ARBEIDSNOTAT. Om inntektene Det er mange usikre faktorar når det gjeld inntektene. Sentralt vert det rekna på inntektssystemet.

Transkript

1 ARBEIDSNOTAT TIL : FELLESNEMNDA FRÅ : PROSJEKTRÅDMANNEN EMNE : SKUGGEBUDSJETT OG GEVINSTREALISERING DATO : 15. MAI 2018 KOPI : [KLIKK HER OG SKRIV INN NAVNET] Fellesnemnda har bedt rådmannen kome med innspel til arbeidet med eit skuggebudsjett og korleis vi kan ta ut effektar/gevinstar ved ei samanslåing. Om inntektene Det er mange usikre faktorar når det gjeld inntektene. Sentralt vert det rekna på inntektssystemet. Det viser seg no at vi kan få ein mindre reduksjon av inntekter enn kva eg tidlegare har varsla. I ekspedisjon med KS kjem følgjande fram: "Telemarksforsknings tall fra 2017 og KS modellens tall for 2018 kan ikke sammenlignes direkte med hverandre. Dette skyldes at Telemarkforsknings tall sammenligner med inntektssystemet 2017, mens KS sammenligner med Og siden det sammenlignes med 2 forskjellige år blir også utslagene forskjellige. Er særlig 1 element i beregningen for Vågsøy og Flora som endrer seg fra 2017 til 2018, og som gjør at sammenligningsutgangspunktet er forskjellig: Beregnet distriktsindeks for Kinn faller fra 45 i 2017 til 44 i Et slikt fall fører til at Kinn går fra å få tilskudd etter laveste kategori til å få Sør-Norge tilskudd etter nest laveste kategori, mens Vågsøy og Flora ikke har endring i sine kategorier for beregning av Sør- Norge tilskuddet. Dette gjør at utslaget for Sør-Norge tilskuddet blir forskjellig avhengig av hvilket år man bruker som sammenligningsgrunnlag. KS modellen som bruker 2018 gir høyere beregnet Sør-Norge tilskudd for Kinn kommune, og effekten ved sammenslåing blir dermed mer positiv enn i beregninger som tar utgangspunkt i 2017 inntektssystemet. Hva resultatet faktisk blir vil vi først vite når vi kjenner tallgrunnlaget som skal brukes for 2020 (Folketall og distriktsindeks som publiseres høsten 2018). Øvrige ulikheter i utslag kan også ha sammenheng med endringer i kriterieverdier fra 2017 til 2018, men i tillegg er det en annen viktig årsak til at beregningene gir ulikt utslag. Telemarksforskning ser ut til å ha gjort en partiell beregning, dvs. at man beregner utslagene for den nye kommunen isolert, og ikke tar hensyn til utslag som kommer av at det skjer andre sammenslåinger fra KS modellens beregnede anslag ut fra 2018 tallene tar utgangspunkt i ny kommunestruktur fra 2020, tenkt implementert fra Gjennom dette får man også innarbeidet hva effektene av andre kommunesammenslåinger har for inntektsnivået til den nye kommunen. Denne tilnærmingen gjør imidlertid at man ikke kan bruke tallene direkte til å sammenligne hva kommunene

2 ville hatt om man hadde fortsatt som egne kommuner, da disse kommunenes inntekter også ville påvirkes av den nye strukturen og det har vi ikke regnet på. Når det gjelder beregningsutslagene av ny kommunestruktur er det et forhold som har en særlig usikkerhet, gradert basistilskudd. Ny kommunestruktur fører til at antallet graderte basistilskudd reduseres. I KS modellen er det lagt til grunn at reduksjonen av antallet graderte basistilskudd fører da til at verdien på et fullt basistilskudd øker fra 15,4 mill. kroner med dagens kommunestruktur til 18,2 mill. kroner med ny kommunestruktur. Dette er en usikker forutsetning, da det også er andre tilnærmingsmuligheter, f.eks. at fullt basistilskudd ikke skal endres. En annen tilnærming vil gi andre utslag enn det denne modellen illustrerer, og utslagene i gradert basistilskudd må som følge av dette ses som mer usikre indikasjoner enn utslag i øvrige elementer." Dersom vi samanliknar tala frå Telemarkforsking (2017) og KS sin illustrasjonsmodell (2018), kan vi sette opp følgjande tabell: Tar vi omsyn til KS sin modell kan vi endre rådmannen sine tidlegare illustrasjonar slik: Sum Overgangsordning 7,6 7,7 7,7 23,0 Regionsentertilskot 2,2 4,4 4,4 4,4 4,4 4,4 4,4 4,4 4,4 4,4 4,4 4,4 4,4 4,4 4,4 4,4 4,4 4,4 77,0 Eingangsstønad 20,5 20,5 41,0 Effekt frie inntekter 5,4 5,4 5,4 5,4 5,4 5,4 5,4 5,4 5,4 5,4 5,4 5,4 5,4 5,4 5,4 81,0 Tilskot infrastruktur 4,0 4,0 Skjønsmidlar 0,7 0,7 Sum årlig inntekt 35,0 12,1 12,1 30,3 9,8 9,8 9,8 9,8 9,8 9,8 9,8 9,8 9,8 9,8 9,8 9,8 9,8 9,8 226,7 Akkumulert 35,0 47,1 59,2 89,5 99,3 109,1 118,9 128,7 138,5 148,3 158,1 167,9 177,7 187,5 197,3 207,1 216,9 226,7 Effektivisering 3,2 3,2 3,2 3,2 3,2 3,2 3,2 3,2 3,2 3,2 3,2 3,2 3,2 3,2 3,2 48,0 Sum årlig inkl eff. 35,0 12,1 12,1 33,5 13,0 13,0 13,0 13,0 13,0 13,0 13,0 13,0 13,0 13,0 13,0 13,0 13,0 13,0 274,7 Akkumulert inkl eff. 35,0 47,1 59,2 92,7 105,7 118,7 131,7 144,7 157,7 170,7 183,7 196,7 209,7 222,7 235,7 248,7 261,7 274,7 2

