økt krav til standardis kan bli resultatet. Skjerpet fokus på barrierer framover. Eksplisitt krav i nytt regelverk at man skal overvåke barrierenes tilstand. I tillegg til håndt av individuell risiko, og grensesnittet organisasjon/ teknologi, så er fokus på barrierer ( barrieretenkning ) noe som vektlegges i nytt regelverk, og som vil bli en utfordring for industrien. Dette innebærer ikke bare en bedre oppfølging av hendelser og bakenforliggende årsaker til hendelser (svikt/mangler ved etablerte barrierer) men også utfordringer mht implement av denne typen tenking i alle faser. Det å kunne identifisere barrierer, stille krav til dem og følge dette opp blir Vedlegg A 22

23 kommentar/orient/synspunkt) /Nei S, M, L 1, 2, 3 viktige utfordringer. Dessuten må man vite betydningen av de enkelte barrierene. Kun en oppfølging á la teknisk tilstands-overvåking uten kjennskap til barrierenes risikomessige betydning er ikke tilstrekkelig. For havbunns- og nedihullsutstyr vil det være en utfordring å påvise tilstanden. Må designe inn mulighet for testing for å verifisere påliteligheten/ tilstanden. Kravene for en del utstyr vil være svært strenge. F.eks. så vil HIPPS løsning på store havdyp for å unngå overbelastning av fleksible risere bare måtte fungere. Standardis, f.eks IEC61508 medfører nye krav til bransjen. Foreløpig følges ikke f.eks. IEC61508 fullt ut fordi SIL-krav-vurden er både person-, metode- og dataavhengig. Vurden må bli mer robust/ konsistent. I mellomtiden kan deterministiske SIL-krav (utarbeidet i OD-SIL et) benyttes. "SIL-Guideline"-et (OD-SIL) er gjennomført på en svært god måte. Denne måten å arbeide med det nye regelverket på passer glimrende ved at industrien selv griper tak i dette. Problemområdet i seg selv er svært komplisert og det som er gjort til nå har vært en bra begynnelse for å komme igang med å anvende IEC61508-standarden. Men, vi må passe oss for å få en sær-norsk tolkning. Vi må tilpasse oss det som skjer internasjonalt og oppdatere vår måte å håndtere dette på. Dokumentet (SIL/GL) må være "levende" og revideres med jevne mellomrom. En utfordring er å kunne sette krav til barrierer basert på input fra risikon (TRA en). Pr. i dag er denne for grov, og må videreutvikles/ detaljeres for at den skal kunne være til hjelp i den risikovurd som legges opp til i f.eks. IEC En mulig videreutvikling av TRA en kan være å avgrense seg til fokus/ detalj av de mest kritiske systemene og bygge/etablere risikomodeller (FTA) for disse noe a la det som gjøres innenfor kjernekraft (dog ikke så? Vedlegg A 23

24 kommentar/orient/synspunkt) /Nei S, M, L 1, 2, 3 omfattende totalt sett). BP har eksempelvis for Valhall ved anvendelse av IEC61508 funnet at det kun for ca. 20% av sikkerhetsfunksjonene kreves SIL over SIL0. De resterende 80% er dermed mindre viktig og krever mindre oppmerksomhet mht. testing og vedlikehold. Kvalifis av ny teknologi NH må ha et godt program for kvalifis av ny teknologi (inkl. HMS/RAMr, identifikasjon av kritiske komponenter og testprogram for disse). Eksempel Tune: Gassfelt som skal knyttes til Oseberg. Består av to strukturer A og B. A-strukturen har trykk på 440 bar mens B-strukturen har trykk på 720 bar. for å kvalifisere HIPPS-løsning på rørledning før B-strukturen kan bygges ut. Dokumentasjon av påkrevd pålitelighet veldig viktig for å få tillatelse til utbygging. Det er satt av FoU-midler til dette neste år. Gjennomføres sammen med Kongsberg. (Dette kan være mulig case i hoved.) Tune Kvalifis av ny teknologi vil være en utfordring bl.a. for store havdyp hvor et av problemene er vanninntrengning. Man må på forhånd sikre seg at utstyret er godt nok. For dårlig subsea-utstyr er kostbart fordi man må stanse produksjonen og enten trekke opp enkeltmoduler, hele rammen, eller bygge rundt det utstyret som har sviktet med nytt utstyr (ny teknologi). Teknologikvalifis er viktig, men samtidig en stor utfordring pga. kort gjennomføringstid i ene. Man bygger med stor usikkerhet, og forutsetninger svikter. Det er vanskeligere å holde nødvendig oversikt når aktivitetene foregår i parallell og hos ulike aktører og det er vanskeligere å innvirke på beslutninger på grunn av stramme tidsplaner og kostnadsmessige konsekvenser av ev endringer. Denne måten å styre er på er en utfordring når det gjelder kommunikasjon og spesielt mht håndt av teknisk og organisatorisk grensesnitt. Videre stiller denne måten å gjennomføre er på store krav til etabl av effektive planleggingsverktøy både for å sikre en optimal innfasing av ulike aktiviteter (og r), ressurs- og personellbruk. Man har under en ikke benyttet seg av de rette fagmiljøene, og har dermed ikke fått god nok kvalifis og oppfølging. Dette er et eksempel på styrings- Vedlegg A 24

25 kommentar/orient/synspunkt) /Nei S, M, L 1, 2, 3 Boring og brønn (teknologiske/risikomessige utfordringer) systemsvikt. Hvordan greie å bruke utstyr som er brukt andre steder, dette kan være godt nok. Kvalifis av nytt brukt utstyr og dokumentere at dette er godt nok. Bedre risikokontroll med boring og brønn blir en utfordring fremover. For å øke utvinning og lønnsomhet gjøres det flere brønnintervensjoner enn tidligere, noe som også gir økt risiko. Risikostyringen er så som så. Risikor inngår ofte i kontraktene, men oppfølgingen mot underleverandører som skal sikre valg av de risikomessig beste løsningene (ikke nødvendigvis billigste løsning) burde vært bedre. Boring og brønn (brønnsikkerhet) er en av hovedbidragsyterne til risikoen på norsk sokkel og vil derfor få stor oppmerksomhet framover. Risikone for boring og brønn er i det alt vesentlige kvalitative (type HAZOP). Disse er godt egnet for avdekking/identifis av problemforhold. De bør fortrinnsvis utføres av operativt personell noe som enkelte lykkes med, men det er ennå utfordringer knyttet til kompetanse, og ikke minst forståelse/respekt for nødvendigheten av slike r. Viktig å få fram nytten av slike r for brønn-ene, også ut over det rent sikkerhetsmessige. Når man utfordrer sikkerhetsmarginene/barrierene (ved f.eks risikobasert brønndesign) må man bevege seg mer i retning av kvantitative risikor. I noen tilfeller har man behov for spesialkompetanse for f.eks beregning av pålitelighet av system og utstyr (RAM-r). Viktig med sikkerhetsoppfølging gjennom et hazard-register som benyttes gjennom hele et for bl.a å følge forutsetningene og tilhørende tiltak. Kan til slutt lage et risiko-resymé. Trenden er enkle, raske/effektive brønner (- slankere brønndesign kan??? Vedlegg A 25

