Innhold KAPITTEL KAPITTEL

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innhold KAPITTEL KAPITTEL"

Transkript

1 Innhold KAPITTEL CIVIC-UNDERSØKELSEN, METODER OG ANALYSE... 1 Bakgrunnen for undersøkelsen... 1 Kartlegging av demokratisk beredskap og kompetanse... 2 Internasjonal organisering... 2 Deltakerland i Civic-undersøkelsens fase Studiens oppdrag og hovedspørsmål... 3 Internasjonale rammer og hovedspørsmål... 4 Organisering av undersøkelsen i Norge... 7 Referansegruppe... 7 Internasjonal instrumentutvikling... 8 Det internasjonale elevspørreskjemaet... 8 Nasjonale spørsmål... 8 Lærerspørreskjema... 9 Skolespørreskjema... 9 Gjennomføring av den norske delen av undersøkelsen... 9 Hva skjedde i klasserommet? Kvalitetskontroll Databehandling Om metoder og analyse Flervalgsspørsmål Affektiv kartlegging Beskrivende statistikk (univariat analyse) Sammenliknende statistikk (bivariat og multivariat analyse) Sammenlikninger i undersøkelsen Nasjonale sammenlikninger Internasjonale sammenlikninger Bakgrunnsfaktorer som er brukt i Civic-analysen av videregående skole KAPITTEL SKOLEN OG DEMOKRATIOPPLÆRINGEN Læreplaner, dannelse og perspektiver på demokratiopplæring Perspektiver på demokratiopplæring Læreplanverkets generelle del Demokratisk tenkemåte og L Et integrert og demokratisk menneske Opplæringsloven og læreplanene for fag i videregående opplæring Elevmedvirkningen i videregående skole... 37

2 Læreplanen i samfunnslære Læreplanene i norsk Læreplanen i naturfag Læreplanen i religion og etikk Læreplanen i økonomi og informasjonsbehandling Læreplanen i eldre historie Læreplanen i geografi Demokrati og politikk i læreplanene Demokratiske institusjoner og ordninger Demokratiske ferdigheter Demokratiske verdier og holdninger Demokratisk kompetanse og beredskap Demokratisk kompetanse Demokratisk beredskap Demokratisk engasjement KAPITTEL KUNNSKAPER OG FERDIGHETER Hovedresultater Instrumentene Offentliggjøring og eksempler på spørsmål Svarfordelingene i Norge Sammenlikninger av skoleslag Andre sammenlikninger av de norske elevenes svar Forskjeller på klassenivå Norge i forhold til andre land Nasjonale tilleggsspørsmål Hovedtrekk ved elevenes kunnskaps- og ferdighetsprofil KAPITTEL OPPFATNINGER AV DEMOKRATI, DEN GODE SAMFUNNSBORGER OG STATENS ROLLE Oppfatninger av hva som er bra og hva som ikke er bra for demokratiet Hovedresultater Demokratioppfatninger Sammenlikning mellom skoleslag Andre sammenlikninger av de norske elevenes svar De ulike bakgrunnsvariablene sett i sammenheng Norge i forhold til andre land Hovedtrekk ved elevenes oppfatninger av demokrati Oppfatninger av den gode samfunnsborger Hovedresultater En god voksen samfunnsborger Sammenlikning mellom skoleslag

3 Andre sammenlikninger av de norske elevenes svar Norge i forhold til andre land Hovedtrekk ved elevenes oppfatning av den gode samfunnsborger Oppfatninger av hva som bør være statens ansvar Hovedresultater Hva bør være statens ansvar? Sammenlikning mellom skoleslag Andre sammenlikninger av de norske elevenes svar Norge i forhold til andre land Hovedtrekk ved elevenes oppfatning av statens ansvar KAPITTEL HOLDNINGER Holdninger til nasjonen Hovedresultater Utsagn som kartlegger elevenes holdninger til nasjonen Sammenlikning mellom skoleslag Andre sammenlikninger av de norske elevenes svar Norge i forhold til andre land Hovedtrekk ved elevenes holdninger til nasjonen Holdninger til innvandrere Holdninger til innvandreres rettigheter Hovedresultater Sammenlikning mellom skoleslag Andre sammenlikninger av de norske elevenes svar Norge i forhold til andre land Hovedtrekk ved elevenes holdninger til innvandreres rettigheter Holdninger til anti-demokratiske grupper Hovedresultater Sammenlikning mellom skoleslag Andre sammenlikninger av de norske elevenes svar Hovedtrekk ved holdninger til antidemokratiske grupper Holdninger til kvinners rettigheter Hovedresultater Sammenlikning av skoleslag Andre sammenlikninger av de norske elevenes svar Norge i forhold til andre land Hovedtrekk ved støtte til kvinners rettigheter Holdninger til myndighetene Hovedresultater Sammenlikning mellom skoleslag Andre sammenlikninger av de norske elevenes svar Norge i forhold til andre land Hovedtrekk ved holdninger til myndighetene

4 KAPITTEL INTERESSE OG ENGASJEMENT Interesse for politikk Hovedresultater Sammenlikning mellom skoleslag Andre forskjeller i de norske elevenes svar Interesse på klassenivå Internasjonale forskjeller Diskusjoner om politikk Forskjeller mellom skoleslag Andre sammenlikninger av de norske elevenes svar Nyheter i mediene Forskjeller mellom skoleslag Andre forskjeller i de norske elevenes svar Norge i forhold til andre land Hovedtrekk ved elevenes politiske interesse og nyhetsorientering Deltakelse i organisasjoner og råd Hovedresultater Deltakelsesprofil Sammenlikning av skoleslag Andre sammenlikninger av de norske elevenes svar Aktivitetsnivå Hovedtrekk ved elevenes deltakelsesprofil Framtidig politisk engasjement Hovedresultater Framtidig politisk deltakelse Framtidig representativ virksomhet Forskjeller mellom skoleslag Andre sammenlikninger av de norske elevenes svar Hvem er de som vil gå inn i mer aktiv representativ virksomhet? Norge i forhold til andre land Deltakende politisk virksomhet Sammenlikning av skoleslag Andre sammenlikninger av de norske elevens svar Norge i forhold til andre land Hovedtrekk ved elevenes framtidige engasjement KAPITTEL SKOLE OG LÆRERE Elevene og demokratiundervisningen Hovedresultater Elevenes oppfatning av eget læringsutbytte Sammenlikning mellom skoleslag

