SKODJE KOMMUNE. Utval: FORMANNSKAPET Møtestad: Rådhuset Møtedato: Tid: 17.00

Transkript

1 SKODJE KOMMUNE Utval: FORMANNSKAPET Møtestad: Rådhuset Møtedato: Tid: Eventueltforfall kanmeldasttil telefon Varamedlemmarmøteretternærareavtale. TILLEGGSSAKLISTE Saknr. Arkivsak 52/12 12/404 BUDSJETTREVISJON NR Skodje, TerjeVadset ordførar Turid W. Løvoll arkivleiar

2 Skodje kommune Formannskapet Sak 52/12 Arkivsaknr.:12/404 Arkiv: 153 Sakshandsamar:SynnøveVasstrandSynnes Sak nr.: Utval Møtedato 52/12 Formannskapet BUDSJETTREVISJON NR SAKSDOKUMENT: Budsjettrevisjonnr SAKSOPPLYSNINGAR: Sjå vedlagdedokument. VURDERING: RÅDMANNENS FRAMLEGG TIL INNSTILLING: Skodjekommunestyrevedtekfølgjandebudsjettrammerfor 2012:

3 Sak52/12

4 Sak52/12 Rådmannenhar følgjandekonkreteframleggtil tiltak for å styrkeskodjekommunesin økonomiske situasjon: 1. Budsjettertskatteinngangfor 2012blir auka medkr Budsjettertinntektsutjamningblir redusertmedkr Reduser ei stilling påkjøkkenetpåsomsmed75% 4. Avvikle dagsenteretvedsomsog pådetvisetspareinn ein 65%stilling 5. Seieoppeksisterandeturnusordningfor tilsettei heimebasertomsorgog erstattedenne turnusenmedein turnussomkanbidratil reduksjonav vikarbrukenvedfråver 6. Auke budsjettrammatil Skodjebarnehagemed kr, Stettebarnehagemed kr og Valle barnehagemed31.000kr grunnaaukei tal borni barnehagefrå august Rådmannenskalsnarastutgreiealternativeanvendingarav kraftfondet 8. Det skalsetjastnedein ad-hockomitederein skalsjåpåeigarposteni ØrskogEnergi AS. Det gjeld bådei høvetil om ein framleisskalsittepåpostenog i såfall kva er formåletmedeigarskapet,samtog sjåpåalternativanvendingvissein selsegut av selskapet 9. Rådmannenskalutgreiesakom alternativskulestruktur for kommunen 10. Rådmannenskalutgreiesakom alternativbarnehages truktur for kommunen 11. Det blir innført investeringsstoppi Skodjekommune. Planlagdeinvesteringsprosjekt skalutgreiastpånytt medtankepåå haldeinvesteringsrammapåeit lavastmogleg nivå. 12. Det skalinnførasteigedomsskatt i Skodjekommune.Rådmannenskalutgreie alternativemodellarfor dettei løpetav hausten Rådmannenleggmeddettefram forslagtil at kommunestyretoppretterein ad-hoc komitesomskalvurderekommunensitt betalingsregulativ. Dettebørog innanfor einsikldetenesteområdeomhandletenestenivåog tenesteomtalar MELDING OM ENDELEG VEDTAK TIL:

5 J-. ;e21 fi;ode. bi,lko t - " / s s, g / g e,

6 INNHALD 1.0 Innleiing Lovmessig grunnlag og politisk handsaming Kommunen sin visjon, strategiar og målsettingar Heilskaplig styring Kommunen sin økonomiske stilling og status pr april Driftsresultatet pr april Einingane 6.0 Rådmannen sine framlegg til budsjettmessige endringar Auke i skatteinngangen Reduksjon i inntektsutjamninga / Stillingsreduksjon kjøkkenet på SOMS /8( Nedlegging av dagsenteret v SOMS Seie opp eksisterande turnusar i HBO PLI Fysioterapitenesta (HBO) Auka ramme til barnehagane som følgje av auke i tal born Andre tiltak 11(10' ((') 6.2 Tiltak med effekt på lengre sikt Utgreiing av kommunen sin finansielle situasjon og alternativ bruk og plassering av kraftfondet Utgreiing om langsiktig plassering i Ørskog Energi AS K?' Utgreiing om skule- og barnehagestrukturen i kommunen Investeringsstopp Eigedomsskatt ( Betalingsregulativet 7.0 Framlegg til vedtak budsjettrevisjon 1/2012 1

