Saksbehandler: Trine Bakkeli Arkiv: H12 Arkivsaksnr.: 06/ Dato:
|
|
- Bjørnar Andersson
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Trine Bakkeli Arkiv: H12 Arkivsaksnr.: 06/ Dato: EVALUERING AV AVDELING FOR LINDRENDE BEHANDLING VED LOSJEPLASSEN BO- OG SERVICESENTER INNSTILLING TIL ELDREOMSORGSUTVALGET: Administrasjonens innstilling: Forslag til vedtak 1. Evalueringen tas til orientering 2. Lindrende avdeling videreføres i henhold til nåværende struktur. 3. Spørsmål om ytterligere ressurser og en eventuell utvikling av tilbudet innarbeides i økonomiplan Nils Fr. Wisløff rådmann Ingar Pettersen
2 omsorgsdirektør Konklusjon: Avdelingen tilbyr omsorgstjenester på institusjon til en stor pasientgruppe av yngre, kreftrammede og deres pårørende som ikke tidligere hadde et tilbud utenfor sykehus. Omsorg for pasienter som har behov for kompleks smertelindring og symptomlindring er nå samlet på ett sted, noe som muliggjør utvikling av høy fagkompetanse på området. Nåværende kriterier for inntak opprettholdes. Avdelingen har behov for økte ressurser for en optimalisert drift; minimum 2 årsverk for fast nattbemanning ( èn ansatt hver natt i avdelingen) På sikt prioriteres avdelingen ift en økt bemanningsressurs også på dag og kveld. Avdelingens arbeid med kompetanseoverføring til den øvrige omsorgstjenesten fortsetter og er prioritert. På sikt ønsker hjemmetjenesten og institusjonstjenesten å prøve ut en ordning der det inngås et formelt, praktisk samarbeid ved etablering av palliativt team. Avdelingen anbefales fortsatt lokalisert på Losjeplassen bo- og servicesenter. Rekruttering av fagpersonell til de øvrige avdelingene på Losjeplassen har blitt vesenlig bedret etter at institusjonene åpnet denne spesialavdelingen. Lav turn-over og rolig aktivitet på den øvrige institusjonen er godt tilpasset pasientgruppens behov så lenge pasientgruppene er atskilt som nå. Det taes sikte på et tett samarbeid med ambulant team når dette etableres på Geriatrisk senter for råd og veiledning på kvelder og helger. Dersom omsorgstjenestene får økte midler til kompetanseheving bør Lindrende avdeling og kompetanse innen palliasjon i hjemmetjenestene prioriteres. Legeressursen på avdelingen vurderes styrket når tjenesten samles og administreres fra sykehuset. Det finnes gode muligheter for å utvide tilbudet ved nåværende avdeling til f.eks et dagtilbud dersom det prioriteres økte ressurser til pasientgruppen.
3 Saksutredning: EVALUERING AV AVDELING FOR LINDRENDE BEHANDLING VED LOSJEPLASSEN BO- OG SERVICESENTER Innledning I forbindelse med Strukturprosjekt Omsorg 2004, det sk "PartAS" prosjektet ble det besluttet at Drammen kommune skulle differensiere sine institusjonsplasser, slik at tilbudet ble bedre egnet for å ivareta spesielle brukergrupper: korttid, avlastning, skjermede enheter og rehabilitering. I første utkast til høring var øremerkede plasser for lindrende behandling av økonomiske årsaker ikke tatt inn. Det kom mange innspill i høringsprosessen som tilsa at omsorgstjenestene burde prioritere opprettelsen av slike plasser. Mange av høringsuttalelsene gikk i retning av at Drammen Kommune ikke kunne gi tilbud til blant annet yngre brukere med alvorlige kreftdiagnoser og stort behov for symptomlindring/ smertebehandling. Disse pasientene ønsker ikke å avslutte livet i en avdeling med eldre, uklare, tildels demente pleietrengende pasienter, og travel pleieaktivitet, og ble derfor ofte henvist til å bli liggende på sykehus, eller i hjemmet med pårørende som de primære omsorgsytere og pleiere. Styringsgruppen for prosjektet, som besto av kommunaldirektør, virksomhetslederne og hovedtillitsvalgte, valgte, på bakgrunn av høringsuttalelsene å opprette en slik avdeling. Målet med Strukturprosjekt- Omsorg 2004 var å redusere faste og variable lønnsutgifter og redusere servicenivået/ aktivitetsnivået i institusjonstjenestene med 10 millioner kroner. Plassene for lindrende behandling ble tilpasset innenfor det samme effektmål, og ble etablert innenfor de økonomiske rammene som var tilgjengelig. Faglig bakgrunn for opprettelsen av egen enhet for lindrende behandling. NOU 1999:2 Livshjelp omhandler behandlings-, pleie- og omsorgstilbudet til alvorlig syke og døende, og hvordan behandlingen kan organiseres i sammenhengende kjeder for å gi den beste livshjelp til uhelbredelige syke og døende. Utvalget sa blant annet at det anbefales at det settes av et visst antall egnede plasser- avlastningsplasser og akuttplasser i sykehjem. Ved å opprette avdeling for lindrende behandling ønsket vi å oppnå to ting: 1. Samle og spesialisere tilbud om kompleks smerte- og symptomlindring til alvorlig syke og døende som ellers ville ligge spredt rundt på institusjonene. 2. Gi tilbud til yngre pasienter med behov for lindrende behandling der tilbud i ordinære avdelinger ikke er aktuelt eller ønskelig. 6 plasser for lindrende behandling ble opprettet på Losjeplassen bo- og servicesenter i en egen del av en somatisk langtidsavdeling. Det var flere årsaker til at Losjeplassen ble valgt: Lederen på Losjeplassen har videreutdanning innen lindrende behandling, og har dermed sentral kompetanse ift å planlegge og drifte en slik avdeling.
