Utredninger om økologisk landbruk til jordbruksoppgjøret 2017

Transkript

1 Utredninger om økologisk landbruk til jordbruksoppgjøret Evaluering av satsingen på foregangsfylker for økologisk landbruk 2. Undersøkelse av flaskehalser og forslag til tiltak for økt produksjon og omsetning av norsk økologisk frukt og grønnsaker NR. 10 /

2

3 Notat Utredninger om økologisk landbruk til jordbruksoppgjøret Evaluering av satsingen på foregangsfylker for økologisk landbruk 2. Undersøkelse av flaskehalser og forslag til tiltak for økt produksjon og omsetning av norsk økologisk frukt og grønnsaker I jordbruksoppgjøret 2016 ble det vedtatt at satsingen på foregangsfylker for økologisk landbruk skulle evalueres. Denne evalueringen er gjort av Vista Analyse på oppdrag fra Landbruksdirektoratet. Vista Analyse leverte sin rapport 23. januar I samme oppgjør fikk to foregangsfylker i oppdrag å vurdere enkelte av tiltakene som ble foreslått i utredningen «Muligheter og flaskehalser i produksjon og marked for økologisk frukt, bær og grønnsaker» (Rapport nr. 10/2016 fra Landbruksdirektoratet). De to foregangsfylkene har levert hver sin rapport. Dette notatet består av Landbruksdirektoratets oppsummeringer og vurderinger av konklusjonene i de tre nevnte rapportene. Vi gir også våre anbefalinger. I del 1 blir evalueringen av foregangsfylkene behandlet, og i del 2 vurderer vi konklusjonene fra de to foregangsfylkene. Rapportene er vedlagt notatet. Vedlegg Vedlegg 1: Evaluering av satsingen på foregangsfylker for utvikling av økologisk landbruk. Rapport 2017/01 fra Vista Analyse. Vedlegg 2: Ekstra kostnader med lagring og pakking av økologisk frukt og bær. Rapport fra Njøs Næringsutvikling. Vedlegg 3: Tilbakemelding og tilråding om trong for økonomisk kompensasjon for handtering av økologisk produksjon ved norske frukt- og bærlager/pakkeri. Brev fra Fylkesmannen i Hordaland Vedlegg 4: Produsentsamarbeid for økt økologisk grøntproduksjon Utfordringer og tiltak. Norsøkrapport Vol 1/Nr 6/

4 Del 1: Evaluering av satsingen på foregangsfylker innen økologisk landbruk Vi viser til rapport 2017/01 fra Vista Analyse «Evaluering av satsingen på foregangsfylker for utvikling av økologisk landbruk» (vedlegg 1). Foregangsfylkesatsingen er i hovedsak finansiert med tilskudd til utviklingstiltak innen økologisk landbruk. Nedenfor følger Landbruksdirektoratets vurderinger og anbefalinger for en videre målretting og effektivisering av utviklingstiltakene fremover. Våre anbefalinger er i hovedsak en ytterligere konkretisering av anbefalinger fra evalueringen. Det skal utarbeides en ny strategi for økologisk landbruk. Vi antar at den vil gi overordnede føringer for relevante virkemidler for å løse flaskehalser for økologisk landbruk, herunder også tilskudd til utviklingstiltak. Våre vurderinger og anbefalinger er tenkt både som innspill til prioriteringer av tilskudd til utviklingstiltak i 2018, men også som innspill til ny strategi for økologisk landbruk. Som kjent pågår det en evaluering av Matmerks generiske markedsføring av økologisk mat. Evalueringen forventes å foreligge 1. mars. Framtidig innretning av forbrukerrettede utviklingstiltak må ses i sammenheng med resultatene av denne evalueringen og er derfor ikke omtalt i dette notatet. Oppsummering av Landbruksdirektoratets anbefalinger Landbruksdirektoratet støtter i hovedsak konklusjonene i evalueringen. Foregangsfylkene (FF) har ifølge evaluator bidratt til kompetanseoppbygging, formidling av kunnskap og koordinering av aktiviteter. Modellen med foregangsfylker har i hovedsak fungert godt. Evaluator vurderer at det ikke bør være fylkesmannen som skal ha oppfølgingsansvaret på lengre sikt. Foregangsfylkeprosjektene foreslås i hovedsak avviklet fra Det er imidlertid fortsatt behov for å øke produktiviteten og sikre effektive verdikjeder i ulike økologiske produksjoner. For å bidra til dette, vil det være behov for videre satsing på ulike utviklingstiltak som finansieres med midler over jordbruksoppgjøret. For å målrette og effektivisere satsingen, foreslår Landbruksdirektoratet å konsentrere utviklingsmidlene innen økologisk landbruk mot prioriterte områder, større prosjekt og færre aktører. Det bør bygges videre på positive erfaringer fra modellen med foregangsfylker. Viktige suksesskriterier i satsingen har vært langsiktighet og størrelse på prosjekter, koordinering av nettverk, kompetanse og engasjement. Vi mener også at det har vært hensiktsmessig at satsingen har vært innrettet mot enkeltproduksjoner (korn, melk/storfekjøtt, frukt/bær og grønnsaker) og mot relevante tverrgående tema (jord og storhusholdning), og at dette kan være fornuftig også framover. Det er viktig å sørge for overføring av kompetanse og videreføring av relevante tiltak fra foregangsfylkene. Landbruksdirektoratets vurdering er at en mer effektiv modell framover kan være å legge oppfølgingsansvaret til aktører som har tilsvarende oppgaver og kompetanse som FF, med nærhet til produsenter og brukere, og som kan ha et nasjonalt nedslagsfelt for sine tiltak. Våre anbefalinger innebærer særlig en styrking av en pådriver- og koordineringsrolle i Norsk landbruksrådgivning (NLR). Kunnskapsutvikling som kan bidra til å løse konkrete flaskehalser i ulike produksjoner kan følges opp gjennom prosjekter etter utlysning av tilskudd til utviklingstiltak innen økologisk landbruk. 2

5 Landbruksdirektoratet anbefaler at det utvikles et «Økologiprogram» som er tydelig på hvilke flaskehalser i verdikjeden(e) innen økologisk landbruk det er behov for å løse. Årlige utlysninger av tilskudd til utviklingstiltak innen økologisk landbruk kan målrettes med utgangspunkt i Økologiprogrammet. Vi ser behov for at ansvaret som FF har hatt som pådriver og koordinator av nettverk overtas av andre. Nettverk av ulike aktører kan bidra til å få fram mer målrettede prosjektsøknader og mer effektiv kompetansespredning på tvers av ulike fagmiljøer. Vi anbefaler at NLR tildeles utviklingsmidler i en 3-årsperiode for å koordinere faglige nettverk innenfor ulike produksjoner. NLR må utarbeide en prosjektplan for sitt arbeid med dette i samarbeid med Landbruksdirektoratet, FF og andre relevante aktører. I tråd med evalueringen anbefaler vi at FF Levende matjord videreføres i For å få en mer samordnet og styrket satsing på jord framover, anbefaler vi at det vurderes å etablere et eget «Jordprogram» på tvers av miljø, klima og økologi som koordineres av NLR. Landbruksdirektoratet får i oppdrag å utforme et mandat for et program, i samarbeid med NLR, FF og andre relevante aktører, med sikte på implementering fra Kompetansespredning til produsenter som har blitt ivaretatt av FF, kan videreføres i regi av det pågående mobiliseringsprosjektet «Landbrukets ØKOLØFT», og gjennom rådgivningsapparatet til bla. NLR og TINE. Vi anbefaler at avtalepartene gir en føring om at utviklingsmidler skal prioriteres til ØKOLØFT i tre år. En styrking av eksisterende rådgivningstilbud og rådgivernes kompetanse i regi av NLR, bør i en overgangsperiode finansieres som en del av prosjektet med å utvikle NLRs koordineringsrolle. Vi anbefaler en evaluering av både ØKOLØFT og NLR sine rådgivnings- og koordineringstiltak etter endt prosjektperiode. Videreføring av markedstiltak fra FF-prosjekter anbefales fulgt opp på følgende måte: Vi anbefaler ikke å følge opp evaluators forslag om å videreføre markedskoordinering i regi av FF Frukt og bær og FF Grønnsaker i Koordinering av informasjon og kommunikasjon i verdikjeden for frukt, bær og grønnsaker kan på kort sikt følges opp av Landbruksdirektoratet i et samarbeid med prosjektlederne fra FF Frukt og bær og FF Grønnsaker. Samarbeidet bør resultere i en plan for hvordan behovet for markedskoordinering konkret bør følges opp på lengre sikt. Prosjektet bør også se på hvordan statistikk for produksjon og omsetning av norsk økologisk frukt, bær og grønnsaker kan forbedres. Det kan bli behov for egne midler til å følge opp dette arbeidet. I tråd med evaluators forslag, anbefaler vi at veiledningstiltak og nettverk overfor storhusholdning videreføres i regi av «Matvalget» hos DebioInfo. Vi anbefaler at avtalepartene gir føring om at utviklingsmidler skal prioriteres til «Matvalget» hos DebioInfo i en 3-årsperiode. Andre anbefalinger: Det er behov for å finne fram til løsninger for å se på hvordan utviklingsmidlene innen økologisk landbruk kan bidra til å øke kunnskapen om regelverket og hvordan kravene kan følges opp i praktisk drift. Dette må ses i sammenheng med forslag til faglige nettverk i regi av NLR og arbeidet som utføres i regelverksutvalget for økologisk landbruk (RVU). Landbruksdirektoratet anbefaler en evaluering av tiltak i regi av NOFIMA knyttet til videreforedling av økologiske produkter. 3

6 Om foregangsfylkesatsingen I 2010 ble noen fylker oppnevnt som foregangsfylker innenfor økologisk landbruk. Foregangsfylkene arbeider innen følgende seks satsingsområder: Jord/jordkultur, storhusholdning, frukt og bær, grønnsaker, melk og storfekjøtt, og korn. Foregangsfylkene har hatt et særlig ansvar for å bidra til det politiske målet om at 15 prosent av norsk matproduksjon og matforbruk er økologisk i 2020, jf. Stortingsmeldingen "Velkommen til bords" Meld. St. 9 ( ). Foregangsfylkene er organisert som prosjekter ledet av fylkesmannens landbruksavdeling i de aktuelle fylkene. I noen prosjekter samarbeider flere fylker. Prosjektene er inne i sin andre planperiode ( ). Med bakgrunn i en evaluering av tilskudd til utviklingstiltak innen økologisk landbruk, ble alle foregangsfylkene gitt et utvidet nasjonalt ansvar fra 2014, og tilskuddet til satsingen ble doblet. Satsingen ble samtidig forsterket ved at FF korn ble opprettet, og satsing på tiltak innen økologisk storfekjøtt ble innlemmet i FF melk fra Figur 1: Tildeling av midler til de ulike prosjektene i satsingen foregangsfylker. Prosjektene har utarbeidet fireårige planer for arbeidet. Planene inneholder mål og tiltak, omtaler organisering og samarbeid, samt tiltak for formidling og overføring av kunnskap til andre relevante fagmiljø innen økologisk produksjon og forbruk. Tildelingen av midler til de ulike prosjektene går fram av figur 1 over. De siste fire årene har foregangsfylkene fått omtrent halvparten av den avsatte rammen til utviklingstiltak. Avtalepartene ønsket en evaluering og anbefalinger om videreføring Vista Analyse AS har på oppdrag fra Landbruksdirektoratet gjennomført en evaluering av satsingen på foregangsfylker og kommet med forslag til hvordan ulike tiltak kan videreføres. Evalueringsrapporten er vedlagt. Mandatet for evalueringen ble gitt i Jordbruksoppgjøret 2016, St.prp. 133S s. 72: «Partene er enige om at det avsettes midler til en evaluering av satsingen innenfor rammen til foregangsfylkene. Evalueringen bør gi en sammenstilling av resultater og erfaringer fra de ulike satsingsområdene og vurdere satsingens mål og resultater, både for hvert område og for satsingen som helhet. En viktig del av evalueringen vil være å gi anbefalinger om innretning av tiltak og prioriteringer for fremtidige 4

7 utviklingstiltak på de aktuelle satsingsområdene og anbefalinger om hvordan kompetansen som er bygget opp i foregangsfylkene kan videreføres etter prosjektperiodens utløp. Landbruksdirektoratet får i oppdrag å bestille og følge opp evalueringen som skal ferdigstilles innen 15. februar Det settes av 0,8 mill. kroner til evalueringen». Landbruksdirektoratet konkretiserte oppdraget og kunngjorde det på Doffin. Foregangsfylkene og LMD fikk mulighet for å gi innspill til oppdragsbeskrivelsen. Det kom sju tilbud og det var god konkurranse om oppdraget. Vista Analyse AS vant konkurransen etter en vurdering ihht. tildelingskriteriene. Endelig evalueringsrapport ble overlevert Landbruksdirektoratet 23. januar Vi har hatt møter med både prosjektledere i foregangsfylkene, og direktør og prosjektleder for økologi i NLR, som har fått mulighet for å gi innspill til våre vurderinger og anbefalinger. Her presenterer Landbruksdirektoratet våre vurderinger og anbefalinger knyttet til videreføring av tiltak innenfor de ulike satsingsområdene. Vi gjengir i den sammenhengen noen hovedfunn og anbefalinger fra evalueringen. For mer detaljerte funn, vurderinger og anbefalinger fra evaluator, viser vi til evalueringsrapporten. Landbruksdirektoratet støtter hovedkonklusjonene i evalueringen Det er fortsatt lav økologisk produksjon og økende etterspørsel etter økologiske varer. For å dekke etterspørselsveksten med norske varer, er det behov for økt produksjon der forutsetningene for norsk produksjon er til stede. Det er også behov for å sikre at det som produseres økologisk blir solgt videre som økologisk i ulike omsetningsledd. Det er således behov for tiltak for å løse opp i konkrete flaskehalser i ulike verdikjeder. Evalueringen peker på at det fortsatt er behov for tiltak knyttet til rådgivning av enkeltvirksomheter, kunnskapsspredning og forskning. Evalueringen viser at modellen med foregangsfylker har bidratt til kompetanseoppbygging, formidling av kunnskap og koordinering av aktiviteter. I følge evalueringen har FF satt inn riktige tiltak for å løse flaskehalser. Evaluator fremhever at i perioden som satsingen har pågått, har rådgiverapparatet fått økt sin kompetanse, utviklet sine samarbeidsrelasjoner og nye institusjoner har kommet til. I tillegg argumenterer de for at FF er et tidsbegrenset prosjekt som før eller siden skal avsluttes, og at noen av prosjektene allerede har overført ansvar for oppfølging og kompetansespredning til andre aktører. I følge evaluator har det vært tildels utfordrende å følge opp nasjonal rolle i regi av regionale myndigheter, særlig gjelder dette satsingen på produksjoner som finnes i store deler av landet. For produksjoner som er mer konsentrert i få regioner og for satsing på mer avgrensede og tverrgående tema, har det vært enklere å ivareta en nasjonal rolle gjennom foregangsfylkesatsingen. Evaluator mener imidlertid at det ikke er naturlig at fylkesmannen følger opp dette på lang sikt. Gjennom satsingen på foregangsfylker er det opparbeidet mye kunnskap og knyttet kontakter mellom aktører. Spørsmålet er hvordan man på best mulig måte kan videreføre erfaringer og kunnskap fra satsingen. Landbruksdirektoratet mener at en mer effektiv modell framover kan være å legge oppfølgingsansvar til aktører som har tilsvarende oppgaver og kompetanse innen økologisk i dag, som har nærhet til produsenter og brukere og som har eller kan ha et nasjonalt nedslagsfelt på lang sikt. Videre satsing bør bygge på kompetansen og nettverkene som er opparbeidet gjennom foregangsfylkene. Vi vil særlig trekke fram at positive erfaringer med modellen som bør vektlegges videre er langsiktighet, prioritering av større prosjekter, arbeid i nettverk, kompetanse og engasjement. 5

8 Landbruksdirektoratet mener det er viktig med langsiktighet i satsingen på økologisk landbruk. Det tar tid å utvikle effektive verdikjeder for produksjoner med lavt volum og det er en del særskilte utfordringer knyttet til økologisk produksjon (agronomi/ kunnskap/motivasjon), sammenlignet med konvensjonell volumproduksjon. Vi mener at det er hensiktsmessig å satse på større prosjekter. Det bør samtidig være rom for å støtte mindre prosjekter dersom de kan løse helt konkrete flaskehalser og/eller kan ha høy overføringsverdi på sikt. Tiltak som bidrar til å få fram beste praksis fra ulike typer økologisk produksjon, ny kunnskap og sammenstilling av kunnskap fra eksisterende forskning bør stå sentralt. Landbruksdirektoratet mener det også er viktig at den videre satsingen er godt forankret hos flere ulike aktører. Dette bør følges opp i form av nettverk der ulike aktører kan være med å definere konkrete behov for tiltak. Dette vil blant annet bidra til å få fram relevante problemstillinger og gjøre det enklere å sikre overføringsverdi fra økologisk til konvensjonell produksjon. Erfaringen viser også at ressurspersoner som har god kompetanse innenfor ulike produksjoner og engasjement for økologisk produksjon er viktige forutsetninger for gode resultater. For å kunne si noe om omfang og prioriteringer i satsingen, har vi sett nærmere på tiltaksplaner og budsjett for 2017 i foregangsfylkene. Totalt er ca. 16 mill. kroner budsjettert til tiltak i En grov kategorisering viser at i overkant av 11 mill. kroner er planlagt på produsentretta tiltak, noenlunde likt fordelt på kompetansespredning, som fagmøter, seminarer, markdager, produsentrådgivning, og kunnskapsutviklingstiltak, som forsøk, analyser, utredninger og fagartikler. I overkant av fem mill. kroner er planlagt brukt på markedsretta tiltak, hvorav tiltak innen FF Storhusholdning utgjør den største andelen. Nettverksarbeid i form av kontakt med samarbeidsparter for å drøfte hvordan en kan løse ulike flaskehalser både innenfor produksjon og marked, ansvar for møtervirksomhet og koordinering av tiltak er også viktig. Vi anslår at disse aktivitetene utgjør ca. fire av de totalt 16 mill. kronene som er budsjettert. I vår videre vurdering av de ulike tiltakene har vi benyttet oss av kategoriene «kunnskapsutvikling», «kompetansespredning» og «markedsretta tiltak». Dette, i tillegg til «nettverksarbeid» er de sentrale tiltakene som foregangsfylkene har arbeidet med i prosjektperioden. Kunnskapsutvikling: Forsøk, analyser, utredninger, fagartikler m.m. Foregangsfylkene har arbeidet med å utvikle og sammenstille kunnskap, innenfor ulike produksjoner og innenfor særskilte tema som gjelder økologisk landbruk. Nedenfor har vi vurdert og anbefalt videreføring. Kunnskapsutvikling i regi av prosjekter som tildeles midler etter utlysning av nasjonale utviklingstilskudd Evalueringen peker på at mye kompetanse som er utviklet gjennom foregangsfylkene allerede er overført til rådgivingstjenesten i landbruket. Det er imidlertid fortsatt behov for kunnskap om blant annet dyrkningstekniske utfordringer. Landbruksdirektoratet mener kunnskapsutviklingstiltak fortsatt bør støttes med midler av rammen til nasjonale utviklingstiltak innen økologisk landbruk. Alternativt kan enkelte slike prosjekter finansieres med forskningsmidler dersom prosjekter faller innenfor disse kriteriene. Det bør vurderes om utlysningen av tilskudd til utviklingstiltak innen økologisk landbruk kan gjøres mer tydelig på hvilke flaskehalser utviklingstiltakene skal løse. Ordningen kan få et synligere mandat og overbygging, og kan omdøpes til et «Økologiprogram» på samme måte som «Klima- og 6

9 miljøprogram» (KMP). Et alternativ er at midlene slås sammen med KMP til et «Klima-, økologi- og miljøprogram». Vi vil da kunne få konkurranse om prosjektmidler innenfor disse formålene. Det kan da være en viss fare for at økologi kan bli nedprioritert i konkurranse om midler til klima- og miljøprosjekter. Vi anbefaler derfor et eget «Økologiprogram», også fordi økologiprosjektene jobber med å løse konkrete flaskehalser i hele verdikjeden, noe som ikke er tilfelle for KMP-prosjektene. Et økologiprogram kan også favne flere formål enn kunnskapsutvikling. En kan også se for seg at oppfølging av kunnskapsutviklingstiltak ble lagt til noen aktører i form av økt grunnbevilgning til organisasjonen, eksempelvis til NLR og NORSØK. En fordel med grunnbevilgning er at det gir større fleksibilitet for organisasjonen til å foreta endringer i prioriteringer av tiltak ut fra endrede behov. Ulemper kan være at midlene kan bli omprioritert til andre formål og til behov for effektiviseringer i organisasjonen. En annen utfordring er at mulighetene for effektiv resultatoppfølging fra myndighetenes side blir svekket. I tillegg kan tydeliggjøring av kunnskapsbehov og formidling av resultater bli svakere når finansieringen skjer gjennom grunnbevilgning enn når den skjer ved prosjektfinansiering med mer detaljerte føringer. Landbruksdirektoratet anbefaler at det utvikles et «Økologiprogram» som er tydelig på hvilke flaskehalser i verdikjeden innen økologisk landbruk det er behov for å løse opp i. Årlige utlysninger av tilskudd til utviklingstiltak innen økologisk landbruk kan målrettes med utgangspunkt i Økologiprogrammet. Styrke arbeidet med å koordinere faglige nettverk gjennom NLR I evalueringen er det pekt på betydningen av gode arenaer for erfarings- og informasjonsutveksling og kompetanseoverføring. Fordelen med å etablere et nettverk av rådgivere, produsenter, forskere mv. er at de i fellesskap kan avdekke behov for nye løsninger og ny kunnskap. Nettverk kan også bidra til mer effektiv kompetansespredning på tvers av fagmiljø. Det er behov for noen som kan være pådrivere og som kan koordinere slike nettverk. Prosjektledere i foregangsfylkene kan sies å ha hatt en slik pådriver- og koordineringsrolle. Dersom satsingen avsluttes bør denne rollen ivaretas framover. Landbruksdirektoratet mener det vil være hensiktsmessig at NLR ivaretar en slik pådriver- og koordineringsoppgave innen økologisk produksjon. NLR har allerede et rådgivningsopplegg innenfor økologisk og de har nasjonalt nedslagsfelt gjennom etablerte rådgivningsenheter i alle regioner. Landbruksdirektoratet mener at aktuelle fagområder bør være de samme som foregangsfylkene har jobbet med (med unntak av FF Storhusholdning). Dersom NLR skal ha en slik pådriver- og koordineringsrolle, er det viktig at dette følges opp av personer med riktig kompetanse og engasjement for økologisk og for fagområdene, samt med evne til å koordinere flere aktører. Ved å samle koordineringsansvaret hos NLR, blir det færre aktører til å koordinere nettverk sammenlignet med foregangsfylkeprosjektene. Å styrke NLR sin pådriver- og koordineringsrolle tror vi også på sikt kan styrke kompetansen på økologisk hos de ansatte i NLR og hos produsentene. NLR har i møte med Landbruksdirektoratet sagt seg interessert i å påta seg en slik utvidet pådriver- og koordineringsrolle innen økologisk. Denne kan i stor grad videreutvikles innenfor dagens organisering i NLR. NLR har i dag nasjonale fagkoordinatorer innen syv hovedområder (grovfôr, korn, oljevekster og frøavl, poteter, grønnsaker, frukt og bær, landbruksbygg og HMS). I tillegg har NRL 13 fagutvalg, hvorav et utvalg for økologisk. Fagkoordinatorenes oppgaver er å koordinere forsøksvirksomheten innen fagområdet, etablere faglige nettverk mellom rådgiverne, samordne utviklingen av rådgivningsverktøy og fagdatabaser, koordinere samarbeid med NIBIO og andre samarbeidspartnere og oppdatere og distribuere relevant fagstoff (Kilde: NLR hjemmeside). Landbruksdirektoratet mener utvikling av en pådriver- og koordinatorrolle innen økologisk i NLR er et utviklingsarbeid som bør defineres som et prosjekt med krav til bl.a. organisering, samarbeidsparter 7

10 og resultatrapportering. Prosjektet bør finansieres innenfor rammen for tilskudd til utviklingstiltak innen økologisk landbruk. Videre konkretisering av et slikt prosjekt bør skje i dialog med Landbruksdirektoratet og andre relevante aktører. En viktig oppgave for de faglige nettverkene vil være å kartlegge behov for nye utviklingstiltak. Det vil selvsagt være ulike aktører, avhengig av problemstilling og tilgjengelig kompetanse, som kan så søke om midler på basis av det nettverket kommer fram til trengs av nye løsninger og kunnskap. Deltagere i gjennomføring av prosjekter som det søkes om midler til trenger ikke nødvendigvis være alle som deltar i nettverket. Fordelen med en slik løsning er at problemstilling(er) som et prosjekt skal løse blir konkret(e) og godt forankret hos ulike aktører. En kan tenke seg at en slik løsning også i større grad enn i dag kan generere flere relevante søknader på forskningsmidler og regionale utviklingsmidler innenfor økologisk. Landbruksdirektoratet mener at det vil være hensiktsmessig at også økokontakter hos fylkesmennene kan bidra i faglige nettverk, og/eller til at nasjonale prosjekter får gode lokale/regionale samarbeidsparter innenfor ulike produksjoner. I en overgangsperiode vil det også være behov for å benytte seg av den kompetansen som foregangsfylkene har opparbeidet seg gjennom de eksisterende prosjektene. Landbruksdirektoratet anbefaler at NLR får ansvaret for å styrke arbeidet med å koordinere faglige nettverk innenfor økologiske produksjoner og jord. Landbruksdirektoratet får i oppgave å følge opp dette overfor NLR. Det bør avsettes tilskudd fra rammen for utviklingstiltak innen økologisk landbruk til en slik oppgave over en tre-årsperiode. Koordineringsarbeidet bør deretter evalueres. Videreføre satsingen på jord i regi av FF Levende matjord i 2018 og i NLR Evalueringen anbefaler å videreføre FF Levende matjord. Mye av kompetansen ligger imidlertid i dag hos nøkkelpersoner hos Fylkesmannen i Buskerud, og det er viktig at denne kompetansen kan forankres og videreføres av andre. En videreføring av FF Levende matjord bør ifølge evaluator ha som hovedmål å sikre en vellykket overføring til andre. Prosjektet har hatt god måloppnåelse og det har vært stor interesse for fagfeltet blant produsenter og rådgivere. Evaluator ser imidlertid ikke noen klar arvtager av prosjektet, men peker på flere virksomheter (bl.a. Vital Analyse, NORSØK og NLR) med tanke på å ivareta og videreføre aktiviteter. Landbruksdirektoratet vurderer at FF Levende matjord har gjennomført en rekke tiltak som har skapt interesse og engasjement både innenfor økologiske og konvensjonelle landbruksmiljø. Prosjektet har bidratt til økt oppmerksomhet og kunnskap om biologiske prosesser i jorda. Innenfor økologisk produksjon virker kunnskap om utvikling og bruk av kompost som næringstilførsel relevant innenfor økologiske produksjoner som ikke nødvendigvis har enkel tilgang på husdyrgjødsel. Miljømessig er gjenbruk av ressurser i form av kompost interessant. Tiltak for utbedring av jordstruktur og humusinnhold er relevant både med tanke på klimatilpasning, ivaretaking og utnyttelse av ressurser og økt matproduksjon. I klimasammenheng er det også økt oppmerksomhet om jorda som karbonlager og som kilde til utslipp. Gjennom Klima- og miljøprogrammet har Landbruksdirektoratet innvilget støtte til et jordkarbonprosjekt, der FF Levende matjord (representert ved Vital Analyse) deltar i prosjektet. Landbruksdirektoratet anbefaler en videre satsing på temaet jord. Satsingen bør forankres i relevante fagmiljø, ha nasjonalt nedslagsfelt, overføringsverdi til både økologisk og konvensjonell produksjon, og følges opp mer langsiktig hos en annen aktør enn fylkesmannen. Videre satsing bør bygge på det som er opparbeidet i FF Jord når det gjelder jordbiologisk kunnskap, og inkludere ulike fagmiljøer og nettverk, blant andre Vital Analyse og NORSØK. 8

11 Landbruksdirektoratet mener NLR bør kunne ivareta en pådriver- og koordineringsoppgave også på dette området, tilsvarende det de er tiltenkt innenfor enkeltproduksjoner. Prosjektlederne i alle foregangsfylkene har også gitt uttrykk for at det trengs økt satsing på kunnskapsutvikling og rådgivning på jord. NLR har i møte med Landbruksdirektoratet uttrykt at de støtter en økt vektlegging av jord på tvers av økologi, klima og miljø og at de er interessert i å ta en rolle på dette fagområdet. Oppgaven må avklares nærmere i dialog mellom NLR, FF Levende matjord og Landbruksdirektoratet. For å sikre videreføring av satsingen på jord, anbefaler vi at FF Levende matjord videreføres i For å få en mer samordnet og styrket satsing på jord anbefaler vi at det vurderes å etablere et eget «Jordprogram» på tvers av miljø, klima og økologi. Landbruksdirektoratet kan få i oppdrag å utforme et mandat for et program, i samarbeid med NLR, FF Levende matjord og andre relevante aktører, med sikte på implementering fra Kompetansespredning: Fagmøter, seminarer og produsentrådgivning Videreføre prosjektet «Landbrukets ØKOLØFT» Med økt etterspørsel etter økologiske landbruksvarer er det særlig viktig med mobiliseringstiltak, for å rekruttere nye og beholde eksisterende økoprodusenter. En del av tiltakene fra foregangsfylkene som omhandler å vise fram de gode eksemplene innen økologisk produksjon, bør kunne videreføres i regi av prosjektet «Landbrukets ØKOLØFT». ØKOLØFT har til formål å dekke opp for økt etterspørsels etter økologiske produkter med norskproduserte varer. Prosjektet er et forpliktende samarbeid mellom Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, NLR, foregangsfylkene, Debio, DebioInfo AS og Oikos - Økologisk Norge. Prosjektet arbeider med å mobilisere økoprodusenter, blant annet ved hjelp av «inspirasjonsbønder», tilbud om rådgivning i regi av NLR, og møteserier med fagpersoner fra bl.a. Tine, Nortura, NLR, Gartnerhallen og Felleskjøpet. Produsentene får faglig påfyll, blir motivert og diskuterer utfordringer. Prosjektet utarbeider informasjonsmateriell, blant annet kortversjoner av Debios regelverk. ØKOLØFT er i utgangspunktet tenkt som et fem-årig prosjekt, som foreløpig har mottatt midler fra rammen for utviklingstiltak innen økologisk landbruk for Landbruksdirektoratet mener «Landbrukets ØKOLØFT» kan ivareta en del av tiltakene som har vært koordinert av FF med sikte på å rekruttere og beholde nye produsenter. En nærmere vurdering av hvilke tiltak det er aktuelt å videreføre bør skje i nær dialog med foregangsfylkene. Nye eller økte oppgaver kan medføre behov for ekstra ressurser til ØKOLØFT. Landbruksdirektoratet anbefaler at avtalepartene gir en føring om at midler fra rammen for utviklingstiltak innen økologisk landbruk prioriteres til «Landbrukets ØKOLØFT» for en periode på tre år. Prosjektet må sende søknad med plan til Landbruksdirektoratet og rapportere oppnådde resultater årlig. Etter endt prosjektperiode for «Landbrukets ØKOLØFT» anbefaler vi en evaluering. Videreføre og videreutvikle NLR sin produsentrådgiving NLR har gjennom en årrekke tilbudt rådgivning innen økologisk landbruk til alle gårdbrukere uavhengig av medlemskap. Dette ble til og med 2013 finansiert med midler fra rammen av 9

12 utviklingstiltak innen økologisk landbruk. I 2014 ble seks mill. kroner flyttet fra utviklingsmidlene over til NLR sitt grunntilskudd over kap. 1150, post 77.13, slik at disse aktivitetene nå er innlemmet i NLR sin ordinære portefølje. I følge NLR har de holdt midler til rådgivning innen økologisk på samme nivå også i 2015 og NLR har en kontaktperson sentralt med ansvar for økologisk og ca. 40 rådgivere spredt over landet, der de fleste av disse rådgir både innenfor økologisk og konvensjonell produksjon. Rapportering fra NLR viser at totalkostnader og antall rådgivningstiltak innen økologisk landbruk har ligget noenlunde jevnt i perioden Antall tiltak har økt noe de siste to åra. I 2015 gjennomførte NLR totalt 685 ulike rådgivningstiltak (informasjonsmøter, økologisk førsteråd, grupperåd, økoplan og rådgivningsavtaler). NLR har også kompetansemidler som blant annet går til å fagturer og studieturer for medlemmer i NLR, og til kompetansetiltak internt for rådgiverne i NRL. Det er årlig nye produsenter som melder seg inn i Debio, og antall innmeldte økte noe fra 2014 til Antallet som har meldt seg ut har imidlertid vært høyere enn antall nye produsenter, så totalt har antall Debio-godkjente produsenter gått ned med ca. 700 i perioden Foreløpige tall fra Debio for 2016 viser imidlertid markant flere innmeldinger og en reduksjon i antall utmeldinger sammenlignet med foregående år. I følge NLR er det meldt inn ekstra behov for rådgivning på økotiltakene fra de ulike rådgivningsenhetene for Tidligere undersøkelser viser at det er delte meninger blant produsenter om kvaliteten på rådgivningen innenfor økologisk frukt, bær og grønnsaksproduksjon (Milford 2014). At produsenters tilfredshet med NLRs rådgiving innen økologiske driftsmetoder varierer, bekreftes også i en undersøkelse rettet mot kornprodusenter (Prestvik, Milford 2015). NLR rapporterer om at det i 2015 bl.a. ble arrangert økologi-fagturer for rådgivere til Sverige og Danmark, samt jordkurs for rådgivere i regi av FF Levende matjord. At rådgivere kontinuerlig får mulighet til å tilegne seg nødvendig og oppdatert kompetanse om økologisk, er et viktig suksesskriterium innenfor rådgivning. Mye kunnskap som er utviklet gjennom foregangsfylkene er også overført til rådgivere i NLR. Det er viktig at NLR kontinuerlig vurderer hvordan rådgivningstilbudet innen økologisk kan videreutvikles og forbedres. Før avvikling av foregangsfylkene bør NLR i samarbeid med FF se på om det er behov å styrke sitt rådgivningstilbud på de spesielle fagområdene som foregangsfylkene har ivaretatt. Dette kan kreve noe ekstra ressurser til NLR. I en overgangsperiode foreslår vi at ekstra midler til å videreutvikle NLR sitt rådgivningstilbud og rådgivernes kompetanse tildeles fra rammen av utviklingstiltak innen økologisk landbruk. Dette arbeidet kan inngå som del av prosjektet med å utvikle NLR sin pådriver- og koordineringsrolle. NLR sitt rådgivningstilbud har ikke vært gjenstand for særskilt evaluering. Landbruksdirektoratet anbefaler at en videreutvikling av eksisterende rådgivningstilbud og rådgivernes kompetanse i regi av NLR i en overgangsperiode finansieres som en del av prosjektet med å utvikle en faglig koordineringsrolle i NLR. NLR sine rådgivnings- og utviklingsaktiviteter for å fremme økologisk landbruk bør evalueres etter tre år. 10

13 Markedstiltak: Kommunikasjons- og informasjonstiltak for å øke omsetningen av norskproduserte varer Videreføre markedskoordineringstiltak inntil videre i regi av Landbruksdirektoratet og fagansvarlige hos fylkesmannen Innenfor økologisk produksjon har vi relativt få produsenter og lite volum, noe som krever ekstra innsats med å koordinere kommunikasjon og informasjon i verdikjeden(e) for økologiske varer. Evalueringen peker på at verdikjedene for kjøtt, egg og melk er preget av få og store markedsaktører. Dette tilsier at disse bør kunne ta selvstendig ansvar for å sikre mest mulig effektive verdikjeder. Utviklingen den siste tiden viser en positiv utvikling, f.eks. har TINE satt seg nye mål for å øke økologisk melkeproduksjon og åpnet opp nye leveringsavtaler med produsenter i store deler av landet. Innenfor produksjonene frukt, bær og grønnsaker har foregangsfylkene over lengre tid pekt på behovet for mer og bedre koordinert kommunikasjon i verdikjeden. FF Frukt og bær og FF Grønnsaker har til dels ivaretatt dette i sine prosjekter. Eksempler på utfordringer som det kan være nødvendig å finne løsninger for er knyttet til produksjonsplanlegging, merking, pakking og logistikk som kan sikre økt tilgang til norske økologiske varer. Evaluator foreslår en videreføring av markedskoordineringsaktiviteter i regi av FF Frukt og bær og FF Grønnsaker i en periode framover, til behovet for markedskoordinering eventuelt er blitt mindre eller til at rollen er forankret et annet sted. Her viser vi til anbefaling fra Landbruksdirektoratet i fjor om at en slik rolle mest hensiktsmessig burde ligge til Grøntprodusentenes samarbeidsråd, GPS. Dette forslaget ble ikke imøtekommet i fjorårets jordbruksoppgjør. Markedsaktørene har signalisert ønsker om økte mengder norske økologiske varer. Det er behov for å avklare mer konkret hvordan det kan sikres mest mulig effektive bindeledd mellom økologiske produsenter og de ulike markedsaktørene. Prosjektlederne i FF Frukt og bær og FF Grønnsaker har opparbeidet seg nettverk og god kompetanse om flaskehalser i verdikjeden gjennom sitt arbeid i prosjektet. I evalueringen blir det også pekt på behovet for å finne ut hvor mye av det som produseres av norske økologiske varer som omsettes som økologisk. Særlig innen frukt og grønnsaker er det mangelfulle data. Landbruksdirektoratet gjennomfører kartlegging og overvåkning av omsetningen av økologiske landbruksprodukter. Gjennom dette arbeidet har Landbruksdirektoratet god informasjon om aktørene og omsetningskanalene. Spesielt når det gjelder frukt og grønt, er det utfordringer med å skaffe godt datagrunnlag om hvor stor andel som kommer fra norsk produksjon og om hvor stor andel av norsk økologisk produksjon som omsettes som økologisk. I samarbeid med FF Frukt og bær og FF Grønnsaker ligger det til rette for at Landbruksdirektoratet utreder hvordan informasjonsinnhenting og kommunikasjon i verdikjeden kan forbedres. Landbruksdirektoratet anbefaler ikke å følge opp evaluators forslag om å videreføre prosjektene FF Frukt og bær og FF Grønnsaker i I første omgang kan Landbruksdirektoratet, i samarbeid med prosjektlederne fra FF Frukt og bær og FF Grønnsaker følge opp tiltak for å forbedre datainnhenting og kommunikasjon i verdikjeden for frukt og grønt. Det bør utarbeides en plan for hvordan behovet for markedskoordinering konkret bør følges opp på lengre sikt. Det bør også ses på hvordan en kan forbedre statistikk for produksjon og omsetning av norsk økologisk frukt, bær og grønnsaker. Det kan bli behov for noe midler fra rammen av tilskudd til utviklingstiltak innen økologisk landbruk for å følge opp dette arbeidet. 11

14 Videreføre rådgivning overfor storhusholdninger i regi av DebioInfo Storhusholdninger kan være en viktig alternativ omsetningskanal for mindre og mellomstore produsenter. Samtidig er storhusholdninger også et viktig marked for omsetning av økologiske varer i større volum, som f.eks. melk. Informasjons- og veiledningstiltak overfor storhusholdninger som ønsker å tilby sine brukere økologisk mat, vil være et målrettet tiltak for å sikre at økologisk produserte varer blir omsatt som økologisk. Gjennom FF Storhusholdning (ØQ) er det utarbeidet en metodikk og utdannet et veilederkorps for veiledning av storhusholdninger. DebioInfo er på oppdrag fra ØQ gitt i oppgave å følge opp storhusholdninger over hele landet. DebioInfo tilbyr bla. teorikurs, praktiske kurs, veiledning, inspirasjonsturer og rådgiving om offentlige anskaffelser. Gjennom etableringen av «Matvalget» har DebioInfo opparbeidet god kompetanse på offentlig innkjøpsregelverk, menykonseptet «Et bærekraftig måltid» (bla. med fokus på å redusere svinn, spise mer grønt og mer i norsk sesong), kjennskap til økologisk produksjon og hvem som er aktuelle leverandører av økologiske produkter. Storhusholdninger som benytter seg av minimum 15 prosent økologiske matvarer, kan søke om Debios Valørmerke i bronse, 50 prosent sølv og 90 prosent gull. ØQ-prosjektet samarbeider i tillegg til DebioInfo med bl.a. NOFIMA, DIFI og Miljøfyrtårn, og har knyttet til seg et bredt nordisk nettverk. Det har vært økende interesse og etterspørsel etter veiledningstiltakene, men foreløpig har det ikke vært høy betalingsevne/villighet for veiledningstilbudet. Evaluator peker på at «Matvalget» hos DebioInfo kan overta ansvaret for satsingen innen storhusholdning, og at aktivitetene videre bør styres og videreutvikles gjennom dem. Finansiering av «Matvalget» kan mest hensiktsmessig gå direkte fra Landbruksdirektoratet og ikke via Fylkesmannen. Det kan arbeides med å videreutvikle «Matvalget», blant annet med tanke på å få til økt betalingsvillighet for veiledningstilbudet. «Matvalget» kan også ha overføringsverdi til andre storhusholdninger en bare de som serverer økologisk mat, da vegledningen også inneholder elementer av generell interesse som for eksempel hvordan redusere svinn, økt andel grønnsaker, belgvekster og korn, sesongbaserte råvarer. Landbruksdirektoratet anbefaler at avtalepartene gir føring om at midler fra rammen av tilskudd til utviklingstiltak innen økologisk landbruk prioriteres til rådgivning mot storhusholdninger i regi av «Matvalget» hos DebioInfo over tre år. Prosjekteier må sende søknad med plan til Landbruksdirektoratet og rapportere resultat årlig. Utviklingstiltak som ikke er nærmere vurdert I lys av anbefalingene om videre oppfølging av tiltak fra foregangsfylkesatsingen er det enkelte tiltak som det vil være naturlig å se nærmere på. Vurdering av tiltak for kunnskapsutvikling og formidling knyttet til regelverket Riksrevisjonen har i Dokument 3:7 ( ) påpekt at en av de viktige flaskehalsene for økt økologisk produksjon er at regelverket er komplekst og uoversiktlig. Flere av foregangsfylkene har gitt innspill til regelverket med forslag for å løse opp i flaskehalser på dette området. Regelverksutvalget for økologisk produksjon (RVU) gir fagråd om spørsmål knyttet til økologiregelverket til myndighetene og tildeles årlig utviklingsmidler dette. Med utgangspunkt i regelverksutfordringer 12

15 gjennomfører bla. NORSØK og NIBIO utviklingsprosjekter med formål å finne fram til løsninger for den praktiske drifta, med støtte fra utviklingsmidlene. Regelverket er pekt på som en betydelig flaskehals, bla. i Riksrevisjonens rapport. Det er behov for å se på hvordan utviklingsmidlene innen økologisk landbruk kan bidra til å øke kunnskapen om regelverket og hvordan kravene kan følges opp i praktisk drift. Formålet med vurderingen må være mest mulig målretting og effektivitet på kunnskapsutvikling og formidling knyttet til regelverket. En slik vurdering bør ses i sammenheng med utvikling av faglige nettverk i regi av NLR. Evaluering av NOFIMAs tiltak for produktutvikling, foredling og veiledning på økologiområdet Med unntak for FF Melk og storfekjøtt og FF Storhusholdning (ØQ) har foregangsfylkene i begrenset grad arbeidet med problemstillinger rundt videreforedling. I FF Melk og storfekjøtt er det bevilget tilskudd til matnavnet på Mære, for å jobbe med tiltak innen lokalforedling av økologisk melk og storfekjøtt. FF Storhusholdning (ØQ) har samarbeidet med NOFIMA om enkelte kurs og tiltak rettet mot storhusholdninger. NOFIMA har siden 2000 årlig mottatt midler fra Landbruksdirektoratet for et tilbud til matforedlingsbedrifter og storhusholdningskjøkken som omfatter produktutvikling, veiledningsbesøk, fagkurs og andre kompetansetiltak. Prosjektets overordnede mål er å bidra til økning i bredde, volum og kvalitet av tilgjengelige økologiske matprodukter i alle omsetningsledd. NOFIMA har de siste årene samarbeidet med FF Storhusholdning gjennom «Matvalget», bla. om kurs. Tiltakene i regi av NOFIMA er for en stor del overlappende med tiltak som gjennomføres av de fem Matnavene, men med midlene fra rammen for økologiske utviklingstiltak er tilbudet forbeholdt bedrifter som arbeider med økologisk mat. Landbruksdirektoratet anbefaler at NOFIMAs prosjekt med tiltak innen produktutvikling og veiledning blir evaluert. Evalueringen må vurdere i hvilken grad prosjektet har bidratt til måloppnåelse, og om satsingen er effektiv og har en god innretning. Det er viktig å evaluere prosjektet i lys av Matnavenes aktiviteter og tilbud, med en vurdering av behovet for å videreføre tiltakene. En evaluering må også ses i lys av den øvrige satsingen innen økologisk mat i storhusholdning. Landbruksdirektoratet foreslår at det øremerkes midler over jordbruksoppgjøret til en slik evaluering. Kilder: Prestvik, Anne Strøm og Milford, Anna Birgitte. Motivasjon for økologisk kornproduksjon. NILFrapport Milford, Anna Birgitte. Årsaker til manglende motivasjon for økologisk dyrkning blant frukt-, bær-, og grønnsaksdyrkere. NILF-notat

16 Del 2: Undersøkelse av flaskehalser og forslag til tiltak for økt produksjon og omsetning av norsk økologisk frukt og grønnsaker Landbruksdirektoratet viser til Prop. 133 S ( ) om jordbruksoppgjøret 2016 og til utredningen «Muligheter og flaskehalser i produksjon og marked for økologisk frukt, bær og grønnsaker» Som oppfølging av anbefalinger i rapporten, ble det i jordbruksoppgjøret bestemt at foregangsfylke for økologisk frukt og bær skal kartlegge og vurdere tiltak som kan redusere kostnader med pakking og lagring av økologisk frukt og bær. Foregangsfylke for økologiske grønnsaker ble gitt i oppdrag å kartlegge utfordringer knyttet til tilgang på nok arealer for vekstskifte innen produksjon av økologiske grønnsaker, samt foreslå tiltak. Landbruksdirektoratet har formidlet oppdragene i brev til de aktuelle foregangsfylkene. Oppdragene er besvart i rapporter fra de to foregangsfylkene. Foregangsfylke frukt og bær har også gitt en vurdering i brev av 9.januar Rapporten og brevet er lagt ved dette notatet. Nedenfor omtaler vi resultater fra oppdragene og gir vår vurdering av tiltakene som er foreslått. VURDERINGER OG ANBEFALINGER VEDRØRENDE UTREDNINGEN FRA FOREGANGSFYLKE FRUKT OG BÆR Landbruksdirektoratet slutter seg til anbefalingen fra foregangsfylke frukt og bær om i en overgangsperiode å gi tilskudd til fruktlager for pakking av økologisk eple og plomme på 2 kr pr kg. Et slikt tilskudd vil dekke de ekstra kostnadene med håndtering og pakking av økologisk frukt, i stedet for at merkostnaden blir belastet produsentene. Tilskuddet kan øke produsentenes insentiv til å levere kvalitetsfrukt til fruktlagrene, noe som kan føre til større volum av økologisk frukt i varehandelen og gjøre verdikjeden mer robust. Det vil ikke være særlige ekstra kostnader med forvaltningen av tilskuddet, siden det vil bli beregnet og utbetalt sammen med det ordinære fruktlagertilskuddet. Om oppdraget Landbruksdirektoratet ga foregangsfylke frukt og bær følgende oppdrag: Føregangsfylke frukt og bær har fått i oppdrag å kartleggje og vurdere tiltak som kan redusere kostnadar med pakking og lagring av økologisk frukt og bær. Dette inneber at føregangsfylket må sjå på dei utfordringane som pakking og lagring av frukt og bær inneber, t.d. talet på pakkeri, kostnadar med å sortere og pakke økologiske varer og kva som er terskelverdiar for at handsaming av økologisk vare skal vere lønsamt. Utgreiinga skal og vurdere og føreslå aktuelle tiltak som kan redusere kostnadar for pakkeri og lager. Utredningen er gjennomført av Njøs Næringsutvikling på oppdrag av foregangsfylke frukt og bær. Foregangsfylket har også gitt sin vurdering i brev av 9. januar 2017, jf. Vedlegg 3. Det er i alt ti aktive frukt- og bærmottak i dag (mottar frukt fra flere enn 8 produsenter). Fire har godkjenning for økologisk drift (Debio-sertifiserte); ett i Sogn og Fjordane, ett i Hordaland, ett i Telemark og ett i Buskerud. Ingen av fruktmottakene håndterer økologiske bær, primært fordi behovet for rask distribusjon gjør at produsentene ønsker å selge direkte til grossist eller privat. Undersøkelsen er derfor gjort for de prioriterte fruktslagene eple og plomme. 14

17 Vurderinger og forslag fra foregangsfylket Foregangsfylket frukt og bær har i brev (vedlegg 3) gitt sin tilbakemelding og anbefaling, basert på undersøkelsen som ble gjort av Njøs Næringsutvikling. I følge undersøkelsen var den norske økologiske fruktproduksjonen på 126 tonn økologiske plommer og epler i Det tilsvarer 2,66 prosent av norsk plommeproduksjon og 1,25 prosent av norsk epleproduksjon i 2016, noe som tilsier at det fremdeles er små volum som skal pakkes per fruktlager. I følge undersøkelsen har ikke fruktlagrene store ekstra kostnader med å håndtere de relativt små volumene av økologisk frukt, forutsatt at de har rutiner for det. Som regel mellomlagrer de frukten til det er stort nok volum, og så håndteres økologisk frukt først om morgenen, slik at de slipper ekstra rengjøring av utstyret mellom pakking av økologisk og konvensjonell frukt. Det er god lagringskapasitet på lagrene, og økologisk frukt legger ikke beslag på lagerplass i den grad at alternativbetraktninger er aktuelt. Fruktlagrenes anslag for terskelverdier for at håndtering av økologisk frukt skal lønne seg, er i stor grad praktiske størrelser og ikke nødvendigvis finregnede volum for skjæringspunktet kost/nytte. Bakgrunnen for dette kan være at de økologiske volumene er ganske små, og at andelen økologisk er liten. De fleste fruktlager er oppe i de terskelverdiene de trenger for å pakke, forutsatt at de planlegger godt og mellomlagrer frukten til volumene blir store nok. Dette samsvarer også med signaler Foregangsfylke frukt og bær har fanget opp i kontakt med miljøet underveis i undersøkelsen. Det blir pekt på at det blir større kostnader per pall for pakking av øko-plommer, da økologisk plommer blir pakka i mindre korger enn konvensjonelle. Den største merkostnaden ved å håndtere økologisk frukt og bær kommer som følge av effektivitetstap i pakkingen. Effektiviteten ved pakking av økologisk frukt er i snitt 60 prosent av konvensjonell pakking. Foregangsfylket vurderer dette til å skyldes små volum, og at en ikke får utnyttet pakkekapasiteten per time maksimalt. Noen av lagrene tar et eget trekk for økologisk på ca. 1 kr pr. kg. Noen tar mer enn det. Andre har imidlertid samme pakketrekk for økologisk som for konvensjonell frukt. Foregangsfylket vurderer det slik at for å nå målet om økt norsk fruktproduksjon til varehandelen, er det viktig å dekke de ekstra kostnadene fruktlagrene har til pakking. Etter foregangsfylkets vurdering vil det være effektivt og målrettet i en overgangsperiode å gi et ekstra tilskudd i form av en egen sats i tilskuddet til fruktlager, slik at det ikke vil være nødvendig med noe ekstra trekk til produsenter som leverer økologisk frukt. Foregangsfylkets vurdering er at et tilskudd på 2 kr pr kg for økologisk frukt i kl. 1 (til konsum), er en rimelig kompensasjon for reell merkostnad med pakking (minst 1 kr/kg i pakketrekk). Tilskuddet bør gis til målet om 15 prosent produksjon og forbruk er nådd. Foregangsfylket viser til at fruktlagrene henter ut informasjon om mengder økologisk frukt og bær i kl. 1 (konsum) per produsent fra programmet «Fruktklienten», og at de enkelt vil kunne rapportere volumtall for økologisk frukt til Landbruksdirektoratet. I rapporten «Muligheter og flaskehalser i produksjon og marked for økologisk frukt, bær og grønnsaker» som ble lagt fram til jordbruksoppgjøret 2016, er det også pekt på som en mulig løsning å konsentrere sortering og pakking til færre fruktlagre slik at disse kan håndtere større volum på en mer effektiv måte. Rapporten fra Njøs Næringsutvikling viser til at per i dag er volumene hver for seg for små til å forsvare egen transport til et større lager kun for økologisk frukt. De eksisterende lagrene er ikke negative til en slik løsning på sikt, dersom volumene blir store nok. 15

