info NR Bygger maritimt konsern Skal realisere alle planer side 4 side 5

Transkript

1 info 01 NR Skal realisere alle planer Er klar for LNF-kamper Frykter at regionen svekkes Bygger maritimt konsern side 4 side 5 side 6 side 14-15

2 Vis handlekraft! leder Marit Warncke Bergen Næringsråds medlemmer har gitt tydelig beskjed om at tilgang på næringsarealer og god infrastruktur er av de absolutt viktigste kriteriene for bedriftenes utvikling i byen og regionen. Behovet for nye næringsarealer i og rundt Bergen har derfor i lang tid vært en av organisasjonens viktigste saker. Både i ressursgruppe Byutvikling og i administrasjonen har det vært lagt ned mye arbeid og energi for å skape forståelse for næringslivets behov hos byens politiske ledelse. Spørsmål og kommentarer er reist muntlig og i brevs form, og vi har gjentatte ganger hatt disse problemstillingene som tema på våre møter. I fjor vedtok bystyret sin store generalplan for arealutnyttelse i kommunen, Kommuneplanens Arealdel (KPA). Bergen Næringsråd hadde gjennom vår høringsuttalelse en rekke gjennomarbeidede kommentarer og spørsmål til planen. I hovedsak påpekte vi at planen var utilstrekkelig for å møte bedriftenes fremtidige behov. Bystyret satte av vel 1200 dekar til nye næringsarealer, hvor i praksis alt er omfattet av konflikter offentlige myndigheter i mellom eller mangler tilfredsstillende vei- og transportutløsning. Dessuten,, Vi vil selvsagt gjerne ha samarbeid og dialog, men da må det forventes at det kommer svar på våre gjentatte innspill. legges det opp til flytte- og fortettingsstrategier som dessverre ikke synes realistiske. Bergen Næringsråd ga som nevnt allerede før behandlingen av KPA en beskjed om at byen er i ferd med å gå tom for arealer til næringsformål, og at kommunens strategi for å bøte på problemet langt fra var tilstrekkelig. Vi anbefalte blant annet at Bergen kommune burde gjennomføre en kvalitativ undersøkelse av bedriftenes behov for arealer. Vi påpekte også at Bergen tomteselskap kom til å gå tom for tomteland til næringsformål i løpet av en tre års-periode. I ettertid erfarte vi at det stod mye verre til. Derfor tok vi saken opp på nytt med byrådet i desember. Klima- og byutviklingsbyråd Lisbeth Iversen inviterte senest på årets tomtekonferanse næringslivet og alle andre gode krefter til samarbeid om et strategisk kart for transport, bolig og næring for hele regionen. Vi vil selvsagt gjerne ha samarbeid og dialog, men da må det forventes at det kommer svar på våre gjentatte innspill. Arbeidet må ha et klart mandat slik at det kan munne ut i konkrete handlinger som kan løse næringslivets behov både på kort og lang sikt. Bedriftene har gjennom våre medlemsundersøkelser meldt fra om hva de har behov for og hvor de ønsker å være lokalisert i fremtiden. Bergen tomteselskap har en liste på 50 virksomheter som ønsker lokalisering sentralt i Bergen, men som i dag ikke kan tilbys arealer som er tilfredsstillende for deres behov. Vi etterlyser igjen en oversikt over de regionale tilbudene. En undersøkelse konsulentselskapet Opus i fjor høst gjennomførte for Bergen Næringsråd viser at dette tilbudet synes å være svært begrenset. Når Fylkesmannen fremmet innsigelse mot nær samtlige av de foreslåtte nye næringsarealene så har dialogen på ett eller annet stadium brutt sammen. Enten må byens myndigheter få i stand en bedre dialog med statens representant, eller så må innsatsen rettes inn mot Fylkesmannens overordnede, i regjeringen. Denne typen motstrid mellom lokale planer og statlig politikk og sentrale føringer kan bysamfunnet i lengden ikke leve med. I tillegg må byens politikere nå være rede til å ta debatten om fremtidig utnyttelse av de store LNF-områdene i Fana og Ytrebygda. Her ønsker næringslivet å etablere virksomheter. Her er det plass, og her drives det i realiteten ikke landbruk lenger. Tiden er overmoden for å åpne områdene på sørsiden av Flyplassveien for næringsformål. Bergen Næringsråd er en pådriver for å gjøre Bergens-regionen til Norges mest attraktive næringsområde. Et minimumskrav er at virksomhetene får mulighet for å bygge de næringsbyggene som trengs på områder som er lagt til rette for sterke gode næringsklynger og som har god infrastruktur. Derfor er det nødvendig at byutviklingsbyråden og lokale myndigheter for øvrig kommer på banen og tar grep som gjør nye arealer tilgjengelige for næringsformål, både på kort og lengre sikt. Tips oss! Torbjørn Torsvik tlf: torbjorn.torsvik@bergen-chamber.no Olav Kyrres gt. 11 Postboks 843, 5807 Bergen Telefon: Faks: Nettside: Ansvarlig red.: Marit Warncke Red.: Torbjørn Torsvik og Nor PR Red. avsluttet: Utforming og produksjon: Reklamebyrået AG2 Tlf.: E-post: post@agbyra.no Trykkeri: Designtrykkeriet Tlf.: Opplag: 3200 Ved ettertrykk skal det henvises til kilde. Annonser og bilag: Tlf.: Trine Gunnlaugsson trine.gunnlaugsson@agbyra.no Utgivelsesdatoer i 2008: Priser: 1/1 side 4 farger kr ,- 1/2 side 4 farger kr ,- 1/4 side 4 farger kr ,- Priser eks. mva. Rabatter ved årsavtaler. Bergen Nœringsråd har følgende e-post adresser: marit.warncke@bergen-chamber.no morten.mikkelsen@bergen-chamber.no hans-martin.moxnes@bergen-chamber.no torbjorn.torsvik@bergen-chamber.no For øvrig kan generell post til Bergen Næringsråd sendes til: firmapost@bergen-chamber.no

3 tema: Næringsarealer i Bergen - Lag næringskorridor fra Lagunen til flyplassen Tore Jensen i Opus mener Bergen kommune må ta grep for å fremskaffe nye næringsarealer i det store området mellom Lagunen og Flesland flyplass. Bergensregionen har tilsynelatende tilstrekkelig med nye næringsarealer for de neste ti årene. Men en analyse konsulentselskapet Opus har gjort viser at dette er bare på papiret. Partner Tore Jensen mener det må etableres en næringskorridor mellom Lagunen og Flesland flyplass. Innenfor kommunegrensene er det næringsarealer for de neste fem årene, og tar man med nabokommunene skal behovet kunne dekkes de neste ti årene. Men analysen viser at det meste av disse arealene i praksis ikke vil bli tilgjengelige, først og fremst på grunn av innsigelser fra Fylkesmannen. - Det er store utfordringer knyttet til å få frem tilstrekkelig med tilfredsstillende arealer, sier planarkitekt og partner i Opus Bergen, Tore Jensen.,, Hvor skal arealkrevende virksomheter i sentrum flytte? Hans sier at selv om kommuneplanen for Bergen opererer med ca 1000 dekar ledige næringsarealer, så er det nå reelt sett bare ledig ca 400 dekar etter at planen er behandlet og etter senere salg. Tar vi med kommunene rundt Bergen, så finner vi at hele regionen har tilgjengelig ca 1500 dekar næringsarealer. Forutsetninger om flytting brister I kommuneplanens arealdel (KPA) blir det forutsatt en fortetting av de mest sentrale næringsområdene fra plasskrevende lagerfunksjoner til mindre krevende kontorformål. Dette forutsetter at dagens eiere av i de aktuelle områdende finner alternativene tilfredsstillende og er innstilte på flytting eller salg. I Bergen finnes det i dag ikke tilgjengelige arealer av denne typen i de noe mer perifere områder som disse bedriftene kan flytte til. Det innebærer at forutsetningene for den utviklingen som kommuneplanen trekker opp begynner å rakne, fremholder Tore Jensen. - Sentrale kontorarealer vil dermed heller ikke bli tilgjengelige for nyetableringer. Dermed vil byen oppleve et underskudd på næringsarealer. Landbruksarealer må utfordres Jensen peker imidlertid på at det finnes en større reserve som kan løse opp i problemstilingen. - Ideelt sett bør en etablere en ny næringskorridor mellom Lagunen og flyplassen. Denne strekningen er mest logisk å tilrettelegge, og den beste med tanke på infrastrukturen for plasskrevende virksomheter og nye virksomheter som har ønsker om samlokalisering med de etablerte og voksende næringsmiljøene i dette området. Jensen mener det er nødvendig å åpne områdene på sørsiden av Flyplassveien for regulering til næringsformål. Disse områdene er i dag satt av til landbruksformål. - Dette har ikke vært til hinder for at det er blitt gitt mange dispensasjoner og endringer gjennom reguleringsendringer som i realiteten har ført til en flekkvis utbygging av området til boligformål. Han mener det vil være en bedre tilnærming å ta debatten om bruken av hele dette området snarest mulig med sikte på å få etablert den nye næringskorridoren. 3

