Rapport utarbeidet av BKK Nett AS og Bergen og Omland Havnevesen 24. september Side 1 av 30

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport utarbeidet av BKK Nett AS og Bergen og Omland Havnevesen 24. september 2008. Side 1 av 30"

Transkript

1 Rapport utarbeidet av BKK Nett AS og Bergen og Omland Havnevesen 24. september 2008 Side 1 av 30

2 Innhold: Sammendrag 1. Oppgavebeskrivelse 2. Innledning 3. Oversikt over Bergen havn 4. Effektbehov 5. Overføringskapasitet i forsyningsnettet 6. Energibehov og energikonvertering 7. Klima- og miljømessige konsekvenser 8. Standardisering 9. Eksempler på løsninger 10. Skisse til løsning for Bergen havn Kildehenvisninger Side 2 av 30

3 Sammendrag De siste årene har det vært et økt fokus på temaet om strømforsyning fra land til skip ved kai i Bergen havn. Bakgrunnen for dette er de miljømessige aspektene ved utslipp fra skip, og det har vært fremsatt krav om landstrømsforsyning både fra publikum, politiske grupperinger og miljøvernorganisasjoner. Det er flere tekniske utfordringer ved landstrømsforsyning, eksempelvis manglende standardisering av spenning, frekvens, tilkoblingsutstyr etc.. Effektbehovet for de største skipene er også av en slik størrelse at det mange steder i landet vil være for liten kapasitet i forsyningsnettet til å kunne dekke dette. Vi har i denne utredningen sett på mulighetene for å strømforsyne lasteskip, ferger og cruiseskip i Bergen indre havn. Det er disse skipene som vil gi størst miljøgevinst ved landstrømsforsyning, og det er også i disse områdene det ligger best til rette å tilpasse forsyningsnettet til et slikt formål. Skipene som er aktuelle for landstrømsforsyning står for betydelige utslipp av CO 2, NO X, svovel og sotpartikler. Estimering av reduserte utslipp ved landstrømsforsyning viser at samfunnet kan spare store miljøkostnader ved å tilrettelegge for en slik løsning. Dersom aktørene innenfor skipsfartsnæringen ble pålagt miljøavgifter tilsvarende de beregnete miljøkostnadene, ville de sparte kostnadene ved landstrømsforsyning kunne finansiere nødvendige anlegg. En omlegging fra strøm produsert fra egne generatorer på skipene til landstrømsforsyning medfører også totalt sett en energiøkonomisering. Samlet effektbehovet ved landstrømsforsyning vil være betydelig, og strømforsyning til cruiseskip står for det aller største effektbehovet. Imidlertid er cruisesesongen sammenfallende med lavlastperioden for forsyningsnettet. Våre beregninger viser at effektbehovet kan dekkes innenfor kapasitetsgrensen i forsyningsnettet frem til 11kV-nivået i sekundærstasjonene. For å kunne strømforsyne skipene må det bygges ut 11kV-nett fra sekundærstasjonene frem til omformere på Skoltegrunnskaien og Dokkeskjærskaien, og det må bygges ut distribusjonsnett fra omformerne til tilknytningspunkt for skipene langs kaikanten. Nødvendig utbygging representerer store kostnader, spesielt for nødvendig utstyr til frekvensomforming. Det kan allikevel se ut som om den salgspris pr. kwh som er nødvendig til å finansiere en slik utbygging, skal kunne konkurrere med prisen ved egengenerering av strøm på skipene. Ved tilrettelegging av landstrømsforsyning ser vi det som hensiktsmessig å foreta en trinnvis utbygging. En tilrettelegging av strømforsyning i første omgang til ferger og lasteskip, vil gi den største miljøgevinsten pr. investert krone. Vi antar at dette også vil gi best effekt på bedring av luftkvaliteten, ettersom periodene med dårlig luftkvalitet er i vinterhalvåret, dvs. utenom cruisesesongen. En realisering av landstrømsforsyning må gjøres i samarbeid mellom kommunale myndigheter, havnemyndigheter, nettselskap og rederiene. Det er mest aktuelt med høyspenningsforsyning til de fleste skip, og rederiene må derfor sørge for at disse utstyres med transformatorer, kabeltromler etc. for å kunne ta imot landstrøm. Side 3 av 30

4 1. Oppgavebeskrivelse Strømforsyning fra land til skip ved kai er et emne som har vært oppe i media flere ganger. Med økt intensitet i klimadebatten er det naturlig at temaet får økt fokus både fra politiske grupperinger, myndigheter og miljøvernorganisasjonene. Tidligere diskusjoner om dette temaet har avdekket at landstrøm til skip har flere tekniske utfordringer og vil medføre høye kostnader. Det er imidlertid ikke gjennomført noen vurderinger som gir konkrete kostnadstall eller mulige løsningsalternativer. En realisering av strømforsyning til skip vil involvere både BKK Nett og Bergen og Omland Havnevesen. BKK Nett AS har områdekonsesjon og dermed tilknytningsplikt, og Bergen og Omland Havnevesen (BOH) forvalter og administrerer havneområdene. For å kunne besvare spørsmål omkring landstrømsforsyning har havnedirektør Gunvald Isaksen og assisterende nettdirektør Hans Terje Ylvisåker, gitt en arbeidsgruppe i oppgave å utrede temaet. Innholdet i oppgaven: BOH og BKK Nett skal i fellesskap utrede forholdene omkring landstrøm til skip i Bergen havn, med sikte på å identifisere tiltak som kan bidra til reduserte utslipp ved landligge, og hvilke forutsetninger som må innfris for å kunne sette disse tiltakene ut i livet. Arbeidet skal avsluttes i form av en sluttrapport med følgende innhold: Oversikt over klima- og miljømessige konsekvenser av skip som ligger til land; Energi- og effektbehov inkl. døgn- og årsvariasjoner for skip til land, fordelt på type skip og plassering i Bergen havn; Relevante forhold i nettet, inkl. vurderinger av evt. nettbegrensninger og planer for nettforsterkninger/-fornyelser; Tekniske løsninger for landstrøm og krav til installasjoner om bord i skipene, evt. med eksempler på allerede realiserte løsninger; Status m.h.t. nasjonale og internasjonale standarder, forskrifter og evt. krav eller påbud som kan bidra til å tvinge fram landstrøm; Skisser til hvordan problemet kan løses for Bergen havn, inkl. overordnet teknisk beskrivelse av nødvendige installasjoner, både på land og om bord i skipene, samt indikasjoner på kostnadene ved de ulike løsninger og evt. skisser til finansiering. Arbeidsgruppen har bestått av følgende personer: Stein Garmannslund - Bergen og Omland Havnevesen Ivar Magnus Natås - BKK Nett AS Jon-Bjarte Carlsen - BKK Nett AS Side 4 av 30

5 2. Innledning Det finnes i liten grad regler for forurensende utslipp fra store skip. Ettersom skipsfarten er internasjonal må også slike regler være internasjonale, og det er vanskelig å få alle land til å bli enige om en avtale. Utslipp fra nasjonal skipsfart er inkludert i Kyotoavtalen, og inngår derfor i det nasjonale klimagassregnskapet. Utslippene fra internasjonal skipsfart skal også rapporteres, men ikke inkluderes i de enkelte lands klimagassutslipp. Kyotoprotokollen inneholder en egen artikkel om at FN sin sjøfartsorganisasjon International Maritime Organization (IMO), har ansvar for å begrense eller redusere industrilandenes utslipp fra skipsfarten. Skip som ligger til kai og går for egen maskin på dieselaggregater, står for betydelige uønskede utslipp av klimagasser. IMO har foreslått at skip i havn bør få sin kraftforsyning fra land. Dette har blitt fulgt opp av EU-kommisjonen med en anbefaling til medlemslandene. Bergen cruisehavn er Norges ledende cruisehavn med ca. 250 anløp i året. Med dagens miljøfokus er det naturlig at det fokuseres på lokal forurensing fra cruiseskip i Bergen havn. Det har de siste årene vært flere innslag i media om dette temaet, og både SV, Miljøpartiet De Grønne og Norges Miljøvernforbund har fremsatt krav om at havnen i Bergen må elektrifiseres for å unngå utslipp fra cruiseskip. Saken vinkles ut fra at cruisetrafikken gir et betydelig bidrag til lokal luftforurensing både når det gjelder CO 2, NO x og svovelutslipp. I saksfremstillingen vises det til at NO x -utslipp fra et av de største skipene er større enn utslipp fra alle bilene i hele Bergen til sammen. I en artikkel i Teknisk Ukeblad fra november 2007 vises det til forslag fra IMO og anbefalingen fra EU-kommisjonen, og på bakgrunn av kontakt med flere eksperter på fagområdet konkluderes det med at det bare er et spørsmål om tid før et påbud vil komme. Representanter fra cruisenæringen signaliserer også at det kan komme et påbud, men ønsker i utgangspunktet å tilpasse næringen til mer miljøvennlige løsninger ut fra omdømmehensyn. I Teknisk Ukeblads artikkel blir det også pekt på at strømforsyning til cruiseskip kan gi kraftkrise. Et eventuelt påbud kan i henhold til artikkelen føre til kraftkrise i flere norske havnebyer. Temaet blir derfor også belyst i årets utgave av Regional kraftsystemutredning for BKK-området og indre Hardanger. Side 5 av 30

6 3. Oversikt over Bergen havn Bergen havn benyttes både av cruiseskip, utenriksferjer, innenriksferjer, godstrafikk og fritidsbåter. Det er til en viss grad tilrettelagt for strømforsyning til mindre båter i indre havneområder, hvor båter kan koble seg til skap på kaikanten med inntil 80 til 160 amperes sikringsavganger. Det er imidlertid ikke lagt til rette for strømforsyning av større skip. Ut fra fokus på forurensning fra skip i Bergen havn er det i denne utredningen sett på mulighetene for strømforsyning til større skip fordelt på kategoriene cruiseskip, ferger og lasteskip. På ovenstående kart er det vist med fargekoder kaiområdene som brukes av de ulike kategoriene. I tillegg er det vist plassering av Koengen og Dokken sekundærstasjoner, som er de nærmeste punktene for transformering fra 45/132kV til 11kV distribusjonspenning. Side 6 av 30

7 4. Effektbehov Det samtidige effektbehovet er dimensjonerende for forsyningsanleggene. For å stipulere samtidig effektbehov tas utgangspunkt i effektbehovet for de enkelte skip og antall skip som kan ligge til kai samtidig. På grunn av at skipsgeneratorer må startes opp i god tid før avgang, er det liten miljøgevinst med strømforsyning av skip som kun ligger til kai i inntil 2 timer. Både til- og frakoblingstid antas å være fra ½ til 1 time. Det vil derfor være forholdsvis kort tid med energileveranse for skip som har landligge mindre enn 2 timer, og disse er derfor holdt utenfor i våre beregninger. Videre har vi forutsatt at skip på mindre enn 1000 bruttotonn kan forsynes fra eksisterende lavspenningsuttak, og disse skipene er derfor også holdt utenfor i våre beregninger. Grunnlaget for beregning av samtidig effektbehov er anløpsstatistikk for 2007 utarbeidet av Bergen og Omland Havnevesen. Ferger og lasteskip: Vi har ikke opplysninger om effektbehovet for alle skip som frekventerer Bergen havn. For å estimere effektbehovet har vi derfor antatt at det er en sammenheng mellom skipenes størrelse og effektbehov. For å anslå sammenhengen mellom skipets bruttotonn og effektbehov har vi brukt et notat utgitt i juni 2007 av Institute of Electrical and Electronics Engineers (IEEE). I notatet er det oppgitt effektbehov for ulike skipstyper og størrelser. Denne metodikken gir ikke god nok nøyaktighet til å beregne effektbehovet for det enkelte skip, men ut fra sammenligninger mellom beregnete verdier og kjennskap til effektbehovet for noen av skipene, mener vi at nøyaktigheten er god nok for estimering av det samtidige effektbehovet for flere skip. Det samtidige effektbehovet kan variere mye innenfor hvert døgn, uke, måned og år. Det maksimale effektbehovet over året er beregnet til: Dokkenområdet kw Koengenområdet kw Cruiseskip: Cruisesesongen er fra 1.mai til 30. september. Vi har heller ikke for denne skipstypen kjennskap til effektbehovet for alle cruiseskip som inngår i anløpsstatistikken. Vi har opplysninger om at effektbehovet kan variere fra 700kW for de minste skipene opp til ca kW for de største. For å anslå effektbehovet for de enkelte skip har vi også for denne skipstypen antatt at det er en tilnærmet lineær sammenheng mellom bruttotonn og effektbehov. Nøyaktigheten antas å være god nok til å anslå det samtidige effektbehovet. Ut fra statistikk for anløp av cruiseskip i 2007 er det maksimale samtidige effektbehovet for cruiseskip beregnet til: Dokkenområdet kw Koengenområdet kw Side 7 av 30

