Saksnr.: /18. Til: Byrådsavdeling for klima, miljø og byutvikling Fra: Etat for plan og geodata Dato:

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Klima, miljø og byutvikling/plan og geodata Notat Til: Byrådsavdeling for klima, miljø og byutvikling Fra: Etat for plan og geodata Dato: Saksnr.: /18 Emnekode: SARK 510 Saksbeh.: HALZ Kopi til: Prosjektet "Barnetråkkregistrering" i Bergen. Orienteringssak Hva saken gjelder Ved godkjenning av Kommuneplanens arealdel ble det samtidig gjort vedtak om å registrere barn og unges bruk av uteområder. Barnetråkkregistrering er en oppfølging av dette vedtaket. Prosjektet barnetråkkregistrering handler om å kartlegge barn og unges arealbruk i sitt nærmiljø, og å sette barn og unges behov i arealforvaltningen på dagsordenen som et tema som skal ivaretas på lik linje med andre tema. Samtidig er det en form for medvirkning i planleggingen fra de barna som deltar. Ved å synliggjøre barn og unge sine interesser i planprosessen kan de påvirke planarbeidet og bevisstgjøre voksne om barns arealbruk. Hensikten er å gi barn og unge anledning til å påvirke sitt eget nærmiljø og få større bevissthet og engasjement om hvordan det er i sitt nærområdet. I tillegg kan barnetråkkregistrering brukes som en del av undervisningen på skolene, ved å koble den til de tema som skolene har i sin læreplan, f.eks. elevmedvirkning, samfunnskunnskap, kartforståelse, lokalhistorie, demokratiske prosesser og samarbeid mellom skole, nærmiljø, elever og lærere. I barnetråkkegistrering spørres barn og unge direkte om hvor de oppholder seg, når de er der, hva de gjør, hvor de trives og ikke trives. Prosjektet søker kunnskap om barn og unge sin faktiske bruk av arealene i kommunen. I Bergen kommune er de første barnetråkkregistreringene gjennomført i 2008 på Ny Krohnborg skole og på Søreide skole. På Ny Krohnborg skole var det gode tilbakemedlinger fra lærere og elevene. Etter registreringene er det laget en rapport for hver skole, med en evaluering av områdene med innspill til videre oppfølgning. For Søreide skole er det i vurderingen lagt vekt på tomtediskusjonen. Oppbyggingen av rapporten fra Ny Krohnborg skole vil bli brukt som mal i videre registrering på de andre skolene. Erfaringer fra de to registreringene som er utført er at det med enkle tiltak er mulig å imøtekomme barnas ønsker. Det kan handle om vedlikehold/oppgradering av et område/sted eller utplassering av noen benker og lys. For andre ønsker kan det være behov for mer gjennomgripende tiltak/prosjekt for å oppnå en forbedring. Kunnskap fra registreringen kan bl.a.brukes til: byfornyelsesprosjekter, opprustningsprosjekter, trafikksikringstiltak /trygg skolevei, skole prosjekter, fritids- og nærmiljøprosjekter.

2 To viktige utfordringer er å utvikle barnetråkk som medvirkningsmetode, og imøtekomme forventninger som skapes gjennom registreringene og samarbeidet etterpå. Ny Krohnborg skole har gjennom prosjektet Ny Energi rundt Damsgårdssundet fått en million til å ruste opp turveien Høyspenten og utsiktsplassen ovenfor Solheimslien med nye benker, med belysning, rydning og banedekket på ballbanen Tennisen. Dette skaper forventninger hos andre skoler. Det er ønskelig at prosjektet har en bred forankring i organisasjonen for å sikre best mulig kvalitet på registreringene. For at barnetråkkregistrering skal ha en reell effekt vil det også være ønskelig med en mer direkte kobling for oppfølging, slik at midlene blir mer direkte koblet til de ønskene barna selv kommer med gjennom barnetråkkregistrering. Forslag til vedtak: 1. Saken tas til orientering 2. Barnetråkkregistrering som beskrevet i saken videreføres 3. Skolene oppfordres til å delta. PLAN OG GEODATA Mette Svanes Plansjef/etatsleder Halla Alzubaydi prosjektleder Vedlagt: Rapporten for Ny Krohnborg skole. Magasinet. SAKSUTREDNING Side 2 av 7