4 tema: Næringsarealer i Bergen >> Byråd Lisbeth Iversen (KrF): - Målet er at vi skal klare å realisere alle de næringsområdene som er vedtatt i Kommuneplanens Arealdel (KPA). (Foto: Oddmund Lunde). - Alle planlagte næringsarealer skal realiseres 4

5 Bergen Næringsråd har ved en rekke anledninger utfordret byens politiske myndigheter om hva de vil gjøre for bedre tilgangen på arealer for næringsvirksomhet, både gjennom brev og senest på et medlemsmøte i januar. Da bystyret i fjor vedtok Kommuneplanens Arealdel (KPA) ble det satt av vel 1200 dekar til nye næringsarealer. Men praktisk talt alle disse områdene er omfattet av konflikter offentlige myndigheter i mellom, eller så mangler tilfredsstillende vei- og transportutløsning. INFO har snakket med Lisbeth Iversen, byråd for klima, miljø og byutvikling, og Øistein Christoffersen, byråd for byggesak og bydeler, for å høre hvordan byrådet vil møte utfordringene fra næringslivet. - Det er som kjent fremmet innsigelser fra fylkesmannen mot nesten samtlige av de foreslåtte nye næringsarealene i kommuneplanens arealdel (KPA). Hvordan vil byrådet rykke frem videre for å få løst disse konfliktene? Iversen: Det har skjedd en rivende utvikling de seneste årene, som mange ennå ikke har tatt helt inn over seg. I denne situasjonen kan vi velge å stå på krava, men det innebærer en betydelig risiko for at vi blir overkjørt av Miljøverndepartementet. Vi har valgt å satse på forhandlinger og dialog med fylkesmannen. Vi arbeider med å lage kommunedelplaner (KDP) for de mest omstridte områdene. Slike planer vil det være langt vanskeligere å avvise fullstendig. Vi har selvsagt som mål at vi skal klare å realisere alle de næringsområdene som er vedtatt i KPA, men vi vil nok trenge 2008 og 2009 for å kunne bringe alle disse prosessene i land. Iversen: Utgangspunkt er at de arealene som er vedtatt til næringsarealer skal realiseres. Vi vil gjennomføre en arealanalyse for området sør for Flyplassveien, som skal si noe om hvilke arealer som kan frigis til utbygging eller fortetting. Jeg ser for meg at de fortsatte LNF-områdene i hovedsak vil være knyttet til innmark på de gamle landbrukseiendommene. Vi skal bruke 2008 på å få denne prosessen i land på en god måte. Christoffersen: Jeg mener vi nå må tørre å ta noen av kampene. Fortetting, blant annet i Kokstad-området, vil kunne være ett alternativ, men vi kommer ikke utenom å måtte ta kampen om LNF-områdene. I Bergen har det vært relativ bred enighet om de planer som er lagt, og da er det synd at vi er kommet i denne skvisen. Så jeg tror vi må ta noen tøffe kamper. De stadige omkampene er også en årsak til at ting gjerne tar ekstra lang tid i Bergen. Årlig rullering av KPA - Offentlige planprosesser som skal strekke seg mange år frem i tid må kunne ta høyde for at utviklingen blir annerledes enn man tidligere har tenkt. Hvordan vil byrådet sikre at kommunen til en hver tid har planer som tar opp i seg rammebetingelser som er i endring? Iversen: Vi vil gjennomføre nye grep for å gi årlige tilbakemeldinger knyttet til realiseringen av KPA, og da særlig om utviklingen i næringsarealer. Denne årlige rapporteringen vil bli et viktig verktøy for å skaffe kunnskap om behovene. Vi vil først fremme en sak om oppfølging av den vedtatte KPA med status for de ulike områdene. Hvilke konfliktområder krever megling, og hvor kan vi løse problemene med å igangsette arbeidet med KDP? Vi trenger også en ny muskel i form av et eget utviklingsselskap som kan se arealutvikling og transportløsninger i sammenheng, og som kan selge ferdigutviklede arealer. Vi jobber nå på en annen og mer strategisk måte. Vi kan fortsatt ikke trylle, men vi tror at denne nye tilnærmingen vil gi bedre resultater. Christoffersen: Jeg mener også at det er nødvendig med en årlig rullering og vurdering av gjennomføringen av KPA. Vi ser også at det allerede fremmes private planforslag som ikke er i samsvar med den vedtatte KPA. Her vil vi foretrekke å foreta jevnlige rulleringer av KPA for å redusere behovet for dispensasjoner, som ofte tar lang tid å behandle. Jeg ønsker heller å løse dette gjennom ordinær planbehandling. Kamp om LNF-områdene? - LNF-områdene i Fana og Ytrebygda utgjør den mest interessante reserven av mulig nytt næringsareal i Bergen. Er byrådet innstilt på å ta debatten om disse LNF-områdene?,, Samarbeid og dialog Lisbeth Iversen har tatt initiativet til en ressursgruppe sammen med næringslivet for å arbeide videre med disse problemstillingene. Samtidig har Bergen Næringsråd bedt om at det gjennomføres en kvalitativ undersøkelse av næringslivets arealbehov. Hvordan vil byrådet sikre samarbeid og dialog i den videre prosessen? Jeg ser gode muligheter for fortetting langs Store Lungegaardsvann Iversen: Vi ønsker et samarbeid mellom ulike private og offentlige aktører i arbeidet med å legge strategien for hvordan vi skal realisere vedtatte planer og mål. Her vil vi ha med oss næringslivet, det nye næringsutviklingsselskapet BRB og nabokommunene. Innenfor rammen av dette arbeidet vil vi gjennomføre en kvalitativ undersøkelse med næringslivet om hvilke type arealer som trengs hvor, og hvor det er rom for ulike virksomhetstyper. Vi trenger også samarbeid med nabokommunene for å løse en del større oppgaver i fellesskap. Jeg kan her trekke frem arbeidet som pågår med planlegging av ny havn. Denne utfordringen vil måtte løses regionalt, som også vil innebære at spennende områder sentralt i Bergen blir tilgjengelige. Vi har også i gang et samarbeid med kommunene i Nordhordland om en sammenstilling av arealtilbudet i regionen. Samlet skal dette arbeidet vi gjør i Bergen og i regionen gi grunnlaget for en samordnet areal- og transportstrategi. Jeg ser for meg at ressursgruppen skal ha fått klarlagt mandat og sammensetning innen sommeren. Vi er godt i gang med de grunnleggende arealanalysene. Vi trenger koordinerte prosesser med nabokommuner og næringslivet, både knyttet til arbeidet med Nasjonal Transportplan og reguleringsprosesser. Samtidig som vi regulerer >> 5

