I bestemmelsene til kommuneplanens arealdel er det lagt inn krav om barnetråkk-søk ved oppstart av nye reguleringsplaner.

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for plan og geodata Notat Til: Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø Fra: Etat for plan og geodata Dato: Saksnr.: /50 Emnekode: ESARK 510 Saksbeh.: INRE Kopi til: Barnetråkkregistrering i Bergen kommune Sammendrag Barnetråkkregistrering er en metode for å kartlegge områder som barn og unge bruker til organisert og uformell lek og opphold i skole og fritid samt skole- og fritidsvei. Bergen kommune startet opp barnetråkkprosjektet i Ønsket var å gjennomføre barnetråkkregistreringer på flest mulig av kommunens skoler. I forbindelse med planarbeid eller ulike former for områdesatsinger er det gjennomført registreringer i Ytrebygda, Paradis, Bergensdalen/ Årstad, Ytre-Arna og Laksevåg. Totalt har Etat for plan og geodata gjennomført 14 barnetråkkregistreringer, som er presentert i 9 rapporter. Arbeidet har tatt utgangspunkt i en metode utviklet av Norsk Form og Statens kartverk, og foregår over 2 dager. Barna jobbet i grupper og registrerte på kart før de gikk ut for å fotografere områdene. Dagen etter ble bildene sortert, prioritert og limt inn på et nytt kart. Plan og geodata har samlet informasjonen i egne rapporter, der også planfaglig vurdering av områdene er inkludert. I bestemmelsene til kommuneplanens arealdel er det lagt inn krav om barnetråkk-søk ved oppstart av nye reguleringsplaner. Noen erfaringer som er gjort så langt er: Om organiseringen: - Metoden fanger opp alle barna i de gitte aldersgruppene, også de som normalt ikke deltar i organisert aktiviteter eller engasjerer seg aktivt på andre måter. - Barna trenger noe veiledning for å komme i gang, men opplegget er generelt enkelt og lettfattelig. - Tillegget med å ta bilder og prioritere områder gir et godt bilde av de områdene som er viktig for mange, og som ikke er knyttet opp mot enkelthendelser eller enkeltpersoner. - Samarbeidet med den enkelte skole har vært varierende Om informasjonen: - Informasjonen gitt av barna har hatt veldig god kvalitet. - Informasjonen gitt av barna omfatter de fleste av kommunens tjenestetilbud, alt fra helse- og omsorgstjenester til tekniske tjenester i tillegg til de fysiske forholdene i deres nærmiljø. - Informasjonen gir et øyeblikksbilde innenfor den enkelte skolekrets, men er ikke fullstendig og fanger ikke opp endringer over tid eller effekten av enkelte tiltak.

2 Om nytten av informasjonen: - Registreringen har hatt størst verdi der den er gjort i forbindelse med områdesatsinger, der det har vært mulig å gjennomføre enkelte tiltak som følge av barnas tilbakemeldinger. - Områdeplanene og detaljplanene har hatt nytte av en begrenset del av informasjonen, geografisk og tematisk. - Kommunedelplanen har hatt god arealbruksmessig nytte av informasjonen, men begrenset tematisk. - Informasjonen er supplerende innspill til tematiske kommunale planer som retter tiltak mot barn, f.eks trafikksikringsplanen, idrettsplanen, grøntstrukturplanen mv. - Informasjonen kan være til hjelp for prioritering av drifts- og vedlikeholdstiltak innenfor det kommunale tjenestetilbudet. Tilbakemeldinger fra skoler som har deltatt i arbeidet er først og fremst at det har vært kjekt å være med på, men også nyttig sett i forhold til skolens undervisningsarbeid i temaer som demokrati, prosess, samarbeid, bruk av kart o.l. For fagetaten har erfaringene vært positive, men arbeidet har også vært svært tids- og ressurskrevende. Fagetaten anbefaler at videre barnetråkkregistrering knyttes opp mot planarbeid og områdesatsinger som dekker større områder og berører barn og unges interesser. Forslag til vedtak Videre barnetråkkregistreringer knyttes opp mot planarbeid og områdesatsingsprosjekter som dekker større områder, og der intensjonen med arbeidet har betydning for barn og unges interesser. ETAT FOR PLAN OG GEODATA Mette Svanes etatsleder/plansjef Ingunn Renolen prosjektleder Sentrale plandokumenter: Rapport for Barnetråkkregistrering: A. Damsgård og Holen skoler, 2013 B. Ytrebygda skole, 2011 C. Ytre Arna skole, 2010 Andre barnetråkkrapporter, ikke vedlagt: - Paradis skole, Montessoriskolen, Rudolf Steinerskolen, Søreide skole, Fridalen skole, Slettebakken skole, Ny-Krohnborg skole, Gimle skole, 2009 Fullstendig dokumentoversikt, se Side 2 av 13