7 1.0 Innleiing Dokumentet her gjeld budsjettrevisjon nr 1/2012 for Skodje kommune. Dokumentet er noko annaleides bygd opp enn det har vore for tidligare budsjettrevisjonar. Med den oppbygginga som her er gjort så ønskjer ein vonleg vis å få fram og synliggjere at det er ein «raud tråd» gjennom alle strategiske dokument som ein meinar skal ha innverknad på utviklinga i Skodjesamfunnet. Det skal vonleg vis vere mogleg å kjenne seg igjen i dokument som omhandlar planstrategiar, budsjett- og økonomiplanar, årsrekneskap- og årsmeldingar og budsjettrevisjonar, for å nemne noko, både med tanke på oppbygging, utsjånad, form, innhald og ikkje minst kva er dei ein legg vekt på som er viktige faktorar for den framtidige utviklinga innafor kommunen sine fire resultatområder. Av disse grunnane er det difor også i dette dokumentet peika på kommunen sine visjonar, strategiar og målsettingar. Disse prinsippa skal virke styrande og retningsgivande for politiske vedtak. Det er difor viktig at visjonar, mål og strategiar jamt og trutt vert peika på. Enn vidare er det også i dette dokumentet peika på dette med heilskaplig styring. Heilskaplig styring kan seiast å vere det same som det som vert kalla for mål- og resultatstyring. Mål- og resultatstyring er det overordna og berande prinsipp for korleis ein meinar at norske kommunar skal styrast etter. Kravet til mål- og resultatstyring er lovfesta i Plan- og bygningslova av Skodje kommune har store utfordringar som krev umiddelbare tiltak. Nokre av dei titlaka som blir foreslått frå rådmannen si side vil først ha effekt på lang sikt, men dersom ein er effektiv vil ein kunne oppnå noko effekt også for inneverande budsjettår. 2.0 Lovmessig grunnlag og politisk handsaming Det går fram av kommunelova 45 av kommunene er pliktige til å utarbeide årsbudsjett, og kml 46 regulerer årsbudsjettet sitt innhald. Krn1 47 sett fast at det vedtekne årsbudsj ettet er bindande for underordna organ. I same paragraf går det også fram at viss det skjer endringar i løpet av året som har betydning for det vedtekne budsjettet så skal dette leggast fram for kommunestyret og om naudsynt gjere budsjettendringar. I praksis skjer dette ved at kommunen avheld to årlige budsjettrevisjonar. Km1 47 er teke inn i si heilheit under. 47. Årsbudsjettets bindende virkning. Kommunestyrets eller fylkestingets bevilgninger i årsbudsjettet er bindende for underordnede organer. Dette gjelder ikke for utbetalinger kommunen eller fylkeskommunen er rettslig forpliktet til å foreta, jf. 46 nr. 1 tredje punktum. Skjer det endringer i løpet av budsjettåret som kan få betydning for de inntekter og utgifter som årsbudsjettet bygger på, skal administrasjonssjefen, kommunerådets leder eller fylkesrådets leder gi melding til kommunestyret eller fylkestinget. Får kommunestyret eller fylkestinget melding etter nr. 2 foran, skal det foreta nødvendige endringer i budsjettet. Det samme gjelder når det på annen måte gjøres kjent med forhold 2

8 som kan bety vesentlig svikt i inntektene eller en vesentlig økning i utgiftene i forhold til budsjettet. Vedr politisk handsaming så skal saka handsamast i formannskapet tysdag 5. juni, og i kommunstyret tysdag 19. juni. 3.0 Kommunen sin visjon, strategiar og målsettingar "Skodje den gode bukommunen med mangfald, utfordringar og trivsel" Dette er den overordna visjonen for Skodje kommune. Målet er å utnytte den sentrale plasseringa i ein region i vekst, dei fantastiske naturgitte forholda og det rike og aktive kulturog idrettslivet til å skape ein god og attraktiv stad å bu for alle. Vegane fram til den gode bukommunen kan vere fleire. Skodje kommune har for å nå målet med den gode bukommunen definert følgjande satsingsområde: Oppvekst og bumiljø. Kultur, idrett og friluftsliv Infrastruktur (i vid forstand) Offentleg service Dei overordna måla for tenesteytinga i kommunen er at tenestene skal bidra til å skape eit trygt og utviklande oppvekst og bumiljø der alle kjenner ansvar for seg sjølv og andre. Vi ønskjer å utvikle eit fleirkulturelt fellesskap som skal bidra til levevilkår som er basert på tryggleik, tilhørigheit og eigenaktivitet. Barn og unge skal vekse opp i trygge omgjevnader som stimulerer dei til sjølvstendig individ, og styrkar deira identitet. Ein skal tilby framtidsretta tenester med høg kvalitet av personale med god kompetanse, slik at innbyggjarane har tilgang på eit likeverdig tilbod, og at dei kjenner seg trygge på at rettigheiter vert tekne vare på. 4.0 Heilskaplig styring Begrepet heilskaplig styring er omtalt i årsmeldinga for 2011 og er meint å peike på at dette er det overordna prinsipp for korleis lovgivar ser for seg at styring i kommunene skal skje. Heilskaplig styring bygger på dei prinsipp om mål- og resultatstyring som er gitt i Plan- og 3

9 bygningslova av Det vert synt til årsmeldinga av 2011 for nærmare beskriving av disse prinsippa. Skjematisk kan mål og resultatstyringsprosessen som PBL beskrive synast slik: Kommunensine utfordringarinnafor resultatområdasamfunn,tenestemottar, organisasjonog økonomi Politiskemålog visjonarfor kommunen resultatindikatorar innaforresultatområda Administrativeresultatmålinnafor samfunn,tenestemottakar, resultatområdasamfunn,tenestemottakar, organisas'onog økonomi organisasjonog økonomi naudsyntetiltakfor å å nå måla Ein ser for seg ein prosess der ein gjennom analyse, kartlegging og strategiarbeid skal kartlegge kommunens utfordringar innafor områda samfunn, tenestemottakar, organisasjon og økonomi. Dette arbeidet skal mellom anna gi grunnlag for politikarane til å kome med politiske styringssignal og sette poliske mål for kommunen. Administrasjonen si oppgåve er omsette dette til praksis ved å sette konkrete resultatmål og å utarbeide resultatindikatorar som vonleg vis skal kunne seie noko om kvantitet og kvalitet på dei kommunale tenestene. Disse måla må så følgjast opp og i den grad det er avvik mellom mål og det som vert oppnådd lyt ein sjå på dette om det er noko som kan gjerast noko med. Slik som Plan- og bygningslova beskriver styringa av kommuner så er det ein nokså «stilisert» og «rettlinja» prosess der politikarane er tiltenkt rolla som kommunen sine strategar og administrasjonen er tiltenkt ei meir operativ rolle. Av erfaring så veit sikkert dei fleste at i praksis så er ikkje styring og beslutningar i ei kommune så enkelt og rettlinja som dette, prosessane er meir kompliserte enn som så. Det er uansett nyttig å ha klart for seg korleis «idealbilete» er og korleis lovgivar ser på dette. Det som kanskje er viktig å understreke i dette, er at heilskaplig styring (eller mål- og resultatstyring) ikkje berre handlar om tal og styringskort. Det kanskje viktigaste i dette med heilskaplig styring er dialog og kommunikasjon. Utan ein fungarande dialog i organisasjonen, kanskje ikkje minst mellom administrasjon og politikk, så vil det vere vanskelig både å sette mål for framtida og ikkje minst vil det gå ut over organisasjonen sin evne og kapasitet til å kunne gjere naudsynte endringar der det trengs (det som vert kalla for ein lærande organisasjon). Figuren under syner korleis KS ser for seg samanhengande mellom dialog og resultatfokus og kor dette skal gi meir effektivitet, større involvering og ein organisasjon som er i stand til å lære og å forbetre seg der det trengs. 4