4 Losjeplassen er en institusjon med stabil drift og lite uro, lite inn og utflytting av pasienter, noe som vurderes som verdifullt ift nettopp denne pasientgruppen. Losjeplassen har tidligere hatt problemer med å få tilstrekkelig sykepleiebemanning til sin institusjon. Spesialiserte avdelinger med faglige utfordringer vil ofte føre til at rekrutteringen til institusjonen bedres. Institusjonen har ikke egnet parkområde i umiddelbar nærhet, men ligger sentralt plassert i forhold til utbygging av elvebredden som rekreasjonsområde. Avdelingen åpnet 1 februar 2005 med 6 plasser i en avdeling for lindrende behandling. Formål Formålet med avdelingen er Å gi god omsorg for kreftpasienter med behov for lindrende behandling. Avdelingen mottar unntaksvis pasienter med andre diagnoser Å gi et helhetlig tilbud om livshjelp til alvorlig syke og døende pasienter med særskilte behov ift smertelindring eller annen symptomlindring. Å tilby et godt sted å være til døden, der andre alternativ ikke er aktuelle. Å tilby avlastning for pårørende for alvorlig syke og døende, der andre alternativ ikke er aktuelle. Å være kompetansesenter for øvrig helsepersonell med ansvar for alvorlig syke og døende pasienter. Gi råd og veiledning ved lindrende, helhetlig behandling Avdelingens verdigrunnlag og målsetting bygger på WHOs definisjon av palliasjon: "Palliasjon er en aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med innkurabel sykdom og kort forventet levetid. Lindring av pasientens fysiske smerter og andre plagsomme symptomer står sentralt, sammen med tiltak rettet mot psykiske, sosiale og åndelige/ eksistensielle problemer. Målet med all behandling, pleie og omsorg er best mulig livskvalitet for pasienten og de pårørende. Palliativ behandling og omsorg verken fremskynder eller forlenger selve dødsprosessen, men ser på døden som en del av livet". Alle avdelingens målsettinger tar utgangspunkt i denne definisjonen, med hovedvekt på pasientens livskvalitet, pårørendes rolle, tverrfaglig samarbeid internt og eksternt samt kompetanseutvikling hos personalet. Kriterier for tildeling av plass. 1) Pasienten har plagsomme symptomer som det er vanskelig å lindre i hjemmesituasjon eller ved ordinære sykehjemsavdelinger. Aktuelle symptomer: smerter, kvalme, pustebesvær, drikke/ ernæringsproblemer, angst/ utrygghet eller forvirring relatert til diagnosen eller medisineringen. 2) All helbredende behandling i sykehus er avsluttet. Pasienten er i den lindrende/ palliative fase. 3) Pasienter under 60 år som fyller et av de ovenstående kriteriene, hvor familie trenger avlastning eller hjemmesituasjon er problematisk av årsaker som ikke er relatert til kriterium 1. ( Pasienter det ikke er naturlig å tilby opphold i en vanlig sykehjemsavdeling) Pasientene må enten fylle kriterium 1 og 2, eller 2 og 3 Opphold blir innvilget for inntil tre uker med mulighet for forlengelse. Det utarbeides individuelle mål for oppholdet.
5 Dersom behovet for helsehjelp endres, slik at pasientens kan få tilfredstillende hjelp i hjemmet eller ved en ordinær somatisk sykehjemsavdeling, avsluttes oppholdet ved lindrende enhet. Inntak De fleste pasientene henvises fra sykehus eller fra hjemmet via hjemmesykepleien. Henvendelsene rettes dirkete til avdelingen, eller via kontor for tjenestetildeling. Å vurdere inntak til avdelingen krever særskilt kompetanse innen fagområdet. Slik fagkompetanse finnes pr tiden ikke ved kontor for tjenestetildeling. Inntil videre er det institusjonsleder eller en av sykepleierne ved avdelingen som foretar vurderingen, og nødvendig kartlegging. For pasienter som er kjent ved avdelingen er det også åpnet for at de på kvelder og i helger kan ringe direkte til avdelingen, og avdelingen kan ta beslutning om at pasienten får plass umiddelbart. Kontor for tjenestetildeling besørger saksbehandling og fatter skriftlige vedtak som for andre korttidsplasser. Det er en målsetting at en eller to saksbehandlere ved kontor for tjenestetildeling får nødvendig kompetanse ift å vurdere pasienter med behov for plass ved lindrende enhet. Pasientstrømmen på avdelingen Antall: I løpet av 11 mnd i 2005 fikk 50 pasienter tilbud om plass ved avdelingen. Liggetid: I gjennomsnitt lå pasientene inne i 21,9 dager. o Korteste liggetid for en pasient var 1 døgn, og lengste liggetid 84 døgn ( 1 pasient). Alder Gjennomsnittsalder 72 år. Yngste inneliggende 44 år, eldste 92 år. Innlagt fra: o 29 pasienter ble innlagt direkte fra sykehuset o 17 fra hjemmet o 1 fra primærlege o 1 fra ordinær sykehjemsavdeling Utskrevet til: o 31 døde på avdelingen o 5 ble utskrevet til sykehus o 11 ble overført til hjemmet med hjemmesykepleie o 1 pasient overført til ordinær sykehjemsavdeling Diagnoser o 47 pasienter med ulike kreftdiagnoser. o 3 pasienter med HIV/Aids og ALS (muskelsvinnsykdom) Bemanning og kompetanse: Avdelingen er primært bemannet med sykepleiere og hjelpepleier som enten har, eller tar videreutdanning innen Lindrende behandling /Onkologi. For å dekke helgebemanningen må også denne avdelingen i noen grad benytte assistenter. Avdelingen har utarbeidet en egen kompetanseplan for 2006/ 2007, men det er ikke avsatt øremerkede midler for kompetanseheving på avdelingen utover de midlene som nå er avsatt pr årsverk i den ordinære omsorgstjenesten.
6 I 2006 søkte virksomheten, og fikk tildelt kr som prosjektmidler fra Helse Sør som ble benyttet til kompetanseheving og veiledning av personalet, samt gjennomføring av plandager for ansatte ved avdelingen. Kreftforeningen gir tilbud om månedlig veiledning av personalet ved avdelingen som en del av en samarbeidsavtale. Avdelingen har 7,5 timer/ uke legetilsyn. Standard for palliasjon utarbeidet av Norsk Forening for Palliativ medisin, NFPM 2004 anbefaler legedekning tilsvarende minimum 2 timer/ pasient/ uke + tilgjengelighet på telefon utover dette. NFPM understreker at det skal være vikar som informert om pasientene på avdelingen slik at viktige medisinskfaglige spørsmål ikke må kanaliseres til legevakt eller andre uten kjenneskap til den enkelte pasient. Avdelingen har pr i dag 7,0 faste årsverk som skal dekke tilbudet dag og kveld, og deler nattevakt med de øvrige somatiske plassene på Losjeplassen, dvs 1 nattevakt fordelt på 25 pasienter, inkludert de 6 plassene på lindrende enhet. I Strukturprosjektet 2004 var det ikke økonomiske rammer til å dekke egen, fast nattbemanning ved avdelingen. Virksomheten vurderer at behovet for egen nattbemanning ved avdeling nå er helt nødvendig for å kunne tilby et tilfredsstillende faglig tilbud til pasientene. Midlertidig er det omprioritert sykepleie ressurser for å kunne bemanne avdelingen fra uke til uke med egen nattevakt. Egen nattbemanning bør opprettes som faste årsverk utover nåværende rammer. Avdelingen er også på dag og kveld marginalt bemannet sammenliknet med andre, tilsvarende avdelinger. For å få en optimalisert drift er det behov for flere årsverk tilknyttet avdelingen på sikt. I tillegg til 2 årsverk for å kunne ha en fast nattevakt på avdelingen er det behov for en viss økning i bemanningen dag og kveld. Tabellen under viser i linje 1, nåværende bemanning fordelt på døgnet. Linje 2 viser i tillegg hva som er ønskelig bemanning for å få en optimalisert drift. (Endringene fra dagens drift er markert rødt) Bemanning/ 6 pasienter Dag hverdag kveld hverdag Dag helg Kveld helg Natt 1 Nåværende Ønsket For å få en optimalisert drift gir dette et merbehov på 2 årsverk natt og inntil 2,5 årsverk dag/ kveld, dvs totalt 4,5 årsverk, hvorav egen nattbemanning, 2 årsverk har høyest prioritet utfra en faglig vurdering. Skien kommune driver en tilsvarende avdeling med 6 plasser for lindrende behandling. Til sammenlikning disponerer denne avdelingen i alt 13,85 årsverk, dvs dobbelt så mange årsverk som vår avdelings nåværende bemanning. Dette er selvsagt en ideell bemanning, men erfaringen så langt tilsier at det går an å drive et godt tilbud til pasientgruppen også med mindre ressurser.
