GEOLOGISK MANGFOLD. I serien «Naturmangfold i Nord-Trøndelag» Statens Hus, Steinkjer 6. oktober 2016 Rolv Dahl, NGU.

Transkript

1 GEOLOGISK MANGFOLD I serien «Naturmangfold i Nord-Trøndelag» Statens Hus, Steinkjer 6. oktober 2016 Rolv Dahl, NGU Leka Foto: NGU

2 Innhold Hva er egentlig geologisk mangfold, og hvorfor er det viktig? Geologisk arv og kilde til variasjon Kunnskapsgrunnlaget Hva vet vi, hva vet vi ikke og hva vet vi ikke at vi ikke vet? Forvaltning Et ferskt eksempel fra Snåsa

3 Geomangfold i Nord-Trøndelag? - Finnes det et geologisk mangfold i Nord-Trøndelag? - JA! - Bør det tas vare på? - JA!

4 Geologisk mangfold Variasjonene i berggrunn, mineraler, løsmasser, landformer og geologiske prosesser innenfor et gitt område.

5 Hvorfor er det geologiske mangfoldet viktig? Det er verdifullt i seg selv (egenverdi) Det er verdifullt for å forstå og ivareta vår eksistens (økologisk verdi) Det er viktig for å lagre vår kunnskap om jordas utvikling (utdannings-/vitenskapelig verdi) Det er viktig for å lagre kunnskap om vårt forhold til geologisk mangfold og geologiske ressurser (kulturell/historisk verdi)

6 Geologisk mangfold som konsept Geologisk mangfold utgjør en kilde til variasjon i biologisk mangfold og er grunnlaget for utvikling av natur- og kulturlandskap. Geologi som kilde til variasjon Geologisk mangfold Geologisk arv Det handler også om vår geologiske arv, om steder som i kraft av å vise geologiske fenomener, prosesser eller Geotop ressurser, formidler geologi som vitenskap og opplevelsesressurs. Verdinøytralt Verdisatt Geosted

7 Geologisk arv Kilde til variasjon Kulturminner Geologisk mangfold biologisk mangfold Kvalitativ Kvantitativ

8 Geologisk mangfold Geologi som kilde til variasjon GEOLOGISK MANGFOLD = variasjonene i berggrunn, mineraler, løsmasser, landformer Geologisk arv og geologiske prosesser innenfor et gitt område Geotop Verdinøytralt Jfr. Biologisk mangfold = variasjonen i livsformer på Geosted Jorden, mangfoldet av arter, økosystemer og genetiske variasjonen innenfor artene Verdisatt

9 Geologisk mangfold Geologi som kilde til variasjon Geologisk arv GEOLOGISK ARV = den delen av det geologiske mangfoldet som har en spesiell verdi for biosfæren, vitenskap, læring og opplevelser Geotop Geosted Verdinøytralt Verdisatt

10 Geologisk mangfold Geologi som kilde til variasjon Geologisk arv GEOSTED = et avgrenset område som representerer Geotop en del av vår geologiske arv Geosted Verdinøytralt Verdisatt

