Saknr. 12/ Ark.nr. 020 F40 &13 Saksbehandler: Solveig Ljødal. NOU 2011: 20 - Ungdom - makt og medvirkning - Høring

Transkript

1 Saknr. 12/ Ark.nr. 020 F40 &13 Saksbehandler: Solveig Ljødal NOU 2011: 20 - Ungdom - makt og medvirkning - Høring Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Hedmark fylkeskommune er positive til utredningen og særlig til forslag om praktisk tilrettelegging av demokratifaget, fokus på digital medborgerkompetanse og styrking av personvern. Fylkeskommunen har følgende merknader: 1. Forslag om at elever i videregående skole får rett til 20 dagers fravær er ikke forenelig med fylkesrådets vedtak fra 2010 om at elevfravær i sin helhet skal synliggjøres i vitnemålet. Årsak til fravær bør derimot spesifiseres i vitnemålet. 2. Vi støtter forslaget fra utvalget om at unge skal få mer kunnskap om maktpotensialet i sosiale medier, og at digital medborgerkompetanse integreres i det nye demokratifaget i grunnskolen. Fordi i et demokratiperspektiv innebærer digital medborgerskap bevissthet om at man er en samfunnsborger også på Internett. 3. Vi støtter forslag om at skolen må gi opplæring i personvern og at personvern i nye medier tas inn i undervisningen om digital kompetanse både i grunnskolen og i videregående opplæring. ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja Trykte vedlegg: - Utrykte vedlegg: -

2 Hamar, Njål S. Føsker fylkesrådsleder

3 FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: NOU 2011: 20 - Ungdom - makt og medvirkning - Høring Fylkesrådet i Hedmark fylkeskommune har vurdert utredningen og tiltak i forhold til sitt ansvarsområde videregående opplæring. Det er sendt ut anmodning om innspill til høringsuttalelse til de 14 videregående skolene i fylket, til Ungdommens ungdomsting og Yrkesopplæringsnemda (Ynemda). Vi har mottatt innspill fra Y-nemda og Ungdommens fylkesting, og deres uttalelse følger som eget punkt i saksutredningen. Fylkesrådet er positive til utredningen og særlig til forslag om innføringen av et nytt bredt demokratifag i grunnskolen med praktisk tilrettelegging av demokratifaget, fokus på digital medborgerkompetanse og styrking av personvern. Fylkeskommunen har merknader til forslag om at elever i videregående skole får rett til 20 dagers fravær. I forbindelse med høring om forslag til skjerpede krav til fraværsføring på vitnemålet for grunnskolen og videregående skole som ble fremmet våren 2010, gjorde fylkesrådet følgende vedtak: Fylkesrådet foreslår at alt fravær i videregående opplæring skal føres på vitnemålet og at ordningen med mulighet for fratrekk av visse dokumenterte årsaker opphører. Og Alternativt, dersom utdanningsdirektoratets forslag blir gjort gjeldende, støtter fylkesrådet den foreslåtte reduksjonen fra 14 til 10 dager og at kun legeerklæring skal godtas som dokumentasjon på fravær som skyldes sykdom. Elever med dokumenterte, kroniske lidelser må kunne få fratrekk som er kortere enn fire dager.(saksnummer 2468/10 i e-sak) På bakgrunn av disse vedtak og tidligere innsendt høringsuttalelse om fraværsregler, støtter ikke Fylkesrådet forslag om at elever i videregående skole får rett til 20 dagers fravær. Fylkesrådets vedtakskompetanse Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 10/11.