5 Andre sammenlikninger av de norske elevenes svar Elevenes oppfatning av undervisningen og klimaet i klassen Sammenlikning mellom skoleslag Andre sammenlikninger av de norske elevenes svar Forskjeller på klassenivå Norge i forhold til andre land Betydningen av deltakelse i skolesamfunnet Forskjeller mellom skoleslag Andre forskjeller i de norske elevenes svar Norge i forhold til andre land Hovedtrekk ved elevens oppfatning av skolen og demokratiundervisningen 215 Klasserommet som demokratisk arena Hovedresultater Klasseråd og elevråd Forskjeller mellom skoleslag Elevdeltakelse i skolehverdagen Forskjeller mellom skoleslag Medbestemmelse og ønske om mer medbestemmelse Forskjeller mellom skoleslag Hovedtrekk ved skolen som demokratisk arena Lærerne og demokratiundervisningen Hovedresultater Hva legger demokratiundervisningen vekt på? Hva lærer elevene på skolen? Hva bør elevene lære for å bli gode samfunnsborgere? Bruk av arbeidsmåter Hovedtrekk ved lærenes oppfatning av demokratiundervisningen KAPITTEL OPPSUMMERING OG KOMMENTARER Hovedresultater Hovedtrekk ved elevenes beredskap Hovedtrekk ved elevenes engasjement Skole, undervisning og lærere Hovedtrekk ved elevenes og lærernes oppfatning av skolen Sammenlikninger og sammenhenger i materialet Betydningen av bakgrunnsvariabler Betydningen av kognitiv skåre klasse i videregående skole sammenliknet med 9. klasse i grunnskolen Allmennfag sammenliknet med yrkesfag Norge i forhold til andre land Den norske demokratiske gjennomsnittseleven Samlevariabler i undersøkelsen Noen viktige spørsmål Modning og læring

6 Politikk og politikere Et dilemma for skolen Videre bruk av dataene VEDLEGG OG REFERANSER VEDLEGG VEDLEGG REFERANSER

KAPITTEL 8 OPPSUMMERING OG KOMMENTARER. Formål og hovedspørsmål

KAPITTEL 8 OPPSUMMERING OG KOMMENTARER. Formål og hovedspørsmål KAPITTEL 8 OPPSUMMERING OG KOMMENTARER I dette kapittelet oppsummerer vi resultatene fra Civic-undersøkelsen som er gjennomført i Norge og 27 andre land. Oppsummeringen er delt i tre hoveddeler der den

Detaljer

KAPITTEL 8 OPPSUMMERING OG KOMMENTARER. Hovedresultater. Hovedtrekk ved elevenes beredskap

KAPITTEL 8 OPPSUMMERING OG KOMMENTARER. Hovedresultater. Hovedtrekk ved elevenes beredskap KAPITTEL 8 OPPSUMMERING OG KOMMENTARER I dette kapittelet oppsummerer vi resultatene fra Civic-undersøkelsen for videregående skole. Oppsummeringen er delt i tre hoveddeler. Den første tar for seg hovedtrekk

Detaljer

Civic Education Study

Civic Education Study Civic Education Study Civic Education Study er en internasjonal undersøkelse hvis hovedmål er å gi et bilde av unge menneskers demokratiske beredskap og vilje til samfunnsengasjement. Den demokratiske

Detaljer

Verdiseminar KD 21.5.2012

Verdiseminar KD 21.5.2012 Verdiseminar KD 21.5.2012 Denne presentasjonen Rammer inn data og resultater fra ICCS-studien meget kortfattet Viser og relaterer noen verdidata demokratiske verdier Viser og relater noen holdningsdata

Detaljer

Elevene og demokratiundervisningen

Elevene og demokratiundervisningen KAPITTEL 7 SKOLE OG LÆRERE Utvikling og læring av demokratisk beredskap og kompetanse foregår som et omfattende samspill mellom en rekke påvirkningsinstanser på den ene siden og elevenes kognitive og følelsesmessige

Detaljer

Demokratisk beredskap og engasjement hos 9.-klassinger i Norge og 27 andre land

Demokratisk beredskap og engasjement hos 9.-klassinger i Norge og 27 andre land Rolf Mikkelsen Elisabeth Buk-Berge Hein Ellingsen Dag Fjeldstad Annette Sund Demokratisk beredskap og engasjement hos 9.-klassinger i Norge og 27 andre land Civic Education Study Norge 2001 CIVIC Education

Detaljer

KAPITTEL 4 OPPFATNINGER AV DEMOKRATI, DEN GODE SAMFUNNSBORGER OG STATENS ROLLE. Oppfatninger av hva som er bra og hva som ikke er bra for demokratiet

KAPITTEL 4 OPPFATNINGER AV DEMOKRATI, DEN GODE SAMFUNNSBORGER OG STATENS ROLLE. Oppfatninger av hva som er bra og hva som ikke er bra for demokratiet KAPITTEL 4 OPPFATNINGER AV DEMOKRATI, DEN GODE SAMFUNNSBORGER OG STATENS ROLLE I Civic-undersøkelsen bruker vi begrepet oppfatninger om ideelle forestillinger om demokrati, den gode samfunnsborger og hvilke

Detaljer

KAPITTEL 1 CIVIC-UNDERSØKELSEN, METODER OG ANALYSE. Bakgrunn for undersøkelsen. Internasjonal organisering

KAPITTEL 1 CIVIC-UNDERSØKELSEN, METODER OG ANALYSE. Bakgrunn for undersøkelsen. Internasjonal organisering KAPITTEL 1 CIVIC-UNDERSØKELSEN, METODER OG ANALYSE Civic Education Study er en internasjonal undersøkelse hvis hovedmål er å gi et bilde av unge menneskers demokratiske beredskap og vilje til engasjement.