11 Hva kan geosteder være?

12 Slemmestad, Buskerud Foto: NGU Spor etter evolusjon

13 Spor etter klimaendringer Israndavsetning (Randås), Råbakken, Overhalla Foto: NGU

14 Spor etter klimaendringer Israndavsetning, Eid, Høylandet Foto: NGU

15 Spor etter klimaendringer Bunnmorene, Blåfjell, Lierne Foto: NGU

16 Spor etter klimaendringer Rogenmorener, Hartkjølen, Lierne Foto: NGU

17 Unike landskap, skapt av flere geologiske prosesser Strandflatelandskap, Bogan, Vikna Foto: NGU

18 Spor etter iserosjon Dødisgrop, Sanddøla Foto: NGU

19 Bre-erosjon, Billedholmen, Stjørdal Foto: NGU

20 Sigdbrudd, Tysfjord, Nordland Foto: NGU

21 Beviser for prosesser i jordas indre Leka Foto: NGU

22 Grotter og karst Marmorgrotta, Røyrvik Foto: Steinar Johansen, Foto Midt-Norge

23 Mineraler Thulitt, Leksvik Foto: NGU

24 Grenser mellom bergarter og tidsepoker Steinfjellet, Teveldalen, Meråker Foto: NGU

25 Spor etter spektakulære hendelser Fjellskredur, Øyvikfjellet, Salsvatnet Foto: NGU

26 Grunnholo, Verdal Foto: NGU Spor etter spektakulære hendelser

27 Foto: E. Olsen/ NGUs fotoarkiv Spor etter spektakulære hendelser

28 Geologiske landemerker bak hver ligger det en geologisk fortelling Leka Foto: NGU

29 Geologiske ressurser typelokaliteter Løkken, Meldal, Sør-Trøndelag Foto: NGU

30 Geologiske ressurser gir kulturminner Logtun kirke, Frosta Foto: NGU

31 Geologiske ressurser gir kulturminner Skiferbrudd, Skarsjøen, Stjørdal ca Fotograf: E.B. Hagen /NGUs fotoarkiv

32 Steder egnet for undervisning Ørland, Sør-Trøndelag Foto: NGU

33 Kilde til variasjon i biologisk mangfold Vestre Brandsfjell Snåsa/Lierne? Foto: NGU

34 Geologisk mangfold Geologi som kilde til variasjon GEOTOP = et Geologisk avgrenset arv område med en bestemt geologisk sammensetning Geotop Verdinøytralt Geosted Jfr. Biotop = ensartet område som er levested for et bestemt samfunn av arter Verdisatt

35 NGU data for å klassifisere geotoper Eksisterende datasett (berggrunn, løsmasser, jordprøver, etc.) = nye standarder og veiledning Skreddersydde datasett (kalkinnhold, hardhet, oppsprekning, løsmassetyper etc.) = versjoner, testing, forbedrete versjoner Modellering av nye datasett (kombinasjoner av datasett) Geologiske naturtyper

36 Løsmassetype Løsmassetykkelse

37 Grunnvannspotensiale Infiltrasjonsevne

38 Marin grense og leire

39 1:250 ny standard kommer: 120 grunntyper BERGGRUNN 1:50 mer detaljer, skal etter hvert kunne oversettes til grunntypene

40 Seisjøfjellet, Snåsa Foto: NGU

41 Prognose over kalkinnhold i grunnen, deler av Nordland. Ytterpunkt er mørk blå (kalkgrunn) og lys gul (kalkfattig) Landsdekkende økologisk grunnkart i oktober 2016

42 Magnesiumrike bergarter i Finnmark: Grobunn for spesiell flora olivin -arter.

43 geosystemtjenester (kilder til variasjon): økosystemer Kalkinnhold i berggrunn Magnesium i berggrunn ( olivinarter ) Kalium i berggrunn Fosfor i berggrunn Tungmetaller / naturlige miljøgifter Løsmasser (kornstørrelse, variasjon i korning) Leire marin grense Dypforvitring (modellert fra magnetiske målinger og topografi) Vannpenetrasjon i fjell Radon-uran-thorium ++, samt mulige samtolkninger av datasett

44 Hva sier lovverket om geologisk mangfold? Sakset fra et kommende notat fra Miljødirektoratet Publiseres på Miljøkommune ca. 15. oktober

45 Definisjon i Naturmangfoldloven Geologisk mangfold er variasjonene i berggrunn, mineraler, løsmasser, landformer og prosessene som skaper dem. Det geologiske mangfoldet er igjen kilde til variasjon i biologisk mangfold, natur- og kulturlandskap. Naturmangfoldloven har innlemmet geologisk mangfold i sin definisjon av naturmangfold. Naturmangfoldet består av tre deler: biologisk mangfold, landskapsmessig mangfold og geologisk mangfold. I denne teksten omtales geologisk mangfold som en naturmangfoldverdi. Fokus er ikke på geologisk mangfold som en ressurs til mineralutvinning.

46 Når er det relevant i arealplaner? Gjennom bruk av arealformål med bestemmelser og hensynssoner med retningslinjer kan kommunen aktivt ivareta forekomster av geologisk mangfold i arealplaner. Temaet er også relevant hvis et planlagt utbyggingstiltak kan komme i konflikt med verdifulle geologiske forekomster. Dette kan være særlig relevant ved planlagte uttak av berggrunn, sand eller grus, med gjelder også andre utbyggingstiltak. Noen områder som er avsatt til mineralutvinning kan fortsatt ha en restverdi for geologisk mangfold. Det er viktig at kommunen i slike tilfeller sikrer at tiltaket avsluttes på en forsvarlig måte som ivaretar disse verdiene etter endt uttak.

