NYTT FRA. Det nye året starter også med mål og disponeringsbrev fra NAV Hjelpemidler og tilrettelegging, og i

Transkript

1 NYTT FRA Nr. 08 Februar 2017 Hjelpemiddelsentral Nordland Wenches hjørne Godt nytt år og vi skriver allerede februar. Jeg tror det blir et spennende år og ikke minst venter vi på ekspertutvalgets rapport etter gjennomgang på hjelpemiddelområdet. Rapporten blir offentliggjort 6.februar. Benytter også anledningen til å takke for gode diskusjoner og tilbakemeldinger på samarbeidsmøtene i høst. Referat er sendt ut til hovedkontaktene og jeg håper de blir videresendt til aktuelle personer. En av sakene som ble tatt opp var retur av hjelpemidler, og at det er mange tilfeller der hjelpemidlet av forskjellige årsaker ikke blir funnet. Det viser seg at dette også er et problem der vi skal ta periodisk ettersyn og hjelpemidlet står i utlån på personer som ikke lenger har det, eller det er levert til en annen. Konsekvensen er at vi får store utgifter ved bruk av servicepartner som reiser ut i oppdrag som ikke er nødvendig, og det er derfor viktig at riktig hjelpemiddel blir levert til den personen det er registrert på, og at det sendes melding når det ikke leveres inn/ kasseres ute. Hjelpemidler i retur skal merkes med navn slik at det blir avregistrert. Vi skjerper også rutinene hos oss når det gjelder avregistrering, felles innsats vil gi resultater. Når jeg ser framover i året som kommer vil vi utvide bruken av avstandsoverbyggende samhandling og bruk av Skype/videokonferanse. Bruk av lyd/bilde vil være et av våre samhandlingsverktøy, og det er positivt at flere nå melder seg på. I løpet av våren vil vi også ha opplæringstiltak på dette området. I løpet av prosjektperioden har vi flere eksempler på at dette øker kvaliteten, kan spare tid og kostnader og gir oss mange muligheter i samarbeidet. Det nye året starter også med mål og disponeringsbrev fra NAV Hjelpemidler og tilrettelegging, og i det får vi våre prioriterte områder for Vi skal ha en prioritert innsats mot at flere kommer i og kan stå i arbeid, eller overgang til utdanning. Videre skal vi prioritere innsats for at barn og unge kan ha en aktiv hverdag. Andre fokusområder er tolkeområdet og tilrettelegging av bolig. Det vil også i løpet av året bli utarbeidet en modell for brukerundersøkelser for å fange opp brukerens opplevelse av våre tjenester og for å så kunnskap om de mer langsiktige virkningene av våre leveranser. Spennende arbeid! Wenche Berget Avd.dir Hjelpemiddelmesser i sør-fylket april 2017 NAV Hjelpemiddelsentral Nordland arrangerer i samarbeid med våre leverandører hjelpemiddelmesser i Bodø og Mosjøen våren 2017 Onsdag 5.april: Torsdag 6.april: Mosjøen, Kippermohallen Bodø, Bodø Spektrum Messene varere fra Informasjon om messene vil bli sendt per e-post til våre kommunale kontaktpersoner, samt flyers i hjelpemidler som sendes ut og etterhvert også annonse i lokalaviser. Vi er svært avhengig av våre kontaktpersoner i de ulike kommunene er behjelpelig med å formidle messene til brukere, pårørende og til andre fagfolk. Vi har også en Facebookside «Hjelpemiddelmesse Nord» hvor dette vil bli annonsert. Dette er en felles side for Nordland, Troms og Finnmark, som vi oppfordrer dere til å like og følge.