7 Avdelingen ville som et alternativ til fast økning av bemanning dag/ kveld også blitt vesentlig styrket og mer faglig robust dersom det ble prioritert 1 årsverk som en fleksibel ekstra ressurser dag/kveld som kunne taes i bruk i perioder med særlig krevende brukere med behov for døgnkontinuerlig fastvakt. Vi har valgt å kun ta pasienter som fyller kriteriene for opphold ved avdelingen. Det medfører at det varierer hvor mange plasser som er belagt. For å kunne gi tilbud ved akutt oppstått behov planlegges det med et belegg på maks 5 pasienter og 1 akuttplass. For pasienter i en slik livssituasjon kan det være avgjørende at de har trygghet for at de kan komme inn på avdelingen på svært kort varsel. Denne tryggheten kan gjøre det mulig for dem å tørre å være hjemme i perioder, eller gi et reelt valg ift å kunne dø hjemme dersom det er deres ønske. Utfordringene hjemmetjenesten kan påta seg for denne brukergruppen vil også kunne øke dersom de vet det finnes et alternativ til pleie og omsorg i hjemmet dersom omsorgsbehovet i hjemmet blir så stort at de ikke kan dekke pasientens behov i en kritisk fase. Vi anbefaler derfor at driften opprettholdes slik den er i dag, der pasientbelegget styres av pasientenes behov, og at kriteriene for inntak opprettholdes som nå. Når det gjelder legedekning på avdelingen har vi per i dag avtale med en lege som har lang erfaring fra jobbing med denne pasientgruppen. Vedkommende er spesialist i anestesi og er en god faglig støtte og kilde til kompetanseheving for personalet. Legetjenesten til denne pasientgruppen vurderes særskilt med tanke på evet heving av timeantallet når legetjenesten gjennomgåes som en helhet etter overføring av ansvar for legetjenesten til sykehuset. Mulig utviklingsmuligheter for å etablere et fremtidig hospice tilbud/ helhetlig omsorgstilbud til pasientgruppen. Hospice begrepet er benyttet som et samlebegrep for den grunnleggende filosofien som bør være retningsgivende for behandling, pleie og omsorg for alvorlig syke og døende, dvs tilbud som retter seg mot alle pasientens behov; fysiske, psykiske, sosiale og åndelige/ eksistensielle. Hensikten er å fokusere på pasientens behov for hjelp til best mulig livskvalitet inntil døden inntreffer, og at det tilrettelegges for å gi et godt tilbud i alle faser av et sykdomsforløp selv om, og kanskje spesielt når døden er nært forestående. Her er utviklingen av en total omsorgskjede sentral. Tilbudet til denne pasientgruppen kan med enkle grep også utvides til å tilby hjemmeboende pasienter dagplass ved avdelingen, slik at man på sikt får et komplett tilbud, tilpasset ulike pasientbehov, på ulike stadier i sykdomsforløpet, og gjerne tidliger i forløpet enn i dag. Ved dagens avdeling kan to pasientrom omgjøres til f.eks 4 dagplasser dersom det prioriteres en økt bemanningsressurs til bemanning av et dagtilbud i tillegg til døgnplassene. Dagplasser vil kunne være et supplement til døgnplasser, og i noen grad redusere behovet for døgnavlastning i enkelte deler av sykdomsforløpet. Erfaring viser at pasientenes terskel for å søke døgnbaserte tjenester ved en slik avdeling er høy, og at pasientene derfor i mange tilfeller søker kontakt når behovet for lindrende behandling allerede har vart lenge, og pasienten føler at livsavslutning nærmer seg. En dagavdelingen kan i mange tilfeller gi tilbud til pasienter som fører til bedre mestring og mer livskvalitet i en lenger periode mens man ennå er hjemmeboende.
8 Lindrende avdelings rolle ift den øvrige omsorgstjenesten. Avdelingen samarbeider tett med hjemmesykepleien ift enkeltpasienter. Hjemmesykepleien opplever det som et meget godt tilbud at særlig yngre brukere nå har et sted å være i livets sluttfase i de tilfeller der behovet for hjelp ikke kan ivaretaes i hjemmet. Hjemmesykepleien ønsker at kapasiteten i avdelingen skulle vært større slik at pasienter kunne kommet tidligere inn ift å vurdere smertehandling for hjemmeboende. Dagens kapasitet gjør at avdelingen i mange tilfeller blir en endestasjon, mens avdelingens kompetanse også etterspørres på et tidligere stadium i pasientforløpet. Hjemmetjenesten ønsker at personalet ved avdelingen i så stor grad som mulig kan følge opp pasienter også hjemme etter utskrivning, og at personalet i hjemmetjenesten kan få anledning til å ha tettere kontakt med hjemmeboende brukere i de periodene de er innlagt på avdelingen. Lindrende avdeling har egne kontaktpersoner i alle hjemmetjenestebasene, og to fellessamlinger med kontaktpersonene er avviklet hittil med tanke på å styrke samarbeidet mellom avdelingen og hjemmetjenestene. Dersom det er ressursmessig mulig i inneværende år ønsker Institusjonstjenesten Bragernes og Hjemmetjenesten Bragernes å prøve ut en modell med etablering av et felles palliativt team. Graden av slikt samarbeid og oppfølging er et spørsmål om ressurstilgang og prioriteringer. Virksomheten jobber nå med å utforme søknad om eksterne midler for å kunne etablere et prosjekt med tanke på å videreutvikle samhandling internt med hjemmetjenestene og institusjonene, eksternt med sykehuset og ift frivillige. Utviklingspotensialet ift å utvikle samarbeidet med frivillige vurderes som stort, men det krever kontinuitet, tid og fokus for å få det til. Lokaliseringen av avdelingen har vært drøftet. Det er sårbart å ha èn liten avdeling med stort behov for fagkompetanse inn i den ordinære institusjonstjenesten. Vi tror imidlertid at Lindrende avdelingen profiterer på å ligge inne i en rolig, stabil institusjon der turn-over av pasienter og pårørende er relativt liten. Vi ser også at Losjeplassen blir et interessant sted å jobbe for dyktige fagpersoner, og at den øvrige institusjonsdriften har mye å vinne på at avdelingen ligger der den nå gjør. Hvor vellykket en slik avdeling blir er i stor grad avhengig av ledere og ansatte som brenner for denne pasientgruppen. Personalet på avdelingen føler stor trygghet ved at de har en leder som også har stor innsikt i de problemstillingene de står ovenfor rent faglig. Vi har enkeltpasienter på den somatiske avdelingen, som ligger i samme etg som Lindrende avdeling, som har reagert negativt på at det blir hyppig transport av kister ut og inn av Lindrende avdeling. Vi hensyntar dette ved å endre rutinene for når og hvordan slik transport skal skje, og tilbyr pasienter som eventuelt støtes av dette å flytte opp i en annen etasje. Når ambulant sykepleierteam etableres på Geriatrisk senter vil det være vesentlig lettere for personalet å få tilgang på kompetente fagpersoner for konsultasjon kveld og helg ved behov. Personalet på avdelingen er stort sett selvgående når det gjelder alle nødvendige praktiske fagprosedyrer, men kan til tider ha behov for å drøfte faglige problemstillinger som oppstår akutt. Tilbakemeldinger fra pårørende og bidrag fra eksterne samarbeidspartnere.