26 kommentar/orient/synspunkt) /Nei S, M, L 1, 2, 3 imidlertid gi noe mindre fleksibilitet hvis det skjer noe uforutsett). Det kan synes som om felt i senere tid er besluttet bygget ut på bakgrunn av færre letebrønner. (Kvitebjørn bygges eksempelvis ut etter bare 2 letebrønner på lisensområdet. Det synes å være aksept for å fatte beslutninger som innebærer større grad av risiko, både økonomisk og teknisk/sikkerhetsmessig. Kan få overraskelser erfart ved HPHT. Huldra fikk f.eks boretekniske problemer som medfører justert utvinningsstrategi likevel uklart om disse kunne vært unngått med flere/bedre letebrønner/basisdata. Det har andre steder oppstått usikkerhet knyttet til hvordan man skal ere topside i tilfeller med begrenset kunnskap om undergrunnen. Baserer seg noen ganger på ikke kvalifisert teknologi men ut fra et ønske om at passende teknologi (f.eks. nedihulls trykksensorer) skal være ferdig utviklet innen en oppgitt tid. Operatør kan bare håpe på at utstyrsleverandørene kommer opp med gode nok løsninger/produkter.? for bedre konsekvensr av å starte opp med ikke helt ferdige løsninger. Travelt med å komme i gang og starte produksjon selv med en del systemer uferdige. Oppstartsfasen kjennetegnes gjerne med innkjøringsproblemer og tilhørende forhøyet risiko. Kontroll av bore- og brønnaktiviteter baserer seg på erfaring og/eller en deterministisk tilnærming. Bør i større grad se på en risikobasert tilnærming. Tidligere prinsipper for brønndesign på bakgrunn av anerkjente sikkerhetsfaktorer blir utfordret. Sikkerhetsmarginer reduseres når enkelte selskap synes å gå over til å ere sine brønner på et mer risikoanalytisk grunnlag. Marginal design har også kostet dyrt ved at enkelte operasjoner har måttet oppgis pga manglende robusthet/fleksibilitet i brønndesign og undervurdert usikkerhet ved trykkprognos. Brønnkollaps erfart som problem. Får en annen trykkutvikling over tid. Ivaretagelse av forsvarlig standard på brønner og boreanlegg i sluttfasen vil kunne være en utfordring. Levetidsbetraktninger og vedlikehold. Vedlegg A 26

27 kommentar/orient/synspunkt) /Nei S, M, L 1, 2, 3 Ser muligheter for gjenbruk av (deler av) borepakken. (Må da kunne fjernes på en enkel måte.) e teknologiske løsninger som følge av strengere krav mht ytre miljø (brønntesting, kjemikalier, utslipp, produsert vann, ). Miljø-/utslippsutfordringer vil bli viktige og utfordrende må anvende tette løsninger/tett utstyr. Krav til miljørisikor og tiltak ventes å bli mer omfattende, etter hvert. For eksisterende installasjoner vil krav mht. arbeidsmiljø kunne drive fram oppgrader (ikke bare mht. rørhåndt). Teknologi som i større grad tillater gjenbruk. Mulige nye konsepter/teknikker gir brønnkontrollutfordringer (f.eks teppeboring ). MMI er viktig på bore- og brønnsiden og innsikt fra dette området bør tas i bruk for å: - Bedre opplæringen av personellet. - Bedre forståelsen av hvordan man skal holde risikoen under kontroll. - Forebygge storulykker, personskader og yrkesrelaterte hendelser. - Ny teknologi gir andre grensesnitt mellom mennesket og teknikken, det er viktig å sikre at personalet kan arbeide på en sikker måte. Barriereproblematikk ifm. boring og brønnvedlikehold. Underbalansert boring utfordrer det etablerte barrierekonseptet. for fornyelse mht. barrieretenkningen. (Bl.a i større grad se på godheten av barrierene ikke bare telle til 2). Vurdere i forhold til tilknyttede sikringssystemer. Dødsrisiko ved brønnvedlikehold problematisk (Oseberg Øst-mulighetsstudie).?? Oseberg Øst Vedlegg A 27

28 kommentar/orient/synspunkt) /Nei S, M, L 1, 2, 3 Org., adm. og operasj. utfordr. Generelt I nytt regelverk legges det like stor vekt på styringssystemer og organisasjon som på den tekniske siden. Styrings- og risikobaserte krav i tillegg til de tradisjonelle deterministiske kravene.? Det er en manglende forståelse av betydningen av HMS for verdiskapingen. HMS ses på som en brems. HMS er et vedheng og ikke en integrert del av viktige beslutningsprosesser. Dette får konsekvenser for beslutninger, valg av løsninger, forskning, styring av endringsprosesser, osv.? Håndt av usikkerhet vil bli en utfordring. Man vet i mange tilfeller mindre om reservoaret når viktige beslutninger fattes enn hva man gjorde tidligere. Kravene til rask gjennomføringstid og reduserte kostnader bidrar til at konseptet låses på et tidligere tidspunkt. En måte for å oppnå kostnadsreduksjoner er reduksjon av sikkerhetsmarginer basert på bruk av r. Sikkerhetsmarginene har tradisjonelt også bidratt til robusthet og fleksibilitet mht levetid og driftsformer. Når man optimaliserer konseptene bør man bli mere eksplisitt på hvilke beslutninger som begrenser fleksibiliteten ("bordet-fanger-beslutninger"). Innfører nye systemer (administrative, data og organisatoriske) parallelt og vet ikke hva konsekvensene er av de enkelte innføringene/endringene.? Intern organis/ bemanning Fjernstyring av prosesser fra land, bruk av IT, bredbånd, satelittoverføring, etc. er teknologisk mulig men hva er mulig rent organisatorisk (fagforeningsspørsmål). Kan være lettere e aktører å komme inn å ta i bruk ny teknologi, fare for at fagforening benytter sikkerhet som vikarierende argument. Sikkerhetsmessige forhold kan bli benyttet som politiske argumenter vikarierende argumentasjon. Utfordring å få foreningen med på fjernstyring. Kanskje det ikke skjer noe før vi har kniven på strupen, dvs. før fjernstyring blir eneste muligheten til å drive lønnsomt alternativet er nedstengning. Eksempel fra Shell Fulmar drives med 6 mann. Vedlegg A 28

Integrerte operasjoner Noen utfordringer i et myndighetsperspektiv

Integrerte operasjoner Noen utfordringer i et myndighetsperspektiv Integrerte operasjoner Noen utfordringer i et myndighetsperspektiv Innhold Integrerte operasjoner Perspektivet IKT sikkerhet Hvordan ta høyde for det usannsynlige HMS i et IO perspektiv Hvordan kan IO

Detaljer

Koordinatorskolen. Risiko og risikoforståelse

Koordinatorskolen. Risiko og risikoforståelse Koordinatorskolen Risiko og risikoforståelse Innledende spørsmål til diskusjon Hva er en uønsket hendelse? Hva forstås med fare? Hva forstås med risiko? Er risikoanalyse og risikovurdering det samme? Hva

Detaljer

Entreprenørene som pådrivere for HMS forbedringer

Entreprenørene som pådrivere for HMS forbedringer Entreprenørene som pådrivere for HMS forbedringer Sigve Knudsen Tilsynskoordinator for Entreprenører og Petoro Innhold Aktørbildet Risikoreduksjon Entreprenørens bidrag til risikoreduksjon 2 Forsvarlig

Detaljer

Begrenset Fortrolig. T-1 Eivind Sande Deltakere i revisjonslaget Lin Silje Nilsen, Hans Kjell Anvik, Bente Hallan og Eivind Sande 6.10.