4 S A K S U T R E D N I N G: NOU 2011: 20 - Ungdom - makt og medvirkning - Høring Innledning Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har sendt NOU 2011:20 Ungdom, makt og medvirkning til høring. Utredningen tar for seg bl.a. ulike gruppers muligheter og barrierer i forhold til makt og deltakelse. Både ulike metoder for å øke unges makt over samfunnsutviklingen, i tillegg til unges makt over, og muligheter for mestring av sin egen livssituasjon. Utredning Et hovedtema i utredningen er hvordan det står til med de ordningene som skal sikre ungdoms mulighet til å si sin mening, bli hørt og respektert. En premiss for utredningen er at et velfungerende demokrati ikke kan være et ekskluderende eliteprosjekt. I det tradisjonelle demokratiet henger høy deltakelse sammen med høyt utdanningsnivå og tilgang til andre ressurser. I dette perspektivet er det viktig at deltakelsesordningene for ungdom bidrar til å utjevne forskjeller, ikke til å forsterke dem. Utvalget kommer med forslag på en rekke områder, blant annet på skoleområdet. Skolens rolle som demokratiforberedende arena er ikke eksplisitt nevnt i utvalgets mandat, men utvalget har lagt stor vekt på at dette må være en sentral del av diskusjonen om unges makt og medvirkning. Denne høringen må sees i sammenheng med tidligere høringsforslag fra Utdanningsdirektoratet om å avvikle faget elevrådsarbeid på ungdomstrinnet og forskriftsfeste tid til elevrådsrelatert arbeid i både grunnskole og videregåendeopplæring. (Er å finne i e-sak 11/8579 og 12/3720) Kort sagt så mener man å se en tendens til at det er ressurssterk ungdom som dominerer de tradisjonelle innflytelseskanalene som f.eks. organisasjonskanalen og deltakelse ved valg. I tillegg mener man at skolens demokratioppdrag er i ferd å bli tonet ned, med henvisning til forslag om å fjerne faget elevrådsarbeid i ungdomsskolen. Utvalget mener dette er negativt og foreslår flere tiltak for å styrke demokratiopplæringen i skolen. Det viktigste er innføringen av et nytt, bredt demokratifag i grunnskolen. Hensikten med faget er å øke elevenes kunnskaper om de mulighetene de har til å påvirke samfunnet og å sette dem i stand til å delta og øve innflytelse i politiske prosesser. (NOU 2011:20 Ungdom, makt og medvirkning, s.12) Utvalget mener det er i skolen den viktigste innsatsen må settes inn for å unngå at mønsteret sosial skjev deltakelse opprettholdes eller forsterkes. Det er fire overordnede perspektiver som ligger til grunn for utredningen. Det første er maktperspektivet; det å legge til rette for lik mulighet til makt over både samfunn og eget liv. Det andre er mulighetsperspektivet; tilstrebe at muligheten til å delta og å bli hørt skal være så lik for alle som mulig. Det tredje perspektivet er medborgerskap og politisk deltakelse, som handler om å anerkjenne at ungdom er viktige samfunnsdeltakere medborgere i sin ungdomstid. Det siste og fjerde perspektivet er myndiggjøring med spørsmål om hvordan ulike former for medvirkning bidrar til myndiggjøring. Et viktig poeng er at kvasimedvirkning ikke er myndiggjørende. Tvert i mot kan