3 SAKSUTREDNING Innhold: 1 Nøkkelopplysninger Organisering av arbeidet Fagetatens etterarbeid Registreringens informasjonsverdi Nødvendig fagkompetanse Generelle erfaringer Andre måter å gjøre barnetråkkregistreringer på? Konklusjon Nøkkelopplysninger Skole Klasse- Bydel Bestiller Årstall trinn Ny-Krohnborg skole 6. og 9. Årstad Ny energi rundt 2008 Damsgårdssundet Søreide skole 6. Ytrebygda Områdeplan 2008 Paradis skole 6. Fana 2009 Montessoriskolen 5. og 7 Fana Områdeplan 2009 Rudolf Steinerskolen 6. og 9. Fana 2009 Slettebakken skole 6. Årstad 2009 Gimle skole 9. Årstad BKB 2009 Fridalen skole 6. Årstad 2009 Ytre Arna skole 6. og 9. Arna Områdesatsing 2010 Ytrebygda skole 9. Ytrebygda Kommunedelplan 2011 Holen skole 6. og 9. Laksevåg 2013 Områdesatsing Damsgård skole 6. Laksevåg 2013 Utført av private konsulentfirmaer Ulsmåg skole 6. Fana Detaljplan for boligområde 2009 Skranevannet skole 6. Ytrebygda KU for Statoil Hydro ASA 2008 På Ny-Krohnborg skole, Ytre Arna skole og Montessoriskolen ble det valgt å gjennomføre felles registrering for de to klassetrinnene som deltok. Liland skole, Haukeland skole og Møhlenpris skole fikk i 2008/2009 invitasjon til å delta, men takket nei. Det har derfor ikke vært gjennomført registreringer her. 2 Organisering av arbeidet Når en barnetråkkregistrering har blitt bestilt, ble det sendt en invitasjon til den aktuelle skolen v/ rektor om å delta, sammen med en beskrivelse av hva Barnetråkkregistrering er og hva den går ut på. Når skolen har sagt "ja" til å delta holder man et informasjonsmøte med kontaktlærerne for det aktuelle klassetrinnet, man avtaler aktuelle dager og blir enige om det rent praktiske. Skolen har så sendt ut et informasjonsbrev til foreldrene om det som skulle skje. Side 3 av 13