8 Totalt effektbehov for kaiområdene ved Dokken sekundærstasjon: Det samtidige effektbehovet for Ferger/lasteskip og Cruiseskip i Dokkenområdet er vist i nedenstående diagram: Samtidig effektbehov for skip ved kai i Dokkenområdet Effekt i kw Ferger/lasteskip Cruiseskip Sum Uke Det maksimale effektbehovet er i uke 30 og er beregnet til totalt 23,1MW. Dette er basert på at 2 stk. cruiseskip ligger inne samtidig. Effektbehovet er forholdsvis høyt i forhold til antall skip, men det har sin årsak i at Dokken brukes som cruisehavn for de største skipene. Totalt effektbehov for kaiområdene ved Koengen sekundærstasjon: Det samtidige effektbehovet for Ferger/lasteskip og Cruiseskip i Koengenområdet er vist i nedenstående diagram: Samtidig effektbehov for skip ved kai i Koengenområdet Effekt i kw Ferger/lasteskip Cruiseskip Sum Uke Det maksimale effektbehovet er i uke 30 og er beregnet til totalt 21,2MW. Dette er basert på at 4 stk. cruiseskip ligger inne samtidig. Side 8 av 30

9 5. Overføringskapasitet i forsyningsnettet T 420/300kV 132/66/45kV 22/11/7,5kV 0,4/0,23kV Generator Sentralnett samt noe regionalnett Regionalnett Distribusjon Høyspent Distribusjon Lavspent Overføringsnettet mellom produksjonssted og sluttbrukerkunden deles i nivåene sentralnett, regionalnett, høyspenningsdistribusjonsnett og lavspenningsdistribusjonsnett. Spenningsnivå for nivåene er vist på ovenstående figur. Det totale beregnete effektbehovet er vist i dette diagrammet: Totalt samtidig effektbehov til skip i Bergen havn Effekt i kw Effektbehov Dokkenområdet Effektbehov Koengenområdet Totalt effektbehov Uke Det beregnete effektbehovet til skip er relativt høyt og det er derfor nødvendig å avsjekke dette mot kapasiteten på alle nettnivåene, samt i transformeringspunktene mot høyspenningsdistribusjonsnettet. Sentralnettet: BKK-området har to stk. grensesnitt/utvekslingspunkt mot stamnettet. Kapasitetsforholdene vurderes både i tunglast- og lettlastsituasjonen. Tunglastsituasjonen er normalt i vinterhalvåret og lettlastsituasjonen i sommermånedene. Problemstillingen for de to situasjonene er ulik ettersom tunglastsituasjonen kan gi overføringsproblem inn mot BKK-området, og lettlastsituasjonen kan gi overføringsproblemer ut fra BKK-området, på grunn av forventet høy kraftproduksjon spesielt fra uregulert produksjon (elve-/bekkekraftverk). Effektbehovet til skip i Bergen havn vil være forholdsvis beskjedent i vinterhalvåret og vil ikke medføre noe kapasitetsproblem. Det største effektbehovet vil oppstå i sommerhalvåret, og ettersom dette er lettlastsituasjonen for øvrig forbruk, vil dette ligge godt innenfor kapasitetsgrensen til nettet. I den grad lettlastsituasjonen med høy kraftproduksjon innenfor BKK-området kan bli dimensjonerende for nettet, vil forsyning til skip kunne avhjelpe dette noe. Side 9 av 30

10 Regionalnettet: Regionalnettet i Bergens-området består av 45kV- og 132kV-nett. 45kV-nettet drives normalt radielt, mens 132kV-nettet drives som maskenett (ringnett). Det er foretatt lastflytberegninger for hele regionalnettet, og det er ikke avdekket kapasitetsproblemer i forhold til eksisterende og planlagt ny transformeringskapasitet innenfor området. Det kan oppstå overbelastning på en av 132kV-forbindelsene i maskenettet ved forventet lastutvikling frem mot år Dette vil imidlertid løses av tiltak som er skissert i Kraftsystemutredningen for BKK-området. Det beregnete effektbehovet til skip i Bergen havn vil ikke være dimensjonerende for kapasiteten i regionalnettet. Transformering fra 45/132kV til 11kV: Områdene ved Bergen havn forsynes via to transformeringspunkter mellom regionalnettet og distribusjonsnettet, henholdsvis Koengen sekundærstasjon og Dokken sekundærstasjon. Koengen sekundærstasjon er bestykket med 2 stk. 20MVA transformatorer slik at kapasitetsgrensen er 40MVA ut mot 11kV-nettet. Dokken sekundærstasjon er bestykket med 2 stk. 25MVA transformatorer slik at kapasitetsgrensen her er 50MVA ut mot 11kV-nettet. Koengen sekundærstasjon: 50 MVA Belastningskurve for Koengen sekundærstasjon Cruise-sesong mai - september 45 MVA 40 MVA 35 MVA 30 MVA 25 MVA 20 MVA 15 MVA 10 MVA 5 MVA 0 MVA Uke Last trafo 1 Last trafo 2 Sumlast Sumlast inklusiv effektbehov til skip Kapasitetsgrense Ovenstående figur viser belastningskurven over året for Koengen sekundærstasjon (basert på siste 12 månedersperiode). Ledig kapasitet varierer over året fra 5,9 til 23,9MVA. I cruisesesongen varierer ledig kapasitet mellom 13 og 23,9MVA. Som det fremgår av figuren vil det totale effektbehovet inkludert forsyning til skip, ligge innenfor kapasitetsgrensen gjennom hele året. I tillegg foreligger det planer om å etablere en ny 132kV-forbindelse til Koengen og å sette inn en ny transformator med 30MVA ytelse. Tidsperspektivet for disse planene er ca. 5 år. Side 10 av 30

11 Dokken sekundærstasjon: 60 MVA Belastningskurve for Dokken sekundærstasjon Cruise-sesong mai - september 50 MVA 40 MVA 30 MVA 20 MVA 10 MVA 0 MVA Uke Last trafo 1 Last trafo 2 Sumlast Sumlast inklusiv effektbehov til skip Kapasitetsgrense Ledig kapasitet for Dokken sekundærstasjon varierer over året fra 12,9 til 36,9MVA. I cruisesesongen varierer ledig kapasitet mellom 23,4 og 36,9MVA. Det totale effektbehovet inkludert forsyning til skip, ligger godt innenfor kapasitetsgrensen. Det foreligger også her planer om å øke transformeringskapasiteten ved å sette inne en ny 40MVA transformator i stasjonen. Tidsperspektiv for dette er 2 3 år. Distribusjonsnettet: Distribusjonsnettet omfatter 11kV-bryteranlegg i sekundærstasjonene, 11kVhøyspenningskabelnett, nettstasjoner med transformering fra 11kV til 230V eller 400V, samt lavspenningskabelnett fra nettstasjonene og frem til sluttbruker. 11kV-kabelnettet i disse områdene har begrenset kapasitet og det er ikke mulig å ta ut effekt utover ca. 1MW i noen av områdene. I forhold til kravene til leveringskvalitet er det ikke ønskelig med uttak til landstrøm fra eksisterende høyspenningsnett. Uansett om anleggene til landstrøm forsynes med statiske eller roterende omformere, vil det ha negativ påvirkning på eksisterende nett på grunn av innkoblingsstrømmer og/eller generering av harmoniske strømmer og spenninger. Ved etablering av forsyningsnett til skip må det derfor legges fram nye høyspenningskabler fra sekundærstasjonene og frem til omformer/termineringspunkt på kaiområdene. Det er ikke ledige 11kV-bryter/kabelavganger hverken i Koengen eller Dokken sekundærstasjoner. Det foreligger planer om å fornye 11kV-bryteranleggene i Koengen sekundærstasjon og det vil i den sammenheng være mulig å etablere flere kabelavganger. Tidsperspektivet for dette er 2 3 år. Kostnadene pr. ekstra bryter/kabelavgang er i størrelsesorden kr ,-. I Dokken sekundærstasjon er det mulig å etablere flere kabelavganger. Det foreligger ikke konkrete planer om dette, men tidsperspektivet er ca. 1 år fra beslutning tas til nye bryteravganger er ferdig montert. Kostnadene pr. ekstra bryter/kabelavgang vil også her være i størrelsesorden kr ,-. Side 11 av 30

12 6. Energibehov og energikonvertering Å beregne energibehovet ved forsyning av landstrøm er nødvendig både som grunnlag for beregning av utslipp og som grunnlag til et første estimat for tariffering. Ferger og lasteskip: For å stipulere energibehovet tas utgangspunkt i det beregnete effektbehovet for det enkelte skip, multiplisert med tiden det ligger til kai. Effektbehovet er korrigert med en lastfaktor mellom 0,29 og 0,7 (avhengig av skipstype), for å få et grunnlag for det gjennomsnittlige effektuttaket pr. skip. For å beregne tiden har vi for ferger og lasteskip brukt ankomst og avgangstider oppgitt for i anløpsstatistikken for Liggetiden er videre fratrukket en time for å ta hensyn til tiden det vil ta med til- og frakobling av strømforsyningen. For skip som har flere forhalinger er tiden ytterligere redusert for å ta hensyn til tiden det tar å forflytte skipet samt tidsforbruk ved flere til- og frakoblinger av strømforsyningen. Energibehovet ved strømforsyning av ferger og lasteskip er beregnet til: Dokkenområdet kWh Koengenområdet kWh Sum kWh Cruiseskip: For å stipulere energibehovet til cruiseskip har vi brukt statistikk for anløp av cruiseskip i Gjennomsnittlig liggetid har vi fått oppgitt til 10 timer. Liggetiden er fratrukket en time for å ta hensyn til tiden det vil ta med til- og frakobling av strømforsyningen, og det er brukt en lastfaktor på 0,7 som grunnlag for det gjennomsnittlige effektuttaket pr. skip. Energibehovet ved strømforsyning av cruiseskip er beregnet til: Dokkenområdet kWh Koengenområdet kWh Sum kWh Energikonvertering: Overgang fra egengenerert elektrisk energi fra diesel-/oljegeneratorer til strømforsyning fra land, vil også innebære en energiøkonomisering. I denne betraktningen er det interessant å se på den totale energibruken ved landstrømsforsyning i forhold til den totale energibruken ved egengenerering. I den totale energibruken ved landstrømsforsyning må det tas hensyn til energitapene i forsyningsnettet fra energiproduksjon og frem til forbruksstedet. Tapsprosenten antas å være ca. 5 % for et distribusjonsnett med et forholdsvis begrenset omfang av lavspenningsnett. I vurderingen av den totale energibruken ved egengenerering er det naturlig å sammenligne det teoretiske energiinnholdet i drivstoffet mot den nyttbare energien. Skip benytter både bensin, diesel og tungolje som energikilde for generering av elektrisk kraft. Statistisk sentralbyrå oppgir data om energiinnhold, tetthet og virkningsgrad for de ulike typene drivstoff. Vi har ikke oversikt over hvilke skip som bruker de ulike typene drivstoff, og har derfor regnet med en gjennomsnittlig faktor oppgitt av SSB på 0,21 kg/kwh. Det betyr at det må brukes 0,21kg olje for å generere 1kWh elektrisk energi. Det teoretiske energiinnholdet i olje er 12,19kWh pr. kilo. Med dette som grunnlag er det beregnet total energimengde som må brukes av henholdsvis olje eller elektrisk energi fra forsyningsnettet for å strømforsyne skip som ligger til kai. Side 12 av 30

