Saker lagt fram av fylkesstyret
|
|
- Vigdis Enger
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Sak 5: Sak 5.a: Saker lagt fram av fylkesstyret Kvalitet i barnehage og skule Vi er kompromissløse forsvarere av kvalitet i hele utdanningssystemet. Vi skal sørge for at utdanning av barn, unge og voksne har høy kvalitet. 1 Som profesjon skal vi: syne mot og målbere tydeleg samfunnsmandatet. Vi brukar ytringsfridomen og deltek aktivt på faglege og utdanningspolitiske arenaer. Vi står imot press frå aktørar som vil gjere barnehagebarn og elevar til verkemiddel for eigne mål. Vi tek ansvar for å varsle når rammevilkår skapar tilhøve som ikkje er fagleg og etisk forsvarlege. 2 Kvalitet i arbeid med leik, læring, utvikling og danning har utgangspunkt i eit breitt samfunnsmandat for barnehage og skule. Kvalitet skal sikre likeverdig utdanning og føreset at lærarar og leiarar i utdanningssystemet blir gitt gode vilkår til å gjere jobben sin. Profesjonen og politikarane har ikkje alltid same oppfatning av korleis det nasjonale oppdraget skal forståast og kva rammevilkår som er naudsynte. Politikarane si oppfatning og definisjon av kvalitet i utdanning styrer deira prioriteringar. Deira vurderingar og val får direkte konsekvensar for profesjonsutøvinga for våre medlemmar. At lærarar og leiarar er tydelege på kva dei legg i kvalitet, korleis kvalitet blir utvikla best mogleg, og kva rammevilkår som blir kravd, er derfor vesentleg. Om kvalitetsomgrepet og kvalitetsarbeidet Både i organisasjonslitteraturen, i politiske dokument og i kvalitetsdebatten generelt, har det blitt vanleg å skilje mellom tre ulike former for kvalitet; Struktur-, prosess- og resultatkvalitet. Kort fortalt omhandlar strukturkvalitet utdanningsinstitusjonane sine ytre rammer på ulike nivå. Til dømes lovverk, læreplanar, økonomiske ressursar, lokalitetar, pedagogtettleik, gruppestorleik med meir. Prosesskvalitet viser til det interne arbeidet i den pedagogiske verksemda. Arbeidsmetodar, haldningar, etikk, relasjonen til føresette, innhaldet i opplæringa, leiing og bruk av eigen kompetanse er døme på prosesskvalitetar. Resultatkvalitet viser til det ein ønskjer å oppnå med det pedagogiske arbeidet. Relasjonen mellom dei tre kvalitetsområda er i liten grad definert, men det er kjent at dei opererer i samspel. Dette er det viktig å ikkje miste av syne. I debatt om kvalitet er det enklast å diskutere struktur- og resultatkvalitet. Handfaste, konkrete strukturspørsmål eller resultat som kan teljast eller målast styrer lett diskusjonen. Dette gjer sitt til at prosesskvaliteten i liten grad blir løfta fram i kvalitetsdiskusjonar, og kvalitet blir gjerne sett i samanheng med det som enkelt lar seg måle. For å synleggjere kva rammer vi treng, kan det vere eit godt grep å beskrive kva som er gode prosessar i lærararbeidet. Profesjonen sitt handlingsrom er under press Utdanningsforbundet sitt mål er likeverdig utdanning av høg kvalitet. Målet blir utfordra av eit fragmentert styringssystem og av stor økonomisk ulikskap mellom kommunane. Det aukande gapet mellom nasjonale lovnader og kommunal røyndom vart verkeleg sett på dagsorden i lærarstreiken. Som ein konsekvens av endra styring og maktforskyving i utdanningssektoren ser vi og at profesjonen sitt handlingsrom blir utfordra gjennom standardisering, testing, rangering, dokumentasjonskrav og ulike pedagogiske program. 1 Landsmøte Utdanningsforbundet 2009, Morgendagens barnehage og skole. 2 Lærarprofesjonen si etiske plattform 43
2 Politikarane si forståing av kvalitetsomgrepet legg føringar for kva som blir definert som ein god barnehage og skule. Dette får konsekvensar for korleis utdanningssystemet blir vidareutvikla og kva tiltak som blir sett i verk. Vi ser til dømes at ulike aktørar i aukande grad får høve til å definere kva som er gode system, verktøy og metodar. Endringar i planar og lovverk må ikkje undergrave det individuelle og kollektive handlingsrommet og metodefridommen som profesjonen treng for å handtere samfunnsmandatet. Utdanningsforbundet må vere profesjonen si stemme, og legge fram klare alternativ når lokale og sentrale styresmakter kjem med framlegg som vi meiner vil svekke kvaliteten i barnehage og skule. Vi må konkretisere kva vi meiner er høg kvalitet, og vise korleis vi jobbar for å oppnå den høge kvaliteten. Styrarar og rektorar har ei sentral rolle når det gjeld å utvikle skule og barnehage. Leiarar og lærarar i barnehage og skule er profesjonsutøvarar, som løyser eit samfunnsoppdrag og bruker kompetansen sin ved å utøve godt skjønn. Styrarar og rektorar skal leie lærarar, som igjen skal leie kjerneverksemda i barnehage og skule. Dette medfører at dei står i ein utfordrande posisjon mellom den utøvande profesjonen og barnehage- og skuleeigar. Sterke profesjonsfellesskap vil styrke leiarane si rolle i kvalitetsarbeidet, slik at dei kan målbere profesjonsfaglege spørsmål og krav oppover i systemet. Korleis kan profesjonen møte angrep og press på metodefridommen og handlingsrommet, nasjonalt og lokalt? Er vi aktive eller passive deltakarar i diskusjonen om kvalitet? Kva arenaer har vi, og tek vi dei i bruk for å få fram våre synspunkt? Både forsking og styringsdokument fokuserer på samanhengen mellom samarbeidskulturar og kvalitet i barnehage og skule. Korleis kan leiarar og lærarar utvikle det kollektive handlingsrommet? Barnehagelæraren sitt særskilte ansvar Utvikling av sterke profesjonsfellesskap krev samarbeid og tid til refleksjon mellom profesjonsutøvarane. I barnehagen er det ein låg andel av profesjonsutøvarar, og det vert difor meir utfordrande å etablere eit sterkt profesjonsfellesskap på arbeidsplassen. Barnehagelærarane opplever eit krysspress mellom nok tid til fagleg planlegging, og nok tid med barna. Barnehagelæraren sin særskilte kompetanse og pedagogiske ansvar må