10 "'Helhetlig styring Av dei fire resultatområda (samfunn, tenestemottakar, organisasjon og økonomi), er det økonomi som står i fokus i budsjettrevisjon nr 1/ Kommunen sin økonomiske stilling og status pr april 2012 I dette kapittelet vert det gitt ei framstilling av økonomisk stilling og status pr april. Det gjeld både driftsresultatet, kommentarar om dei einskilde einingane og så vert det gitt ein gjennomgang av arbeidskapitalsituasjonen til kommunen Driftsresultatetpr april 5

11 Rekne- Per budjs Budsjett Ars Budsjett DRIFTSREKNESKAP skap pr avvik budsjett avvik Estimat april pr 25. mai Skatteinntekter Statleg rammetilskot Inntektsutjamning Vertskommunetilskot Integreringstilskot Refundert renter/avcirag SUM FRIE INNTEKTER Renter ansvarleg lån Andre renteinntekter Avkasting fondsmidlar Aksjeutbytte Renteutgifter Avdrag på lån NETTO FINANSUTGIFTER Avsett til ubundne fond Bruk av ubundne fond NETTO AVSETJINGAR Overført investeringsrekneskapen Netto motpost avskrivningar TIL DISPOSISJON DRIFT SUM FORDELT TIL DRIFT RSRESULTAT Tabellen over syner driftsresultatet pr april Som ein ser så er resultatet hittil negativt med ca 2,8 mill kr mot budsjettert ca 5,7 mill kr. Det vil seie at vi i høvet til budsjett ligg vi ca 2,9 mill kr betre an en budsj ettert. Ser ein på inntektssida så kan det positive avviket i første rekke forklarast ut frå ein betre skatteinngang enn forventa. Trenden også her er positiv, i den forstand at vi hittil i år systematisk har budsjettert med lågare skatteinngang enn det som har vorte realisert. Temaet er ytterligare belyst i punkt

12 Utviklinga i avkastning på fondsmidlar har også samla sett hittil i år vore betre enn forventa. Opprinnelig Budsjett i år Rekneskap hittil i år avvik akk akk budsj regns jan febr mars apill mai juni juli aug sept okt nov des SUM Tabellen over syner for det første at det er budsjettert med ei avkastning på 3,135 mill kr og at dette er jamt fordelt ut over året. Avkastninga er berekna ut frå risikofri rente pluss risikopremie på 1,75%. Dette er altså kommunen sitt noverande krav til avkastning for å ha pengane plassert i marknaden. Neste kolonne syner bokført avkastning hittil i år. Som ein ser så skil denne seg nokså mykje hittil i år frå det som har vore budsjettert. Dette er synliggjort i kolonna avvik. Avviket har vore sterkt positivt dei tre første månadane, men negativt siste månaden. I dei to siste kolonnene er det teke med akkumulerte tal både for budsj ett og rekneskap. Disse to kolonnene er også synt grafisk i figuren under akk budsj akk regns Den blå linja syner akkumulert budsjettert avkastning og som ein ser skal ved årets slutt ende opp med 3,135 mill kr. Den raude linja syner kva som er realisert (bokført) avkastning hittil i 7

13 år. Formålet med framstillinga er for å sjå/synliggjere moglege trendar i realisert mot budsjettert. Som en ser, så har den negative aprilavkastninga «snudd trenden». I staden for å peike nokså «rett til himmels» så peikar trenden no slakt nedover. Om dette er ein trend som vil halde fram eller om marknaden vil snu er stort sett umulig å seie noko om. Viss trenden skulle halde fram så betyr det i så fall at realisert avkastning vil vere på budsjettert avkastning omtrentlig i august månad. Men dette er reine spekulasjonar og der vi stort sett ikkje har noko anna val enn å halde auge med utviklinga alt så lenge vi er i marknaden. Disse tala gir då heller ikkje noko grunnlag for å endre målsettinga (det budsjetterte avkastningskravet) so langt. n pare.øre agen ota t Sum plassering Sum plassering Marknadsverdi Uttak januar Sum plassering Avkastning januar Avkastning februar Avkastning mars Marknadsverdi pr. 31. Mars Avkastning 1.kvartal 4,43 % 3,18 % 4,17 % 3,83 % Avkastning april Avkastning mai 0 Avkastning juni 0 Marknadsverdi pr. 30. Juni Avkastning 2.kvartal 3,98 % 3,31 % 3,74 % 3,62 % Avkastning juli 0 vkastning august 0 Avkastning september 0 Marknadsverdi pr. 30. Septem ber Avkastning 3.kvartal vkastning oktober 0 vkastning november 0 Avkastning desember 0 Marknadsverdi pr. 31. Desem ber Avkastning 4.kvartal vkastning hittil i 2011 vkastning ,41 % 6,50 % 7,91 % 7,44 % vkastning 2011 pro anno 1,40 % 1,08 % 1,32 % 1,24 % I tabellen over er det synt utviklinga hittil i år i avkastning på dei ulike fonda. Som ein ser, samla sett så er fonda pr april verdsett til 74,52 mill kr som er det vil ville ha fått inn i kontante pengar om vi selte oss ut 30. april. Vi kunne då i driftsrekneskapen ha bokført ei realisert avkastning på 2,6 mill kr (tilsvarande den som bokførte urealiserte avkastninga hittil i år). 8

