Veileder til foreldreheftet: DU ER VIKTIGERE ENN DU TROR - OGSÅ FOR ANDRES BARN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Veileder til foreldreheftet: DU ER VIKTIGERE ENN DU TROR - OGSÅ FOR ANDRES BARN"

Transkript

1 Veileder til foreldreheftet: DU ER VIKTIGERE ENN DU TROR - OGSÅ FOR ANDRES BARN

2 REFERANSER OG ANBEFALT LITTERATUR: Borge, I. A. H. (2007). Resilience i praksis. Oslo: Gyldendal Akademisk. Brenna, L. R. (2008). Manzil mangfoldig leiing og utvikling. Oslo: Cappelen Akadeimsk Forlag Claezon, I. (1996). Mot alla odds. Stockholm: Mareld. Furman, B. (2000 ). Det er aldri for sent å få en lykkelig barndom. Oslo: Pedagogisk Forum. Jenkins, J. (2009). Psychosocial adversity and resilience. DENNE VEILEDEREN og tilhørende materiell handler om to ting: Rutter, M. med flere. Rutter s child and adolescent Psychiatry. Oxford: Blackwell Publishing Ltd. Masten, A. (2007). Resilience in developing systems: Progress and promise as the fourth wave rises. Development and psychopathology, 19, Masten, A. S. & Powell, J. L. (2003). A Resilience Framework for Resarch, Policy and Practice. Luthar, S. S. (Ed.) (2003). Resilience and Vulnerability. Adaptation in the Context of Childhood Adversities. Cambridge: Cambridge University Press, hvordan foreldregruppen kan bidra til å skape et godt skole- og nærmiljø for alle barn hvordan foreldre kan motiveres til å inkludere barn som har det vanskelig Werner, E. & Smith, R. (1992). Overcoming the odds. London: Cornell University Press. NORGE ER KÅRET TIL ET AV VERDENS BESTE LAND Å BO I. Likevel vokser et urovekkende stort antall barn opp under tøffe forhold. Over norske barn vokser opp i fattigdom, og det antas at barn og unge i Norge har psykiske lidelser som krever behandling. Det estimeres at mellom barn bor sammen med personer med et risikofylt alkoholkonsum. Slik kan vi fortsette å liste opp utfordringer barn lever med. På tross av utfordringer i barndommen er det likevel mange barn som klarer seg bra. Erfaring og nyere forskning viser et fellestrekk hos barn som har hatt det vanskelig i oppveksten, men likevel klarer seg godt i voksenlivet: De har hatt et bånd til minst én trygg voksen. Ikke nødvendigvis til foreldre eller en fagperson, men kanskje en nabo, en tante eller faren til en kamerat. Derfor startet UNICEF Norge prosjektet Du kan være den ene (Den ene). Målet er å inspirere voksne til å ta aktivt ansvar for barn i nærmiljøet, slik at flere barn kan oppleve å ha en trygg voksen å støtte seg til. Dessverre er mange voksne usikre og kanskje litt redde for å blande seg når et barn har det vanskelig. Med dette materiellet håper vi å bidra til å endre denne holdningen. Utgiver: UNICEF Norge Opplag: 2000 Produksjon: Pro-X Illustrasjoner: André Martinsen Grafisk utforming: UNICEF Norge Materiellet er utviklet i et samarbeid med FUG og May Britt Drugli, forsker ved Regionsenter for barn og unge psykiske helse i Trondheim. Materialpakken består av: inspirasjonsfilm, PowerPoint-presentasjon, tips-plakat, foreldrehefte og dette veiledningsheftet. Her gjør vi rede for hva som ligger til grunn for Den ene-tankegangen. Vi gir eksempel på hvordan et foreldremøte med Den ene som tema kan gjennomføres, og hvordan tematikken kan brukes i daglige utfordringer skolen kan komme opp i. Lykke til med arbeidet! UNICEF Norge 3