gjerast tydelegare og vektleggast meir både i planverket for barnehagen, i styringssystem og i barnehagen sin praksis.dette var noko som kom tydeleg fram i Utdanningsforbundet sin medlemsrapport 2/2015: «Arbeidssituasjonen til pedagogiske ledere i barnehagene preges av et stort press på oppgaver som skal utføres med minimalt med tid til gjennomføring. Samtidig er det et press fra fagarbeidere og assistenter knyttet til at de mener at pedagogene er for lite sammen med barna i barnegruppa». Utdanningsforbundet har sett i verk ein barnehagepolitisk offensiv, der målet er å nå fram til politikarar lokalt og sentralt med at pedagogtettleiken i barnehagane må opp. Målet er å få gjennomslag for at 50% av dei tilsette i barnehagen skal vere barnehagelærarar. Dette vil styrke det profesjonelle fellesskapet, noko som vil gje auka kvalitet i det direkte arbeidet med barna. Det er ei utfordring at meir planleggingstid totalt for barnehagelærarane kan føre til at barnegruppa får tilsvarande mindre tid med barnehagelærar. Vi må finne dei beste løysingane for å bruke den samla fagkompetansen når vi får fleire barnehagelærarar. Fylkeslaget ønskjer ein meir ambisiøs strategi, og vil arbeide for to barnehagelærarar på kvar avdeling i alle barnehagar. 44
3 Korleis skal vi arbeide for å nå målet om to pedagogar per avdeling i barnehagen? På kva måte kan ein utnytte den samla fagkompetansen med to barnehagelærarar på kvar avdeling? Faglege karrierevegar eller betre høve til spesialisering? I debatten rundt faglege karrierevegar har det kome fram at mange knyter dette omgrepet til personleg statusjag snarare enn til fagleg utvikling. Media har forsterka dette biletet ved å bruke ord som «superlæraren». Dessverre valde regjeringa med si pilotordning ei retning som vektlegg belønning av «flinke» lærarar høgare enn fagleg utvikling for profesjonen. Utdanningsforbundet har sagt klart nei til denne ordninga. Vårt utgangspunkt for å utvikle faglege karrierevegar har vore å gje lærarane rom for både fagleg og lønsmessig utvikling utan at dei må gå ut av det direkte arbeidet med barn og elevar. Kva skal Utdanningsforbundet sitt alternativ vere? Bør vi legge vekk omgrepet faglege karrierevegar, og heller snakke om høve til spesialisering på lærarane sine eigne premiss? I diskusjonane rundt faglege karrierevegar har det kome fram at mange lærarar er opptekne av å ha høve til fagleg spesialisering i tillegg til meir tradisjonell kompetanseheving. I Utdanning 4/2015 skriv Ragnhild Lied følgjande om spesialiseringsordning: «Alle som nokon gong har starta i ein lærarjobb, veit kor mykje læring som skjer gjennom sjølve yrkesutøvinga. Slik læring gjennom praksis er vanleg i alle yrke og slett ikkje noko unikt for lærarprofesjonen. Men det vi lærer gjennom lærarjobben, er faktisk unikt for oss lærarar. Det finst mange ekspertar både i dei ulike faga og i generell pedagogikk, men det finst berre ei yrkesgruppe som har erfaring med å omsette dette i praksis i barnehage og skule. Så blir spørsmålet kor synleg denne unike erfaringsbaserte kompetansen er for oss sjølv og andre. Er vi gode nok til å heve den erfaringsbaserte kompetansen opp på eit teoretisk nivå og ta han inn i kunnskapsgrunnlaget til profesjonen? Forvaltar vi kunnskapen som ligg til grunn for jobben vi gjer, på ein god nok måte? Eg trur vi vil styrke lærarprofesjonen om vi klarer å ta ein sterkare eigarskap til kunnskapsgrunnlaget for yrkesutøvinga vår. Eg trur vi gjer det mellom anna ved å løfte kunnskapen frå praksisfeltet inn i teorigrunnlaget til skulen og barnehagen. Derfor synst eg det er ein god tanke å lage ordningar som gir lærarar moglegheit til systematisk fagleg utvikling i eit samspel mellom praksis og teori». Gode høve til fagleg utvikling er ein føresetnad for kvalitet i utdanninga og for rekruttering til læraryrket. Mange lærarar i barnehage og skule ønskjer å kunne spesialisere seg innanfor eit fagområde og framleis jobbe direkte med barn og unge. For Utdanningsforbundet er det viktig å diskutere: Skal vi vere opne for ei systematisk fagleg spesialiseringsordning? Kvifor? Kvifor ikkje? Dersom ja, korleis kan ei slik ordning sjå ut, og kva krav bør vi stille til moglege spesialiseringsordningar? Korleis skal kunnskapen delast og korleis kan eit samla kollegium nyte godt av ei slik ordning? 45
4 Lærarutdanning Kvaliteten i lærarutdanninga er grunnleggande for kvaliteten på det utdanningstilbodet vi gir barnehagebarn og elevar. Like viktige som lærarane er for barn og unge i barnehage og skule, er lærarutdannarane viktige for framtidas lærarar. Det er derfor avgjerande at både lærarutdannarar og praksislærarar har høg fagleg kompetanse kombinert med kunnskap og erfaring frå barnehage eller skule. Lærarutdanningane utgjer ein stor del av universitets- og høgskulesektoren, og denne sektoren står midt i store utfordringar og omfattande endringar. Regjeringa ønskjer å redusere talet på institusjonar og vil innføre ei rekke nye krav til lærarutdanningane. Både distriktspolitisk og rekrutteringsmessig er dette utfordrande. Vi meiner at Høgskulen i Sogn og Fjordane er ein avgjerande bidragsytar til rekruttering av lærarar i fylket og gir høve til eit godt etter- og vidareutdanningstilbod. Korleis rekruttere lærarstudentar til Sogn og Fjordane? Korleis rekruttere lærarstudentar frå eige fylke? Kva må gjerast for å rekruttere dei lærarutdannarane vi ønskjer både i praksisfeltet og på lærarutdanningsinstitusjonane? Ein skule og barnehage for framtida Ein aktiv profesjon er grunnleggande for kvalitetssikring i sektoren framover. Kven som har definisjonsmakta når det gjeld kvalitet er avgjerande for utviklinga i utdanningssektoren, og i samfunnet generelt. Profesjonen må vere ei motvekt mot uheldige definisjonar av kvalitet. Vi har tidlegare uttalt at vi skal vere kompromisslause på kravet om kvalitet i tilbodet til barn og elevar. Eit viktig formål med Utdanningsforbundet sitt arbeid, er å styrke profesjonen og den kontinuerlige kvalitetsutviklinga. Det er og viktig til ei kvar tid å sjå denne tematikken i samanheng med andre verdidebattar som går føre seg i det offentlege rommet. Kvalitet kan sjølvsagt ikkje definerast ein gong for alle, men må knytast til konteksten og den samfunnsmessige utviklinga. Dette gjeld spesielt innanfor utdanningssektoren som både må ta omsyn til samfunnsutviklinga, og som òg skal påverke og forme den. Vi har peika på at kvalitet lett blir oppfatta som det som kan målast, og dermed vert diskusjonane avgrensa til det som kan vegast eller teljast. Vi ønskjer å utfordre og inspirere til debatt og refleksjon, slik at profesjonen tek på seg den gule leiartrøya i debatten om kvalitet. Kvar ligg dei største hindringane eller truslane mot kvalitet i utdanninga i dag? Kva forstår vi med kvalitet og god utdanning? Korleis kan vi få auka gjennomslag for synspunkta våre? 46
5 Framlegg til vedtak: Fylkeslaget skal arbeide for at: 1. Medlemmar i sterk grad vektlegg prosesskvalitet i sin argumentasjon for kvalitet i barnehage og skule. 2. Leiarar og lærarar har tid til og samarbeider om å utvikle det profesjonelle fellesskapet. 3. Tillitsvalde og medlemmar er aktive deltakarar på arenaer der utdanningspolitikk vert diskutert. 4. Faglege karrierevegar for lærarar i utdanningssektoren er å få vidareutdanning og spesialistutdanning som til ei kvar tid er naudsynt for å løyse samfunnsoppdraget. 5. Skule og barnehageeigar i fylket samarbeider med Høgskulen i Sogn og Fjordane om faglege karrierevegar og etter- og vidareutdanning. 6. Det er to barnehagelærarar per avdeling i barnehagane i Sogn og Fjordane. Minst ein skal vere pedagogisk leiar. 7. Fylkeslaget tek med seg innspela frå fylkesårsmøtet i vidare arbeid med saka. Vedtak: 47
Fylkesmannen i Sogn og Fjordane. til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag
Fylkesmannen i Sogn og Fjordane til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag Rammeplan for barnehagen Utdannings og oppvekstmøte 31. mai 1. juni 2017 Rammeplanen som styringsdokument Rammeplan for barnehagens
DetaljerStyringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skulane. Skuleåret 2019/20
Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skulane Skuleåret 2019/20 Forord Fagfornyinga eit viktig lagarbeid Mål og strategi i det pedagogiske styringsdokumentet 2016-2018
DetaljerFylkesmannen i Sogn og Fjordane. til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag
Fylkesmannen i Sogn og Fjordane til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag Rammeplan for barnehagen Fagdagane i Loen 7. 8. juni 2017 Rammeplanen som styringsdokument Rammeplan for barnehagens innhold
DetaljerProfesjonell i hverdagen. spørsmål til debatt. 1
Profesjonell i hverdagen spørsmål til debatt www.utdanningsforbundet.no 1 Kjære medlem Vi har eit meiningsfylt og flott yrke. Vi er med og byggjer framtida. Vi har ein kvardag som krev at vi held oss orienterte
DetaljerEit lærande utdanningssystem?
07.Mai 2015 Øyvind Glosvik: Eit lærande utdanningssystem? 1 http://www.utdanningsnytt.no/magasin/2015/mysteriet-i-vestsogn-og-fjordane-er-fylket-som-forundrar-forskarane/ Mitt prosjekt: Kva er «annleis»
DetaljerSvar frå Fylkesmannen i Sogn og Fjordane: Høyring av NOU 2012:1 Til barns beste
Sakshandsamar: Bodhild Therese Cirotzki Vår dato Vår referanse Telefon: 03.05.2012 2012/732-610 E-post: fmsfboc@fylkesmannen.no Dykkar dato Dykkar referanse Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032
DetaljerRekruttering av arbeidsplasstillitsvalde. Eit oppdrag for heile organisasjonen
Rekruttering av arbeidsplasstillitsvalde Eit oppdrag for heile organisasjonen Innhald Det er viktig å rekruttere ATV-ar 3 Arbeidsoppgåver på alle nivå 4 5 Konkrete tips i arbeidet 5 6 10 gode grunnar til
DetaljerLeiarsamtale utvikling og oppfølging
Leiarsamtale utvikling og oppfølging Kva type samtale er det? Leiarsamtalen er ein styringsdialog med vekt på utvikling og oppfølging. Hovudmålet er auka læringsutbytte og auka fullføring. Som styringsdialog
DetaljerSkjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune
Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune 1 Bedriftspedagogisk Senter A.S bps@bps.as Medarbeidarsamtalar i Radøy kommune - slik gjer vi det Leiar har ansvar for å gjennomføra samtalane sine slik det
DetaljerGLOPPEN KOMMUNE Sakspapir
i -0'_::.:: ---N KOMMUNE _- - -: GLOPPEN KOMMUNE Sakspapir r' I Styre, utval komite m.m. Møtedato Sakser O vekstutvalet Avgjerd av : Oppvekstutvalet Arkiv: Al Arkivsaker.: Saksbehandlar : Arne Eikenes
DetaljerStrategi Forord
Forord Distriktssenteret sin Strategi 2020 skal vere eit praktisk verktøy til inspirasjon i vårt daglege arbeid. Strategi 2020 skal sikre oss god retning og måloppnåing. På den måten kan lokalt utviklingsarbeid
DetaljerSide 1 av 1 Fylkesrådmannen postmottak@kd.dep.no. Sakshandsamar: Ina Therese Sørfonden E-post: Ina.Sorfonden@sfj.no Tlf.: 41530709 Vår ref. Sak nr.: 15/5202-5 Gje alltid opp vår ref. ved kontakt Internt
DetaljerPLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019
PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019 BARNEHAGANE OG BARNEHAGESEKTOREN i KLEPP KOMMUNE 1 Klepp kommune Del 1: Grunnlaget Del 2: Område for kvalitetsarbeid Del 3: Satsingsområda Del 4: Implementering Del
DetaljerUtviklingsplan skuleåret Varhaug skule
Utviklingsplan skuleåret 2015-2016 Varhaug skule Innhald 1 Innleiing 2 Heilskapleg status, læringsresultat og læringsmiljø ved Varhaug skule 2.1 Trendutvikling læringsresultat 2.2 Trendutvikling læringsmiljø
DetaljerÅ byggje utviklingskompetanse for framtidas barnehage. Erfaringar frå prosjektet «barnehagen som lærande organisasjon» Aud Marie Stundal 12.
Å byggje utviklingskompetanse for framtidas barnehage. Erfaringar frå prosjektet «barnehagen som lærande organisasjon» Aud Marie Stundal 12.juni 2015 Kva veit me om framtidas barnehage? Ny Lov og ny Rammeplan
DetaljerGnist partnarskap heilskapleg satsing på læraryrket frå 2009 status kvalitet kvalite kvalitet rekruttering
Gnist partnarskap heilskapleg satsing på læraryrket frå 2009 Eit femårig samarbeid mellom Kunnskapsdepartementet og dei mest sentrale partane innan skulesektoren om auka status for lærarane auka kvalitet
DetaljerKva er nytt i rammeplanen?
Kva er nytt i rammeplanen? «På ramme alvor» Molde 14.09.17 Bodil Grindvik Uri 1 Overordna mål for ny rammeplan Samfunnsutvikling og ny kunnskap om barn og barnehagar tilseier fornying; rammeplanen skal
DetaljerIA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?
IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil
DetaljerNY RAMMEPLAN SOM GRUNNLAG FOR FRAMTIDAS BARNEHAGE. Gjeldande frå 1. august. Astrid Bakken Fagdag nærmiljø og samfunn Gaupne barnehage 9.
NY RAMMEPLAN SOM GRUNNLAG FOR FRAMTIDAS BARNEHAGE Gjeldande frå 1. august Astrid Bakken Fagdag nærmiljø og samfunn Gaupne barnehage 9. oktober 2017 Innhald Kva er hensikta med ein rammeplan? Litt historikk
DetaljerPLAN FOR KVALITETSUTVIKLING
PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019 BARNEHAGANE OG BARNEHAGESEKTOREN i KLEPP KOMMUNE 1 Klepp kommune Del 1: Grunnlaget Del 2: Område for kvalitetsarbeid Del 3: Satsingsområda Del 4: Implementering Forord
DetaljerFusjonsprogrammet for Høgskulen på Vestlandet
Sak Leiing og fagleg organisering (16/05229) delprosjekt i hovudprosjekt 2 Fagleg og administrativ organisering Dato utsendt på høyring 21.11.16 Høyringsfrist 9.12.16 Send høyringsinnspel til Bakgrunn
DetaljerKorleis kan du i din jobb utvikle deg til å bli ein tydleg medspelar?
Her vil de finne forslag på ulike refleksjonsoppgåver. Desse er meint som inspirasjon. Plukk nokre få. Kvar avdeling/eining kan med fordel tilpasse desse slik at dei er spissa mot deltakarane sin arbeidsdag.
DetaljerRegional kompetansestrategi Sogn og Fjordane sluttrapport fase1
Regional kompetansestrategi Sogn og Fjordane sluttrapport fase1 1.Bakgrunn For å følgje opp OECD-rapporten «Skills strategy for Norway» har regjeringa sett i gang eit arbeid for å utvikle ein nasjonal
Detaljertil beste for folk, samfunn og livsgrunnlag
Bakgrunn for meldinga - KD Nesten alle barn går i barnehage Summen små barn i barnehage har auka betrakteleg seinare åra Trygge barnehagar med høg kvalitet For stor skilnad i kvaliteten på det allmennpedagogiske
DetaljerSTRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET «MOTIVASJON OG MESTRING FOR BEDRE LÆRING»
NASJONAL SATSING STRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET «MOTIVASJON OG MESTRING FOR BEDRE LÆRING» Innføring av valfag Auka fleksibilitet Varierte arbeidsmåtar Eit meir praktisk og relevant ungdomstrinn beherske grunnleggande
DetaljerManifest. for eit positivt oppvekstmiljø Barnehage Skule - Kultur
Manifest for eit positivt oppvekstmiljø 2019-2023 Alle barn og unge skal ha eit godt og inkluderande oppvekst- og læringsmiljø med nulltoleranse for krenkande åtferd. Barnehage Skule - Kultur Kommunestyret
DetaljerDiskusjonsnotat: Profesjonsutvikling og kvalitet
VEDLEGG 2 sak 11.4.2 30.4.2015 Diskusjonsnotat: Profesjonsutvikling og kvalitet Dette er ett av fire notater laget for å støtte fylkeslagene i forberedelsene til diskusjoner om landsmøtesaker på fylkesårsmøtene.
DetaljerFylkesårsmøte mai 2015
Sak 5.c: Løn som fortent «Vi skal basere lønnspolitikken vår på sentrale og kollektive avtalar og arbeide mot individuelle og lokale forhandlingar.» (Landsmøtet 2009) «Utdanningsforbundet skal motarbeide
Detaljertil beste for folk, samfunn og livsgrunnlag
Bakgrunn for meldinga - KD Nesten alle barn går i barnehage Summen små barn i barnehage har auka betrakteleg seinare åra Trygge barnehagar med høg kvalitet For stor skilnad i kvaliteten på det allmennpedagogiske
DetaljerPlan for rettleiing av nyutdanna pedagogar i barnehage
Plan for rettleiing av nyutdanna pedagogar i barnehage Planen er administrativt godkjent og gjeld frå september 2013. Oppdatert august 2018 Foto: Kari Aas INNLEIING Nyutdanna pedagogar har etter ferdig
DetaljerFusjonsprogrammet for Høgskulen på Vestlandet. Delprosjekt administrativ organisering delprosjekt i hovedprosjekt Faglig og administrativ organisering
HØYRINGSINNSPEL Sak Delprosjekt administrativ organisering delprosjekt i hovedprosjekt Faglig og administrativ organisering Saksnr. 16/05641 Dato sendt ut på høyring 19.12.16 Høyringsfrist 13.1.17 Send
DetaljerSaksbehandlar: Anne-Grethe Skjærseth Arkivsaksnr.: 12/ OPPVEKST - SKULEEIGARRAPPORTEN OM TILSTANDEN I SULASKULEN
SAKSFRAMLEGG - Saksbehandlar: Anne-Grethe Skjærseth Arkivsaksnr.: 12/178-36 Arkiv: 430, A00 OPPVEKST - SKULEEIGARRAPPORTEN OM TILSTANDEN I SULASKULEN 2013-14. Utval: Møtedato: Saksnr.: Fagutvalet for oppvekst
DetaljerLeiing i skolen. Oppgåver kan delegerast, men ikkje ansvar ARTIKKEL SIST ENDRET: Leiing er å ta ansvar for at
Leiing i skolen Skoleleiinga, med rektor i spissen, kan ha stor positiv innverknad på læringsmiljøet og elevane sitt læringsutbytte. Dette føreset utøving av god leiarskap. Her beskriv vi kva for krav
Detaljer2oo{oc{ 69 r HØGSKULEN I SOGN OG FJORDANE I HS F AVDELING FOR LÆRARUTDANNING OG IDRETT
3-2oo{oc{ 69 r 2 53. HØGSKULEN I SOGN OG FJORDANE I HS F AVDELING FOR LÆRARUTDANNING OG IDRETT Barne- og familiedepartementet Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Om ny barnehagelov Om ny barnehagelov Høyringsfråsegn
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR GLØD Hordaland
HANDLINGSPLAN FOR GLØD Hordaland 2012-16 GLØD - prosjektet møter kompetanse- og rekrutteringsutfordringane i barnehagesektoren GLØD - prosjektet vart starta våren 2012 av Kunnskapsdepartementet. Prosjektet
DetaljerSamling med kommunane 4.juni 2013
Samling med kommunane 4.juni 2013 Kompetanse og kvalitet i barnehagesektoren v. Fylkesmannen 1 GLØD Hordaland 2012-13 Sunnhordland: Nordhordland: Astri Måkestad Sylvi - Ann Hanstveit Voss/Hardanger: Jorunn
DetaljerFelles plattform for pedagogisk leiarskap i oppvekst
Felles plattform for pedagogisk leiarskap i oppvekst Oppvekstsektoren 12.05.2015 FORORD KOMPETANSE OG ETIKK Barn som veks opp i Sula skal få lære det dei treng og vil kort sagt bli gitt gode vilkår for
Detaljer«Tid til faglighet» Loen oktober Anita Holm Cirotzki og Marion Svarstad
«Tid til faglighet» Loen oktober 2015 - Anita Holm Cirotzki og Marion Svarstad Formålet med spørreundersøkinga: Kartlegge og sette søkelys på korleis avtala fungerer når det gjeld å utføre eit profesjonelt
DetaljerIA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?
IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil
DetaljerLærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3
Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Innhold Lærerprofesjonens etiske plattform 2 Plattformens hva, hvem og hvorfor 3 Lærerprofesjonens grunnleggende verdier 4 Lærerprofesjonens etiske ansvar
DetaljerSFS 2201 Arbeidstidsavtale Nytt pkt. 3.2 og videre prosess. Forsøksordning Sylvi Aarland
SFS 2201 Arbeidstidsavtale Nytt pkt. 3.2 og videre prosess Forsøksordning 01.08.12 30.06.13 Sylvi Aarland 10.04.12 TIDSTJUVAR I BARNEHAGEN BESTILLAR: Alna bydel i Oslo 50.000 innbyggarar, 50% etnisk minoritetsbakgrunn
DetaljerDet er ein føresetnad for tilbakemelding av resultata til verksemda at personvern og anonymitet er sikra.
Ressurssenter for psykologiske og sosiale faktorar i arbeid Tilbakemelding til tilsett og leiing i verksemda Ei kartlegging bør følgjast av tilbakemelding til dei tilsette om resultata. Ein spreier dermed
DetaljerStyrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no
Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson www.utdanningsforbundet.no Rådgjevaren ein nøkkelperson Ei god rådgjevarteneste i skulen medverkar til at elevane får: betre sjansar til å
DetaljerVERKSEMDSBASERT VURDERING OG OPPFØLGING AV DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE
HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201102938-1 Arkivnr. 520 Saksh. Wanvik, Torill Iversen Saksgang Y- nemnda Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato 29.03.2011 05.04.2011-06.04.2011
DetaljerNOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020
NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har vore i kontinuerleg endring sidan
DetaljerLærerprofesjonens etiske plattform
Lærerprofesjonens etiske plattform Ungseminar Sanner 10. 11. oktober 2018 s2 s3 s4 s5 s6 s7 s8 s9 s10 s11 Plattformens oppbygning Vi er én profesjon av barnehagelærere, lærere og ledere i barnehage og
DetaljerUtviklingsplan skuleåret Varhaug skule
Utviklingsplan skuleåret 2014-2015 Varhaug skule Tidlegare har Hå kommune i større grad vedteke utviklingsområder (satsingsområder) for skulane. Frå og med skuleåret 2014/2015 vil det vere skulane sjølv
DetaljerKommunereforma - Skremmande trugsel eller spennande moglegheit?
Open Space møte i Ulstein kommune 28. mai 2015 Kommunereforma - Skremmande trugsel eller spennande moglegheit? Arrangør:! Tilrettelegging og rapport: Ulstein kommune Hege Steinsland Relasjonsutvikling
DetaljerKultur for alle. Er kultur viktig? - Feil spørsmål
Er kultur viktig? - Feil spørsmål Kultur er heilt nødvendig for eit samfunn som legg vekt på demokrati, fellesskap, ytringsfridom og utvikling. Spørsmålet er: Korleis best legge til rette for korpsguten,
DetaljerPlan for rettleiing av nytilsette nyutdanna pedagogar i barnehage
Plan for rettleiing av nytilsette nyutdanna pedagogar i barnehage Planen er administrativt godkjent og gjeld frå september 2013. Foto: Kari Aas Spor Du går inn i ditt landskap. Møter mennesker som går
DetaljerFusjonsprogrammet for Høgskulen på Vestlandet
HØYRINGSINNSPEL Sak Saksnr. 16/05641 Delprosjekt administrativ organisering delprosjekt i hovedprosjektet Faglig og administrativ organisering Høyringsinstans (svarar) Ev. prosess bak høyringsinnspelet
DetaljerVeiledning til læreplanen i samfunnsfag. 14. oktober Kristine Waters og Jarle Sundve
Veiledning til læreplanen i samfunnsfag 14. oktober Kristine Waters og Jarle Sundve Oppdraget vårt Veiledningen skulle lages over fire kapitler Kapittel 1: Innledning Kapittel 2: Fagets egenart Skulle
DetaljerUtviklingsplan Bremnes Ungdomsskule
Utviklingsplan 2013-14 Bremnes Ungdomsskule GRUNNGJEVING FOR VAL AV SATSINGSOMRÅDE Det faglege fokuset for kommande periode er konsentrert om to område, VFL og faget matematikk. BUS vart med i 3. fase
Detaljer«Kvalitet 2020» Fagsamling mai 2014 Maren Ørjasæter Aaland
«Kvalitet 2020» Fagsamling mai 2014 Maren Ørjasæter Aaland Strategi for kompetanse og rekruttering 2014-2020 Mål og innhald System for kompetanseutvikling -kompetanseutviklingstiltaka Aktørane sine roller
DetaljerHandlingsprogram 2016 og rapportering Kompetanse
saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 21.01.2016 3917/2016 Rune Solenes Opstad Saksnr Utval Møtedato UD 2/16 Utdanningsutvalet 04.02.2016 Fylkesrådmannens tilråding 17.02.2016 Fylkesutvalet
DetaljerSENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR
HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201112362-125 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Møtedato Hordaland fagskulestyre 19.03.2013 SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL
DetaljerHovudmålet for den vidaregåande opplæringa i Hordaland for skoleåret er:
Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane 2012-2013 Dokumenttype: Godkjend av: Gjeld frå: Tal sider: 5 Styringsdokument Opplæringsdirektøren Skoleåret 2012-13
DetaljerAustrheim kommune. Sakspapir. SAKSGANG Styre, utval, råd m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kommunestyret /11 Olav Mongstad
Austrheim kommune Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, råd m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kommunestyret 1.1.011 187/11 Olav Mongstad. Saksansv.: Olav Mongstad Arkiv: FA-B11 Arkivsaknr: 11/981 - Høring - forslag
DetaljerKommunedelplan for oppvekst
Bø kommune Kommunedelplan for oppvekst 2016-2028 1 Innhald Innleiing... 3 Frå plan til handling... 3 Visjon for Bø kommune... 4 Målsetting... 4 Strategiar... 4 2 Innleiing Som ein kommune i vekst står
DetaljerNytt kap 9A opplæringslova. Prop 57 L ( )
Nytt kap 9A opplæringslova Prop 57 L (2016-2017) Nye reglar om skulemiljø Bakgrunn: Djupedalutvalget (NOU 2015:2) Høyring av nytt kapittel 9 A i april 2016 Proposisjon lagt fram for Stortinget 17. feb.
DetaljerPrinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet er ein partipolitisk uavhengig interesseorganisasjon for studentar som tek
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Utval: Møtedato: Saksnr.: Fagutvalet for oppvekst /16 Formannskapet /16 Kommunestyret
SAKSFRAMLEGG Saksbehandlar: Anne-Grethe Skjærseth Arkivsaksnr: 12/178 16/10841 Arkiv: K1-430, K2 - A00 Oppvekst -Skuleeigarrapport om tilstanden i Sulaskulen 2015-2016 Utval: Møtedato: Saksnr.: Fagutvalet
DetaljerFyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst
Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst PLAN- OG VURDERINGSARBEID I FYRESDAL BARNEHAGE 2017-2018 Vedlegg til årsplanen. August 2017 Formål "ehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta
DetaljerUtfordringar for barnehagelærarutdanningane. Høgskolen i Bergen - Senter for utdanningsforskning
Utfordringar for barnehagelærarutdanningane Følgjegruppa skal: Følge og vurdere utviklinga i den nye utdanninga særleg kvaliteten og relevansen i dei enkelte programma Gjennomføre dialogmøte med institusjonane
DetaljerVeljer vi spesialskule, eller veljer spesialskulen oss?
Veljer vi spesialskule, eller veljer spesialskulen oss? Tekst: Olaug Nilssen, e-post: olaugnilssen@gmail.com Artikkelen ble først trykket i Morgenbladet 24.-30. august 2015 s.24 Når D, min son med autisme
DetaljerFusjonsprogrammet for Høgskulen på Vestlandet. Delprosjekt administrativ organisering delprosjekt i hovedprosjekt Faglig og administrativ organisering
HØYRINGSINNSPEL Sak Delprosjekt administrativ organisering delprosjekt i hovedprosjekt Faglig og administrativ organisering Saksnr. 16/05641 Dato sendt ut på høyring 19.12.16 Høyringsfrist 13.1.17 Send
DetaljerNy strategiplan for Høgskulen
Ny strategiplan for Høgskulen Nokre innspel til det vidare arbeidet Petter Øgar Mi forståing av strategisk plan Ein overordna og langsiktig plan for å oppnå bestemte overordna mål for organisasjonen Måla
DetaljerInnsendt til Utdanningsdirektoratet. Trenger ikke bekreftes. Innsendt av:
Skoleeiers sluttrapportering 201 4-201 6 av FYR - satsingen Svar - Sogn og Fjordane fylkeskommune Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Trenger ikke bekreftes. Innsendt av: sissel.espe@sfj.no Innsendt
DetaljerVestnes kommune MIDT I BLINKEN. Arbeidsgjevarpolitikk Arbeidsgjevarstrategi mot 2023
Vestnes kommune MIDT I BLINKEN Arbeidsgjevarpolitikk 2019-2023 Arbeidsgjevarstrategi mot 2023 Vedtatt av Vestnes kommunestyre 23. mai 2019 VESTNES KOMMUNE ARBEIDSGARSTRATEGI MOT 2023 Innleiing Vestnes
DetaljerPåstandar i Ståstedsanalysen nynorsk versjon
Påstandar i Ståstedsanalysen nynorsk versjon Hovudtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplanar er ein kontinuerleg prosess ved skolen 2. Lærarane forklarer elevane kva
DetaljerFagfornyelsen - andre runde innspill til kjernelementer i skolefagene
Fagfornyelsen - andre runde innspill til kjernelementer i skolefagene Uttalelse - Utdanningsforbundet Status: Innsendt av: Innsenders e-post: Innsendt til Utdanningsdirektoratet Innsendt og bekreftet av
DetaljerSaksframlegg. Kvinnherad kommune. Innstilling frå rådmannen: Levekårskomiteen sluttar seg til framlegg til uttale slik det går fram av saksutgreiinga.
Saksframlegg Saksmappe Saksbehandlar 2017/163-9 Astri Måkestad Saksgang Saksnr Utval Møtedato Levekårskomiteen Endringar i barnehagelova - høyring Innstilling frå rådmannen: Levekårskomiteen sluttar seg
DetaljerMerknader til Rapport av frå nedsett komitè om Grendaskular i Balestrand
Merknader til Rapport av 04.11.2015 frå nedsett komitè om Grendaskular i Balestrand Merknader til Rapport av 04.11.2015 frå nedsett komitè om Grendaskular i Balestrand Den 05.11.2015 fekk administrasjonen
DetaljerSaksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet
saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 24.04.2017 51768/2017 Anne Marte Ostad Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 08.05.2017 Entreprenørskapsløype fase III i 2017-2019 Bakgrunn
DetaljerMÅLEKART FOR LOEN BARNEHAGE BARNEHAGE VISJON: DET BESTE FOR BARNET-DET BESTE FOR MILJØET
MÅLEKART FOR LOEN BARNEHAGE BARNEHAGE 2013-2014 VISJON: DET BESTE FOR BARNET-DET BESTE FOR MILJØET Målekartet bygger på prinsippa i Balansen og kommunen sin visjon for barnehage, skule, kulturskule og
DetaljerFusjonsprogrammet for Høgskulen på Vestlandet. Delprosjekt administrativ organisering delprosjekt i hovedprosjekt Faglig og administrativ organisering
HØYRINGSINNSPEL Sak Delprosjekt administrativ organisering delprosjekt i hovedprosjekt Faglig og administrativ organisering Saksnr. 16/05641 Dato sendt ut på høyring 19.12.16 Høyringsfrist 13.1.17 Send
DetaljerBARNEOMBODET. Dykkar ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/ Morten Hendis 11. oktober 2015
BARNEOMBODET Kunnskapsdepartementet E-post: postmottak@kd.dep.no Dykkar ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/00875-2 Morten Hendis 11. oktober 2015 Svar på høyring av NOU 2015: 8 «Fremtidens skole - fornyelse
DetaljerHandlingsprogram for vidaregåande opplæring for perioden
Side 1 av 5 Saksframlegg Saksbehandlar: Kenth Rune T. Måren, Opplæringsavdelinga Sak nr.: 15/12025-2 Handlingsprogram for vidaregåande opplæring for n 2016 2017 Fylkesdirektøren rår hovudutval for opplæring
DetaljerSak Innhald Ansvar 1. Konstituering av styret
Møtereferat samarbeidsutvalet (SU) ved Leirvik skule, 7.april 2015 Tilstades: Jan Reinemo (folkevalt), Elin Katrine Dale Andersen (FAU), Rannveig Gramstad (FAU), Hildegunn Eskeland (lærar), Marit S. Grimstad
DetaljerSaksnr. Utval Møtedato 007/15 Formannskapet /15 Kommunestyret
AURLAND KOMMUNE Sakspapir Saksnr. Utval Møtedato 007/15 Formannskapet 29.01.2015 007/15 Kommunestyret 12.02.2015 Arkivsaknr.: Arkiv Sakshandsamar Dato 14/638-15/326 K1-024 Jan Olav Åsarmoen Møller 57 63
DetaljerBRUKARMEDVERKNAD I SULDALSSKULEN OG SFO
BRUKARMEDVERKNAD I SULDALSSKULEN OG SFO Dette heftet er i utgangspunket utarbeida for dei tilsette i Suldalsskulen, men me ønskjer og å auka forståinga til foreldre og føresette, slik at dei og kan vera
DetaljerBergen 1.nov 2017 INNSPILL TIL EKSPERTGRUPPEN FOR BARNEHAGELÆRERROLLEN
Bergen 1.nov 2017 INNSPILL TIL EKSPERTGRUPPEN FOR BARNEHAGELÆRERROLLEN Ekspertgruppen ønsker informasjon fra fag-og forskningsmiljøer om problemsstillinger og forskning som er relevante for arbeidet i
DetaljerFusjonsprogrammet for Høgskulen på Vestlandet. Delprosjekt administrativ organisering delprosjekt i hovedprosjekt Faglig og administrativ organisering
Sak Delprosjekt administrativ organisering delprosjekt i hovedprosjekt Faglig og administrativ organisering Saksnr. 16/05641 Dato sendt ut på høyring 19.12.16 Høyringsfrist 13.1.17 Send høyringsinnspel
DetaljerArbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet.
Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Dette notatet skisserer innhald og kan brukast som eit utgangspunkt for drøftingar og innspel. Me ynskjer særleg
DetaljerModulhefte PROGRESJON I BARNEHAGEN
Modulhefte PROGRESJON I BARNEHAGEN Leseoppdrag Mens du les skal du skrive ned eller gule ut formuleringar om progresjon som du synest er annleis/overraskande i forhold korleis du tidlegare har oppfatta
DetaljerNy Øyra skule. Pedagogisk plattform
Ny Øyra skule Pedagogisk plattform PEDAGOGISK PLATTFORM Visjon Øyra skule vil arbeide for å nå dei overordna nasjonale målsettingane i Kunnskapsløftet gjennom ein inkluderande skule med mottoet: Ein god
DetaljerRettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne
Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne Rettleie og behandle søknader Rettleie og vurdere rettar Rettleie om retten til grunnskoleopplæring Kommunen skal oppfylle retten til grunnskoleopplæring
DetaljerHøyring - Regionalt bygdeutviklingsprogram for Sogn og Fjordane
Side 1av 5 Saksbehandlar: Karoline Bjerkeset Avdeling: Næringsavdelinga Sak nr.: 12/8363-3 Høyring - Regionalt bygdeutviklingsprogram for Sogn og Fjordane 2013-2016 Fylkesdirektøren for næring rår hovudutvalet
DetaljerVår ref.: Dykkar ref.: Saksbehandlar: Dato: 2013/291-10/A10 Marianne Bolghaug
Aukra kommune Kunnskapsdepartementet Vår ref.: Dykkar ref.: Saksbehandlar: Dato: 2013/291-10/A10 Marianne Bolghaug 20.01.2017 Høyringssvar - "forslag til ny forskrift om rammeplan for barnehagens innhold
DetaljerLærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3
Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Innhold Lærerprofesjonens etiske plattform 2 Plattformens hva, hvem og hvorfor 3 Lærerprofesjonens grunnleggende verdier 4 Lærerprofesjonens etiske ansvar
DetaljerHøyringsrapport Planprogram for Regional plan for kompetanse og arbeidskraft
Høyringsrapport Planprogram for Regional plan for kompetanse og arbeidskraft Innleiing Fylkestinget vedtok 19.05.2015 å sende Planprogram for regional plan for kompetanse og arbeidskraft ut på høring.
DetaljerFusjonsprogrammet for Høgskulen på Vestlandet
Sak Leiing og fagleg organisering (16/05229) delprosjekt i hovudprosjekt 2 Fagleg og administrativ organisering Dato utsendt på høyring 21.11.16 Høyringsfrist 9.12.16 Send høyringsinnspel til Bakgrunn
DetaljerRegional plan for verdiskaping plantema «kunnskap»
Regional plan for verdiskaping plantema «kunnskap» KS Skuleleiarkonferanse 2016 Atle Hamar www.sfj.no Mandatet for plantema kunnskap byggjer på overordna mål om folketalsutvikling, og er formulert slik
DetaljerDet finst ei rettleiing til gjennomføring av Ståstadsanalysen på: D Tilsette vurderer barnehagen opp mot teikn på god praksis
Ståstadsanalyse for Innleiing Ståstadsanalysen for kan nyttast av barnehagar og oppvekstsenter som ønskjer å drøfte og vurdere eigen praksis som eit grunnlag for felles forbetringsarbeid. Ståstadsanalysen
DetaljerHøyring Masfjorden kommune med saksnummer034/2018 Svar på høyring om samanslåing av ungdomskular frå FAU ved Matre Skule
Høyring Masfjorden kommune med saksnummer034/2018 Svar på høyring om samanslåing av ungdomskular frå FAU ved Matre Skule Dei tre skulane våre i kommunen har stor betyding for nærmiljøet i bygdene våre.
DetaljerNTL er glade for at det er laga ein relativt kort strategi som stort sett er skriven i eit forståeleg og godt språk.
Til strategi@hvl.no FRÅSEGN FRÅ NTL: HØYRING PÅ HVL-STRATEGI Det er med blanda kjensler NTL skriv høyringsvar på HVL-strategien for 2023. Stoda i dag når det gjeld bemanning og arbeidsvilkår i fleire fakultet
DetaljerDATO: SAKSHANDSAMAR: Arve Varden/Tom Guldhav SAKA GJELD: Plan for prehospitale tenester - arbeid med mandat for fase 2
STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Førde HF DATO: 29.08.2018 SAKSHANDSAMAR: Arve Varden/Tom Guldhav SAKA GJELD: Plan for prehospitale tenester - arbeid med mandat for fase 2 ARKIVSAK: 2013/2681
DetaljerStyringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane.
Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane. 2013-2015 Innleiing Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane i Hordaland
DetaljerHøyring skulebruksplan Fylkesrådmannen
Høyring skulebruksplan 2013-2024 Fylkesrådmannen «Skulebruksplanen skal vise korleis Sogn og Fjordane fylkeskommune, innanfor framtidige økonomiske rammer, kan organisere ei vidaregåande opplæring med
Detaljertil beste for folk, samfunn og livsgrunnlag UDIR: Oppdragsbrev Desentralisert ordning for kompetanseutvikling og oppfølgingsordninga
UDIR: Oppdragsbrev 04-17 Desentralisert ordning for kompetanseutvikling og oppfølgingsordninga Lærelyst- tidlig innsats og kvalitet i skolen Meld. St. 21 2016-2017 Meld. St. 21-2017 Lærelyst i tidleg innsats
Detaljer