3 Tabellen ovanfor viser hovudpostane for drifta i Kinn kommune. Tabell 1B viser korleis driftspostane vert fordelt blant anna på tenesteområda. 3

4 Det er desse tabellane som summert gir tabell 1A ovanfor 4

5 Tabellen viser korleis driftskostnadane vert fordelt på ulike tenester i Kinn. Grunna dagens ulike organisering vil ikkje teneste- og avdelingsnemningar vere like. 5

6 GEVINSTREALISERING Før vi kan seie noko meir om nye tiltak må vi har kontroll på dei som alt er vedtekne. Flora har vedtatt følgjande innsparingar: Innsparingar som er lagt til grunn i Flora sitt budsjett og økonomiplan, akkumulerte tall: Budsjett Økonomiplan Økonomiplan Økonomiplan Tiltak Innsparingar knytt til Kinn: Vakant stilling rådmann/jurist, knytta til Kinn Vakant stilling kultursektor, knytta til Kinn Vakant stilling teknisk sektor, knytta til Kinn Anslått gevinstrealisering Kinn, politisk leiing Anslått gevinstrealisering Kinn, rådmann, stab, støtte Sum innsparingar knytta til Kinn Andre innsparingar: Auka foreldrebetaling, sektor barnehage Auka kontantstøtte/forventa reduserte utgifter, sektor barnehage Vakant stilling kultur Innsparing innkjøp Redusert ramme Plan og samfunn Innsparing omsorg, bu- og miljø (vert tilført heimetenesta) Innsparing omsorg, redusert sjukefråvær Innsparing teknisk sektor Skule, struktur/effektivisering (demografiutfordring) Effekt av samlokalisering administrative tenester Sum innsparingar uavhengig av Kinn Sum innsparingar innarbeid i Flora sin sist vedteke økonomiplan Om innsparingar og effektivisering i Vågsøy Eiendomsskatten ble økt med 2 promille (kr pr år) i rådmannens budsjettframlegg. Dette ble ikke vedtatt av kommunestyret. Inndekkingen ble gjort ved kutt av budsjettrammene til sektorene Dette året er saldert ved å bruke opp premiefondet i Dette har ingen resultateffekt i 2018, men vi får et stort negativt premieavvik dette året. Premieavviket blir imidlertid amortisert med samme beløp i 2019 med motsatt fortegn (Vågsøy kommune er en av de få kommunene som amortiserer hele premieavviket året etterpå). Dette er utførlig forklart i budsjett og økonomiplan dokumentet. 6

7 2020 og De 2 siste årene i økonomiplanperioden er saldert ved uspesifisert effektivisering og Kinn midler. Dette utgjør samlet i overkant av 10 millioner kroner pr år regnskapet Regnskapet ble avsluttet med et overskudd på ca 8,7 mill kr. Vi har imidlertid et netto driftsresultat som er negativt med 10,9 mill kr. Dette resulterte i en negativ netto resultatgrad på 2,1 % av driftsinntektene i regnskapet viser tydelig ar Vågsøy kommune har store økonomiske utfordringer framover (rådmannen i Vågsøy sin merknad). Vegen vidare i Kinn-prosjektet Som prosjektrådmann kan eg ikkje tilrå å vedta innsparingar og tiltak for gevinstrealisering før: - vi veit meir om kva inntektene faktisk blir - dei økonomiske føresetnadane er betre kjent - den nye organisasjonen er teikna - har ei felles forståing av kva vi legg i omgrepet gevinstrealisering - har lagt ein plan for budsjettarbeidet hausten 2018 Dette notatet må difor sjåast på som ei orientering og grunnlag for budsjettarbeidet seinare i haust. Vi vil søke fakta og informasjon om forhold som påverkar det økonomiske bilete og informere FN fortløpande om dette. Prosjektrådmannen 7