Begrenset Fortrolig. T-1 Eivind Sande Deltakere i revisjonslaget Lin Silje Nilsen, Hans Kjell Anvik, Bente Hallan og Eivind Sande 6.10. Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Aktivitetsnummer Tilsynet med styring av risiko for akutte utslipp - Statoil Norne 001128014 og 015 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt

Detaljer

E-drift og fjernstyring sett fra fagforeningens ståsted

E-drift og fjernstyring sett fra fagforeningens ståsted E-drift og fjernstyring sett fra fagforeningens ståsted OG-HMS konferansen i Trondheim 10.-11. Mars 2004 Innlegg fra Roy Erling Furre 2. nestleder oljearbeidernes fellessammenslutning, OFS 1 Fjernstyring

Detaljer

SDØE-resultater 1 kvartal 2012 - presentasjon

SDØE-resultater 1 kvartal 2012 - presentasjon SDØE-resultater 1 kvartal 2012 - presentasjon Kjell Pedersen, administrerende direktør Marion Svihus, økonomidirektør Jan Rosnes, direktør gassfelt og nye utbygginger Sveinung Sletten, kommunikasjonssjef

Detaljer

Barrierestyring. Hermann Steen Wiencke PREPARED.

Barrierestyring. Hermann Steen Wiencke PREPARED. Barrierestyring Hermann Steen Wiencke PREPARED. Bakgrunn - Ptil Det overordnede fokuset er at barrierer skal ivaretas på en helhetlig og konsistent måte slik at risiko for storulykker reduseres så langt

Detaljer

Sikkerhetsforums årskonferanse 2005

Sikkerhetsforums årskonferanse 2005 Sikkerhetsforums årskonferanse 2005 Framtidsutfordringene - hvordan møter vi disse? - Gruppesamtaler Spørsmål 1: Hvem jobber i petroleumsvirksomheten om 15 år, hva kan de og hva må de kunne? Framtidsbilder/framtidsutfordringer:

Detaljer

Menneskelige og organisatoriske risikofaktorer i en IO-kontekst

Menneskelige og organisatoriske risikofaktorer i en IO-kontekst Menneskelige og organisatoriske risikofaktorer i en IO-kontekst The interplay between integrated operations and operative risk assessments and judgements in offshore oil and gas Doktoravhandling Siri Andersen

Detaljer

Ptils hovedprioriteringer 2009 05.01.2009 1

Ptils hovedprioriteringer 2009 05.01.2009 1 Ptils hovedprioriteringer 2009 05.01.2009 1 Ptils hovedprioriteringer 2009 HP1 Levetidsforlengelse HP2 Ledelse og storulykkesrisiko HP3 Teknisk og operasjonell sikkerhet HP4 Risikoutsatte grupper HP5 Forebygging

Detaljer

Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet 2010

Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet 2010 Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet 2010 Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet Til havs Sikkerhetssystemkonferansen 3.november 2011 Torleif Husebø - Petroleumstilsynet RNNP Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet

Detaljer

Hydro vil videreutvikle norsk sokkel

Hydro vil videreutvikle norsk sokkel Hydro vil videreutvikle norsk sokkel Assisterende Direktør Nils Telnæs Hydro Olje & Energi Hydro Oil & Energy 2005-05-31 Hydro vil videreutvikle norsk sokkel Fortsatt førsteklasses prosjektgjennomføring

Detaljer

Oversikt over felt og viktige nullutslippstiltak per 13.09.02 Vedlegg

Oversikt over felt og viktige nullutslippstiltak per 13.09.02 Vedlegg Oversikt over felt og viktige nullutslippstiltak per 13.09.02 Vedlegg Felt Operatør Type PUD Prod.start Nullutslippstiltak Kommentar Albuskjell Olje/gass 25.04.75 26.05.79 Nedstengt 26.08.98 Balder og

Detaljer

Samarbeid med arbeidslivet; Forutsetninger for utvikling og gjennomføring av bedriftsrelatert utdanning.hva må ivaretas for å lykkes?

Samarbeid med arbeidslivet; Forutsetninger for utvikling og gjennomføring av bedriftsrelatert utdanning.hva må ivaretas for å lykkes? Samarbeid med arbeidslivet; Forutsetninger for utvikling og gjennomføring av bedriftsrelatert utdanning.hva må ivaretas for å lykkes? Tromsø 07.10.2010 Liv Nielsen Eni Norge www.eninorge.no Innholdet i

Detaljer

Risiko og risikoforståelse

Risiko og risikoforståelse Risiko og risikoforståelse 26.11.2013 Innledende spørsmål til diskusjon Hva er en uønsket hendelse? Hva forstås med fare? Hva forstås med risiko? Er risikoanalyse og risikovurdering det samme? Hva er hensikten

Detaljer

Norsk Olje og Gass HMS-utfordringer i nordområdene Helse og arbeidsmiljø. Arbeidsseminar 23-24.4.2014

Norsk Olje og Gass HMS-utfordringer i nordområdene Helse og arbeidsmiljø. Arbeidsseminar 23-24.4.2014 Norsk Olje og Gass HMS-utfordringer i nordområdene Helse og arbeidsmiljø Arbeidsseminar 23-24.4.2014 Petroleumstilsynet Sigvart Zachariassen Ptil - hovedprioriteringer 2014 NORD RISIKOUTSATTE GRUPPER BARRIERER

Detaljer

FORSKRIFT OM STYRING I PETROLEUMSVIRKSOMHETEN (STYRINGSFORSKRIFTEN)

FORSKRIFT OM STYRING I PETROLEUMSVIRKSOMHETEN (STYRINGSFORSKRIFTEN) FORSKRIFT OM STYRING I PETROLEUMSVIRKSOMHETEN (STYRINGSFORSKRIFTEN) Petroleumstilsynet (Ptil) Statens forurensingstilsyn (SFT) Sosial- og helsedirektoratet (SHDIR) INNHOLD KAP I STYRING AV RISIKO...3 1

Detaljer

Fra ROS analyse til beredskap

Fra ROS analyse til beredskap Fra ROS analyse til beredskap perspektiv fra offshoreindustrien ESRA seminar, 21.mai 2014 PREPARED. Eldbjørg Holmaas NTH - 94 Ind. øk. Arb.miljø og sikkerhet OD (nå Ptil) 1 år - Elektro og sikringssystemer.

Detaljer

Human Factors knyttet til bore- og brønnoperasjoner i Statoil

Human Factors knyttet til bore- og brønnoperasjoner i Statoil Human Factors knyttet til bore- og brønnoperasjoner i Statoil Hvordan vi arbeider med Human Factors Dordi Høivik rådgiver ergonomi og human factors T&P ANT HMS teknologi Thor Inge Throndsen sjefingeniør

Detaljer

Petroleumstilsynet arrangerer internt fagseminar som adresserer Brønndesign og avlastningsboring.