3 Bakgrunn formålet med arbeidet Barn og unge har i henhold til FNs barnekonvensjon artikkel 12 rett til å uttrykke sine synspunkt i forhold til det som vedrører de. Vi må i en langsiktig planlegging sikre at barn og unges interesser ivaretas, noe som er nedfelt i plan- og bygningslov og rikspolitiske retningslinjer. I Bergen kommune er prosjektet barnetråkk en måte å sikre dette på, som et supplement til barn - og unges representant og ungdommens bystyre. Den vedtok Bergen bystyre i medhold av plan og bygningslovens 20-5 forslag til Kommuneplanens arealdel Det ble samtidig gjort vedtak om bl.a å følge opp registreringsarbeidet om barn og unges bruk av uteområder. Barnetråkkregistreringene er et verktøy hvor barn og unge kartlegger deres bruk av det offentlige uterom i sitt nærmiljø. Kartleggingen skjer ved å markere på kart hvilke områder i nærmiljøet de bruker og steder de unngår eller ikke liker. De skal også tegne inn trygge og farlige skoleveier. Prosjektet barnetråkkregistrering er et samarbeid mellom Bergen kommune og Norsk form. Norsk Form har ledet dette i to år som utviklingsprosjekt hvor målet har vært å utvikle et nasjonalt Web-basert registreringssystem for kartlegging av barn og unges bruk av det offentlige uterom. Prosjektet startet som et samarbeidsprosjekt med Norsk form og Statens kartverk, og har vært prøvd ut i bl.a. Vestfold, Stange, Volda, Oslo og Åseral. Formålet med barnetråkkregistrering Figur. Barnetråkkregistrering på Ny Krohnborg skole. 1. Barn og unge er aktive aktørene i det offentlige uterom. Ofte oppholder de seg andre steder enn der kommunen har lagt til rette for lek eller andre aktiviteter. Derfor må disse stedene/arealene dokumenteres og kartfestes på lik linje med kulturminner, trafikk, støy og lignende som et temakart for bruk i planlegging. Kartleggingen vil gi informasjon om barns skoleveier, steder for opphold og lek, hvilke områder barn og ungdom unngår og hvilke fysiske forandringer i nærområdene som er ønskelige. 2. Barnetråkkregistrering vil øke barn og unges forståelse av de fysiske omgivelsene og forsterke deres relasjon til sitt nærområde. 3. Barnetråkk kan brukes som en del av undervisningen på skolene og barnehagene, og kan kobles til de temaene som de har i sin læreplan, f.eks. elevmedvirkning, samfunnskunnskap, Side 3 av 7

4 kartforståelse, lokalhistorie, demokratiske prosesser og samarbeid mellom skole, nærmiljø, elever og lærere. 4. Barnetråkk handler om å synliggjøre barn og unge sine interesser i planprosessen, hvor de kan påvirke planarbeidet. 5. Det handler om å gjøre planleggere, politikere, foreldre, skolen/lærere bevisst på de områdene barn og unge bruker på sin fritid eller skoletiden, og hvilke synspunkter de har på sitt nærmiljø. Informasjonen kan brukes i kommunal planlegging som ledd i en konsekvensanalyse, ved rullering av kommuneplaner, trafikksikkerhetsplaner, eller ved vurdering av byprosjekter som private eiendomsutviklere har tatt initiativ til. 6. Informasjonen skal være tilgjengelig digitalt for skolen, foreldre, elevene, planleggere og politikere. Prioriteringsliste og status på barnetråkkregistrering Barnetråkkregistrering skal foretas i Årstad bydel og i transformasjonsområdene rundt Damsgårdssundet. I Bergen kommune ble de første barnetråkkregistreringene gjennomført i 2008 på Ny Krohnborg skole og Søreide skole. I forbindelse med prosjektet Ny energi rundt Damsgårdssundet var det viktig for å gi barna mulighet til å påvirke sitt nærmiljø reelt. På Ny Krohnborg skole var det gode tilbakemedlinger fra lærerne og elevene. Registreringen på Søreide skole er gjennomført i forbindelse med tomtediskusjonen om framtidig lokalisering av skole på Søreide. Oppbyggingen av rapporten fra disse skolene vil bli brukt som mal i videre registrering på de andre skolene. Våren 2009 ble det gjennomført barnetråkkregistrering på Gimle og Slettebakken skoler. Registreringene ble gjennomført i forbindelse med et forprosjekt med kartlegging, nettverksbygging og kompetanseheving for videre bomiljøutvikling rundt kommunale boliger i boområder på Slettebakken/Landås. Forprosjektet gjennomføres av BBB, og har bakgrunn at det er uttrykt bekymring for oppvekstmiljøet og økende problemer blant barn og unge i området. I forbindelse med oppstart av offentlig områdeplan for Paradis, er det også gjennomført barnetråkkregistrering på Paradis skole og på Montessoriskolen. På kort sikt er det ønskelig å gjennomføre barnetråkkregistrering på følgende skoler: - Haukeland skole - Damsgård skole - Møhlenpris skole - Minde skole - Fridalen skole (høsten 2009) I tillegg får etaten stadig henvendelser med ønske om barnetråkkregistrering som grunnlag for utarbeiding av offentlige planer og for å få kunnskap om hvordan barn og unges fysiske omgivelser er tilrettelagt for trivsel og utfoldelse, for eksempel Ytrebygda (Liland, Ytrebygda, Rå skolen/rådalslien og Søråshøgda skoler) og Ytre- Arna. Det skal sendes invitasjoner til disse skolene i løpet av våren/sommeren. Registreringene skal få frem barns behov for de områdene barn og unge bruker til lek og opphold i skoletiden og på fritiden. I tillegg skal voksne på skolen registrere hvilke arealer Side 4 av 7

