Kvartalsrapport

Transkript

1 Kvartalsrapport Bank. Forsikring. Og deg.

2 Tall i hele tusen REGNSKAP PR I % av gj.snitt forvaltningskapital RESULTATREGNSKAP 30-sep sep kvart kvart sep sep Renteinntekter og lignende inntekter ,18 4,37 4,36 Rentekostnader og lignende kostnader ,28 2,37 2,34 Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter ,90 1,99 2,02 Utbytte og andre inntekter av verdipapirer med variabel avkastning ,74 0,38 0,27 Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester ,77 0,77 0,80 Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester ,05 0,05 0,05 Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og verdipapirer som er omløpsmidler ,42 0,34 0,40 Andre driftsinntekter ,01 0,01 0,01 Personalkostnader ,67 0,67 0,73 Administrasjonskostnader ,36 0,35 0,37 Avskrivinger mv. av varige driftsmidler og immatrielle eiendeler ,07 0,08 0,08 Andre driftskostnader ,34 0,38 0,37 Resultat før tap ,35 1,96 1,91 Tap på utlån, garantier m.v ,13 0,53 0,48 Nedskrivning/reversering av nedskrivning og gevinst/- tap på verdipapirer som er anleggsmidler ,00 0,00 0,00 Skatt på ordinært resultat ,38 0,26 0,26 Resultat av ordinær drift etter skatt ,84 1,17 1,17 Forvaltningskapital Gjennomsnittlig forvaltningskapital BALANSE 30-sep sep Endring EIENDELER kr. % Kontanter og fordringer på sentralbanker ,34 Utlån til og fordringer på kredittinstiusjoner ,66 Brutto utlån til og fordringer på kunder ,85 Nedskrivninger på individuelle utlån ,57 Nedskrivninger på grupper av utlån ,84 Sum netto utlån til og fordringer på kunder ,36 Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer med fast avkastning ,72 Aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning ,25 Eierinteresser i tilknyttede selskap ,31 Immatrielle eiendeler ,00 Varige driftsmidler ,17 Andre eiendeler ,12 Forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader og opptjente ikke mottatte inntekter ,40 SUM EIENDELER ,46 GJELD OG EGENKAPITAL Gjeld til kredittinstitusjoner ,00 Innskudd fra og gjeld til kunder ,40 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer ,95 Annen gjeld ,05 Påløpte kostnader og mottatte ikke opptjente inntekter ,39 Avsetninger for påløpte kostnader og forpliktelser ,79 Ansvarlig lånekapital Sum gjeld ,71 Egenkapital ,85 Resultat av ordinær drift etter skatt ,03 Sum egenkapital ,26 SUM GJELD OG EGENKAPITAL ,46 Tallene er ikke revidert. Lom, den 30. september 2014/03. november 2014 I styret for SpareBank 1 Lom og Skjåk Sevald Sperstad Anne Lise Marstein Henning Falkenhaug Hans Kristen Skamsar Anne E Wangen Rune Teigen (styreleiar) (banksjef) Svein Garmo (økonomiansvarleg)

3 Forvaltningskapital Forvaltningskapitalen er ved utgangen av september 2014 på 4.636,0 MNOK mot 4.274,4 MNOK på same tid i fjor. Dette er ein auke på 361,6 MNOK som tilsvarar 8,46%. Banken har pr eit volum på 768,3 MNOK i SpareBank 1 Boligkreditt AS. I tillegg har kundane våre eit volum på 203,0 MNOK i valutalån. Når ein reknar med dette, er forvaltningskapitalen på 5.607,2 MNOK. Innskot Innskot frå kundar har dei siste 12 månadane auka med 394,4 MNOK som tilsvarar 14,40%. Innskot frå kundar er nå kome opp i 3.133,8 MNOK. Utlån Utlåna har sidan september 2013 hatt ein auke på 305,9 MNOK til 3.760,8 MNOK. Dette gjev ein vekst i utlåna på 8,85%. Volumet overført til SpareBank 1 Boligkreditt AS har i same perioden auka med 17,1 MNOK. Vekst inklusiv boligkreditt og valutalån er da på 7,23%. Sidan nyttår viser utlånstala ein auke på 5,70% medrekna boligkreditt og valutalån. Driftsresultat Resultat av ordinær drift før skatt og tap er ved utgangen av september 2014 på 76,9 MNOK. På årsbasis utgjer resultatet 2,35% av gjennomsnittleg forvaltningskapital, mot 59,0 MNOK og 1,96% på same tid i fjor. Etter skatt og tap har vi eit resultat på 60,1 MNOK, som utgjer 1,84% av gjennomsnittleg forvaltningskapital. Ved utgangen av september 2013 hadde vi eit resultat på 35,2 MNOK. Dette utgjorde 1,17% av gjennomsnittleg forvaltning. Netto rente- og provisjonsinntekter utgjer 62,3 MNOK. På årsbasis utgjer dette 1,90% av gjennomsnittleg forvaltningskapital. For tilsvarande periode i fjor utgjorde rente- og provisjonsinntektene 60,1 MNOK og 1,99%.

