MØTEINNKALLING. Kommunestyresalen, Kommunehuset

Transkript

1 Frosta kommune MØTEINNKALLING Utvalg: Møtested: Kommunestyret Kommunestyresalen, Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 18:30 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf , fax eller e-post Er noen inhabile i en sak, må det meldes fra om dette. Vararepresentanter møter etter nærmere innkalling. Frosta, Johan Petter Skogseth Ordfører Arne Ketil Auran Rådmann

2 SAKLISTE Utvalgssaksnr: Sakstittel Lukket PS 12/13 RS 4/13 RS 5/13 PS 13/13 PS 14/13 PS 15/13 PS 16/13 PS 17/13 PS 18/13 PS 19/13 Referatsaker Orienteringer fra ordfører Orientering Værnesregionen Utredning av behov for lavterskeltilbud og valg av oppfølgingsstrategi Kommunal lånegaranti - Frosta Idrettslag Revidering økonomireglement Delegeringsreglement for Frosta kommune Reglement for kommunale utvalg Adressering på Frosta Kommunal planstrategi , sluttbehandling. PS 20/13 Revisjon av plan for kriseledelse PS 21/13 Godkjenning av ny selskapsavtale interkommunalt arkiv Trøndelag IKS

3

4 PS12/13Referatsaker RS4/13Orienteringerfraordfçrer RS5/13OrienteringVærnesregionen

5 Frosta kommune Arkivsak: 2013/375-2 Arkiv: Saksbehandler: Arne Ketil Auran Dato: Saksfremlegg SAKSGANG Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet /13 Kommunestyret /13 Utredning av behov for lavterskeltilbud og valg av oppfølgingsstrategi 1 X LAVTERSKEL - Import av dokumenter i ephorte 2 S Utredning av behov for lavterskeltilbud og valg av oppfølgingsstrategi Vedlegg 1 Lavterskeltilbud analyse kostnad pr bruker_ beskrivelse av tiltak ut over redegjørelsen i rådmannens budsjettforslag ss 37_38 og tiltak lavterskel 2 Verket Flerbrukshus 3 NAV Værnes Nord v Roar Vikvang Formannskapet Frosta kommune Rådmannens forslag til vedtak 1. Frosta kommune setter mål om at en gitt andel av brukere, som mottar sosialhjelp og som ikke har et varig avklart forhold til at man ikke skal delta i arbeidslivet, (varig ufør eller pensjonist,) innen en gitt periode skal ha et aktivt vedtak i tråd med NAV lovens 14 A eller Lov om sosial tjenester i NAV 28 eller Frosta kommune og NAV Værnes Nord setter ned en gruppe som kan jobbe fram mulige arbeidsoppgaver som tilfredsstiller kravene i Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV) Koordinatorfunksjonen for slike arbeidsoppgaver/aktivitet knyttes opp mot Verket Flerbrukshus. 3. Tilgjengelige budsjettmidler ihht. vedtatt budsjett og økonomiplan innen budsjettramme for helse og omsorg, rettet inn mot målgruppen for lavterskeltilbud, disponeres i størst mulig grad inn mot videreutvikling av lavterskeltilbud og etablering av koordinatorfunksjon for aktivitet på Verket Flerbrukshus.

6 Behandling i Formannskapet Forslag fra Johan Petter Skogseth: Pkt. 1 som rådmannens. Pkt. 2 Siste setning strykes. Pkt. 3 Stryk etter lavterskeltilbud. Nytt pkt. 4 Et forslag til alternativt opplegg med kjøp av tjeneste knyttet til koordinatorfunksjon legges fram for politisk behandling. Vedtak Pkt. 1 enstemmig vedtatt. Pkt. 2.JP.Skogseths forslag tiltrådt med 3 mot 2 stemmer Pkt. 3.JP.Skogseths forslag tiltrådt med 3 mot 2 stemmer Pkt. 4.JP.Skogseths forslag tiltrådt med 3 mot 2 stemmer Rådmannens innstilling enstemmig tiltrådt. Innstilling til Kommunestyret : 4. Frosta kommune setter mål om at en gitt andel av brukere, som mottar sosialhjelp og som ikke har et varig avklart forhold til at man ikke skal delta i arbeidslivet, (varig ufør eller pensjonist,) innen en gitt periode skal ha et aktivt vedtak i tråd med NAV lovens 14 A eller Lov om sosial tjenester i NAV 28 eller Frosta kommune og NAV Værnes Nord setter ned en gruppe som kan jobbe fram mulige arbeidsoppgaver som tilfredsstiller kravene i Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV) Tilgjengelige budsjettmidler ihht. vedtatt budsjett og økonomiplan innen budsjettramme for helse og omsorg, rettet inn mot målgruppen for lavterskeltilbud. 7. Et forslag til alternativt opplegg med kjøp av tjeneste knyttet til koordinatorfunksjon legges fram for politisk behandling. Bakgrunn for saken: Kommunestyret vedtok i sak 98/12 den følgende ihht. pkt 3.11: Rådmannen legger fram en utredning for hvilket lavterskeltilbud brukerne trenger, og dette legges frem som en sak for kommunestyret. Bakgrunnen for bestillingen var bl.a. at det fra politisk side var synspunkter på at NAV Værnes Nord disponerte virkemidler som kunne bidra til delfinansiering av brorparten av en økt satsing på lavterskeltilbud til flere på Frosta. Dette selv om rådmannen hadde redegjort for at dette var det ikke faglig grunnlag for, da lavterskeltilbud alene er et kommunalt ansvar. Med denne bakgrunn ble det likevel tatt initiativ til oppfølgingsmøte med NAV Værnes Nord for å ta opp problemstillingen på nytt i tillegg til andre tema.

7 Saksopplysninger: Redegjørelse og forutsetninger i rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan Tiltaket i budsjettet er å opprettholde netto ressursbruk ift målgruppene. Men det er ihht. til tidligere redegjørelse en forutsetning å kunne tilby lavterskeltilbud til flere. Ut fra en faglig prioritering av behov og økonomi er det slik lagt til grunn at det optimale er å styrke tilbudet i kommunal regi (Verket Flerbrukshus som base). Frosta kommune hadde ved oppstart av 2013 Kr ,- disponibelt på budsjettet til lavterskeltilbud. I og med vedtaket i budsjettbehandlingen om denne utredningen, er det bare på kort sikt/månedsbasis inngått avtale med leverandør av lavterskeltilbudet Inn på Tunet. Ved utgangen av februar er det slik allerede disponert Kr til kjøp av tjenester i Frosta kommunes avtale med Inn på Tunet leverandøren lokalt utløp , og er videreført med 1 måned i gangen. Dette inntil kommunestyret har gjennomført sitt prinsippvalg for strategi framover, valget mellom videre utvikling av lavterskeltilbud i kommunal regi eller kjøp av tjenester fra eksterne leverandører etter gjennomført anbudsrunde. Rådmannens forutsetning i budsjettforslaget, og faglige vurdering har vært og er at budsjetterte midler i sin helhet bør disponeres inn mot utvikling av lavterskeltilbud på og organisert fra (arbeid/aktivitet hos private/næringslivet) Verket Flerbrukshus. Redegjørelsen i Vedlegg Nr. 1. viser at dette vil gi et langt rimeligere tilbud i kroner pr bruker, enn alternativet ift. å kjøpe eksterne tjenester. I tillegg vil det kunne bli større variasjon i aktivitet organisert fra Verket Flerbrukshus enn det man oppnår ift. å kjøpe tjenester fra en eller et svært begrenset antall leverandører. Frosta kommune har ihht. regnskap 2012 kjøpt følgende tjenester mv. fra Hojem Gård: 1. Tjenester Inn på Tunet/lavterskel i 10 mnd (unntatt sommer) totalt Kr ,- 2. Tjenester gården som pedagogisk ressurs, over oppvekstbudsjettet Kr ,-, med tillegg for kjøring, bilgodtgjøring og div annet Kr ,-, samlet Kr ,- Oppsummerende punkter fra oppfølgende møte med NAV Værnes Nord : På linje med tidligere faglige redegjørelse, ble det nok en gang avklart at NAV ikke disponerer virkemidler for å delfinansiere lavterskeltilbud, da dette er et kommunalt ansvar Det NAV forvalter er virkemidler som er individrettede, hvor det fattes enkeltvedtak ift den enkelte bruker. En rekke virkemidler for å orientere brukerne inn mot arbeidslivet/arbeidslinja, hvor man er opptatt av å kunne tilby et mangfold i jobbtrening tilpasset den enkelte bruker: o Arbeidsavklaringspenger (AAP) o Varig tilrettelagt arbeidsplass (VTA). Kr pr mnd fra NAV til arbeidsgiver. ( for eksempel Fides og Leva-Fro) o Arbeidspraksisplass i skjermet virksomhet (APS). NAV kjøper tjenester fra bl.a. Fides og LevaFro i dag innen dette området/virkemidlene. Målgruppen med største utfordringer/ungdom. Krav om individuell utviklingsplan. Finansiering med Kr pr mnd fra NAV. 5 APS-plasser må til for å dekke en veileder i slik virksomhet. o Kvalifiseringsprogrammet (KVP) Rettighet man har en gang, varighet inntil 2 år. Det gjøres aktive grep for felles fagmiljø og kvalitet på dette arbeidet i hele NAV

8 Værnes Nord. Konkret aktivitetsplan legges til grunn, en mestringslinje inn mot ordinært arbeidsliv. o Varig tilrettelagt arbeidsplass i ordinær virksomhet (VTO). Støttes med Kr pr mnd fra NAV. Nav foreslår i møte at aktivitetsplikt for brukere av økonomisk sosialhjelp vil være et viktig tiltak som kommunen bør vurdere å innføre. Dette for å styrke incentivet til at flere skal velge å gå ut i arbeid/arbeidslinja, som er hovedmålet for arbeidet i NAV. I tillegg vil dette være ett av de viktigste tiltakene ut over NAV s individretta virkemidler for å få folk i arbeid, og samtidig bidra til ytterligere reduksjon i antall brukere av økonomisk sosialhjelp. Skal man innføre et slikt krav om aktivitet for mottakere av økonomisk sosialhjelp, så betinger det selvsagt at man har arbeid og aktivitet å tilby. Her må man ha en koordinatorfunksjon som har oversikt over kommunale oppdrag/aktivitet/arbeid, og motta/ha oversikt over behov hos private og i næringslivet. Dess flere aktiviteter og variasjon i dette man kan tilby, så innebærer dette at man kan sette slikt aktivitetskrav overfor flere mottakere av økonomisk sosialhjelp. Vilkåret vil bli vurdert individuelt opp mot den enkelte av NAV. Leder i NAV Værnes Nord mener en koordinatorfunksjon for aktivitet bør organiseres kommunalt da Frosta kommune vil ha mulighet til å organisere aktiviteter i relativt stort omfang/variasjon i egenregi, og ut fra IA-perspektivet i Frosta kommune. Dette vil det i tillegg være svært hensiktsmessig å organisere som en del av basen for lavterskeltilbud på Verket Flerbrukshus, selv om NAV prinsipielt ikke skal ha så sterke synspunkter på hvor Frosta kommune evt. velger å etablere en slik funksjon som del av sitt tjenestetilbud. NAV har fokus på å satse på ungdomsgruppen og innvandrere, da potensialet er størst innen denne gruppen. På Frosta er ungdomsgruppen prioritert, men både i Stjørdal og Meråker er det større omfang av innvandrere som i dag ikke fanges opp av andre virkemidler enn økonomisk sosialhjelp. Her prioriteres målgruppen ift de individretta virkemidlene mot arbeidslinja jfr. over. SITUASJONEN på FROSTA - Antall mottakere av økonomisk sosialhjelp antall brukere i målgruppen for lavterskeltilbud Frosta kommune hadde 53 sosialhjelpsmottakere i 2012 herav: 6 personer under 30 år som har mottatt økonomisk sosialhjelp i 2012 og som fortsatt har behov for tiltak for å komme i gang og motiveres inn i arbeidslinja. NAV har også kontakt med 3-4 personer i tillegg som kan være aktuelle for lavterskeltiltak. I tillegg er det 3 personer som i dag har et tilbud i regi av Inn på tunet. Disse har alle fortsatt behov for lavterskeltiltak en periode framover.

9 I tillegg er 2 personer med rusproblematikk bosatt på Frosta uføretrygdet, men trenger bl.a noe å gå til tilrettelagt tiltak, aktuelle for lavterskeltilbud/aktivitet Det er 6 ungdommer som allerede er i tiltak, som enten er under LevaFro eller APO (Arbeid. Produksjon og opplæring. Utdanning under videregående opplæring. Arbeids- og bo-treningsprogram). Dette betyr at NAV skisser behovet i Frosta kommune for lavterskeltilbud ut over dagens nivå til i området personer pr år Her må det lages planer for hver enkelt bruker Det er viktig med mangfold i aktiviseringstilbud som kan tilpasses den enkelte bruker. I redegjørelse ved leder for NAV Værnes Nord, Roar Vikvang i formannskapet , ble det tatt igjen flere problemstillinger og tema fra møte Spesielt ble skille mellom kommunalt ansvar for lavterskeltilbud og de individretta virkemidlene for å få folk i arbeid klargjort. Det vises til Vedlegg Nr 3 og spesielt oppsummerende fokus for 2013 under: Fokus inn i 2013 for NAV Værnes Nord Få ny organisasjon til å sette seg Etablere en stabil ledergruppe Optimalisere ressursbruken, økt fokus på marked Øke overgangen til jobb, spesielt for de med nedsatt arbeidsevne, ungdommer og innvandrere Redusere ressursbruken i publikumsmottak NAV lokalkontor har en rolle i en helhet Skape en endring hos brukerne Tiltak Viktig å bruke riktige tiltak Vil ha fokus på effekt av tiltaksbruken Videreutvikle arbeidsmiljøet Innføre standard for arbeidsrettet brukeroppfølging Kompetanseheving på veiledningsmetodikk Eget opplæringsløp i Motiverende intervju(mi) for alle veiledere NAV, Side 7 Vurdering: I forhold til dagens situasjon er det brukere pr år som har behov for lavterskeltilbud. Lavterskeltilbud for Målgruppene er et kommunalt ansvar Målgrupper for lavterskeltilbud (en start for alle som ikke alene klarer å rette seg inn mot ordinært arbeidsliv) de med utfordringer ift: Psykiatri Rus Personer med redusert funksjonsevne I omstillingsprosjektet ( ) hadde vi fokus på å ta ut en effektiviseringsgevinst ift lavterskeltilbudet. 3 dagsenter ble omorganisert til ett felles differensiert tilbud på Verket Flerbrukshus. Her ble det vektlagt å opprettholde kvalitet samtidig som ressursene ble fordelt på flere brukere. Som et ledd i stadig økende krav til omstilling og effektivisering av kommunalt tjenestetilbud ut fra både begrensede økonomiske ressurser og økende behov i ulike brukergrupper, er fokuset alltid å få mest tjenester igjen for pengene.

10 Hvilke alternativer har vi? 1. Å fortsette å kjøpe eksterne lavterskeltjenester i et omfang av Kr ,- pr år vurderes ikke som fornuftig ift. kravet til å få mest mulig tjenester igjen for pengene. Dette tilbudet er det absolutt dyreste pr bruker. Vi vil ikke kunne gi behovsdekning for lavterskeltilbud innen for dagens økonomiske ramme dersom dette alternativet videreføres. Før valg av leverandør må det i forkant gjennomføres offentlig anbudsprosess ut fra beløpets/kontraktens størrelse. 2. Å videreutvikle lavterskeltilbudet i kommunal regi som del av Verket Flerbrukshus vil kunne gi behovsdekning innenfor dagens budsjettramme, og vil bli langt rimeligere pr bruker. Her er det også stor synergieffekt ift også å legge en koordinatorfunksjon for aktivitets- /arbeidstilbud for brukere hvor man setter dette som vilkår for mottak av økonomisk sosialhjelp. Dette har stort potensiale til å bidra til ytterligere reduksjon i omfanget av brukere av økonomisk sosialhjelp, og få flere over i arbeid. 3. Å fortsette å kjøpe lavterskeltjenester fra ekstern Inn på Tunet leverandør i begrenset omfang i 2013 innenfor en ramme på maks Kr i kombinasjon med å styrke utvikling av tilbudet i egenregi innenfor resterende budsjettramme på Verket Flerbrukshus i For deretter fra og med 2014 å kun tilby lavterskeltilbud i kommunal egenregi. Rådmannen er helt klar i sin vurdering: Frosta kommune vil få mest igjen for pengene ved å videreutvikle lavterskeltilbudet i kommunal regi og med Verket Flerbrukshus som base for koordinering av kommunalt aktiviseringstilbud og tilsvarende muligheter hos private og i næringslivet. Ut fra redegjørelsen er det samsvar mellom NAV sitt uttrykte behov for aktivisering av brukere som mottar økonomisk sosialhjelp/ungdomsgruppen spesielt,og muligheten til å koordinere dette fra kommunalt lavterskeltilbud på Verket Flerbrukshus. Innenfor rammen av budsjettet til lavterskeltilbud på årsbasis på Kr mener rådmannen at koordinatorfunksjonen bør prioriteres løses og organiseres sammen med lavterskelfunksjonen på Verket Flerbrukshus. Dette innebærer at man går bort fra kjøp av tjenester fra Inn på tunet, da man kan tilby lavterskeltilbud for langt flere brukere enn i dag innen for dagens økonomiske ramme. I tråd med argumentasjon og redegjørelse foran så anbefales derfor entydig alternativ 2. Når det gjelder aktivitetsplikt som vilkår for mottakere av økonomisk sosialhjelp, må dette vurderes både ift NAV-loven og Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen. Forvaltningsmyndigheten for begge lovene er i NAV med bakgrunn i delegert myndighet fra Frosta kommune ihht. Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen, med bakgrunn i samarbeidsavtalen behandlet i kommunestyret. Forvalter NAV, og kommune som koordinator ift. å fremskaffe aktivitetstilbud, må derfor samhandle godt på dette området. Derfor er det da nødvendig med 2 punkt om dette i forslaget til vedtak. En prinsippføring om at Frosta kommune går inn for dette. Og at kommunen og NAV samhandler spesielt opp mot dette. Ift. dimensjonering av koordinatorfunksjon på Verket Flerbrukshus sammen med styrking av aktivitetstilbudet for lavterskelgruppen, mener rådmannen det er viktig å prøve seg fram med eksisterende bemanning og midlertidig styrking før man evt. vedtar varig styrking av bemanning. Etter en erfaringsperiode med ressursbehov til dette arbeidet i 2013, kan man vurdere behovet for styrket bemanning også opp mot mulig reell besparelse på utgifter til økonomisk sosialhjelp i 2013.

11 Derfor foreslås det foreløpig kun et prinsippvalg for utvikling av lavterskeltilbud i kommunal regi, og ingen varig dimensjonering av stillingsressurs til dette. Konklusjon: 1. Frosta kommune setter mål om at en gitt andel av brukere, som mottar sosialhjelp og som ikke har et varig avklart forhold til at man ikke skal delta i arbeidslivet, (varig ufør eller pensjonist,) innen en gitt periode skal ha et aktivt vedtak i tråd med NAV lovens 14 A eller Lov om sosial tjenester i NAV 28 eller Frosta kommune og NAV Værnes Nord setter ned en gruppe som kan jobbe fram mulige arbeidsoppgaver som tilfredsstiller kravene i Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV) Koordinatorfunksjonen for slike arbeidsoppgaver/aktivitet knyttes opp mot Verket Flerbrukshus. 3. Tilgjengelige budsjettmidler ihht. vedtatt budsjett og økonomiplan innen budsjettramme for helse og omsorg, rettet inn mot målgruppen for lavterskeltilbud, disponeres i størst mulig grad inn mot videreutvikling av lavterskeltilbud og etablering av koordinatorfunksjon for aktivitet på Verket Flerbrukshus. Arne Ketil Auran Rådmann

12 LAVTERSKELTI LBUD - BESKRIVELSE AVTILTAK Nedenforestimaterfor priserpr. bruker for de ulike tilbudene.forøvrigredegjørelsevisesdet til fremlagt budsjettdokument. Tilbud Grunnlag Beløp Ant. bruker Tilbud Kr pr bruker a år Kr/bruker*uke Årsverk Kommunalttibud Verket Budsjett Hverdag ,3 Husleie(Internhusleie)- 200kvm Renhold/Vedl- 200kvm Strøm- 200kvm SUM Opprinneligrammei budsjettdokumentetfor Verketer på 1,5mill. kr. Avdettte utgjør 1/3 kjøpav tjenesterfra eksterne(inn-på- Tunet).Forå gjøretall sammenliknbar,er det lagt inn beløpfor husleiemed tilleggskostnaderfor verket: Internhusleieer basertareal 200kvm. Leieprisforholdsvislik leiepriserpå f.eks.kommunehuset.i tillegger det korrigert for refusjonsinntektertilknyttet ansatt. Tilbud Grunnlag Beløp Antall bruker Antall oppmøte Kr pr bruker a år Kr/bruker*uke Inn på Tunet ,00 2 dg pr. uke Tallbasertpå dagenmånedskostnadfor Inn på tunet. Det preiseseresat kjøpav en sliktjenesteikkeer forbeholdt en leverandør.et slikinnkjøpskalut på anbudog vi vil anbefalekontraktstid2-3 år (evt. med opsjonstid) for å gi forutsigbarhet over tid.

13 Tilbud Grunnlag Beløp Antall bruker Antall oppmøte Kr pr bruker a år Kr/bruker*uke LevaFro- Dagenstilbud, ikkelavterskel Hverdag LevaFro- Estimatnytt tilbud Hverdag LevaFroopplyserat tilbud skalytesfor personersom faller mellominn-på-tunetog Verket. Dagenstilbud er 9 plasser,mensdet er synliggjortmulighettil å kjøpeytterligere5 plasser(på en arbeidsleder).lederfor LevaFroopplyser i telefonsamtalemed Helse-og omsorgsleder,at beløpetsannsynligvismå hevesen del. Opprinneligtilbud forutsetter innsparingift. at sosialhjelpmottakeregår over på individstønad,og leverandøropererermed en betydeliglaverekostand( til ,avhengigav valgav løsning). Dette vil ikkegi noendirektesamfunnsmessigevinst, men overflytte utgiftene fra kommunaletil statlig budsjetter.i møte mellom NAVog Helse-og omsorgleder,ble det opplystat en individstønadmå behandlesi hvert enkeltsaktilfellet, og at det er en forutsetningat de skalviderei arbeidslivet.navbeskriveren slikinnsparinghypotetisk,og kanpå ingenmåte gi garantierfor at dette vil gi deneffektensomer skissert. Administrasjonener bl.a.med bakgrunni dette, ikkeenigi estimatfor redusert sosialhjelpsutbetalinger,og anserfinansieringi den størrelsesordensomurealistisk.evt.innsparingspostensialog øktekostnaderer holdt utenfor beløpetovenfor.videreer det administrasjonensvurderinger at dette ikkeer et lavterskeltilbud på sammenivåsom Verketog Inn-På-Tunet.

14

15

16 TO Værnes Nord Formannskapet Frosta kommune 15. jan 2013

17 Agenda Status og prioriterte områder i tjenesteområdet Status Innføring av standard for arbeidsrettet oppfølging Moderniseringsprogram Jobbstrategien Ungdomsteam Åpningstider ved NAV kontoret for drop-in brukere. Evt. NAV, Side 2

18 Status og prioriterte områder i tjenesteområdet Status Har vært gjennom en omstillingsprosess, ny organisasjonsmodell fra 1. okt Mer stabilitet i organisasjonen, redusert sykefravær Lav arbeidsledighet, få ledige med behov for standard innsats Hovedtyngden av de vi følger opp er brukere som har situasjonsbestemte eller spesielt tilpassede oppfølgingsbehov. Står litt lengre fra arbeidslivet, krever lengre og tetter oppfølging fra oss for å komme ut i arbeid. Noe økning på sosialbudsjettene, økt tilgang av søkere på økonomisk sosialhjelp og en del av disse har ikke rettigheter på statlige ytelser. Effekt av prosjekt bærekraftige barnefamilier og ungdomsteam Tett oppfølging er nødvendig for å få effekt NAV, Side 3

19 Status og prioriterte områder i tjenesteområdet Innføring av standard for arbeidsrettet oppfølging Moderniseringsprogram Jobbstrategien Ungdomsteam NAV, Side 4

20 Utfordringer Stor saksmengde i forhold til antall saksbehandlere Ressurskrevende å betjene mottak Nytt fokus stiller krav til endring av arbeidsformer Boligutfordringer til enkelte brukere NAV, Side 5

21 KVP Stjørdal: Plantall 36, reelle inne pr : 28 Meråker: Plantall 4, reelle inne pr :1(2 tidligere i 2011) Frosta: Plantall 3, reelle inne pr : 2 NAV, Side 6

22 Fokus inn i 2013 for NAV Værnes Nord Få ny organisasjon til å sette seg Etablere en stabil ledergruppe Optimalisere ressursbruken, økt fokus på marked Øke overgangen til jobb, spesielt for de med nedsatt arbeidsevne, ungdommer og innvandrere Redusere ressursbruken i publikumsmottak NAV lokalkontor har en rolle i en helhet Skape en endring hos brukerne Tiltak Viktig å bruke riktige tiltak Vil ha fokus på effekt av tiltaksbruken Videreutvikle arbeidsmiljøet Innføre standard for arbeidsrettet brukeroppfølging Kompetanseheving på veiledningsmetodikk Eget opplæringsløp i Motiverende intervju(mi) for alle veiledere NAV, Side 7

23 Frosta kommune Arkivsak: 2008/ Arkiv: 223 Saksbehandler: Line Nordsveen Dato: Saksfremlegg SAKSGANG Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet /13 Kommunestyret /13 Kommunal lånegaranti - Frosta Idrettslag 1 U Kartgrunnlag og eksempelavtalerkleivheim Boje Reitan lysløype, rehabilitering. 2 N Avtale Kleivheim lysløype Roar Pettersen 3 X Kostnadsoverslag Roar Pettersen 4 X 6 stk inngåtte grunneieravtaler. Roar Pettersen 5 I Kostnadsoverslag NTE Per Ove Einangshaug 6 I Erklæring om dugnad Kleivheim lysløype. Frosta i.l., skiutvalget 7 I Søknad om tilskudd til ny lysløype. Frosta IL, Skiutvalget 8 I Søknad om tilskudd Kleivheim lysløype, rehabilitering. 9 S Søknad om støtte til rehabilitering Klevheim Lysløype 10 X Oversiktskart X Kart med løypeprofil gml og ny trase. 12 U Kleivheim lysløype, plangodkjenning Nord Trøndelag Fylkeskommune 13 X Særutskrift - Søknad om støtte til rehabilitering Klevheim Lysløype 14 S Søknad om støtte rehabilitering Klevheim Lysløype 15 I Signert avtale med Johan Solheim. Johan Solheim 16 I Signert avtale med Johan Petter Skogseth. Johan Petter Skogseth 17 S Avtaler om veirett og veidrift tilknyttet omlegging av lysløype 18 U Svar på søknad om dekking av utgifter Frosta IL v/ Peder Vik tilknyttet lysløype ved Solheim 19 I Signert avtale. Oddrun Grenne 20 I Signert avtale. Hildegunn Hagerup 21 I Signert avtale. Sigmund Einarson 22 X Særutskrift - Avtaler om veirett og veidrift tilknyttet omlegging av lysløype 23 I Søknad om tilskudd til ny lysløype Solheim Frosta IL Skiutvalget v/geir Ove Strømskag 24 U Avtaler til tinglysing vedr. lysløype i Frosta Statens Kartverk

24 kommune.. 25 I Retur av avtaler uten tinglysing, mangler Statens Kartverk 26 U Ny innsending av avtaler vedr. lysløype. Statens Kartverk 27 I Avtaler i retur uten tinglysing. Statens Kartverk 28 U Avtaler til tinglysing, ny innsending. Statens Kartverk 29 I Tinglyst avtale vedr. lysløype gnr. 25, bnr. 1 Statens kartverk Tinglysing 30 I Tinglyst avtale vedr. lysløype gnr. 42, bnr. 1 Statens kartverk Tinglysing 31 I Tinglyst avtale vedr. lysløype gnr. 42, bnr. 6 Statens kartverk Tinglysing 32 I Tinglyst avtale vedr. lysløype gnr. 23, bnr. 1 Statens kartverk Tinglysing 33 U Svar på søknad om tilskudd til ny lysløype Frosta IL Skiutvalget v/geir Ove Strømskag Solheim 34 I Søknad om kommunal garanti Frosta IL Ski, Geir Ove Strømskag 35 S Kommunal lånegaranti - Frosta Idrettslag Rådmannens forslag til vedtak Frosta kommune stiller kommunal garanti ved selvskyldnerkausjon for et serielån pålydende kr som Frosta Idrettslag tar opp i Kommunalbanken, i forbindelse med opparbeiding av ny lysløype ved Solheim. Garantien gis under forutsetning av at Frosta IL ettersender nedbetalingsplan for lånet. Garantien gjelder for lånets hovedstol maks kr med tillegg av 10 % av til enhver gjeldende hovedstol til dekning av eventuelle påløpende renter og omkostninger. Garantiansvaret reduseres i takt med nedbetaling på lånet, og opphører etter 20 år med tillegg av inntil 2 år, jf. garantiforskriftens 3. Eventuelle tilskudd som blir innvilget til prosjektet skal gå til nedbetaling på lånet. Det forutsettes at Frosta IL kontinuerlig foretar innsending av revidert årsregnskap, årsberetning og årsbudsjett under garantiens løpetid. Behandling i Formannskapet Vedtak Rådmannens innstilling enstemmig tiltrådt. Innstilling til Kommunestyret : Frosta kommune stiller kommunal garanti ved selvskyldnerkausjon for et serielån pålydende kr som Frosta Idrettslag tar opp i Kommunalbanken, i forbindelse med opparbeiding av ny lysløype ved Solheim. Garantien gis under forutsetning av at Frosta IL ettersender nedbetalingsplan for lånet. Garantien gjelder for lånets hovedstol maks kr med tillegg av 10 % av til enhver gjeldende hovedstol til dekning av eventuelle påløpende renter og omkostninger.

25 Garantiansvaret reduseres i takt med nedbetaling på lånet, og opphører etter 20 år med tillegg av inntil 2 år, jf. garantiforskriftens 3. Eventuelle tilskudd som blir innvilget til prosjektet skal gå til nedbetaling på lånet. Det forutsettes at Frosta IL kontinuerlig foretar innsending av revidert årsregnskap, årsberetning og årsbudsjett under garantiens løpetid. Bakgrunn for saken: Mottatt søknad av fra Frosta IL om kommunal garanti for et serielån på kr , selvskyldnerkausjon med 20 års nedbetalingstid. Saksopplysninger: Søknaden begrunnes med kommunestyrets vedtak , sak 98/12 vedrørende tilskudd til ny lysløype ved Solheim. Vedtaket har følgende ordlyd: Pkt. 3.9: Kapitalkostnader vedrørende tilskudd til lysløype på inntil kr dekkes over kommunalt driftsbudsjett. Det er søkt om spillemidler til omlegging av trasé og utskifting av lysarmaturer i Anlegget har førsteprioritet blant årets søknader fra Frosta kommune, og per dags dato ligger søknaden til behandling hos Nord-Trøndelag fylkeskommune. Arbeidet med lysløypa vil få stor betydning for skimulighetene på Frosta, spesielt fordi traseen nå blir lagt til et mer snørikt område. I tillegg er det enkel adkomst fra eksisterende bilvei, samt gode muligheter for parkering. Prosjektet blir gjennomført med en stor andel dugnadsinnsats. Kommunale garantier over kr må oversendes Fylkesmannen for endelig godkjenning, jf. kommunelovens Vurdering: Rådmannen stiller seg positiv til å gi kommunal garanti til Frosta Idrettslags investeringsbehov, og vurderer planlagte investeringer som nødvendige. Søknaden er vurdert til å tilfredsstille krav i kommunelovens 51 om garantier. Frosta kommune innvilger Frosta IL sikkerhet i form av selvskyldnerkausjon. Bakgrunnen for dette er at kommunen blir belastet kapitalkostnaden i form av driftstilskudd. Konklusjon: Kommunal lånegaranti innvilges i henhold til innstillingen. Arne Ketil Auran Rådmann

26 Frosta 7633 Frosta Frosta kommune kulturkoordinator 7633 Frosta Frosta Søknad om kommunal garanti ny lysløype Solheim. Det vises til vedtak i kommunestyret , sak 98/12 vedrørende tilskudd til ny lysløype Solheim. Det søkes på det grunnlag om tilskudd og kommunal garanti kr Statusrapport Anlegget har kommunal førsteprioritet i spillemiddelsøknadene fra Frosta fra og med Spillemiddelsøknaden er oppdatert i henhold til m.a. kommunestyrets vedtak om tilskudd. Søknaden ligger nå til behandling hos Nord-Trøndelag fylkeskommune før sluttbehandling i Kulturdepartementet.. Arbeidet med skog og vegetasjonsrydding av lysløypas trasé er iverksatt inneværende vinter med utstrakt dugnadsinnsats og kostnadsdekning gjennom bruk av egenkapital. Entreprenørdelen av trasdpyggingen har vært lagt ut til anbud. Det er mottatt anbud godt innenfor rammene til kostnadsoverslaget. Forhandling med anbudsvinner er sluttført og avtale er klart for signering inneværende måned.. Det er mål om oppstart av arbeidet så snart forholdene blir egnet tidlig vår Anbudsprosess for el.delen av anlegget er iverksatt med svarfrist pr Peder Vik Frosta idrettslag, Leder Tlf Roar Pettersen Frosta 1.1.,ski kasserer Tlf Postadresse: Telefon: Internett: Organisasjonsnr: Frostail, Ski, Geir Ove Strømskag, 7633 Frosta ElementId=27128 E-post Bankgiro: geirove33@gmail.com

27

28

29

30

31

32

33

34

35 Frosta kommune Arkivsak: 2013/384-1 Arkiv: Saksbehandler: Geir Olav Jensen Dato: Saksfremlegg SAKSGANG Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet /13 Kommunestyret /13 Revidering økonomireglement 1 S Revidering økonomireglement Vedlegg 1 Forslag til nytt økonomireglement 2 Gamle bestemmelser vedr. økonomi i delegasjonsreglementet Rådmannens forslag til vedtak Revidert økonomireglement godkjennes. Behandling i Formannskapet Vedtak Rådmannens innstilling enstemmig tiltrådt. Innstilling til Kommunestyret : Revidert økonomireglement godkjennes.