6 tema: Næringsarealer i Bergen >> området Kokstad/Flesland/Mynteviken trenger vi et godt regionalt samarbeid. Disse prosessene haster, og må gå parallelt. Christoffersen: Vi ser ofte at det planverket vi har ikke makter å følge med utviklingen i næringslivet, og heller ikke med utviklingen i ulike forretningskonsepter. Det vi tidligere omtalte som plasskrevende varesalg er ikke lenger dekkende for den utviklingen vi ser i ulike forretningstyper. Vi trenger å få brakt slike trender i samsvar med de planene vi har. Vil bygge mer i høyden - Fortetting av eksisterende næringsarealer fra arealkrevende virksomhet og industri over til kontorformål er i de vedtatte planer trukket frem som en strategi for å frigjøre arealer sentralt i Bergen. Hvordan skal denne strategien konkret kunne realiseres? Iversen: Jeg ser gode muligheter for fortetting langs Store Lungegårdsvann, hvor vi skal bygge mer enn bare skole og barnehage. I tillegg er vi positive til fortetting langs bybanetraséen, som vil kunne gi en næringsklynge for virksomheter innen forskning og utvikling. I tillegg arbeides det med planer for ny havn for Bergensregionen. Dette vil frigjøre spennende arealer sentralt i byen på ca 15 års sikt. Vi trenger også en avklaring på om det faktisk skal skje en flytting av godsterminalen fra Bergen sentrum til Arna. Her trenger vi samarbeid med næringslivet for å få tilstrekkelig tyngde bak prosessene. Til sammen fører dette at det vil bli en del ledige næringsarealer sentralt i byen. Gjennom dialogen med fylkesmannen skal det også bli mulig å få til en betydelig fortetting langs flyplassaksen. Christoffersen: Jeg vil peke på at det også er mulig å utnytte andre typer områder. Vi kan bygge ut gjennom utfylling i sjø, og vi kan vurdere å bygge lokk over enkelte motorveier, og slik fremskaffe arealer. Jeg vurderer også nøye hvilke byggehøyder det bør åpnes for. Jeg er klar til å ta diskusjonen om hvilke områder utenfor sentrum der det bør tillates å bygge i høyden. Kokstad er eksempel på et område hvor det lar seg gjøre å bygge i høyden. To byråder gir større tyngde - Ansvarsområdene til de to byrådene var i forrige bystyreperiode tillagt én byrådsavdeling under Lisbeth Iversen, og er nå delt i to. Fungerer denne delingen? Iversen: Dette har gitt grunnlag for å tenke mer strategisk. Min nye avdeling bruker egentlig lite tid på å lage egne reguleringsplaner. Vi jobber mer med å få private planleggere til å samordne seg gjennom å stille krav til kvaliteter i områdene de skal regulere, og så la dem selv finne sammen og foreta selve reguleringen. Vi har blant annet fått utarbeidet en områdeplan for Wergeland som viser hvordan vi vil jobbe med dette. Vi håper på mer av den type samarbeid. De private behøver ikke vente på både en KDP og en offentlig reguleringsplan før de får anledning til å sette i gang. Byråd Øistein Christoffersen (FrP): - Vi må tørre å ta noen av kampene om LNF-områdene i Fana og Ytrebygda til næringsformål. (Foto: Oddmund Lunde). Kompetanse og kvalitet. Verdier for våre klienter skapes gjennom overføring av kompetanse, kvalitet og service. Vi holder til i sentrum av Bergen og jobber lokalt, nasjonalt og globalt. Våre medarbeidere har kompetanse i bredden og dybden av ulike bransjer og fagområder. Vårt tjenestespekter kan du finne mer om på vår internettside, Foto: Stian Schioldborg Christoffersen: Jeg og min byrådsavdeling samarbeider tett med byrådsavdeling for byutvikling, så dette går bra. Når vi nå har fått ansvaret for byggesaksbehandling og private planer plassert i en egen avdeling, kan vi ha et klarere fokus på saksbehandlingstiden og på selve produksjonen av saker. Her i avdelingen steller vi egentlig med logistikk. Når det nå er to byråder som er satt til å følge opp disse områdene blir det også lettere å gi politisk tyngde til arbeidet som gjøres her. Postboks 6013 Postterminalen, 5892 Bergen, tlf: Kunnskapshuset Deloitte består av 750 medarbeidere innen revisjon, konsulent- og advokattjenester. Deloitte yter tjenester gjennom to selvstendige enheter: Deloitte AS og Deloitte Advokatfirma DA. Våre kunder omfatter store internasjonale selskaper og norske virksomheter innen privat og offentlig sektor. Vi er en del av en global organisasjon med ansatte i 140 land.

7 tema: Næringsarealer i Bergen - For kontorbygg er sentral beliggenhet avgjørende, sier regiondirektør Norvald Thue i Skanska Norge, her ved det nye bygget som reises på Nonneseter. (Foto: Oddmund Lunde). Rekordutbygging tømmer reservene - Det bygges næringsbygg i Bergen i et tempo vi ikke har sett maken til siden 1980-tallet, men dette betyr at vi også tømmer tomtereservene i rekordtempo. Det sier Norvald Thue, regiondirektør i Skanska Norge og styreleder for Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg. Vi ser noen få mulige ekspansjonsområder sentralt i Bergen, men deretter må byggingen måtte fortsette andre steder, mener Thue. Han viser til områdene på Kronstad/Minde og gjenstående deler av Solheimsviken som tilgjengelige arealer i sentrum av noen størrelse. Når disse er brukt vil videre ekspansjon måtte skje andre steder, sier Thue, og trekker frem Kokstad/Sandsli, Flesland/Lønningen og Åsane/Haukås som de mest aktuelle områdene for etablering av nye næringsarealer. På spørsmål om hvordan han ser på situasjonen totalt i bergensregionen, og i hvilken grad arealer i Bergens nabokommuner kan bidra til å løse problemene, svarer Thue at disse arealene først og fremst vil være aktuelle for mindre industri- og produksjonsbedrifter. Men når det gjelder kontorbygg mener han sentral beliggenhet også i fremtiden vil være avgjørende. For å være en interessant arbeidsgiver som tiltrekker seg de rette folkene må man ha attraktive arbeidsplasser, noe som også betyr attraktiv beliggenhet, sier Thue. er det hele regionen som konkurrerer. Skal vi trekke til oss næringsvirksomhet må vi ha et tilstrekkelig og variert tilbud av områder for lokalisering, understreker han. Mer til tomteselskapet Skanska-direktøren er imidlertid i all hovedsak positiv til det arbeidet Bergen tomteselskap gjør, men medgir at selskapet ikke lenger har samme betydning som tidligere. Tidligere hadde de nok en tøffere linje med hensyn til å få lagt bånd på arealer for fremtidig næringsutvikling. Thue legger til at det er positivt at Bergen tomteselskap tar tak i og legger til rette for utvikling av større arealer av gangen, slik det er gjort blant annet på Espehaugen/Lønningen. Tomteselskapet kan i følge Thue ha en lettere vei frem i det kommunale systemet enn det private aktører kan ha. I sum tror jeg Bergen tomteselskap fortsatt kan spille en viktig rolle, men det avhenger av at alle offentlige myndigheter tar næringslivets behov for arealer med større alvor. Raskere utenfor Bergen Når det gjelder kommunale holdninger og velvilje i forhold til utbygging og tilrettelegging av næringsarealer sier Thue at han fortsatt opplever at veien fra politisk velvilje til handling og vedtak er kortere og går fortere i omegnskommunene enn i Bergen. Vi mener det tar for lang tid å få ting gjennom i Bergen kommune og opplever nabokommunene som mer fleksible. Utvikling og etablering av nye virksomheter har kanskje gått litt for mye av seg selv i byen, fremholder Thue. Norvald Thue sier at dersom ikke Bergen og nabokommunene lykkes med å bringe frem tilstrekkelige næringsarealer, så vil det i verste fall bety utflytting av virksomheter. Arealbehovene i vår region er i dag økende, og for den lokale byggenæringen vil selvsagt en slik utvikling være meget uheldig. Bergensregionen er i stadig konkurranse med andre regioner, og da,, Arealmangelen vil i verste fall føre til utflytting av virksomheter Med tro på fremtiden Alt i alt er Thue optimist på vegne av byggnæringen i regionen. Vi ønsker å bygge i et stabilt, godt marked. Derfor mener vi at tiden nå er moden for realisering av de store statlige byggeprosjektene i Bergen. For vår næring er det positivt at prosjekter spres ut i tid, selv om jeg har stor forståelse for brukerne som gjerne vil ha nye, tilfredsstillende lokaler. - Samtidig er det viktig at myndighetene passer på å gjøre tingene i riktig rekkefølge, formaner Thue videre. Glem ikke infrastruktur. Først må veiene på plass, og så kan vi bygge resten, sier han med et smil. I Skanska er vi i gang med flere bygg, blant annet på Nonneseter som skal huse den nye skatteetaten. Dette blir et meget pent bygg, selv om det blir høyt, sier Thue. - Jeg er også er stolt over å ha vært med på å bygge den nye brannstasjonen i Bergen, et signalbygg som blir stående for ettertiden.