Detaljer

KAPITTEL 6 INTERESSE OG ENGASJEMENT. Interesse for politikk. Hovedresultater

KAPITTEL 6 INTERESSE OG ENGASJEMENT. Interesse for politikk. Hovedresultater KAPITTEL 6 INTERESSE OG ENGASJEMENT Interesse for og engasjement i det som skjer i samfunnet, regnes i alle demokratiske land som en både ønskelig og nødvendig side ved det å være en god samfunnsborger.

Detaljer

INNHOLD Hva i all verden har skjedd i realfagene Mål, metoder og gjennomføring TIMSS i et matematikkdidaktisk perspektiv

INNHOLD Hva i all verden har skjedd i realfagene Mål, metoder og gjennomføring TIMSS i et matematikkdidaktisk perspektiv FORORD Denne boka handler om resultatene fra TIMSS 2003. TIMSS-undersøkelsen har vært gjennomført av Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling (ILS) ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet

Detaljer

FORORD... 1 1 MORGENDAGENS SAMFUNNSBORGERE...

FORORD... 1 1 MORGENDAGENS SAMFUNNSBORGERE... Forord Denne rapporten presenterer elevsvar, lærersvar og skolesvar fra den internasjonale studien ICCS (International Civic and Citizenship Education Study). Studien kartlegger unge skoleelevers oppfatninger

Detaljer

KAPITEL 6 INTERESSE OG ENGASJEMENT. Interesse for politikk. Hovedresultater

KAPITEL 6 INTERESSE OG ENGASJEMENT. Interesse for politikk. Hovedresultater KAPITEL 6 INTERESSE OG ENGASJEMENT Interesse for og engasjement i det som skjer i samfunnet, regnes i alle demokratiske land som en nødvendig og ønskelig side ved det å være en god samfunnsborger. I den

Detaljer

Rolf Mikkelsen 15.10.14

Rolf Mikkelsen 15.10.14 Rolf Mikkelsen 15.10.14 Denne presentasjonen handler om demokratikompetanse demokratisk dannelse demokratisk beredskap hva den innebærer og hvordan den uttrykkes i målene for norsk skole kartlegging av

Detaljer

Hva skjer når. litteraturen i Den. kulturelle. skolesekken blir. virtuell? Trondheim June M. Breivik Avdelingsdirektør, Kulturtanken

Hva skjer når. litteraturen i Den. kulturelle. skolesekken blir. virtuell? Trondheim June M. Breivik Avdelingsdirektør, Kulturtanken Hva skjer når litteraturen i Den kulturelle skolesekken blir virtuell? Trondheim 09.05.2019 June M. Breivik Avdelingsdirektør, Kulturtanken KULTURTANKEN Kulturtanken Forskning og Utvikling Kulturtanken

Detaljer

Kunnskapsløftet på rett vei? Nestleder Terje Skyvulstad 19.11.2013 Skolekonferanse i Molde

Kunnskapsløftet på rett vei? Nestleder Terje Skyvulstad 19.11.2013 Skolekonferanse i Molde Kunnskapsløftet på rett vei? Nestleder Terje Skyvulstad 19.11.2013 Skolekonferanse i Molde Hvor står vi? Evalueringen av Kunnskapsløftet. Liten del av forskningen handler om endringer i klasserommet. Lærerne

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring LOKAL LÆREPLAN Elevrådsarbeid Demokratiopplæring 1 ELEVRÅDSARBEID Formål med faget Et demokratisk samfunn forutsetter at innbyggerne slutter opp om grunnleggende demokratiske verdier, og at de deltar aktivt

Detaljer

Vedlegg 8: Spørreundersøkelse for lærere i DNS våren 2010

Vedlegg 8: Spørreundersøkelse for lærere i DNS våren 2010 Vedlegg 8: Spørreundersøkelse for lærere i DNS våren 2010 Evaluering i Den naturlige skolesekken, våren 2010, lærere Spørsmålene i undersøkelsen under skal gi oss noe informasjon om status i gjennomføringen

Detaljer

Last ned Vurdering for læring i skolen - Roar Engh. Last ned

Last ned Vurdering for læring i skolen - Roar Engh. Last ned Last ned Vurdering for læring i skolen - Roar Engh Last ned Forfatter: Roar Engh ISBN: 9788276349450 Antall sider: 188 Format: PDF Filstørrelse:18.11 Mb Vurdering for læring i skolen viser hvordan vurdering

Detaljer

Elevene og demokratiundervisningen

Elevene og demokratiundervisningen KAPITTEL 7 SKOLE OG LÆRERE Utvikling og læring av demokratisk beredskap og kompetanse foregår som et omfattende samspill i møtet mellom en rekke påvirkningsinstanser på den ene siden, og elevenes kognitive

Detaljer

Saknr. 12/ Ark.nr. 020 F40 &13 Saksbehandler: Solveig Ljødal. NOU 2011: 20 - Ungdom - makt og medvirkning - Høring

Saknr. 12/ Ark.nr. 020 F40 &13 Saksbehandler: Solveig Ljødal. NOU 2011: 20 - Ungdom - makt og medvirkning - Høring Saknr. 12/2335-6 Ark.nr. 020 F40 &13 Saksbehandler: Solveig Ljødal NOU 2011: 20 - Ungdom - makt og medvirkning - Høring Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja

Detaljer

Innhold. Forord... 11

Innhold. Forord... 11 5 Forord.... 11 Kapittel 1 Innledning... 13 Det demokratiske oppdraget til skolen... 15 Perspektiver på skolens rolle i demokratiet... 18 Politisk kultur... 18 Om sosialisering... 20 Læring og sosialisering...