4 Selve registreringsarbeidet ble gjennomført over 2 dager: Dag 1: Barna jobbet i grupper der de tegnet inn skoleveien sin og områder de likte, kunne forbedres eller unngikk på kart. Etter en matpause fikk de med seg engangskamera og gikk ut for å ta bilder av plassene de hadde markert på kartet. Bildene ble framkalt på ettermiddagen. Dag 2: Barna fikk i oppgave å sortere de framkalte bildene utfra kategoriene "bra/ elsker å være", "bør forbedres" og "skummel/ farlig", for deretter å velge ut 2-3 bilder fra hver kategori. De utvalgte bildene ble limt på kartet, sammen med en stedshenvisning om hvor bildet var tatt. 3 Fagetatens etterarbeid Registrering og bilder på kart Norsk Form og Statens kartverk utviklet en digital platform der barnas registrering på kart foregikk digitalt på data. Idéen var at dette etterpå skulle kunne konverteres slik at det kunne legges inn som et temakart i kommunens eget digitale kartverk. Erfaringene fra den første registreringen på Ny-Krohnborg skole var at dette ikke fungerte hensiktsmessig. Programvaren var ustabil, og registreringsarbeidet ble tidkrevende. I tillegg var nøyaktigheten på dataene for dårlig til at den kan legges rett inn i vårt kommunale kartverk. Det er også behov for en gjennomgang av dataene, slik at opplysninger som f.eks at de liker å gå på besøk og leke i egen hage kommer fram uten å vise på kartet hvor Bestemor bor. I de senere registreringene har fagetaten valgt å la barna tegne på papirutskrifter i stort format i stedet, der elevene kunne sitte rundt med hver sin fargepenn og tegne. Det krever litt mer etterarbeid av etaten, men det fungerte bedre for gruppearbeidet, var raskere og enklere å gjennomføre på skolen, og man fikk gjennomført nødvendig evaluering av dataene. Side 4 av 13

5 Et temakart med tilhørende tabell oppsummerer innspillene fra barna, der numrene på kartet korresponderer med nummeret i tabellen. Symbolene angir om steder barna elsker( ) og oppholder seg( ), mener det bør forbedres ( ) eller synes er skummelt ( ). Side 5 av 13

6 Ettersom registreringene er et øyeblikksbilde for en begrenset del av kommunen, har vi per i dag valgt ikke å legge dataene ut digitalt på kommunens kartverk. Fagetaten har i stedet valgt å samle opplysningene i rapportform (se s.8 om skriving og publisering av rapport). I tillegg til temakartene og tabellene blir et representativt utvalg av bildene presentert på egne plansjer. Når barna gruppevis må velge ut noen få bilder av hver kategori, og mange grupper velger bilder fra samme sted, tegner det seg et tydelig bilde av hvilke steder som er viktig for barna at sikres fortsatt bruk, ønskes forbedret eller bør gjøres noe med. Fagetaten lager en plansje med et utvalg av bildene barna har tatt med en angivelse av stedet der bildet er tatt. Fargen på rammen angir kategoriene "bra/ elsker å være" (grønt), "bør forbedres" (rosa) og "skummelt/ farlig" (rødt). Omtale av området For mange av områdene som det har vært gjennomført registreringer i, finnes det gamle eller nyere planer som på et tidspunkt har vært bestemmende for hvordan områdene ser ut i dag. Eksempler på dette er kommunedelplanen for Landås, kommunedelplanen for Ytre Arna og reguleringsplan for Laksevåg fra Enkelte historiske hendelser som bombingen av Holen skole på Laksevåg i 1944 og etableringen av tysk arbeidsleir på Melkeplassen har også betydning for hvordan områdene framstår og brukes i dag. For å få en forståelse av de ulike områdenes bruk og hvordan de fungerer er det for noen av registreringene gjort en omtale av registreringsområdene som beskriver dette. Dette gjelder spesielt de som har vært utført i forbindelse med områdesatsingene i Ytre Arna og Laksevåg. Side 6 av 13