18 Landbruksdirektoratets vurdering Landbruksdirektoratets årlige undersøkelse av produksjon og forbruk av økologiske matvarer viser at etterspørselen etter økologisk frukt har økt mye mer enn produksjonen de siste årene. I rapportene fra Njøs Næringsutvikling og Foregangsfylke frukt og bær er det pekt på at liten produksjon og ujevn tilgang på varer i norsk sesong er en utfordring, og at tilbudet av norsk økologisk frukt ikke kan økes uten effektive og målrettede tiltak. Skal en få økte mengder norsk økologisk frukt i varehandelen, kan et ekstra pakketilskudd til fruktlagrene være et aktuelt tiltak. I notatet fra Njøs næringsutvikling kommer det fram at de enkelte pakkeriene har nok økologisk frukt til å organisere en enkel pakkelinje, slik at en minsteterskel er nådd. Notatet beskriver videre at det er noen ulemper med lavt volumet, som blant annet gir dyrere pakking og at volumene er så små at det ikke engang lønner seg å samle dem. Hvilket volum eller terskelnivå som evt. skal til for å sikre vareflyt over tid for de ulike aktørene i verdikjeden er ikke forsøkt definert. Foregangsfylkets forslag om et tilskudd til fruktlagrene på 2 kr pr kg for å pakke økologisk frukt til konsum, vil med dagens volum utgjøre ca kroner. Det vil kreve omlag 2 prosent økning i bevilgningen til fruktlagertilskudd som i 2016 var 13 mill. kroner. Etter Landbruksdirektoratets vurdering kan et slikt tilskudd føre til at flere produsenter av økologisk frukt velger å levere til pakkeriene i stedet for å omsette frukten på annen måte, og dermed bidra til at volumene som leveres og omsettes via fruktlagrene til dagligvarekjedene øker. Det vil ikke medføre store kostnader i forvaltningen å innføre dette, da systemene for fruktlagertilskudd er på plass. Tilskuddet foreslås gitt inntil volumet av økologisk frukt tilsvarer 15 prosent av de konvensjonelle mengdene på fruktlageret. VURDERINGER OG ANBEFALINGER VEDRØRENDE UTREDNINGEN FRA FOREGANGSFYLKE GRØNNSAKER En elektronisk kartløsning med oversikt over økologiske grønnnsaksarealer og eng-/kornarealer kan gi produsenter og rådgivere bedre informasjon om mulighetene for vekstskiftesamarbeid. Landbruksdirektoratet anbefaler at det jobbes videre med etableringen av en elektronisk kartløsning og en formidlingstjeneste for vekstskifte - «jordbank». I første omgang anbefales et tidsavgrenset arbeid, for å videreutvikle et slikt opplegg og for å få bedre kunnskap om den praktiske nytteverdien. Det anbefales at dette etableres som et pilotprosjekt knyttet til fylkesmannen i Vestfold. Om oppdraget Landbruksdirektoratet ga foregangsfylke grønnsaker følgende oppdrag: «Foregangsfylket for økologiske grønnsaker gis i oppdrag å kartlegge utfordringer knyttet til tilgang på arealer for å kunne drive vekstskifte innen produksjon av økologiske grønnsaker samt å foreslå tiltak. Foruten å belyse omfanget av utfordringen, bør kartleggingen definere de viktigste forhold som hindrer tilgang på vekstskiftearealer. Kartleggingen bør belyse hvilke typer produsenter som har problemer med tilgang på vekstskiftearealer og i hvilke områder disse utfordringene forekommer. Det er ønskelig at det drøftes og foreslås aktuelle tiltak og virkemidler 16

19 som kan bedre tilgang på vekstskiftearealer, herunder hvilke type produsenter det potensielt kan være aktuelt å samarbeide med.» På oppdrag av Foregangsfylke grønnsaker har NORSØK utarbeidet en rapporten i samarbeid med en arbeidsgruppe der representanter fra NLR, økologisk grønnsaksprodusent og fra foregangsfylket har deltatt. Veksthusproduksjoner er ikke omtalt i rapporten. I rapporten er det blant annet hentet inn erfaringer fra produsenter som praktiserer vekstskiftesamarbeid i Vestfold, Østfold, Hedmark og Trøndelag. Vurderinger og forslag fra foregangsfylket Forbrukere og omsetningsledd ønsker mer økologisk grønnsakproduksjon. Spesialisering av husdyrog planteproduksjon, både mellom distrikter og hos den enkelte produsent, hindrer tilgangen på egnede arealer for økt grønnsaksproduksjon. Økologisk produksjon fordrer et allsidig driftsopplegg og det er vanskelig å lykkes med spesialisert økologisk grønnsakdyrking, uten vekstskifte. Per i dag er det for lite omlagt økologisk areal og for få husdyrpodusenter i nærheten av de områdene det det drives omfattende grønnsaksdyrking. Nabosamarbeid med vekstskifte er avgjørende for å øke produksjonen av økologiske grønnsaker i Norge. Det er særlig samarbeid med økologiske melkeprodusenter og andre med eng i vekstskiftet som vil gi fordeler innen agronomi generelt og plantevern spesielt. Økologiske grønnsaksprodusenter som ble spurt om hvilke fordeler de har av vekstskifte med husdyrprodusenter peker på bedre ugraskontroll, bedre jordstruktur, mer organisk materiale i jorda og mer jordliv der det har vært eng og blitt gjødslet med husdyrgjødsel. De økologiske husdyrprodusentene nevner blant annet bedre ugraskontroll som en stor fordel ved samarbeidet. De naturlige forholdene mht. klima, jordtype og arrondering må ligge til rette for grønnsaksproduksjon. Motiverte og dyktige produsenter er en forutsetning for å lykkes med økologisk grønnsaksproduksjon. Det kan være økologiske grønnsaksprodusenter som vil utvide eksisterende areal, andre økologiske produsenter som vil bruke noe av sitt engareal til åkerkulturer eller konvensjonelle grønnsaksprodusenter som vil legge om hele eller deler av arealet sitt. I områder der det allerede er økologiske melkeprodusenter og der Tine nå åpner opp for å inngå flere kontrakter om merpris for økologisk melk, ligger forholdene spesielt godt til rette. Deler av Østfold og Vestfold, nedre deler av Buskerud, deler av Hedmark, Oppland, Akershus og Rogaland og i noen områder av Trøndelag, spesielt rundt Trondheimsfjorden, vil derfor være særlig aktuelle. I rapporten er det omtalt ulike forslag til tiltak som kan bidra til økt økologisk grønnsaksproduksjon. Nedenfor har vi trukket frem de forslagene som er mest relevante med tanke på vekstskiftesamarbeid. For øvrig viser vi til vedlagte rapport fra NORSØK. Grøftetilskudd og investeringsstøtte Vellykka (økologisk) grønnsaksproduksjon krever at jorda har god dreneringstilstand. Det pekes derfor på dreneringstilskuddet som et viktig virkemiddel og at tilskuddsprosenter bør økes. Økologisk grønnsaksdyrking krever en del spesialutstyr og det anbefales vurdert en ordning med investeringsstøtte til mekanisering og andre investeringer som er nødvendig. Det vises til at det er en slik ordning i Danmark. 17

20 Økt tilskudd til engarealer som skal nyttes til økologisk grønnsaksproduksjon For å øke tilgangen på engarealer anbefaler rapporten at det vurderes et omleggings- eller starttilskudd for omlegging til økologisk eng på arealer som skal nyttes til grønsaksdyrking. Videre anbefales det at det vurderes økt sats for arealtilskuddet til økologiske engarealer som inngår i et vekstskifte med grønnsaksproduksjon. Det er pekt på at arealtilskuddet er svært lavt sammenlignet med tilskuddet til grønngjødsling, Dokumentasjon på langsiktig samarbeid om vekstskifte med grønnsaker må foreligge for å få utbetalt tilskudd. Gjødselmidler Rapporten peker på at vi har hatt en utvikling for å utnytte biomasse på nye måter, blant annet i biogassanlegg, og samtidig føre næringsstoffene tilbake til jordbruket for å oppnå et kretsløp. Dette området er i utvikling med nye behandlingsmåter der renseprosesser og krav om kildesortering har gjort at innholdet av uønskede stoffer er redusert. Her har det fra EUs side vært en gradvis åpning for bruk av ulike typer avfall som ikke er blitt implementert i det norske regelverket. Det hersker derfor en viss utsikkerhet om hva som er tillatt og ikke, både blant produsenter men også i veiledningsapparatet. Det anbefales at Mattilsynet gjennomfører en oppdatering og tydeliggjøring av regelverket med hensyn til tillatte gjødselmidler og parallellproduksjon i økologisk produksjon. Digital jordbank og produsentoversikt med informasjon om aktuelle vekstskiftearealer Foregangsfylke for økologiske grønnsaker har utviklet en elektronisk kartløsning med oversikt over økologiske produsenter av grønnsaker og poteter samt frukt og bær. Dataene er basert på søknad om produksjonstilskudd. Bygges oversikten ut med produksjon av økologisk grovfôr og korn, vil den kunne være en kilde til informasjon for produsenter og rådgivning om muligheter for vekstskiftesamarbeid. En oppgave for de lokale enhetene i NLR kan være å organisere samarbeid med formål å få til bytte av jord og husdyrgjødsel mellom produsentene. Et samarbeid mellom produsentene og lokale rådgivningsenheter i NLR kan f.eks. fungere som en slags «jordbank», hvor produsenter melder inn behov for jord til spesielle produksjoner, samtidig som andre melder inn at de er interessert i å få til et bedre vekstskifte på sine engarealer, eller har husdyrgjødsel som kan brukes. Rådgiverens rolle i dette kan være å sørge for at de ulike produsentene vet om hverandre. Her kan den elektroniske kartløsningen med produsentoversikt være til god hjelp for å kartlegge aktuelle steder for framtidig samarbeid. Et forslag er at NLR får eierskap til «jordbanken» og at det lages en pilot der omsetningsledd og faglag involveres og hvor dette testes ut i noen geografiske områder for å gjøre erfaringer. Rådgivning og kunnskapsutvikling om vekstskifte Det pekes på at det er behov for en kontinuerlig utvikling og oppdatering av de mange aspektene ved vekstskifte (næring, skadedyr, teknikk, økonomi, kulturer etc.). Videre pekes på behovet for rådgiving og motivasjon. Suksesshistorier om nabosamarbeid som fungerer er svært viktige motivasjonsfaktor for de som måtte vurdere å starte med vekstskiftesamarbeid. Vekstskiftesamarbeid i større omfang krever forutsigbarhet over tid. Det er viktig at mottaksapparat er innforstått med utfordringene og er villige til 18

21 også å imøtekomme behovet for forutsigbarhet. Herunder hører også god produksjonsplanlegging med grossister. Det er forslag om flere møter/møtearenaer mellom de ulike aktørene i verdikjeden slik som NLR, Gartnerhallen og Tine sammen med interesserte produsenter. Landbruksdirekoratets vurdering Spesialisering av husdyr- og planteproduksjon, mellom distrikter og hos den enkelte produsent hindrer tilgangen på egnede arealer for økt økologisk grønnsaksproduksjon. Per i dag er det lite omlagt økologisk areal og få husdyrprodusenter i de områdene det drives omfattende grønnsaksdyrking. Tine har nå åpnet for nye leveringskontrakter for økologisk melk i disse områdene. Dette vil kunne gi bedre muligheter for samarbeid mellom husdyrholdere og grønnsaksdyrkere som vil være til gjensidig nytte for begge parter. NORSØK/Foregangsfylket har vurdert og foreslått ulike tiltak og virkemidler som kan bidra til økt produksjon av økologiske grønnsaker. En god del av forslagene kan bidra til å styrke økonomien, men er ikke spesifikt rettet mot hinderet manglende tilgang på vekstskiftearaeler. Økt dreneringstilskudd og investeringstilskudd til anskaffelse av spesialmaskiner kan bidra til å øke lønnsomheten for økologiske grønnsaksprodusenter og dermed også produksjonen. For å øke tilgangen på engarealer anbefaler NORSØK/foregangsfylket at det vurderes et omleggingseller starttilskudd til økologisk eng på arealer som skal nyttes til grønsaksdyrking. Videre anbefales det at det vurderes økt sats for arealtilskuddet til økologiske engarealer som inngår i et vekstskifte med grønnsaksproduksjon. Landbruksdirektoratet anbefaler ikke dette.tilskudd ved omlegging til økologisk drift ble fjernet i 2013 på grunn av kontrollutfordringer og for å unngå uønskede tilskuddstilpasninger. Forslaget innebærer at et slikt starttilskudd avgrenses til arealer der det foreligge en forpliktende avtale om at arealet skal nyttes til vekstskiftesamarbeid med en økologisk grønnsaksprodusent. Tilsvarende foreslås det at det gis økt arealtilskudd til økologisk eng som skal nyttes til grønnsaksproduksjon, forutsatt at det foreligger en langsiktig samarbeidsavtale. Det må antas at omleggingstilskudd og økt arealtilskudd vil kunne gjøre det mer attraktivt med økologisk engdyrking men det vil være krevende å forvalte og kontrollere forutsetningen om samarbeid. Foregangsfylke grønnsaker har utviklet en landsdekkende elektronisk kartløsning som gir oversikt over økologiske grønnsaks- og potetprodusenter (og frukt og bær). Det foreslås at denne bygges ut slik at den også gir oversikt over økologiske eng- og kornarealer. Dette vil kunne bidra til å bedre informasjonen til produsenter og rådgivere om arealer der det er aktuelt å samarbeide om vekstskifte. Det er også foreslått etablert en formidlingstjeneste i form av en «jordbank» der grønnsaksprodusenter kan melde inn ønsker om arealer for vekstskiftesamarbeid mens husdyrprodusenter kan melde inn engarealer og/eller evt. tilgang på husdyrgjødsel. Det er tenkt at formidlingen skal skje via lokale enheter av NLR. Elektronisk kartløsning og «jordbank» vil være grep som er målrettet mot utfordringen med tilgang på vekstskiftearealer. Landbruksdirektoratet anbefaler at det jobbes videre med etableringen av en elektronisk kartløsning og «jordbank», i første omgang i en tidsavgrenset periode, for å videreutvikle et slikt opplegg og for å få bedre kunnskap om den praktiske nytteverdien. Det anbefales at dette etableres som et pilotprosjekt knyttet til Fylkesmannen i Vestfold. Vi slutter oss til rapportens forslag om å tydeliggjøre regelverket for tillatte gjødselmidler i økologisk produksjon og at veiledningsapparat og produsenter informeres. For øvrig er det i rapporten bl. a. pekt på betydningen av kunnskapsutvikling og god rådgivning om spørsmål som gjelder vekstskifte. Dette er tema som naturlig hører inn under virksomheten til landbruksrådgivningen og aktuelle forskningsinstitusjoner. 19

22 VISTA ANALYSE AS RAPPORT 2017/01 Evaluering av satsingen på foregangsfylker for utvikling av økologisk landbruk John Magne Skjelvik, Annegrete Bruvoll og Anne Maren Erlandsen Landbruksdirektoratet

23 Dokumentdetaljer Vista Analyse AS Rapport nummer 2017/01 Rapporttittel Evaluering av satsingen på foregangsfylker for utvikling av økologisk landbruk ISBN Forfatter John Magne Skjelvik, Annegrete Bruvoll og Anne Maren Erlandsen Dato for ferdigstilling Prosjektleder Kvalitetssikrer Oppdragsgiver Tilgjengelighet Publisert John Magne Skjelvik Kristin Magnussen Landbruksdirektoratet Offentlig Nøkkelord Evaluering, økologisk landbruk, offentlig virkemiddelbruk

24 Forord Vista Analyse har på oppdrag for Landbruksdirektoratet gjennomført en evaluering av satsingen på foregangsfylker for utvikling av økologisk landbruk. Evalueringen er gjennomført i perioden oktober 2016 januar Evalueringen er gjennomført av John Magne Skjelvik, Annegrete Bruvoll og Anne Maren Erlandsen. Kvalitetssikrer har vært Kristin Magnussen. Kontaktperson hos oppdragsgiver har vært Turid Vollmo. Vi har i arbeidet gjennomført en rekke intervjuer av personer som har hatt befatning med foregangsfylke-arbeidet. Uten deres imøtekommenhet ville evalueringen ikke vært mulig, en stor takk til alle som har bidratt! 23. januar 2017 John Magne Skjelvik Prosjektleder Vista Analyse AS Vista Analyse 1

25

26 Innhold Forord... 1 Sammendrag og konklusjoner Innledning Bakgrunn Mandat og fremgangsmåte Rapportens innhold Virkemidler og status for økologisk landbruk Økologisk vs. konvensjonelt landbruk Målene for økologisk landbruk Utviklingen i produksjon og salg av økologisk mat Utviklingen i tilskudd og andre virkemidler Hovedresultater fra tidligere evalueringer Satsingen på foregangsfylker (FF) Opprettelsen av FF hadde basis i en handlingsplan LMD bad fylkesmannens landbruksavdelinger om en skisse til FF Statens landbruksforvaltning (SLF) behandlet skissene og søknadene Forsterking av satsingen på FF FF fikk mer enn doblet bevilgningen fra 2013 til Levende matjord Søknaden, mål og planer Aktiviteter og gjennomføring Våre funn og vurderinger Melk og storfekjøtt Søknaden, mål og planer Aktiviteter og gjennomføring Våre funn og vurderinger Grønnsaker Søknaden, mål og planer Aktiviteter og gjennomføring Våre funn og vurderinger...47 Vista Analyse 3

27 7. Frukt og bær Søknaden, mål og planer Aktiviteter og gjennomføring Våre funn og vurderinger Forbruk i storhusholdning (ØQ) Søknaden, mål og planer Aktiviteter og gjennomføring Våre funn og vurderinger Korn Søknaden, mål og planer Aktiviteter og gjennomføring Våre funn og vurderinger Samlet vurdering og anbefalinger Noen felles funn og refleksjoner De fleste av FF-ene har bidratt til måloppnåelse Administrasjon og oppfølging har fungert bra Noen foregangsfylker bør videreføres Referanser Vedlegg 1: Personer vi har snakket med Vedlegg 2: Intervjuguide prosjektansvarlige o.l Vedlegg 3: Intervjuguide samarbeidspartnere Vedlegg 4: Intervjuguide brukere (produsenter, videreforedlere, grossister) Vista Analyse

28 Sammendrag og konklusjoner Satsingen på foregangsfylker (FF) for utvikling av økologisk landbruk har bidratt til kompetanseoppbygging, formidling av kunnskap og koordinering av aktiviteter både blant aktører i produksjons-, videreforedlings- og konsumentleddet og i rådgiverapparatet. Vi foreslår å videreføre FF Levende matjord og de markedsrettede delene av FF Grønnsaker og FF Frukt og bær etter FF Melk og storfekjøtt, FF Storhusholdning og FF Korn foreslås ikke videreført, ettersom det ikke er samme behov for disse framover. Bakgrunn I 2010 ble noen fylker oppnevnt som foregangsfylker (FF) innenfor økologisk landbruk. Disse har et særlig ansvar for å bidra til at det politiske målet om at 15 prosent av norsk matproduksjon og forbruk i 2020 er økologisk. Foregangsfylkene har siden starten arbeidet innenfor jord og jordkultur, heretter kalt FF Levende matjord (Buskerud), FF Storhusholdning (Oslo, Akershus og Østfold), FF Frukt og bær (Hordaland, Sogn og Fjordane), FF Grønnsaker (Vestfold) FF Melk og fra 2015 også kjøtt (Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag) og FF Korn fra 2014 (Oppland). Fra 2014 ble alle foregangsfylkene gitt et utvidet nasjonalt ansvar, og tilskuddet til satsingen ble mer enn doblet fra ca. 6 til ca. 14 mill.kr/år. Oppdraget og gjennomføringen Partene i Jordbruksoppgjøret 2016 bad om at det gjennomføres en evaluering av FFsatsingen, og Vista Analyse har fått i oppdrag av Landbruksdirektoratet (Ldir) å gjennomføre evalueringen. Evalueringen skal 1) gi en beskrivelse av FFs aktiviteter, 2) evaluere mål, gjennomføring og erfaringer, 3) evaluere resultatene av satsingen og 4) gi anbefalinger om endringer for økt måloppnåelse. Det har vært sentralt å vurdere bl.a. om FF driver med de riktige aktivitetene for å redusere/bygge ned de identifiserte flaskehalsene i de ulike delene av verdikjeden for økologisk landbruk, og hvilke effekter dette har hatt på det overordnede 15- prosentmålet og ulike delmål de enkelte FF har hatt. Evalueringen er basert på en gjennomgang av skriftlig materiale og intervjuer med i størrelsesorden 50 berørte aktører. FF-satsingen har bidratt til måloppnåelse FFs aktiviteter er bare en av en rekke ulike faktorer som påvirker oppnåelsen av 15- prosentmålet for økologisk produksjon og forbruk. Det er derfor nærmest umulig å vurdere om eller i hvilken grad aktivitetene i FF har bidratt til den overordnede måloppnåelsen. I all hovedsak har FF hatt en god forståelse av hva som er de viktigste flaskehalsene for å øke produksjon og/eller forbruk av økologiske produkter. Ut fra dette har man gjennomført fornuftige aktiviteter for å redusere disse. På produksjonssida har dette i stor grad dreiet seg om å redusere ulike dyrkingstekniske utfordringer knyttet til de ulike produksjonene, gjennom praktiske forsøk, kurs, markdager o.l. Mye av dette er generelle utfordringer som er felles for de fleste produksjonene, knyttet til gjødsling, vekstskifte, ugrasbekjempelse osv. På markedssida har mange av aktivitetene vært rettet mot småskala, lokal videreforedling, salg og markedsføring og forbruk av økologiske produkter i storhusholdninger. Vista Analyse 5

29 På noen områder har det vært spesielle utfordringer som har gjort det vanskelig å rekruttere nye produsenter, f.eks. innenfor FF Melk hvor manglende merpris for nye økologiske produsenter i Sør-Norge har gjort nyrekruttering nærmest umulig. FFaktivitetene kan imidlertid ha bidratt til å holde på de produsentene en har, og til at en større andel av matforbruket er økologisk enn det ellers ville vært. Omfanget av effektene er imidlertid vanskelig å vurdere, siden en del aktiviteter ville vært rettet mot produsentene og forbrukerne også uten FF. Bidragene har kommet gjennom kompetanseoppbygging, formidling av kunnskap og koordinering av aktiviteter FFs bidrag til økt økologisk produksjon og forbruk har i første rekke kommet gjennom kompetanseoppbygging på ulike plan, formidling av kunnskap til interesserte aktører og koordinering av ulike aktiviteter mellom aktører og på tvers av sektorer. Dette er blitt formidlet til interesserte aktører gjennom en rekke kanaler. Videre har man bidratt til å koordinere aktiviteter som rådgivning overfor enkeltbedrifter, kurs foredrag, praktiske forsøk o.l. som drives av til dels mange ulike aktører. FF har således bidratt til mer effektiv formidlingsvirksomhet, og i noen grad skapt nye arenaer for utveksling av erfaringer og framvisning av gode eksempler. Vår oppfatning er at man i all hovedsak har funnet den riktige balansen mellom rådgivning overfor enkeltbedrifter, kompetansespredning og forskning. Svært mange av aktivitetene har kommet rådgivningsapparatet til gode, og det er kanskje denne kompetanseoppbyggingen som er den viktigste effekten av FF. Også tatt tak i spesielle utfordringer på enkeltområder FF har også tatt tak i spesielle utfordringer innenfor noen av sektorene. De viktigste har antakelig vært at prosjektlederne i både FF Grønnsaker og FF Frukt og bær har fått i stand en dialog mellom de ulike leddene i verdikjeden. Dette har bl.a. gitt utslag i bedre kommunikasjon mellom produsenter, grossister og matvarekjedene om økologiske varers plass innenfor salg og markedsføring og bedre produksjonsplanlegging. De har foreslått å opprette en egen stilling som markedskoordinator, noe som av ulike grunner foreløpig ikke er opprettet. Ikke alle FF har ivaretatt sin nasjonale rolle godt nok FFs utvidede, nasjonale rolle fra 2014 har nok vært lettest å gjennomføre for FF Grønnsaker og FF Frukt og bær, hvor produsentene er konsentrert i relativt få regioner. FF Levende matjord har antakelig vært det FF som hele tiden har hatt mest omfattende aktiviteter rundt om i landet. FF Melk/storfekjøtt og i noen grad FF Korn har enten ikke forsøkt tilstrekkelig og/eller ikke fått til den nasjonale rollen. Dette kan være en indikasjon på at en nasjonal rolle kan være krevende for et fylkesmannsembete, og at det i alle fall ikke bør være aktuelt å tillegge en slik rolle til fylkesmannsembetene på permanent basis. Oppfølgingen fra Ldir og intern styring av FF-ene har fungert godt Ldir har mottatt årlige rapporter fra FF om aktivitetene, hvor bl.a. avvik i forhold til aktivitetsplanene skal forklares. Ldir har gitt tilbakemeldinger på rapporteringen både skriftlig og gjennom møter. I årlige bevilgningsbrev er det også gitt enkelte føringer på hva tilskuddene skal benyttes til. Det har også vært avholdt årlige samlinger mellom prosjektlederne i alle FF og Ldir hvor ulike felles tema er diskutert. Vår vurdering er at rapporteringskravene og oppfølgingen for øvrig er på et hensiktsmessig nivå, og at det er viktig å stille krav til tilskuddsmottakere om hva midlene skal benyttes til. Enkelte savner politisk markedsføring av 15 prosentmålet fra Landbruks- og matdepartementet, og mener det ville gjort arbeidet i FF langt lettere. 6 Vista Analyse

30 Det er vårt inntrykk at den interne styringen av FF-ene i all hovedsak har fungert godt. Modellen med FF har hovedsakelig fungert bra, men noen FF er blitt overflødige Vår evaluering viser at satsingen på FF har fungert bra, og at den har generert mye nyttig kunnskap. I den tiden satsingen har pågått har mye endret seg ved at rådgiverapparatet har fått mer/ny kompetanse, utviklet sine samarbeidsrelasjoner og nye institusjoner har kommet til. Samtidig opplever vi at behovet for kunnskap om økologiske produksjonsmetoder, videreforedling og bruk er minst like stort som tidligere. Det er signalisert et klart ønske om å få fram gode rollemodeller blant de økologiske produsentene som kan vise hvordan en kan lykkes med økologisk produksjon. Videre er det et behov for en mer omfattende rådgivning av enkeltprodusenter som vurderer å gå over til økologisk. Endelig er det uttrykt ønske om mer forskning innenfor økologisk produksjon. FFs hovedoppgave bør etter vår vurdering ligge mellom rådgivning overfor enkeltbedrifter og forskning, dvs. innenfor kompetansespredning som kan komme alle produsenter til gode. På denne bakgrunn er det naturlig å vurdere hvordan man på best mulig måte kan ivareta og videreutvikle kunnskapen som er bygd opp gjennom FF-arbeidet, og bringe den ut til de aktørene som kan nyttiggjøre seg den. Utgangspunktet er at FF er et tidsbegrenset prosjekt som før eller siden skal avsluttes, og at noen av FF-ene allerede har overført ansvar for kompetansespredning til andre aktører. Aktivitetene rundt FF Levende matjord bør videreføres Aktivitetene som har vært gjennomført under denne satsingen omfatter grunnlaget for all økologisk produksjon, og er derfor viktig å videreføre. Rådgivningsapparatet og enkelte FoU-miljøer har bygd opp kompetanse innenfor ulike deler av satsingen. Mye av kompetansen ligger imidlertid i dag hos nøkkelpersoner hos Fylkesmannen, og det er viktig at denne kompetansen kan forankres og videreføres av andre. En videreføring av FF Levende matjord bør ha som hovedmål å bidra til dette. FF Melk og storfekjøtt bør ikke videreføres FF har gjort en stor innsats for å spre kunnskap og koordinere aktiviteter på rådgiversida i Trøndelag. NLR og Tine har gjennomført det meste av de produsentrettede tiltakene innenfor FF, og samarbeider godt. De bør kunne videreføre rådgivningen og kursvirksomheten overfor produsentene også i andre deler av landet uten bistand fra FF. På videreforedlingssida har FF satset på småskala foredling, noe som bør kunne videreføres uten å gå veien via FF. (Deler av) aktivitetene innenfor FF Grønnsaker bør videreføres Prosjektlederen hos Fylkesmannen i Vestfold har gjort en stor innsats for å løse opp flaskehalser i verdikjeden, og på mange måter ivaretatt rollen til den foreslåtte markedskoordinatoren. Vi tror det kan være hensiktsmessig å sikre gjennomføringen av disse aktivitetene også i en periode framover. NLR har bygd opp betydelig kompetanse og erfaring innenfor rådgivning, kurs osv. på produksjonssida, og bør kunne videreføre disse aktivitetene uten FF. (Deler av) aktivitetene innenfor FF Frukt og bær bør videreføres Også prosjektlederen hos Fylkesmannen i Hordaland har gjort en stor innsats for å løse opp flaskehalser i verdikjeden og på mange måter opptrådt som en markedskoordinator. Vi foreslår at også disse aktivitetene innenfor FF Frukt og bær Vista Analyse 7

31 videreføres. NLR har bygd opp betydelig kompetanse og erfaring innenfor rådgivning, kurs osv. på produksjonssida, og bør kunne videreføre disse aktivitetene uten FF. FF Storhusholdning (ØQ) bør ikke videreføres ØQ har spilt en viktig rolle i bl.a. å utarbeide rådgivningsmateriell for storhusholdninger og koordinere aktivitetene på dette området. Mange aktører har deltatt og deltar innenfor rådgivning, kursing mv. av storhusholdninger. DebioInfo har fått delegert fra ØQ ansvar for kurs og rådgivning av storhusholdninger nasjonalt, og aktivitetene videre bør styres og videreutvikles gjennom dem. Det synes derfor ikke lenger å være samme behov for ØQ, og finansiering til DebioInfo kan mest hensiktsmessig gå direkte fra Ldir og ikke via Fylkesmannen. FF Korn bør ikke videreføres FF Korn har ikke kommet i gang med så mange aktiviteter, men noe er gjort innenfor ulike driftsforsøk. Disse bør kunne samordnes med og videreføres av FF Levende matjord. Pga. stor etterspørsel etter økologisk korn synes det ikke å være behov for spesielle tiltak på markedssida. Det er fortsatt en stor utfordring å få konvensjonelle kornprodusenter til å produsere økologisk, til tross for tilsynelatende god lønnsomhet. Mer omfattende rådgivning overfor enkeltprodusenter fra NLR og møllene sin side kan muligens få flere produsenter til å gå over til økologisk produksjon. Framvisning av gode eksempler på produsenter som har konvertert til økologisk produksjon, slik FF Korn i dag samarbeider med ØKOLØFT om, er et viktig tiltak som sistnevnte bør kunne utvikle videre. Behov for arena(er) for erfarings/informasjonsutveksling og kompetanseoverføring - ØKOLØFT kan spille en rolle her En viktig funksjon som FF har hatt er å være en samlingsarena for utveksling av erfaringer, arrangering av ulike typer kurs, gårdsbesøk osv. En del slike aktiviteter vil NLR, DebioInfo og andre kunne arrangere. En annen arena kan være Landbrukets ØKOLØFT. Dette er et samarbeid mellom ulike sentrale aktører innenfor landbruket som arrangerer bl.a. fagmøter. Prosjektet har pekt ut 30 inspirasjonsbønder som representerer ulike økologiske produksjoner. Framvisning av de gode eksemplene er blitt viktig også for mange FF, og det bør vurderes hvordan ØKOLØFT kan utvikles videre for i større grad å ivareta noen av funksjonene som FF har hatt. Vil kunne være behov for (ekstra) finansiering av aktiviteter som ikke videreføres i FF Det vil sannsynligvis være behov for fortsatt finansiering over jordbruksavtalen av aktiviteter knyttet til rådgivning, kurs, ulike typer infotiltak osv. som ikke videreføres gjennom FF, men som overlates til aktører som i dag driver med dette på oppdrag for FF. Det er forholdsvis lav betalingsvilje/evne blant kursdeltakerne o.l., noe som kan være en indikasjon på at nytten/behovet for aktivitetene ikke er stor nok i forhold til kostnadene. Det kan være vanskelig å finne alternative finansieringskilder lokalt, selv om ulike tilskuddsordninger beregnet på lokal næringsutvikling kan benyttes i noen tilfeller. 8 Vista Analyse

32 1. Innledning 1.1 Bakgrunn I 2010 ble noen fylker oppnevnt som foregangsfylker (FF) innenfor økologisk landbruk. Disse har et særlig ansvar for å bidra til at det politiske målet om at 15 prosent av norsk matproduksjon og forbruk i 2020 er økologisk («15 prosentmålet»). Foregangsfylkene har siden starten arbeidet innenfor jord- og jordkultur, heretter kalt «Levende matjord» (Buskerud), storhusholdning, også kalt ØQ (Oslo, Akershus og Østfold), frukt og bær (Hordaland, Sogn og Fjordane), grønnsaker (Vestfold), melk og fra 2015 også kjøtt (Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag) og korn fra 2014 (Oppland). For andre prosjektperiode ( ) er alle foregangsfylkene gitt et utvidet nasjonalt ansvar, og tilskuddet til satsingen er økt fra ca. 6 millioner kroner til ca. 14 millioner kroner per år. Partene i Jordbruksoppgjøret 2016 bad om at det gjennomføres en evaluering av satsingen innenfor rammen av foregangsfylkene, jfr. St.prp. 133S ( ) hvor det bl.a. sies at: «Evalueringen bør gi en sammenstilling av resultater og erfaringer fra de ulike satsingsområdene og vurdere satsingens mål og resultater, både for hvert område og for satsingen som helhet. En viktig del av evalueringen vil være å gi anbefalinger om innretning av tiltak og prioriteringer for fremtidige utviklingstiltak på de aktuelle satsingsområdene og anbefalinger om hvordan kompetansen som er bygget opp i foregangsfylkene kan videreføres etter prosjektperiodens utløp.» Landbruksdirektoratet fikk i oppdrag å bestille og følge opp evalueringen Mandat og fremgangsmåte Vista Analyse fikk i september 2016 i oppdrag av Landbruksdirektoratet (Ldir) å evaluere satsingen på FF innenfor økologisk landbruk for perioden 2010 og fram til i dag. Evalueringen skal gi en sammenstilling og vurdering av mål, erfaringer og resultater, både for hvert satsingsområde og for satsingen som helhet. En del av oppdraget er også å anbefale hva som bør videreføres av satsingsområder og tiltak og hvordan disse bør følges opp etter planperiodens utløp. Oppdragsgiver har videre konkretisert oppdraget i form av noen problemstillinger og spørsmål som ønskes besvart gjennom evalueringen. Ldirs oppdragsbeskrivelse og Vistas spesifikasjon av oppdraget utgjør mandatet for evalueringen. Vista Analyse 9

33 Figur 1.1 Oversikt over oppgaver og metode i evalueringen Kilde: Vista Analyse Oppgave 1 Beskrivelse av foregangsfylkenes aktiviteter har bestått i å gjennomgå søknaden, mål og aktivitetsplaner, og vurdere hvilke aktiviteter som er gjennomført i forhold til planene. Oppgave 2 Evaluering av mål, gjennomføring og erfaringer, har tatt sikte på å besvare bl.a. følgende spørsmål: Er det en god sammenheng mellom mål, strategier, tiltak og ressurser i de enkelte prosjektene og hele satsingen? Har fylkenes nasjonale rolle fungert hensiktsmessig? Er satsingen hensiktsmessig fulgt opp av Landbruks- og matdepartementet (LMD) og Ldir? Er de enkelte prosjektene hensiktsmessig fulgt opp av styringsguppe, prosjektledelse og samarbeidspartere? Er prosjektenes rolle/oppgaver tydelige og avgrenset mot andre aktører? Er det riktig balanse mellom FoU og rådgivning/generell info? Er det satset nok på å spre kunnskap til de riktige aktørene, og har infoarbeidet vært utformet på en god måte? Er foregangsfylke-modellen, forankret hos fylkesmannen, egnet til å nå målene? Oppgave 3 Evaluering av resultater, har fokusert på følgende problemstillinger: Evaluere målene på to nivåer: o Direkte bidrag til oppfyllelse av 15 prosentmålet o Oppfyllelse av delmål knyttet til kunnskap, reduksjon av barrierer, samarbeidsformer mv. Se om det er mulig å finne påvirkning på produksjon, forbruk, kanskje særlig på lokalt nivå Vurdere virkninger på: o Grad av reduksjon av barrierer o Dannelse av nettverk, nye eller kobling mot eksisterende o Spredning av informasjon til nye/eksisterende aktører o Rådgivning av enkeltaktører eller grupper o Generering av ny kunnskap gjennom utprøving og forsøk 10 Vista Analyse

34 Hvilken nytte har aktører i eget fylke, andre fylker og nasjonalt hatt av informasjon og formidling fra det enkelte prosjekt? Oppgave 4 Anbefalinger om endringer for økt måloppnåelse, har tatt sikte på å besvare bl.a. følgende spørsmål: Hva bør videreføres av tiltak, kompetanse og samarbeid innenfor de ulike satsingsområdene? Bør noen satsingsområder eller typer tiltak prioriteres? Er det nye satsingsområder eller typer tiltak som bør prioriteres? Hvordan kan anbefalte satsingsområder og tiltak videreføres? Bør det gjøres endringer i organiseringen av satsingen? Vi har lagt opp arbeidet som en «klassisk» evaluering av resultater/effekter av et virkemiddel, med sikte på å vurdere om virkemidlet har de effektene en ønsker og bidrar til å nå de målene en har satt. Det har vært sentralt å vurdere om FF driver med de riktige aktivitetene for å redusere/bygge ned de identifiserte flaskehalsene i verdikjeden innen for de ulike delene av økologisk landbruksproduksjon, og hvilke effekter dette har hatt på det overordnede 15 prosentmålet. Dette leder til forslag til hvilke aktiviteter man bør videreføre, vurderinger av måten man arbeider på og organisering av aktivitetene. Evalueringen går ikke inn på effektiviteten i forvaltningen av aktivitetene i foregangsfylkene og den øvrige landbruksforvaltningen, men ser bl.a. på hvordan Ldir har fulgt opp satsingen. Sentralt i evalueringen står spørsmålet om addisjonalitet, dvs. om aktivitetene ville blitt gjennomført og/eller om en ville hatt samme grad av måloppnåelse uten satsingen på foregangsfylkene eller ved en annen innretning av satsingen osv. Dette er ofte svært vanskelig å vurdere, ettersom en ikke vet hva som ville skjedd uten satsingen. Det kan f.eks. tenkes at måloppnåelsen ville vært like god eller bedre dersom midlene var blitt brukt på en annen måte, eller at noen aktiviteter som bidrar til måloppnåelsen helt eller delvis ville ha blitt gjennomført også uten satsingen på FF. Vi har til tross for vanskelighetene forsøkt å se for oss hvordan utvikling uten FF-satsingen ville vært. FFs innsats retter seg mot ulike produsenter og/eller ulike deler av verdikjeden, og driver med til dels svært ulike aktiviteter. I tillegg til 15-prosentmålet har det vært viktig å evaluere måloppnåelsen for ulike delmål som de forskjellige FF har satt seg. Vårt arbeidsopplegg har vært å starte med en gjennomgang av skriftlig materiale som beskriver mål, aktiviteter osv. for hvert enkelt foregangsfylke. Deretter har vi gjennomført intervjuer med berørte aktører med utgangspunkt i en felles mal for en intervjuguide. Totalt har vi snakket med i underkant av 50 personer. Dette dreier seg om prosjektledere og andre personer hos Fylkesmannen, samarbeidspartnere og brukere (produsenter, videreforedlere og storhusholdninger) samt representanter for noen organisasjoner og myndigheter med kjennskap til og erfaring med FF-ene. I størrelsesorden 5-9 respondenter per FF er intervjuet, se vedlagte oversikt over intervjuede personer. På dette grunnlaget har vi foretatt en samlet vurdering av mål, gjennomføring, erfaringer og resultater, og gitt anbefalinger om hvordan satsingen innen de ulike temaområdene eventuelt kan endres for å få økt måloppnåelse. 1.3 Rapportens innhold Rapporten er delt inn i 10 kapitler, samt vedlegg. Kapittel 2 gir en kort beskrivelse av forskjellene mellom konvensjonelt og økologisk landbruk, en oversikt over utviklingen i produksjon og forbruk av økologiske landbruksvarer i perioden , samt Vista Analyse 11

35 utviklingen i virkemiddelbruken overfor økologisk landbruk i perioden. Kapitlet presenterer også noen konklusjoner fra Vista Analyses evaluering fra 2012 av virkemiddelbruken innen økologisk landbruk. I kapittel 3 gis en kort oversikt over satsingen på foregangsfylker. Kapitlene 4 9 gir en beskrivelse av mål, planer og aktiviteter, samt våre funn og vurderinger for henholdsvis FF Levende matjord, FF Melk og storfekjøtt, FF Grønnsaker, FF Frukt og bær, FF Storhusholdning (også kalt ØQ) og FF Korn. I kapittel 10 presenteres vår samlede vurdering og anbefaling. En oversikt over hvem vi har intervjuet finnes i Vedlegg 1. I vedleggene 2-4 gjengis intervjuguidene vi har benyttet for henholdsvis prosjektansvarlige mv., samarbeidspartnere og brukere/målgrupper for aktivitetene. 12 Vista Analyse

36 2. Virkemidler og status for økologisk landbruk En rekke offentlige virkemidler og andre tiltak er rettet inn mot å øke produksjon og forbruk av økologiske matvarer. Nedenfor følger en oversikt over hva som skiller økologisk fra konvensjonelt landbruk, og hvordan utviklingen i produksjon, salg og virkemiddelbruk overfor økologiske matvarer har utviklet seg i perioden Vi gjengir også noen hovedkonklusjoner fra vår evaluering fra 2012 av den offentlige virkemiddelbruken overfor økologisk landbruk. 2.1 Økologisk vs. konvensjonelt landbruk I økologisk produksjon er det en målsetting å drive på en mest mulig bærekraftig måte. Viktige prinsipper er resirkulering av næringsstoffer og minst mulig bruk av eksterne innsatsfaktorer. En annen viktig målsetning for driftsformen er å skape et driftsmiljø som i størst mulig grad ivaretar husdyrenes behov for utfoldelse og naturlige adferd (LMD, 2012). Økologisk matproduksjon bidrar med kompetanse om agronomiske metoder som gir positive effekter på miljøet, bl.a. gjennom å redusere bruken av ikke-fornybare ressurser og ved bruk av alternativer til kjemisk plantevern. Driftsformen bidrar også positivt til å ivareta biologisk mangfold, for eksempel jordorganismer som meitemark, biller og sopp (LMD, 2012). Gjennom et allsidig driftsopplegg med bruk av naturlige, fornybare ressurser som husdyrgjødsel, belgvekster og fôrvekster, bidrar økologisk landbruk til at jordas fruktbarhet opprettholdes og på lang sikt forbedres. Til forskjell fra konvensjonelt landbruk er det ikke tillatt å nytte kunstgjødsel og det satt klare begrensninger på bruk av fôr importert til gården. Bruk av syntetiske plantevernmidler er også strengt regulert og svært begrenset da det er få stoffer som er tillatt å bruke (LMD, 2012). Dessuten er det forbud mot bruk av genmodifiserte organismer (GMO) og produkter avledet fra slike organismer. Husdyrene spiller en viktig rolle i økologisk landbruk, og utgjør en integrert del av virksomheten på mange gårdsbruk med økologisk landbruksproduksjon. Husdyrene skal bidra til at det skapes likevekt i produksjonssystemet gjennom å dekke plantenes behov for næringsstoffer og øke mengden av organisk materiale i jorda. Husdyrgjødsel er en viktig ressurs for økologisk drift, og vekstskifte med kløverrik eng er gunstig for jordas fruktbarhet. Videre bidrar husdyr i utmark til å holde ved like et kulturlandskap som fremmer biologisk mangfold (LMD, 2012). Omstilling fra konvensjonell til økologisk produksjon innebærer normalt en del tilpasninger, og krever gjerne en karenstid på 2-3 år. En må sammenligne totaløkonomien på det enkelte bruket før og etter overgang til økologisk produksjon, for å få et bilde av lønnsomheten og bøndenes insentiver til å endre produksjonen. Ved en omlegging til økologisk produksjon er det ulike faktorer som i større eller mindre grad vil bidra til henholdsvis å øke eller redusere lønnsomheten (LMD, 2012). Denne gjennomgangen indikerer at en viktig flaskehals for å gå over fra konvensjonell til økologisk landbruksproduksjon vil være å opprettholde produksjonen mest mulig uten bruk av kunstgjødsel, men ved å bruke husdyrgjødsel (hvis det er tilgjengelig), vekselbruk og/eller bruk av ulike nitrogenfikserende planter (grønngjødsling), kompost osv. Avlingsnedgang som følge av overgang til økologisk produksjon kan kompenseres ved økt areal, og mangel på tilleggsjord kan dermed også være en flaskehals. Videre vil en flaskehals kunne være å klare å bekjempe ugras uten syntetiske Vista Analyse 13

37 plantevernmidler, ved bruk av ulike mekaniske og andre metoder osv. Disse kan være ukjente for konvensjonelle produsenter og arbeidskrevende, noe som kan være viktige flaskehalser. Ellers kan forholdene på det enkelte bruket, særlig jordas egnethet for økologisk produksjon, være en flaskehals noen steder. Manglende merpris for de økologiske produktene for bl.a. å dekke merkostnader i produksjonen kan også være en flaskehals. Små, kanskje uregelmessige produksjonsvolum, høye distribusjonskostnader, manglende produksjonsplanlegging i verdikjeden osv. kan være viktige flaskehalser for å få omsatt økologiske produkter som økologiske. På forbrukssida kan en utfordring for storhusholdninger være å kunne benytte økologiske råvarer på en slik måte at en holder seg innenfor eksisterende budsjetter. Vi kommer tilbake til disse og andre flaskehalser i omtalene av de enkelte foregangsfylkene. 2.2 Målene for økologisk landbruk I Stortingsmelding nr. 19 ( ), Om norsk landbruk og matproduksjon, ble det nedfelt en målsetting om at 10 prosent av det totale jordbruksarealet skulle være omlagt til økologisk drift i 2010, forutsatt at det var grunnlag for dette i markedet. I september 2009 fastsatte regjeringen Stoltenberg i sin regjeringsplattform en ny målsetting om at 15 prosent av matproduksjonen og matforbruket skal være økologisk i I LMD (2009) presiseres det at målet om at 15 prosent av matproduksjonen skal være økologisk innebærer at det skal drives økologisk produksjon på 15 prosent av det samlede norske jordbruksarealet, og at 15 prosent av det samlede husdyrholdet skal være økologisk. Alle fylker må strekke seg etter målsettingen innen produksjon og forbruk, men de fylker som har de beste forutsetningene må være foregangsfylker slik at målsettingen om 15 prosent økologisk matproduksjon kan nås på landsbasis. I følge LMD (2009) inngår både norske og importerte matvarer i målsettingen om 15 prosent forbruk av økologiske matvarer, ettersom det ikke er mulig å skille på norsk og import i salgsstatistikken. Det skal legges vekt på økt forbruk av norske varer for de produkter det er forutsetning for å produsere i Norge. 15 prosent av matforbruket måles som andel av mat og drikkevarer som finnes både som konvensjonelle og økologiske, og målt i kroner omsetning. Det ble i desember 2016 lagt fram en ny Stortingsmelding om landbrukspolitikken, jfr. LMD (2016). I meldingen heter det bl.a. at «Regjeringen legger til grunn at utviklingen innen økologisk produksjon og forbruk skal være etterspørselsdrevet som for andre jordbruksvarer, og mener derfor at det ikke lenger bør være et konkret tallfestet mål for økologisk produksjon og forbruk. Regjeringen ser det ikke som en offentlig oppgave å legge føringer for hva forbrukere skal spise gjennom å sette et mål for økologisk forbruk, og mener det må være den enkelte forbrukers valg. Den sterke veksten i omsetning som har vært de siste årene gir muligheter for jordbrukere som ønsker å produsere økologisk, og det gir grunnlag for økt økologisk produksjon i Norge. Dette kan skje selv uten et offentlig bestemt mål for økologisk produksjon.» I følge LMD (2016) vil Regjeringen imidlertid utarbeide en strategi for økologisk jordbruk i samarbeid med relevante aktører. Per januar 2017 ligger meldingen fortsatt til behandling I Stortinget. 14 Vista Analyse

38 2.3 Utviklingen i produksjon og salg av økologisk mat Økologisk areal og økologisk husdyrproduksjon har gått noe ned siden 2010 Figur 2.1 viser at antall økologiske driftsenheter har gått jevnt nedover siden 2010, og var nesten 25 prosent lavere i 2015 enn i Antall driftsenheter hadde en topp i Figur 2.1 Utviklingen i antall økologiske driftsenheter totalt Kilde: Debio Mellom 2000 og 2015 økte det totale godkjente økologiske arealet (eksklusive areal i karens, dvs. areal under omlegging fra konvensjonell til økologisk drift) med 145 prosent. Arealet økte fram til 2012, men har deretter falt slik at det i 2015 var ca. 11,5 prosent lavere enn i Karensarealet økte fra 2000 til 2009, og det har deretter falt. Figur 2.2 Utviklingen i økologisk areal som andel av totalt jordbruksareal. Prosent. Kilde: SLF (2012), SLF (2014), Ldir (2016) Vista Analyse 15

39 Figur 2.2 viser at andelen totalt økologisk jordbruksareal (eksklusiv karensareal) økte fram til 2011 da det utgjorde fem prosent av totalt jordbruksareal, og at det deretter har falt til 4,5 prosent i Dersom en inkluderer areal i karens var andelen på sitt høyeste i 2010 med 5,7 prosent, og den har deretter falt til 4,9 prosent i Figur 2.3 viser at arealene for økologisk produksjon av eng, beite og fôrvekster og korn er redusert siden 2010 etter en liten oppgang i 2011 og Figur 2.6 viser at andelene de økologiske arealene for fôrvekster og korn utgjør av det tilsvarende totalarealet har hatt samme utvikling. Figur 2.3 Utviklingen i økologiske arealer for eng, beite, fôr og korn. Dekar Eng, beite og fôrarealer Korn og oljevekster Kilde: Ldir Figur 2.4 viser at arealene for økologisk produksjon av poteter gikk ned med hele 44 prosent mellom 2010 og 2014, for så å øke med 13 prosent fra 2014 til Arealene for økologisk produksjon av grønnsaker gikk ned med 8 prosent mellom 2010 og 2013, og hadde en beskjeden økning mellom 2013 og Arealene for økologisk produksjon av frukt og bær økte med 35 prosent fra 2010 til 2012, og har deretter ligget relativt stabilt. Figur 2.5 viser at disse arealene som andel av totalt produksjonsareal har ligget mer stabilt, og at de i 2015 var på omtrent samme nivå som i 2010 med unntak for frukt og bær hvor andelen har økt noe. 16 Vista Analyse

40 Figur 2.4 Utvikling i økologiske arealer for produksjon av poteter, grønnsaker, frukt og bær. Dekar Poteter Grønnsaker Frukt og bær Kilde: Ldir Figur 2.5 Utvikling i andel økologisk areal av totalt areal for ulike vekster. Prosent Eng, beite og fôr Korn og oljevekster Grønnsaker Poteter Frukt og bær Kilde: SLF (2012), SLF (2014), Ldir (2016) Fra Figur 2.6 ser vi at tallet på økologisk sau og storfe har ligget relativt stabilt i perioden , mens antall økologisk gris gikk ned med hele 52 prosent i samme periode. Vista Analyse 17

41 Figur 2.6 Utvikling i antall økologisk storfe, gris og sau Storfe Gris Sau Kilde: SLF (2012), SLF (2014), Ldir (2016) Figur 2.7 viser at andelen økologisk storfe har økt litt fra 2010 til 2015, at den har gått litt ned for gris og ligget stabilt for sau. Figur 2.7 Utviklingen i andelen økologiske dyr av totalt antall dyr. Prosent. 5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 Storfe Gris Sau 1 0, Kilde: SLF (2012), SLF (2014), Ldir (2016) Produksjonen av økologiske varer har variert Tabell 2.1 viser at den økologiske produksjonen målt i kvanta av viktige matvarer har variert siden 2010, men at den for de fleste produkter var høyere i 2015 enn i Variasjonen i kornproduksjonen fra år til år skyldes nok i stor grad variasjoner i vær og vekstforhold, men tallene gjenspeiler også nedgangen i økologisk kornareal fra 2010 til 2015 (Figur 2.3). Produksjonen av økologisk melk viser en topp i 2013, og deretter en nedgang. Dette samsvarer med utviklingen i økologisk fôrareal, jfr. Figur Vista Analyse

42 Produksjonen av økologisk kjøtt har variert, men var i 2015 høyere enn i Produksjonen av fjørfe og egg har variert betydelig. For grønnsaker, poteter, frukt og bær har vi ikke tilsvarende tall for utviklingen i den økologiske produksjonen, med det finnes statistikk i tonn for utvalgte norskproduserte grønnsaker og frukt som blir omsatt i konsummarkedet. Tabell 2.1 Utviklingen i økologisk produksjon Korn (tonn) Melk (mill. liter) 46,5 50,5 53,9 54, Kjøtt (tonn) Fjørfe (tonn) Egg (tonn) Kilde: SLF (2012), SLF (2014), Ldir (2016) Figur 2.8 viser at andelen økologiske råvarer videresolgt fra mottaks-/foredlingsledd som økologisk var høyere i 2015 enn i 2010 for melk, kjøtt, fjørfe og egg. For fjørfe har andelen gått fra vel 40 prosent i 2010 til 100 prosent i 2015, for egg har andelen gått fra vel 50 prosent til over 80 prosent. Figur 2.8 Utviklingen i andelen økologiske råvarer videresolgt fra mottaks-/foredlingsledd som økologisk merket vare. Prosent av produsert mengde Melk* Kjøtt Fjørfe Egg *Videresalg fra Tine Råvare til videre bearbeiding Kilde: SLF (2012), SLF (2014), Ldir (2016) Omsetningen av økologiske varer har økt betydelig Figur 2.9 viser at salget av økologiske kornprodukter og bakervarer, grønnsaker, poteter samt frukt, bær og nøtter har økt svært mye fra 2010 til Veksten i kroner Vista Analyse 19

