NYTT FRA. Ny rådgiver på syn- og hørselsområdet. Hjelpemiddelsentral Nordland. Nr. 03

Transkript

1 NYTT FRA Nr. 03 Hjelpemiddelsentral Nordland NAV Hjelpemiddelsentral Nordland har sendt ut invitasjon til å delta i prosjektet «Avstandsoverbyggende samhandling i Nordland». I prosjektet ønsker vi et begrenset antall kommuner som deltar slik at vi kan gi god oppfølging underveis og samtidig kunne legge til rette slik at flere kommer med etter hvert. Vi har tro på dagens og framtidas teknologi gir oss muligheter til et enda bedre samarbeid, samtidig som vi øker kvaliteten i tjenestene og gjør oss mer effektive. Noen kommuner har meldt sin interesse, men det er plass til flere. Fristen for påmelding var 1.juni, men det er fortsatt muligheter. I denne utgaven av nyhetsbrevet er det blant annet fokus på boligtilpasning og arbeid. Et av våre hovedmål er å bidra med å legge til rette for at flest mulig skal kunne gjennomføre utdanning og delta i arbeidslivet. Jeg har tro på at vårt tverrfaglige arbeidsteam vil være et godt virkemiddel for å jobbe enda bedre på dette området. Boligtilpasning er vårt andre fokusområde, og dette er et stort område. Statistikkene viser at bare 7% av boliger i Norge er tilrettelagt for rullestolbrukere, og rundt 15% har trinnfri inngang og alt på en flate. Det betyr at vi har nærmere 2 millioner boliger i Norge som ikke er tilrettelagt. Samtidig vil det i framtida være flere som bor hjemme lenger og det medfører at en større del av boligmassen må tilrettelegges. I tillegg vil bruk av velferdsteknologi og smarthusløsninger være en del av framtidas tilretteleggingsbehov, og også disse områdene er en del av boligtilpasningen. Det nyetablerte boligteamet har god tverrfaglig kompetanse og i samarbeid med fagpersoner i kommunene og våre brukere mener jeg vi har et godt utgangspunkt for å finne hensiktsmessige, stabile og gode løsninger på alle områder innen boligtilpasning. En hektisk vinter og vår går i disse dager over i en forhåpentligvis solrik og varm sommer i et litt roligere tempo og planlegging for en ny spennende høst, ikke minst i forhold til prosjekt og videre samarbeid. Dato for samarbeidsmøter i høst vil bli satt opp før ferien og send gjerne innspill til tema. God sommer! Wenche Berget Avd.direktør Ny rådgiver på syn- og hørselsområdet 1 juni startet vår nye medarbeider på syn- og hørselsområdet, Hege Anita Stene. Hun er utdannet optiker og har lang og god erfaring fra privat optikerbransje. Hun kjenner i noen grad til hjelpemiddelområdet fra før. Som nytilsatt på hjelpemiddelsentralen gjennomgår man en opplæringsfase før man blir kastet ut i brukersaker på egen hånd, men det vil være fullt mulig å ta kontakt med henne på telefon og e-post fra over sommeren. Stene går inn som rådgiver på begge fagområdene og vil samarbeide tett med de øvrige rådgiverne på syn og hørsel i både brukerrettede tiltak og kompetansehevende tiltak for samarbeidspartnere. Vi håper hun vil trives hos oss.