14 Når det gjeld inntektsutjamninga så syner tala hittil at vi ligg lågare enn budsjettert. Inntektsutjamninga er belyst i kapittel Av andre høve som kan nemnast i samband med dei frie inntektene er utviklinga i avdrag på lån. Her også ligg vi so langt systematisk under budsjettert nivå. Om dette skuldast om ein har budsjettert med for høge avdrag eller om det ligg ein feil i periodiseringa har det diverre ikkje vore tid til å sjå nærare på i denne omgang så det lyt ein kome attende til ved neste budsjettrevisjon Einingane Rekne- Periodiset Budsjett Års- Budsjett FORDELT SLIK: skap budsjett avvik budsjett avvik Butilbud PU it drift Skodje omsorgssenter Prosjekt/Avsetnader Heimetenestene Momskompensasjon inv Tekniske tenester Prestemarka dagsenter Reinhald Skodje bameskule Landbruk Kirkelege formål PPT Samhandlingsreformen Politisk styring Helsesenteret Kultur Skodje bamehage Nav Stofflord - Skodje Valle skule og bamehage Sentraladministrasjonen Stette skule og bamehage Skodje ungdomsskule Stofflorden bamendem Felles grunnskule / bamehage VAR 0 SUM FORDELT TIL DRIFT Tabellen over syner stilling og status med den enkelte eining pr april sett høve til periodisert budsjett. Tabellen er sort slik at den eininga som har største budsjettavviket står øvst, og så er den sortert synkande. 9

15 Når det gjeld kolonna periodisert budsjett pr april så er den rimelig sikker. Det gjeld både i høve til fordeling på einingane og sum periodisert kostnad. Faste lønnskostnader inklusivt sosiale kostnader utgjer om lag 80-90% av kommunen sine totale kostnader. Disse kostnadene er stort sette greie både å budsjettere og å periodisere. Andre artar kan vere meir vanskelig å treffe nøyaktig i høve til periodisering. Men dei utgjer einskild og samla sett såpass små beløp utperiodisert at eventuelle usystematiske feil her ikkje vil ha noko stort å seie for totaliteten. Mange einingar har bunde inntekter. Det kan til dømes vere overføringar frå staten, fylkeskommune, andre kommunar eller overføringar mellom einingar i kommunen. Eventuelle innperiodiserte inntekter/overføringar som ikkje har vorte realisert men som er sikre at dei vil kome er det teke omsyn til ved at dei er teke ut igjen av det periodiserte budsj ettet. Hovedbudskapet i denne sammenhengen er altså at kolonna «periodisert budsjett » i alt vesentlig er til å lite på. I det følgjande skal eg gi nokre korte kommentarar til dei einingane som har dei største avvika i høve til budsjett (det gjeld både positive og negative avvik). Å gi noko djuptpløgande analyser av tal som det i alle fall for ein del einingar knytt seg usikkerheit er lite formålstenlig og som ein skal vere varsam med. Analysene vert difor noko kortfatta. Butilbod PU Overskridinga hittil i år er stor og den har så langt også vore aukande. Går ein ned på artsnivå så er det i hovudsak løn faste stillingar som peikar seg ut i negativ lei. Viss ein går attende til budsjettprosessen i fjor haust, så var det estimert at eininga kom til å ende opp med eit netto forbruk på 18,6 mill kr (realisert vart for øvrig 18,4 mill kr). Under ein føresetnad av at ein i all hovudsak held fram med drifta i 2012 som i 2011 så vart det lagt fram eit budsjettbehov på ca 18,8 mill kr for eininga. Under henvisning til at det har vore politisk vedteke og nedsett arbeidsgrupper for å sjå heilheitlig på drift mv av butilbodet, så vart det vedteke å kutte budsjettet til eininga med 3,0 mill kr. Dette var og er ei ambisiøs målsetting og som det knytt seg stor usikkerheit til. Det gjeld både i høve til kva ein meinar er gode tiltak i retning av å nå målet, og i kor stor grad målet vil kunne bli nådd i inneverande år. Slike «snuoperasjonar» er krevjande med usikkert utfall og som krev fokus og innsats over tid. Det skal sjølvsagt ikkje sette hindringar for at ein skal sette seg ambisiøse mål men ein må samstundes vere merksam på at det er ikkje sikkert at alle mål er moglege å realisere eller at det vil ta lengre tid å nå dei. Det skal også merkast at eininga pr dags dato ikkje har fast tilsett einingsleiar. Eininga er elles prega av mellombelse løysingar på leiarsida. Under alle høve, viss ein ser på rekneskapstala så langt så kan det sjå ut til at det enn so lenge ikkje er gjennomført konkrete tiltak i endringsprosessen som har ført til at kostnadsnivået (i foiiii av lønnskostnader) har gått ned. Tala tyder på at drifta framleis er «som før» og det stemmer vel kanskje brukbart med verkeligheita også. Lagt til grunn årets fire første månader og under føresetnad av at ein ut året «held fram som før», så vil rekneskapen for endinga ende opp ein stad mellom mill kr i netto forbruk (ein må huske på å trekke ut tilskot til tunge brukarar på 6,2 mill kr når ein framskriver). 10