43 har vært sterkest for grønnsaker og poteter, med en økning på nesten 200 prosent. Frukt, bær og nøtter har imidlertid hatt sterkest prosentvis vekst, nesten 400 prosent. Dette er omsetning målt i løpende priser, men siden konsumprisstigningen bare har vært på 8,5 prosent i perioden, viser tallene at volumveksten har vært betydelig. Vi har imidlertid ikke tall for hvor mye av omsetningen som er norsk produksjon. Tall fra Ldir viser at omsetningen av økologiske matvarer gjennom dagligvarehandelen økte med nesten 22 prosent i 1. halvår 2016 sammenliknet med samme periode i Økningen skyldes både økt mengde og høyere pris. Figur 2.9 Omsetningen av noen økologiske varer i dagligvarehandelen og andre salgskanaler. Mill.kr Kornprodukter og bakervarer Grønnsaker og poteter 200 Frukt, bær og nøtter Kilde: SLF (2012), SLF (2014), Ldir (2016) 2.4 Utviklingen i tilskudd og andre virkemidler Produksjonstilskudd Produsenter som driver økologisk kan få ekstra tilskudd for den økologiske produksjonen utover de produksjonstilskuddene konvensjonell produksjon får. De ekstra produksjonstilskuddene man kan få for økologisk produksjon er omleggingstilskudd (ikke for arealer omlagt etter 2013), arealtilskudd for økologiske arealer og tilskudd til økologisk husdyrproduksjon. Det er ulike satser for ulike husdyr og arealer. Tilskuddene skal bidra til økonomisk forutsigbarhet og sikre tilsvarende økonomisk utkomme i økologisk produksjon som ved øvrig landbruksdrift (Ldir, 2016). 20 Vista Analyse

44 Tabell 2.2 Tilskuddssatser for økologiske arealtilskudd. Kr/dekar (daa). Omleggingstilskudd (ikke innmarksbeite)* ** 2016** Eng og innmarksbeite Grønngjødsel Korn*** Poteter Grønnsaker, frukt & bær *Omleggingstilskuddet ble fra 2007 endret fra et engangsbeløp på 750 kr/daa til 250 kr/daa per år under omlegging. De fleste kulturer har 2 års omleggingstid, frukt og bær har 3 år. **Gjelder kun arealer omlagt i 2013 eller tidligere. Arealer omlagt fra 2014 og senere får ikke økologisk tilskudd første året, men får i stedet vanlig økologisk arealtilskudd fra 2. året i karens ***Korn hadde i årene et ekstra tilskudd på 100 kr/daa for å stimulere kornprodusenter til omlegging til økologisk Kilde: SLF (2012), SLF (2014), Ldir (2016) Tabell 2.2 viser at tilskuddet til økologisk eng og utmarksbeite ble betydelig redusert fra 2010 til 2012 mens de øvrige arealtilskuddene har ligget ganske stabile (bortsett fra omleggingstilskuddet). Arealtilskuddet til økologisk produksjon av grønnsaker, frukt og bær økte med 275 kr/daa fra 2015 til I tabell 2.3 vises noen satser for tilskudd til økologisk husdyrproduksjon som er relevante for produksjonstypene i vår evaluering. Vi ser at alle satsene økte i perioden , og igjen fra 2014 til 2015 hvor det ble gjort en forenkling i satsstrukturen slik at hele landet får samme satser for samme type dyr. Tabell 2.3 Tilskuddssatser for økologisk husdyrproduksjon. Kr/dyr Sone* 1-4/ / / / /5-7 Hele landet Hele landet Melkeku 1550/ / / / / Ammeku 995/ / / / / Andre storfe 300/ / / / / * Geografiske soner som fastsettes i Jordbruksavtalen Kilde: SLF (2012), SLF (2014), Ldir (2016) Innretningen av tilskuddene har endret seg med tiden. Tidligere utgjorde omleggingstilskuddet mesteparten av tilskuddet for økologisk produksjon. I 2007 ble dette endret for at det skulle bli mer lønnsomt å drive økologisk produksjon over tid. I 2011 ble tilskuddssatsen for eng og beitearealer (eng og innmarksbeite) justert ned, og de ledige midlene ble overført til høyere tilskudd til husdyr. I 2012 ble tilskuddet for eng og beitearealer ytterligere nedjustert, og satsene for husdyr økt (Ldir, 2016). Vista Analyse 21

45 Denne dreiningen av tilskudd fra areal til dyr skulle bidra til at flere la om til økologisk husdyrhold, med mulighet for mer økologisk kjøtt i markedet. I 2013 ble det i jordbruksoppgjøret bestemt at omleggingstilskuddet skulle avvikles for foretak som startet omlegging i Disse foretakene får i stedet økologisk arealtilskudd fra 2. karensår. I 2014 ble tilskuddssatsene for økologisk husdyrhold forenklet slik at satsene ikke lenger var avhengig av hvor i landet produksjonen befant seg. Dette ble gjort som ledd i en større omlegging med mål om å forenkle støttestrukturen i landbruket (Ldir, 2016). Figur 2.10 viser at utbetalingen av de økologiske produksjonstilskuddene økte frem til 2011, men fra 2012 til 2014 var det en årlig nedgang. I 2015 var det en liten økning i utbetalingene igjen. Mens utbetalingene for økologisk areal gikk litt ned i 2015, gikk utbetalingene for økologiske husdyr opp, noe som er i tråd med den ovennevnte satsomleggingen. Figur Utbetalinger for de ulike tilskuddsordningene for økologisk landbruk i perioden Mill.kr. Kilde: Ldir (2016) Tilskudd til utviklingstiltak innen økologisk landbruk FF finansieres med midler fra denne ordningen I tillegg til de ovennevnte tilskuddene forvalter Ldir tilskuddsordningen «Utviklingstiltak innen økologisk landbruk». Størrelsen på ordningen fastsettes i de årlige jordbruksoppgjørene. Fra 2014 ble rammen redusert betydelig fordi midler til regionale handlingsplaner I fylkene ble overført til BU-ordningen samt at NLR sine tidligere øremerkede midler (ca. 5 mill.kr. årlig) til tiltak innen økologisk landbruk ble innlemmet i NLR sin ordinære tildeling. Selv om midlene ikke lenger ble øremerket, fikk både Fylkesmannen og NLR føring om å satse videre på tiltak innen økologisk landbruk innenfor sine tildelinger. Tilskuddet til FF øremerkes av rammen for utviklingstiltak. Tildelingen besluttes i årlig dialogmøte med avtalepartene i jordbruket i etterkant av jordbruksoppgjøret. Øvrige midler innenfor rammen forvaltes av Ldir og lyses ut til andre prosjekter. Midlene går til 22 Vista Analyse

46 tiltak langs hele verdikjeden, og skal bidra til å styrke privat og offentlig forbruk, primærproduksjon, foredling og distribusjon. Da satsingen på FF ble forsterket fra 2014, ble det samtidig i utlysningen forutsatt at prosjekter som ville arbeide med tiltak innenfor FFs satsingsområder på forhånd skulle avklare mulig samarbeid og arbeidsdeling med det relevante FF. Siden 2014 har flere søknader innen flere av FFs temaområder, blitt underlagt FFs forvaltning. Tabell 2.4 Årlige bevilgninger til utviklingstiltak innen økologisk landbruk. Mill.kr., løpende priser År Beløp Kilde: Vista Analyse (2012), SLF (2014), Ldir (2016) Andre tilskudd Det gis også tilskudd til en del organisasjoner som har særskilt ansvar innenfor økologisk produksjon og forbruk. Dette omfatter NLR (rådgivning overfor produsenter), Matmerk (generisk markedsføring), Oikos (grunnstøtte), Debio (tilsyn), NORSØK (grunnstøtte). Under bedriftsretta investeringstilskudd gis det muligheter for høyere tilskuddsandel innen økologisk fruktproduksjon. NLR mottar over jordbruksoppgjøret en samlet bevilgning til sine aktiviteter, hvor det blant annet gis føringer om satsing innen økologisk landbruk. NLR avsetter blant annet midler til tiltakene gratis førsteråd, rådgivingsavtaler og grupperåd som har til hensikt å stimulere økologisk produksjon. Andre virkemidler gjelder både for økologisk og konvensjonell produksjon. Dette omfatter bl.a. regionale utrednings- og tilretteleggingstiltak, der de fleste fylker har øremerket en andel av midlene til økologisk utviklingsarbeid, forskningsmidler, klimaog miljøprogram (ikke egne føringer for økologisk produksjon) Debios merkeordning En virksomhet kan synliggjøre og markedsføre sin satsing på økologisk mat ved hjelp av Debios «valørmerker» som kan oppnås i de tre valørene bronse, sølv og gull, gradert etter prosentandel av økologisk mat. For å få bronsemerket må minst 15 prosent av maten være økologisk, mens andelen er henholdsvis 50 og 90 prosent for sølvmerket og gullmerket. Valørmerker har eksistert i Norge siden 2013, inspirert av en tilsvarende ordning i Danmark. 2.5 Hovedresultater fra tidligere evalueringer Vista Analyse og Damvads evaluering fra 2012 Vista Analyse og Damvad Norge evaluerte i 2012 alle tilskuddene som skal bidra til å øke produksjon og forbruk av økologisk mat (Vista Analyse, 2012). Evalueringen konstaterte at lønnsomheten i økologisk produksjon var relativt god, og at manglende merpris på melk og en del andre produkter og mangel på husdyrgjødsel for økologisk kornproduksjon var viktige hindre for økt produksjon av økologiske produkter. Evalueringen foreslo ingen større endringer i produksjonstilskuddene. Det ble pekt på at etterspørselen etter økologisk mat må styrkes for å redusere gapet mellom produksjon og forbruk. Evalueringen foreslo derfor at utviklingstilskuddene i Vista Analyse 23

47 større grad burde rettes inn mot generisk markedsføring mot forbrukere, og at forvaltningen av de regionale handlingsplanmidlene burde sentraliseres. Med større prosjekter som går over lenger tid kan det i følge evalueringen stilles strengere krav til resultater. Under evalueringen av foregangsfylkene konkluderte Vista Analyse (2012) med at aktivitetene her burde kunne bidra til en kunnskapsutveksling på tvers av regioner og til å koordinere aktiviteter og nettverk både nasjonalt og internasjonalt innen et bestemt fagfelt. Det ble vist til at arbeidet i regi av foregangsfylkene ble trukket frem på en positiv måte i flere av intervjuene, og at mye tydet på at det var et behov for at noen fylker burde gå foran på utvalgte områder. Selv i regioner med høy produksjon eller forbruk av økologisk mat var aktørbildet i mange tilfeller begrenset, og det kunne i følge evalueringen være behov for å spesialisere seg på noen områder. Det at fylkesmennene utarbeidet sine handlingsplaner i samarbeid med andre fylkesmenn, indikerte også at det var behov for å utveksle erfaringer på tvers av fylkesgrensene. Evalueringen viste også til at foregangsfylkene hadde noe ulik innretning, og at aktivitetene i noen tilfeller til dels samsvarte med andre prosjekter som mottok støtte fra utviklingstilskuddene. Det ble anbefalt at SLF følger opp og vurderer fremtidig arbeid i regi av foregangsfylkene særskilt for hvert enkelt av dem med hensyn til om de har utviklet metoder og arbeidsformer som møter spesielle markedsbehov, og hvordan dette samsvarer med andre prosjekter som mottar støtte. Slik som foregangsfylke-arbeidet ble utført på evalueringstidspunktet, syntes det i følge evalueringen lite hensiktsmessig at foregangsfylke-statusen og relaterte aktiviteter ble flyttet mellom ulike regioner slik det i utgangspunktet var tenkt. Det tar tid og ressurser å utvikle prosjektmodeller, og å bygge opp nettverk og kunnskap. Det er således heller fordelaktig om de eksisterende foregangsfylkene deler av sine erfaringer med resten av landet (Vista Analyse, 2012). Riksrevisjonens undersøkelse fra Riksrevisjonen presenterte i 2016 en undersøkelse av myndighetenes arbeid for å nå målene for økologisk landbruk (Riksrevisjonen, 2016). Om satsingen på FF viser rapporten til at Ldir peker på at fylkesmannsembetene kan vise til gode resultater. For eksempel er det registrert økt produksjon av frukt, bær og melk. I tillegg fungerer de store kontaktnettene i FF som en kunnskapsbank, og fordelene med å kjenne de ulike leddene i verdikjeden trekkes fram i denne sammenhengen. Riksrevisjonen (2016) viser også til resultatene fra en spørreundersøkelse de har rettet til fylkesmannsembetene, hvor åtte embeter svarer at de i stor grad mener satsingen på FF har fungert som et virkemiddel for å stimulere til økt produksjon og forbruk, åtte embeter svarer at dette i noen grad har skjedd og ett embete svarer at det i liten grad har skjedd. Det vises også til et intervju med Fylkesmannen i Oslo og Akershus, som understreker at det har tatt tid og ressurser og vært et nybrottsarbeid å utvikle FF-modellen. Fylkesmannen mener det tar lang tid å bygge opp kompetanse og en organisasjon som fungerer godt, og at en først på lang sikt vil se effekten av denne satsingen på målene for økologisk landbruk. 24 Vista Analyse

48 3. Satsingen på foregangsfylker (FF) I dette kapitlet gis en oversikt over hvordan FF-ene ble etablert. 3.1 Opprettelsen av FF hadde basis i en handlingsplan Landbruks- og matdepartementet (LMD) presenterte i januar 2009 en handlingsplan med følgende strategier for å nå 15 prosentmålet for økologisk produksjon og forbruk (LMD, 2009). Planen inneholdt en rekke strategier, delstrategier og tiltak, og et av tiltakene angir opprettelsen av foregangsfylker. LMD (2009) angir følgende kriterier for å bli foregangsfylke: Styrket satsing på økologisk mat i næringsutvikling, Styrket satsning på økologisk produksjon i Bygdeutviklingsmidlene (BUmidlene) Egne strategier for å øke økologisk produksjon og forbruk Ambisjoner om å øke eget offentlig økologisk forbruk Dokumentere framgang i økologisk produksjon Ha kommuner med i økoløftet Definere økologiske satsningsområder, f.eks. melk, kjøtt, korn eller frukt og grønt Vektlegge rådgivning og bygging av faglige nettverk Ha fastlagte samarbeidsstrategier for å løse næringsforsyning der det er nødvendig, f.eks. ved hjelp av nyetablering av økologiske melkebruk, innføring av ammeku eller bruk av alternativ tillatt næringsforsyning. LMD (2009) viste også til at foregangsfylkene prioriteres ved tildeling av utviklingsmidlene og vil få de fylkesvise midlene styrket. 3.2 LMD bad fylkesmannens landbruksavdelinger om en skisse til FF I brev av 4. februar 2009 til Fylkesmannens landbruksavdelinger bad LMD fylkene innen 15. mars om å sende inn en skisse for hvordan fylket skal få foregangsstatus. Etter skissene var mottatt skulle LMD invitere noen utvalgte fylker til videre dialog om foregangsstatus, noe som skulle resultere i en fullstendig søknad innen 1. juni LMD så for seg at fylkene, enten enkeltfylker eller flere fylker i samarbeid, skulle ta tak i det som var av positiv utvikling innen økologisk produksjon og forbruk i deres område, og lage en skisse for hvordan denne utviklingen kunne forsterkes. Det sentrale var at fylkene selv skulle vurdere innen hva slags økologisk produksjon og forbruk de kunne ta en mer aktiv rolle og hvordan fylket/fylkene best kunne posisjonere seg innen områder de selv vurderte å ha best forutsetninger for. Brevet understreker at foregangsstatusen skulle henge høyt. De som kunne vise til best evne og realistiske tiltaksplaner innen økologisk produksjon og forbruk, ville kunne få foregangsstatus. Skissen skulle i tillegg til å svare på kriteriene som skissert i handlingsplanen, inneholde en milepælsplan med begrunnede målsetninger for egen økologisk produksjon og forbruk fram til 2015, samt synliggjøre finansieringsbehov og egenfinansiering. Skissen burde i følge brevet også inneholde en oversikt over ulike Vista Analyse 25

49 regionale aktører og en arbeidsfordeling/rolleavklaring mellom dem. Det ble forutsatt at utarbeidelsen av skissen skulle skje i nær dialog med de relevante regionale aktører. Det var opp til fylkene selv om det var ønskelig med et samarbeid på tvers av fylkesgrenser, men dette skulle begrunnes ut fra ønsket måloppnåelse. Brevet fra LMD understreket at kravet om at alle fylker skulle ha handlingsplan for regional utvikling av økologisk landbruk skulle bestå. Det skulle også fortsatt være mulig for alle fylker å søke om tilskudd til oppfølging av tiltak i de regionale handlingsplanene, men en omfordeling kunne forventes, jf. handlingsplanens veivalg 2. Prosjekter med en geografisk tilhørighet til et foregangsfylke ville bli prioritert av utviklingsmidlene til økologisk produksjon og forbruk. Det skulle også bli vurdert om fylker med foregangsstatus i større grad kunne prioriteres innenfor rammen av andre virkemidler. 3.3 Statens landbruksforvaltning (SLF) behandlet skissene og søknadene SLF mottok i alt 12 skisser hvor 18 fylker som ønsket å bli FF stod bak. Skissene ble gjennomgått av LMD og SLF, og i brev av 24. april 2009 ble følgende invitert til å utarbeide fullstendig søknad for 2010: Østfold og Oslo og Akershus ble invitert til å utarbeide søknad om å bli foregangsfylke for økt forbruk av økologisk mat. Buskerud ble invitert til å utarbeide søknad om å bli foregangsfylke innen jordkunnskap/jordkultur. Vestfold ble invitert til å utarbeide søknad om å bli foregangsfylke for økologisk grønnsaksproduksjon. Samarbeid med grossister og produsentorganisajoner (f.eks.bama, Gartnerhallen, Coop, Norgrønt, Ica og Norgesgrønt) skulle vektlegges. Hordaland og Sogn og Fjordane ble invitert til å utarbeide søknad om å bli foregangsfylke for økologisk frukt- og bærproduksjon. Det skulle utarbeides tydelig avsetningsstrategier, herunder distribusjon til barnehager og skoler. Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag ble invitert til å utarbeide søknad om å bli foregangsfylker for økologisk melk. Som følge av dette skulle det også bli økt satsing på utvikling av kjøttproduksjon og kornproduksjon. Alle søknadene skulle omfatte strategier for hvordan kunnskap kunne overføres til andre regioner, samt til forsøks- og rådgivningsvirksomhet. Det ble også understreket at prosjektleder skulle være ansatt hos fylkesmannen, og fylkesmannen skulle ha administrativt ansvar for aktivitetene bl.a. for å sikre at LMD/SLF hadde én ansvarlig part å forholde seg til når det gjelder rapportering og kontaktfunksjon. I brev av 22. juni 2009 til LMD presenterte SLF sin innstilling til departementet om søknadene for å bli FF. SLF anbefalte at i alt 6 mill.kr skulle benyttes i 2010 som tilskudd til FF, mens samlet søknadssum lå på ca. 9,5 mill.kr. Egenandelene varierte fra «svært liten» til nærmere 50 prosent. SLF godkjente søknadene med noen merknader. De ovennevnte FF-ene ble lansert på en tilstelning på Røros 29. august 2009 av statsråd Lars Peder Brekk. I utgangspunktet var det tenkt at fylkene skulle konkurrere om å være foregangsfylker, og at ansvaret skulle rullere. Det viste seg å være lite hensiktsmessig, ettersom hovedressursen er knyttet til kompetansepersoner og rådgivningssystemer mm, og alle FF-ene fortsatte som foregangsfylke gjennom hele perioden fra Vista Analyse

50 I 2013 innhentet SLF nye innspill fra FF-ene, hvor en forsterkning av deres nasjonale ansvar fra 2014 stod sentralt. FF-ene ble bedt om å lage en mål-, strategi- og tiltaksplan for perioden Alle FF besvarte dette, og ønsket å være med videre i en ny periode. 3.4 Forsterking av satsingen på FF Med utgangspunkt blant annet i Vista Analyse og Damvad sin evaluering av utviklingstiltakene i 2012, ble det bestemt i jordbruksoppgjøret 2013 at satsingen på FF skulle forsterkes med økt økonomisk ramme, samt at FF skulle få et økt nasjonalt ansvar. Ldir gjennomførte høsten 2013 en prosess hvor alle fylkene ble invitert til å komme med begrunnede innspill om behovet for evt. nye FF-satsingsområder. Fylker som kunne tenke seg å være prosjektansvarlig for disse skulle gi tilbakemelding om dette. Samtidig ble det også avklart at det var et ønske om videreføring for alle de fem igangsatte FF-ene innen de etablerte temaområdene. I dialogen om videreføring og forsterking av satsingen fra 2014 sto nasjonalt ansvar sentralt. Dette innebar forventninger om samarbeid knyttet til utveksling av kompetanse, erfaringer og kunnskap, og samarbeid med øvrige fylker og FF der det var aktuelt. Deltakelse i styringsgruppe og/eller referansegruppe skulle sikre bred involvering og god overføringsverdi. Tiltak for å informere relevante målgrupper om resultater og erfaringer ble vektlagt. Som følge av dette ble FF Korn opprettet fra 2014 med Fylkesmannen i Oppland som prosjektansvarlig. Knyttet til målet om økt produksjon og rekruttering av nye økologiske kornprodusenter, var det særlig utfordringer innen næringsforsyning (jf. manglende tilgang på husdyrgjødsel i store deler av kornområdene) som ble ansett som et viktig temaområde for kornsatsingen. I prosessen kom det også innspill om satsing på kjøtt, jf. utfordringer knyttet til lav anvendelsesgrad i markedet. Ingen fylker ønsket å ta selvstendig prosjektlederansvar for et eget FF for kjøtt, men det ble avklart at FF melk skulle igangsette planarbeid for implementering av satsing på storfekjøtt. 3.5 FF fikk mer enn doblet bevilgningen fra 2013 til 2014 FF fikk de fire første årene ca. 6 mill.kr./år i bevilgning over jordbruksavtalen. I 2014 økte årlig bevilgning til ca. 14 mill.kr., og beløp på samme nivå er bevilget for I 2015 var det en økning til 15 mill.kr., noe som bl.a. skyldtes en ekstrabevilgning for å følge opp prosjekter som søkte nasjonale utviklingstilskudd. I perioden utgjorde bevilgningene til FF ca. 15 prosent av midlene til utviklingstiltak for økologisk landbruk over jordbruksavtalen, jfr. tabell 2.4. Fra 2013 til 2014 økte denne andelen til 43 prosent, noe som skyldtes at bevilgningen til FF økte fra 6,5 til 13,7 mill.kr., samtidig som bevilgningene til utviklingstiltak falt fra 44 til 32 mill.kr. FFs andel av bevilgningene til utviklingstiltak har ligget rundt 45 prosent i 2015 og Vista Analyse 27

51 Figur 3.1 Utviklingen i bevilgning til og fordeling på de enkelte FF. Millioner kroner ,9 1,6 1,2 2,1 1,8 2,3 2,7 2,0 1,8 2,5 2,5 3,1 0,7 1,3 1,3 1,2 1,2 1,2 1,2 1,2 1,7 2,4 1,8 1,1 1,1 1,1 1,05 1,5 1,4 1,4 1,4 3,8 3,5 3,7 1,5 1,4 1,4 1, Forbruk (storhusholdning) Melk Frukt og bær Levende matjord Grønnsaker Korn Kilde: Landbruksdirektoratet Figur 3.1 viser at de årlige bevilgningene ble fordelt forholdsvis jevnt mellom de ulike FF-ene i perioden Fra 2014 økte FF Storhusholdning og FF Frukt og bær sine bevilgninger med henholdsvis 132 og 138 prosent, mens FF Grønnsakers bevilgning økte med 92 prosent. Lavest økning hadde FF Melk med 21 prosent. FF Storhusholdning har etter 2014 hatt den desidert største andelen av totalbevilgningen med 28 prosent. Egenandelene kan ha variert betydelig mellom FF-ene, slik at disse tallene ikke nødvendigvis reflekterer forskjeller i aktivitetsnivået. Ettersom egenandelene i mange tilfeller omfatter egeninnsats av personell hos fylkesmannen og samarbeidspartnere er det vanskelig å få fram sikre tall for disse. I enkelte år har noen av FF-ene fått ekstrabevilgninger for å følge opp prosjekter som søkte nasjonale utviklingstilskudd. 28 Vista Analyse

52 4. Levende matjord 4.1 Søknaden, mål og planer I brev av til daværende Statens landbruksforvaltning (SLF) sendte Fylkesmannen i Buskerud endelig søknad om å bli foregangsfylke for Levende matjord. Det ble i søknaden vist til at Fylkesmannen gjennom mange år hadde bygget opp kompetanse på dette temaet. Fylkesmannen ønsket gjennom å bli foregangsfylke å bruke den opparbeidede kompetansen til å løfte både den teoretiske og praktiske kunnskapen om jordkunnskap/jordkultur, og formidle dette til både produsenter og rådgivere i og utenfor Buskerud ved bl.a. å samarbeide med flere ulike aktører. Hovedfokus skulle være på utprøving og utvikling av praktiske metoder for energitilførsel og gjenskaping av et levende jordsmonn med et rikt biologisk mangfold. Utgangspunktet er dyrka jord som har vært ensidig brukt til ulike åkervekster i en årrekke uten vesentlig tilførsel av annet organisk materiale enn det som de dyrka vekstene har etterlatt seg i form av rotmasse og den plantemasse som har blitt igjen i jorda etter høsting. Prosjektet skulle baseres på følgende fem hovedpilarer (delmål): 1. Bidra til at de som allerede har lagt om til økologisk produksjon skal lykkes enda bedre og få økt produksjon på sine arealer. 2. Bidra til at de som er i startfasen av å legge om til økologisk drift i så stor grad som mulig raskere kan lykkes og slippe for stor nedgang i produksjonen. 3. Bidra til å overføre praktiske metoder i økologisk jordkultur til konvensjonelt jordbruk for å redusere behovet for innsatsmidler som mineralgjødsel og plantevernmidler. 4. Bidra til praktiske metoder som gir økt biomasse i jord (mikroliv og planterøtter). 5. Strategier for overføring av erfaringer og kunnskap både til rådgivere og produsenter regionalt og nasjonalt. Det pekes i søknaden på at den største utfordringen ved å legge om fra konvensjonell til økologisk drift er å legge om tankegangen, ettersom mange er skolert i konvensjonell drift. Den største utfordringen har ifølge søknaden vært at man ikke har hatt noen kortsiktig resept for å bøte på næringsmangel, ugrasproblematikk og strukturskader på jorda. I stedet må man tenke langsiktig og planlegge før problemene oppstår. Fellesnevneren for å løse de fleste utfordringene er å skape en jord med god struktur og mangfoldig biologisk aktivitet som evner å gi kulturplantene riktig mengde og kombinasjon av næringsstoffer til riktig tid. Søknaden understreker at prosjektet vil ha betydning både for konvensjonelt og økologisk landbruk. Følgende aktiviteter skulle gjennomføres: 1. Undersøke tilstanden i jorda og utprøve/utvikle biologisk jordanalyse for å bedømme jordas biologiske tilstand og hvordan den kan restitueres. 2. Utprøve en blanding av plantearter (såkalt «pionerblanding») som har en særlig evne til å gjennomveve «død jord» og gjøre den levende 3. Utprøve og utvikle komposter tilpasset den enkelte kulturplantegruppe. 4. Utprøving av rester fra biogassanlegg (biorest) som en ressurs i økologisk drift. Hovedmålet for 2. prosjektperiode ( ) har vært å bidra til vedvarende sunn og økende matproduksjon på økologiske arealer gjennom å stimulere og gjenoppbygge Vista Analyse 29

53 det biologiske mangfoldet og humuslaget i matjorda, samt formidle resultatene til relevante miljøer. Prosjektet har vært ledet av en prosjektleder ansatt hos Fylkesmannen i Buskerud, og med en styringsgruppe bestående av landbruksdirektøren og andre fra Fylkesmannens stab, samt en arbeids-/rådgivningsgruppe med representanter for samarbeidspartnerne, og fra 2014 også med representanter fra andre aktører innenfor økologisk landbruk. Styringsgruppa har hatt jevnlige møter, men arbeidsgruppa har ikke vært samlet hvert år. Foregangsfylket har fått følgende bevilgninger over jordbruksavtalen til aktivitetene: Tabell 4.1 Årlige bevilgninger over jordbruksavtalen til FF Levende Matjord. Mill.kr. År Beløp 1,2 1,2 1,2 1,2 1,8 2,65 1,95 Kilde: Årlige tildelingsbrev I tillegg kommer egeninnsats fra Fylkesmannen på i størrelsesorden ett årsverk, og betydelig egeninnsats fra samarbeidspartnerne (se nedenfor). Man har også fått tilskudd fra BU-midler på i størrelsesorden kr noen år. 4.2 Aktiviteter og gjennomføring Det har vært mange aktiviteter Det har vært økende aktivitet i FF Levende matjord gjennom prosjektperioden. Man startet i 2010 med besøk av dr. Elaine Ingham fra Australia, som holdt kurs i biologisk bedømmelse av jord. Deretter har det vært gjennomført en rekke kurs i jord og jordbiologi for rådgivere og produsenter, basert på kunnskapene fra Ingham og andre. Kursene har bl.a. omfattet enkle metoder (spadeprøver) for å undersøke tilstanden i jorda visuelt med bl.a. mikroskop. Tilbud om jordanalyse og mikrobiologiske tester gjennom Vital Analyse (se nedenfor) har etter hvert blitt en viktig del av satsingen. De har også bidratt med analyser for utvikling av gode komposter. Ut i andre periode har man i samarbeid med ulike partnere utviklet en egen kurspakke for rådgivere og brukere. Kurspakken tilbys nå til fylkesmenn og NLR over hele landet. Utprøving av såkalt aerob kompostkultur (AKKU), dvs. prosess med oksygentilførsel, startet tidlig, og har pågått og blitt videreutviklet gjennom hele prosjektperioden. Dette har skjedd i regi av Lindum AS (se nedenfor) og utprøvingsfelt hos noen produsenter. I forlengelsen av dette er det også satt i gang en rekke prosjekter for å utvikle gode komposter som kan brukes i jordbruket. Disse består dels av husdyrgjødsel, matavfall, planterester osv. og mikro-organismer, og påføres utarmet jord for å få bedre livet i den. Også andre typer komposter som rankekompostering og markkompostering er blitt forbedret. Det har gjennom hele perioden vært holdt kurs og samlinger om kompostering for rådgivere og produsenter, hvor utveksling av erfaringer har stått sentralt. Dette har bl.a. omfattet utvikling og demonstrasjoner av metoder, utstyr osv. for kompostering og bruk av komposten. Etter hvert har flere jordbrukere tatt i bruk 30 Vista Analyse

54 kompostering, og det er rapportert om gode effekter av komposten 1. Det er etablert flere kompostgrupper blant interesserte produsenter, og det er satt i gang flere ulike komposteringsforsøk for bruk av kompost i produksjon av ulike typer jordbruksproduksjoner. Utvikling av den såkalte «pionerblandingen», som er vekster til bruk i såkalt grønngjødsling til erstatning for kunstgjødsel og naturgjødsel, har vært et viktig resultat fra aktivitetene. Denne er blitt utprøvd med godt resultat, og er nå en frøblanding som omsettes. Foregangsfylket gjennomførte i forbindelse med FNs Jordår i 2015 en rekke informasjonsaktiviteter, og fikk en ekstrabevilgning til dette. FF har samarbeidet med en rekke aktører Det har vært samarbeid med de fleste andre FF om ulike aktiviteter. I starten var det samarbeid med FF Frukt og bær i utprøving av komposter, og etter hvert har liknende forsøk og samarbeid vært gjennomført med de andre FF-ene, inkludert FF Storhusholdning. De institusjonene FF Levende matjord har samarbeidet tettest med er stiftelsen Vital Analyse, Lindum AS, NIBIO (NORSØK fra 2016) og Evje Gård. Vital Analyse er Nordens eneste biologiske analyselaboratorium, og har vært brukt til utføring av biologiske analyser, oppfølging av gårdskomposteringsforsøk og nettverk, samt utprøving av ulike organiske gjødselkilder m.m. Vital Analyse har også vært involvert i forsøksdesign. Lindum AS, som er et kommersielt selskap 100 prosent eid av Drammen kommune, har vært en viktig partner i utprøvingen av ulike typer kompost og bruken av denne i forskjellige produksjoner. NORSØK, som inntil 2016 var en del av NIBIO, men som fra 2016 igjen er en egen stiftelse og et nasjonalt senter for tverrfaglig forskning og kunnskapsformidling for å utvikle økologisk landbruk, har bidratt med faglig kompetanse. Sammen med Evje Gård i Sigdal, som har stått for en rekke forsøk, har disse institusjonene utgjort kjernegruppa i prosjektet. Det har også vært et omfattende samarbeid med NLR siden starten. Samarbeidet har hatt form av opplæring av rådgivere i NLR, og ved at FF i samarbeid med NLR har holdt kurs for produsenter i jordbearbeiding og bruk av kompost mv. Det har også vært samarbeid med NLR om gjennomføring av ulike typer jord- og kompostforsøk. Det har gjennom hele prosjektperioden også vært samarbeid med NIBIO (tidligere Bioforsk), Buskerud landbruksselskap og NORSØK. Samarbeidet har omfattet utprøving av ulike typer jordbearbeiding, bruk av kompost o.l., samt noe kursvirksomhet. En rekke lokale faglag og jordbrukere (både konvensjonelle og økologiske) har deltatt i forsøksvirksomheten, og noen har også vært vertskap for kurs og holdt forelesninger. Dette er aktiviteter som i stor grad har foregått på Østlandet, men det har også vært samarbeid med f.eks. fruktdyrkere på Vestlandet. 1 Buskerud foregangsfylke Levende Matjord Sammendrag av resultater og utfordringer fremover. Vista Analyse 31

55 Formidlingen har skjedd gjennom ulike kanaler Foruten gjennom kurs og ulike typer faglige samlinger har formidling og kunnskapsoverføring bestått i en rekke artikler i tidsskriftet Økologisk Landbruk og andre tidsskrifter, aviser, innslag på radioen, foredrag for en rekke typer lag og organisasjoner, deltakelse på stands, markdager, festivaler o.l.. Videre er det laget små videosnutter som er lagt ut på bl.a. YouTube som demonstrerer ulike jordbearbeidingsteknikker o.l. Det er også utarbeidet ulike faktaark om livet i jorda, mikro-organismer, kompost osv. Levende Matjord har også opprettet en egen Facebook-side som i dag har flere tusen følgere. Det har vært rapportert om godt besøk på kurs og foredrag, og stor interesse blant produsenter (både konvensjonelle og økologiske) og rådgivere. Formidlingen har pågått over hele landet siden starten. Det er planer om å skrive en bok for å summere opp erfaringer og funn fra prosjektet. 4.3 Våre funn og vurderinger FF har hatt klare mål og strategier for arbeidet, som er gjennomført i tråd med planene Målene fra første periode, nemlig utprøving og utvikling av praktiske metoder for energitilførsel og gjenskaping av et levende jordsmonn med et rikt biologisk mangfold, kan i all hovedsak sies å være videreført også i andre periode. FF har hele tiden holdt fast på å gjennomføre ulike forsøk og formidle resultatene til interesserte, dette har vært en rød tråd gjennom begge periodene. Hovedsamarbeidspartnerne har vært de samme, og noen nye partnere er kommet til. Oppgavene som har vært skissert i de årlige planene er i all hovedsak gjennomført som planlagt, riktignok med noen mindre forskyvninger i tid. FF har tatt sitt nasjonale ansvar alvorlig Helt siden starten har FF hatt fokus på hele landet gjennom sine ulike aktiviteter. Selv om viktige samarbeidspartnere holder til i Buskerud, har formidlingsaktivitetene omfattet produsenter og rådgivere i hele landet. Forsøk og utprøving av nye løsninger mv. er også etter hvert gjennomført en rekke steder i landet. FF har bidratt til økt kunnskap om jord og jordbearbeiding i næringen Det er også før FF blitt arbeidet med jord- og jordbearbeiding, samt bruk av kompost innenfor landbruket. Aktivitetene i FF har gått ut på å samle eksisterende kunnskap om jord, jordbearbeiding og bruk av kompost fra Norge og utlandet, videreutvikle kunnskap og metoder for norske forhold og spre denne til interesserte jordbrukere, rådgivere og andre. Utviklingen av den såkalte «Jordlappen», som er en enkel rådgiver i prøvetaking av jord og vurdering av denne, er et eksempel på aktiviteter generert av FF. FF har i stor grad lykkes med å utvikle og spre denne kunnskapen. Det er i dag langt flere som er opptatt av disse spørsmålene enn da prosjektet startet i Dette gjelder både blant produsenter (både konvensjonelle og økologiske) og rådgivere. Dette er kunnskap som sannsynligvis ikke ville blitt utviklet og spredd uten FFs ulike aktiviteter. 32 Vista Analyse

56 Deltakerne i de ulike aktivitetene er svært fornøyde, og kunnskapen kan ha bidratt til høyere avlinger Aktivitetene som er gjennomført i FF Levende matjord, får nesten utelukkende positive tilbakemeldinger fra alle vi har vært i kontakt med. Tilbakemeldingene til arrangørene på kurs, foredrag og andre aktiviteter er også overveiende positive. Målgruppene, som har vært rådgivere og jordbrukere, synes tilnærmingen har vært spennende og gitt dem et nytt perspektiv på driften som har vært viktig for å kunne drive effektivt økologisk landbruk. Når man ikke kan bruke kunstgjødsel blir det viktig å benytte andre gjødslingsformer som bl.a. grønngjødsling og kompost, og FF har bidratt til utprøving av dette og at metodene tas i bruk. Også kunnskap om jordstruktur og behandling av jorda er viktige egenskaper for den som skal drive jordbruk, og aktivitetene i prosjektet har bidratt til dette. Mye tyder på at de som har tatt i bruk denne kunnskapen har oppnådd høyere avlinger. Formidlingen av kunnskap fra prosjektet ser ut til å ha nådd målgruppene Resultatene er blitt formidlet gjennom ulike kanaler. Den aller viktigste formidlingsaktiviteten har vært gjennomføring av kurs, markdager, fagdager og liknende arrangementer hvor både jordbrukere og rådgivere har deltatt. Prosjektlederen har vært ansvarlig for mange av kursene, men andre aktører som NLR har etter hvert tatt opp temaet og gjennomfører aktiviteter på egen hånd. Det er blitt utarbeidet kursopplegg for markdagene som alle FF og andre interesserte kan benytte. I følge de ansvarlige gir brukerne svært gode tilbakemeldinger på arrangementene. Øvrige formidlingsaktiviteter har vært et stort antall foredrag, artikler i ulike tidsskrift, som f.eks. Økologisk Landbruk, lokalaviser o.l. Kompetansen er også spredt til de andre FF-ene gjennom et utstrakt samarbeid. Dette viser at en har benyttet mange kanaler for å nå aktører som kan ha nytte av kunnskapen som er generert gjennom de ulike aktivitetene i prosjektet. De ansvarlige i FF Levende matjord mener selv de kunne vært flinkere til å «trykke på» for å få inn stoff om prosjektet i flere tidsskrifter. Det er lagt vekt på å bruke enkeltjordbrukere og miljøer som viser interesse for problemstillingen og vil stå for utprøving og demonstrasjoner. FF har vært flinke til å hente inspirasjon og kunnskap fra utlandet Helt fra starten har man i prosjektet vært opptatt av å lære av andre land på områdene jordanalyse og jordbearbeiding, gjødsling og bruk av kompost. Dette har man fortsatt med gjennom bl.a. å invitere kursholdere fra utlandet til Norge, og i noen grad gjennom studieturer til utlandet med deltakelse av norske aktører. Resultatene fra prosjektet har imidlertid også blitt lagt merke til internasjonalt. Dette gjelder bl.a. aktivitetene til Vital Analyse (se nedenfor), og resultatene av forsøk med såkalt vermi-kompostering (meitemark-kompostering) ved Lindum AS. FF har bidratt til å bygge opp Vital Analyse Vital Analyse er en stiftelse som ble opprettet i 2000, og som analyserer jordprøver, gjennomfører mikroskopanalyser, kjemiske og biologiske analyser for jordbrukere og andre. De ble trukket inn i FF Levende matjord fra starten, og FF har de senere årene vært den desidert viktigste kunden. Vital Analyse bidrar med analyser mv. for ulike typer utprøvinger/forsøksarealer, kurs osv. Stiftelsen har avansert laboratorieutstyr og har knyttet til seg personer med høy faglig kompetanse på feltet, og skal i følge flere informanter være det fremste miljøet i Norden på biologiske jordanalyser. Vital Analyse har etablert et laboratorium på Bygdøy Kongsgård, som er blitt et viktig samlingssted hvor det bl.a. holdes ulike typer kurs. Laboratoriet er sammen med den Vista Analyse 33

57 økologiske produksjonen på gården blitt et sentralt «jordmiljø» og en viktig ressurs for FF. FF har bidratt til å bygge bro mellom konvensjonell og økologisk produksjon Det har vært stor interesse blant konvensjonelle jordbrukere for å lære fra de ulike aktivitetene i FF Levende matjord. Antakelig er det flere konvensjonelle enn økologiske brukere som har deltatt på de ulike arrangementene. En rekke av de sistnevnte har på eget initiativ satt i gang forsøk med ulike jordbearbeidingsteknikker, bruk av kompost, frøblandinger osv. Mange i det konvensjonelle jordbruksmiljøet ser fortsatt på økologisk produksjon med betydelig skepsis, og det er i varierende grad tradisjon for samarbeid på tvers av skillelinjene. FF har bidratt til å bygge ned noen av skepsisen mot økologisk produksjon, og til at en rekke konvensjonelle jordbrukere benytter teknikker og metoder fra FF Levende matjord. Dette kan på lengre sikt gjøre det lettere for en del produsenter å gå over til økologisk produksjon. Prosjektlederen har vært den drivende kraften i arbeidet Prosjektleder Øystein Haugerud har siden starten i 2010 vært den drivende kraften i prosjektet, og med sitt engasjement bidratt til å generere mye aktivitet som en rekke aktører har tatt opp og videreført gjennom forsøk og ulike andre aktiviteter. Han har gjennom hele prosjektperioden holdt en rekke foredrag, deltatt på kurs, markdager osv. over hele landet for å spre kunnskapene. Uten dette engasjementet er det tvilsomt om man gjennom prosjektet ville oppnådd de samme resultatene. Det har vært en utfordring å få FoU-miljøene interesserte i temaene I følge flere av våre informanter er arbeidet i FF Levende matjord svært interessant, og man synes det er rart at ikke de tradisjonelle forskningsmiljøene tar tak i dette. Mer og bedre kunnskap om jord- og jordstruktur, gjødsling og kompost vil kunne komme både konvensjonelle og økologiske produsenter til gode, og bl.a. gi gode avlinger med mindre bruk av kunstgjødsel. FF har hatt møter og kontakt med forskningsmiljøet på NMBU, og det kan etter hvert spores en økende interesse fra dette på disse temaene, men den «tradisjonelle» barrieren mellom konvensjonell og økologisk produksjon ser ut til å sperre for et større engasjement. Samarbeidspartnerne har bygd seg opp på temaet, men usikkert hvor avhengige de er av FF framover Samarbeidspartnerne Vital Analyse, Lindum AS, NORSØK, NLR og andre har over tid bygd opp betydelig kompetanse om jord- og jordstruktur, gjødsling og kompost bl.a. gjennom FF Levende matjord. NORSØK har hatt kompetanse på dette feltet i mange år, og Vital Analyse er nærmere omtalt ovenfor. Lindum AS har bygget seg opp på dette gjennom samarbeidet, noe som har åpnet et helt nytt marked for avfallsprodukter i landbruket og bidratt til at bedriften er blitt en del av et internasjonalt fagnettverk. NLR har også bygget opp betydelig kompetanse gjennom FF, og gjennomfører i dag en rekke kompost- og jordstrukturprosjekter på oppdrag for FF. Noen av disse aktørene vil kunne tilby kurs og gjennomføre forsøk o.l. i egen regi dersom støtten fra FF skulle falle bort. Det er imidlertid etter hva vi har forstått begrenset betalingsvillighet/evne for slike aktiviteter hos brukerne, slik at det nok vil være nødvendig med ekstern støtte for å gjennomføre aktivitetene. 34 Vista Analyse

58 Vital Analyse vil være spesielt utsatt, og vil sannsynligvis være den som har størst behov for alternativ finansiering dersom støtten fra FF faller bort dersom aktivitetene ønskes videreført. Stiftelsen har ingen grunnbevilgning, og kan ha begrensede muligheter for å skaffe alternative kunder. Det er derfor sannsynlig at kompetansen i Vital Analyse vil kunne forvitre uten finansiering av aktivitetene. Vista Analyse 35

59 5. Melk og storfekjøtt 5.1 Søknaden, mål og planer Bakgrunn for søknaden I brev av oversendte Fylkesmannen i Sør-Trøndelag på vegne av seg selv og Fylkesmannen i Nord-Trøndelag en revidert prosjektplan for prosjektet «Foregangsregion for økologisk melkeproduksjon». Planen viser til at det er gode forutsetninger for å drive økologisk landbruk i Trøndelag. Fylkene har sterke fagmiljøer med engasjerte produsenter, noe som er viktig ved omlegging til økologisk produksjon (fylkene hadde 28 prosent av de økologiske kyrne i Norge). Det finnes store arealer med god kulturjord, noe som gir høye avlinger av korn, gras og potet. I tillegg har fylkene allsidig arealbruk med grovfôr- og kornproduksjon (30 prosent av økologisk kornproduksjon i Norge) side om side, noe som gjør at en har vekstskiftemuligheter, tilgang til husdyrgjødsel og korn til kraftfôr. FF-satsingen passer også ifølge søknaden godt til tidligere satsinger på økologisk produksjon i fylkene. Man mente at en status som foregangsregion for økologisk melkeproduksjon også ville stimulere til økt satsing på utvikling av kjøtt- og kornproduksjon. Mål og planer Prosjektplanen setter som mål å oppnå en andel på åtte prosent økologisk melkeproduksjon (målt i antall melkekyr) i trøndelagsfylkene innen 2015, opp fra ca. 4 prosent i (Senere er målet økt til 17 prosent økologiske melkekyr). Det settes også et mål om at 15 og 20 prosent av jordbruksarealet i Trøndelag skal drives økologisk i henholdsvis 2015 og I 2008 var vel 6 prosent av arealet i fylkene økologisk drevet. Planen formulerer tre strategier for å nå målene: Strategi 1: Støtte de etablerte produksjonsmiljøene. Strategi 2: Ivareta økofyrtårn i de etablerte produsentmiljøene for å få en økt produksjon. På sikt etablere nye "økofyrtårn" i kommuner med liten økoaktivitet, men med stort potensial for produksjon. Strategi 3: Være pådriver overfor aktørene innen foredling og forbruk av økologisk melk Planen viser til følgende aktører som vil være sentrale å trekke på i prosjektet: Tine Midt-Norge, som har egne rådgivere for økologisk melkeproduksjon. NLR, som bl.a. har ansvaret for gratis økologisk førsteråd til produsenter som ønsker å legge om til økologisk produksjon Økomiljøet i Røros-regionen, bl.a. Rørosmeieriet som tapper en stor del av den økologiske melka i regionen Ressurssenteret for småskala mat ved Mære landbruksskole, som fokuserer på økologisk mat Trøndersk Matfestival, som arrangeres i Trondheim hvert år, og hvor bl.a. økologisk mat blir profilert Nortura og Felleskjøpet Agri Ambisjonen for prosjektet var å etablere nettverksgrupper med disse aktørene og produsentene, for å samordne og bygge opp felles kunnskap og utveksle erfaringer. 36 Vista Analyse

60 FF Melk fikk fra 2015 også ansvaret for økologisk storfekjøtt. Målsettingen for dette arbeidet har vært å gjennomføre ulike aktiviteter for å øke fokus og bevissthet om bruk av økologisk kjøtt, hovedsakelig gjennom å arbeide med de små aktørene i bransjen. Videre overtok FF fra 2016 finansieringsansvaret for prosjektet «Økologisk melk i Rørosområdet», som er et prosjekt i regi av Tine rettet mot å dekke Rørosmeieriets økende behov for økologisk melk. Dette ble finansiert av Ldir med en tilleggsbevilgning til FF. Prosjektet har hatt en styringsgruppe bestående av representanter for fylkesmannsembetene, Tine, NLR, Rørosmeieriet, Bondelaget og Bonde- og småbrukarlaget. Videre har man hatt en arbeidsgruppe med representanter fra noen av de ovennevnte institusjonene. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har vært formell prosjekteier, mens Fylkesmannen i Nord-Trøndelag har hatt prosjektlederjobben. Prosjektleder gikk fra jobb hos Fylkesmannen til jobb i NLR, men har fortsatt som prosjektleder. Foregangsfylket har fått følgende bevilgninger over jordbruksavtalen til aktivitetene: Tabell 5.1 Årlige bevilgninger over jordbruksavtalen til FF Melk og storfekjøtt. Millioner kroner. År Beløp 1,5 1,4 1,4 1,4 1,7 1,8 2,4 Kilde: Årlige tildelingsbrev I tillegg har det vært bevilget BU-midler og andre midler/egeninnsats fra fylkesmannsembetene i Nord- og Sør-Trøndelag med samlet sett et betydelig omfang, enkelte år på nivå med bevilgningen fra Landbruksdirektoratet. Tine, NLR og andre har også bidratt med egeninnsats. 5.2 Aktiviteter og gjennomføring Aktivitetsplanen ble endret Den opprinnelige prosjektplanen skisserer følgende aktiviteter (kalt tiltak i planen): Individuell rådgivning innen omlegging av arealer på melkeproduksjonsbruk (i regi av NLR): Øke kapasiteten for rådgivning og oppfølging innen jord- og plantekultur på bruk som har meldt seg inn i Debio. Det var stor etterspørsel etter gratis førsteråd, og man manglet bl.a. kapasitet til oppsøkende virksomhet for nye innmeldte, brukere som melder seg ut og for å få potensielle bruk til å gå over til økologisk produksjon. Samarbeid mellom korn- og grovfôrprodusenter, erfaringsinnhenting, rådgivning og kontakt med Debio angående regelverket, kompetansehevingstiltak for rådgivere osv. var også en del av denne aktiviteten, som var tenkt å være den mest omfattende av aktiviteten. Individuell rådgivning om økologisk melkeproduksjon (i regi av Tine): Øke rådgivningskapasiteten hos Tine, for bl.a. å drive individuell rådgivning, grupperådgivning og gjennomføre ulike samarbeidstiltak med NLR innenfor en del av aktivitetene i ovennevnte kulepunkt. Møtevirksomhet rettet mot jordbrukere, med særlig vekt på grupperåd. Skulle samle jordbrukerne i grupper sammen med Tine og NLR i tillegg til den individuelle rådgivningen, for i å ta opp felles problemstillinger. Vista Analyse 37

61 Utvikling av kompetanse om økologisk landbruksproduksjon, med spesiell vekt på melk, kjøtt og korn på undervisningssida ved naturbruksskolene i fylkene. Tiltak innen foredling, markedsføring og omsetning: Bl.a. aktivt pådriverarbeid overfor Tine og Rørosmeieriet innen foredling Forsøk- og utviklingsarbeid: På fire bruk i fylket dokumentere økonomi, avlingsnivå, gjødsling og fôringsstrategi Kunnskapsoverføring i Trøndelag og til andre regioner. Ettersom Tine fra 2011 vedtok stopp i inntaket av nye produsenter av økomelk i Sør- Norge ble hovedmålsettingen i prosjektet endret til å ta vare på og styrke de som hadde lagt om til økologisk produksjon, inkludert de som var under omlegging og allerede hadde en avtale med Tine om merpris. Det ble i 2010 gjennomført en omfattende kartlegging med spørreskjema og besøk hos alle de 108 brukene i Trøndelag som drev økologisk, med sikte på å skaffe nødvendig grunnlag for revidert aktivitetsliste. De reviderte aktivitetene ble konsentrert om følgende 5 delprosjekter/aktivitetsområder: 1. Produsentrettede aktiviteter: Individuell rådgivning og grupperådgivning, markdager, utprøving i forsøksfelt. 2. Utviklingstiltak: Utvalg av eksempelbruk for erfaringsutveksling etc. 3. Naturbruksskoler: Kursing og kompetanseheving hos ansatte på de 8 skolene med naturbrukslinje i Trøndelag 4. Omsetning og marked: I samarbeid med bl.a. Tine og Rørosmeieriet utvikle markedsrettede tiltak og tiltak mot videreforedling, bl.a. inn mot storhusholdninger. 5. Samhandling og framdrift: Møte i styringsgruppe og arbeidsgruppe. Som følge av endringen ble en del midler de første årene stående ubrukt og overført til årene etter. Da Tine i 2014 igjen åpnet for avtaler om å ta imot økologisk melk i Trøndelag og Røros-regionen, og etter hvert også har åpnet opp for nye produsenter andre steder, er mer av aktivitetene dreid mot å rekruttere nye produsenter. Den reviderte aktivitetsplanen er i hovedsak videreført i andre prosjektperiode ved at den fokuserer på å styrke kompetansen i primærproduksjonen, øke kompetansen og samarbeidet internt i rådgivingen til Tine og NLR både i regionen og ellers i landet, øke markedsandelen for økologisk forbruk og øke tilgangen til økologisk melk ved Rørosmeieriet. FF Melk overtok fra 2014 ansvaret for tiltak overfor lokal foredling av økologisk melk, i samarbeid med Mære landbruksskole. Det økte, nasjonale ansvaret fra andre periode er ellers fulgt opp ved at man har invitert med produsenter og rådgivere fra NLR og Tine fra hele landet til kurs, studieturer o.l., og økt aktivitetene knyttet til formidling gjennom artikler o.l. Det har også vært noe samarbeid med andre (foregangs)fylker. En rekke aktiviteter er gjennomført Mye av rådgivningsvirksomheten rettet mot produsentene har vært å forbedre og øke grovfôropptaket, og optimalisere grovfôrproduksjonen med hensyn til melkeproduksjonen. I denne forbindelse har en samordning av rådgivningen mellom Tine og NLR vært viktig. Dette har resultert i en felles rådgivningspakke for melkeprodusenter som ser på helheten i produksjon av fôr og melk. Det er lagt ut forsøksfelt for bruk av ulike grasfrøblandinger, gjødsling osv. Det har også vært fokusert mye på tiltak for å følge opp produsenter som har fått nedklassifisert kvaliteten på økomelka. 38 Vista Analyse