Detaljer

Innledning Elementer fra skolens historie

Innledning Elementer fra skolens historie Innhold Innledning... 13 Lærernes handlingsrom Peder Haug Eksempler på sammenhenger... 14 Utøya 22. juli 2011... 14 Kristendomsfaget blir til religion, livssyn og etikk... 15 Svekket lærerautoritet...

Detaljer

Vi kan lykkes i realfag

Vi kan lykkes i realfag Vi kan lykkes i realfag TIMSS 2015: resultater og analyser Ole Kristian Bergem Hege Kaarstein Trude Nilsen Innhold 1. Om TIMSS og resultater 2. Lærerkompetanse og læringsutbytte 3. Undervisningkvalitet

Detaljer

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015: 8 Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser Hovedspørsmålene i utredningen Hvilke kompetanser vil være viktige for elevene i skolen, i videre utdanning og yrkesliv og som ansvarlige samfunnsborgere?

Detaljer

NOU Norges offentlige utredninger 2011: 20 Ungdom, makt og Medvirkning

NOU Norges offentlige utredninger 2011: 20 Ungdom, makt og Medvirkning NOU Norges offentlige utredninger 2011: 20 Ungdom, makt og Medvirkning Kap. 3 Skolens demokratioppdrag 3.1 Innledning... 22 3.2 Læring om, for og gjennom demokrati... 22 3.3 Demokrati som kunnskapsområde

Detaljer

Innhold Forord Kapittel 1 Kunnskap og læring om samfunn Kapittel 2 Skolefaget og samfunns vitenskapene bak faget Kapittel 3 Verdier og formål

Innhold Forord Kapittel 1 Kunnskap og læring om samfunn Kapittel 2 Skolefaget og samfunns vitenskapene bak faget Kapittel 3 Verdier og formål Innhold 5 Forord... 9 Kapittel 1 Kunnskap og læring om samfunn... 13 1.1 Skoleeksempler... 13 1.2 Fagdidaktikkens formål, begreper og teorier... 14 1.3 Drøfting av noen sentrale begreper... 16 1.4 Drøfting

Detaljer

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole STRATEGI- OG ÅRSPLAN NORDSTRAND SKOLE Dato: 6. januar Utdanningsetaten Besøksadresse: Telefon: 23 38 40 00 Org.nr.: 974590069 Nordstrand skole Nordstrandveien

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nordstrand skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Nordstrand skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig

Detaljer

DEMOKRATISK BEREDSKAP

DEMOKRATISK BEREDSKAP DEMOKRATISK BEREDSKAP Kortrapport om norske ungdomsskolelevers prestasjoner og svar på spørsmål i den internasjonale demokratiundersøkelsen International Civic and Citizenship Education Study (ICCS 2009)

Detaljer

Fagfornyelsen og nye læreplaner på yrkesfag

Fagfornyelsen og nye læreplaner på yrkesfag Fagfornyelsen og nye læreplaner på yrkesfag Formålet «Formålet med å fornye Kunnskapsløftet er å gjøre barn og unge bedre i stand til å møte og finne løsninger på dagens og fremtidens utfordringer. Elever

Detaljer

KAPITTEL 1 CIVIC-UNDERSØKELSEN, METODER OG ANALYSE. Bakgrunnen for undersøkelsen

KAPITTEL 1 CIVIC-UNDERSØKELSEN, METODER OG ANALYSE. Bakgrunnen for undersøkelsen KAPITTEL 1 CIVIC-UNDERSØKELSEN, METODER OG ANALYSE Civic Education Study er en internasjonal undersøkelse hvis hovedmål er å gi et bilde av unge menneskers demokratiske beredskap og vilje til engasjement.

Detaljer

TIMSS 2007 et forskningsprosjekt

TIMSS 2007 et forskningsprosjekt TIMSS 2007 et forskningsprosjekt En internasjonal komparativ studie som viser norske elevers kunnskaper i matematikk og naturfag i et internasjonalt perspektiv En trendstudie som viser utviklingen over

Detaljer

Fagfornyelsen. Lied utvalget 18. april Tone B. Mittet, prosjektleder for fagfornyelsen

Fagfornyelsen. Lied utvalget 18. april Tone B. Mittet, prosjektleder for fagfornyelsen Fagfornyelsen Lied utvalget 18. april Tone B. Mittet, prosjektleder for fagfornyelsen Grunnlaget 2015 NOU : Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser 2016 Stortingsmelding: Fag Fordypning Forståelse.

Detaljer

Samfunnsfag. Side 1 av 6. Samlinger: ukene 2, 8, 14 og 18. Undervisningsdager er mandag, tirsdag og onsdag, og hele uke 18. ÅRSSTUDIUM I SAMFUNNSFAG

Samfunnsfag. Side 1 av 6. Samlinger: ukene 2, 8, 14 og 18. Undervisningsdager er mandag, tirsdag og onsdag, og hele uke 18. ÅRSSTUDIUM I SAMFUNNSFAG NO EN Samfunnsfag Studiet tar opp innhold og arbeidsmåter som er sentrale for de tre fagene som utgjør samfunnsfag i grunnskolen: samfunnskunnskap, geografi og historie. Studiet vil også være relevant

Detaljer

Utdanningspolitiske saker

Utdanningspolitiske saker Utdanningspolitiske saker Web-undersøkelse blant foreldre 6. 14. desember 2016 1 Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 6. 14. desember 2016 Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer: 849 Kartlegge

Detaljer

Strategiplan for kvalitet i Nittedalskolen Versjon 1.