2 Bodø kommunes Hjelpemiddelteam Vi har tidligere hatt med tips om gode grep som er gjort i kommunene. Denne gangen er det Bodø kommunes hjelpemiddelteam som får spalteplass i nyhetsbrevet. De har gjort gode og spennende ting for å organisere det kommunale hjelpemiddeltilbudet bedre, samtidig som det bidrar til å styrke samhandlingen mellom kommunen og hjelpemiddelsentralen. OPPSTART Første mai 2016 startet det opp Hjelpemiddelteam i Bodø kommune og overtok styringa på kommunalt hjelpemiddellager og transport inn/utlevering av hjelpemidler både fra kommunalt lager og NAV hjelpemiddelsentralen. I tillegg har teamet ansvar for reparasjoner og vedlikehold av hjelpemidler hos hjemmeboende brukere. Vi ønsker å oppnå kvalitet og effektivitet i formidling av hjelpemidler. Dette kan vi blant annet oppnå med bruk av hjelpemiddelmodulen i dataprogrammet Gerica, som allerede er i bruk i kommunen. Her kan f. eks en ergoterapeut som har søkt om et hjelpemiddel se når hjelpemiddelet har ankommet kommunalt lager, når det er utlevert til bruker og når det er returnert. Det ligger oversikt over hvilke hjelpemidler den enkelte bruker har og har hatt slik at for eksempel hjemmetjenesten, ergoterapeut og andre enkelt ser hva bruker har og hva som er forsøkt tidligere av hjelpemidler. De mest benyttede NAV-skjemaene ligger inne i Gerica slik at de blir liggende i brukers journal. NYE RUTINER Vi har utarbeidet nye rutiner for hvordan søke hjelpemidler fra NAV, bestille hjelpemidler fra kommunalt lager, bestilling av reparasjoner og retur av hjelpemidler. Alt skal kunne gjøres via dataprogrammet og vil gjøre det enklere å behandle og prioritere de ulike arbeidsoppgavene. Samt minke telefoner hit og dit for å «spore opp» hvor i løypa hjelpemidlene befinner seg. Det kommunale hjelpemiddellageret styres også ved bruk av Gerica. LENGST MULIG I EGET LIV Ved utlevering av hjelpemidler kontaktes bruker/pårørende for å avtale tid og sted. Vi oppfordrer brukere, pårørende og andre i daglig kontakt med bruker til komme til kommunalt lager og hente selv. Det samme gjelder retur av hjelpemidler. Med dette tenker vi at brukere av våre tjenester kan kjenne kontroll over eget liv ved og selv å ta grep om når de ønsker å hente hjelpemidlene og ikke være nødt til å sitte hjemme og vente på at vi skal bringe ut. Mange har også kommet til kommunalt hjelpemiddellager for å se på og prøve ulike hjelpemidler før de bestemmer seg om de vil søke utlån. Dette har blitt godt tatt i mot og vi har en god del folk innom her hver uke. Hjelpemiddelteamet ønsker aktivt å tenke deltagelse, mestring i hverdagen og vi henviser videre til andre kommunale tjenester som for eksempel hverdagsrehabilitering, ergoterapi, fysioterapi, seniorhelse, frisklivssentralen m. m der dette kan være aktuelt. Tida etter oppstart har vært travel men vi føler at vi er på riktig vei og har fått positive tilbakemeldinger både fra brukere, kollegaer i kommunen og Hjelpemiddelsentralen. Mange i kommunen har i mange år vært vante med å ringe direkte til teknikerne når noe er feil med et hjelpemiddel ute hos brukerne. Etter de nye rutinene har disse henvendelsene blitt sendt videre til Hjelpemiddelteamets telefon eller internmelding i Gerica. Vi ønsker å kvalitetssikre tjenesten med å ha en «inngang» til henvendelsene slik at vi kan prioritere riktig i forhold til hvor er det det haster og hvor kan det vente litt. Dette gjør at teknikerne våre kan konsentrere seg om å få gjort sine oppgaver i prioritert rekkefølge uten avbrytelser med telefoner. I hver avdeling i de kommunale institusjonene og i hver hjemmetjenestene- sone er det kontaktpersoner som har ansvar for å følge opp bestilling og søking av hjelpemidler til brukere i deres system. I forbindelse med oppstart av Hjelpemiddelteamet fikk disse tilbud om opplæring og gjennomgang av de nye rutinene. Vi ønsker å opprettholde kontakt med kontaktpersonene i form av e-post med nyttige tips, kursing, veiledning og undervisning. Hjelpemiddelteamet jobber også med å få kontakt med og erfaringsutveksling med andre kommuner som også har Hjelpemiddelteam