16 It-drift Ein del IT-kostnader skal førast på einingane. Desse korrigeringane vil bli gjennomført, og vil då kunne redusere meirforbruket på dette ansvaret. Omsorgssenteret (SOMS) Eininga har hittil i år eit overforbruk på ca kr. Det er vanskelig å peike på ei einskild konkret årsak til dette overforbruket, det er «mange bekker små». Lønna er i all hovudsak under kontroll, og det same ser også bruk av sjukevikarar å vere ved at ein får refundert disse utgiftene frå NAV. Det er frå einingsleiar ved SOMS kome forslag til tiltak for reduksjon i kostnadsnivået. Disse er omtala i punkt og Prosjekt og avsetnader Avviket her ser ut til å skuldast i første rekke at premien for AFP ordninga har auka betydelig og godt ut over det som er budsjettert. Heimetenestene Eininga har pr april eit overforbruk på ca kr Som for SOMS er det også her ein situasjon med «mange bekker små» og i all hovudsak på andre artar enn dei som gjeld løn. Einaste lønnsarten som stikk seg litt ut er innleige av vikarar og ekstrahjelp, og som forklarer noko av avviket. Forslag til tiltak for å få kontroll med situasjonen er gjort i pkt Felles grunnskule og barnehage Denne eininga har eit positivt avvik med ca kr Avviket skuldast i all hovudsak refusjonar frå gjesteelevar og refusjon for undervisning av born i fosterheim. Dette er storleikar som er vanskelig å budsjettere. Det positive avviket her er altså eit reelt avvik. Storfjorden barnevern Denne eininga har også så langt i år eit positivt avvik med ca kr kr og skuldast i første rekke mindreforbruk til utgifter til barnevernstiltak. Posten kan vere noko vanskelig å budsjettere med i og med at behovet for barnevernstiltak(til dømes forsterheim) kan vere lite forutsigbart. Det er difor vanskelig å seie noko om dette positive avviket er noko som vil halde seg oppe gjennom året. Skodje ungdomsskule Det positive avviket på ca kr skuldast godtgjersle for gjesteelev, avviket er soleis reelt. Elles så syner rekneskapen til ungdomsskulen at lønnskostnadane er på budsjett. Stette skule- og barnehage Det positive avviket på ca kr skuldast refusjon for sjukefråvere og refusjon for svangerskapspermisjon, der disse fråvera ikkje er dekt opp med vikarbruk. 11

17 6.0 Rådmannen sine framlegg til budsjettmessige endringar I det følgjande skal det peikast på rådmannen sine framlegg til budsjettmessige endringar. Disse framlegga er delt i to. Første delen gjeld tiltak som ein meinar helt eller delvis vil ha effekt på inneverande år. Den andre delen gjeld tiltak med effekt på lengre sikt Auke i skatteinngangen budsjettrekneskap avvik akkumulerte avvik jan febr m ars april mai juni juli aug sept okt nov des SUM Tabellen over syner realisert skatteinngang hittil i år mot budsjettert og periodisert skatteinngang. Som ein ser så ligg realisert skatteinngang hittil i år godt over det som det er budsjettert med. Dette er også synt grafisk i figuren under akkumulerte avvik y = x R2 = 0,

18 Figuren syner utvikling og trend i akkumulert budsjettavvik for skatteinngangen. Lagt ein enkel regresjonsmodell til grunn, viss trenden held fram er at det akkumulerte avviket vil ende opp på ca 8 mill kr. Dataene er imidlertid få, og variasjonen i dei samstundes stor, slik at modellen si treffsikkerheit er kun på 47%. Beste estimat for bom på budsjettet er då følgelig 8 mill kr multiplisert med 0,47, som gir kr Slik som tala altså ser ut no, så kan vi med rimelig sikkerheit auke skatteanslaget med 3,784 mill kr. Samla budsjettert skatteinngang vert då 85,7 mill kr. Til samanlikning vart skatteinngangen i fjor på 95,2 mill kr, mein ein skal då hukse på at vi hadde ein uventa ekstraordinær skatteinngangen i mai. Rådmannenforeslår med dette å auke skatteinngangen i budsjettetfor 2012 med kr Reduksjon i inntektsutjamninga akkum ulerte avvik Budsjett rek nes kap avvik innteksutjevning jan febr mars april mai juni juli august sept okt nov des SUM Tabellen syner rekneskap mot budsjett vedr inntektsutjamninga. Også her ser ein at vi bommar systematisk på budsjettet. Dette er synt grafisk i figuren under. 13

19 akkumulerte avvik innteksutjevning y = x , R2 = 0, Viss trenden held fram vil vi bomme med budsjettet med ca 2,5 mill kr. Modellen si treffsikkerheit er ca 85%. Beste estimat for korreksjon av budsjettet vedr inntektsutjaminga vert då 2,5 mill kr multiplisert med 0,85 som gir 2,125 mill kr. Rådmannenforeslår med dette å redusere budsjettert inntektsutjamning med kr Stillingsreduksjon kjøkkenet på SOMS Frå einingsleiar ved SOMS er det kome innspel om at bemanninga på kjøkkenet kan reduserast med 75% av ei stilling som eit tiltak for kunne halde vedtekne budsjett for Ei heil stilling på kjøkkenet er rundt rekna til ein årskostnad på ca kr inkl pensjon og arbeidsgivaravgift. Årsverknaden for reduksjonen vert *0, Frå einingsleiar er det sagt at verknaden for 2012 vil vere i ca 3 månader. Effekten for 2012 vert då i så fall /12*3= kr. Tiltaket vil ha heilårseffekt i Rådmannenforeslår med dette å redusere ei stilling på kjøkkenet på SOMS med 75% Nedlegging av dagsenteret v SOMS Einingsleiar ved SOMS har også kome med innspel om at legge ned dagsentertilbodet ved SOMS. Dette utgjer ei 65% stilling og som kan ha verknad frå 1. august i år. Viss ein også her legg til grunn årskostnad for heil stilling til kr inkl sosiale kostnader så vert årseffekten ved reduksjonen kr * 0,65 = Effekten i 2012 vil i så fall verte kr /12*5= kr. Tiltaket vil ha heilårseffekt i