8 - Dere er vår ryggrad Medlemmer av ressursgruppene på felles strategimøte. I første rekke f.v.: Nils-Emil Johannessen, Ole Lund, Svein Søvik, Solveig Holm, Line Endresen, Lubna Jaffery Fjell, Birgitte Munch, Øyvind Dahl, Tor Aase Johannessen, Anne Øvrebø, Are Stegane, Kjersti Fløttum, Therese Jebsen, Atle Kvamme og Jan Jørgen Garmann. I andre rekke f.v.: Christina Hæraas, Jarle Røst, Christian Eskedal, Carl Erik Nielsen, Steinar Kristoffersen, Bente Irminger, Bjarne Hollum, Bjørg Hatlem, Mette Skaugvoll, Kan Cao, Georg Nygaard, Anders Skjævestad og Per J. Helland. I tredje rekke f.v.: Hogne I. Tyssøy, Torill Høgheim, Øyvind Arnøy, Berit Senneseth, Torill Tysnes Lund, Torben Foss, Harald Nævdal, Knut Langeland, Stein Olaf Onarheim, Kjell Stangeland, Bjart Nygaard, Arne Storetvedt, Magny Øvrebø, Sjur Storaas, Ole Johan Sagen, Kurt Andreassen, Elisabeth Arnfinsen Seim, Trond Bogsnes, Marita Scott, Christer Lilleskare Olsen, Mette Nora Sætre, Trond Olsen, Hans Wilhelm Gullestad, Paal Martens, Dag A. Aldal, Bjørnar Iversen, Tore Johan Smidt. - Medlemmene i de 12 ressursgruppene i Bergen Næringsråd er ryggraden i organisasjonen. De bidragene dere gir er avgjørende for hvordan vi kan fylle vår rolle som pådriver for at Bergens-regionen skal være Norges mest attraktive næringsområde. Men vær gjerne tøffere og still større krav til oss som styrer og administrerer Bergen Næringsråd. Administrerende direktør Marit Warncke la hodet på blokken da medlemmene av alle ressursgruppene nylig var samlet til felles strategimøte. Hun sa seg meget tilfreds med hvordan ressursgruppene over de senere årene har utviklet seg både i antall og i kvalitet, men sa at mangfoldet kan bli enda. Flere kvinner, flere unge og enda større bredde i kompetansen bør være et mål når det skal utnevnes nye medlemmer til gruppene. - Nettverket U 37, som startet i fjor, representerer et friskt pust inn i Bergen Næringsråd og senker terskelen for rekruttering av unge mennesker. Marit Warncke fremhevet innsatsen til flere av ressursgruppene. Ressursgruppe Byutvikling har jobbet mye med Kommuneplanens Arealdel (KPA) og fremskaffet informasjon og fått fokus på mangelen på tilgjengelige næringsarealer i Bergen. Ressursgruppe Finans har gjort et viktig arbeid med å kartlegge kompetansemiljøene i næringen og synliggjøre denne blant annet overfor nyutdannede og potensielle arbeidstakere. Og uten Ressursgruppe Mangfold i ledelse hadde ikke Bergen Næringsråd hatt den kjønnsfordelingen organisasjonen har i dag. Denne ressursgruppen står bak den spennende Vårkonferansen hvert år. - Ressursgruppe Transport og kommunikasjoner går dessverre aldri tom for oppgaver, påpekte hun. Må bli spissere utad Deltakerne på møtet gjennomførte et effektivt gruppearbeid med drøfting av de prioriterte topp-sakene til Bergen Næringsråd og om hvordan organisasjonen kan utvikles som møteplass for medlemmene. De ble også utfordret til å spesifisere tverrgående prosjekter som flere ressursgrupper kan samarbeide om. Da resultatene fra gruppene ble presentert i plenum fremkom det klare ønsker om at Bergen Næringsråd tydeligere må prioritere hvilke saker som skal reises offentlig. Vi må bli spissere utad, men beholde bredden innad, oppsummerte Marit Warncke. Til spørsmålet om utvikling av Bergen Næringsråd som møteplass ble det blant annet foreslått overføring av møter på web, slik at medlemmer som ikke har anledning til fysisk å være tilstede likevel kan få med seg presentasjoner og diskusjoner. Det ble også uttrykt ønske om flere møter med aktuelt og uforutsigbart innhold, og mer tid til mingling. Blant forslagene til prosjekter som flere ressursgrupper kan samarbeide om, ble blant annet utbygging av Flesland flyplass nevnt. Det ble også foreslått mer målrettet bruk av medlemmer i forskjellige grupper med lobby-erfaring for å påvirke politikere og myndigheter i enkeltsaker. Dette er ressursgruppene Ressursgruppene i Bergen Næringsråd har til sammen 124 medlemmer som alle yter frivillig innsats i følgende grupper: Byutvikling, Finans, Fiskeri/Havbruk, Handel, IKT/Multimedia, Internasjonalt, Kultur, Mangfold i ledelse, Maritim, Olje og gass, Transport og kommunikasjoner og Nettverk U 37. Se no for mer informasjon. 8