3 HJELPEMIDDELTEAMET I BODØ KOMMUNE BESTÅR AV: Geir Reppen og Willy Karlsen som er godt kjente hjelpemiddelteknikere i kommunen gjennom flere år. Ann-Mette Tøhaug som tidligere har lang fartstid som omsorgsarbeider i Bodø kommune og sist jobbet på rehabiliteringsavdelinga. I Hjelpemiddelteamet har Anne-Mette blant annet rolle som hjelpemiddeltekniker innen syn og hørsel. Magda Knutsen er vår logistikk og merkantil person. Hun er ny som kommune ansatt, men har erfaringer med hjelpemidler og har jobbet i Nord kontakt i mange år. Ørjan Askvik starter opp 1. oktober i prosjektstilling innen el-lås. Han kommer også fra privat virksomhet og har jobbet med lås og sikkerhet. Wenche-Anita Grønbech er gruppeleder og ergoterapeut i teamet. Hun har tidligere blant annet jobbet på Sølvsuper helse- og velferdssenter og på rehabiliteringssenteret. Hjelpemiddelteamet har tett samarbeid med Bodø Industrier sine innleide sjåfører. KONTAKTINFO Vi holder til i Pålsvei 4B og har åpent mandag, tirsdag, torsdag og fredag Onsdager holder vi stengt på grunn av vareleveringer fra NAV Hjelpemiddelsentral. Telefon og SMS: Mail: hjelpemiddelteamet@bodo.kommune.no Vi i Hjelpemiddelteamet gleder oss til å fortsette å utvikle tjenesten! Arbeidsrettet veiledningstjeneste Fra 1. januar 2017 tilbyr alle hjelpemiddelsentralene et særskilt arbeidsrettet veiledningstilbud til følgende brukergrupper: Synshemmede (blinde, svaksynte, andre synsproblemer) Hørselshemmede (hørselstap av ulik grad, døve, døvblitte, andre hørselsproblem) Mennesker med kombinert syns- og hørselstap Brukere med hjerneskade (f.eks. hodeskade som følge av trafikkulykke, fall, slag mot hodet, hjerne slag, svulst på hjernen) Hjelpemiddelsentralen gir, i samarbeid med NAV-kontoret, råd om hva som skal til for å delta i arbeid ved å vurdere utdannings- og arbeidsmuligheter, aktuelle tiltak og virkemidler. Vi ser på hvilke arbeidsoppgaver som kan passe for deg og behov for tilrettelegging. Vi bistår også arbeidsgivere med råd og veiledning. Henvisning til arbeidsrettet veiledningstjeneste går via NAV-kontoret. Godkjenningskurs for opplæring elektriske rullestoler. Det er ikke satt opp noe ny dato for det neste kurset. Vi har hatt over 160 deltakere på kursene som har vært holdt siden oppstart av ordningen. Alle kommuner i Nordland fylke har godkjente formidlere av elektriske rullestoler. Hvis det er behov for flere å ta kurset kan de henvende seg til Patricia Emberson på Hjelpemiddelsentral i Nordland patricia.emberson@nav.no. så blir de registrert. Når vi har nok deltakere legger vi ut dato på kurskalender på våre nettsider. Husk at e- læringskurs i NAV legges ut på

4 Pexip Hjelpemiddelsentralen tilbyr nå møter og opplæring på en skybasert plattform som kalles Pexip. Fordelen med denne løsningen er at du kan delta fra egen smarttelefon, nettbrett, PC eller videokonferansestudio. Pexip er et virtuelt, kryptert møterom, og for å komme inn til møterommet må du enten bli invitert av noen som har tilgang via en lisens, eller så kan kommunen kjøpe tilgang. Vi inviterer til slike Pexip-møter ved å sende ut en invitasjon med en lenke som åpner møterommet, som for eksempel den kompetansefrokosten om brannsikkerhet. I løpet av våren vil det komme flere tilbud om opplæring om og på Pexip. Mer informasjon om dette kommer etter hvert. I den forbindelse kan vi allerede nå videreformidle invitasjon til ny kompetansefrokost, les mer under KOMPETANSEFROKOST onsdag 15. februar kl NAV Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus inviterer til månedlige frokostseminar, jfr. tidligere Tema: Smittevern i jobbsituasjon, ved Tore W. Steen, smittevernoverlege og Kirsten Marie Garder, helsesøster, Oslo kommune, helseetaten Smittestoff og smittespredning Litt om resistens Basale smittevernrutiner med fokus på håndhygiene, bruk av beskyttelsesutstyr og rengjøring/ desinfeksjon av utstyr Vi kjører på ny teknisk plattform for opptak og sending, VijuCloud. Adresse for oppringing: 1. For å logge på via Pexip app.: NAV CloudRoom adresse Video: trond.knudsen@video.nav.no NB: Logg på som gjest. Logg på med mikrofonen slått av. 2. For å logge på fra nettleser: WebRTC adresse: NB: Logg på som gjest. Logg på med mikrofonen slått av. Snart er sykkelsesongen i gang Det nærmer seg vår og NAV Hjelpemiddelsentral Nordland vet av erfaring at mange søknader på sykler kommer svært seint ut på våren/sommeren. I tillegg kan det være lang leveringstid på enkelte produkter. Dette gjør at brukerne derfor ikke får hjelpemidlet før seint ut i sykkelsesongen. Vi oppfordrer derfor terapeuter