20 Rådmannenforeslår med dette å legge ned dagsenteret v SOMS og på det viset spare inn ein 65% stilling Seie opp eksisterande turnusar i HBO Frå einingsleiar ved heimebasert omsorg (HBO) så er det også kome innspel om at ho ønskjer å seie opp eksisterande turnus med dei tilsette med til formål å redusere bruken av vikarleige. Ved å redusere arbeidstida frå 7t/dag til 6,5/t pr dag for den tilsette vil det føre til at den tilsette må arbeide fleire dagar i løpet av turnusen, noko som igjen betyr at det til ei kvar tid er fleire personar på jobb enn i ein 7t/dag turnus. Ved sjukdomsfråvere vil det då ikkje vere naudsynt å leige inn vikarar, behovet vert i alle fall sterkt redusert. Fråveret det her er snakk om typisk korttidsfråvere som ikkje vert refundert frå NAV. Tiltaket vil i følgje einingsleiar ikkje ha nokon negativ effekt for tjenestemottakarane. Den som tiltaket i første rekke råkar er dei tilsette ved at dei får mindre fridagar i løpet av turnusen sin. Det tek ca 3 mnd å seie opp eksisterande turnus. Forslaget er ikkje nøyaktig rekna på kor mykje ein kan forvente å spare. Som eit grovt estimat, hittil i år er det brukt ca kr i innleige av sjukevikarar for å dekke opp korttidsfråvere. Årseffekten av dette er ca kr, og som er eit grovt estimat på forventa innsparing (for eit heilt år). Rådmannenforeslår med dette at einingsleiarfår fullmakt til å seie opp eksisterande turnusordningfor tilsette i heimebasert omsorg og erstatte denne turnusen med ein turnus som kan bidra til reduksjon av vikarbruken vedfråvere Fysioterapitenesta (HBO) I samband med budsjettarbeidet for 2012 var det beslutta å flytte fysioterapitenesta frå helsesenteret til heimebasert omsorg. Tilsvarande skulle også budsjettmidlane på kr flyttast over frå helsesenteret til heimebasert. Som for tidligare år er budsjettet utarbeid i exel-rekneark og mykje basert på «klipp og lim». I samband med å «klippe ut» fysioterapibudsjettet frå helsesenteret og skulle «lime det inn» med heimebasert så har det skjedd ein eller annen feil eller glipp ved at innliminga ikkje har skjedd som den skulle. Konsenkvensen av dette er at budsjettet på 1.32 mill for fysioterapitenester vart fjerna frå helsesenteret men kom ikkje inn i budsjettet til heimebasert. Feilen vart oppdaga i samband med januar/februar rapporteringa og eg underretta ordførar og rådmann om dette umiddelbart. Seinare same dag eller dagen etter vart også formannskapet underretta om den same feilen. I og med at dette var eit arbeidsuhell og ikkje som følgje av eit politisk ønske om å kutte i fysioterapitenesta så vart det gitt aksept frå ordføraren om at ein for mars og april 15

21 rapporteringa tok med i budsjettet disse manglande midlane, noko som også er gjort (det vil seie at for dei budsjettala som er presentert i dette dokumentet så ligg disse midlane i heimetenestene sin totale ramme på 13, 97 mill kr.) Føresetnaden for dette var då sjølvsagt at saka skulle opplysast og leggast fram for kommunestyret ved budsjettrevisjonen. Noko som her ved er gjort, samstundes som arbeidsuhellet er å beklage Auka ramme til barnehagane som følgje av auke i tal born Frå hausten av er det forventa ei auke i tal born i barnehagane på ca 35 stykker, 26 til Skodje barnehage, 6 til Stette og 3 til Valle. Nøkternt estimert så vil gjennomsnittleg meirkostnad pr born utgjere kr (for heile året), teke omsyn til lønn og andre driftskostnader. Samla effekt for 2012 (gitt at borna byrjar 1. august), vil vere ( kr * 35 stk)/12*5= Fordelt med til Skodje barnehage, til Stette og til Valle. Rådmannenforeslår med dettefor 2012 å auke budsjettramma til Skodje barnehage med kr Stette barnehage med kr og Vallebarnehage med kr grunna auke i tal born i barnehagefrå august Andre tiltak Andre tiltak som frå rådmannen si side som er sett i verk for å halde kontroll på budsjettet er at det ikkje skal tilsettast folk i vakante stillingar utan at dette er avklar med rådmann eller assisterande rådmann i forkant. Det er også innført restriksjonar på andre type innkjøp og deltaking på kurs/seminar/reise mv som vil påføre kommunen kostnader. 6.2 Tiltak med effekt på lengre sikt I det følgjande skal det peikast på ulike tiltak som rådmannen foreslår må gjennomførast på sikt viss kommunen over tid skal klare å få kontroll med den økonomiske situasjonen. Det vert her innleiingsvis peika på det høvet at kommunestyret i økonomiplanen for har vedteke å styre mot eit samla underskot på 10,589 mill kr. Tabellen under er henta frå den vedtekne økonomiplanen. 16