2 Aktivitetshjelpemidler til personer over 26 år (AKT26) 1. juli 2014 ble ordningen med aktivitetshjelpemidler til personer over 26 år iverksatt. Ordningen er rammefinansiert med en ramme på 55 millioner kroner per år. Når du er over 26 år og søker om aktivitetshjelpemiddel må du betale en egenandel på ti prosent av kjøpesummen for hjelpemidlet. Egenandelen tilsvarer maksimalt kroner per hjelpemiddel. Det er ingen egenandel ved spesialtilpasning av ordinært utstyr. Det er heller ingen egenandel ved reparasjon. Ordningen omfatter også ortopediske hjelpemidler, det vil si spesialproteser og ortopedisk fottøy som er nødvendig for å kunne utføre aktiviteten. Dersom du må bytte aktivitetshjelpemiddel vil det bli beregnet en ny egenandel på maksimalt kroner. Får du avslag på søknad om aktivitetshjelpemiddel kan du klage på vedtaket. Avslag som skyldes manglende budsjettmidler vil du ikke kunne klage på, men du kan eventuelt søke på nytt neste år. Det samme gjelder for reparasjon av aktivitetshjelpemidlet dersom alle budsjettmidlene for året er tildelt. Kommunen har et særskilt ansvar knyttet til aktivitetshjelpemidler for deg over 26 år. Kommunen skal bistå deg i utprøving med leverandør. Utprøvingen skal skje ut fra de premisser som ligger til grunn i rammeavtalene som Nav har med leverandørene på aktivitetshjelpemidler. Hjelpemiddelsentralen kan bistå i prosessen med rådgivning. Når dere i fellesskap har kommet frem til nødvendig og hensiktsmessig hjelpemiddel skal kommunen innhente tilbud på produktet og sammen med søknad skal det sendes til Nav. Blir søknad innvilget vil du få en tidsfrist på 3 uker fra du har mottatt vedtaket med å betale opplyst egenandelen. Når denne er registrert innbetalt vil aktivitetshjelpemidlet bli bestilt av din tilhørende hjelpemiddelsentral. Dersom du ikke betaler innen fristen vil vedtaket falle bort og du må eventuelt søke på nytt. I forhold til daglig vedlikehold og tilbakelevering har du ansvaret for det daglige vedlikeholdet. Enkel reparasjoner skal foretas av kommunal vaktmester og mer omfattende av Hjelpemiddelsentralen. Hjelpemidlene er Folketrygdens eiendom og skal tilbakeleveres via din kommune til din tilhørende Hjelpemiddelsentral. Når behovet opphører eller endrer seg. Egenandelen vil ikke bli refundert. Våre erfaringer så lang i forhold til samarbeidet med kommunene er at det er varierende hvor godt de forskjellige kommunene har kjennskap til ordninga. Det vil si at kommunen har ansvar for å foreta ei vurdering og utprøving av hjelpemiddel og at de skal innhente tilbud som skal vedlegges søknaden. I tillegg må kommunene forholde seg til rammeavtalene NAV har inngått. Med leverandørene på lik linje som for de under 26 år. Det søkes jevnlig på AKT26 hjelpemidler fra leger og andre fagfolk fra regionale institusjoner (for eksempel fra St. Olav i Trondheim). Det er viktig at det kommer klart frem på søknaden hvem som har ansvaret for opplæring og oppfølging lokalt i kommunen når disse søker. Det fungerer stort sett bra i forhold til samarbeidet med leverandørene av aktivitetshjelpemidler, men det er viktig at også leverandørene har et ansvar for at rangeringen på rammeavtalen skal følges. Dersom det ikke skjer kan det medføre at noen saker blir sendt i retur, og ny utprøving må foretas. Vi opplever at det er vesentlig mer søknader i forhold til aktivitetshjelpemidler for barmark, enn det er for vinter. Vi oppfordrer alle til å vurdere brukers aktivitetsbehov på vinterstid også, slik at man best mulig kan legge til rette for aktivitet i den årstiden også.