9 Spør oss om forsikring Vi kjenner risikoen for mange ulike typer skader. Derfor vet vi også hvilke forsikringer som passer din bedrift. Vil du vite mer? Ring oss på eller besøk Rolig, vi hjelper deg. 6539_0 Inhouse NO Gjør faste kostnader variable: Flytt hele varelageret til Box! Varelager er dyr egenkapital. Men dette kan dere gjøre noe med. Ved å outsource virksomhetens lager til Box Solutions betaler dere bare for den kapasitet dere til en hver tid bruker. Samtidig får dere fleksibilitet, slik at lageret også kan følge sesongsvingninger. Men det beste med å outsource til Box Solutions er at dere kan fokusere på det dere gjør best, mens lageret blir ivaretatt av eksperter. Det blir fort lønnsomt! Blant Nordens mest moderne Vårt moderne logistikksenter på Nesttun i Bergen er utstyrt med det nyeste innen lagerutstyr og IT, og våre 10 ansatte har bred erfaring innen lagerhåndtering og logistikk. Lageret har kapasitet på kvm med palleplasser og 15 porter fordelt på inn og ut. Box Solutions tilbyr: Lagring Plukk og pakk Sammenstilling av kit Merking av produkter Bygging av displaypaller Teknisk service Returhåndtering Montering Lagring av farlig gods Cross - Docking Kontakt Box Solutions AS i dag, tlf E-post: post@box.eu Ta kontakt for en uforpliktende prat om ditt lagerbehov. 9

10 Dekan Einar Wiig, leder av styringsgruppen og nå styremedlem i Design Region Bergen, Einar Wiig, tilbakelent i en Getz-stol fra Fora Form, designet av Circus Design ved Steinar Hindenes og Dave Vikøren. Bergensregionen skal utvikles med god design Design Region Bergen skal gjøre design til et strategisk viktig virkemiddel i styrkingen av regionens næringsog samfunnsliv. Dekan Einar Wiig, leder av styringsgruppen og nå styremedlem, mener imidlertid det er en vei å gå før designbransjene kommer i en slik posisjon. Altfor mange ser design kun som en siste finpuss, sier han. På oppdrag fra Hordaland fylkeskommune, Innovasjon Norge Hordaland og Bergen kommune, leverte Ideas2evidence i november en rapport om kulturnæringer i Hordaland. Den tok for seg media, musikk og design, og så blant annet på hvilke svakheter aktørene selv opplever at de sliter med. Her kom det frem at designnæringen har utfordringer på helt andre områder enn media- og musikkbransjen. For det første: For lite synlighet og problemer med å skape forståelse i næringslivet og hos offentlige myndigheter for verdien av god design. For det andre, og kanskje viktigst, mangler det regionale nettverket og faglige møteplasser. Designnæringen beskrives gjennomgående som svært fragmentert. Forståelse skal bygges Mangelen på nettverk og møteplasser skal nå bøtes på, og Einar Wiig har stor tro på at Design Region Bergen (DRB) kan bli avgjørende for å løfte design opp på et mer overordnet strategisk nivå i næringsutviklingen. Rapporten beskriver nemlig også hvordan både medienæringen og musikknæringen har lyktes med sin nettverkstenkning, og det er noe av denne suksessoppskriften den nye designorganisasjonen nå ønsker å følge. DRB er en nettverksorganisasjon og medlemsforening for utvikling av nærings- og samfunnsrettet designvirksomhet i regionen. Vi ønsker å markere oss gjennom arrangementer og prosjekter. Men vi vil også drive med informasjonsarbeid og markedsføring og direkte med utvikling av designkompetanse, nettverksbygging og få i stand samarbeid mellom designere, næringsliv og ulike samfunnsaktører, både i regionen og internasjonalt. Vi vil bygge forståelse og kunnskap. Oslo trekker Einar Wiig kom nylig tilbake i arbeid som dekan ved avdeling for design på Kunsthøgskolen i Bergen (KHiB) etter et år i forskningspermisjon. Han har måttet se en rekke lovende designstudenter forlate regionen til fordel 10

11 for Oslo. Et av de heteste navnene innen møbel-, interiør og produktdesign er Norway Says. Grunnleggerne er tidligere elever ved KHiB, men de valgte å flytte virksomheten til Oslo på grunn av nærhet til sentrale medier, infrastruktur og øvrig designmiljø. - Muligheten er til stede for at de hadde valgt annerledes dersom man på et tidligere tidspunkt hadde tatt et bedre strategisk grep, fremholder Wiig. Vi må ta slike signaler på alvor, og en av målsetningene med etableringen av DRB er nettopp å utvikle regionen til et sted der det er interessant å bo og drive næringsvirksomhet innen design. Jeg må i så måte få trekke frem Tveit & Tornøe, to tidligere studenter som har valgt å drive sin virksomhet fra Bergen. I 2007 vant de Unge talenter-prisen, de får strålende kritikker for alt de gjør, og oppdragene står i kø. Virkelig et eksempel til etterfølgelse, sier Wiig entusiastisk. Følgende DRB-prosjekter er på trappene: 1. Skape fora og arenaer for samarbeid på tvers av designmiljøene og mot annet næringsliv i regionen. 2. Etablere opplegg for informasjons- og kompetanseutvikling. 3. Utvikle en nasjonal designutstilling i Bergen. 4. Utvikle prosjekter i det offentlige rom, også utenfor sentrumskjernen. Design Region Bergen har ansatt Monica Hannestad som daglig leder. Hun kommer fra stillingen som prosjektleder i Mediacircus. Styret ledes av Jacob Grieg Eide, administrerende direktør i Maritime Colours med Solveig Holm, forretningsutvikler i Connect Vest, som nestleder. Styremedlemmer er i tillegg til Einar Wiig administrerende direktør Marit Warncke i Bergen Næringsråd, professor Magne Supphellen ved NHH og daglig leder i Orangeriet, Kari Øritsland. Styret vil bli supplert med en representant for det regionale næringslivet. JURIDISK BISTAND GJENNOM GENERASJONER Utsikt er å se. Fremover. Skue utover et landskap. Bergen tomteselskap tilrettelegger for trivelige bomiljø og vekstkraftige næringsklynger. Slik bygger vi samfunn. For generasjoner. BOLIG Trivsel, trygghet og tilhørighet er viktige stikkord når tomteselskapet utvikler boligområder for fremtidens Bergen. NÆRING Tomteselskapet er en pådriver for at det ikke skal mangle næringsarealer. Slik legger vi grunnlaget for en verdiskapende og slagkraftig Bergens-region. HELHET Byen vokser. Nye bydeler skapes. Vi ivaretar viktige samfunnshensyn slik at bedrifter kan vokse og at viktig infrastruktur, samt skoler og barnehager planlegges der folk bor. bts.no Bergen Dreggsalmenningen 10/12 Tlf Førde Naustdalsvegen 1B Tlf Norheimsund Sandvenvegen 40 Tlf Sogndal Parkveien 5 Tlf

12 lederportrettet Konsernbygger og bergenspatriot Knut Herman Gjøvaag i Frydenbø er i ferd med å etablere et maritimt industrikonsern på Damsgård. (Foto: Oddmund Lunde)