62 Studieturer har vært arrangert til bl.a. utvalgte eksempelbruk, Rørsomeieriet og forskjellige gårdsysterier. Det har også vært arrangert flere studieturer til København Madhus med deltakelse fra bl.a. naturbruksskolene, storhusholdninger, kokker, kommuner, Tine og NLR. Andre studieturer til utlandet, bl.a. til Sverige, har også vært arrangert. Det har i tillegg vært arrangert markdager for demonstrasjon av økologisk grovfôrproduksjon. Økouka ble startet i 2011 som et samarbeid mellom foregangsfylket og en rekke instanser, og skal være et årlig arrangement. FF har også i mange år deltatt på Trøndersk matfestival. Matnavet på Mære har drevet en rekke aktiviteter i regi av FF i form av kurs, bedriftsbesøk og nettverksbygging innenfor småskala slakting, ysting, kjøttforedling osv. Dette har vært både for konvensjonelle og økologiske produsenter som vil starte opp med økologisk foredling på egen hånd eller i samarbeid med andre. Det er også arrangert kurs innenfor salg og markedsføring. Det er gjennomført kurs i foredling av økologisk kjøtt i samarbeid med Røroskjøtt/Urfe, Naturkjøtt, Nortura og Meråker kjøtt som er lokale videreforedlere av økologisk kjøtt. En del av dette er gjennomført i regi av arrangementet «Mat på Mære». Det har også vært aktiviteter rettet mot å få eksisterende, konvensjonelle aktører til å starte med videreforedling av økologisk kjøtt, bl.a. gjennom besøksordningen. Det er hentet inn kokker og andre ressurspersoner utenfra, bl.a. fra Tyskland. Aktiviteter har vært gjennomført på Trøndersk matfestival. Det har også vært arrangert nettverksmøter med produsenter og videreforedlere, samt ulike demonstrasjonsaktiviteter for å øke interessen og etterspørselen etter økologisk kjøtt. Formidling gjennom samlinger og artikler De viktigste arenaene for formidling har vært ulike samlinger som markdager, kurs og studieturer. Det har også vært skrevet en del artikler i ulike fagtidsskrifter (Økologisk landbruk, Buskap, Norsk Landbruk), samt andre fagtidsskrift rettet mot forbrukerne. Det ble i 2015 arrangert en nasjonalt økomelk-konferanse. E-postmeldinger til produsenter og andre med resultater fra prosjekter og annen kunnskap har også vært benyttet. 5.3 Våre funn og vurderinger FF har hatt ambisiøse mål for aktivitetene, men hovedmålene er ikke nådd I starten skisserte FF svært ambisiøse mål mht. andelen økologisk produksjon i Trøndelag, både i form av andel dyr og arealer. Målene er i noen grad blitt skjerpet over tid. Statistikken viser at målene langt fra er nådd. De første årene økte antall dyr og størrelsen på arealene innenfor økologisk produksjon noe. Det økologiske arealet som andel av totalt jordbruksareal i Trøndelag (som har vært målsettingen) økte fra ca. 7,5 prosent i 2010 til knapt 8,5 prosent i 2013, og antall økologiske melkekyr økte fra ca til vel 3700 (SLF, 2011, 2014). Dels skyldes dette sannsynligvis at produsenter som var i karens og hadde avtale om merpris gikk over til å produsere økologisk, og at eksisterende økologiske produsenter økte sitt areal og antall dyr noe. Økologisk areal og antall dyr var imidlertid tilbake på 2010-nivå igjen i 2015 (Ldir, 2016). Bortfall av merpris i 2011 oppgis av våre informanter som hovedårsaken til at produksjonen etter hvert sluttet å vokse og viste tegn til reduksjon. En kan således ikke forvente at aktivitetene i foregangsfylket skulle bidra i særlig grad til å øke produksjonen. Det er en rekke faktorer knyttet til økonomi, agronomi, kompetanse osv. Vista Analyse 39

63 som til sammen vil bestemme utviklingen av produksjonen av økologiske produkter, jfr. Vista Analyse (2012). Aktiviteter innenfor kompetanseoppbygging, informasjon osv. som FF har bidratt med vil således uansett være en av mange faktorer som kan bidra til økt produksjon. Det er svært usikkert om en ville kunne påvise noen klar sammenheng mellom aktivitetene i FF og produksjonsnivået også om merprisen ikke hadde falt bort. Aktivitetene i FF kan imidlertid ha bidratt til å hindre ytterligere nedgang i økologisk melkeproduksjon, som har vært en viktig del av strategien bak FF. Hovedfokus har vært regionalt Målene for aktivitetene i FF har siden 2010 vært knyttet til produksjonen i trøndelagsfylkene, og det aller meste av aktivitetene har vært rettet inn mot aktører i disse fylkene. Dette har vært naturlig ettersom man i utgangspunktet hadde betydelige økologiske miljøer her, knyttet bl.a. til Rørosmeieriet som foredler kun økologisk melk og melkeprodukter. En viktig del av oppgavene til FF har vært å sikre leveranser til dette meieriet. Dette synes etter vår vurdering å ha vært en fornuftig strategi, gitt målene en hadde fra starten om økt produksjon i fylkene. Det er rasjonelt både med tanke på logistikk og kompetanse å bygge opp og vedlikeholde slike økologiske miljøer, og FF har spilt en rolle her. I andre periode er det blitt litt mer nasjonalt fokus, bl.a. gjennom noen aktiviteter i Nord- Norge og Midt-Norge, den nasjonale økomelk-konferansen i 2015 og ved at man er blitt flinkere til å invitere med produsenter fra hele landet på kurs og andre samlinger. Dette kan sies å være en noe snever oppfølging av pålegget om å ta et nasjonalt ansvar. Etter vår oppfatning er det usikkert om dette har hatt noe å si for produksjon og videreforedling i andre deler av landet. Ettersom Tine i både første og andre prosjektperiode har tilbudt merpris og tatt inn nye produsenter i Nord-Norge kunne FF ha fulgt opp dette i sine aktiviteter dersom man hadde hatt et nasjonalt mål for sine aktiviteter. Mangelen på nasjonalt fokus er slik vi ser det en viktig svakhet ved FF Melk sin virksomhet. FF har bidratt til mer omfattende og bedre oppfølging av den enkelte produsent, og til økt kompetanse og samarbeid i rådgiverapparatet Fra starten var det et mål å bidra til å gi produsentene bedre oppfølging gjennom mer omfattende rådgivning ut over det gratis førsteråd i regi av NLR tilbyr, og aktivitetene skulle rettes både mot eksisterende og nye økologiske produsenter. De første årene ble aktivitetene mest rettet mot eksisterende produsenter, men de siste par årene er aktivitetene dreiet mot å rekruttere nye produsenter. FF har i all hovedsak vært en tilrettelegger og bidratt med finansiering slik at NLR og Tine har kunnet tilby mer rådgivning og oppfølging til redusert pris/gratis enn man ellers ville ha kunnet. Gjennom de ulike aktivitetene har også rådgivningsapparatets kompetanse om økologisk produksjon blitt styrket. Dette engasjementet har også bidratt til bedre koordinering og samarbeid mellom Tines og NLR sitt rådgiverapparat. Disse konkurrerer på mange måter i det samme «rådgivningsmarkedet», og samarbeid og bedre koordinering kan ha gitt bedre utnyttelse av de samlede rådgivningsressursene. Ettersom kundene betaler lite eller ingenting av kostnadene vil konkurranse sannsynligvis ha lite å si for prisen og kvaliteten på rådgivningsproduktet. Det er overfor oss blitt hevdet at man ikke har det samme gode samarbeidet mellom Tine og NLR andre steder i landet, f.eks. i Nord-Norge, noe som indikerer at FFs aktiviteter har hatt effekt på dette punktet. En kan spørre seg om det er naturlig eller fornuftig at FF benytter midler til å subsidiere rådgivning og oppfølging av enkeltprodusenter. En viktig begrunnelse for FF er at det 40 Vista Analyse

64 skal bidra til kompetanseoppbygging, erfaringsutveksling, kurs o.l. som kan komme alle aktører til gode. Dette bør etter vår oppfatning være hovedinnretningen til FF. Slik situasjonen har vært i markedet for melkeproduksjon har man imidlertid vurdert det slik at det har vært et betydelig udekket behov for individuell rådgivning og oppfølging av enkeltprodusenter, både eksisterende og nye, og derfor synes denne prioriteringen å ha vært fornuftig. Oppfølging av enkeltaktører er relativt kostbart, og finansieringen fra FF har derfor bidratt til økt aktivitet på dette området, og kanskje til at en har beholdt noen økoprodusenter og/eller rekruttert nye. FFs aktiviteter har også bidratt til å øke kompetansen om økologisk produksjon blant rådgiverne til Tine og NLR. Rådgiverapparatet ser også ut til å ha blitt mer positive til økologisk produksjon mer generelt, noe som bl.a. kan ha ført til at produsentene får bedre rådgivning. Det er blitt hevdet at inntaksstoppen av nye produsenter kan ha ført til at man fikk mer ro til å bygge opp kompetansen i rådgivingsapparatet, og bedre anledning til å ta seg av de eksisterende produsentene. Kurs og erfaringsutveksling med betydelig innslag fra utlandet En viktig del av FFs aktiviteter har også vært å bidra med finansiering til kurs, markdager, studieturer o.l. hvor alle i utgangspunktet kan delta. Disse ulike aktivitetene har vært rettet både mot produsenter og videreforedlere, men også mot rådgiverapparatet (jfr. ovenfor). Disse aktivitetene har vært gjennomført av aktører som Tine, NLR, Matnavene, NORSØK osv. I mange av aktivitetene har en kunnet trekke inn topp kvalifiserte foredragsholdere bl.a. fra utlandet, noe som har vært viktig for interessen. Disse aktivitetene har gjennomgående fått svært positive tilbakemeldinger fra deltakerne. Det er fremdeles en betydelig mangel på grunnkompetanse om økologisk produksjon og foredling som det er viktig å overkomme. Det blir hevdet at disse aktivitetene ikke ville ha kommet i stand uten FFs initiativ. Aktivitetene er i stor grad basert på aktørenes ønsker og behov FF har vært opptatt av å få innspill fra de ulike aktørene og lytte til deres behov. Dette begynte med undersøkelsen blant alle de økologiske produsentene, som var opptatt av økt avling og avdrått. Spørsmål rundt gjødsling, vekselbruk med ulike vekster osv. har derfor vært en viktig del av oppgavene i rådgivingen overfor produsentene. Dette er fremdeles viktige spørsmål, ettersom mangel på areal i dag framstår som et av de viktigste hindre for å gå over til økologisk produksjon. Hjelp til å øke produksjon på eksisterende areal er derfor viktig. Markedsaktivitetene rettet mot småskala salg og foredling antakelig fornuftig selv om det ikke er volumfremmende I starten var det ikke så mye fokus mot markedet, dette startet med Økouka og pålegg fra SLF om å være mer markedsrettet. Markedsaktivitetene har dreiet seg om lokale markedstiltak for økt omsetning av økologiske varer knyttet til bl.a. Trøndersk matfestival og Bondens marked, men det har også vært aktiviteter rettet mot kokker, kantiner og andre storhusholdninger, bl.a. i samarbeid med ØQ og NORSØK. Det har også vært en god del kurs o.l. i regi av bl.a. matnavene rettet mot produsenter og andre mindre, lokale aktører som vil satse på videreforedling, bl.a. slakting, ysting, kjøttforedling osv. De fleste av disse selger direkte til konsumenter lokalt. Man har også forsøkt å bidra til bygge opp lokale produsenter til å bli større aktører med (lokale) merkevarer, men har så langt ikke lykkes. Noe av aktivitetene har vært delfinansiert av Lokalmatprogrammet, som bl.a. tilbyr en gratis besøksordning for både konvensjonelle og økologiske produsenter. Aktørene ville imidlertid ikke satset så mye på økologisk uten (tilleggs)finansieringen fra FF. Vista Analyse 41

65 Satsingen på småskala markedsføring og produksjon har vært bevisst fra FFs side, ettersom man har sett at det er her man kan ha noe å bidra med. Hverken Tines markedsføringsapparat eller produktutviklere har således vært involvert i aktivitetene, selv om noen fra organisasjonen har deltatt på enkelte kurs. Nortura har heller ikke vært særlig inne i aktivitetene. Tine og Nortura er store, nasjonale aktører med et profesjonelt produksjons- og markedsføringsapparat som neppe har noe behov for bistand fra FF. Satsingen på småskala aktører synes derfor fornuftig, gitt at FF melk og storfekjøtt skal satse på markedsrettede tiltak. Ut fra at en har hatt relativt høye volummål for produksjon og forbruk kan en slik satsing synes mindre opplagt, og det kan stilles spørsmålstegn ved om det er fornuftig å drive med aktiviteter rettet mot småskala produsenter og videreforedlere. En del av den økologiske produksjonen kan knyttes opp mot lokale markeder, og disse kan være viktige salgskanaler i de tilfellene der produktene ikke får innpass hos de store matkjedene. Slik sett kan småskala foredling også bidra til større volum. Greie grenser i forhold til andre FF og andre aktører FF ser ut til å ha hatt et godt samarbeid med de ulike hovedsamarbeidspartnerne. Av foregangsfylkene har det vært mest samarbeid med ØQ og FF Levende matjord. Satsingen på rådgivning mot storhusholdninger har vært drevet i lengre tid i regi av bl.a. NORSØK, og samarbeidet har vært godt. Det er nå en avklart arbeidsdeling mellom de ulike aktørene som jobber mot storhusholdninger i regionen. De ansvarlige hos fylkesmannsembetene får ros for å være samarbeidsorienterte og høre på innspill fra andre aktører. Samarbeidet internt i styrings- og arbeidsgruppen har vært godt, selv om en ikke har hatt møter så ofte. Ville vært mindre aktivitet uten FF Aktørene vi har snakket med gir uttrykk for at finansieringen fra FF har ført til at de kan jobbe (mer) med økologisk produksjon, videreforedling og forbruk enn de ellers ville ha gjort. De fleste gir uttrykk for at de nok ville ha arbeidet med økologiske spørsmål også uten finansiering fra FF, men i mindre omfang. Det ville sannsynligvis vært færre eller ingen kurs, studieturer o.l. uten FF. FF har vært viktig ved å tilby en arena for erfaringsutveksling og samarbeid, som antakelig ikke ville vært der hvis ikke FF hadde tatt initiativ til dette. Tine går nå aktivt ut etter flere økologiske melkeprodusenter Det oppleves nå en økt etterspørsel etter økologiske produkter, bl.a. som følge av økt satsing på økologiske varer hos dagligvarekjedene, særlig Rema Tine går nå derfor mer aktivt ut for å rekruttere nye melkeprodusenter, og har åpnet opp for nye leveringsavtaler med melkeprodusenter i områder nasjonalt hvor det i dag hentes økomelk. Fra 2017 mottar TINE støtte over utviklingsmidlene for sin rådgivning av nye produsenter av økologisk melk, og NLR og bistår i dette rekrutteringsarbeidet. 42 Vista Analyse

66 6. Grønnsaker 6.1 Søknaden, mål og planer Bakgrunn for søknaden Fylkesmannen i Vestfold søkte i 2009 om å bli tildelt status som foregangsfylke for økologisk grønnsaksproduksjon (heretter omtalt som FF Grønnsaker). I søknaden viste Fylkesmannen til at Vestfold har gode produksjonsforhold, et aktivt produsentmiljø, en god rådgivingstjeneste, flere grossister og foredlingsbedrifter, samt at Vestfold allerede sto for en stor del av landets økologiske grønnsaksproduksjon (35 prosent i 2009). Søknaden omfattet også nærområdet utenfor fylket; Lier, Rygge og Grenland (Vikenregionen), ettersom mange av fortrinnene for økologisk grønnsaksproduksjon også gjelder i disse områdene. Fylkesmannen ville legge vekt på samarbeid med Hedmark og Oppland. Søknaden la opp til å bygge videre på det nasjonale prosjektet Økogrønt 2010, som Vestfold initierte i 2007 for å skaffe erfaring og kompetanse om produksjon av økologiske grønnsaker og formidle denne til aktuelle grønnsaksprodusentmiljøer. Søknaden og aktivitetene Første prosjektperiode Hovedmålet for første prosjektperiode var å oppnå økologisk kvalitetsproduksjon på 15 prosent av grønnsaksarealet i Vestfold, Buskerud, Telemark og Østfold innen Prosjektet var delt inn i to delprosjekter: Delprosjekt 1 Økologisk grønnsaksproduksjon: Produsere maksimalt av de økologiske grønnsakene som kan produseres og selges i Norge med god kvalitet (sesongavhengig) 10 gratis førsterådsbesøk (GFR) og 5 rådgivingsavtaler i året FF Grønnsaker utarbeidet følgende strategier for å nå delmålene til Delprosjekt 1: Rådgivning og informasjon direkte til produsentmiljøet, nettverks- og kompetanseutvikling i rådgiverapparatet, nettverks- og kompetanseutvikling i produsentmiljøet og innspill til det økologiske regelverket. Delprosjekt 2 Helkjede økologiske grønnsaker: God kunnskap, kommunikasjon og samarbeidsvilje i hele kjeden Dobling av salget i butikk av norskproduserte økologiske grønnsaker innen 2012 Betydelig bruk av økologiske grønnsaker i storhusholdninger (HoReCa Hotell, Restaurant, Catering) Fremtidsrettet foregangsmiljø mht. trender for å få "nye" produkter ut til forbruker Det ble opprettet to prosjektlederstillinger til de to delprosjektene. Prosjektlederstillingen til Delprosjekt 1 ble tildelt en økologisk rådgiver i NLR Østafjells, som tidligere hadde vært prosjektleder for Økogrønt Prosjektlederstillingen til Delprosjekt 2 ble fylt av prosjektansvarlig hos Fylkesmannen. Andre prosjektperiode Vista Analyse 43

67 I andre prosjektperiode var hovedmålet å oppnå økologisk kvalitetsproduksjon på 15 prosent av grønnsaks- og potetarealet innen Foregangsfylket ville også følge produktene gjennom verdikjedene ut til forbruker. Prosjektet hadde fire delmål for andre prosjektperiode; 1. Produksjon: Øke produksjonen og arealeffektiviteten. Dette innebar tiltak hos produsenter og overføringsverdi til det konvensjonelle landbruket, samt informasjon til øvrige landbruksrådgivingsenheter. 2. Marked: Øke salget av økopotet- og grønnsaker. 3. Markedskoordinator: Samarbeide med foregangsfylke frukt og bær om opprettelse av en markedskoordinator-stilling. 4. Erfaringskonferanse: Samarbeide med foregangsfylke frukt og bær om en erfaringskonferanse i 2014 og For andre prosjektperiode ble også poteter på friland samt grønnsaker og urter i veksthus inkludert i satsingen. Denne endringen innebar en omorganisering av prosjektledelsen, der en rådgiver på grønnsaker i veksthus ble tatt inn i prosjektledelsen for Delprosjekt 1. Fra 2015 ønsket foregangsfylket i større grad å vektlegge mobilisering, nettverk og forpliktende samarbeid innen økologisk grønnsaksproduksjon enn det som var forespeilet i prosjektplanen. Bakgrunnen for det endrede fokuset var at FF Grønnsaker ikke hadde oppnådd de ønskede resultatene for arealutvikling av økologisk grønnsaksproduksjon. Endringen innebar blant annet mindre støtte fra FF Grønnsaker til direkte rådgiving til produsentene, noe FF Grønnsaker oppfattet burde videreføres av NLR. Prosjektet ble heller ikke lenger delt inn i delprosjekter med egne prosjektledere, slik at rådgiverne fra NLR ikke lenger var del av prosjektledelsen. FF Grønnsaker er organisert med et prosjektstyre og en referansegruppe. Prosjektstyret kvalitetssikrer økonomi, framdrift og måloppnåelse i prosjektet og møtes to ganger i året. Referansegruppen (som også fungerer som arbeidsgruppe) diskuterer faglige tema og møtes etter behov. Foregangsfylket har fått følgende bevilgninger over jordbruksavtalen til aktivitetene: Tabell 4.1. Årlige bevilgninger over jordbruksavtalen til FF Grønnsaker. Millioner kroner. År Beløp 0,7 1,3 1,3 1,2 2,3 2,1 1,8 Kilde: Årlige tildelingsbrev I tillegg kommer noe egeninnsats fra Fylkesmannen og markedsaktører, samt midler fra referansegruppen og samarbeidsfylker. FF Grønnsaker har også noen år fått tilskudd fra Bygdeutviklingsmidler (BU-midler). 6.2 Aktiviteter og gjennomføring Aktiviteter rettet mot produsentmiljø og marked Arbeidet til FF Grønnsaker har gjennom hele prosjektperioden vært todelt med fokus på både produksjons- og markedssiden av økologisk grønnsaksproduksjon. Arbeidet på produksjonssiden har hovedsakelig gått ut på å gi råd og formidle kunnskap til både økologiske og konvensjonelle jordbrukere, blant annet gjennom 44 Vista Analyse

68 gårdsbesøk, markdager og kurs. Formidlingen har vært knyttet til tiltak mot ugras og skadegjørere, ulike sorters egenskaper, gjødsling og andre agronomiske problemstillinger. Senere i prosjektperioden er det gitt ekstra fokus til å få til fungerende vekstskifter. FF Grønnsaker har også foretatt utprøvinger av produksjonsmetoder (for eksempel «falske såbed», dvs. tiltak for å få ugraset til å spire før man sår) og nye typer jord. FF har også samarbeidet med Bioforsk 1 om ulike problemstillinger. Det er også arbeidet med formidling til produsenter om markedets forventninger og krav til produkter og økt fokus på produksjon av kulturer som er aktuelle for dagligvaremarkedet. Prosjektleder har vært tilgjengelig for alle rådgivere i NLR som gir råd til produsenter som er interessert i omlegging. I tillegg til arbeid rettet mot produsenter har FF Grønnsaker arbeidet for å heve kunnskapsnivået om økologisk dyrking i rådgivingsapparatet, blant annet gjennom kurs og foredrag. Det har også vært fokus på utveksling av kompetanse mellom produsenter og produsentmiljøer i inn- og utland. Det er også arrangert en rekke fagturer, ofte i samarbeid med NLR, både i inn- og utland. FF Grønnsaker har i tillegg arbeidet med regelverket for økologisk landbruk, hvor de har vurdert konsekvenser av mulige regelverksendringer og gitt innspill til myndighetene. FF har også bidratt i en rapport om konsekvenser og mulige løsningsforslag av nytt regelverk for parallelldyrking, dvs. der både konvensjonell og økologisk dyrking foregår på samme bruk. Prosjektleder har også deltatt i en arbeidsgruppe i Ldir som til jordbruksoppgjøret i 2016 utarbeidet en rapport om «Muligheter og flaskehalser i produksjon og marked for økologisk frukt, bær og grønnsaker». 2 Markedsarbeidet har gått ut på å løse produsentenes praktiske utfordringer med å få produktene ut til markedet. Prosjektleder har arbeidet for å løse flaskehalser i verdikjeden gjennom løpende kontakt med produsenter, grossister og sluttledd. FF Grønnsaker har siden 2010 arbeidet for å få på plass helkjedeavtaler 3 mellom leddene i verdikjeden, og i 2010 ble det opprettet en helkjedeavtale om ferdig oppkuttede økologiske grønnsaker. Det er gjennomført aktiviteter for å fremme økologiske produkter i butikkene, blant annet gjennom opplæring av grøntansvarlige og demonstrasjoner av økologiske varer. FF Grønnsaker har samarbeidet med FF ØQ og DebioInfo for å legge til rette for forbruk av økologiske grønnsaker i offentlige storhusholdninger. Siden 2011 har FF Grønnsaker vært i kontakt med Sykehuset i Vestfold (SiV) om innføring av økologisk mat. Alle kokte poteter som leveres fra produksjonskjøkkenet til SiV er nå økologiske. Prosjektleder har blant annet bidratt til nettverksbygging mellom aktuelle aktører, å 1 Bioforsk ble 1. juli 2015 slått sammen med Norsk Institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) og Norsk Institutt for skog og landskap til Norsk Institutt for bioøkonomi (NIBIO). 2 Se Landbruksdirektoratet (2016) 3 Helkjedeavtaler innebærer at alle ledd i verdikjeden fra primærprodusent til omsetningsledd inngår forpliktende avtaler seg imellom om produksjon og omsetning av bestemte kvanta økologiske produkter. Vista Analyse 45

69 etablere møteplasser, og å løse utfordringer knyttet til regelverket for offentlige innkjøp. 1 FF Grønnsaker har også arbeidet for å bedre mulighetene for økt innkjøp av økologisk mat i kantiner, barnehager, sykehjem m.m. gjennom offentlige innkjøpsavtaler, blant annet ved å holde møter i brukerutvalg og møter med innkjøpssjefer. FF Grønnsaker valgte å fokusere mindre på økologisk mat i storkjøkken etter at FF ØQ fikk nasjonalt ansvar. For å identifisere alternative salgskanaler har FF samarbeidet med NMBU om prosjektet «Alternative salgskanaler for økologiske grønnsaker og poteter». Rapporten ble publisert i Forslag om opprettelse av markedskoordinatorstilling FF Grønnsaker og FF Frukt og bær fremmet tidlig i prosjektperioden forslag om at det burde opprettes en markedskoordinatorstilling. Målsettingen med stillingen skulle være å koordinere og stimulere satsingen på økologisk frukt, bær og grønnsaker i Norge. Personen skulle være et bindeledd mellom produsenter, produsentorganisasjoner, grossister og markedsaktører. Det var imidlertid vanskelig å finne en god forankring og organisering av en slik stilling. Landbruksdirektoratet (daværende SLF) vurderte i 2013 å etablere en markedskoordinator, men da foregangsfylkene fikk nasjonalt ansvar fra 2014 tok FF Grønnsaker og FF Frukt og bær over ansvaret for å opprette markedskoordinatorstillingen. Per i dag er det ennå ikke opprettet en slik stilling. FF Grønnsaker og FF Frukt og bær har hatt samtaler med ulike aktører for å få innspill til hvor stillingen kan forankres og hvordan den skal organiseres, uten å finne løsninger på dette. Det ble i 2014 ført samtaler med Grøntprodusentenes samarbeidsråd (GPS) om muligheten for å forankre markedsarbeid innen økologisk frukt og grønt i deres organisasjon. Tilbakemeldingen fra GPS var at de kun tar på seg oppdrag knyttet til initiativ fra produsentorganisasjoner eller en sammenslutning av produsenter. FF Frukt og Bær og FF Grønnsaker har derfor arbeidet for å få produsenter til å ta initiativ til markedsarbeid innen økologisk frukt og grønt i GPS. I Landbruksdirektoratet (2016) ble det fremmet forslag om at GPS kan ha en mer sentral rolle for å styrke markedskommunikasjonen i verdikjeden for økologisk (og dermed fylle markedskoordinatorrollen). Denne anbefalingen er etter hva vi forstår ikke fulgt opp av GPS. En annen grunn til at det har vært utfordrende å opprette en markedskoordinatorstilling er ifølge FF Grønnsaker og FF Frukt og bær at det har vært vanskelig å «selge» inn en prosjektstilling når det er uvisst hvor langt frem i tid den vil finansieres. Siden stillingen ikke er blitt opprettet har prosjektlederne for FF Grønnsaker og FF Frukt og bær i praksis tatt på seg noen av oppgavene som var tiltenkt en slik markedskoordinator. FF Frukt og bær valgte ved utgangen av 2014 å utsette arbeidet med å etablere en markedskoordinator fordi de ønsket å fokusere hovedinnsatsen på å sikre økt 1 Artikkel på FF ØQs nettside; Moro å prøve noe nytt. Økologisk mat på Sykehuset i Vestfold. Sykehuset-i-Vestfold-/ 46 Vista Analyse

70 produksjonsvolum. Prosjektledelsen har likevel arbeidet med markedsoppgaver som var tiltenkt markedskoordinatoren. Prosjektleder for FF Grønnsaker har også fra 2014 tatt på seg noen av oppgavene som var tiltenkt markedskoordinatoren og arbeidet for å bidra til kommunikasjon, kunnskapsoverføring, forståelse mellom partene og utarbeidelse av avtaler. FF Grønnsaker bidro til at det i 2014 ble arrangert et møte mellom Gartnerhallen, økoprodusenter og andre sentrale aktører i verdikjeden. Dette var det første møtet mellom Gartnerhallen og deres økoprodusenter. Partene ble blant annet enige om å ha mer og bedre kommunikasjon i forbindelse med produksjonsplanlegging. Gartnerhallen har siden gjennomført årlige møter med de økologiske grøntprodusentene og gitt signaler om at de ønsker flere økoprodusenter. FF har samarbeidet med en rekke aktører FF Grønnsaker har samarbeidet med de fleste andre foregangsfylkene, og har i særlig grad samarbeidet tett med FF Frukt og bær og FF ØQ på markedssiden. Det har også vært noe samarbeid med FF Korn (om utfordringer med vekstskifte) og FF Levende matjord. FF Grønnsaker har samarbeidet med aktører på tvers av fylkesgrensene gjennom hele prosjektperioden, også før fylket fikk nasjonalt ansvar i På produksjonssiden er NLR den viktigste samarbeidspartneren til FF Grønnsaker. Det gjelder hovedsakelig NLR Østafjells, men også andre NLR-enheter har vært involvert (for eksempel NLR Veksthus, tidligere Veksthusringen). Foregangsfylket har også sett til utlandet og har vært i kontakt med landbruksrådgivingen i Sverige og Danmark, samt utenlandske økoprodusenter og forskningsinstitusjoner. Både på markedssiden og produksjonssiden har FF Grønnsaker samarbeidet med en rekke aktører i Norge, både interessegrupper (Oikos, Naturvernforbundet), Bioforsk, produsentorganisasjoner (Gartnerhallen, Vestfold Bondelag m.fl.), økoprodusenter og markedsaktører (Bama, Norgesgruppen, Coop m.fl.). Formidlingen har skjedd gjennom ulike kanaler Resultater, fagstoff og annen informasjon er delt via ulike kanaler; i foredrag, ved studieturer, markdager, på nettsider (NLRs nettsider, felles nettside for foregangsfylkene, m.m.), mailgrupper, og formidling gjennom artikler i fagblad. I 2016 er det lagt ekstra vekt på å sammenstille informasjon som kan videreformidles, og det er laget kurspresentasjoner og dyrkningsveiledere. 6.3 Våre funn og vurderinger FF har arbeidet målrettet for å nå målene, men hovedmålene er ikke nådd Hovedmålet til FF om å oppnå økologisk kvalitetsproduksjon på 15 prosent av grønnsaks- og potetarealet innen 2020 er ambisiøst, og per dags dato er det økologiske arealet betydelig lavere. Andelen økologisk grønnsaksareal av totalt grønnsaksareal har gått litt ned fra 2010 til 2015; fra 3,7 prosent til 3,6 prosent. De økologiske arealene for grønnsaksproduksjon i dekar har likevel økt i samme periode; fra 2328 dekar til 2600 dekar. Andelen økologisk potetareal av totalt potetareal har blitt Vista Analyse 47

71 redusert i større grad; fra 1,2 prosent i 2010 til 0,9 prosent i Potetarealet i dekar er redusert fra 1653 dekar i 2010 til 1036 dekar i Arbeidet med å øke økologisk produksjon er langsiktig, og det kan ta lang tid før resultater realiseres. Videre er det svært vanskelig og i noen tilfeller umulig å måle prosjektets direkte bidrag til oppfyllelse av 15 prosentmålet. Areal er heller ikke ensbetydende med mengde produsert eller omsatt. For eksempel økte omsetningen av norskproduserte økologiske poteter i tonn i følge NIBIO (2016) med 14,2 prosent fra 2013 til 2014 (81 tonn), samtidig som antall dekar brukt til økologisk potetproduksjon gikk ned med 16,9 prosent (187 dekar) i samme periode. Det er også variasjon i utviklingen for ulike produksjoner. For eksempel økte produksjonsarealet for økologiske gulrøtter med 66 prosent fra 2013 til 2014, mens arealet for løk ble redusert med 75 prosent over samme periode (Landbruksdirektoratet, 2016). Selv om produksjonen ikke er økt i tråd med prosjektets målsettinger, har FF arbeidet målrettet for å løse flaskehalser både innen produksjon og marked og oppnådd resultater på flere områder. I andre prosjektperiode ble det satt et delmål om å arrangere erfaringskonferanser i 2014 og 2017 i samarbeid med FF Frukt og bær. På grunn av budsjettendringer etter tildelingen av midler ble det ikke holdt noen erfaringskonferanse i Det har vært hensiktsmessig å forankre produksjonsarbeidet i NLR For å redusere flaskehalser på produksjonssiden har FF bevilget midler til NLR og finansiert en rådgiver som er spesialisert innen økologisk grønnsaksproduksjon til å være prosjektleder for delprosjekt 1 om produksjon. 2 Hovedoppgaven har bestått i å gi råd og informasjon direkte til produsentmiljøet. Samarbeidet mellom NLR og FF har vært vellykket, og både produsenter og rådgivere har vært fornøyde med aktivitetene gjennomført av NLR i regi av FF. Det har vært hensiktsmessig å forankre prosjektet i fagmiljøet til NLR ettersom de har god kompetanse på området og tett kontakt med produsentmiljøet. FF har bidratt til økt økologisk kompetanse og økt samarbeid i NLR FF har bidratt til økt kompetanse om økologisk grønnsaksproduksjon i rådgiverapparatet. Prosjektet har også bidratt til bedre samarbeid mellom rådgivere i ulike NLR-enheter, for eksempel ved at FF har arrangert felles markdager, fagturer og fagmøter. Det er likevel kun et fåtall av rådgivere i NLR som er spesialiserte innen økologisk (grønnsaks)produksjon. Dermed er økologisk kunnskapsformidling og rådgivning avhengig av noen få nøkkelpersoner. For å gjøre ordningen mindre sårbar, kan det være en fordel å sørge for at det er flere rådgivere med god kompetanse innen økologisk produksjon. FF har bidratt til at utfordringer i større grad diskuteres i fellesskap Gjennom FF-satsingen har NLR i tillegg til egenfinansiert rådgiving av enkeltvirksomheter kunnet arrangere markdager, kurs, fagturer og andre 1 Kilder til arealstatistikken er SLF (2012), SLF (2014), Ldir (2016) 2 Fra 2014 ble en rådgiver for grønnsaker veksthus også satt som prosjektleder for delprosjekt Vista Analyse

72 arrangementer hvor faglige utfordringer i produksjonen diskuteres i fellesskap. FFsatsingen har på den måten bidratt til økt informasjonsdeling og samarbeid. FF har bidratt til økt kompetanse hos både økologiske og konvensjonelle produsenter Gjennom forsøk og utprøvinger av metoder har FF opparbeidet god kunnskap som er formidlet til produsenter, for eksempel om ulike jordtyper, gjødsel og falske såbed. Interessen for dette har også økt gjennom prosjektperioden. FF har fokusert på å formidle kunnskap både til konvensjonelle og økologiske produsenter, og konvensjonelle produsenter har deltatt på markdager, fagturer og andre arrangementer i regi av FF. Noen konvensjonelle dyrkere har hatt nytte av kunnskap/informasjon fra disse arrangementene og tatt i bruk økologiske dyrkningsmetoder. I 2011 var for eksempel to ugrasroboter i drift hos konvensjonelle dyrkere i prosjektets kjerneområde. Det har vært særlig interesse fra konvensjonelle produsenter som ønsker å redusere bruken av kjemisk plantevern. Arbeidet til foregangsfylket har sannsynligvis bidratt til å bedre samarbeidsmiljøet mellom økologiske og konvensjonelle produsenter. FF har hatt nasjonalt fokus gjennom hele prosjektperioden FF har fra starten av rettet aktivitetene mot områder i Norge der det finnes økologisk grønnsaksproduksjon, som Vestfold, Hedmark, Oppland, Buskerud, Nord-Trøndelag og Østfold, og i så måte hatt et nasjonalt fokus. Prosjektleder for delprosjekt 1 (produksjon) har holdt kurs og foredrag rundt om i landet. Det har også vært naturlig at markedsarbeidet har hatt et nasjonalt fokus ettersom flere aktører i verdikjeden er nasjonale. FF har vært flinke til å hente inspirasjon og kunnskap fra utlandet Foregangsfylket har hentet mye inspirasjon og kunnskap fra utlandet. FF har hatt kontakt med landbruksrådgivingen i Sverige og Danmark, samt utenlandske økoprodusenter og forskningsinstitusjoner. FF har også hatt positive erfaringer med å arrangere fagturer i Skandinavia og Europa. FF har bidratt til nettverksbygging FF har bidratt til at økologiske produsenter i større grad samles i nettverk. Blant annet ble det opprettet en nasjonal dyrkergruppe for økologisk gulrot som følge av en fagtur til Sveits i 2014 i regi av FF. I 2016 er det dannet et nettverk for økologisk veksthusproduksjon i samarbeid med NLR Veksthus, hvor det sendes ut nyhetsbrev til rådgivere i Norge, Sverige og Danmark. Det er også etablert en økofrokost hvor et uformelt nettverk av økodyrkere og markedsaktører møtes for å diskutere ulike tema, som for eksempel logistikk og distribusjon fra økologiske grønnsaksdyrkere til lokale kolonialbutikker. Greit at ikke markedskoordinator-stilling ble opprettet, men det er fremdeles behov for markedskoordinering I begynnelsen av prosjektperioden var markedsarbeidet i stor grad fokusert på å legge til rette for forbruk av økologiske grønnsaker i offentlige storhusholdninger. Senere i prosjektperioden er behovet for koordinert markedskommunikasjon og produksjonsplanlegging vektlagt i større grad. I andre prosjektperiode satte FF Grønnsaker et delmål om å opprette en markedskoordinatorstilling i samråd med FF Frukt og bær. Som forklart tidligere i dette kapittelet er denne stillingen ikke blitt opprettet, hovedsakelig fordi det har vært Vista Analyse 49

73 vanskelig å finne en løsning på hvor stillingen skal forankres. Etter vår mening må et ønske om en slik stilling må være godt forankret i bransjen, og man må være enige om hvor den bør plasseres, oppgaver osv. for at den skal kunne fungere optimalt. Det er vanskelig for myndighetene å opprette en slik stilling (som har vært forslaget fra FF) når ikke dette er et klart uttrykt ønske fra bransjen. I Landbruksdirektoratet (2016) pekes det på et behov for mer samarbeid og kommunikasjon i verdikjeden slik at tilbud og etterspørsel blir koordinert. Etablering av en mer tydelig og definert markedskoordineringsfunksjon trekkes frem som eksempel på et tiltak som kan bidra konstruktivt. Det vil etter vår vurdering være viktig å følge opp dette framover, og vi kommer tilbake til dette i våre anbefalinger i kapittel 10. Behov for økt kunnskap og formidling Kunnskap om økologisk grønnsaks- og potetproduksjon er i stadig utvikling. I samtaler med informanter har noen uttrykt at dagens forskning ikke møter behovet i økologisk landbruk, samt at det er behov for tettere kontakt mellom forskningsmiljøer og produsenter. Samtidig har andre uttrykt at det ikke er et stort behov for økt kunnskap om dyrkningstekniske utfordringer. Det virker uansett som det er enighet om at det fortsatt er behov for formidling av kunnskap om økologisk produksjon til produsenter. 50 Vista Analyse

74 7. Frukt og bær 7.1 Søknaden, mål og planer Bakgrunn for søknaden Fylkesmannen i Hordaland og Fylkesmannen i Sogn og Fjordane sendte 3. juni 2009 en felles søknad til SLF om å bli tildelt status som foregangsfylke for økologisk frukt- og bærproduksjon. I søknaden vises det til at Vestlandet i lange tider har vært hovedområde for produksjon av frukt i Norge, med produksjon særlig konsentrert langs Hardangerfjorden, Sognefjorden og i Nordfjord, og at bærdyrking også har stor tyngde i fylkene. Sogn og Fjordane og Hordaland har også stor industri på konserves. Siden frukt og bær er nært beslektede fagfelt og stort sett blir dyrket i de samme områdene, var det naturlig å samle satsingen for økologisk frukt og bær. Søknaden pekte også på at forsknings- og rådgivingstjenestene i de aktuelle områdene allerede hadde god erfaring og kompetanse om økologisk frukt og bær. I tillegg hadde begge fylkene hatt stor prosjektaktivitet innen økologisk frukt- og bærproduksjon. Søknaden og aktivitetene Første prosjektperiode Foregangsfylket satte som hovedmål for første prosjektperiode å bidra til å øke produksjon og forbruk av norsk økologisk frukt og bær i Norge, med følgende delmål: 1. Produksjon: Få flere til å produsere økologisk frukt og bær i Norge. 2. Kunnskap og nettverk: Få oversikt, samle og formidle videre tilgjengelig kunnskap og erfaring opparbeidet gjennom tidligere og eksisterende prosjekter. 3. Distribusjon, produktutvikling og salg: Videreutvikle eksisterende kanaler for omsetning og salg. Andre prosjektperiode For andre prosjektperiode var hovedmålet at FF Frukt og bær skulle bidra til å øke produksjon og forbruk av norsk økologisk frukt i Norge til 15 prosent innen FF satte et konkret mål om at 10 prosent av den norske økologiske frukt- og bærproduksjonen skal være økologisk godkjent i 2017 og at minst 15 prosent av forbruket av økologisk frukt og bær skal komme fra norsk produksjon i norsk sesong i 2017 (bær: juni-august, frukt: august-november). Foregangsfylket satte fem delmål for perioden: 1. Effektiv og sikker omsetning av all norskprodusert økologisk frukt og bær som økologisk vare med merpris. Målsetting: 100 prosent av all økologisk frukt og bær som er økologisk produsert, blir omsatt i markedet, til minst 20 prosent merpris for produsenten. 2. Øke avling og kvalitet på frukt og bær til konsum. Målsetting: Økologisk areal per 2020: 6600 daa som er 15 prosent av samla frukt- og bærareal i Norge i Etablere informasjonsstrukturer som sikrer god informasjonsflyt om økologisk frukt- og bærproduksjon til forbrukere, støtteapparat og produsenter. Målsetting: Etablere strukturer for informasjon og kunnskap om økologisk frukt og bær som kan eksistere uten FF i Vista Analyse 51

75 4. Definere flaskehalser i produksjon og forvaltning som må løses på nasjonalt nivå og sette i verk tiltak. Målsetting: Norsk økologisk frukt -og bærproduksjon skal være statistisk dokumenterbart. Norsk produksjon skal ha samme produksjonsvilkår som de andre nordiske landene. 5. Utvikle salgskanaler for økologisk frukt- og grønt, råvarer og produkt, til lokalmatmarkeder og abonnementsordninger. Målsetting: Sørge for at økologiske råvarer av frukt og bær, som ikke kan omsettes i dagligvarehandelen, blir omsatt og foredlet som økologiske varer. FF ansatte i 2014 en ny prosjektmedarbeider i 100 prosent stilling som skulle drive informasjons- og motiveringsarbeid overfor produsentene. Bakgrunnen for dette var at FF trengte ekstra kapasitet for å formidle erfaringer fra de fire første prosjektårene til produsentene. Den nye medarbeideren skulle også drive frem nye utviklings- og forskningsprosjekter (FoU-prosjekter) knyttet til utfordringer i produksjonen (kvalitet og volum). FF er organisert med en styringsgruppe som er sammensatt av representanter fra hele verdikjeden. Landbruksdirektøren hos Fylkesmannen i Hordaland er styreleder. Prosjektleder er ansatt hos Fylkesmannen i Hordaland. Styringsgruppen møtes 4-5 ganger i året og fungerer som et vurderingsorgan for prosjektsøknader og tildelinger av midler. FF har også en referansegruppe, men denne har sjelden vært innkalt. Aktivitetene har i stor grad vært organisert gjennom eksterne delprosjekter, som får tilskudd etter søknad. FF jobbet for å stimulere til prosjekter, blant annet ved å oppfordre produsenter eller andre aktører til å sende prosjektsøknader eller ved å være med på utformingen av prosjekter. Prosjektet har ikke hatt en rådgivende rolle, men fungert som et koordinerende organ. Foregangsfylket har fått følgende bevilgninger over jordbruksavtalen til aktivitetene: Tabell 4.1. Årlige bevilgninger over jordbruksavtalen til FF Frukt og bær. Millioner kroner. År Beløp 1,1 1,1 1,1 1,1 2,5 3,1 2,5 Kilde: Årlige tilskuddsbrev 7.2 Aktiviteter og gjennomføring Det har vært mange aktiviteter FF Frukt og bær har arbeidet for å løse flaskehalser både på produksjonssiden og på markedssiden. Generelt har flest aktiviteter vært rettet mot økt produksjon og forbruk av økologisk frukt spesielt på markedssiden, ettersom produksjonen og omsetningen av økologiske bær er svært liten. Prosjektledelsen i FF har hatt en pådriverrolle og hovedsakelig jobbet gjennom andre for å fremme produksjon av økologisk frukt og bær. Det er jobbet for å stimulere til prosjekter, blant annet ved å oppfordre produsenter eller andre aktører til å sende prosjektsøknader eller ved å være med på utformingen av prosjekter. Prosjektene har gjerne vært FoU-prosjekter med mål om å øke kunnskapen om dyrkningstekniske utfordringer. For eksempel har Bioforsk (nå NIBIO) fått støtte til utføring av forsøk på næringsforsyning og ugraskontroll, og utprøving av mineralolje og olje mot rognebærmøll. Noen prosjekter har også blitt utformet for å kartlegge hvor mye som produseres, og andre forhold relatert til økologisk frukt- og bærproduksjon. 52 Vista Analyse

76 FF har også vært med på å støtte flere langsiktige prosjekter, herunder et treårig kompostprosjekt gjennom Njøs Næringsutvikling, hvor FF Levende matjord var involvert, samt et treårig FoU-prosjekt gjennomført av NIBIO om hvordan arbeidstid og økonomi utvikler seg i både konvensjonelle og økologiske tettplantinger av epler og plommer. Andre aktiviteter FF har arrangert/bidratt til å arrangere er demonstrasjoner av utstyr (for eksempel av ugrashåndteringsmaskiner), hagevandringer, praktiske og teoretiske kurs både til rådgivere og produsenter, informasjonsmøter og ulike fagturer i inn- og utland for konvensjonelle og økologiske produsenter, rådgivere og medlemmer av styringsgruppen. FF har gitt innspill til regelverk og aktivt forsøkt å løse flaskehalser på dette området. For eksempel har FF hatt kontakt med Mattilsynet, NLR og Bioforsk for felles utveksling av råd og kunnskap for å løse flaskehalser innen godkjenning av nye plantevernmidler. Prosjektleder har også deltatt i en arbeidsgruppe i Ldir som til jordbruksoppgjøret i 2016 utarbeidet en rapport om «Muligheter og flaskehalser i produksjon og marked for økologisk frukt, bær og grønnsaker». 1 Store deler av produksjonen av økologisk frukt og bær finner ikke veien til forbrukerne som økologiske varer. For eksempel ble kun 36 prosent av den økologiske plommeavlingen i Hardanger i 2013 solgt som økologisk. Dette skyldes blant annet at dagligvarehandelen har krav til størrelse og innpakning som gjør at ikke alle produkter kan omsettes som økologiske. FF har derfor hatt samtaler med markedsaktører om utvikling av produkter/emballasje for å kunne selge flere størrelser av epler. Storhusholdninger er en alternativ kanal for salg av økologisk frukt i størrelser som er ukurante for dagligvarehandelen. FF har i samarbeid med andre aktører vært pådriver for økt bruk av økologisk frukt i storhusholdninger, blant annet i Haukeland sykehus. FF har arbeidet for bedre produksjonsplanlegging og at det blir etablert gode kommunikasjonslinjer fra produsent til grossist. I 2015 fikk FF etablert et konkret samarbeid med Bama, hvor Bama tallfester hvor mye de ønsker å ta imot av frukt og bær fra norsk produksjon. FF har også hatt kontakt med fruktlagre for å diskutere muligheter for samordning av levering av økologisk frukt for å få jevn tilgang i sesongen. FF har etablert et system for prognosesetting av økologisk fruktproduksjon, gjennom å bruke eksisterende registreringssystemer for fruktproduksjonene i fruktlagrenes Klient-program. FF har også gjort en innsats for å synliggjøre økologiske produkter for forbrukere gjennom forbrukerrettede arrangementer som matfester og festivaler, og gjennom butikkdemonstrasjoner. Som nærmere forklart i kapittel 6, uttrykte FF Grønnsaker og FF Frukt og bær tidlig i prosjektperioden at det var behov for å opprette en markedskoordinatorstilling, men stillingen er ikke blitt opprettet. Prosjektlederne for FF Frukt og bær og FF Grønnsaker har i praksis tatt på seg noen av oppgavene som var tiltenkt en slik markedskoordinator. 1 Se Landbruksdirektoratet (2016). Vista Analyse 53

77 FF har samarbeidet med en rekke aktører FF Frukt og bær har samarbeidet med de fleste andre foregangsfylkene, og har i særlig grad samarbeidet tett med FF Grønnsaker og FF ØQ på markedssiden. På produksjonssiden har FF Frukt og bær samarbeidet med FF Levende matjord om kompostering og med FF Korn om utfordringer med vekstskifte. FF har samarbeidet med svært mange aktører, herunder kompetanseinstitusjoner (NLR, Njøs Næringsutvikling, NIBIO m.fl.), varemottak (Sognefrukt, Hardanger fjordfrukt m.fl.), markedsaktører og produsentorganisasjoner (Bama, BaRe, COOP, Gartnerhallen m.fl.). Formidlingen har skjedd gjennom ulike kanaler FF har lagt ned mye arbeid i å gjøre informasjon om økologisk frukt- og bærproduksjon lett tilgjengelig. FF startet i 2010 en blogg om økologisk frukt og bærproduksjon etter tilbakemeldinger om at produsenter hadde hatt vanskeligheter med å finne fram til slik informasjon, og har senere opprettet en Facebook-side med samme formål. I 2013 ferdigstilte FF en kommunikasjonsplan etter en workshop med deltakere fra frukt- og bærmiljøet. Kommunikasjonsplanen ble oppdatert i 2014, og spredd til samarbeidspartnerne. Resultater, fagstoff og annen informasjon er delt via ulike kanaler; i foredrag, ved studieturer, hagevandringer og demonstrasjoner, på internett (Facebook-side, NLRs nettsider, felles nettside for foregangsfylkene m.m.), nyhetsbrev, instruksjonsfilmer, dyrkningsmanualer og artikler i Norsk frukt og bær. 7.3 Våre funn og vurderinger Det økologiske arealet har økt, men er fremdeles langt lavere enn målsettingen (delmål 2) FF har som hovedmål å bidra til å øke produksjonen og forbruket av norsk økologisk frukt og bær i Norge til 15 prosent innen For å nå hovedmålet har FF et delmål 2 om at økologisk frukt- og bærareal skal være 6600 daa innen 2020 (15 prosent av samlet frukt- og bærareal per 2012). Produksjonsarealet for økologisk frukt og bær har økt siden FF-satsingen startet, men er fremdeles langt lavere enn målsettingen. Fra 2010 til 2015 økte arealet fra 1809 daa til 2379 daa. Andelen økologisk frukt- og bærareal av totalt frukt- og bærareal har økt fra 4,3 prosent i 2010 til 5,4 prosent i Arbeidet med å øke økologisk produksjon er langsiktig, og det kan ta lang tid før resultater realiseres. Dette gjelder særlig fruktog bærproduksjon, som har en lang etableringsfase med 3 års karenstid. Generelt er det svært vanskelig å måle prosjektets direkte bidrag til å oppnå økt økologisk produksjonsareal eller -volum. Merk også at arealstatistikken ikke nødvendigvis gir det beste bildet på hva som faktisk blir produsert. Dersom det produseres best mulig på arealene, kan selve produksjonen øke selv om arealet går tilbake. De årlige variasjonene i produksjonen pga. skiftende vær og klima er også store. Største utfordring er økt produksjon Det er flaskehalser både i produksjon og marked som hindrer at 15-prosentmålet nås for økologisk frukt og bær, men det er på produksjonssiden utfordringen er størst; det blir ikke produsert tilstrekkelig volum til å dekke etterspørselen i markedet. Respondenter har blant annet uttrykt at det er behov for mer informasjon om dyrkningstekniske utfordringer (f.eks. hva som skal til for å få stabile avlinger) og 54 Vista Analyse