9 Pårørende har gitt mange og gode tilbakemeldinger etter pasienters opphold ved avdelingen. De understreker særlig personalets evne til å møte deres behov i en vanskelig livssituasjon. En pårørende beskriver det slik i et brev til avdelingen " Dere er helt enestående, både med handling og ord. Ord er så fantastiske; de kan lindre sorgen, noen kan kjærtegne med ord. Den som eier ordene blir aldri fattig" En pårørende skrev i Drammen Tidende i desember 2005 " Etter å ha fulgt min søster i hennes siste livsfase, har vi opplevd hva omsorg og pleie kan være...i vel 8 dager var hun hovedpersonen i et omsorgssystem som savner sitt sidestykke...endelig er det noe som fungerer innen pleie og omsorg" Tilbakemeldingene vi får fra pårørende undersktreker viktigheten av at de ansatte ser hele familien som et hele, der også omsorgen for pårørende gis tid og rom. Avdelingen har mottatt mange gaver; fra Kreftforeningen, Sanitetsforeningen, Humanetisk forbund, Aass Bryggeri, Draka Norsk Kabel, Norsk Folkehjelp, Lions, Lychefondet, blomster hver fredag fra en blomsterhandler på torget, Den Norske Kirke, samt mange andre gaver og pengegaver fra pårørende. De har også fått en testamentarisk gave på kr fra en av byens borgere. Konklusjon: Avdelingen tilbyr omsorgstjenester på institusjon til en stor pasientgruppe av yngre, kreftrammede og deres pårørende som ikke tidligere hadde et tilbud utenfor sykehus. Omsorg for pasienter som har behov for kompleks smertelindring og symptomlindring er nå samlet på ett sted, noe som muliggjør utvikling av høy fagkompetanse på området. Nåværende kriterier for inntak opprettholdes. Avdelingen har behov for økte ressurser for en optimalisert drift; minimum 2 årsverk for fast nattbemanning ( èn ansatt hver natt i avdelingen) På sikt prioriteres avdelingen ift en økt bemanningsressurs også på dag og kveld. Avdelingens arbeid med kompetanseoverføring til den øvrige omsorgstjenesten fortsetter og er prioritert. På sikt ønsker hjemmetjenesten og institusjonstjenesten å prøve ut en ordning der det inngås et formelt, praktisk samarbeid ved etablering av palliativt team. Avdelingen anbefales fortsatt lokalisert på Losjeplassen bo- og servicesenter. Rekruttering av fagpersonell til de øvrige avdelingene på Losjeplassen har blitt vesenlig bedret etter at institusjonene åpnet denne spesialavdelingen. Lav turn-over og rolig aktivitet på den øvrige institusjonen er godt tilpasset pasientgruppens behov så lenge pasientgruppene er atskilt som nå. Det taes sikte på et tett samarbeid med ambulant team når dette etableres på Geriatrisk senter for råd og veiledning på kvelder og helger. Dersom omsorgstjenestene får økte midler til kompetanseheving bør Lindrende avdeling og kompetanse innen palliasjon i hjemmetjenestene prioriteres. Legeressursen på avdelingen vurderes styrket når tjenesten samles og administreres fra sykehuset.
10 Det finnes gode muligheter for å utvide tilbudet ved nåværende avdeling til f.eks et dagtilbud dersom det prioriteres økte ressurser til pasientgruppen. Vedlegg:
Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 08/ Dato: PALLIATIV BEHANDLING OG OMSORG I DRAMMEN KOMMUNE
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 08/2964-2 Dato: 26.02.2008 PALLIATIV BEHANDLING OG OMSORG I DRAMMEN KOMMUNE INNSTILLING TIL: Bystyrekomite for helse, sosial og omsorg
DetaljerHvordan ivaretas Nasjonale faglige råd for lindrende behandling i livets sluttfase i Asker?
Hvordan ivaretas Nasjonale faglige råd for lindrende behandling i livets sluttfase i Asker? Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 21 november 2018 Anne Eriksen, kreftkoordinator i Asker
DetaljerSaksnr./Arkivkode Sted Dato 04/ H &25 DRAMMEN ORIENTERING OM REHABILITERINGSTILBUDET I PLEIE OG OMSORG BAKGRUNN FOR SAKEN
Notat Til : Bystyrekomite helse og omsorg Fra : Rådmannen Kopi : Saksnr./Arkivkode Sted Dato 04/00443-031 H &25 DRAMMEN 23.11.2004 ORIENTERING OM REHABILITERINGSTILBUDET I PLEIE OG OMSORG BAKGRUNN FOR
DetaljerOmsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune
Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune 1. Innledning Ringerike kommune har i flere år arbeidet for å bedre omsorgen for alvorlig syke og døende og deres pårørende. I Ringerike kommune er
Detaljer1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud
1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og
DetaljerNSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett
Palliativ enhet Sykehuset Telemark Liv til livet NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Ørnulf Paulsen, overlege,
DetaljerPALLIATIV BEHANDLING fra helsepolitiske føringer til konkrete tiltak PALLIATIVT TEAM NORDLANDSSYKEHUSET BODØ Mo i Rana 18.02.10 Fra helsepolitiske føringer til nasjonale standarder og konkrete tiltak NOU
DetaljerVår referanse Arkivkode Sted Dato 15/ DRAMMEN ORIENTERING OM LINDRENDE ENHET PÅ DRAMMEN HELSEHUS
Notat Til : Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 15/1227-1 DRAMMEN 05.02.2015 ORIENTERING OM LINDRENDE ENHET PÅ DRAMMEN HELSEHUS Bakgrunn Det
DetaljerKurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015
Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord - Lindrende behandling ved kreftsykepleier Bodil Trosten Lindring i nord Sentrale oppgaver:
DetaljerPleietjenesten Fransiskushjelpens hjemmehospice. Omsorg, pleie og lindrende behandling hovedsakelig til kreftpasienter som ønsker å være i eget hjem
FRANSISKUSHJELPEN Pleietjenesten Fransiskushjelpens hjemmehospice Omsorg, pleie og lindrende behandling hovedsakelig til kreftpasienter som ønsker å være i eget hjem Kort historikk Diakonal stiftelse tilknyttet
DetaljerLivshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen
Livshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen Spesialsykepleier Cathrine Gjeitsund, Hjerteavdelingen, HUS Hvordan blir den siste tiden? Palliativ eller lindrende behandling er aktiv,
DetaljerRegionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN
Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN Bakgrunn Bakgrunn NOU 1997: 20 NASJONAL KREFTPLAN NOU 1999:2 LIVSHJELP Behandling, pleie, og omsorg for uhelbredelig syke og døende
DetaljerLINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING
Verdal kommune Informasjon LINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING Tilbud til alvorlig syke og deres pårørende 1 Lindrende behandling vil si aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med kort forventet
DetaljerPALLIATIVT TILBUD VED BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM
PALLIATIVT TILBUD VED BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM Anne Marie Teigland og Anne Hatlestad Ressurssykepleiere i kreftomsorg og lindrende behandling 17.10.2018 Hva skal vi snakke om? - 2 pasienthistorier - Definisjon
DetaljerPalliativ omsorg og behandling i kommunene
Palliativ omsorg og behandling i kommunene Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten 02.12.13 Nina Aass Seksjonsleder, professor i palliativ medisin Avdeling for kreftbehandling,
DetaljerInnstilling fra arbeidsgruppe «Lindrende enhet»
Innstilling fra arbeidsgruppe «Lindrende enhet» Arbeidsgruppa «Lindrende enhet» har fått i oppdrag å vurdere om det er hensiktsmessig å flytte «Lindrende enhet» fra Åse Bo- og aktivitetssenter til Sandnes
DetaljerSaksbehandler: Toril Løberg Arkiv: F09&75 Arkivsaksnr.: 12/ Dato: 23.april 2012
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: F09&75 Arkivsaksnr.: 12/6522-1 Dato: 23.april 2012 DU KAN TRYGT BLI GAMMEL I DRAMMEN HØYRES 10-PUNKTSPLAN FOR BEDRING AV KOMMUNENS OMSORGSTILBUD I DRAMMEN
DetaljerSosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?
Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram
DetaljerVår referanse Arkivkode Sted Dato 08/2964-1 DRAMMEN 29.01.2008
Notat Til : Bystyrekomite helse, sosial og omsorg Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/2964-1 DRAMMEN 29.01.2008 FLYTTING AV LINDRENDE ENHET VED LOSJEPLASSEN BO- OG SERVICESENTER
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering.
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729 KREFTOMSORG 2015 Rådmannens innstilling: Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. Saksopplysninger: I mars
DetaljerPalliasjon og omsorg ved livets slutt
Palliasjon og omsorg ved livets slutt Kompetansesenter for lindrende behandling, helseregion sør-øst, Torunn Wester Enhetsleder Helsekonferansen 13. november 2012 Definisjon av palliasjon Aktiv behandling,
DetaljerVår referanse Arkivkode Sted Dato 04/ H &25 DRAMMEN 1/24/2005
Notat Til : Bystyrekomite helse og omsorg Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 04/00443-056 031 H &25 DRAMMEN 1/24/2005 REHABILITERINGSTILBUDET I PLEIE OG OMSORG BUDSJETTVEDTAK ØKONOMIPLAN
DetaljerSluttrapport Rehabilitering 2014/RBM «Undervisningsfilmer for helsepersonell»
1 Sluttrapport Rehabilitering 2014/RBM 9502 «Undervisningsfilmer for helsepersonell» Hospice Lovisenberg Senter for Lindring og Livshjelp i samarbeid med Kreftforeningen 2 Forord Rapporten beskriver arbeidet
DetaljerFagdag Sundvollen. Palliativ enhet. amhandling alvorlig syke pasienter. Onsdag 30.05.12
Fagdag Sundvollen amhandling alvorlig syke pasienter Onsdag 30.05.12 Markset Lia tsykepleier Sykehuset Telemark Ronny Dalene HF Lege Palliativ enhet Palliasjon i Telemark Palliativ enhet - Kompetansebase
DetaljerEnder kommunen med Svarteper, eller gir samhandlingsreformen nye muligheter for kommunehelsetjenesten? (med fokus på legemiddelbruk)
Ender kommunen med Svarteper, eller gir samhandlingsreformen nye muligheter for kommunehelsetjenesten? (med fokus på legemiddelbruk) 10. mai 2012 - Rådmann Osmund Kaldheim Disposisjon: Fakta om Drammen
DetaljerLindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune. Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland
Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland WHO`S definisjon av palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg
DetaljerPalliasjon. Historikk og organisering. Introduksjonskurs innen kreftomsorg og palliasjon Arild Stegen 2014
Palliasjon Historikk og organisering Introduksjonskurs innen kreftomsorg og palliasjon Arild Stegen 2014 Historikk 1967 - St.Cristophers Hospice. London Dame Cecily Saunders 1984 NOU 1984:30 Pleie og omsorg
DetaljerHospice gjennom 50 år og veien videre? Joran Slaaen, Seksjonsleder Hospice Lovisenberg Senter for Lindring og Livshjelp
Hospice gjennom 50 år og veien videre? 2017 Joran Slaaen, Seksjonsleder Hospice Lovisenberg Senter for Lindring og Livshjelp Hospice i historisk perspektiv Middelalderen: «Hospice» kommer fra et latinske
DetaljerSaksbehandler: Toril Løberg Arkiv: Arkivsaksnr.: 04/ Dato: INNSTILLING TIL FORMANNSKAP/BYSTYREKOMITE HELSE OG OMSORG/ BYSTYRET:
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: Arkivsaksnr.: 04/04231-032 Dato: 28.02.05 TILTAK I PLEIE OG OMSORG INNSTILLING TIL FORMANNSKAP/BYSTYREKOMITE HELSE OG OMSORG/ BYSTYRET: Administrasjonens
DetaljerMODELL BYDELSKOORDINATOR i bydeler/kommuner
Sykepleie til alvorlig syke og døende pasienter MODELL BYDELSKOORDINATOR i bydeler/kommuner Samarbeid Oslo kommune og Kreftforeningen Utarbeidet av følgende bydeler i Oslo; Alna, Bjerke, Grorud, Stovner,
DetaljerBERGEN RØDE KORS SYKEHJEM AS Komite for helse og sosial
BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM AS BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM AS Totalt 174 plasser: 15 Korttidsplasser 8 Palliative plasser 40 Plasser for msk. med demens 111 Langtidsplasser somatisk 15 Dagplasser 3 dager for
DetaljerKriterier for tildeling av heldøgns bemannede omsorgsboliger
Arkivsaksnr.: 17/1992 Lnr.: 17856/17 Ark.: 0 Saksbehandler: kommunalsjef helse og omsorg Solveig Olerud Kriterier for tildeling av heldøgns bemannede omsorgsboliger Lovhjemmel: Rådmannens innstilling:
DetaljerHva er palliasjon Hvordan implementere? Stein Kaasa. Om onkologien idag
Hva er palliasjon Hvordan implementere? Stein Kaasa 1 Om onkologien idag 2 Flere får kreft 1975: 12941 nye krefttilfeller 2010: 28271 nye krefttilfeller 3 og flere lever med kreft 1975: 52 572 personer
DetaljerSæravtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp mellom Klepp kommune og Helse Stavanger HF
Prosjekt samhandling - trygge helsetenester der folk tur OTT/`-\T 27FEB 2013 Helse Stavanger HF Særavtale til delavtale nr. 4 Særavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp mellom
DetaljerSaksbehandler: Hans Tune Arkiv: H12 &31 Arkivsaksnr.: 06/ Dato:
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hans Tune Arkiv: H12 &31 Arkivsaksnr.: 6/85-1 Dato: 7.2.26 STATISTIKK - PASIENTFLYT I OMSORGSTJENESTEN INNSTILLING TIL: Eldreomsorgsutvalget Administrasjonens innstilling: "Det
DetaljerHva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest
Hva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest Hva er lindrende behandling? Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med
DetaljerSamarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon
Delavtale nr. 2d Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud
DetaljerBLINDHEIM OMSORGSSENTER
BLINDHEIM OMSORGSSENTER Blindheim Omsorgssenter ble åpnet i 2004. Sykehjemmet har 40 heldøgnsplasser fordelt på to etasjer. 1. etasje har to bogrupper med seks somatiske langtidsplasser i hver, og en bogruppe
DetaljerDEN DØENDE PASIENTEN. Av Cheneso Moumakwa koordinerende sykehjemslege Rissa sykehjem
DEN DØENDE PASIENTEN Av Cheneso Moumakwa koordinerende sykehjemslege Rissa sykehjem Pasienten er døende. Er pasienten døende? En viktig og ofte vanskelig klinisk vurdering. PASIENT KAN VEKSLE MELLOM BEDRING
Detaljerb) langtidsopphold: Opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester på ubestemt tid.