36 Bakgrunn for saken: Egen sak vedrørende revidering av gjeldende delegasjonsreglement. Prioritering i forhold til finansiering av investeringsregnskapet, jf. egen veileder fra kommunaldepartementet. Saksopplysninger: Gjeldende reglement ble vedtatt av kommunestyret , med mindre presiseringer etter dette. Endring av kommunens delegasjonsreglement i egen sak, medfører et revideringsbehov. Tidligere bestemmelser i delegasjonsreglementets kapitler 3.C, 6.B og 7.C overflyttes til økonomireglementet med noen unntak. På saksområder hvor det er vedtatt ulik ansvarsfordeling i forskjellig reglement, er bestemmelser i sist vedtatte reglement gjort gjeldende. Dette medfører blant annet at bestemmelser om prioritetsvikelse og pantefrafall følger av sist vedtatt økonomireglement. I 2011 kom kommunaldepartementet med en egen veileder for avslutning av investeringsregnskapet. Dette medførte blant annet at Frosta kommunes investeringsregnskap/-budsjett ble gjort årsavhengig og prosjektuavhengig. Fra veilederen: Med unntak av øremerkede midler, er alle midler i investeringsregnskapet frie midler til felles finansiering av investeringsregnskapet. Øremerkede midler er midler som er reservert til særskilte formål i henhold til lov, forskrift eller avtale med giver. Ubrukte øremerkede midler inngår ikke i de felles frie midlene, men må avsettes til bundet investeringsfond. Ubrukte øremerkede lån bør merkes særskilt på memoriakonto for ubrukte lånemidler. Intern henføring av frie midler som finansiering av bestemte prosjekter etter vedtak i kommunen, kan ikke regnes som øremerkede midler. ( ) Årets budsjett setter en øvre grense for inntektsføring av denne finansieringen. Disse postene skal heller ikke inntektsføres med mer enn det som er nødvendig i investeringsregnskapet46. Det anbefales ikke her hvilken finansieringskilde som bør brukes først og sist av disse fire alternativene. Det er opp til den enkelte kommune (eller kommunestyre) å bestemme rekkefølgen mellom finansieringskildene. Det anbefales at kommunen tar stilling til dette på generelt grunnlag, uavhengig av det enkelte årsoppgjør. Frosta etablerte ved årsavslutningen for 2011 en administrativ bestemmelse for avslutning av investeringsregnskapet, slik at årsresultat på driftssiden ikke skulle bli påvirket tilfeldigheter fra år til år. Det har i den senere tid kommet anbefalinger fra flere hold, om å få prioriteringen av finansieringskilder inn i gjeldende økonomireglement. De fire frie investeringskildene er bruk av lånemidler, ubundne driftsfond, disposisjonsfond og overføring fra driftsregnskapet. Vurdering: Bestemmelser fra tidligere delegasjonsreglement er lagt inn i nytt kapittel 12, jf. vedlegg 1 og 2. Det er ikke foreslått endringer i forhold til bestemmelsenes innhold. Bruk av finansieringskilder er foreslått etter følgende rekkefølge: 1. Bruk av lånemidler 2. Bruk av ubundet investeringsfond 3. Overføring fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet

37 4. Bruk av disposisjonsfond Det er vurdert som mest hensiktsmessig å benytte finansieringskilder som kun er knyttet opp mot investeringer først, før man benytter midler fra driftsregnskapet/-budsjett eller andre frie midler. Konklusjon: Foreslåtte endringer ivaretar dagens praksis og anbefalinger, og det fremlagte økonomireglement f godkjennes. Arne Ketil Auran Rådmann

38 ØKONOMIREGLEMENT for FROSTA KOMMUNE Vedtatt av Frosta kommunestyre i møte Sak 48/10 Revidert i sak xx/13 Side 1 av 19

39 INNHOLD 0. GENERELT HJEMMEL REGLEMENTETS FORMÅL ØKONOMIPLAN ÅRSBUDSJETTET BESKRIVELSE BUDSJETTET VEDTAS AV KOMMUNESTYRET SLIK: ÅRSRAPPORT OG REGNSKAP POSTERINGER I REGNSKAPET RAPPORTERING FOR DRIFTS- OG INVESTERINGSREGNSKAPET ÅRSOPPGJØRET FULLMAKT TIL REGNSKAPSANSVARLIG BUDSJETTENDRINGER I LØPET AV ÅRET FULLMAKTER TIL RÅDMANNEN FULLMAKT TIL ENHETSLEDERE AVSETNING TIL FOND OG BRUK AV FOND DISPOSISJONSFOND BUNDNE DRIFTSFOND FONDS I INVESTERINGSREGNSKAPET INVESTERINGER PLANLEGGING AV INVESTERINGSOPPGAVER KONTRAHERING, VALG AV ANBYDER IGANGSETTING AV INVESTERINGSOPPGAVER OMPRIORITERING/TILLEGGSBEVILGNINGER AVSLUTNING AV INVESTERINGSOPPGAVER OM ANVISNING, ATTESTASJON OG BESTILLING ANVISNING BESTILLINGSFULLMAKT/ATTESTASJON IT-UTSTYR INNKJØPSREGLER GENERELT Side 2 av 19

40 9. SALG AV VARER OG TJENESTER GENERELT OPPDATERING AV VAREREGISTRE SALG AV MATERIELL, UTSTYR OG LIGNENDE FULLMAKTER - INNFORDRING GENERELT REGNSKAPSANSVARLIG - VURDERING AV KORTSIKTIGE FORDRINGER PURREGEBYRER OG ERSTATNING FOR INNKREVINGSKOSTNADER FORSINKELSESRENTER ANLEGGE SØKSMÅL BEGJÆRE UTKASTELSE BUDGIVING I FORBINDELSE MED TVANGSSALG/TVANGSAUKSJON PANTEHEFTELSER PRIORITETSVIKELSER PANTEFRAFALL FULLMAKTER - AVSKRIVNINGER INNLEDNING FORUTSETNINGER FOR AVSKRIVING DELEGERING INTERNKONTROLL Side 3 av 19

41 0. GENERELT 0.1 Hjemmel Økonomireglementet er utarbeidet med basis i Forskrifter i medhold av kommunelovens kapittel 8 og Reglementets formål Økonomireglementet skal beskrive hovedreglene for den økonomiske styring av kommunens virksomhet. Det skal klargjøre det ansvar politiske fora og administrasjonen har for sin økonomiske virksomhet. Det beskriver rettigheter og plikter som gjelder for bruk av budsjettet, for endringer i budsjettet, for oppfølging av budsjettet, og for delegering av myndighet. Reglementet skal gi rasjonell saksbehandling og koordinering. Plikten til å sørge for at målene for virksomheten nås innenfor budsjettrammene understrekes. Økonomireglementet vedtas av kommunestyret. 1. ØKONOMIPLAN Økonomiplanen inngår som en del av kommunens plansystem, sammen med bl.a. kommuneplan, årsbudsjett med tilhørende årsrapportering, samt periodiske rapporteringer i løpet av året. Økonomiplanen skal med utgangspunkt i dagens økonomiske situasjon og realistiske anslag på framtidige inntekter og utgifter, særlig være et instrument til hjelp for kommunen til: å få oversikt over den økonomiske handlefriheten. å foreta prioriteringer av ressursbruken på ulike formål innenfor kommunelovens krav til økonomisk balanse. Ved vedtak som medfører vesentlige endringer for senere år i økonomiplanperioden, skal økonomiplanen oppdateres også utenom den årlige rulleringen. 2. ÅRSBUDSJETTET 2.1 Beskrivelse. Bruken av midler i kommunen er fastlagt i budsjettet. Endringer innenfor det vedtatte budsjett kan foretas av den som har slik myndighet ifølge dette reglementet. Dersom det er behov for å gå utover budsjettet skal det først foretas budsjettendring. 2.2 Budsjettet vedtas av kommunestyret slik: Driftsbudsjettet vedtas med nettoramme på hver driftsramme/enhet Investeringsbudsjettet vedtas på ansvarsnivå Side 4 av 19

42 Frosta Kommune har følgende driftsrammer/enheter: Rådmann Stab inkl. fellesutg. og politisk tjeneste Enhet for skole Enhet for kultur og fritid Enhet for pleie og omsorg Enhet for teknisk område og landbruk Kirkeformål Fellesansvar Enhet for barnehager Enhet for helse-, sosial- og barnevernstjenester NAV. 3. ÅRSRAPPORT OG REGNSKAP 3.1 Posteringer i regnskapet Regnskapet skal posteres i samsvar med den til en hver tid gjeldende inndeling i ansvarsområder, artskontoplan, (prosjekt) og funksjoner. Postering skal skje fortløpende og uten opphold for å sikre god budsjettkontroll. Jfr også de særskilte bestemmelser vedr. attestasjon/anvisning i kapittel Rapportering for drifts- og investeringsregnskapet Rådmannen utarbeider rapporter etter følgende plan: Januar-Februar Januar-April Januar-Juni Januar-August Januar-Oktober Januar-Desember Forenklet rapportering Tertialrapportering Forenklet rapportering Tertialrapportering Forenklet rapportering Årsmelding Tertialrapport skal inkludere evt. budsjettreguleringer, samt rapportering etter finansreglementet. 3.3 Årsoppgjøret Årsoppgjøret består av årsregnskap og årsberetning som utarbeides i henhold til gjeldende lover og forkrifter, og til fastsatte tidsfrister. Årsoppgjørets behandling følger også gjeldende regelverk. Ved avslutning av investeringsregns Side 5 av 19

43 3.4 Avslutning investeringsregnskapet Med unntak av øremerkede midler, er alle midler i investeringsregnskapet frie midler til felles finansering av investeringsregnskapet. Ved avslutning av investeringsregnskapet, skal finansiering gjennomføres i henhold til følgende prioritering: 1. Bruk av lånemidler 2. Bruk av ubundet investeringsfond 3. Overføring fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet 4. Bruk av disposisjonsfond For øvrig følges bestemmelsene i lov og forskrift om avslutning av investeringsregnskapet. 3.5 Fullmakt til regnskapsansvarlig/avslutning av driftsregnskapet Ved delvis strykninger gis regnskapsansvarlig fullmakt til å prioritere hvilke avsetninger i driftsregnskapet som helt eller delvis skal strykes. 4. BUDSJETTENDRINGER I LØPET AV ÅRET 4.1 Fullmakter til rådmannen Rådmannen har fullmakt til å overføre beløp mellom artsgrupper, samt til å øke utgifter tilsvarende økte inntekter i driftsbudsjettet innen en driftsrammer/enheter. Rådmannen har fullmakt til å justere budsjettet på følgende ansvar til/fra øvrige driftsrammer: 5580 Reserverte bevilgninger lønnsoppgjør (mot lønnsarter) 5590 Reserverte bevilgninger kurs og kompetanse Det delegeres til rådmannen å inngå bankavtaler. Formannskapet skal orienteres om endringer i avtalen. Fullmakter innenfor finansområdet håndteres av eget finansreglement. Budsjettendringer ved bruk av fullmakt skal utarbeides på egne skjema og straks meldes til økonomisjefen. 4.2 Fullmakt til enhetsledere Enhetsleder har fullmakt til å overføre beløp mellom artsgrupper, samt til å øke utgifter tilsvarende økte inntekter. Dette gjelder allikevel ikke arter for fast lønn, eller reguleringer som fører til at forutsetninger for budsjettet endres.. Overføre fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet innenfor respektive driftsrammer, jfr. budsjett- og regnskapsforskriftenes 9 andre avsnitt. Side 6 av 19

44 5. AVSETNING TIL FOND OG BRUK AV FOND 5.1 Disposisjonsfond Hovedregelen er at avsetning og bruk av fondsmidler skal budsjetteres på vanlig måte innen i budsjettåret, jfr budsjett og regnskapsforskriftene. Kommunale bevilgninger kan avsettes når det er hensiktsmessig i forhold til vedtatte prosjekter som ikke kan sluttføres ved regnskapsavslutningen. Dette er kun tillatt dersom det er et regnskapsmessig mindreforbruk for kommunen, og den resultatenhet som ønsker avsetningen har holdt seg innenfor sin totale budsjettramme. Rådmannen har fullmakt til å avsette udisponerte ikke øremerkede midler til disposisjonsfond ved regnskapsavslutningen. 5.2 Bundne driftsfond Enhetsleder disponerer de respektive bundne driftsfond opplistet under sektor i siste års avlagte balanseregnskap. Bruk skal gjennomføres i henhold til retningslinjer og regler for fondene. 5.3 Fonds i investeringsregnskapet I investeringsbudsjettet er det kun kommunestyret som kan øke rammene ved bruk av fondsmidler. 6. INVESTERINGER 6.1 Planlegging av investeringsoppgaver Utgifter og inntekter av investeringsmessig karakter skal føres i investeringsbudsjettet i henhold til kommunal regnskapsstandard nr.4. Utgifter må for å kunne belastes investeringsregnskapet, ha en økonomisk levetid på minst 3 år og anskaffelseskost på minimum kr Forslag til investeringer skal som hovedregel legges fram til behandlingen i økonomiplan og budsjett, og skal inneholde total investeringskostnad fordelt på budsjettår. Økonomiplanen framlegges på et grovt detaljeringsnivå. Rammeplaner behandles parallelt med budsjett og inneholder detaljerte opplysninger. Etter ferdigbehandling av forprosjekt, legges disse inn i budsjettet på prosjektnivå. Investeringsoppgaver av vesentlig størrelse og kompleksitet skal utredes som et forprosjekt. Forprosjektet skal inneholde teknisk beskrivelse, tomtevalg og arealbruk, situasjonsplan, tegninger som viser bygninger og anlegg, fremdriftsplan, driftskalkyle og investeringsoverslag, og forslag til vedtak om tilskudd/låneopptak der dette er i tråd med vedlagte finansieringsplan. Investeringsoverslaget skal være spesifisert slik at byggeregnskapet kan føres i henhold til dette. Sammen med en finansieringsplan og evt. forslag til låneopptak utarbeidet av rådmannen, legges forprosjektet frem for behandling. Forprosjektet behandles av formannskapet, som kan avgjøre om saken skal sendes til kommunestyret. For investeringsprosjekter skal det vurderes å belastes byggelånsrenter, lik den rentesats kommunen må betale p-t rente. Side 7 av 19

45 Investeringsprosjektene skal være gjenstand for løpende vurdering, herunder om det har oppstått uforutsette forhold, om framdriftsplanene bør justeres, om kostnadsoverslaget må revideres, og om den finansielle dekningen er tilstrekkelig. For investeringene skal det utarbeides egne prosjektregnskap som går over prosjektets levetid uavhengig av budsjettermin. Disse bør gi opplysninger om hvor mye som er medgått hittil, hvor mye som gjenstår i forhold til (justert) kostnadsoverslag, og eventuelt hvor mye det gjenstår å bevilge i kommende budsjetter. Prosjektoversikt tas med i note til årsregnskapet. 6.2 Kontrahering, valg av anbyder Det skal benyttes anbudskonkurranse i henhold til lov av 16.juli 1999 nr. 69 om offentlige anskaffelser (med forskrifter) før investeringsoppgaver besluttes iverksatt. Antagelse av anbud (valg av entreprenør) avgjøres av formannskapet/byggekomite etter innstilling fra rådmannen når det gjelder kommunale bygg/tilbygg og kommunalteknisk anlegg. Dersom godkjent kostnadsoverslag ikke er over kr har rådmannen, eller den han bemyndiger, fullmakt til å velge anbyder. Før kontrakt inngås skal det fremlegges attest fra kommunekasserer/kemner om at alle skatteog avgiftsrestanser er betalt, senest ved anbudsfristens utløp. Hovedentreprenør er ansvarlig for attest i forhold til eventuelle underleverandører. Alle firma skal ved egenerklæring bekrefte at de har et HMS-system som innfrir internkontrollforskriftene. 6.3 Igangsetting av investeringsoppgaver Bygge- og anleggsarbeider kan settes i gang når evt. forprosjekt er vedtatt, og det er gitt underretning fra rådmannen om at finansieringen er sikret eller påregnes sikret. 6.4 Omprioritering/tilleggsbevilgninger Dersom det i forprosjektet, eller senere i arbeidet viser seg at investeringen blir større enn budsjettert, skal kommunestyret behandle det, og vedta omprioritering innen investeringsbudsjettet, innen kommunestyrets vedtatte prioriteringer for inneværende år Avslutning av investeringsoppgaver. Regnskapsavslutning skal skje snarest mulig etter at bygget/anlegget er ferdigstilt og overtatt av kommunen. Regnskapsavslutningen skal normalt skje innen 6 mnd. etter at arbeidet er ferdig. Skulle det påløpe garantitid etter ferdigstillelsen, gjelder 6-månedsregelen fra det tidspunkt garantiperioden utløper. Rådmannen kan ved regnskapsavslutningen foreslå bruk av eventuelle overskytende midler/evt. ved overforbruk skissere dekningsmuligheter. Kommunestyret vedtar slik omdisponering/oppdekning. Byggeregnskap skal følge som vedlegg til tertialrapportene. 7. OM ANVISNING, ATTESTASJON OG BESTILLING 7.1 Anvisning Utbetalinger som gjelder utgifter i henhold til kommunens budsjett, foretas av kommunekassen. Før en slik utbetaling skjer, skal det foreligge en anvisning, dvs. utbetalingsordre, fra den som har anvisningsmyndighet. Side 8 av 19

46 Anvisningsmyndigheten på kommunens vegne tilligger rådmannen. Rådmannen kan på sine vegne delegere denne myndighet til andre, jfr dog begrensninger som følger av forskrifter. Melding om delegering av anvisningsmyndighet som rådmannen har, skal oversendes til revisor og kommunekasse. Anvisninger skal gjelde utbetaling til en person (firma), med angivelse av hvilket ansvar, art og funksjon beløpet skal utbetales av. Ved anvisning i drifts- og investeringsregnskapet har konteringene følgende minimumskrav i henhold til internkontoplan: Drift: ansvar 4 siffer - art 5 siffer - funksjon 4 siffer. Investering: ansvar 5 siffer - art 5 siffer - funksjon 4 siffer. Før anvisningsmyndigheten utøves, må signaturprøven som inntas i fullmaktsbrevet være sendt inn til kommunekassen. Ved hver resultatenhet skal det foreligge en ajourført oversikt over hvem som har myndighet til anvisning for enheten. Gjenpart av denne skal sendes kommunekassen som sørger for en samlet ajourført oversikt til enhver tid. Ingen skal ha anvisningsmyndighet for egne regninger eller andre utbetalinger til seg selv. I slike tilfeller skal anvisningen foretas av nærmeste foresatte. Rådmannens regninger anvises av ordføreren. Den anvisningsberettigede skal påse at: det ikke anvises uten at det er budsjettdekning innen ansvarsområdet. disponeringen av budsjettmidlene er formelt, reelt og økonomisk i orden, jfr. forskrifter og veiledning for budsjettoppstilling og regnskapsføring i kommunen. attestasjon og kontroll av regningen/fakturaen er foretatt av de personer som er tillagt denne oppgaven. Dersom ikke alle betingelser for anvisning foreligger, skal anvisning nektes. Dersom utgiftene allerede er pådratt, må spørsmålet om anvisning tas opp med rådmannen. Den anvisningsberettigede skal til enhver tid sørge for å ha den nødvendige oversikt over disponeringen av budsjettet, og innehar budsjettansvar for anvisningsområdet. Anvisning skal normalt gjøres elektronisk. Unntaksvis kan anvisning gjøres på originalbilaget, ved bruk av stempel med eget formular. Ved utbetaling av fast lønn benyttes stående anvisning, ved bruk av personalmelding som sendes lønnsseksjonen. Hovedregel er at lønnsmeldinger skal attesteres og anvises elektronisk i saksbehandlingssystemet. 7.2 Bestillingsfullmakt/attestasjon Som et ledd i den interne kontroll skal det så langt det er praktisk mulig skilles mellom: person (er) med myndighet til å bestille varer/tjenester person (er) med attestasjonsmyndighet person (er) med anvisningsmyndighet Anvisende myndighet har ansvar for å etablere en tilfredsstillende intern kontroll. Samtlige fakturaer/regninger skal attesteres og anvises av forskjellige personer. Ved hver resultatenhet skal det foreligge en ajourført oversikt over hvem som har bestillingsfullmakt og attestasjonsfullmakt. Ajourført oversikt over fullmaktene sendes til kommunekassen. Leder med anvisningsmyndighet avgjør hvem som har rett til å foreta bestillinger/innkjøp innen sitt virkeområde. Attestasjon skal foretas før faktura anvises for betaling. Side 9 av 19

47 Den som har attestasjonsfullmakt skal påse at varer/tjenester er mottatt, og at det er overensstemmelse mellom faktura/regning og avtalt mengde og pris, samt at kontonummer og andre data er riktig påført. Videre innebærer attestasjon også en bekreftelse av at fakturaen/varen ikke er betalt/behandlet tidligere. Den som har attestasjonsfullmakt har ansvar for at timelister og lignende er etterregnet og i h.h.t utført arbeid og i samsvar med gjeldende tariffavtale. Bestillingsmyndighet og attestasjonsmyndighet kan gis til samme person. På avdelinger der det er mulig skal andre enn den som har mottatt varen foreta attestasjon. Dersom det i enkelttilfelle attesteres på fakturakopi, på purringer eller lignende, må det skrives en forklaring på bilaget om hvorfor originalbilag ikke brukes. Ved bestilling av varer/tjenester må bestiller/budsjettansvarlig påse at det er budsjettmessig dekning for utgiften. 7.3 IT-utstyr Kjøp av IT - utstyr som skal knyttes til kommunens nettverk skal godkjennes av kommunens budsjettansvarlig for IT-området. 8. INNKJØPSREGLER 8.1 Generelt Innkjøp skal gjennomføres på en slik måte at kommunens totale økonomiske interesser blir ivaretatt best mulig. Målsettingen er å kjøpe riktig varer og tjenester til riktig tid og riktig pris. Frosta kommune skal som hovedregel følge innkjøpssamarbeidets strategier, målsetninger og retningslinjer for innkjøpsområdet. Valg av leverandør skal skje på bakgrunn av ikke-diskriminerende og objektive utvelgelseskriterier. Alle typer innkjøp skal følge lov 16.juli 1999 nr. 69 om offentlige anskaffelser (med tilhørende forskrifter). Innkjøpsavtaler kan inngås for egen kommune, i fellesskap med andre kommuner eller andre relevante samhandlingspartnere, for eksempel Nord-Trøndelag fylkeskommune. For Frosta kommunes vil det være rådmannen som avgjør og inngår avtale med de enkelte leverandører. Bestiller/Budsjettansvarlig er forpliktet til å sette seg inn i de til enhver tid gjeldende innkjøpsavtaler. 9. SALG AV VARER OG TJENESTER 9.1 Generelt Kommunekassen har utarbeidet en innfordringsmanual som gir generelle retningslinjer for økonomisk internkontroll innenfor salgsområdet. 9.2 Oppdatering av vareregistre Resultatenhetene er selv ansvarlig for oppdatering av varer og priser på varene i henhold til budsjett og økonomireglement. Side 10 av 19

48 9.3 Salg av materiell, utstyr og lignende Utslitt eller utjenlig materiell og utstyr skal utskiftes eller kasseres. Ved kassasjon avgjør rådmannen om materiellet eller utstyret er verdiløst, om det på annen måte kan komme til nytte eller om det skal avhendes. Kassert eller utskiftet materiell, utstyrsavfall og lignende skal, dersom det ikke med fordel kan overføres til annen kommunal virksomhet avhendes på den for kommunen mest fordelaktige måte. Unntak fra denne regel kan i særlige tilfelle gjøres med samtykke fra rådmannen. Salg skal vanligvis skje ved offentlig salg. Med samtykke fra rådmannen, eller den han gir fullmakt, kan salg også skje ved underhåndssalg. Ved salg av kassert eller utskiftet utstyr og lignende, samtidig som nytt utstyr av samme slag anskaffes, bør det undersøkes om det ved byttehandel med vedkommende leverandør kan oppnås gunstigere priser enn ved en av de forannevnte framgangsmåter. For øvrig skal det ikke være anledning til å foreta byttehandel. Før det treffes bestemmelse om salg, må det være gjort sannsynlig at den påregnelige inntekt dekker salgsutgiftene. I motsatt fall skal materialet eller utstyret gjenvinnes eller avhendes på annen måte med minst mulig utgift for kommunen og minst mulig skade for miljøet. Merinntektene tilføres budsjettområdet hvor opprinnelig innkjøp ble gjennomført. 10. Fullmakter - Innfordring 10.1 Generelt Disse fullmaktene gjelder for alle privatrettslige krav og offentligrettslige krav hvor kommunen alene er kreditor. For skatter og avgifter som kommunekassereren innfordrer, gjelder egne fullmakter Regnskapsansvarlig - Vurdering av kortsiktige fordringer I henhold til Forskrift om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommuner) av , skal regnskapsansvarlig ved årsavslutning vurdere de kortsiktige fordringene uavhengig av om de er avskrevet eller ikke Purregebyrer og erstatning for innkrevingskostnader Gebyrer og erstatning for innkrevingskostnader er regulert gjennom Inkassolova av 13. mai 1988 nr. 26. Kommunen skal følge maksimumssatsene som til enhver tid gjelder Forsinkelsesrenter Kommunen skal følge maksimalsatsene for forsinkelsesrenter som til enhver tid gjelder. Disse er i dag fastsatt i Lov av 17. desember 1976 nr. 100: Lov om renter ved forsinka betaling. Rådmannen gis fullmakt til å fastsette minstebeløp for renteberegning samt ev. løpedager Anlegge søksmål For å forenkle innfordringa gis rådmannen fullmakt til å anlegge søksmål i alle kurante saker. Med kurante saker menes krav som anses rettmessige. I forbindelse med innfordringa skal kommunen opptre i henhold til god inkassoskikk. Side 11 av 19

49 10.6 Begjære utkastelse. Rådmannen gis fullmakt til å begjære utkastelse av leieboere i kommunale leiligheter når det ikke betales husleie Budgiving i forbindelse med tvangssalg/tvangsauksjon Bare unntaksvis vil det være behov for at kommunen kjøper løsøre/fast eiendom. Andelsleiligheter, aksjeleiligheter m.m selges som løsøre, men behandles etter reglene for fast eiendom. Reglene for kjøp ved tvangssalg/-auksjon må da praktiseres likt. Rådmannen har fullmakt til å gi bud Panteheftelser Rådmannen gis fullmakt til å underskrive på kommunens vegne på nødvendige dokumenter der hvor rådmannen har fullmakt til å overføre, vike eller frafalle pant eller hvor det foreligger vedtak fra formannskapet om det samme. Rådmannen gis fullmakt til å slette alle heftelser (obligasjoner/utleggsforretninger og skjøter) som er innfridd. Rådmannen har fullmakt til å overføre pant dersom det godtgjøres at det gis god/bedre sikkerhet Prioritetsvikelser Borettslags-/andels-/aksjeleiligheter behandles etter regler for fast eiendom. Løsøre Kommunen har som hovedregel at det ikke skal vikes prioritet i løsøre. Rådmannen kan unntaksvis fatte vedtak om prioritetsvikelser. Fast eiendom Rådmannen har fullmakt til å vike prioritet for kommunale heftelser. Det forutsettes at det er god dekning for kommunens heftelser Pantefrafall Rådmannen gis fullmakt til å frafalle pant i løsøre. Rådmannen gis fullmakt til å frafalle pant på kommunens vegne dersom reel omsetningsverdi av eiendommen viser seg ikke å gi dekning for kommunens krav. Rådmannen gis fullmakt til å slette pant på vegne av kommunen i forbindelse med parseller eller tomter som utskilles fra hovedeiendom og som får egne bruksnummer. Det forutsettes at verdien på parsellen eller tomta må anses å være liten i forhold til verdien på hovedeiendommen og at den gjenværende eiendommen må anses å gi god dekning. 11. Fullmakter - Avskrivninger 11.1 innledning I henhold til Forskrifter for kommunale budsjett og regnskap av skal kommunen utarbeide retningslinjer for når fordringer skal kunne avskrives i balanseregnskapet. Med Side 12 av 19

50 fordringer forstås her kortsiktige fordringer som f.eks. eiendomsavgifter, barnehagekontingent, tekniske gebyrer, utleie, hjemmehjelp. NB! Avskrivninger som nevnt her gjelder ikke skatter og avgifter som kommunekassereren innfordrer. Frosta kommune har også retningslinjer for avskrivning av videreutlån (etablerings- og utbedringslån) og sosiallån. Når det gjelder avskrivning av kortsiktige fordringer, skal belastningen (tapet) føres der inntekten tidligere er inntektsført, men på en egen utgiftsart. I begrepet avskrivning ligger at man regnskapsmessig avskriver beløpet, men at innfordringen ikke avsluttes. Dette med henblikk på at debitors økonomiske situasjon kan endre seg over tid. Flere av disse sakene blir av den grunn overført til langtidsovervåkning. Noen av kravene kan og må man slette, eksempelvis ved gjeldsordning gjennom namsretten og der det synes helt klart at debitor er varig ute av stand til å betjene gjelden. Ved sletting avskrives beløpet og innfordringen avsluttes. Debitor gjøres kjent med dette Forutsetninger for avskriving Kortsiktige fordringer Reguleres av budsjett og regnskapsforskriftene av : Avskrivninger skal gjennomføres ved regnskapsavslutningen hvert år. Dersom det ikke er budsjettmessig dekning må det budsjettendring til. Når vi bruker benevnelsen «sak» så mener vi en ubetalt fordring. Saker forsøkt innfordret - Resultat avskriving Saker som er forsøkt innfordret uten resultat skal avskrives. Ved beslutning om avskriving skal det vises til tiltak som er gjennomført. Ut fra skjønn/interne retningslinjer skal det besluttes om sak skal legges til overvåking. Saker som ender opp med konkurs, akkord Når konkurs er åpna av skifteretten skal normalt hele beløpet kommunen har til gode, avskrives. Innfordringen av beløpet skal ikke stanses, men følges opp. Samme regler skal gjelde når akkordforhandlinger innledes. Rådmannen skal være kommunens representant overfor namsretten når det gjelder kortsiktige fordringer. Hvem som representerer avtales internt i hver sak. Saker som er foreldet Med en gang en sak er forelda skal den avskrives og slettes. Dersom saken ikke er forsøkt innfordret skal det redegjøres for hvorfor. Saker under gjeldsordningsloven I saker hvor det er innledet gjeldsforhandlinger ved Namsretten skal avskrivninger skje når forhandlingene er avslutta og kjennelse avsagt. Rådmannen skal være kommunens representant overfor namsretten når det gjelder kortsiktige fordringer. Rådmannen har ansvar for å følge opp saker i tilfelle mislighold eller endring av gjeldsordninga. Saker hvor det inngås avtaler om delvis sletting av gjeld Primært skal slike avtaler først inngås etter at kravet har vært forsøkt innfordret. Side 13 av 19

51 Saker som ikke er forsøkt innfordret - Vurdering/skjønn Hovedregel er at samtlige saker skal søkes innfordret. Saker som blir overlatt til skjønn kan lett føre til ulik saksbehandling. Regnskapsforskriftenes åpner mulighet for å kunne avskrive fordringer i bevilgningsregnskapet uten at det er gjennomført tvangsinnfordring. Det skal legges ett strengt skjønn til grunn. Følgende eksempler for avskriving på dette grunnlag kan være: Det har nylig vært avholdt en utleggsforretning hos skyldner med resultat «intet til utlegg». Det har innen en periode på tre måneder mottatt saker fra inkasso med negativt resultat der saken ble foreslått avskrevet. Ved kjennskap til at skyldners økonomi er svært vanskelig, og at tidligere saker har resultert i sosiallån eller bidrag. Det er registrert betalingsanmerkninger på debitor siste 6 måneder og krav fortsatt ikke er oppgjort. Vedtak om avskriving skal begrunnes. VIDEREUTLÅN Videreutlån forsøkt innfordret - Resultat avskriving Misligholdte låneterminer skal innfordres. I de tilfellene tvangsinnfordring har vært forsøkt uten resultat, eller undersøkelser/oppsøk viser at det ikke er økonomisk betjeningsevne verken på kort eller lang sikt, anbefales avskriving/overvåking. Videreutlån som ender opp med konkurs, akkord Når konkurs formelt er åpnet av skifteretten, skal normalt hele beløpet kommunen har tilgode avskrives. Innfordringen av beløpet skal ikke stanses, men følges opp. Videreutlån som er foreldet Straks ett lån eller en restanse er foreldet skal den avskrives og slettes. Dersom sak ikke er forsøkt innfordret, skal dette begrunnes. Videreutlån under gjeldsordningsloven I lånesaker der det er innledet gjeldsforhandling ved namsretten, skal avskriving skje når forhandlingene er avslutta og resultatet klart. Rådmannen samordner og representerer kommunen overfor namsretten. Rådmannen har ansvar for å følge opp saker i tilfelle mislighold eller endring av gjeldsordninga. Videreutlån i utenomrettslige gjeldsforhandlinger Utenomrettslige gjeldsforhandlinger følger i det vesentligste prinsippene i gjeldsordningslova. Rådmannen må godta forholdsmessig dekning av sitt tilgodehavende, dividende. Der dividende godkjennes skal alle kreditorene være omfatta av betalingsordningen. Tilgodehavende som ikke dekkes av et dividendeoppgjør, avskrives ikke straks fordi det erfaringsmessig er endringer i slike avtaler. Tilgodehavende føres på «bak-konto» og skal ikke renteberegnes. Rådmannen har ansvar for å følge opp om avtalen overholdes. Når avtalen er overholdt, slettes tilgodehavende som det ikke er dekning for. Side 14 av 19

52 Videreutlån hvor det inngås avtaler om delvis sletting av gjelda Som hovedregel skal slik avtale først inngås etter at saka har vært forsøkt innfordret. Avtale skjer på grunnlag av økonomiske dokumenterte opplysninger og vurderinger, samt saksrelatert kjennskap til lånekundens forhold for øvrig. Avtale om delvis sletting av gjeld skal knyttes til at avtalen overholdes. Det beløp som avtales slettet, avskrives ikke straks fordi det erfaringsmessig er endringer i slike avtaler. Beløpet føres på «bak-konto» og beløpet renteberegnes ikke. Rådmannen har ansvar for å følge opp om avtalen overholdes. Når avtaler er overholdt slettes det avtalte beløp. Videreutlån som ikke er forsøkt innfordret - Vurdering/skjønn Hovedregel er at lånesak som er misligholdt skal sendes til inkasso. Det kan likevel avskrives lån uten foregående inkasso i visse typer saker der økonomisk status og prognose er synliggjort. Det skal legges strengt skjønn til grunn ved avskriving på dette grunnlaget. Unntak for beløpsbegrensningen er saker der: låntaker har emigrert. låntaker er død. det vurderes nødvendig at låntaker får bo i boligen f.eks. på grunn av funksjonshemming. SOSIALLÅN Hovedregel er at sakene sendes til innfordring for vurdering om inndrivelse eller avskriving. Regler for saker som kan avskrives før tyngre innfordring iverksettes Avskriving kan skje: 1. I forbindelse med forhandlinger ved utenomrettslige gjeldsforhandlinger. 2. Låntaker er varig ute av stand til å betjene lånet. 3. Når sosiale vurderinger i henhold til lov om sosiale tjenester tilsier dette. 4. Saker under gjeldsordningslova der namsretten har avsagt en kjennelse. 5. Avtaler med skyldner om delvis sletting av gjeld. 6. Andre saker hvor tyngre innfordring er forsøkt. Regler for saker som kan avskrives etter innfordring Avskriving kan skje: Etter samme regler som for pkt. 1-4 nevnt ovenfor. Det kan inngås nedbetalingsavtaler med låntaker. Overholdes ikke avtalene forfaller hele lånet til betaling. Det vurderes om det er grunnlag for å gjennomføre en dekning av kravet gjennom namsmannen. Om dette ikke er tilfelle må hele lånebeløpet avskrives. Side 15 av 19