7 Planfaglig vurdering I tillegg har fagetaten i etterkant gjennomført egne befaringer ved å gå i barnas fotspor og gjøre en enkel vurdering av barnas beskrivelse. Det gir en kvalitetssikring av usikkerheter knyttet til kartregistreringene, der barna hadde bommet på stedsangivelsen eller hatt uklare eller manglende beskrivelse av hva som var registrert. Det er også for noen av områdene, spesielt de som er knyttet til områdesatsinger, beskrevet noen forslag til tiltak. Dette har vært spesielt nyttig for områdesatsingen, som har hatt egne budsjettmidler som de kan disponere til å gjennomføre ulike tiltak på tvers av de tradisjonelle kommunale tjenesteområdene. Noen behov er allerede fanget opp av kommunen For de registreringene som er gjort i forbindelse med områdeplaner eller kommunedelplaner er det lagt mindre vekt på dette, da det gjøres en planfaglig vurdering som del av planprosessen. Eksempel på planfaglig vurdering og forslag til tiltak/ videre oppfølging. Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på at de forslagene til tiltak som fremmes kun har hatt til hensikt å være til hjelp for prioritering av eventuelle tiltak som det allerede finnes budsjettmidler til. Tiltakene er ikke vurdert opp mot andre interesser eller hensyn slik som er vanlig i en normal planprosess eller i en saksbehandlingsprosess. Dersom kommunen skal gjennomføre noen av disse tiltakene utover det allerede avsatte midler og planer gir muligheter for, må tiltakene spilles inn til de aktuelle prosjektene og eventuelt prioriteres i andre kommunale planer. Mange av de registrerte områdene omfatter også privat eiendom, og det er ikke gitt at forslagene er forenlig med grunneiers eget ønske om utvikling av eiendommen. I så tilfelle må det gjøres en konkret avveining knyttet til barns interesser i forhold til grunneiers uttalte ønsker. At det er foreslått ulike tiltak i disse rapportene må altså ikke oppfattes som et signal om at det foreligger ferdige planer om å gjennomføre de. Oppsummering Avslutningsvis blir det i rapporten gjort en kort oppsummering av hva som vurderes til å være de viktigste områdene for opphold og leke/ møteplasser, og viktige forhold når det gjelder skoleveien. Side 7 av 13

8 Skriving og publisering av rapport Alt materiale har til slutt blitt samlet i en rapport. Innledningsvis skrives det litt om barnetråkk generelt, og hva som er bakgrunnen for den enkelte registrering. Innhold: 1. Innledning 2. Barnas registrering 3. Barnas bilder 4. Planfaglig vurdering 5. Oppsummering Eksempel på en forside på en rapport og en typisk innholdsfortegnelse. Fram til nå har rapportene ikke vært offentlig tilgjengeliggjort, men informasjonen har vært brukt i forbindelse med det prosjektet som har bestilt barnetråkkregistreringen, enten det har vært i forbindelse med områdesatsing eller planarbeid, og i forbindelse med andre kommunale prosjekter der informasjonen har vært relevant. Dersom ønskelig kan rapportene gjøres tilgjengelige for offentligheten gjennom kommunens egne nettsider. For hjelp i saksbehandling kan de i tillegg linkes opp til skolekretsene gjennom kommunale kartverk internt. Tidsbruk Tidsbruken for etterarbeidet har variert sterkt fra skole til skole. Gimle skole og Ytrebygda skole med over 100 deltagende elever på 9.klassetrinn, har vært de mest tidkrevende når det gjelder digitalisering av kartregistreringene og å produsere bildeplansjene. Også Damsgård og Holen skoler med totalt ca 140 elever på 6. og 9. klassetrinn, gav et betydelig registreringsmateriale som ble samlet i samme rapport. Side 8 av 13