4 Utbytte utgjorde pr. 3. kvartal 24,1 MNOK. Storparten av dette kjem frå aksjane våre i Samarbeidende Sparebanker AS og Samspar Bankinvest II AS. Samspar Bankinvest II hadde ei kapitalnedsetting i 3. kvartal som medførte ei utbytteutbetaling på 9,6 MNOK. Provisjonsinntekter og inntekter frå banktenester har auka med 2,3 MNOK til totalt 25,4 MNOK. Pr. 3. kvartal 2014 hadde vi netto verdiendringar på verdipapira på 13,7 MNOK som er 3,5 MNOK meir enn i same periode i I juli i år fekk vi oppgjer for aksjane våre i Nets AS, noko som medførte ein gevinst på 8,2 MNOK. Løn og generelle administrasjonskostnader har auka med nesten 2,9 MNOK sida tilsvarande kvartal i fjor, til totalt 33,8 MNOK. I prosent av gjennomsnittleg forvaltningskapital er dette ein liten auke frå i fjor. Andre driftskostnader og avskrivingar er på 0,41%. Sum driftskostnader utgjer 1,45% rekna av gjennomsnittleg forvaltningskapital mot 1,48% på same tid i fjor. Driftskostnader i prosent av driftsinntekter (ekskl. verdiendringer verdipapirer) er på 42,89% Ved utgangen av september har banken bokført 4,3 MNOK i tap som tilsvarar 0,11% av brutto utlån. Nedskriving på individuelle og grupper av utlån er ved utgangen av september 39,5 MNOK. Soliditet / kapitaldekning Banken har ein god soliditet med ei kjernekapitaldekning og rein kjernekapitaldekning på 15,60%. Opparbeidd overskot hittil i år er ikkje med i kapitaldekningsberekninga. Vi er godt innanfor krava på 13,5% kapitaldekning og 10,0% rein kjernekapital. Dette er fyrste kvartalet vi rapporterar kapitaldekning etter det nye CRD IVregelverket, slik at tala nå ikkje er direkte samanliknbare med tidlegare rapporterte tal. Eigenkapitalen medrekna overskotet hittil i år er på 557,9 MNOK pr

5 Utsiktene framover Det er innført auka krav frå styresmaktene til soliditeten i bankane. Dette er krav vi har greidd å innfri, og vi meiner også at vi er godt førebudde til å møte auka krav som kan kome, m.a. ved ein auke i den motsyklisk bufferen i kapitaldekning. Vi meiner det er naudsynt at banken også leverer gode overskot for å styrke eigenkapitalen ytterlegare i tida som kjem. Vi har god tru på at banken skal greie å oppretthalde innteninga gjennom året, sjølv om press på marginane kan påverke rentenettoen. Banken har ein del av overskotslikviditeten plassert i verdipapirmarknaden, så utviklinga i verdipapirmarknaden vil ha stor innverknad på resultatet til banken framover. Rekneskapen er ikkje revidert.