3 Raymond «Raymond» på 10 år trodde han måtte slutte på fotball fordi foreldrene ikke stilte opp. Moren til en annen gutt på laget grep inn og snakket med Raymond og foreldrene. Hun laget en avtale med dem om at hun henter og bringer Raymond når laget skal et sted (hun skal jo uansett kjøre sin egen sønn). Hun heier også like mye på Raymond som på sønnen når hun er på kampene deres. (Saksbehandler, barnevern) Rebekka «Rebekka» har vokst opp med en narkoman mor og har hatt mange vanskelige perioder i løpet av barndommen. Som voksen fungerer hun veldig bra. Hun sier selv at hun tror hun har greid seg så godt fordi hun alltid har vært godt likt av mange andre voksne mennesker, hun har ikke bare hatt moren. Hun har fått mye hjelp og positiv tilbakemelding fra naboer, foreldre til venner og slektninger. Hun har derfor alltid følt seg verdt noe for noen, og hun følte seg aldri alene. Hun hadde også et godt forhold til sine lærere og likte seg på skolen. Det var alltid noen der for henne som hun kunne ty til hvis det ble nødvendig. Noen som brydde seg om henne. (Claezon,1996) Ole «Ole» vokste opp med en meget sterkt alkoholisert far og hadde det vanskelig i barndommen. I voksen alder sier han at han aldri glemmer den ene gangen læreren klappet han på hodet og sa «Du har det ikke så enkelt du, Ole». Ole sier at det at læreren viste at han forsto hvordan Ole hadde det og at dette langt fra var et lett liv, var med på å gi han den styrken han behøvde for å greie seg. (Furman, 2000). Anette «Anette» er i dag i trettiårene og har hatt en barndom preget av sterk omsorgssvikt, blant annet i form av alvorlig vold. Hun sier at hun er sikker på at mange voksne rundt henne visste hvordan hun hadde det, men ingen gjorde noe noen gang, heller ikke lærerne på skolen som så henne nesten hver dag. Anette har i dag psykiske vansker som følge av de belastningene hun har vært gjennom. (Adresseavisen, 13/ ) 5

4 - OM Å SETTE POSITIVE SPOR Det er flere faktorer som beskytter barn mot å få det vanskelig, men den faktoren som synes å bety aller, aller mest, er at barnet møter minst én person som bryr seg. Å være Den ene for et barn innebærer kort og godt å være en voksenperson som bryr seg. AV OG TIL ER DET NOK for barnet å vite at en annen voksen skjønner hvordan det er å være han eller henne akkurat nå. Andre ganger trenger barnet at den voksne faktisk gjør noe aktivt for å hjelpe. I samspill med voksne som bryr seg vil barnet føle seg verdifullt og sterk. Dette betyr at det har noe å si hvordan vi møter barn, hvordan vi snakker til dem, om vi lytter, om vi gir dem av vår tid, om vi anerkjenner dem og gir dem støtte. Her har for eksempel lærerne, som tilbringer så mye tid sammen med barna, et spesielt stort ansvar. Lærere som er villige til å inngå nære og positive relasjoner til elevene sine, fremmer både læring og trivsel, og blir sentrale voksenpersoner i deres liv. Forskningen rundt beskyttelsesfaktorer viser da også at svært ofte er Den ene en lærer. I Opplæringsloven står det blant annet at alle elever har rett til et godt psykososialt miljø som fremmer deres helse, trivsel og læring. Elevene skal oppleve trygghet og sosial tilhørighet. Den ene passer godt inn som et virkemiddel i arbeidet med elevens psykososiale miljø på skolen, der foreldrene også er viktige bidragsytere. Ved at foreldre viser omtanke og engasjement også for andres barn, kan vi sammen bidra til å sette positive spor i hverdagen. Løsningen er å skape et inkluderende miljø - både på skolen og der vi bor. NOEN BARN er svært robuste, noe som ofte viser seg helt fra de er nyfødte. Tidligere ble disse barna kalt løvetannbarn, fordi de tilsynelatende tålte nærmest alle former for belastninger og vansker, uten å ta skade av det. Senere forskning har vist at selv de mest robuste barna ikke kan leve med større vansker hjemme, på skolen eller i vennemiljøet uten at det påvirker dem negativt, i barndommen eller i voksen alder. ANDRE BARN har en medfødt sårbarhet, enten i form av en personlighet som gjør at de tåler stress og belastninger dårlig, eller som følge av en medfødt lidelse som gjør at de ikke takler vansker