3 Team Arbeid ved NAV Hjelpemiddelsentral Nordland I løpet av våren 2015 er det etablert et tverrfaglig team ved hjelpemiddelsentralen som spesielt skal ivareta saker som handler om tilrettelegging på arbeidsplass. Teamet består av representanter fra alle avdelingene på huset. Disse er Gørild Høibakk, Kjell-Gøran Slettvold, Hanne-Mari Seljesæter, Inger Lise Neef, Grethe Helmersen og Jørn Jakobsen. Teamets mandat er forankret i Mål og Disponeringsbrevet Vårt mål er å gi råd og veiledning om mulig tilrettelegging av tekniske hjelpemidler og andre tiltak slik at flest mulig kan virke i jobb, ha økonomisk trygghet og sosialt velvære. Vårt tilbud er: «Lavterskeltilbud», der alle henvendelser og spørsmål skal bli behandlet og svart på så snart som mulig. Vi tar imot henvendelser i form av telefon, , brev, søknad m.m. Rådgivningen skal foregå som et internt samarbeid der vi drar veksler på ulike faggrupper og spisskompetanse slik at resultatet blir så bra som mulig Informasjon om hvordan hjelpemidlene dekkes økonomisk. Det er i hovedsak enten av Arbeidsgiver eller NAV - styrt av Lov om Arbeidsmiljø (arbeidsgiver) og Lov om Folketrygd (NAV) En felles mailkasse for arbeidsplass som benyttes til spørsmål i forhold til tilrettelegging på arbeidsplass, i arbeidsrettet tiltak eller omskolering. Denne kommer i drift ganske snart, og adressen vil bli: nav.hjelpemiddelsentral.nordland. arbeidsplass@nav.no Informasjonsbrosjyre er under utarbeidelse nå, og vil bli presentert i neste nyhetsbrev med detaljer om alle fagområdene vi kan tilby tjenester på, samt hvilke kompetansehevende tiltak vi tenker kan være nyttig for våre samarbeidspartnere. NONITE NONITE er en avdeling ved hjelpemiddelsentralen i Nordland. Avdelingen har nasjonale utviklingsoppgaver knyttet til kunnskapsutvikling og nettbasert læring. Ved bruk av elektroniske løsninger skal NONITE understøtte tverretatlig samhandling mellom hjelpemiddelsentralene og samarbeidspartnerne. Et viktig verktøy i denne sammenheng er Kunnskapsbanken.net Du finner denne på nav.no/hjelpemidler kunnskapsbanken.net Kunnskapsbanken.net skal supplere informasjon om rettigheter på nav.no og informasjon om produkter i Under knappen Gå til e-læring finner du nyttig informasjon, foredrag og opplæringsmateriell om blant annet: - kognitiv støtte med teknologi (bl.a. bruk av smart-telefon til mestring i hverdagen.) - smarthus for unge voksne - studieopplegg om hjelpemidler og tilrettelegging - bruk av mobile løsninger for videokonferanse i bl.a. hjelpemiddelformidling - lese- og skrivestøtte Du finner Kunnskapsbanken.net på nav.no/hjelpemidler

4 Team Bolig ved NAV Hjelpemiddelsentral Nordland Boligteamet ved hjelpemiddelsentralen har vært gjennom en reetablering i vår og har utarbeidet en ny arbeidsform for hvordan vi ønsker å jobbe i boligsaker. Teamet har også blitt utvidet med nye medlemmer og skal jobbe både på saks- og systemnivå. Boligteamet er tverrfaglig sammensatt og består av medlemmer fra alle avdelinger på huset. Fast koordinator for teamet er Patricia Emberson og øvrige medlemmer er Helge Pedersen, Inge Hagen, Tony Lundli, Anne Jorid Moldjord, Bernt Antonsen, Leif-Rune Willumsen og Inge Karlsen. Som vi tidligere har informert, har NAV Hjelpemiddelsentral Nordland satt fokus på utredningsprosessene i boligsaker. Dette vil medføre nye rutiner for henvendelse i disse sakene. I saker som gjelder fastmonterte hjelpemidler, som løfteplattformer, trappeheiser, ramper, hev/senk kjøkken og bad og takheiser skal dette sendes som henvisning på skjema som heter «Hjelp til vurdering og utprøving» (tidligere henvisnings skjema). Vi ønsker ikke forslag til løsning, men en god beskrivelse av brukers funksjon og behov. På denne måten kan våre rådgivere tidligere komme inn i saken og bidra til å finne gode løsninger sammen med dere og brukerne. Vi vil ha økt fokus på å prøve ut mobile løsninger