6 TAP OG TAPSAVSETNINGER Tusen kroner Nedskrivninger på individuelle utlån Nedskrivninger på grupper av utlån Sum nedskrivninger Endring i nedskrivninger på individuelle utlån og garantier i perioden Endring i nedskrivninger på grupper av utlån i perioden Amortisert tap Konst.tap som det tidligere år er avsatt nedskrivning på individuelle utlån for Konst.tap som det tidligere år ikke er avsatt nedskrivning på individuelle utlån for Inngang på tidlegare konstaterte tap i perioden Tapskostnader i perioden MISLIGHOLDTE LÅN OG GARANTIER Millioner kroner Sum misligholdte lån (før nedskrivning på individuelle utlån) 78,0 74,6 87,3 Netto misligholdte lån (etter nedskrivning på individuelle utlån) 65,9 59,8 69,6 Øvrige tapsutsatte lån (før nedskrivning på individuelle utlån) 19,0 22,9 8,0 Netto tapsutsatte lån (etter nedskrivning på individuelle utlån) 17,0 9,4 6,5

7 Grunnlag kapitaldekning Sparebankens fond Konsolidert Sum egenkapital AVA fradrag Overfinansiering av pensjonsforpliktelser Fradrag ansvarlig kapital i andre fin.inst. Fradrag for direkte og indirekte investeringer i selskap i finansiell sektor Avsatt kapitaldekningsreserve Sum ren kjernekapital Fondsobligasjon Fradrag for direkte og indirekte investeringer i selskap i finansiell sektor Sum kjernekapital Netto ansvarlig kapital Risikovekta beregningsgrunnlag Kreditt-, motparts- og forringelserisiko Posisjons-, valuta-, og varerisiko Operasjonell risiko Fradrag i beregningsgrunnlaget Svekket kredittverdighet hos motpart (CVArisiko) Sum beregningsgrunnlag Ren kjernekapitaldekning Kjernekapitaldekning Kapitaldekning 13,58 % 15,56 % 15,56 % 75 15,60 % 15,60 % 15,60 %

8 Makroøkonomiske utsikter Under følgjer SpareBank 1 Markets sin sjefsøkonom Shakeb Syed sin makrorapport for 3. kvartal. Internasjonal økonomi Amerikansk økonomi er i klar bedring. Bedringen er bredt basert og omfatter boligmarkedet, investeringer, privat konsum og ikke minst arbeidsmarkedet. Arbeidsledigheten på kun 5,9 % er ikke langt over det den amerikanske sentralbanken (Federal Reserve) ser på som nøytral ledighet på 5,5 %. Bankene har blitt langt mer utlånsvillige. De har lempet på sine utlånskriterier, hvilket fungerer som smøring for økonomien. Amerikansk økonomi er fortsatt verdens største en sterk bedring her betyr mye for de andre regionene, spesielt for de regionene som eksporterer mye til USA. Dette gjelder spesielt Asia. Eurosonen står mer solid etter flere år med bedring i de tidligere enorme underskuddene. Nå har Italia og Irland faktisk overskudd på driftsbalansen, mens Spania, Portugal og Hellas kun har et lite underskudd. Likevel har det i det siste vokst frem bekymringer om en ny nedtur i europeisk økonomi. Det vil i så fall innebære en tredje runde med fall i bruttonasjonalproduktet (BNP) siden finanskrisen i Denne bekymringen er drevet av svake tyske BNP-tall for 2.kvartal 2014 og fallende industriproduksjon i august. Asia preges fortsatt av en god økonomisk utvikling. Asia og Stillehavsregionen forventes å få en BNP-vekst på om lag 5,5 % i Unntaket fra dette positive bildet er Kina, hvor bekymringene for en snarlig nedtur har tiltatt. Denne bekymringen er spesielt tilknyttet den sterke kredittveksten i landet, som i stor grad har blitt kanalisert via skyggebanksektoren (dvs. små utlånsagenter som ikke er rene banker og dermed ikke underlagt bankregelverket). Selv om ingen har god oversikt over skyggebanksystemet, har den kinesiske sentralbanken relativ god kontroll over de fire store statelige bankenes transaksjoner. Dette sammen med myndighetenes enorme stimulansemuskler minker sannsynligheten for at en kinesisk nedtur materialiseres på kort til mellomlang sikt.