særlig godt. Sårbare barn vil raskere vise en eller annen form for negativ reaksjon på at de har det vanskelig, mens robuste barn bruker lenger tid før negativ påvirkning kommer til uttrykk. Det som er sikkert er at ingen barn tåler å leve med store belastninger i livet sitt uten å få en eller annen negativ reaksjon på dette. Hvis barnet derimot får støtte eller hjelp til å takle belastningene det utsettes for, er sjansen langt større for at barnet ikke får alvorlige, negative reaksjoner. Noe av denne hjelpen bør komme fra fagfolk, men vi kan alle bidra. Den ene skal være et supplement til det offentlige hjelpeapparatet. SKOLEN ER ET NATURLIG STED hvor det er mulig å oppdage hvordan det står til med barna hver eneste dag. Ikke kun lærerne, men alle foreldre som selv har barn på skolen kan fungere som en beskyttelsesfaktor for andre barn ved å vise dem interesse. Ved å være Den ene. 7

5 - OM Å PÅVIRKE VÅRE BARN VI ER ALLE ROLLEMODELLER. Foreldregruppen har nytte av å øke bevisstheten rundt påvirkningskraften de har i forhold til egne barn. Måten foreldrene snakker om andre barn og foreldre på, vil påvirke eget barns holdninger og atferd. Barn bruker ofte voksne som en mal for hva man kan tenke om andre. Hvis de ser at en lærer eller forelder forholder seg negativt til en klassekamerat, vil de selv også kunne utvikle negative holdninger til vedkommende. Det samme gjelder motsatt, hvis barn hører positiv omtale av en annen og ser at egne foreldre forholder seg positivt, er sjansen stor for at de selv får en positiv holdning. CA. 20 % AV BARN OG UNGE har det psykisk vanskelig fordi livet påfører dem ulike former for belastninger som det er krevende å leve med. Dette er barn som strever med å få hverdagen til å fungere, og de viser sine vansker på forskjellig vis. Som rollemodeller, har både lærere og foreldre et stort ansvar for hvordan vi omtaler og forholder oss til alle barna i klassen. Hvis foreldregruppen lykkes med å skape et godt klima og samhold og bryr seg om hverandres barn, vil dette smitte over på barna og deres forhold til hverandre. - OM Å MØTE BARN SOM SLITER EN VOKSEN som er Den ene, tilfører barnet noe grunnleggende positivt. Dette kan gjøres ved å formidle: aksept til barnet (jeg ser deg og jeg liker deg) forståelse (jeg ser hvordan du har det eller ønsker å finne det ut) respekt overfor barnet (du er den du er, og det tar jeg hensyn til) engasjement (jeg bryr meg om deg) at du stopper opp for å prate litt at du kommenterer noe barnet gjør at du klapper barnet på skulderen og/eller sier noe positivt. Når barn blir møtt med respekt og forståelse, vil barnet få en bekreftelse på sin egen verdi, noe alle mennesker trenger. PRAKTISKE TIPS TIL FORELDRE invitere på middag når du tror det er dårlig stelt med middager hjemme tilby skyss til trening eller andre aktiviteter når du vet at foreldrene har problemer med å stille opp tilby leksehjelp sammen med ditt eget barn invitere på søndagstur. SELV SMÅ TING KAN OPPLEVES SOM STORE. Noe av dette kan formidles gjennom: blikk og smil når du møter et barn at du bruker barnets navn Når du gjør noe sammen med eget barn, kan du spørre deg selv om du har plass til en til. Noen ganger er det nok å tilby barnet litt tid og være til stede, i tilfelle barnet ønsker å snakke om noe som opptar det. - OM Å SNAKKE MED BARN NÅR BARN SNAKKER med oss er det viktig å lytte, vise med blikk, ansiktsuttrykk og småord at vi hører. En voksen som er Den ene avbryter ikke barnet, bagatelliserer ikke det barnet sier og blir ikke for opptatt av å finne løsninger her og nå. En voksen som er Den ene er først og fremt opptatt av å lytte og vise at hun gjør nettopp det. Er tilstede i øyeblikket. Stiller barnet åpne spørsmål: «Kan du fortelle