Strategiplan for kvalitet i Nittedalskolen Versjon 1. Strategiplan for kvalitet i Nittedalskolen 2016-2019 Versjon 1. 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning... 4 Mål... 6 Mer om målene... 7 1)Alle elever utvikler sosial kompetanse og opplever et godt psykososialt

Detaljer

Høring: Organisering av skoleåret på VG3 studieforberedende

Høring: Organisering av skoleåret på VG3 studieforberedende Til Kunnskapsdepartementet Deres referanse: Vår dato: Vår referanse: Vår saksbehandler: 02.01.12 MGN01-12 Morten G. Normann morten@elev.no Høring: Organisering av skoleåret på VG3 studieforberedende Elevorganisasjonen

Detaljer

Årsplan Samfunnsfag 2014 2015 Årstrinn: 9. årstrinn

Årsplan Samfunnsfag 2014 2015 Årstrinn: 9. årstrinn Årsplan Samfunnsfag 2014 2015 Årstrinn: 9. årstrinn Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Lærer: Anniken Løvdal & Kristian B. Stensgård Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Detaljer

Læringstrykk og prestasjoner. Liv Sissel Grønmo og Trude Nilsen

Læringstrykk og prestasjoner. Liv Sissel Grønmo og Trude Nilsen Læringstrykk og prestasjoner Liv Sissel Grønmo og Trude Nilsen Oversikt Bakgrunn Utvikling i elevprestasjoner i matematikk og naturfag, Norge sammenlignet med Sverige Debatt Skolepolitiske endringer PISA-sjokk,

Detaljer

Relevans i opplæringen i fellesfag - intro Lone Lønne Christiansen

Relevans i opplæringen i fellesfag - intro Lone Lønne Christiansen Relevans i opplæringen i fellesfag - intro Lone Lønne Christiansen Fellesfagene yrkesretting og relevans = FYR 1-3 i forskrift til opplæringslova: Opplæringa i fellesfaga skal vere tilpassa dei ulike utdanningsprogramma

Detaljer

Hovedresultater fra TIMSS 2015

Hovedresultater fra TIMSS 2015 Hovedresultater fra TIMSS 2015 Pressekonferanse 29. november 2016 TIMSS Hva er TIMSS TIMSS undersøker elevenes kompetanse i matematikk og naturfag. Gjennom spørreskjemaer samles det i tillegg inn relevant

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Lærerundersøkelse. Kartlegging av lærernes holdninger til daglig fysisk aktivitet i skolen og hva de mener er utfordringer og mulige løsninger.

Lærerundersøkelse. Kartlegging av lærernes holdninger til daglig fysisk aktivitet i skolen og hva de mener er utfordringer og mulige løsninger. Lærerundersøkelse Kartlegging av lærernes holdninger til daglig fysisk aktivitet i skolen og hva de mener er utfordringer og mulige løsninger. Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført på oppdrag fra

Detaljer

Dato. Sigdal kommune. Den gode skole. Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal. Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal

Dato. Sigdal kommune. Den gode skole. Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal. Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal Sigdal kommune Dato Den gode skole Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal 2012 2016 Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 22.03.2012 Sigdal kommune har som skoleeier gjennomført en prosess for å fastsette

Detaljer

Fagfornyelsen. Vestfold, april 2018 Anne Borgersen, Utdanningsdirektoratet

Fagfornyelsen. Vestfold, april 2018 Anne Borgersen, Utdanningsdirektoratet Fagfornyelsen Vestfold, april 2018 Anne Borgersen, Utdanningsdirektoratet Kunnskapsgrunnlaget Hvorfor skal vi fornye læreplanverket? Læreplanverket skal fornyes fordi samfunnet endrer seg og da må også

Detaljer

Fagfornyelsen. Trøndelagskonferansen 2018 Status og om arbeidet med fagfornyelsen. Tone B. Mittet, Utdanningsdirektoratet

Fagfornyelsen. Trøndelagskonferansen 2018 Status og om arbeidet med fagfornyelsen. Tone B. Mittet, Utdanningsdirektoratet Fagfornyelsen Trøndelagskonferansen 2018 Status og om arbeidet med fagfornyelsen Tone B. Mittet, Utdanningsdirektoratet Hvorfor fornyer vi læreplanverket? 1. Samfunnet endres da må utdanningssystemet følge

Detaljer

Vi søker fagpersoner som kan være med å utvikle kjerneelementer i fag

Vi søker fagpersoner som kan være med å utvikle kjerneelementer i fag Vi søker fagpersoner som kan være med å utvikle kjerneelementer i fag Fagene i skolen skal fornyes, og vi starter arbeidet med å utvikle kjerneelementer i fag. Dette skal sikre at fagene får et relevant

Detaljer

SAMMEN SKAPER VI RINGERIKSSKOLEN. Utviklingsmål for grunnskolen i Ringerike

SAMMEN SKAPER VI RINGERIKSSKOLEN. Utviklingsmål for grunnskolen i Ringerike SAMMEN SKAPER VI RINGERIKSSKOLEN Utviklingsmål for grunnskolen i Ringerike 2017 2021 Utviklingsmål for grunnskolen i Ringerike 2017 2021 Norge står foran en nasjonal innholdsreform i skolen, der nye læreplaner

Detaljer

Fagfornyelsen. Skolelederdagen 14. september 2018 Status i arbeidet med fagfornyelsen. Tone B. Mittet, prosjektleder Udir

Fagfornyelsen. Skolelederdagen 14. september 2018 Status i arbeidet med fagfornyelsen. Tone B. Mittet, prosjektleder Udir Fagfornyelsen Skolelederdagen 14. september 2018 Status i arbeidet med fagfornyelsen Tone B. Mittet, prosjektleder Udir Fagfornyelsen, elevene og de viktige intensjonene i arbeidet «Formålet med å fornye

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordstrand skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2016 Nordstrand Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle skal lære mer - Elevenes grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i basisfag