Petroleumstilsynet arrangerer internt fagseminar som adresserer Brønndesign og avlastningsboring. Innhold 1 Introduksjon... 3 2 Hovedinntrykk... 4 3 Regelverk og Norsok krav til avlastningsboring... 5 4 Industripraksis... 7 4.1 Robust brønndesign... 7 4.2 Utvikling av nytt utstyr/rutiner basert på

Detaljer

NFOGM temadag 16.mars 2007 IOE BP. Sidsel E. Corneliussen

NFOGM temadag 16.mars 2007 IOE BP. Sidsel E. Corneliussen NFOGM temadag 16.mars 2007 IOE BP Sidsel E. Corneliussen IOE: = Integrated Operation Environment = samhandling Agenda Mål og forventninger Nødvendige endringer Status i dag Fremtid Verdier knyttet til

Detaljer

Etterutdanningskurs jernbanetrafikk FORFATTER(E) Nils Olsson OPPDRAGSGIVER(E) PeMRO-prosjektet, Jernbaneverket

Etterutdanningskurs jernbanetrafikk FORFATTER(E) Nils Olsson OPPDRAGSGIVER(E) PeMRO-prosjektet, Jernbaneverket SINTEF NOTAT TITTEL SINTEF Teknologi og samfunn Etterutdanningskurs jernbanetrafikk Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: S P Andersens veg 5 Telefon: 73 59 36 13 Telefaks: 73 59 02 60 Foretaksregisteret:

Detaljer

Sikker og kostnadseffektiv livbåtløsning Draupner

Sikker og kostnadseffektiv livbåtløsning Draupner www.gassco.no Sikker og kostnadseffektiv livbåtløsning Draupner v/ Kristin Kinn Kaste, Direktør Transportnett, Gassco AS HMS konferansen 2015 Det integrerte transportsystemet for norsk gass Tilknyttet

Detaljer

Begrenset Fortrolig. T-1 Eivind Sande

Begrenset Fortrolig. T-1 Eivind Sande Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Tilsynsrapport - Statoil Brage - elektriske anlegg, instrumenterte sikkerhetssystemer og brann- og eksplosjonsbeskyttelse Aktivitetsnummer 001055006 Gradering Offentlig

Detaljer

Begrenset Fortrolig. T-1 Statoil Aina Eltervåg. Deltakere i revisjonslaget Rune Solheim 13.5-16.5.2013

Begrenset Fortrolig. T-1 Statoil Aina Eltervåg. Deltakere i revisjonslaget Rune Solheim 13.5-16.5.2013 Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Rapport etter tilsyn med styring og ledelse av beredskap på Oseberg C Aktivitetsnummer 001053025 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt

Detaljer

Styring av storulykkerisiko i Statoil Scandic Hotell Stavanger, 08.11.12 Marianne Bjelland, HMS-direktør

Styring av storulykkerisiko i Statoil Scandic Hotell Stavanger, 08.11.12 Marianne Bjelland, HMS-direktør Styring av storulykkerisiko i Statoil Scandic Hotell Stavanger, 08.11.12 Marianne Bjelland, HMS-direktør Development and Production Norway Barents sea Snøhvit Hammerfest 380 Harstad: 190 Offshore-facilities

Detaljer

141 Norsk olje og gass Anbefalte retningslinjer for styring av storulykkerisiko i lisenser

141 Norsk olje og gass Anbefalte retningslinjer for styring av storulykkerisiko i lisenser 141 Norsk olje og gass Anbefalte retningslinjer for styring av storulykkerisiko i lisenser Original versjon Nr: 141 Etablert: 23.11.2015 Side: 2 Forord Denne retningslinjen er anbefalt av Norsk olje og

Detaljer

Kostnadsutviklingen truer norsk sokkel. SOL HMS konferanse, NOROG og PTIL, SOL, 6.11.2014 Roy Ruså, direktør teknologi, Petoro AS

Kostnadsutviklingen truer norsk sokkel. SOL HMS konferanse, NOROG og PTIL, SOL, 6.11.2014 Roy Ruså, direktør teknologi, Petoro AS SOL HMS konferanse, NOROG og PTIL, SOL, 6.11.2014 Roy Ruså, direktør teknologi, Petoro AS Stort gjenværende potensial avhengig av brønner mange brønner Prognosis for petroleum production - NCS Producing

Detaljer

Stein Haugen Sjefsingeniør, Safetec Nordic Professor II, NTNU

Stein Haugen Sjefsingeniør, Safetec Nordic Professor II, NTNU 25 år 1984-2009 25 år 1984-2009 Stein Haugen Sjefsingeniør, Safetec Nordic Professor II, NTNU Stein.Haugen@safetec.no / Stein.Haugen@ntnu.no Basis for presentasjon Først og fremst offshore og erfaringer

Detaljer

992093 Barrierestyring i utbyggingsløsning 2014-Operatører HP-B B. Tilsynskampanje C. Kunnskapsutvikling

992093 Barrierestyring i utbyggingsløsning 2014-Operatører HP-B B. Tilsynskampanje C. Kunnskapsutvikling 992076 Barrierestyring i Boring og Brønn 2014-Operatører HP-B B. Tilsynskampanje 992077 Trykkbalansert boring, barrieredefinisjoner og utstyrskrav 2014-Operatører HP-B 992078 Plugging og forlating av brønner

Detaljer

HMS konferansen 2010 Reaksjonstid og beredskapspunkter- hva er mulig- hvem setter normene- hva er godt nok? Tor Greger Hansen Statoil ASA

HMS konferansen 2010 Reaksjonstid og beredskapspunkter- hva er mulig- hvem setter normene- hva er godt nok? Tor Greger Hansen Statoil ASA HMS konferansen 2010 Reaksjonstid og beredskapspunkter- hva er mulig- hvem setter normene- hva er godt Tor Greger Hansen Statoil ASA Onsdag 09. juni 2010 2010-06-08 mulig-hvem setter normene-hva er godt

Detaljer

Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet

Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet RNNP Ergonomiseminar 16.10.12 Øyvind Lauridsen Bakgrunn for RNNP På slutten av 90 tallet hevdet fagforeningene at innsparinger gikk ut over sikkerheten på sokkelen

Detaljer

Rammebetingelsenes betydning for sikkerhet og arbeidsmiljø. Status leverandørindustrien

Rammebetingelsenes betydning for sikkerhet og arbeidsmiljø. Status leverandørindustrien Rammebetingelsenes betydning for sikkerhet og arbeidsmiljø Status leverandørindustrien Oversikten over "oljeinvesteringer" underkommuniserer «Offisielt»: 10-20 prosent ned i 2015, tilbake til 2012-nivå?