mer om det?», «Hvordan var det for deg?», «Hva gjorde du da?». Hvis den voksne begynner å stille for mange detaljspørsmål eller ledende spørsmål, vil barnets fortelling forstyrres og ofte stoppe opp. Barn lar seg lett påvirke av spørsmål fra voksne, og hvis du spør for mye får du ikke vite hva barnet egentlig mente å fortelle. Ved å lytte til barnets egen fortelling viser du respekt og rom for det barnet selv har å komme med, og du vil forstå barnet og dets situasjon bedre. Kanskje må du etterpå tenke deg om for å finne ut hva du skal gjøre. Det kan du si til barnet, og barnet vet da at du tar det på alvor. Det er viktig at den voksne greier å ta imot budskap på en rolig og trygg måte dette er særlig viktig når barn forteller om noe vanskelig fra sitt liv, slik at barnet opplever at den voksne tåler å høre det. Ikke lov at du ikke skal fortelle videre det barnet har sagt. Lov heller at du ikke skal gjøre noe uten å informere barnet. Hvis du ikke vet hva du kommer til å gjøre, så si til barnet at du må tenke deg om, at du vil ta kontakt når du har funnet ut hva du gjør, og at du vil gjøre det du kan for å hjelpe barnet. Ikke bruk for lang tid på å finne ut hva du skal gjøre. Barnet er sannsynligvis vant til at voksne ikke bryr seg og trenger derfor å se at du handler. Svært mange som har levd med omsorgssvikt forteller senere at de føler seg sviktet av voksne som kjente dem som barn, men som unnlot å handle på deres vegne. HVA GJØR DU - NÅR DU HAR MISTANKE OM OMSORGSVIKT? Alle voksne som er bekymret for om et barn lider under omsorgssvikt plikter å bringe dette videre, enten til lærer eller helsesøster på skolen, eller direkte til barneverntjenesten. Både lærer og helsesøster har taushetsplikt. Begge har meldeplikt og vil kontakte barnevernet dersom de vurderer at informasjonen de får gir grunnlag for det. Det er vanlig å frykte at man kanskje overreagerer eller overtolker bekymringsverdige signaler. Mange lurer på om dette kanskje ikke er alvorlig nok, eller om en melding kan skape unødvendige problemer. Det er barnevernets oppgave å vurdere bekymringer, undersøke om det er grunnlag for mistanken og om hjelp er nødvendig. Din oppgave er å sørge for at barnevernet får vite om barn som har det vanskelig. Hvis du som privatperson vegrer deg for å henvende deg til barneverntjenesten med fullt navn, kan det gjøres anonymt. Dette gjelder ikke for offentlige meldere. HVORDAN MELDE FRA TIL BARNEVERNTJENESTEN? På dagtid kan du ringe til kommunen der barnet bor og be om å få snakke med barneverntjenesten. Da får du snakke direkte med en saksbehandler om din bekymring. Du kan også skrive et brev. På kveldstid kan du kontakte barnevernsvakten, der denne finnes eller ringe gratis til den landsdekkende: Alarmtelefonen for barn og unge på Da kommer du til en av de 15 store barnevernsvaktene som finnes i Norge. Alarmtelefonen er døgnåpen, og formidler din bekymring videre til det kommunale barnevernet der barnet bor. 9

6 L L E I R MATE : E K K PA min) film (6 asjon s n jo s spira sent In erpoint-pre w Po ldreheftet : nn du tror» e re Fo er viktigere eheftet r «Du Foreld il t r e iled Ve -plakat s Tip OM Å ENGASJERE «Hvordan få oss voksne til å bry oss?» og «Hva kan vi faktisk gjøre?» er spørsmål som bør drøftes i foreldregruppen. Det viktigste er å bygge engasjement som gir et ønske om å være Den ene. I tillegg til å jobbe forebyggende, slik at det å bry seg om andres barn blir en del av klassemiljøet, kan dere bruke Den ene-tenkningen når det oppstår ulike problemer rundt enkeltbarn eller grupper. På de neste sidene finner du forslag til hvordan Den ene-tankegangen kan gjennomføres i praksis. 11