og andre hjelpemiddelansvarlige til allerede nå å tenke på søknad på, eventuelt bytte av sykkel for aktuelle brukerne. Valg av sykkel må skje på bakgrunn av brukers behov og i henhold til rammeavtalene som gjelder for sykler med/uten hjelpemotor. Viktig! Før man søker om sykkel, spesielt sykkel med hjelpemotor, har kommunal terapeut et ansvar for å avklare om bruker har en forsvarlig lagringsplass til hjelpemidlet. Sykkelen må være lagret under tak når den ikke er i bruk, slik at man unngår rust og andre skader. Presenning er ikke egnet for lagring over tid da kondens kan forårsake skade på motoren. Batteriet må tas av og lades inne dersom sykkelen blir stående ute uten å være i bruk over en periode. Batteriet skal stå på ladning selv om sykkelen ikke er i daglig bruk

5 Team Bolig ved NAV Hjelpemiddelsentral Nordland nytt ansikt i teamet. Boligteamet ved hjelpemiddelsentralen ble reetablert våren 2015 og har etter hvert utarbeidet arbeidsformer for hvordan vi ønsker å jobbe i boligsaker. Teamet er tverrfaglig sammensatt og består av medlemmer fra avdelinger på huset. Høsten 2016 fikk boligteamet enda et nytt medlem Frank Hüttopohl. Teamet består nå av Øyvind Aabak, Inge Hagen, Frank Hüttopohl, Anne Jorid Moldjord, Bernt Antonsen, Leif-Rune Willumsen og Inge Karlsen samt Hanne Sommernes som ansvarlig avdelingsleder og koordinator i teamet. Vi kommer tilbake til hvem som gjør hva når teamet er godt nok innarbeidet. Som vi tidligere har informert, har NAV Hjelpemiddelsentral Nordland satt fokus på utredningsprosessene i boligsaker. I saker som gjelder fastmonterte hjelpemidler, som løfteplattformer, trappeheiser, ramper, hev/senk kjøkken og bad og takheiser skal dette sendes som henvisning på skjema som heter «Hjelp til vurdering og utprøving» (tidligere henvisnings skjema). Vi ønsker ikke forslag til løsning fra leverandør, men en god beskrivelse av brukers funksjon og behov. På denne måten kan våre rådgivere tidligere komme inn i saken og bidra til å finne gode løsninger sammen med dere og brukerne. Vi vil fremdeles ha økt fokus på å prøve ut mobile løsninger først der det er mulig, samt tilskudd i stedet for rampe, løfteplattform og trappeheis som tidligere. Rutinemessig må det i alle saker legges ved ansvarsskjema som er signert av både huseier og søker. Vi ønsker også at hus tegning, bilder eller en enkel skisse over rom plassering legges ved henvisningen. Når det gjelder adkomst utenfor boligen har vi behov for å få avstands bilder av inngangsparti. Bilder sendes som vedlegg til e-post Nav.hjelpemiddelsentral. nordland.bolig@nav.no og ikke til scanning da kvaliteten på bildene ofte blir dårlig. Ta gjerne kontakt med boligteamet for å diskutere saker i forkant, så kan vi sammen vurdere hvordan vi skal gå fram i den enkelte sak. Vi vil gjerne være med på befaringer for å se på mulighetene for den enkelte bolig og hva som er nødvendige og hensiktsmessige løsninger, dette kan også gjøres via video-samtale f.eks. Skype. NB! Patricia Emberson har gått ut av rollen som koordinator i boligteamet, hun får og har fått henvendelser angående boligsaker i 2016, men er altså ute av teamet. Bruk av rammeavtaler og dispensasjonssøknader Det er laget rammeavtaler for nærmere 30 produktgrupper på hjelpemiddelområdet og disse vil kunne dekke behovene for tilrettelegging i de fleste situasjoner. Ved søknad om et hjelpemiddel fra NAV Hjelpemiddelsentral skal det alltid først vurderes om et av produktene som finnes i rammeavtalen kan brukes for å dekke brukerens behov.. Hvis flere produkter tilfredsstiller brukers behov, skal det høyest rangerte produktet velges.. Dersom dette produktet ikke tilfredsstiller behovet, skal produktet som ble rangert som nummer 2 vurderes osv. Vi opplever at det kommer søknader på produkter som ikke er prisforhandlet uten at produktene i rammeavtalen er vurdert, dette gjelder spesielt manuelle rullestoler. At en bruker har hatt en stol som han/hun er fornøyd med er ikke grunnlag nok for å søke på samme stol på nytt. Hvis ingen av stolene som er i avtalen dekker brukerens behov kan hjelpemiddelsentralen søke om dispensasjon for å gå til innkjøp av alternative stoler. Lokal terapeut må begrunne hvorfor brukeren ikke kunne benytte seg av stolene i avtalen. Når NAV inngår avtaler med leverandør så inngår vi samtidig en avtale om leveringstid, reparasjoner, deler og tilbehør. Produkter utenfor avtaler er ikke underlagt disse betingelsene, og man kan derfor risikere lang ventetid ved tilpasning, levering av deler og reparasjoner. Mange av rullestolene som er i rammeavtalen for manuelle rullestoler som gjelder fra 1.oktober 2016 er helt nye modeller på markedet og fremstår som produkter av høy kvalitet. Vi oppfordrer begrunnere til å gjøre seg kjent med de aktuelle stolene og kan gjerne etterspørre demo av leverandører