Detaljer

Kapasitet, kompetanse og rammebetingelsers betydning for HMS arbeidet i KIS bedriftene

Kapasitet, kompetanse og rammebetingelsers betydning for HMS arbeidet i KIS bedriftene Kapasitet, kompetanse og rammebetingelsers betydning for HMS arbeidet i KIS bedriftene Hensikt: Informere og oppdatere Sikkerhetsforum om status innenfor ISO bransjen, synligjøre utfordringer. Bakgrunn:

Detaljer

Merking av parafin i forbindelse med bruk til små kaminer for oppvarming SINTEF Bygg og miljøteknikk Norges branntekniske laboratorium FORFATTER(E)

Merking av parafin i forbindelse med bruk til små kaminer for oppvarming SINTEF Bygg og miljøteknikk Norges branntekniske laboratorium FORFATTER(E) TITTEL SINTEF RAPPORT Merking av parafin i forbindelse med bruk til små kaminer for oppvarming SINTEF Bygg og miljøteknikk Norges branntekniske laboratorium Postadresse: 7034 Trondheim Besøksadresse: Tiller

Detaljer

Konstruksjons seminar 2008

Konstruksjons seminar 2008 Status: Draft Konstruksjons seminar 2008 Ny NORSOK N-001 og veien videre med NORSOK- og standardene. Narve Oma, Statoil Hydro 27. august 2008 2 NORSOK N- 001 Formål og bruksområde Standarden er et overordnet

Detaljer

Risikoanalyse som beslutningsverktøy

Risikoanalyse som beslutningsverktøy Prosessikring 2007 Risikoanalyse som beslutningsverktøy Jan Erik Martinsen Lilleaker er et lite firma på ca 16 ansatte, etablert i 2000 Holder til i Sandvika utenfor Oslo Fagområder som vi arbeider innenfor:

Detaljer

Norsk sokkel ved et tidsskille klarere behov for en utfordrer. Kjell Pedersen, administrerende direktør i Petoro AS

Norsk sokkel ved et tidsskille klarere behov for en utfordrer. Kjell Pedersen, administrerende direktør i Petoro AS Norsk sokkel ved et tidsskille klarere behov for en utfordrer Tidsskille for aktører på norsk sokkel 1960 s 1970 s 1980 s 1990 s 2000 s Mer marked Mer myndigheter Utlendingene ruler sokkelen Mange internasjonale

Detaljer

på bekostning av tiltak for å økte utvinningsgraden i eksisterende prosjekter, tiltak som for eksempel produksjonsboring og brønnintervensjon.

på bekostning av tiltak for å økte utvinningsgraden i eksisterende prosjekter, tiltak som for eksempel produksjonsboring og brønnintervensjon. NOTAT Økt utvinning på norsk sokkel Bellona stiller seg uforstående til det høye tempoet som åpning av nye områder og tildeling av nye lisenser i kystnære områder og områder langt nord, nå skjer med. Det

Detaljer

Regjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner

Regjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner Regjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner Takk for at vi fikk anledning til å gi Aker Kværners synspunkter i paneldebatten den 26. januar. Vårt innlegg

Detaljer

Økt boreeffektivitet. NPF Borekonferansen 2014 Kristiansand 16.9.2014 Grethe Moen, administrerende direktør, Petoro

Økt boreeffektivitet. NPF Borekonferansen 2014 Kristiansand 16.9.2014 Grethe Moen, administrerende direktør, Petoro NPF Borekonferansen 2014 Kristiansand 16.9.2014 Grethe Moen, administrerende direktør, Petoro Stort gjenværende potensial avhengig av brønner mange brønner Prognosis for petroleum production - NCS Producing

Detaljer

Vedlikeholdsstyring hos brønnserviceentreprenører

Vedlikeholdsstyring hos brønnserviceentreprenører Vedlikeholdsstyring hos brønnserviceentreprenører hovedinntrykk fra tilsynsserie Entreprenørseminar 18. oktober 2011 Hilde-Karin Østnes Vedlikeholdsstyring brønnservice hovedinntrykk fra tilsynsserie Bakgrunn

Detaljer

Begrenset Fortrolig. T-1 Statoil Rune Solheim. Deltakere i revisjonslaget AEl, RS, JSS 3.9. 6.9.2012

Begrenset Fortrolig. T-1 Statoil Rune Solheim. Deltakere i revisjonslaget AEl, RS, JSS 3.9. 6.9.2012 Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Rapport etter tilsyn med styring og ledelse av beredskap på Heidrun Aktivitetsnummer 001124010 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt

Detaljer

Revisjonsrapport. Tilsynet med selskapets oppfølging av planer for plugging og forlating av brønner på Ekofisk 2/4-Alpha

Revisjonsrapport. Tilsynet med selskapets oppfølging av planer for plugging og forlating av brønner på Ekofisk 2/4-Alpha Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Tilsynet med selskapets oppfølging av planer for plugging og forlating av brønner på Ekofisk 2/4-Alpha Aktivitetsnummer 009018104 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet

Detaljer

Risiko og sårbarhetsanalyser

Risiko og sårbarhetsanalyser Risiko og sårbarhetsanalyser Et strategisk verktøy i sertifiseringsprosessen ISO 14001 Nasjonal miljøfaggruppe 30.05.13 Miljørådgiver Birte Helland Gjennomgang Teoretisk gjennomgang av hva risiko er Hvorfor

Detaljer

Mann Kvinne Total 2062 381 2443 84,4% 15,6% 100,0% 91,6% 8,4% 100,0% 96,9% 3,1% 100,0% 90,1% 9,9% 100,0%

Mann Kvinne Total 2062 381 2443 84,4% 15,6% 100,0% 91,6% 8,4% 100,0% 96,9% 3,1% 100,0% 90,1% 9,9% 100,0% / * Kjønn Crosstabulation / / Kjønn Mann Kvinne 2062 381 2443 84,4% 15,6% 100,0% 2349 216 2565 91,6% 8,4% 100,0% 1406 45 1451 96,9% 3,1% 100,0% 5817 642 6459 90,1% 9,9% 100,0% / * Alder Crosstabulation

Detaljer

Integrerte operasjoner i et HMS-perspektiv. Møte i Sikkerhetsforum 29.11.07 Eirik Bjerkebæk, prosjektleder IO

Integrerte operasjoner i et HMS-perspektiv. Møte i Sikkerhetsforum 29.11.07 Eirik Bjerkebæk, prosjektleder IO Integrerte operasjoner i et HMS-perspektiv Møte i Sikkerhetsforum 29.11.07 Eirik Bjerkebæk, prosjektleder IO Hva er integrerte operasjoner? Kjært barn har mange navn e-drift, e-fields, smart fields, intelligent

Detaljer

Risikovurdering av elektriske anlegg

Risikovurdering av elektriske anlegg Risikovurdering av elektriske anlegg NEK Elsikkerhetskonferanse : 9 november 2011 NK 64 AG risiko Fel 16 Hvordan gjør de det? Definisjon av fare Handling eller forhold som kan føre til en uønsket hendelse

Detaljer

Risikoutsatte grupper, - et samlet perspektiv på arbeidsmiljørisiko. Sigve Knudsen Fagleder Arbeidsmiljø, Petroleumstilsynet

Risikoutsatte grupper, - et samlet perspektiv på arbeidsmiljørisiko. Sigve Knudsen Fagleder Arbeidsmiljø, Petroleumstilsynet Risikoutsatte grupper, - et samlet perspektiv på arbeidsmiljørisiko Sigve Knudsen Fagleder Arbeidsmiljø, Petroleumstilsynet Fagseminar Ergonomi: Kunnskap Vurdering Tiltak Forbedring Stavanger 19.3.2014

Detaljer

Risikoanalyser i petroleumsvirksomheten. Behov for å endre/justere kursen? Vidar Kristensen

Risikoanalyser i petroleumsvirksomheten. Behov for å endre/justere kursen? Vidar Kristensen Risikoanalyser i petroleumsvirksomheten Behov for å endre/justere kursen? Vidar Kristensen FoU Koordinator Petroleumstilsynet ESRA Norge seminar 10. mai 2012 Risikoanalyser mål og mening 1 Hvorfor gjennomføre