5 det å bli involvert på liksom eller bli brukt som staffasje føre til resignasjon, en opplevelse av at det ikke nytter å delta. Blant mange forslag til tiltak er disse direkte knyttet til skolen: -Utvalget foreslår bl.a. innføring av et nytt, bredt demokratifag i grunnskolen, at skolevalg gjøres obligatorisk i videregående skole og at det lages et opplegg med frivillige skolevalg i ungdomsskolen. Utvalget vil styrke elevenes muligheter til medvirkning i skolen. Utvalget ber myndighetene utrede om elevgrupperåd bør lovfestes, om rett til elevrådsmidler bør forskriftsfestes og om lærere med ansvar for elevråd trenger mer kompetanse om elevmedvirkning. Utvalget foreslår også at det etableres et forsøksprosjekt med regionalt lærlingeråd. -Utvalget vil at skolen skal ha en åpen holdning til organisasjoner og politiske partier, og at elevers engasjement utenfor skolen skal anerkjennes. Utvalget ber skolemyndighetene understreke den demokratiske verdien av en åpen skole i læreplanens generelle del. Utvalget går også inn for at elever i videregående skole får rett til 20 dagers fravær, og at tillitsverv og lignende kan gi grunnlag for alternative arbeidskrav i relevante fag. -Digitalt medborgerskap: Utvalget vil at unge skal få mer kunnskap om maktpotensialet i sosiale medier, og foreslår at digital medborgerkompetanse integreres i det nye demokratifaget i grunnskolen. I et demokratiperspektiv innebærer digital medborgerskap bevissthet om at man er en samfunnsborger også på Internett. -Personvern i nye medier: Utvalget mener at skolen må gi opplæring i personvern og foreslår at personvern i nye medier tas inn i undervisningen om digital kompetanse både i grunnskolen og i videregående opplæring. Skolen må fremstå som et godt eksempel på personvern i praksis. Hver skole bør også gi en av sine ansatte et særlig ansvar for personvern. I tillegg kan det nevnes at utredningen peker på at skolens opplæring i demokratikunnskap er teoretisk, og ikke dekker praktisk og konkret arbeid med tema. Praktiske ferdigheter og kontakt med sentrale demokratiske aktører utenfor skolen bør vektlegges i et nytt demokratifag. Lokal politikk bør også løftes frem som deltakelsesarena for ungdom. I fylkestinget mars 2012 ble det gjort følgende vedtak: Hedmark fylkeskommune tillater at hvert ungdomsparti får en rett til å besøke hver videregående skole i Hedmark forutsatt at de vider god folkeskikk og rydder opp eventuelt avfall før de drar. Vi forutsetter at besøk skjer i samråd med rektor. Høringsuttalelse fra Yrkesopplæringsnemda (Y nemda) Arbeidsutvalget for Y- nemnda i Hedmark, fikk i oppdrag fra Y- nemndas møte 15. mars i oppdrag å utforme en uttalelse til NOU 2011:20 Ungdom -makt og medvirkning. Uttalelsen inneholder viktige momenter knyttet til fagopplæringen, og er utformet på bakgrunn av Y- nemndas medlemmer. AU fremmer på vegne av Y- nemnda i Hedmark, følgende innspill til uttalelse:

6 Prøveordninger for Regionale Lærlingeråd bør igangsettes så snart som mulig. Hensikten må være å skape en arena for medvirkning fra lærlinger, slik at de kan delta på lik linje med andre i utdanningssituasjonen og påvirke hvordan denne skal se ut. Lærlingerådene må også være en viktig lyttepost for Fylkeskommunene, som er myndighet i opplæringen av fagarbeidere og skal godkjenne lærlingebedrifter. Lærlingerådene kan få myndighet til å oppnevne representanter, der det er hensiktsmessig. For eksempel til Y- nemndene og Ungdommens fylkesting. Lærlingerådene kan dannes etter forskjellige modeller, for så å evaluere og danne en standard på nasjonal basis. Modellene som velges i det enkelte fylket, må dannes etter en prosess i det enkelte fylket, der lærlinger gjennom opplæringskontorene, Elevorganisasjonen og partene i arbeidslivet involveres sammen med fylkeskommunen. Det er i dag er et prinsipp om medvirkning i læreplanen for lærlinger. Denne delen må strammes opp i forskrift, da den er lite kjent og oppleves som uforpliktende. Retten til medvirkning som lærling må gjøres mer kjent og få mer oppmerksomhet i opplæringen. Veileder må ha tilgang til nettverk, der blant annet medvirkning for lærlingen blir et viktig tema å øke kompetanse på. NOU Ungdom, makt og medvirkning har i liten grad tatt for seg lærlingens situasjon, selv om denne anses som viktig å belyse i et makt- og medvirkningsperspektiv for unge. Derfor støttes et initiativ for å utrede lærlingens samfunnsrolle og situasjon videre. Lærlingeordningen er viktig som utdanning, for myndiggjøring av unge og viktig for å gi stolthet til de som velger yrkesfaglig utdanning. Ungdommens fylkestings uttalelse om fravær: Vedrørende fravær: 0 dager med forklaring av fravær på vitnemål, sterkt ønske om tydeligere regler som følges likt og støtte til utvalgets holdning i forhold til en åpen holdning i skolen for politisk engasjement og mulighet for arbeidskrav som innfris ved å være politisk aktiv.... Sett inn saksutredningen over denne linja