5 elevene/barna bruker i skoletiden. Registrering skal dekke aktiviteter fra morgen til kveld, og til ulike årstider. Foreldrene får informasjon fra skolene og velger selv om de ønsker at deres barn skal delta i registreringene. Dataregistrering på internett kjøres foreløpig på en testserver. Norsk form og Statens Kartverket jobber med å utrede en ny weblink som er mer effektiv. Derfor skjer registrering i dag på et papirkart og engangskamera. Dette blir i ettertid lagt inn i det digitale kommunale kartverket. Dette er også en måte å kvalitetsikre materialet og leseliggjøre det.. Registreringene, gjennomføring og metode Det er satt av tre dager til registrering på hver skole. Barnetråkkregistrering gjennomføres på 6. og 9.trinn. Dag1- Arbeidet starter med en felles orientering om barnetråkk og målsetning. Selve registreringen skal skje i grupper på inntil åtte barn sammensatt etter hvor de bor. De bruker papirkart og tegner inn bruken av områdene. Etter på tar elevene en tur ut i området med engangskamera og tar bilder av områdene de har markert. Engangskamera samles inn slutten av dagen for framkalling av bildene til dag.2 Dag2 Bildene sorteres og brukes til å lage et kart med alle sorterte bilder på. Dag3 All informasjon fra elevene legges inn i et samlet digitalt kart. På den måten kan temakartet tas i bruk i den kommunale planleggingen. Per i dag er nettløsningen for dårlig til at det er formålstjenlig at barna gjør dette selv. Med en bedre nettløsning vil dette også gi læring i bruk av digitalt tegneverktøy. Etter at alle registreringene er lagret i datasystemet, får skolene, barnehagene, og alle barna/ungdommene utskrift av registreringskart med de registreringene som de selv bidro med. Resultater Presenteres i kartform og i rapportene. Dette kan benyttes som grunnlag i kommunal planlegging, drift, forvaltning og til hjelp ved prioritering av tiltak i nærmiljø/trafikksikring i boligområder. Erfaringer fra de to registreringene som er utført er at det med enkle tiltak er mulig å imøtekomme barnas ønsker. Det kan handle om vedlikehold/oppgradering av et område/steder eller utplassering av noen benker og lys. For andre ønsker kan det være behov for mer gjennomgripende tiltak/prosjekt for å oppnå en forbedring. Kunnskap fra registreringen kan bl.a.brukes til: arealplanlegging, byfornyelsesprosjekter, opprustningsprosjekter, trafikksikringstiltak /trygg skolevei, skoleprosjekter, fritids- og nærmiljøprosjekter. En utfordring er å utvikle barnetråkk som medvirkningsmetode, og hvordan imøtekomme forventninger som skapes gjennom deltagelsen, siden det ikke følger penger med til prosjekter. Det er ulike holdning/mottagelse hos de ulike skolene, og derfor ulik tolkning av det. Det er i dag ingen direkte konsekvens av registreringen i forhold til drift/vedlikehold, revisjon av friluftsplan, ts-plan og andre plandok som prioriterer tiltak for nærmiljøene der barn ferdes. Det er behov for koordinasjon mot grønn etat, samferdsel spesielt og skoleetaten for en mer systematisk registrering og oppfølging av kunnskapen som registreringen gir. Side 5 av 7