13 Elektrisk energi inklusiv 5 % nettap Total energibruk ved generering fra olje Ferger/lasteskip Dokkenområdet kwh kwh Koengenområdet kwh kwh Sum ferger/lasteskip kwh kwh Cruiseskip Dokkenområdet kwh kwh Koengenområdet kwh kwh Sum cruiseskip kwh kwh Totalsum kwh kwh Ved å strømforsyne skip med landstrøm brukes det ca. 39% av den totale energien som medgår ved egengenerering av strøm. Det vil si at det teoretisk kan spares 61 % energi ved landstrømsforsyning. 7. Klima og miljømessige konsekvenser Bergen i finvær (Luftkvalitet i Bergen, 2006) Bergen havn har en betydelig trafikk av så vel cruiseskip, som ferger og annen nyttetrafikk. Behovet for elektrisk energi ved landligge blir i all hovedsak dekket av dieseldrevne generatorer om bord på skipene. Utslippene er betydelige, både med hensyn til CO 2, NO X, svovel og sotpartikler. I de store byene deriblant Bergen er det nitrogenoksider i form av NO 2 og mikropartikler PM 10 som gir størst risiko for helseskader ut fra hva vi vet i dag. Disse stoffene gir økt forekomst av ulike typer luftveislidelser. Svevestøv kan også medføre hjerte- og karsykdommer og dermed økt dødelighet. Videre er Svovel- og nitrogenforbindelser opphav til sur nedbør. CO 2 bidrar til drivhuseffekten. På grunnlag av det beregnete energibehovet ved landstrømstilknytning til cruiseskip, ferger og lasteskip, er det foretatt overslagsmessige beregninger av mulig redusert utslippsmengde. Mengde forurensning av de ulike stoffene er beregnet på grunnlag av beregnet energibruk ved egengenerering, drivstoffbruk gitt i kg/kwh og forurensningsfaktor gitt i kg utslipp av stoff per kg drivstoff. Forurensingsfaktor for de ulike forurensningskomponentene er hentet fra Statistisk sentralbyrås rapport The Norwegian Emission Inventory Det er også tatt med miljøkostnader for utslippene. For beregning av miljøkostnader er det tatt utgangspunkt i miljøkostnader for ulike utslipp gitt i SFT sin rapport Marginale Side 13 av 30

14 miljøkostnader ved luftforurensning, Med bakgrunn i denne rapporten er det satt et nedre og øvre estimat for kostnad av utslippene. Det nedre estimatet er definert som tiltakskostnader, mens det øvre er definert som skadekostnader. Tiltakskostnad gir uttrykk for en samlet verdsetting av miljøforbedring eller forverring ved utslippsendringer. Skadekostnader er definert ved helse-, forsurings- og materialskadekostnader ved utslipp. Ferger og lasteskip: Mulig reduksjon av utslipp fra ferger og lasteskip ved landstrømsforsyning, er gitt i denne tabellen: Utslipp ferger og lasteskip ved kai Miljøkostnader nedre grense Miljøkostnader øvre grense CO ,8 tonn kr kr SO 2 3,7 tonn kr kr NO 2 148,3 tonn kr kr PM 10 1,7 tonn kr kr Sum kr kr Cruiseskip: Mulig reduksjon av utslipp fra cruiseskip ved landstrømsforsyning, er gitt i denne tabellen: Utslipp cruiseskip ved kai Miljøkostnader nedre grense Miljøkostnader øvre grense CO ,8 tonn kr kr SO 2 1,5 tonn kr kr NO 2 62,4 tonn kr kr PM 10 0,7 tonn kr kr Sum kr kr Sum ferger/lasteskip og cruiseskip: Mulig total reduksjon av utslipp ved landstrømsforsyning, er gitt i denne tabellen: Utslipp cruiseskip ved kai Miljøkostnader nedre grense Miljøkostnader øvre grense CO ,6 tonn kr kr SO 2 5,2 tonn kr kr NO 2 210,7 tonn kr kr PM 10 2,4 tonn kr kr Sum kr kr Dersom de beregnede miljøkostnadene gjengir et riktig estimat av de samfunnsøkonomiske kostnadene utslippene representerer, betyr det at samfunnet kan spare årlige beløp i størrelsesorden fra kr 9mill til kr 23,8 mill, ved å tilrettelegge for landstrømforsyning. Den største gevinsten vil oppnås ved å tilrettelegge for strømforsyning til ferger og lasteskip. Statistisk sentralbyrå har også beregnet utslippstall fra båter i Bergen kommune. Tallene er sammenlignet med våre beregnede tall i tabellen nedenfor: Side 14 av 30

15 Utslipp ferger, laste- og cruiseskip Utslipp alle skip SSB-tall for 2004 CO ,6 tonn ,0 tonn SO 2 5,2 tonn 22,0 tonn NO 2 210,7 tonn 265,0 tonn PM 10 2,4 tonn 3,0 tonn Våre beregnede tall er i samme størrelsesorden som SSB sine tall. Imidlertid er det å anmerke at SSB sine tall er basert på aktivitetsdata fra 1993, fremskrevet til 2004-tall basert på nasjonal trend i utslipp. Det må også anmerkes at SSB i sine beregninger har med utslipp fra skipene inntil 0,5 nautiske mil fra kai. Det største avviket mellom SSB sine tall og våre beregninger finner vi for SO 2. Dette skyldes antagelig at en i de siste årene har gått over til lavere svovelinnhold i drivstoff. Lokal luftforurensing: Statens forurensningstilsyn (SFT) har satt opp luftkvalitetskriterier for NO 2 og PM 10. Disse er gitt i tabellen nedenfor. Grenseverdier NO 2 [μg/m 3 ] Grenseverdier PM 10 [μg/m 3 ] Lite forurenset Noe forurenset Mye forurenset Svært forurenset >200 >150 SFTs luftkvalitetskriterier timesverdier NO 2 og PM 10. Det er gjort en analyse av luftkvalitet i Bergen. Timesverdier for luftkvalitet for 2007 er hentet inn fra målestasjonen på Rådhuset. Dette gjelder for NO 2 og PM 10 målt i μg/m 3. Det er også hentet inn verdier for PM 2,5, men disse målingene startet først 24. august 2007 I 2007 var luften ved Rådhuset karakterisert som mye forurenset i 4 timer, noe forurenset i 114 timer og lite forurenset i resten av årets 8760 timer med tanke på timesverdier for NO 2 konsentrasjon i luften. PM 10 -konsentrasjon var karakterisert som svært forurenset i 1 time, mye forurenset i 10 timer, noe forurenset i 185 timer og resten av timene lite forurenset. Luftkvaliteten må anses som god i cruiseskipsesongen. I følge målingene ved Rådhuset er luften karakterisert som lite forurenset hele cruiseskipsesongen med tanke på målte timesverdier for NO 2. PM 10 -konsentrasjonen i luften havnet i gruppen mye forurenset i 2 av 2927 timer, 9 av 2927 timer i noe forurenset og resten av timene i gruppen lite forurenset i cruiseskipsesongen. Sett i forhold til at luftkvaliteten er dårligere om vinteren enn om sommeren vil utslipp fra lasteskip og ferger som besøker havnen i vinterhalvåret kunne være vel så viktig å få bukt med som forurensningen fra cruiseskip i sommerhalvåret. Dette til tross for at lasteskip og ferger er mindre enn cruiseskip og slipper ut mindre forurensning ved hvert enkelt besøk. Luftkvaliteten i Bergen med tanke på NO 2 og PM 10 er sammenholdt med mengde cruiseskip ved kai og værdata. For perioden 3. til 18.juli 2007, ser det ut til å være en sammenheng mellom luftkonsentrasjonen av NO 2 i sentrum og mengde cruiseskip ved kai. Denne sammenhengen er vist i Figur 1. Været i denne perioden er preget av vestlig vind rundt 2 m/s og lavt trykk rundt 1000 hpa. Side 15 av 30

16 [μg/m 3 ] 45,0 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0, Luftforurensning NO 2 timesmiddel og cruiseskiptonnsje Dato Luftkonsentrasjon NO2 Rådhuset timesmiddel ,0 døgn TONN Cruiceskip , Figur 1: Luftkonsentrasjon av NO2 og cruiseskip tonnasje 3. til 18. juli. Timesmiddel døgn er gjennomsnittlig luftkonsentrasjon per time i aktuelt døgn , , , , , ,0 0,0 [Tonn Cruiceskip] Hvis vi for eksempel ser på perioden fra 3. til 18. juni ser en ikke den samme sammenhengen mellom mengde cruiseskip ved kai og luftkvalitet i sentrum. Mengde cruiseskip mot luftkvalitet ved Rådhuset er vist i Figur 2. I perioden 3. til 18. juni er det vestlig vind rundt 3 m/s. Fram til og med 10. juni er det høyt trykk rundt 1020 hpa mens siste del av perioden er det lavt trykk rundt 1007 hpa. Det at mengde cruiseskip i perioden ikke korrelerer med kurven for luftkonsentrasjonen av NO 2 kan skyldes at luftforurensningen i større grad er betinget av andre forhold enn cruiseskiptrafikken. Dette kan for eksempel være værfenomen som inversjon eller biltrafikk. 70,0 Luftkonsentrasjon NO 2 og cruiseskiptonnasje Luftkonsentrasjon NO2 Rådhuset timesmiddel døgn Tonn cruiseskip ,0 [μg/m 3 ] 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0, Dato , , , , , , , ,0 0,0 [TONN] Figur 2: Luftkonsentrasjon av NO2 timesmiddel døgn og cruiseskiptonnasje 3. til 18. juni. Vi har også sett på luftkonsentrasjonen av PM 10 ved Rådhuset mot mengden cruiseskip ved kai. Analysen av PM 10 viser et lignende resultat som analysen av NO 2. Det vil si at det også for PM 10 ser ut til å være en viss sammenheng mellom mengde cruiseskip ved kai og luftkvaliteten i sentrum. Side 16 av 30