53 11.3 Delegering innfordring Delegasjonsmyndigheten vil bli utøvet av rådmannen. Rådmannen kan delegere videre. Hovedregel er at debitor skal betale påløpte renter og gebyrer i forbindelse med innfordringen. Beløpene skal kun avskrives i de tilfeller der hvor kommunen har gjort feil, og der en slik ettergivelse er nødvendig for å kunne inndrive et opprinnelige krav. Kortsiktige fordringer Område Saker som er konstatert uerholdelige - Forsøkt innfordret/tvangsinndrevet Saker som ender opp med konkurs/akkord Saker som er foreldet Saker under Gjeldsordningslova Saker hvor det inngås avtale om delvis sletting av gjelden Saker hvor tvangsinnfordring ikke er gjennomført - Rådmannens vurdering/skjønn Delegasjon Rådmannen Konkurs: Rådmannen Akkord: Rådmannen fullmakt til delvis avskriving av kravet. Rådmannen. Dokumentasjon av årsak til foreldelse. Rådmannen. Rådmannen. Hovedregel er at alle krav skal innfordres. Rådmannen gis fullmakt til å avskrive. Det skal foretas avskrivninger og rapporteres om foretatte avskrivninger i årsregnskapet i form av egen note. Videreutlån Område Saker som er konstatert uerholdelige - Forsøkt innfordret/tvangsinndrevet Saker som er foreldet Saker under Gjeldsordningslova Utenomrettslige gjeldsforhandlinger Saker hvor det inngås avtale om delvis sletting av gjelden Saker hvor tvangsinnfordring ikke er gjennomført - Delegasjon Avskrives av Rådmannen. Avskrives av Rådmannen. Avskrives av Rådmannen. Avskrives av Rådmannen. Avskrives av Rådmannen. Avskrives av Rådmannen. Side 16 av 19

54 Rådmannens vurdering/skjønn Ettergivelse av påløpne renter og gebyrer i forbindelse med innfordringa følger reglene for kortsiktige fordringer. Det skal foretas avskrivninger og rapporteres om foretatte avskrivninger i årsregnskapet i form av egen note. SOSIALLÅN Rådmannen har ansvar for følgende: 1. Avskriving av lån 2. Avtale om nye avbetalingsordninger Ettergivelse av påløpne renter og gebyrer i forbindelse med innfordring følger reglene for kortsiktige fordringer. Det skal foretas avskrivninger og rapporteres om foretatte avskrivninger. Side 17 av 19

55 12. ØVRIGE DELEGERINGER 12.1 Formannskapet Økonomidisposisjoner i henhold til det til enhver tid gjeldende økonomireglement Gi garantier etter kommunelovens 51, jfr. forskriftenes 8, innen en samlet ramme på 1 mill. kr. Øvre grense for ansvar for enkeltgarantier settes til kr ,-. Innfris en garanti framlegges saken for kommunestyret der også spørsmål om evt. tilleggsbevilgning vurderes. Formannskapet skal når enkeltgarantier gis, sørge for at det er disponible midler til innfrielse av garantiene Avgjøre søknader om økonomisk støtte når søknadsbeløpet overstiger kr , Avgjøre saker om kommunalt medlemskap i foreninger, sammenslutninger m.v. med årskontingenter som overstiger kr , Selge kommunale eiendommer når beløp overstiger kr ,- når det foreligger vedtak om salg Ordfører Økonomidisposisjoner i henhold til det til enhver tid gjeldende økonomireglement Bevilge beløp fra formannskapets reservert bevilgninger begrenset i hvert enkelt tilfelle til kr ,- til representasjonsformål, jubileumsgaver, gavepremier o.l Rådmann Økonomidisposisjoner i henhold til det til enhver tid gjeldende økonomireglement Erverve/foreta makeskifte av eiendom for beløp inntil kr , Tildele og gjennomføre salg av kommunale eiendommer for beløp inntil kr ,- når det foreligger vedtak om salg Avgjøre søknader om økonomisk støtte for søknadsbeløp inntil kr , Avgjøre saker om kommunalt medlemskap i foreninger, sammenslutninger m.v. med årskontingenter på inntil kr ,-. Side 18 av 19

56 13. INTERNKONTROLL Intern kontroll skal sikre at kommunen når de formål og målsettinger som er satt, innenfor gjeldende lover og regelverk - både på overordnet nivå og for de ulike aktiviteter. En effektiv kontroll er til stede når ledelsen styrer systemene på en slik måte at det gir rimelig sikkerhet for at disse formål og målsettinger nås. Aktiviteter som er vesentlige i forbindelse med økonomisk kontroll, er bl.a.: budsjettering og regnskapsføring, herunder rutiner for IT-baserte informasjonssystemer. inn- og utbetalinger. kunde- og leverandørreskontro, herunder fakturerings- og betalingsrutiner. oppbevaring og makulering av regnskapsmateriale. bestilling og rekvirering av varer og tjenester, og attestasjon og anvisning. etablere en tilfredsstillende arbeidsdeling. Utarbeidende rutiner skal dokumenteres og være gjenstand for løpende oppfølging. Side 19 av 19

57 3. DELEGASJONER TIL FORMANNSKAPET C. Økonomi - og budsjettsaker 3.C.1 3.C.2 Økonomidisposisjoner i henhold til det til enhver tid gjeldende økonomireglement. Gi garantier etter kommunelovens 51, jfr. forskriftenes 8, innen en samlet ramme på 1 mill. kr. Øvre grense for ansvar for enkeltgarantier settes til kr ,-. Innfris en garanti framlegges saken for kommunestyret der også spørsmål om evt. tilleggsbevilgning vurderes. Formannskapet skal når enkeltgarantier gis, sørge for at det er disponible midler til innfrielse av garantiene. 3.C.3 3.C.4 3.C.5 3.C.6 Avgjøre saker om prioritetsvikelse og pantefrafall for beløp som overstiger kr ,-. Avgjøre søknader om økonomisk støtte når søknadsbeløpet overstiger kr ,-. Avgjøre saker om kommunalt medlemskap i foreninger, sammenslutninger m.v. med årskontingenter som overstiger kr ,-. Selge kommunale eiendommer når beløp overstiger kr ,- når det foreligger vedtak om salg. 6. DELEGASJONER TIL ORDFØREREN B. Økonomi - og budsjettsaker 6.B.1 6.B.2 Økonomidisposisjoner i henhold til det til enhver tid gjeldende økonomireglement. Bevilge beløp over budsjettpost (Reservert formannskapet) begrenset i hvert enkelt tilfelle til kr ,- til representasjonsformål, jubileumsgaver, gavepremier o.l. side 1 delegasjonsreglement ForumWinSak 02/1388

58 7. DELEGASJONER TIL RÅDMANNEN C Økonomi - og budsjettsaker 7.C.1 Økonomidisposisjoner i henhold til det til enhver tid gjeldende økonomireglement. 7.C.2 Erverve/foreta makeskifte av eiendom for beløp inntil kr ,-. 7.C.3 7.C.4 7.C.5 7.C.6 Tildele og gjennomføre salg av kommunale eiendommer for beløp inntil kr ,- når det foreligger vedtak om salg. Avgjøre saker om prioritetsvikelse og pantefrafall for beløp inntil kr ,-. Avgjøre søknader om økonomisk støtte for søknadsbeløp inntil kr ,-. Avgjøre saker om kommunalt medlemskap i foreninger, sammenslutninger m.v. med årskontingenter på inntil kr ,-. side 2 delegasjonsreglement ForumWinSak 02/1388

59 Frosta kommune Arkivsak: 2013/254-1 Arkiv: 044 Saksbehandler: Tove Rolseth Bratsvedal Dato: Saksfremlegg SAKSGANG Utvalg Møtedato Utvalgssak Kommunestyret /13 Delegeringsreglement for Frosta kommune 1 S Delegeringsreglement for Frosta kommune Vedlegg 1 Delegeringsreglement for Frosta kommune - forslag Ad-hoc utvalgets forslag til vedtak Vedlagte forslag til delegeringsreglement vedtas. Delegeringsreglementet gjøres gjeldende fra Bakgrunn for saken: Kommunestyret fattet følgende vedtak sak 86/12 den Dagens løsning med politisk organisering av kommunestyret og formannskap videreføres. Planutvalg består av de valgte medlemmene i kommunestyret. Fra og med opphører saksbehandlerkomiteene (KOK, KOH og KUN), og det innføres en ordning hvor det kan opprettes rådgivende Ad-hoc komiteer med tidsavgrenset oppdrag. Komiteene kan delegeres myndighet. 2. Kommunestyremøtene holdes som i dag på kveldstid. 3. Eldrerådet og Rådet for likestilling av funksjonshemmede slås sammen til ett utvalg med de sittende medlemmene fra dagens råd. Iverksettes Innen oppstart utarbeider nåværende Ad-Hoc utvalg forslag til retningslinjer for praktiseringen av ordningen med Ad-Hoc komiteer, hvor det beskrives omfang, oppnevning, sammensetning, sikring av brukermedvirkning m.v. 5. Innen oppstart utarbeider nåværende Ad-Hoc utvalg i samarbeid med rådmannen forslag til nytt delegasjonsreglement.

60 6. De økonomiske konsekvenser som følge av endringen i politisk organisering, innarbeides i forslag til budsjett 2013 og økonomiplan Ordningen evalueres før endt valgperiode. Saksopplysninger: I forbindelse med omorganiseringen av den politiske organiseringen er det nødvendig å revidere delegeringsreglementet. Siden nåværende delegeringsreglement ble vedtatt (sist revidert i 2002) er en del lover opphevet og nye kommet til. Dette er ajourført. Ledere og saksbehandlere som praktiserer lovene har bidratt i arbeidet. Siden planutvalget er lagt ned er all myndighet som før var delegert til planutvalget delegert til kommunestyret. Vurdering: Målet med forenklingen av politisk organisering har vært å skape større engasjement og debatt i kommunestyret. Når reglementet vedtas vil alle delegeringer til ledere og saksbehandlere bli inndratt. Samtidig vil det bli skrevet ut nye som er i samsvar med det nye delegeringsreglementet. Konklusjon: Delegeringsreglementet vedas og gjøres gjeldende fra Arne Ketil Auran Rådmann

61 delegeringsreglement for frosta kommune Vedtatt av Frosta kommunestyre i møte , sak..

62 1. GENERELT OM KOMMUNELOVENS BESTEMMELSER OM DELEGERING Kommuneloven gir følgende adgang til delegering: 1.1 KOMMUNSTYRET Kommunestyret er øverste kommunale organ i Frosta kommune. Det treffer vedtak på vegne av kommunen så langt ikke annet følger av lov eller delegeringsvedtak, jfr. kommuneloven FORMANNSKAPET Kommunestyret kan gi formannskapet avgjørelsesmyndighet i alle saker hvor ikke annet følger av lov, jfr. kommuneloven 8 nr. 3 Kommunestyret kan gi formannskapet myndighet til å opprette og nedlegge stillinger og til å treffe avgjørelser i personalsaker, jfr. kommuneloven 24 nr ORDFØRER Kommunestyret kan gi ordfører myndighet til å treff vedtak i enkeltsaker eller i typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning, jfr. kommuneloven 9 nr FASTE UTVALG Kommunestyret kan gi utvalg avgjørelsesmyndighet i alle saker hvor ikke annet følger av lov, jfr. kommuneloven 10 nr. 2. Kommunestyret kan gi faste utvalg myndighet til å opprette og nedlegge stillinger og til å treffe avgjørelser i personalsaker, jfr. kommuneloven 24 nr RÅDMANNEN Ethvert kommunalt folkevalgt organ kan gi rådmannen myndighet til å treffe vedtak i enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning, hvis ikke kommunestyret har bestemt noe annet, jfr. kommuneloven 23 nr. 4 Kommunestyret kan gi rådmannen myndighet til å opprette og nedlegge stillinger og tredde avgjørelser i personalsaker, jfr. kommuneloven 24 nr ADMINISTRASJONEN Rådmannen kan delegere videre internt i administrasjonen, hvis ikke vedkommende Kommunalt folkevalgt organ har bestemt noe annet HASTEVEDTAK Kommunestyret delegerer sin avgjørelsesmyndighet til formannskapet i saker som skulle vært avgjort av annet organ, når det er nødvendig at vedtak treffes så raskt at det ikke er tid til å innkalle dette, jfr. kommuneloven 13. Melding om vedtak truffet i medhold av denne paragrafen forelegges kommunestyret i kommunestyrets neste møte.

63 2. GENERELLE BESTEMMELSER OM UTØVELSE AV ALL DELEGERT MYNDIGHET 2.1 RETNINGSLINJER All delegert myndighet utøves i henhold til lover, forskrifter og retningslinjer gitt av overordnet organ, innenfor rammer og forutsetninger i budsjett og overordnede planer. 2.2 KOMMUNESTYRETS TILSYNSANSVAR Kommunestyret har det øverste tilsyn med den kommunale forvaltning, og kan forlange enhver sak lagt fram for seg til orientering eller avgjørelse, jfr. kommuneloven UNNTAK FRA PLIKT TIL Å UTØVE MYNDIGHET Den som har fått delegert myndighet, kan overlate til overordnet organ å ta avgjørelse når spesielle forhold tilsier det. 2.4 UNDERINSTANS Delegert myndighet etter dette reglementet omfatter også myndighet som underinstans etter forvaltningsloven UNDERRETNING Administrative vedtak med hjemmel i delegasjonsreglementet meldes etter nærmere bestemte regler til nærmeste overordnede politiske organ. 3. DELEGERING TIL FORMANNSKAPET I medhold av kommunelovens 8 nr. 3 delegeres det til formannskapet myndighet til å treffe avgjørelser på kommunens vegne evt. Avgi tilrådning overfor statlige myndigheter i/etter følgende sakstyper, lover med tilhørende forskrifter og vedtekter så langt kommunen har slik myndighet, og såframt avgjørelsesmyndigheten ikke ligger til kommunestyret i henhold til lov, forskrift eller reglement: A. Generelle saker 3.A.1 Gi retningslinjer for praktisering av myndighet som er delegert rådmannen innenfor formannskapets ansvarsområde. 3.A.2 Myndighet til å treffe vedtak i alle saker som skulle vært avgjort i alle øvrige kommunale organ, når forutsetningene i kommunelovens 13 foreligger (utvidet myndighet i hastesaker). 3.A.3 Erverv, leie og utbygging av kommunale bolig- og næringsarealer. 3.A.4 Erverv og leie av grunn og lokaler til andre formål. 3.A.5 Opprette utvalg til å forberede behandling av saker og til å utføre særskilte verv, jfr. kommunelovens 10 nr. 4., og i henhold til egne retningslinjer. 3.A.6 Avgjøre søknader om ettergivelse og reduksjon av husleie.

64 3.A.7 Avgjøre søknader om ettergivelse av etableringslån/startlån. 3.A.8 Begjære konkurs for kommunale krav. 3.A.9 Alle andre forhold av ikke-prinsipiell karakter som må behandles politisk. B. Personalsaker 3.B.1 Konstituere i stillingen som rådmann når det antas at fraværet blir av lengre varighet (4-12 mnd). 3.B.2 Godkjenning av arbeidsavtale for rådmannen. 3.B.3 Gjennomføre samtale med rådmannen som gir grunnlag for lokale lønnsforhandlinger (med rådmannen) etter kap. 3, 3.4 i Hovedtariffavtalen. 4. DELEGERING TIL ADMINISTRASJONSUTVALGET I medhold av kommunelovens 25 delegeres det til administrasjonsutvalget myndighet til å treffe avgjørelser på kommunens vegne i/etter følgende sakstyper, lover med tilhørende forskrifter og vedtekter så lang kommunen har slik myndighet, og såframt avgjørelsesmyndigheten ikke ligger til kommunestyret i henhold til lov, forskrift eller reglement: B. Personalsaker 4.B.1 Gi retningslinjer for praktisering av myndighet som er delegert rådmannen innenfor administrasjonsutvalgets ansvarsområde. 4.B.2 Effektiviserings- og produktivitetstiltak. 4.B.3 Avgjøre tvistespørsmål om tolkning av bestemmelser og regler. 4.B.4 Likestillingstiltak. 4.B.5 Andre personalsaker og saker som angår forholdet mellom kommunen som arbeidsgiver og arbeidstakerne, og hvor myndigheten ikke er delegert til andre. 5. DELEGASJONER TIL ORDFØREREN I medhold av kommunelovens 9 nr. 5 delegeres det til ordføreren myndighet til å treffe avgjørelser på kommunens vegne i/etter følgende sakstyper, lover med tilhørende forskrifter og vedtekter i enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning så langt kommunen har slikt myndighet, og såframt avgjørelsesmyndigheten ikke ligger til kommunestyret i henhold til lov, forskrift eller reglement.

65 B. Personalsaker 5.B.1 Permisjoner for rådmannen i henhold til de til enhver tid gjeldende bestemmelser i permisjonsreglementet. 5.B.2 Avgjøre søknader om tjenestetelefon for rådmannen i henhold til det til enhver tid gjeldende tjenestetelefonreglement. 5.B.3 Avgjøre saker om flyttegodtgjøring for rådmannen i henhold til de til enhver tid gjeldende retningslinjer for tilståelse av flyttegodtgjøring. 6. DELEGASJONER TIL RÅDMANNEN I medhold av kommunelovens 23 nr. 4 og 24 nr. 1 delegeres det til rådmannen myndighet til å treffe avgjørelser på kommunens vegne evt. avgi tilråding overfor statlig myndighet i/etter følgende sakstyper, lover med tilhørende forskrifter og vedtekter i enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning så langt kommunen har slikt myndighet, og såframt avgjørelsesmyndigheten ikke ligger til kommunestyret i henhold til lov, forskrift eller reglement: A. Generelle saker 6.A.1 Inngå avtaler på kommunens vegne i henhold til vedtak eller budsjett. 6.A.2 Kommunale eiendommer: - Utleie og innleie av kommunale boliger og lokaler. - Begjære utkastelse av leietaker i kommunale boliger og lokaler ved brudd på kontraktene. 6.A.3 Ettergi renter og innfordringsutgifter på kommunale krav i henhold til de til enhver tid gjeldende beløpsgrenser som gjelder for skattekrav. 6.A.4 Gjennomføre tvangsinnfordring herunder ta ut forliksklage, begjære utleggsforretning og begjære tvangssalg m.m. for kommunale krav. 6.A.5 Forskrifter for bruk av kommunevåpenet: - Avgjøre forhold der tillatelse/bestemmelse er nødvendig etter forskriftene. Dette gjelder også profileringsmateriale i kommunen. 6.A.6 Fastsette betalingssatser for varer og tjenester hvor anslått inntekt ikke har budsjettmessig betydning. 6.A.7 Forvaltning av kommunale bolig og næringsarealer. 6.A.8 Avgjøre søknader i forhold til underskuddsgaranti ihht. Retningslinjer for underskuddsgaranti Magnushallen.

66 B. Personalsaker 6.B.1 Konstituere i stillingen rådmann når det antas at fraværet blir av kortere varighet (inntil 4 mnd.) 6.B.2 Godkjenning av instruks og stillingsbeskrivelser for alle stillinger unntatt stillingen som rådmannen. 6.B.3 Ansettelser, oppsigelser, avskjedigelser og permisjoner i henhold til de til enhver tid gjeldende bestemmelser og permisjonsreglement, - for alle stillinger unntatt stillingen som rådmannen. 6.B.4 Inngå, og eventuelt si opp, avtaler med private når det er budsjettmessig dekning for det. Der det foreligger sentralt avtaleverk, for eksempel for leger og fysioterapeuter, forutsettes det at disse følges. 6.B.5 Forhandlinger og ansettelsesvilkår i henhold til de til enhver tid gjeldende bestemmelser. 6.B.6 Godkjenne hovedavtaler, sentrale hovedtariffoppgjør m.v. som sendes ut til uravstemming. 6.B.7 Avgjøre søknader om tjenestetelefon med unntak for rådmannen i henhold til det til enhver tid gjeldende tjenestetelefonreglement. 6.B.8 Avgjørelser etter arbeidsmiljøloven og ferieloven som ikke i henhold til andre bestemmelser må vedtas av arbeidsmiljøutvalget evt. politiske organer. 6.B.9 Avgjørelser om arbeidstakernes adgang til utvidet bruk av egenmelding. 6.B.10 Organisering av driften av kommunen (organisasjonsplaner) på avdelingsnivå og under, dvs. på nivåene under sektorene. 6.B.11 Avgjørelse der hovedtariffavtalen og hovedavtalen forutsetter beslutning uten gjennomføring av forhandlinger. 6.B.12 Opprette, omgjøre, dele, sammenslå, flytte og nedlegge faste og midlertidige stillinger innenfor vedtatt budsjettramme, jfr. kommunelovens 24. Tilsvarende gjelder også for avtalepraksis for leger og fysioterapeuter. 6.B.13 Avgjøre søknader om stipend. 6.B.14 Avgjøre tiltak for å rekruttere ansatte i stillingsgrupper som er vanskelig å få besatt. 6.B.15 Godkjenne opplæringsplaner for de ansatte. 6.B.16 Avgjøre saker om rehabilitering av alkohol- og narkotikamisbrukere.

67 6.B.17 Avgjøre saker om intern attføring av arbeidstakere. 6.B.18 Avgjøre saker om flyttegodtgjøring i henhold til de til enhver tid gjeldende retningslinjer for tilståelse av flyttegodtgjøring. 6.B.19 Ta ut kontaktpersoner for Kommunal opplæring (KO) eller tilsvarende. 6.B.20 Utarbeide retningslinjer for introduksjon av nytilsatte. 6.B.21 Avgjøre saker om velferdstiltak for de ansatte. 7. FRAMGANGSMÅTEN FOR Å AVGJØRE OM EN SAK ER PRINSIPIELL Dersom det er tvil om en sak har prinsipiell betydning, er av politisk karakter, kan få store økonomiske konsekvenser, eller dersom det er tvil om hvordan en slik sak skal behandles i det politiske systemet har rådmannen og ordføreren ansvaret for å avklare dette. Det er ordføreren som til sist har ansvaret for å avgjøre om en sak er prinsipiell eller ikke. De avklaringer som blir gjort gjennom behandlingen av slike tvilstilfeller utvikler en sedvane som supplerer reglene i delegasjonsreglementet. Det kan i utgangspunktet være nyttig i sondringen mellom prinsipiell/ikke prinsipiell sak å spørre seg om det til grunn for avgjørelsen trengs mere enn en faglig og/eller regelbundet vurdering eller behandling. Kommer man inn på politiske vurderinger eller prioriteringer eller tverrsektorielle saker er man antagelig over på prinsipielle saker. 8. DIVERSE BESTEMMELSER Oppramsingen av lover, forskrifter og bestemmelser er trolig ikke uttømmende, men dette er ikke til hinder for at det utvalg hvor lovtekstens arbeidsområde hører hjemme behandler saker under den aktuelle lov. Dette prinsippet gjelder også ved lov- og forskriftsendring samt for nye lover og forskrifter. Tidligere vedtak om delegering etc. som omhandler de her behandlede områder erstattes nå av reglene i dette delegasjonsreglementet.

68 Særlover Kommunestyret Barnehageloven 5 Felles samarbeidsutvalg for barnehage og skole 7 Barnehageeierens ansvar 15. Foreldrebetaling Barnevernsloven 2-1 kommunens oppgaver 3. avsnitt. Kommunestyret kan beslutte at oppgaver som følger av denne loven skal legges til et folkevalgt organ. Dette organet, som ikke kan være kommunestyret, skal ved behandling av klientsaker ha 5 medlemmer Forsøksvirksomhet Beiteloven Brann- og eksplosjonsvernloven 7 Tiltak ved store arrangementer 9 Etablering og drift av brannvesen 15 Samarbeid mellom kommuner 16 Nødalarmeringssentral 28 Gebyr m.m. 30 Kompensasjon og utgiftsfordeling mellom kommuner 31 Sentral tilsynsmyndighet Burettslaglova 4-2 Juridiske personar o.a. som kan eige andelar utan omsyn til vedtektene 4-3 Juridiske personar o.a. som kan eige andelar etter vedtektene Bygdeallmenningsloven 4-2. (stemmerettens innhold, stemmegivning og fullmakt til å avgi stemme) 8-4. (felles fiskeområde) 8-6. ( bortleie) Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 9 Plikt til generell tilrettelegging (universell utforming) 12 Plikt til individuell tilrettelegging Domstolloven

69 66 66a Dyrehelsepersonelloven 3a Kommunens ansvar Eigedomskattelova Eldrerådsloven 1 (Skiping av kommunale eldreråd) 2 (Val og samansetjing av kommunale eldreråd) 4 (Andre føresegner for kommunale eldreråd) 4a (Skiping av felles råd med menneske med nedsett funksjonsevne) Finansavtaleloven Kapittel 3. Kredittavtaler mv. Fiskerpensjonsloven 4 Fjellova 3 Kommunestyret velger Fjellstyret Folkehelseloven 9 Kommunens oppgaver og delegering av myndighet 18 Straff Folkeregisterloven 13 14a Forpaktingslova 11. Skjønn ved tiltreding og fråtreding

70 Forsikringsvirksomhetsloven 7-2. Pensjonskasser for flere foretak/arbeidsgivere Kommunale konsernlignende forhold Forsøk i offentlig forvaltning 5. Gjennomføring m.v. av forsøk Forurensingsloven 30. Kommunal innsamling av husholdningsavfall m.v. 34. Avfallsgebyr 52a. Gebyrer 83. Delegasjon av myndighet lagt til kommunen eller fylkeskommunen Forvaltningsloven 28. Vedtak som kan påklages, klageinstans Fritids- og småbåtloven 40. Bruk av vannscootere og liknende mindre fartøyer Gjerdeloven 18 Gravferdsloven 2. Krav til kirkegårder 3. Kirkelig fellesråds og kommunens ansvar 6. Rett til grav 9. Hvem som sørger for gravferden Tredje ledd er delegert ordfører. 21. Vedtekter og avgifter 23. Forvaltningsansvar Havne- og farvannsloven 10. Delegasjon av kommunens myndighet Helligdager og helligdagsfred 5. Salg fra faste utsalgssteder Helse- og omsorgstjenesteloven 3-1 Kommunens overordnede ansvar for helse- og omsorgstjenester 3-2 Kommunens ansvar for helse- og omsorgstjenester 3-7 Boliger til vanskeligstilte 5-6 Sprøyterom 6-1 Plikt til å inngå samarbeidsavtale 6-5 Endring og oppsigelse av avtaler 9-11 Klage 11-1 Kommunens ansvar for utgifter

71 Helsemessig og sosial beredskap 2-2. Planlegging og krav til beredskapsforberedelser og beredskapsarbeid Helsepersonelloven 16 Organisering av virksomhet som yter helse- og omsorgstjenester Hundeloven 6. Sikring av hund ved båndtvang m.m. 9. Unntak fra sikringsreglene 11. Ro og orden mv. 12. Antall hunder i en husholdning eller på en eiendom Industrikonsesjonsloven (Erverv av vannfall) 2 24 Inndelingslova 4. Vedtak om samanslåing 5. Vedtak om deling 8. Initiativrett 9. Saksutgreiing 10. Innbyggjarhøyring 11. Utgifter 12. Skatteplikt o.a. 16. Interkommunalt samarbeid 19. Grensejusteringar 22. Garantiar 23. Skjønnsnemnd og overskjønnsnemnd 26. Fellesnemnd Interkommunale selskaper 4. Selskapsavtale 6. Representantskapet og dets sammensetning 32. Oppløsning Jordskifteloven 8 Kirkeloven 6 Menighetsrådets sammensetning 12 Sammensetningen av kirkelig fellesråd. Kommunal forkjøpsrett til leiegårder

72 Kommuneloven 4. Informasjon om kommunens og fylkeskommunens virksomhet 5 Kommunal og fylkeskommunal planlegging 7 Kommunestyrets og fylkestingets sammensetning 8 Formannskap. Fylkesutvalg 9 Ordfører. Fylkesordfører. Varaordfører 10 Faste utvalg. Komiteer 10 a Kommunestyrekomiteer. Fylkestingskomiteer 11 Styre for institusjon o.l. 12 Kommunedelsutvalg 13 Utvidet myndighet i haste-saker 14 Valgbarhet. Plikt til å ta imot valg 15 Uttreden. Suspensjon 16 Opprykk og nyvalg 18 Innføring og oppheving av kommunal eller fylkeskommunal parlamentarisme 19 Kommuneråd. Fylkesråd 19 a Utpeking av kommunerådslederkandidat eller fylkesrådslederkandidat 20 Kommunerådets og fylkesrådets ansvar og myndighet 22 Administrasjonssjef 24 Kommunale og fylkeskommunale stillinger 25 Partssammensatte utvalg administrasjonsutvalg 26 Møterett for ansattes representanter i nemnder 27 Interkommunalt og interfylkeskommunalt samarbeid 28 Overdragelse av tariffavtalemyndighet 28-1a Vertskommunesamarbeid 28-1b Administrativt vertskommunesamarbeid 28-1c Vertskommunesamarbeid med felles folkevalgt nemnd 28-1e Samarbeidsavtalen 28-1g Klage ved vertskommunesamarbeid med felles nemnd 28-1h Lovlighetskontroll 28-1i Oppløsning og uttreden 28-2a Samkommune 28-2b Overføring av myndighet til samkommunen 28-2e Samarbeidsavtalen 28-2f Deltakeransvar 28-2h Samkommunestyret 28-2j Administrativ leder 28-2k Innstilling til vedtak om økonomiplan, årsbudsjett og årsregnskap 28-2l Inndekning av underskudd i samkommunen 28-2t Uttreden 28-2u Oppløsning 30 Møteprinsippet. Møtebok 31 Møteoffentlighet 32. Fastsetting av møter. Sakliste. Innkalling. Møteledelse. 34 Endring av sakliste. Forespørsler 39 a Innbyggerinitiativ 39 b Lokale folkeavstemninger 40 Rett og plikt til å delta i møter i kommunale og fylkeskommunale organer. Inhabilitet. Rett til dokumentinnsyn 41 Dekning av utgifter og økonomisk tap 42 Arbeidsgodtgjøring 43 Pensjonsordning

73 44 Økonomiplan 45 Årsbudsjettet 63 Vedtekter 65 Styrets sammensetning 66 Valgperioden for styremedlemmene 76 Kommunestyrets og fylkestingets tilsynsansvar 77 Kontrollutvalget 78 Revisjon 80 Selskapskontroll Konfliktrådsloven 3 Krisesenterlova 2. Krav til krisesentertilbodet Kulturlova 4. Fylkeskommunens og kommunens oppgåver Kulturminneloven 22. Regler for saksbehandling Lakseloven 7. Regulering av utbygging og annen virksomhet 7a. Nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder 25. Organisering og drift av vassdrag, driftsplaner 27. Pålegg om salg av fiskekort 30. Fiskeravgift 31. Tvist om grenser m.m. 42. Kontroll og oppsyn Ligningsloven Søksmål fra det offentlige Avgjørelse i fordelingstvist Losloven 23. (tvangsmidler og sikkerhet for gebyr) Luftfartsloven 7-6. Når konsesjon kan gis Utarbeidelse av plan etter 7-12 Markaloven 6. Kommunale og statlige planer 7. Unntak for tiltak i kommunale eller statlige planer 8. Gjennomgang av planer som gjelder innenfor Markagrensen 9. Tilrettelegging for ferdsel, stier og løyper 15. Dispensasjon 17. Tilsyn og kontroll

74 18. Retting og avbøtende tiltak Matrikkellova 21 Fastsetjing av offisiell adresse 24 Tinglysing og utferding av matrikkelbrev 32 Offentlege gebyr og betaling for matrikkelopplysningar 44 Ekspropriasjon Mineralloven (Lov om erverv og utvinning av mineralressurser) 12 Prøveuttak Motorferdsel i utmark og vassdrag 5. (generelle tillatelser etter vedtak) Målbrukslova 1 5 Naturmangfoldloven 43. Høring av forslag til verneforskrift 53. Utvelgingens generelle betydning Naturskadeloven Næringsberedskapsloven 5 Offentlige myndigheters ansvar ved krisehåndtering (ansvarsprinsippet) Offentlige anskaffelser 16. Forskrifter og enkeltvedtak Opplæringslova 1-4. Forsøksverksemd 2-2. Omfanget av grunnskoleopplæringa i tid 2-3. Innhald og vurdering i grunnskoleopplæringa 2-5. Målformer i grunnskolen 5-6. Pedagogisk-psykologisk teneste 9-5. Skoleanlegga Samarbeidsutval ved grunnskolar 11-1a. Skolemiljøutval ved grunnskolar Musikk- og kulturskoletilbod Skolefritidsordninga, femte og syvende avsnitt Ansvarsomfang

75 Oreigningslova 2 Overtakelse av matforvaltningen 6. Tvisteløsning Plan- og bygningsloven 1-1. Lovens formål 1-4. Plan- og bygningsmyndighetenes oppgaver og andre myndigheters plikter overfor plan- og bygningsmyndighetene 1-9. Forholdet til forvaltningsloven og klage 3-2. Ansvar og bistand i planleggingen 3-3 Kommunens planoppgaver og planleggingsmyndighet 3-7. Overføring av planforberedelse til statlig eller regional myndighet 4-1. Planprogram 4-3. Samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyse 5-2. Høring og offentlig ettersyn 5-3. Regionalt planforum 5-4. Myndighet til å fremme innsigelse til planforslag 5-6. Mekling og avgjørelse av departementet 6-4. Statlig arealplan 7-1. Regional planstrategi 7-2. Behandling og virkning av regional planstrategi 8-3. Utarbeiding av regional plan 8-4. Vedtak av regional plan 8-5. Regional planbestemmelse 9-1. Interkommunalt plansamarbeid 9-2. Organisering 9-3. Planprosess og planinnhold, første avsnitt 9-4. Overføring til regional plan 9-5. Uenighet 9-6. Gjennomføring og endring 9-7. Plansamarbeid mellom regioner og kommuner Kommunal planstrategi Kommuneplan Kommuneplanens samfunnsdel Virkningen av kommuneplanens samfunnsdel Revisjon av kommuneplanens samfunnsdel og kommunedelplan og rullering av handlingsdel Kommuneplanens arealdel Arealformål i kommuneplanens arealdel Hensynssoner Generelle bestemmelser til kommuneplanens arealdel Bestemmelser til arealformål etter 11-7 nr. 1, 2, 3 og Bestemmelser til arealformål etter 11-7 nr. 5 og Oppstart av arbeid med kommuneplan Utarbeiding av planprogram Høring av planforslag Vedtak av kommuneplan Innsigelse og vedtak av departementet Endring og oppheving av kommuneplanens arealdel

76 12-1. Reguleringsplan Områderegulering Detaljregulering Rettsvirkning av reguleringsplan Arealformål i reguleringsplan Hensynssoner i reguleringsplan Bestemmelser i reguleringsplan Oppstart av reguleringsplanarbeid Behandling av planprogram for planer med vesentlige virkninger Behandling av reguleringsplanforslag Behandling av private reguleringsplanforslag, tredje setning Vedtak av reguleringsplan Innsigelse og vedtak av departementet Endring og oppheving av reguleringsplan Felles behandling av reguleringsplanforslag og byggesøknad Midlertidig forbud mot tiltak Varighet og frist Fristforlengelse Utarbeiding og behandling av utredningsprogram og konsekvensutredning Hensyntaken til konsekvensutredningen ved vedtak i saken Konsekvensutredninger ved grenseoverskridende virkninger Grunneierens rett til å kreve innløsning ved reguleringsplan Erstatning for tap ved reguleringsplan Ekspropriasjon til gjennomføring av reguleringsplan 16-3 Ekspropriasjon uavhengig av reguleringsplan 16-4 Ekspropriasjon til vann- og avløpsanlegg mv Grunneiers rett til ekspropriasjon til atkomst, avløpsanlegg og fellesareal samt parkbelte i industriområde Tomtearrondering Forsøkstakst Utvidelse av ekspropriasjon Erstatningstomt, midlertidig husrom Ekspropriasjon til gjennomføring av reguleringsplan Statens og fylkets overtakelse av eiendom 17-2 Forutsetning for bruk av utbyggingsavtaler Saksbehandling og offentlighet Krav til opparbeidelse av veg og hovedledning for vann og avløpsvann Krav til opparbeidelse av fellesareal og av parkbelte i industriområde Refusjonsenheten Refusjonspliktig areal Fordelingsfaktorene Godkjenning av planer og foreløpig beregning av refusjon Fastsetting av refusjon Dispensasjonsvedtaket Midlertidig dispensasjon Dispensasjonsmyndigheten 31-6 Bruksendring og riving av bolig Sluttkontroll og ferdigattest 31-6 Bruksendring og riving av bolig 31-8 Utbedringsprogram 33-1 Gebyr Overgangsbestemmelser til byggesaksdelen Overgangsbestemmelser til plandelen