78 økonomisk lønnsomhet. FF har som tidligere nevnt gjennomført flere prosjekter på disse områdene, men det er behov for å opparbeide ytterligere kunnskap på produksjonssiden. FF har oppnådd resultater på markedssiden, men det er fremdeles utfordringer (delmål 1) Selv om hovedutfordringen har vært å øke produsert volum av økologisk frukt og bær, finnes det også flaskehalser på markedssiden. For eksempel rapporterer FF at markedssituasjonen er ustabil, og at det er viktig med tydelige signaler fra markedet om vilje til å satse sammen med produsentene, for at produsenter skal være villige til å legge om. Ifølge respondenter vi har snakket med har FF gjort en god jobb for å løse flaskehalser i markedet, og har bidratt til at økologiske varer i større grad blir prioritert av ulike aktører i verdikjeden. FF har i delmål 1 for andre prosjektperiode en målsetting om at 100 prosent av all norsk frukt og bær som blir økologisk produsert til konsum, skal bli omsatt på markedet til minst 20 prosent merpris for produsenten. Det er en utfordring å få omsatt all økologisk frukt og bær som økologisk, blant annet fordi dagligvarekjedene har spesifikke krav til produktstørrelse o.l. FF har trolig bidratt til å øke andelen som omsettes som økologisk gjennom sitt samarbeid med fruktlagre og markedsaktører om innpakningsløsninger og arbeidet for å finne alternative salgskanaler (som storhusholdninger m.fl.). Likevel er FF fremdeles et godt stykke unna å nå delmålet om at all økologisk frukt og bær skal omsettes som økologisk. For eksempel ble 47,5 prosent av økologiske epler og 77,4 prosent av økologiske plommer som kom inn på fruktlager omsatt som økologisk i Når det gjelder merpris for produsenten har FF i samarbeid med Gartnerhallen fått Bama med på å sikre en merpris på prosent over konvensjonell pris i FF anslår at dette gir en reell merpris for produsentene på prosent. Som beskrevet tidligere i dette kapitlet, og også i kapittel 6, har FF Frukt og bær og FF Grønnsaker samarbeidet om å få opprettet en markedskoordinatorstilling uten å lykkes med dette. Det er sannsynligvis fremdeles behov for noe markedskoordinering for økologisk frukt og bær av grunnene nevnt over. Riktignok er det antakelig noe mindre behov for en markedskoordinator for økologisk frukt enn for økologiske grønnsaker. Dette fordi produksjonsplanlegging og kommunikasjon mellom aktører i verdikjeden for å balansere tilbud og etterspørsel fremstår som en større utfordring for grønnsaker enn for frukt og bær. Ifølge NIBIO (2016) er det tydeligere for økologisk frukt og bær enn for økologiske grønnsaker at lavt produksjonsnivå er en hovedutfordring for å øke omsetningen av norske, økologiske varer. FF har bidratt til økt kunnskap og bedre informasjonsflyt (delmål 3 og delmål 4) Gjennom forskningsprosjekter, utprøving av metoder og kurs har FF bidratt til at produsenter (både konvensjonelle og økologiske) og rådgivingsapparatet har opparbeidet økt kunnskap om økologisk frukt- og bærproduksjon. Som nevnt tidligere i dette kapitlet har FF gjort en stor innsats for å formidle kunnskap om økologisk fruktog bærproduksjon, og bidratt til at informasjon er lettere tilgjengelig. FF har fokusert på å formidle kunnskap både til konvensjonelle og økologiske produsenter, og konvensjonelle produsenter har deltatt på hagevandringer, fagturer og andre 1 Årsrapport 2014 FF Frukt og bær. Vista Analyse 55

79 arrangementer i regi av FF. Arbeidet til foregangsfylket har sannsynligvis bidratt til å redusere skillet mellom økologiske og konvensjonelle produsenter. FF har også vært pådriver til å bedre statistikkgrunnlaget for å kunne måle resultater innen arbeidet for økt økologisk produksjon og forbruk, og bidratt til at en i dag har bedre oversikt over norsk økologisk produksjon av frukt og bær. De har brukt fruktlagrenes database, Fruktklienten 1, til å utarbeide oversikt over areal/produksjon/plantinger av økologisk eple og plomme som finnes, og for å utarbeide sikrere prognoser for den økologiske frukt- og bærproduksjon. FF har hatt en helhetlig tilnærming til aktiviteter Respondenter har uttrykt at FF har bidratt til at arbeidet med økologisk frukt og bær nå er mer samlet og at aktiviteter ses i sammenheng. Styringsgruppen har fungert som et vurderingsorgan for søknader og tildelinger og møtes 4-5 ganger i året. Noen respondenter har meldt at denne organisasjonsformen har fungert særdeles godt og at det har vært nødvendig at forskningsprosjekter/aktiviteter behandles i et organ med balansert kompetanse og et helhetlig bilde av hele verdikjeden. FF rapporterer også at styringsgruppen har vært nødvendig for å kunne forankre arbeidet sammen med andre organisasjoner. Samtidig melder andre at det kunne vært en fordel om NLR og/eller forskningsinstitusjoner fikk større frihet til å disponere midler eller søke om midler der de ser at skoen trykker. Det er vanskelig for oss å vurdere i hvilken grad dette har vært et problem, men momentene kan uansett være verdt å ta med seg videre i vurderingen av en eventuell videreføring av FF. FF har tatt nasjonalt ansvar siden starten FF jobbet helt siden starten i praksis med hele landet ettersom frukt- og bærdyrkerne er konsentrert i forholdsvis få områder på Vest-, Sør- og Østlandet. Selv om mye av aktivitetene i første periode var knyttet til produsentene på Vestlandet, ble det gjennomført en rekke aktiviteter som kom alle produsentene til gode. I andre prosjektperiode ( ), da det nasjonale ansvaret ble understreket, ble det lettere å jobbe med grossister og for felles løsninger i verdikjeden. Dette ble knyttet opp mot felles løsninger spesielt rettet mot fruktlagrene innenfor prognoser, produsentplanlegging, prissetting av økologisk frukt osv. FF har bidratt til nettverksbygging og samarbeid FF har bidratt til at økologiske produsenter i større grad samles i nettverk. Blant annet har FF bidratt til etablering av en ny dyrkningsgruppe for økologiske plommeprodusenter i indre Hardanger. FF har også tatt initiativ til en planteverngruppe med NIBIO og NLR. FF har fra 2014 gjort en ekstra innsats for å få aktørene som arbeider med økologisk frukt til å samarbeide. Det ble avholdt strategimøter i de ulike fruktdistriktene med produsenter, fruktlagre og nøkkelaktører innen rådgiving, forskning og forvaltning. Møtene resulterte i at en definerte tre prioriterte områder for videre arbeid. Ett av disse er å etablere produsentklynger rundt en foregangsprodusent. I ettertid har det blitt arrangert flere aktiviteter for å bidra til en slik klyngesatsing, herunder økocafeer i hvert fruktdistrikt og studieturer. 1 Et registreringsverktøy for planting, produksjon og sortering av frukt brukt på fruktlagre. 56 Vista Analyse

80 8. Forbruk i storhusholdning (ØQ) 8.1 Søknaden, mål og planer Bakgrunn for søknaden Fylkesmannen i Østfold søkte i 2009 på vegne av fylkene Østfold, Oslo og Akershus (ØOA) 1 om å bli foregangsfylker innen «Økt forbruk av økologisk mat» (også kalt ØQ). I søknaden ble det vist til at økologisk landbruk hadde vært prioritert i bygdeutviklingsmidlene og at de tre fylkene hadde arbeidet med økologiske handlingsplaner og satsinger. Det var allerede etablert såkalte økoløft-kommuner, som arbeidet for økt bruk av økologisk mat i kommunenes virksomheter. Programmet ville samarbeide med Oikos, som allerede hadde arbeidet med økologisk mat på festivaler. NORSØK, som hadde arbeidet med økologisk mat i storhusholdninger siden 2002, var også med og bidro til søknaden. Nofima drev også med aktiviteter knyttet opp mot videreforedling og storhusholdninger, det samme gjorde en rekke mindre, lokale aktører. Det hadde vært en sterk økning i andelen økologisk areal og jordbruksareal under omlegging til økologisk drift i fylkene, og søkerne framholdt det store potensialet for forbruk av økologisk mat ved at nærmere 30 prosent av befolkningen i Norge bor i fylkene. Storhusholdninger, ikke minst innenfor offentlig sektor, var potensielle kilder til å øke det økologiske forbruket Mål og planer I søknaden satte ØOA som mål at 15 prosent av all mat som forbrukes i offentlig virksomhet i fylkene skal være økologisk innen For økologisk mat i storkjøkken gjaldt måloppnåelse innen Søkerne ønsket å satse spesielt på de yngre forbrukerne, som har lettere for å endre forbruks- og tankemønster, i tillegg til områder som ble ansett å ha størst mulighet for å øke omsetningsvolumet. I alt ble det søkt om midler til sju delprosjekter: Økologisk mat i storhusholdninger Økologiske besøksgårder, «Bondens økologi» Økologisk mat i barnehagene Økologiske matskoler med 4H Økologiske abonnementsordninger Økologisk mat på idrettsarrangementer Sesongmat og økologisk sesongkalender I tildelingsbrevet ba SLF om at ØOA prioriterte noen av delprosjektene og knyttet dem sterkere opp til aktiviteter som gjennomføres av andre. I tillegg måtte samarbeidet med Nofima Mat, KjøkkenØkologi og Oikos styrkes. 1 Fylkesmannens landbruksavdeling i Oslo, Akershus og Østfold: «Økt forbruk av økologisk mat i Østfold, Oslo og Akershus», rapport, med følgebrev av 4. juni Vista Analyse 57

81 Tabell 8.1 Årlige bevilgninger over jordbruksavtalen til foregangsfylket innen økologisk forbruk. Millioner kroner. År Beløp 1,5 1,4 1,4 1,5 3,8 3,5 3,7 Kilde: Årlige bevilgningsbrev fra SLF/Ldir 8.2 Aktiviteter og gjennomføring I utgangspunktet skulle prosjektet omhandle alt forbruk av økologisk mat. Prosjektet startet bredt opp med de seks første av de sju ovennevnte delprosjektene. Arbeidet i 2010 var konsentrert om å lage strategi, design og materiell til bruk i markedsføring, og å komme i dialog med relevante aktører og sikre relasjonsbygging og nettverk. Gjennom arbeidet i 2010 og 2011 viste det seg at seks delprosjekter og like mange prosjektledere var vanskelig og ressurskrevende å administrere. Oppslutningen om aktivitetene var også synkende for de fleste av aktivitetene i delprosjektene. Satsingen ble derfor konsentrert om økologisk mat i storhusholdninger og økologiske besøksgårder, mens de fem siste ble faset ut eller lagt inn under paraplyen storhusholdninger. Hovedsatsingen ble på storhusholdninger Fra 2012 sto man i praksis igjen med storhusholdninger som satsingsområde. Formålet med økologisk mat i storhusholdninger var fra starten i 2010 å øke bruken av økologisk mat i storhusholdninger i ØOA. Prosjektet skulle også stimulere til bedre tilgang til og differensiert pris på økologisk mat. Erfaringer skulle deles med andre storhusholdninger i regionen og i andre deler av landet. Resultater skulle måles ved at andelen økologisk mat i storhusholdningene jevnlig ble registrert, og at kvalitative intervju med ansatte ved kjøkkenene skulle gjennomføres for å fange opp erfaringer. Arbeidet med rekruttering av storhusholdninger startet i 2010 med rådgivere, kursmateriell, oppfølgings- og omleggingsplan og informasjonsmateriell. Det ble tidlig knyttet kontakter til Danmark og Sverige for å lære av internasjonale prosjekter, med studietur til København. I 2011 ble det arbeidet for økt samarbeid mellom delprosjektene, men i praksis ble arbeidet dreiet over mot koplinger mellom pilotkjøkkenene i storhusholdningene og gårdsbesøk. Det ble jobbet med fire pilotkjøkken (tre kantiner og sykehuset i Moss), kurs, gårdsbesøk og studieturer. Prosjektleder deltok på flere økologisamlinger nasjonalt og hentet inn erfaringsgrunnlag fra Danmark og Sverige. Nofima fikk koordinerende rådgivningsrolle i 2012 I 2012 gikk NORSØK ut av samarbeidet med ØQ som etter hvert tok over en del av aktivitetene med kurs og rådgivning, og forsterket staben internt. Dette var dels i konkurranse med andre aktører, som Oikos (storhusholdninger) og NORSØK (barnehager, sykehusmat). SLF tildelte Nofima den koordinerende rollen for utarbeiding av opplegg for opplæring og rådgivning for storhusholdninger fra 2012, og Nofima og ØQ samarbeidet om kursprogram. SLF la opp til at Nofimas arbeid bygde videre på modulene utarbeidet av ØQ, og la til grunn et tett samarbeid mellom ØQ, Nofima og Difi (håndtering av kjøp av økologiske varer innenfor reglementet for offentlig innkjøp) for å sikre et enhetlig opplegg for ulike typer virksomheter. 58 Vista Analyse

82 I tildelingsbrevet for 2012 ble det lagt vekt på at ØQ skulle ha sitt arbeid innenfor egen region, og opp mot kommuner og statlige virksomheter for å nå både private og offentlige storkjøkken. Gjennom 2012 sto ØQs ansatte for mesteparten av rådgivning, kurs og aktiviteter for kjøkkenansatte. 5 kjøkken ble hjulpet med å sette opp handlingsplaner i tillegg til at andre kjøkken ble veiledet, det ble gjennomført studieturer med deltakere fra rundt 35 storkjøkken, kurs og seimarer med rundt 380 deltakere over hele landet, og et titalls virksomheter med fra ett til 300 kjøkken ble fulgt opp. ØQ fortsatte deltakelsen i nasjonale økologisamlinger og kompetanseutveksling med Danmark og Sverige. Aktivitetene omfattet nettverkssamlinger for storkjøkken, kjøkkensjefer, fylkeskommuner, universitet og sykehjem. ØQ understreket i sin årsrapport for 2012 viktigheten av tilbud om individuell oppfølging, blant annet om anskaffelse av råvarer, menyplanlegging og endringsprosessen ved økologisk omlegging. Samarbeidet med Difi ble avsluttet i ØQ ble gitt det koordinerende ansvaret i 2014 I tildelingsbrevet for 2014 vektla SLF videre samarbeid og erfaringsoverføring til Nofimas nasjonale satsing på storhusholdninger. For å styrke foregangsfylkenes ansvar ble det koordinerende ansvaret for storhusholdninger flyttet fra Nofima til ØQ i forbindelse med jordbruksoppgjøret i Nofima skulle fortsatt ha ansvar for fagkurs, kompetansehevende nettverk og produkttilgang, og kjøp av tjenester fra Nofima var spesifisert i ØQs budsjett for I 2013 ble 10 kjøkken hjulpet med å sette opp handlingsplaner, 19 storhusholdninger ble veiledet, det ble holdt kurs for 22 hoteller, 23 kjøkken var representert på studieturer, 9 kjøkken på opprinnelsesturer, og det ble holdt foredrag og opplæring for nesten 250 deltakere. ØQ fikk en tilleggsbevilgning til et samarbeidsprosjekt med Choice Hotels om økt forbruk av økologisk mat i hotellrestauranter, der ØQ og Nofima skulle bidra med rådgivningsaktiviteter. Økt vektlegging av nasjonalt ansvar I strategiplanen for la ØQ opp til et permanent nasjonalt rådgivningstilbud til storkjøkken basert på mat- og miljørådgivere. I tildelingsbrevet for 2014 ble det lagt vekt på ØQs nasjonale ansvar som koordinator for kompetanseutveksling og rådgivning i de andre foregangsfylkene. Videre ble det lagt føringer på samarbeid med Nofima for å dra nytte av deres kompetanse. ØQs mål om å gi råd til 60 storhusholdninger som hadde mål om minst 15 prosent økologisk mat i 2014 ble nådd, det ble arbeidet med å videreføre sykehusnettverket fra et tidligere samarbeidsprosjekt med Nofima og Oikos og ØQ innledet et samarbeid med NMBU. Videre ble Matprisen, som er en pris for å hedre de som er med på å øke forbruket og produksjon av økologisk mat, utdelt for første gang i Fra 2015 har DebioInfo hatt koordineringsansvaret på oppdrag fra ØQ I mars 2015 ble ansvaret for koordinering av den operative rådgivningstjenesten for storhusholdninger overført til DebioInfo. Debio hadde gjennom sin kontrollvirksomhet ressurser over hele landet, og de hadde oversikt over storhusholdninger gjennom sin godkjenningsordning. Debios roller som sertifiseringsorgan og rådgivning/informasjon ble skilt ved etableringen av DebioInfo i Som følge av overføringen av den nasjonale oppfølgingen til DebioInfo ble 5-6 stillinger som drev med rådgivning av storkjøkken, kurs og annet opplysningsarbeid hos fylkesmannen lagt ned. Vista Analyse 59

83 ØQ kjøper tjenester fra DebioInfo om koordinering av mat- og miljørådgivning. Ldir vektlegger at ØQ gjennom rådgivningstjenesten viderefører samarbeidet med Nofima om gjennomføring av kurs. Kommunikasjon og media ØQs nettside ble åpnet i I 2012 utviklet ØQ kursmoduler til bruk i kurs og formidling gjennom nettsidene, noe som var tidsbesparende og sikret enhetlig kommunikasjon. Nettsiden ble videre utviklet og det ble opprettet en Facebook-side. I 2013 ble nettsiden mer levende, med blant annet 44 artikler og aktiviteten og antallet følgere på Facebook økte stadig. Det ble lansert en ny og mer brukervennlig nettside med abonnementsfunksjon og antallet følgere på Facebook ble mer enn doblet i Antallet medieinnslag var langt høyere enn målet, noe som blant annet hang sammen med nyhetsdekning av Matprisen. Denne økningen fortsatte i Våre funn og vurderinger Vanskelig å måle effektene av ØQ Respondenter mener at myndighetene gjennom etableringen av ØQ har tatt et viktig initiativ og lagt forholdene til rette for økt forbruk av økologisk mat, men at det er vanskelig å si hvilken betydning prosjektet isolert sett har hatt for utviklingen. Resultatene framkommer først og fremst som spredning av kunnskap og kompetansebygging. Det er imidlertid vanskelig å måle kvantitative resultater i form av hvor langt en er fra målet om 15 prosent andel økologisk forbruk. Ved spissingen av prosjektet mot storhusholdninger i 2012 la ØQ selv opp til at resultater skulle måles med registreringer av andel økologisk mat i storhusholdningene og kvalitative intervju med ansatte ved kjøkkenene. Ingen av disse rapporteringene er fulgt opp. ØQ har satt andre delmål underveis, for eksempel knyttet til antall veiledede storkjøkken i løpet av et år. De rapporterte resultatene er typisk fokusert på antall kurs og deltakende personer, som ikke sier noe direkte om ordningens betydning for enkeltbedrifter. Kvantitative målinger har heller ikke vært del av prosjektplaner eller oppdrag. En annen potensiell måte å måle effektene av ØQs virksomhet kan være å se på utviklingen i antall serveringsbedrifter som har fått Debio sitt godkjenningsmerke. Debios oversikter viser at antallet serveringssteder med serveringsmerke gull, sølv eller bronse økte fra 127 til 225 bedrifter over perioden fra 2013 (da ordningen ble innført) til 2015 (Ldir, 2014, 2015). Det er imidlertid ingen direkte sammenheng mellom ØQ sin virksomhet og antall bedrifter som blir godkjent, slik at tallene i beste fall kan være en mulig indikasjon på effektene av ØQs arbeid. Det er også gjennomført noen spørreundersøkelser som indikerer nytten deltakere har hatt av ØQs kurs. I 2013 ble alle deltakere på studieturer invitert til en spørreundersøkelse (66 respondenter, svarprosent 62). 98 prosent oppga at de var tilfredse eller svært tilfredse med studieturene, 87 prosent hadde fått mer kunnskap om økologisk landbruk og 70 prosent oppga at de hadde tatt i bruk noen eller mange økologiske produkter i virksomhetene etter turen. Også i 2014 ble det gjennomført flere studieturer og oppfølgende spørreundersøkelser med positive tilbakemeldinger fra deltakerne, der resultatene tilsa at de langt fleste hadde tatt i bruk flere økologiske produkter etter kursene holdt av ØQ. 60 Vista Analyse

84 Fornuftig konsentrasjon av delprosjekter og målgrupper I utgangspunktet skulle prosjektet omhandle alt forbruk av økologisk mat, med sju delprosjekter. Det viste seg raskt at dette var lite effektivt, ved at det var vanskelig å rekruttere aktører innenfor alle områdene. I 2012 ble satsingen konsentrert om økologisk mat i storhusholdninger, noe som ga en mer effektiv og fokusert satsing som samtidig omfattet de største forbrukergruppene. Dette var etter vår vurdering en fornuftig konsentrasjon av virksomheten. Prosjektet har bidratt til kompetanseheving men det er fremdeles stor etterspørsel etter kurs o.l. ØQ har bidratt til å bygge opp kompetanse, erfaring og kunnskap om økologisk mat innenfor storhusholdninger i ØOA og nasjonalt, og til en organisering av rådgivningstjenestene som er et viktig grunnlag for den nasjonale spredningen av kompetanse. I det lange løp vil prosjektet være vellykket om nettverket er selvgående og utvikler seg uten hjelp slik at prosjektet kan avsluttes. Det synes imidlertid fortsatt å være behov for tilgang til rådgivning til bedrifter om det nasjonale 15-prosentmålet skal nås innen Offentlige aktører mangler kompetanse om innkjøpsregelverket ved innkjøp av økologisk mat. Dette framkommer under samtaler vi har hatt, og understrekes også av Riksrevisjonen (2016), som viser til at 15 av 18 fylkesmannsembeter mener dette er en barriere for å nå målene om økologisk landbruk. Kunnskapsmangel som barriere Det er ulike syn på hva som er barrierene for vekst i forbruk av økologisk mat. Flere informanter viser til mangel på motivasjon og kunnskap, og peker på behov for kunnskapsbaserte fakta og kurs for både vanlige forbrukere og storhusholdninger. Det vises til manglende kunnskaper om offentlige anskaffelser, hvem som gjør hva i prosessen fra kjøp til forbruk, og det blir etterspurt kurs om dette. Det er viktig at kunnskap blir formidlet, og at forbrukere blir lært til å lage mat fra bunnen slik at man bl.a. kan drive storhusholdninger med økologisk mat innenfor samme budsjettrammer som med konvensjonell mat. Disse tilbakemeldingene støtter opp under behovet for videre satsing på rådgivning, kurs og informasjon om økologisk mat. ØQ hadde først regionalt ansvar, fikk nasjonalt koordineringsansvar i 2014 Gjennomgangen ovenfor viser at det i utgangspunktet var mange aktører som drev med rådgivning overfor storhusholdninger, og at det har vært flere runder med fordeling av nasjonalt ansvar for koordinering og satsing på disse aktivitetene. Selv om ØQ var opprettet som FF, ble det nasjonale ansvaret for koordinering av rådgivningstiltak innen storhusholdning først gitt Nofima, siden ØQ var regionalt innrettet frem til Da FF fikk nasjonalt ansvar i 2014, overtok ØQ det nasjonale ansvaret for koordineringen, etter avklaringsmøter hvor Ldir, ØQ og Nofima deltok. Etter føringer fra Ldir, har ØQ etter en prosess, lagt den operative rådgivningsoppgaven til Debio Info fra Mange «rådgivningskokker» - men ansvarsforholdene ser nå ut til å være avklart Riksrevisjonen (2016) viser til at Nofima opplyser at det har vært uklart hva rollen som nasjonal koordinator skulle føre med seg. På tross av at Nofima flere ganger tok opp spørsmålet med daværende SLF, har de aldri fått en formell avklaring. Riksrevisjonen (2016) viser til at Nofima mener at satsingen fra norske myndigheter på økologisk forbruk i storhusholdninger har vært usystematisk og fordelt på mange aktører med uklare ansvarslinjer, og at dette har ført til mangel på resultater. Nofima har imidlertid ifølge Riksrevisjonen (2016) hatt et nært samarbeid med ØQ helt siden Vista Analyse 61

85 Alle disse rundene gir etter vår vurdering inntrykk av en litt uryddig og dårlig planlagt prosess som på mange måter må ha vært krevende for ØQs virksomhet. Resultatene av ØQs aktiviteter må sees i lys av dette. Vi er enige i at noen bør ha et nasjonalt koordineringsansvar for rådgivning av storhusholdninger o.l. Med så mange aktører som har operert på dette markedet vil det være behov for en koordinering, bl.a. for å sikre en felles tilnærming til brukerne og kanskje også fordelen oppgavene regionalt. DebioInfo har innrettet en modell med mat- og miljørådgivere som bor geografisk spredt, og som arbeider med rådgivning av ulike typer storhusholdninger i hele landet. Koordineringsansvaret for kurs og rådgivning er nå plassert hos DebioInfo, og ansvarsfordelingen mellom dem, Nofima, ØQ og andre ser ut til å være avklart. De aller fleste av våre respondenter mener dette er en god løsning. Ettersom ØQ er et prosjekt som før eller siden skal avsluttes, og det ikke er naturlig at et fylkesmannsembete har et permanent nasjonalt ansvar, er det naturlig at ansvaret legges til en organisasjon som i utgangspunktet kan ta det nasjonale ansvaret. Ansvaret er dessuten lagt til en etat som er interessert i å ha det og å bygge seg opp innenfor bl.a. rådgivning av storhusholdninger. Det offentlige kan stille egne krav om forbruk av økologisk mat Ifølge Riksrevisjonen (2016) er det ikke utarbeidet offentlige retningslinjer for å øke forbruket av økologisk mat, og da heller ikke om målsettingen om 15 prosent økologisk mat innen I stedet er det opp til hver enkelt virksomhet å velge mellom økologisk og konvensjonell mat. Ifølge Landbruks- og matdepartementet (LMD) har det vært vanskelig å få gjennomført større satsinger på økologisk mat som krever involvering av flere departementer (Riksrevisjonen, 2016) og balansering av økonomi og flere interesser. Informanter påpeker at offentlig sektor kan være en stabil og sterk drivkraft for økt forbruk. Kommunene har stort handlingsrom for å fremme økologisk mat gjennom skoler og institusjoner. Kantiner på sykehus, kommunale barnehager og andre offentlige arbeidsplasser og institusjoner er store aktører. Generelt etterlyses forankring i ledelsen i bedriftene om innkjøp av økologisk mat. Det pekes av mange på at staten f.eks. kan stille krav om en viss andel økologisk mat i alle sine kantiner, noe som ville innebære en stor økning i etterspørselen og skritt mot målsettingen på 15 prosent økologisk matforbruk. 62 Vista Analyse

86 9. Korn 9.1 Søknaden, mål og planer Fylkesmannen i Oppland ble tildelt ansvaret for det nyopprettede foregangsfylket for korn fra og med 2014, med Hedmark som samarbeidende fylke. Begrunnelsen fra SLF for å gi oppdraget til Oppland var at dette fylket ga den mest positive tilbakemeldingen på utlysingen, og at man allerede hadde gjennomført systematiske forsøk om næringstilførsel og vekstskifte mv. Man ønsket også å få en «ny giv» i økologisatsingen i Innlandet, selv om det ikke er noe stort kornareal i Oppland i forhold til bl.a. Østfold, Akershus og trøndelagsfylkene. Prosjektet hadde følgende hovedmål og delmål: Hovedmål: Bidra til at målet om 15 prosent økologisk kornareal kan nås i 2020 i Oppland/Innlandet/Norge, bidra til gode avlinger av bra kvalitet på økologiske kornarealer og bidra til et godt økonomisk resultat i økologisk kornproduksjon. 1. Delmål 1: Kartlegge årsakene til at ikke flere konvensjonelle kornprodusenter legger om til økologisk produksjon 2. Delmål 2: Motivere til økologisk kornproduksjon ved å øke kompetansen om produksjonen på ulike typer gardsbruk 3. Delmål 3: Motivere til økologisk kornproduksjon ved å legge til rette for gode løsninger hos de andre aktørene i verdikjeden. 4. Delmål 4: Motivere til økologisk kornproduksjon ved å øke kompetansen hos landbrukets fagorganisasjoner, kommunal, fylkeskommunal og statlig forvaltning, NLR, videregående skoler naturbruk og andre kompetansegivende aktører i landbruket. 5. Delmål 5: Legge til rette for økt leveranse/omsetning av økologisk korn både hos etablerte og nye produsenter. Det var planlagt en rekke ulike tiltak under hvert delmål. SLF understreket i tilskuddsbrevet for 2014 at man i det første prosjektåret burde bruke tid og ressurser til å samle erfaringer som kan brukes til videre innretning av prosjektet, herunder å bygge på eksisterende kunnskap og skaffe oversikt over hva som er gjort på kornområdet nasjonalt. Prosjektet ble etablert med en fast ansatt prosjektleder fra hos Fylkesmannen i Oppland og med en styringsgruppe som har møttes 3-4 ganger per år og en referansegruppe som har møttes en gang per år. Tabell 9.1 Årlige bevilgninger over jordbruksavtalen til FF Korn. Mill.kr. År Beløp 1,6 1,9 1,2 Kilde: Årlige tilskuddsbrev I alt nesten 1,2 mill.kr. ble overført fra 2015 til Aktiviteter og gjennomføring FF Korn startet sin virksomhet med å få gjennomført en spørreundersøkelse (utvalgsundersøkelse) blant konvensjonelle og økologiske kornprodusenter om hva Vista Analyse 63

87 som er de viktigste barrierene for å legge om til økologisk kornproduksjon, når dette fremstår som mer lønnsomt enn konvensjonell produksjon. Videre ble det gjennomført samtaler/intervjuer med NLR-rådgivere med korn som arbeidsfelt. Resultatene fra undersøkelsen forelå i 2015, og viser at tilgang til husdyrgjødsel eller annen gjødsel som sikrer næringstilgang, høyere pris på økologisk korn, stabile rammevilkår og bedre teknologi for ugraskontroll kan bidra til å øke interessen for økologisk kornproduksjon. Det konkluderes med at det likevel ikke er sikkert at slike tiltak vil kunne motivere konvensjonelle produsenter til å legge om dersom de har fått et negativt inntrykk av økologisk produksjon. I 2014 arbeidet FF for å få NILF til å ta inn 3-5 økologiske korngårder i sine driftsgranskninger. Dette er ikke blitt gjennomført ettersom NILF/NIBIO ikke har funnet tilstrekkelig mange representative kornbruk for å lage en driftsanalyse på økologisk korn. I samarbeid med Bioforsk og NLR ble det i 2014 lagt ut 3 forsøksfelt med ulik type og mengde gjødsel på to ulike sorter bygg. Vital Analyse har bistått med jordprøver. FF bidro med midler på Økokornets dag, arrangerte fagdag om «Jord og korn» og frokostmøte i regi av Debio. Videre ble det skrevet diverse fagartikler og man deltok på stands. I 2015 etablerte FF samarbeidsrelasjoner med en rekke virksomheter, og satte i gang tiltak der fordelene med økologisk kornproduksjon løftes fram i konvensjonelle produksjonsmiljøer, og det ble avholdt møter med ulike aktører i hele verdikjeden. Det ble gjennomført studieturer til Finland og Estland, hvor tema var økologisk kornproduksjon med og uten husdyrgjødsel. Det ble arrangert fagdag for kornproduksjon i samarbeid med NLR Romerike. Arbeidet med forsøks- og utprøvingsfelt som ble igangsatt i 2014 fortsatte i 2015 og er videreført inn i FF Korn har også opprettet en egen Facebookside, og laget en film om økologisk kornproduksjon. I 2016 rapporteres det per 1.8 om at arbeidet med forsøks- og utprøvingsfelt er videreført og utvidet, dette foregår i samarbeid med NIBIO, NLR, FF Levende matjord og Vital Analyse. Det er også igangsatt samarbeid med FF Grønnsaker om hvordan en kan få til vekstskiftesamarbeid, og det er arrangert studietur til Finland. Samarbeid med Landbrukets ØKOLØFT om bl.a. å bruke deres inspirasjonsbønder som foregangsbønder er også innledet, og er økende. Det er også gjennomført et mesterskap i økologisk kornproduksjon (økologisk byggmesterskap) i samarbeid med NIBIO, NLR og Norsk Landbruk, som skal være årlig. FF Korn har hatt dialog med noen møller om leveringsvilkår og mulighetene til å bedre tilbudet til produsenter. Gjennom hele prosjektperioden er det skrevet fagartikler o.l. i ulike medier. 9.3 Våre funn og vurderinger Ambisiøse mål som ligger langt utenfor FF Korn å nå Målene for FF Korn er som en ser ovenfor svært ambisiøse, og det er i utgangspunktet svært krevende for FF Korn i avgjørende grad å bidra til å nå målene. Barrierene for økt økologisk produksjon er knyttet til bl.a. god agronomi med bruk av vekstskifter, husdyrgjødsel, grønngjødslingstiltak og gode tekniske tiltak for å bekjempe ugras. Man må være en dyktig jordbruker for å lykkes og ha jord som egner seg til økologisk kornproduksjon. Videre kan det være en rekke barrierer knyttet til at korndyrking ofte foregår ved siden av andre jobber, og økologisk kornproduksjon krever mer arbeid på bestemte tider noe som kan være krevende når man har andre jobber (Vista Analyse, 2012). Utfordringer i forhold til leveransetidspunkt for kornet hos møllene, små/spredte 64 Vista Analyse

88 kvanta som gir høye transportkostnader osv. kan også være viktige i noen tilfeller. Dette er forhold som FF Korn kan bidra til å overkomme, men som er krevende. Få aktiviteter er satt i verk og noen er ikke målrettede Selv om en tar høyde for at FF Korn startet opp først i 2014 er det så langt satt i gang relativt få aktiviteter. Det er vårt inntrykk at FF har slitt med å finne sin form og plass, men en må forvente noe prøving og feiling i starten. Man har brukt mye tid i starten på å skaffe seg oversikt over bl.a. barrierer for økt økologisk kornproduksjon (delmål 1). Selv om det kan synes som en god idé å gjennomføre en spørreundersøkelse slik FF har gjort, har den etter vår oppfatning gitt lite ny kunnskap som ikke var kjent fra før. Det ser da heller ikke ut til at konklusjonene fra undersøkelsen har gitt større klarhet i hvilke aktiviteter FF bør sette i verk for å bidra til økt produksjon, selv om en planlagt aktivitet er droppet som følge av konklusjonene i rapporten. De forsøks- og utprøvingsfeltene som er igangsatt (delmål 2) framstår som viktige for økologiske kornprodusenter. Slike aktiviteter var imidlertid allerede igangsatt av FF Levende matjord i Sigdal. En del av informasjonstiltakene, bl.a. gjennom ØKOLØFT, kan imidlertid være relevante for økologiske kornprodusenter. Det har noen steder i landet vært flaskehalser i mottaket av økologisk korn hos møllene, bl.a. ved at man bare har kunnet levere dette kornet til begrensede tider (delmål 3). Mange produsenter ønsker seg også høyere merpris. Dette har vært tatt opp av FF, som har hatt en god dialog med mottakene. De opplever imidlertid at det er vanskelig å påvirke mottakene. Det er imidlertid tegn til at møllene nå i langt større grad tar tak i dette og aktivt går ut og forsøker å rekruttere nye brukere til å produsere økologisk. Det meldes om at det i 2016 er i ferd med å skje mye på dette feltet. FF Korn har i noen grad forsøkt å påvirke møllene, men har opplevd at dette er vanskelig og kanskje heller ikke nødvendig for å få økt produksjon. Det er satt i gang en rekke kurs, studieturer og andre informasjonstiltak som bidrar til å oppfylle delmål 4 og/eller delmål 5. Det økologiske byggmesterskapet bidrar også til disse delmålene, det samme gjelder aktiviteter knyttet til å få fram inspirasjonsbønder under ØKOLØFT. Alle regionale enheter i NLR har nå sin egen rådgiver for økologisk korn, noe som er positivt for mulighetene for videre rekruttering av nye økologiske produsenter. Aktivitetene rettet mot urkorn og sjeldne kornsorter som FF Korn har fått overført fra Ldir framstår ikke som målrettede mht. å øke volumet av økologisk kornproduksjon, selv om det muligens kan sies å bidra til delmål 5. Disse aktivitetene kan være ønskelige av andre hensyn, men framstår som lite interessante for møllene som tvert om vil ha færre økologiske kornsorter å forholde seg til for å unngå logistikkutfordringer og økte kostnader. FF Korn har hatt hovedfokus i Oppland og nærområdene, men har forsøkt å ivareta det nasjonale ansvaret gjennom å invitere produsenter, rådgivere og andre fra hele landet med på sine arrangementer, som også har vært arrangert utenfor fylket. Informasjonsaktivitetene i ulike medier dekker også hele landet, og samarbeidet mellom NLR, Oikos osv. har også nasjonalt fokus. Noen av de igangsatte forsøksfeltene er også i andre fylker. Vista Analyse 65

89 Hvor hensiktsmessig er det å ha et eget FF for korn? Til FF Korns forsvar skal det imidlertid sies at det ikke uten videre er lett å se for seg hvilke aktiviteter som bør igangsettes for å bidra til å oppfylle målene, og som ikke allerede er igangsatt av andre. I denne sammenheng er det overfor oss blitt stilt spørsmålstegn ved hensiktsmessigheten av å ha et eget FF for korn. Mye av de dyrkingstekniske utfordringene behandles i andre FF, kanskje særlig i FF Levende matjord. Bl.a. er FF Levende matjord sitt forsøksfelt i Sigdal rettet inn mot kornproduksjon, og økologisk korndyrking kunne således med fordel vært ivaretatt av dette og evt. andre FF. Det er viktig å få til overgang til økologisk kornproduksjon der hvor en har muligheter til vekstskifte og tilgang til husdyrgjødsel. Hensynet til markedet tilsier etter vår vurdering heller ikke noe eget FF for korn. Etterspørselen etter økologisk korn er stor, og dekkes i dag i stor grad gjennom import. Møllene ser i økende grad at det er her et marked som bør kunne dekkes av norsk produksjon. 66 Vista Analyse

90 10. Samlet vurdering og anbefalinger I dette kapitlet presenteres noen felles funn relatert til de ulike FF-ene og våre svar på de ulike spørsmålene i evalueringsoppdraget, inkludert våre forslag til hva som bør videreføres av FF-satsingene Noen felles funn og refleksjoner Fordel at satsingen har vært langsiktig (for) mye prøving og feiling i starten Til forskjell fra mange andre utviklingsprosjekter finansiert av utviklingsmidlene for økologisk landbruk har satsingen på foregangsfylker vært relativt langsiktig. Det var i starten lagt opp til en fireårig periode for satsingen, selv om det i utgangspunktet ikke var (eller er) noen garanti for årlige bevilgninger ettersom fordelingen av utviklingsmidlene skjer gjennom de årlige jordbruksforhandlingene. Denne usikkerheten fra år til år kan ha vært krevende å leve med for noen FF, men gjenspeiler en reell usikkerhet som det er vanskelig å fjerne seg helt fra og som ikke ser ut til å ha påvirket aktivitetene i det enkelte FF. Som nevnt var det i starten tenkt at de enkelte fylkene skulle kunne miste statusen som FF underveis til fordel for andre fylker, ved at det nærmest skulle legges opp til årlige vurderinger av innsatsen til hvert enkelt FF. Dersom man ikke levde opp til forventningene skulle et annet fylke kunne ta over. Dette ble etter hva vi kan se ikke forsøkt fulgt opp i praksis. Vi tror dette var en fornuftig vurdering. Det tar tid å bygge opp en slik satsing som det her er snakk om, og kortsiktige mangler eller svakheter i oppfølgingen burde ikke føre til at man mistet FF-statusen. Det er viktig å huske på at ingen satt med fasiten på hvordan målene kunne nås og hva det kunne være naturlig for FF å bidra med, og en måtte forvente at det ville ta tid før det enkelte FF fant sin form og kom i gang med de riktige aktivitetene. Det har vært mye prøving og feiling i starten for nesten alle FF. Flere som har vært med på satsingen fra starten av sier at det sett i ettertid burde vært tydeligere og mer fokusert på de målrettede aktivitetene i starten, slik at en raskere kunne kommet i gang med de aktivitetene det viste seg at en skulle drive med. Dette er lett å si i ettertid, og vi finner ikke grunn til å kritisere FF-ene for å ha brukt tid på å definere aktiviteter og at det ble en viss grad av prøving og feiling. Henvendelsen om opprettelse av foregangsfylker fra LMD i 2009 (og ved opprettelsen av FF Korn i 2013) var generell og svært åpen mht. hvilke tema og aktiviteter man kunne søke om, og det var opp til fylkene selv å definere dette i sine søknader. Dette var etter vår vurdering en god tilnærming, og det ville være feil om sentrale myndigheter skulle gripe inn med omfattende råd eller detaljstyre aktivitetene i en oppbyggingsfase. Fordel med en nøytral, offentlig aktør med stor tillit Fordelen med at satsingen har ligget hos fylkesmannen understrekes av omtrent alle respondentene. Dette er en etat som oppfattes som nøytral blant de ulike aktørene innenfor jordbruket, og som har som agenda å bidra til å nå vedtatte politiske mål. Etaten nyter stor tillit generelt, og satsingen har derfor vært godt forankret. Det er ikke lett å se alternativer for denne forankringen som ville gitt tilsvarende legitimitet. Vista Analyse 67

91 Noen uklare/overlappende ansvarsforhold mellom institusjoner men dette er blitt bedre Særlig i starten var det en del uklare ansvarsforhold og overlapp i oppgaver, både mellom FF-ene og i forhold til andre etater. Dette var særlig tilfelle for FF Storhusholdning, hvor en rekke aktører hadde drevet med rådgivning o.l. over flere år. Men også på de andre områdene var det i noen grad overlapp mellom aktivitetene, f.eks. mellom forsøksaktivitetene innenfor FF Levende matjord og tilsvarende aktiviteter innenfor andre FF. Dette har gått seg til etter hvert, ved at ansvarsfordelingene mellom aktørene har blitt klarere. Stort sett ok balanse mellom rådgivning rettet mot enkeltbedrifter, kompetansespredning og forskning En viktig oppgave for FF bør etter vår oppfatning være å bidra til kompetansespredning gjennom kompetanseoppbygging i form av ulike forsøk, erfaringsutveksling, kurs og nettverksbygging o.l. som kan komme alle aktører til gode. Finansiering av rådgiving overfor enkeltbedrifter bør i utgangspunktet gå direkte til dem som har ansvaret for dette, det samme gjelder finansiering av rene forskningsprosjekter. FF-satsingen bør således slik vi ser det ligge et sted mellom rådgivning til enkeltbedrifter og rene forskningsaktiviteter. Det er vårt inntrykk at FF har fått gjennomført aktiviteter som både har bygget opp ny kunnskap og har formidlet eksisterende kunnskap til aktuelle brukere. De FoU-pregede aktivitetene har bestått av praktiske forsøk, gjerne utført hos eller i tilknytning til jordbrukere eller videreforedlere, noe som har gjort at veien til å ta i bruk metodene og resultatene har vært kort. Vi har også et inntrykk av at det er lagt stor vekt på formidling av resultatene fra de ulike forsøkene. Dette er klart innenfor det som bør være hovedfokus for FF. En god del av midlene som er kanalisert gjennom FF har imidlertid også gått til rådgivning av enkeltbedrifter, både innenfor produksjon, videreforedling og forbruk. Det kan i utgangspunktet stilles spørsmålstegn ved om dette er riktig bruk av FFs midler. Dels har dette vært gjort for å vinne erfaring for å utvikle rådgivningsmodeller (FF Storhusholdning), og dels for å få en mer koordinert/bedre og til dels mer omfattende rådgivning av enkeltbedrifter (FF Melk, FF Grønnsaker og FF Frukt og bær). Selv om dette kan sies å være på siden av hva midlene bør brukes til, har vi ikke alvorlige innvendinger mot en slik fleksibel bruk. Det viktigste må være å oppnå mest/best mulig resultater av innsatsen i det enkelte tilfelle. På lengre sikt bør imidlertid det ovennevnte skillet mellom bruk av midler til rådgivning overfor enkeltbedrifter, kompetansespredning og grunnforskning forsøkes opprettholdt. Midler gjennom FF bør forbeholdes aktiviteter mellom rådgivning til enkeltbedrifter og grunnforskning. Flere respondenter etterlyser for øvrig økt satsing på mer langsiktige, vitenskapelige forskningsprosjekter innenfor økologiske produksjonsmetoder o.l. Positivt at man har hentet impulser fra utlandet Alle FF har gått til utlandet for å hente inspirasjon og kunnskap på sine fagfelt, både innenfor ulike typer produksjon, videreforedling, salg, markedsføring og forbruk av økologiske matvarer. Man har hovedsakelig gått til våre naboland, men også så langt som til Australia for å hente kunnskap på spesielle områder. Utvekslingen har omfattet så vel studieturer til utlandet som å hente utenlandske eksperter til Norge for å holde foredrag og kurs. Det er etter vår vurdering svært positivt at man har benyttet erfaringer fra utlandet i så stor grad som man faktisk har gjort. En kan i mange land ha kommet 68 Vista Analyse

92 lengre i å bygge opp kunnskap om økologiske produksjonsmetoder, videreforedling og forbruk som kan overføres til norske aktører. Ildsjeler med stort engasjement har drevet mange av FF-ene Driften av mange av FF-ene har vært preget av ildsjeler som har hatt et stort engasjement for økologisk landbruk og gode kunnskaper om ulike temaer innenfor de områdene som man har arbeidet med. Disse har hatt en operativ rolle, og har vært direkte engasjert i ulike aktiviteter på egen hånd og i samarbeid med andre aktører. Andre har i større grad vært tilretteleggere, og sørget for at andre aktører har gjennomført de aktivitetene en har ønsket å få utført. Grunnen til at mange FF har oppnådd gode resultater er i stor grad ildsjelenes rolle og engasjement. Uten disse ville man framstått mer som saksbehandlere for søknader om støtte til ulike aktiviteter enn man faktisk har vært. Det er imidlertid viktig å finne riktig balanse mellom å gjennomføre aktiviteter i egen regi og å engasjere andre aktører til å gjennomføre kurs o.l.. Det er i utgangspunktet ikke en oppgave for personer ansatt hos fylkesmannen nærmest på heltid å drive kurs og rådgivningsaktiviteter. Dette må imidlertid vurderes i det enkelte tilfelle, og ut fra at dette er tidsavgrensede prosjektaktiviteter. FF Levende matjord er et eksempel på at en har gått svært langt i denne retningen, fordi en har stått overfor et nytt område hvor få eller ingen aktører har vært engasjert, mens en i FF Storhusholdning har måttet skalere ned aktivitetene gjennomført direkte hos fylkesmannen da det ble gitt føringer fra Ldir om at ØQ måtte finne en aktør å samarbeide med som kunne ta ansvar for å utøve den praktiske rådgivningen av storkjøkken. FF-ene har således tilpasset seg ulike forhold og vært drevet på svært forskjellig måter. Et viktig suksesskriterium vil være om en klarer å overføre egen kunnskap og engasjement til andre, som med riktig rolle og mulighet for langsiktig oppfølging kan overta rollen. Som vi har sett har FF-ene i noe ulik grad klart dette, noe vi kommer tilbake til i våre anbefalinger. Ikke alle FF har ivaretatt sin nasjonale rolle godt nok Den første utlysingen fra LMD om å få FF-status hadde et regionalt fokus, man skulle ta utgangspunkt i økologisk produksjon og forbruk i fylket/regionen, men de fylkene som ble invitert til å sende konkrete søknader ble bedt om å utarbeide strategier for formidling og kunnskapsoverføring ut over egen region. Meningen var at denne kunnskapen skulle deles med andre i etterkant av prosjektet (SLF, 2009). I andre periode ( ) ble det understreket at FF skulle ha en styrket nasjonal rolle. Mens noen FF allerede i den første perioden la opp til et nasjonalt fokus på sine aktiviteter i form av kursvirksomhet, foredrag, markdager osv. rundt om i landet, har andre i begge periodene hovedsakelig hatt et regionalt fokus. Det har kanskje vært enklest for FF Grønnsaker og FF Frukt og bær å ha et nasjonalt fokus, ettersom produksjonen i all hovedsak er konsentrert i relativt få regioner. FF Levende matjord har antakelig vært det FF som hele tiden har hatt mest omfattende aktiviteter rundt om i landet. Innenfor storhusholdninger var det før 2010 aktivitet flere steder i landet innenfor kurs og rådgivning. FF Storhusholdning skulle i perioden bare drive regionalt, men har fra 2014 også hatt noen aktiviteter utenom sin region. En nasjonal rolle kan være krevende for et fylkesmannsembete Fylkesmannsembetene er naturlig nok innrettet mot å gjennomføre oppgaver innenfor sitt eget fylke. Det er dette området man kjenner, og det er her man har sitt nettverk og kontakter. At prosjektansvarlige hos en fylkesmann skal arbeide med aktører i andre fylker vil i utgangspunktet være krevende, og antakelig mer krevende jo lengre unna man kommer sitt hjemfylke. En fordel med regional forankring i et fylke med større Vista Analyse 69

93 økologisk produksjon enn andre kan være at de har nærhet til produsentmiljø (klynger) og kompetansemiljø å bygge på. Hvor krevende dette er avhenger i stor grad av hva slags oppgaver det er snakk om, og hvem som skal gjennomføre dem. Generelle oppgaver knyttet til informasjonsvirksomhet overfor spesielle aktører i hele landet vil neppe være særlig krevende, heller ikke å arrangere kurs for disse rundt om i landet. Å finne fram til spesielle produsenter som kan tenkes å være villige/motiverte til å konvertere til økologisk produksjon kan være vanskeligere, det samme gjelder å finne eksisterende produsenter eller andre som trenger rådgivning. Men ved hjelp av folk fra det lokale fylkesmannsembetet og aktører som driver med kurs og rådgivning bør det være mulig for et fylkesmannsembete å ta et nasjonalt prosjektansvar av den typen FF er bedt om. Vi konstaterer at fire av FF-ene i betydelig grad har spilt en nasjonal rolle uten for store vanskeligheter, og at de har gjennomført oppgavene dels i egen regi og dels i samarbeid med andre (lokale) aktører. FF Melk (og i noen grad FF Korn) har enten ikke forsøkt tilstrekkelig og/eller ikke fått til den nasjonale rollen i tilstrekkelig grad. Dette kan være en indikasjon på at en nasjonal rolle kan være krevende for et fylkesmannsembete, og at det i alle fall ikke bør være aktuelt å tillegge en slik rolle til et embete på permanent basis. Bidratt til økt engasjement og aktivitet for økologisk i fylkesmannsembetene Våre respondenter peker på at det i utgangspunktet var aktiviteter knyttet til økologisk landbruk i alle fylkesmannsembetene som fikk FF-status. Denne statusen har bidratt til økt kompetanse, interesse og engasjement hos Fylkesmannens landbruksavdeling i FF-fylkene. Dette gjelder særlig der hvor ett fylke har hatt ene/hovedansvaret. I de fleste fylkene har prosjektleder vært ansatt hos Fylkesmannen og hatt fast kontorplass der, noe som har bidratt til kompetanseoppbyggingen og å bygge et miljø rundt prosjektleder. Vi har ikke intervjuet noen representanter for fylkene som ikke har hatt FF-status, og vet således ikke hvilken nytte disse har hatt av aktivitetene. Vi konstaterer imidlertid at det har vært en god del kontakt og samarbeid mellom representanter fra FF og fylker uten FF-status. Det er også betydelig engasjement for økologisk produksjon og forbruk i mange av fylkene uten FF-status, og det kan være grunn til å tro at samarbeidet med FF har bidratt til dette De fleste av FF-ene har bidratt til måloppnåelse (For) ambisiøse mål har antakelig ikke vært negativt for omfang og valg av aktiviteter Omtrent alle FF har hatt som hovedmål å bidra til å nå nasjonale eller regionale mål for i størrelsesorden prosent andel produksjon og forbruk av økologiske produkter. Dette er svært ambisiøse mål, gitt at FFs aktiviteter bare er en av en rekke ulike faktorer (herunder offentlige virkemidler) som påvirker måloppnåelsen. Det er derfor nærmest umulig å vurdere om eller i hvilken grad aktivitetene i FF har bidratt til den overordnede måloppnåelsen. Slik sett kunne en ha ønsket seg noen mål som er mindre ambisiøse, og som kanskje lettere kan relateres til aktivitetene i FF. De fleste FF har imidlertid også hatt delmål og/eller strategier som det er noe lettere å vurdere aktivitetene opp mot. Fokus mot et ambisiøst, tallfestet volummål som man er langt fra å nå kan føre til at en prioriterer aktiviteter som kan gi store økninger i produksjons- og/eller forbruksvolum, 70 Vista Analyse