17 NO 2 og PM 10 konsentrasjon i luft ved Rådhuset over året 2007, er vist i Figur 3. Av grafen ser en at dagene med dårligst luftkvalitet forekommer i vinterhalvåret. Dette kan skyldes værfenomenet inversjon som forekommer oftere i vinterhalvåret enn i sommerhalvåret. Inversjon medfører at forurensningen legger seg som et lokk over byen på grunn av at luften i høyden er varmere enn luften ved bakken. Timesmiddel NO2 & PM10 Rådhuset over året 120,0 100,0 Timesmiddel NO2 konsentrasjon over året Timesmiddel PM10 konsentrasjon over året Trend Timesmiddel NO2 konsentrasjon over året Trend timesmiddel PM10 konsentrasjon over året 80,0 [μg/m 3 ] 60,0 40,0 20,0 0, Dato Figur 3: NO 2 og PM 10 konsentrasjon i luft ved målestasjonen på Rådhuset over året I MARPOL Annex VI besluttet av FN sin sjøfartsorganisasjon IMO (International Maritime Organization) er øvre grenseverdi for svovelinnhold i drivstoffet satt til 4,5 %. I enkelte områder er øvre grenseverdi 1,5 %, noe som blant annet gjelder for Nordsjøen. Når det gjelder NO X utslipp er det satt en grense som varierer fra 9,8 til 17,0 g/kwh avhengig av hastighet til båten. Det er ikke gitt noen grenseverdier for PM 10. Det arbeides både med forskning og utarbeidelse av direktiver i regi av EU og IMO, for å minske utslipp av NO X og PM 10 fra skipstrafikk. Per dags dato finnes det ikke noen særskilte internasjonale direktiv som omhandler forurensning fra skip ved kai. I følge Dag Tønnesen som jobber i NILU (Norsk Institutt for Luftforskning) ligger dette langt fram i tid. En vil trolig være avhengige av direktiver som pålegger rederiene å tilpasse båtene sine for landstrøm, dersom en skal få en utbredt bruk av dette. For å komme videre med innføring av landstrøm trenger en havner som samarbeider med rederier om slike løsninger. Side 17 av 30

18 8. Standardisering Det vil være hensiktsmessig med en internasjonal standardisering av teknisk utstyr før en implementerer systemer for tilknytning av skip til landstrøm. Per i dag finnes det ikke internasjonale standarder på dette området. Ulike havner som har lagt til rette for landstrøm benytter forskjellige løsninger. I de tilfeller hvor landstrømtilknytning tilbys er det inngått særskilte avtaler mellom havnemyndigheter og rederier. Dette gjelder for skip som regelmessig besøker den aktuelle havnen. En slik avtale er blant annet inngått mellom cruiseskiprederiet Princess og havnen Juneau i Alaska. De elektriske anlegg om bord på skip drives normalt enten med 50Hz eller 60Hz, hvor den største andelen antas å være 60Hz. Forsyningsspenning er i stor grad 380 eller 400V, men det finnes også eksempler på forsyningsspenning opp mot 700V. Skip som er utstyrt med høyspenningsanlegg har forsyningsspenning fra 6,6 til 17kV. Før en tilrettelegger for landstrøm trengs standardisering av forsyningsspenning, frekvens og grensesnitt mellom land og skipsanlegg. Strømforsyningen om bord må kunne synkroniseres mot det landbaserte forsyningsnettet. Grensesnittet må standardiseres med tilkoblingstype både for strømforsyning og kommunikasjon. Kommunikasjon vil være nødvendig både for synkronisering, overvåkning og vern av anleggene samt måling og tariffering av uttaket. De aller fleste skip har en elektrisk tilkoblingsmulighet for å kunne ta imot landstrøm når skipet ligger i dokk for reparasjon eller vedlikehold, men tilkoblingen er normalt kun dimensjonert for lys, vifter og lignende. En del nyere skip har mulighet til å ta imot landstrøm til forsyning når skipet ligger ved kai, men både spenning, frekvens og tilkoblingsmåte er varierende. En del nyere cruiseskip er tilrettelagt for landstrøm, men eldre skip må bygges om dersom de skal kunne ta imot landstrøm. International Electotechnical Commission (IEC) dekker et stort område for standardisering innen kraftproduksjon, distribusjon, installasjonsutstyr, husholdningsutstyr og skipsinstallasjoner. I forbindelse med økende internasjonal interesse for standardisering av landstrømstilkobling til skip, har IEC nedsatt en teknisk prosjektgruppe med dette som formål. Arbeidet utføres av teknisk komité nr. 18 (TC18), i kategorien skipsinstallasjoner. TC18 har medlemmer fra Kina, Japan, USA, Italia, Frankrike, Tyskland, Nederland, England og Norge. Norge er blant annet representert med medlemmer fra Norsk Elektroteknisk Komité (NEK) og innehar sekretariatet for gruppen. Komitéens oppgave er å utarbeide standarder for høyspennings landstrømstilkobling for skip i havn (HVSC High Voltage Shore Connections of ships in ports). Standarden har som formål å lette/begrense utvalget av spenning, frekvens, signal- og dataoverføring samt tilkoblingsutstyr. Endelig standard forventes ferdig om ca. ett år, men tidsperspektivet er noe usikkert. Utgivelse av en endelig standard er blant annet avhengig av votering blant komitémedlemmene, og det er normalt to runder med votering og justering av innholdet før en endelig standard blir utgitt. Komitéen har hatt flere møter, blant annet hadde komitéen et møte i Loen i tidsrommet 16. til 20. juni Møtet ble avsluttet med en samling som var åpen for publikum, hvor det ble orientert om status for arbeidet. Det ble her orientert om at komitéen legger opp til at standarden vil bli både 6,7kV og 11kV for høyspenningstilkobling, samt både 50Hz og 60Hz nettfrekvens. Komitéarbeidet på dette møtet hadde også som formål å gi ut en midlertidig standard (PAS = Publicly Available Spesification), og det ble vist en skisse til innholdsfortegnelse for denne. Den midlertidige standarden forventes å bli utgitt i løpet av høsten Komitéen orienterer fortløpende International Maritime Organization (IMO) og norske myndigheter om prosjektet. Norske myndigheter er i denne sammenheng blant annet Sjøfartsdirektoratet, Petroleumstilsynet og Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB). Side 18 av 30

19 9. Eksempler på løsninger Det er flere steder i verden etablert anlegg for forsyning av landstrøm til skip. Som nevnt ovenfor er det benyttet ulike løsninger basert på særskilte avtaler mellom havnemyndigheter og rederier. Effektbehovet vil være avgjørende for valg mellom lavspennings- eller høyspenningstilkobling. Ved et effektbehov på mer enn kW blir en lavspenningstilkobling tung og vanskelig å håndtere. Ved større effektbehov vil derfor en høyspenningstilkobling være å foretrekke. Juneau Alaska: Bildet viser omformerstasjon plasser ved havnen i Juneau-Alaska. Stasjonen leverer både damp og strøm med spenning 6,6 og 11kV ved 60Hz, og er dimensjonert for å forsyne ca. 16MW. Bildene gir et inntrykk av dimensjoner og nødvendig arrangement for tilkobling og fremføring av kabler til skipet. Side 19 av 30

20 Seattle-Washington: Bildet viser omformerstasjonen i Seattles havn. Stasjonen transformerer fra 27kV til både 6,6 og 11kV, ved 60Hz. Transformatorkapasitet er 16,25MW. Bildene under viser utstyr for tilkobling. Side 20 av 30

21 Gøteborg: I Gøteborgs havn er det tilrettelagt for strømforsyning av ferger og lasteskip. De har løsninger både for høyspennings- og lavspenningstilkoblinger. Bildene nedenfor viser høyspenningsløsningen med container på kaien, tilkoblingspunkt inne i containeren og om bord på skipet. Løsningen kan dekke et effektbehov på ca. 4MW. Bildet under viser dimensjonene på kabeltilkoblingen ved en lavspenningsløsning. Side 21 av 30

22 Haakonsvern: På Haakonsvern-basen er det tilrettelagt for strømforsyning til marinefartøy. Det er valgt en lavspenningsløsning med 400V-spenning, som kan levere opptil 1MW til de største fregattene. For 60Hz-levering brukes det roterende omformere og det er plassert flere omformere langs kaien. Lavspenningskablene som må føres frem til hvert skip veier ca. 1 tonn til sammen. Cavotec leverandørløsning: Cavotec er et internasjonalt selskap som har utviklet et eget system for landstrøm. Systemet er blant annet levert til California og Gøteborg. Cavotec har spesialisert seg på å levere løsninger til containerskip. Med Cavotecs løsning må hvert skip ha en kabeltrommel og transformator plassert om bord på skipet for å kunne ta imot høyspenningsleveranse. Skipene får tilført den spenning og strøm de trenger gjennom et pluggbart koblingspunkt på kaien. Bildene nedenfor viser en prinsippskisse, bilde av kabeltrommel om bord og tilkoblingspunkt integrert i kailegemet. Side 22 av 30

23 Siemens leverandørløsning: Siemens har utviklet et konsept kalt SIPLINK som kan benyttes til formål hvor man har behov for omforming av frekvens, spenning og styring av reaktivt effektuttak. Løsningen er basert på statisk omforming, det vil si bruk av kraftelektronikk. På grunn av forventete krav om landstrøm har Siemens presentert en tilpasset løsning til dette formålet. Bildene under viser selve enheten samt pluggtilkoblingene som brukes. Selve SIPLINKenheten er ca. 16 x 4 meter. Pluggtilkoblingen er en industristandard for 11kV. Løsningen består i å likerette inngående 11kV-vekselstrøm og vekselrette denne til ønsket frekvens og spenning. Harbor Q 1 = P = Q 2 Ship En enhet kan omforme inngangspenning på 11kV ved 50Hz til enten 6,6 eller 11kV utspenning ved 50 eller 60Hz. Side 23 av 30

24 ABB leverandørløsning: ABB tilbyr en mulig løsning for landstrømstilkobling kalt PCS 6000 Harbour. Også denne løsningen er basert på statiske omformere. I tillegg til omformeren må det etableres nødvendig utstyr for transformering til 6.6kV, og anlegg for terminering av innkommende og utgående kabelavganger. For å plassere alt anlegg som er nødvendig må det settes opp et bygg på anslagsvis 15 x 15 meter. Vurdering av leverandørløsninger: I tillegg til leverandørløsningene som er vist ovenfor finnes det eksempler på løsninger som er basert på roterende omformere. Både statiske og roterende omformere har sine fordeler og ulemper. Roterende omformere antas på noen områder å ha bedre elektrotekniske egenskaper, men stiller blant annet strengere krav til fundamentering på grunn av mekaniske påkjenninger ved oppstart eller kortslutning. Sikkerhetsaspektene må også vurderes nøye i forbindelse med tilkobling og håndtering av høyspenningsutstyr. Eksempelvis vil en løsning med et galvanisk skille mellom utstyret på skip og land være å foretrekke, for å unngå problemer med galvanisk korrosjon. Det finnes ingen standardløsninger som kan benyttes direkte ved tilrettelegging av strømforsyning i Bergen havn. Ved en utbygging av landstrømsforsyning vil det være ønskelig å inngå et samarbeid med leverandører som kan tilpasse/utvikle sine produkter til å dekke vårt behov. Side 24 av 30

25 10. En skisse til løsning for Bergen havn Dokken-området: Det vil være hensiktsmessig å velge en løsning med høyspenningsforsyning til skip i dette området, både ut fra type skip som anløper havneanleggene og på grunn av store avstander. Løsningen fordrer at skip kan ta imot høyspenning og selv transformere til forbruksspenning. Det må etableres en omformer på et sentralt punkt og føres frem høyspenningskabler fra nye bryterfelt i Dokken sekundærstasjon til omformeren. Anlegget må dimensjoneres for en total kapasitet på 16MVA. Det må videre føres frem høyspenningskabler som termineres i strategiske punkter langs kaikanten for å dekke havneområdet. Et grovt kostnadsoverslag gir følgende totalkostnader for de landbaserte anleggene: Bryterfelt i Dokken + forsyningskabler kr ,- Omformer kr ,- Høyspenningsføringer og koblingspunkt langs kaien kr ,- Totalsum kr ,- Side 25 av 30