7 - OM FORELDREMØTE MED DEN ENE SOM TEMA DEN ENE KAN PLANLEGGES som et eget temamøte eller være en del av programmet på et av de faste foreldremøtene hvor relevante problemstillinger drøftes. Relevante problemstillinger som kan drøftes på foreldremøte: Hvordan kan vi som foreldre bidra til et godt skoleog nærmiljø? Betydningen av å inkludere alle i sosiale aktiviteter, som bursdager (invitere enten hele klassen eller alle jentene eller alle guttene). Snakk sammen om besøksgrupper (alle i klassen tilhører en fast gruppe som kommer hjem til hverandre). Hva slags aktiviteter som egner seg i besøksgrupper og kom med tips til de som vegrer seg. Sett gjerne opp felles kjøreregler. Voksne som rollemodeller for egne og andres barn, og hvordan det foreldre gjør for å bry seg om andre påvirker barna positivt. Viktig med felles kjøreregler Til alle dere mødre og fedre som lar ungene deres invitere alle unntatt to: neste gang dere tar en pause fra pølser og brus, lener dere tilbake og nyter synet av glade barnefjes, husk at noen andre er lei seg. Og vit at følelsen av å være utenfor, den blir med dem. (Tone Huse, samfunnsgeograf, fra UTFALL i A-magasinet 15. april 2011) Hvordan ser vi et sårbart barn? Snakke om at barn viser sin sårbarhet på ulike måter: Hvordan forholder vi oss til barn som reagerer med å bli stille og tilbaketrukket, og hvordan forholder vi oss til de urolige og utagerende? Det kan være enklere for noen foreldre å ta kontakt med andres barn dersom potensielle utfordringer er diskutert på forhånd. Skal en håndheve reglene i den enkeltes hjem? En bør snakke om at det er viktig og nødvendig å håndheve reglene hvis barn som er på besøk bryter disse. Uønsket atferd skal stoppes på en vennlig, trygg og tydelig måte, også når den utøves av barn som har det vanskelig. Ofte vil det oppleves som trygt for barnet at det får hjelp til å regulere sin egen atferd, bare dette gjøres på en måte som ikke devaluerer barnet. Informer om og ta opp meldeplikten til barnevernet. Foreldre kan også hevende seg til Alarmtelefonen for barn og unge ( ) for å få råd om hvordan en bekymring bør håndteres. BESTILL GRATIS MATERIELL- PAKKE PÅ TLF: eller last ned: denene.no/foreldrepakke-skole INNHOLD: Inspirasjonsfilm (6 min) PowerPoint-presentasjon Foreldreheftet : «Du er viktigere enn du tror» Veileder til Foreldreheftet Tips-plakat FORSLAG TIL GJENNOMFØRING FORARBEID Foreldremøtet kan enten gjennomføres som et stormøte for alle foreldre på skolen eller trinnvis. Uansett bør samtalene skje i mindre grupper, og da kan klassevis oppdeling være en god løsning. Det er en god idé at lærere og relevante FAU-medlemmer gjennomgår temaet Den ene i forkant av foreldremøtet: Gå gjennom og gjør dere kjent med materiellet, finn ut hvem som skal lede møtet og hvem som ellers skal gjøre hva, både på forhånd og under selve møtet. Dersom dere ønsker å dele ut foreldreheftet på møtet, må ønsket antall bestilles i god tid. (Heftet bestilles per tlf: eller på denene.no/foreldrepakke-skole) VELKOMMEN OG BAKGRUNN Den som leder møtet ønsker velkommen, informerer kort om prosjektet Den ene og går gjennom agendaen for møtet. INSPIRASJONSFILM (6 min) Vis filmen «Prinsen inni frosken» om Ove som forteller sin historie til en tydelig berørt syvende klasse fra Oslo om hvor viktig det var for ham å ha Den ene. En svært tøff opplevelse som niåring preget Ove Grudes oppvekst og skolehverdag. Etter rollen som skolens sjefsbølle og foreldrenes verste skrekk i seks år, møtte han i åttende klasse en helt spesiell støttelærer som ble Den ene for ham. (Filmen lastes ned fra denene.no/foreldrepakke-skole, på link «Inspirasjonsfilm».) Etter filmen kan det være lurt å be foreldrene snakke to og to i fem minutter om hva de synes er tankevekkende med filmen. PRESENTASJON OM DEN ENE Bruk