6 Informasjon om støypropper Antall søknader om støypropper øker, og vi ser behov for å opplyse om konsekvenser i overforbruk av slike propper, samt legge til grunn konkrete krav for tildeling av disse. Det er stilt spørsmål om det i tiden framover skal være Hjelpemiddelsentralene som skal tildele støypropper, eller om dette hjelpemiddelet bør betraktes som et behandlingshjelpemiddel, og legges til helseforetakenes øre,- nese,-hals avdelinger. Det er fremdeles kun personer med ME-diagnose som er overømfintlig for lyd som har krav på stønad til støypropper fra oss. Det vil for andre også kunne være et hensiktsmessig hjelpemiddel. Uansett årsak er det viktig at personer som får tildelt støypropper er opplyst om konsekvensene bruk av støypropper kan medføre. Brukere som får innvilget støypropper dekt fra oss får tilsendt brev med framgangsmåte for å anskaffe propper. I brevet utdypes også konsekvenser av overforbruk av støypropper; Jeg gjør oppmerksom på at omfattende bruk av støypropp medfører vesentlig mer stillhet. Dette forsøker hørselssystemet i hjernestammen å motvirke ved å øke den automatiske forsterkningen av lyder. Dermed blir lydømfintligheten større. I løpet av et halvår kan forverringen bli betydelig. På denne måten kan ørepropper virke kontraproduktivt. Proppene bør derfor kun benyttes i omgivelser med mye støy. De fleste vil ha nytte av behandlingstilbud for sin lydoverfølsomhet. For mer informasjon om lydoverfølsomhet kan undertegnede kontaktes. Vi ønsker å legge til grunn krav til innhold i en søknad om formstøpte ørepropper. Søknaden må være begrunnet av fagfolk på området, og kartlegging av øre,-nese,-hals lege/spesialist eller audiograf være gjennomført. En begrunnelse bør ta stilling til om enklere tiltak gir tilstrekkelig avhjelp (ordinære ørepropper, «sov i ro», o.l.). Videre bør begrunnelsen redegjøre for hvilke situasjoner i dagliglivet øreproppene skal benyttes og om bruker har fått rådgivning om bruk av propper. Det må fremgå av søknaden at brukeren har fått veiledning om at overdreven lyddemping kan fungere kontraproduktivt (gjøre plagen værre). Endring på område hørsel Fra og med februar i år skal vår audiopedagog ut i 1 års permisjon. Vi jobber pr. tiden med å finne hennes vikar og regner med å få på plass en ordning innen kort tid. Det vil derfor komme til å være noe redusert kapasitet på hørselsområdet det neste året, og oppgavene er fordelt på flere rådgivere inntil videre. Brukersaker vil i all hovedsak ha førsteprioritet og dette betyr at tilbud om kurs og annen foredrags-/ opplæringsvirksomhet, som ikke er direkte brukerrelatert, vil bli noe mer lavfrekvent enn vanlig. Vi håper imidlertid å komme sterkere tilbake med dette når vi har de faste ressursene på plass igjen fra KURS Følg med på vår kurskalender på nett, denne oppdateres fortløpende med kurs og opplæringstiltak Kurskalender Minner om godkjenningskurs ERS og grunnopplæring i hjelpemiddelformidling som du finner på

7 Avdeling Bevegelse Avdeling Bevegelse består av 8 rådgivere fordelt på ulike områder. Vi jobber med å gi barn og voksne med funksjonsnedsettelser mulighet til å delta på alle områder i livet, både barnehage, skole, utdanning, arbeid, dagligliv, fritid og bolig. Vår jobb er å gi deg som jobber i kommunen god veiledning og råd om hvilke løsninger som finnes for den enkelte. Vi møter brukere og fagfolk til utprøving og vurdering av hensiktsmessig og nødvendig hjelpemiddel både lokalt og på Hjelpemiddelsentralen. I tillegg arrangerer vi kurs innen de ulike bevegelsesområdene, samt på forespørsel. Vi som jobber på NAV HMS Nordland avd. Bevegelse er: Avdelingsleder: Hanne Sommernes BARN Mona Kartfjord - Alle typer hjelpemidler til barn/ungdom - Aktivitetshjelpemidler personer under 18 år - Støpte sitteenheter personer under 18 år - 24timers posisjonering BARN Mette Olaussen - Alle typer hjelpemidler til barn/ungdom. - Walker/Innowalk. - Støpte sitteenheter personer over og under 18 år - 24timers posisjonering VOKSNE Patricia Emberson - Elektriske rullestoler - Stårullestoler elektriske og manuelle - Løftestoler - Trykkavlastende puter - 24timers posisjonering VOKSNE Hanne Mari Seljesæter - Arbeidsplassteam - Elektriske rullestoler i bil - 24timers posisjonering VOKSNE Håvard Horn - Aktivitetshjelpemidler personer over 18 år - AKT26 aktivitetshjelpemidler for personer over 26 år (egenandel) - Støpte sitteenheter personer over 18 år - Manuelle og elektriske rullestoler - 24timers posisjonering BOLIG Inge Hagen - Boligteam - adkomst inn/ut bolig og vertikalt innvendig bolig VOKSNE / BOLIG Frank Hüttopohl - Elektriske rullestoler - Aktiv manuelle stoler - Trykkavlastende puter - Delvis med aktivitetshjelpemidler personer over 18 år - 24timers posisjonering - Boligteam kjøkken/bad/takheis BOLIG Øyvind Aabak - Boligteam - adkomst inn/ut bolig og vertikalt innvendig bolig - 7 -

8 Grunnopplæring på hjelpemiddelområdet I oktober 2016 ble enda et e-læringskurs lagt ut på nettsiden kunnskapsbanken.net Målgruppen for dette kurset er kommunalt personell som begrunner søknad om hjelpemidler, samt andre spesialist helsetjenester. Opplæring blir basert på e-læring på samme måte som kursene for elektriske rullestoler, personløftere og senger og erstatter grunnkursene som hjelpemiddelsentralene har tidligere hatt som tilbud til kommunene. Innholdet i opplæringen skal fokusere på brukers behov og habilitering, rehabilitering, mestring og velferd. Dette kurset skal sikre at kursdeltakerne tilegner seg nødvendig kunnskap om hjelpemiddelformidling, og skal gi innsikt i blant annet: - Rehabiliteringsbegrepet - Funksjonsnedsettelse - Definisjon av hjelpemiddel - Roller og ansvar - Rettigheter - Formidlingsprosessen - Tverrfagligsamarbeid med brukeren i sentrum - Aktører på fjelpemiddelområdet. Kurset kan tas på sin egen arbeidsplass og har en varighet på ca. 1 time med refleksjons spørsmål underveis. Det inneholder en del filmsnutter så det er nødvendig å bruke en PC eller nettbrett med lyd. På slutten av kurset kommer det en test. Når testen er fullført får man et kursbevis. Alle deltakere som har fullført kurset blir registrert - 8 -

9 Boligtilpasning bolig på Skype en effektiv arbeidsform Boligteamet på hjelpemiddelsentralen har god erfaring med å samhandle med kommunene med AOS i boligsaker. «Når vi bruker AOS kan vi fra boligteamet være med på befaring ute i kommunene» sier boligrådgiver Øyvind Aabak. Da kan vi se vi hvordan det faktisk ser ut i boligen som skal tilpasses, og kan gi råd der og da. Boligteamet er tverrfaglig sammensatt, og har kompetanse om rettigheter om varig og funksjonell tilrettelegging av boliger, både når det gjelder adkomst, omgivelseskontroll og løsninger for bad og kjøkken. Juristen vår gir veiledning knyttet til muligheter for finansiering og tilskuddsordninger, og avklarer hva som ikke dekkes av NAV. Når vi samarbeider på f.eks. Skype kan hele boligteamet delta, og kommunen og brukere/ pårørende får en helhetlig veiledning og et bedre grunnlag for å velge løsningene som passer for dem. Husbanken er en viktig samarbeidspartner i boligsaker, og vi planlegger å invitere de med på Skype- møtene, sier Øyvind. Boligteamet ønsker også å komme tidlig inn i saker som gjelder planlegging av nye boliger. Et eksempel på et slikt samarbeid startet med en henvendelse fra en ergoterapeut i en kommune. Bakgrunnen var en forespørsel fra en familie med en funksjonshemmet sønn som ønsket hjelp til å planlegge en ny bolig. Øyvind foreslo et Skype møte med boligteamet, kommunen og foreldrene. Foreldrene ønsket å planlegge boligen slik at den var tilpasset sønnens behov også når han ble eldre, og tenkte seg en løsning med egen leilighet med adkomst til foreldrenes leilighet. Hustegningen ble vist via kamera på nettbrettet, og boligteamet foreslo alternative løsninger som foreldrene ikke hadde tenkt på. Takheis ville bli et behov, boligteamet anbefalte forsterking (kubbing) i taket med tanke på senere montering. Plassbehovet ble også vurdert, og en funksjonell transportbane ble gjennomgått. På badet ble det gitt råd om funksjonelle løsninger, som god plass rundt toalettet, spyl- og tørkefunksjon, kubbing, dusjløsninger osv. Boligteamet