26 Koengen-området: Ved bruk av samme konsept som i Dokken-området og kapasitet på 16MVA får vi følgende grove kostnadsoverslag: Bryterfelt i Koengen + forsyningskabler kr ,- Omformer kr ,- Høyspenningsføringer og koblingspunkt langs kaien kr ,- Totalsum kr ,- Drift av anleggene: Både BKK Nett og Bergen og Omland Havnevesen vil være aktører ved tilrettelegging av landstrøm, men vil ikke nødvendigvis måtte stå for driften av slike anlegg. BKK Nett har områdekonsesjon og vil ved søknad om effektuttak bygge frem høyspenningsnett til ønsket uttakspunkt. Imidlertid kan ikke kostnadene med bygging og drift av slike anlegg dekkes inn av den ordinære nettleien og dermed veltes over på øvrige nettkunder. Den som skal forestå omsetning av kraft til landstrøm må derfor måtte dekke nettinvesteringene. Omsetning av kraft og drift av slike anlegg må foretas på kommersiell basis. Mulige aktører for slik drift kan være Bergen og Omland Havnevesen, BKKs forretningsvirksomhet eller andre aktører. Den som skal forestå virksomheten må ha kompetanse og tillatelse til å drifte høyspenningsanlegg, og må i tillegg klareres for å operere i områdene innenfor det såkalte Schengen-gjerdet. Finansiering: Pris på strøm generert ved hjelp av dieselgeneratorer er fra ulike informasjonskilder oppgitt til å være fra 1 til 2 kroner. Ved en full utbygging som skissert ovenfor, blir investeringskostnadene ca. kr 123 mill. På grunn av usikkerhet omkring tidsperspektivet for leveranse fra et slikt anlegg, vil det ut fra en risikovurdering være rimelig å sette krav Side 26 av 30

27 om en tilbakebetalingstid på maksimum 10 år. En rente på 7 % og tilbakebetalingstid på 10 år gir en annuitetsfaktor på 0,142. Årlig inntekt for å dekke en slik investering blir da kr 17,5 mill. Stipulert årlig energiuttak er tidligere beregnet til totalt MWh. Pris pr. kwh for å dekke investeringen blir da kr 1,06. I tillegg kommer pris på nettleie for uttak fra 11kVnettet, kostnader til innkjøp av strøm og et tillegg for å dekke årlige drifts- og vedlikeholdskostnader for anlegget. Forventet pris for å dekke alle kostnadene bør kunne ligge under kr 2 pr. kwh. Betraktningen om pris pr. kwh er basert på en ren energitariff. Det er naturlig å se for seg at en endelig løsning bør baseres på en effekttariff, hvor uttaket i hovedsak tarifferes ut fra den kapasiteten hver båt beslaglegger. I tillegg kan det være hensiktsmessig at tariffen har et prisledd med en sum pr. tilkobling. Ved et eventuelt myndighetspålegg om å tilrettelegge for landstrøm må det forventes at det innføres støtteordninger. En mulig investeringsstøtte fra Enova, NO x -fondet eller lignende vil bedre prisbildet. Videre arbeid: En full utbygging slik det er skissert ovenfor er lite hensiktsmessig på kort sikt. Det er flere momenter som taler for det. - Det vil ta flere år fra et pålegg om å benytte landstrøm til alle skip er bygget om og tilrettelagt for dette. - En full utbygging gir en høy grensekostnad og dermed også en høy pris i forhold til grensenytten ved redusert utslipp. En trinnvis utbygging vil gi en bedre brukstid for anleggene og dermed også gevinst i forhold til nytten ved reduserte utslipp. - Skisser til fremtidig utvikling av Bergen havn viser en omlegging i bruken av havneområdene. Det er antydet at all cruisetrafikk på sikt vil bli lagt til Skolten/Koengenområdet. Cruiseskipene har de desidert største effektbehovene, og strømforsyning av disse er også mest kostnadskrevende. Det kan derfor være hensiktsmessig å kun legge til rette for strømforsyning av cruiseskip i Koengenområdet. - Miljøgevinsten ved strømforsyning av nye cruiseskip vil antagelig bli mindre på sikt. Verdens største cruiseskip Independence of the Seas ble sjøsatt i 2008 og markedsføres som verdens reneste cruiseskip. Skipet er ikke tilrettelagt til å ta imot landstrøm, men er utstyrt med maskiner som kan gå på flere typer drivstoff, slik at det skal kunne tilfredsstille alle krav til renhet og utslipp. Et annet eksempel er en undersøkelse utført av blant annet SINTEF, hvor de har sett på mulighetene til å strømforsyne store LNG-skip i havn ved Melkeøya. Dette er store skip med effektbehov i samme størrelsesorden som store cruiseskip. Konklusjonen var blant annet at landstrømstilkobling kunne være lønnsomt ved å kunne levere overskuddskraft fra skipene og til land. Skipene vil da operere i kraftmarkedet på lik linje med landbaserte kraftverk. Miljøgevinsten ved å ta imot strøm fra land ansees som neglisjerbar fordi det er lite forurensning når generatorene drives med naturgass. En trinnvis utbygging vil gi størst gevinst pr. investert krone på kort sikt. Nedenstående tabeller gir et bilde av utnyttelsesgrad ved ulik dimensjonering av forsyningsanleggene i henholdsvis Dokken- og Koengenområdet. I eksempelet er det tatt som utgangspunkt at omformerne kan bygges ut i trinn/moduler på 4MW. Side 27 av 30

28 Koengenområdet: Total effekt enkeltdag [MW] Antall dager Andel av totalt antall dager Dekningsgrad 0 til % 41 % 4 til % 71 % 8 til % 87 % 12 til % 95 % 16 til % 100 % Totalt % 100 % Dokkenområdet: Total effekt enkeltdag [MW] Antall dager Andel av totalt antall dager Dekningsgrad 0 til % 33 % 4 til % 43 % 8 til % 81 % 12 til % 95 % 16 til % 100 % Totalt % 100 % Fra tabellene ser vi at det er en marginal gevinst ved å øke kapasiteten fra 16 til 20MW både i Koengen- og Dokkenområdet. En kapasitet på 12MW vil kunne dekke strømforsyningen fullt ut i 87 % av alle dagene det er cruisebesøk i Koengenområdet og 81 % av alle dagene det er cruisebesøk i Dokkenområdet. Med tanke på at de største kostnadene med landstrømsforsyning er knyttet til frekvensomformerne, bør en se på mulighetene til å redusere det samtidige effektbehovet. For å få en best mulig utnyttelse av anleggene bør det eksempelvis sees på mulighetene til å styre cruisebesøkene med tanke på en utjevning av effektbehovet. Vi har forespurt flere rederier om effektbehov, spenning, frekvens etc. for skip som frekventerer Bergen havn. Av de tilbakemeldingene vi har fått ser det ut til at størsteparten av ferger og lasteskip har 50Hz-anlegg. For cruiseskip har vi kun fått tilbakemelding for en del av de mindre skipene, men også for disse ser det ut til at en stor del av disse har 50Hz-anlegg. Det kan derfor se ut til at en trinnvis utbygging, hvor vi i første omgang etablerer forsyningsnett med 50Hz frekvens, kan dekke størstedelen av behovet til ferger og lasteskip samt en stor del av mindre cruisebåter. Ved å starte et første byggetrinn kun med 50Hz-forsyning vil vi forventningsvis kunne hente ut en stor miljøgevinst uten å måtte investere i dyre omformere. For å kunne ta imot landstrøm må skipene utstyres med synkroniseringsutstyr, transformator og kabeltrommel for tilkobling til 11kV-anlegg på land. Dette fordrer at de aktuelle rederiene er forberedt på å gjøre nødvendige investeringer for tilpasning om bord i skipene. En realisering av et landstrømsprosjekt er således avhengig av et godt samarbeid med rederiene. Ut fra havnestatistikken ser det ut til at antall ferger og lasteskip som er aktuelle for landstrømsforsyning er ca. 60 stk., representert ved 15 stk. rederier. Antall anløp av cruiseskip var ca. 250 i 2007 fordelt på ca. 60 stk. cruiseskip, representert ved ca. 10 stk. agenter. Side 28 av 30

Landstrøm fra ide til realisering. Eva Britt Isager Klimasjef Bergen kommune

Landstrøm fra ide til realisering. Eva Britt Isager Klimasjef Bergen kommune Landstrøm fra ide til realisering Eva Britt Isager Klimasjef Bergen kommune 29.mai 2008 Det igangsettes et prosjekt parallelt med arbeidet med plan for indre havn. Prosjektets visjon skal være "Bergen

Detaljer

Muligheter og utfordringer ved realisering av en landstrømpilot i Bergen

Muligheter og utfordringer ved realisering av en landstrømpilot i Bergen Til: Bergen Kommune Fra: BKK AS ved Veronica S. Kvinge Sak: Beskrivelse av vilkår for å realisere en landstrømpilot i Bergen indre havn Dato: 26. oktober 2009 Muligheter og utfordringer ved realisering

Detaljer

Nyttig bakgrunnskunnskap ved kontakt med media vedrørende landstrøm

Nyttig bakgrunnskunnskap ved kontakt med media vedrørende landstrøm Til: Bergen Kommune og Bergen og Omland Havnevesen Fra: BKK AS ved Veronica S. Kvinge Sak: Nyttig bakgrunnskunnskap ved kontakt med media vedrørende landstrøm Dato: 29. oktober 2009 Nyttig bakgrunnskunnskap

Detaljer

INNFØRING AV HØYSPENT LANDSTRØM (HVSC)

INNFØRING AV HØYSPENT LANDSTRØM (HVSC) Bergen Havn INNFØRING AV HØYSPENT LANDSTRØM (HVSC) Dokken Skolten Dato 2010-05-11 Utført av Rambøll Norge AS v/rsabrg og ESBBRG Kontrollert av TAFBRG Godkjent av RSABRG Beskrivelse Landstrøm Bergen Havn

Detaljer

RAPPORT Lokal luftkvalitet Øraområdet

RAPPORT Lokal luftkvalitet Øraområdet RAPPORT Lokal luftkvalitet Øraområdet Sarpsborg kommune har fått i oppdrag av Fredrikstad kommune og foreta beregninger på lokal luftkvalitet i området Gudeberg ved Øra Industriområde. Bakgrunnen for oppdraget

Detaljer

Oslo Havn KF Havnedirektøren

Oslo Havn KF Havnedirektøren Oslo Havn KF Havnedirektøren Havnestyresak nr. V-91/2008 Saksbehandlende avdeling: Teknisk avdeling/miljøseksjonen Saksbehandler: Hilde Glåmseter Dato: 19.11.2008 Saksnummer: 2007/55 SAK: Landstrøm Saken

Detaljer

NOTAT Rafossen Kraftverk

NOTAT Rafossen Kraftverk NOTAT Notat nr.: 1 Dato Til: Navn Per Øivind Grimsby Kopi til: Borgund Kåre Theodorsen, Agnar Firma Fork. Anmerkning Sira Kvina Kraftselskap Fra: Fitje Erlend Nettilknytning av Rafoss kraftverk Rafoss

Detaljer

Av David Karlsen, NTNU, Erling Tønne og Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS/NTNU

Av David Karlsen, NTNU, Erling Tønne og Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS/NTNU Av David Karlsen, NTNU, Erling Tønne og Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS/NTNU Sammendrag I dag er det lite kunnskap om hva som skjer i distribusjonsnettet, men AMS kan gi et bedre beregningsgrunnlag. I dag

Detaljer

Oversikt over energibransjen

Oversikt over energibransjen Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11

Detaljer

Endring av ny energimelding

Endring av ny energimelding Olje og Energi Departementet Endring av ny energimelding 15.12.2015 Marine Wind Tech AS Jan Skoland Teknisk idè utvikler Starte Norsk produsert marine vindturbiner Nå har politikerne muligheten til å få

Detaljer

Takler el-nettet eksplosjonen i el-bilsalget?