47 Konflikt Buskerud Foto: NGU

48 Eggadeltaet, Meråker Foto: NGU

49 Sandstein, Lerkehaug, Stenkjer Foto: NGU

50 Overordnede føringer Nasjonale mål for det geologisk mangfoldet er blant annet beskrevet i Meld. S nr. 1 ( ) fra Klima- og miljødepartementet. Nasjonale mål Ta vare på et representativt utvalg av norsk natur (inklusive geologisk mangfold) Sikre og forvalte naturgrunnlaget i verdifulle friluftsområder Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Fylkeskommunene og kommunene identifiserer viktige verdier av naturmangfold og landskap, friluftsliv, kulturminner og kulturmiljø, og ivaretar disse i regionale og kommunale planer. Tilgjengelig kunnskap tas aktivt i bruk og samlede virkninger synliggjøres og tas hensyn til. Fylkeskommunene og kommunene sikrer tilgjengelighet til gode mineralforekomster for mulig utvinning, avveid mot miljøhensyn og andre samfunnsinteresser. Behovet for og tilgangen på byggeråstoffer ses i en regional sammenheng.

51 Virkemidler og vurderinger Kommuneplanens arealdel og kommunedelplaner: Områder som har verdi for det geologiske mangfoldet vil svært ofte befinne seg innenfor soner med arealformål Landbruks-, natur- og friluftsliv samt reindrift, LNFR, jamfør plan- og bygningslovens 11-7, 2. ledd nr 5. Alternativt kan arealformål Grønnstruktur eller Bruk og vern av sjø og vassdrag være aktuelt, dersom arealet ligger enten inngår som en naturlig del av grønnstrukturen eller utgjør en del av et område langs sjø og vassdrag. Jamfør plan- og bygningsloven 11-7, andre ledd nr. 3 og nr. 6. I disse tilfellene kan kommunen velge å angi underformål naturområde i tillegg. Det vil ofte være ønskelig å synliggjøre hensynet til arealer med geologisk mangfold ved å legge en hensynssone over det eller de aktuelle arealformålene, jf. plan- og bygningslovens 11-8, 3. ledd bokstav c bevaring av naturmiljø. Det kan knyttes retningslinjer til hensynssonen om begrensninger av virksomhet og vilkår for tiltak, for å ivareta hensynet til de geologiske forekomstene. Områder med særlige geologiske verdier i LNF(R)-områder som åpner for spredt utbygging, kan skjermes mot nedbygging ved bruk av lokaliseringskriterier, jamfør plan- og bygningsloven nr. 1 og 2. Reguleringsplaner - detaljregulering og områderegulering: Hensyn til geologiske forekomster kan videreføres på reguleringsplannivå, ved at hensynssone beholdes, eller ved at arealet legges ut til underformålene naturformål, naturvern eller særlige landskapshensyn i reguleringsplan. Hva man velger, tilpasses etter behov og grad av restriksjoner som legges på området, jamfør plan og bygningslovens 12-5, 2. ledd nr 5. Planbestemmelser Det kan gis bestemmelser for å sikre områder med geologisk mangfold etter plan- og bygningsloven 12-7, 1. ledd nr 6. Bestemmelsene må tilpasses etter verdier og trusselbilde. Det kan for eksempel forbys uttak av fossiler i fossilfelt, fjerning av rullestein i gamle strandlinjer, eller settes forbud mot motorferdsel i sårbare kvartærgeologiske avsetninger.

52 Geologisk mangfold i planprogram Geologisk mangfold utgjør sammen med biologisk mangfold og landskapsmessig mangfold samlebegrepet naturmangfold. Kommunen må innarbeide dette som et særskilt tema i planprogrammet, sammen med andre natur- og miljøressurstema. Eksempel på krav til utredninger i planprogram Planarbeidet skal gjøre rede for om verdifulle områder for geologisk mangfold blir berørt. Temaet skal synliggjøres på temakart, viktighet og konfliktpotensial skal beskrives sammen med en statusvurdering av kunnskapsgrunnlaget.