9 For de registreringene som har vært gjort i forbindelse med områdesatsingene har en mer systematisk gjennomgang med planfaglig vurdering og forslag til tiltak vært prioritert, da dette er forhold som kunne følges opp direkte gjennom områdesatsingen. For Ytrebygda, Søreide og Paradis har dette vært mindre vektlagt, da planarbeidet har en annen hensikt og et lenger tidsperspektiv for gjennomføring av tiltak. En enkel gjennomgang har likevel vært gjort, da det kan være nyttig for andre av kommunens tjenesteområder. 4 Registreringens informasjonsverdi Hensiktene med barnetråkkregistreringen er først og fremst å få fram barnas egen stemme i sitt nærmiljø og en beskrivelse av hvordan de opplever sine omgivelser. Rapporten er en dokumentasjon av barnas innspill. Ettersom barna ikke forholder seg til den kommunale organiseringen og ansvarsområde, men beskriver sine ønsker og refleksjoner ut fra sitt eget ståsted, kan informasjonen benyttes i mange ulike sammenhenger. Eksempler på dette er trafikksikringsplanen, planlegging/ utvikling av idrettsanlegg og barns uterom, rusomsorgen, og prioritering av vedlikeholdstiltak. Også private aktører kan dra nytte av arbeidet ved utbyggingsprosjekter og utviklingsplaner. De kan også være et dokumentasjonsgrunnlag for å fremme barns interesser i kommunal saksbehandling av f.eks byggeprosjekter. Barna beskrev Sentrumsparken i Ytre Arna som mørk og skummel med mye boss, løse trappetrinn, og at fulle ungdommer og narkomane henger her. Den historiske parken ble restaurert av Grønn etat i 2014, og det ble laget til ny plass utenfor fritidsklubben. Sørfasaden på Kulturhuset Sentrum, som støter til parken, ble samtidig rehabilitert ved hjelp av tilskudd fra områdesatsingen i Ytre Arna. I 2015 blir fritidsklubben pusset opp og det er planer om ny belysning i parken i løpet av året. Side 9 av 13

10 Ytre Arna sokneråd mottok tilskudd fra områdesatsingen til grunnarbeid og nye gjerder rundt det gamle kyrkjelydshuset, som i dag også brukes til åpen barnehage. Grønn etat bidro med tilskudd til innkjøp av lekeapparater, og soknerådet bidro selv med dugnad og egne midler for å etablere en møteplass for voksne og en lekeplass. Hekken skapte tidligere framkommelighetsproblemer for bussene på vegen på utsiden. Barna har markert området som et sted de bruker, men viser i kommentarene til at det er for konfirmantene. Det er viktig å være oppmerksom på at registreringen utgjør et øyeblikksbilde på registreringstidspunktet og er ikke komplett. Den fanger ikke opp endringer over tid. For eksempel blir byggeplasser og anleggsområder svært ofte registrert som "skumle" og "farlige", men gir liten informasjon om hvordan barn og unges interesser er ivaretatt når bygge-/ anleggsarbeidet er ferdigstilt og tatt i bruk. 5 Nødvendig fagkompetanse Til selve registreringsarbeidet er det først og fremst pedagogisk kompetanse i kontakten med barna som trengs, og alminnelig evne til å lese kart. Til etterarbeid trengs noe grafisk kompetanse for å overføre den innsamlede informasjonen på et kart digitalt, men GiSkompetanse er ikke nødvendig med mindre det er ønske om å legge inn dataene i kommunens digitale kartverk som et eget temakart. Den planfaglige kompetansen har kun kommet til anvendelse ved vurdering av områdene i ettertid. For områdesatsingene har det hatt en særskilt verdi når prosjektlederen har deltatt på registreringene, fordi de da får direkte kontakt med barna som deltar. 6 Generelle erfaringer Barnetråkkregistrering er først og fremst en aktiv form for medvirkning for barn og unge. Barna får anledning til å fremme sine egne interesser i sitt eget nærmiljø. Dette er demokrati i praksis. Opplegget gir også en bevisstgjøring om de fysiske omgivelsene og hva de gode møteplassene betyr for dem. Arbeidet gir øving i samarbeid, verdidiskusjoner og bruk av kart. Informasjonen kan også være nyttig for skolen og kommunen sitt arbeid med å trygge barnas skolevei og i dialog med foreldrene. En vesentlig fordel med denne måten for barn og unge å medvirke på, er at informasjonen gir et bilde fra alle elevene, ikke bare de aktive og ressurssterke som deltar på andre arenaer allerede. Her får vi også fram meningene til de som er skolelei, er uinteressert i idrett og andre former for organisert aktivitet, og som heller ikke engasjerer seg aktivt på andre måter. Side 10 av 13