først der det er mulig, samt tilskudd som tidligere. Rutinemessig må det i alle saker legges ved ansvarsskjema som er signert av både huseier og søker. Vi ønsker også at hustegning eller en enkel skisse over romplassering legges ved henvisningen. Når det gjelder adkomst utenfor boligen har vi behov for å få avstandsbilder av inngangs- parti. Bilder sendes som vedlegg til e-post og ikke til scanning da kvaliteten på bildene ofte blir dårlig. Ta gjerne kontakt med boligteamet for å diskutere saker i forkant, så kan vi sammen vurdere hvordan vi skal gå fram i den enkelte sak. Vi vil gjerne være med på befaringer for å se på mulighetene for den enkelte bolig og hva som er nødvendige og hensiktsmessige løsninger. Vi minner om at det i alle saker som krever montering i bygg må ligge ved underskrevet skjema for godkjenning av montering av trygdefinansiert utstyr. Batteri og lading Minner om at alle typer stoler/sykler med batteri må ha lading når ikke i bruk, ved vinterlagring må batteriene få lading, selv om dem ikke er i bruk. Teknisk avd. har hatt særdeles mange henvendelser fra brukere/vaktmestre om batterier som ikke tar lading, spesielt på sykler (BIONX og Heinzmann). Kostnaden for nytt batteri til sykler er nesten like store som hjelpemidlet koster nytt. Brukerne bør få opplæring ved utlevering av hjelpemidlet at batteri må lades når hjelpemidlet ikke er i bruk, også ved vinterlagring. (se bruksanvisning for hjelpemiddelet) Avvikling av eksternt lager hørsel. Hjelpemiddelsentralen har et eksternt lager på enkelte hørselstekniske hjelpemidler. Disse har kommunene fått til utlån i det vi kaller en hørselskoffert. Denne ordningen avvikles nå, og kommunene overtar utstyret som er i koffertene. Ved spørsmål angående dette, ta kontakt med inger.lise.neef@nav.no

5 nyheter fra Hjelpemidler og feriereiser Skal du ha med deg et hjelpemiddel på utenlandsreise, bør du ta kontakt med NAV Hjelpemiddelsentral i forkant av reisen for en gjennomgang av hjelpemidlet. Det kan være en utfordring dersom et hjelpemiddel går i stykker når du er på reise, og spesielt dersom du er i utlandet. Ta kontakt med oss i god tid før reisen, slik at vi får gjort det vi kan for at reisen skal bli vellykket. I utgangspunktet kan du ta med hjelpemidlene dine på ferier og kortere opphold i EØS-land, men du bør ta kontakt med hjelpemiddelsentralen før du reiser, slik at vi får dette registrert i tilfelle det skulle skje noe med hjelpemidlet under reisen. Ved behov for reparasjon av hjelpemidler i utlandet, må du ta kontakt med hjelpemiddelsentralen som vurderer hvordan problemet best kan bli løst Transport av elektriske rullestoler med fly er strengt regulert på grunn av flysikkerheten. De fleste flyselskaper aksepterer elektriske rullestoler som bagasje, men sjekk gjerne ut med flyselskapet i forkant av reisen. Vi oppfordrer til at du umiddelbart etter uthenting av hjelpemidlet Forsikring elektriske rullestoler Bruk av elektrisk rullestol som ikke kan gå fortere enn 10 km/t, går inn under alminnelige erstatningsregler. Brukeren må ha vært skyld i en skade med andre ord vært uaktsom på en eller annen måte for å bli erstatningspliktig. Det er rullestolbrukeren som er ansvarlig, selv om det er Folketrygden eller en institusjon som eier rullestolen. Det er ingen beløpsgrense for et slikt økonomisk ansvar, verken ved skade på person eller gjenstand. Barns og foreldres ansvar Også barn under 18 år kan bli økonomisk ansvarlig for sine uaktsomme handlinger. Det blir tatt hensyn til alder og utvikling når det skal bestemmes om barnet har skyldsevne. Det er sjelden at barn under skolealder blir erstatningsansvarlige etter norsk rettspraksis. Foreldre har «tilsynsplikt» i forhold til barnet, og kan bli gjort ansvarlige dersom de forsømmer den. Uansett skyld har foreldre et objektivt ansvar for skader deres barn forårsaker for inntil 5000 kroner