6 Kostnader Norsk form har fått innvilget støtte kr i 2006 fra Bergen kommune. En del av midlene er brukt i kartleggingen på Ny Krohnborg skole. Det er ikke avsatt midler for gjennomføring av tiltak som er registrert ønsket gjennom prosjektet barnetråkk. Slike tiltak må finansieres gjennom kommunens driftsbudsjett eller ulike handlingsplaner som blir fulgt opp av f.eks samferdsel, grønn etat, SEU, BBB eller andre særskilte prosjekter. Ny Krohnborg skole har fått en million for gjennomføring av tiltak de selv har foreslått gjennom barnetråkkreigistrering. Dette for å ruste opp og lyssette turveien Høyspenten, utsiktsplassen ovenfor Solheimslien får nye benker, nytt banedekke på ballbanen Tennisen. Pengene er skaffet gjennom handlingsprogrammet for Løvstakken og Damsgårdssundet. Organisering Barnetråkkprosjektet har blitt støttet av Bergen kommune, Oslo kommune, Husbanken, Barneog likestillingsdepartementet, Miljøverndepartementet, Kultur- og kirkedepartementet og Sosial- og helsedirektoratet. I Bergen kommune er det Etat for plan og geodata som har prosjektledelsen. Viktig partner i prosjektets siste fase har vært Statens kartverk. Kartverket tilbyr prosjektet internettkart med karttjenester på lik linje med partene i Norge digitalt. Dette er WMStjenester (web map services) som kan integreres i ulike former for innsyns-og registreringsapplikasjoner. I løsningen kan en vise barnetråkkregistreringene som temakart, lagvis på toppen av grunnkart eller flyfoto. Etat for plan og geodata vil etterbehandle data slik at de blir konsistente, samt å presentere sluttresultatet i kommunens GIS løsninger. Det skal lages forslag til mal for presentasjon på kart i arcview visit i løpet av sommer Dette vil omfatte de skolene der det allerede er gjennomført barnetråkkregistrering. Behov for konsulenthjelp i senere barnetråkkregistreringer bør vurderes. Problemanalyse og utfordring ved metoden 1. Gjennomføring - bredere forankring De ulike skolene gir ulik respons på henvendelse om barnetråkkregistrering. Årsaken til dette er manglende kunnskap om prosjektet, og liten forankring i skolenes egen sentrale ledelse/styringsdokument. Dersom det skal gjennomføres systematiske registreringer på alle skoler i Bergen kommune på sikt, må dette skje i samarbeid med Byrådsavdeling for barnehage og skole (BBS). BBS må også avklare på hvilken måte registreringen skal skje som del av den øvrige undervisningen, og hvilke skoler som skal delta til ulike tidspunkt. Det siste må sees i forhold til behovet for registrering. Det vil være særlig stort behov i transformasjonsområder og områder med sterk utvikling/endringer i nærmiljøet. 2. Oppfølgning Grønn etat og Samferdselsetaten har sett positivt på barnetråkkregistrering og ønsker å innarbeide dette som innspill i sine planer for opparbeiding og vedlikehold av områder for lek, opphold og trafikk. Dette er positivt fordi barnetråkkregistrering får konsekvenser for kommunens aktiviteter i barnas nærmiljø og slik vil svare på informasjonen fra barna. Det er ønskelig at barnetråkkregistreringer kan gi bidrag i diskusjonen omkring budsjett og prioritering av tiltak. Videre oppfølging av informasjonen mot byggesaker, Side 6 av 7

7 utbyggingsavtaler og utbyggingsprosjekt er viktig. Mangelfull koordinering kan medføre at områder som barn og unge opplever som viktige i deres nærmiljø blir tatt i bruk til andre formål uten at erstatningsareal blir gitt, slik rikspolitiske retningslinjer for barn og unge krever. Det vil alltid være barna som taper i slike saker. Når barnetråkkregistreringene ligger i kommunens GIS løsninger vil materialet bli lettere tilgjengelig for alle etater. Slik kan vi hindre at viktige leke - og oppholdsarealer blir omdisponert eller utbygget ( varig eller midlertidig) uten at fullgode alternativer foreligger. Barnetråkkregistrering må settes på dagsorden og prioriteres hos alle kommunale etater som har ansvar for tilrettelegging/opparbeiding/sikring av områder der barn og unge ferdes. Side 7 av 7