13 Kunt Herman Gjøvaag er tredjegenerasjons bedriftsleder. Siden han tok over roret for familiebedriften Frydenbø som 28-åring, har konsernet nådd milliardomsetning. Men Gjøvaag har også et engasjemet utenfor sin egen forretningdrift. Han har visjoner for Bergen, og ikke minst for Brann. Gjøvaag tok sin utdannelse ved NHH og ble etter det økonomisjef i familieselskapet. Så kom tiden da han selv skulle ta over. - Forut for det hadde vi en debatt i familien om vi skulle beholde bedriften som den var, eller utvikle den med aktivt eierskap. Jeg sa meg villig til å ta over under forutsetning av at det ble foretatt et generesjonsskifte. Slik ble kortene lagt for den neste generasjonen; jeg ville finne min egen vei, forteller Gjøvaag. - Jeg fikk mulighet til å utvikle Frydenbø ut fra mitt eget ståsted, på den samme måten som min bestefar og far gjorde før meg. Bestefar startet bedriften med fokus på verftsindustrien, mens min far bygget den videre med satsning på skipsutstyr, og da primært styremaskiner. For min del har utvidelsen først og fremst handlet om ny satsing innen eiendom og i konsumentmarkedet for bil og båt. I tillegg er industridelen videreutviklet. Maritimt fokus Det skjer med andre ord mye i Frydenbø-konsernet. Knut Herman Gjøvaag har mange baller i luften, og tempoet er høyt. For øyeblikket har han sterkt fokus på å bygge opp et maritimt industrikonsern, både gjennom organisk vekst og ved oppkjøp. Frydenbø har blant annet kjøpt de tradisjonsrike bergensbedriftene SABB Motor og Brødrene Larsen AS på Damsgård. - Ideen er å utvikle et maritimt konsern med utgangspunkt i Frydenbø Industri, som er industridelen av konsernet vårt. Vi er store som leverandører av skipsmotorer, propellsystemer og trustere, og oppkjøpene som er gjort skal bidra til å videreutvikle denne virksomheten. I tillegg ser vi at dette vil kunne gi synergier mellom enhetene i konsernet, sier Gjøvaag. >> 13

14 lederportrettet >> Oddmund Heggøy og de andre ansatte ved Brødrene Larsen AS på Damsgård har blitt en del av Frydenbøs maritime industrivirksomhet. Flytter til Damsgård Konsernadministrasjonen er også på flyttefot til Frydenbø Marina, Frydenbøs nye anlegg på Damsgård. Bygningen har begynt å ta form, og det vil være innflytningsklart i mai. Deler av området på Damsgård kjøpte Frydenbø tilbake fra GC Rieber i Dette er eiendommen min far måtte selge i 1985 for å redde styremaskinsproduksjonen, forteller Gjøvaag. I dag eier Frydenbø store deler av eiendomsmassen langs sjølinjen på utsiden av Puddefjordsbroen på Laksevågsiden. Blant annet Aktivbygget og den gamle tomten til Mowinckel Margarinfabrikk hvor Frydenbø Marina med det nye administrasjonsbygget, nå ligger. - Vi ønsker å skape et maritimt miljø både for bedrifter og for bergensere flest. I tillegg til våre egne aktiviteter har vi derfor vært opptatt av å få leietakere som kan knyttes til det maritime, enten det dreier seg om produkter til forbrukermarkedet eller til industrien. Også virksomheter som konkurrerer med Frydenbø er velkommen, understreker Gjøvaag. - Jeg tror det vil være positivt for alle i det lange løp. Vi er opptatt av å skape et miljø med en maritim atmosfære. Gjøvaag påpeker at området på Damsgård også skal være åpent på kveldstid. - Vi satser blant annet på å holde serveringsstedet i Frydenbø Marina åpent på kveldene, som et tilbud til beboerne i nærmiljøet. Internasjonale ambisjoner I tillegg til de de mange aktivitetene i Norge ser Frydenbø også ut over landegrensene. I fjor kjøpte de vel 15 prosent av tyske Schottel Group gjennom datterselskapet Frydenbø Industri, noe som har vist seg å være en meget god investering. - Schottel Group utvider nå fabrikkene i Spay og Wismar i Tyskland og fabrikken som ligger i nærheten av Shanghai. Vi opplever gode tider for Schottels produkter med all time high ordrereserve. Gjøvaag er nå i ferd med å bygge opp en serviceenhet sammen med Schottel Group for Nord-Europa. Frydenbø har fått i oppgave å utvikle dette fra Vestlandet, og dette vil være en av aktivtetene som blir viktig i året som kommer. Konsul og kjegleklubb Også på fritiden er Gjøvaag en engasjert bergenser. Som en av investorene i Hardball følger han tett med på Brann. Han er også medlem i bergens eldse kjegleklubb, Laboremus. - Vi har ukentlige samlinger med mye sosialt og litt business. Dette er for øvrig et av de få stedene i Bergen som fortsatt har slipstvang, humrer han.,, Vi er opptatt av å skape et maritimt bedriftsmiljø Gjøvaag er også konsul for Sverige i Bergen. Den nære kontakten med broderfolket har utviklet seg naturlig gjennom Frydenbøs tette bånd til Volvo, som fortsatt forbindes sterkt med Sverige. 6kjappe...? Hvor ferierer du helst - fjellet eller ved sjøen? Det er uten tvil fjellet. Jeg ligger i hardtrening til Skarverennet nå. Det blir andre gang jeg går rennet sammen med idrettskameratene, og da kan det jo kalles en tradisjon. Favorittsted i Bergen? Det er selvfølgelig på Damsgård. Jeg har stor tro på at dette vil være et sentralt område for videreutvikling av bysentrumet. Både med revitaliseringen i Solheimsviken, langs Puddefjorden, og på utsiden av Puddefjordsbroen, er det slik jeg ser det her de største utviklingsmulighetene for sentrumsnære områder ligger. Fiskekaker eller smalahove? Det blir nok smalahove. Det skal vossingene ha! Til en god middag - øl eller vin? Jeg foretrekker rødvin, men til smalahovet skal det selvfølgelig drikkes øl og akevitt. Hva blir Branns tabellposisjonen i 2008? Vi går for et nytt gull. Noe annet vil være en nedtur, så ærlige må vi være. Hvor mange ganger har du gått over Vidden det siste året? Det har jeg nok ikke fått tid til. Men jeg løper på Eidsvågfjellet hver eneste morgen! 14

15 AKTUELT Bergenscenarier 2020 er et scenarie- og samhandlingsprosjekt mellom næringsliv, akademia og det offentlige. Prosjektet startet i 2003 og har som formål å styrke evnen og viljen til samarbeid og samhandling i bergensregionen og på Vestlandet. Internasjonal energi- og klimakonferanse Programkomiteen i full sving. Fra venstre Birgitte Schilling (StaoilHydro), Birgit Falch (Bjerknessenteret), Tore Furevik (Bjerknessenteret), Ole-Gunnar Søgnen (HiB), Einar Hope (NHH), Harald Schjelderup (BS2020), Hans- Roar Sørheim (CMR), Geir Anton Johansen (UiB) og Rikard Solheim (BKK). Sentrale kompetansemiljøer innenfor forskning, høyere undervisning og næringsliv i Bergensregionen inviterer til internasjonal energi- og klimakonferanse i Grieghallen 17. og 18. april med ledende nasjonale og internasjonale eksperter og forskere som foredragsholdere. Konferansekonseptet Energy-Climate-Technology (ECT); A knowledgebased sustainable future er en videreføring og utvidelse av Energy Foresight Symposium (EFS), som ble arrangert av Energiforum EF i 2006 og Hovedtanken bak konferansen er at man skal legge et kunnskapsbasert, flerfaglig, langsiktig og internasjonalt perspektiv på problemstillinger i skjæringsfeltet mellom energi, klima og teknologi, sier Einar Hope, leder av styringskomiteen og programkomiteen. Målgruppene for konferansen er generelt beslutningstakere innen politikk, forvaltning, næringsliv, arbeidsliv, interesseorganisasjoner og undervisning/forskning, som ønsker økt kunnskap og innsikt i de komplekse sammenhengene i skjæringsfeltet mellom energi, klima og teknologi. Mer informasjon om program og påmelding på og Institusjonene og bedriftene bak konferansen er:energiforum, Bjerknessenteret for klimaforskning, Universitetet i Bergen, Høgskolen i Bergen, Christian Michelsen Research, Norges Handelshøyskole, BKK, StatoilHydro, Sparebanken Vest og Bergen Næringsråd. Bergenscenarier 2020 står for sekretariatsfunksjonen. Trainee Vest nytt regionalt traineeprogram Trainee Vest er i gang. Den 1. mars lyses de 10 første trainee-stillingene ut, og arbeidsgiverne ved årets opptak er Helse Bergen, BIR, BKK, Bergen kommune, Hordaland fylkeskommune og Bergens Tidende. Bergen og Hordaland mangler arbeidskraft, men det er likevel fortsatt er vanskelig for en del nyutdannete å få sin første jobb. Det er bakgrunnen for at krefter innen næringsliv og utdanning har jobbet sammen for å opprette et traineeprogram som skal sikre framtidig rekruttering til Bergensregionen. Trainee Vest skal bidra til å øke rekrutteringen av topp motiverte og nyutdannede personer til bedrifter i Bergen og Hordaland, men skal også Samarbeidspartnerne i BS2020: inspirere arbeidsgivere til å satse på kandidater med en kompetanse de ikke kjenner fra før. Traineeprogrammet skal gi nyutdannede som ønsker å bosette seg i og rundt Bergen en unik og spennende start på karrieren. Trainee Vest er etablert i nært samarbeid med Bergenscenarier 2020, Bergen Næringsråd og utdanningsinstitusjonene i Bergen. Karrieresenteret (Studentsamskipnaden i Bergen) driver Trainee Vest, og Hordaland fylkeskommune og Sparebanken Vest bidrar økonomisk. Karrieresenteret samarbeider med rekrutteringsselskapet BønesVirik om rekrutteringen. Trainee Vest er organisert som et nettverk der bedriftene som er med tegner medlemskap. Traineene blir rekruttert én gang i året, minimum ti personer hver gang. Mer informasjon på HORDALAND FYLKESKOMMUNE MARITIMT 15