Utkast- Forslag til Kommunal forskrift om kriterier for langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester for Hobøl/Lillesand/Os/Stjørdal kommune Kommunal
DetaljerInterkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon
Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon November-11 Hvilke kommuner? Oktober-11 Tverrfaglig interkommunalt nettverk September-10 Hva er palliasjon? WHO definisjon Palliasjon er en tilnærming
DetaljerFAGDAG INNEN PALLIASJON OG DEMENS Hildegunn Ervik Sønning
PALLIASJONSBEGREPET FAGDAG INNEN PALLIASJON OG DEMENS Hildegunn Ervik Sønning 1 Palliasjon Palliasjon er aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med uhelbredelig sykdom og kort forventet levetid.
DetaljerSunniva avdeling for lindrende behandling. Sebastian von Hofacker, seksjonsoverlege Fanny Henriksen, avdelingsleder
Sunniva avdeling for lindrende behandling Sebastian von Hofacker, seksjonsoverlege Fanny Henriksen, avdelingsleder En innbygger en pasient og hennes familie 49 år gammel kvinne, gift, 3 barn (2 er ungdommer
DetaljerSykehjem - korttidsopphold Institusjon- korttidsopphold Generelt Alternativt navn Fagområde Beskrivelse
Sykehjem - korttidsopphold Institusjon- korttidsopphold Generelt Alternativt navn Institusjon- korttidsopphold Fagområde Alle tjenester A-Å Omsorg Beskrivelse Du kan søke om korttidsopphold på sykehjem
DetaljerHelse- og omsorgssjef i Namsos. Helse og omsorg - tjenesterapportering Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Oppvekst, omsorg og kultur
Namsos kommune Helse- og omsorgssjef i Namsos Saksmappe: 14/2615-1 Saksbehandler: Morten Sommer Saksframlegg Helse og omsorg - tjenesterapportering Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Oppvekst, omsorg og
DetaljerDefinisjon av palliasjon: Palliasjon er aktiv symptombehandling, pleie og omsorg for pasienter med uhelbredelig sykdom og kort forventet levetid.
Palliativ tjeneste Generelt Beskrivelse Sande kommune har tilbud til personer med behov for lindrende behandling og omsorg ved livets slutt. Med lindrende behandling menes omsorg for pasienter som ikke
DetaljerNORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 20. juni 2017 kl. 13.45 PDF-versjon 24. juli 2017 18.05.2017 nr. 793 Forskrift med kriterier
DetaljerForsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling
TRONDHEIM KOMMUNE Forsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling Intermediærenheten ved Søbstad sykehjem Rolf Windspoll Samhandlingssjef St.Olavs Hospital HF Helge Garåsen
DetaljerVågan Nordland. Gjestefløya. Bakgrunn. Vågan kommune. Forts. bakgrunn. Samarbeidspartnere 27.03.2012. Lindrende enhet i Vågan kommune
Vågan Nordland Svolvær Lindrende enhet i Vågan kommune Svolvær 27.mars 2012 Anita B. Brendeford Vågan kommune Digermulen Bakgrunn Vågan kommune ca 9 500 innbyggere 75 km til lokalsykehuset. Sentrale føringer-
DetaljerSaksbehandler: Toril Løberg Arkiv: Arkivsaksnr.: 06/ Dato: KVALITET OG AVVIKSBEHANDLING I PLEIE OG OMSORG RAPPORT FRA 1.
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: Arkivsaksnr.: 06/3227-1 Dato: 02.06.2006 KVALITET OG AVVIKSBEHANDLING I PLEIE OG OMSORG RAPPORT FRA 1. TERTIAL 2006 INNSTILLING TIL ELDREOMSORGSUTVALGET
DetaljerHjemmebaserte tjenester og hjemmesykepleie, vurdere struktur:
NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: Eldrerådet, Råd for personer med nedsatt funksjonsevne, Hovedutvalg for oppvekst, omsorg og kultur, Formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Aud Palm Dato: 23. februar
DetaljerKapitteloversikt: Kapittel 1. Generelle bestemmelser 1 Formål 2 Virkeområde 3 Definisjoner. Kapittel 2. Plikter og rettigheter 4 Plikter 5 Rettigheter
Forskrift med kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester i Lyngdal kommune Hjemmel: Fastsatt av Lyngdal Kommunestyre 18.
DetaljerVelkommen til læringsnettverk i lindrende behandling
Velkommen til læringsnettverk i lindrende behandling 1 Hovedmål for ordningen Utviklingssentrene bidrar til å sikre kvaliteten i hjemmetjenestene og sykehjem gjennom fag- og tjenesteutvikling, kunnskapsspredning
DetaljerFagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier
Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier 16.09.16 Innhold Palliasjon Symptomkartlegging Bruk av ESAS-r Palliasjon Palliasjon ; Palliasjon er aktiv behandling, pleie og
DetaljerKongsvinger kommune Utredning i forhold til kommunedelplan for helse
Kongsvinger kommune Utredning i forhold til kommunedelplan for helse Utred framtidig tilrettelegging av lindrende omsorg og behandling ved livets slutt i institusjon og hjemmetjenester. 1 Bakgrunn Ut fra
DetaljerStatusrapport TRUST. Tiltak for Regional Utvikling av SamhandlingsTjenester
Statusrapport TRUST Tiltak for Regional Utvikling av SamhandlingsTjenester 1. juni 2011 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNHOLDSFORTEGNELSE... 1 2 INNLEDNING... 2 3 STATUS... 2 3.1 KOM-UT SENGENE... 2 3.2 FELLES
DetaljerDisposisjon. Demografi og epidemologi. Kreftomsorg. Økningen i antall nye krefttilfeller
Disposisjon Kreftomsorg og lindrende behandling: Hva kjennetegner fagfeltet og hva kjennetegner den palliative pasienten? Introduksjonskurs 04.09.2018 Ann-Kristin Øren Kompetansesenter i lindrande behandling
DetaljerNår er en pasient døende?