per skade, forutsatt at barnet har opptrådt klanderverdig. Dette dekkes vanligvis av foresattes innboforsikring. Institusjoners ansvar Det kan tenkes tilfeller der ansvaret kan føres over på en institusjon, for eksempel dersom institusjonen plasserer en bruker i en rullestol uten å gi forsvarlig opplæring, eller at brukeren er for ung eller på annen måte ikke er i stand til å mestre den elektriske rullestolen. Forsikringsmulighet Det er ingen plikt å ha forsikring på hjelpemidler, men det anbefales å ha en forsikring som dekker erstatningsutbetalingen ved eventuelle skader. Noen ganger kan det bli snakk om større beløp enn de fleste kan betale av private midler. sjekker det for eventuell transportskade. Hvis hjelpemidlet er skadet, må du melde det omgående til flyselskapet. Du vil da få et referansenummer og kontakt informasjon som du sender til hjelpemiddelsentralen i ditt fylke. Hvis du reiser til et land med en annen nettspenning enn 220V i stikkontaktene, må du enten ha en adapter eller kjøpe/låne en lader tilpasset nettspenningen i landet du reiser til. Dette må du skaffe selv. Kontakt oss gjerne hvis du har spørsmål rundt dette. Personer som bor privat har gjerne en hjem- og innboforsikring. Slike forsikringer omfatter også ansvarsforsikring for privatpersoner. Forsikringen dekker normalt inntil tre millioner kroner for ansvarsskader som blir voldt innen Europa. En slik forsikring gjelder for den som har kjøpt forsikringen (forsikringstakeren) og medlemmer av husstanden. Personer som har midlertidig opphold på institusjon, for eksempel under behandling og trening etter sykdom eller ulykke, er dekket av egen eller familiens vanlige forsikring. Personer som bor fast på en institusjon, bør enten ha en egen ansvarsforsikring eller institusjonen kan tegne en ansvarsforsikring som omfatter brukerens personlige ansvar for skadevoldende handlinger. Reiser Ved reiser til land utenfor Europa, vil en vanlig kombinert reiseforsikring også omfatte det personlige ansvaret med en forsikringssum på tre millioner kroner.

6 Sykkel Vanlig tohjulssykkel anses ikke som et hjelpemiddel. Tohjulssykkel med hjelpemotor anses normalt ikke som et teknisk hjelpemiddel. Sykkel anses som normalt utstyr til bruk i dagliglivet og i fritiden. Det er ansett at alle, også funksjonsfriske har utgifter til sykkel. Utgangspunktet er således at behov for sykkel bør dekkes av den enkelte selv, dette uavhengig av funksjonstap. Når det gjelder sykler med og uten hjelpemotor, kan dette likevel anses som et gangteknisk hjelpemiddel til forflytning ute - over kortere avstander. Utgangspunktet vil da være i hvilken grad sykkelen er spesialutviklet for funksjonshemmede og/eller hvorvidt sykkelen ikke å anse som vanlig og anskaffe også for funksjonsfriske. Praksis tilsier at sykkel som forflytningshjelpemiddel kun kan gis dersom vilkårene for rullestol er oppfylt. Sykkel gis da som et alternativ til nødvendig rullestol og der sykkel er mer hensiktsmessig. For å vurdere om det kan ytes stønad til sykkel fra folketrygden vil det være hensiktsmessig og sondre mellom de tilfeller der bruker er under eller over 26 år; Under 26 år Det gis ikke stønad til vanlig sykkel, men det kan gis stønad til hjelpemotor ved egenanskaffet sykkel. Derimot kan det ytes stønad til spesialsykkel, eksempelvis sykkel med lavt innsteg eller trehjulssykkel. Hvis bruker er avhjulpet med vanlig sykkel kan det eventuelt gis stønad til støttehjul. Det gis ikke stønad til vanlig sykkel med vanlig støttehjul dersom vanlig støttehjul i ordinær handel ikke er hensiktsmessig. Trening, stimulering og aktivisering, leke- og sportsaktiviteter Det gis ikke stønad til vanlig utstyr og sportsutstyr, men kun til spesiallaget utstyr og spesialtilpasning til vanlig utstyr. Det er gjort unntak for tandemsykler, som kan gis. Spesiallaget utstyr betyr her utstyr som er spesielt utviklet