Takler el-nettet eksplosjonen i el-bilsalget? Takler el-nettet eksplosjonen i el-bilsalget? Camilla Aabakken Seksjon for regulering av nettjenester Elmarkedstilsynet Agenda Om NVE Elbiler i Norge 200 000 elbiler innen 2020? Noen nettselskapers erfaringer

Detaljer

Rv 580, Fritz C. Riebers vei, Bergen

Rv 580, Fritz C. Riebers vei, Bergen NILU: OR../2007 NILU: OR../2007 REFERANSE: O-107132 DATO: NOVEMBER 2007 ISBN: 82-425- Rv 580, Fritz C. Riebers vei, Bergen Vurdering av luftforurensning fra kulvert Ivar Haugsbakk Norsk institutt for luftforskning

Detaljer

BKK Nett AS. BKK Vestlandets eget kraftselskap. Plenumsmøte 01-02 April 2008 Gardermoen

BKK Nett AS. BKK Vestlandets eget kraftselskap. Plenumsmøte 01-02 April 2008 Gardermoen BKK Nett AS BKK Vestlandets eget kraftselskap Plenumsmøte 01-02 April 2008 Gardermoen Hva er Gjøa? Gjøa feltutbygging består av en stor, flytende plattform hvor olje og gass skal skilles og behandles.

Detaljer

Definisjoner. Vedlegg 1

Definisjoner. Vedlegg 1 er til tilknytnings- og nettleieavtale for innmatingskunder i distribusjonsnettet Vedlegg 1 ÅPENT Tilknytnings- og nettleieavtale for innmatingskunder Utført av: ROLJOS Godkjent av: JONTRO Gjelder fra:

Detaljer

Anne Sigrid Hamran Havnedirektør i Oslo Havn KF

Anne Sigrid Hamran Havnedirektør i Oslo Havn KF Anne Sigrid Hamran Havnedirektør i Oslo Havn KF 1 Fem tips fra havna som skal gjøre Oslo til en grønnere by 2 1 tips. Vi må få mer gods over på sjø 3 Norges største containerhavn Aldri før har så mange

Detaljer

Eineåsen Eiendom AS. Rykkinnveien 100 Luftkvalitetsanalyse

Eineåsen Eiendom AS. Rykkinnveien 100 Luftkvalitetsanalyse Eineåsen Eiendom AS Rykkinnveien 100 Luftkvalitetsanalyse RAPPORT Rykkinnveien 100 Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 2 253641 Kunde: Eineåsen Eiendom AS Rykkinnveien 100 Luftkvalitet Basert på kvalitativ

Detaljer

Beregning av anleggsbidrag

Beregning av anleggsbidrag Gjermå Energi AS Postboks D 2051 JESSHEIM Vår dato: 19.01.2000. Vår ref.: NVE 9801998-5 mm/ave Arkiv: 653.4 Saksbehandler: Deres dato: Arne Venjum Deres ref.: 22 95 92 58 Beregning av anleggsbidrag Vi

Detaljer

Effekttariffer. Hvordan kan de utformes for å styre elforbruket i kostnadsriktig retning?

Effekttariffer. Hvordan kan de utformes for å styre elforbruket i kostnadsriktig retning? Effekttariffer. Hvordan kan de utformes for å styre elforbruket i kostnadsriktig retning? SET/NEF-konferansen 20.10.2015 Velaug Mook Elmarkedstilsynet Seksjon for regulering av nettjenester Hvorfor skal

Detaljer

Dilemmaer rundt lokal og sentral energiproduksjon

Dilemmaer rundt lokal og sentral energiproduksjon Dilemmaer rundt lokal og sentral energiproduksjon Konsekvenser for nettet sett fra nettselskapets side BKK Nett AS, Bengt Otterås, oktober 2013. Hvordan ser fremtiden ut? Dilemma 1: Trender, effekt og

Detaljer

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Energi- og klimaregnskap Utgave/dato: 1 / 2009-09-01 Arkivreferanse: - Oppdrag:

Detaljer

Nettleien 2011 Oppdatert 07.02.2011

Nettleien 2011 Oppdatert 07.02.2011 Nettleien 2011 Oppdatert 07.02.2011 Innholdsfortegnelse NVEs inntektsrammer Nettoppbygging Strømprisen og nettleiens sammensetning Hva påvirker nettleien Historisk utvikling Nettinvesteringer NVEs inntektsrammer

Detaljer

Utvidet Havnesamarbeid, Landstrøm Rapport Fase I

Utvidet Havnesamarbeid, Landstrøm Rapport Fase I 2014 Utvidet Havnesamarbeid, Landstrøm Rapport Fase I 12.05.2014 Innhold Sammendrag... 3 Formål... 5 Avgrensing... 5 Metode og Forutsetninger... 5 Liggetid... 5 Energi fra landstrøm... 6 Lønnsomhetsanalyse...

Detaljer

Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004

Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004 HØGSKOLEN I AGDER Fakultet for teknologi Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004 Oppgave 1 Fra tabell 5.2 summerer vi tallene i venstre kolonne, og får 82.2 TWh. Total midlere

Detaljer

Hvordan kan AMSinformasjon. for å oppnå SmartGrid? Kjetil Storset 3.2.2011

Hvordan kan AMSinformasjon. for å oppnå SmartGrid? Kjetil Storset 3.2.2011 Hvordan kan AMSinformasjon brukes for å oppnå SmartGrid? Kjetil Storset 3.2.2011 Hvor Smart Grid har vi i dag? Regionalnettet Smart, men dyrt Distribusjonsnettet Ikke så smart Kunde/lavspentnettet Blir

Detaljer

Fv.650 Sjøholt-Viset Kommunedelplan med KU

Fv.650 Sjøholt-Viset Kommunedelplan med KU Vedlegg 5 Ørskog kommune Fv.650 Sjøholt-Viset Kommunedelplan med KU Vurdering av lokal luftkvalitet 2015-01-29 Revisjon: J01 J01 2015-01-29 Til bruk ThSol KJB ATFot Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll

Detaljer

NOTAT LUFTKVALITET NORDKJOSBOTN

NOTAT LUFTKVALITET NORDKJOSBOTN Oppdragsgiver: Balsfjord Kommune Oppdrag: 523596 Reguleringsplan Nordkjosbotn Del: Dato: 2011-03-08 Skrevet av: Sturle Stenerud Kvalitetskontroll: Trond Norén LUFTKVALITET NORDKJOSBOTN INNHOLD 1 Innledning...

Detaljer

Bergen, 12.mai 2015 Fremtidens elektriske samferdselsløsninger Kan tas i bruk nå! ABB

Bergen, 12.mai 2015 Fremtidens elektriske samferdselsløsninger Kan tas i bruk nå! ABB Bergen, 12.mai 2015 Fremtidens elektriske samferdselsløsninger Kan tas i bruk nå! Slide 1 ZERO utfordrer miljøbedrifter Marius Holm, daglig leder i ZERO Steffen Waal, adm. dir i ABB Norge «Vi ønsker å

Detaljer

VILKÅR FOR PLUSSKUNDER

VILKÅR FOR PLUSSKUNDER VILKÅR FOR PLUSSKUNDER Oppdragsgiver: Energi Norge Kontaktperson: Trond Svartsund Leverandør: Energy Creative group AS (ECgroup) Kontaktperson hos ECgroup: Svein Sandbakken Dato: 2. september 2011 Antall

Detaljer

Foreløpig arbeid kvalitetskriterier i Regionalnettet. Odd Henning Abrahamsen

Foreløpig arbeid kvalitetskriterier i Regionalnettet. Odd Henning Abrahamsen Foreløpig arbeid kvalitetskriterier i Regionalnettet Odd Henning Abrahamsen Kvalitetskriterier i regionalnettet Kort om Lyse Elnett Identifisere behovet for investeringer Bli enige om ønsket kvalitet på

Detaljer

Anleggsbidrag - forenklinger?

Anleggsbidrag - forenklinger? Anleggsbidrag - forenklinger? Næringspolitisk verksted, Tariffer og anleggsbidrag i distribusjonsnettet BKK Nett AS, Charlotte Sterner og Bengt Otterås Energi Norge 4.8.2012 Hvem kan spå om fremtiden?

Detaljer

Lavutslippssoner i norske byer - Miljørestriksjoner på tunge kjøretøy Anne Brendemoen Samferdselsdepartementet

Lavutslippssoner i norske byer - Miljørestriksjoner på tunge kjøretøy Anne Brendemoen Samferdselsdepartementet Lavutslippssoner i norske byer - Miljørestriksjoner på tunge kjøretøy Anne Brendemoen Samferdselsdepartementet Arbeidsgruppa om Lavutslippssoner Nedsatt våren 2004 - medlemmer fra SD, MD, Oslo, VD Mandat:

Detaljer

BKK-nettharpåtattsegå væreprosjektlederog vil i utgangspunktethaansvarfor finansieringenav utbyggingen.

BKK-nettharpåtattsegå væreprosjektlederog vil i utgangspunktethaansvarfor finansieringenav utbyggingen. Dato:30. desember2008 Byrådsak 1007/09 Byrådet Landstrøm til skip i Bergenhavn. PEVI BBY-63-200810058-3 Hva sakengjelder: Bergenkommuneharsommål å bli Europasbestemiljøhavn. Et viktig virkemiddelfor å

Detaljer

Forurensning av luften

Forurensning av luften REN LUFT FOR ALLE Ren luft for alle Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde seg og kan bevege

Detaljer

Definisjoner. Vedlegg 1

Definisjoner. Vedlegg 1 er Vedlegg 1 til tilknytnings- og nettleieavtale for innmatingskunder i distribusjonsnettet Tilknytnings- og nettleieavtale for innmatingskunder i distribusjonsnett. Vedlegg 1 er Utført av: AI Godkjent

Detaljer

Oppstart planarbeid, Fjellhamar sentrum

Oppstart planarbeid, Fjellhamar sentrum Side 1 av 5 Deres dato 2014-05-02 Vår dato 2014-07-02 Deres referanse A61185 Vår referanse H 40882 LINK arkitektur AS Att: Camilla Mohr cam@linkarkitektur.no Vår saksbehandler Ørn Even Hynne Kopi til rn@linkarkitektur.no

Detaljer

Beregning av skorstein elektrosentral Flesland

Beregning av skorstein elektrosentral Flesland Customer: Date: Cowi.. Reference: Author: DOC-P-A- Marius Flatin, Project Engineer purenviro.com Title: Beregning av skorstein elektrosentral Flesland keywords: Utslipp, spredningsberegninger, Aermod Summary:

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

Tekniske funksjonskrav for lavspent. tilknytning av pv-anlegg

Tekniske funksjonskrav for lavspent. tilknytning av pv-anlegg Tekniske funksjonskrav for lavspent tilknytning av pv-anlegg Vedlegg 3 til Tilknytnings- og nettleieavtale for innmatingskunder i Lavspenningsnettet Tilknytnings- og nettleieavtale for innmatingskunder

Detaljer

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge?