PowerPoint-presentasjon som støtte når dere informerer foreldregruppen om Den ene-prosjektet. (Den lastes ned fra denene.no/foreldrepakke-skole, på link «Powerpointpresentrasjon».) Presentasjonen tar utgangspunkt i de innledende delene i denne veilederen og foreldreheftet. Ikke alle foreldre er bevisst på hvor viktige de kan være for andres barn. Kunnskap om dette kan i seg selv føre til at flere bryr seg. Betydningen av å være Den ene må derfor formidles på en enkel og engasjerende måte. Det er viktig å vise at Den ene-tankegangen er godt forankret i nyere forskning om hva som fremmer barns psykososiale utvikling. Etter presentasjonen kan foreldrene igjen oppfordres til å snakke to og to i fem minutter, denne gangen om «Hvilke barn er sårbare?» og «Hvorfor trenger barn minst én trygg voksen i sin tilværelse?». Det er viktig å få foreldregruppen til å forstå at alle barn kan komme til å bli sårbare i en periode, også deres eget barn. Foreslå derfor at de tenker gjennom hvordan de hadde ønsket at andre foreldre skulle vært mot deres barn i en slik periode. Det er en god avslutning på fellesdelen før en går til gruppesamtalen og snakker om hva de selv kan gjøre som Den ene. GRUPPESAMTALE For at foreldregruppen skal få mest mulig ut av denne delen, kan det være lurt at foreldrene går til sine respektive klasser og tar gruppesamtaler der. Dersom skolen har bestilt foreldrehefter kan disse deles ut. Sjansen er større for at heftet blir brukt hvis foreldrene snakker om innholdet, enn om det legges opp til at de skal lese det enkeltvis. Foreldrene jobber i grupper på fem - seks personer. Her skal foreldrene først snakke om hva det betyr å være Den ene og deretter komme med ulike forslag til hva de kan gjøre for å være Den ene. I drøftingen skal foreldrene tenke fritt, ikke ta utgangspunkt i sin konkrete klasse. Forslagene i foreldreheftet kan brukes som utgangspunkt. Det er bra med mange forslag. Dette er en sentral del av foreldremøtet, da det er her foreldrene kan bli engasjert i forhold til hva de selv kan gjøre, blant annet ved å utveksle ideer. Det er ikke et mål å bli enig om noe. Det er mange måter å være Den ene på, og hver forelder må finne en måte som passer seg. Hensikten med gruppearbeidet er å få tid til å snakke sammen om temaet, samt å utveksle gode ideer med andre foreldre. Hver gruppe lager en kort liste med forslagene som deltagerne synes var best. FAU samler inn listene, slik at alle gode ideer kan spres på tvers av foreldregruppene. Ideene kan gjerne samles på et tipsark som kan deles ut i etterkant av møtet og fungere som en påminner i hverdagen. Kort oppsummering av forslag i plenum eller klassevis. OM VARSLINGSPLIKT Til slutt i foreldremøtet er det viktig at klassekontakt eller lærer går gjennom hva foreldre må gjøre når det er mistanke om at barn har alvorlige problemer. Husk å minne om at vi alle har meldeplikt til barneverntjenesten. 13

8 Nyttige DEN ENE-tips SE Å bli lagt merke til og husket føles verdifullt. Hils, ha blikkontakt og bruk barnets navn. LYTT Lytt til hva barnet forteller deg og anerkjenn barnets opplevelse uten å avbryte eller korrigere DEN ENE I SKOLEHVERDAGEN Den ene-materiellet kan brukes i forhold til daglige utfordringer klassen og skolen kan komme opp i. Under følger eksempler på noen slike situasjoner og tips: ET NYTT BARN I KLASSEN Heftet kan godt benyttes når et nytt barn begynner i klassen. For noen barn er det vanskelig å komme inn i et etablert sosialt miljø. Heftet kan gi tips både til det nye barnets foreldre og de andre foreldrene om enkle grep som kan bidra til å inkludere det nye barnet i elevgruppen. Hvis det nye barnet kommer fra en annen kultur, kan integreringen by på noen ekstra utfordringer, for eksempel i