77 Politiloven 14. Politivedtekter Privatskolelova 2-1. Godkjenning av skolar 5-1. Styret Reindriftsloven 62. Distriktsplaner 65. Ferdsel i område hvor rein beiter Råd for menneske med nedsett funksjonsevne Sameloven 3-9. Samisk i den kommunale forvaltning Sivilbeskyttelsesloven 12. Kommunens plikter 13. Anskaffelse, lagring og vedlikehold av Sivilforsvarets materiell Kostnader til lagring og vedlikehold av Sivilforsvarets materiell dekkes av kommunene. Departementet kan gi forskrifter om vedlikehold, lagring og lokalisering av Sivilforsvarets materiell, herunder bestemmelser om utgiftsfordeling mellom kommunene 14. Kommunal beredskapsplikt - risiko- og sårbarhetsanalyse 15. Kommunal beredskapsplikt - beredskapsplan for kommunen Kommunestyret skal behandle/vedta beredskapsplanen en gang pr. valgperiode 18. Allmennhetens bistand ved evakuering 20. Etablering av offentlige og private tilfluktsrom 21. Plikt til å opprettholde tilfluktsrom 22. Tilfluktsromtjeneste i beredskapssituasjoner Skatteloven 1-2. Hvem som pålegger skatt Kommunale og fylkeskommunale skattevedtak Skjønnsprosessloven 14 Smittevernloven 4-6. Gravferd og transport av lik Sosiale tjenester i NAV 7. Kommunens økonomiske ansvar Sparebankloven 2

78 8 Sprøyteromsloven 3. Etablering av sprøyteromsordning og krav om godkjenning 6. Avgjørelse om adgang til sprøyterommet Stadnamnloven 5. Fastsetjing av skrivemåten 6. Nærmare om saksbehandlinga Statsbidrag til anlegg m.v. av skytebaner 2 Stiftelsesloven 27a. Kjønnsrepresentasjon når staten, en fylkeskommune eller kommune oppnevner medlemmer av styret Tvisteloven 6-7. Prosessfullmektiger og medhjelpere Valgloven 4-1. Valgstyret 9-2. Fastsetting av valgdag Nytt valgoppgjør og suppleringsvalg til fylkestinget eller kommunestyret Vass- og avløpsanleggslova 1 Kommunalt eigarskap til vass- og avløpsanlegg 2 Kommunalt løyve til privat vass- og avløpsanlegg 3 Kommunale vass- og avløpsgebyr 5 Lokale forskrifter Veglova

79 Vegtrafikkloven 7a. Vegprising Viltloven 16 Fellingstillatelse på hjortevilt og bever - minsteareal) 37. Sammenslåing til felles viltområde 38. Sammenslåing for å oppnå minsteareal for storviltjakt, andre og tredje avsnitt

80 Formannskapet Alkoholloven 1-6. Bevillingsperioden 1-7. Bevilling for salg og skjenking 1-7a. Kommunens skjønnsutøvelse ved behandling av søknad om bevilling for salg eller skjenking m.v. 1-7c. Styrer og stedfortreder 1-8. Inndragning av salgs- og skjenkebevillinger 1-9. Kontroll med salgs- og skjenkebevillinger Overdragelse, død og konkurs 3-3. Fastsettelse av antall salgsbevillinger for AS Vinmonopolet 3-7 Tidsinnskrenkninger for salg og utlevering av alkoholholdig drikk med høyst 4,7 volumprosent alkohol 4-2. Omfanget av bevillingen Brann- og eksplosjonsvernloven 7 Tiltak ved store arrangementer 8 Systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid 10 Dokumentasjon 17 Tjenesteplikt i brannvesenet 39 Tvangsmulkt 40 Tvangsgjennomføring Folkebiblioteksloven 4. Generelt Folkehelseloven 10 Meldeplikt og godkjenning 11 Helsekonsekvensutredning 13 Gransking 14 Retting 15 Tvangsmulkt 16 Stansing Forpaktingslova 1. Omfanget av lova 4. Forpaktingsavtale skal leggast fram for kommunen 6. Forpaktingsavgifta 7. Forpaktingstida 11. Skjønn ved tiltreding og fråtreding 17. Godtgjersle for jordbruksforbetringar Forurensingsloven 2. Retningslinjer 7. Plikt til å unngå forurensning

81 9. Forskrifter om forurensning 11. Særskilt tillatelse til forurensende tiltak 18. Endring og omgjøring av tillatelse 20. Nedleggelse og driftsstans 22. Krav til utførelse av avløpsanlegg 23. Rett og plikt til tilknytning til eksisterende avløpsanlegg 25. Utgifter til anlegg, drift og vedlikehold av avløpsanlegg 29. Krav til anlegg for behandling av avfall 50. Rett til gransking 51. Pålegg om undersøkelse 51a. Registrering av forurensning i eller på fast eiendom 52. Godkjenning av laboratorier og analysemetoder 58. Gjenopprettingserstatning til allmennheten ved skade som rammer utøvelse av allemannsretter utenfor næring m.v. 78. Straffansvar for forurensning 79. Straffansvar for ulovlig håndtering av avfall Friluftsloven 2. Ferdsel i utmark 14. Avgift for adgang til friluftsområde 15. Regulering av ferdsel på visse friluftsområde 16. Sperring av særlig utsatt område 18. Krav om innløsning av særrlig utsatt område 20. Uttalelse om tvilsspørsmål Hanndyrloven 4 Helse- og omsorgstjenesteloven Eldre forskrifter mv. Jordlova 3. Handsaming av landbrukssaker 6. Arbeidsoppgåver 8. Driveplikt 8a. Fritak frå driveplikt 9. Bruk av dyrka og dyrkbar jord 12. Deling 18. Føresegner om tilskot 19. Tilsyn 20. Tvangsgebyr Kommuneloven 45 Årsbudsjettet Innstillingen til årsbudsjett, med alle de forslag til vedtak som foreligger, skal legges ut til alminnelig ettersyn minst 14 dager før den behandles i kommunestyret eller fylkestinget. Dette gjelder likevel ikke ved innstilling som gjelder endringer i årsbudsjettet. Konsesjonsloven 2. (virkemiddel)

82 7. (nedsatt konsesjonsgrense for bebygd eiendom) 10. (særlige forhold ved avgjørelser av saker etter forskrift om nedsatt konsesjonsgrense) 11. (vilkår for konsesjon) 16. (overtredelse av konsesjonsvilkår) Kosmetikkloven 16. Tilsyn og vedtak Kulturminneloven 12. Eiendomsretten til løse kulturminner 25. Meldeplikt for offentlige organer 25a. Driftsplanlegging Lakseloven 23. Fiske på kommunal grunn Matrikkellova 5a Matrikkelstyresmaktene 24 Tinglysing og utferding av matrikkelbrev 48 Tvangsmulkt Motorferdsel i utmark og vassdrag 4. (tillatelser med hjemmel direkte i loven). Naturmangfoldloven 56. Kunngjøring og klage Odelsloven 30. Når stat eller kommune har tatt over odelsjord 31. Erverv av tilleggsareal til landbrukseigedom 32. Oreigning, oreigningsliknande tilfelle og makeskifte Opplæringslova 2-3. Innhald og vurdering i grunnskoleopplæringa Serveringsloven 3. Bevilling 5. Krav om etablererprøve 13. Kontroll 15. Åpningstider 18. Suspensjon av bevilling 19. Tilbakekall av serveringsbevilling 22. Overdragelse av serveringssted 24. Bortfall av bevilling ved død Sivilbeskyttelsesloven 15. Kommunal beredskapsplikt - beredskapsplan for kommunen Beredskapsplanen skal være oppdatert og revideres minimum én gang per år.

83 Skogbruksloven 5. Skogregistrering og skogbruksplan 6. Forynging og stell av skog 12. Vernskog Straffeloven 79 Vegtrafikkloven 8. Parkering 13. Krav til kjøretøyer og bruk av kjøretøyer 31a. Gebyr for parkeringsovertredelser og visse andre overtredelser

84 Valgstyret Valgloven 2-6. Utlegging av manntallet til offentlig ettersyn 2-7. Krav om retting. Oppdatering 4-2. Stemmestyrer 6-6. Valgmyndighetenes behandling av listeforslagene 8-3. På hvilke steder kan det mottas forhåndsstemmer 9-3. Tid og sted for stemmegivningen. Organisering 9-4. Ordensregler 9-5. Stemmegivning i valglokalet Prinsipper for opptelling av stemmesedler Endelig opptelling. Registrering av rettinger på stemmesedlene Protokollering av valg Mandatfordeling og kandidatkåring ved kommunestyrevalg Vilkårene for flertallsvalg Kontroll av fylkestingsvalg og kommunestyrevalg. Ugyldig valg omvalg Valgobservasjon

85 Ordfører Gravferdsloven 9. Hvem som sørger for gravferden Ved uenighet om hvem som skal sørge for gravferden, treffes nødvendig avgjørelse av kommunen på grunnlag av bestemmelsene i første og annet ledd. Avgjørelsen kan ikke påklages. Tvisteloven 2-1. Partsevne

86 Rådmannen Alkoholloven 1-7c. Styrer og stedfortreder Avgjøre saker om skifte av styrer ved skjenkebevilling og godkjenning av ny styrer. - Godkjenne ny bevillingsinnehaver i bevillingsperioden når det gjelder salg av øl. - Godkjenne ny skjenkebestyrer i bevillingsperioden når det gjelder samme skjenkested Opplysninger til statistiske formål mv 4-4. Tidsinnskrenkninger for skjenking av alkoholholdige drikker 4-5. Ambulerende skjenkebevilling 6-4. Innhenting av uttalelser 7-1. Bevillingsgebyrene Arkivloven 6. Arkivansvaret. 8. Opplysningsplikt Barnehageloven 8 Kommunens ansvar 10 Godkjenning 11. Familiebarnehager 12 Samordnet opptaksprosess i kommunen 12a Rett til plass i barnehage 13 Prioritet ved opptak 14 Kommunalt tilskudd til godkjente ikke-kommunale barnehager 16 Tilsyn 17 Styrer 18 Barnehagens øvrige personale 19 Politiattest Brann- og eksplosjonsvernloven 11 Brannvesenets oppgaver 13 Særskilte brannobjekter 14 Ytterligere sikringstiltak og beredskap 29 Erstatning for deltakelse i brannvesenets rednings- og slokkearbeid 32 Lokal tilsynsmyndighet 33 Tilsynsmyndighetens rett til å kreve opplysninger 34 Tilsynsmyndighetens rett til adgang m.m. 35 Tilsynsmyndighetens rett til å innhente prøver 36 Tilsynsmyndighetens plikt til å avgi rapport etter tilsyn 37 Pålegg og forbud mot bruk Bustøtteloven 5 Krav til bustaden 7 Finansiering og organisering

87 Diskrimineringsloven 3a. Aktivitets- og rapporteringsplikt 5. Forbud mot trakassering 7. Forbud mot å innhente opplysninger ved ansettelser Domstolloven Eierseksjonsloven 7. Seksjoneringsbegjæring 8. Kommunens behandling av seksjoneringsbegjæringen 9. Seksjoneringsvedtak 11. Registrering og tinglysing 12. Deling og sammenslåing av seksjoner 22. Rettslig rådighet Film- og videogramloven 2. Kommunal løyveordning Finansavtaleloven Kapittel 4. Kausjon Flagging på kommunale bygningar Folkehelseloven 4 Kommunens ansvar for folkehelsearbeid 5 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunen 6 Mål og planlegging 7 Folkehelsetiltak 12 Opplysningsplikt 13 Gransking 26 Samarbeid mellom kommuner 27 Samfunnsmedisinsk kompetanse 28 Beredskap 30 Internkontroll Folkebiblioteksloven 5 Personale 6 Samarbeid med skoler Forurensingsloven 24. Drift og vedlikehold av avløpsanlegg 37. Pålegg om å rydde opp i avfall o.l. eller betale for opprydding

88 46. Aksjoner mot akutt forurensning 43. Kommunal og statlig beredskap 47. Bistandsplikt 48. Forurensningsmyndighetens oppgaver 49. Opplysningsplikt 51a. Registrering av forurensning i eller på fast eiendom 73. Tvangsmulkt ved forhold i strid med loven 75. Bruk av annen manns eiendom for å bekjempe forurensning og avfallsproblemer og vederlag for bistand Friluftsloven 22. Friluftslivsorganenes arbeidsoppgaver 24. Forholdet til forvaltningsloven, herunder om kunngjøring og klage 35. Inngrepsløyve for kommuner og friluftslag 40. Stansing og fjerning av ulovlig byggverk m.v. Geodataloven 4. Deltakende virksomheter 5. Offentlige geodatatjenester 6. Deling av geodata 8. Harmonisering, samvirkningsevne og dokumentasjon av data og tjenester (metadata) Gjeldsordningsloven 1-5. Kommunens plikt til å bistå personer med alvorlige gjeldsproblemer Helse- og omsorgstjenesteloven 3-3 Helsefremmende og forebyggende arbeid 3-4 Kommunens plikt til samhandling og samarbeid 3-5 Kommunens ansvar for øyeblikkelig hjelp 3-6 Omsorgslønn 3-8 Brukerstyrt personlig assistanse 3-9 Helse- og omsorgstjenester for innsatte i fengsler i kriminalomsorgen 3-10 Pasienters og brukeres innflytelse og samarbeid med frivillige organisasjoner 4-1 Forsvarlighet 4-2 Kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet 5-1 Transport av behandlingspersonell 5-2 Beredskapsarbeid 5-3 Plikt til bistand ved ulykker og andre akutte situasjoner 5-4 Politiattest 5-5 Kommunelege - medisinskfaglig rådgivning 5-7 Registrering av meldinger 5-8 Meldingsplikt til kommuneadministrasjonen 5-10 Journal- og informasjonssystemer 7-1 Individuell plan 7-2 Koordinator 7-3 Koordinerende enhet 8-1 Undervisning og praktisk opplæring 8-2 Videre- og etterutdanning 8-3 Forskning 9-1 Formål 9-3 Rett til medvirkning og informasjon

89 9-4 Krav til forebygging 9-5 Vilkår for bruk av tvang og makt 9-7 Kommunens saksbehandling 9-9 Krav til gjennomføring og evaluering 10-1 Kommunens plikt til å vurdere bruk av tvang etter melding fra pårørende 10-2 Tilbakehold i institusjon uten eget samtykke 10-3 Tilbakeholdelse av gravide rusmiddelavhengige 10-6 Innledning til sak etter 10-2 og Overprøving i tingretten Vederlag for helse- og omsorgstjeneste 11-4 Kommunalt finansieringsansvar for utskrivningsklare pasienter Helsemessig og sosial beredskap 2-3. Varsel og rapportering 4-1. Tjenesteplikt og beordring 4-2. Forberedende tiltak, registrerings- og øvelsesplikt Helsepersonelloven 10 Informasjon til pasienter m.v. 19 Melding til arbeidsgiver om bierverv og andre engasjement i annen virksomhet 26 Opplysninger til virksomhetens ledelse og til administrative systemer 32 Opplysninger til den kommunale helse- og omsorgstjenesten 33 Opplysninger til barneverntjenesten 36 Melding om dødsfall 39 Plikt til å føre journal 41 Plikt til å gi pasienter innsyn i journal 43 Sletting av journalopplysninger 44 Journal på feil person Helseregisterloven 6. Behandlingsrettet helseregister 10. Særlig om plikt til å innrapportere data til statistikk Husleieloven Boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet Elev- og studentboliger Tjenestebolig Introduksjonsloven 3. Kommunens ansvar for introduksjonsprogram 7. Stans av introduksjonsordning på grunn av den enkeltes forhold 13. Utbetaling 16. Refusjon i ytelser fra folketrygden 17. Rett og plikt til deltakelse i opplæring i norsk og samfunnskunnskap 18. Kommunens ansvar for opplæring i norsk og samfunnskunnskap 19. Gjennomføring av opplæring i norsk og samfunnskunnskap 23 24

90 Jordlova 9. Bruk av dyrka og dyrkbar jord Avgjøre saker om omdisponering av landbruksareal inntil 2 daa. Avgjøre omdisponering og fradeling av areal som grenser inntil, og som skal legges til tidligere fradelt tomt, inntil tomt og tilleggstomt til sammen er 2 daa. Tilrå overfor staten i saker om omdisponering av landbruksareal til ikke-landbruksformål inntil 30 daa. Avgjøre saker om omdisponering fra jord til skog inntil 30 daa. 11. Drift av jordbruksareal, nydyrking og driftsvegar Tilrå overfor staten i saker om omdisponering av landbruksareal til ikke-landbruksformål inntil 30 daa. Avgjøre saker om omdisponering fra jord til skog inntil 30 daa. 12. Deling Avgjøre saker om omdisponering av landbruksareal inntil 2 daa. Avgjøre omdisponering og fradeling av areal som grenser inntil, og som skal legges til tidligere fradelt tomt, inntil tomt og tilleggstomt til sammen er 2 daa. Tilrå overfor staten i saker om omdisponering av landbruksareal til ikke-landbruksformål inntil 30 daa. Jordskifteloven 24 Kirkeloven 36 Konfirmasjonsopplæring. Kommuneloven 39 b Lokale folkeavstemninger. Punkt 2 45 Årsbudsjettet Kommunestyrets og fylkestingets vedtak om årsbudsjett, samt formannskapets og fylkesutvalgets saksdokumenter, sendes departementet til orientering. Kompensasjon for merverdiavgift 6. Innsendelse av oppgave 12. Regnskap og kontroll Konsesjonsloven 14. (forskrift om saksbehandlingen) 17. (kontroll med at vilkår overholdes m.m.) 20. (forbud mot forringelse av eiendommen) Kosmetikkloven 16. Tilsyn og vedtak Krigspensjonering for militærpersoner 30 Krigspensjonering for sivilpersoner 39 Krigsskadeerstatningsloven 6. Bistand fra myndigheter og institusjoner 7. Skademelding

91 Krigsskadestønadsloven 37. Bistand fra myndigheter Krisesenterlova 3. Individuell tilrettelegging av tilbod 4. Samordning av tenester 8. Internkontroll Kulturlova 5. Felles oppgåver Lakseloven 28. Pålegg om fiskekulturtiltak 30. Fiskeravgift Avgjøre søknader om fritak for fiskeravgift for lag og organisasjoner etter forskrift om fiskeravgift. 36. Fiske i friløpet, tilstopping. Matrikkellova 5 Matrikkeleiningar 6 Krav om oppmålingsforretning før matrikkelføring 7 Krav om klarlagt grense før tinglysing av heimelsovergang 9 Kven som kan krevje matrikkelføring av ny matrikkeleining o.a. 14 Registrering av jordsameige 17 Klarlegging av eksisterande grense 19 Avtale om eksisterande grense 20 Fastsetjing av samla fast eigedom 22 Generelt om føring av matrikkelen 23 Tildeling av matrikkelnummer 25 Matrikkelføring av opplysningar om bygningar, adresser, eigarseksjonar, kommunale pålegg o.a. 26 Retting av opplysningar i matrikkelen og sletting av matrikkeleining 27 Komplettering av opplysningane i matrikkelen 29 Innsyn i matrikkelen 31 Bruk av matrikkelnemningar i offentleg saksbehandling, bruk av kart saman med matrikkelen, o.a. 35 Rekvisisjon og fullføring av oppmålingsforretning 39 Geodetisk grunnlag 42 Fjerning av fastmerke og signal Merverdiavgiftsloven 2-1. Registreringsplikt 2-3. Frivillig registrering Midlertidig avvikling av institusjoner og kontrakter om privatpleie under det fylkeskommunale helsevern for psykisk utviklingshemmede A

92 Motorferdsel i utmark og vassdrag 6. (tillatelser etter søknad) Naturmangfoldloven 18. Annet uttak av vilt og lakse- og innlandsfisk etter vurdering av myndighetene 41. Saksbehandling 54. Meldeplikt for skogbrukstiltak 55. Meldeplikt for jordbrukstiltak NAV-loven (Arbeids- og velferdsforvaltningsloven) 8. Gjensidig bistand mellom Arbeids- og velferdsetaten og sosialtjenesten 13. Felles lokale kontorer 14. Samarbeid og oppgavedeling Næringsberedskapsloven 10 Umiddelbar iverksettelse av særskilte tiltak 11 Lokale og regionale myndigheters oppgaver 17 Kompensasjon til næringsdrivende Offentleglova 3. Hovudregel 4. Definisjonar 5. Utsett innsyn 6. Forbod mot forskjellsbehandling 7. Bruk av offentleg informasjon 8. Hovudregel om gratis innsyn 10. Plikt til å føre journal. Tilgjengeleggjering av journalar og dokument på Internett 11. Meirinnsyn 12. Unntak for resten av dokumentet 13. Opplysningar som er underlagde teieplikt Kva organ skal avgjere innsynskravet mv. 30. Korleis organet skal gi innsyn 31. Avslag og grunngiving Offentlige anskaffelser 5. Grunnleggende krav 6. Livssykluskostnader, universell utforming og miljø 7 Lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter Opplæringslova 1-3. Tilpassa opplæring og tidleg innsats 2-1. Rett og plikt til grunnskoleopplæring 2-3a. Fritak frå aktivitetar m.m. i opplæringa 2-6. Teiknspråkopplæring i grunnskolen 2-7. Finskopplæring for elevar med kvensk-finsk bakgrunn 2-8. Særskild språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar 2-9. Ordensreglement og liknande Bortvising Permisjon frå den pliktige opplæringa

93 2-14. Punktskriftopplæring m.m Rett til gratis offentleg grunnskoleopplæring 4A-1. Rett til grunnskoleopplæring for vaksne 4A-2. Rett til spesialundervisning på grunnskolens område 4A-4. Kommunen og fylkeskommunen si plikt til å sørgje for grunnskoleopplæring og vidaregåande opplæring for vaksne 4A-5. Kompetansekrav for undervisningspersonell 4A-7. Skyss m.m. 4A-8. Rådgiving 4A-9. Bortvising 4A-12. Tilpassa opplæring 4A-13 Opplæring av vaksne med behov for alternativ og supplerande kommunikasjon (ASK) 5-1. Rett til spesialundervisning 5-7. Spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder 6-2. Samisk opplæring i grunnskolen 7-1. Skyss og innlosjering i grunnskolen 7-3. Skyss for funksjonshemma og mellombels skadde eller sjuke 7-4. Reisefølgje og tilsyn 7-6. Skyss for barn under opplæringspliktig alder 8-1. Skolen 8-2. Organisering av elevane i klassar eller basisgrupper 9-1. Leiing 9-2. Rådgiving og skolebibliotek 9-3. Utstyr 9-4. Lærebøker og andre læremiddel 9-6. Om reklame i skolen 9a-2. Det fysiske miljøet 9a-3. Det psykososiale miljøet Utlysing av stillingar Mellombels tilsetjing 10-6a. Tilsetjing på vilkår (i kraft fra 1. januar 2014) Kompetanseutvikling Politiattest Elevråd ved grunnskolar Plikt for kommunen til å sørgje for grunnskoleopplæring og spesialpedagogisk hjelp 13-3b. Plikt for kommunen og fylkeskommunen til å sørgje for ulykkesforsikring 13-3d. Plikt for kommunen og fylkeskommunen til å sørgje for foreldresamarbeid Ansvaret for skoleskyss m.m Plikt for skoleeigaren til å ha ei ordning med gratis frukt og grønsaker Skolefritidsordninga 13-7a. Plikt for kommunen til å ha tilbod om leksehjelp Statleg råd og rettleiing Overtakelse av matforvaltningen 3. Forholdet til fordringshavere og andre rettighetshavere 4. Innsyn Panteloven 6-1. Lovbestemt pant i fast eiendom

94 Partiloven 10. Overordnede prinsipper for offentlig støtte Pasient- og brukerrettighetsloven 4A-5. Vedtak om helsehjelp som pasienten motsetter seg 6-1. Barns rett til helsekontroll 6-4. Barns rett til undervisning i helseinstitusjon Pasientskadeloven 7. Plikt til å betale tilskudd til Norsk Pasientskadeerstatning for den offentlige helsetjenesten Personopplysningsloven Loven er aktuell når kommunen er behandlingsansvarlig. Plan- og bygningsloven 2-1. Kart og stedfestet informasjon 2-2. Kommunalt planregister 4-2. Planbeskrivelse og konsekvensutredning 5-1. Medvirkning 5-2. Høring og offentlig ettersyn Rådmannen kan bestemme at planforslag skal sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn dersom de er i tråd med kommuneplanens bestemmelser Planprosess og planinnhold Høring av planforslag Rådmannen kan bestemme at planforslag skal sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn dersom de er i tråd med kommuneplanens bestemmelser Behandling av reguleringsplanforslag Rådmannen kan bestemme at planforslag skal sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn dersom de er i tråd med kommuneplanens bestemmelser Behandling av private reguleringsplanforslag Rådmannen kan bestemme at planforslag skal sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn dersom de er i tråd med kommuneplanens bestemmelser Endring og oppheving av reguleringsplan Dispensasjonsvedtaket Alle kurante søknader delegeres til rådmannen så langt dette ikke er i strid med lov og forskrift Midlertidig dispensasjon Alle kurante søknader delegeres til rådmannen så langt dette ikke er i strid med lov og forskrift Dispensasjonsmyndigheten Alle kurante søknader delegeres til rådmannen så langt dette ikke er i strid med lov og forskrift Forhåndskonferanse Søknad om tillatelse Nabovarsel Behandling av søknaden i kommunen Den kommunale bygningsmyndighetens samordningsplikt Privatrettslige forhold Andre tidsfrister Bortfall av tillatelse Lokal godkjenning av foretak for ansvarsrett Tilbaketrekking av lokal godkjenning for ansvarsrett Ansvar i byggesaker Omfang og varighet av ansvaret til ansvarlige foretak Kvalitetssikring og kontroll med prosjektering og utførelse

95 25-1. Tilsynsplikt Tilsynets innhold Vannforsyning Avløp Tilknytning til eksisterende private anlegg Atkomst Fjernvarmeanlegg Byggegrunn, miljøforhold mv Sikringstiltak ved byggearbeid mv Tiltak på nabogrunn Sikring ved gjerde Orden på og bruk av ubebygd areal. Sikringstiltak ved byggverk mv Sikring av basseng, brønn og dam Den ubebygde del av tomta. Fellesareal Visuelle kvaliteter Byggverkets plassering, høyde og avstand fra nabogrense Tekniske installasjoner og anlegg 31-2 Tiltak på eksisterende byggverk Sikring og istandsetting. Frakobling av vann- og avløpsledning Undersøkelse på fast eiendom Privatskolelova 3-3. Skolegangen 3-5. Særskild språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar 3-6. Spesialundervisning og pedagogisk-psykologisk teneste 3-7. Skyss m.m Helsetilsyn 3-14 Opplæring av elevar med behov for alternativ og supplerande kommunikasjon (ASK) Psykisk helsevernloven 3-1. Legeundersøkelse 3-2. Vedtak om tvungen observasjon 3-3. Vedtak om tvungent psykisk helsevern 3-6. Varslings- og bistandsplikt for offentlig myndighet 4-1. Individuell plan Regnskapsloven 1-2. Regnskapspliktige Reindriftsloven 70. Erstatningsskjønn Rekvisisjonsloven Råd for menneske med nedsett funksjonsevne 1

96 5 7 Serveringsloven 8. Krav til søknaden 9. Innhenting av uttalelser 10. Behandlingsfrist 11. Opplysnings- og meldeplikt Sivilbeskyttelsesloven 12. Kommunens plikter 13. Anskaffelse, lagring og vedlikehold av Sivilforsvarets materiell Sivilforsvarets myndigheter anskaffer materiell til Sivilforsvaret og beslutter lokalisering av lager, etter en nasjonal vurdering. Kommunene skal lagre og vedlikeholde Sivilforsvarets materiell. 15. Kommunal beredskapsplikt - beredskapsplan for kommunen Ajourhold samt at planen blir jevnlig øvet. 22. Tilfluktsromtjeneste i beredskapssituasjoner Sjømannspensjonstrygdloven 21 Skatteloven 2-5. Fylkeskommune og kommune Begrensning av skatteplikt for å unngå internasjonal dobbeltbeskatning 6-3. Underskudd Skogbruksloven 7. Vegbygging i skog 8. Hogst og måling 9. Førebyggjande tiltak 10. Tiltak etter skade på skog 11. Meldeplikt 15. Bruk av skogfondet 20. Tilsyn, kontroll og rapportering 23. Tvangsmulkt Smittevernloven 4-1. Møteforbud, stenging av virksomhet, begrensning i kommunikasjon, isolering og smittesanering 4-4. Transport av smittefarlig materiale 4-6. Gravferd og transport av lik 4-7. Sykehusinfeksjoner 4-9. Plikt for helsepersonell til å gjennomgå opplæring, følge faglige retningslinjer og gjennomføre tiltak Informasjonsplikt og bistandsplikt for andre myndigheter 7-1. Kommunens oppgaver 7-2. Kommunelegens oppgaver Forskrifter om organisering, samarbeid, oppgaver, utgiftsfordeling og smittevernberedskap

97 Sosiale tjenester i NAV 3. Kommunens ansvar 4. Krav til forsvarlighet 5. Internkontroll 6. Opplæring av kommunens personell 12. Informasjon og generell forebyggende virksomhet 13. Samarbeid med andre deler av forvaltningen 14. Samarbeid med frivillige organisasjoner 15. Boliger til vanskeligstilte 16. Beredskapsplan, hjelpeplikt og gjensidig bistand 17. Opplysning, råd og veiledning 18. Stønad til livsopphold 19. Stønad i særlige tilfeller 21. Stønadsformer 22. Utbetaling av stønad 23. Følgen av at det er gitt uriktige opplysninger 25. Refusjon i underholdsbidrag 26. Refusjon i ytelser fra folketrygden m.m. 27. Midlertidig botilbud 28. Rett til individuell plan 31. Iverksetting av programmet 32. Programmets varighet 33. Individuell plan for deltakere i kvalifiseringsprogram 34. Stans av kvalifiseringsprogrammet på grunn av den enkeltes forhold 35. Kvalifiseringsstønad 36. Fravær og permisjon fra kvalifiseringsprogrammet 37. Samordning mellom kvalifiseringsstønad og arbeidsinntekt mv. 38. Samordning mellom kvalifiseringsstønad og andre offentlige ytelser 39. Utbetaling av kvalifiseringsstønad 40. Trekk i framtidige utbetalinger m.m. 42. Plikt til å rådføre seg med tjenestemottaker 43. Innhenting av opplysninger 46. Folkevalgt organs sammensetning i enkeltsaker 49. Avgjørelse av tvister Spesialisthelsetjenesteloven 2-1b. Beredskapsplan Stadnamnloven 6. Nærmare om saksbehandlinga 12. Stadnamnregister Statens pensjonskasseloven 47 Straffeloven 39 g Straffeprosessloven 188

98 Strålevernloven 18. Tilsyn og vedtak. Tilsynsmyndighetens rett til adgang, opplysninger og gjennomføring av målinger Tobakkskadeloven 13. Tilsyn med røykeforbudet Valgloven 2-3. Valgstyrets ansvar for å føre manntall og å sende ut valgkort Valgstyrets sekretær ordner det praktiske Underretning om endringer i manntallet Valgstyrets sekretær ordner det praktiske Offentliggjøring av godkjente valglister Valgstyrets sekretær ordner det praktiske Trykking av stemmesedler Valgstyrets sekretær ordner det praktiske Underretning til de valgte kommunestyrerepresentantene Valgstyrets sekretær ordner det praktiske Oppgaver til valgstatistikk Valgstyrets sekretær ordner det praktiske. Veglova Vegtrafikkloven 7. Særlige forbud mot trafikk Viltloven 36. Almenhetens jaktadgang 38. Sammenslåing for å oppnå minsteareal for storviltjakt 40. Kontroll med betalt jegeravgift 48. Viltfondets og kommunens eiendomsrett

99 Rådmann i Stjørdal kommune Barnevernloven 2-1 Kommunens oppgaver Hele paragrafen unntatt 3. avsnitt 2-3. Statlige barnevernmyndigheters oppgaver og myndighet 3-1 Barneverntjenestens forebyggende virksomhet 3-2. Samarbeid med andre deler av forvaltningen 3-2a. Plikt til å utarbeide individuell plan 3-3. Samarbeid med frivillige organisasjoner 3-4 Botiltak for enslige mindreårige flyktninger og asylsøkere 3-5. Deltagelse i fengslingsmøter 4-1. Hensynet til barnets beste 4-2. Meldinger til barneverntjenesten 4-3. Rett og plikt for barneverntjenesten til å foreta undersøkelser 4-4. Hjelpetiltak for barn og barnefamilier 4-5. Oppfølging av hjelpetiltak 4-6. Midlertidige vedtak i akuttsituasjoner 4-7. Barn som foreldrene selv plasserer utenfor hjemmet 4-9. Foreløpige vedtak etter Plasseringsalternativer etter vedtak om omsorgsovertakelse Valg av plasseringssted i det enkelte tilfelle Oppfølging av vedtak om omsorgsovertakelse Flytting av barnet Ansvaret for omsorgen i foreldrenes sted Fratakelse av foreldreansvar. Adopsjon. 4-20a. Besøkskontakt mellom barnet og de biologiske foreldre etter adopsjon Fosterhjem Plassering og tilbakehold i institusjon uten eget samtykke Framgangsmåten ved vedtak etter Tiltaksplan Midlertidig plassering i institusjon uten samtykke ved fare for utnyttelse til menneskehandel Oppfølging av vedtak om plassering i institusjon ved fare for utnyttelse til menneskehandel 6-4. Innhenting av opplysninger 6-7a. Tilbakemelding til melder 6-8. Bruk av tvang ved gjennomføring av undersøkelser og ved fullbyrding av vedtak Barneverntjenestens innledning til sak 7-12 Saksforberedelsen i fylkesnemnda 7-24 Rettslig prøving 8-1. Oppholdskommunens ansvar 8-3 Avgjørelse av tvister 8-4 Ansvaret for å reise sak 9-1. Kommunens økonomiske ansvar for barneverntjenesten 9-2 Foreldres underholdsplikt 9-3 Kommunens rett til å kreve egenbetaling fra barnet 9-5. Statlig regional barnevernmyndighets rett til å kreve refusjon fra kommunen

100 Rådmann i Malvik kommune Vegtrafikkloven 38. Panterett og inndriving m.m.

101 Innherred Renovasjon IKS Forurensingsloven 26. Kommunal tømming av slam fra slamavskillere (septiktanker), privet m.v. 30. Kommunal innsamling av husholdningsavfall m.v. 31. Håndtering av spesialavfall 35. Avfall i samband med utsalgssteder, turistanlegg, utfartssteder m.v.