Detaljer

Fafo Østforum Seminar 23.3.2011 Allmenngjøring - status og utfordringer

Fafo Østforum Seminar 23.3.2011 Allmenngjøring - status og utfordringer Fafo Østforum Seminar 23.3.2011 Allmenngjøring - status og utfordringer Erfaringer fra Petroleumstilsynet Sigve Knudsen Fagleder Arbeidsmiljø Ptils tilsynsområde Petroleumsvirksomheten til havs og ved

Detaljer

HMS i prosjekt ARV 19.11.2012

HMS i prosjekt ARV 19.11.2012 HMS i prosjekt ARV 19.11.2012 Arne Haugan, Fagleder Arbeidsmiljøteknologi Statoil Tema Hvorfor bruke innsats på HMS/Arbeidsmiljø i prosjekt Hvordan organiseres (store) prosjekt i Statoil Hvordan ivaretas

Detaljer

BEDRE GJENNOM. Background KUNNSKAPSDELING

BEDRE GJENNOM. Background KUNNSKAPSDELING BEDRE GJENNOM Background KUNNSKAPSDELING Bedre gjennom kunnskapsdeling Under OLF, har det blitt formet en bransjearbeidsgruppe bestående av representanter fra operatører og borekontraktører som skal anbefale

Detaljer

Begrenset Fortrolig. T-1 Statoil Aina Eltervåg. Deltakere i revisjonslaget Tommy B Hansen, Anthoni Larsen 25.-28.8 2014

Begrenset Fortrolig. T-1 Statoil Aina Eltervåg. Deltakere i revisjonslaget Tommy B Hansen, Anthoni Larsen 25.-28.8 2014 Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Rapport etter tilsyn med styring av beredskap på Veslefrikk A og B Aktivitetsnummer 001052010 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt

Detaljer

Tilstandskartlegging og fornyelse av ledningsnettet

Tilstandskartlegging og fornyelse av ledningsnettet Tilstandskartlegging og fornyelse av ledningsnettet Seniorforsker Jon Røstum Jon.Rostum@sintef.no Teknologi for et bedre samfunn 1 KOSTRA: årlig fornyelse pr 2012 Avløp 0,48 % Vann - 0,66 % Nasjonalt mål

Detaljer

CIMAC høstmøte 24. okt. 2012 NOx tiltak - brukererfaringer (fartøy)

CIMAC høstmøte 24. okt. 2012 NOx tiltak - brukererfaringer (fartøy) CIMAC høstmøte 24. okt. 2012 NOx tiltak - brukererfaringer (fartøy) Erik Hennie MARINTEK avd. Energisystemer og teknisk operasjon Norsk Marinteknisk Forskningsinstitutt NOx-tiltak - undersøkelse - brukererfaringer

Detaljer

Bodøseminaret 15.12.2004. Petoro AS sin rolle på sokkelen/i Norskehavet

Bodøseminaret 15.12.2004. Petoro AS sin rolle på sokkelen/i Norskehavet Bodøseminaret 15.12.2004 Petoro AS sin rolle på sokkelen/i Norskehavet 5 5 12 Petoro på norsk sokkel 74 16 18 20 22 24 26 28 30 32 Barentshavet 72 7120 7122 70 14 12 Harstad 90 utvinningstillatelser 18

Detaljer

Begrenset Fortrolig. T-1 Statoil Rolf H. Hinderaker

Begrenset Fortrolig. T-1 Statoil Rolf H. Hinderaker Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Aktivitetsnummer Tilsyn med styring av vedlikehold på Brage 001055005 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt fortrolig Involverte Hovedgruppe

Detaljer

Fra risikoanalyse til sikkerhetsforberedende handling

Fra risikoanalyse til sikkerhetsforberedende handling Fra risikoanalyse til sikkerhetsforberedende handling TEKNA: Brann og eksplosjonssikring i petroleumsvirksomheten Erik Østby, Frank Børre Pedersen Haugesund, 16 mars 2007 Introduksjon Målet med fordraget:

Detaljer

Begrenset Fortrolig. Deltakere i revisjonslaget Reidar Sune, Oddvar Øvestad, Leif J Dalsgaard 5.7.2011

Begrenset Fortrolig. Deltakere i revisjonslaget Reidar Sune, Oddvar Øvestad, Leif J Dalsgaard 5.7.2011 Tilsynsrapport Rapport Rapporttittel Aktivitetsnummer Tilsynsrapport - logistikk og konstruksjonssikkerhet Songa Dee 415001001 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt fortrolig

Detaljer

Begrenset Fortrolig. T-3 Henrik Meling. Deltakere i revisjonslaget John Arne Ask, Ola Kolnes, Harald Olstad, Henrik Meling 15.12.

Begrenset Fortrolig. T-3 Henrik Meling. Deltakere i revisjonslaget John Arne Ask, Ola Kolnes, Harald Olstad, Henrik Meling 15.12. Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Rapport etter tilsyn med ivaretakelse av arbeidsmiljø, materialhåndtering og teknisk sikkerhet i tidlig design av 2/4 L Aktivitetsnummer 009018049 Gradering Offentlig

Detaljer

Elektrifisering av petroleumsinstallasjoner Bedriftsøkonomisk forsvarlig og nødvendig for klimaet

Elektrifisering av petroleumsinstallasjoner Bedriftsøkonomisk forsvarlig og nødvendig for klimaet Elektrifisering av petroleumsinstallasjoner Bedriftsøkonomisk forsvarlig og nødvendig for klimaet Prosjekter ABB er en pionér i overførings- og styringssystemer for kraft. Selskapet er involvert i alle

Detaljer

Jan Arve Haugan, Oseberg forretningsenhet. Oseberg får en ny fremtid

Jan Arve Haugan, Oseberg forretningsenhet. Oseberg får en ny fremtid Jan Arve Haugan, Oseberg forretningsenhet Oseberg får en ny fremtid JAH Date: 2005-02-07 Page: 2 Oseberg - i midten av Nordsjøen Huldra Fram Veslefrikk Friggområdet Hild Vestflanken Tune Oseberg Øst Oseberg

Detaljer

Begrenset Fortrolig. T-2 Bård Johnsen. Deltakere i revisjonslaget Jon Thomsen, Eivind Sande og Bård Johnsen 9.3.2012

Begrenset Fortrolig. T-2 Bård Johnsen. Deltakere i revisjonslaget Jon Thomsen, Eivind Sande og Bård Johnsen 9.3.2012 Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Rapport etter tilsyn med AS Norske Shell (sokkelvirksomhet) - Elektriske anlegg og ansvarshavende for elektriske anlegg Aktivitetsnummer 005093021 Gradering Offentlig

Detaljer

Trygt Boredekk - Sammarbeidprosjekt, Hydro, boreetreprenører og service selskap

Trygt Boredekk - Sammarbeidprosjekt, Hydro, boreetreprenører og service selskap Trygt Boredekk - Sammarbeidprosjekt, Hydro, boreetreprenører og service selskap NFLB-konferanse 09.02.2006 Terje W. Meldahl 2007-02-09 Prosjektet startet etter vellykket samarbeid med boreentreprenørene

Detaljer

Forum for Human Factors in Control (HFC)

Forum for Human Factors in Control (HFC) Forum for Human Factors in Control (HFC) Stig Ole Johnsen SINTEF 16/2-2006 1 HFC-forum - visjon og hovedoppgave Human Factors in Control : Kompetanseforum for bruk av Human Factors (HF) innen samhandling,