Detaljer

Fagfornyelsen og nye læreplaner på yrkesfag

Fagfornyelsen og nye læreplaner på yrkesfag Fagfornyelsen og nye læreplaner på yrkesfag Formålet «Formålet med å fornye Kunnskapsløftet er å gjøre barn og unge bedre i stand til å møte og finne løsninger på dagens og fremtidens utfordringer. Elever

Detaljer

Internasjonalisering i grunnskolen

Internasjonalisering i grunnskolen Internasjonalisering i grunnskolen Internasjonalisering - flerkulturell skole, kulturmangfold, interkulturell kompetanse, inkluderende skole Norsk skole 2015 er internasjonal Hva klarer vi voksne å gjøre

Detaljer

Kultur for læring. Lars Arild Myhr

Kultur for læring. Lars Arild Myhr Kultur for læring Lars Arild Myhr 30.03.17 2020 Videreføring & Forarbeid 2016 2020 Kartlegging 3 2016 Kartlegging 1 Analyse Kompetanseutvikling Analyse Kompetanseutvikling 2018 Kartlegging 2 Målsettinger

Detaljer

Elevundersøkelsen ( )

Elevundersøkelsen ( ) Tabellene viser kun resultater for obligatoriske spørsmål, dvs spørsmål som er stilt til alle elevene. Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte SvarProsent Prikket Data oppdatert Vår 2010 Vår 2010 405996

Detaljer

7. Holdninger til innvandrere og innvandringspolitikk

7. Holdninger til innvandrere og innvandringspolitikk 7. Holdninger til innvandrere og innvandringspolitikk Nordmenn er blitt mer positive til innvandring og innvandrere utover på 1990-tallet. Velviljen økte særlig fra 1995 til 1996. I årene 1993-1995 endret

Detaljer

Friskolers læreplaner og fagfornyelsen Ragnhild Falch og Trude Rime, Utdanningsdirektoratet

Friskolers læreplaner og fagfornyelsen Ragnhild Falch og Trude Rime, Utdanningsdirektoratet Friskolers læreplaner og fagfornyelsen Ragnhild Falch og Trude Rime, Utdanningsdirektoratet Friskolene skal sikre elevene jevngod opplæring Skolane skal enten følge den læreplanen som gjelder for offentlige

Detaljer

Horingssvar fra Kunnskapsdepartementet på NOU 2011:20 Ungdom, makt og medvirkning

Horingssvar fra Kunnskapsdepartementet på NOU 2011:20 Ungdom, makt og medvirkning DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Ikres ref Vår ref 201200324 201200864 Dato 09.05.12 Horingssvar fra Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Grunnleggende ferdigheter Med denne folderen ønsker vi å: Synliggjøre både hva og hvordan Bodøskolen arbeider for at elevene skal utvikle kompetanse som

Detaljer

Skolebilde skoleåret 2013 2014

Skolebilde skoleåret 2013 2014 Skolebilde skoleåret 2013 2014 Del I Side 1 Del I (Fylles ut av skolen før skolevurderingsbesøket.) Skole: Solvang Elever 2011 156 2012 163 2013 161 Årsverk undervisningspersonale med godkjent utdanning.

Detaljer

Utdanningsvalg Utdanningsvalg kan ses i sammenheng med den helhetlige satsningen på ungdomstrinnet

Utdanningsvalg Utdanningsvalg kan ses i sammenheng med den helhetlige satsningen på ungdomstrinnet Utdanningsvalg 2014 Utdanningsvalg kan ses i sammenheng med den helhetlige satsningen på ungdomstrinnet Utdanningsvalg Fagplaner kom i 2008 Ny giv i 2010 - Intensivopplæringen startet 2011 Valgfag oppstart

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordstrand skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2017 Nordstrand Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE I SAMFUNNSFAG 8.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 7

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE I SAMFUNNSFAG 8.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 7 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE I SAMFUNNSFAG 8.TRINN SKOLEÅR 2017-2018 Side 1 av 7 Periode 1: UKE 33-38 Gjøre greie for hvordan ulike politiske parti fremmer ulike verdier

Detaljer

Namdalseid kommune. Saksframlegg. Uttalelse - Innføring av valgfag på ungdomstrinnet og forskriftsfesting av tid til elevrådsrelatert arbeid

Namdalseid kommune. Saksframlegg. Uttalelse - Innføring av valgfag på ungdomstrinnet og forskriftsfesting av tid til elevrådsrelatert arbeid Namdalseid kommune Saksmappe: 2012/1739-1 Saksbehandler: Bodil Lie Saksframlegg Uttalelse - Innføring av valgfag på ungdomstrinnet og forskriftsfesting av tid til elevrådsrelatert arbeid Utvalg Utvalgssak

Detaljer

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015 Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015 GOD KVALITET PÅ UNDERVISNINGEN MED ET HØYT FAGLIG FOKUS Økt læringsutbytte for den enkelte elev når det gjelder ferdigheter, kunnskaper og holdninger,

Detaljer

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen.

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Elvis Chi Nwosu Fagforbundet i Barne- og familieetaten. Medlem av rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo kommune. Det sentrale nå er at integrering

Detaljer

Ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen

Ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen SkoleProffene og Forandringsfabrikkens innspill til Ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen Forandringsfabrikken Forandringsfabrikken er en nasjonal stiftelse som har som mål å bidra til

Detaljer

Utdanningsforbundets medlemspanel Rapport

Utdanningsforbundets medlemspanel Rapport Utdanningsforbundets medlemspanel Rapport Medlemspanelet januar 2007 Utdanningsforbundets nettsted Innføringen av Kunnskapsløftet Realfag i skolen og barnehagen Landsmøtet 2006 www.utdanningsforbundet.no

Detaljer

Høringssvar fra Landslaget for norskundervisning (LNU) til første utkast til kjerneelementer i norskfaget, september 2017

Høringssvar fra Landslaget for norskundervisning (LNU) til første utkast til kjerneelementer i norskfaget, september 2017 Høringssvar fra Landslaget for norskundervisning (LNU) til første utkast til kjerneelementer i norskfaget, september 2017 1. Du har nå lest første utkast til kjerneelementer. I hvilken grad synes du at