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? 08.02.2013 - Zero Emission Resource Organisation (ZERO) Premiss: vi må etablere et marked for bygningsmonterte solceller i Norge. I våre naboland

Detaljer

Vinda Kraftverk Elektriske anlegg og overføringsledninger

Vinda Kraftverk Elektriske anlegg og overføringsledninger Skagerak Kraft AS Elektriske anlegg og overføringsledninger 2013-10-14 Oppdragsnr.: 5133526 J03 08.11.2013 Endelig rapport LFo/JSOLL SON LFo J02 15.10.2013 Endelig rapport LFo/JSOLL SON LFo A01 15.08.2013

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

LANDSTRØM I NORGE EN STUDIE AV MULIGHETENE FOR LANDSTRØM I NORGE CASE: HURTIGRUTEN

LANDSTRØM I NORGE EN STUDIE AV MULIGHETENE FOR LANDSTRØM I NORGE CASE: HURTIGRUTEN OLAV ANDREAS OPDAL EIVIND HODNE STEEN LANDSTRØM I NORGE EN STUDIE AV MULIGHETENE FOR LANDSTRØM I NORGE CASE: HURTIGRUTEN Utgitt av Zero mars 2012 Forfattere: Olav Andreas Opdal Eivind Hodne Steen Grafisk

Detaljer

REN blad 4021 LS Nett Måling. Krav til overvåkning av nettstasjon ved bruk av AMS 1. Sammendrag

REN blad 4021 LS Nett Måling. Krav til overvåkning av nettstasjon ved bruk av AMS 1. Sammendrag 1. Sammendrag REN har laget en standardisert beskrivelse av overvåkning i nettstasjon. Versjon 1. Dette omfatter funksjonskrav, kommunikasjons muligheter, nettnytte, og teknologiske løsninger for dette.

Detaljer

Konsesjonssøknad for Tellenes. Vedlegg: Nett og nettilknytninger

Konsesjonssøknad for Tellenes. Vedlegg: Nett og nettilknytninger Konsesjonssøknad for Tellenes Vedlegg: Nett og nettilknytninger Vedlegget inneholder: 1 Teknisk underlag fra Sweco Grøner 2 Brev fra Sira Kvina kraftselskap 3 E-post fra Titania A.S. 4 Utdrag fra Kraftsystemutredning

Detaljer

Kontroll av bremser på tyngre kjøretøy ved teknisk utekontroll

Kontroll av bremser på tyngre kjøretøy ved teknisk utekontroll Sammendrag: TØI-rapport 701/2004 Forfatter(e): Per G Karlsen Oslo 2004, 52 sider Kontroll av bremser på tyngre kjøretøy ved teknisk utekontroll Med hensyn på trafikksikkerhet er det viktig at kjøretøy

Detaljer

Norsk Elektroteknisk Komite

Norsk Elektroteknisk Komite Norsk Elektroteknisk Komite NEK i korte trekk NEK, Norsk Elektroteknisk Komite, ble opprettet i 1912 og er det eldste standardiseringsorganet i Norge. NEK er en selvstendig og nøytral organisasjon med

Detaljer

Tariffer for utkoblbart forbruk. Torfinn Jonassen NVE

Tariffer for utkoblbart forbruk. Torfinn Jonassen NVE Tariffer for utkoblbart forbruk Torfinn Jonassen NVE 2 Utredning om utkoblbart forbruk - bakgrunn OED har fått en rekke innspill vedrørende ordningen og innvirkning på arbeidet med omlegging av energibruken

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

Tolkning av måledata betinger kunnskap om egenskaper ved elektriske apparater. en kort innføring i disse for enkelte utbredte apparater

Tolkning av måledata betinger kunnskap om egenskaper ved elektriske apparater. en kort innføring i disse for enkelte utbredte apparater Tolkning av måledata betinger kunnskap om egenskaper ved elektriske apparater en kort innføring i disse for enkelte utbredte apparater Helge Seljeseth helge.seljeseth@sintef.no www.energy.sintef.no 1 Typer

Detaljer

Miljøregnskap for naturgass. Utarbeidet av Norsk Energi på oppdrag fra Norsk Naturgassforening og Norsk Gassforum

Miljøregnskap for naturgass. Utarbeidet av Norsk Energi på oppdrag fra Norsk Naturgassforening og Norsk Gassforum Miljøregnskap for naturgass Utarbeidet av Norsk Energi på oppdrag fra Norsk Naturgassforening og Norsk Gassforum Innhold Norsk Naturgassforening og Norsk Gassforum Status for naturgass i Norge i dag Hvordan

Detaljer

Energiledd. Christina Sepúlveda Oslo, 15. mars 2012

Energiledd. Christina Sepúlveda Oslo, 15. mars 2012 Energiledd Christina Sepúlveda Oslo, 15. mars 2012 Hvorfor energiledd? Et grunnleggende prinsipp for optimal ressursanvendelse er at den marginale kostnaden ved å frembringe et gode, skal være lik kjøpers

Detaljer

Nytt EU Svovel Direktiv 2012/33/EU Kort informasjon for Direct Freight kunder

Nytt EU Svovel Direktiv 2012/33/EU Kort informasjon for Direct Freight kunder Nytt EU Svovel Direktiv 2012/33/EU Kort informasjon for Direct Freight kunder DB Schenker Direct Freight Erik Fox Essen, Oktober 2014 Oversikt 1 Generelt 2 Det nye svoveldirektivet og endringer 2 Generelt

Detaljer

Clean North Sea Shipping - bakgrunnsnotat

Clean North Sea Shipping - bakgrunnsnotat Clean North Sea Shipping - bakgrunnsnotat Skipsfarten er en del av problemet og løsningen på klima og miljøspørsmål. Utslipp fra industrien er en betydleig kilde til Co2, NOx og partikkelforurensning,

Detaljer

Miljøkonsekvenser ved eksport av avfall til energigjenvinning

Miljøkonsekvenser ved eksport av avfall til energigjenvinning Miljøkonsekvenser ved eksport av avfall til energigjenvinning Fjernvarmedagene 22 september 2009, Tanumstrand Jon TVeiten Norsk Energi Eksisterende energiutnyttelse av avfall ca 1,1 mill tonn/år Energileveranse

Detaljer

Klage på tariffering av uttak til eiendommen Harastølen - enkeltvedtak

Klage på tariffering av uttak til eiendommen Harastølen - enkeltvedtak Luster Energiverk AS 6868 Gaupne Vår dato: 15.08.2005 Vår ref.: NVE 200500212-7 emp/chs Arkiv: 912-653.3 Saksbehandler: Deres dato: 10.01.2005 Christina Sepúlveda Deres ref.: 22 95 98 66 Klage på tariffering

Detaljer

STADIONKVARTALET ENERGIFORSYNING

STADIONKVARTALET ENERGIFORSYNING Oppdragsgiver Vestaksen Mjøndalen stadion AS 2012-11-30 STADIONKVARTALET ENERGIFORSYNING NOTAT Oppdrag Kunde Notat nr. Til Mjøndalen Stadion Regulering Vestaksen Eiendom AS Elektro_1_rev_2 Morten Hotvedt

Detaljer

Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi

Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi Sammendrag: Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi TØI rapport 1259/2013 Forfatter(e): Rolf Hagman, Astrid H Amundsen Oslo 2013 46 sider I flere av landets største byer overskrides grenseverdiene

Detaljer

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser 1 Faktavedlegg Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi Utslipp av klimagasser Figur 1 Samlet utslipp av klimagasser fra Vestfold SSB sluttet å levere slik statistikk på fylkesnivå

Detaljer

AVTALE. om drifting av høyspenningsanlegg, nettilknytning og tariffering

AVTALE. om drifting av høyspenningsanlegg, nettilknytning og tariffering AVTALE mellom [Lillekraft] AS ([Lillekraft]) og [[ ] Energiverk] (Energiverket) (Lillekraft og Energiverket i fellesskap betegnet Partene) om drifting av høyspenningsanlegg, nettilknytning og tariffering

Detaljer

Beredskapsplan for episoder med høy luftforurensning i Bergen

Beredskapsplan for episoder med høy luftforurensning i Bergen Beredskapsplan for episoder med høy luftforurensning i Bergen Bergen har overskridelser av forurensningsforskriftens grenseverdier og de nasjonale målene for luft som er strengere enn forskriftenes grenseverdier.

Detaljer

UTREDNING FASE 1 LANDSTRØM TIL SKIP AKER SOLUTIONS MOSS

UTREDNING FASE 1 LANDSTRØM TIL SKIP AKER SOLUTIONS MOSS UTREDNING FASE 1 LANDSTRØM TIL SKIP AKER SOLUTIONS MOSS Side: 1 KUNDE Aker Solutions AS KUNDE REF. Erik Opperud TTEL Utredning av mulighet for etablering av landstrøm til skip ved Aker Solutions terminal

Detaljer

Av Magne L. Kolstad, Atle R. Årdal, SINTEF Energi, Kamran Sharifabadi, Statoil og Tore M. Undeland, NTNU

Av Magne L. Kolstad, Atle R. Årdal, SINTEF Energi, Kamran Sharifabadi, Statoil og Tore M. Undeland, NTNU Av Magne L. Kolstad, Atle R. Årdal, SINTEF Energi, Kamran Sharifabadi, Statoil og Tore M. Undeland, NTNU Sammendrag Et hypotetisk kraftsystem i Nordsjøen bestående av fem olje og gass plattformer og en

Detaljer

SVOVELDIREKTIVETS KONSEKVENSER FOR NORSK NÆRINGSLIV OG NORSKE FORBRUKERE

SVOVELDIREKTIVETS KONSEKVENSER FOR NORSK NÆRINGSLIV OG NORSKE FORBRUKERE NHO Transport & logistikk, 20. oktober 2014 SVOVELDIREKTIVETS KONSEKVENSER FOR NORSK NÆRINGSLIV OG NORSKE FORBRUKERE Eivind Magnus, Partner, SVOVELDIREKTIVET Svoveldirektivet vedtatt av EU i 2012 innebærer

Detaljer

Varmeplan - Solstad Vest i Larvik.

Varmeplan - Solstad Vest i Larvik. Vedlegg 2 Varmeplan - Solstad Vest i Larvik. Oppdragsgivere : Stavern eiendom AS og LKE Larvik, 28.11.14 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 2. Effekt og varmebehov 3. Varmesentral 4. Fjernvarmenettet 5.

Detaljer

Enhetskostnader eller marginale miljøkostnader luftforurensing kr kj.t.km (vogn km) øvre estimat

Enhetskostnader eller marginale miljøkostnader luftforurensing kr kj.t.km (vogn km) øvre estimat Enhetskostnader eller marginale miljøkostnader luftforurensing kr kj.t.km (vogn km) øvre estimat Enhetskostnader eller marginale miljøkostnader luftforurensing, Nedre estimat. Angitt som kr per kjt.km

Detaljer

Hvorfor driver vi standardisering?