for funksjonshemmede, og med spesialtilpasning forstås påmontering av spesialutstyr og ombygging av vanlig utstyr. Det skal alltid vurderes om nødvendig spesialtilpasning/ombygging kan gjøres på vanlig utstyr. Ved spesialtilpasning/ombygging av vanlig utstyr, må det vanlige utstyret dekkes av medlemmet selv, men anskaffelsen må skje i samråd med hjelpemiddelsentralen. Dette vil for eksempel gjelder pulker og sykkelvogner. Kravet om nødvendig og hensiktsmessig gjelder også her, og det vil si at det ikke gis spesialutstyr dersom behovet i all hovedsak blir dekket ved bruk av vanlig utstyr og/eller vanlig utstyr som spesialtilpasses Over 26 år Stønad til sykkel til brukere over 26 år vil vurderes i henhold til 2 ulike regelsett; 1.) Spesialsykkel som erstatning for elektrisk rullestol Spesialsykkel, eksempelvis lavt innsteg vil kunne ytes som et alternativ og i stedet for elektrisk rullestol. Det er et vilkår og en forutsetning at det er hensiktsmessig og nødvendig med elektrisk rullestol for at en skal kunne få stønad til spesialsykkel. Stønaden gis som utlån og ikke tilskudd Det gis ikke hjelpemotor til de over 26 år da det i denne sammenheng anses som alminnelig forbruksmateriell. 2.) Aktivitetshjelpemidler til personer over 26 år Aktivitetshjelpemidler kan gis for at personer med nedsatt funksjonsevne skal kunne delta i fysisk aktivitet. Det kan gis stønad til å drive aktivitet alene eller sammen med andre. For å ha rett til aktivitetshjelpemidlet må bruker fylle de generelle medisinske vilkår om at det må foreligge sykdom, skade eller lyte. Nødvendig og hensiktsmessig Vurderingen av hvorvidt en bruker fyller vilkårene for å få stønad til et aktivtetshjelpemiddel vil i hovedsak være knyttet til om det hjelpemidlet det er søkt om er nødvendig og hensiktsmessig. Det må i hver enkelt sak vurderes om hjelpemidlet er - nødvendig. Det kan ikke gis stønad dersom behovet i hovedsak dekkes av ordinært utstyr. Med hensiktsmessig menes at hjelpemidlet må føre til at brukeren rent faktisk vil bli i stand til å delta i fysisk aktivitet. Det må foretas en konkret vurdering i hver enkelt sak for og kunne vurdere om det er hensiktsmessig å tilstå stønad til hjelpemidlet. Relevante momenter for vurderingen er blant annet brukers alder, livssituasjon, formålet med aktiviteten, hvor mange aktivitetshjelpemidler bruker har, brukers behov for spesialtilpasset utstyr mv. Det stilles ikke krav om at man må være medlem av en idrettsforening eller drive med organisert sport for å få et aktivitetshjelpemiddel, eller at man er svært aktiv. Hjelpemidler som kan gis til flere formål Hjelpemidler som kan gis til flere formål, eksempelvis spesialtilpasset eller spesiallaget

7 sykkel som både kan gis til trening, sportsaktivitet og som forflytningshjelpemiddel krever en særskilt vurdering. Det må gjøres en konkret avveining av hva hovedformålet med hjelpemidlet er for å vurdere hvilken ordning hjelpemiddelet skal behandles under. Konkurranseutstyr til aktive idrettsutøvere Det gis ikke stønad til konkurranseutstyr til aktive idrettsutøvere. Bakgrunnen for dette er at det ikke skal gis stønad til aktive idrettsutøvere som ofte vil ha behov for flere utgaver av samme utstyr. Funksjonshemmede som av og til deltar i konkurranser skal imidlertid ikke utelukkes fra å få nødvendig utstyr. Tandemsykler med to hjul etter hverandre Ordinære tandemsykler med to hjul etter hverandre, omfattes ikke av denne ordningen. Det kan søkes om bidrag til tandemsykkel etter folketrygdloven 5-22 ved brukers lokale NAV kontor. Dersom det er behov for spesialtilpasning av ordinær tandemsykkel, kan bruker gå til anskaffelse av ordinær tandemsykkel (evt. med tilskudd bevilget etter ftrl. 5-22) for så å søke om spesialtilpasning gjennom denne ordningen. Forutsatt at bruker fyller de øvrige vilkårene, kan det gis stønad til spesielt utviklede tandemsykler for