Detaljer

Økende aksept for at læreren spiller en viktig rolle i barn og unges liv og for at læreryrket er utfordrende og variert

Økende aksept for at læreren spiller en viktig rolle i barn og unges liv og for at læreryrket er utfordrende og variert Resultater Økende aksept for at læreren spiller en viktig rolle i barn og unges liv og for at læreryrket er utfordrende og variert I stor/svært stor grad 2009 2010 2011 Lærerne har en viktig samfunnsoppgave

Detaljer

Vedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning

Vedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning Vedlegg 2 Veiledning LÆRERSPØRRESKJEMA Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag Din skole er med i prosjektet Bedre vurderingspraksis med utprøving av modeller for kjennetegn

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Utdanningsavdelingen

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Utdanningsavdelingen FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Utdanningsavdelingen Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref.: Deres dato: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 07.03.2006 2006/4806 FM-UA Monica Elin Lillebø

Detaljer

Hva kjennetegner god undervisning i Newtonrommet?

Hva kjennetegner god undervisning i Newtonrommet? Hva kjennetegner god undervisning i Newtonrommet? Skolelaboratoriet ved NTNU Kvalitetssikrer Newtonrom Hva betyr det? Hva kjennetegner god undervisning i et Newtonrom? Hva kjennetegner god undervisning

Detaljer

FROSTA KOMMUNE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN INNHOLDSFORTEGNELSE

FROSTA KOMMUNE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN INNHOLDSFORTEGNELSE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT FROSTA KOMMUNE OM UNDERSØKELSEN Borgerundersøkelsen måler hvordan innbyggerne ser på kommunen de bor i. Hvilken oppfatning

Detaljer

LEVANGER KOMMUNE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN INNHOLDSFORTEGNELSE

LEVANGER KOMMUNE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN INNHOLDSFORTEGNELSE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT LEVANGER KOMMUNE OM UNDERSØKELSEN Borgerundersøkelsen måler hvordan innbyggerne ser på kommunen de bor i. Hvilken oppfatning

Detaljer

Høring - Fremtidens skole - Fornyelse av fag og kompetanser - Høringsuttalelse fra Asker kommune

Høring - Fremtidens skole - Fornyelse av fag og kompetanser - Høringsuttalelse fra Asker kommune Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Deres ref.: Vår ref.: Arkivnr: Dato: HOPHUS A20 &13 09.10.2015 S15/10403 L65929/15 Ved henvendelse vennligst oppgi referanse S15/10403 Høring - Fremtidens

Detaljer

Barne-, og likestillings- og inkluderingsdepartement - Invitasjon til høring - NOU 2011:20 Ungdom, makt og medvirkning

Barne-, og likestillings- og inkluderingsdepartement - Invitasjon til høring - NOU 2011:20 Ungdom, makt og medvirkning Barne-, og likestillings- og inkluderingsdepartement - Invitasjon til høring - NOU 2011:20 Ungdom, makt og medvirkning Skolens demokratioppdrag Innføring av et nytt demokratifag i grunnskolen Utvalget

Detaljer

Lærerveiledning. Et læringsspill for elever i ungdomsskolen om samfunn, skatt og arbeidsliv

Lærerveiledning. Et læringsspill for elever i ungdomsskolen om samfunn, skatt og arbeidsliv Lærerveiledning Et læringsspill for elever i ungdomsskolen om samfunn, skatt og arbeidsliv Hvorfor spille Byen? En underholdende måte å lære på Dekker 6 kompetansemål i læreplanen Raskt og enkelt å sette

Detaljer

TIMSS 2007 et forskningsprosjekt

TIMSS 2007 et forskningsprosjekt TIMSS 2007 et forskningsprosjekt En internasjonal komparativ studie som viser norske elevers kunnskaper i matematikk og naturfag i et internasjonalt perspektiv En trendstudie som viser utviklingen over

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler Morten Vedahl Arkiv A20 Arkivsaksnr. 19/1279. Saksnr. Utvalg Møtedato / Kultur- og oppvekstutvalget

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler Morten Vedahl Arkiv A20 Arkivsaksnr. 19/1279. Saksnr. Utvalg Møtedato / Kultur- og oppvekstutvalget SAKSFREMLEGG Saksbehandler Morten Vedahl Arkiv A20 Arkivsaksnr. 19/1279 Saksnr. Utvalg Møtedato / Kultur- og oppvekstutvalget 21.05.2019 TILSTANDSRAPPORT LÆRINGSMILJØ 2018-2019 Rådmannens forslag til vedtak

Detaljer

Den gode skole - en skole for framtida

Den gode skole - en skole for framtida Sigdal kommune Den gode skole - en skole for framtida Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal 2017-2021 Tilbakemelding fra lærerne på Sigdal ungdomsskole. Strykninger er grånet og endringer/tilføyelser

Detaljer

A Faktaopplysninger om skolen

A Faktaopplysninger om skolen Ståstedsanalyse barne- og ungdomsskoler, 1-10 skoler Innledning Ståstedsanalysen er et prosessverktøy som kan benyttes ved gjennomføring av skolebasert vurdering innenfor Kunnskapsløftet. Hele personalet

Detaljer

Ståstedsanalyse for [Skolenavn] skole

Ståstedsanalyse for [Skolenavn] skole Ståstedsanalyse for Grunn Ståstedsanalysen er et refleksjons- og prosessverktøy og et hjelpemiddel til bruk ved gjennomføring av basert vurdering jf. 2-1 i forskriften til opplæringsloven og 2-1 i forskriften

Detaljer

Forberedende voksenopplæring Modulstrukturerte læreplaner

Forberedende voksenopplæring Modulstrukturerte læreplaner Forberedende voksenopplæring Modulstrukturerte læreplaner Samfunnsfag Erling Haakstad, Oslo voksenopplæring Helsfyr Lene Vårum, Delta Voksenopplæring, Askim Medlemmer i læreplangruppa Lusie Gjersvoll Sunndal

Detaljer

Tusen takk for invitasjonen, Utdanningsforbundet setter stor pris på å få spille inn til dette viktige arbeidet.