94 f.eks. gjennom å satse på å få opp volumet av økologisk melk. Dette kan tenkes å være i motsetning til hva en ville valgt dersom målet i stedet var å bidra til å øke produksjon og/eller forbruk, evt. med et lavere tallfestet mål, hvor en kanskje ville satse mer på småskala videreforedling. Vi kan ikke se at ambisiøse mål eller delmål som man har vært langt unna å nå, har vært negativt for innretningen og utformingen av aktivitetene. Det har vært naturlig å forankre aktivitetene i hovedmålet, delmålene og strategiene som er lagt, og det viktigste er å vurdere aktivitetene opp mot disse og hva det har vært mulig for FF å bidra med i forhold til måloppnåelse. Vi kommer litt tilbake til dette nedenfor. FF har hatt riktig forståelse av flaskehalser og gjennomført de riktige aktivitetene for å redusere dem I all hovedsak har FF hatt en god forståelse av hva som er de viktigste flaskehalsene for å øke produksjon og/eller forbruk av økologiske produkter. Denne forståelsen er dels basert på prosjektdeltagernes egne erfaringer, undersøkelser, samtaler med berørte aktører osv., og er relativt godt fundert. I noen tilfeller har det tatt (unødig) lang tid å få på plass dette grunnlaget, men når det først er på plass har det vært et godt grunnlag for å utforme aktiviteter for å redusere flaskehalsene. På grunnlag av en god forståelse av flaskehalsene har man gjennomført fornuftige aktiviteter for å redusere disse. Aktivitetene er også i stor grad utformet ut fra hva man faktisk eller realistisk kan påvirke gjennom aktiviteter i FF. På produksjonssida har dette som nevnt i stor grad dreiet seg om å redusere ulike dyrkingstekniske utfordringer knyttet til de ulike produksjonene, Mye av dette er for øvrig generelle utfordringer som er felles for de fleste produksjonene, knyttet til gjødsling, vekstskifte, ugrasbekjempelse osv. og behandles bl.a. i FF Levende matjord. På markedssida har mye av aktivitetene gått på småskala, lokal videreforedling, salg og markedsføring samt forbruk i storhusholdninger. Relativt få aktiviteter har gått inn mot de store aktørene innenfor videreforedling, salg og markedsføring, bortsett fra i FF Grønnsaker, FF Frukt og bær og i noen grad i FF Korn. Det har vært vanskelig å komme inn hos de store nasjonale aktørene Tine og Nortura, selv om de også har deltatt på noen kurs innenfor videreforedling. Svært vanskelig å vurdere i hvilken grad aktivitetene har gitt høyere økologisk produksjon og/eller forbruk Som tidligere indikert er det vanskelig, for ikke å si umulig, å vurdere i hvilken grad aktivitetene innenfor FF har bidratt til høyere produksjon og/eller forbruk av økologiske produkter, ettersom det er så mange andre faktorer som påvirker dette og som vi ikke har kunnet analysere nærmere. Man kunne kanskje se satsingen i forhold til f.eks. hvor mange nye produsenter man har klart å rekruttere i perioden, men også dette er påvirket av mange andre faktorer som sannsynligvis er viktigere enn aktivitetene i FF. Det har f.eks. i flere år vært tilnærmet full stopp i inntaket av nye økologiske melkeprodusenter i Sør-Norge, noe som utvilsomt skyldes bortfallet av merpris. Man har heller ikke rekruttert nye økologiske grønnsaksprodusenter, noe som kan skyldes flere forhold. Noen peker f.eks. på at dette skyldes mangel på tilleggsareal for vekstskifte og tilgang til husdyrgjødsel. Interessen for økologisk mat i storhusholdninger faller sammen med nasjonale og internasjonale trender som er vanskelige å skille fra FF-enes aktiviteter. FF-aktivitetene kan imidlertid ha bidratt til å holde på de produsentene en har, og til at en større andel av matforbruket er økologisk enn det ellers ville vært. Dette er også Vista Analyse 71

95 vanskelig å vurdere, siden en del aktiviteter ville vært rettet mot disse produsentene og forbrukerne også uten FF. Bidragene har kommet gjennom kompetanseoppbygging, formidling av kunnskap og koordinering av aktiviteter FFs bidrag til økt økologisk produksjon og forbruk har i første rekke kommet gjennom kompetanseoppbygging på ulike plan, formidling av kunnskap til interesserte aktører og koordinering av ulike aktiviteter på tvers av aktører og sektorer. Dels har man på egen hånd framskaffet ny kunnskap gjennom ulike forsøksvirksomheter, men også i betydelig grad hentet fram eksisterende kunnskap og erfaring bl.a. fra utlandet. Dette har så blitt formidlet til interesserte aktører gjennom en rekke kanaler. Videre har man bidratt til å koordinere aktiviteter som rådgivning overfor enkeltbedrifter, kurs, foredrag, praktiske forsøk o.l. som drives av til dels mange ulike aktører. FF har således bidratt til mer effektiv formidlingsvirksomhet, og i noen grad skapt nye arenaer for utveksling av erfaringer og framvisning av gode eksempler. Har bygget opp kompetansen i rådgivningsapparatet Selv om aktivitetene innenfor FF primært er rettet mot aktører i produksjons-, videreforedlings- og konsumentleddet, har svært mange av aktivitetene også kommet rådgivningsapparatet til gode. Enkelte aktiviteter har vært spesielt rettet inn mot kompetanseoppbygging i rådgivningsapparatet. Det er særlig NLR som har nytt godt av dette, og institusjonen er i dag bedre rustet til å gi råd om økologisk produksjon enn de var før FF ble etablert. NLR har f.eks. egne økorådgivere i hver region. Men som vår gjennomgang av de ulike FF-ene viser er det også mange andre samarbeidende institusjoner som har fått økt kompetanse som følge av deltakelse i aktiviteter eller samarbeide med FF. Også videreforedlere og andre markedsaktører som f.eks. Tine har fått økt økologisk kompetanse som følge av FF. Når det kommer til stykket er kanskje kompetanseoppbyggingen i alle disse institusjonene et av de viktigste resultatene av FF-satsingen. Også tatt tak i spesielle utfordringer på enkeltområder FF har også tatt tak i spesielle utfordringer innenfor noen av sektorene. Det viktigste har antakelig vært at prosjektlederne i både FF Grønnsaker og FF Frukt og bær har tatt en slags markedskoordineringsrolle, og fått i stand en dialog mellom de ulike leddene i verdikjeden om økologisk produksjon. Dette har bl.a. gitt seg utslag i bedre kommunikasjon mellom produsenter, grossister og matvarekjedene om økologiske varers plass innenfor salg og markedsføring av grønnsaker, frukt og bær, og bedre produksjonsplanlegging. Ønske om statistikk som skiller mellom omsetningstall for norske og importerte økologiske produkter Det finnes i dag god statistikk for økologiske arealer, dyr og i noen grad for faktisk produksjon av ulike økologiske produkter i Norge gjennom bl.a. Debios statistikk og Ldirs statistikk basert på søknader om produksjonstilskudd. Men det er lite eller ingen informasjon tilgjengelig for hvor mye av norsk produksjon som omsettes som økologisk i norsk dagligvarehandel og storkjøkken. Flere aktører mener dette gjør det vanskelig å vurdere mål og måloppfyllelse, og har gjort det vanskelig å vurdere effektene av tiltak. Det er ikke vanskelig å være enig i at det er ønskelig med bedre statistikk for salg av forbruk av norske økologiske produkter når en skal vurdere om en har nådd et bestemt produksjons- og forbruksmål. Forbedringer av statistikken må gjøres sentralt. Tolltariffer gjør det vanskelig å skille omsetningen av norske og utenlandske 72 Vista Analyse

96 økologiske produkter. Forslag om å innføre skille i tolltariffen er vurdert av Ldir, som har konkludert med at dette er lite aktuelt å gjennomføre da denne bygger på et internasjonalt system. Forslag om forbedring av statistikken er uansett noe som bør vurderes nærmere Administrasjon og oppfølging har fungert bra Hensiktsmessig løpende oppfølging fra Ldir Ldir har mottatt årlige rapporter om aktivitetene i FF. Det er utarbeidet et eget skjema, hvor det bl.a. skal rapporteres om måloppnåelse for produksjon og forbruk, omfang og antall deltakere på ulike aktiviteter, resultater som er oppnådd for delmål osv. og om sammenhengen med aktivitetsplanene som ble etablert for første og andre periode av prosjektet. Eventuelle avvik skal forklares. Årsrapporter er sendt til Ldir årlig, og de siste årene er det også innsendt korte halvårsrapporter per 1. august. I etterkant er det sendt brev til FF som godkjenner rapportene med eventuelle merknader og presiseringer. Ldir har hatt møter ved behov med de ulike FF for å diskutere videre planer og eventuelle særskilte forhold knyttet til hvert enkelt FF. I årlige bevilgningsbrev er det også gitt enkelte føringer for hva tilskuddene skal benyttes til. Det har også vært avholdt årlige samlinger mellom prosjektlederne i alle FF og Ldir hvor ulike felles temaer er diskutert. Rapporteringen benyttes i forbindelse med de årlige jordbruksforhandlingene. Ldir har også bedt ulike FF om innspill til konkrete saker og problemstillinger som berører deres ansvarsområder, bl.a. om søknader om tilskudd til prosjekter og deltagelse i arbeidsgrupper. De fleste FF synes rapporteringskravene har vært greie, og synes ikke bruken av skjemaene etc. har vært spesielt tidkrevende. Det er forståelse for at Ldir stiller disse kravene, og noen mener at det også bidrar til å skjerpe arbeidet i FF slik at det blir mer målrettet. De synes også at det er positivt at Ldir tar dem med på råd, og mener også at det har vært lett å spørre Ldir om konkrete råd underveis. Etter at FF fikk en nasjonal rolle har også finansiering og forvaltning av en rekke enkeltprosjekter blitt kanalisert via FF selv om søknaden først har kommet til Ldir. Det er positivt at man har forsøkt å samle (finansieringen av) de fleste aktivitetene hos FF, selv om det kan ha skapt forvirring hos noen søkere. Vår vurdering er at rapporteringskravene er på et hensiktsmessig nivå. Vi mener at det er viktig å stille krav til tilskuddsmottakere om hva midlene skal benyttes til. Det er positivt at FF bes om å vurdere konkret måloppnåelse/nytte av aktivitetene, og at det er utviklet indikatorer for dette selv om virkningene på produksjon og forbruk kan være svært vanskelig å måle/vurdere. Noen savnet mer veiledning i starten synes de fikk (for) stor frihet Noen av FF-ene har gitt uttrykk for at det var krevende å vurdere hva og hvilke aktiviteter man burde sette i gang med i starten. Det var som nevnt en god del prøving og feiling før man fant fram til hensiktsmessige aktiviteter, og noen savnet litt mer veiledning fra Ldir og eventuelt Landbruks- og matdepartementet (LMD) i denne fasen. Det er for så vidt forståelig at noen syntes denne prosessen var krevende og at man kunne ønske seg mer veiledning. Det er imidlertid viktig å huske på at dette var et nytt felt, og ingen satt med noen fasit mht. hvilke aktiviteter som burde gjennomføres, og hvordan arbeidet burde legges opp. Det var tvert om et poeng i utlysingene at fylkene skulle stå fritt til å foreslå ting de mente burde gjøres innenfor et område de mente å ha spesielle kvalifikasjoner, noe vi mener er en positiv tilnærming som stimulerer til kreativ Vista Analyse 73

97 tenking. Når det i tillegg ble gitt rom for prøving og feiling ser vi ikke grunn til å kritisere Ldir på dette punktet. Engasjement fra LMD er savnet Enkelte mener at departementet burde vært mer engasjert, ikke som administrator, men med uttrykte politiske signaler for å «heie fram» målet om å øke økologisk produksjon og forbruk. Ettersom man i mange år har hatt et konkret, politisk mål burde politikerne markedsført dette i langt større grad enn hva som faktisk har vært gjort. Med en større, synlig politisk støtte for målet ville det etter noens mening vært langt lettere å arbeide for å nå målet gjennom bl.a. FF. Mangel på felles kommunikasjonsstrategi neppe avgjørende for informasjonsflyten SLF/Ldir har siden starten hatt omtale av FF på sine nettsider, som etter hvert er blitt utviklet en egen fane som informerer om FFs aktiviteter under Ldirs hjemmeside 1. En felles informasjonsstrategi og andre felles aktiviteter for å informere om foregangsfylkenes virksomhet og resultater fra FFs ulike aktiviteter har vært etterlyst av fylkene nesten siden starten. Det er usikkert i hvilken grad det har vært behov for en felles informasjonsstrategi. Foregangsfylkene henvender seg til dels til svært ulike aktører, og det er ikke sikkert at felles informasjonsstrategi er den beste tilnærmingen til å spre informasjon om aktiviteter og resultater til potensielle brukere. Informasjonen krever derfor mer målrettede tiltak, og vi ser at FF-ene etter hvert har satset på dette gjennom ulike kanaler. Man har basert seg på «tradisjonelle» medier som dags- og fagpresse både på papir og nett, informasjonsbrev på epost, og etter hvert er Facebook og liknende sosiale medier brukt mer og mer. Dette er målrettet informasjon mot aktører som antas å ha nytte av de enkelte av FFs aktiviteter. Styringen innad i FF-ene har fungert godt Det er vårt klare inntrykk at den interne styringen av FF-ene i all hovedsak har fungert godt. Styringsgruppene, som hovedsakelig består av representanter for de berørte fylkene og hovedsamarbeidspartnerne, i noen tilfeller også næringsorganisasjonene, har stort sett hatt møter en gang i kvartalet, noen også hyppigere eller sjeldnere i perioder. Det rapporteres at disse har fungert bra, og gitt nyttige innspill til prosjektleder. Arbeidsgruppene, som ofte har bestått av andre representanter for hovedsamarbeidspartnerne enn de som sitter i styringsgruppa, næringsorganisasjonene osv., har hatt møter ca. en gang i året, i noen tilfeller sjeldnere. Erfaringene med og nytten av denne gruppa er nok noe mer blandet, og ikke alle føler at disse gruppene har fungert optimalt. I tillegg til sjeldne møter skyldes dette at man ikke har blitt invitert til reelle diskusjoner om veivalg etc Vista Analyse

98 Samarbeidet mellom FF-ene har vært bra, men kunne kanskje vært mer omfattende I utgangspunktet var det overlapp mellom noen av FF-enes aktiviteter. På noen områder var det også andre aktører som drev med aktiviteter som overlappet helt eller delvis med det FF skulle drive med. Dette har vært særlig omfattende innenfor FF Storhusholdning sitt område, hvor en rekke aktører både før og etter 2010 har drevet med rådgivning, noe av dette i ulike deler av landet. Alt dette krevde koordinering og samarbeid mellom aktørene for å få en mest mulig effektiv utnyttelse av de samlede ressursene, noe man etter hvert har fått til. I andre periode, da FF-ene ble pålagt et (større) nasjonalt ansvar, ble det viktigere for FF-ene å koordinere sine ulike aktiviteter. Vårt inntrykk er imidlertid at FF-ene etter beste evne har forsøkt å samarbeide og koordinere sine aktiviteter der det har vært hensiktsmessig. Et nytt, nasjonalt kunnskapssentrum? Gjennom våre intervjuer kom det opp forslag om å etablere et nasjonalt kunnskapssentrum, et «mathus», som fysisk kan romme både rådgivningstjenesten og kokkefaglig kunnskap. På denne måten kan en knytte sammen tverrfaglig kompetanse, både helsefaglig og matfaglig. Dette kan bygge videre på norske og internasjonale nettverk og erfaringer, og samle allerede eksisterende kompetanse innenfor en sentral enhet. Det er vanskelig for oss å vurdere behovet for et slikt kunnskapssentrum, men det er en idé som myndighetene kan ta med seg videre i planleggingen og utviklingen av det nasjonale rådgivningsapparatet for økologisk forbruk. Ut over dette er det ikke kommet fram andre forslag til nye satsinger, bortsett fra at mange har understreket behovet for mer forskning på økologiske produksjonsmetoder o.l Noen foregangsfylker bør videreføres Modellen med foregangsfylker har hovedsakelig fungert bra, men noen FF er blitt overflødige Gjennomgangen ovenfor viser klart at satsingen på FF har fungert bra, og at den har generert mye nyttig kunnskap og bygget opp kompetanse bl.a. i rådgivningsapparatet. Samtidig har FF-ene bidratt til økt omfang av rådgivning overfor enkeltbedrifter, og vært en viktig arena for utveksling av kompetanse og erfaringer. Satsingen har pågått i snart åtte år, noe som er relativt lenge for et prosjekt finansiert av utviklingsmidlene for økologisk landbruk. I denne tiden har mye endret seg ved at rådgiverapparatet har fått mer/ny kunnskap, utviklet sine samarbeidsrelasjoner, og nye institusjoner har kommet til. Samtidig opplever vi at behovet for kunnskap om økologiske produksjonsmetoder, videreforedling og bruk er minst like stort som tidligere. Det er signalisert et klart ønske om å få fram gode rollemodeller blant de økologiske produsentene som kan vise hvordan en kan lykkes med økologisk produksjon. Videre er det et behov for en mer omfattende rådgivning av enkeltprodusenter som vurderer å gå over til økologisk. Endelig er det uttrykt ønske om mer (grunn)forskning innenfor økologisk produksjon. FFs hovedoppgave bør etter vår vurdering ligge innenfor kompetansespredning som kan komme alle produsenter til gode. På denne bakgrunn er det naturlig å vurdere hvordan man på best mulig måte kan ivareta og videreutvikle kunnskapen som er bygd opp gjennom FF-arbeidet, og bringe den ut til produsenter, rådgivere, forbrukere og Vista Analyse 75

99 andre som kan nyttiggjøre seg den. En bør i denne sammenhengen også ha i tankene at FF er ment å være et tidsbegrenset prosjekt som før eller siden skal avsluttes. I denne forbindelse må det tas i betraktning hvilke FF som allerede har overført ansvar for kompetansespredning til andre aktører, eller hvordan dette best kan skje i årene framover for å sikre langsiktig gevinst av satsingen. Det er tegn til en ny giv for økologisk jordbruk, bl.a. ved at Tine igjen tilbyr merpris for nye økologiske melkeprodusenter i Sør-Norge, Rema 1000 satser stort på salg av økologiske varer, og noen av møllene satser på å få inn økt mengde økologisk korn. Alle disse forholdene bør etter vår oppfatning føre til en del endringer i satsingen når andre prosjektperiode utløper ved utgangen av Aktivitetene rundt FF Levende matjord bør videreføres Aktivitetene som har vært gjennomført under denne satsingen omfatter grunnlaget for all økologisk produksjon, og er viktig for alle produsenter, både konvensjonelle og økologiske. Det er derfor ønskelig å videreføre disse aktivitetene, og sørge for at videreutvikling og spredning av kompetansen kan ivaretas på lengre sikt. Som nevnt i kapittel 4 er det usikkert i hvilken grad de tradisjonelle grunnforskningsmiljøene er interesserte i å ta tak i disse aktivitetene. Vi ser imidlertid at rådgivningsapparatet og en del FoU-miljøer har fattet interesse for temaene, og har bygget opp kompetanse innenfor dyrkingsteknikker, vekstskifte, ugrasbekjempelse, bruk av kompost osv. Mye av kompetansen ligger i dag hos Fylkesmannen i Buskerud, og det er viktig at denne kompetansen kan forankres i et rådgivnings/fou-miljø før FFsatsingen legges ned. En rekke aktører som NLR, NORSØK, Vital Analyse osv. kan være aktuelle kandidater til å ta over arven. En videreføring av FF Levende matjord bør ha som hovedmål å bidra til en slik overføring. FF Melk og storfekjøtt bør ikke videreføres FF har gjort en stor innsats for å spre kunnskap og koordinere aktiviteter på rådgiversida i Trøndelag. NLR og Tine har som følge av FF bygget opp betydelig kompetanse innenfor økologisk produksjon av melk, og driver i dag stor aktivitet innenfor rådgivning overfor produsenter i Trøndelags-regionen, avholder kurs, markdager o.l. Som følge av FF samarbeider disse godt i Trøndelag, bedre enn andre steder i landet. De bør kunne videreføre rådgivningen og kursvirksomheten overfor produsentene uten bistand fra eller finansiering via FF, og videreutvikle samarbeidet også i andre deler av landet. Ettersom FF Melk hittil ikke har ivaretatt den nasjonale rollen på en tilfredsstillende måte, framstår det som lite en eventuell videreføring av FF vil kunne bidra med for å styrke et samarbeid på nasjonalt plan. Dersom myndighetene ønsker økt omfang av direkte rådgivning overfor enkeltprodusenter, kursvirksomhet osv. bør de finansiere de aktuelle aktørene direkte etter søknad. På videreforedlingssida har FF satset på småskala foredling gjennom matnavene, hovedsakelig matnavet på Mære. Dette arbeidet går bra, og matnavene bør kunne videreføre de økologiske aktivitetene evt. med noe ekstrabevilgning i den grad det er behov for å opprettholde innsatsen på dette området. (Deler av) aktivitetene innenfor FF Grønnsaker bør videreføres Prosjektlederen hos Fylkesmannen i Vestfold har gjort en stor innsats gjennom sine kontakter med produsenter, grossister og detaljister for å løse opp flaskehalser i verdikjeden. Disse aktivitetene har på mange måter ivaretatt rollen til den foreslåtte 76 Vista Analyse

100 markedskoordinatoren, og vi tror det kan være hensiktsmessig å sikre gjennomføringen av disse aktivitetene også i en periode framover til behovet for markedskoordinering eventuelt er blitt mindre eller rollen er forankret et annet sted. NLR har bygget opp betydelig kompetanse og erfaring innenfor rådgivning, kurs osv. på produksjonssida, og nøkkelpersoner der har kompetanse til å videreføre disse aktivitetene uten FF. Delfinansieringen av dette som i dag går via FF kan evt. bevilges direkte fra Ldir eller fortsatt gå via FF dersom satsingen videreføres. (Deler av) aktivitetene innenfor FF Frukt og bær bør videreføres Situasjonen innenfor FF Frukt og bær er på mange måter lik situasjonen i FF Grønnsaker, og prosjektlederen hos Fylkesmannen i Hordaland har gjort en stor innsats gjennom sine kontakter med produsenter, grossister og detaljister for å løse opp flaskehalser i verdikjeden. Også her har disse aktivitetene på mange måter ivaretatt rollen til den foreslåtte markedskoordinatoren, men vi tror behovet for videre innsats på dette feltet er noe mindre enn innenfor grønnsaker. Ut fra en samlet vurdering foreslår vi likevel at FF Frukt og bær videreføres i en periode framover til behovet for markedskoordinering eventuelt er blitt mindre eller rollen er forankret et annet sted. NLR har bygget opp betydelig kompetanse og erfaring innenfor rådgivning på produksjonssida, og nøkkelpersoner der har kompetanse til å videreføre disse aktivitetene uten FF. Delfinansieringen av dette som i dag går via FF kan evt. bevilges direkte fra Ldir eller fortsatt gå via FF dersom satsingen videreføres. FF Storhusholdning (ØQ) bør ikke videreføres ØQ har spilt en viktig rolle i bl.a. å utarbeide rådgivningsmateriell for storhusholdninger og koordinere aktivitetene på dette området. Mange aktører har deltatt og deltar innenfor rådgivning, kursing mv. av storhusholdninger. ØQ er i dag en viktig finansieringskilde for disse aktivitetene. DebioInfo har fått delegert fra ØQ ansvar for kurs og rådgivning av storhusholdninger nasjonalt, og aktivitetene videre bør styres og videreutvikles gjennom dem. Det synes derfor ikke lenger å være samme behov for ØQ, og finansiering av DebioInfo kan mest hensiktsmessig gå direkte fra Ldir og ikke via Fylkesmannen. FF Korn bør ikke videreføres FF Korn har som nevnt ikke kommet i gang med så mange aktiviteter, men noe er gjort innenfor ulike driftsforsøk. Disse bør kunne samordnes med og videreføres av FF Levende matjord. Etterspørselen etter økologisk korn har i mange år vært stor, og det synes ikke å være behov for spesielle tiltak på markedssida. Det er imidlertid fortsatt en stor utfordring å få konvensjonelle kornprodusenter til å produsere økologisk, til tross for tilsynelatende god lønnsomhet. Mer omfattende rådgivning overfor enkeltprodusenter fra NLR sin side ut over det en får gjennom ordningen Gratis førsteråd kan muligens få flere produsenter til å gå over til økologisk produksjon. Møllene driver også noe rådgivning, og økt rådgivningsaktivitet fra NLR sin side bør koordineres med dette. Framvisning av gode eksempler på produsenter som har konvertert til økologisk produksjon, slik FF Korn i dag samarbeider med ØKOLØFT om (se nedenfor), er et viktig tiltak som sistnevnte bør kunne utvikle videre. Vista Analyse 77

101 Regional videreføring bør administreres av fylkesmannsembetene I Innst. 377 S fra Kommunal- og forvaltningskomiteen til Meld. St. 22 ( ) Nye folkevalgte regioner rolle, struktur og oppgaver, mener et flertall i komiteen, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, at en del av tilskuddsordningene som i dag ligger hos Fylkesmannen bør kunne overføres til regionalt folkevalgt nivå, blant annet midlene til foregangsfylke for økologisk jordbruk. Etter vår oppfatning er det ikke noe som tilsier at administreringen av prosjektmidler til FF bør overføres til et nytt regionalt organ eller til dagens fylkeskommune. Ettersom de statlige forvaltningsoppgavene knyttet til jordbrukspolitikken fortsatt vil ligge hos fylkesmannen, bør forvaltningen av FF ligge samme sted. Et nytt regionalt organ eller fylkeskommunen vil således i utgangspunktet ikke ha noen jordbruksfaglig kompetanse, denne må i så fall bygges opp for å kunne ivareta oppgaven på en god måte og ikke bare blir et organ som forvalter tilskuddsmidler. Dette synes lite rasjonelt ettersom man allerede har fylkesmannens jordbrukskompetanse å støtte seg til. Behov for arena(er) for erfarings/informasjonsutveksling og kompetanseoverføring - ØKOLØFT kan spille en rolle her En viktig funksjon som FF har hatt og som i stor grad kan bli borte dersom FF ikke videreføres er å være en samlingsarena for utveksling av erfaringer, arrangering av ulike typer kurs, gårdsbesøk osv. Det er viktig å vise fram de gode eksemplene som har lykkes i omleggingen, særlig i lokalmiljøet. En del slike aktiviteter vil NLR, DebioInfo og andre kunne arrangere, men det kan i tillegg til slik eventuell oppfølging være ønskelig med noen andre arenaer som tar seg av dette. En slik arena kan være Landbrukets ØKOLØFT. Dette er et samarbeid mellom Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Debio, DebioInfo, Økologiske foregangsfylker, Norsk Landbruksrådgiving og Oikos Økologisk Norge. Formålet med prosjektet, som startet i 2016 og har fått tilsagn om tilskudd fra Ldir for 2016 og 2017, er å bidra til økt produksjonen av økologiske landbruksprodukter i Norge. I tillegg til de nevnte samarbeidspartnerne deltar TINE BA, Nortura, Gartnerhallen, Felleskjøpet, Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK), Matmerk, Mattilsynet, Biologisk Dynamisk Forening, Bondens marked og Norges Bygdeungdomslag i en nasjonal ressursgruppe. Prosjektet arrangerer bl.a. inspirasjonsmøter, og har pekt ut 30 inspirasjonsbønder for ulike produkter på en rekke steder. Framvisning av de gode eksemplene er blitt viktig også for mange FF, og ØKOLØFTs aktiviteter bør kunne ivareta de ulike behovene for arenaer for erfaringsutveksling dersom dette prosjektet videreføres ut over Det bør vurderes hvordan tilbudet kan utvikles videre for i større grad å ivareta disse funksjonene som FF har hatt. Vil kunne være behov for (ekstra) finansiering av aktiviteter som ikke videreføres i FF Som nevnt ovenfor vil det være noen aktiviteter knyttet til kurs, ulike typer infotiltak osv. som ikke videreføres gjennom FF, men som overlates til (andre) aktører som i dag driver med dette på oppdrag for FF og som finansieres av dem. Dette omfatter ulike aktiviteter i regi av NLR, DebioInfo og andre aktører. Dersom noen av disse aktivitetene ønskes videreført, vil det sannsynligvis være behov for fortsatt finansiering av dem med midler over jordbruksavtalen. Det er forholdsvis lav betalingsvilje/evne blant aktørene innenfor dette segmentet, slik at økt brukerbetaling i 78 Vista Analyse

102 liten grad framstår som en alternativ finansieringskilde. Lav betalingsvilje/evne blant brukerne kan imidlertid også indikere at nytten/behovet for tilbudet ikke er stor nok i forhold til kostnadene. Det kan være vanskelig å finne alternative finansieringskilder lokalt, selv om ulike BU-midler og andre tilskuddsordninger beregnet på lokal næringsutvikling nok kan benyttes i noen tilfeller. Dette bør vurderes grundig i forbindelse med en omlegging av dagens FF-ordning, slik at ikke aktiviteter som ønskes videreført faller bort pga. manglende finansiering. Vista Analyse 79

103 Referanser Landbruksdirektoratet (2016): Muligheter og flaskehalser i produksjon og marked for økologisk frukt, bær og grønnsaker utredning til partene i jordbruksoppgjøret Rapport nr. 10/2016 LMD (2009): Økonomisk, agronomisk økologisk! Handlingsplan for å nå målet om 15 pst. økologisk produksjon og forbruk i Landbruks- og matdepartementet LMD (2012): Landbruks- og matpolitikken. Velkommen til bords. Meld. St. 9 ( ), Landbruks- og matdepartementet LMD (2016): Endring og utvikling. En fremtidsrettet jordbruksproduksjon. Meld. St. 11 ( ), Landbruks- og matdepartementet. NIBIO (2016): Flaskehalser og muligheter i verdikjeden for økologisk frukt, bær og grønnsaker, vol. 2, nr. 36, Riksrevisjonen (2016): Riksrevisjonens undersøking av arbeidet til styresmaktene for å nå måla om økologisk landbruk. Dokument 3:7 ( ). SLF (2009): Innstilling av søknader om å bli foregangsfylke innen økologisk produksjon og forbruk. Brev av fra Statens landbruksforvaltning til Landbruks- og matdepartementet. SLF (2012): Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for Rapport nr. 13/2012, Statens landbruksforvaltning. SLF (2014): Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for Rapport nr. 08/2014, Statens landbruksforvaltning. Ldir (2016): Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for Rapport nr. 12/2016, Landbruksdirektoratet. Vista Analyse (2012): Evaluering av tilskudd som skal bidra til økt produksjon og forbruk av økologisk mat. Rapport 2012/ Vista Analyse

104 Vedlegg 1: Personer vi har snakket med Navn Arbeidssted, stilling Regine Andersen Aina Bartmann Kjersti Berge Ole Petter Bernhus Elizabeth Brockfield Kari Bysveen Øyvind Dagestad Liv Hatleli Gilpin Rune Granås Gerd Guren Knut Haga Jens Terje Hammervoll Øystein Haugerud Eva Hedegart Kari Mette Holm Oikos, daglig leder Oikos, prosjektleder Landbrukets Økoløft Norsk landbruksrådgivning, prosjektleder Debio, daglig leder Fylkesmannen i Oslo og Akershus, prosjektleder FF Storhusholdning Norsk landbruksrådgivning, økologisk rådgiver gr.saker og korn Bama Storkjøkken, daglig leder avd. Bergen Njøs Næringsutvikling, prosjektleiar Norsk landbruksrådgivning, økologisk rådgiver melk Norsk landbruksrådgivning, fagkoordinator grønnsaker Økologisk melkeprodusent Sognefrukt, daglig leder Fylkesmannen i Buskerud, prosjektleder FF Levende matjord Norsk landbruksrådgivning, prosjektleder FF Melk Fylkesmannen i Vestfold, prosjektleder FF Grønnsaker Thomas Holz Norsk landbruksrådgivning, rådgiver økologisk grønnsakdyrking Bjørn Huso Morten Ingvaldsen Torunn Riise Jackson Gunnhild Jaastad Annbjørg Kristoffersen Hans Kjærås Isabell Lien Frøydis Lindèn Bjørge Madsen Magnhild Melandsø Landbruksdirektoratet, seksjonssjef Fylkesmannen i Oslo og Akershus, landbruksdirektør Fylkesmannen i Oppland, prosjektleder FF Korn NIBIO Ullensvang, stasjonsleder NIBIO, forsker Ramme Gård, grønnsaksgartner Nofima, sekretariatsleder Fylkesmannen i Hordaland, prosjektleder FF Frukt og bær Skjærgårdsgartneriet, grønnsakprodusent Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Ass. landbruksdirektør Vista Analyse 81

105 Elin Moen Sigrid Mogan Emil Mohr Rita Natvig Anders Næss Ragnhild Næverlid Kristian Ormset Chris Pettersen Reidun Pommereche Erik Rosnes Kirsti Margrete Rønning Trine Samuelsen Olav Sandlund Marit Skjelstad Liv Solemdal Ivar Stokkan Ketil Stoknes Kenneth Thomassen Turid Haga Vange Helge Vittersø Turid Vollmo Åse Vaag Per Anton Aas Felleskjøpet, fagsjef økologisk korn Norsk landbruksrådgivning, fagkoordinator frukt og bær DebioInfo, daglig leder Matnavet Mære, prosjektleder Fylkesmannen i Buskerud, prosjektsekretær Landbruksdirektoratet, seniorrådgiver Vital Analyse og Debio Bama Dagligvare NORSØK, forsker Rosnes Gårdsdrift AS, styreleder Landbruksdirektoratet, rådgiver Tine Midt, økologisk rådgiver Fylkesmannen i Vestfold, landbruksdirektør Tine Medlem, spesialrådgiver NORSØK, rådgiver Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, fylkesagronom Lindum AS, prosjektleder Steinerskolen Moss, skolegartner Økologisk melkeprodusent Landbruksdirektoratet, rådgiver Landbruksdirektoratet, prosjektleder Fylkesmannen i Hordaland, landbruksdirektør Økologisk svin- og kornprodusent 82 Vista Analyse

106 Vedlegg 2: Intervjuguide prosjektansvarlige o.l. Mål, strategier og overordnede flaskehalser 1. Hvilke delmål er satt for aktivitetene under satsingen, og hva var bakgrunnen for dette? 2. Hvordan ble resultatmålene fastsatt? Hvem var involvert i søknad- og planprosess? 3. Hva er de viktigste flaskehalsene for økt produksjon og forbruk av norske økologiske varer på det området dere har ansvaret for slik dere ser det? 4. I hvilken grad har de identifiserte flaskehalsene hatt betydning for fastsettelse av målene og utformingen av tiltakene? 5. Hvilke(n) strategi(er) valgt for å oppfylle målene, og hvordan gjenspeiler dette seg i valg av tiltak? 6. Hva har endret seg fra første ( ) til andre programperiode ( ), og hvilke konkrete konsekvenser har det hatt for prosjektet? Enkelttiltak/aktiviteter 1. Hvordan har prosessen med valg av aktiviteter vært? Hvem har deltatt, grad av brukermedvirkning osv.? 2. Hvem har vært målgruppa for aktivitetene? 3. I hvilken grad har tilgang på lokal kompetanse, samarbeidspartnere etc. i fylket vært avgjørende for valg av aktiviteter? Ev. hvem har vært de viktigste samarbeidspartnerne, hvem har bidratt mest? 4. I hvilken grad har tilgang på ressurser (finansiering og kompetente folk) vært avgjørende for valg av og gjennomføring av aktiviteter? 5. Gjennomgang av de enkelte aktivitetene innenfor foregangsfylket for å få fram faktagrunnlag: - Målgruppe(r) - Organisering - Styring fra fylket - Brukermedvirkning - Egeninnsats fra bl.a. samarbeidspartnere - Målepunkter i forhold til å vurdere i hvilken grad man når målsettingene Gjennomføring, erfaringer og resultater 1. Hva mener dere er de viktigste resultatene fra aktivitetene? - Målbare resultater på produksjon/omsetning lokalt eller i større område? - Flere nye produsenter eller mindre frafall av produsenter e.l.? - Økt interesse/kunnskap for økologisk produksjon, foredling, omsetning og/eller forbruk, hvordan merkes dette i såfall? - Økt kunnskap om økologiske produkter, produksjonsformer, videreforedlingsteknikker osv.? - Mulige resultater på lang sikt? 2. Hva har vært utløsende faktorer for å oppnå resultater? - Dannelse av nettverk, nye eller kobling mot eksisterende? Vista Analyse 83

107 - Rådgivning av enkeltaktører eller grupper av aktører (produsenter, foredlere/salgsledd, innkjøpere osv.)? - Generering av ny kunnskap gjennom utprøving og forsøk med nye metoder o.l.? - Annet? 3. Hvem har hatt nytte av resultatene? - Målgruppene? - Andre aktører? - Lokale, regionale og/eller nasjonale aktører? 4. Hva er gjort for å spre kunnskapen/resultatene fra aktivitetene til aktører som kan ha nytte av dem? - Hva har dere spesielt gjort for å nå målgruppene og respondere på deres behov/ønsker? - Hvilke kanaler har dere valgt for å spre budskapet, og hvorfor? - Mener dere at dere har nådd de riktige aktørene? - Kunne rådgivningen, infoaktivitetene, kursene, studieturene etc. være utformet/gjennomført på en annen måte for å nå flere/andre aktører, og dermed oppnå bedre måloppnåelse? 5. Hvor fornøyd mener/tror dere målgruppene/deltakerne er med aktivitetene? Har dere gjort noen undersøkelser e.l. for å få tilbakemelding på dette? 6. Hvordan vurderer dere innsatsen til samarbeidspartnerne? - Samarbeidsevne - Faglig kompetanse - Evne til å dele/spre kunnskap, gi råd til osv. I hvilken grad har de bidratt til å spre resultater/kunnskap fra FF? 7. Har det vært spesielle utfordringer/flaskehalser for å oppnå resultater fra de enkelte aktivitetene? 8. Er det noe dere ville gjort annerledes i gjennomføringen av aktivitetene? - Riktig balanse mellom FoU-pregede aktiviteter og aktiviteter innenfor praktisk rådgivning overfor enkeltaktører og generell informasjon? - Hatt med andre/flere samarbeidspartnerne? - For mye lokalt fokus, for lite nasjonalt? - Annet? 9. Ville noen av aktivitetene blitt gjennomført uten foregangsfylkesatsingen, evt. med en annen innretning/fokus? 10. Ville en oppnådd (noen av) de samme resultatene uten satsingen? Oppfølging fra ansvarlige, samarbeidsforhold m.v. 1. Hvordan har departement/direktorat fulgt opp satsingen generelt? - Har målene og føringene vært klare? - Har man fått for mye/for liten oppfølging? - Har det vært greit å spørre LMD/Ldir. om råd underveis? - Har LMD/Ldir. spurt FF om råd underveis? 2. Hvordan har arbeidsdelingen mellom prosjektledelsen, arbeidsgruppe og styringsgruppe vært, og hvordan har samarbeidet fungert? Har organiseringen vært hensiktsmessig? 84 Vista Analyse

108 3. På hvilken måte har FF vært viktig for fylkesmannen? Hvordan er satsingen integrert i det øvrige arbeidet til fylkesmannen innenfor landbruksområdet? 4. Har de enkelte aktivitetenes rolle og oppgaver vært tydelige og avgrenset mot andre aktører som har tilgrensende oppgaver innenfor eller utenfor satsingsområdene (f.eks. rådgivere, spesielt NLR)? - Hvilke andre aktører driver med helt eller delvis de samme oppgavene som aktivitetene har gjennomført (f.eks. rådgivning av enkeltprodusenter, rådgivning av grupper/kurs, feltforsøk, markedsrettede tiltak, info-aktiviteter, nettverksaktiviteter o.l.) - Har dere opplevd overlapp i aktiviteter og/eller ansvar? 5. Har man klart å samarbeide på en god måte innenfor de enkelte FFaktivitetene? Hvis nei, hvorfor ikke? 6. Hvordan har samarbeidet vært i forhold til «likeartede» aktiviteter i regi av andre? 7. Har det vært samarbeid med andre foregangsfylker, evt. om hva og hvorfor? Hvis nei, hvorfor ikke? 8. Hvordan har kravet fra 2014 om forsterking av FF sitt nasjonale ansvar påvirket arbeidet? - Endringer i organiseringen? - Endringer i typer aktiviteter? - Samarbeidspartnere? 9. Har det vært krevende å arbeide nasjonalt? Videre arbeid 1. Hvilke av aktivitetene bør eventuelt videreføres ut over 2017? 2. Hvis man skal videreføre aktivitetene, hvilke endringer bør eventuelt gjøres og hvem bør ha ansvaret for å videreføre aktivitetene? - Innretning og mål - Samarbeidspartnere, organisering og forankring: bør f.eks. videre satsing skje i regi av fylkesmannen? - Type aktiviteter. Er det noen aktiviteter som bør vektlegges mer enn andre? - Annet? 3. Hvordan kan man ta vare på kompetansen/kunnskapen dersom aktivitetene legges ned? 4. Er det andre aktiviteter dere ønsker å gjennomføre innenfor satsingen som man ikke har fått gjennomført hittil? 5. Har dere ideer om/forslag til aktiviteter på helt andre områder som bør gjennomføres? Vista Analyse 85

109 Vedlegg 3: Intervjuguide samarbeidspartnere Bakgrunn, motivasjon og overordnede flaskehalser osv. for økologisk 7. Litt om virksomheten, hvor lenge man har drevet med økologisk virksomhet osv. 8. Hva er de største utfordringene/flaskehalsene man står overfor for å gå inn i eller øke den økologiske delen av virksomheten? 9. Hvordan kom du/dere i kontakt med foregangsfylke (FF) -satsingen? 10. Har tiltak i regi av FF vært relevante og hatt betydning for de utfordringene/flaskehalsene dere ser som viktige? 11. Hvilke andre aktiviteter/tiltak knyttet til økologisk landbruk enn FF-ordningen har dere vært involvert i? Nærmere om aktivitetene dere har deltatt i 1. Hva slags aktiviteter har dere vært involvert i innenfor FF-satsingen? 2. Hva har vært motivasjon for å delta/hvorfor har din virksomhet deltatt i aktiviteter i regi av FF? 3. Hvor mange/i hvor stor grad har ulike representanter for din virksomhet deltatt på aktiviteter i regi av FF? 4. Hvordan har arbeidet i/med aktivitetene dere har deltatt i foregått? - Ansvarlige - Målgruppe(r) - Organisering - Styring - Brukermedvirkning - Samarbeidspartnere - Egeninnsats - Målepunkter/milepæler i forhold til å vurdere i hvilken grad man når målsettingene Gjennomføring, erfaringer og resultater 11. Hva mener du/dere er de viktigste resultatene fra aktivitetene? - Målbare resultater på produksjon/omsetning? - Økt interesse/kunnskap for økologisk produksjon, foredling, omsetning og/eller forbruk, hvordan merkes dette i så fall? - Økt kunnskap om økologiske produkter, produksjonsformer, videreforedlingsteknikker osv.? - Mulige resultater på lang sikt? 12. Hva har vært utløsende faktorer for å oppnå resultater innenfor FF-aktivitetene? - Dannelse av nettverk, nye eller kobling mot eksisterende? - Rådgivning av enkeltaktører eller grupper av aktører (produsenter, foredlere/salgsledd, innkjøpere osv.)? - Generering av ny kunnskap gjennom utprøving og forsøk med nye metoder o.l.? - Annet? 86 Vista Analyse

110 13. Hva mener dere er gjort fra FF-satsingen sin side for å spre kunnskapen/resultatene fra aktivitetene til andre aktører som kan ha nytte av dem? - Hva er spesielt gjort for å nå målgruppene og respondere på deres behov/ønsker? - Hvilke kanaler er valgt for å spre budskapet, og hvorfor? - Mener du/dere at en har nådd de riktige aktørene? - Kunne rådgivningen, infoaktivitetene, kursene, studieturene etc. være utformet/gjennomført på en annen måte for å nå flere/andre aktører, og dermed oppnå bedre måloppnåelse? 14. Hva er ditt inntrykk av i hvilken grad deltakerne er fornøyd med og har hatt nytte av aktivitetene? 15. Har deltakelsen i FF-aktivitetene hatt noen betydning for hva dere jobber med og evt. hvordan? - Har dere gjort noe spesielt for å spre kunnskap/resultater internt, og evt. også til andre aktører lokalt eller nasjonalt? 16. Har det vært spesielle utfordringer/flaskehalser for å oppnå resultater fra de enkelte aktivitetene? 17. Er det noe FF-ene eller dere selv burde gjort annerledes i gjennomføringen av aktivitetene? 18. Ville dere eller noen andre helt eller delvis ha gjennomført noen av aktivitetene uten FF-satsingen, evt. med en annen innretning/fokus? 19. Ville dere eller andre oppnådd (noen av) de samme resultatene uten satsingen? Oppfølging fra ansvarlige, samarbeidsforhold m.v. 10. Hvordan er de enkelte aktivitetene blitt fulgt opp av de ansvarlige hos fylkesmannen? - Har man fått for mye/for liten oppfølging? - Har det vært greit å spørre om råd underveis, og evt. komme med innspill til endringer/forbedringer? - Er dere tatt med på råd om valg/utforming av aktiviteter etc.? 11. Har de enkelte aktivitetene vært tydelige og avgrenset mot andre aktører som har tilgrensende oppgaver innenfor eller utenfor satsingsområdene? - Hvilke andre aktører driver med helt eller delvis de samme oppgavene som aktivitetene har gjennomført (f.eks. rådgivning av enkeltprodusenter, rådgivning av grupper/kurs, feltforsøk, markedsrettede tiltak, info-aktiviteter, nettverksaktiviteter o.l.) - Er det ditt inntrykk at det er overlapp i aktiviteter og/eller ansvar mellom FFsatsingen og andre aktiviteter? 12. Har deltakerne klart å samarbeide på en god måte innenfor de enkelte aktivitetene? Hvis nei, hvorfor ikke? Videre arbeid 6. Hvilke av aktivitetene bør eventuelt videreføres ut over 2017? 7. Hvis man skal videreføre aktivitetene, hvilke endringer bør eventuelt gjøres og hvem bør ha ansvaret for å videreføre aktivitetene? Vista Analyse 87

111 - Innretning og mål - Samarbeidspartnere, organisering og forankring - Type aktiviteter. Er det noen aktiviteter som bør vektlegges mer enn andre? - Annet 8. Er det andre aktiviteter dere ønsker at FF-satsingen bør tilby innenfor dagens satsingsområde som man så langt ikke har tilbudt? 9. Har dere ideer om/forslag til aktiviteter på helt andre områder enn dagens satsingsområde som foregangsfylket eller andre bør gjennomføre? 88 Vista Analyse

112 Vedlegg 4: Intervjuguide brukere (produsenter, videreforedlere, grossister, osv.) Bakgrunn, motivasjon og overordnede flaskehalser osv. for økologisk 12. Litt om virksomheten, hvor lenge man evt. har drevet med økologisk virksomhet osv. 13. Hva er din/deres motivasjon for økologisk virksomhet? 14. Hva er de største utfordringene/flaskehalsene dere står/har stått overfor for å gå inn i eller øke den økologiske delen av virksomheten? 15. Når hørte du første gang om foregangsfylke (FF) -satsingen? 16. Hvordan kom du/dere i kontakt med prosjektet? 17. Har utfordringene dere har stått/står overfor endret seg siden 2010? 18. Hvilke andre aktiviteter/tiltak knyttet til økologisk landbruk enn FF-ordningen har dere vært involvert i? Nærmere om aktivitetene dere har deltatt i 5. Hva slags aktiviteter har dere vært involvert i innenfor FF-satsingen - Deltatt på kurs - Fått personlig rådgivning - Deltatt i nettverk - Deltatt på studietur - Bidratt på kurs, nettverk e.l. - Annet 6. Hva har vært motivasjon for å delta/hvorfor har din virksomhet deltatt i aktiviteter i regi av FF? 7. Hvor mange/i hvor stor grad har ulike representanter for din virksomhet deltatt på aktiviteter i regi av FF? 8. Hvordan har arbeidet i/med aktivitetene dere har deltatt i foregått? - Målgruppe(r) - Organisering - Styring - Brukermedvirkning - Samarbeidspartnere - Egeninnsats - Målepunkter/milepæler i forhold til å vurdere i hvilken grad man når målsettingene Gjennomføring, erfaringer og resultater 20. I hvilken grad er dere fornøyd med deltakelsen i aktiviteten(e)? 21. Hva mener du/dere er de viktigste resultatene fra aktivitetene? - Målbare resultater på produksjon/omsetning? - Økt interesse/kunnskap for økologisk produksjon, foredling, omsetning og/eller forbruk, hvordan har/vil dette i så fall slått ut hos dere? - Økt kunnskap om økologiske produkter, produksjonsformer, videreforedlingsteknikker osv.? Vista Analyse 89

113 - I hvilken grad har deltakelsen i aktivitetene under FF-ordningen endret måten dere jobber på i det daglige? - Mulige resultater på lang sikt? 22. Hva har vært utløsende faktorer for å oppnå resultater innenfor FF-aktivitetene? - Dannelse av nettverk, nye eller kobling mot eksisterende? - Rådgivning? - Generering av ny kunnskap gjennom utprøving og forsøk med nye metoder o.l.? - Annet? 23. Hva mener dere er gjort fra FF-satsingen sin side for å spre kunnskapen/resultatene fra aktivitetene til andre aktører som kan ha nytte av dem? 24. Kunne rådgivningen, infoaktivitetene, kursene, studieturene etc. være utformet/gjennomført på en annen måte for å nå flere/andre aktører, og dermed oppnå bedre måloppnåelse? 25. Hva er ditt inntrykk av hvordan andre aktører er fornøyd med og har hatt nytte av aktivitetene? 26. Har dere selv gjort noe spesielt for å spre kunnskap/resultater internt, og evt. også til andre aktører lokalt eller nasjonalt? 27. Har det vært spesielle utfordringer/flaskehalser for å oppnå resultater fra aktivitetene? 28. Er det noe dere selv ville gjort annerledes i gjennomføringen av aktivitetene? 29. Er det noe FF-ene burde gjort annerledes i gjennomføringen av aktivitetene? 30. Ville dere helt eller delvis ha gjennomført noen av aktivitetene uten FFsatsingen, evt. med en annen innretning/fokus? 31. Ville dere oppnådd (noen av) de samme resultatene uten satsingen? Oppfølging fra ansvarlige, samarbeidsforhold m.v. 13. Hvordan er de enkelte aktivitetene blitt fulgt opp av de ansvarlige? - Har man fått for mye/for liten oppfølging? - Har det vært greit å spørre om råd underveis, og evt. komme med innspill til endringer/forbedringer? 14. Har de enkelte aktivitetenes rolle og oppgaver vært tydelige og avgrenset mot andre aktører som har tilgrensende oppgaver innenfor eller utenfor satsingsområdene (f.eks. rådgivere, spesielt NLR)? - Hvilke andre aktører driver med helt eller delvis de samme oppgavene som aktivitetene har gjennomført (f.eks. rådgivning av enkeltprodusenter, rådgivning av grupper/kurs, feltforsøk, markedsrettede tiltak, info-aktiviteter, nettverksaktiviteter o.l.) - Er det ditt inntrykk at det er overlapp i aktiviteter og/eller ansvar mellom FFsatsingen og andre aktiviteter? 15. Har deltakerne klart å samarbeide på en god måte innenfor de enkelte aktivitetene? Hvis nei, hvorfor ikke? Videre arbeid 10. Hvilke av aktivitetene innenfor FF-satsingen bør eventuelt videreføres ut over 2017? 90 Vista Analyse

114 11. Hvis man skal videreføre aktivitetene, hvilke endringer bør eventuelt gjøres og hvem bør ha ansvaret for å videreføre aktivitetene? - Innretning og mål - Samarbeidspartnere, organisering og forankring - Type aktiviteter. Er det noen aktiviteter som bør vektlegges mer enn andre? - Annet 12. Er det andre aktiviteter dere ønsker at FF-satsingen bør tilby innenfor dagens satsingsområde som man så langt ikke har tilbudt? Har dere ideer om/forslag til aktiviteter på helt andre områder enn dagens satsingsområde som foregangsfylket eller andre bør gjennomføre? Vista Analyse 91

115 92 Vista Analyse

116

117 Vista Analyse AS Vista Analyse AS er et samfunnsfaglig analyseselskap med hovedvekt på økonomisk forskning, utredning, evaluering og rådgivning. Vi utfører oppdrag med høy faglig kvalitet, uavhengighet og integritet. Våre sentrale temaområder omfatter klima, energi, samferdsel, næringsutvikling, byutvikling og velferd. Våre medarbeidere har meget høy akademisk kompetanse og bred erfaring innennfor konsulentvirksomhet. Ved behov benytter vi et velutviklet nettverk med selskaper og ressurspersoner nasjonalt og internasjonalt. Selskapet er i sin helhet eiet av medarbeiderne. Vista Analyse AS Meltzersgate Oslo post@vista-analyse.no vista-analyse.no 94 Vista Analyse

118 Rapport for tilleggsoppdrag fra økologisk føregangsfylke frukt og bær Prosjektleder: Oliver Prøven Prosjektperiode: Denne rapporten tar utgangspunkt i 9 faktorer som skulle vurderes av prosjektleder i samarbeid med norske fruktlager med godkjenning for å håndtere økologisk frukt og bær (prioriterte kulturer). Rapporten avsluttes med konklusjon og anbefalinger. Hvor mye ekstra tid går med til pakking av økologisk frukt og bær? Produkt kg/hr Forholdstall øko/konv Eple øko A 1199 Eple Konv A 2396 Eple øko B 1215 Eple Konv B 2038 Plomme Øko A 927 Plomme konv A 1282 Plomme øko B 508,3 Plomme konv B 874 0,50 0,60 0,72 0,58 Snitt 0,60 Effektiviteten ved pakking av økologisk frukt er i snitt 60% av konvensjonell pakking Hva er lagringstida til økologisk frukt og bær og skiller den seg fra konvensjonell frukt? Økologisk frukt pakkes etter ordre i samråd med Bama og går i transport kort tid etter pakking. Alle lagrene understreker at økologisk ikke skiller seg fra konvensjonell frukt i lagring, men det forekommer at man utsetter sortering av økologisk frukt over kortere perioder for å oppnå terskelverdi for pakking, eventuelt utnytte kapasiteten i pakkelinjene for å fylle innkommet ordre på konvensjonell frukt.