11 Få andre undersøkelser gir et like godt inntrykk av hva disse barna og ungdommene liker å holde på med i fritiden og hvilke områder de søker seg til. For eksempel er det tydelig blant denne ungdomsgruppen at det "å henge", eller "å chille" er en svært viktig aktivitet. Populære steder dette foregår er i tilknytning til nærbutikker eller ved de større idrettsanleggene der de kan få kontakt med eller se på de som deltar på den organiserte aktiviteten. Disse idrettsanleggene er åpenbart mest likt av de som også deltar på de organiserte aktivitetene. I forhold til planarbeid er erfaringene at barnetråkkregistreringene dekker et vesentlig større geografisk område enn reguleringsplanene, da de følger skolekretsene, mens for kommunedelplaner er det større grad av samsvar. Ved oppstart av private planforslag er barnetråkkregistrering og barn og unges interesser tema på oppstartsmøtene. Her blir det krevd at forhold som berører barn og unges interesser, som f.eks at bruk av snarveier og tilgang på leke- og oppholdsområder skal dokumenteres som del av planprosessen. Men det er i liten grad hensiktsmessig å kreve nye barnetråkkregistreringer for alle planforslag som fremmes. Behov for nye barnetråkkregistreringer bør derfor primært utløses der det aktuelle planarbeidet dekker et større geografisk område og der barn og unges interesser blir berørt. Når det gjelder samarbeidet med skolene i forbindelse med registreringene har dette vært veldig varierende. Noen skoler har utvist stor interesse og nysgjerrighet, og har i stor grad selv tatt ledelsen ved gjennomføring. Andre har vært vesentlig mer beskjedne og usikre, og har latt fagetaten lede arbeidet, mens de selv har stilt seg tilgjengelig for evt hjelp, og å ta hånd om evt situasjoner som gjerne oppstår i en alminnelig skolehverdag. De positive erfaringene fra barnetråkkregistreringene kan kort oppsummeres slik: Engasjementet og informasjonen fra elevene har veldig høy kvalitet. Der registreringen er gjennomført sammen med satsingsprogrammer som har budsjettmidler har barnas tilbakemeldinger ført til konkrete tiltak. Informasjonen som gis kan nyttiggjøres på mange av kommunens tjenesteområder, ikke bare i forhold til planlegging Informasjonen kan ha betydning for kommunens vurdering av privat initierte prosjekter i saksbehandlingen. Tilbakemeldinger både fra elever og lærere om at dette har vært veldig kjekt å være med på! Fagetaten har ikke gjort noen spesielle negative erfaringer, men har møtt på noen utfordringer: Ressurskrevende for fagetaten. Det tar tid å skrive rapportene, noe som begrenser informasjonens verdi som innspill til andre planer og prosjekter. Informasjonen er nyttig i planleggingen, men gir lite direkte tilbake til elevene, og kan gi urealistiske forventninger. Veldig varierende mottagelse fra den enkelte skole, noen har også takket «nei» 7 Andre måter å gjøre barnetråkkregistreringer på? Den måten fagetaten har valgt å gjennomføre barnetråkkregistrering på har vært ressurs- og tidkrevende. Det at man får kvalitetssikret informasjonen barna gir, får et tydelig bilde om hva som er viktig for dem når det må prioriteres. Fagetatens vurdering kan også bidra til at tilbakemeldinger om forbedringspotensial lettere kan imøtekommes med konkrete tiltak som Side 11 av 13