Detaljer

B-ringroms monitorering i subsea brønner

B-ringroms monitorering i subsea brønner B-ringroms monitorering i subsea brønner Hilde Brandange Haga, Statoil Classification: Internal 2014-08-19 Mål og beskrivelse Utvikle og kvalifisere teknologi for kontinuerlig overvåking av trykk og temperatur

Detaljer

TEKMAR 2007. av Professor Per Olaf Brett, dr. oecon. Viseadministrerende direktør Ulstein International AS & BI Centre for Maritime Competitiveness

TEKMAR 2007. av Professor Per Olaf Brett, dr. oecon. Viseadministrerende direktør Ulstein International AS & BI Centre for Maritime Competitiveness TEKMAR 2007 Sesjon 4: Rom for samarbeid Globale muligheter nasjonale løsninger: Hvordan tenker enkelte maritime selskaper effektiv internasjonalisering Onsdag 05.12.2007 kl.: 11:10-11:40 av Professor Per

Detaljer

Offshore Instrumering 12.-13. juli 2007 OSF DISCOS til SAS Bytte av kontrollsystem på Oseberg Feltsenter. Gunnar Flakstad Norsk Hydro

Offshore Instrumering 12.-13. juli 2007 OSF DISCOS til SAS Bytte av kontrollsystem på Oseberg Feltsenter. Gunnar Flakstad Norsk Hydro Offshore Instrumering 12.-13. juli 2007 OSF DISCOS til SAS Bytte av kontrollsystem på Oseberg Feltsenter Gunnar Flakstad Norsk Hydro Erfaring fra DISCOS til SAS prosjektet Oseberg feltsenter Proskjektet

Detaljer

Begrenset Fortrolig. T-2 Anne Marit Lie

Begrenset Fortrolig. T-2 Anne Marit Lie Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Rapport etter tilsyn med styring av beredskap og helikopteroperasjoner på Draugen Aktivitetsnummer 005093028 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig

Detaljer

Ressurser og forventninger i nordlige Nordsjø. Tomas Mørch, Direktør for funn og felt Nordsjøen Nord

Ressurser og forventninger i nordlige Nordsjø. Tomas Mørch, Direktør for funn og felt Nordsjøen Nord Ressurser og forventninger i nordlige Nordsjø Tomas Mørch, Direktør for funn og felt Nordsjøen Nord Ressurser og forventninger i nordlige Nordsjø ODs rolle og målsetting Ressurssituasjonen på norsk sokkel

Detaljer

Hvor tidlig er tidlig nok?

Hvor tidlig er tidlig nok? 1 Hvor tidlig er tidlig nok? HMS i tidligfase av prosjekter Innlegg ved OD/NITO HMS konferanse Trondheim 19. Mars 2003 Sigve Knudsen Oljedirektoratet ODs målsetning 2 Fasemodeller 3 F modellen 4 5 Styringssløyfa

Detaljer

ConocoPhillips Prosjekter i Norge. Steinar Våge, regiondirektør Europa 8. april 2014

ConocoPhillips Prosjekter i Norge. Steinar Våge, regiondirektør Europa 8. april 2014 ConocoPhillips Prosjekter i Norge Steinar Våge, regiondirektør Europa 8. april 2014 Tananger Storbritannia Norge Tor Eldfisk Embla Ekofisk Teesside Emden Tyskland Ekofisk-området 2 Ekofisk-området viktige

Detaljer

Oppfølging etter Deepwater Horizon - Status og veien videre

Oppfølging etter Deepwater Horizon - Status og veien videre Oppfølging etter Deepwater Horizon - Status og veien videre Industriseminar 23. september 2011 Hilde-Karin Østnes & Øyvind Tuntland Petroleumstilsynet Hovedoppsummering DwH-ulykken reiser spørsmål som

Detaljer

Valg og bruk av deteksjonssystemer for undervannslekkasjer

Valg og bruk av deteksjonssystemer for undervannslekkasjer Valg og bruk av deteksjonssystemer for undervannslekkasjer Når ulykker truer miljøet februar 2012 Torleiv Stien Grimsrud torleiv.stien.grimsrud@dnv.com Agenda Bakgrunn Hvorfor lekkasjedeteksjon Undervannsteknologier

Detaljer

Hvordan sikre god utvikling av nordlig Nordsjø? Line Geheb, Asset Manager, Petoro A/S

Hvordan sikre god utvikling av nordlig Nordsjø? Line Geheb, Asset Manager, Petoro A/S Hvordan sikre god utvikling av nordlig Nordsjø? Line Geheb, Asset Manager, Petoro A/S Innhold Litt om Petoro Petoros strategi Hovedutfordringene i modne felt Petoros portefølje i den nordlige Nordsjø Snorre

Detaljer

Lang lønnsom levetid på norsk sokkel. ODV 2013, Bergen Grethe Moen, adm.dir. Petoro AS

Lang lønnsom levetid på norsk sokkel. ODV 2013, Bergen Grethe Moen, adm.dir. Petoro AS Lang lønnsom levetid på norsk sokkel ODV 2013, Bergen Grethe Moen, adm.dir. Petoro AS Stor aktivitet NKS: Leting, utbygging, drift 2 Kilde: Oljedirektoratet Høy aktivitet et gode og en utfordring Ti prosent

Detaljer

Analyse av løftehendelser 2005-2010

Analyse av løftehendelser 2005-2010 Analyse av løftehendelser 2005-2010 Hvordan redusere uønskede hendelser og skader ved materialhåndtering i petroleumsvirksomheten Stavanger 21 og 22 november 2012 Jan Ketil Moberg sjefingeniør- logistikk

Detaljer

Fra risikoanalyse til risikostyring: Er risikomatrisen et tilstrekkelig verktøy?

Fra risikoanalyse til risikostyring: Er risikomatrisen et tilstrekkelig verktøy? Fra risikoanalyse til risikostyring: Er risikomatrisen et tilstrekkelig verktøy? Pågående arbeid med nettverksmodeller som alternative og supplerende fremgangsmåter ESRA Norge, seminar 10/12-15 Gunnar

Detaljer

Aldring av passiv brannbeskyttelse

Aldring av passiv brannbeskyttelse Aldring av passiv brannbeskyttelse Ulf Danielsen, SINTEF NBL 1 Aldring... I begrepet ALDRING legger vi her brannbeskyttelsens evne til å fungere over tid, dvs. motstå vær, vind, slitasje, tøff bruk etc.