119 Er svinnprosenten eller utsorteringsprosenten ulik for økologisk og konvensjonell frukt og bær (% frasortering ved pakking og % frasortering etter lagring)? Prosent utkast hos pakkeriene økologisk kontra konvensjonell frukt Øko Konvensjonelt Gj.snitt Eple A 9,8 19,8 14,8 Eple B 7,9 7,8 7,9 Eple C 23,4 21,0 22,2 Eple D 15,6 Eple gj.sn 14,2 16,2 15,2 Plomme A 12,0 11,3 11,6 Plomme B 9,0 4,5 6,7 Plomme gj.sn. 10,5 7,9 9,2 Svinn/utsortering på frukt på eventuelt tilfeldig anbrekk og ompakking, blir ført internt på det enkelte pakkeri og fordelt på alle produsenter. Det er ikke grunnlag for å trekke konklusjoner om det er større svinn på økologisk frukt enn konvensjonelt dyrket frukt ut fra foreliggende tallmateriale. Variasjonen er større mellom partier enn mellom dyrkingsmetode. Hvor mye lagerplass tar den økologiske frukta opp og hvor godt er den utnyttet? (Kg/kvm og kr/kvm(kubikk)? Den økologiske frukta blir satt på egen plass/celle ved ankomst lager i påvente av pakking. Hvor stor denne plassen er varierer mellom lagrene, og hvor stort volum som er inne til enhver tid. Økologisk vare kommer i relativt små volum og lagringsplass blir ikke trukket frem som begrensende på noen av lagrene. Det er god lagringskapasitet på lagrene, og det økologiske legger ikke beslag på plass i den grad at alternativbetraktninger gjør seg gjeldende. Terskelverdier (kg) for parti til sortering for å kunne fylle fulle paller av hver pakningstype med økologisk frukt og bær (for at transport skal være effektiv) Terskelverdi pr palle ks/palle kg /ks Kg / palle Kg levert v/85% kl 1 Eple brettpakka pk 44 10, Plommer 600 g korg Plommer 750 g konv 48 7, Hva er merutgiftene ved transport av økologisk frukt og bær i kr/kg og hvordan blir de fordelt pr. produsent? Ved salg gjennom Bama er fraktkostnaden pr palle som blir trukket ved avregning. Det er ingen egentlig merkostnad da transport ut av lager går på samme biler som ordinær transport av konvensjonell frukt. Den egentlige merkostnaden mellom konvensjonell og økologisk ligger i 600 gram kurv økologisk plomme vs. 750 gram konvensjonell plomme. På sending av økologisk plomme sender man 25% mindre vare på samme antall kasser på pallen.

120 Prisene på levert vare varierer gjennom sesongen, men fraktprisen ligger fast. Pris/kg for hver enkelt pall varierer derfor gjennom sesongen. Lagrene praktiserer flatt trekk etterskuddsvis. Hva slags informasjon blir gitt til produsenter som ønsker å levere økologisk frukt og bær til lagrene? (Viktige stikkord: Produksjonsplan, vilkår, minstevolum, sort) Alle lagrene henviser til rådgivningstjenesten for dyrkningstekniske spørsmål. Det varierer i hvor stor grad lagrene er aktive i å gi råd til potensielle økologiske dyrkere. Ingen av lagrene opererer med noe minstekvantum overfor dyrkerne. Vilkår om godkjente økologiske felt og riktig merking av innkommende parti blir kommunisert. Lagrene trekker fram at differansen i pris mellom økologisk og konvensjonell er for liten og risikoen for høy til at lagrene vil gå aktivt ut og påvirke dyrkerne til omlegging fra konvensjonelt til økologisk. Hvordan blir prognoser for økologisk frukt satt, justert og kommunisert før og under norsk fruktsesong? Samtlige lager bruker programmet Fruktklienten. Lagrene trekker fram at kvaliteten på data inn i fruktklienten i stor grad er for dårlig fra produsentenes side, og at dette muligens skyldes at brukergrensesnittet er for tungvint. Prognosene blir satt med utgangspunkt i feltdata fra klienten og praktiske erfaringer fra tidligere år. Prognosen blir justert underveis i sesong dels gjennom dyrkernes endringer i klienten, men i størst grad gjennom samtaler med dyrkerne. I sesong er kommunikasjonen mellom dyrkere og pakkeri hyppig gjennom telefon og møter. Et av lagrene har utarbeidet en løsning på SMS der dyrkerne sekunderes i fellesmelding fra dag til dag med tonnasje, sorteringsprosent, satsingsområder videre og tilbakemeldinger fra grossist. Bortfall av avling grunnet ytre hendelser har vært et problem som prognosene ikke har kunnet fange opp. Det største kommunikasjonsproblemet har vært at alternativ anvendelse av frukt har ført til usikkerhet rundt tilgjengelig volum frukt for vanlig verdikjede. Dette gjelder spesielt partier fra store produsenter med utstyr til egen foredling av eple. Vurdere om man vil tjene på å transportere frukt eller bær til et sentrallager for pakking foreslå tiltak dersom det er mulig Pr. i dag er volumene hver for seg for små til å forsvare egen transport mellom lagrene. Lite trolig med rasjonaliseringsgevinst med dagens volum. Fruktlagrene ser ut til å samarbeide godt seg imellom og er ikke negative til en slik løsning på sikt, men ingen ser helt hvordan det skulle gi noen rasjonaliseringsgevinst med dagens situasjon. Det kan på sikt bli lønnsomt å kanalisere inn eple og plomme til regionale lager hver for seg for lønnsom lagring og pakking, men volumene er foreløpig såpass små at de pakkes like effektivt lokalt ved siden av det konvensjonelle. Det ser ikke ut til at det er fruktlagrene som er den egentlige flaskehalsen i dagens verdikjede for økologisk frukt og bær. Konklusjon og anbefalinger Leveransene i økologisk frukt og bær er fortsatt usikre og utviklingen går ikke i takt med satsningen. Fruktlagrenes innstilling til økologisk frukt og bær er gjennomgående positiv, og alle gjennomfører så godt som mulig når de først har økologisk. Samtlige styrere oppgir at det er minimale ekstrakostnader med å håndtere økologisk så lenge rutiner er på plass og volumene er fornuftige. Allikevel finner ingen av styrerne det forsvarlig å anbefale dyrkere å legge om fra konvensjonelt i dag ut fra et rasjonelt perspektiv på dyrkernes vegne.

121 Den største merkostnaden ved å håndtere økologisk frukt og bær kommer som følge av effektivitetstap i pakkingen. Noen av lagrene praktiserer et eget trekk for økologisk (>1kr/kg). Andre har flatt trekk for både konvensjonelt og økologisk. Grunnene som oppgis for å operere med flatt trekk er dels samvirkeprinsipper og dels at frukten sannsynligvis ellers ikke ville kommet inn til lager og verdikjede dersom et eget økotrekk ble praktisert. Dette representerer en kryssubsidiering og kan tyde på at insentivene til levering gjennom ordinær verdikjede er for svake til å sikre levering dersom alternativet er annen anvendelse. Økologisk frukt mot konvensjonell , konsum (fruktlagerinspektøren) ÅR Plomme øko Plomme konv Andel 1,41 % 1,83 % 0,85 % 1,05 % 2,64 % 1,69 % 2,66 % plomme øko Eple øko Eple konv Andel eple øko 0,82 % 0,75 % 1,02 % 1,42 % 2,29 % 0,98 % 1,25 % Andel økologisk av eple konsum i sesongen 2016 var 1,25% og andel økologisk av plomme konsum var 2,66%. (Fruktlagerinspektøren 2016) Disse tallene har vært relativt stabile over flere år. Det er ingen funn i denne utredningen som tyder på at man kan endre disse tallene betydelig gjennom å endre praksis i verdikjeden fra pakkeri til konsum. En mulig tilnærming kunne være å rette sentrale virkemidler mer i retning økologisk frukt generelt, eventuelt gjøre verdikjeden mer robust gjennom å kanalisere en andel av tilskudd til økologisk produksjon gjennom fruktlagrene for å sikre forutsigbarhet i leveransene til verdikjeden.

122 Sakshandsamar, innvalstelefon Frøydis Lindén, Vår dato Dykkar dato Vår referanse 2016/ Dykkar referanse 16/ Landbruksdirektoratet Postboks 8140 Dep 0033 OSLO Svar på tilleggssoppdrag frå Føregangsfylke økologisk frukt og bær Tilbakemelding og tilråding om trong for økonomisk kompensasjon for handtering av økologisk produksjon ved norske frukt- og bærlager/pakkeri Bakgrunn Føregangsfylke økologisk frukt og bær fekk ei tilleggsløyving den 30. juni 2016 med dette mandatet: «Føregangsfylke frukt og bær har fått i oppdrag å kartleggje og vurdere tiltak som kan redusere kostnadar med pakking og lagring av økologisk frukt og bær. Dette inneber at føregangsfylket må sjå på dei utfordringane som pakking og lagring av frukt og bær inneber, t.d. talet på pakkeri, kostnadar med å sortere og pakke økologiske varer og kva som er terskelverdiar for at handsaming av økologisk vare skal vere lønsamt. Utgreiinga skal og vurdere og føreslå aktuelle tiltak som kan redusere kostnadar for pakkeri og lager.» Føregangsfylke økologisk frukt og bær valde å sette bort oppdraget til Njøs næringsutvikling, og legge det som eit tilleggsoppdrag til arbeidet i prosjektet Øko som øko. Prosjektrapportane frå Njøs Næringsutvikling ved Oliver Prøven, vart vidaresendt til Landbruksdirektoratet den Føregangsfylke økologisk frukt og bær meiner prosjektrapporten svarar på oppdraget. Det vart ikkje lagt ved ei klar tilråding frå Føregangsfylke økologisk frukt og bær utover rapporten frå Njøs Næringsutvikling. Etter samtale med Ragnhild Næverlid i Landbruksdirektoratet den 4. januar 2017, vart det semje om å gjera ei konkret vurdering for om det er trong for økonomisk kompensasjon for ekstrautgiftene fruktlagra har med å handtera økologisk frukt-og bærproduksjon. Dette spørsmålet vart diskutert med fylkesgartnar Jon Anders Stavang hjå Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, som også er medlem i styringsgruppa til Føregangsfylke økologisk frukt og bær. Vidare i dette brevet vil konklusjonane frå denne diskusjonen presentert. Tilleggsinformasjon til rapporten Ragnhild Næverlid ville gjerne ha informasjon om kva for frukt- og bærlager som finst, og kven av dei som har vore delaktige i utgreiinga, jf. telefonsamtale 4. januar. Det er per i dag 10 aktive frukt- og bærmottak i Noreg (bør sjekkast av Landbruksdirektoratet), kor 4 har godkjenning for økologisk drift (Debio-sertifiserte), og er merka med feit skrift og (Debio) i lista under: Statens hus Kaigaten 9, 5020 Bergen Telefon: Telefaks: Landbruksavdelinga Postboks 7310, 5020 Bergen Org.nr: E-post: postmottak@fmho.no Internett:

123 Innvik fruktlager Sognefrukt (Debio) Lærdal grønt (bær-og grønsaker) Sognabær Fresvik kjølelager (øko- men veldig lite, ikkje med i undersøkelsen, og er ikkje søkjegod for fruktlagertilskot) Hardanger fjordfrukt (Debio) Ullensvang fruktlager Nå fruktlager Telefrukt (Debio) Lier Fellespakkeri (Debio) frukt og grønt-pakkeri To produsentar av økologiske eple i Telemark var ikkje med i undersøkinga, men har eige pakkeri og kjølelager. Det er ukjent om dei er kvalifiserte til å ta imot eit fruktlagertilskot. Det er også vurdert å etablera eit nytt fruktpakkeri i Rogaland/Ryfylke. Det finst også nokre private lager for konvensjonell frukt, men det er uvisst om dei tek imot tilskot for fruktlagerverksemd. Det er ingen av frukt- og bærmottaka som handterer bær, som har økologisk godkjenning for bær. Etter erfaring frå prosjektleiar i Føregangsfylke økologisk frukt, sel alle som driv økologisk bærproduksjon avlinga si privat eller kjører direkte til grossistane sin distribusjonssentral. Bær er ferskvare og treng rask distribusjon når mengdene er små. Plomme og eple er hovudfokus i undersøkinga då det ikkje vert omsett økologiske pærer og moreller i kl. 1 gjennom fruktlagra. Dette er produksjonar som er vanskelege å drive økologisk, og det vil truleg ikkje bli satsa på konsumproduksjon av desse kulturane i nær framtid. Diskusjon av konklusjonane frå rapporten Rapporten for tilleggsoppdraget konkluderer med at terskelverdiane for å handtere volum av økologisk frukt på lagra, er nådd og at det er lite ekstraarbeid med å handtere økologisk frukt så lenge rutinane for handtering av økologiske råvarer til pakking, er etablerte. Derimot vert det peikt på at det blir høgare kostnader per pall for pakking av øko-plommer, då økologiske plommer blir pakka i mindre korger enn konvensjonelle. Det same problemet er ikkje gjeldane for eple, kor vekta av emballasjen i dag er lik for økologisk og konvensjonell. I prosjektet Øko som øko var det meininga å teste ut korg-sal av økologiske eple etter liknande pakking- og betalingsmodell som for plomme (mindre vekt på korger men lik pris i butikk for økologiske og konvensjonelle korgpakningar), men grossistane bestilte så stor del enkeltmerka eple i kasser, at denne pakningstypen ikkje vart prøvd ut i stor skala i Ein av dei større grossistane har gitt 25% meirpris for økologiske eple og plomme i kl. 1 i 2015 og 2016 (kjelde: munnleg frå Gartnarhallen, SKP, Knut Amund Surlien). Det tyder på at det er betalingsinteresse for økologisk frukt i marknaden og at marknadsaktørane kan vera med på å dekke tapet fruktlagra har for mindre dekningsgrad per palle på ein transport for økologiske varer. Det tydelegaste økonomiske tapet fruktlagra lir under, er effektivitetstap på 60% for pakking av økologisk frukt kontra konvensjonell eple og plomme. Det er i rapporten ikkje gitt ein forklaring for dette, men hovudgrunnen er truleg at det er små volum og at ein ikkje får utnytta pakkekapasiteten per time maksimalt. Dette tyder på at det er små volum av økologisk 2

124 frukt, som er hovudårsaken til dårlegare lønnsemd for fruktlagra å handtere økologiske eple og plomme. Fruktpakkeria har ulik praksis for om dei tar eit flatt pakketrekk eller ein fast sum som pakketrekk for den økologiske produksjonen til den enkelte produsent. Nokre av pakkeria tek over 1 krone/kg som pakketrekk for økologisk frukt. Forslag til tilskot for handtering av økologisk frukt og bær via lager/pakkeri Føregangsfylke økologisk frukt og bær ser av rapporten at i ein oppbyggingsfase av den økologiske produksjonen av frukt og bær av kl. 1 på eit lager/pakkeri, vil handteringa av dei økologiske varene vera dyrare enn konvensjonelle varer, på grunn av effektivitetstap i pakking og transport. Lagera har mottaksplikt for sine medlemmar og kan ikkje avvise dei dersom dei vil omsetja økologiske varer gjennom fruktlageret. I tillegg er det gjennom fruktog bærmottaka at produksjonen av økologisk frukt og bær effektivt kan nå dagligvarehandelen frå eit større tal økologiske fruktdyrkarar. Det er viktig for å kunne nå målet om ei auka produksjon av norsk økologisk frukt og bær til daglegvarehandelen, at mottaka ikkje er negative til å ta imot økologiske varer på grunn av høge pakkekostnadar. Føregangsfylke økologisk frukt og bær (Fylkesmannen i Hordaland og Fylkesmannen i Sogn og Fjordane) føreslår difor eit ekstra tilskot til frukt-og bærlager som handterer økologisk frukt og bær, i ein oppbyggingsfase av produksjonen. Det vert sett eit tak på tildeling av tilskotet på 15% økologisk frukt og bær av den registrerte konvensjonelle produksjonen av kl. 1 på fruktlageret kvart år. Den øvre grensa på 15% vert sett på grunnlag av den politiske målsetjinga om 15% økologisk forbruk og produksjon innan år Dette tilskotet vil ikkje gjelde frukt til industri, for å sikre ei stimulering av produksjon til konsum. Tilskotet blir føreslått til kr 2,-/kg for økologisk frukt og bær i kl. 1. Tilskotet bør ikkje falle bort i sin heilskap dersom produksjonen av økologisk frukt og bær stig over 15% av den konvensjonelle produksjonen av kl. 1, men leveransar over 15 % bør ikkje få tilskot. Dermed vil ein halde på insentivet om å legge til rette for ein handtering av økologisk frukt og bær til konsum på frukt- og bærlagra i Noreg. Økonomiske onsekvensar av tilskotet I Jordbruksavtalen frå 24. juni 2016, vart det sett av 13 millionar til fruktlagertilskot, som vert regulert av «Forskrift om tilskudd til fruktlager og godkjenning av omsetningsledd»: Kr. 2,- per kg økologisk frukt og bær i kl. 1 (til konsum), er ein rimeleg kompensasjon for både reell meirpris for pakketrekk (minst kr 1,- per kg i pakketrekk), og for å gje eit overskot til å handtere ein meir risikofylt produksjon som lettare kan få avlingssvikt enkelte år. Rapporten frå Njøs Næringsutvikling viser til at den norske økologiske fruktproduksjonen er på 126 tonn økologiske plommer og eple i Det tilsvarar 2,66% av norsk plommeproduksjon og 1,25% av norsk epleproduksjon i Hadde tilskotet vorte innført i 2016 hadde det vorte utbetalt eit samla fruktlagertilskot på kroner, som hadde vore omlag 2% tillegg til eksisterande fruktlagertilskot. Fruktlagra hentar ut informasjon om kg økologisk frukt eller bær i kl. 1 (konsum) per produsent frå Fruktklienten og vil enkelt kunne rapportere desse tala i samla kg økologisk frukt og bær, til Landbruksdirektoratet. Det er ein svak auke i både norsk økologisk- og konvensjonell fruktproduksjon, etter fleire stimuleringsprosjekt i dei viktigaste fruktdistrikta i landet. Det er ikkje gitt offisielle tal for 3

125 realistiske framtidsprognosar for auken i norsk økologisk og konvensjonell frukt- og bærproduksjon. Opplysningar om dette kunne ein ha henta ut frå Innovasjon Noreg sine løyvinger til nyplanting av både konvensjonelle og økologiske frukttre, men ein slik statistikk vert ikkje utarbeidd av Innovasjon Noreg. Ei innsamling av denne statistikken vil kunne hjelpe på ei fastsetting av riktig ramme til det økologiske fruktlagertilskotet for frukt og bær kvart år. Dersom noko er uklart, ber me om at de kontaktar prosjektleiar Frøydis Lindén for oppklaringar. Med helsing Åse Vaag Landbruksdirektør, Fylkesmannen i Hordaland Frøydis Lindén Prosjektleiar Føregangsfylke økologisk frukt og bær Brevet er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. Kopi: Fylkesmannen i Sogn og Fjordan v/ Jon Anders Stavang 4

126 NORSØK RAPPORT NORSØK REPORT VOL. 1/NR. 6/2016 PRODUSENTSAMARBEID FOR ØKT ØKOLOGISK GRØNTPRODUKSJON Utfordringer og tiltak Grete Lene Serikstad Foto: Kari Bysveen

127 TITTEL PRODUSENTSAMARBEID FOR ØKT ØKOLOGISK GRØNTPRODUKSJON UTFORDRINGER OG TILTAK FORFATTER GRETE LENE SERIKSTAD DATO/ DATE: RAPPORT NR. TILGJENGELIGHET PROSJEKT NR. SAKSNR Vol 1/Nr 6/2016 ÅPEN ISBN-NR./ISBN-NO: ISBN DIGITAL VERSJON ISSN-NR. ANTALL SIDER/ ANTALL VEDLEGG ISBN OPPDRAGSGIVER/EMPLOYER: Fylkesmannen i Vestfold og Landbruksdirektoratet KONTAKTPERSON/CONTACT PERSON: Kari Mette Holm STIKKORD/KEYWORDS: FAGOMRÅDE/FIELD OF WORK: 2 Økologiske grønnsakproduksjon, vekstskifte, nabosamarbeid Organic vegetable production, crop rotation, cooperation Økologisk planteproduksjon, grønnsaker Organic plant production, vegetables SAMMENDRAG Rapporten er skrevet i regi av Foregangsfylke økologiske grønnsaker, på oppdrag fra Landbruksdirektoratet. Den omhandler produsentsamarbeid som virkemiddel for å øke produksjonen av økologiske grønnsaker. Rapporten omfatter en kartlegging av utfordringene knyttet til økt tilgang på arealer for å kunne drive vekstskifte og forslag til tiltak for å øke produksjonen. Spesialisering av husdyr- og planteproduksjon, både mellom distrikter og hos den enkelte produsent hindrer tilgangen på egnede arealer for økt grønnsaksproduksjon. Økologisk produksjon fordrer et allsidig driftsopplegg og det er svært vanskelig å lykkes med spesialisert økologisk grønnsaksdyrking, uten vekstskifte. Per i dag er det for lite omlagt økologisk areal og for få husdyrprodusenter i nærheten av de områdene hvor det drives omfattende grønnsaksdyrking. Nabosamarbeid med vekstskifte er avgjørende for å øke produksjonen av økologiske grønnsaker i Norge. Det er særlig samarbeid med økologiske mjølkeprodusenter og andre med eng i vekstskiftet som vil gi fordeler innen agronomi generelt og plantevern spesielt. Det fins allerede gode eksempler på hvordan dette kan gjøres i praksis. Økologiske grønnsaks-produsenter som ble spurt om hvilke fordeler de har av vekstskifte med husdyrprodusenter, svarte følgende: bedre ugraskontroll, bedre jordstruktur, mer organisk materiale i jorda og mer jordliv der det har vært eng og blitt gjødslet med husdyrgjødsel. De økologiske husdyrprodusentene nevnte blant annet bedre ugraskontroll som en stor fordel ved samarbeidet..

128 Motiverte og dyktige produsenter er en forutsetning for å lykkes med økologisk grønnsaksproduksjon. Aktuelle produsenter kan være økologiske grønnsaksprodusenter som vil utvide eksisterende areal, andre økologiske produsenter som vil bruke noe av sitt engareal til åkerkulturer eller konvensjonelle grønnsaksprodusenter som vil legge om hele eller deler av arealet sitt. I områder der det allerede er økologiske mjølkeprodusenter og der TINE nå åpner opp for flere kontrakter om merpris for økologisk mjølk ligger forholdene spesielt godt til rette. Det ligger særlig godt til rette for nabosamarbeid i deler av Østfold og Vestfold, nedre deler av Buskerud, deler av Hedmark, Oppland og Akershus og i noen områder av Trøndelag, særlig rundt Trondheimsfjorden. Det må legges til rette for bedre kommunikasjon mellom produsenter på tvers av produksjonene. For at produsenter skal kunne inngå nabosamarbeid kan ulike instanser bidra. En elektronisk kartløsning med produsentoversikt, utviklet i regi av Foregangsfylke økologiske grønnsaker og Fylkesmannen i Vestfold, vil være et viktig redskap for produsenter og rådgivere i Norsk Landbruksrådgivning(NLR) og offentlig landbruksforvaltning. I noen distrikter kan en lokal «jordbank» være til hjelp. Rådgiverne i NLR kan bidra med nødvendig kunnskap innen jord- og plantekultur. Informasjon om økologisk produksjon og betydningen av vekstskifte er viktig for mange målgrupper, for eksempel konvensjonelle grønnsaksprodusenter som vurderer å legge om hele eller deler av arealet sitt. En oversikt over relevante FoU-prosjekter og resultatene fra disse vil være nyttig for rådgivere, forskere og produsenter for å lette kunnskapsflyten og hindre dobbeltarbeid. Omsetningsleddet har en viktig rolle i å legge til rette for økt produksjon. De store grossistene må sørge for leveringsbetingelser som er akseptable for produsentene når det gjelder pris, langsiktighet og andre vilkår. Økt etterspørsel i markedet må følges opp i produsentorganisasjonene og legges inn i produksjonsplanene. Det er viktig at økologisk grønnsaksproduksjon økes der det er tilgjengelig, egnet areal for dette. Produsenter med mindre salgsvolum bør kunne omsette sine varer gjennom andre salgskanaler hvis ikke de store grossistene er interessert. Dette kan gi muligheter for økt produksjon, også i områder som har lite grønnsaksproduksjon fra før. Målretta tilskudd og støtteordninger fra det offentlige kan stimulere til mer nabosamarbeid. Både spesielle tilskudd knytta til økologisk grønnsaksproduksjon og uttalte prioriteringer innen mer generelle ordninger kan hjelpe produsentene til å starte omlegging eller utvide eksisterende areal. Regelverk for parallellproduksjon og tillatte gjødselmidler må være oppdatert og bli kommunisert ut til produsenter og rådgivere slik at det ikke er tvil om tolkning og praktisering. LAND/COUNTRY: NORGE STED/LOKALITET: TINGVOLL GODKJENT PROSJEKTLEDER Turid Strøm Grete Lene Serikstad 3

129 Forord Omfanget av norsk produksjon av økologiske grønnsaker står ikke i forhold til hverken den økende etterspørselen eller myndighetenes mål om 15 % økologisk produksjon og forbruk i En utredning til partene i Jordbruksoppgjøret 2016 om muligheter og flaskehalser i produksjon og marked for økologisk frukt, bær og grønnsaker konkluderte blant annet med at samarbeid mellom husdyr- og grønnsaksprodusenter er nødvendig for å øke produksjonen av økogrønt. Dette vil øke arealet og bidra til viktige planteverntiltak i form av vekstskifte. På bakgrunn av dette har Landbruksdirektoratet gitt Foregangsfylke økologiske grønnsaker i oppdrag å kartlegge utfordringer knyttet til tilgang på arealer for å kunne drive et bedre vekstskifte innen økologisk grønnsaksproduksjon, samt å forslå tiltak og virkemidler som kan bidra til bedre vekstskifter og økt areal i denne produksjonen. Resultatet av kartleggingen med anbefalinger om aktuelle tiltak vil inngå i Landbruksdirektoratets innspill til Jordbruksoppgjøret En arbeidsgruppe bestående av Kari Mette Holm, prosjektleder for Foregangsfylke økologisk grønnsaker, Kari Bysveen, landbruksrådgiver i NLR Viken, grønnsaksprodusent Hans Kjærås og Grete Lene Serikstad, forsker i NORSØK har arbeidet med spørsmålet i løpet av høsten Grete Lene Serikstad har skrevet rapporten. Som en del av arbeidet ble det innhentet erfaringer fra produsenter som praktiserer vekstskiftesamarbeid. Produsenter i Vestfold, Østfold, Hedmark og Trøndelag ble besøkt eller intervjuet. Problemstillingene har blitt luftet med aktuelle aktører innen landbruksrådgivning, omsetning og forvaltning. I dette arbeidet har vi valgt at begrepet «grønnsaker» omfatter frilandsproduksjoner, også av potet, men ikke veksthusproduksjoner. En stor takk til alle som har bidratt med kommentarer og innspill! 4 Tingvoll, Grete Lene Serikstad

130 Innhold Forord... 4 Innhold... 5 Mandat og arbeidsplan... 6 Innledning... 7 Vekstskifte Tilgang på arealer Naturgitte forhold Aktuelle områder Utfordringer knytta til økt produksjon Aktuelle produsentgrupper Samarbeid med husdyrprodusenter Rådgivning Ulike samarbeidsløsninger Produksjon for levering til matvarekjedene Eksempler på erfaringer fra eksisterende produsentsamarbeid Forslag til virkemidler og tiltak Tilskudd og støtteordninger Regelverk Rådgivning Informasjon Omsetningsleddets rolle Andre salgskanaler Oppsummering Litteratur og lenker

131 Mandat og arbeidsplan Landbruksdirektoratets utredning «Muligheter og flaskehalser i produksjon og marked for økologisk frukt, bær og grønnsaker» peker på at det er viktig å stimulere til produsentsamarbeid for å få et bedre vekstskifte, husdyrgjødsel og kompost dersom produksjonen skal kunne økes. Det pekes videre på at det særlig er behov for å se nærmere på hvordan man kan sikre at produsenter av økologiske grønnsaker får tilgang på nok areal for å kunne drive et godt nok vekstskifte. Landbruksdirektoratet gir Foregangsfylke for økologiske grønnsaker i oppdrag å kartlegge utfordringer knyttet til tilgang på arealer for å kunne drive vekstskifte innen produksjon av økologiske grønnsaker samt å foreslå tiltak. «Foruten å belyse omfanget av utfordringen, bør kartleggingen definere de viktigste forhold som hindrer tilgang på vekstskiftearealer. Kartleggingen bør belyse hvilke typer produsenter som har problemer med tilgang på vekstskiftearealer og i hvilke områder disse utfordringene forekommer. Det er ønskelig at det drøftes og foreslås aktuelle tiltak og virkemidler som kan bedre tilgang på vekstskiftearealer, herunder hvilke typer produsenter det potensielt kan være aktuelt å samarbeide med.» På bakgrunn av mandatet ble arbeidet lagt opp ut fra følgende plan: Arbeidsgruppe Deltagere: Kari Mette Holm, Foregangsfylke økologiske grønnsaker, Kari Bysveen, NLR Viken, Hans Kjærås, grønnsakprodusent og Grete Lene Serikstad, NORSØK. Sistnevnte er sekretær for gruppa. Det vil bli avholdt to fysiske møter i gruppa. Andre fagmiljøer vil bli kontaktet ved behov. Beskrivelser og forslag til tiltak vil være forankret hos dyrkere og fagmiljøer. Innhold i utredning 1. Kort beskrivelse av nåsituasjonen. Hvordan er tilgangen på arealer for å dyrke økologiske grønnsaker? Hvilke muligheter fins det for å øke arealet: Økologiske grønnsakprodusenter leier mer areal/evt. kjøper Økologiske produsenter starter med økologisk dyrking av grønnsaker Parallellprodusenter øker sin andel økoproduksjon Konvensjonelle grønnsakprodusenter leier seg inn på økologisk omlagte arealer Konvensjonelle grønnsakprodusenter legger om arealet sitt selv (krever mye areal til vekstskifte) Konvensjonelle produsenter starter med økologisk grønnsakproduksjon (lite sannsynlig) 2. Resultat fra intervjuer med produsenter som samarbeider om jord; fordeler, ulemper, praktiske løsninger osv. 3. Kartlegge utfordringer knyttet til tilgang på arealer for vekstskifte innen økologisk grønnsakproduksjon Hva hindrer tilgang? Er det ønskelig å øke produksjonen hos den enkelte bonde? Hvilke produsenter opplever disse utfordringene? I hvilke områder opplever produsentene vekstskifteutfordringer? Hva ser NLR av problemer i vekstskiftesammenheng? Hvordan opplever parallellprodusenter å dyrke med bruk av husdyrgjødsel og i vekstskifte med eng? 4. Forslag til tiltak og virkemidler som kan forenkle/forbedre tilgang på vekstskiftearealer I oppdraget legger vi vekt på nødvendigheten av å skape forståelse mellom husdyrprodusenter og grønnsakprodusenter. Forslag til ulike samarbeidsløsninger Rådgivning, bl.a. om agronomiske fordeler ved vekstskifte Forslag til tilskudds- og støtteordninger som kan stimulere til økte vekstskifteareal Informasjon om alternative salgskanaler, muligheter for større fleksibilitet i leveringsmuligheter 6

132 Innledning Omsetningen av økologiske grønnsaker i Norge har økt de siste årene, i takt med omsetningsøkningen for økologiske produkter generelt. I 1.halvår 2016 ble det omsatt økologiske grønnsaker for 282 mill. kr, noe som er en økning på 16,5 % fra 1. halvår 2015 (Landbruksdirektoratet 2016a). Ut fra godkjent areal registrert for grønnsaksproduksjon er det tydelig at bare en liten del av omsatt mengde økologiske produkter blir produsert i Norge. Økningen i omsetningen blir i stor grad dekket av import (Landbruksdirektoratet 2016b). Det er dessuten usikkert hvor stor del av den økologiske produksjonen som blir omsatt som økologisk vare. Gartnerhallen, som bare omsetter norskproduserte varer, opplever imidlertid også økt salg av sine økologiske produkter. Fra 2014 til 2015 økte salget med 12 %, og fram til august 2016 var økningen på 29 % i forhold til samme periode året før. Hvis deres prognoser slår til, vil deres omsetning av økologiske varer være rundt 60 mill. kr for 2016 (Oppberget 2016). Omsetningstall fra Økern Torvhall og GrøntProdusentenes Samarbeidsråd (GPS) viser at det er variasjon i omsetningsutviklingen blant de ulike grønnsakskulturene. For eksempel har mengden av kålvekster, rødbet og løk økt i perioden 2012 til Mengden gulrot omsatt har derimot hatt en liten nedgang (Landbruksdirektoratet 2016b). Disse omsetningstallene viser at det har skjedd svært store endringer bare på få år. Tidligere var omsetningen mindre og mange produsenter opplevde avsetningsproblemer. I ble det gjennomført en spørreundersøkelse blant norske produsenter, blant annet storskala grønnsaksdyrkere, om årsaker til manglende motivasjon for å dyrke økologisk. Fjorten konvensjonelle og sju økologiske dyrkere deltok i undersøkelsen. De oppgav manglende etterspørsel etter økologiske grønnsaker som en av hovedårsakene til manglende motivasjon. Dette gjaldt også for utvidelse av arealet hos dem som allerede var økologiske dyrkere. Flere av de konvensjonelle hadde liten tro på at forbrukerne ville betale merpris for produktene. De mente også at forskjellen var liten mellom konvensjonell og økologisk drift mht. effekter på miljø og helse. Utfordringer knyttet til selve dyrkinga nevnes også som problem for noen, men i mindre grad enn fra frukt- og bærdyrkerne i samme undersøkelse. Produsenter i Rogaland mente at jordtypen de har i liten grad egner seg for grønnsaksproduksjon, dessuten nevnte de frykten for å skape økt smittepress på egen eller naboenes grønnsaks- og potetproduksjon siden det ikke er mulig å bruke kjemisksyntetiske sprøytemidler i økologisk produksjon. Flere nevnte også mangel på husdyrgjødsel fra egen gård eller gårder i nærheten som en utfordring ved økologisk drift (Milford 2014). Flerårig eng skaper gode forhold for meitemark. Foto: Kari Bysveen 7

133 I 2015 var det 318 foretak som søkte om produksjonstilskudd for ett eller flere daa med økologisk potet, grønnsaker, frukt og bær. Av disse har 5 foretak mer enn 40 daa økologisk produksjon av potet og 15 foretak har mer enn 40 daa økologiske grønnsaker. Flere av disse produsentene har parallellproduksjon, med både økologisk og konvensjonell produksjon (Landbruksdirektoratet 2016b). Gartnerhallen hadde i 2015 avtale med 34 produsenter som driver helt eller delvis økologisk produksjon (Oppberget 2016), i 2016 er tallet 35 (Haug 2016). Tabell 1. Areal for økologisk dyrking av grønnsaker og potet i 2015, fordelt på fylker. Foreløpige tall for 2016 i parentes. Kilde: Produksjonstilskudd 2015/2016 Fylke Areal daa grønnsaker Areal daa potet Østfold 188 (202) 90 (90) Akershus 26 (50) 39 (114) Oslo 0 (5) 6 (5) Hedmark 440 (478) 280 (257) Oppland 291 (368) 124 (189) Buskerud 304 (445) 8 (14) Vestfold 687 (828) 128 (177) Telemark 59 (86) 25 (37) Aust-Agder 9 (7) 2 (1) Vest-Agder 1 (7) 4 (11) Rogaland 53 (65) 33 (53) Hordaland 19 (23) 2 (3) Sogn og Fjordane 7 (8) 5 (5) Møre og Romsdal 5 (4) 26 (27) Sør-Trøndelag 15 (24) 72 (68) Nord-Trøndelag 159 (156) 93 (92) Nordland 4 (5) 23 (16) Troms 16 (22) 42 (41) Finnmark 0 (0) 1 (1) Sum total 2283 (2783) 1003 (1201) Areal med økologisk grønnsaksdyrking i Norge er svært begrenset. Den økologiske grønnsaksproduksjonen er spredt over mange fylker, men produksjonen er særlig konsentrert i områdene Østfold/Vestfold, Hedmark/Oppland og Nord-Trøndelag. Det er også en del arealer i nedre Buskerud (spesielt Lier) og Akershus. Ut fra den fylkesvise oversikten over, var det i 2015 nærmere 2300 daa med økologiske grønnsaker og rundt daa økologisk potet i Foreløpige tall for 2016 viser en liten økning i arealet. Debio oppgir i alt 3 116,8 daa som godkjent for norsk, økologisk grønnsaks- og potetdyrking i 2015 ( Størrelsen på potetarealet her samsvarer bra med arealet i Produksjonstilskuddstallene, mens Debiogodkjent areal for grønnsaksdyrking er noe lavere enn arealet med utgangspunkt i tildelt produksjonstilskudd. I Debio-tallene kan det forekomme arealer som er planlagt dyrket, men ikke utført, siden Debio-kontrollen foregår hele året. I sammenheng med denne rapporten vil data fra produksjonstilskuddet være de mest interessante. Potensialet for økologisk grønnsaksproduksjon er mye større enn dagens produksjon, siden produksjonen av økologisk dyrkete grønnsaker i 2014 bare utgjorde 3,3 % av det totale arealet som brukes til slike produksjoner her i landet. For de enkelte produksjonene er tallene 0,7 % for potet, 1,2 % for kålrot og 5,5 % for gulrot (Landbruksdirektoratet 2016b). Produksjonen av økologiske grønnsaker foregår på driftsenheter av ulik størrelse. Store deler av den totale mengden produseres av forholdsvis store, spesialiserte produsenter, og flere av disse har parallellproduksjon. Hoveddistribusjonen av økologiske grønnsakprodukter går gjennom noen få grossister, BAMA Gruppen AS (til Norgesgruppen), BaRe (til Rema), Nordgrønt og Norgesgrønt (til COOP Norge SA). I tillegg fins mindre aktører som Finstad gård engros og Økokompaniet AS. Grossistene har store fordeler av å kunne forholde seg til få og store produsenter. En del norskproduserte grønnsaker distribueres gjennom alternative salgskanaler som storhusholdning, abonnementsordninger, forbrukersammenslutninger, Bondens Marked, gårdsbutikker og uavhengige spesialbutikker. Slik distribusjon har økt de siste årene og etterspørselen her vil trolig fortsette å øke (Solberg 2016). Mange omsetningsledd ønsker å prioritere norskproduserte økologiske produkter og mange forbrukere ønsker å kjøpe norske økovarer. 8

134 Markedet preges imidlertid av umodenhet, ved at produkttilgangen er så liten og ujevn at det på samme tid kan oppstå overproduksjon og forbrukere som ikke får tak i produktene. Utviklingen de seineste årene har vist en sterkt økende etterspørsel, noe som tyder på at manglende etterspørsel ikke lenger kan være eneste årsak til at det er langt fram før myndighetenes mål om 15 % økologisk jordbruksareal i 2020 nås for grønnsaker. Et godt nok vekstskifte er en nødvendig del av en vellykket økologisk drift. På samme måte som i konvensjonelt landbruk har det imidlertid blitt stadig mer spesialisert drift også innen økologisk landbruk. Særlig planteproduksjon uten husdyr byr på store agronomiske utfordringer, blant annet mht. næringstilgang, jordstruktur og plantevern. En løsning på dette kan være samarbeid mellom plante- og husdyrprodusenter, noe som gir mulighet for bedre vekstskifte og gjødsling med husdyrgjødsel. Rundt år 2000 ble det for første gang etablert et samarbeid mellom en økologisk husdyrprodusent og en stor, konvensjonell gulrotprodusent. Dette gav så gode resultater at de store grossistene ble interessert i å omsette økologisk gulrot (Bysveen 2015). Per i dag har flere produsenter etablert lignende former for samarbeid. Nabosamarbeid med fokus på vekstskifte og økt produksjon av økologiske grønnsaker er for tida aktuelle tema. På det årlige kontaktmøtet mellom Norsk Landbruksrådgivning og Debio høsten 2016 var et av temaene grøntsektorens bestilling til økologiske produsenter. På dette møtet holdt blant annet Bjørn Oppberget fra Gartnerhallen foredrag om marked og muligheter for økologisk produksjon. Gartnerhallen opplever betydelig etterspørselsvekst etter økologiske grønnsaker og har som mål å øke omsetningsverdien av økologiske produkter med minst 15 % per år (Oppberget 2016). I regelverket for økologisk produksjon gis det muligheter for samarbeid mellom flere produsenter eller virksomheter, bla. med punkt om samdrifter, om parallellproduksjon og punkt om bruk av ikke-økologisk gjødsel i Mattilsynets Veileder B (gjeldende per ). Landbruksdirektoratets rapport om muligheter og flaskehalser i produksjon og marked for blant annet økologiske grønnsaker peker på en rekke faktorer som forårsaker liten produksjonsvekst (Landbruksdirektoratet 2016b). Denne utredningen tar for seg produsentsamarbeid som virkemiddel for å øke produksjonen og omfatter en kartlegging av utfordringene knyttet til økt tilgang på arealer for å kunne drive vekstskifte ved produksjon av økologiske grønnsaker og forslår tiltak for å kunne øke denne produksjonen. Ugrasharving i potet fungerer bra. God slutthypping er nødvendig. Foto: Kari Bysveen 9

135 Vekstskifte Vekstskifte innebærer at ulike plantekulturer avløser hverandre på det samme skiftet. Dette gir flere gunstige virkninger innen agronomi generelt og plantevern spesielt som gjør at vekstskifte har en sentral plass i økologisk landbruk. Vekstskiftet i seg sjøl vil være et svært viktig planteverntiltak. I vekstskiftet legges derfor mye av grunnlaget for hvor vellykket planteproduksjonen blir, og for hvor stor arbeidsinnsats som blir nødvendig. Vekstskiftet har stor innvirkning på næringsforsyningen og fruktbarheten i jorda. Et godt vekstskifte bygger opp en god og fruktbar jord som gir gode avlinger. Ved å veksle mellom nærende (gras og belgvekster) og tærende (grønnsaker og poteter) vekster kan en utnytte jordas produksjonskapasitet. Det er viktig at de nærende og jordforbedrende vekstene har en så stor plass i vekstskiftet at jordfruktbarheten ikke reduseres over tid. En forutsetning er å velge vekster som passer til naturgitte forhold som jordsmonn og klima, ellers vil det gjerne bli små og dårlige avlinger, samtidig som at arbeidsinnsatsen ofte blir unødvendig høy. Etter vekster som bidrar til å øke næringstilgangen i jorda, kan det dyrkes næringskrevende vekster. Kulturer som trenger mindre næring, plasseres seinere i vekstskiftet. Vekstskiftet bør inneholde både planter med grunne og planter med dype røtter slik at næringen hentes fra de ulike sjikta i jorda. På grunn av at ulike plantearter har varierende evne til å ta opp ulike stoff i jorda, blir det i et godt vekstskifte ikke så lett mangel på enkeltmineraler og -næringsstoff. Vekstskifte har også en viktig betydning for mengden ugras på et skifte. Samme vekst år etter år fører til økt innslag av enkelte ugrasarter. Motsatt vil jordarbeiding og ulike vekster med forskjellig dyrkingsteknikk virke hemmende på forskjellige ugrasarter. I økologisk landbruk er vekstskifte en nødvendig forutsetning for å få god kontroll med ugraset. Kulturer som konkurrerer godt med ugraset, og som gjør det mulig å drive effektiv ugrasregulering, bør komme før kulturer som konkurrerer dårlig med ugras, og der en ikke kan regulere ugraset effektivt. Gjentatt dyrking av kulturer som har en undertrykkende virkning på ugraset, er en effektiv måte å få kontroll med et ugrasproblem på. I åkerkulturer kan eng ha en gunstig effekt i vekstskiftet, mens åkerkulturer som for eksempel potet kan ha en god virkning mot en del ugras i eng. Plantesjukdommer og skadedyr følger gjerne en bestemt planteart eller -slekt. Smittekilder kan overvintre i eller i nærheten av åkeren, og gi omfattende skade dersom samme kultur plasseres på det samme skiftet påfølgende år. Sjukdommer og skadedyr forebygges ved å holde tilstrekkelig avstand i tid og rom mellom hver gang en kultur opptrer i vekstskiftet. Dette gjelder også i engdyrkinga. For eksempel vil antall nematoder som skader kløverplanter kunne reduseres i åkerårene, slik at kløvertretthet i enga kan unngås. Eng i vekstskiftet Gras med belgvekster i vekstskiftet betyr mye for å få kontroll med sjukdommer, skadedyr og ugras og for næringstilgangen. Enga bygger opp humus og samler nitrogen fra lufta. På areal med intensiv åkerdrift oppfattes eng ofte som «tapt» areal, men i vekstskiftet har eng så mange positive effekter at den forsvarer sin plass også på slike areal. Enga må ikke ligge lenge, kortvarig eng (ett-to år) i kombinasjon med tærende vekster som potet og grønnsaker har vist seg å være svært verdifullt. Grasartene og hvitkløver har et grunt rotsystem, men rotmassen er stor og gir god gjennomveving av det øverste jordlaget. De andre engbelgvekstene har et dypt og kraftig rotsystem. Den store rotmassen aktiviserer mikroorganismene og annet liv i jorda. Det stimulerer frigjøring av tungtløselig næring i jorda. Engvekster binder opp fosfor, kalium og andre næringsstoffer som kommer til nytte til neste års kulturvekst. En etablert eng med aggressivt voksende grasarter kan konkurrere godt med ugras. Ompløyd eng inneholder mye næring til veksten etterpå - særlig gjelder dette ung, kløverrik eng. Ei kløverrik eng som slås flere ganger i løpet av sesongen er som et allsidig plantevernmiddel. I dagens spesialiserte grønnsaksproduksjon er ikke enga lenger nødvendig. Et samarbeid med dem som har eng i sin drift, er derfor svært aktuelt. Et allsidig vekstskifte krever mye redskap og utstyr, noe som er kostnadskrevende. Et samarbeid mellom flere betyr at investeringene kan fordeles på flere. Et samarbeid mellom en husdyrgård og grønnsaksprodusenter vil være en god løsning for å få mest mulig areal til grønnsaker og samtidig ha eng og tilstrekkelig lange intervaller mellom grønnsakkulturene i vekstskiftet. 10

136 Tilgang på arealer Naturgitte forhold Naturgitte forhold begrenser tilgangen på arealer. Arealene som er aktuelle for grønnsakdyrking må ligge i klimatisk gunstige områder. I tillegg vil ikke alle jordtyper være like godt egnet for grønnsakdyrking. Storskala grønnsakdyrking, med store maskiner, krever dessuten at terrenget er noenlunde flatt. Arealene må være av en viss størrelse, og avstanden mellom arealene innen en driftsenhet må ikke være så stor at det går ut over effektiviteten i drifta. Det er dessuten nødvendig med god grøftetilstand på arealene som skal benyttes. Driftsmessige forhold er også viktig med tanke på aktuelle arealer. Vellykket økologisk grønnsakdyrking fordrer arealer med god jordstruktur og minimalt med rotugras. I tillegg må jorda være uten organismer som gir skade på grønnsakplantene, som f.eks. klumprotsmitte hvis det skal dyrkes kålvekster og nematodearter som skader grønnsaksvekster. Årene mellom at det dyrkes samme vekst på samme areal må være mange nok til at oppformering av skadegjørere unngås. Arealene må derfor være store nok til at det kan drives et forsvarlig vekstskifte, minst fem år, helst mer. Samtidig er det er ikke gunstig at hver driftsenhet blir for stor. Dette gjelder ikke minst for å kunne gjøre de ulike arbeidsoperasjonene til rett tid. Erfaringer tyder på at det går en smertegrense på rundt daa per driftsenhet for hva som er mulig å handtere på et agronomisk fornuftig vis. Mer automatisert utstyr, f.eks. lukeroboter, vil kunne endre dette. Ligger arealene spredt og langt fra hverandre vil transport kunne ta uforholdsmessig langt tid. Aktuelle områder Klima, jordtype og arealenes beskaffenhet (bla. størrelse, arrondering, hellingsgrad) gir klare begrensninger for hvor det er aktuelt å dyrke grønnsaker i stor skala. Tidligere ble det dyrket grønnsaker for salg over store deler av landet, ofte i kombinasjon med andre produksjoner. Nå er grønnsaksproduksjonen begrenset til langt færre områder. Per i dag er det tilgang på arealer for økologisk grønnsaksproduksjon i grønnsaksdistrikter i Vestfold, Grenland (Telemark), nedre del av Buskerud, Rygge/Råde (Østfold), Hedmark, Oppland, Grimstad (Agder), Rogaland, Møre og Romsdal, rundt Trondheimsfjorden (Nord-Trøndelag) og noen områder i Troms (potet). For at arealene skal være aktuelle for økologisk produksjon må de også være egnet for et allsidig vekstskifte, som erstatning for planteverntiltak konvensjonelle produsenter kan benytte. Naturgitte forhold og motivasjon hos dyrkerne er med på å bestemme hvor stor produksjonen kan bli. Ulike geografiske områder har dessuten ulik driftsstruktur. Dette gjelder f.eks. i Trøndelag, hvor det er stor spredning i type produksjoner i ulike områder. I tillegg til naturgitte forhold kan disse forskjellene også skyldes sterke produsentmiljø, infrastruktur, nærhet til pakkeri/lager, marked osv. Historisk har det vært en god fordeling mellom åkerbruk, gjerne korndyrking, og eng i deler av Trøndelag fram til i dag. I deler av Levanger, Steinkjer, Fosen og Melhus er det en blanding av husdyr- og planteproduksjon for salg. Her ligger det mange steder til rette for at husdyr- og planteprodusenter etablerer et felles vekstskifte og felles bruk av husdyrgjødsla. På Frosta dominerer derimot grønnsaksproduksjonen. Her vil det være mest aktuelt at konvensjonelle grønnsaksprodusenter legger om og etablerer et vekstskifte på deler av arealet sitt. I andre fylker er det en del økologiske husdyrprodusenter som er etablert i områder hvor dyrkajorda i stor grad brukes til åkerkulturer. Det fins blant annet noen store økologiske mjølkeproduksjonsgårder i områder som også har mye grønnsaksproduksjon. Dette gjelder blant annet deler av Østfold, Vestfold og nedre del av Telemark, hvor den produserte økomjølka for en stor del blir omsatt som økologisk. Her kan det ligge godt til rette for å utvide det økologiske grønnsakarealet. 11

137 Utfordringer knytta til økt produksjon I dette kapittelet nevnes en del forhold som er viktige med tanke på å øke arealene med økologisk grønnsaksproduksjon ved økt nabosamarbeid om vekstskifte. Generelle utfordringer knyttet til økonomi, regelverk, omsetningsledd og stillingen økologisk landbruk har i samfunnet er omtalt i andre rapporter (Landbruksdirektoratet 2016b). Et best mulig vekstskifte oppnås hvis grønnsaksprodusenter kan inngå samarbeid med gårder hvor en stor del av arealet brukes til flerårig eng. Dagens konvensjonelle grønnsaksproduksjon i Norge preges imidlertid av få og store produsenter, med spesialisert produksjon, som per i dag har begrensa muligheter til å ha et agronomisk forsvarlig vekstskifte. Også store deler av nåværende økogrøntproduksjon drives av store produsenter med spesialisert produksjon. Spesialisert produksjon uten tilstrekkelig vekstskifte vil kunne gi dyrkingsmessige utfordringer, særlig kan det oppstå problemer med jordpakking og ulike skadegjørere. Tilstrekkelig ugraskontroll krever både eng og åpen åker. Uten vekstskifte vil sykdom og skadedyr, som f.eks. klumprot og plantepatogene nematoder over tid kunne gi økte problemer, som i verste fall kan få alvorlige følger for produksjonen. Tidligere var det flere mottak for grønnsaksleveranser i områder med stor grønnsaksproduksjon. Flere av disse er nå slått sammen, noe som kan bidra til å redusere fagmiljøene og gjøre i utgangspunktet gunstige områder mindre aktuelle for grønnsaksproduksjon. Men en fordel ved å øke arealet med økologisk grønnsaksproduksjon i områder det fins storskala grønnsaksproduksjon fra før, som f.eks. Jæren og Frosta, vil være at det slike steder allerede fins utstyr, mottak og lager. Samarbeid mellom produsenter innen ulike produksjoner kan være utfordrende sosialt og praktisk. Ikke minst gjelder det samarbeid mellom husdyrprodusenter og grønnsaksprodusenter. Det er liten tvil om at det eksisterer kulturforskjeller mellom disse produsentgruppene. Husdyrproduksjon er preget av daglige rutiner og relativt jevne leveranser og inntekter. Grønnsaksprodusentene er færre og har tettere kontakt med et omskiftelig marked, noe som i stor grad krever fleksibilitet og kreativitet. Dette skaper konkurranse og til dels hemmelighold mellom grønnsakdyrkerne. I tillegg utgjør importen av økologiske grønnsaker en stor trussel for disse produsentene og kan gjøre situasjonen uoversiktelig. Kulturforskjellene mellom produsentgruppene er det viktig å være klar over, både for dem som evt. inngår i et samarbeid og rådgivere som skal hjelpe til med opprettelsen og gjennomføringen av samarbeidet. Stor respekt for hverandres arbeidsoppgaver og metoder vil bety mye for å kunne lykkes med et samarbeid på tvers av produksjoner. Det vil være motiverende for produsenter som vurderer vekstskiftesamarbeid at det er andre i nærheten som allerede driver grønnsaksproduksjon, enten økologisk eller konvensjonelt, eller at det drives en annen økologisk produksjon. Når samarbeidet først er i gang, vil erfaringsutveksling og kanskje konkret samarbeid bidra til å styrke produsentene i arbeidet. Klynger av produsenter kan gi store fordeler både produsentene imellom og for rådgiverne som skal bistå produsentene. Milford (2014) gjengir resultater fra ulike spørreundersøkelser blant bønder. Ut fra svarene i disse undersøkelsene peker rapporten blant annet på at avgjørelsen om å dyrke økologisk er påvirket av om det fins andre økologiske produsenter i nærheten. Det er viktig at produsenter som kan tenke seg samarbeid med gårdbrukere med andre produksjoner har mulighet til å få vite om hverandre. Det fins få møteplasser på produsentnivå på tvers av produksjoner. Medlemsmøter, fagkonferanser og seminarer er rettet mot enkeltproduksjoner, eller det deles opp i grupper etter type produksjon. Ønsker en å lykkes med bedre kontakt på tvers av produsentgruppene, må organisasjoner og andre møtearrangører være bevisst på valg av tema og gjennomføring. Godt ugrasreinhold er viktig i økologisk salatdyrking. Foto: Kari Bysveen 12