9 Norsk økonomi Veksten i norsk BNP forventes å bli om lag 2 % i Arbeidsledigheten er for tiden 3,4% (AKU). Etterspørselen fra Fastlands-Norge vokser fortsatt, men redusert etterspørsel fra oljesektoren og lavere europeisk vekst øker bekymringene for en konjunkturell nedgang i Norge. Den siste tids fall i oljeprisen nører oppunder denne frykten. SSB antar dog at oljeinvesteringene vil stige igjen i 2016, Norges Bank antar kun et ørlite fall (på 1%) altså at oljeinvesteringsfallet kun blir midlertidig, jfr. graf 1. Privat konsum holder seg høyt, samtidig som husholdningenes sparing er høy. Fallende renter, en reduksjon i bankenes utlånsmarginer, og en svekkelse av den norske kronen gir isolert en stimulans til norsk økonomi. Oljeinvesteringene utgjør ca. 7 % av norsk BNP. Et fall i oljeinvesteringene kan også få betydelige ringvirkninger i norsk økonomi. Hvor store disse ringvirkningene blir, avhenger av hvor raskt kostnadsbesparende tiltak i oljenæringen blir gjennomført. Boligprisene falt omlag 5 % gjennom 2013, men har steget igjen i Kredittveksten i husholdningene har avtatt noe siden desember Norges Banks utlånsundersøkelse for 2.kv 2014 viste solid oppgang i husholdningenes låneetterspørsel og et fall i bankenes utlånsmargin. De finansielle forholdene er inntil videre gunstige for det norske boligmarkedet. Samme undersøkelse viser at låneetterspørselen og bankenes utlånskriterier var omtrent uendret for ikkefinansielle foretak. Mislighold og tap på utlån i norske banker har holdt seg særdeles lavt i 2.kvartal (hhv. 1,13 % av brutto utlån og 0,06 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital). Finansmarkedene Korte renter: Federal Reserve forventes å heve sin styringsrente i enten mars eller april neste år. Derimot har ECB kuttet sin styringsrente til 0,05 % og sin innskuddsrente til -0,2 %. For første gang i historien er innskuddsrenten i Europa negativ. Første renteheving fra ECB forventes sent i 2017 eller i Norges Bank signaliserer at første renteheving kommer i slutten av 2016, jfr graf 3. Utsiktene for europeiske renter og det forventede fallet i oljeinvesteringene er de viktigste argumentene for en vedvarende ekspansiv pengepolitikk i Norge.

10 Lange renter: Utviklingen i lange renter avhenger av nedtrappingstakten i den amerikanske sentralbankens kjøp av obligasjoner, jfr. graf 4. Per i dag fremstår denne ekstraordinære faktoren som viktigere for rentedannelsen enn tradisjonelle faktorer som forventet vekst og inflasjon. En økonomisk vekstpause kombinert med finansiell ustabilitet vil skyve oppgangen i lange renter ut i tid. Kredittpremiene: Norske og internasjonale kredittpremier har falt kraftig siden tredje kvartal i 2011, etter to voldsomme runder med uro i 2008/2009 («finanskrisen») og i 2011 («statsgjeldskrisen»), jfr. graf 5. Årsakene til fallet i kredittpremiene er dels en generell finansiell stabilisering og dels en reduksjon i frekvensen av mislighold. I den senere tid har kredittpremiene steget igjen som følge av fornyet turbulens i finansmarkedene. Aksjemarkedene: I årets 3 første kvartaler steg den norske hovedindeksen (OSEBX) med 11 %. I skrivende stund er dette snudd til en avkastning for året på 3 %, jfr. graf 6. Vendepunktet i markedet hadde denne gangen to hovedårsaker. Den ene årsaken er et fall i de internasjonale aksjemarkedene, og i særdeleshet de europeiske aksjebørsene. Den andre hovedårsaken er den negative utviklingen i oljeprisen. Det norske aksjemarkedet er for tiden moderat priset i et historisk perspektiv, men Oslo Børs er svært følsom for oljeprisen. Det norske aksjemarkedets relative styrke fremover vil derfor påvirkes av om fallet i oljeprisen blir kortvarig eller langvarig.

11 Bank. Forsikring. Og deg. Kundesenter E-post Nettbank: Full oversikt over hele ditt kundeforhold hele døgnet Telefonbank / Mobilbank / SMS-bank Utfør de vanligste kontotjenestene hele døgnet