22 PLAUPERIODEN SUM 'br a a 1E2. 2;7' ".2,022 7Z'P ;1';'2!:ta a, ::;1; atcrh ccstar E20 :00 'Et:0 220 Drifisresullatfør disponeringar (2 233) (3 253) (3 166) (1 937) (10 589) tzrz: a.,cekct a, ut unci.nefcr trua, ir-,esterincsreh.res;...a Arsresultit Som det også går fram av økonomiplanen så er vedtaket basert på ein føresetnad om at ein klarer å halde budsjettet for 2012 og at driftsnivået i etterpåfølgjande år stort sett er lik Dette er føresetnader som i større eller mindre grad er tvilsamme. Men det tek i alle høve ikkje vekk det poeng at Skodje kommune av ulike årsaker har ein vanskelig økonomisk situasjon. Hviss det ikkje skjer noko heilt uforutsett og ein ikkje i tide byrjar å tenke framover og sette i verk ulike tiltak som verkar så er det mykje som kan tyde på at det akkumulerte underskotet vil kunne verte betydelig større enn dei planlagde 10,6 mill kr. Om det i planperioden skulle skje ulike positive overraskingar som måtte endre dette bilete så er høvet framleis det at det er eit godt stykke igjen før kommunen er der at vi kan seie at vi driv kommuneøkonomien på ein forsvarleg måte både etter andre og eigne sine målsettingar. Frå departementet si side er det sagt at alle kommunar bør ha ei målsetting om minst å gå med overskot i drifta med 3%. Intern i kommunen er det sett ei målsetting om at drifta skal vere uavhengig av avkastninga på kraftfondet og at eventuelt overskot frå dette skal settast av som buffer. Av disse (og andre) grunnar er det difor viktig at ein allereie no byrjar å sjå framover og legg frem innspel til tiltak som kan bidra til å halde kontroll på økonomien i framtida. I det arbeidet lyt ein både sjå på inntektene og kostnadane Utgreiing av kommunen sin finansielle situasjon og alternativ bruk og plassering av kraftfondet Dette var eit arbeid som administrasjonen byrja på for ei tid tilbake men som ein ikkje har fått sett meir på. Det er ønskelig å fortsette dette arbeidet og å gjennomføre dette så raskt som råd er, slik at ein kan legge fram for politisk handsaming ulike alternative anvendingar av disse ca 17

23 74 mill kr. I ei slik utgreiing lyt ein sjå både både bak i tid og fram i tid, kva har ein over år fått i avkastning for disse midlane, og kva vil ein i framtida fa ved alternative anvendingar. Rådmannen set med dettefram forslag om at administrasjonen så snart denfinn tid til det sett i vert eit arbeid med å utgreie alternative anvendingar av kraftfondet Utgreiing om langsiktig plassering i Ørskog Energi AS På same måte som for kraftfondet bør det også gjerast ei utgreiing om kommunen framleis skal sitte på eigarposten i Ørskog Energi AS som majoritetseigar. Det gjeld både ut frå ei vurdering av avkastning på disse midlane og alternativ bruk av dei, og det høve at eigarposten er å ansjå som strategisk. Det vil seie at ein då bør ha ei rimelig klar oppfatning av kvifor ein ønskjer å eige selskapet og kva ein vil med det (ut over eit årlig utbytte). Om ikkje anna ut frå aksjelova sitt krav så er det av styret stilt krav til både eit aktivt eigarskap og god selskapskontroll. Rådmannenforeslår med dette at det vert sett ned ein ad-hoc komite der ein skal sjå på eigarposten i Ørskog Energi AS. Det gjeld både i hove til om einframleis skal sitte på posten og i såfall kva erformålet med eigarskapet, samt og sjå på alternativ anvending viss ein sel seg ut av selskapet Utgreiing om skule- og barnehagestrukturen i kommunen Rådmannen ønskjer også med dette å sjå på barnehage- og skulestrukturen i kommunen. I ei slik analyse lyt ein sjå på om der er økonomiske gevinstar å hente ved å endre strukturen samt om mogleg å kunne seie noko om konsekvensar det ville kunne ha. Rådmannen ber med dette om kommunestyret sitt mandat så snart som det er mogleg å utgreie alternativ skule- og barnehagestrukturfor kommunen Investeringsstopp Som det mellom anna vart synt til under budsjettarbeidet i fjor haust så har kommunen ei betydelig renteberande langsiktig gjeld knytt til investeringar. For 2012 er det budsjettert med renter og avdrag på denne gjelda i storleiken 21 mill kr og som utgjer ein tilsvarande kostnad i driftsrekneskapen. Sett i høve til dei utfordringane kommunen står over for for å få kontroll på driftsbalansen så har kommunen strengt tatt ikkje råd til ytterligare investeringar og ytterligare 18

24 auke i rente- og avdragskostnadane. Rådmannen ønskjer difor å foreslå at det vert sett investeringsstopp for alle større investeringar. I første rekke vil dette gjelde nye Stette barnehage som er tenkt påbegynt i Den er kostnadsrekna til ca 15 mill kr, noko som vil påføre kommunen ytterligare ca 1 mill kr i årlige renter og avdrag. Rådmannen legg med dettefram forslag om at det vert innfort investeringsstopp i kommunen, i okonomiplanperioden. Planlagde investeringsprosjekt skal utgreiastpå nytt med tanke å å halde investeringsrammapå eit lavast mogleg nivå Eigedomsskatt Rådmannen har ved tidligare høve sett fram forslag om innføring av eigedomsskatt. Forslaget vert her ved fremma på nytt, men i ein noko «enklare» variant. I staden for å taksere eigedommane i kommunen kan ein legge til grunn likningsverdien på eigedommane. Eit forsiktig anslag syner at kommunen ved innføring av eigedomsskatt første året kan auke inntektene med ca 1,4 mill kr. Regnestykket baserer seg på ein gjennomsnittleg likningsverdi for private husstander på kr, at det er ca husstandar i kommunen og at ein tek 2 promille i eigedomsskatt. Dette utgjer ca kr i eigedomsskatt pr husstand. I tillegg kjem også eigedomsskatt frå næringsbygg. Det er det ikkje gjort noko anslag på i denne omgang. Sett frå rådmannen si side er det vanskelig å sjå kva slags negative effekter innføring av eigedomsskatt vil kunne ha. Skattebelastninga på den enkelte husstand vil vere relativt lav og den vil neppe ha nokon særlig effekt på tilflytting og næringsetablering i kommunen i og med at største nabokommune også har eigedomsskatt. Framleis sett frå rådmannen si side handlar også eigedomsskatt om å syne politisk ansvar for å finansiere det kommunale tenestetilbodet og investeringane som er politisk vedtekne. Rådmannen legg med dettefram forslag til at kommunen innforer eigedomskattfrå og med Rådmannen skal i lopet av hausten 2012 utgreie ulike modellarfor eigedomsskatt. 19