informerte også om ulike kjøkkenløsninger, som f.eks frittstående arbeidsbenk, kjøleskap med skuffeseksjoner og induksjonskomfyr med vanlige «knotter» i stedet for touchpanel. Foreldrene fikk svar på alle spørsmålene og fikk forslag til løsninger de ikke hadde tenkt på. Møtet ble avsluttet med avtale om oppfølging underveis i byggeprosessen etter behov. Vi fra boligteamet ønsker at kommunene kontakter oss så tidlig som mulig i planleggingen av boligsaker, sier Øyvind. På den måten kan vi bidra med vår kompetanse og forhåpentligvis bidra til at brukeren får en godt tilrettelagt bolig. Det er en forutsetning for et selvstendig liv avslutter han. Hjelpemiddelsentralen tilbyr nå denne arbeidsformen til alle kommunene i Nordland. Hvis du ønsker å komme i kontakt med Øyvind eller noen av de andre rådgiverne, ta kontakt pr. telefon eller epost nav.hjelpemiddelsentral.nordland. bolig@nav.no og avtal tid for et Skypemøte. For teknisk service og reparasjon kan dere Skype direkte til Hmsnordland teknisk i telefontiden; 08:00 til 10:45 og 12:00 til 14:30 For teknisk service og reparasjon (Skype) Hmsnordland teknisk For andre avdelinger, søk etter Hmsnordland <navn> - 9 -

10 Måltaking av bruker til manuelle og elektriske rullestoler Vi etterstreber på bakgrunn av de opplysninger vi får om bruker å levere rett produkt til den enkelte. For å minimere antall feilleveranser, forsinkelser og byttesaker er det svært viktig at det fra starten blir tatt rette og nøyaktige mål. En rullestolbruker tilbringer ofte mye av tiden i rullestolen. Det er derfor svært viktig at stolen er rett tilpasset i forhold til både størrelse, komfort og kjøreegenskaper. Stolen må tilpasses slik at man minimerer faren for rygg- og hoftesmerter. En for bred stol kan gi rom for ytterligere skjevstilliger. Til hver søknad og byttesak skal skjema T04 «Tilleggsskjema for manuell rullestol» og/eller T05 «Tilleggsskjema for elektrisk rullestol» fylles ut. Selv om bruker kan være kjent for oss er det likevel viktig at det blir tatt nye mål, da bruker kan ha endret seg siden forrige måling. Måling av bruker skal gjøres i sittende stilling. Brukers sittebredde: måles i rett linje fra side til side over det bredeste delen av hoften. Det er viktig å ikke runde av målebåndet, da risikerer man å få en for bred stol. Som hovedregel skal stolen være smalest mulig. Tips! Vi anbefaler å bruke et skyvelær for å måle sittebredde. Dersom man ikke har det så kan man legge en smal bok/ papp etc på hver side av bruker og måle avstanden mellom. Brukers lårlengde: måles fra knehasene til bakerste punkt på baken. Viktig at bruker sitter med god strekk i ryggen når dybden måles. Legglengden: måles fra knehasene til fotunderlaget med vanlig skotøy på. Det er viktig at det kommer fram om bruker skal ha bena på fotbrett eller på gulvet (gå seg frem med stolen), da det har betydning for både setehøyde og setedybde på stolen Rygghøyde: Rygghøyden måles fra sitteflaten og til underkant av skulderblad hvis bruker skal kjøre stolen selv. Er det en komfort, allroundstol eller elektrisk stol må også rygghøyden måles til overkant av skulder. Viktig at bruker sitter med god strekk i ryggen. Bolbredde: Faste rygger til manuelle rullestoler gir bedre støtte enn velcrorygger, og det finnes ulike typer. For å kunne velge rett bredde på ryggen er det viktig at man måler brukers bredeste punkt over bolen. Tips! Vi anbefaler å bruke et skyvelær også for å måle bolbredde. Dersom man ikke har det så kan man legge en smal bok/ papp etc på hver side av overkroppen og måle avstanden mellom. NB! Ikke rund av målebåndet. Albuehøyde: måles fra sittepute til albue (armlenhøyde). De fleste stoler hvor det skal være armlen må man gjøre en nøyaktig tilpasning ved utlevering, så bruker ikke sitter med hevede skuldre. Underarmslengde: måles fra spissen av albuen til håndleddet slik at styreboksens plassering blir rett. Brukers vekt: Hvis bruker har høy kroppsvekt er det viktig å opplyse vekt. Brukers høyde: Gir en indikasjon på at lårlengde og legglengde samsvarer med øvrige kroppsmål. A B D C D E F