16 PÅ TORGET På Torget er en møteplass der medlemmene kan bidra med sine meninger og annen informasjon. Her finner du også møteoversikt og annen serviceinformasjon fra Bergen Næringsråd. Har du noe på hjertet, ta kontakt med Gyrid Cecilie Nygaard tlf: gyrid.nygaard@bergen-chamber.no Din møteplass Bergen Næringsråd I Bergen Næringsråd arrangerer nærmere 90 møter hvert år startet med det årlige møtet om utsiktene i finansmarkedet, presentasjon av Næringsbarometeret og et møte om tilgangen på næringsarealer i Bergen. Dessuten var våre medlemmer invitert til en hyggelig helaften med Panikk i Kulissene på Den Nationale Scene, med påfølgende tapasbuffet (bildene er fra dette arrangementet). Du kan holde deg oppdatert om møtene på Der kan du melde deg på møtene, eller du kan vente til du får tilsendt invitasjon som e-post. Nytt fra INN Bergen INN Bergen er en av Bergen Næringsråds nyeste møteplasser. INN Bergen er et servicesenter for bedrifter som rekrutterer arbeidskraft fra utlandet og tilbyr disse tjenestene: -Månedlige møteplasser for informasjon og nettverksbygging -Kurs etter behov -Informasjonsmateriell om norske og regionale forhold -Hjelp til praktiske spørsmål (relocation) Det første av de månedlige møteplassene ble arrangert 5. februar. Personer fra ti forskjellige land og ca. 15 bedrifter deltok. Det var flott at så mange kom. Mange av disse har jobbet i flere andre land, og var svært positiv overrasket over hvor godt de ble tatt i mot, sier prosjektleder Else Marie Mietle. På møtet fikk de fremmøtte praktisk informasjon om det å flytte til Norge og om ulike aktivitetstilbud i Bergen. Yitei Han fra China deltok på møtet. Han jobber i TTS Marine og har vært i Norge vel ett år. INN Bergen et godt sted for utvikling av nettverk. Jeg synes mange nordmenn er sjenerte, og ikke alltid like lette å kommunisere med, sier Han. Han mener INN Bergen er et positivt tiltak, og setter spesielt stor pris på informasjonen om aktiviteter i Bergen fra Bergen Turlag og Tuistinformasjonen. Fra Vietnam til Internasjonal dag 1. april arrangeres Internasjonal dag med utdeling av Hordalands Eksportpris. Tema for dagen er Vietnam, og hensikten er å øke kunnskapen om og forståelsen for dette landet. Vietnam øker i viktighet, og det er derfor viktig for norske næringslivsinteresser å posisjonere seg i dette markedet. I denne sammenhengen blir det fokus på olje og gass, subsea, maritime og marine næringer. For at varige forretningsrelasjoner skal etableres, har ressursgruppe Internasjonalt i Bergen Næringsråd invitert en delegasjon fra Vietnam til konferansen i Bergen, bestående av representanter fra Petrovietnam, Vinashin og vietnamesisk fiskeriog havbrukssektor. Dette gir aktører i de internasjonale næringene på Vestlandet god mulighet til å profilere seg overfor viktige vietnamesiske organisasjoner. Universitetet i Bergen er representert i ressursgruppe Internasjonalt med viserektor for internasjonale relasjoner, professor Kjersti Fløttum. På Internasjonal Dag skal en representant fra UiB dele deres erfaringer fra forskningsarbeid i Vietnam.

17 Styret i Bergen Næringsråd Harald Nævdal Erik Bøckmann Dag Jarle Aksnes Line Endresen Gisle Johanson Johannes D. Neteland Mette Nora Sætre Skriv til oss! setninger! Send det til: Gyrid.nygaard@bergen-chamber.no Nye medlemsbedrifter siden INFO nr : Arc Oppmåling AS Arnesen Forvaltning As ATR Eiendom AS Baskerville AS Bergen Kapitalrådgivning AS BossNett AS Bouvet ASA Cordia AS Effektiv Kompetanse AS Eiendom Direkt AS Enkeltmannsforetaket Line Endresen Enkeltpersonsforetaket Mette Nora Sætre European Commodity Management AS Fabian Invest AS H. Møller AS IEC AS Indre Hordaland Miljøverk Eller skriv til: Gyrid Cecilie Nygaard, Bergen Næringsråd, Postboks 843, 5807 Bergen. Merk konvolutten På torget. Innlegg kan bli forkortet. Institutt for Ledelse og Administrasjon Inventas Bergen as Kheops Eiendommer AS Kompetansesenteret for fysisk aktivitet N. Lie-Nielsen AS NK Funds AS Norsk Kraft ASA Pareto Forvaltning AS Pilot Invest AS Plan M AS Postbanken Eiendom Pro Analysis AS SINTEF Teknologi og Samfunn Torkildsen, Tennøe & Co Advokatfirma Vestnorsk Filmsenter Velkommen! Møter i Bergen Næringsråd Kveldsmøte med Nettverk U Klimaforum: Klima og innovasjon Styredagen i Hordaland Konferanse: Kunnskapsbyen drivkraften i regional utvikling? Grow Go morgenmøte: Konserndirektør Tore Torvund, StatoilHydro Møteplass Marin klimaendringer og havbruk Internasjonal Dag Go morgenmøte: Handelsbanken halvårlige konjunkturrapport Generalforsamling Vårkonferansen Bergen/China Summit Nytt fra Nett Hovednyheter i 2008 Les mer om våre møter på Under denne vignetten finner du et utvalg nyheter fra Bergen Næringsråd som du kan lese mer om på Der finner du også siste nytt fra våre medlemsbedrifter. Alle kan lære kinesisk Publisert Alle kan lære kinesisk språk og kultur. Og det behøver ikke ta lang tid, sier James Paton i Chinabridge. Gjelstens kriterier for suksess Publisert Hardt arbeid er et enkelt svar på veien til suksess. Vinnere blir definert ut fra det lille ekstra de gjør. Det var hovedbudskapet fra Bjørn Rune Gjelsten på møtet i Bergen Næringsråd 13. februar. Sparebanken Vest vant et besøk av Bjørn Rune Gjelsten da de tok lodd for kroner på fjorårets TV aksjon, og delte premien med Bergen Næringsråds medlemmer. Byen graves opp, igjen Publisert Med bybaneutbyggingen i gang og fortsatt stor graveaktivitet i sentrum, blir 2008 nok et utfordrende år for fremkommelighet og trafikkavvikling i Bergen. På Bergen Næringsråds frokostmøte redegjorde direktør Rune Haugsdal ved Bybanekontoret og samferdselsdirektør Ove Foldnes i Bergen kommune for situasjonen. - Eierskatten truer veldferden. Publisert Måten familieeide bedrifter blir skattlagt på truer velferden. Dagens system vil på sikt undergrave arbeidsplasser, sier administrerende direktør Paul-Christian Rieber i GC Rieber AS. Ett Kokstad i manko! Publisert Vi er ett Kokstad i manko på næringsarealer i Bergen, sa administrerende direktør Asbjørn Algrøy i Bergen Tomteselskap på lunsjmøtet i Bergen Næringsråd fredag 18. januar. Algrøy mente at den nylig vedtatte arealplanen for kommunen, KPA, ikke gir tilstekkelige rom og muligheter for næringsutviklingen. Nasjonal Transportplan 2008 Publisert Bergen Næringsråd er fornøyd med mer midler til vedlikehold og miljø, men synes den samlede investeringsrammen er for liten. Dette går på bekostning av gode prosjekter innen vei, bane og kollektiv.