funksjonshemmede. Retur av hjelpemidler Retur bestilles på e-post til nav.hjelpemiddelsentral.nordland.forvaltning@nav.no med følgende opplysninger: Antall kolli (paller) Mål på hvert kolli (B x L x H) Anslått vekt på hvert kolli Vi sender bestilling til transportør og sender fraktpapirene til den e-postadressen dere har oppgitt til oss. Papirene må dere skrive ut og legge ved forsendelsen. Om ikke så vil det medføre ekstra kostnader for oss når transportøren ikke får med disse. Dersom hjelpemidlet på purrelistene kan overføres til ny bruker, så søker man om overføring, det vil si at søknad på ny bruker må sendes inn til oss. Husk da at opplysninger om forrige bruker må tas med. Innlevering etter dødsfall Sommerferien 2015 Praksis er at kommunens hovedkontakt får tilsendt melding om dødsfall og liste over hvilke hjelpemidler som skal i retur til oss. Vi er pålagt å følge dette opp så hvis første gangs melding ikke er tilstrekkelig, så sendes det ut purremeldinger på manglende retur. Alle listene over hjelpemidler i utlån til de enkelte brukere blir gjennomgått. Det vi ikke krever i retur blir overstrøket. Avregistrering av disse hjelpemidlene gjør vi umiddelbart. Vi får noen tilbakemeldinger om at dette er plunder og heft i hverdagen, men både dere og vi er avhengig av en viss orden og flyt på dette området, så vi ber om forståelse for det. Ferieavviklingen er et årlig tilbakevendende fenomen også her på hjelpemiddelsentralen. Vi kommer til å avvikle hovedtyngden av ferie innenfor skolens sommerferie. Dette betyr merkbar redusert bemanning i denne perioden. De som til enhver tid er på jobb, prøver etter beste kunnskap å avhjelpe behovene som meldes. Vi har mange spesialiserte arbeidstakere som det ikke er mulig kompensere helt for, og det må derfor tas høyde for at noen saker må ligge til rette person er tilbake fra ferie. Hastesaker vil som ellers bli prioritert. Vi ønsker alle en riktig god sommer!

8 Hjelpemiddelmessene 2015 I år som tidligere år har NAV hjelpemiddelsentral Nordland arrangert hjelpemiddelmesser i samarbeid med våre leverandører. Denne gang valgte vi å avvikle hele messerunden i løpet av fire dager i april. Vi startet på Sortland 15. april, og avsluttet i Mosjøen den 22. Underveis var det messer i Bjerkvik og Bodø. Denne gangen fikk vi for første gang muligheten til å benytte Kippermohallen i Mosjøen. Dette ble en veldig positiv opplevelse av et godt tilrettelagt og egnet messelokale som vi gjerne kommer tilbake til. Messene var generelt godt besøkt. Bodø hadde størst besøkstall med ca 300 som var innom Nordlandshallen, men også på de andre stedene var oppslutningen god. Vi håper derfor at dette er et arrangement vi skal kunne drive videre i årene som kommer. I år var Brukerutvalget ved NAV Nordland en del av hjelpemiddelsentralens stand i Bodø. I tillegg var Husbanken representert i Bodø og Mosjøen, Bilsenter Nord-Norge deltok på Sortland, Bjerkvik og Bodø og i Mosjøen hadde vi med Bilsenter Midt-Norge. 30 leverandører var med på arrangementet. Områdene bevegelse, kommunikasjon/kognisjon og hørsel var godt representert. Dessverre var det ingen leverandører på synsområdet som hadde anledning til å delta i år, men vi håper de kan delta en annen gang. Vår synsrådgiver hadde derfor tatt med seg aktuelle hjelpemidler, og ga råd og veiledning om tilrettelegging for synshemmede til de besøkende. NAV hjelpemiddelsentral Nordland var tverrfaglig representert med rådgivere fra Bevegelse, Kommunikasjon, Vedtak og Teknisk. Tolketjenesten var også representert for å markedsføre Bildetolktjenesten spesielt, og demonstrerte i tillegg skrivetolking under foredragene. Vi ønsker å takke alle leverandører og andre aktører, samarbeidspartnere i kommunene, brukere og pårørende for samarbeid og besøk. Uten dere blir det ikke noen messer. Veien videre er ikke lagt ennå, men satser på en ny runde neste år.