25 6.2.6 Betalingsregulativet Rådmannen ønskjer også med dette å legge fram forslag om at det vert gjort ei brei og grundig vurdering av kommunen sitt betalingsregulativ. Det gjeld mellom anna brukarbetalingar for SFO, barnehage, kulturskulen, omsorgssenter, matombering og leige av kommunale lokale som til dømes kulturhuset. Slik ståa er no, så er det på ein del områder eit mishøve mellom tilbod og pris. Til dømes kan det peikast på barnehagane der kommunen har lengre åpningstider enn andre samanliknbare kommune samtidig som vi tek oss mindre betalt for dette. Det må vere eit visst høve mellom det tilbodet som vert ytt og den prisen som ein tek for dette. Alternativet til å auke betalinga vil vere å redusere tilbodet. Det kan også peikast på Gomerhuset. Etter frådrag for tippemidlar kosta kulturhuset kommunen ca 70 mill kr som er finanisert med lån, noko som påfører kommunen ca 4,5 mill kr i året i renter og avdrag. I tillegg kjem andre driftskostnader som straum, vedlikehald, forsikringar osb. Kulturhuset er kommunen si «storstue» og som det er god grunn til å vere stolt av. Men ein må då også etter rådmannen sitt syn, når ein gjer vedtak om slike store investeringar samstundes vere villig til å sjå på korleis drifta av dette skal finansierast her under også korleis eigarskap og drift av kulturhuset skal organiserast. Slik dette er innretta no, så påfører kulturhuset ein årleg driftskostnad på minst 4,5 mill kr og som må takast av dei frie midlane. Som det er synt til gjentekne gongar så er det god grunn til å stille spørsmål ved om kommunen er i ein slik økonomisk posisjon at vi faktisk har råd til dette. Dei naturlege vurderinga som etter rådmannen sitt syn bør gjerast rundt dette er i alle fall å sjå på kva betaling som vert krevd for leige av kulturhuset, samt om det det kan vere andre måtar å organisere eigarskapet på som legg til rette for ei meir komersiell drift av huset. Rådmannen ønsker med dette å signalisere at det er ønskelig at ein på brei front gjer ein gjennomgang av kommunen sitt betalingsregulativ med tanke på i større grad å legge opp til eit sjølvkostprinsipp for ulike brukarbetalingar. Her under at ein gjer ei brei vurdering av drifta av kulturhuset. Rådmannen legg med dettefram forslag til at kommunestyret oppretter ein ad-hoc komite som skal vurdere kommunen sitt betalingsregulativ,her under også drift og organisering av kulturhuset. 20

26 7.0 Framlegg til vedtak budsjettrevisjon Rekne-Per budjsbudsjettårs Endring Budsjrev DRIFTSREKNESKAP skap pr avvik budsjett rev 1/ Estimat april pr 25. mai Skatteinntekter Statleg rammetilskot Inntektsutjamning Vertskommunetilskot Integreringstilskot Refundert renter/andrag SUM FRIE INNTEKTER Renter ansvarleg lån Andre renteinntekter Avkasting fondsmidlar Aksjeutbytte Renteutgifter Avdrag på lån NETTO FINANSUTGIFTER ksett til ubundne fond Bruk av ubundne fond NETTO AVSETJINGAR Overført imesteringsrekneskapen - - Netto motpost avskrivningar TIL DISPOSISJON DRIFT SUM FORDELT TIL DRIFT RSRESULTAT Rekne- Periodiset Budsjett Ars- Endring Budsrev FORDELT SLIK: skap budsjett avvik budsjett revi/2012 1/ Butilbud PU it drift Prestemarka dagsenter Skodje omsorgssenter Prosjekt/Avsetnader Heimetenestene Momskompensasjon inv Tekniske tenester Reinhald Skodje bameskule Landbruk Kirkelege formål PPT Samhandlingsreformen Politisk styring Helsesenteret Kultur Skodje bamehage Nav Storflord - Skodje Valle skule og bamehage Sentraladministrasjonen Stette skule og barnehage Skodje ungdomsskule Storflorden bamevem Felles grunnskule / barnehage VAR SUM FORDELT TIL DRIFT

27 I tabellen over er det i tillegg til drifsrekneskapen pr april og opprinnelig budsjett for 2012 teke med forslag til budjettendringane og korleis nytt budsjett vil verte sjåande ut, kolonna «BudsjrevI/2012». Som ein ser så er budsjettforslaget gjort opp i balanse og med til konsekvens at bruken av ubunde fond er redusert med 1,294 mill kr. Framlegg til vedtak: Rådmannen legg med dettefram forslag til vedtaking av revidert budsjettfor Skodje kommune slik som det går fram i tabellen synt i dette kapittelet. Rådmannen legg ogsåfram forslag til vedtak dei tiltaka og utgreiingane som det er gjort greie for i punkta i avsnitt 6.0 SKODJE DEN 1. JUNI 2012 Kjell Bjørdal Asle Giske Rådmann økonomisjef 22