Tusen takk for invitasjonen, Utdanningsforbundet setter stor pris på å få spille inn til dette viktige arbeidet. 1 Tusen takk for invitasjonen, Utdanningsforbundet setter stor pris på å få spille inn til dette viktige arbeidet. Jeg har merket meg at dere ber om svar på tre spørsmål: For det første: Hva er det som

Detaljer

Det juridiske aspektet og rettigheter for sent ankomne minoritetsspråkliges elever i ungdomsalder

Det juridiske aspektet og rettigheter for sent ankomne minoritetsspråkliges elever i ungdomsalder Det juridiske aspektet og rettigheter for sent ankomne minoritetsspråkliges elever i ungdomsalder Susanne M. Hammernes seniorrådgiver Fylkesmannen i Vestfold Porsgrunn 11. februar 2014 Definisjoner Minoritetsspråklige

Detaljer

KAPITTEL 3 KUNNSKAPER OG FERDIGHETER. Hovedresultater

KAPITTEL 3 KUNNSKAPER OG FERDIGHETER. Hovedresultater KAPITTEL 3 KUNNSKAPER OG FERDIGHETER I vårt samfunn og i læreplanverket regnes demokratirelaterte kunnskaper og ferdigheter som viktige betingelser for at unge mennesker skal være forberedt for aktiv deltakelse

Detaljer

Kultur for læring. Lars Arild Myhr

Kultur for læring. Lars Arild Myhr Kultur for læring Lars Arild Myhr 12.05.17 Kultur for læring i Hedmark Kultur for læring en felles satsing for god læring i Hedmark Alle kommunene Fylkesmannen Fagforeningene NHO & KS Foreldreutvalget

Detaljer

Rapport mars lærere. Utdanningsforbundets medlemspanel. Oppfølging og tiltak for elever med særskilte behov Samarbeid mellom skole og SFO

Rapport mars lærere. Utdanningsforbundets medlemspanel. Oppfølging og tiltak for elever med særskilte behov Samarbeid mellom skole og SFO Utdanningsforbundets medlemspanel Rapport mars 2008 - lærere Oppfølging og tiltak for elever med særskilte behov Samarbeid mellom skole og SFO www.utdanningsforbundet.no Utdanningsforbundets medlemspanel

Detaljer

Ungdomsskolen 2015-2016

Ungdomsskolen 2015-2016 Ungdomsskolen 2015-2016 kg.vgs.no Velkommen til ungdomsskolen på KG! KG er en tradisjonsrik kristen friskole som er åpen for alle. Skolen har siden 1913 utviklet seg til å være en trygg og faglig solid

Detaljer

Tiltak for bedre leseferdigheter blant elever

Tiltak for bedre leseferdigheter blant elever Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Tiltak for bedre leseferdigheter blant Undersøkelse blant rektorer i grunnskolen 24. 29. november 2010 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet

Detaljer

Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING»

Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING» Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING» 2013-2015 FORORD Vassøy skoles handlingsplan bygger på Kunnskapsløftet og Stavanger kommunes kvalitetsutviklingsplan God, bedre, best. Handlingsplanen

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer

Detaljer

LilleStortinget 2018 på tverrfaglig grunnlag. Et rollespill ved Lillestrøm videregående skole

LilleStortinget 2018 på tverrfaglig grunnlag. Et rollespill ved Lillestrøm videregående skole LilleStortinget 2018 på tverrfaglig grunnlag Et rollespill ved Lillestrøm videregående skole Formålsparagrafen i opplæringsloven Opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den

Detaljer

Den gode skole - en skole for framtida

Den gode skole - en skole for framtida Sigdal kommune Den gode skole - en skole for framtida Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal 2017-2021 Sigdal kommune har som skoleeier gjennomført en prosess for å fastsette utviklingsmål for skolene

Detaljer

Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver?

Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver? Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver? Innhold PIRLS-studien PIRLS er en internasjonal studie som måler elevers leseferdigheter på fjerde trinn i de landene som deltar. PIRLS står for Progress in International

Detaljer

FAGFORNYELSEN HVORDAN BYGGE FELLES KOMPETANSE OG FORSTÅELSE? Arena for skoleledere 24. april 2018

FAGFORNYELSEN HVORDAN BYGGE FELLES KOMPETANSE OG FORSTÅELSE? Arena for skoleledere 24. april 2018 FAGFORNYELSEN HVORDAN BYGGE FELLES KOMPETANSE OG FORSTÅELSE? Arena for skoleledere 24. april 2018 innspill fra rektormøte i oktober 2017 info til egne ansatte om pågående arbeid innspill til kjerneelementene

Detaljer

8 Kjønnsforskjeller, faglig selvtillit og holdninger til matematikk og naturfag

8 Kjønnsforskjeller, faglig selvtillit og holdninger til matematikk og naturfag 8 Kjønnsforskjeller, faglig selvtillit og holdninger til matematikk og naturfag Torgeir Onstad og Liv Sissel Grønmo Dette kapittelet starter med å presentere resultater som viser kjønnsforskjeller i prestasjoner

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Skjønnhaug skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Skjønnhaug skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Skjønnhaug skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig

Detaljer

1S<##> Fornying av Kunnskapsløftet

1S<##> Fornying av Kunnskapsløftet 1S Fornying av Kunnskapsløftet Evaluering av Kunnskapsløftet Manglende sammenheng mellom generell del og læreplaner for fag i Kunnskapsløftet Uklare kompetansemål i læreplanene Fornying av Kunnskapsløftet

Detaljer