Når er en pasient døende? XYZ Agenda Hva er palliasjon Når er pasienten døende? Tidlige endringer De siste levedager Døden er ikke så skremmende som før. Folk jeg var glad i har gått foran og kvistet løype.
DetaljerKvalitet i eldreomsorg Orkdal helsetun
Kvalitet i eldreomsorg helsetun BAKGRUNN 1 Revisjon Midt-Norge har fått i oppdrag å gjennomføre en forvaltningsrevisjon av kvalitet i eldreomsorg og hjemmetjenesten. I Plan for forvaltningsrevisjon er
DetaljerSamhandling mellom profesjon og frivillighet i Fransiskushjelpen. V/ Ellen Aasheim
Samhandling mellom profesjon og frivillighet i Fransiskushjelpen V/ Ellen Aasheim Kort historikk Fransiskushjelpen Diakonal stiftelse tilknyttet den katolske kirke stiftet 1956 Fra 1976 samarbeid med Radiumhospitalet
DetaljerDEN AVKLARENDE SAMTALEN
DEN AVKLARENDE SAMTALEN 19.NOVEMBER Kurs i «Livets siste dager plan for lindring i livets sluttfase» Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter
DetaljerNorsk Palliativ Forening inviterer til 2 dagers kurs om temaet Palliasjon, lindring ved livets slutt.
Norsk Palliativ Forening inviterer til 2 dagers kurs om temaet Palliasjon, lindring ved livets slutt. Bedre livskvalitet, hvordan oppnår vi det? Hvilke utfordringer står vi overfor? Kurset vil arrangeres
DetaljerForskrift om rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester Utkast! Kriterier og ventelister
Forskrift om rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester Utkast! Kriterier og ventelister Kristiansen Bente Innholdsfortegnelse Bakgrunn for ny forskrift
DetaljerKapitteloversikt: Kapittel 1. Generelle bestemmelser. Kapittel 2. Plikter og rettigheter. Kapittel 3. Kriterier og vurderinger ved søknad
Utkast til Forskrift med kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester i Birkenes kommune Hjemmel: Fastsatt av Birkenes Kommunestyre
DetaljerI STORM OG STILLE- VI STÅR HAN AV
Landskonferanse i palliasjon Bodø 13. september 2018 - Sissel Andreassen I STORM OG STILLE- VI STÅR HAN AV SISSEL ANDREASSEN, KREFTSYKEPLEIER, VADSØ KOMMUNE VADSØ KOMMUNE Ca 6000 innbyggere 170 km til
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tove Halvorsen Arkiv: 047 Arkivsaksnr.: 15/131
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tove Halvorsen Arkiv: 047 Arkivsaksnr.: 15/131 RETNINGSLINJER FOR SAKSBEHANDLING - ANSVAR, MYNDIGHET OG SAMARBEID INNEN HELSE- OG OMSORGSTJENESTER Rådmannens innstilling: Retningslinjer
DetaljerMØTEINNKALLING Utvalg for omsorg - helse og omsorg
Klæbu kommune MØTEINNKALLING Utvalg for omsorg - helse og omsorg Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 25.04.2018 Tid: 16:30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon,
DetaljerMitt SULA. Auka kompetanse og kvalitet i palliativ omsorg PALLIATIV PLAN ETISK REFLEKSJON - Kunnskap gjennom utvikling Tanja Alme
Mitt SULA Auka kompetanse og kvalitet i palliativ omsorg PALLIATIV PLAN ETISK REFLEKSJON - Kunnskap gjennom utvikling Tanja Alme PALLIASJON Kva tenker vi når vi hører ordet? Livet? Døden? Livskvalitet?
DetaljerOrientering om status for pleie og omsorg. Formannskapet 7. september 2010
Orientering om status for pleie og omsorg Formannskapet 7. september 2010 Status i pleie og omsorg 1. Demografi 2. Nøkkeltall og andre fakta om pleie- og omsorgstjenesten i Drammen kommune 3. Drammen sammenliknet
DetaljerSæravtale vedr. Stavanger kommunes tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp
VEDLEGG til delavtale nr. 4 Særavtale vedr. Stavanger kommunes tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og Stavanger kommune 1 Innhold 1 Parter 3 Bakgrunn
DetaljerKreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune. Anne Gun Agledal - Kreftkoordinator Drammen kommune
Kreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune Etter hvert som flere lever lengre med sin kreftsykdom, må oppmerksomheten i større grad rettes mot tiltak for bedre livskvalitet for dem som lever med kreft.
DetaljerEkstern høring - utkast til Nasjonal faglig retningslinje for palliativ behandling til barn og unge uavhengig diagnose
Tilbakemeldingsskjema Ekstern høring - utkast til Nasjonal faglig retningslinje for palliativ behandling til barn og unge uavhengig diagnose Vær vennlig å gi tilbakemeldinger i skjemaet nedenfor Frist
DetaljerNORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 27. juni 2017 kl. 13.15 PDF-versjon 26. juli 2017 22.06.2017 nr. 964 Forskrift med kriterier
DetaljerBorte bra, men hjemme best?
Borte bra, men hjemme best? Hjemmetid hjemmedød Wenche Krohn Tetlie Lindrende team SSK 07.11.17 Palliativ care = lindrende behandling, pleie og omsorg. Kan og bør iverksettes for alle diagnosegrupper i
DetaljerInnhold. Forord... 11. 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14. 2 Hjemmesykepleie som fagområde... 23. 3 Pasientens hjem som arbeidsarena...
Innhold Forord... 11 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14 Den historiske utviklingen av hjemmesykepleien... 14 Fra familieomsorg til offentlig omsorg... 15 Økning i antall pasienter og ansatte...
DetaljerDisposisjon. Utfordringer. Kreftomsorg. Å få kreft
Disposisjon Kreftomsorg og lindrende behandling: Hva kjennetegner fagfeltet og hva kjennetegner den palliative pasienten? Dagny Faksvåg Haugen Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest Kreftomsorg
DetaljerFramtidas Helsetjeneste Hvordan kan kommunen rigge seg for den?