18 HR-huset Garuda Norge AS har siden 1992 bistått samarbeidspartnere innenfor privat og offentlig sektor med skreddersydde løsninger innenfor rekruttering og utvikling. Ledere som lykkes, team som lykkes, bedrifter som lykkes! Enklere kan ikke målsetningen til Garuda Norge AS presenteres. Garudas utviklingsavdeling har fokus på tre hovedområder: Garuda Lederskole, bedriftsinterne lederutviklingsprogram og HR-verktøy. Garuda Lederskole strekker seg over 13 måneder og gjennomføres på Solstrand Hotel & Bad, Os. Det gjennomføres 5 samlinger à 2 dager, samt nettverksmøter mellom samlingene. Siden oppstarten i 1993 har over 400 ledere gjennomført Garuda Lederskole. BERGEN FYSIOTERAPIKLINIKK FYSIOTERAPIVAKTEN Fysioterapeut Åse Birkhaug Spesialist allmennfysioterapi MNFF P For mer informasjon om Garuda Utvikling se våre internettsider, eller ta kontakt med Rikard Ledang eller Richard Hodnefjell på tlf.: Valkendorfsgt. 9 (Berstadhuset), N-5012 Bergen Telefon / Telefax E-post: aase@fysioterapivakten.no firmapost@fysioterapivakten.no

19 JO MERE VI ER SAMMEN ILAB Gard VILVITE Ementor Roxar Sveins Grill BTO Nyskapingsparken MER KREATIVE VI BLIR GC Rieber Eiendom bygger kreative næringsmiljøer SOLHEIMSVIKEN BONTELABO DOKKEN MARINEHOLMEN Bergen Næringsråds hovedsamarbeidspartnere 2008: 19

20 Skråblikk A-POST Returadresse: Bergen Næringsråd Olav Kyrresgt. 11 Postboks 843, 5807 Bergen I denne spalten blir store og små begivenheter i politikk og næringsliv kommentert. Har du gode historier og tips, er redaktøren glad for innspill! Om å drukne sine sorger Lisbeth Iversen er en byråd for klima, miljø og byutvikling. Det er en krevende yrkestittel, i uken før vinterferien fikk byråden selv oppleve hvilke styringsproblemer dette kan medføre. For byråden syntes det ville være glimrende med skøytebane på Festplassen. I det deiligste klare vintervær Bergen kunne ønske seg, ble isparketten montert, det er en slags isflate som egentlig ikke er is, men den lar seg skøyte på! Da Lisbeth åpnet isparketten, var det med fromme ønsker om at byens skøyteløpere i alle aldersklasser skulle få glede av denne nyvinningen på Festplassen. Men ikke før var snoren klippet, så åpnet himmelens sluser seg og det plasket regn i bøtter og spann. Om dette blir byens første utendørs svømmebasseng, vites ennå ikke, men slik kan det altså gå når man skal ha både klima, byutvikling og miljø i samme kommunalavdeling. For vår del vil vi legge til: det er en vestlandsk naturlov at når skøyteisen legger seg, blir det sønnavind og vatten. Noen husker fortsatt da NM på skøyter ble arrangert på Krohnsminde i På mesterskapets første dag pøste regnet ned og andre dags øvelse ble lagt til Voss. Legenden Kuppern Johannesen vant sitt første NM på det ville og våte Vestlandet. Den samme Lisbeth Iversen var også på parketten under Bergen Næringsråds godt besøkte møte om behovet for nye næringsarealer i regionen. Vi i kommunen er desperate etter å tenke nytt, innrømmet byråden, og ba folk fra næringslivet om å tenke sammen med henne - i en komité som skal finne løsninger både tre og tretti år frem i tiden. Det er neppe nødvendig å legge listen så høyt, fru Iversen; i næringslivet kan de nok nøye seg med litt mindre langsiktig tenking og heller litt mer handling nå! For øvrig synes vi at byråd Iversen tar vel hardt i når hun på samme møte viser til at det er på tide å banne i kirken. Nå er ikke Næringsrådets møtelokaler særlig sakrale, og det sies nok også i Grands lokaler et og annet som burde ha vært usagt, men dannet tale holder i massevis! Banning i kirken er for øvrig også et dårlig eksempel på nytenking, vi synes bønnen har sin plass i kirken. Og dersom Iversens varslede språkbruk blir gjennomført, vil antakelig flere politiske partier enn normalt være skeptiske til at det bygges flere kirker i byen. Byråd Iversen utmerker seg på mange arenaer: for et par uker siden var hun invitert til å holde foredrag på Bergen tomteselskaps årlige tomtekonferanse. Asbjørn Algrøy & Co. hadde nok et håp om at den gode Lisbeth skulle prestere det lille ekstra på en ellers ikke altfor spennende konferanse, og gjett om. Angsten har grepet meg, begynte Lisbeth, da hun skulle kommentere det begredelige utkastet til Nasjonal Transportplan, som hun mener vil skape det totale kaos på veiene. Bergensavisens utsendte forstod at fortsettelsen kom til å bli sterk, og fikk med seg byrådens bekjennelse ordrett både på inn- og utpust: Hadde det ikke vært for at jeg er med i KrF, ville jeg bedt om en flaske vin og druknet mine sorger, sa Lisbeth og spanderte en liten pause mens salen brøt ut i latter. Men siden jeg er med i KrF, må jeg heller be om bistand av Vårherre. Den satt, Lisbeth! Men det melder seg likevel et spørsmål: At din tro på Han der oppe er sterk, tviler ingen på. Men må det utelukke vinflasken? For når selveste Kjell Magne nå både kan nyte god rød vin og ha det godt med Vårherre, hvorfor skal det da være andre regler for partifellene i Bergen? Hvem vet; kanskje var uttalelsen egentlig et hint til tomte- Asbjørn og andre konferansearrangører om at også KrF ere kan få foredragsinnsatsen honorert med noen flasker god vin eller champagne. Det hadde vært dem vel unt. Skråtass. Skråtass er et uberørt og uavhengig element av Bergen Næringsråd