102 Trondheim Havn IKS Havne- og farvannsloven 9. Kommunens forvaltningsansvar og myndighet 14. Bruk av farvann 15. Uhindret ferdsel i farvannet mv. 25. Anløpsavgift 27. Tiltak som krever tillatelse 31. Bortfall av tillatelse 32. Samordning av myndighet 33. Pålegg om undersøkelse før vedtak kan treffes 34. Forbud mot å volde fare, skade eller ulempe i farvannet 35. Vrakfjerning mv. 36. Direkte gjennomføring 37. Bruk av en tredjepersons eiendom ved gjennomføring av tiltak 40. Drift og vedlikehold av havn mv. 45. Alminnelige regler 46. Krav til utpekte havner 48. Forvaltning av havnekapitalen 50. Fritak fra reglene om havnekapital 55. Inndrivelse av gebyr og avgift 56. Panterett for krav ved direkte gjennomføring og tiltak overfor fartøy i fare 57. Pålegg om retting og stansing 58. Forelegg om plikt til å etterkomme pålegg eller forbud 59. Tvangsfullbyrdelse 60. Tvangsmulkt 61. Endring og tilbakekall av tillatelse mv.

103 Mattilsynet Matloven 23. Tilsyn og vedtak

104 Frosta kommune Arkivsak: 2013/323-2 Arkiv: 033 Saksbehandler: Tove Rolseth Bratsvedal Dato: Saksfremlegg SAKSGANG Utvalg Møtedato Utvalgssak Kommunestyret /13 Reglement for kommunale utvalg 1 X Forslag til reglement for kommunale utvalg 2 S Reglement for kommunale utvalg Vedlegg 1 Forslag til reglement for kommunale utvalg Ad-hoc utvalgets forslag til vedtak Vedlagte forslag til reglement vedtas. Reglement for kommunale utvalg gjøres gjeldende fra Bakgrunn for saken: Kommunestyret fattet følgende vedtak sak 86/12 den Dagens løsning med politisk organisering av kommunestyret og formannskap videreføres. Planutvalg består av de valgte medlemmene i kommunestyret. Fra og med opphører saksbehandlerkomiteene (KOK, KOH og KUN), og det innføres en ordning hvor det kan opprettes rådgivende Ad-hoc komiteer med tidsavgrenset oppdrag. Komiteene kan delegeres myndighet. 2. Kommunestyremøtene holdes som i dag på kveldstid. 3. Eldrerådet og Rådet for likestilling av funksjonshemmede slås sammen til ett utvalg med de sittende medlemmene fra dagens råd. Iverksettes Innen oppstart utarbeider nåværende Ad-Hoc utvalg forslag til retningslinjer for praktiseringen av ordningen med Ad-Hoc komiteer, hvor det beskrives omfang, oppnevning, sammensetning, sikring av brukermedvirkning m.v. 5. Innen oppstart utarbeider nåværende Ad-Hoc utvalg i samarbeid med rådmannen forslag til nytt delegasjonsreglement.

105 6. De økonomiske konsekvenser som følge av endringen i politisk organisering, innarbeides i forslag til budsjett 2013 og økonomiplan Ordningen evalueres før endt valgperiode. Saksopplysninger: Etter kommunestyrets vedtak har Ad-hoc utvalget hatt 3 møter, , og Det ble i arbeidet med omorganisering og ut fra systematikken avdekt behov for å revidere flere eksisterende reglement for politiske utvalg i tillegg til å utarbeide et reglement for Adhoc utvalg Det er gjort noen tilpasninger i reglementet som gjelder kommunestyret, formannskapet og administrasjonsutvalget. Reglementet for Frosta eldreråd går ut. Det er utarbeidet nytt reglement for «Råd for likestilling av funksjonshemmede og eldre» samt reglement for Ad hoc-utvalg i Frosta kommune. Det er gjort noen endringer i reglement for godtgjørelser og vederlag til folkevalgte. Endringene som er utført er i henhold til endringen som er gjort i komitestrukturen. Konklusjon: Reglementet vedtas og gjøres gjeldende fra Arne Ketil Auran Rådmann

106 FROSTA KOMMUNE REGLEMENT FOR KOMMUNALE UTVALG Reglementene er vedtatt/endret av kommunestyret i møter og xx.xx.xx Reglementene gjelder inntil kommunestyret vedtar nye reglement, eller foretar endringer. MARS

107 FROSTA KOMMUNE REGLEMENT FOR KOMMUNALE UTVALG Innhold ARBEIDS- OG MØTEREGLEMENT FOR FROSTA KOMMUNESTYRE...3 REGLEMENT FOR AD-HOC-KOMITEENE I FROSTA KOMMUNE

108 ARBEIDS- OG MØTEREGLEMENT FOR FROSTA KOMMUNESTYRE Vedtatt av Frosta kommunestyre i møte XX.XX.XXXX 1. Valg og sammensetning Kommunestyret består av 17 medlemmer med varamedlemmer valgt for den kommunale valgperiode på 4 år. Kommunestyret velger selv ordfører og varaordfører for 4 år. 2. Arbeidsform Kommunestyret er det overordnede folkevalgte organ og avgjør alle større og viktige saker så fremt dette ikke er lagt til formannskapet, andre faste utvalg eller delegert til rådmannen. Ved siden av å være beslutningsorgan, kan også kommunestyret holde arbeids- og temamøter eller kontaktmøter rettet mot publikum. 3. Forberedelse av saker Rådmannen er etter K-lovens 23 ansvarlig for at saker som legges fram til behandling for folkevalgte organ er forsvarlig utredet. Saksforberedelsen skal bygge på prinsippet om fullført saksbehandling. I saksutredning skal rådmannen normalt fremme forslag til vedtak. Innstilling til kommunestyret fremmes av de organer som har innstillingsrett. 4. Innstillingsrett Følgende organer har innstillingsrett i saker som skal behandles av kommunestyret: Formannskapet Kontrollutvalget - i saker som framgår av lov, forskrift, eller der kommunestyret spesielt har bedt om det. Ad-hoc-komiteene i saker som ligger innenfor sitt mandat. Valgnemnda - i alle saker som gjelder valg som skal foretas av kommunestyret. I den grad det er mulig skal saker som behandles i et utvalg, gå direkte fra utvalget til kommunestyret. Rådmannen 5. Innkalling og saksliste Det vises til K-lovens 32. Kommunestyret holder møter etter vedtatt møteplan. I tillegg kan det holdes møter når ordføreren eller minimum 1/3 av medlemmene krever det. Ordføreren setter opp saksliste for det enkelte møte. Innkalling og sakspapirer utsendes senest 11 dager før møtet til kommunestyrets medlemmer og andre som etter vedtak skal tilsendes disse. Saker som ikke står på sakskartet ved innkallingen, kan behandles med mindre møteleder eller 1/3 av medlemmene setter seg mot det. Sakslisten til møtet og andre sakspapirer som ikke er unntatt fra offentlighet, skal være tilgjengelig for allmennheten. Utlegging skjer i servicekontoret, på biblioteket og på kommunens hjemmeside. 3

109 Kommunestyremøtene skal kunngjøres ved annonse i "Frostingen" eller gjøres kjent på annen hensiktsmessig måte. 6. Forfall/varamedlemmer Medlem som ikke kan møte på grunn av lovlig forfall, må uten opphold melde dette til ordføreren eller servicekontor og si fra om forfallsgrunnen. Varamedlem kalles deretter inn, så vidt mulig i den nummerorden de er valgt, jf. K-lovens 16 nr 1. Et medlem skal også melde fra til ordfører eller servicekontor på forhånd der det er grunn til å anta at en kan være inhabil ved behandlingen av en sak, slik at varamedlem må innkalles. Må noen p.g.a. lovlig forfall forlate møtet under forhandlingene, melder han/hun straks fra om dette til møtelederen, slik at varamedlem kan innkalles. Når et medlem/varamedlem lovlig har tatt sete i kommunestyret, kan han/hun ikke fratre før påbegynt sak er ferdigbehandlet. 7. Møterett/plikt Folkevalgte plikter å delta i møtene, jf. K-lovens 40 nr. 1. Rådmannen har møte- og talerett i kommunestyrets møter. Ordfører og rådmann kan også bli enige om at tjenestemann/-kvinne kan innkalles og gis talerett for å informere i konkrete saker med det formål å lette saksbehandlingen. 8. Åpne/lukkede møter/tausetsplikt Hovedregelen er at alle møter i kommunestyret skal holdes for åpne dører, og en må ha særskilt hjemmel for unntak fra denne regel (K-lovens 31 nr. 1). Det må således fattes særskilt vedtak om å behandle saker for lukkede dører med mindre det behandles saker som direkte omfattes av taushetsplikt. Eventuell debatt om en sak skal behandles åpent eller ikke, skal foregå for lukkede dører. Personalsaker skal alltid behandles for lukkede dører. Det vises forøvrig til K-lovens 31 nr. 3 i denne forbindelse. Vedtar kommunestyret å behandle en enkelt sak for lukkede dører, plikter kommunestyrets medlemmer og kommunalt tilsatte som er til stede, så langt ikke annet er bestemt, å bevare taushet om behandlingen og eventuelt de vedtak som fattes. For øvrig gjelder Forvaltningsloven 13 om taushetsplikt. 9. Inhabilitet En representant har plikt til å varsle selv hvis han mener det kan stilles spørsmål ved hans habilitet. Det er kommunestyret som avgjør om vedkommende er inhabil. Den som erklæres inhabil skal ikke delta i behandlingen av vedkommende sak. Det vises til forvaltningslovens 6 og til særregler gitt i kommunelovens 40, nr 3. (Etter forvaltningslovens 10 vil lovens inhabilitet også gjelde for kommunale ombudsmenn.) 10. Ordskiftet Ordfører/møteleder leser opp betegnelsen som saken har fått på innkallingen. Han/hun redegjør for saken så langt det finnes påkrevd. Er det gitt innstilling i saken, leser han/hun denne og gjør oppmerksom på mulig dissens. Etter saksredegjørelsen blir ordet gitt fritt. Talerne får ordet i den rekkefølge de ber om det. Ber flere om ordet samtidig, avgjør møtelederen rekkefølgen mellom dem. 4

110 Taleren skal bruke talerstolen og rette sine ord til møtelederen, ikke til forsamlingen eller enkeltpersoner. Han skal holde seg nøye til den sak eller til den del av saken som ordskiftet gjelder. Møtelederen skal se til at dette blir gjort. Det må ikke sies noe som krenker forsamlingen, noen av medlemmene eller andre. Overtrer noen reglementets ordensbestemmelser, skal møtelederen advare ham. Møtelederen kan ta fra ham ordet, eller ved avstemning la forsamlingen avgjøre om vedkommende skal stenges ute fra resten av møtet. Møtelederen må ikke avbryte noen som har ordet med mindre det skjer for å opprettholde de bestemmelser som er gitt i reglementet, eller for å rette på misforståelser fra talerens side. Vil møtelederen ta del i ordskiftet med mer enn ganske korte innlegg, skal han/hun overlate ledelsen av forhandlingene til varaordfører/møteleder. Kommunestyret kan med alminnelig flertall vedta at taletiden skal avgrenses. Sluttstrek på talerlisten foreslås av ordfører når en sak synes å være utdebattert. Samtidig med forslag om sluttstrek, kan de som mener de har mer å tilføye, tegne seg på talerlista. 11. Forslag Forslag kan ikke settes fram av andre enn kommunestyrets medlemmer og rådmannen, med mindre særlig lovbestemmelse også gir andre rett til å sette fram forslag. Forslag skal leveres inn skriftlig til møtelederen. Forslaget skal være underskrevet av forslagsstilleren. Forslag kan gis muntlig dersom det gjelder valg, tilsetting, eller det er spørsmål om en sak skal realitetsbehandles eller utsettes. Møtelederen skal referere alle forslag før ordskiftet avsluttes endelig. 12. Avstemningsregler Ordfører/møteleder sier fra når saken tas opp til avstemning. Da er ordskiftet avsluttet og nye forslag kan ikke lenger framsettes. Bare de medlemmene som er til stede i det øyeblikk saken tas opp til avstemning, har rett til å stemme. Det er et vilkår for å kunne være med på avstemningen at medlemmet har vært til stede under kommunestyrets forutgående behandling av saken. Alle har plikt til å stemme. Ved valg og tilsettinger kan det leveres blanke stemmesedler. Er saken delt opp, eller det skal stemmes over flere forslag, setter møtelederen fram forslag om rekkefølgen av stemmegivingen og eventulet avstemningsmåten. Blir det ordskifte om dette, skal møtelederen nøye påse at talerne holder seg til avstemningsspørsmålet. Før endelig vedtak i en sak kan forsamlingen vedta prøveavstemning, som ikke er bindende. Er den innstilling eller det forslag det skal stemmes over, inndelt i flere poster eller paragrafer, bør det i alminnelighet stemmes over hver enkelt post eller paragraf, og deretter til slutt - i tilfelle også etter prøvesavstemning - over hele innstillingen eller forslaget. 5

111 Valg skal i utgangspunktet holdes som flertallsvalg, men som forholdstallsvalg dersom et medlem krever det. (K-lovens 35 nr. 4). Forholdstallsvalg skal følge de regler som er fastsatt i K-lovens 36 og 37. Ved flertallsvalg og tilsettinger kreves det i utgangspunktet minst halvparten av stemmene for å bli valgt eller tilsatt. Oppnår ingen kandidat så mange stemmer, foretas ny avstemning, og den er da valgt/tilsatt som oppnår flest stemmer ved 2. gangs avstemning. Ved evt. stemmelikhet følges nedenstående regler for henholdsvis valg og tilsetting: Stemmelikhet ved valg avgjøres ved loddtrekning. Stemmelikhet ved tilsettinger avgjøres ved ordførers/møteleders dobbeltstemme. Dette gjelder selv om det er skriftlig stemmegivning, og hvor møteleder i tilfelle må tilkjennegi stemmegivning. For vedtak av økonomiplan og årsbudsjett gjelder særregler gjengitt i K-lovens 35 nr. 2. Ved endelig avstemning skal det stemmes over forslaget til budsjett eller økonomiplan som helhet. Hvis det foreligger flere forslag og ingen av disse får flertall ved 1. avstemning, skal det holdes ny avstemning hvor det stemmes alternativt mellom de to forslagene som fikk flest stemmer i 1. avstemningsrunde. 13. Stemmemåten Avstemning kan gjennomføres på en av flg. måter: a) Stilltiende godkjenning, dersom ingen motsetter seg dette. b) Ved at møteleder ber medlemmer som er mot et forslag om å reise seg eller rekke opp ei hand. Kontravotering skal gjennomføres dersom møtelederen eller noe medlem krever det. c) Navneopprop (kun når voteringstemaet er ja eller nei) d) Stemmesedler - brukes bare ved valg/tilsettinger når minst ett medlem krever det. 14. Interpellasjoner Kommunestyrets medlemmer kan stille spørsmål i form av interpellasjoner. Interpellasjoner skal framsettes skriftlig og behandles i begynnelsen av kommunestyremøtene. De skal rettes til ordføreren, og være levert skriftlig senest 6 virkedager før møtet. De skal sendes ut til medlemmer og varamedlemmer. I den grad det er mulig skal ordføreren besvare forespørselen selv. I forbindelse med interpellasjoner kan det være et kort ordskifte. Forslag (om realiteten) som settes fram i forbindelse med slik interpellasjon, kan ikke avgjøres av møtet dersom møtelederen eller 1/3 av forsamlingen setter seg mot det. 15. Mottakelser av utsendinger, grupper m.v. Utsendinger eller grupper som vil møte kommunestyret og uttale seg om en sak, skal melde fra om dette til ordføreren seneste dagen før møtet. Kommunestyret avgjør i møte om utsendingene skal tas imot. Ordfører avtaler nærmere tidspunktet for selve mottakelsen. Blir utsendigene mottatt, møter de utenfor møtesalen for et utvalg som består av gruppelederne. Gruppelederen for den største gruppen fungerer som leder for utvalget, og 6

112 han/hun redegjør videre til kommunestyret. Utsendingene kan også levere skriftlige redegjørelser som kan deles ut til medlemmene under møtet. Angår det en sak som er oppført på sakslisten, gis det ingen muntlig redegjørelse til kommunestyret, men eventuelle skriftlige dokumenter kan formidles gjennom gruppelederne, eller deles ut før møtet. Hvis det ikke angår en sak som står på sakslisten, behandles redegjørelsen i samsvar med 14, Interpellasjoner. 16. Spørsmål Ved begynnelsen av hvert møte har medlemmene anledning til å stille spørsmål til ordføreren om saker som ikke står på sakslisten, eller som ikke er meldt som interpellasjon. Hvis en forventer svar/fyldesgjørende svar fra ordfører, bør spørsmålet være meldt til ordføreren i rimelig tid før møtet. 17. Orden i møtesalen Ordfører/møteleder skal sørge for at det opprettholdes god orden i møtesalen. Tilhørere kan ikke forstyrre møtet, og om nødvendig kan møteleder vise tilhørere som forstyrrer bort fra møtesalen. 18. Føring av møtebok Det skal føres møtebok som angir møtested- og tid, innkalling (tid og måte), fraværende medlemmer og møtende varamedlemmer. Det skal også bokføres om noen fratrer/tiltrer under forhandlingene slik at møteboka gir en beskrivelse av hvem som har deltatt i behandlingen av hver sak. Forøvrig bokføres det som er nødvendig for å vise gangen i forhandlingene og at vedtakene er gjort etter riktig framgangsmåte. Sakene skal bokføres i rekkefølge for kalenderåret og på en slik måte at en kan se hva saken gjelder. Under hver sak bokføres de forslagene som blir satt fram så fremt dette er forslag som blir avgjort ved realitetsvotering. Møteleder - eller ved uenighet - kommunestyret, avgjør om det skal tillates protokolltilførsel. Protokolltilførsler som omhandler påståtte feil, skal normalt godtas. Møteboka underskrives av alle medlemmene i første og siste møte i perioden, ellers av 2 medlemmer i tillegg til møteleder. Møteboka sendes ut så snart den er underskrevet. Kommunestyrets protokoll m.v. oppbevares av administrasjonen i samsvar med kommunelovens ooo

113 REGLEMENT FOR VALGNEMDA I FROSTA KOMMUNE 1 Valg og sammensetning Valgnemnda er opprettet etter kommunelovens 10, og skal bestå av minimum 5 medlemmer med varamedlemmer valgt for den kommunale valgperiode av kommunestyret. Kommunestyret velger nemnda på sitt konstituerende møte etter kommunevalget. Nemnda skal sammensettes av representanter for alle politiske grupperinger som er representert i kommunestyret. Kommunestyret velger leder og nestleder. 2 Arbeidsområde Nemnda skal fremme forslag om medlemmer og varamedlemmer til de nemder kommunestyret skal velge, både kommunale, statlige og andre. Nemnda skal også foreslå personer til de øvrige valg og oppnevninger som kommunestyret skal foreta. Nemnda skal likeledes fremme forslag på nyoppnevninger, valg og suppleringsvalg som skjer i løpet av kommunevalgperioden når dette er nødvendig. 3 Særskilte bestemmelser. 1. Det enkelte parti eller gruppes representant i nemnda har full avgjørelsesmyndighet om de representanter den foreslår fra eget parti. 2. Nemndas forslag må ivareta de spesielle bestemmelser som gis i lover, forskrifter og reglement. I særlig grad skal likestillingsbestemmelsene i kommunelovens 36, nr.2 og 38, nr. 2 vektlegges. 3. Nemnda har ingen selvstendig avgjørelsesmyndighet, og skal ut fra sitt internte, forberedende arbeid avholde sine møter for lukkede dører. 4. Ordføreren har møterett i nemndas møter. 5. Det skal føres referat fra møtene. I referatene føres kun de konkrete forslag som skal fremmes overfor kommunestyret eller eventuelle andreorganer. 6. Referatet oppbevares ikke etter at forslagene er innført i protokollen til kommunestyret, eventuelle andre organ. 4 Sekretariatets oppgaver. Om valgnemnda ønsker det kan rådmann peke ut sekretær som utfører sekretariatsfunksjonen for valgnemnda. Lederen kan pålegge sekretæren oppgaver, som f.eks.: møteinnkalling, tilrettelegging av saker(finne lovhjemler o.l.), føre referat. 5 Gyldighet/endring Dette reglement er vedtatt av Frosta kommunestyre i møte xx.xx.xxxx, K.sak xx/xx. Endring av dette reglement kan kun foretas av kommunestyret. 8

114 REGLEMENT FOR FORMANNSKAPET Reglementet inneholder bestemmelser om valg, sammensetning, formannskapets arbeidsområder og møter. Reglementet er vedtatt av Frosta kommunestyre i møte , sak Valg og sammensetning. Formannskapet er opprettet etter kommunelovens 8, nr.1 og 2, og består av 5 medlemmer med varamedlemmer som velges av og blant kommunestyrets medlemmer for den kommunale valgperioden. Leder og nestleder er henholdsvis ordfører og varaordfører som velges av kommunestyret for hele valgperioden. Varaordfører skal i hovedsak fungere som ordførerens stedfortreder ved fravær som ferie og sykdom,- i møte- og representasjonssammenheng. Omfanget av stedfortredervirksomheten blir etter avtale mellom ordfører og varaordfører. 2 Arbeidsområde. Formannskapet behandler, i h.h.t. kommunelovens 8, nr.3, forslag til økonomiplan, årsbudsjett og skattevedtak. Formannskapet skal samordne kommunens totale næringsengasjement. Formannskapet er tillagt oppgaven som kommunens særskilte klagenemnd i h.h. forvaltningslovens 28, annet ledd, og skal i den forbindelse behandle klagesaker i kommunen, med unntak av de saker der det ved særlov er fastsatt andre klageordninger, eller der det påklagede vedtak er fattet av formannskap eller kommunestyre. Vedtak i klagesaker fattes innenfor de rammer og retningslinjer som er fastlagt i lov, gitt i medhold av lov/forskrift eller gjennom vedtak i kommunestyre, herunder klage på enkeltvedtak, der saken er påklaget av en part eller annen rettslig klageinteresse i saken. Formannskapet har ansvaret for kommunens representasjonsoppgaver bl.a. i sammenheng med arbeidet med vennskapskommunene. Formannskapet skal behandle hastesaker etter kommunelovens 13. Formannskapet skal i tillegg innstille overfor kommunestyret i alle prinsipielle saker som har med kommunens finans- og økonomiforvaltning å gjøre. Formannskapet har direkte innstillingsrett overfor kommunestyret også i saker innenfor sitt arbeidsområde. Formannskapet skal aktivt bidra til helhetlig politisk styring av Frosta kommune, og arbeide for økt samarbeid og bedre samordning av kommunens tjenester der dette er formålstjenlig ut fra økt effektivitet og ut fra hensynet til kommunens innbyggere. 9

115 Kommunestyret fastlegger hvilke faste utvalg som skal ligge under formannskapet. Formannskapet kan selv, i saker som ligger innenfor sitt arbeidsområde og er avgrenset i tid og/eller omfang, oppnevne særskilte arbeidsgrupper og fastlegge mandat for disse, jf. reglement for ad hoc-utvalg. 3. Saker hvor formannskapet har avgjørelsesmyndighet. Formannskapet fatter vedtak innenfor de rammer og retningslinjer som er fastlagt i lov, gitt i medhold av lov/forskrift eller gjennom delegeringsvedtak fattet av kommunestyret. Dette gjelder bl.a.: budsjett i samsvar med myndighet gitt i kommunenes økonomireglement, herunder disponere formannskapets reserverte bevilginger. saker som følger av kommunens delegeringsreglement. Den sedvane som utvikles gjennombruk av delegasjonsreglementet, avgjør hvilke saker utvalget kan avgjøre selv og hvilke saker innenfor utvalgets område som kan avgjøres av administrasjonen. hastesaker i h.h.t. kommunelovens 13, nr.1. myndighet som valgstyre i h.h.t. valgloven. myndighet som kommunal klagenemnd. 4. Saker der formannskapet har uttalerett. Formannskapet har uttalerett i følgende saker: opprettelse av faste underutvalg med hjemmel i kommuneloven. alle saker som har prinsipiell betydning innenfor kommunens finans- og økonomiforvaltning. 5. Innstillingsrett. Rådmannen, eller den han/hun gir slik myndighet, skal innstille i saker som skal framlegges for formannskapet. 6. Formannskapets møter. Formannskapet holder møter for åpne dører hvis ikke annet følger av lovbestemt taushetsplikt eller vedtak etter kommunelovens 31. Vedtak om å behandle en sak for lukkede dører kan skje når hensynet til personvern eller andre tungtveiende private eller offentlige interesser tilsier dette. Debatt om dette foregår for lukkede dører hvis møteleder krever det eller formannskapet vedtar det. Møter holdes i h.h.t. vedtatt møteplan. I tillegg kan det holdes møter når lederen eller minimum 1/3 av medlemmene krever det. Møtene kunngjøres på den måte formannskapet selv finner hensiktsmessig innenfor kommunelovens krav. Ordføreren setter opp saksliste for det enkelte møte, og sørger samtidig for å påse at de saker som er satt opp på møtekartet er tilfredsstillende utredet. Innkalling og sakspapirer utsendes senest 5 dager før møtet til formannskapets medlemmer og varamedlemmer og andre med møterett i en eller flere saker. Sakslisten til møtet og andre sakspapirer som ikke er unntatt fra offentlighet, skal være tilgjengelige for allmennheten. Utlegging skal skje i servicekontoret og på kommunens hjemmeside. Møtet ledes av ordfører eller varaordfører. Har begge forfall, velges en særskilt møteleder ved flertallsvalg. 10

116 Formannskapets vedtak fattes normalt i møter. Formannskapet er vedtaksfør når minst halvparten av medlemmer, dvs. 3 medlemmer, har vært til stede og avgitt stemme i vedkommende sak. Der det av ordføreren vurderes særlig påkrevd å få avgjort en sak før neste møte, kan han/hun i medhold av kommunelovens 30 beslutte saken tatt opp til behandling ved fjernmøte eller skriftlig saksbehandling. Rådmannen har møte-, tale- og forslagsrett i formannskapets møter. Ordfører og rådmann kan også bli enige om at en tjenestemann/-kvinne skal innkalles til møtet for å informere i konkrete saker med det formål å lette saksbehandlingen. 7 Møtebok. Det skal føres møtebok. I møteboka føres: Eventuelle protester mot innkalling og saksliste Møtested og -tid Fraværende medlemmer Møtende varamedlemmer Saker nummerert i rekkefølge for kalenderåret Kort tekst om hva hver sak gjelder For den enkelte sak de forslag som reises, bortsett fra de realitetsforslag som ikke blir gjort til gjenstand for stemmegivning Det som må til for å vise at vedtak gjøres etter rett framgangsmåte formannskapets vedtak/innstilling. Trer noen til eller fra under forhandlingene, protokollføres dette slik at en av protokollen sammenhold med medlemsfortegnelsen ser hvem som har tatt del i behandlingen av hver sak. Møtelederen, eller formannskapet der protest blir reist mot møtelederens bestemmelse, avgjør om noen protokolltilførsel skal tillates. Protokolltilførsel som omhandler påståtte formelle feil skal normalt godtas. Utskrift av protokollen legges ut på kommunens hjemmeside. Godkjenning av protokollen skjer i førstkommende formannskapsmøte. Godkjent protokoll skal underskrives av møtelederen og minst 2 andre medlemmer fra ulike partier/grupper. Det føres egne møtebøker for valgstyret og planutvalget, mens klagesaker føres som formannskapssak og gis betegnelsen «Klagesak:». 8. Klage. Parter i en sak skal samtidig med møteutskrift informeres om sine muligheter/rettigheter til å påklage et vedtak. Klagebehandlingen håndteres videre innenfor de bestemmelser som ligger nedfelt i forvaltningslov, kommunelov og særlover. 9. Anke I saker hvor formannskapet har avgjørelsesmyndighet, kan et antall på 2 medlemmer anke vedtaket inn for kommunestyret. Ordfører og rådmann kan også anke vedtaket. Anken må fremmes før møtets slutt og protokolleres. 11

117 10. Sekretariatets oppgaver Rådmannen, eller den han/hun gir slik fullmakt, utfører sekretariatsfunksjonen for formannskapet. Sekretariatet har ansvaret for formannskapets sakspapirer, kunngjøring av møter, protokoll og møteog protokollutskrifter. 11. Gyldighet/endringer Dette reglement er vedtatt av Frosta kommunestyre i møte xx.xx.xxxx, K.sak xx/xx. Endring av dette reglement kan kun foretas av kommunestyret. 12

118 REGLEMENT FOR ADMINISTRASJONSUTVALGET 1. Valg og sammensetning Administrasjonsutvalget er et partssammensatt utvalg, opprettet etter kommunelovens 25, som består av formannskapets 5 medlemmer med varamedlemmer og 2 medlemmer med personlige varamedlemmer som representerer arbeidstakerne. Arbeidstakerrepresentantene utpekes av arbeidstakerorganisasjonene. Formannskapets medlemmer utgjør arbeidsgiverrepresentantene i utvalget. Likedan er varamedlemmene til formannskapet også varamedlemmer til administrasjonsutvalget. Kommunestyret velger selv leder og nestleder blant de politisk valgte medlemmene. Dersom et medlem faller fra eller løses fra vervet, velges nytt medlem, selv om det er valgt varamedlem. Er utvalget sammensatt etter reglene om forholdstallsvalg, skal det suppleres fra den gruppe som står bak den uttredende. Faller leder fra, eller løses han fra vervet, skal det velges ny leder selv om det tidligere er valgt nestleder. 2. Arbeidsområde Administrasjonsutvalget skal behandle spørsmål i samsvar med de til en hver tid gjeldende bestemmelser i Hovedavtalen som gjelder forholdet mellom kommunen som arbeidsgiver og de tilsatte. Unntatt er spørsmål som en gjennom lokale avtaler er enign om å håndtere på annen måte. Utvalget skal aktivt bidra til en helhetlig personalpolitikk og personaladministrasjon i Frosta kommune, og arbeide for økt samarbeid og bedre samordning av kommunens tjenester på tvers av sektorene der dette er formålstjenlig ut fra økt effektivitet og ut fra hensynet til kommunes innbyggere. Eventuelle faste underutvalg er det kommunestyret som oppretter, men utvalget kan selv,- i saker som ligger innenfor arbeidsområdet, og er avgrenset i tid og/eller omfang,- oppnevne særskilte arbeidsgrupper (ad hoc-komiteer) og fastlegge mandat for disse. Utvalget fungerer som kommunal likestillingsnemnd, og skal i den forbindels arbeide for likestilling mellom kjønnene i samsvar med intensjonen i likestillingsloven. Utvalget har et hovedansvar for å ta initiativ innenfor sine saksarbeidsområder. 3. Saker hvor administrasjonsutvalget har avgjørelsesmyndighet Utvalget fatter vedtak innenfor de rammer og retningslinjer som er fastlagt i lov, gitt i medhold av lov/forskrift eller gjennom vedtak i kommunestyret. Dette gjelder bl. a.: saker som følger av kommunes delegeringssreglement. effektiviseringstiltak. reglement som berører arbeidstakerne. tilsettingssaker som er delegert til utvalget. nye organisasjonsplaner som ikke trenger behandling i kommunestyret, og som ikke avgjøres av rådmannen. 13

119 andre saker i h.h.t. hovedavtale, hovedtariffavtale og personalreglement. 4 Saker der administrasjonsutvalget har uttalerett. Administrasjonsutvalget har uttalerett i følgende saker: opprettelse av av partssammensatte utvalg. prinsipielle saker vedrørende personal- og organisasjonsutvikling, herunder organisasjons- og bemanningsplaner. overordnede personalpolitiske retningslinjer som behandles av kommunestyret. konkuranseutsetting/privatisering av kommunal virksomhet. Andre saker som kommunestyret måtte forelegge utvalget. 5 Innstillingsrett Rådmannen, eller den han/hun gir slik myndighet, innstiller i saker som skal framlegges for utvalget. 6 Arbeidstakerrepresentrantenes rettigheter, plikter og habilitet. De tilsattes representanter blir medlemmer av utvalget med samme rettigheter og plikter som de politisk valgte. Tiltilsattes representanter kan imidlertid ikke velges til å delta i saker som omhandler arbeidsgiverspørsmål, f.eks. forhandlinger og forberedelse til forhandlinger. 7 Utvalgets møter Utvalget holder møter for åpne dører, hvis ikke annet følger av lovbestemt taushetsplikt eller vedtak etter kommunelovens 31. Vedtak om å behandle en sak for lukkede dører kan skje når hensynet til personvern eller andre tungtveiende private eller offentlige interesser tilsier dette. Debatt om dette foregår for lukkede dører hvis møteleder krever det eller kommunestyret vedtar det. Møter holdes i h.h.t. møteplan som vedtas av kommunestyret. I tillegg kan det holdes møter når lederen eller minimum 1/3 av medlemmene krever det. Møtene kunngjøres på den måte utvalget selv finner hensiktsmessig innenfor kommunelovens krav. Lederen av utvalget setter opp saksliste for det enkelte møte, og sørger samtidig for å påse at de saker som er satt opp på møtekartet er tilfredsstillende utredet. Innkalling og sakspapirer utsendes i så god tid som mulig, senest 5 dager før møtet til utvalgets medlemmer og varamedlemmer og andre med møterett i en eller flere saker. Sakslisten til møtet og andre sakspapirer som ikke er unntatt fra offentlighet, skal være tilgjengelige for allmennheten. Utlegging skal skje i servicekontoret og på bilblioteket. Møtet ledes av utvalgets leder eller nestleder. Har begge forfall, velges en særskilt møteleder (blant de politisk valgte medlemmer) ved flertallsvalg. Utvalgets vedtak fattes normalt i møter. Utvalget er vedtaksført når minst halvparten av medlemmene, dvs. 4 medlemmer, har vært til stede og avgitt stemme i vedkommende sak. 14

120 Rådmann har møte-, tale- og forslagsrett i utvalgets møter. Utvalgsleder og rådmann kan også bli enige om at en tjenestemann/kvinne skal innkalles til møtet for å informere i konkrete saker med formål å lette saksbehandlingen. Det skal føres protokoll (møtebok) for utvalgets møter. Denne føres under ledelse av møtelederen. For hvert møte føres det i protokollen: Eventuelle protester mot innkalling og saksliste. Møtested og tid. Fraværende medlemmer. Møtende varamedlemmer. Saker nummerert i rekkefølge for kalenderåret. Kort tekst om hva hver sak gjelder. For den enkelte sak de forslag som reises, bortsett fra de realitetsforslag som ikke blir gjort til gjenstand for stemmegivning. Det som må til for å vise at vedtak gjøres etter rett framgangsmåte. Utvalgets vedtak. Trer noen til eller fra under forhandlingene, protokollføres dette slik at en av protokollen sammenholdt med medlemsfortegnelsen ser hvem som har tatt del i behandlingen av hver sak. Utskrift av møteboka sendes ut så snart som mulig etter møtet til medlemmer/varamedlemmer og til de som har møterett i h.h.t. utvalgets bestemmelser. Utskrift sendes også til de som etter lov, forskrifter, avtaler og reglementer har krav på det. Hvis noen av møtedeltakerne er uenig i protokollereingen, må dette meldes til sekretæren innen en uke, ellers betraktes møteboka som godkjent. Endelig godkjenning av protokollen skjer i det førstkommende utvalgsmøte. Godkjent protokoll skal underskrives av møteleder og minst 2 andre medlemmer fra ulike politiske partier/grupper. 8. Anke I saker hvor administrasjonsutvalget er delegert avgjørelses-myndighet fra kommunestyret, kan et mindretall på 2 medlemmene, ordfører eller rådmann innen møtets slutt forlange saken framlagt for kommunestyret. 9. Sekretariatets oppgaver Rådmannen peker ut en person/stilling som utfører sekretariatsfunksjonen for utvalget. Sekretariatet har ansvaret for utvalgets sakspapirer, kunngjøring av møter, protokoll og møte-/protokollutskrifter. 10. Gyldighet/endring. Dette reglement er vedtatt av Frosta kommunestyre i møte xx.xx.xxxx, K.sak xx/xx. Endring av dette reglement kan kun foretas av kommunestyret. 15