53 Innsigelsesmyndighet og vurdering av innslagspunkt Rundskriv T-2/16 fra Klima- og miljødepartementet klargjør miljøforvaltningens innsigelsespraksis. I rundskrivet omtales hvilke hensyn som vurderes å være av nasjonal eller vesentlig regional interesse på miljøområdet, og som kan gi grunnlag for innsigelse. Fylkesmannen kan fremme innsigelser av hensyn til naturmangfold, og fylkeskommunen av hensyn til landskapet. Innsigelse ut fra miljøforhold kan vurderes dersom et planforslag kommer i konflikt med: Geologiske forekomster av internasjonal, nasjonal eller regional verdi, vurdert etter kriterier utarbeidet av NGU i samarbeid med Miljødirektoratet. Data om slike forekomster publiseres i NGUs database for geologisk arv.

54 Kunnskapsgrunnlag: Database for geologisk arv Data om geologisk verneverdige objekter i Norge, med informasjon om sårbarhet og behov for beskyttelse av disse objektene Basert på registreringer fra tallet, digitalisert på 1990-tallet. Senere har det blitt lagt til objekter, slik at basen i dag inneholder 1500 geosteder. Basen brukes av naturforvaltningen. Vi trenger å sikre kvaliteten på det som er lagt inn, registrere data om nye steder, systematisere informasjonen på en annen måte. geo.ngu.no/kart/naturarv/

55 Berggrunn Løsmasser Andre geodata Karakterisere og analysere geologisk mangfold Geologisk arv: vurdere sjeldenhet, viktighet, representativitet Aktive geologiske prosesser Geobiosfæren: landformer og geologi som kilde til variasjon Vern Sårbarhet (geologisk, klima, menneskelig) Formidlings-egnethet

56 Et ferskt eksempel fra Snåsa I forbindelse med utbygging av Storåselva vannkraftverk i Snåsa har NTE Energi midlertidig lagt om Storåselva ved et planlagt inntak. I det gamle elveløpet ble det oppdaget flere jettegryter, og én gryte i direkte konflikt med planlagt dam og minstevannskum. Dimensjonen av gryten ble ikke kjent før det ble startet opp utgraving og utpumping. Gryten vil i driftsfase være neddykket, og framstå som en kulp slik den var før utbyggingen. Prosjektet drøfter mulige tiltak for å sikre betongkonstruksjoner (ledevegg og dam), eksempelvis å legge et betonglokk over løsmasser nede i jettegryta forankret i berget i gryta. NTE Energi ble av NVE pålagt å undersøke hvorvidt disse jettegrytene er av slik karakter at det i henhold til Naturmangfoldloven vil være nødvendig med tiltak for å bevare grytene. NTE kontaktet derfor NGU.

57 Jettegryte, Storåselva, Snåsa Foto: NTE

60 NGUs svar Det er ei flott jettegryte som absolutt er en av de største vi kjenner til i Nord-Trøndelag. Den er også representativ for de prosessene som skaper jettegryter og kunne ha vært fin å ta vare på for ettertiden Likevel vet vi ikke nok om forekomster av jettegryter i regionen eller landet til å si at den er sjelden eller representativ nok til å være nasjonalt eller regionalt viktig. Jettegryter langs elvene i innlandet blir gjerne ikke avdekket før vegetasjonen fjernes, eksempelvis i forbindelse med kraftregulering. NGU er ikke et høringsorgan i slike saker, men benyttes fra tid til annen av miljøforvaltningen for å gi råd i saker som omhandler geologisk mangfold. Dersom vi blir spurt om råd fra myndighetene i denne saken, vil vi konkludere med at de ikke er nasjonalt eller regionalt viktige, og at det dermed ikke er grunnlag for å kreve ekstra tiltak for å bevare grytene som direkte omfattes av konstruksjonene.

61

62 Hva trengs for å forvalte geologisk mangfold? Nasjonal inventering av geologisk mangfold. Utvikle kriterier for viktighet av geologisk arv. Videreutvikle en forvaltningsrelevant database for geologisk arv, i forståelse med MD. Utvikle forvaltningsstøtte med utgangspunkt i geologi som kilde til variasjon i naturen. Utvikle veiledere for registrering og kartlegging av geologisk mangfold i forvaltningen.

63 Vern av geologisk arv

64

65 TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN