INNFØRING AV HØYSPENT LANDSTRØM (HVSC)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "INNFØRING AV HØYSPENT LANDSTRØM (HVSC)"

Transkript

1 Bergen Havn INNFØRING AV HØYSPENT LANDSTRØM (HVSC) Dokken Skolten

2 Dato Utført av Rambøll Norge AS v/rsabrg og ESBBRG Kontrollert av TAFBRG Godkjent av RSABRG Beskrivelse Landstrøm Bergen Havn Forsidebilder: Dokken og Skolten hentet fra sine skråfoto. O:\ \7-PROD\E-Elektro\BES\BOH Landstrøm HVSC.doc Side 2 av 37

3 INNHOLDSFORTEGNELSE A GENERELL PROSJEKTINFORMASJON... 5 A1 GENERELT... 5 A1.1 Bakgrunn... 5 A1.2 Offentlige bestemmelser... 5 A1.3 Oppsummering... 6 A2 ORGANISERING... 8 A2.1 Prosjektorganisasjon... 8 A2.2 Forkortelser nevnt i rapport... 8 B LANDSTRØMSANALYSE B1 MILJØ STATUS OG MÅL B1.1 Bakgrunn B1.2 Dagens situasjon for Bergen havn B1.3 Indikatorer, mål og tiltak B2 TEKNIKK OG STANDARDISERING B2.1 Generelt B2.2 Krav i NEK 410 PAS60092 vedrørende landstrømtilkobling, HVSC [3] B3 SCENARIER VED KAI B3.1 Antatt energiforbruk for havneområdene B3.2 Tilgjengelig nettkapasitet ved havnen B3.3 Plassering av utstyr synlig for allmenheten B3.4 Lokal miljøpåvirkning ved HVSC B4 JURIDISKE RAMMER - LOVER, FORSKRIFTER OG ANSVAR B4.1 Generelt B5 STØTTEORDNINGER TILGJENGELIG B5.1 Havnen B5.2 Skip B6 KARTLEGGING AV INTERESSENTER MULIGHETER OG TRUSLER B6.1 Interessenter B6.2 Spørreskjema per målgruppe B7 TEKNISKE LØSNINGER B7.1 Beskrivelse av løsninger B7.2 Omformerstasjon B7.3 Uttakspunkt ved kai B7.4 Kabeltraseer B7.5 Installasjoner på skip B8 FORRETNINGSMODELL B8.1 Kostnader og finansiering B9 BYGGING OG DRIFTSMESSIGE FORHOLD B9.1 Oppgaver B9.2 Organisering B9.3 Kostnader B10 Kostnadsestimat for landstrøm Hurtigruteterminalen, med tilhørende installasjon på skip31 B11 INFORMASJON TIL UTENFORSTÅENDE B12 BUDSJETT B12.1 Budsjett B12.2 Tidsplan C GJENNOMFØRINGSPLAN C1 GENERELT C1.1 Generelt C1.2 Hurtigruten først C1.3 Oversikt utslipp i Bergen Havn O:\ \7-PROD\E-Elektro\BES\BOH Landstrøm HVSC.doc Side 3 av 37

4 D REFERANSER E Vedlegg E0.1 Kalkyle E0.2 E Situasjonsplan Skolten Uttak HVSC E0.3 E Situasjonsplan Dokken Uttak HVSC E0.4 E Elkraft, plan, omformerstasjon E0.5 E Elkraft, skjema, høyspent, omformerstasjon O:\ \7-PROD\E-Elektro\BES\BOH Landstrøm HVSC.doc Side 4 av 37

5 A GENERELL PROSJEKTINFORMASJON Denne rapporten beskriver etablering av landstrøm i Bergen havn. Prosjektet er en del av Clean North Sea Shipping (CNSS), et EU-finansiert prosjekt koordinert av Hordaland fylkeskommune med 18 deltakere fra 6 land i Nordsjøområdet. Rapporten inngår som et demonstrasjonsprosjekt i CNSS. Rambøll har i samråd med Bergen Omland Havnevesen, Hordaland fylkeskommune og BKK forfattet denne rapporten på bakgrunn av intern informasjon, tidligere utarbeidede rapporter, befaringer samt kontakt med flere leverandører av landstrømprodukter. Det er forutsatt at opplysninger fra rederier og tidligere havnestatistikk er retningsgivende for at analysen skal være reel. Rapporten omhandler tekniske løsninger samt kostnader i forbindelse med etablering av høyspent landstrøm (HVSC) i Bergen havn. De største kaiene på Dokken og Skolten er medtatt. Hovedfokuset er på Hurtigrutens største skip; Midnatsol og Trollfjord. Samarbeidet som er etablert med Hurtigruten gjør at Hurtigrutekaien er et foretrukket førstevalg for utbyggingen. Denne kaien er derfor behandlet mer i detalj enn de øvrige havneområdene. A1 GENERELT A1.1 Bakgrunn Landstrøm i Bergen er et miljøtiltak som skal redusere utslipp til luft, av klimagasser og lokal luftforurensing. Utbygging av landstrøm til skip bidrar også til redusert støy. I Bergen regner vi med at skipsaktivitet i havn utgjør om lag 9 % av utslipp til luft. Utslipp av NO X og svevestøv bidrar til det lokale giftlokket som er et problem spesielt på kalde, rolige vinterdager. Basert på havnestatistikk for 2011, vil en elektrifisering av skip i havn kreve en kapasitet på over kwh årlig. Dette tilsvarer det elektriske forbruket i 1600 eneboliger. Miljøgevinsten her vil være stor da Norge i all hovedsak får sin elektrisitet fra ren, fornybar energi [5]. Det er et lokalt politisk ønske om å få etablert landstrøm i Bergen. A1.2 Offentlige bestemmelser Avklaringer og detaljer vedrørende byggesøknad, forhåndskonferanse, nabovarsling, kommuneplan, reguleringsplan, by antikvar, fortidsminner og geotekniske undersøkelser er ikke omhandlet i rapporten. Dette må behandles på et senere tidspunkt. O:\ \7-PROD\E-Elektro\BES\BOH Landstrøm HVSC.doc Side 5 av 37

6 A1.3 Oppsummering Landstrøm er et begrep som benyttes om det å overføre elektrisk kraft fra kraftnettet på land til skip som ligger i havn. Ved å forsyne et skip med strøm fra land, kan man stanse skipets egne generatorer og oljekjeler som vanligvis produserer strøm og varme ved kailigge. Disse forbrukerne av fossilt drivstoff er skipene avhengig av ved kai når landstrøm ikke er tilgjengelig. Med landstrøm reduserer vi derfor klimautslippene til luft. I tillegg til CO 2 utslipp utgjør NO X, SO X og andre partikkelutslipp fra skip i havn en betydelig forverring av det lokale miljøet. Elektrifisering av fartøy i havn har vært praktisert i flere år internasjonalt med positive miljøeffekter. Teknologien har eksistert relativt lenge, men det er først nå når en felles standard for landstrøm blir lansert, at utbyggingen av landstrømanlegg vil skyte fart. En ny standard som sikrer kompatibilitet mellom elektrisk anlegg på skip og anlegg på land vil resultere i at flere skip enklere kan benytte samme tilknytning og at tilkoblingstiden reduseres. Dette vil resultere i store positive lokale miljøgevinster. Med over 3000 skipsanløp pr år, er Bergen en av Norges mest trafikkerte havner. Dette gir grunnlag for et sterkt fokus på behovet for landstrøm. Bergens to store havneområder; Skolten og Dokken blir vurdert som satsingsområde for landstrøm. Ut fra havnestatistikken for 2011 er det beregnet at om lag 374 tonn NOx slippes ut fra skip ved Bergen havn årlig. Ved elektrifisering av skip i havn, kan utslippene potensielt reduseres med over 90 %. Med landstrøm kan derfor en av de store bidragsyterne til dårlig luftkvalitet nærmest elimineres. Det er i rapporten medtatt en løsning med etablering av en ny omformerstasjon sentralt plassert både på Dokken og på Skolten. Omformerstasjonene har en slik dimensjon at de kan forsyne de største kaiene i begge havnene, inkludert de største cruiseskipene på Skolten. Totalt er det medtatt uttak på 25 kaier. Totalkostnad for denne løsningen er kr 295 millioner. En gradvis etablering av landstrøm på Dokken og Skolten foreslås. Ved å starte med å tilknytte kun en kai i første byggetrinn, vil Bergen havn få praktisert og gjort seg erfaringer med teknologien. I første omgang foreslås det landstrøm til Hurtigrutekaien slik at Hurtigrutens skip får anledning til å knytte seg til. I første omgang skipene Midnatsol og Trollfjord. Andre Hurtigrutehavner langs kysten får ved dette nyte fordelen ved at skipene allerede er tilrettelagt for tilknytning. Hurtigruten er også valgt på grunn av fast tilholdssted ved kai og tilstrekkelig lang liggetid. En klimavennlig landstrømstilkobling sender også ut riktige signaler i forhold til noen av Hurtigrutens verdier, naturopplevelser og konservering av verdens mest sårbare områder. Det anbefales at bygning for omformerstasjon på Dokken bygges fullt ut når landstrøm for Hurtigrutekaien etableres. Dette vil være fordelaktig å gjennomføre med tanke på videre utbygging. Kostnader ved denne løsningen er kr 27,8 millioner. Dette er kostnader for landanlegg, kostnader for skip er ikke med i denne summen. Det er også vurdert å tilknytte Hurtigrutekaien mot ledig O:\ \7-PROD\E-Elektro\BES\BOH Landstrøm HVSC.doc Side 6 av 37

7 kapasitet i Hurtigruteterminalen. Ved denne løsningen slipper man å etablere en omformerstasjon i første byggetrinn, og kan dermed redusere inngangskostnadene betraktelig. Denne løsningen er ikke anbefalt siden forsyning fra Hurtigruteterminalen vil betraktes som midlertidig, da både kapasitetsproblemer til skip og øvre kapasitetsgrense på eksisterende høyspentnett vil bli nådd. For at en investering i landstrøm skal bli vellykket, er man også avhengig av rederier som benytter anleggene. De trenger tid til å tilpasse flåten til den nye standarden. Derfor er en gradvis innføring av landstrøm fornuftig. En tilrettelegging av strømforsyning til offshoreskip og deretter Cruiseskip ansees som fornuftig. Rekkefølgen begrunnes i at problemet med luftforurensning er størst i vinterhalvåret. Dette er også den perioden på året da cruisetrafikk er minst. Etter en orientering vedrørende landstrøm viser det seg at kompetanse finnes hos forskjellige entreprenører og produsenter både lokalt og internasjonalt. Det er også store forventninger i forhold til ny standard vedrørende landstrøm som forventes utgitt i juni O:\ \7-PROD\E-Elektro\BES\BOH Landstrøm HVSC.doc Side 7 av 37

8 A2 ORGANISERING A2.1 Prosjektorganisasjon Prosjektgruppe: Byggherre: Svein Egil Dagsland, BOH Stein Garmannslund, BOH Even Husby, HFK Per Vikse, Bergen kommune Jon-Bjarte Carlsen, BKK Roy Sande, Rambøll Norge AS Bergen og Omegn Havnevesen v/ Inge Tangerås Styringsgruppe: Inge Tangerås, BOH Eva Britt Isager, BOH Andre ressurspersoner: Olav Andreas Oppdal, ZERO Landstrømprosjektet er observert på sidelinjen av en studentgruppe fra BI i forbindelse med en skoleoppgave vedrørende prosjektorganisering. Det er til sammen holdt 4 prosjekteringsmøter i denne fasen. Samtidig har flere av deltagere i prosjekteringsgruppen deltatt i både særmøter, seminar og befaringer for å samle informasjon om tilgjengelig utstyr, informasjon om skip og forskjellige scenarioer i havnen. A2.2 Forkortelser nevnt i rapport NEK: Norsk elektroteknisk komité PAS: Publicly available spesification HVSC: High voltage shore connection, også kalt Cold ironing, AMP, landstrømtilkobling IEC: International Electrotechnical Commission ISO: International Organization for Standardization O:\ \7-PROD\E-Elektro\BES\BOH Landstrøm HVSC.doc Side 8 av 37

9 IEEC: Industrial Energy Effiency Coalition NO x : Nitrogenoksid, dannes som en reaksjon mellom oksygen og nitrogen ved høye temperaturer eks. Forbrenningsmotor. Gassen løses lett i vann og det dannes salpetersyre, som i den sammenheng er en bidragsyter til sur nedbør [18]. SO 2 : Svoveldioksid, dannes ved forbrenning av svovelholdig brensel. Gassen reagerer med oksygen og er lett løselig i vann. Dette gjør at svoveldioksid kan medføre uønskede helseeffekter, samt redusert vannkvalitet i form av forsuring [19]. CO 2 : Karbondioksid, dannes ved forbrenning av fossile brensler/alle organiske materialer. Gassen bidrar til økt næringsvekst og økt drivhuseffekt grunnet lang holdbarhet i atmosfæren. Karbondioksid blir tatt opp i verdenshavene og resulterer i økt konsentrasjon av H+ som resulterer i havforsuring. Andelen CO 2 i atmosfæren har økt med om lang 1/3 siden den industrielle revolusjon [20]. PM 10 : Svevestøv under 10 µm O:\ \7-PROD\E-Elektro\BES\BOH Landstrøm HVSC.doc Side 9 av 37

10 B LANDSTRØMSANALYSE B1 MILJØ STATUS OG MÅL B1.1 Bakgrunn Skipstrafikk er en av de store kildene til utslipp av nitrogenoksid (NO x ), svoveldioksid (SO 2 ) og klimagasser (blant andre CO 2 ). Dette gjelder alt fra små fiskebåter til store cruiseskip og tankskip. Utslippene foregår både når skipene er til sjøs og når de ligger ved kai og har motoren i gang. Fra og med 2007 har skip som trafikkerer Nordsjøbassenget hatt plikt til å bruke bunkers som ikke inneholder mer enn 1,5 prosent svovel ved utslipp. Det samme kravet har vært gjeldende for skip langs kai fra og med januar Utslipp av svoveldioksid er i første rekke et problem med hensyn til sur nedbør, men kan også bidra til lokal luftforurensing. Svovelutslipp fra store skip kan være opptil 300 ganger større enn fra lastebiler, og utslipp av CO 2 fra skip er over dobbelt så høyt som fra fly. For estimering av energibehovet tas det tilsvarende utgangspunkt i effektbehov oppgitt i rapporten utarbeidet av IEEE. I rapporten er det også oppgitt en lastfaktor som brukes for å anslå det gjennomsnittlige effektbehovet over tid. Lastfaktoren er oppgitt til å variere mellom 0,29 og 0,7 avhengig av skipskategori. For å finne energibehovet må gjennomsnittlig effekt multipliseres med tid skipet ligger ved kai. Tiden ved kai er beregnet ut fra havnedata for anløp i Bergen havn i løpet av 2011, og tiden pr. anløp er redusert med 30 minutter for å ta hensyn til til- og frakoblingstid ved landstrømsforsyning. Ved egengenerering av strøm bruker skipene eget drivstoff. Forbrenning av drivstoff medfører utslipp av klimagasser og lokal forurensning. Dersom skip kan benytte landstrøm vil utslippene reduseres betydelig. For å vurdere hvor mye drivstoff som brukes ved produksjon av strøm ved landligge, er det nødvendig å ha kjennskap til type drivstoff, energiinnhold og virkningsgrad. I vår vurdering har vi gjort noen forenklinger. Vi har antatt at det brukes marine diesel, slik at estimert antatt sparte utslipp samsvarer med nye krav til drivstoff etter utfasing av tungolje. Det antas en gjennomsnittlig faktor på 0,2 kg/kwh. Det betyr at det må brukes 0,2kg olje for å generere 1 kwh elektrisk energi. O:\ \7-PROD\E-Elektro\BES\BOH Landstrøm HVSC.doc Side 10 av 37

11 For å anslå mengde av ulike klima- og miljøgasser er det brukt følgende faktorer: Type utslipp Kg utslipp pr. kilo drivstoff CO 2 3,190 SO x 0,002 NO x 0,060 PM 10 0,001 I tabellen nedenfor vises beregnet energibehov og antatt sparte utslipp ved landstrømforsyning. Oversikten er sortert pr. kaiområde (planlagte tilkoblingspunkt): Kaiområde Energibehov [MWh] CO2- utslipp [tonn] SOxutslipp [tonn] NOxutslipp [tonn] PM 10 - utslipp [tonn] Dokkeskjærskaien tverrende ,5 15 0,3 Dokkeskjærskaien vest ,0 31 0,6 Dokkeskjærskaien vest ,0 0 0,0 Dokkeskjærskaien vest ,2 6 0,1 Dokkeskjærskaien øst ,6 19 0,3 Frieleneskaien ,2 7 0,1 Hurtigrutekaien ,6 18 0,3 Jekteviksterminalen ,3 39 0,7 Jekteviksterminalen ,1 4 0,1 Jekteviksterminalen ,2 7 0,1 Jekteviksterminalen ,0 0 0,0 Jekteviksterminalen ,4 11 0,2 Jekteviksterminalen tverrende ,4 11 0,2 Sum Dokkenområdet , ,1 Bontelabo ,4 12 0,2 Bontelabo ,7 52 1,0 Bontelabo ,1 2 0,0 Festningskai ,9 26 0,5 Skolten nord ,1 62 1,1 Skolten syd ,7 50 0,9 Sum Skoltenområdet , ,8 Totalsum , ,9 O:\ \7-PROD\E-Elektro\BES\BOH Landstrøm HVSC.doc Side 11 av 37

12 I tabellen nedenfor er energibehov og antatt sparte utslipp sortert pr. område og skipskategori: Område Skipskategori Energibehov [MWh] CO2- utslipp [tonn] SOxutslipp [tonn] NOxutslipp [tonn] PM 10 - utslipp [tonn] Dokken Cruiseskip ,1 33 0,6 Godsskip/ferger ,2 67 1,2 Offshoreskip ,3 69 1,3 Totalt Dokken , ,1 Skolten Cruiseskip ,0 61 1,1 Godsskip/ferger ,3 8 0,1 Offshoreskip , ,5 Totalt Skolten , ,8 Totalsum , ,9 Luftkvalitet De viktigste kildene til luftforurensing i Bergen i dag, som i de fleste andre større byer, er utslipp fra veitrafikk og fyring (spesielt vedfyring). I tillegg kommer utslipp fra industri og langtransportert forurensing. Lokal luftforurensing skyldes i hovedsak utslipp av NO x og utslipp/generering av svevestøv. Skipstrafikken står i snitt for om lag ni prosent av NO x -utslippene [17]. Luftkvalitet er resultatet av samspillet mellom en rekke faktorer. De viktigste enkeltfaktorene er: topografiske forhold meteorologiske forhold lokalklimatiske forhold mengde utslipp av avgasser til luft mengde svevestøv i luften I Bergen er luftkvaliteten de fleste av årets dager god eller tilfredsstillende. Dette skyldes i stor grad naturgitte forhold. Vind og regn bidrar til å skifte ut forurenset luft og til å vaske bort forurensende veistøv og andre luftforurensende partikler. I perioder kan imidlertid luften i Bergen være like forurenset som i storbyer på kontinentet. Slike perioder oppstår vanligvis på kalde dager fra desember til mars ved at kald luft samler seg under ett lokk med varmere luft (inversjon) som danner det såkalte Bergenslokket. Under dette lokket blir det lite utskifting av luftmassene som gjør at konsentrasjonene av svevestøvpartikler overstiger akseptable parametre. O:\ \7-PROD\E-Elektro\BES\BOH Landstrøm HVSC.doc Side 12 av 37

13 B1.2 Dagens situasjon for Bergen havn Innenfor CNSS prosjektet har en beregnet utslippstall for Bergen havn som følger: Totalt NO X utslipp 2009: 315 t/ år Totalt CO 2 utslipp 2009: t/ år Dette fordeler seg prosentvis slik på ulike klasser av skip: Skipskategori NO x CO 2 Cruise skip 52 % 49 % Andre skip 33 % 28 % Generell Cargo 5 % 7 % RoRo 4 % 5 % Container 3 % 5 % Tanker 2 % 5 % Bulkskip 1 % 1 % [21] Det er nødvendig å se nærmere på utslippsberegning for spesifikke klasser av skip i Bergen havn som inngår i Andre skip kategorien, og da spesielt på ulike kategorier av offshore fartøy. B1.3 Indikatorer, mål og tiltak For hver av klassene av skip som tilbys landstrøm i Bergen vil det bli definert mål for reduksjon av CO 2 og NO X. Selv om det er mange stoffer som bidrar til luftforurensning vurderer en at det er tilstrekkelig å fokusere på NO x som en representativ indikator i forhold til luftforurensning. Med tilkobling til landstrøm er det et potensial på reduksjon av NO x og CO 2 med over 90 %. Faktisk mulighet til reduksjon, er avhengig av eksterne forhold som at rederne forplikter seg til å følge opp med tilkobling til landstrøm på sine skip. Vi ser at det i økende grad kommer lokale krav i forbindelse med dette, og at dette på sikt vil resultere i internasjonale regler om krav til landstrøm ved landligge. En vil i forbindelse med gjennomføring av prosjektet definere et sett av miljømål og tiltak som kan bidra til å fremme disse målene. Disse målene vil knyttes opp til miljømålene i Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune. Å etablere avtaler med rederiene som besøker Bergen havn er et eksempel på et slikt tiltak. O:\ \7-PROD\E-Elektro\BES\BOH Landstrøm HVSC.doc Side 13 av 37

14 B2 TEKNIKK OG STANDARDISERING B2.1 Generelt Det har hittil ikke eksistert noen standard for Høyspent landtilkobling for skip, HVSC. PAS 60092, er benyttet som utgangspunkt til ny standard. Denne er utviklet i fellesskap mellom IEC TC 18 MT 26/PT og Teknisk komité FO ISO TC8, Skip og Marin teknologi under- komité 3 SC, Varme og Maskiner, WG 11 [14]. Foreløpig utkast til den nye standarden er publisert som vedlegg til NEK 410 under navnet PAS Det er opplyst at det kun kommer mindre endringer i den nye standarden i forhold til det som står skrevet i allerede distribuert PAS. IEC utgjør en serie internasjonale standarder for elektriske anlegg installert i skip. Standardisering har ulike grunner, blant andre miljøhensyn. Det blir stadig vanligere med krav til å benytte alternativ miljøvennlig energi til fordel for skipsgeneratorer så lenge det er praktisk mulig under opphold i havn [14]. En standardisering vil bidra til kompatibilitet mellom skip og havner nasjonalt og internasjonalt. Skip med landstrøminstallasjoner som ikke er i henhold til PAS, vil med høy sannsynlighet ikke være egnet for tilkobling til nye standardiserte landstrømsanretninger [14]. Tidspunkt for utgiving av standard for landstrøm er estimert til juni B2.2 Krav i NEK 410 PAS60092 vedrørende landstrømtilkobling, HVSC [3] Spenning Den maksimale nominelle systemspenningen for landstrømtilkobling er 15kV (IEC ). Det er krav om at hver enkelt tilkopling til skip skal være galvanisk avskilt fra land, hvor det nominelle spenningsnivået skal være 6,6kV og 11kV, eller kun 11 kv [15]. Frekvens 2/3 av alle skip operer med 60Hz i Skandinavia. Med dette menes det at størstedelen av flåten har ulik frekvens sammenlignet med nettfrekvens i Norge [5]. Frekvensen som hvert enkelt skip operer med må være lik frekvensen på land for at sammenkobling skal kunne skje. Henholdsvis 50 eller 60 Hz. Strømnettet i Norge er 50Hz. Skip til kai i Norge som opererer med kun 60 Hz, må derfor tilkobles landnettet via en frekvensomformer [15]. O:\ \7-PROD\E-Elektro\BES\BOH Landstrøm HVSC.doc Side 14 av 37

15 Temperatur i frekvensomformeren skal overvåkes og gi alarm ved høye verdier. Selektivitet skal ivaretas. Alarm ved feil på kjøleanlegg skal være installert. Ved vannkjøling av frekvensomformer skal vannlekkasje gi alarm. Alarmer skal videreføres til bemannet sentral. Jording Jording mellom skip og kai skal etableres. Feil/brudd på jordleder skal medføre automatisk iverksetting av nødstopp. Elektrokjemisk korrosjon Det skal utføres målinger for å registrere korrosjonsstrømmer mot jord. Effektive tiltak skal etableres for å unngå disse. Kompatibilitetsvurderinger Det skal utføres vurderinger som sikrer at spenning, frekvens, kortslutningsstrømmer, respons på lastendringer, kommunikasjon, sikkerhetskretser mm stemmer overens før tilkobling utføres. Nødstopp Aktiveres ved; mistet jording, stort strekk i overførselskabel, bortfall av sikkerhetskretser, aktivering av nødstopp bryter ved manuell observasjon av feil. Transformator på land Nominell spenning skal være 6,6 eller 11kV og galvanisk skilt fra nettet på land og andre skip. Skilletrafo skal ha Y-konfigurasjon på sekundærsiden. Transformatorer skal ha temperaturovervåkning, samt holde spenning stabil med toleranse mellom -3,5 % og 3,5 % henholdsvis uten og med last. Høyeffektsikringer skal monteres på sekundærside av transformatorer for alle faser i tilfelle overstrømmer og kortslutning. Utstyr for beskyttelse mot uønskede spenningsvariasjoner og uønsket reversering av strøm skal etableres. [15] Plugg Egne prosedyrer for tilkobling av plugg skal standardiseres. For 6,6kV skal pluggen kunne dimensjoneres for 320A. For 11kV gjelder 500A. Tilgang til pluggen skal bare være mulig når høyspent kablene er jordet i begge ender. Pluggen skal låses i posisjon for å gjøre tilkobling mulig. Pluggen har jordkontakt, effektkontakt og pilotkontakt. Fiber nyttes til kommunikasjon. Forskjellige pluggtyper for forskjellige skipstyper er definert i vedlegg i PAS: O:\ \7-PROD\E-Elektro\BES\BOH Landstrøm HVSC.doc Side 15 av 37

16 A Skip med høyspent anlegg C Skip med lavspent distribusjonssystem, for roro-skip med passasjerer skal det benyttes 11kV pga ønske om å unngå parallelle kabler. Kabelhåndteringsutstyr skal plasseres på skipet. D Cruiseskip, Flere parallelle kontakter benyttes, minimum 16MVA E Containerskip, kabelhåndteringsutstyr skal plasseres på skipet. F Tankskip LNG, kabelhåndteringsutstyr skal plasseres på land. Eltavler Det skal ikke være mulig å koble inn høyspent effektbrytere mot pluggen hvis; kablene er koblet mot jord, pilotkontaktene ikke er etablert, kommunikasjon ikke er i drift mm. Innfasingsautomatikk skal være på skipet om nødvendig. En overgang til landstrøm ved hjelp av innfasingsautomatikk vil unngå strømbrudd over en kortere periode. Strømbrudd ved overgang har et begrep som kalles Black ship i landstrømssammenheng. Skip til land forbindelse Kabel mellom skip og land skal arrangeres med hensyn til bevegelser, flo/fjære og kompensere for forskjeller i posisjonering/forankring. Det er en stor utfordring å tilpasse tilkoblingspunkt fra skip til punkt på kaien, spesielt når tilknytningspunktet på kaien skal benyttes for flest mulig skip. Anbefalt plassering i forhold til landganger og lossesoner er ikke innbefattet i standarden. Kablene som skal brukes må være utstyrt med riktig type standard plugg i henhold til skipstype. Heisanordning for å håndtere kabelender kan være enten på land eller på skip. Dette avhenger litt av de forskjellige skipstypene. Bruk av skjøtekabler tillates ikke. [16] Et slikt system tar høyde for følgende sikkerhetsaspekter: - Være beregnet til å flytte tilegnet fleksibel kabel, samt være beregnet til å rekke mellom land og skipets tilkopling. - Være utrustet med en lengdebegrensning tilpasset kabellengde uavhengig av kontrollsystem. Denne skal være en dobbelbarriere mot strekkbelastninger. - Være posisjonert på en slik måte at alle skip er ivaretatt med tanke på sidefortøyning og forankringssystem. - Det skal være tatt høyde for forskjellig tidevannshøyde for alle fartøy som er beregnet benyttet [10] O:\ \7-PROD\E-Elektro\BES\BOH Landstrøm HVSC.doc Side 16 av 37

17 Figur 1 Fra sekundærstasjon til skip [22] Transformator på skip Når spenningsnivå på skip ikke samsvarer med 6,6 eller 11kV må det etableres et eget rom for plassering av transformator i skipet. Denne kan unnlates når skipets elnett har lik inngangsspenning til hovedtavle som på land. Galvanisk skille må være ivaretatt på land. Øvrige installasjoner på skip I tillegg til transformator, vil det være behov for tilpassinger i hvert enkelt skip. Installasjon om bord må være tilpasset skipets relevante spesifikasjoner. Komponenter i tillegg til transformator og evt kabelhåndteringsutstyr er: - Fast kabling og tilkobling mot hovedtavle. - Innfasingsautomatikk for sammenkobling. - Sikkerhetskretser og kommunikasjon mot land. O:\ \7-PROD\E-Elektro\BES\BOH Landstrøm HVSC.doc Side 17 av 37

18 B3 SCENARIER VED KAI B3.1 Antatt energiforbruk for havneområdene Det samtidige effektbehovet er dimensjonerende ved planlegging av nettanlegg til landstrømsforsyning. Ved estimering av effektbehov tas det utgangspunkt i effektbehovet for det enkelte skip og antall skip som kan ligge til kai samtidig. Antatt effektbehov for forskjellige skipskategorier er estimert av flere selskap og institusjoner, slik det er vist i tabellen nedenfor: Type of Vessel IEEE 1) AAPA 2) Haugaland Kunnskapspark 3) Cruise ships 7MW 7MW 1,6-15MW Container ships 0,6-5MW 1-4MW Reefers 3,5MW 2MW Tankers 0,3-4MW 0,3-4MW Dry bulk 0,6MW 0,3-1MW Auto Carrier 1,5MW Break bulk 0,6MW 0,7MW 1) IEEE - Challenges of Connecting Shipboard Marine Systems to Medium voltage Shoreside Electrical Power ) American Association of Port Authorities - white paper ) Haugaland Kunnskapspark - Alternative Maritime Power and Electric Power Consumption on Vessels in Ports and Coastal Areas Som grunnlag for vår estimering har vi tatt utgangspunkt i effektbehov oppgitt av IEEE. Vi har videre tatt utgangspunkt i havnedata for anløp i Bergen havn i løpet av 2011 og antatt at det er en sammenheng mellom bruttotonn og effektbehov for det enkelte skip. De ulike skipstypene er kategorisert i Cruiseskip, Godsskip/ferger og Offshorefartøy. O:\ \7-PROD\E-Elektro\BES\BOH Landstrøm HVSC.doc Side 18 av 37

19 Det samtidige effektbehovet vil variere gjennom døgn, uke, måned og år. Det maksimale effektbehovet i Dokkenområdet antas å opptre i slutten av juli og er estimert til: Skipstype Cruiseskip Godsskip/ferger Offshorefartøy Sum Samtidig effektbehov 22,3 MW 8,5 MW 9,7 MW 35,4 MW Diagrammet nedenfor viser hvordan effektbehovet varierer pr. uke over året: Figur 2 Ukentlig effektbehov for Dokken området Tilsvarende antas det maksimale effektbehovet i Skoltenområdet å opptre i slutten av juli og er estimert til: Skipstype Cruiseskip Godsskip/ferger Offshorefartøy Sum Samtidig effektbehov 17,2 MW 3,2 MW 10,0 MW 23,8 MW O:\ \7-PROD\E-Elektro\BES\BOH Landstrøm HVSC.doc Side 19 av 37

20 Diagrammet nedenfor viser hvordan effektbehovet varierer pr. uke over året: Figur 3 Ukentlig effektbehov for Skolten området Oppgitte verdier på elektrisk effektbehov Det er viktig å gjøre oppmerksom på at det i flere tilfeller ikke bare er skipets elektriske effektbehov som skal dekkes ved bruk av landstrøm. Opplysninger etter befaring på Hurtigruten, bekrefter at oppvarming i de fleste tilfeller skjer via direkte termisk energi, i dette tilfellet en oljekjel. Vår erfaring er at energi fra oljekjel ofte blir glemt når man etterspør effektbehov for skip ved kai. Tall fra befaring på MS Finnmarken viser et elektrisk effektbehov fra MVA avhengig av årstid og klima i den enkelte havn, samt et termisk effektforbruk fra oljekjel opptil 3,8 MW. Dette grunnes oppvarming av skip, samt oppvarming av tappevann direkte fra brensel. Om en kun skulle tatt høyde for det elektriske effektbehovet i dette tilfellet vil det i verste scenario kun dekke omtrentlig 30 % av utslipp for skip i havn. Det er i den sammenheng viktig å gjøre en individuell analyse av hvor mye elektrisk effekt som er nødvendig for å erstatte det termiske effektbehovet. Fullstendig elektrisk dekning ved havneligge vil kreve en elektrifisering av varmekjeler ved havn i tillegg til skipets elektriske effektbehov. MS Finnmarken Elektrisk effektbehov Effektbehov 1 1,7 MVA O:\ \7-PROD\E-Elektro\BES\BOH Landstrøm HVSC.doc Side 20 av 37

21 Termisk effektbehov, oljekjel Totalt elektrisk effektbehov 0 3,8 MVA 1 5,5 MVA (Full dekning) Dette scenarioet gjelder også andre typer fartøy, avhengig av aktivitet ved havn. Ved kai i Bergen er estimert effektbehov for de største hurtigruteskipene oppgitt til ca 2MVA. B3.2 Tilgjengelig nettkapasitet ved havnen Elforsyning til eventuelt sentralt plasserte omformerhus på Dokken og Koengen hentes fra BKK sine sekundærstasjoner i nærområdet. Ledig kapasitet i stasjonene er; Dokken 24,4-36,9MVA og Koengen 13-23,9MVA. Ledig kapasitet er sesongavhengig og reservekapasitet spises av erfaring opp med tiden. Det er i den sammenheng planlagt en utvidelse av kapasiteten i nær fremtid. B3.3 Plassering av utstyr synlig for allmenheten Havnen i Bergen har et naturlig skille ved Nordnes. BKK har en sekundærstasjon på hver side av skillet som har ledig kapasitet og ligger i nærområdet til havnen. Dette gjør det naturlig å forsyne Bergen havn fra disse, slik at vi får to uavhengige landstrøminstallasjoner. Se kap B7 for mer detaljer. Sentralt plassert utstyr For hver havn ser vi for oss en sentralt plassert omformerstasjon med frekvensomformere og skilletransformatorer. Det krever en forholdsvis stor stasjon for å huse nødvendige komponenter. Se vedlagte tegninger som viser omformerstasjon og plassering av denne. For å redusere grunnareal på omformerstasjonene, plasseres frekvensomformerne som containere på taket. Utstyr på kai På den enkelte kai må det etableres uttakspunkt for el tilførsel, samt nødvendig anretning for håndtering av kabel. Her legges det til rette for fleksibel bruk slik at forskjellige skip kan veksle på å benytte samme tilkoblingspunkt. Et større elskap og tilhørende krananordning for betjening av kabelender vil her være synlig. B3.4 Lokal miljøpåvirkning ved HVSC Grunnet vedlikehold og muligheter for fleksibel installasjon, anbefales det å plassere alle galvaniske skiller/ transformatorer i en omformerstasjon i hver havn. Det skal i følge krav i standard, være ett galvanisk skille for hver O:\ \7-PROD\E-Elektro\BES\BOH Landstrøm HVSC.doc Side 21 av 37

22 landstrømstilkobling. En omformerstasjon ved henholdsvis Dokken og Skolten vil huse om lag landstrømtilkoblinger. Hver enkelt transformator vil i snitt kreve et areal på m 2. Støy og varme fra omformerstasjon vil resultere i en lokal miljøpåvirkning. Type kjøling og plassering av et slikt bygg bør derfor vurderes med hensyn til dette. Det bør vurderes om det skal tas arkitektoniske hensyn til omformerstasjon i forhold til plassering og bebyggelse i umiddelbar nærhet. Oljeavfall ved service på galvaniske skiller/ transformatorer og utstyr med endt levetid, må også tas høyde for og behandles som spesialavfall. B4 JURIDISKE RAMMER - LOVER, FORSKRIFTER OG ANSVAR B4.1 Generelt Norsk regelverk følges. Som et utvalg nevnes: - plan og bygningsloven - lov om offentlige anskaffelser - El-tilsynsloven - Energiloven - Arbeidsmiljøloven - Brann og eksplosjonsvernloven - Forurensingsloven - Lov om kulturminner - Byggteknisk forskrift - Forskrift om elektriske forsyningsanlegg - Forskrift om elektrisk utstyr - Forskrift om maritime elektriske anlegg - Forskrift om sikkerhet ved elektriske anlegg - Energilovforskriften - Forskrift om sikkerhetsskilting Forhold rundt eksplosjonsfarlige/ex-områder er ikke nærmere vurdert. O:\ \7-PROD\E-Elektro\BES\BOH Landstrøm HVSC.doc Side 22 av 37

23 B5 STØTTEORDNINGER TILGJENGELIG B5.1 Havnen ENOVA Enovas ledergruppe vil om kort tid gjennomgå et prinsippnotat angående landstrøm og Enovas rolle. Nasjonal transportplan Seks statlige transportetater la fram en samlet plan for perioden Dette er en overordnet plan og elektrifisering av havnene ses som svært viktig tiltak. Det er høye ambisjoner på nasjonalt nivå om å redusere utslippene fra fossilt drivstoff. I transportplanen etterlyses en statlig aktør som tar et ansvar, og det anbefales at det legges til rette for landstrøm i havnene. Enovas rolle Enova skal lede arbeidet med energiomlegging, og er myndighetenes instrument når det gjelder omlegging av markeder og bryting av barrierer som hindrer utviklingen av et miljøvennlig og effektivt energiforsyningssystem. Enovas formål innebærer støtte til energireduserende tiltak og overgang til fornybar og miljøvennlige forsyningsalternativer i Norge. Enovas støtte skal være utløsende for at støtte skal kunne gis. Enovas aktiviteter har store og positive konsekvenser for klimagassutslipp. Omlegging fra diesel i fartøyene og til forsyning av fartøy med strøm fører primært til mer klimavennlig bruk av energi i Norge, men er også et viktig tiltak for økt forsyningssikkerhet. Programmet Støtte til eksisterende bygg og anlegg åpner for at landstrømprosjekter kan støttes. Enova vil muligens gi en presisering av hvem som kan søke til landstrøm og hvilke installasjoner Enova støtter. Støtten bør muligens begrenses til installasjoner på land, dvs kun stasjonære anlegg. Det kan bety at rederier ikke kan søke om støtte til ombygging om bord i fartøyene, men dette er ikke avklart. En betydelig markedsutvikling må påregnes, og størst forventning er det blant annet til de store havnene og kaiene der hurtigruta ligger lenge ved land. En søknad for Bergen Havn er derfor svært interessant, og vil være av stor betydning for å utvikle dette markedssegmentet. O:\ \7-PROD\E-Elektro\BES\BOH Landstrøm HVSC.doc Side 23 av 37

24 B5.2 Skip Transnova Samferdselsdepartementet har etablert organet Transnova med hovedmål om å bidra til å redusere klimagassutslipp fra transportsektoren i Norge. Organet gir primært støtte til prosjekter som bidrar til å erstatte fossilt drivstoff med energibærere som resulterer i lavere eller ingen forurensning i form av miljøskadelige utslipp. Prosjekter som støttes skal i hovedsak være i en pilot/ demonstrasjonsfase, som også skal redusere ulike typer løsningsbarrierer samt bidra til læring og økt kompetanse innen det aktuelle feltet. Organet har årlig 70 millioner til disposisjon for støtte, hvorav 5 millioner kroner pr år regnes som tak for de største prosjekter [12]. Vi ser på standardisert høyspent landstrøm i Bergen havn som et pilotprosjekt nasjonalt, det forventes derfor støtte ved å benytte ny teknologi / standardiseringer. NO X fondet Å redusere nitrogenoksider er hovedmålet med miljøavtalen om NO X og næringslivets NO X fond. Fondet er et spleiselag hvor bedrifter som er involvert, kan søke om støtte til utslippsreduserende tiltak. Betaling til fondet erstatter statlig NO X - avgift for de tilsluttede bedriftene. Fondet er for øvrig stiftet av 15 samarbeidende næringsorganisasjoner [25]. B6 KARTLEGGING AV INTERESSENTER MULIGHETER OG TRUSLER B6.1 Interessenter Interessenter er invitert til seminar vedrørende landstrøm i Bergen 23. mai Arrangør er Bergen og Omland Havnevesen, Hordaland fylkeskommune, miljøstiftelsen Zero og Maritimt Forum. B6.2 Spørreskjema per målgruppe BOH leverer nå ut skjema til alle skip som ankommer havn. Prosessen startet i mars Man regner med at data fra de fleste skip er innsamlet i løpet av sommeren De etterspør tekniske data i forbindelse med tilknytning av landstrøm. O:\ \7-PROD\E-Elektro\BES\BOH Landstrøm HVSC.doc Side 24 av 37

25 B7 TEKNISKE LØSNINGER B7.1 Beskrivelse av løsninger Løsninger som foreslås benyttet i Bergen havn er utarbeidet med bakgrunn i kommende standard vedrørende HVSC, IEC/ISO/IEEE B7.2 Omformerstasjon Nye omformerstasjoner må etableres. En for Skolten området og en for Dokken området. Bygninger Disse dimensjoneres i forhold til antall tilkoblingspunkt for skip. Det er medtatt kostnader for bygning i betong og stål for å ivareta strenge krav i forbindelse med at det er en stor samling transformatorer i bygget. Omformerstasjonen utformes praktisk i forhold til de tekniske installasjonene. Arkitektoniske hensyn ved utformingen av bygningen er ikke tatt hensyn til i prisgrunnlaget, men vil nødvendigvis bli et tema i detaljeringsfasen. Omformerstasjonene har en viss utstrekning, og kan virke dominerende i havneområdene. Se skisse blant vedlagte tegninger. Transformator/ galvanisk skille Det er krav til galvanisk skille mellom elforsyning på land, og til hvert enkelt skip som ligger ved kai. Transformatorene er tenkt med dobbel sekundærvikling for tilgang til både 11 og 6,6kV. Det forutsettes omkobling mellom de forskjellige spenningsnivå ved trafoene, slik at vi unngår dobbel kabling mot kaiene. Det anbefales oljetransformatorer til fordel for tørrisolerte epoxy- transformatorer. Oljetransformatorer er de mest driftssikre og energieffektive. Gjenvinningsgraden av trafomateriell etter endt levetid er også høyest ved bruk av en oljetransformator [7]. Riktig dimensjonering av transformatoren er viktig for å redusere sannsynligheten for feil og havari. Kontinuerlig overbelastning anbefales ikke uansett transformatortype, anlegget bør derfor dimensjoneres med god margin [7]. Frekvensomformere I denne størrelsesorden er en statisk frekvensomformer er å foretrekke fremfor til en roterende. Dette grunnet bedre virkningsgrad og lavere byggekostnader [8]. Frekvensomformerne plasseres som konteinere på taket til omformerstasjonen. Eventuelt kan man vurdere å bygge en egen etasje for å skjule de mot omverdenen. VVS tekniske anlegg Det er medtatt en estimert sum for vvs-tekniske anlegg i omformerstasjonen. Elementer som inngår er; sanitær, varme, brannslokking, luftbehandling og O:\ \7-PROD\E-Elektro\BES\BOH Landstrøm HVSC.doc Side 25 av 37

26 kjøling. Energi fra kjøling av frekvensomformere bør kunne utnyttes i bygninger i nærområdet. Det er ikke gjort nærmere vurderinger omkring dette. Elektrotekniske anlegg Utenom selve landstrømanlegget er det bygningsmessig medtatt; føringsveier, lynvern, jording, føringsveier, lavspent forsyning, belysning, tele og automatisering, fiberinstallasjoner og alarm/overvåkning. Høyspent anlegg En omformerstasjon vil huse skilletransformatorer, høyspent hovedfordeling og frekvensomformere med tilhørende trafoer og kjøleanlegg. Stasjonen vil også ivareta omkoblingsmuligheter for valg av frekvens for hvert uttak på kai. Hver kai vil få egen avgang i omformerstasjonen, slik at valg av frekvens ved hvert uttak blir mest mulig fleksibelt. B7.3 Uttakspunkt ved kai Plugg/tilkobling Plugg må utformes i henhold til ny standard. Det er foretrukket høyspent tilkobling for 11kV siden den har størst kapasitet. For skip som er tilrettelagt for 6,6kV kan det benyttes skilletransformator med uttak for både 11 og 6,6kV. I henhold til standard er det også valgt forskjellige pluggtyper etter hvilken skipstype som ligger ved kai. Plassering av pluggtypene er angitt på vedlagte oversiktstegninger. Kabelhåndteringssystem Fast kran for håndtering av høyspentkabel med plugg mellom skip og kai etableres. For kontainerskip og roroskip med passasjerer, skal kran for håndtering av kabel installeres på skip. Forøvrig plasseres kran på kaien. Det foreslås en roterbar kran for økt fleksibilitet med tanke på ulike skipstyper. B7.4 Kabeltraseer Kabel føres i nye kabelgrøfter fra omformerstasjon til hver enkelt kai. Det legges til rette for størst mulig felles bruk av grøftetraseer. Grunnet manglende grunnlag på eksisterende kabling, rørføring og andre hindre, er ikke kabeltraseer beskrevet nærmere i rapporten. Det antas at flere kabler kan dele grøftetrasé. I forbindelse med kabel i grøfter er det en rekke fagkrav som tas hensyn til. Gjeldende veiledning for godkjent forlegning i grøft finnes i REN- blad 9012 for høyspent og REN- blad 9003 for signal/ telekabling [24]. B7.5 Installasjoner på skip Klargjøring for tilkobling av landstrøm om bord i skip må ivaretas av rederiene. For Hurtigruten har vi estimert kostnader for denne installasjonen. O:\ \7-PROD\E-Elektro\BES\BOH Landstrøm HVSC.doc Side 26 av 37

27 B8 FORRETNINGSMODELL B8.1 Kostnader og finansiering For at rederier/skip skal finne det attraktivt å ta i bruk landstrøm, er det en forutsetning at pris på strøm levert fra land kan konkurrere med pris på egengenerert strøm. Dersom skip bruker marine diesel til egengenerering av strøm, brukes det ca. 0,23 liter for å generere 1kWh. Med en antatt pris på marine diesel på kr 10,- pr. liter, blir estimert pris på egengenerert strøm ca kr 2,30 (inkl. mva). Fra rederienes perspektiv må kostnader med ombygging av skipet for tilpasning til landstrømtilkobling også tas med i en eventuell lønnsomhetsvurdering. I vår betraktning ser vi kun på kostnader for bygging og drift av anleggene på land, og forutsetter at skip har en betalingsvillighet på kr 2,30 pr. kwh. Driftskostnader for bygging og drift av landstrømanlegg omfatter; nettleie, kjøp av kraft, driftspersonell, servicearbeider og serviceutlegg. Det er ikke vurdert i detalj hva dette utgjør. Kostnader med vedlikehold må derfor vurderes nærmere ved en senere anledning. For å kunne foreta en enkel lønnsomhetsbetraktning settes årlige drifts- og vedlikeholdskostnader til 0,5 % av utbyggingskostnaden. Pris på nettleie pr levert kwh vil avhenge av maksimalt effektuttak pr måned og på uttak av energi. Effektleddet har en gjennomsnittlig pris over året på kr 26 pr kw, mens energileddet har en gjennomsnittlig pris på 2,1 øre pr kwh. Effektleddet vil derfor være svært utslagsgivende ved beregning av gjennomsnittlig pris pr levert kwh. Pris på levert kwh vil derfor bli lavere jo høyere energiuttaket er i forhold til effektuttaket (høy brukstid). Byggefase 1 Anbefalt løsning for byggefase 1 legger til rette for strømforsyning av to av Hurtigruteskipene. Estimert effektbehov for to Hurtigruteskip er 1600kW, årlig energiuttak blir totalt 670MWh. Beregnet nettleie pr kwh over året blir kr 1,63 inkl. mva. Med en antatt gjennomsnittlig kraftpris på kr 0,35 pr. kwh, blir totalpris på strøm og nettleie kr 1,98. Prisen ligger noe under estimert pris på egengenerert strøm. For at tiltaket i sin helhet skal være lønnsomt må prisen på landstrøm også dekke investeringskostnader og kostnader med drift av anleggene. Prisforskjellen på kr 0,32 pr kwh vil summert over året utgjøre kr ,-. Hvis vi tar utgangspunkt i en analyseperiode på 10 år og 4,5 % rente, blir beregnet kapitaliseringsfaktor 7,9 og tilsvarende annuitetsfaktoren 0,136. Det betyr at årlig kostnad av investeringen utgjør 13,6 % av investeringsbeløpet. O:\ \7-PROD\E-Elektro\BES\BOH Landstrøm HVSC.doc Side 27 av 37

28 Kostnaden for installasjonene på land er estimert til kr 27,8 mill. Inkludert 25 % mva. blir installasjonskostnaden kr 34,75 mill. Årlige drifts- og vedlikeholdskostnader anslås til 0,5 % av installasjonskostnaden, dvs. kr 0,17 mill. Det gir følgende beregning av årlige kostnader: Investeringskostnad 13,6 % av investeringsbeløpet Kr 4,70 mill. + årlige drifts- og vedlikeholdskostnader Kr 0,17 mill. - sparte energikostnader i forhold til egengenerert strøm Kr 0,21 mill. = Årlig underskudd Kr 4,66 mill. Ut fra en slik enkel lønnsomhetsbetraktning ser vi at tiltaket vil ha et årlig underskudd på ca. kr 4,66 mill. Det vil være nødvendig med betydelig investerings-/finansieringsstøtte for at tiltaket skal bli lønnsomt. Full utbygging av landstrømanlegg på Dokken På grunnlag av estimert effektbehov og energiuttak pr måned, er nettleien beregnet til kr 0,87 pr kwh, ved en full utbygging. Med en gjennomsnittlig pris på kr 0,32 pr kwh for kraft, blir estimert pris på strøm og nettleie kr 1,19. Prisforskjell blir kr 2,30 kr 1,19 = kr 1,11. Summert over året vil prisforskjellen utgjøre kr 16,8 mill. Kapitalisert over 10 år og 4,5 % rente utgjør dette kr 132 mill. Total utbyggingskostnad er beregnet til kr 123 mill. Inkludert 25 % mva. blir installasjonskostnaden kr 153,7 mill. Med en annuitetsfaktor på 0,136 blir årlig investeringskostnad kr 20,9 mill. Årlige drifts- og vedlikeholdskostnader på 0,5 % blir da kr 0,77 mill. Hvis vi forutsetter at alle skip tar i bruk landstrøm i Dokkenområdet, får vi følgende beregning av årlige kostnader: Investeringskostnad 13,6 % av investeringsbeløpet Kr 20,9 mill. + årlige drifts- og vedlikeholdskostnader Kr 0,77 mill. - sparte energikostnader i forhold til egengenerert strøm Kr 16,8 mill. = Årlig underskudd Kr 4,87 mill. Full utbygging av landstrømanlegg på Skolten Estimert nettleie for en full utbygging på Skolen gir en nettleiepris på kr 0,70 pr. kwh. Med tillegg av kraftpris på kr 0,32 blir totalpris for strøm og nettleie kr 1,02 pr. kwh. Prisforskjellen blir kr 2,30 kr 1,02 = kr 1,28. Summert over året vil prisforskjellen utgjøre kr 21,8 mill. Kapitalisert over 10 år med 4,5 % rente blir dette kr 172 mill. Total utbyggingskostnad er for dette området estimert til 172 mill. og inkludert O:\ \7-PROD\E-Elektro\BES\BOH Landstrøm HVSC.doc Side 28 av 37

29 25 % mva. blir installasjonskostnaden kr 215 mill. Med en annuitetsfaktor på 0,136 blir årlig investeringskostnad kr 29,24 mill. Årlige drifts- og vedlikeholdskostnader på 0,5 % blir kr 1,1 mill. Dersom alle skip som legger til kai ved Skolten tar i bruk landstrøm, får vi følgende beregning av årlige kostnader: Investeringskostnad 13,6 % av investeringsbeløpet Kr 29,24 mill. + årlige drifts- og vedlikeholdskostnader Kr 1,1 mill. - sparte energikostnader i forhold til egengenerert strøm Kr 21,8 mill. = Årlig underskudd Kr 8,54 mill. Ut fra disse betraktningene ser vi at det blir nødvendig med betydelig økonomisk støtte, for at tiltakene skal bli lønnsomme. Beregningene er basert på at alle skip som legger til kai på Dokken og Skolten tar i bruk landstrøm fra år 1. Vi må anta at en eventuell ombygging/tilpasning av skip for landstrøm vil ta mange år. Det betyr at tiltakene vil være enda mindre lønnsomme enn disse enkle betraktningene viser. B9 BYGGING OG DRIFTSMESSIGE FORHOLD Ut fra antatt effektbehov ved landstrømforsyning, blir det nødvendig å benytte høyspent tilkobling av de enkelte skip. Dette er også i overensstemmelse med kravene i den forestående standarden. Standard spenninger for landstrømstilkobling blir 6.6kV og 11kV, både for nettfrekvenser på 50Hz og 60Hz. Normal nettfrekvens i det norske forsyningsnettet er 50Hz. For å kunne levere 60Hz til skip er det nødvendig å etablere forholdsvis kostnadskrevende anlegg for omforming av nettfrekvensen fra 50Hz til 60Hz. For å kunne bygge høyspenningsanlegg er det i henhold til Energiloven og tilhørende forskrifter, nødvendig å inneha enten anleggskonsesjon eller områdekonsesjon. Bygging og drift av slike anlegg må i henhold til Tilsynsloven og tilhørende forskrifter, forestås av kvalifisert personell. Eier av høyspenningsanlegg hvor det leveres strøm til andre kunder, må i tillegg ha omsetningskonsesjon. BKK Nett har nødvendig områdekonsesjon og kvalifisert personell både til å bygge og drive nettanlegg med spenning opp til og med 24kV. Som områdekonsesjonær har BKK Nett også en plikt til å tilknytte anlegg til forsyningsnettet. Tilknytningsplikten gjelder imidlertid for anlegg som bygges i henhold til normerte nettspenninger og frekvens. Normerte spenninger er 230V, 400V, 11kV og 22kV og 50Hz nettfrekvens. Bygging av landstrømanlegg er derfor ikke en naturlig oppgave for områdekonsesjonærer. For etablering av landstrømanlegg kan det derfor være hensiktsmessig å etablere en egen organisasjon eller selskap, som forestår bygging og drift av anleggene. Selskapet må søke om nødvendig O:\ \7-PROD\E-Elektro\BES\BOH Landstrøm HVSC.doc Side 29 av 37

30 anleggskonsesjon og eventuelt omsetningskonsesjon, og knytte til seg de ressurser som er nødvendig for å ivareta kravene til bruk av kvalifisert personell. I utgangspunktet er det nødvendig med omsetningskonsesjon for anleggseiere som videreformidler levering av elektrisk energi. Imidlertid er det en unntaksbestemmelse for denne konsesjonsplikten for videreformidling av elektrisk energi i forbindelse med utleie eller administrasjon av hele eller deler av bygninger eller anlegg til bolig eller næringsvirksomhet. Bygging av landstrømanlegg kan forhåpentligvis komme inn under samme unntaksbestemmelse. I så tilfelle kan selskapet som bygger og driver landstrømanlegget stå som nettkunde, og knyttes til forsyningsnettet på 11kVnivå. For videreformidling av nettleie og strøm, må anlegget etableres som fellesmålt anlegg, og etablere eget avregningssystem for tariffering av den enkelte kunde. B9.1 Oppgaver Ved skipenes ankomst og avgang vil det være behov for tilstedeværelse av kyndig/instruert personell for å få utført tilkobling og frakobling av landstrøm. B9.2 Organisering Det forutsettes at rutiner vedrørende tilkobling og frakobling utføres av driftspersonell. Egne rutiner må utarbeides slik at dette kan foregå på en trygg og effektiv måte. Det er foreløpig estimert et behov for 2 hele årsverk for drift av anleggene. B9.3 Kostnader Kostnader til nødvendig utstyr kan deles inn i kostnader knyttet til havn og kostnader tilknyttet hvert enkelt skip [11]. Priser i kalkylen er innhentet fra tilfeldige spesialleverandører/ utførende av respektive arbeidsoppgaver. Et prisestimat er basert på oppgitt snittpris fra utførende. Det gjøres oppmerksom på at disse estimatene kun er veiledende da de er basert på teori/ tidligere erfaringer, og er ikke gjeldende for byggefasen. O:\ \7-PROD\E-Elektro\BES\BOH Landstrøm HVSC.doc Side 30 av 37

Landstrøm fra ide til realisering. Eva Britt Isager Klimasjef Bergen kommune

Landstrøm fra ide til realisering. Eva Britt Isager Klimasjef Bergen kommune Landstrøm fra ide til realisering Eva Britt Isager Klimasjef Bergen kommune 29.mai 2008 Det igangsettes et prosjekt parallelt med arbeidet med plan for indre havn. Prosjektets visjon skal være "Bergen

Detaljer

Muligheter og utfordringer ved realisering av en landstrømpilot i Bergen

Muligheter og utfordringer ved realisering av en landstrømpilot i Bergen Til: Bergen Kommune Fra: BKK AS ved Veronica S. Kvinge Sak: Beskrivelse av vilkår for å realisere en landstrømpilot i Bergen indre havn Dato: 26. oktober 2009 Muligheter og utfordringer ved realisering

Detaljer

Rapport utarbeidet av BKK Nett AS og Bergen og Omland Havnevesen 24. september 2008. Side 1 av 30

Rapport utarbeidet av BKK Nett AS og Bergen og Omland Havnevesen 24. september 2008. Side 1 av 30 Rapport utarbeidet av BKK Nett AS og Bergen og Omland Havnevesen 24. september 2008 Side 1 av 30 Innhold: Sammendrag 1. Oppgavebeskrivelse 2. Innledning 3. Oversikt over Bergen havn 4. Effektbehov 5. Overføringskapasitet

Detaljer

Endring av ny energimelding

Endring av ny energimelding Olje og Energi Departementet Endring av ny energimelding 15.12.2015 Marine Wind Tech AS Jan Skoland Teknisk idè utvikler Starte Norsk produsert marine vindturbiner Nå har politikerne muligheten til å få

Detaljer

Bergen, 12.mai 2015 Fremtidens elektriske samferdselsløsninger Kan tas i bruk nå! ABB

Bergen, 12.mai 2015 Fremtidens elektriske samferdselsløsninger Kan tas i bruk nå! ABB Bergen, 12.mai 2015 Fremtidens elektriske samferdselsløsninger Kan tas i bruk nå! Slide 1 ZERO utfordrer miljøbedrifter Marius Holm, daglig leder i ZERO Steffen Waal, adm. dir i ABB Norge «Vi ønsker å

Detaljer

Oslo Havn KF Havnedirektøren

Oslo Havn KF Havnedirektøren Oslo Havn KF Havnedirektøren Havnestyresak nr. V-91/2008 Saksbehandlende avdeling: Teknisk avdeling/miljøseksjonen Saksbehandler: Hilde Glåmseter Dato: 19.11.2008 Saksnummer: 2007/55 SAK: Landstrøm Saken

Detaljer

Nyttig bakgrunnskunnskap ved kontakt med media vedrørende landstrøm

Nyttig bakgrunnskunnskap ved kontakt med media vedrørende landstrøm Til: Bergen Kommune og Bergen og Omland Havnevesen Fra: BKK AS ved Veronica S. Kvinge Sak: Nyttig bakgrunnskunnskap ved kontakt med media vedrørende landstrøm Dato: 29. oktober 2009 Nyttig bakgrunnskunnskap

Detaljer

Landstrøm til skip på Bergen havn Plan for videreføring VERSJON 1, 20/03-2014

Landstrøm til skip på Bergen havn Plan for videreføring VERSJON 1, 20/03-2014 Landstrøm til skip på Bergen havn Plan for videreføring VERSJON 1, 20/03-2014 Innhold Bakgrunn... 4 Oppsummering... 5 Miljøsituasjon, tiltak og effekt... 5 Rederiene... 5 Andre havner... 6 Mulige landstrømstiltak

Detaljer

RAPPORT Lokal luftkvalitet Øraområdet

RAPPORT Lokal luftkvalitet Øraområdet RAPPORT Lokal luftkvalitet Øraområdet Sarpsborg kommune har fått i oppdrag av Fredrikstad kommune og foreta beregninger på lokal luftkvalitet i området Gudeberg ved Øra Industriområde. Bakgrunnen for oppdraget

Detaljer

Varmeplan - Solstad Vest i Larvik.

Varmeplan - Solstad Vest i Larvik. Vedlegg 2 Varmeplan - Solstad Vest i Larvik. Oppdragsgivere : Stavern eiendom AS og LKE Larvik, 28.11.14 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 2. Effekt og varmebehov 3. Varmesentral 4. Fjernvarmenettet 5.

Detaljer

Klima- og energifondet

Klima- og energifondet Klima- og energifondet - En portefølje av virkemidler for energieffektivisering og ny miljøvennlig energi Trond Moengen Operatør FoU og pilotprosjekter KLIMA- OG ENERGIFONDET I OSLO Bakgrunn Ulike virkemidler

Detaljer

Anne Sigrid Hamran Havnedirektør i Oslo Havn KF

Anne Sigrid Hamran Havnedirektør i Oslo Havn KF Anne Sigrid Hamran Havnedirektør i Oslo Havn KF 1 Fem tips fra havna som skal gjøre Oslo til en grønnere by 2 1 tips. Vi må få mer gods over på sjø 3 Norges største containerhavn Aldri før har så mange

Detaljer

UTREDNING FASE 1 LANDSTRØM TIL SKIP AKER SOLUTIONS MOSS

UTREDNING FASE 1 LANDSTRØM TIL SKIP AKER SOLUTIONS MOSS UTREDNING FASE 1 LANDSTRØM TIL SKIP AKER SOLUTIONS MOSS Side: 1 KUNDE Aker Solutions AS KUNDE REF. Erik Opperud TTEL Utredning av mulighet for etablering av landstrøm til skip ved Aker Solutions terminal

Detaljer

Presentasjon av HPC og HET teknologien. Av Sjur A Velsvik Eldar Eilertsen

Presentasjon av HPC og HET teknologien. Av Sjur A Velsvik Eldar Eilertsen Presentasjon av HPC og HET teknologien. Av Sjur A Velsvik Eldar Eilertsen Innhold. Hva er HET teknologien Bruksområder Kostbesparelser Miljø effekt Fremtid Hva er HET teknologien? Energisamler og energitransportør

Detaljer

NOx-fondets Status og fremtid

NOx-fondets Status og fremtid NOx-fondets Status og fremtid Gasskonferansen 24. mars 2015 Tommy Johnsen, Daglig leder, Næringslivets NOx-fond NOx-avgiften Innført 01.01.2007 Gjelder for alle store utslippskilder inkludert landbasert

Detaljer

ENOVA grønne tilskudd til havnene. Fagsamling for KS Bedrift Havn Tromsø, 13. november 2015 Merete Knain

ENOVA grønne tilskudd til havnene. Fagsamling for KS Bedrift Havn Tromsø, 13. november 2015 Merete Knain ENOVA grønne tilskudd til havnene Fagsamling for KS Bedrift Havn Tromsø, 13. november 2015 Merete Knain Om Enova Statlig foretak som skal bidra til økt energieffektivisering samt utvikling av energi- og

Detaljer

Hydrogen i Norge frem mot 2040

Hydrogen i Norge frem mot 2040 Hydrogen i Norge frem mot 2040 Bjørn Simonsen Generalsekretær, Norsk Hydrogenforum Sekretær, Hydrogenrådet Redigert: forklarende tekst lagt til her og der Et dagsaktuelt spørsmål for AS Norge: Hvordan

Detaljer

Clean North Sea Shipping - bakgrunnsnotat

Clean North Sea Shipping - bakgrunnsnotat Clean North Sea Shipping - bakgrunnsnotat Skipsfarten er en del av problemet og løsningen på klima og miljøspørsmål. Utslipp fra industrien er en betydleig kilde til Co2, NOx og partikkelforurensning,

Detaljer

UPS er for Industri & Offshore

UPS er for Industri & Offshore UPS er for Industri & Offshore Tilleggskrav utover standard UPS-krav IFEA Kurs UPS-løsninger Bruk, oppbygging Protection og selektivitet notice 12. / Copyright & 13. juni notice 2012 Introduksjon Petroleumsindustrien

Detaljer

Oversikt over energibransjen

Oversikt over energibransjen Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11

Detaljer

Miljøløsninger i praksis

Miljøløsninger i praksis Miljøløsninger i praksis ExxonMobil bruker årlig 1,2 milliarder kroner til forskning innen miljø, helse og sikkerhet ExxonMobil samarbeider om fremtidens miljøbil med General Motors og Toyota En mulig

Detaljer

Nydalen Energi AS. Varmepumper i fjernvarme- og nærvarmeanlegg. Roy Frivoll, forvaltningsdirektør 4.11.2010

Nydalen Energi AS. Varmepumper i fjernvarme- og nærvarmeanlegg. Roy Frivoll, forvaltningsdirektør 4.11.2010 Avantor AS Nydalen Energi AS Varmepumper i fjernvarme- og nærvarmeanlegg Roy Frivoll, forvaltningsdirektør 4.11.2010 Litt om Avantor Avantor ble stiftet t i 1971 Gjelsten & Røkke kjøpte Nydalen fra Elkem

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Sesjon: Fjernvarme for enhver pris? Regulering av fjernvarme, Handelshøyskolen BI Norges energidager, 17. oktober 2008 Hva med denne i bokhyllen? Research Report 06 / 2007, Espen R Moen, Christian Riis:

Detaljer

Vurdering av vindkraft offshore til reduksjon av klimagassutslipp

Vurdering av vindkraft offshore til reduksjon av klimagassutslipp Vurdering av vindkraft offshore til reduksjon av klimagassutslipp en mulighetsstudie v/mette Kristine Kanestrøm, Lyse Produksjon Klimakur 2020 Seminar OD 20/8-2009 Beskrivelse av oppdraget for OD Produktet

Detaljer

Elektrifisering av petroleumsinstallasjoner Bedriftsøkonomisk forsvarlig og nødvendig for klimaet

Elektrifisering av petroleumsinstallasjoner Bedriftsøkonomisk forsvarlig og nødvendig for klimaet Elektrifisering av petroleumsinstallasjoner Bedriftsøkonomisk forsvarlig og nødvendig for klimaet Prosjekter ABB er en pionér i overførings- og styringssystemer for kraft. Selskapet er involvert i alle

Detaljer

Samlet plan enøk for kommunal bygningsmasse.

Samlet plan enøk for kommunal bygningsmasse. Overhalla kommune Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2011/174-13 Saksbehandler: Stig Moum Saksframlegg Samlet plan enøk for kommunal bygningsmasse. Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap

Detaljer

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall

Detaljer

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry 1956 1972 1994 2008 Tiden går, morgen dagens Bio8 har utslipp tatt utfordringen! er ikke skapt Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007 Kilde SSB og Econ Pöyry Note til skjema Tallene

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

NOTAT LUFTKVALITET NORDKJOSBOTN

NOTAT LUFTKVALITET NORDKJOSBOTN Oppdragsgiver: Balsfjord Kommune Oppdrag: 523596 Reguleringsplan Nordkjosbotn Del: Dato: 2011-03-08 Skrevet av: Sturle Stenerud Kvalitetskontroll: Trond Norén LUFTKVALITET NORDKJOSBOTN INNHOLD 1 Innledning...

Detaljer

Forurensning av luften

Forurensning av luften REN LUFT FOR ALLE Ren luft for alle Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde seg og kan bevege

Detaljer

Hindrer fjernvarme passivhus?

Hindrer fjernvarme passivhus? Hindrer fjernvarme passivhus? Teknobyen studentboliger passivhus Foto: Visualis arkitektur Bård Kåre Flem, prosjektsjef i SiT Tema i dag Passivhus hvorfor Kyoto pyramiden Lover/forskrifter krav og plikt

Detaljer

Ren luft for alle. Foto: Knut Opeide

Ren luft for alle. Foto: Knut Opeide Gi bilen en pause Ren luft for alle Foto: Knut Opeide Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde

Detaljer

Luftforurensning i norske byer

Luftforurensning i norske byer Gi bilen en pause Ren luft for alle Forurensning av luften Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde

Detaljer

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09 Grønne energikommuner Mats Rosenberg Bioen as Mats Rosenberg, Bioen as Kommunens rolle Eksempel, Vågå, Løten, Vegårshei Problemstillinger Grunnlast (bio/varmepumper)? Spisslast (el/olje/gass/etc.)? Miljø-

Detaljer

Definisjoner. Vedlegg 1

Definisjoner. Vedlegg 1 er til tilknytnings- og nettleieavtale for innmatingskunder i distribusjonsnettet Vedlegg 1 ÅPENT Tilknytnings- og nettleieavtale for innmatingskunder Utført av: ROLJOS Godkjent av: JONTRO Gjelder fra:

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

NOx-fondets støtteordning

NOx-fondets støtteordning NOx-fondets støtteordning Tommy Johnsen, daglig leder Næringslivets NOx-fond ZERO ferge-seminar Bergen, 13. Oktober 2015 Støtte fra NOx-fondet så langt Siden 2008 og frem til i dag er det utbetalt 2,7

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

MILJØREGNSKAP 3. KVARTAL 2012 NOR TEKSTIL AS

MILJØREGNSKAP 3. KVARTAL 2012 NOR TEKSTIL AS MILJØREGNSKAP 3. KVARTAL 2012 NOR TEKSTIL AS NØKKELTALL PÅ KONSERNNIVÅ FOR 3.KVARTAL 2012 SAMMENLIKNET MED SAMME PERIODE 2011 BASERT PÅ TALL FRA PRODUKSJONRAPPORTENE FRA 2011 OG 2012 MED FORBEHOLD OM RIKTIG

Detaljer

Utvidet Havnesamarbeid, Landstrøm Rapport Fase I

Utvidet Havnesamarbeid, Landstrøm Rapport Fase I 2014 Utvidet Havnesamarbeid, Landstrøm Rapport Fase I 12.05.2014 Innhold Sammendrag... 3 Formål... 5 Avgrensing... 5 Metode og Forutsetninger... 5 Liggetid... 5 Energi fra landstrøm... 6 Lønnsomhetsanalyse...

Detaljer

PRISER. for. Nettleie. Fra

PRISER. for. Nettleie. Fra PRISER for Nettleie Fra 1. Januar 2016 Dalane energi 2 Nettleie Generelt Priser for nettleie er utarbeidet etter «Forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og overføringstariffer»

Detaljer

Konsesjonssøknad for Tellenes. Vedlegg: Nett og nettilknytninger

Konsesjonssøknad for Tellenes. Vedlegg: Nett og nettilknytninger Konsesjonssøknad for Tellenes Vedlegg: Nett og nettilknytninger Vedlegget inneholder: 1 Teknisk underlag fra Sweco Grøner 2 Brev fra Sira Kvina kraftselskap 3 E-post fra Titania A.S. 4 Utdrag fra Kraftsystemutredning

Detaljer

Foreløpig arbeid kvalitetskriterier i Regionalnettet. Odd Henning Abrahamsen

Foreløpig arbeid kvalitetskriterier i Regionalnettet. Odd Henning Abrahamsen Foreløpig arbeid kvalitetskriterier i Regionalnettet Odd Henning Abrahamsen Kvalitetskriterier i regionalnettet Kort om Lyse Elnett Identifisere behovet for investeringer Bli enige om ønsket kvalitet på

Detaljer

ÅF-Consult AS. Haslevangen 15 Pb 498 Økern 0512 OSLO Tlf: Svein Gangsø Seksjonsleder VVS MRIF

ÅF-Consult AS. Haslevangen 15 Pb 498 Økern 0512 OSLO Tlf: Svein Gangsø Seksjonsleder VVS MRIF ÅF-Consult AS Haslevangen 15 Pb 498 Økern 0512 OSLO Tlf: 24.10.10.10 info.no@afconsult.com www.afconsult.com/no Svein Gangsø Seksjonsleder VVS MRIF 1 ÅF-Consult AS TEKNISK RÅDGIVER FOR BCC ENERGIRÅDGIVING

Detaljer

Kristiansand Havn KF

Kristiansand Havn KF Kristiansand Havn KF «Et miljøvennlig transportknutepunkt nærmest markedet» Utpekt havn Hvem er utpekte og hva ligger i begrepet? Stavanger Bergen Oslo Tromsø Kristiansand Bodø Trondhjem Hvorfor er Kristiansand

Detaljer

Greåker: Ny gasskjel for produksjon av damp. Bakgrunn og erfaringer

Greåker: Ny gasskjel for produksjon av damp. Bakgrunn og erfaringer Greåker: Ny gasskjel for produksjon av damp. Bakgrunn og erfaringer Prod. sjef PM4&Fyrhus Terje Unneberg Energiforum Østfold 26/9-13 1 Nordic Paper i dag Består av 4 fabrikker hvorav 2 produserer «greaseproof»

Detaljer

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF EnergiRike Temakonferansen 2004 Energi og verdiskaping Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av Olje-

Detaljer

Av David Karlsen, NTNU, Erling Tønne og Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS/NTNU

Av David Karlsen, NTNU, Erling Tønne og Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS/NTNU Av David Karlsen, NTNU, Erling Tønne og Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS/NTNU Sammendrag I dag er det lite kunnskap om hva som skjer i distribusjonsnettet, men AMS kan gi et bedre beregningsgrunnlag. I dag

Detaljer

Sørum kommune skal bygge om Fjellbo VP. Stasjonen er fra 1984, og det er i hovedsak pumper og elektroinstallasjon som krever utskifting.

Sørum kommune skal bygge om Fjellbo VP. Stasjonen er fra 1984, og det er i hovedsak pumper og elektroinstallasjon som krever utskifting. Oppdragsgiver: Sørum kommunalteknikk KF Oppdrag: 522332 Rehabilitering Fjellbo VP Del: Dato: 2010-07-01 Skrevet av: Jon Brandt Kvalitetskontroll: SKISSEPROSJEKT OMBYGGING FJELLBO VP INNHOLD 1 Innledning...

Detaljer

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit «Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015 Harry Leo Nøttveit Grunnlag for vurdering av energi i bygninger valg av vannbåren varme og fjernvarme Politiske målsettinger

Detaljer

Vi forvandler avfall til ren energi!

Vi forvandler avfall til ren energi! Vi forvandler avfall til ren energi! Fra problem til ressurs Et av velferdssamfunnets store problemer er overfloden av avfall. Tidligere gikk det meste av klær, sportsutstyr og møbler i arv, mens vi i

Detaljer

Kjøpsveileder varmestyring. Hjelp til deg som skal kjøpe varmestyringsanlegg.

Kjøpsveileder varmestyring. Hjelp til deg som skal kjøpe varmestyringsanlegg. Kjøpsveileder varmestyring Hjelp til deg som skal kjøpe varmestyringsanlegg. 1 Et styringssystem sørger for minimal energibruk når du er hjemme, og effektivt energibruk når du ikke er tilstede. Hva er

Detaljer

23.04.2013. Den norske gasskonferansen 2013. Klima- og Miljøregnskap for energigass nå og i 2020

23.04.2013. Den norske gasskonferansen 2013. Klima- og Miljøregnskap for energigass nå og i 2020 23.4.213 Klima- og miljøregnskap energigass Målsetning og definisjoner Effektiv, miljøvennlig og sikker utnyttelse av energi! Den norske gasskonferansen 213 Klima- og Miljøregnskap for energigass nå og

Detaljer

Innspill til norsk posisjon «Clean Power for Transport Package»

Innspill til norsk posisjon «Clean Power for Transport Package» Til Samferdselsdepartementet postmottak@sd.dep.no Avaldsnes 5.3.2013 Innspill til norsk posisjon «Clean Power for Transport Package» Norsk Energigassforening/Energigass Norge vil berømme departementet

Detaljer

SILENCIO 36/THERMO/HUNTON NATUR

SILENCIO 36/THERMO/HUNTON NATUR Produktbeskrivelse Hunton Silencio 36 er en porøs trefiberplater med tykkelse 36mm, sammenlimt med vannglass av 3 stk 12mm plater. Platene leveres med bladfals eller not og fjær på alle fire sider. Platenes

Detaljer

MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER

MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER Håkon Egeland 28. Oktober 2011 NORDISK VANNKRAFT TWh/uke 6 5 4 3 2 1 0 Årlig nyttbar energitilgang 206 TWh, +/-52 TWh Årlig kraftproduksjon

Detaljer

Nobio. Utslippskrav til eksisterende anlegg fra 31.12.2014 Mulige tiltak for å oppfylle kravene. Driftsseminar oktober 2013

Nobio. Utslippskrav til eksisterende anlegg fra 31.12.2014 Mulige tiltak for å oppfylle kravene. Driftsseminar oktober 2013 Nobio Driftsseminar oktober 2013 Forskriften om forurensing fra forbrenning av rene brensler. Utslippskrav til eksisterende anlegg fra 31.12.2014 Mulige tiltak for å oppfylle kravene. Bioen as Mats Rosenberg

Detaljer

Energitiltak i bolig: Støtte til utfasing av oljekjel. Anna Theodora Barnwell Enova SF

Energitiltak i bolig: Støtte til utfasing av oljekjel. Anna Theodora Barnwell Enova SF Energitiltak i bolig: Støtte til utfasing av oljekjel Anna Theodora Barnwell Enova SF Enovas formål Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi.

Detaljer

Miljøkonsekvenser ved eksport av avfall til energigjenvinning

Miljøkonsekvenser ved eksport av avfall til energigjenvinning Miljøkonsekvenser ved eksport av avfall til energigjenvinning Fjernvarmedagene 22 september 2009, Tanumstrand Jon TVeiten Norsk Energi Eksisterende energiutnyttelse av avfall ca 1,1 mill tonn/år Energileveranse

Detaljer

Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004

Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004 HØGSKOLEN I AGDER Fakultet for teknologi Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004 Oppgave 1 Fra tabell 5.2 summerer vi tallene i venstre kolonne, og får 82.2 TWh. Total midlere

Detaljer

Tekniske funksjonskrav for lavspent. tilknytning av pv-anlegg

Tekniske funksjonskrav for lavspent. tilknytning av pv-anlegg Tekniske funksjonskrav for lavspent tilknytning av pv-anlegg Vedlegg 3 til Tilknytnings- og nettleieavtale for innmatingskunder i Lavspenningsnettet Tilknytnings- og nettleieavtale for innmatingskunder

Detaljer

Transnova. Styremøte i Norsk Gassforum. Erik Lorentzen Gardermoen 7. november 2012

Transnova. Styremøte i Norsk Gassforum. Erik Lorentzen Gardermoen 7. november 2012 Transnova Styremøte i Norsk Gassforum Erik Lorentzen Gardermoen 7. november 2012 Kort om Transnova Innhold Transnova og (bio)gass hvordan kan vi bidra? Om Transnova Transnova er et statlig verktøy for

Detaljer

Lokal energiutredning for Andøy Kommune

Lokal energiutredning for Andøy Kommune Lokal energiutredning for Andøy Kommune 2009 Forord Utredningen er utført i samarbeid med Ballangen Energi AS, Evenes Kraftforsyning AS og Trollfjord Kraft AS. Andøy Energi AS har valgt å ikke vektlegge

Detaljer

Strømforsyningen har følgende nøkkeldata:

Strømforsyningen har følgende nøkkeldata: Generelt: EL800-4813 er en driftssikker strømforsyning basert på switch-mode teknologi som gir høy virkningsgrad og små dimensjoner. Strømforsyningen er beregnet for å stå i paralelldrift med et 48V batteri

Detaljer

Vedlikehold: Batteriene bør skiftes hvert tredje år. Skapet må rengjøres en gang i året for å få luftgjennomstrømning til Power delen.

Vedlikehold: Batteriene bør skiftes hvert tredje år. Skapet må rengjøres en gang i året for å få luftgjennomstrømning til Power delen. Brukerveiledning. Avbruddsfri strømforsyning type S5 27,2VDC 8,2A. 240W. Strømforsyning i veggskap med plass til ventilerte bly batterier. Passer installasjoner med behov for avbruddsfri stabilisert strømforsyning.

Detaljer

Gass som drivstoff for tunge kjøretøy

Gass som drivstoff for tunge kjøretøy Gass som drivstoff for tunge kjøretøy Dual Fuel-teknologien: Tomas Fiksdal, 04. november 2008 Introduksjon Begreper Dual Fuel Utfordringer Våre planer Introduksjon Hvorfor er alternative drivstoff til

Detaljer

Grenland Bilskade Geovarmeanlegg

Grenland Bilskade Geovarmeanlegg Grenland Bilskade Geovarmeanlegg SLUTTRAPPORT Prosjekt: ENOVA SID 04-758 BB Miljøprosjekt: O2004.086 29.1.07 Bakgrunn På grunnlag av søknad til ENOVA ble prosjektet gitt en støtte på kr 50.000,- inkl.

Detaljer

Beredskapsplan for episoder med høy luftforurensning i Bergen

Beredskapsplan for episoder med høy luftforurensning i Bergen Beredskapsplan for episoder med høy luftforurensning i Bergen Bergen har overskridelser av forurensningsforskriftens grenseverdier og de nasjonale målene for luft som er strengere enn forskriftenes grenseverdier.

Detaljer

NORSK FJERNVARMES JULEMØTE 2013 05.12.13 Energitap og miljøutslipp i lokale oljefyrte varmesentraler

NORSK FJERNVARMES JULEMØTE 2013 05.12.13 Energitap og miljøutslipp i lokale oljefyrte varmesentraler NORSK FJERNVARMES JULEMØTE 2013 05.12.13 Energitap og miljøutslipp i lokale oljefyrte varmesentraler Arild Kvikstadhagen, Daglig leder Industrigata 13, 2619 LILLEHAMMER Sentralbord : 400 500 99 Mobiltlf:

Detaljer

Takler el-nettet eksplosjonen i el-bilsalget?

Takler el-nettet eksplosjonen i el-bilsalget? Takler el-nettet eksplosjonen i el-bilsalget? Camilla Aabakken Seksjon for regulering av nettjenester Elmarkedstilsynet Agenda Om NVE Elbiler i Norge 200 000 elbiler innen 2020? Noen nettselskapers erfaringer

Detaljer

Strømkabelprosjektet i Vikna

Strømkabelprosjektet i Vikna Strømkabelprosjektet i Vikna Henvendelse til OMS as v/styret: Arbeidet med strømkabelprosjektet i Vikna er restartet etter å ha ligget i «dvale» siden 2011. Prosjektet skal utrede mulig strømforsyning

Detaljer

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Del II Kommunens som aktør Eivind Selvig, Civitas Kommunen har mange roller Samfunnsplanlegger Forvalter Utbygger Eier Leier Veileder, pådriver Samfunnsplanlegger

Detaljer

Solenergi for varmeformål - snart lønnsomt?

Solenergi for varmeformål - snart lønnsomt? Solenergi for varmeformål - snart lønnsomt? Fritjof Salvesen KanEnergi AS NVE Energidagene 2008 RÅDGIVERE Energi & miljø KanEnergi AS utfører rådgivning i skjæringsfeltet mellom energi, miljø, teknologi

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Strømforsyningen har følgende nøkkeldata:

Strømforsyningen har følgende nøkkeldata: Generelt: EL500-2405 er en driftssikker strømforsyning basert på switch-mode teknologi som gir høy virkningsgrad og små dimensjoner. Strømforsyningen er beregnet for å stå i paralelldrift med et 24V batteri

Detaljer

Viftekonvektorer. 2 års. vannbårne. Art.nr.: 416-087, 416-111, 416-112 PRODUKTBLAD. garanti. Kostnadseffektive produkter for størst mulig besparelse!

Viftekonvektorer. 2 års. vannbårne. Art.nr.: 416-087, 416-111, 416-112 PRODUKTBLAD. garanti. Kostnadseffektive produkter for størst mulig besparelse! PRODUKTBLAD Viftekonvektorer vannbårne Art.nr.: 416-087, 416-111, 416-112 Kostnadseffektive produkter for størst mulig besparelse! 2 års garanti Jula Norge AS Kundeservice: 67 90 01 34 www.jula.no 416-087,

Detaljer

Implementering av nye krav om energiforsyning

Implementering av nye krav om energiforsyning Implementering av nye krav om energiforsyning i kommunale næringsbygg (Implementation of new official requirements for the supply of energy in municipal non residential buildings) 19.09.2008 Masteroppgave

Detaljer

Master. for energi, bane og telekommunikasjon

Master. for energi, bane og telekommunikasjon Master for energi, bane og telekommunikasjon Brødrene Berntsen AS - Norges ledende produsent og leverandør av galvanisert linjemateriell og stålkonstruksjoner til kraftnettet, jernbanen og telekommunikasjonsnettet

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Miljørapport - Kaffehuset Friele AS

Miljørapport - Kaffehuset Friele AS Miljørapport - Kaffehuset Friele AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Levert. Generelt Omsetning 648, Millioner kr 68, Millioner kr NB! Omsetning

Detaljer

Sluttrapport for Gartneri F

Sluttrapport for Gartneri F PROSJEKT FOR INNSAMLING AV ERFARINGER OG DRIFTSDATA FRA PILOTANLEGG BIOBRENSEL OG VARMEPUMPER I VEKSTHUS. Sluttrapport for Gartneri F Gartneriet Veksthusanlegget er ca 6300 m2. Veksthus, form, tekkemateriale

Detaljer

Elbil og annen elektrifisering av transport

Elbil og annen elektrifisering av transport Elbil og annen elektrifisering av transport Undertegnede har sitt daglige fokus på den norske ladeinfrastrukturen i Salto Ladestasjoner AS, og er formann i NK 69 Egil Falch Piene Spørsmålstilling 1. Hvordan

Detaljer

TEKNISKE FUNKSJONSKRAV. Vedlegg 2

TEKNISKE FUNKSJONSKRAV. Vedlegg 2 TEKNISKE FUNKSJONSKRAV Vedlegg 2 til tilknytnings- og nettleieavtale for Innmatingskunder i Lavspenningsnettet Tilknytnings- og nettleieavtale for Innmatingskunder i Lavspenningsnettet Vedlegg 3 Tekniske

Detaljer

NO 2 -utslipp fra kjøretøyparken i norske storbyer Utfordringer og muligheter frem mot 2025

NO 2 -utslipp fra kjøretøyparken i norske storbyer Utfordringer og muligheter frem mot 2025 Sammendrag: NO 2 -utslipp fra kjøretøyparken i norske storbyer Utfordringer og muligheter frem mot 2025 TØI rapport 1168/2011 Forfatter(e): Rolf Hagman, Karl Idar Gjerstad og Astrid H. Amundsen Oslo 2011

Detaljer

Kjøpsveileder pelletskamin. Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin.

Kjøpsveileder pelletskamin. Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin. Kjøpsveileder pelletskamin Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin. 1 Pelletskamin Trepellets er en energikilde som kan brukes i automatiske kaminer. Trepellets er tørr flis som er presset sammen til

Detaljer

Hei, Vedrørende høring nye energikrav til bygg. Sender over vårt innspill til endringer av krav i TEK-15.

Hei, Vedrørende høring nye energikrav til bygg. Sender over vårt innspill til endringer av krav i TEK-15. Fra: Ole Johnny Bråten Sendt: 13. mars 2015 16:12 Til: post@dibk.no Emne: 15/1311 Høring nye energikrav til bygg/ TEK-15 Vedlegg: Innspill til TEK-15.pdf; Eliaden 2014 Elvarme

Detaljer

STADIONKVARTALET ENERGIFORSYNING

STADIONKVARTALET ENERGIFORSYNING Oppdragsgiver Vestaksen Mjøndalen stadion AS 2012-11-30 STADIONKVARTALET ENERGIFORSYNING NOTAT Oppdrag Kunde Notat nr. Til Mjøndalen Stadion Regulering Vestaksen Eiendom AS Elektro_1_rev_2 Morten Hotvedt

Detaljer

Luft og luftforurensning

Luft og luftforurensning Luft og luftforurensning Hva er luftforurensing? Forekomst av gasser, dråper eller partikler i atmosfæren i så store mengder eller med så lang varighet at de skader menneskers helse eller trivsel plante-

Detaljer

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV Norske myndigheter legger opp til en storstilt utbygging av fjernvarme for å løse miljøutfordringene. Fjernvarme tar i bruk fornybare energikilder, sparer

Detaljer

BKK-nettharpåtattsegå væreprosjektlederog vil i utgangspunktethaansvarfor finansieringenav utbyggingen.

BKK-nettharpåtattsegå væreprosjektlederog vil i utgangspunktethaansvarfor finansieringenav utbyggingen. Dato:30. desember2008 Byrådsak 1007/09 Byrådet Landstrøm til skip i Bergenhavn. PEVI BBY-63-200810058-3 Hva sakengjelder: Bergenkommuneharsommål å bli Europasbestemiljøhavn. Et viktig virkemiddelfor å

Detaljer

REAL ENERGY COMES FROM ENERGYST

REAL ENERGY COMES FROM ENERGYST REAL ENERGY COMES FROM ENERGYST 1 Transformator prinsipp Myk jernkjerne Antall vindinger på primær side = Np Spenning inn på primærsiden = Vp på sekundærsiden = Vs Spenning ut Antall vindinger på sekundær

Detaljer

Nødlyssentralen har følgende nøkkeldata:

Nødlyssentralen har følgende nøkkeldata: Generelt: NL600-2410-36 er en driftssikker nødlyssentral basert på switch-mode teknologi som gir høy virkningsgrad og små dimensjoner. Nødlyssentralen er beregnet for å stå i paralelldrift med et 24V batteri

Detaljer

LNG og LNG-distribusjon

LNG og LNG-distribusjon LNG og LNG-distribusjon Energi direkte fra Barentshavet, enklere enn mange tror Gudrun B. Rollefsen Adm. direktør Barents NaturGass AS Novemberkonferansen 2012 Tema: Litt om Barents NaturGass Litt om naturgass

Detaljer