121 UTGÅR: REGLEMENT for FOR FROSTA ELDRERÅD 1 Valg og sammensetning av rådet Eldrerådet er opprettet med hjemmel i Lov om kommunale og fylkeskommunale eldreråd, 1, 1. ledd. Eldrerådet velges av kommunestyret for valgperioden. Det skal ha 5 medlemmer med personlige varamedlemmer. Flertallet av medlemmene skal være alderspensjonister. Pensjonistforeninger har rett til å komme med forslag på medlemmer til eldrerådet. Rådet velger sjøl leder og nestleder blant pensjonistene i rådet. 2 Oppgaver for eldrerådet Eldrerådet er et rådgivende organ for kommunen og skal ha til behandling alle saker som gjelder levevilkårene for eldre. Eldrerådet skal bl.a. ha følgende saker til uttalelse: a. Årsbudsjett b. Økonomiplan c. Kommuneplan d. Boligprogrammer e. Reguleringsplansaker f. Sektorplaner med særskilt interesse for de eldre i kommunen Eldrerådet kan sjøl ta opp saker som gjelder de eldre i kommunen. Eldrerådet skal hvert år utarbeide en melding om virksomheten sin. Meldingen skal legges fram for kommunestyret. Eldrerådet har rett til å uttale seg før kommunestyret fatter vedtak om sekretariatsfunksjonen, vedtak om budsjett for rådet og gir utfyllende regler om saksbehandlingen i rådet. 3 Regler for saksbehandlingen Alle saksdokumentene skal legges fram for rådet før kommunestyret tar avgjørelse i sakene. Det samme gjelder når formannskapet og kommunale nemnder avgjør saker etter myndighet delegert fra kommunestyret eller annet forvaltningsorgan. Sakene skal oversendes fra de ulike kommunale sektorene i så god tid på forhånd at sekretariatet kan forberede sakene før de blir lagt fram for eldrerådet, minst 6 dager. 16

122 Eldrerådet vedtar en møteplan for hvert halvår. Eldrerådet kan ta opp saker som ikke er ført opp på sakslista - dersom rådet bestemmer det. Det skal føres protokoll for eldrerådet. Utskrift av protokollen skal følge saksdokumentene til de kommunale organene som tar endelig avgjørelse i saken. Kommunelovens kap. 6 gjelder tilsvarende for eldrerådet. Forvaltningslovens regler om taushetsplikt gjelder tilsvarende for eldrerådet jfr. forvaltningslovens 13, 13 a, 13 b, 13 c, 13 d, 13 e og 13 f. Eldrerådet kan kalle inn representanter fra administrasjonen til å gjøre greie for spesielle saker. 4 Sekretariat m.v. Rådmannen - eller den han gir myndighet til det - fungerer som sekretær for eldrerådet. Sekretæren fører protokollen og har ansvar for at sakene er forberedt før de blir lagt fram for eldrerådet. Sekretæren har talerett. Det påhviler sekretariatet, i samråd med lederen, å sørge for at saker som gjelder levevilkårene for eldre blir lagt fram for eldrerådet. Utskrift av protokoll sendes medlemmene og varamedlemmene. Protokollen legges fram til godkjenning og undertegning i påfølgende møte Reglementet er vedtatt av Frosta kommunestyre i møte , sak 027, Endret i møte , sak 038 og i møte , sak

123 Reglement for råd for likestilling av funksjonshemmede og eldre 1. Valg og sammensetning av rådet Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne og eldre er opprettet med hjemmel i Lov om råd eller anna representasjonsordning i kommunar og fylkeskommunar for menneske med nedsett funksjonsevne m.m. og i Lov om kommunale og fylkeskommunale eldreråd, 1, 1. ledd. Rådet velges av kommunestyret for valgperioden. Det skal ha sju medlemmer med personlige varamedlemmer. Tre av medlemmene velges etter forslag fra funksjonshemmedes organisasjoner, tre velges blant alderspensjonister og en velges fra kommunestyret. Leder og nestleder velges av kommunestyret. Pensjonistforeninger har rett til å komme med forslag på medlemmer til eldrerådet. 2. Oppgaver for rådet Rådet er et rådgivende organ for kommunen og skal ha til behandling alle saker som gjelder de funksjonshemmedes behov og interesser og vurdere disse ut i fra universell utforming for økt tilgjengelighet og deltakelse. Videre skal det være er et rådgivende organ for kommunen og skal ha til behandling alle saker som gjelder levevilkårene for eldre. Rådet skal videre være opptatt av brukermedvirkning på generelt grunnlag og kan derfor ta opp enkeltsaker med tanke på forbedring av kommunens tjenester både med hensyn til kvalitet og kvantitet. Rådet skal ha følgende saker til uttalelse: a) Årsbudsjett b) Økonomiplan c) Kommuneplan d) Boligprogrammer e) Reguleringsplansaker f) Sektorplaner ned særskilt interesse for de funksjonshemmede. Rådet kan selv ta opp saker som gjelder de funksjonshemmede eller eldre i kommunen. Rådet skal hvert år utarbeide en melding om virksomheten sin. Meldingen skal legges fram for kommunestyret. Rådet har rett til å uttale seg før kommunestyret fatter vedtak om sekretariatsfunksjonen, vedtak om budsjett for rådet og gir utfyllende regler om saksbehandling i rådet. 3. Regler for saksbehandlingen Alle saksdokumentene skal legges fram for rådet før kommunestyret tar avgjørelse i sakene. Det samme gjelder når formannskapet og kommunale nemder avgjør saker etter myndighet delegert fra kommunestyret eller annet forvaltningsorgan. Sakene skal oversendes fra de ulike kommunale sektorene i så god tid på forhånd at sekretariatet kan forberede sakene før de blir lagt fram for rådet, minst 6 dager. Rådet bør vedta en møteplan for hvert halvår. Rådet kan ta opp saker som ikke står på saklista dersom rådet bestemmer det. Det skal føres protokoll for rådet. Utskrift av protokollen skal følge saksdokumentene til de kommunale organene som tar endelig avgjørelse i saken. Kommunelovens kap. 6 gjelder tilsvarende for rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Forvaltningslovens regler om taushetsplikt gjelder tilsvarende for rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne jfr. Forvaltningslovens 13, 13a,13b,13c,13d, 13e og 13f. Rådet kan kalle inn representanter fra administrasjonen til å redegjøre for spesielle saker. 18

124 4. Sekretariat m.v. Rådmannen eller den han gir myndighet til det fungerer som sekretær for rådet. Sekretæren fører protokollen og har ansvar for at sakene er forberedt før de legges fram for rådet. Sekretæren har talerett. Det påhviler sekretariatet, i samråd med lederen, å sørge for at saker som gjelder levevilkårene for funksjonshemmede blir lagt fram for rådet. 5. Gyldighet/endring. Dette reglement er vedtatt av Frosta kommunestyre i møte xx.xx.xxxx, K.sak xx/xx. Endring av dette reglement kan kun foretas av kommunestyret. 19

125 REGLEMENT FOR AD HOC-UTVALG I FROSTA KOMMUNE 1 Valg og sammensetning Ad hoc-utvalg kan nedsettes av kommunestyret eller formannskapet for å løse konkrete, tidsavgrensede oppgaver. Oppnevningsorganet fastsetter skriftlig mandat, antall medlemmer (3-7 personer) og oppnevningsmåten. Kompleksiteten ved det tildelte mandat bør være avgjørende for antall representanter og sammensetning i utvalget. Videre må mål og oppdrag fremkomme tydelig, samt at eventuelle økonomiske rammer synliggjøres. Utvalgene skal sammensettes med folkevalgte. Oppnevningsorganet velger leder og nestleder, hvor leder skal være en kommunestyrerepresentant. 2 Arbeids- og ansvarsområde Oppgavene skal være av forberedende karakter (utredninger) eller andre klart avgrensede oppdrag. Delegasjon av myndighet til utvalg kan bare gjelde enkeltsaker med direkte tilknytning til utvalgets oppdrag. Oppnevningsorganet skal innføre en målrettet praksis for bruk av slike utvalg. I utredningsarbeid skal det legges opp slik at meningsforskjeller framlegges som alternative forslag i utvalgets rapport, mens flertallssyn og kompromissløsninger avklares gjennom oppnevningsorganets politiske behandling. Utvalget rapporterer til oppnevningsorgan. Ved innstilling av økonomisk betydning skal det vises til dekningsmåte og budsjettpost, og saken må da legges om formannskapet før kommunestyrebehandling. Utvalgslederen har ansvar for å organisere virksomheten og å lede møtene. Lederen er bindeleddet opp mot kommunestyret og ordføreren. I samråd med administrasjon avgjør lederen behovet for utredning fra administrasjonen, og administrasjonenes deltakelse i møtene. 3 Sekretær/saksbehandler Rådmannen peker ut en person/stilling til sekretær/saksbehandler. Utvalgslederen forholder seg til sekretæren og avtaler bistand og utredninger etter behov. Administrasjonens rolle vil i større grad være å få fram saklig informasjon og konsekvensvurdering, enn å vurdere for og imot. Dette må i hvert enkelt tilfelle avpasses i forhold til kommunelovens krav om at rådmannen skal påse at saker som legges fram for folkevalgte organer, er forsvarlig utredet. Sekretariatet har ansvaret for utvalgets sakspapirer, kunngjøring av møter, protokoll og møte- /protokollutskrifter. 4 Møter 20

126 Møter holdes etter utvalgets vedtatt møteplan, som fastsettes i det første møtet. I tillegg kan det holdes møter når lederen eller minimum 1/3 av medlemmene krever det. Lederen av komiteen setter opp saksliste for det enkelte møte. Innkalling kunngjøres og sakspapirer utsendes i så god tid som mulig, senest 5 dager før møtet til utvalgets medlemmer og andre med møterett i en eller flere saker. Møtet ledes av leder eller nestleder. Har begge forfall, velges en særskilt møteleder ved flertallsvalg. Ordfører og rådmann (og den som møter i rådmannens sted) har møte- og talerett, mens rådmannen i tillegg har forslagsrett i møtet. Eventuelle forfall meldes på samme måte som til kommunestyremøter. Det er samme krav til gyldig grunn til forfall som til kommunestyremøtene. 5 Føring av møtebok Det skal føres protokoll (møtebok) for komiteens møter. Denne føres under ledelse av møtelederen. For hvert møte føres det i protokollen: Eventuelle protester mot innkalling og saksliste. Møtested og tid. Fraværende medlemmer. Saker nummerert i rekkefølge for året. Kort tekst om hva hver sak gjelder. For den enkelte sak de forslag som reises, bortsett fra de realitetsforslag som ikke blir gjort til gjenstand for stemmegivning. Det som må til for å vise at vedtak gjøres etter rett framgangsmåte. Vedtak. Trer noen til eller fra under forhandlingene, protokollføres dette slik at en av protokollen sammenholdt med medlemsfortegnelsen ser hvem som har tatt del i behandlingen av hver sak. Utskrift av møteboka sendes ut så snart som mulig etter møtet til medlemmer og til de som har møterett. Hvis noen av møtedeltakerne er uenig i protokolleringen, må dette meldes til sekretæren innen en uke, ellers betraktes møteboka som godkjent. Endelig godkjenning av protokollen skjer i det førstkommende møte. Godkjent protokoll skal underskrives av møteleder og minst 2 andre medlemmer. 6 Åpne/lukkede møter Mye av arbeidet i komiteene vil være prosessorientert, og ha preg av forberedende saksbehandling. Møtene skal i utgangspunktet være åpne, men møte kan lukkes ved behov ift. sakens karakter, jfr. når det vises til bestemt lovhjemmel for å unnta saksbehandlingen fra offentlighet. Jfr. også kommunelovens 31, nr 5. Det påligger utvalget selv å vurdere i hvilken grad lukking av møter er aktuelt i den enkelte sak ihht. forhåndsavklaring med rådmannen/administrasjon 7 Gyldighet/endring Dette reglement er vedtatt av Frosta kommunestyre i møte xx.xx.xxxx, K.sak xx/xx. Endring av dette reglement kan kun foretas av kommunestyret. 21

127 FROSTA KOMMUNE REGLEMENT FOR GODTGJØRELSER OG VEDERLAG TIL FOLKEVALGTE Alle som har et kommunalt tillitsverv, har i henhold til kommuneloven 42 krav på godtgjøring for sitt arbeid som folkevalgt etter nærmere regler fastsatt av kommunestyret selv. Myndighet til å fastsette denne godtgjøringen kan altså ikke delegeres. Arbeidsgodtgjøring er en kompensasjon for det arbeidet man utøver i vervet som folkevalgt. Godtgjøringen gis for møtevirksomhet, men vil også omfatte det forarbeidet som gjøres i forbindelse med møtet, selv om man ikke får egen godtgjøring for selve forberedelsen. Det presiseres at kommunestyret i henhold til kommuneloven er habilt til å fastsette alle godtgjøringer for folkevalgte/tillitsvalgte, også sin egen godtgjøring. 1. GODTGJØRELSE FOR ARBEID. 1.1 ORDFØRER Ordførerens godtgjørelse settes til 75 % av den til enhver tid gjeldende godtgjørelse til stortingsrepresentanter. Godtgjørelsen justeres hvert år pr 1. januar. Under sykdom praktiseres tilsvarende ordning som sykelønn for ansatte. Ordfører tilstås tilsvarende personforsikringer som for ansatte. Ordfører tar ferie etter behov i inntil 5 uker. Ordføreren tilstås ikke noen godtgjørelse eller vederlag som er nevnt i de følgende punkter VARAORDFØRER Vararordførerens årlige godtgjørelse settes til 10 % av ordførers godtgjørelse. Godtgjørelsen dekker vanlige varaordføreroppdrag og kortere vikaroppdrag for ordføreren. Godtgjørelsen dekker kommunestyremøter og alle funksjoner som formannskapet har, herunder planutvalg, administrasjonsutvalg og valgstyre. Ved ordførerens fravær ut over arbeidsgiverperioden, ut over forannevnte, utbetales i tillegg forholdsmessig del av ordførergodtgjørelsen. I slike tilfeller blir det ikke refundert tapt arbeidsfortjeneste. Under sykdom praktiseres tilsvarende ordning som sykelønn for ansatte. 1.3 FORMANNSKAPSMEDLEMMER De øvrige formannskapsmedlemmene får en årlig godtgjørelse som tilsvarer 5 % av ordførers lønn. Under sykdom praktiseres tilsvarende ordning som sykelønn for ansatte. Godtgjørelsen dekker alle funksjonene som formannskapet har, herunder planutvalg, administrasjonsutvalg og valgstyre. 1.4 UTVALGSLEDERE Leder for kontrollutvalget får en årlig godtgjørelse som tilsvarer 3 % av ordførers godgjøring, det gis ikke møtegodtgjøring for møter i egne utvalg. Forretningsfører for overformynderiet får en årlig godtgjørelse som tilsvarer 3 % av ordførers godtgjøring, det gis ikke møtegodtgjøring for møter i egne utvalg. 22

128 Gruppeledere for de politiske partiene i kommunestyret får en årlig godtgjørelse som tilsvarer 1 % av ordførers godtgjøring. Lederne, råd for likestilling av funksjonshemmede og eldre, valgnemnda, plan- og byggekomiteer og andre ad hoc-utvalg oppnevnt av kommunestyre eller formannskap gis ikke fast årlig godtgjøring, men gis en møtegodtgjøring som tilsvarer 0,15 % av ordførers godgjøring MØTEGODTGJØRELSE Satsen for den vanlige møtegodtgjørelsen settes til 0,10 % av ordførers godtgjørelse. Det utbetales møtegodtgjørelse til folkevalgte medlemmer og varamedlemmer som møter i følgende styrer, råd og utvalg (Forutsetningen er at det er protokollerte møter): Kommunestyret Formannskapet Administrasjonsutvalget Råd for likestilling av funkjonshemmede og eldre Overformynderiet Valgnemda Politisk valgt repr. til samarbeidsutvalgene ved skolen,barnehagene og kulturskolen. Plan- og byggekomiteer/ad hoc-utvalg oppnevnt av kommunestyre el. formannskap. Jamfør unntakene i pkt Opplistingen er ikke uttømmende Ungdomsrådets leder får en årlig godtgjøring på kr. 1000,-. Ungdomsrådets sekretær får en årlig godtgjøring på kr. 500,-. Alle medlemmer tilståes en godtgjøring på kr. 50,- pr. møte. 1.6 Formannskapsmedlemmer og utvalgsledere utbetales møtegodtgjørelse for kommunestyremøter og eventuelle andre utvalg de er medlem i. Ansattes representanter i administrasjonsutvalget og arbeidsmiljøutvalget tilstås møtegodtgjørelse når de møter utenom sin ordinære arbeidstid. Hvis et av de faste utvalgene oppnevnes som plan- eller byggekomite/ad hoc-utvalg, tilkommer medlemmene møtegodtgjørelse så lenge det holdes særskilte møter på saken, men ikke hvis dette møtet er en del av et møte i det faste utvalget. 1.7 Formannskapets varamedlemmer som deltar på flere møter i forskjellige utvalg samme dag har rett på bare en møtegodtgjørelse. 1.8 Andre oppdrag som krever saksforberedelse innvilges møtegodtgjørelse etter godkjenning fra formannskapet. 1.9 Godtgjørelsene under punktene utbetales månedlig 12 måneder i året. Det utbetales ikke feriepenger. Skyssgodtgjørelse, møtegodtgjørelse og vederlag for tapt arbeidsfortjeneste utbetales etter regning. Møtegodtgjørelsene rundes av til nærmeste 10-kroner. 2. VEDERLAG FOR TAPT ARBEIDSFORTJENESTE. 2.0 Godtgjørelsene behandles inntekstmessig som lønnsinntekt, men uten at feriepengegrunnlag opptjenes. (Feriepengene skal inngå i kravet, og blir dermed utbetalt sammen med godtgjørelsen.) 2.1 Alle folkevalgte har rett til dekning av tap i inntekt på grunn av kommunale verv. 23

129 Legitimerte krav kan godkjennes inntil kr 2.500,- pr dag. Ulegitimerte krav kan gis inntil kr. 200,- pr. time eller maksimum inntill kr ,- pr. dag. Dokumenterte utgifter til barnepass, eventuelt stedfortreder ved omsorgsarbeid, dekkes mot regning, maksimum kr 1.500,- pr dag. 2.2 Selvstendig næringsdrivende legitimerer sine krav med oppgave fra ligningskontoret over netto næringsinntekt ved siste års ligning. Daglønn beregnes ut fra netto næringsinntekt delt på 260 dager. (Timelønn = daglønn : 7,5) Lønnsmottakere legitimerer sine krav med attest fra arbeidsgiver. 2.3 For møter på kveldstid - etter kl betales vanligvis ikke vederlag for tapt arbeidsfortjeneste med mindre kravet er legitimert. Ulegitimert krav kan likevel betales til de som beviselig må ta fri fra ordinært arbeid for å delta i møter etter kl Frikjøp. Som alternativ til at arbeidsgiver foretar trekk i lønn, kan arbeidsgiver velge å la den folkevalgte beholde lønna, og sende Frosta kommune et refusjonskrav på lønn, feriepenger og arbeidsgiveravgift for det aktuelle tidsrom. 2.5 Krav om vederlag for tap i arbeidsinntekt må leveres snarest mulig etter møtet/oppdraget. 3. SKYSS- OG KOSTGODTGJØRELSE Eventuell kjøregodtgjørelse skal godtgjøres etter gjeldende satser. Folkevalgte som bruker bil i tjenesten kan kreve kjøregodtgjørelse for reiser ut over kommunegrensen. For de som har midlertidig bosted utenfor kommunen og stiller i ordinære kommunale møter dekkes reiseutgifter etter det til enhver gjeldene kommunale reiseregulativ, men med maksimumsbeløp kr. 500,- pr. møte. Det er en forutsetning at bruk av egen bil, ut fra en totalvurdering av kostnader og den tid som går med, er formålstjenlig. Reisene må være mest mulig samordnet Folkevalgte får kostgodtgjørelse etter kommunens regulativ. Det skal ikke utbetales kostgodtgjørelse dersom det på møtet/kurset/konferansen blir gitt kommunal eller annen servering Regninger for reise- og kostgodtgjøringer skal attesteres og anvises av rådmannen eller den han/hun gir fullmakt. Utbetaling skjer første ordinære lønningsdag i kommunen. 4. TELEFONGODTGJØRELSE Folkevalgte får telefongodtgjørelse slik: Ordfører tilstås kommunal mobiltelefon. Abonnement og bruk dekkes med inntil kr pr år. Varaordfører, gruppelederne i partiene og komitelederne i saksbehandlerkomitène mottar kr 1000,- hver i årlig telefongodtgjørelse. 4.2 Andre folkevalgte kan få dekt utgifter til telefon etter regning. 4.3 Telefongodtgjørelser utbetales årlig. 24

130 5. PENSJON FOR FOLKEVALGTE. Kommunen melder ordføreren inn i KLP s pensjonsordning for folkevalgte. Fra ordførergodtgjørelsen trekkes 2 % pensjonspremie. 6. ETTERGODTGJØRELSE TIL ORDFØRER. Ordfører som slutter ved valgperiodens utløp utbetales godtgjørelse ut desember måned. Ettergodtgjørelse utover 1,5 måned bortfaller ved inntreden i ny stilling. 7. TOLKING. Alle tvilsspørsmål angående legitimasjon og fortolkning av disse reglene avgjøres av formannskapet. 8. IVERKSETTELSESTIDSPUNKT Reglementet gjøres gjeldende fra Reglementet ble vedtatt av kommunestyret i møte , sak 117/11. Endret i møte xx.xx.xx sak xx 25

131 Frosta kommune Arkivsak: 2013/380-1 Arkiv: Saksbehandler: Liv-Edel Berg Dato: Saksfremlegg SAKSGANG Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet /13 Kommunestyret /13 Adressering på Frosta 1 S Adressering på Frosta Rådmannens forslag til vedtak Frosta kommune oppretter navnekomité for adresseparseller. Komiteen skal legge fram innstilling overfor formannskapet. Komiteen settes sammen av: 2 medlemmer fra historielaget. Ordfører. Sekretær fra administrasjonen. Oppmålingssjefen har møterett og forslagsrett Behandling i Formannskapet Det ble bestemt at saken skal legges fram til kommunestyret. Formannskapet støtter rådmannens forslag, men forutsetter at det bearbeides til neste Kommunestyremøte, med sikte på å opprette en ad-hoc komite. Vedtak Rådmannens innstilling enstemmig tiltrådt. Innstilling til kommunestyret :

132 Frosta kommune oppretter navnekomité for adresseparseller. Komiteen skal legge fram innstilling overfor formannskapet. Komiteen settes sammen av: 2 medlemmer fra historielaget. Ordfører. Sekretær fra administrasjonen. Oppmålingssjefen har møterett og forslagsrett Formannskapet støtter rådmannens forslag, men forutsetter at det bearbeides til neste Kommunestyremøte, med sikte på å opprette en ad-hoc komite. Bakgrunn for saken: Alle bygninger som skal brukes til boligformål, fritidsformål, næringsvirksomhet eller offentlig virksomhet skal ha vegadresse med husnummer. Kommunen skal fastsette den offisielle adressen. Vegadresser er viktig i mange sammenhenger, spesielt i forbindelse med utrykningskjøretøy, som for eksempel ambulansetjenesten. Problemer med å finne fram til en lokalitet kan koste tid, og liv, så det er viktig at kommunen har full dekning med gateadresser og entydig system for husnummerering. Frosta kommune har ingen offisielle vegadresser, men i noen områder er det innarbeidet områdenavn eller vegnavn. Ellers har vi kun matrikkeladresser, dvs. gnr./bnr., men de er vanskelig å orientere etter, og er for de fleste nytteløse. Statens kartverk har målsetting om at hele Norge skal ha vegadresser innen Saksopplysninger: Prosedyrer: 1. Oppmålingsmyndigheten lager inndeling i adresseparseller. 2. Kommunen, lager forslag til navn på parsellene. 3. Forslaget legges ut til offentlig høring. 4. Navneforslagene sendes inn til stedsnavntjenesten for kontroll og avklaring av skrivemåte (lov om stadnamn). 5. Navnevedtak gjøres etter at skrivemåte er avklart. Ingen klageadgang på selve navnet, men på skrivemåten. 6. Oppmålingsmyndigheten fører adressenavn inn i offisielle registre (matrikkelen, SSR og i FKB-vegnett). 7. Oppmålingsmyndigheten foretar nummertildeling til alle bygninger langs hver parsell. 8. Kommunen lager skiltplan.

133 Vurdering: For at kommunen skal kunne foreta navnevalg, bør det opprettes en navnekomité. Det er viktig at lokale forhold og navn som allerede er i bruk blir tatt hensyn til. Det er vanlig å ta med folk fra historielag og andre med forankring i kommunen. Komiteen bør bestå av en relativt liten gruppe personer og gjerne med en politiker for å gi prosessen en politisk delaktighet. Videre må det oppnevnes en sekretær, for eksempel fra administrasjonen. Neste spørsmål blir om komiteen skal ha innstilling til for eksempel formannskap/kommunestyre, eller om den skal ha beslutningsmyndighet. På forespørsel har ordføreren uttrykt at han ønsker at navnevedtak blir gjort i formannskapet. Oppmålingsmyndigheten, v/oppmålingssjefen, har begynt med adresseparselleringen. Det er nå nødvendig at kommunen tar stilling til hvordan en navnekomité skal sammensettes og hva slags myndighet den skal ha, slik at navnearbeidet kan starte snart. Konklusjon: Forslag: Frosta kommune oppretter navnekomité for adresseparseller. Komiteen skal legge fram innstilling overfor formannskapet. Komiteen settes sammen av: 2 medlemmer fra historielaget. Ordfører. Sekretær fra administrasjonen. Oppmålingssjefen har møterett og forslagsrett Arne Ketil Auran Rådmann

134 Frosta kommune Arkivsak: 2012/ Arkiv: 140 Saksbehandler: Roar Pettersen Dato: Saksfremlegg SAKSGANG Utvalg Møtedato Utvalgssak Planutvalget /13 Kommunestyret /13 Kommunal planstrategi , sluttbehandling. 1 S Kommunal planstrategi , oppstart og prosess. 2 X Særutskrift - Kommunal planstrategi , oppstart og prosess. 3 U Kunngjøring om oppstart i prosessen med kommunal Frostingen AL planstrategi U Kunngjøring om oppstart i arbeidet med kommunal planstrategi Nord Trøndelag Fylkeskommune m.fl. 5 I Vedr. kunngjøring om oppstart med arbeidet om kommunal planstrategi Nord Trøndelag Fylkeskommune Utviklingsavd. 6 I Høringsuttalelse til kommunal planstrategi Stjørdal kommune 7 I Uttalelse til oppstart av arbeid med kommunal Fylkesmannen i Nord-Trøndelag planstrategi S Kommunal planstrategi , høring. 9 U Kommunal planstrategi , offentlig ettersyn. Fylkesmannen i Nord Trøndelag m.fl. 10 U Kommunal planstrategi , offentlig ettersyn. Frostingen AL 11 I Uttalelse til kommunal planstrategi Nord-Trøndelag fylkeskommune 12 I Uttalelse til kommunal planstrategi Fylkesmannen i Nord Trøndelag 13 S Kommunal planstrategi , sluttbehandling. Vedlegg 1 Kommunal planstrategi , plandokument. Rådmannens forslag til vedtak Med hjemmel i plan- og bygningslovens 10-1 vedtas vedlagte utkast til kommunal planstrategi for Frosta kommune for perioden

135 Behandling i Planutvalget Vedtak Rådmannens innstilling enstemmig tiltrådt. Innstilling til Kommunestyre : Med hjemmel i plan- og bygningslovens 10-1 vedtas vedlagte utkast til kommunal planstrategi for Frosta kommune for perioden Bakgrunn for saken: Planutvalget vedtok i møte å legge et utkast til kommunal planstrategi for Frosta kommune ut til offentlig ettersyn, jf sak 18/12. Saksopplysninger/vurderinger: Planutvalgets utkast til planstrategi har vært lagt ut til offentlig ettersyn i perioden Det er mottatt to uttalelser til planstrategien: Fylkesmannen i Nord-Trøndelag (FMNT). Nord-Trøndelag fylkeskommune (NTFK). Det foreligger ingen innsigelser i uttalelsene. Uttalelsene inneholder i all vesentlighet positive kommentarer som støtter opp under de regionale og nasjonale forventningene kommunen har lagt til grunn i planstrategien og som premiss for det videre arbeidet med areal og sektorplaner i valgperioden. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. FMNT uttrykker noen forventinger til kommunens videre arbeid: Oppvekst- og utdanningsavdelingen: Forventning om at kommunens i sitt videre planarbeid har en tydelig profil på forebygging og viser til tiltak som ivaretar barn og unges interesser og som hindrer eventuell uønsket utvikling. Det påpekes tre områder som det anbefales å se nærmere på i kommunens planarbeid og strategiske valg: (1) Bevissthet i planarbeidet som sikrer at det tas planmessig høyde for utviklingene i barnetall, (2) Kompetanseutviklingen i barnehage og skole, (3) Viktigheten av at kommunen har skolefaglig kompetanse over skolenivået. Miljøvernavdelingen: Har spesifikk forventning om satsing på økt kommunal kunnskap om naturmangfoldet med nye kartlegginger og revisjon av førstegenerasjon biologisk mangfoldkartlegging. Det vises i tillegg til de nasjonale forventingene til at kommunale myndigheter ivaretar hensynet til klima og energi, bruk og vern av areal, landskap, friluftsliv og barn og unges oppvekstsvilkår, jf. rundskriv T-1497, Miljøverndepartementet.

136 Kommunalavdelingen: Forventer melding om ferdigstilling av helhetlig risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) i henhold til prioriteringene i planbehovet dvs. andre halvår Det som viktig bidrag til et forespeilet beredskapsstilsyn fra FMNT i Landbruksavdelingen: Viser generelt til nasjonale forventninger til at regionale og kommunale myndigheter ivaretar hensynet til landbruk og kulturlandskap i sin arealplanlegging, jf. Meld. St.6 ( ). Sosial-, helse- og barnevernsavdelingen: Forventer ytterligere forsterkning av kommunens foreliggende satsing på folkehelse. Både i uttalelsen til Fylkesmannens landbruksavdeling og miljøvernavdeling henstilles det om invitasjon til tidlig involvering i prosessen fra FMNT ved revisjonen av kommuneplanens arealdel. Nord-Trøndelag fylkeskommune NTFK viser til at revisjon av planstrategien for perioden ikke ligger inne verken som planbehov eller prioritert planarbeid fram til og med Det utfordrer kravet i plan og bygningsloven om at kommunestyret skal minst en gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi, jf NTFK ønsker økt oppmerksomhet rundt integrering av utenlandske arbeidstakere NTFK ønsker konkretisering av delstrategien «Unge frostinger» under Hovedmål 1. NTFK presiserer under Hovedmål 2 viktigheten av å se muligheter i å kople seg opp mot andre næringsklynger i fylket der det er aktuelt. NTFK presiserer under Hovedmål 3 at kommunen bør være bevisst på i hvilke grupper i samfunnet man ønsker å bygge omdømme. Under beskrivelsen av kommunens fortrinn savner NTFK tydeliggjøring av fortrinnet med nærhet til Trondheim lufthavn Værnes og Trondheim. Under kapittelet om regionalt planbehov er organisering av havnevesen overflødig da prosessen med sammenslåing av Trondheim interkommunal og Indre Trondheimsfjord havnevesener er kommet så langt i prosessen at sammenslåingen er under realisering. Konklusjon: Høringsutkastet til kommunal planstrategi for Frosta kommune vedtas med følgende endringer: Kap. 4. Suppleres slik at revisjon av planstrategien legges inn som planbehov i 2015, Kap. 3. Suppleres under Hovedstrategi, fortrinn med nærhet til Trondheim lufthavn Værnes, Kap. 3. Suppleres under Delstrategier, Hovedmål 2; med løpende vurdering av muligheten for samarbeid med andre næringsklynger i regionen. Kap. 3. Suppleres under Delstrategier, Hovedmål 3; Det må avklares hvilke målgrupper omdømmestrategien skal rettes mot. Kap. 3. Suppleres under Delstrategier, Hovedmål 1; Det bør konkretiseres målsettinger rettet mot denne gruppen. Kap. 6. Suppleres under Utfordringer, Globalisering; Det bør gis økt oppmerksomhet rundt integrering av utenlandske arbeidstakere. Kap. 6. Suppleres under Utfordringer, Arbeidskraft, ; Det må gis økt oppmerksomhet på kompetanseutvikling generelt og spesielt mhp skolefaglig kompetanse over skolenivået og naturmangfoldet. Kap Punktet «Enhetlig organisering av havnevesenene Trondheim og Indre Trondheimsfjord» utelates.