Detaljer

BEDRE GJENNOM KUNNSKAPSDELING

BEDRE GJENNOM KUNNSKAPSDELING BEDRE GJENNOM KUNNSKAPSDELING BEDRE GJENNOM KUNNSKAPSDELING Under OLF, har det blitt formet en bransjearbeidsgruppe bestående av representanter fra operatører og borekontraktører som skal anbefale måter

Detaljer

Begrenset Fortrolig. T-1 Asbjørn Ueland. Deltakere i revisjonslaget Bård Johnsen, Espen Landro og Asbjørn Ueland 9.10.2012

Begrenset Fortrolig. T-1 Asbjørn Ueland. Deltakere i revisjonslaget Bård Johnsen, Espen Landro og Asbjørn Ueland 9.10.2012 Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Rapport etter tilsyn med instrumenterte sikkerhetssystemer Gullfaks A Aktivitetsnummer 001050024 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt

Detaljer

Tilsynsrapport. o Strengt fortrolig. o Begrenset o Fortrolig. o Unntatt offentlighet

Tilsynsrapport. o Strengt fortrolig. o Begrenset o Fortrolig. o Unntatt offentlighet Tilsynsrapport Rapport Rapporttittel Rapport etter tilsyn med logistikk knyttet til søknad om SUT på Island Constructor Aktivitetsnummer 412003002 Gradering Offentlig o Unntatt offentlighet o Begrenset

Detaljer

Strategiske og operasjonelle risikoanalyser

Strategiske og operasjonelle risikoanalyser 1 Strategiske og operasjonelle risikoanalyser Stein Haugen K. G. Jebsen Professor i Teknisk Sikkerhet NTNU 2 Bakgrunn Chapter 6: On the usefulness of Risk Analysis in the light of Deepwater Horizon and

Detaljer

Bruk av arbeidsmiljøkompetanse

Bruk av arbeidsmiljøkompetanse Bruk av arbeidsmiljøkompetanse - hva sier regelverket? Seminar hos Ptil 7.6.2011 Sigve Knudsen Fagleder Arbeidsmiljø - Petroleumstilsynet Struktur Hensikten med seminaret Et bilde av petroleumsvirksomheten

Detaljer

Årsrapport 2014 - Utslipp fra Hymefeltet AU-HYME-00003. Classification: Open Status: Final Expiry date: 2016-02-23 Page 1 of 7

Årsrapport 2014 - Utslipp fra Hymefeltet AU-HYME-00003. Classification: Open Status: Final Expiry date: 2016-02-23 Page 1 of 7 Classification: Open Status: Final Expiry date: 2016-02-23 Page 1 of 7 Table of contents Innledning... 4 1 Feltets status... 4 1.1 Generelt... 4 1.2 Produksjon av olje og gass... 5 1.3 Gjeldende utslippstillatelser

Detaljer

3.4 RISIKOSTYRING. Hva er risiko? Risikostyring Metoder for risikoanalyse

3.4 RISIKOSTYRING. Hva er risiko? Risikostyring Metoder for risikoanalyse 3.4 RISIKOSTYRING Hva er risiko? Risikostyring Metoder for risikoanalyse I design av kvalitet og prosesser må vi forebygge farlige forhold og uønskede hendelser. Som en generell regel gjelder 80/20-regelen

Detaljer

Styret i Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 08/12/10

Styret i Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 08/12/10 Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret i Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 08/12/10 SAK NR 066-2010 Optimalisering og kontinuerlig forbedring innenfor pasientreiseområdet rapport

Detaljer

Grane Søknad om tillatelse til å grave i marine områder og operere i områder med forurensede sedimenter

Grane Søknad om tillatelse til å grave i marine områder og operere i områder med forurensede sedimenter 1 av 13 Miljødirektoratet v/ Mihaela Ersvik Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Grane Søknad om tillatelse til å grave i marine områder og operere i områder med forurensede sedimenter I henhold til Forurensningsforskriften

Detaljer

106 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR HOVEDBEDRIFT

106 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR HOVEDBEDRIFT 106 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR HOVEDBEDRIFT Nr.: 106 Etablert: 20.12.06 Revisjon nr: 1 Rev. dato: 05.05.08 Side: 2 INNHOLD 1. Bakgrunn 2. Definisjoner 3. Hovedansvar 4. Utvelgelse

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven for permanent plugging av brønnene A1-A12 på Heimdal (PL 036) Statoil Petroleum AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

Detaljer

Eksempel på prosess for skifte fra analoge til digitale trygghetsalarmer

Eksempel på prosess for skifte fra analoge til digitale trygghetsalarmer Eksempel på prosess for skifte fra analoge til digitale trygghetsalarmer Generell prosess Skifte fra analoge til digitale trygghetsalarmer vil nødvendigvis skje trinnvis med ulik takt og form i de forskjellige

Detaljer

Kjøreplan møte 14 Sikker jobb analyse / valg av design

Kjøreplan møte 14 Sikker jobb analyse / valg av design Kjøreplan møte 14 Sikker jobb analyse / valg av design Bakgrunnen for møte 14 I forrige episode av Tertitten Contractors (episode 5) så vi nærmere på hvordan vi kan lære mest mulig av feilhandlinger begått

Detaljer

Begrenset Fortrolig. Arne J. Thorsen. Arne J. Thorsen, Semsudin Leto 26.10.2011

Begrenset Fortrolig. Arne J. Thorsen. Arne J. Thorsen, Semsudin Leto 26.10.2011 Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Aktivitetsnummer Tilsynet med vedlikeholdsstyring på Mongstad 001902019 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt fortrolig Involverte

Detaljer

Sikkerhetsforum. trepartsarenaen hvor saker luftes, løftes og følges. Angela Ebbesen, Sikkerhetsforum/Ptil

Sikkerhetsforum. trepartsarenaen hvor saker luftes, løftes og følges. Angela Ebbesen, Sikkerhetsforum/Ptil Sikkerhetsforum trepartsarenaen hvor saker luftes, løftes og følges Angela Ebbesen, Sikkerhetsforum/Ptil Tema Medvirkning - regelverksforankring Litt historikk bak opprettelsen av SF Mandat Sikkerhetsforum

Detaljer

DYPERE-STØRRE-MER SUBSEA UTFORDRINGER I ET 2020 PERSPEKTIV.

DYPERE-STØRRE-MER SUBSEA UTFORDRINGER I ET 2020 PERSPEKTIV. DYPERE-STØRRE-MER SUBSEA UTFORDRINGER I ET 2020 PERSPEKTIV. Jan André Furnes Subsea IMR Team lead A/S Norske Shell 1 DRIFT OG VEDLIKEHOLD FRA KRISTIANSUND A/S Norske Shell 2 1.0 DRAUGEN A/S Norske Shell

Detaljer

Begrenset Fortrolig. Rune Schwebs. Svein Harald Glette, Kristen Kjeldstad 20.11.2009

Begrenset Fortrolig. Rune Schwebs. Svein Harald Glette, Kristen Kjeldstad 20.11.2009 Tilsynsrapport Rapport Rapporttittel Aktivitetsnummer Tilsynet med risikoforståelse og kompetanse i Aker Drilling 417001003 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt fortrolig

Detaljer

Begrenset Fortrolig. Einar Ravnås. Per Endresen, Eivind Sande, Torleif Husebø og Einar Ravnås 4.7.2013

Begrenset Fortrolig. Einar Ravnås. Per Endresen, Eivind Sande, Torleif Husebø og Einar Ravnås 4.7.2013 Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Aktivitetsnummer Tilsynet med Hammerfest LNG, elektro og barrierestyring 001901021, 001901020 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt

Detaljer

Overtrykksikring av innløp fra brønner og rørledninger - feiloperering av ventiler og kollaps av choker

Overtrykksikring av innløp fra brønner og rørledninger - feiloperering av ventiler og kollaps av choker lassification: Internal Status: Draft Overtrykksikring av innløp fra brønner og rørledninger - feiloperering av ventiler og kollaps av choker Håkon Løvåsen Fagleder Prosessikring, StatoilHydro 2 Feiloperering

Detaljer