11 Nasjonal praksis og retningslinjer for ulike tekniske hjelpemidler Da det ofte kan være noe uklart hvilke regler som gjelder for tilståelse av tekniske hjelpemidler vil vi i denne spalten søke å informere om vilkår og retningslinjer vi mener det kan være hensiktsmessig å være oppdaterte på både for kommunekontakter og andre som søker på hjelpemidler. Varsling i hjemmet Varslingshjelpemidler anses i utgangspunktet som et kommunalt ansvar. Varsling innad i eget hjem, til familie og/eller andre som oppholder seg i brukers hjem, for å tilkalle hjelp, faller inn under folketrygdeloven sitt ansvarsområde. Med eget hjem menes inne i brukers bolig og i umiddelbar nærhet til brukers bolig (som eksempel generasjonsbolig, brukers terrasse, brukers hage). Varslingshjelpemidler i disse tilfellene er normalt enkle og varsling på GPS/mobilnett faller utenfor folketrygdens ansvarsområde. Når det gjelder varslingsutstyr til personer med epilepsi gjelder særskilte regler. Koketopp til komfyr Taktil induksjonsovn/topp er ikke vanlig utrustning eller hvitevare det er vanlig å ha i hjemmet, men derimot et spesialtilpasset utstyr som direkte skal kompensere for den nedsatte synsevnen. Spesialutviklet komfyrtopp for blinde kan gis stønad til i særskilte tilfeller. Når det er dokumentert at komfyr i vanlig handel med taktil merking ikke kan benyttes og taktil induksjonstopp er eneste alternativ så er vilkårene oppfylt. Der det er tilstrekkelig med en komfyr med brytere og taktil merking som gjør det lettere å plassere kjeler/ stekepanne på komfyren, vil det i disse tilfellene ikke kunne gis stønad til koketopp. Hjelpemotor til ordinær 2 hjulsykkel 2 hjulsykkel må hver og en dekke utgiftene til selv. Gjelder Både barn og voksne. Vanlig tohjulssykkel anses ikke som et teknisk hjelpemiddel. Tohjulssykkel med hjelpemotor anses normalt ikke som et teknisk hjelpemiddel, enten den skal benytte i dagliglivet eller i fritiden. Sykkel anses som normalt utstyr til bruk i dagliglivet og i fritiden. Det er ansett at alle, også funksjonsfriske har utgifter til sykkel. Utgangspunktet er således at behov for sykkel bør dekkes av den enkelte selv, dette uavhengig av funksjonstap. Når det gjelder barn fra 0-18 år kan det gis hjelpemotor til 2 hjulsykkel, når det foreligger en funksjonsnedsettelse som gjør at det ikke er hensiktsmessig med en ordinær 2 hjulsykkel. Det må være dokumentert at ordinær sykkel i vanlig handel ikke kan benyttes. Pr i dag anses det ikke å være vanlig å gå til anskaffelse av 2 hjulsykkel med hjelpemotor for denne brukergruppen. Dette betyr at brukere frem til de fyller 18 år kan i enkelte tilfeller få hjelpemotor til ordinær tohjulssykkel. Ny innkjøpsavtale for overmadrasser og madrasser med trykksårforebyggende effekt. Fra 1/1-17 er det endringer i hvilke madrasser og overmadrasser vi kan kjøpe inn uten å innhente mere opplysninger eller dokumentasjon. Dette er ivaretatt gjennom kontraktene. Denne listen ser nå slik ut: Produkgrupper Statiske overmadrasser som ikke innstilles til bruker Statiske overmadrasser som innstilles til bruker (voksne) Statiske overmadrasser som innstilles til bruker (barn) Dynamiske overmadrasser Statiske madrasser Dynamiske madrasser Madrass med vendefunksjon Produkt og leverandør 1. valg Da Capo Top, Invacare AS CuroCell S.A.M. Switch, Puls as Carebed, Invacare as Alpha Active 3, Arjohuntleigh AS RobinAir, Sofies AS CuroCell 4AD, Puls As PressureGuard APM2, Sofies AS Det er flere produkter på kontrakt. For å bruke en av de, må det begrunnes særskilt hvorfor 1. valget ikke tilfredsstiller brukers behov. Se for å se alle produktene

12 Telefon og epost Vi har tidvis redusert kapasitet på telefon, og ønsker derfor at flere henvendelser kan komme på epost. Her følger oversikt over epostkassene som er tilgjengelig for bruk på de ulike områdene Hovedpostkassen til NAV Hjelpemiddelsentral Nordland er Henvendelser som gjelder logistikk/lager sendes til Henvendelser som gjelder rådgivning sendes til Henvendelser som gjelder tekniske tjenester sendes til Henvendelser som gjelder arbeid/utdanning sendes til Har du en god sak du ønsker vi skal skrive om i vårt nyhetsbrev så send til nav.hjelpemiddelsentral.nordland.inforteam@nav.no Telefaksen vår er utav funksjon. Det vil ikke bli investert i ny. Vi kontaktes enklest på e-post nav.hjelpemiddelsentral.nordland@nav.no Redaksjon: Mariann Høidahl - Runa Johansen - Mona Kartfjord - Inge Karlsen - Øyvind Aabak - Bjarte Løvås Designmanual NAV Hjelpemiddelsentral Nordland Visuell profil for Desig NAV Telefon // Postboks Bodø // Haakon VII gt 98 Bodø