137 Arne Ketil Auran Rådmann

138 PLANSTRATEGI Frosta kommune Vedtatt i kommunestyret , sak **/13. side 1 av 25 sider

139 Innhold: Innhold:... 2 Del I - KOMMUNAL PLANSTRATEGI Innledning Nasjonale og regionale forventninger Strategiske valg og mål for samfunnsutviklingen Planbehov Kommunalt planbehov Regionalt planbehov innspill... 8 Del II - LOKALT GRUNNLAG FOR PLANSTRATEGIEN Bakgrunnsdata Historie og kultur Geografi og naturforhold Befolkning og demografi Næringsliv Offentlige tjenester Kulturliv, lag og foreninger Frosta sentrum Miljø, friluftsliv og kulturlandskap Utfordringer Plan- og styringssystemet Beskrivelse av plan- og styringssystemet Kommunal rapportering Vedlegg Fremskrevet folkemengde totalt Folketilvekst Folkemengde totalt Antall barn og unge 0-19 år Antall eldre, 67 år og eldre Fødselsoverskudd Netto innflytting Barnehagedekning (1-2 år ) Barnehagedekning (3-5 år) Andel med spesialundervisning Andel høyere utdanning Andel fullført videregående skole Andel sysselsatte (menn) Andel sysselsatte (kvinner) Registrerte arbeidsledige (% - årsmiddelverdi) Bruttoinntekt (menn) Bruttoinntekt (kvinner) Sysselsatte fordelt på næring Frosta Uførepensjonister pr 1000 innb Sosialhjelp - antall pr 100 innb Barn med barnevernstiltak/1000 innb Andel under fattigdomsgrense Innbyggere over 80 år - på institusjon Innbyggere med hjemmehjelp Energibruk pr innbygger Klimagassutslipp pr innbygger Husholdningsavfall totalt Husholdningsavfall pr innbygger Energibruk etter kilde KWh pr innb Klimagassutslipp etter kilde kg pr innb Frosta kommunes planoversikt side 2 av 25 sider

140 Del I - KOMMUNAL PLANSTRATEGI 1. Innledning Planstrategien inngår i kommunens plan- og styringssystem og utarbeides i henhold til plan og bygningslovens 3-3 og Planstrategien er utarbeidet med grunnlag i det som vurderes å være kommunenes viktigste utfordringer og kommunens mål fram mot Frosta 2020, jf kommuneplanens samfunnsdel. For å nå kommunens ulike mål er utfordringene vurdert og planmessige tiltak formulert i planstrategien. Planstrategien gir dermed de politiske styringssignalene til organisasjonen med hensyn på ønsket retning i samfunnsutviklingen. Under kommunestyrets behandling av oppstart og prosess for planstrategien var det omforent enighet om å videreføre målene og strategiene i gjeldende kommuneplans samfunnsdel, jf sak 49/12. Mål og strategier i gjeldende kommuneplan virker dermed videre uten endringer gjennom valgperioden som grunnlag for kommunens samfunnsutvikling og derav planbehov. Kommunens planstrategi blir da premissleverandør av mål og styringssignaler til arbeidet med kommunens økonomiplan og prioriterte temaplaner. 2. Nasjonale og regionale forventninger Det er gitt klare nasjonale forventninger til fylkene og kommunene (kgl. res ) med hensyn på hvilke områder som bør prioriteres med føringer innen områdene: Klima og energi By og tettstedutvikling Samferdsel og infrastruktur Verdiskaping og næringsutvikling Natur, kulturmiljø og landskap Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø Nord-Trøndelag fylkeskommune har sin planstrategi (vedtatt , ikke godkjent i kgl. res.) fokusert på følgende: Barn og unges oppvekstsvilkår Folkehelse Fornybar energi Sørsamisk næringsliv og kultur Arealbruk side 3 av 25 sider

141 3. Strategiske valg og mål for samfunnsutviklingen Kommuneplanens strategiske valg for samfunnsutviklingen er overordnede og langsiktige retningsvalg som gir føringer til kommunens innsats mot realisering av målene i Frosta Overordnet målsetting Frosta en attraktiv kommune i vekst Hovedmål 1 Frosta skal bestå som egen kommune med bolyst og livskvalitet for alle Hovedmål 2: Utvikle flere arbeidsplasser på Frosta Hovedmål 3: Frosta sitt gode omdømme skal opprettholdes og videreutvikles Hovedstrategi. Kommuneplanens hovedstrategi i realiseringen av planens overordnede målsetting og tre hovedmål, er satsing på og stimulering til utvikling av de lokale fortrinnene og reduksjon av de mest kritiske ulempene, jf. kommuneplanens strategidel kap.6 Fortrinnene er knyttet til følgende faktorer: Frosta er del av vekstregionen Trondheim Steinkjer med korte avstander til regionalt arbeidsmarked og servicefunksjoner. Nærhet til sentrale kommunikasjonsknutepunkt og infrastruktur som Trondheim lufthavn Værnes (41 km), jernbane (19 km), Europavei 6 (18 km) og Europavei 14 til Sverige (39 km) samt regionsenteret Trondheim (71 km). Frosta har et meget sterkt og godt landbruksmiljø pga. naturgitte forhold, høy og bred kompetanse og utbygd infrastruktur. Frosta har et positivt omdømme som Trondheims Kjøkkenhage. Reiselivsnæringen er i vekst med et mangfold av små og mellomstore foretak som utnytter fortrinn som: o Tautra med biologisk mangfold og verneområder med tilrettelegging for allmennheten, o Kulturattraksjoner med Logtun Frostatinget og kirke, klosterruiner og nytt kloster på Tautra, o Et relativt velpleid og attraktivt kulturlandskap med tilrettelegging for allmennheten gjennom Frostastien. God og variert barnehagedekning Framtidsrettet skole med nærhet til de lokale aktivitetstilbudene. side 4 av 25 sider

142 Relativt variert fritidstilbud innen kultur og idrett herunder en ungdomsklubb i egne lokaler. Frosta sine kritiske ulemper er i hovedsak knyttet til følgende: Ensidig næringsgrunnlag basert på landbruksproduksjon med de begrensninger det gir for o Utviklingen av antall arbeidsplasser. o Utviklingen i bredden av tilbud og kompetanseutvikling i arbeidsmarkedet. Det blir spesielt synlig med hensyn arbeidsplasser for ungdom, kvinner og personer med høyt utdanningsnivå. Lav veistandard på hovedåre til/fra E6. Selv om Frosta har en attraktiv plassering midt i vekstregionen Trondheim Steinkjer har det betydelig erfart negativ innvirkning på både bolyst for spesielt pendlere og i særdeleshet næringsutviklingen. Delstrategier Hovedmål 1. Frosta skal bestå som egen kommune med bolyst og livskvalitet for alle Utvikle Frosta som en attraktiv bostedskommune gjennom stimulering til et sterkere samspill mellom offentlige myndigheter, frivillige krefter og den enkelte både innen helse- og kulturarbeid og i barne- og ungdomsarbeidet. Samtidig er det viktig å fremme en holdningsbygging hvor den enkelte tar ansvar for eget liv og helse. Videreutvikle det kommunale tjenestetilbudet slik at det gir rammer for personlig vekst og utvikling til fremme av livskvalitet med særskilt prioritet for barn og ungdomssegmentet og en fleksibilitet som tilfredsstiller pendlernes behov. Regional samhandling innen forutsetningen om å opprettholde Frosta som egen kommune. Samarbeidet skal være funksjonsrettet for innbyggere og ikke kun tilpasset administrative og geografiske grenser slik at etablert praksis med samarbeid i flere retninger kan videreutvikles. Unge frostinger. En målgruppe for ekstra kontakt og samarbeid som grunnlag for kommunens mål om økning i innbyggertallet til 3000 pr Det bør konkretiseres målsettinger rettet mot denne gruppen. Bolyst. Stimulere og stille krav til kommunal planlegging og infrastruktur slik at botilbudet blir variert og attraktivt både i grendene og sentrumsnært. Utvikle sentrum gjennom etablering av fellesarena med torg, offentlige og næringsrettede funksjoner og tilrettelegging for sentrumsnære boliger. Kulturlivet skal gis gode rammebetingelser i form av egen kulturadministrasjon som har til hovedoppgave å initiere til aktivitet og godt samarbeid mellom de ulike kulturaktørene, aktuelle næringslivsaktører, samt formidle muligheter for eksterne finansieringsmuligheter. Kommunikasjon. Oppgradering av veistandarden fra E6 til Frosta er en forutsetning for at Frosta skal forbli en reell del av vekstregionen Trondheim Steinkjer. Markedsføring av Frosta som bosted. Kulturbasert næringsutvikling/kulturlandskap. Kulturlandskapet på Frosta er en viktig ressurs både materielt og immaterielt. Tilrettelegging for skjøtsel, vern og bruk side 5 av 25 sider

143 av disse kvalitetene er viktig i utviklingen av Frosta som bosted, fritidssted og samtidig som grunnlag for næringsvirksomhet. Hovedmål 2. Utvikle flere arbeidsplasser på Frosta. Førstelinjefunksjonen for næringsutvikling på Frosta skal lokalt ha et godt kompetansenivå med oversikt over de ulike virkemidlene i samarbeid med andre sentrale kompetanse- og premissleverandører herunder spesielt formalisert avtale med Innovasjon Norge. Sentrale satsingsområder skal være ungdom, tilbakeflytting og entreprenørskap. Landbruk. Tilrettelegging for videreutvikling av det allerede høye og mangfoldige produksjonsnivået både i frilandsproduksjon og veksthus gjennom samarbeidsavtaler med kompetansemiljø utenfor Frosta. Reiseliv. Det skal stimuleres til utvikling av reiselivet gjennom å ta ut samhandlingspotensialer herunder spesielt konsept-/ og produktutvikling. Klyngeutvikling. Stimulering til utvikling av næringsklynger som arena for ide og kompetanseutvikling og ledd i utviklingen av nye typer arbeidsplasser. Primært innebærer det videreutvikling av eksisterende næringsklynge i Banken næringshage og nyutvikling av næringsmiddelklynge i tilknytning til Produsentpakkeriet Trøndelag AS. Videre bør det vurderes til en hver tid muligheten for samarbeid med andre næringsklynger i regionen. Ungdomsfokus og entreprenørskap. Tilrettelegging for samt stimulere til økt kompetanse blant ungdom med hensyn på bedriftsetablering og gründeri gjennom et forsterket samarbeid mellom næringslivet og Frosta skole. Beredskap og næringsarealer. Økning i beredskapen i forhold til å kunne tilby næringsareal også for andre typer næring en landbruksrelatert virksomhet. Framtidens arbeidsplasser behovet for bredbånd og IKT. Tilrettelegging for godt utbygde bredbåndsløsninger med felles kontorfasiliteter/næringsklynger som grunnlag for framtidsrettede arbeidsplasser inne IKT. Hovedmål 3. Frosta sitt gode omdømme skal opprettholdes og videreutvikles. Det skal utvikles en forankret omdømmestrategi for Frosta hvor det i denne er identifisert hvilke elementer som bør brukes i ulike sammenhenger for å videreutvikle Frosta sitt gode omdømme. De sentrale elementene som bør benyttes er landbruket med grønnsakproduksjonen og kulturlandskapet, Tautra med sitt naturmangfold, Klosterhistorien inkludert det nye klosteret, Frostatinget, Den attraktive og lange strandsonen med Frostastien. Det må avklares hvilke målgrupper omdømmestrategien skal rettes mot. side 6 av 25 sider

144 4. Planbehov Kommunens mål og strategiske valg for utviklingen i samfunnet medfører følgende planbehov og planrevisjoner i valgperioden: 4.1 Kommunalt planbehov Plan Planperiode Revisjonsbehov Diverse Prioritert Administrasjon Kommuneplanens arealdel Økonomiplan Årlig Kommunal planstrategi HMS-plan Plan for kommunikasjon og informasjon Kompetanseutviklingsplan Årlig Adm beslutning Kulturplan Anleggsplan for idrett, friluftsliv og nærmiljø Årlig prioriteringsvedtak 2014 Barne- og ungdomsplan ny TOL Hovedplan for veg og trafikk Hovedplan for avløp Trafikksikkerhetsplan Under revisjon Årlig prioritering 2012 Beredskapsplan, kriseledelse Kommunal risiko og sårbarhetsanalyse Plan for vedlikehold og utvikling av kommunale bygg ny 2014 Boligsosial handlingsplan Bestandsplan for elg og hjort Kompetanseutviklingsplan Årlig Adm beslutning Helse, pleie og omsorg Psykiatriplan Rusmiddelpolitisk handlingsplan Kompetanseplan enhet pleie og omsorg Årlig Adm beslutning Barnehage Tilsynsplan ny 2013 Kompetanseutviklingsplan barnehage Årlig Adm beslutning Skole Plan for kompetanseutvikling Adm beslutning Sosial handlingsplan for Frosta skole Tiltak revideres jevnlig side 7 av 25 sider

145 4.2 Regionalt planbehov innspill Oversikten viser planbehov som Frosta kommune vurderer som regionale hvor da Nord- Trøndelag fylkeskommune bør initiere og gjennomføre disse. Oppgradering av hovedinnfartsåren til Frosta FV 753. side 8 av 25 sider

146 Del II - LOKALT GRUNNLAG FOR PLANSTRATEGIEN 5. Bakgrunnsdata De forhold som forventes å påvirke kommunen tjenester og forvaltning mest i de nærmeste årene framover er i stor grad dokumentert gjennom dett statistikkgrunnlaget som KS har produsert for Frosta kommunes planstrategi (jf. vedlegg) samt gjennom prosessen med kommuneplanen samfunnsdel Frosta Historie og kultur Frostating, som hadde tilhold på Tinghaugen er landets eldste tingsted og Frostatingsloven er Norges eldste lovverk med den kjente grunnleggende formuleringen med lov skal landet bygges, ei med ulov ødes. Frosta kommunevåpen symboliserer liljesepteret som kong Magnus Lagabøte hadde i venstre hånd ved overrekkelsen av den nye Frostatingsloven til lagmannen på Frostatinget i Like ved Tinghaugen ligger Logtun kirke hvor både Frostatingets segl og lovbok Frostatingsloven har vært oppbevart i en kiste. Et cistercienserkloster ble etablert på Tautra i 1207 med virke fram til reformasjonen med klosteranlegget lokalisering nord for Nordhamna. I 1999 ble det nyetablert kloster for cisterciensernonner sør for Nordhamna Geografi og naturforhold Frosta er en halvøy i Trondheimsfjorden i vekstregionen Trondheim Steinkjer. Kommunen har et flateinnhold på 75 km 2, hvorav 23 km 2 jordbruksareal og 31 km 2 skogbruksareal er produktive areal. Beliggenheten gir et gunstig lokalklima som sammen med gunstig jordsmonn gir lang vekstsesong og gode vilkår for jordbruk. Det er kun en halv times kjøring fra sentrum av kommunen til hovedflyplass, Værnes. Langs FV 753 er det 20 km til E6 og det nasjonale jernbanenettet på Åsen. Kommunen er derfor lett tilgjengelig Topografisk kart Frosta kommune Befolkningsutvikling siste 30 år side 9 av 25 sider

147 5.3. Befolkning og demografi Kommunens innbyggertall har de siste 40 årene vært usedvanlig stabilt, med små svingninger omkring personer. SSB prognoserer økning i folketallet i kommunen de kommende 20 åra opp mot 3000 innbyggere i Det er noe lavere vekst enn kommunens mål om 3000 innbyggere pr Det ikke noe stabilt fødselsoverskudd i Frosta kommune slik at veksten må komme gjennom netto tilflytting. Befolkningssammensetningen i Frosta kommune en nært opp til normalen for landet og fylket med hensyn på forholdet kvinner/menn. Frosta har en større andel av befolkningen i aldersgruppen 0-17 år (24,8 %), enn i fylket og landet forøvrig. Levealderen er også noe høyere enn for fylket og landsgjennomsnittet. Aldersgruppen år er underrepresentert i Frostas befolkning både for menn og kvinner. Utdanningssituasjonen på Frosta avviker betydelig fra tilsvarende i fylket og landet for øvrig. Andelen som fullfører videregående utdanning på Frosta er større enn i fylket og landsgjennomsnittet. Paradoksalt nok er andelen med høyere utdanning på Frosta lavere enn for fylkes og landsgjennomsnittet med kun 14 % av befolkningen. Kvinner har større andel med 17 % mot mennenes har 11 % med høyere utdanning. I overkant av 300 personer pendler fra Frosta ut i arbeidsregionen Steinkjer Trondheim hvorav Norske Skog og Aker Verdal er de største arbeidsstedene. Denne store andelen av kommunens innbygger underbygger at Frosta er en relativt attraktiv bostedskommune. Sysselsetting etter sektor, ,3 63,8 70,6 Frosta Fylket 60 Landet 50 % ,3 32,2 29, Offentlig forvaltning Privat sektor og off foretak 5.4. Næringsliv Primærnæringene er det næringssegmentet som sysselsetter flest i Frosta kommune. Primærnæringene utgjør en større andel av næringslivet enn tilsvarende i fylket og landet for øvrig. Tradisjonell åkerdrift, husdyrhold og grønnsakproduksjon, både frilands og i veksthus, er hovedfundamentet i kommunens næringsliv. Deler av det fagmiljøet er regionalt førende både i produksjon og utvikling. De gode naturgitte forutsetningene, fagmiljøene, det relativt nyetablerte Produsentpakkeriet Trøndelag er lokale fortrinn som gir grunnlag for en framtidig satsing og utvikling. Reiselivet med antall deltidsfrostinger i fritidseiendommer og i spikertelt på campingplasser er i vekst. Fritidsbefolkningen er av samme størrelsesorden som de fastboende i feriene. side 10 av 25 sider

148 Etableringen av Mariaklosteret på Tautra i 1999 med nyetablert bygningskompleks i 2006 har bidratt til å sette Tautra som reiselivsdestinasjon på kartet. Flere regulerte arealer til fritidsbebyggelse samt utvidelse av de eksisterende campingplassene har lagt grunnlag for ytterligere utvikling av reiselivet som næringsgrunnlag Offentlige tjenester Kommunen har det siste tiåret investert i bygningsmasse, kvalitetsutvikling og tilgjengelighet på alle de offentlige hovedtjenesteområdene barnehage, skole samt pleie og omsorg. Kommunen har 100 % barnehagedekning for aldersgruppen 3 5 år og om lag 80 % for gruppen 1 2 år. Det er bedre enn landsgjennomsnittet for begge grupper og på samme nivå som i Nord-Trøndelag fylke. Både antall barn med barnevernstiltak og antall elever med behov for spesialundervisning har økt i kommunen og ligger høyere enn fylkesgjennomsnittet både for fylket og nasjonen i sin helhet. Andelen av befolkningen som mottar sosialhjelp er større i Frosta kommune enn tilsvarende for fylket og nasjonen. Det er ingen reell arbeidsledighet i kommunen. Kommunen gir hjemmehjelp til en betydelig større andel av de eldre enn gjennomsnittet for fylkets kommuner og i enda større grad enn for landsgjennomsnittet. Tross det gir kommunen om lag samme andel eldre og funksjonshemmede tilbud om institusjonsplass. Frosta kommune er del av et interkommunalt samarbeid med kommunene Stjørdal, Meråker, Selbu, Tydal og Malvik innen offentlige tjenesteområder som barnevern, skatteinnkreving, IKT mv. Innen tjenesteområdene brannvern og skogforvaltning er det interkommunalt samarbeid med Innherred samkommune. Rammene for inntektssystemet til kommunene er slik at Frosta får større overføringer enn landsgjennomsnittet til sin tjenesteyting. Lav skatteinngang pr innbygger og relativt stor andel eldre i befolkningen er rikspolitiske virkemidler som er hovedårsaken til dette Kulturliv, lag og foreninger Frosta har i forhold til innbyggertallet et stort og mangfoldig foreningsliv med i over 80 registrerte frivillige lag og foreninger. Det gir uttrykk for en lokal kultur med betydelig vilje og engasjement til frivillig innsats i og for lokalsamfunnet. Frosta kommune har som ledd i den offentlige satsingen på det lokale kulturlivet investert i nytt kulturbygg, Magnushallen. Kommunen har løpende avtaler om deldekning av driftsutgifter til de største anleggene som driftes av frivillige lag og foreninger Frosta sentrum Etableringen av Frostasenteret i 1997 sørget for en stadfesting av Alstad-området som kommunesentrum på Frosta. Frostasenteret har utover handelsfunksjonene utviklet seg til å bli en vesentlig sosial arena. Det utvidede kundegrunnlaget fra den betydelige andelen side 11 av 25 sider

149 fritidsfrostinger bidrar til et relativt godt lokalt handelstilbudet og derav redusert handelslekkasje. Bosettingsmønsteret i kommunen er endret det siste tiåret med avfolkning i grendene, økning i innbyggertallet i sentrum og derav planmessig fortetting og utfordringer med arealdisponeringen, jf reguleringsplan for sentrum Miljø, friluftsliv og kulturlandskap Som ledd i arbeidet fram mot en bærekraftig utvikling ((jf. Brundtland-kommisjonen, NOU 2005:25) har kommunen vedtatt klima og energiplan og iverksatt tiltak i planen på de største offentlige tjenestestedene med bistand fra ENOVA. Lokaliteter i Frosta som er registrert i Naturbase (nasjonal database over områder med stor dokumentert biologisk mangfoldverdi). Kartleggingen av biologisk mangfold/naturtyper i kommunen har resultert i 95 klassifiserte lokaliteter. Av disse er 45 lokaliteter klassifisert som svært viktige dvs. av nasjonal verdi, 20 er viktige for mangfoldet regional mens 30 har lokal verdi. 3 områder arealer med til sammen 16,6 km 2 derav ca. 1,9 km 2 landareal i kommunen er vernet med hjemmel i naturvernloven. Frosta kommune er delegert forvaltningsansvar for Markhus naturreservat. I Tautra med Svaet naturreservat og fuglefredningsområde samt Øksningen naturreservat har kommunen de siste 15 årene etter avtale utført oppsyn og samarbeidet med Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og Statens naturoppsyn om forvaltningen. Det foreligger avtale med disse partene, kommunen og grunneiere med mål om tilrettelegging for allmennhetens ferdsel i deler av området og miljørettet næringsutvikling. Direktoratet for naturforvaltning, Riksantikvaren og Statens landbruksforvaltning er i prosess med å sikre et tjuetalls utvalgte kulturlandskap som skal fungere som nasjonale referanseområder og utstillingsvinduer over områder med intakte natur- og kulturhistoriske kvaliteter. (DN, RA, SLF 2007). I Nord-Trøndelag har området Logstein - Rygg og Tautra som et av to områder så stor nasjonal verdi at området er med i departements sluttvurdering. side 12 av 25 sider

150 Kart med markering av område med kulturlandskap av nasjonal verdi. I flere av de viktigste delene av kulturlandskapet er det utfordringer med søppeldeponering, søppelbrenning og forsøpling som ikke er forenlig med verken en bærekraftig utvikling eller en målsetting om å bevare natur og et kulturlandskap som er og har vært attraktive for bosetting og fritidsbebyggelse. 6. Utfordringer De forhold som forventes å påvirke kommunen tjenester og forvaltning mest i de nærmeste årene framover er framkommet primært gjennom det statistikkgrunnlaget som KS har produsert for Frosta kommunes planstrategi, se vedlegg. Globalisering Teknologi Samfunnssikkerhet Omfattende flyt over landegrensene av personer, varer, kapital og informasjon sammen med påvirkning fra krefter utenom nasjonalstaten på den politiske styringen, nasjonaløkonomien og rettsordningen medfører nye rammevilkår for kommunene. Det bør gis økt oppmerksomhet rundt integrering av utenlandske arbeidstakere. Utviklingen innen IKT øker forventninger og krav til offentlig tjenesteproduksjon og forvaltning. God tjenesteproduksjon innen forsvarlige økonomiske rammer forutsetter at kommunen optimaliserer bruk av eksisterende teknologi. Det innebærer tidlig innføring av nyutviklede/nylegaliserte teknologiske løsninger som eks. GPS-tracing av demente osv. Det er både kompetansemessig og økonomisk krevende i de relativt sammensatte og kompliserte kommunale tjenestene. Hendelser både på nasjonal og internasjonale arenaer kan føre til skader på viktige sentrale samfunnsinstitusjoner, samfunnssikkerheten og/eller den enkelte innbyggers trygghet. side 13 av 25 sider

151 Utvikling og samhandling Økonomisk usikker framtid Demografisk utvikling Folkehelse Arbeidskraft, rekruttering og kompetanse Individualisering og rettighetssamfunn Økte sosiale forskjeller Arealdisponering Attraktivitet, omdømme og bolyst Stadige raskere endringer i samfunnet og utviklingen med mer kompliserte og sammensatte tjenestebehov øker behovet for samhandling både mellom ulike forvaltningsnivå, mellom kommunale enheter og profesjoner samt mellom kommunal sektor og privat sektor. Det er spesielle utfordringer tilknyttet utviklingen av samhandlinga med den frivillige delen av privat sektor. Økt etterspørsel etter og forventning om offentlige tjenester og høyt gjeldsnivå gir opplevelse av ressursknapphet. En ustabil verdensøkonomi gjør det lokale næringslivet mindre stabilt, og den kommunale økonomien mindre forutsigbar. Flere eldre fører til økt etterspørsel etter tjenester innen pleie og omsorgsektoren. Økning i innbyggertallet til 3000 i 2020 (+20 %) medfører trolig økning i barnetallet og dermed behov for volumøkning i barnehagesektoren og ved Frosta skole. Økt frekvens av livsstilssykdommer fører til økt behov for kommunale helsetjenester. Den forventede utviklingen i befolkningssammensetningen med økt andel eldre og redusert andel yrkesaktive medfører økte utfordringer både med rekruttering av arbeidskraft generelt og rekruttering av kompetent arbeidskraft. Det må gis økt oppmerksomhet på kompetanseutvikling generelt og spesielt med hensyn på skolefaglig kompetanse over skolenivået og naturmangfoldet. Økt kunnskap om egne rettigheter og økte individuelle ressurser vil øke dokumentasjonsbehovet og derav ressursbehovet i kommuneforvaltningen og tjenesteproduksjonen. Det vil motvirke kollektive løsninger og øke individualisering både i de kommunale tjenestene og forvaltningen med økte ressursbehov som resultat. Utviklingen med økte sosiale forskjeller og svakere sosiale nettverk, har ført til større ulikheter i samfunnet med hensyn på helsetjenester, utdanningsmuligheter og livskvalitet. Det etter hvert flerkulturelle samfunnet medfører nye behov og krav til utvikling av nye løsninger på en rekke områder i den kommunale tjenesteproduksjonen og forvaltningen. Behovene for arealer til formålene næringsliv, boliger og fritidsbebyggelse gir press for omdisponering av arealer med andre formål og verdier som samfunnet har ansvar for å ivareta spesielt landbruk/jordvern og naturmangfold/miljøvern. Attraktiviteten som bostedskommune ut over nivået på tjenesteproduksjonen utfordres av den generelle sentraliseringstrenden i samfunnet og rådende omdømme. 7. Plan- og styringssystemet 7.1. Beskrivelse av plan- og styringssystemet Kommunens plan- og styringssystem gir oversikten over styringsdokumentene som det gjennom lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) og lov om side 14 av 25 sider

152 kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) er stilt krav til at kommuner skal ha. Forholdet mellom styringsdokumentene fremgår av følgende figur Plan- og styringssystemet er todelt med en del som omfatter kommunal planlegging med strukturering i faser og nivå samt en del to med kommunal rapportering. Statistikk og annen faktisk informasjon om situasjonen i kommunen danner grunnlaget for de valg som tas i planverket. Kommunens planstrategi (Pbl5 3-3 og 10-1) viser det som er vurdert å være kommunens viktigste utfordringer framover. Med grunnlag i vurderingene av hvordan de fokuserte utfordringene skal behandles gir planstrategien de politiske styringssignalene til organisasjonen form av vedtatte mål og strategi for samfunnsutviklingen samt et konkluderende planprogram. Kommuneplanen samfunnsdel sine mål og strategier er videreført slik at planstrategiens styringssignaler kun vil legges til grunn i arbeidet med de øvrige kommunale planene i.e. kommunedelplaner, temaplaner og økonomiplan. Samfunnsdelen av kommuneplanen skal (PBL 3-3, 11-1, 2, 3 og 4) presisere de politiske styringssignalene i form av visjon, langsiktige og overordnede satsingsområder og mål. Arealdelen av kommuneplanen (PBL 3-3, 11-1 og 2 og 11-5) er det juridiske dokumentet som skal ivareta at arealforvaltningen er i samsvar med den ønskede samfunnsutviklingen. Kommunedelplanenes (PBL 11-2 og 11-4) formål er å konkretisere de ulike sektorenes ansvar under de politiske føringene gitt i Planstrategien og Kommuneplanens samfunnsdel herunder beskrivelse av delmål, tiltaksplaner med 4 års horisonter og evt. målindikatorer. Økonomiplan (Kl 44) og budsjett (Kl 45, 46 og 47) bygger på m.a. tiltak og mål i de kommunens vedtatte planer. Den avgjørende behandlingen av tiltak i planene skjer her gjennom vedtak ressurstildeling og prioritering av tiltakene. side 15 av 25 sider

153 Kommunale temaplaner utarbeides når det er behov for planmessig utvikling i lengre tidsperspektiv innen drift- og ansvarsområder i kommunen herunder også plankrav fra eksterne myndigheter Kommunal rapportering Gjennom regnskap og årsberetning (Kl 48) rapporteres økonomisk status i forhold til budsjett etter hvert årsskiftet herunder også økonomisk rapportforhold som er hjemlet i kommuneloven. Årsrapporten rapporterer ved utgangen av året status med hensyn på mål og måloppnåelse ut fra det som er vedtatt i planverket. Første og andre tertialrapport skal vise den økonomiske statusen underveis i året i forhold til budsjettet. I tillegg til skal det rapporteres på progresjonen for tiltak som er vedtatt utført.. Rapporteringen er det sentrale hjelpemiddelet for å kunne vurdere evt. avvik i forhold til vedtatte mål og derav evt. behov for justeringer i planverket. side 16 av 25 sider

154 Vedlegg Fremskrevet folkemengde totalt Folketilvekst Folkemengde totalt side 17 av 25 sider

155 Antall barn og unge 0-19 år Antall eldre, 67 år og eldre Fødselsoverskudd Netto innflytting Barnehagedekning (1-2 år ) Barnehagedekning (3-5 år) side 18 av 25 sider

156 Andel med spesialundervisning Andel høyere utdanning Andel fullført videregående skole side 19 av 25 sider

157 Andel sysselsatte (menn) Andel sysselsatte (kvinner) Registrerte arbeidsledige (% - årsmiddelverdi) 3,4 3,2 3,0 2,8 2,6 2,4 2,2 2,0 1,8 1,6 1,4 1,2 1, Nord-Trøndelag Norge Frosta Bruttoinntekt (menn) Bruttoinntekt (kvinner) side 20 av 25 sider

158 Sysselsatte fordelt på næring Frosta Datagrunnlag Sysselsatte i næring Jordbruk, skogbruk og fiske Sysselsatte i næring Bergverksdrift og utvinning Sysselsatte i næring Industri Sysselsatte i næring Elektrisitet, vann og renovasjon Sysselsatte i næring Bygge- og anleggsvirksomhet Sysselsatte i næring Varehandel, motorvognreparasjoner Sysselsatte i næring Transport og lagring Sysselsatte i næring Overnattings- og serveringsvirksomhet Sysselsatte i næring Informasjon og kommunikasjon Sysselsatte i næring Finansiering og forsikring Sysselsatte i næring Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift Sysselsatte i næring Forretningsmessig tjenesteyting Sysselsatte i næring Offentlig administrasjon, forsvar, sosialforsikring Sysselsatte i næring Undervisning Sysselsatte i næring Helse- og sosialtjenester Sysselsatte i næring Personlig tjenesteyting Sysselsatte i næring ikke oppgitt side 21 av 25 sider

159 Uførepensjonister pr 1000 innb Sosialhjelp - antall pr 100 innb Barn med barnevernstiltak/1000 innb Andel under fattigdomsgrense Innbyggere over 80 år - på institusjon Innbyggere med hjemmehjelp side 22 av 25 sider

160 Energibruk pr innbygger Klimagassutslipp pr innbygger Husholdningsavfall totalt Husholdningsavfall pr innbygger Energibruk etter kilde KWh pr innb innb Klimagassutslipp etter kilde kg pr side 23 av 25 sider

161 Frosta kommunes planoversikt Plan Planperiode Vedtatt Revisjonsbehov Administrasjon Kommuneplanens arealdel Kommuneplanens samfunnsdel Div. Økonomiplan Kompetanseutviklingsplan for stab HMS Plan for kommunikasjon og informasjon Kulturplan X Vedtatt revidert Anleggsplan for idrett, friluftsliv og nærmiljø TOL Plan for aktuelle brannverntiltak Hovedplan for veg og trafikk Hovedplan for avløp Hovedplan for vann Trafikksikkerhetsplan Vedtatt revidert Beredskapsplan, kriseledelse Kommunal risiko og sårbarhetsanalyse Klima og energiplan Boligsosial handlingsplan Bestandsplan for elg og hjort Strategisk næringsplan for Frosta X Strategisk næringsplan for Værnesregionen Barnehage Barnehageplanen Antimobbeplan for barnehagene Kompetanseplan barnehagene Plan lokalt spes.ped. team Sammenhengen barnehage, SFO, skole 11/1367-4? Lokal rammeplan for barnehagene utgår Beredskapsplan for barnehagene ved pandemi Beredskapsplan barn og sorg Helse, pleie og omsorg Helhetlig plan for pleie og omsorgstjenesten Kompetanseplaner Demensplan Psykiatriplan Rusmiddelpolitisk handlingsplan Plan for medisinsk rehabilitering ???? Plan for sosial og helsemessig beredskap Smittevernplan Prosedyrer for Ressursgruppe i krisehåndtering Risiko og sårbarhetsanalyse av legetjenesten Brannvern Beredskapsplan flyktninger Informasjons og kommunikasjonsplan Katastrofeplan Handlingsplan for helse og sosialpersonell Boligsosial handlingsplan side 24 av 25 sider

162 Skole Plan for kompetanseutvikling Beredskapsplan ved sorg ulykker Virksomhetsplan Sosial handlingsplan Tiltak revideres jevnlig Plan for den kulturelle skolesekken Årlig godkjenning Plan for sammenhengen barnehage-skole-sfo Årsplaner for hvert trinn og SFO Barne- og ungdomsplan Mangler i Frosta KOMMUNEDELPLANER Tautra REGULERINGSPLANER Skogbrynet Boligtomter Kjelsås Boligtomter Hammeren Campingplass Vagnåsen Boligtomter Moksnesåsen Boligtomter Vinnatrøa Idrettsanlegg Brubakken Boligtomter Risethøgda Boligtomter Brekka Hyttetomter Haugen Boligtomter Hynne Camping Campingplass Vågen Campingplass Korsnes Camping Campingplass Tinghaugen Frotatingsenter Nordtun Helikopterbase Orsand Camping Campingplass Tautra kloster Kloster Bru til Tautra Åpning av molo Vigtil 28/ Hyttetomter Varteig Industriareal G/S-veg Juberg - Kvarme Gang/Sykkelveg Industriområde Vigtil ferdig Industriareal Småbåthavn/Marina Vågen under arb. Havn/reiseliv Korsneset ????? BEBYGGELSESPLANER Lillevik Hyttetomter Frostasenteret Forretning Barnehage ved Borg Barnehage Nybø II Boligtomter Tunet Omsorgsboliger Bru til Tautra Åpning av molo STRANDPLANER/DISPOSISJONSPLANER Åtlo 1975 Leirvik 1975 Breivika 1972 Småland Syd 1973 Viktil 1972 Åsholmen 1975 side 25 av 25 sider

163 Frosta kommune Arkivsak: 2012/ Arkiv: X29 Saksbehandler: Roar Pettersen Dato: Saksfremlegg SAKSGANG Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet /13 Kommunestyret /13 Revisjon av plan for kriseledelse I Øvelse for kommunal kriseledelse mm 2012 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag 2 U Øvelse for kommunal kriseledelse mm Fylkesmannen i Nord-Trøndelag 3 I Øvelse for kommunal kriseledelse - Utsettelse Fylkesmannen i Nord Trøndelag 4 U Øvelse for kommunal kriseledelse - Utsettelse og ny dato. Fylkesmannen i Nord Trøndelag 7 I Foreløpig rapport etter øvelse for kommunens kriseledelse og servicetorg/sentralbord Fylkesmannen i Nord-Trøndelag 8 U Tilsvar - Foreløpig rapport etter øvelse for kommunens kriseledelse. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag 10 I Frivillige organisasjoner i kommunenes kriseplanlegging, att: beredskapskoordinator/beredskapsansvarlig Bakstad Knut 12 U Frivillige organisasjoner i kommunenes kriseplanlegging, att: beredskapskoordinator/beredskapsansvarlig Fylkesmannen i Nord Trøndelag 13 I Rapport etter øvelse for kriseledelsen og servicekontoret Fylkesmannen i Nord Trøndelag 14 S Revisjon av plan for kriseledelse Vedlegg 1 Øvelsesrapport 2 Beredskapsplan Frosta kommune Rådmannens forslag til vedtak I medhold av lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret 15 vedtas vedlagte utkast til kommunal beredskapsplan for Frosta kommune Behandling i Formannskapet

164 Vedtak Rådmannens innstilling enstemmig tiltrådt. Innstilling til Kommunestyret : I medhold av lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret 15 vedtas vedlagte utkast til kommunal beredskapsplan for Frosta kommune Bakgrunn for saken: Som ledd i kommunenes ansvar i henhold til ny lov om kommunal beredskapsplikt, plikter kommunene til enhver tid å ha en beredskapsplan som er oppdatert, jf. Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven) 15. Det er i tillegg et minimumskrav at planen oppdateres en gang pr år og øves minimum hvert annet år, jf. forskrift om kommunal beredskapsplikt 6 og 7. Saksopplysninger/vurdering: Frosta kommune gjennomførte siste øvelse innen kommunal kriseledelse med tidsaktuelt scenario. Et scenario som også vil gi føringer i revisjonen av kommunens helhetlige risiko og sårbarhetsanalyse. Øvelsen ble gjennomført etter utarbeidet dreiebok av og i regi av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag i sammen regional politimyndighet og kommunal beredskapskoordinator som medspillere og observatører. Evalueringen av øvelsen foreligger i øvelsesrapport av Rapporten konkluderes til tre forbedringsområder som grunnlag for endringer i revisjonen av kommunens beredskapsplan: Pkt. 1. Gjennomføre mer opplæring og øvelse i informasjon / kommunikasjon med spesiell vekt på: o Bruk av DSB-CIM. o Kvalitetssikring av varslingslistene i beredskapsplanen. o Bruk av teknisk hjelpemidler herunder forsterking med informasjon-/situasjonstavle i kommunens Kriseledelse. Pkt. 2. Forbedre informasjonsberedskapen/krisekommunikasjonen generelt herunder. o Supplering av beredskapsplanens vedlegg 9.2 informasjonsplan med standardbudskap. o Gjennomføre flere samlinger/ øvelser i Kriseledelsen pr år. o Vurdering av sentralbordets kapasitet.. Pkt. 3. Sammensetningen av Kriseledelsen og den interne rollefordelingen. Pkt. 1. Gjennomføre mer intern opplæring og øvelse i informasjon/kommunikasjon i/med Kriseledelsen. Tiltak: Samling og evaluering i Kriseledelsen etter at endelig øvelsesrapport foreligger med detaljering av forbedringspunktene inn mot DSB-CIM. Gjennomføre 2 årlige samlinger for kommunens kriseledelse hvor DSB-CIM rutinemessig blir benyttet. Komplett gjennomgang og kvalitetssikring av varslingslistene. Listene ajourføres kvartalsvis og rutinemessig administrativt som tidligere.