12 kan gjennomføres raskt. Dette har som sagt vært særlig verdifullt for områdesatsingene. Uten denne kvalitetssikringen stilles det større krav til de som skal gjøre bruk av informasjonen i etterkant når det gjelder å finne fram til de gode og relevante tiltakene som kan gjennomføres. Der registreringen gjøres i forbindelse med et planarbeid, vil kvalitetssikringen og den planfaglige vurderingen kunne være en del av planarbeidet, der vurderingene også blir veiet opp mot andre interesser for å kunne være realiserbare. En reguleringsplan vil fokusere på den fysiske arealbruken og tilgjengelighet, og kan bidra til å sikre offentlig tilgjengelige områder som har betydning for barnas oppvekstsvilkår i området. Med dette vil det i mindre grad være behov for den prioriteringen barna gjør gjennom å ta bilder. Metoden for barnetråkkregistrering kan derfor forenkles i den grad det er en del av et planarbeid, som legger beslag på mindre undervisningstid og gir et informasjonsmateriale som er mindre ressurskrevende å følge opp. Tilbakemeldinger fra kontaktlærere som har deltatt på barnetråkkregistreringen gir utrykk for at opplegget samsvarer godt med flere temaer som står på deres fagplaner som barna undervises i. Det kan derfor være et potensiale der barnetråkkregistreringen ikke fortrenger skoletimer som må gis til planlagt og pålagt undervisning, slik det gjør i dag. Dersom en ønsker en slik justering må skoleetaten involveres for å sikre at det faglige innholdet tilpasses det kunnskapsgrunnlaget elevene skal gis, har tilfredsstillende kvalitet. Ny digital løsning for barnetråkk, lansert i oktober 2014 Etter at Norsk Form fusjonerte med Norsk Designråd og etablerte Norsk Design- og Arkitektursenter DOGA) i mai 2014, har de med støtte fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Naturfagsenteret laget ny og forbedret versjon av den digitale løsningen for barnetråkk kalt FEIDE, lansert i oktober Denne løsningen består av 3 moduler: - En registreringsmodul tilrettelagt for elevene - En administrasjonsmodul tilrettelagt for læreren. Det er læreren som starter og avslutter et barnetråkk, og som må godkjenne barnas fritekstkommentarer for å unngå offentliggjøring av beskrivelser som er i konflikt med f.eks. personvern. - En innsynsmodul tilrettelagt for f.eks planleggere som kan nyttiggjøre seg informasjonen. Dette verktøyet er i større grad tilpasset kompetansemålene for grunnleggende ferdigheter i flere av skolefagene, det kan genereres egne rapporter av klassen med hjelp av læreren, og informasjonen kan lastes ned i flere formater. Verktøyet er gratis å bruke. DOGA vil teste ut det nye verktøyet sammen med noen få pilotkommuner i løpet av 2015/2016. Dersom erfaringene med dette pilotprosjektet er positive, kan det vurderes om det bør gjøres nye forsøk med å gjennomføre digitale barnetråkkregistreringer i fremtiden. 8 Konklusjon Prosjektet startet med et ønske om å gjennomføre barnetråkkregistrering på flest mulig av kommunens skoler. Erfaringene har vært positive, men har også vist seg å være svært tids- og ressurskrevende. Samtidig er det viktig å være oppmerksom på at registreringen utgjør et øyeblikksbilde, og er ikke nødvendigvis riktig over tid. Side 12 av 13

13 Informasjonen har stor nytte i de prosjektene de har vært spilt inn til, og spesielt i forbindelse med områdesatsingene, der det i tillegg har vært mulig å imøtekomme barnas tilbakemeldinger med konkrete tiltak på tvers av kommunale tjenesteområder og ansvarsområder. Informasjonen er også verdifull i planarbeid som dekker større områder der barn og unges interesser blir berørt. Fagetaten mener at videre barnetråkkregistreringer bør knyttes opp mot planarbeid og områdesatsingsprosjekter som dekker større områder, og der intensjonen med arbeidet har betydning for barn og unges interesser. Side 13 av 13