Hvorfor driver vi standardisering? Kjernevirksomhet «Drifter» norsk internasjonal el- og ekom standardisering Fremmer norsk innflytelse Fremmer bruk av internasjonale standarder i Norge 2 Hvorfor driver vi standardisering? Standardisering

Detaljer

NO 2 -utslipp fra kjøretøyparken i norske storbyer Utfordringer og muligheter frem mot 2025

NO 2 -utslipp fra kjøretøyparken i norske storbyer Utfordringer og muligheter frem mot 2025 Sammendrag: NO 2 -utslipp fra kjøretøyparken i norske storbyer Utfordringer og muligheter frem mot 2025 TØI rapport 1168/2011 Forfatter(e): Rolf Hagman, Karl Idar Gjerstad og Astrid H. Amundsen Oslo 2011

Detaljer

1,7JUL2012. Helgelandskraft AS nettilknytning av Reingardsåga kraftverk DET KONGELIGE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENT

1,7JUL2012. Helgelandskraft AS nettilknytning av Reingardsåga kraftverk DET KONGELIGE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENT DET KONGELIGE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENT Helgelandskraft AS Industriveien 7 9657 Mosjøen, i'"7-7"-` Deres ref Vår ref Dato 09/01191-4 1,7JUL2012 Helgelandskraft AS nettilknytning av Reingardsåga kraftverk

Detaljer

TEKNISKE FUNKSJONSKRAV. Vedlegg 2

TEKNISKE FUNKSJONSKRAV. Vedlegg 2 TEKNISKE FUNKSJONSKRAV Vedlegg 2 til tilknytnings- og nettleieavtale for Innmatingskunder i Lavspenningsnettet Tilknytnings- og nettleieavtale for Innmatingskunder i Lavspenningsnettet Vedlegg 3 Tekniske

Detaljer

Kraftforsyningen og utbyggingsplaner. Rune Flatby Direktør konsesjonsavdelingen

Kraftforsyningen og utbyggingsplaner. Rune Flatby Direktør konsesjonsavdelingen Kraftforsyningen og utbyggingsplaner Rune Flatby Direktør konsesjonsavdelingen Ny utbygging viktige drivere Lite nettinvesteringer siden 1990 Flere regioner med svak kraftbalanse Forventet økt uttak i

Detaljer

Vurdering av minimum nettstyrke NVE fagdag om lavspenningsnettet

Vurdering av minimum nettstyrke NVE fagdag om lavspenningsnettet Vurdering av minimum nettstyrke NVE fagdag om lavspenningsnettet NVE 14. april 2016 Rolf Erlend Grundt, AEN Tema 1. AEN tall 2. Hva er nettstyrke 3. Rutiner for dimensjonering av lavspentnett 4. Krav som

Detaljer

FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE I ODDA SENTRUM?

FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE I ODDA SENTRUM? Oppdragsgiver: Odda kommune Oppdrag: 519729 Kommunedelplan VAR Del: Renovasjon Dato: 2009-05-05 Skrevet av: Sofia Knudsen Kvalitetskontroll: Cathrine Lyche FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE

Detaljer

Elektrisitetens fremtidsrolle

Elektrisitetens fremtidsrolle Energy Foresight Symposium 2006 Elektrisitetens fremtidsrolle Disposisjon: Elektrisitetens historie og plass Trender av betydning for elektrisiteten Hva har gjort elektrisiteten til en vinner? En elektrisk

Detaljer

Vårt skip er lastet med

Vårt skip er lastet med Vårt skip er lastet med NHO Sjøfart organiserer 30 rederier som opererer 420 fartøyer i norsk innenriksfart. Fartøyene er hurtigruteskip, ferger, hurtigbåter, slepebåter, skoleskip, lasteskip og redningsskøyter.

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Nettselskapet kan fastsette tariffer for særskilte tjenester hos kunden. Slike tariffer skal reflektere kostnadene forbundet med tjenesten.

Nettselskapet kan fastsette tariffer for særskilte tjenester hos kunden. Slike tariffer skal reflektere kostnadene forbundet med tjenesten. Dato 15.aug. 2013 1. Anleggsbidrag NVEs forskrift NVEs forskrift (Kontrollforskriften), FOR 1999-03-11 nr. 302: Forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer,

Detaljer

Nye målertyper. Toveis kommunikasjon. Kontroll av målere. Varmepumper. Varme styring elektrovarme

Nye målertyper. Toveis kommunikasjon. Kontroll av målere. Varmepumper. Varme styring elektrovarme VELKOMMEN Nye målertyper Toveis kommunikasjon Kontroll av målere Varmepumper Varme styring elektrovarme Utstyr og installasjon HJEM KRAFT benytter kun godkjente elektrisitetsmålere. Målere etc. leveres

Detaljer

Toveiskommunikasjon og nettariffen

Toveiskommunikasjon og nettariffen Toveiskommunikasjon og nettariffen EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Trond Svartsund Rådgiver, EBL Temadag, 21.05.08 Tema Inntektsrammene Tariffnivået Ny tariffprodukter Toveiskommunikasjon

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Av André Indrearne, Rasjonell Elektrisk Nettvirksomhet AS

Av André Indrearne, Rasjonell Elektrisk Nettvirksomhet AS Av André Indrearne, Rasjonell Elektrisk Nettvirksomhet AS Sammendrag Norske nettselskap opplever i dag stor interesse og etterspørsel om informasjon vedrørende mikroproduksjon. Lokal produksjon som en

Detaljer

(tel. +4799717806) Antall sider: 5 Antall vedleggssider: 10. Kandidaten må selv kontrollere at oppgavesettet er fullstendig

(tel. +4799717806) Antall sider: 5 Antall vedleggssider: 10. Kandidaten må selv kontrollere at oppgavesettet er fullstendig Eksamensoppgave. Fag: Kraftelektronikk og relévern. Lærer: Even Arntsen (tel. +4799717806) Gruppe: HiG,KaU og HiØ Dato: 2013.12.19 Tid: 4 timer Antall sider: 5 Antall vedleggssider: 10 Hjelpemidler: Egne

Detaljer

23.04.2013. Den norske gasskonferansen 2013. Klima- og Miljøregnskap for energigass nå og i 2020

23.04.2013. Den norske gasskonferansen 2013. Klima- og Miljøregnskap for energigass nå og i 2020 23.4.213 Klima- og miljøregnskap energigass Målsetning og definisjoner Effektiv, miljøvennlig og sikker utnyttelse av energi! Den norske gasskonferansen 213 Klima- og Miljøregnskap for energigass nå og

Detaljer

I de siste 8 årene er 4 stk aktører i bransjen gått konkurs som følge av at utbygging av småkraftverk har stoppet helt opp.

I de siste 8 årene er 4 stk aktører i bransjen gått konkurs som følge av at utbygging av småkraftverk har stoppet helt opp. Fra: Hydrosafe [mailto:post@hydrosafe.net] Til: 'postmottak@oed.dep.no' Emne: Nye vilkår for mikro, mini og småkraftverk. Til Olje og energi minister Tord Lien. Vedlegger forslag til nye vedtekter for

Detaljer

PRISER. for. Nettleie. Fra

PRISER. for. Nettleie. Fra PRISER for Nettleie Fra 1. Januar 2016 Dalane energi 2 Nettleie Generelt Priser for nettleie er utarbeidet etter «Forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og overføringstariffer»

Detaljer

Regionalnettene i Norge. Jon Eilif Trohjell, Agder Energi Nett AS

Regionalnettene i Norge. Jon Eilif Trohjell, Agder Energi Nett AS Regionalnettene i Norge NEF-konferansen 25.-26.10.2010 26.10.2010 Grimstad Jon Eilif Trohjell, Agder Energi Nett AS Linjer/kabler 33-45-66-110-132 kv Transformatorstasjoner til 6-11-22 kv Regionalnettets

Detaljer

Drammen ønsker bedre byluft

Drammen ønsker bedre byluft TØI rapport 570/2002 Forfattere: Astrid H Amundsen og Ulf Rydningen Oslo 2002, 59 sider Sammendrag: 80% piggfritt i innen 2004? Resultater fra en spørreundersøkelse i og fem nabokommuner. ønsker bedre

Detaljer

Rapportnr: Antall sider: UTFØRT AV (navn/dato): SISTE REVISJON (navn/dato): 1 Stein W. Bergli 5.9.2008 Stein W. Bergli 5.9.2008

Rapportnr: Antall sider: UTFØRT AV (navn/dato): SISTE REVISJON (navn/dato): 1 Stein W. Bergli 5.9.2008 Stein W. Bergli 5.9.2008 Troms Kraft Nett AS Postadresse: Evjenvn 34 9291 Tromsø Nettundersøkelse i forbindelse med tilknytning av vannkraftverk ved Steinnes, Stordal og Skognesdalen i Ullsfjord, Tromsø kommune Besøksadresse:

Detaljer

Distribuert produksjon utfordrer spenningskvalitet, lokal stabilitet og reléplaner

Distribuert produksjon utfordrer spenningskvalitet, lokal stabilitet og reléplaner Distribuert produksjon utfordrer spenningskvalitet, lokal stabilitet og reléplaner Brukermøte spenningskvalitet Kielfergen 13. 25. September 2009 Tarjei Solvang, SINTEF Energiforskning AS tarjei.solvang@sintef.no

Detaljer

Presentasjon av vindkraftmuligheter i Engerdal. 1. desember 2010

Presentasjon av vindkraftmuligheter i Engerdal. 1. desember 2010 Presentasjon av vindkraftmuligheter i Engerdal 1. desember 2010 1. Kort om bakgrunn og Austri Vind 2. Hva er vindkraft? Agenda for møtet 3. Kvitvola/Gråhøgda vindkraftprosjekt i Engerdal Visualiseringer

Detaljer

Lokal energiutredning for Andøy Kommune

Lokal energiutredning for Andøy Kommune Lokal energiutredning for Andøy Kommune 2009 Forord Utredningen er utført i samarbeid med Ballangen Energi AS, Evenes Kraftforsyning AS og Trollfjord Kraft AS. Andøy Energi AS har valgt å ikke vektlegge

Detaljer

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall

Detaljer

Klima- og energiarbeidet i Trøndelag

Klima- og energiarbeidet i Trøndelag Vedlegg TRAU-sak 20-2014 AU-møte 8.12.2014 Klima- og energiarbeidet i Trøndelag Klima og energi er to prioriterte områder i felles regional planstrategi 2012-2015 for Trøndelag. Alle parter i Trøndelagsrådets

Detaljer

Problemer med strømforsyning og informasjon fra Hafslund Nett AS - NVEs vedtak i saken

Problemer med strømforsyning og informasjon fra Hafslund Nett AS - NVEs vedtak i saken FleNorges vassdrags- og energidirektorat Hafslund Nett AS 0247 OSLO 1 9 MAR2013 Vår dato: Vår ref.: 201207052-7 etnkaa Arkiv: 634 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Camilla Aabakken Problemer med strømforsyning

Detaljer

Kraftelektronikk (Elkraft 2 høst), øvingssett 3, høst 2005

Kraftelektronikk (Elkraft 2 høst), øvingssett 3, høst 2005 Kraftelektronikk (Elkraft 2 høst), øvingssett 3, høst 2005 OleMorten Midtgård HiA 2005 Ingen innlevering. Det gis veiledning uke 43, 44, 45 og ved behov. Oppgave 1 Gjør oppgavene fra notatet Introduction

Detaljer

Lyses strategi for bruk av gass. Gasskonferansen i Bergen 2010

Lyses strategi for bruk av gass. Gasskonferansen i Bergen 2010 Lyses strategi for bruk av gass Gasskonferansen i Bergen 2010 Innhold 1. Lyse 2. Regional verdiskaping 3. Biogass 4. Transportsektoren 5. Fjernvarme 6. LNG Lyse eies av 16 kommuner i Sør-Rogaland Stavanger

Detaljer

Ren luft for alle. Foto: Knut Opeide

Ren luft for alle. Foto: Knut Opeide Gi bilen en pause Ren luft for alle Foto: Knut Opeide Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde

Detaljer

Luftforurensning i norske byer

Luftforurensning i norske byer Gi bilen en pause Ren luft for alle Forurensning av luften Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde

Detaljer

Sigurd Tveitereid Energi- og vannressursavdelingen

Sigurd Tveitereid Energi- og vannressursavdelingen Sigurd Tveitereid Energi- og vannressursavdelingen 9.3.2011 Energispørsmål som kan interessere økonomer Hva er oppgavene? Hvordan løses de? Hva gjør økonomene? Litt om strøm P F Litt om strøm forts P K

Detaljer