165 Anskaffe informasjon-/situasjonstavle i Kriseledelsens møtested, kommunestyresalen. Det søkes avklaring av hvilke muligheter teknisk og finansielt som foreligger i samråd og (økonomisk bistand?) fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Pkt. 2. Forbedre informasjonsberedskapen/krisekommunikasjonen generelt. Tiltak: Utarbeidelse av supplerende standardbudskap til beredskapsplanens vedlegg 9.2 informasjonsplan. Gjennomføre 2 samlinger/ øvelser i Kriseledelsen pr år. Vurdering og tilpasning (økning) av sentralbordets kapasitet slik at det vil være fullt ut operativt i krisesituasjon. Pkt. 3. Sammensetningen av Kriseledelsen og den interne rollefordelingen. Frosta er eneste kommune som har statstjenestemenn som del av Kriseledelse. I øvrige kommuner er det derimot vanlig at disse inngår i ressursgrupper osv. knyttet til Kriseledelsen. Det gjelder både polititjenestemenn, sokneprest mfl. Politimesteren og Fylkesmannen har gitt uttrykk for at det er vesentlig at lensmannen tiltrer Kriseledelsen så snart som mulig når det oppstår en uønsket hendelse som involverer politiet. Lensmannen vil dermed kunne være en verdifull politifaglig rådgiver for Kriseledelsen og den som på Kriseledelsens vegne forestår den nødvendige kontakten med Operasjonssentralen i Steinkjer, jf. øvelsesrapporten. Når det gjelder soknepresten presiserer Fylkesmannen det som soknepresten selv ga uttrykk for etter øvelsen, at det er mer naturlig at soknepresten skal ha en rolle i kommunens ressursgruppe for krisehåndtering fremfor å være direkte medlem av den kommunale kriseledelse. Rollen som beredskapskoordinator foreligger ikke i kommunens Kriseledelse. Det ansvaret har vært lagt til loggfører. Beredskapskoordinator er ledd i planleggingen av øvelsene i samarbeid med Fylkesmannen og trekkes under disse hovedøvelsene ut av Kriseledelsen. Eventuell tilleggsrolle som loggfører blir således ikke mulig å øve. Det vurderes ikke som forsvarlig da loggfører har en sentral og vedvarende rolle i Kriseledelsen. Beredskapskoordinator og loggfører må følgelig legges til 2 ulike representanter i kommunens kriseledelse slik som under øvelsen med tilfredsstillende erfaringer, jf. øvelsesrapporten. Tiltak: Reduksjon i Kriseledelsens størrelse og endringer i roller slik at den får følgende sammensetning og ansvarsfordeling: Rolle i Kriseledelsen Navn Stilling Leder Arne Ketil Auran rådmann Informasjonsansvarlig og Johan Petter Skogseth ordfører nestleder Informasjonsmedarbeider Tove Rolseth. Bratsvedal arkivleder Loggfører Sissel Aasbjørg regnskapsleder Leder av kommunens Anne M. Røttereng enhetsleder pleie og omsorg ressursgruppe for krisehåndtering Representant teknisk Arnstein Kvelstad brannsjef førstelinjetjeneste Beredskapskoordinator Roar Pettersen rådgiver plan og miljø Denne sammensetningen dekker alle de nødvendige funksjonene innad i Kriseledelsen og har samtidig representanter fra de sentrale kommunale tjenestefunksjonene og ansvarsområdene representert i Kriseledelsen.

166 Konklusjon: Vedlagte utkast til kommunal beredskapsplan for Frosta kommune Arne Ketil Auran rådmann

167 RAPPORT ETTER ØVELSE FOR KRISELEDELSEN OG SERVICETORGET/ SENTRALBORDET I FROSTA KOMMUNE Fylkesmannens øvelsesrapport nr. 2/2012. Øvelsesdato: Kriseledelsen: 12. juni 2012 Ordfører Johan Petter Skogseth Rådmann Arne Ketil Auran Ass. rådmann Geir Olav Jensen Brannsjef Arnstein Kvelstad Enhetsleder helse, pleie og omsorg Anne Mille Røttereng Arkivleder Tove Rolseth Bratsvedal Rådgiver Sissel Aasbjørg Sekretær Anne Grete Aas Lensmann Atle Matre Sokneprest Gustav Danielsen Øvelsesledelsen: Fylkesberedskapssjef Tore Wist Seniorrådgiver Per Arne Stavnås Seniorrådgiver kornm. Robert Morberg Politiførstebetjent Ola Hofstad Beredskapskoordinator Roar Pettersen Fylkesmannen Fylkesmannen Fylkesmannen NT politidistrikt Frosta kommune Hensikt/målsettinger: Heve kriseledelsens inkl. servicetorgets/sentralbordets kompetanse og bevissthet. Fokus på samspillet i/mellom kriseledelsen og servicetorget/sentralbordet, herunder arbeids-/oppgavefordelingen. Utteste dette samspillet/samarbeidet ved bruk av krisestøtteverktøyet DSB-CIM. Forbedre bruk av DSB-CIM generelt, herunder loggføring. Fokus på samspillet/kontakten mellom kriseledelsen og lokal redningssentral/ Operasjonssentralen/112. Også fokus på det enkelte medlems kjennskap, rolleforståelse mv (enkeltkompetanse). Stimulere til videreutvikling av egen organisasjon og aktuelt planverk. Gjennomførhig: Øvelsen, som var en spilløvelse uten bruk av innsatsstyrker på skadested/innsatssted, ble gjennomført etter en utarbeidet dreiebok som gjaldt for tidsrommet fra kl til ca. kl Scenariet, som fungerte kun som bakteppe for arbeidet i kriseledelsen og servicetorget/sentralbordet, var en situasjon ved Borglia barnehage hvor en mann hadde tatt seg inn til barna og de ansatte ved base Blåveisen og holdt dem samlet og adskilt fra de andre. Øvelsen startet ved at servicetorget/sentralbordet og et par enkeltpersoner i kriseledelsen ble varslet om hendelsen med innkommende telefoner. Disse telefonsamtalene ble, i likhet med øvrige hendelser i h.t. dreieboken, spilt inn i øvelsen av en kontrollstab/øvelsesledelse 1

168 bestående av medlemmer fra Fylkesmannen, Politiet og Frosta kommune. Servicetorget/ sentralbordet sørget deretter for viderevarsling av rådmannen. Etter en innledende fase med intern varsling i h.t. kriseplanen, ble kommunens kriseledelse samlet i Kommunestyresalen og videre krise- og informasjonshåndtering ble gjennomført derfra. I tillegg ble informasjonhåndtering naturlig nok også utført av servicetorgets/ sentralbordets personell fra sine ordinære kontorer/arbeidsplasser. Informasjonsberedskap og krisekommunikasjon ble viet stor oppmerksomhet under hele øvelsen ved at øvelsesledelsens kommunikasjonssrådgiver fikk fritt leide til å drive undersøkende journalistikk både ved telefonoppringinger og direkte oppmøte i kommunen. Likeledes ble det lagt stor vekt på kommunikasjonen mellom kriseledelsen og operasjonssentralen i Steinkjer (spilt av kontrollstaben/øvelsesledelsen). Siden lensmannen i Frosta inngår som medlem av kriseledelsen, var det naturlig at han ivaretok denne kommunikasjonen på kriseledelsens vegne. På samme måte ble det også lagt vekt på samspillet mellom kriseledelsen og servicetorget/sentralbordet, herunder bruk av krisestøtteverktøyet DSB-CIM. For øvrig ønsket Frosta kommune å forbedre sin bruk av DSB-CIM rent generelt. Dette ble vektlagt av kontrollstaben/øvelsesledelsen som derfor senket tempoet på sine innspill i hvert fall periodevis. Øvelsen ble avsluttet med evaluering. Forslag til forbedringspunkter: Forslag til forbedringspunkter som kommer avslutningsvis i dette avsnittet, baserer seg på de tilbakemeldinger som ble gitt både fra Frosta kommune og kontrollstaben/øvelsesledelsen under evalueringen. Før tilbakemeldingene listes, ønsker imidlertid Fylkesmannen å peke på et øvelsesteknisk moment/utfordring av betydning: I reelle situasjoner hvor man sannsynligvis ikke har så kort tid til disposisjon som under en sammenpresset øvelse, vil kriseledelsen sannsynligvis ikke sitte samlet hele tiden. Tvert imot vil de enkelte medlemmer håndtere sin del av krisen fra sine respektive arbeidsplasser. Å samle kriseledelsen vil derimot være naturlig ved statusmøter og lignende. Dette var også rådmannens intensjon helt fra starten av, noe som kom klart frem i hans initiale oppgavefordeling og anmodning om statusrapporter. Følt tidspress bidro imidlertid til at kriseledelsen ble sittende samlet under hele øvelsen. Flere samtidige telefoner inn til enkeltpersoner i kriseledelsen gjorde dermed sitt til at kriseledelse og ordstyring til sine tider kunne by på utfordringer. Følgende tilbakemeldinger ble gitt: Fra Frosta kommune: Det er behov for forbedring av bruken av DSB-CIM rent generelt. Spesielt ble nevnt: o Det var intensjonen å øve mer på bruken av DSB-CIM før øvelsen, med det ble det ikke tid til. 2

169 Det var noen som ikke fikk innkalling/melding på sine telefoner i forbindelse med varsling. Dette går sannsynligvis på kvaliteten på varslingslistene og skal sjekkes opp. Det må poengteres bedre overfor loggførerne hva som skal loggføres. Bruken av DSB-CIM tok imidlertid ikke all oppmerksomhet, noe som var positivt. Det hadde vært ønskelig med en informasjonstavle i DSB-CIM slik at viktige oppgaver ble fokusert. Bruken av hjemmesiden til å gi informasjon til pårørende/presse kom litt på etterskudd. Det som man trodde var lagt ut på hjemmesiden, viste seg ikke å være det. Dette ga også stor pågang på sentralbordbetjeningen. Det er nødvendig å bli mer kjent med de rollene en kommunal kriseledelse skal ha. Noen i kriseledelsen har kanskje også for mange "hatter". Det bør ses nærmere på om det er riktig at soknepresten skal sitte i kriseledelsen (rådmannen kunne opplyse om at dette kom som et "benkeforslag" i kommunestyret da kriseledelsens sammensetning ble behandlet der). Fra kontrollstaben/øvelsesledelsen: Personellet på sentralbordet ble for "alene", dvs, det tok for lang tid før de kunne gi ut informasjon om hva som hadde skjedd. Innledningsvis kunne nok det skyldes at det ikke var utarbeidet noe "standardbudskap" som kan brukes i forbindelse med de fieste uønskede hendelser. Det tok lang tid før det kom noen informasjon på hjemmesiden selv om det var henvist til den. Det er håpløst for sentralbordbetjeningen å rekke å loggføre alle henvendelser i DSB-CIM. Sentralbordets kapasitet ble sprengt med tre samtidige innringere. Det "tok seg ikke bra ut" at ordfører reiste seg og gikk fra pressekonferansen når "pressen" begynte å stille spørsmål da ny informasjon om at situasjonen ved barnehagen var avklart, ble spilt inn. "Pressen" burde heller blitt gjort oppmerksom på at selve pressekonferansen nå var over men at ny informasjon var kommet inn og at man trengte litt tid for å få verifisert denne før man kunne svare på ytterligere spørsmål. God ledelse av kriseledelsen og gode tilbakerapporteringer fra de enkelte fagområder. Generelt god bruk av DSB-CIM. Antall tiltakskort bor kanskje vurderes. Informasjon som lå i DSB-CIM gjenspeiltes ikke i den informasjonen som ble gitt av sentralbordet. Konkretiserin av forbedrin s unktene: Etter Fylkesmannens vurdering er det tre forbedringspunkter som utpeker seg, og det er følgende: 1. Gjennomføre mer intern opplæring/øvelse i bruk av DSB-CIM generelt og med spesiell vekt på: Poengtere overfor loggførerne hva som skal loggføres og hva som ikke skal loggføres. Samtidig må loggførerne også kunne spørre kriseledelsen når man er usikker. Det er ikke mulig for sentralbordbetjeningen å rekke å loggføre alle henvendelser fra pårørende, publikum og/eller presse. Tren derfor på å "samle opp" henvendelser ved å melde inn eksempelvis "svært mange henvendelser fra presse" og derved gi kriseledelsen muligheten for å sende ut et mediesvar til en på forhånd definert adresseliste med mediebedrifter. Forbedre kommunikasjonen mellom kriseledelsen og sentralbordet ved konsekvent å ta i bruk funksjonene "frigitt til pårørende" og/eller "frigitt til presse" som ligger i systemet. Dette gir mye bedre arbeidsforhold for sentralbordbetjeningen som på en enkel måte kan se hvilken informasjon som kan gis ut. 3

170 Sjekke opp kvaliteten på varslingslistene som ligger inne i systemet. Vurdere behovet for en informasjons-, situasjons-, fokustavle som kan brukes til å få fokus omkring spesielt viktig informasjon. Meld et evt. behov tilbake til Fylkesmannen. 2. Forbedre informasjonsberedskapen/krisekommunikasjonen generelt ved å: Utarbeide et standardbudskap som kan benyttes ved de fleste uønskede hendelser og som eksempelvis kan ha følgende innhold: "Vi bekrefter at vi har en hendelse ved barnehagen. Politiet er på stedet, og kommunen har satt sin kriseledelse. Vi trenger å få verifisert noe informasjon og tar sikte på å komme med en pressemelding kl. xxxx". Et slikt budskap bidrar til at man får "kjøpt seg" litt tid i en periode som preges av informasjonsvakuum. Det er selvsagt da viktig at et slikt standardbudskap virkelig følges opp med mer konkret informasjon til det tidspunkt man har lovt pressen. Sørge for at den informasjonen som skal legges ut på hjemmesiden virkelig blir gjort det og at det er klart hvem som skal gjøre det. Det er dessuten viktig at dette skjer så snart som mulig. Gjennom å bruke hjemmesiden på en god måte får man lettet arbeidsforholdene for sentralbordbetjeningen betraktelig. Det er også vesentlig at egne ansatte får korrekt informasjon så snart som mulig. På denne måten sikrer man at pressen får samme informasjon uansett hvem i kommunen som får henvendelsen. Vurder kapasiteten på sentralbordet. 3. Se nærmere på sammensetningen av kriseledelsen og på den interne rollefordelingen. Fylkesmannen har ingen sterke meninger om hvordan Frosta kommune organiserer sin kriseledelse, så dette må kommunen selv føle mest på. Det vi imidlertid kan kommentere er at Frosta kommune er alene om å ha statstjenestemenn i sin egen kriseledelse. I de øvrige kommuner i Nord-Trøndelag er det vanlig at både lensmann og sokneprest er medlemmer at det kommunale beredskapsråd, men ikke direkte medlemmer av kriseledelsen. Når det gjelder lensmannen har imidlertid både Politimesteren og Fylkesmannen gitt uttrykk for at det er vesentlig at lensmannen tiltrer kriseledelsen så snart som mulig når det oppstår en uønsket hendelse som også involverer politiet. Lensmannen vil dermed kunne være en verdifull politifaglig rådgiver for kriseledelsen og den som på kriseledelsens vegne forestår den nødvendige kontakten med Operasjonssentralen i Steinkjer. Når det gjelder soknepresten, vil Fylkesmannen understreke det som han selv ga uttrykk for, nemlig at han så det som mer naturlig at han skal ha en rolle i kommunens kriseteam/ ressursgruppe fremfor å være direkte medlem av den kommunale kriseledelse. Oppfølging av forbedringspunktene: Fylkesmannen foreslår at overnevnte forslag til forbedringspunkter behandles så snart som mulig og at nødvendige tiltak iverksettes. Det anmodes om tilbakemelding på hvordan kommunen stiller seg til de foreslåtte forbedringspunktene. Tilbakemeldingen bør også inneholde en plan for hvordan evt. tiltak er tenkt fulgt opp. Frist for tilbakemeldingen settes til fire uker etter mottak av rapporten. 4

171 I den grad evt. tiltak medfører endringer i plan for kriseledelse, er det ønskelig at denne sendes inn. Som tidligere meldt er det også ønskelig at denne planen sendes både Fylkesmannen og Politimesteren elektronisk på følgende adresser )ostmottak ådfinnt.no og vakt-nord-tronde1a q2po1itiet.no Steinkjer 17. juli 2012 Tore Wist (e.f.) Fylkesberedskapssjef / øvelsesleder 5

172 Frosta kommune Beredskaps- Plan Vedtatt Frosta kommunestyre , sak ***/13. Ajourført: Dato: *******, Ansvarlig: Beredskapskoordinator

173 Bakgrunn Side 2 av 13 sider Kommunene har i sammenheng med kriser og alvorlige hendelser et ansvar for befolkningens ve og vel. Kommunene skal under kriser og alvorlige hendelser både videreføre oppgaver og funksjoner kommunene til daglig er ansvarlig for samt ha beredskap til å ta ekstra ansvar. Denne beredskapsplanen er en revidert utgave av kommunens andre plan for kriseledelse av Beredskapsplanen bygger på erfaringene gjort under arbeidene med ressursgruppen for krisehåndtering, kommunens risiko- og sårbarhetsanalyse, plan for kriseledelse samt rapporten etter siste øvelse i kommunal kriseledelse i regi av Fylkesmannen i Nord- Trøndelag. Innholdsfortegnelse Bakgrunn... 2 Innholdsfortegnelse... 2 Målsettinger med planen... 3 Andre relevante planverk... 3 Kommunens beredskapsansvar Helse- og omsorg Teknisk virksomhet brannvern, vann- og kraftforsyning Brannvern Vannforsyning Kraftforsyning... 5 Roller - Kriseledelsen og Ressursgruppen for krisehåndtering... 6 A) Kriseledelsens rolle og arbeidsmetode:... 6 B) Ressursgruppens rolle og arbeidsmetode:... 6 Statens ansvarsområde... 7 Fylkesmannen... 7 Politiet/redningstjenesten... 7 Sivilforsvaret... 7 Kriseledelsens etablering, ledelse, organisering, lokalisering og hovedoppgaver... 8 Informasjonsplan for kriseledelsen... 9 Varslingsliste Ressursoversikt Innkvartering Redningsressurser Plan for øvelser, ajourhold og revideringer Plan for kriseledelse , Frosta kommune

174 Målsettinger med planen Beskrive etableringen av kriseledelsen, Side 3 av 13 sider Gi oversikt over parter og rammer for samhandling med disse både internt i kommunens ledelse, mellom kommunes ledelse og eksterne aktører som lensmannen i Frosta samt andre potensielle aktører under kriser slik som Frosta Vassverk AL, Stjørdal Heimevernsområde, Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk, Mattilsynet, frivillige organisasjoner mfl. Være et verktøy for optimalisering av krisehåndtering i Frosta kommune. De grunnleggende operative elementene i krisehåndtering er: Kommando --- Kontroll --- Kommunikasjon. Gi føringer for hvilken informasjon som skal gis, hvem som skal motta informasjonen, når informasjon skal gis, og hvem som er ansvarlig for den informasjonen som gis og hvordan informasjonen kan gis ut. Andre relevante planverk Andre relevante planverk og dokumentasjon som kriseledelsen må ha kunnskap om og som skal være tilgjengelig for kriseledelsen: Planverk Risiko- og sårbarhetsanalyse Prosedyrer for Ressursgruppe i krisehåndtering Hovedplan for vann Hovedplan for avløp Plan for sosial og helsemessig beredskap Smittevernplan Beredskapsplan flyktninger Katastrofeplan Brannordning for Frosta kommune Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens arealdel Beredskapsplan ved sorg og ulykke - Frosta skole Beredskapsplan for barnehagene ved pandemi Beredskapsplaner barn og sorg Beredskapsplan for vannforsyningen Beredskapsplan for Frosta menighet Beredskapsplan for akutt forurensning Kriseplan for Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Plan grunnlag for den kommunale atomberedskapen Oversikt over lover, retningslinjer, veiledere Ansvar Frosta kommune Frosta kommune Frosta kommune Frosta kommune Frosta kommune Frosta kommune Frosta kommune Frosta kommune Frosta kommune Frosta kommune Frosta kommune Frosta kommune Frosta kommune Frosta kommune Frosta Vassverk AL Frosta menighet Trondheim kommune Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Statens strålevern Direktoratet for sivil beredskap Plan for kriseledelse , Frosta kommune

175 Side 4 av 13 sider Kommunens beredskapsansvar Kommunene er tillagt generelt beredskapsansvar, jf Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven) med Forskrift om kommunal beredskapsplikt. I tillegg er det i deler av de særlovene som regulerer ulike kommunale virksomhetsområder stilt supplerende krav til beredskapsforberedelser. Kommunen har ansvar for å ivareta befolkningens sikkerhet og trygghet. Kommunen skal jobbe systematisk og helhetlig med samfunnssikkerhetsarbeidet på tvers av sektorer i kommunen, med sikte på å redusere risiko for tap av liv eller skade på helse, miljø og materielle verdier. Plikten omfatter kommunen som myndighet innenfor sitt geografiske område, som virksomhet og som pådriver overfor andre aktører, jf Forskrift om kommunal beredskapsplikt 1. På bakgrunn av den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen skal kommunen; (a) Utarbeide langsiktige mål, strategier, prioriteringer og plan for oppfølging av samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet, (b) Vurdere forhold som bør integreres i planer og prosesser etter lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven). Kommunen skal være forberedt på å håndtere uønskede hendelser, og skal med utgangspunkt i den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen utarbeide en overordnet beredskapsplan. Kommunens overordnede beredskapsplan skal samordne og integrere øvrige beredskapsplaner i kommunen. Den skal også være samordnet med andre relevante offentlige og private krise- og beredskapsplaner. I henhold til Forskrift om kommunal beredskapsplikt skal Beredskapsplanen som et minimum innholde, jf. 4: a) en plan for kommunens kriseledelse som gir opplysninger om hvem som utgjør kommunens kriseledelse og deres ansvar, roller og fullmakter, herunder hvem som har fullmakt til å bestemme at kriseledelsen skal samles. b) en varslingsliste over aktører som har en rolle i kommunens krisehåndtering. Kommunen skal informere alle som står på varslingslisten om deres rolle i krisehåndteringen. c) En ressursoversikt som skal innholde opplysninger om hvilke ressurser kommunen selv har til rådighet og hvilke ressurser som er tilgjengelige hos andre aktører ved uønskede hendelser. Kommunen bør på forhånd inngå avtaler med relevante aktører om bistand under kriser. d) evakueringsplaner og plan for befolkningsvarsling basert på den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen. e) plan for krisekommunikasjon med befolkningen, media og egne ansatte. Beredskapsplanen skal til enhver tid være oppdatert, og som et minimum revideres en gang pr. år. Av planen skal det fremgå hvem som har ansvaret for oppdatering av planen og når planen sist er oppdatert, jf. Forskrift om kommunal beredskapsplikt 6. Kommunens beredskapsplan skal øves hvert annet år. Scenarioene for øvelsene bør hentes fra kommunens helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyse. Kommunen skal øve sammen med relevante aktører der valgt scenario og øvingsform gjør det hensiktsmessig, Forskrift om kommunal beredskapsplikt 7. Kommunen skal ha et system for opplæring som sikrer at alle som er tiltenkt en rolle i kommunens krisehåndtering har tilstrekkelige kvalifikasjoner, jf. Forskrift om kommunal beredskapsplikt 7. Kommunen skal etter øvelser og uønskede hendelser evaluere krisehåndteringen. Der evalueringen gir grunnlag for det skal nødvendige endringer i risiko- og sårbarhetsanalysen og beredskapsplaner foretas, jf. Forskrift om kommunal beredskapsplikt 8. Kommunen skal kunne dokumentere skriftlig at forskriftens krav er oppfylt, jf. Forskrift om kommunal beredskapsplikt 9. Fylkesmannen fører tilsyn med lovligheten av kommunens oppfyllelse av plikter etter denne forskriften i henhold til kommunelovens bestemmelser, jf. Forskrift om kommunal beredskapsplikt 10. Plan for kriseledelse , Frosta kommune

176 Side 5 av 13 sider Sentrale forvaltningsområder med kommunalt beredskapsansvar: 1. Helse- og omsorg Det påligger alle områder innenfor helse- og omsorgssektoren å planlegge samt gjennomføre tiltak for å opprettholde et tilstrekkelig tjenestetilbud under ulykker, katastrofer og kriser, jf. lov om helsemessig og sosial beredskap. Virksomheter skal kunne fortsette og om nødvendig legge om og utvide driften under krig og ved kriser og katastrofer i fredstid, på basis av den daglige tjeneste, oppdaterte planverk og regelmessige øvelser, slik det er bestemt i eller i medhold av lov om helsemessig og sosial beredskap. Kommunen har egne planer innen helse og omsorgansvaret herunder plan for sosial og helsemessig beredskap, helhetlig plan for pleie og omsorgstjenesten mv. Her er redegjort for status og utbedringer, samt beredskap i forbindelse med situasjonsbetingede hendelser. Det er i tillegg etablert en egen Ressursgruppe for krisehåndtering, som har beredskap primært i mindre og avgrensa krisesituasjoner, men også på det medmenneskelige ansvarsområdet i større og alvorligere hendelser. 2. Teknisk virksomhet brannvern, vann- og kraftforsyning 1. Brannvern Brannvernloven med forskrifter gir både generelle og spesifikke beredskapskrav rettet mot kommunene. Loven gir kommunene beredskapsansvar både for brannvern og andre ulykkeshendelser. Kommunen egen brannordning innebærer kjøp av kompetanse fra Innherred samkommune i tillegg til den lokale utrykningsstyrken på 16 personer, jf sak 11/857. Beredskapen organiseres med deltidspersonell uten fast vaktordning. I høytider og andre perioder med høyere risiko organiseres mannskapene med dreiende vakt, jf brannvernloven krav. Totalt utgjør dette omlag 6 uker/år. 2. Vannforsyning I Frosta kommune skjer vannforsyningen i all vesentlighet i regi av et privat vannverk, Frosta Vassverk A/L, jf kommunens hovedplan for vann. Frosta Vassverk AL har egne godkjente planer for beredskap (2007) og etablering av krisevannforsyning (2009). Det er basert på etablering av inntil 20 fordelingsstasjoner med tilkjørt vann fra godkjent nabovannverk for levering av mindre mengder drikkevann og vann til matlaging. 3. Kraftforsyning Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE) er ansvarlig for nettdrift og storparten av kraftforsyninga til kommunen. Plan for kriseledelse , Frosta kommune

177 Side 6 av 13 sider Roller - Kriseledelsen og Ressursgruppen for krisehåndtering A) Kriseledelsens rolle og arbeidsmetode: Kriseledelsen etableres ved enhver større ulykke, katastrofe eller krise i annen forstand, som kommunen sin førstelinjetjeneste vurderes ikke å være i stand til å håndtere. Prosedyrer for Kriseledelsen. Rådmannen innkaller kriseledelsen og presiserer deltakernes roller i kriseledelsen. Kriseledelsen har Frosta kommunehus som oppmøtested. Kriseledelsen etablerer seg i kommunestyresalen. Nødvendig utstyr, materiell, kart m.v. skal være tilgjengelig slik at Kriseledelsen kan raskt etableres og bli operativ. Rådmannens stab skal: fungere som støtteapparat og kommunikasjonssentral med tilgang til alle elektroniske kommunikasjonskanaler, fungere som publikumstjeneste med formidling av informasjon både internt og eksternt, kunne svare på henvendelser, veilede og informere publikum, bidra til informasjonsflyt fra publikum til Kriseledelsen. Kommunehusets sentralbord, internett-tilgang og kommunale servere lokalt og i Værnessamarbeidet har alle reserveløsninger med nødstrømsaggregat. Mobiltelefonnettet har begrenset batterikapasitet, anslagsvis 8 10 timer. I spesielle tilfeller må Kriseledelsen vurdere andre lokaliseringer; som eks. Frostatunet. Rådmannens stab sine ansatte følger da i nødvendig utstrekning med, og bidrar som støtteapparat fra Frostatunet. B) Ressursgruppens rolle og arbeidsmetode: Ressursgruppen trer i funksjon når det oppstår en kritisk situasjon som er vanskeligere enn det legevakt / hjemmesykepleie håndterer til daglig. Prosedyrer for Ressursgruppen for krisehåndtering 1. Legevaktlegen informerer og drøfter vanskelige situasjoner med hjemmesykepleievakten. 2. Hjemmesykepleien innkaller andre fra det lokale hjelpeapparatet dersom det er nødvendig. 3. Situasjonen tas med på hjemmesykepleiens rapport. 4. Enhetsleder for helse og omsorg vurderer innkalling av hele gruppen. Enkeltmedlemmer kan også be om at gruppen må samles. 5. Ved første virkedag tar enhetsleder for helse og omsorg ansvar for innkalling av hele gruppen. 6. Enhetsleder for helse og omsorg har ansvaret for at nødvendige tiltak blir iverksatt. 7. De av gruppens medlemmer som ikke innkalles i første fase kontaktes for eventuell oppdatering. 8. Rådmann orienteres. 9. Enhetsleder for helse og omsorg skal koordinere enhetens arbeid med det andre instanser gjør (brannvesen, politi, prest, 2. linjetjenesten og liknende). 10. Enhetsleder for helse og omsorg holdes løpende orientert om de tiltak som settes i verk. 11. Gruppen skal supplere seg med de ressurser som synes nødvendig. 12. Gruppens arbeidsområde og fullmakter er summen av deltakernes ansvar og fullmakter. 13. Avgjørelser som går ut over gruppens fullmakt tas opp med overordnede av enhetsleder for helse og omsorg. 14. Oppfølging over lang tid er ikke gruppens ansvar, men den må overgi ansvaret til andre før den "slipper en sak". Plan for kriseledelse , Frosta kommune

178 Statens ansvarsområde Side 7 av 13 sider Staten sitt ansvarsområde håndteres i hovedsak ved Politi med redningstjenesten, Fylkesmannen og Sivilforsvaret med følgende ansvarsområder: Fylkesmannen Fylkesmannen har et samordningsansvar ved større ulykker eller kriser i fred herunder også ansvar for å føre tilsyn med kommunenes beredskapsplanlegging, etablering av gjensidig informasjonsutveksling samt formidle videre ekstra ressursbehov fra kommunene, jf Forskrift om kommunal beredskapsplikt. Politiet/redningstjenesten I akutte krisesituasjoner påligger det politimesteren et ansvar å iverksette nødvendige tiltak for å avverge fare og begrense skade. Politimesteren skal i slike situasjoner etablere kontakt med berørte kommuner og fylkesmannen så raskt situasjonen tillater det. Hjelpeinnsatsen organiseres og koordineres av politiet inntil fylkesmannen beslutter å overta samordningsansvaret. Redningstjeneste er den organiserte virksomhet som utøves i forbindelse med øyeblikkelig innsats for å redde mennesker fra død eller skade av akutte ulykker eller faresituasjoner. Hvert politidistrikt utgjør en lokal redningssentral (LRS). Kommunen har ansvar for å skaffe til veie de ressurser som politi/lrs ber om og ta hånd om de mennesker som rammes; herunder sørge for innkvartering og evakuering. Sivilforsvaret Sivilforsvaret er en statlig landsdekkende hjelpeorganisasjon for kriser/katastrofer i fred og krig. Organisasjonen er beredt til å yte støtte til lokale og regionale myndigheter i deres arbeid for å sikre menneskeliv og materielle verdier. Sivilforsvaret har opprettet såkalte fredsinnsatsgrupper (FIG) rundt om i landet. Hver FIG består av 22 personer lokalt rekruttert av Sivilforsvaret. Gruppen er trenet innen brann, redning, sanitet, omsorg, orden og samband. FIG mannskapene kan på møte på meget kort varsel, 1 4 time(r). De har da tilgang til Sivilforsvarets ressurser som strømaggregat (15 20 stk á 5 kw), varmetelt m.m. Kostnader ved bruk av FIG dekkes av Sivilforsvaret. Nærmeste FIG for Frosta ligger i Stjørdal. Plan for kriseledelse , Frosta kommune

179 Side 8 av 13 sider Kriseledelsens etablering, organisering, lokalisering, oppgaver. 1 Innkalling skjer ved rådmannen. 2 Organisering Leder Arne K. Auran, rådmann Informasjonsansvarlig og nestleder Johan Petter Skogseth, ordfører; Leder ressursgruppe for krisehåndtering Anne M. Røttereng, enhetsleder helse og omsorg; Informasjonsmedarbeider Tove Rolseth. Bratsvedal, arkivleder ; Loggfører Sissel Aasbjørg, regnskapsleder; Arnstein Kvelstad, brannsjef; Beredskapskoordinator, Roar Pettersen, rådgiver plan og miljø; Informasjon og mediehåndtering Personell i rådmannens stab Helse, pleie og omsorg Kommuneoverlege Ressursgruppe for krisehåndtering Viktige eksterne støtteorganer Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Nord-Trøndelag sivilforsvarsdistrikt, Frosta Vassverk AL, Frosta Heimevernsområde, Personell fra trossamfunn 3 Lokalisering i) Kriseledelsen etableres i Frosta Kommunehus, Kommunestyresalen (har aggregat med kap. full drift). ii) Alternative lokaliseringer i. Frostatunet (eget aggregat med kapasitet til full drift, 75 kw), ii. Frosta skole Teknisk bistand Frosta brannvesen, Kommunalteknisk personell Mobil «krisekasse» med planverk, materiell, kart mv oppbevares på kommunehuset/enhet for teknisk område og landbruk, rådgiver plan og miljø. 4 Hovedoppgaver: A Innhente opplysninger om situasjonen i kommunen. B C D E F Ta beslutninger om å iverksette tiltak for å forhindre skader på personer, miljø og materielle verdier. Prioritere ressurser fra kommunens side. Holde kontakt med skadestedsledelse, evt. Lokalredningssentral (LRS). Utarbeide og sende informasjon til befolkning og media. Gi rapport om situasjonen i kommunen til Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Plan for kriseledelse , Frosta kommune