Framtidas Helsetjeneste Hvordan kan kommunen rigge seg for den? Antall brukere Forventet utvikling behov dersom man fortsetter tildeling av tjenester som nå 200 150 100 50 0 Antall brukere HDO 224 209
DetaljerRØDDER & RUDER 1.NATIONALE PALLIATIVE KONGRES oktober «- men alle andre dager skal vi leve»
RØDDER & RUDER 1.NATIONALE PALLIATIVE KONGRES 3. -4. oktober 2019 «- men alle andre dager skal vi leve» Avd.spl. Lovisenberg Livshjelpsenter, Rigmor Vinskei Lindahl Disposisjon Litt om Hospice Lovisenberg
DetaljerSæravtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp mellom Finnøy kommune og Helse Stavanger HF
6 HELSESTAVANGER Stavanger universitetssjukehus Særavtale til delavtale nr 4 Særavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp mellom Finnøy kommune og Helse Stavanger HF i Parter Avtalen
DetaljerHvorfor ønsket regjeringen å utrede palliasjonsfeltet? Sentrale anbefalinger i rapporten
Anne Marie Flovik 23.04.18 Hvorfor ønsket regjeringen å utrede palliasjonsfeltet? Mandatet til utvalget: Gjennomgå og vurdere dagens palliative tilbud Vurdere innholdet i tjenestene, uavhengig av diagnose,
DetaljerPasient- og brukerombudet
Pasient- og brukerombudet i Buskerud Hva vil jeg bruke tiden deres til? En kort innføring i eldres rettigheter Status eldre Informasjon om ombudsordningen Når vi får et behov for hjelp.. Dette er likt
DetaljerSaksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 15/
Ås kommune Hverdagsrehabilitering i Ås kommune Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 15/00556-2 Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for helse og sosial Rådmannens innstilling: 1. Prosjektrapporten:
DetaljerÅpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014
Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg 5. november 2014 Fremtidens eldreomsorg er i endring. I omsorgsplanen vår har vi et mål om å vri våre tjenester fra å være institusjonstunge til å styrke
DetaljerSAMHANDLINGSREFORMEN I FAUSKE KOMMUNE
SAMHANDLINGSREFORMEN I FAUSKE KOMMUNE 1 Samhandlingsreformen Ønsket situasjon: Helse & Omsorg mot 2020 Fauske Kommune 2 FAKTA! -HVA ER SAMHANDLINGSREFORMEN? VISER VEI FRAMOVER. GIR HELSETJENESTEN NY RETNING.
DetaljerOSEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksnr Utvalg Møtedato. Osen kommunestyre. Arkiv: G00 Dato: Saksbehandler: Sigrid Angen
OSEN KOMMUNE Arkiv: G00 Dato: 05.12.2014 SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato Osen kommunestyre Saksbehandler: Sigrid Angen KOMMUNALT ØYEBLIKKELIG HJELPTILBUD Vedlegg 1 Tilbakemelding fra helseforetaket
DetaljerInformasjon til deg som er ny kontaktsykepleier
Informasjon til deg som er ny kontaktsykepleier Generelt om nettverket Historie Nettverket ble etablert i 1993 som et samarbeid mellom Kreftforeningen og Rådgivningsgruppen for alvorlig syke og døende
DetaljerSamhandlingsprosjekt etablering av lindrende enhet lokalisert på Askøy
Samhandlingsprosjekt etablering av lindrende enhet lokalisert på Askøy Samhandlingskonferanse Region Vest 1.Juni 2011 Anne Kjersti Drange Fagsjef åpen omsorg i Askøy Kommune Bakgrunn for samhandlingsprosjektet
DetaljerFræna kommune og Eide kommune er likestilte parter i prosjektet.
PROSJEKTINFORMASJON Lindrende behandling; kompetanseheving og samhandling Navn på prosjektet LINDRING PÅ TVERS Deltakere: Lindring på tvers er et samarbeidsprosjekt mellom Fræna kommune, Eide kommune og
DetaljerUTVIKLINGSMÅL Ottestad sykehjem, Undervisningssykehjem i Hedmark 2010 2013
UTVIKLINGSMÅL Ottestad sykehjem, Undervisningssykehjem i Hedmark 2010 2013 Ingen kan klare alt, heller ikke vi! Det er derfor nødvendig å velge ut noen satsningsområder som gjør oss i stand til å målrette
DetaljerDitt medmenneske er her
Vestfold Sandefjord kommune Ditt medmenneske er her Ditt medmenneske som venter på din kjærlighet, men som savner aktelse og vennskap. Ditt medmenneske som du virkelig kunne hjelpe hver dag på ny, med
DetaljerKonto nr: Org. nr: Vipps: 10282
Foto: Privat Konto nr: 1207.25.02521 Org. nr: 914149517 Vipps: 10282 Stiftelsen «ALS Norge» har som mål å gjøre Amyotrofisk lateral sklerose (ALS) kjent i Norge. Vi ønsker å øke livskvaliteten til ALS-
DetaljerSaksbehandler: Mike Görtz Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 16/2117 HELSE OG OMSORG - TJENESTEBESKRIVELSER OG TILDELINGSKRITERIER
Saksbehandler: Mike Görtz Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 16/2117 HELSE OG OMSORG - TJENESTEBESKRIVELSER OG TILDELINGSKRITERIER... Sett inn saksutredningen under denne linja Vedlegg: Dokument «Tjenestebeskrivelser
Detaljer4KR10 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning
4KR10 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning Emnekode: 4KR10 Studiepoeng: 25 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Etter gjennomført emne skal studenten ha følgende læringsutbytte:
DetaljerLindrende behandling hjemme, hva tenker fastlegen?
Lindrende behandling hjemme, hva tenker fastlegen? - 150 fastleger i Trondheim, 3-6 pr kontor - selvstendig næringsdrivende - listelengde 1200-23 konsultasjoner per lege per dag - 0-4 sykebesøk per uke
DetaljerForskrift for tildeling av opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester, i Grimstad kommune
Forskrift for tildeling av opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester, i Grimstad kommune Vedtatt i kommunestyret 19.06.2017 Hjemmel: Forskriften er vedtatt
DetaljerSaksframlegg. Ark.: Lnr.: 4218/14 Arkivsaksnr.: 14/907-1 EVALUERING AV TILDELING AV TJENESTER I PLEIE OG OMSORG
Saksframlegg Ark.: Lnr.: 4218/14 Arkivsaksnr.: 14/907-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren EVALUERING AV TILDELING AV TJENESTER I PLEIE OG OMSORG Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): - Omsorgsplan
DetaljerPresentasjon av Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Helse Sør
Presentasjon av Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Helse Sør Nina Aass overlege dr. med. Leder Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Helse Sør Regionalt kompetansesenter
DetaljerKOMMUNESTYRET PRESENTASJON SEKSJON HJEMBASERTE TJENESTER
KOMMUNESTYRET 15.03.2018 PRESENTASJON SEKSJON HJEMBASERTE TJENESTER SEKSJON HJEMBASERTE TJENESTER S H J E M M E S P L O M O R G S B O L I G SEKSJON HJEMBASERTE TJENESTER Innhold og omfang tjenester Status
DetaljerSaksnr. L.nr. Arkivkode Dato 18/ /
Helse og omsorgssjefen Møtereferat Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 18/1829-12 13712/19 031 07.03.2019 Møtedato: 01.03.19 Sted: Elgtråkket Tid: 1230-1530 Til stede: Kasper Slettan, Marita Leet, Elin Løvhaug,
Detaljer