9 Nyttig tips til kommunene Vi har fått tillatelse fra Rana kommune til å dele et nyttig tips om et bra og enkelt informasjons- og samhandlingstiltak for kommunene. Denne lille infofolderen dukket tilfeldig opp i forbindelse med en retursending, og vi syns den var så bra at vi ba om lov til å dele den i nyhetsbrevet vårt. Les og bli inspirert til å lage en lignende sak som et godt tiltak for hjelpemiddelformidlingen i din kommune. Verbal rose sendes herved til Hjelpemiddeltjenesten i Rana.

10 Lingdys - Lingright Vi vil minne skolene og PPT om at når det gjelder Lingdys og Lingright så kan disse i de fleste tilfeller oppgraderes på Ling It sine hjemmesider Ved behov for oppgradering skal det ikke sendes søknad til Hjelpemiddelsentralen. Dersom en ikke har lisensnummeret tilgjengelig kan Hjelpemiddelsentralen kontaktes på tlf , så vil en kunne få lisensnummeret oppgitt. Hjelpemiddel til fysisk aktivitet I mange saker vedr. søknad om hjelpemiddel til fysisk aktivitet vil det være hensiktsmessig med en forhåndskontakt med Hjelpemiddelsentralen for å drøfte hvilket konkret hjelpemiddel det skal innhentes tilbud på. Dette bla. for å sikre tilstrekkelig vurdering av valgt hjelpemiddel i forhold til om det er dette som er billigste hjelpemiddel som er hensiktsmessig. Transportskade Når det oppstår skade på et hjelpemiddel i forbindelse med transport, er det viktig at dette anmerkes på fraktbrev ved mottak. Oppdages det i ettertid er det viktig at det dokumenteres godt med bilder. Send disse på epost til Hjelpemiddelsentralen så raskt som mulig etter oppdaget skade. Vi taper erstatning i de fleste tilfeller pga. for sent meldt skade. Kontaktinformasjon Teknisk har behov for å kunne kontakte de som har ansvar for enklere vedlikehold o.l. av elektriske rullestoler ute i kommunene. Minner om at kommunene må melde inn endringer, slik Hjelpemiddelsentralens liste over disse personene kan oppdateres hele tiden. Husk også å skriv telefonnr. eventuelt mail adresse på søknader og bytteskjemaer, slik at vi enkelt kan få tak i begrunner vedr. spørsmål angående saken. Rangering Når lavere produkt på rammeavtale er valgt, må det opp-gis en begrunnelse for dette. Er det ikke begrunnet er vi forpliktet til å ta det produkt som er rangert som nr. 1 i den aktuelle rammeavtalen Tilbehør/ tilleggsutstyr Kjørelys, retningslys og reflekser til elektrisk rullestol for utendørs bruk, inkludert elektriske rullestoler til begrenset utendørs bruk, kan gis som tilbehør selv om dette ikke direkte har en avhjelpsfunksjon. Behovet skal vurderes ut i fra brukerens individuelle behov for bruk av stolen utendørs i mørket. Retur av følgesedler Kvitterte følgesedler skal i retur til oss. Vi ser at det syndes litt på dette området, derfor minner vi om rutinen nok en gang. NAV HJELPEMIDDELSENTRAL NORDLAND Telefon // Faks: Postboks 374, 8001 Bodø // Haakon VII gt 98 Bodø