138 Aktuelle produsentgrupper Det er nødvendig at det er produsenter som ønsker å drive økologisk grønnsaksproduksjon for at totalarealet skal kunne økes. Dette kan være både økologiske og konvensjonelle produsenter, eller produsenter som allerede driver parallellproduksjon *. Det er en svært stor fordel for å lykkes med en slik produksjonsøkning at omleggingen skjer hos dem som har relevant kunnskap og egnet utstyr fra før. Økologiske grønnsakprodusenter kan utvide arealet de allerede leier av andre, eventuelt kjøpe mer areal, for slik å utvide grønnsaksarealet. Noen har kanskje også mulighet til å utvide omfanget av grønnsaksproduksjonen på eget areal. På mange måter vil dette være den enkleste løsningen for å kunne utvide arealet, siden disse produsentene allerede har kompetanse, utstyr og erfaring med produktlevering. Store grønnsaksprodusenter som driver parallellproduksjon* har også relevant kompetanse og utstyr. Disse kan f.eks. utvide sitt økologiske areal på bekostning av det konvensjonelle arealet. Bønder som driver økologisk, men har andre produksjoner enn grønnsaker, kan ha mulighet til å starte med grønnsakproduksjon på deler av sitt areal. Vekstskiftesamarbeid med produsenter som ikke har grønnsaksproduksjon, og heller ikke er husdyrbrukere, kan også bidra til å utvide grønnsaksarealet. Dette kan for eksempel gjelde kornprodusenter. Det forutsetter imidlertid at de har noe eng i vekstskiftet, for eksempel i form av grønngjødsel eller frøeng. Engdyrking er en viktig del av et allsidig vekstskifte. I økologisk landbruk kan eng ses som et allsidig plantevernmiddel. Storfe bidrar med verdifull husdyrgjødsel. Foto: Steffen Adler Det kan derfor være aktuelt at produsenter, for eksempel med husdyr eller korn, kan samarbeide med produsenter som allerede har kompetanse og utstyr for grønnsaksproduksjon. Økt omlegging til økologisk mjølkeproduksjon i et område kan dermed gi gode muligheter også for økt grøntproduksjon om de rette produsentene treffer hverandre og finner fram til et samarbeid som fungerer. Konvensjonelle grønnsakprodusenter kan leie seg inn på arealer som er ferdig omlagt allerede, eller de kan legge om deler av eget areal og bli parallellprodusenter. Utfordringen for disse er at dette også vil kreve mye areal til gras, for å oppnå et tilfredsstillende vekstskifte. Det vil også kreve ny kunnskap om økologisk produksjon. Økt økologisk grønnsaksareal er ikke bare avhengig av produsentene sjøl. Tilgang på kompetent og motivert arbeidskraft er viktig for å kunne drive storskala grønnsaksproduksjon. Det er en realitet at en stor del av arbeiderne som er engasjert i slik produksjon ikke er etnisk norske per i dag. Det vil fortsatt være stort behov for slik arbeidskraft i tida framover for å kunne øke produksjonen. *Parallellproduksjon: Konvensjonell og økologisk produksjon innen samme virksomhet. Det stilles krav til dokumentasjon på adskilthet mellom den konvensjonelle og den økologiske produksjonen når det gjelder arealer og produkter. Kilde: Pkt i Veileder B. 13

139 Samarbeid med husdyrprodusenter Mjølkeproduksjon vil være en god samarbeidspartner for grønnsaksprodusenter, med tanke på å få eng inn i vekstskiftet. Tilgang på husdyrgjødsel vil også være en fordel. I områder med slik produksjon kan det dermed være noe enklere å få til nabosamarbeid enn andre steder. Det er likevel ikke bare «rett fram». For eksempel må problemer med pakkeskader ved bruk av tungt utstyr under innhøsting av grønnsakene tas på alvor. Husdyrprodusentene må få kompensasjon for eventuelle ulemper som kan oppstå, som de ellers ikke hadde fått. Både for grønnsakprodusentene og husdyrprodusentene er arealer med nylig etablert eng de mest attraktive. Da er det lite ugras for grønnsaksdyrkerne, for husdyrprodusentene er engavlingene på topp (Bysveen 2016). Det kan være en utfordring å komme fram til en god løsning for begge parter. De som driver økologisk husdyrproduksjon med sau eller storfe har i utgangspunktet sjelden for mye av egenprodusert husdyrgjødsel ut fra gjødselbehovet. Dette kan bli en utfordring hvis vekstskiftet skal omfatte flere år med matvekster. Dette gjelder ikke minst for ammeku- og saueproduksjon. På grunn av lang beitesesong på arealer som ikke kan inngå i vekstskiftet med grønnsaks-produksjon vil tilgangen på husdyrgjødsel være begrenset. Imidlertid vil jord som for en stor del har vært brukt til eng og jevnlig fått tilført husdyrgjødsel ha et noe mindre næringsbehov enn jord i intensivt åkerbruk. Det er mulig å supplere næringsforsyninga med innkjøpt husdyrgjødsel i form av pelletert fjørfegjødsel, både økologisk og konvensjonell. I noen områder kan det også være tilgang på råtnerest fra sentrale anlegg for biogassproduksjon. Slik gjødsel må tilfredsstille kravene til kvalitet i gjødselvareforskriften og i regelverket for økologisk produksjon. Rødkløver er en viktig del av ei økologisk eng. Foto: Steffen Adler Rådgivning Lett tilgang på relevant rådgivning kan være avgjørende for om en lykkes med storskala økologisk grønnsaksproduksjon. Norsk Landbruksrådgivning har rådgivere innen ulike fagfelt. Noen av disse rådgiverne har spesialkompetanse på henholdsvis økologisk dyrking generelt, konvensjonell grønnsaksproduksjon og økologisk grønnsaksproduksjon. Områder hvor det fins rådgivere med kompetanse på økologisk dyrking vil ha en stor fordel med tanke på at disse vil kunne hjelpe produsentene underveis i omleggingsprosessen og seinere i selve drifta. Foregangsfylke økologisk grønnsaksproduksjon har i flere år brukt landbruksrådgiverne med kompetanse innen økologisk grønnsaksproduksjon aktivt i sitt arbeid med å styrke økologisk grønnsaksproduksjon rundt om i landet. De har hatt en samarbeidsavtale med NLR Østafjells om dette. Foregangsfylket har siden oppstart i 2009 samarbeidet med NLR Østafjells og tildelt midler i størrelsesorden 4-5 mill. kr. slik at rådgivere har kunnet bruke tid på å spesialisere seg. Etter hvert har tildelingen blitt redusert, og satsingen inngår nå som en del av NLR sin ordinære drift med kundefinansierte oppdrag. 14

140 Fagkoordinator grønnsaker i NLR har bygd opp kompetansen hos alle grønnsaksrådgiverne i NLR i kunnskap om økologisk dyrking, ved å bruke rådgivere med spesialkunnskap til felles kursing. Det betyr at alle disse rådgiverne nå har relativt god kompetanse, og at de vet hvem de kan kontakte innafor NLR for å få tilgang på spisskompetanse innen økologisk grønnsaksproduksjon. Målet er at ved kontakt med lokale rådgivere skal produsentene kunne få gode faglige råd om økologisk landbruk generelt og økologisk grønnsaksproduksjon spesielt. Ulike samarbeidsløsninger Det er viktig at de som skal samarbeide finner fram til en samarbeidsform som kan fungere for dem. Erfaringer viser at en ren leieavtale kanskje ikke er tilstrekkelig for et godt fungerende samarbeid. Det er viktig at avtalen mellom partene også legger til rette for samarbeid underveis, med tanke på drift og investeringer. Alle parter må delta underveis, slik at tilliten dem imellom opprettholdes. Kontinuerlig deltagelse og engasjement sørger for å bygge ned skepsis, kulturforskjeller og begrensende holdninger, som «mitt» og «ditt». Langsiktighet i avtalene er viktig, det gir forutsigbarhet og bedre grunnlag for langsiktig planlegging og eventuelle investeringer. En eventuell leiepris må være stor nok til å dekke opp for reduksjonen i de totale engavlingene når arealene også skal brukes til grønnsaksdyrking. For å få best mulig resultat for grønnsaksproduksjonen bør enga være ung, f.eks. 2.års eng, når den pløyes opp. Da er enga på topp avlingsmessig, har mye kløver og lite rotugras. Leieprisen må også ta hensyn til at engavlingene i seg sjøl også kan bli redusert pga. økte kjøreskader i årene med grønnsaksdyrking. Produksjon for levering til matvarekjedene For å kunne levere til matvarekjedene må produsenten være medlem av en produsentorganisasjon. For å sikre forutsigbare forhold for produsentene må produksjonsplanene være klare før frø og plantemateriale skal bestilles inn til neste sesong. På denne måten vil produsentene ha en reell mulighet til å planlegge produksjonen, leie arealer og skaffe egnede sorter. Produksjonsplanlegging bør i større grad skje i tett samarbeid med produsentene og i felleskap som økogruppe i produsentorganisasjonen. Helt avgjørende for produsenten er dessuten en produktpris som gjør det mulig å forsvare produksjonskostnadene og gir en rimelig betaling for arbeidsinnsatsen. Økt offentlige innkjøp vil være en av nøklene til flere avtaler, med vilkår om sikker avsetning på produktene. Nabosamarbeid med økologiske mjølkeprodusenter gir et godt vekstskifte for økologisk grønnsaks produksjon. Foto: H.K. Teien 15

141 Eksempler på erfaringer fra eksisterende produsentsamarbeid Per i dag er det flere store økologiske grønnsakprodusenter som baserer sin drift på bytte av jord med andre produsenter. Flere av disse driver også parallellproduksjon. I forbindelse med dette utredningsarbeidet ble produsenter som samarbeider med andre om produksjon av økologiske produkter besøkt og intervjuet. Fem grønnsak- og potetprodusenter, fire melke- og/eller ammekuprodusenter, en svineprodusent og to kornprodusenter ble besøkt. En ble kontaktet over telefon. Felles for dem som ble intervjuet var at samarbeidet omfattet både grønnsaksproduksjon og husdyrhold og dermed vekstskifte med eng. Produsentene som ble intervjuet driver fra 40 til 650 dekar økologisk grønnsaksproduksjon. De gav inntrykk av at det ikke var vanskelig å få tak i jord fra gårder med husdyr, forutsatt at de betalte en god nok pris. De mente også at vekstskifte var avgjørende for å kunne lykkes med grønnsaksproduksjonen. Produsentene svarte på spørsmål knytta til samarbeidet. Ingen av de spurte hadde skriftlige avtaler om samarbeid og leie av jord. De påpekte at timelister kan gi partene dårlig samvittighet, og gir ofte følelsen av at man står i gjeld til hverandre. Produsentene beskriver isteden tillit og raushet seg imellom som en nødvendig faktor for å lykkes. Ordnede forhold for maskinsamarbeid i form av reell leie gjør det enklere å følge regelverket med tanke på produksjonstilskudd (Vaagan 2016). Noen produsenter har noen felles ansatte, i tillegg til ansatte hver for seg. Det legges vekt på god administrasjon, og god oppfølging og arbeidsledelse for de ansatte. Produsentene nevner flere fordeler ved samarbeidet, både for grønnsaks- og husdyrprodusentene. Husdyrprodusentene nevnte følgende fordeler: bedre ugraskontroll, grønnsaksavfall som fôr, lån av utstyr. Én nevnte også bedre kontroll med jordrotter i radkulturer som en fordel. Et høyt dekningsbidrag på grønnsaksarealene kan dessuten bety gode leieinntekter for arealer som ellers brukes til grovfôrproduksjon. Planteprodusentene nevnte følgende fordeler med vekstskifte hos husdyrprodusenter: bedre ugraskontroll, bedre jordstruktur, mer organisk materiale i jorda og mer jordliv der det har vært eng og blitt gjødslet med husdyrgjødsel. Husdyrprodusentene ble også spurt om ulemper ved å leie ut jord til grønnsaksproduksjon. Flere nevnte jordpakking og ødelagte grøfter som et problem ved innhøsting av planteproduktene, med tunge maskiner under ugunstige forhold. Noen av produsentene nevnte at det sosiale ved samarbeidet var viktig. Noen hadde en fellespott for økotilskuddene, hvor noe av beløpet gikk til en årlig faglig fellestur. Når produsentene ble spurt om ulike typer støtte kunne gi nye muligheter for økt grønnsakproduksjon, ble det nevnt både økt grøftetilskudd og investeringsstøtte, f.eks. til buffertank for husdyrgjødsel. Gåseføtter og rulleskjær er nyttig utstyr til radrensing. Foto: Kari Bysveen 16

142 Forslag til virkemidler og tiltak Utredningen til partene i Jordbruksoppgjøret 2016, om muligheter og flaskehalser i produksjon og marked for bla. grønnsaker, omfatter en oversikt over eksisterende virkemidler og en lang liste med forslag til prioriteringer og tiltak (Landbruksdirektoratet 2016b). Mange av disse forslagene er relevante også for problemstillingen om økt tilgang på arealer gjennom nabosamarbeid. Forslagene til tiltak og virkemidler som nevnes nedenfor vil derfor være en delvis overlapping i forhold til nevnte liste. Det er nødvendig å arbeide med flere tiltak i sammenheng for å øke produksjonen av norske, økologiske grønnsaker. Utredningen omfatter blant annet en diskusjon rundt bruk av distriktstilskudd for å fremme produksjonen av økologiske grønnsaker (Landbruksdirektoratet 2016b). Dette omtales ikke nærmere her. Tilskudd og støtteordninger I tillegg til vanlig AK-tilskudd får produsentene tilskudd for økologisk drift. Dette er allerede i dag differensiert, slik at grønnsaksproduksjon har den høyeste satsen, kr per daa (per 2016), sammen med frukt og bær. For potetproduksjon gis det kr 500 per daa i tilskudd. Nedenfor gis det eksempler på ytterligere differensiering i tilskuddsordningene som kan være gunstig for økologisk grønnsaksproduksjon. Grøftetilskudd Vellykket grønnsaksproduksjon krever arealer som er godt drenert. Tunge høstemaskiner er i bruk om høsten, noe som setter store krav til dreningstilstanden. Grøftetilskudd ble gjeninnført for noen år siden, men det dekker bare en liten del av de samlete kostnadene for grøftinga, gjerne under 25 % av kostnadene. Det ble i jordbruksavtalen avsatt i alt 80 mill. kr for 2016 til dette. Midlene fordeles fylkesvis etter areal, hvor korn, potet og grønnsaker vektlegges dobbelt i forhold til grovfôrarealer. Midlene som er avsatt til grøftetilskudd er så små at det i liten grad dekker arealet det er behov for å grøfte på nasjonalt plan. Dette gjelder ikke minst med tanke på de økte nedbørmengdene som kan forventes i mange områder i tida framover. Forslag Økning i tilskuddsprosenten for grøftetilskudd, kombinert med økning i totalbevilgningen til grøftetilskudd, vil bidra til at flere arealer kan brukes til storskala grønnsaksproduksjon. En ytterligere presisering i tildelingskriteriene som går på bruk av arealene til grønnsaksproduksjon i et vekstskifte med andre kulturer, som gras, vil kanskje bidra til å kunne øke dette arealet ytterligere. God grøftetilstand er en forutsetning for vellykket grønnsaksproduksjon. Foto: Kari Bysveen 17

143 Omleggingstilskudd Tilskudd ved omlegging til økologisk drift ble fjernet i Tilskuddet var ment å delvis kompensere for økte utgifter ved omstilling i en periode hvor det ikke utbetales merpris for varene som produseres, siden de ikke kan godkjennes som økologiske i karensperioden. Omleggingstilskuddet gav bare en liten kompensasjon for økte kostnader i omleggingstida for de arealintensive produksjonene. Et slags start- eller omleggingstilskudd det første året kan vurderes for engarealer som skal brukes til grønnsaksproduksjon. Dette kan gi en økonomisk stimulans for produsentene og ikke minst gi et viktig psykologisk signal fra myndighetene om at dette er en offentlig satsing. En flerårig samarbeidsavtale som viser forpliktende samarbeid i form av grønnsaksproduksjon på engarealet, eller annen nødvendig dokumentasjon, må i slike tilfelle være en forutsetning og legges ved søknaden om omleggingstilskudd. Forslag Vurdere innføring av omleggingstilskudd for engarealer som inngår i et vekstskifte med grønnsaksproduksjon. Dokumentasjon på langsiktig samarbeid om vekstskifte med grønnsaker må foreligge for å få utbetalt tilskudd. Arealtilskudd for engdyrking Arealtilskudd til økologisk eng er (per 2016) 25 kr per daa. En økning av beløpet der det kan dokumenteres at engarealene inngår i et vekstskifte med grønnsaksproduksjon vil gi en økonomisk «gulrot» for dem som driver slike engarealer. For dem som må vurdere bruken av engarealene til grønnsaksproduksjon opp mot behovet for mest mulig grovfôrareal kan en økt tilskuddssats være viktig. Til sammenligning får grønngjødselareal kr 500 per daa i tilskudd. Avlingen fra slike arealer skal ikke brukes til fôr, men kan brukes til beite etter 1.9. Denne forskjellen i tilskuddssats for arealer som brukes til engdyrking bidrar ikke til økt samarbeid mellom grønnsaksprodusenter og husdyrprodusenter som trenger grovfôr til dyra. En flerårig samarbeidsavtale som viser forpliktende samarbeid i form av grønnsaksproduksjon på engarealet, eller annen nødvendig dokumentasjon, må også her være en forutsetning for å få tilskudd. Forslag Vurdere innføring av differensiert tilskudd for engarealer, med økt sats for engarealer som inngår i et vekstskifte med grønnsaksproduksjon. Dokumentasjon på langsiktig samarbeid må foreligge for å få utbetalt tilskudd. Investeringsstøtte Økologisk grønnsaksproduksjon krever spesialutstyr. I stedet for åkersprøyte vil det være behov for innkjøp av f.eks. flammer og lukevogn. I Danmark har det i noen år nå vært gitt støtte til innkjøp av slike maskiner og redskaper. Der har denne støtten utgjort en forholdsvis stor del (inntil 40 %) av innkjøpskostnadene. Ofte vil det være behov for en buffertank for husdyrgjødsel nær grønnsaksarealene. En slik tank kan fylles om høsten, når det er ledig arbeidskapasitet og gjødselkjelleren trengs å tømmes. Dette betyr at en kan spare tid i ei hektisk våronntid året etter. Slangesprederutstyr kan det også være en nødvendig investering. Det er nødvendig å ha vanningsmuligheter på grønnsaks- og potetarealer. Spesialutstyr til slik vanning kan også bli en tyngende utgiftspost ved oppstart. En slik investeringsstøtte til mekanisering eller annet nødvendig utstyr vil være til hjelp økonomisk for dem som ønsker å satse. Dette vil være en form for støtte som kan gis fra dag 1. Produsentsamarbeid i form av felles lager og/eller pakkeri kan bidra til å lette arbeidet og dermed øke motivasjonen hos mindre produsenter til å øke produksjonen. Støtte til slik etablering kan gjøre det lettere for flere å satse på bygge felles lager og/eller pakkeri. Innovasjon Norge gir tilskudd til investeringer i produksjonsanlegg og tilhørende produksjonsutstyr av varig karakter. Deres generelle prioritering av prosjekter som gir økt matproduksjon for produksjoner der markedssituasjonen tilsier det, bør kunne bety at felles lager/pakkeri for økologiske grønnsaker er aktuelt her. ( Forslag Innføring av investeringsstøtte til spesialutstyr til økologisk grønnsaksproduksjon. Ordningen bør evalueres etter noen år, for å vurdere om det er grunnlag for videreføring. 18

144 Flammerutstyr er viktig for å kunne kontrollere frøugraset i produksjon av økologisk gulrot og løk. Foto: Kari Bysveen Konklusjon for tilskudd og støtteordninger: Det trengs en gjennomgang av tilskudds- og støtteordningene for økologisk drift med tanke på å kunne prioritere grønnsaks- og potetproduksjon i enda større grad enn i dag. Regelverk Parallellproduksjon Det er mulig å drive økologisk og konvensjonell produksjon av samme produkt hvis produksjonene er delt i to selskap. Dette medfører to bunnfradrag istedenfor ett. For store produsenter vil dette ha liten betydning. Med parallellproduksjon menes både konvensjonell og økologisk produksjon innen samme virksomhet, dvs. under ett foretaksnummer. I gjeldene regelverk kan parallelldyrking av samme planteart tillates hvis sortene som er brukt i hhv. konvensjonell og økologisk produksjon klart kan skilles fra hverandre som innhøstet produkt. For grønnsaker kan det bety ulik form og farge. Parallellproduksjon av grønnsaker av ulik art er tillatt. I følge informasjon fra Mattilsynet er det bare frukt og Ribes-vekster som vil bli omfattet av ytterligere innstramming av reglene for parallellproduksjon ved implementering av EU-forordningen fra 2009 (Mattilsynet 2016). For noen spesialiserte storprodusenter som bare driver konvensjonelt per i dag kan det være aktuelt å legge om deler av arealet til økologisk drift. En hindring for disse kan være et utydelig regelverk for parallellproduksjon. Det er svært viktig at reglene gjør det mulig å gjennomføre parallellproduksjonen i praksis. I tillegg må forvaltning og landbruksrådgivere kjenne reglene så godt at de kan gi formålstjenlig informasjon om reglene til produsentene. Tillatte gjødselmidler Gjødselvareforskriften har vært til revidering i flere år, men er per dato ikke oppdatert. Mange forhold er endret siden gjeldene forskrift ble utarbeidet, blant annet har tilgang på ulike nye gjødselprodukter blitt mer aktuelt for flere, som f.eks. råtnerest fra biogassanlegg. I tillegg har nye renseprosesser og krav om kildesortering av avfall ført til at innhold av uønskede stoffer i mange tilfeller har blitt redusert. Samtidig har nye grupper av uønskede stoffer dukket opp, f.eks. mikroplast, nanopartikler osv., som vi foreløpig har lite kunnskap om. Det mangler også noe kunnskap om faren for forekomst av sykdomsorganismer i råtneresten. Sikker bruk av slike gjødselprodukter krever gode analyserutiner for innhold både av næringsstoffer og fremmedstoffer som er uønskete. I nye EU-forordninger for økologisk produksjon har det gradvis blitt åpnet opp for bruk av ulike typer avfall som ingredienser i tillatte gjødselprodukter, noe som kan lette tilgangen på resirkulert næring fra storsamfunnet. Disse forordningene er ikke implementert i norsk regelverk og det råder nå en viss usikkerhet om hva som er tillatt å bruke. En fortgang i implementeringen av de nye reglene er nødvendig for å unngå stor usikkerhet blant dem som er berørt av regelverket. Forslag Mattilsynet gjennomfører en oppdatering og tydeliggjøring av regelverk mht. tillatte gjødselmidler og parallellproduksjon i økologisk produksjon. Regelverket må kommuniseres tydelig til rådgivere og produsenter av Mattilsynet og Debio. 19

145 Rådgivning Landbruksrådgivere i Norsk Landbruksrådgivning og i offentlig landbruksforvaltning vil være viktige i arbeidet med å øke det økologiske grønnsaksarealet gjennom nabosamarbeid. Det trengs dyktige rådgivere med relevant kompetanse som kan gi faglig hjelp til dem som allerede driver økologisk eller har bestemt seg for å gjøre det. Det trengs aktive rådgivere for dem som vurderer å legge om fra konvensjonell drift, som kan gi nødvendig informasjon og kanskje et lite «puff» for å tenke mer i retning av økologisk drift. Rådgiverne kan bistå med veiledning innen jord- og plantekultur og kan blant annet sørge for at en økning i produksjonen skjer gradvis og på økologisk egnede arealer. Rådgiverne kan dessuten bidra aktivt til etablering av produsentgrupper. Tilbudet med Økologisk førsteråd og andre rådgivningstilbud for økologiske produsenter uavhengig av medlemskap i en rådgivningsenhet i NLR gir gode muligheter for alle som er interessert. Norsk Landbruksrådgivning har dessuten som mål om at alle medlemmer skal ha tilgang på den samme kunnskapen om økologisk dyrking gjennom de ansatte i ulike enheter, dette kan skje blant annet gjennom de ulike tilbudene i den økologiske rådgivningspakken. Produsentoversikt på elektronisk kart Foregangsfylke for økologiske grønnsaker og Fylkesmannen i Vestfold har utarbeidet en elektronisk kartløsning med oversikt over produsenter av blant annet grønnsaker og poteter. Dataene er hentet fra Landbruksregisteret og er basert på tildeling av produksjonstilskudd. Kartet vil være et godt verktøy for å kartlegge aktuelle steder for framtidig samarbeid. Dataene kan flettes for å gi svar på aktuelle spørsmål en måtte ha, og oversikten vil bli oppdatert årlig. Bygges oversikten ut med produksjon av økologisk grovfôr og korn vil det gi gode muligheter for samarbeid som kan føre til et allsidig vekstskifte. Lenke: Jordbank En viktig oppgave for de lokale enhetene i NLR kan være å organisere produsentsamarbeid med formål å få til bytte av jord og husdyrgjødsel mellom produsentene. Et samarbeid mellom produsentene og lokale rådgivningsenheter i NLR kan f.eks. fungere som en slags «jordbank», hvor produsenter melder inn behov for jord til spesielle produksjoner, samtidig som andre melder inn at de er interessert i å få til et bedre vekstskifte på sine engarealer, eller har husdyrgjødsel som kan brukes. Rådgiverens rolle i dette kan være å sørge for at de ulike produsentene vet om hverandre. Her kan den elektroniske kartløsningen med produsentoversikt med data fra Landbruksregisteret være til god hjelp for å kartlegge aktuelle steder for framtidig samarbeid. I hovedsak må produsentene sjøl komme fram til innhold og form på samarbeidet seg imellom. I startfasen kan det likevel kanskje være nyttig med hjelp fra lokal landbruksforvaltning, faglagene eller NLR, som kan komme med forslag til egnede samarbeidskontrakter eller leieavtaler, ut fra erfaringer fra andre steder, lovverk osv. Kjerneområder for produksjon av økologiske grønnsaker. Kartet kan gi opplysninger om areal for hver enkelt produsent. -og-mat/okologisk-landbruk 20

146 Mer kunnskap om vekstskifte Temaene for den faglige rådgivningen vil variere. Produsentene trenger blant annet kunnskap om fordelene ved vekstskifte for både åker- og engdyrkere. Dette dreier seg f.eks. om mulighetene for sanering av skadegjørere som ugras, sykdommer og skadedyr, betydningen av eng for innholdet av organisk materiale i jord og betydning av vekstskifte for jordstruktur og næringshusholdning. Bruk av utsorterte produkter og planterester ellers fra grønnsaksproduksjonen til fôr kan være et annet aktuelt tema. Redskap tilpasset et variert vekstskifte kan være forskjellig fra redskaper tilpasset ensidig åkerbruk, selv om de har samme funksjon, og kunnskap om dette kan rådgiverne bidra med. Bioforsk (nå NIBIO og NORSØK) har utgitt en del skriftlig materiell om forebyggende og direkte planteverntiltak innen økologisk grønnsaksdyrking. På nettstedet Agropub fins det dyrkingsveiledninger for ulike grønnsakskulturer. NLR og Foregangsfylke økologiske grønnsaker utarbeider nå nettbasert fagstoffmateriell om ulike relevante tema. Tidsskriftet Økologisk landbruk inneholder aktuelt fagstoff om ulike produksjoner. I tillegg er det viktig med rådgivning om forhold som har betydning for økonomien, og hjelp til kalkyleberegninger. Dette er et krevende fagområde og spesialkompetanse er nødvendig. NORSØK har utarbeidet økonomisk planleggingsverktøy i Excel-format for ulike produksjoner. Forslag Videreføre rådgivningstilbudene NLR har for økologisk produksjon. Kompetanseheving blant rådgiverne i NLR om betydning av og muligheter for vekstskifte. Gjøre den produksjonsvise elektriske kartløsningen kjent for aktuelle brukergrupper. NLR bør vurdere å utvikle en slags «jordbank», med utgangspunkt i den elektroniske kartløsningen med produsentoversikt med data fra Landbruksregisteret. Arbeidet bør omfatte samarbeid med representanter for produsentorganisasjonene og grossistleddet. Oppfølging av utprøving på to-tre steder kan være aktuelt i første omgang, før implementering andre steder, etter en evalueringsrunde. Informasjon I dette avsnittet nevnes behov for informasjon på ulike nivå, til ulike aktører, om ulike typer kunnskap. Det er lite kunnskap om økologisk landbruk blant noen av dem som på ulike vis er med på å påvirke produsentenes valg av driftsmåte. Det kan være de økologiske og konvensjonelle produsentene sjøl, landbruksforvaltningen, grossister og salgsledd, tillitsvalgte i bøndenes organisasjoner, deler av rådgivningsapparatet osv. Det er utrolig viktig at flest mulig har en åpen holdning til økologisk landbruk. Ved utarbeidelse av omsetningsstatistikk for økologisk produksjon må det skilles mellom norsk og importert produksjon. Dette er viktig for å kartlegge potensialet for norsk produksjon. I omsetningsleddet er det mange som ønsker å prioritere norskproduserte økologiske produkter. Et slikt skille kan også bidra til å gi grossister og butikkjeder større realisme i deres forståelse av produkttilgangen. Motivasjon For å øke motivasjonen hos interesserte produsenter kan argumenter om f.eks. faglig interessant produksjon, økonomi og marked brukes. Motivasjon for omlegging blant konvensjonelle produsenter kan f.eks. tenkes å øke gjennom å knytte produksjonen til økt norsk produksjon framfor import av økologiske produkter. Økologisk produksjon kan øke totalproduksjonen hos disse, utover det som ellers ville vært mulig for kun konvensjonell produksjon. Noen av produsentene ser på økologisk produksjon som en slags produktutvikling, som de kan få større inntekter av seinere. Parallellprodusentene trekker fram som positivt at den økologiske dyrkinga har gitt kunnskap som kan overføres til den konvensjonelle delen av produksjonen (Milford 2014). Denne spydspissfunksjonen for utvikling av et mer miljøvennlig landbruk generelt bekreftes av Solemdal & Serikstad (2015). Dette er i tråd med gjeldende forskrift om plantevernmidler, hvor det nå forutsettes at produsentene benytter integrerte plantevernmetoder. Grønnsaksprodusenter nevner også informasjon om potensielle miljømessige og helsemessige fordeler ved økologisk dyrking som en viktig motivasjonsfaktor for å få flere til å legge om (Milford 2014). Knutsen m.fl. (2016) viser i sin oversikt over status for kunnskap om økonomien i økologisk drift at økologisk produksjon av f.eks. gulrot og kålvekster kan gi et økonomisk resultat tilsvarende konvensjonell produksjon. Fagmøter og lokale prosjekter gir økt motivasjon. I prosjektet Landbrukets Økoløft informerer inspirasjonsbønder om drifta si. Noen av disse er grønnsaksprodusenter, noen av dem har også nabosamarbeid. Suksesshistorier fra nabosamarbeid som fungerer er en svært viktig motivasjonsfaktor for dem som vurderer å starte med vekstskiftesamarbeid. 21

147 En avgjørelse om å starte med eller utvide eksisterende produksjon av økologiske grønnsaker vil også bli påvirket av mulighet for leveringsavtale og nærhet til et funksjonelt mottaksapparat for produktene. Manglende avsetning for produktene eller avsetning på ugunstige vilkår (f.eks. lav pris) vil drepe motivasjonen hos de fleste til å produsere økologiske grønnsaker. Enkel inntransport for mottakerne kan dessuten være avgjørende for om det er tilstrekkelig lønnsomhet i satsingen på økologiske produkter for dem. Prosjektoversikt Det er mange aktører som arbeider for økt produksjon av økologiske grønnsaker. Det er også flere bevilgende organ, som hver for seg ikke nødvendigvis vet alt hva de andre bevilger midler til. En database med en samlet oversikt over prosjekter innafor fagområdet ville kunne hindre unødvendig dobbeltarbeid, og bidra til å sikre kunnskapsutveksling mellom de ulike aktørene. Avslutta prosjekter bør ligge inne i en slik database, med henvisning til rapporter og artikler fra prosjektene. Databasen bør knyttes til et allerede eksisterende nettsted for økologisk landbruk, f.eks. Agropub. Bedre informasjonsflyt mellom aktørene Informasjonsflyt mellom ulike aktører er helt nødvendig. Flere aktører begrunner mangel på informasjon til andre aktører med personvern og taushetsplikt. Eksempler på dette kan være TINE som ikke oppgir hvor de nye økologiske mjølkeprodusentene befinner seg og NLR som ikke kan oppgi hvem som har fått Gratis Førsteråd. Dette gjør samordning vanskelig mellom aktørene innbyrdes og mellom koordinerende virksomheter som f.eks. Foregangsfylke økologiske grønnsaker. Det legger også et større ansvar på den enkelte produsent til å ta initiativ sjøl, noe som burde være unødvendig når det er mulig å få hjelp av et eksisterende støtteapparat. Forslag Tydeliggjøre omfanget av norsk produksjon av økologiske grønnsaker for viktige målgrupper. Opprette en database med oversikt over pågående og avslutta FoU-prosjekter innen økologisk landbruk, med publikasjoner og andre resultater lett tilgjengelig. Åpne møter for interesserte produsenter, som TINE, NLR og grossister som Gartnerhallen kan arrangere sammen. Disse møtene må avholdes i områder med aktuelle arealer og produsenter. Økt kunnskap om økologisk grønnsaksproduksjon gjennom økt FoU-arbeid og formidling. Legge til rette for bedre informasjonsflyt mellom aktuelle aktører. Bruk av insektnett er et godt eksempel på økologisk landbruk sin spydspissrolle med å gjøre landbruket mer miljøvennlig. Før ble dette brukt bare i økologisk dyrking, nå brukes det også i konvensjonell produksjon. Foto: Alena Gibalova 22

148 Omsetningsleddets rolle Omsetningsleddets betydning for økt produksjon er svært stor. For de store grønnsaksgrossistene er det ønskelig med store produsenter, for å forenkle logistikken og holde prisene lave. Forståelse for agronomi, ikke minst betydningen av et allsidig vekstskifte, også hos grossistene, er imidlertid avgjørende. De må kunne forholde seg til at stor produksjon også krever et stort nok vekstskifte, slik at ugras, sykdommer og skadedyr ikke får utvikle seg over tid og bli et problem som går utover produksjonen. En avgjørelse om å starte med eller utvide eksisterende produksjon av økologiske grønnsaker vil også bli påvirket av mulighet for å få til en leveringsavtale og en nærhet til et funksjonelt mottaksapparat for produktene. Manglende avsetning for produktene eller avsetning på ugunstige vilkår (f.eks. lav pris) vil drepe motivasjonen hos de fleste til å produsere økologiske grønnsaker. Enkel inntransport for mottakerne kan dessuten være avgjørende for om det er tilstrekkelig lønnsomhet i satsingen på økologiske produkter for dem. Leveringsavtalene må gi levelige vilkår for produsentene, ikke minst mht. pris og forutsigbarhet. Grossister og produsenter må planlegge neste års produksjon i fellesskap så tidlig at avtalene kan inngås på et tidspunkt på året som gir forutsigbarhet for produsentene. Det er svært viktig at store og små grossister og andre innen omsetning støtter opp om økt produksjon på ulike måter, ikke minst ved å aktivt etterspørre økt produksjon og i neste omgang ville inngå avtaler med produsentene. Her nevnes to eksempler på initiativer som er tatt i 2016, som kan bidra til å øke produksjonen og nabosamarbeidet. Gartnerhallen Gartnerhallen har som mål å øke omsetningsverdien av økologiske produkter. For å oppnå dette vil de ha fokus på produksjonsplanlegging og oppføling av produsentene framover. Høsten 2016 inviterte de produsenter til å levere økologiske grønnsaker, både nåværende økoprodusenter og andre som vurderer å legge om, både nåværende medlemmer i Gartnerhallen og andre. De fikk god respons, både fra produsenter som ønsket å utvide allerede eksisterende areal, og produsenter som ikke tidligere har hatt slik produksjon (A. Gladheim, pers. med ). I alt 19 produsenter tok kontakt, fordelt på følgende seks av Gartnerhallens områder: GH Mjøsen (5), GH Rogaland (3), GH Sør (7), GH Trøndelag (1), GH Vest (1) og GH Viken (2). Blant dem som viste interesse er det stor variasjon i aktuelt areal, fra 1 til 790 dekar (S. V. Thomassen, pers. med ). Det er spesielt interessant at det er 3 i Rogaland som har vist interesse, der Gartnerhallen ikke tidligere har hatt avtaler om økoproduksjon. De legger opp til å møte produsenter gjennom arrangementer og dialog, som Landbrukets Økoløft og Foregangsfylkene. Det er opprettet en produsentgruppe for økogrønt i Gartnerhallen, og det arbeides nå med å oppnevne ansvarlige for enkeltkulturer innafor den overordna økogrønt-gruppa. Gartnerhallen åpner for at produsentene kan vurdere også nye kulturer, ikke bare de tradisjonelle grønnsakene, men dette krever god planlegging og gradvis introduksjon i markedet (Oppberget 2016). En ønsket økning i markedet må skje i samarbeid med produsentene. Mulighet for kontrakter om merpris på økologisk mjølk Mjølkeproduksjon er motoren i økologisk drift i Norge, både med tanke på engarealer og tilgang på husdyrgjødsel. Hvilke steder TINE allerede har kontrakt med mjølkeprodusenter for levering av økologisk melk og hvor de vil åpne opp for nye kontrakter om merpris på økologisk mjølk kan dermed være med og bestemme hvor det er mulig å få til samarbeid om vekstskifte og gjødsel mellom to eller flere gårder. I 2016 har TINE henvendt seg til konvensjonelle mjølkeprodusenter i 100 kommuner i Østfold, Akershus, Vestfold, Oppland, Hedmark, Trøndelagsfylkene, Nordland og Troms. Per oktober har 23 produsenter meldt sin interesse. De fleste av disse befinner seg i Østfold og Trøndelag. Tine ønsker å inngå avtaler med rundt 40 nye økomjølkprodusenter totalt. En samordning med TINE om hvor det er aktuelt for dem å inngå kontrakt om merpris på økologisk mjølk med tanke på å samtidig få til vekstskiftesamarbeid, vil kunne være et viktig bidrag til å øke antallet produsenter som vil samarbeide om vekstskifter og husdyrgjødsel. I områder der det blir flere økomjølkprodusenter og det samtidig er gode grøntmiljø fra før, vil det være gode muligheter for mobilisering av økogrøntproduksjon. Prisfastsetting Landbruksdirektoratet har ansvaret for prisnoteringer på grøntsektoren, og likeså et ansvar for å overvåke at markedsprisene for jordbruksvarer ikke overstiger jordbruksavtalens målpriser. Det blir også notert priser på økologiske varer. Prisnoteringer skjer hver uke og gjelder for poteter, frukt- og grønnsaker, slik at jordbruksavtalens intensjoner blir fulgt opp. Grøntsektoren har ikke operative markedsregulatorer som på korn-, kjøtt-, egg- og melkesektoren. Det hentes inn data fra de største markedsaktørene hver uke. Disse bearbeides og sammenstilles til veide gjennomsnittlige produsentpriser, såkalte noteringspriser, som settes i forhold til målprisene. Tallgrunnlaget blir videre brukt som grunnlag for eventuell administrering av tollvernet på grøntsektoren. For produkter som ikke omfattes av målprissystemet utarbeides tilsvarende veide produsentpriser. Det er alltid en viss variasjon i prisene, 23

149 og noteringen blir en veid middelpris. I dette arbeidet er det behov for å ha oversikt over varetilgang og prognoser, og Landbruksdirektoratet har her en sentral rolle. Landbruksdirektoratet sammenstiller materiale fra ulike markedsaktører for å gi informasjon til bønder, grossister, aviser og andre interesserte. Landbruksdirektoratet som noteringsansvarlig orienterer også ukentlig om markedssituasjonen, med hovedvekt på norsk produksjon. GrøntProdusentenes Samarbeidsråd (GPS) bør i større grad bidra til å styrke markedskommunikasjonen i verdikjeden også for økologisk, f.eks. gjennom prisanbefalinger og markedstilpasninger. Grossistenes krav om arts- og sortsvalg påvirkes av forbrukerne ønsker. Det er viktig at ønsker formidles til produsenter og rådgivere så tidlig som mulig, slik at en kan få til en fruktbar dialog om hva som er mulig å få til ut fra tilgjengelig sortsmateriale. Oikos- Økologisk Norge har også ei prisgruppe som gir ut lister annenhver uke, med forslag til priser på de viktigste produktene. I gruppa deltar blant annet en økoprodusent og en representant fra BAMA. De ønsker at prisene på produktene skal gi produsentene lønn for arbeidet, men samtidig holde forbrukernes interesse for produktet oppe. Forslag Det foreslås at det gis midler til et pilotprosjekt hvor målet er å opprette og følge opp avtaler mellom produsenter om leie/bytte av hverandres jord. Prosjektet bør omfatte ulike former for samarbeid, ulike produksjoner og ulike geografiske områder. Landbruksrådgivere bør delta i dette prosjektet. Formidling av erfaringer er viktige. Landbruksdirektoratet bør videreføre sitt arbeid med prisnoteringer. GrøntProdusentenes Samarbeidsråd bør styrke arbeidet med markedskommunikasjon om økologiske produkter. Vaskete reddiker klare for butikkhyllene. Foto: Liv Birkeland 24

150 Andre salgskanaler De store kjedene krever en viss størrelse på leveransene. Produsentene får gjerne faste leveringsavtaler med bare én produsentorganisasjon eller grossist, noe som begrenser muligheten en produsent har for å utvide produksjonen ved å levere til flere grossister (Milford 2014). Produsenter med mindre arealer og mindre produktmengde er lite interessante for de store omsetningsleddene, sjøl om produktene tilfredsstiller kvalitetskravene. Det bør legges bedre til rette for at produsenter kan levere produktene sine til flere omsetnings- og salgsledd. Omsetningsmuligheter for mindre produktmengder i form av alternative salgskanaler kan gi mulighet for små produsenter, både i og utenfor de områdene som tradisjonelt regnes som gode grønnsaks- og potetdistrikter. Myndighetene kan bidra med konkrete tiltak for å øke etterspørselen etter økologiske produkter. Større vilje til økte offentlige innkjøp av økologiske produkter gi økt etterspørsel generelt. Offentlige innkjøp kan bety mye for å sikre en stabil økologisk produksjon, forutsatt at produsentene får levere til den storkjøkkendistributøren som fikk anbudet. Sykehus og sykehjem har jevnt og forutsigbart forbruk. Solberg (2016) presenterer i sin utredning eksempler på ulike salgskanaler som omsetter økologiske grønnsaker. Flere av disse er relativt nye. Undersøkelsen viser at dette markedet er i kraftig vekst, og generelt er det et ønske blant disse om å omsette mer norske, økologiske grønnsaker, gjerne i form av større produktmangfold. De var positive til å betale en merpris til produsentene, og la vekt på at få ledd i omsetningen gav mulighet for at produsenten kunne få en forholdsvis større andel av endelig salgspris. Open Food Network ( og foodmrkt ( er eksempler på digitale nettverk mellom produsent og profesjonelle kjøpere, som åpner for en helt annen måte å omsette mindre mengder grønnsaker på. Kjøpere her kan være storkjøkken, restauranter og uavhengige butikker. Forslag Vurdere ulike tiltak for å bidra til økt omsetning av økologiske grønnsaker i salgskanaler utenom de store grossistene. Øke andelen av økologisk mat i offentlige storkjøkken. Det er behov for å øke kunnskapen blant aktuelle målgrupper om hvordan konkurransegrunnlaget for offentlige anbud utformes, og hvordan man kan utforme kriterier som gir mulighet for offentlige aktører å velge økologisk og lokal mat. Lett utstyr reduserer kjøreskadene. Kombinasjon av mange typer skjær gjør radrensingen effektiv. Foto: Kari Bysveen 25

151 Oppsummering Etterspørselen etter økologiske grønnsaker øker i Norge. Forbrukere og omsetningsledd ønsker mer norsk grønnsaksproduksjon. Spesialisering av husdyr- og planteproduksjon, både mellom distrikter og hos den enkelte produsent hindrer tilgangen på egnede arealer for økt grønnsaksproduksjon. Økologisk produksjon fordrer et allsidig driftsopplegg og det er svært vanskelig å lykkes med spesialisert økologisk grønnsaksdyrking, uten vekstskifte. Per i dag er det for lite omlagt økologisk areal og for få husdyrprodusenter i nærheten av de områdene hvor det drives omfattende grønnsaksdyrking. Nabosamarbeid med vekstskifte er avgjørende for å øke produksjonen av økologiske grønnsaker i Norge. Det er særlig samarbeid med økologiske mjølkeprodusenter og andre med eng i vekstskiftet som vil gi fordeler innen agronomi generelt og plantevern spesielt. Det fins allerede gode eksempler på hvordan dette kan gjøres i praksis. Økologiske grønnsaksprodusenter som ble spurt om hvilke fordeler de har av vekstskifte med husdyrprodusenter, svarte følgende: bedre ugraskontroll, bedre jordstruktur, mer organisk materiale i jorda og mer jordliv der det har vært eng og blitt gjødslet med husdyrgjødsel. De økologiske husdyrprodusentene nevnte blant annet bedre ugraskontroll som en stor fordel ved samarbeidet. De naturlige forholdene må ligge til rette for grønnsaksproduksjon mht. klima, jordtype og arrondering. Motiverte og dyktige produsenter er en forutsetning for å lykkes med økologisk grønnsaksproduksjon. Det kan være økologiske grønnsaksprodusenter som vil utvide eksisterende areal, andre økologiske produsenter som vil bruke noe av sitt engareal til åkerkulturer eller konvensjonelle grønnsaksprodusenter som vil legge om hele eller deler av arealet sitt. I områder der det allerede er økologiske mjølkeprodusenter og der TINE nå åpner opp for å inngå flere kontrakter om merpris for økologisk mjølk ligger forholdene spesielt godt til rette. Det vil derfor ligge særlig godt til rette i deler av Østfold og Vestfold, nedre deler av Buskerud, deler av Hedmark, Oppland, Akershus og Rogaland og i noen områder av Trøndelag, særlig rundt Trondheimsfjorden. Det må legges til rette for bedre kommunikasjon mellom produsenter på tvers av produksjonene. Flere kan bidra til at interesserte produsenter kan finne hverandre. Et godt grunnlag her er den elektroniske kartløsningen med produsentoversikt som er utviklet i regi av Foregangsfylke økologiske grønnsaker. Denne kan rådgivere i Norsk Landbruksrådgivning og offentlig landbruksforvaltning benytte seg av for hjelpe produsenter til å inngå vekstskiftesamarbeid. Landbruksrådgivere kan legge til rette for opprettelse av en lokal «jordbank», hvor produsenter melder fra om arealbehov og tilbud. Rådgiverne har også en viktig rolle med kompetanseoppbygging blant produsentene om hvilken betydning vekstskifte har for god agronomi, plantevern og gode avlinger. Informasjon om blant annet økologisk produksjon og betydningen av vekstskifte er viktig for mange målgrupper, for eksempel konvensjonelle grønnsaksprodusenter som vurderer å legge om hele eller deler av arealet sitt. En oversikt over relevante FoU-prosjekter og resultatene fra disse vil være nyttig for rådgivere, forskere og produsenter for å lette kunnskapsflyten og hindre dobbeltarbeid. Det kan være et problem at personvern og taushetsplikt hindrer informasjonsflyt mellom viktige aktører som mangler kunnskap for å kunne bidra best mulig. Omsetningsleddet har en viktig rolle i å legge til rette for økt produksjon. De store grossistene må sørge for leveringsbetingelser som er akseptable for produsentene når det gjelder pris, langsiktighet og andre vilkår. For å sikre forutsigbare forhold for produsentene må produksjonsplanene være klare så tidlig at produsentene kan ha en reell mulighet til å planlegge produksjonen, leie arealer og skaffe egnede sorter. Produksjonsplanlegging i omsetningsleddet bør i større grad skje i tett samarbeid med produsentene og i felleskap som økogruppe i produsentorganisasjonene. En forståelse hos grossistene for agronomiske prinsipper mht. vekstskifte og plantevern vil gjøre det enklere for produsenter å inngå avtaler som gjør det mulig å drive nabosamarbeid med vekstskifte. Produsenter med mindre salgsvolum bør kunne omsette sine varer gjennom andre salgskanaler hvis ikke de store grossistene er interessert. Dette kan gi muligheter for økt produksjon, også i områder som har lite grønnsaksproduksjon fra før. Hvis TINE tar mulighetene for nabosamarbeid med grønnsaksproduksjon inn som en av faktorene ved vurdering av inngåelse av nye kontrakter om merpris for økologisk mjølk vil det kunne bidra til økt økogrøntproduksjon. Målretta tilskudd og støtteordninger fra det offentlige kan stimulere til mer nabosamarbeid. Både spesielle tilskudd knytta til økologisk grønnsaksproduksjon og uttalte prioriteringer innen mer generelle ordninger kan hjelpe produsentene til å starte omlegging eller utvide eksisterende areal. Regelverk for parallellproduksjon og tillatte gjødselmidler må være oppdatert og bli kommunisert ut til produsenter og rådgivere slik at det ikke er tvil om tolkning og praktisering. 26

152 Litteratur og lenker Bysveen, K Mer økologiske grønnsaker forutsetter vekstskifte. Gartneryrket Nr. 2, 2016 Haug, L.O Kraftig økning for økologisk grønt. Bondebladet Knutsen, H., T Haukås, S. Kårstad & A. Milford Økonomien i økologisk jordbruk. NIBIO Rapport Vol. 2 Nr Landbruksdirektoratet 2016a. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Utvikling 1.halvår Tillegg til rapport nr. 12/2016. Landbruksdirektoratet 2016b. Muligheter og flaskehalser i produksjon og marked for økologisk frukt, bær og grønnsaker. Utredning til partene i jordbruksoppgjøret Rapport nr. 10/2016 Mattilsynet Endringer i regelverket for økologisk produksjon. Milford, A.B Årsaker til manglende motivasjon for økologisk dyrking blant frukt-, bær- og grønnsaksdyrkere. Notat , NILF, Oslo Oppberget, B Marked og muligheter for økologisk produksjon til Gartnerhallen? Innlegg på samling for NLR og Debio, Gardermoen Serikstad, G.L. & K. Bysveen Plantevern i økologisk dyrking av frilandsgrønnsaker. Bioforsk TEMA Nr. 13, Solberg, S.L Alternative salgskanaler for økologiske grønnsaker i Norge muligheter for avsetning av økologisk grønnsaksproduksjon. Foregangsfylke økologiske grønnsaker produksjon og marked. Solemdal, L. & G.L. Serikstad Økologisk landbruk sin spydspissfunksjon. NIBIO Rapport, Vol. 1, Nr. 87, 85 s. Vaagan, M Vellykket økosamarbeid i Vestfold. Samvirke Nr.8, 2016 Kart over økologisk produksjon av grønnsaker Nettsted med dyrkingsveiledninger

153 Norsk senter for økologisk landbruk, NORSØK er ei privat, sjølstendig stifting. Stiftinga er eit nasjonalt senter for tverrfagleg forskning og kunnskapsformidling for å utvikle økologisk landbruk. NORSØK skal bidra med kunnskap for eit meir berekraftig landbruk og samfunn. Fagområda er økologisk landbruk og matproduksjon, miljø og fornybar energi. Norsk senter for økologisk landbruk / Gunnars veg 6 / NO-6630 TINGVOLL / Telefon: / E-post: post@norsok.no 28