forhold til språk og kultur. I denne situasjonen kan foreldrene snakke med eget barn om landet som det nye barnet kommer fra og vise interesse for dette barnets bakgrunn. Slik kan interessen til barna i klassen vekkes. Både foreldre og barn bør snakke sammen om at det nye barnet vil kunne være ekstra sårbar en periode fordi det lett vil føle seg fremmed. Han eller hun trenger kanskje ekstra nærhet, omsorg og tålmodighet den første tiden, og foreldrene kan snakke med barna om hvordan både barn og voksne konkret kan vise dette. TØFFE PERIODER Brosjyren kan benyttes når et barn i klassen gjennomgår en tøff tid, for eksempel foreldrenes skilsmisse, dødsfall i nær familie eller når en av foreldrene blir alvorlig syk. Kontaktlærer og klassekontakt kan snakke med foreldregruppen (idédugnad) eller med enkeltforeldre om hva de kan gjøre i forhold til det aktuelle barnet og familien. Utgangspunktet for slike samtaler kan være: «Hva hadde jeg som forelder ønsket at andre gjorde for mitt barn i en lignende situasjon?». ET DÅRLIG KLASSEMILJØ Materiellet, og spesielt foreldreheftet, kan benyttes av kontaktlærer og klassekontakt i arbeidet med klassemiljøet. I noen tilfeller kan det være aktuelt at læreren går gjennom heftets innhold eller deler av det sammen med noen foreldre. For eksempel hvis det er snakk om problemer mellom enkelte av klassens elever. Heftet kan benyttes til å rette søkelyset mot hva foreldrene kan bidra med for å skape bedre kontakt mellom elevene det gjelder. Forslagene i heftet om hva man kan gjøre for å være Den ene, kan være utgangspunkt for samtale, deretter kan foreldrene drøfte om det også er andre ting de kan gjøre i denne situasjonen. GI Å gi handler om å være inkluderende. La et barn få ta del i enkle hverdagsaktiviteter. Selv i en hektisk hverdag er det mulig å gjøre plass til en til. FORSTÅ Barn blir trygge når voksne er trygge og tydelige. Vis omsorg gjennom grensesetting. Vis interesse. En forståelsesfull voksen tør å spørre hvordan et barn har det og tåler svaret. SETT GRENSER NB: Mer utfyllende Den ene-tips finner du i foreldreheftet og på denene.no Hvis foreldregruppen lykkes med å skape et godt klima og samhold og bryr seg om hverandres barn, vil dette smitte over på barna og deres forhold til hverandre. May Britt Drugli

9 MANGE BARN I NORGE SLITER I HVERDAGEN. Disse barna trenger minst én voksen som ser dem og bryr seg. Derfor har UNICEF Norge tatt initiativet til prosjektet «Du kan være den ene» (Den Ene) - der vi retter søkelyset mot hvordan vi som enkeltmennesker kan utgjøre en forskjell i barns liv. Den ene er et samarbeid mellom UNICEF Norge og en rekke frivillige organisasjoner og fagmiljøer. Prosjektet er finansiert med midler fra Gjensidigestiftelsen. DETTE HEFTET HANDLER OM hvordan du, som jobber i skolen og sitter i FAU, kan være Den ene, og hvordan du kan få flere foreldre/foresatte med på laget. Heftet er en del av en materiellpakke for hjem-skole-samarbeidet. Materiellet er utviklet i et samarbeid mellom UNICEF Norge, Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) og May Britt Drugli, forsker ved Regionsenter for barn og unge psykiske helse i Trondheim. Mer informasjon om dette materiellet finner du på denene.no/foreldrepakke-skole, og mer om prosjektet Den ene finner du på denene.no. Du kan også følge Den ene på Facebook. HEFTET ER UTGITT AV UNICEF Norge. UNICEF er FNs barnefond og verdens største hjelpeorganisasjon for barn. UNICEF arbeider i nærmere 190 land for å bidra til at barn overlever og får et godt liv. UNICEF arbeider for barns rettigheter både i og utenfor Norge. Prioriterte oppgaver er trygt drikkevann, helse og ernæring, god grunnleggende skolegang, og å beskytte barn mot vold og utnyttelse. UNICEF mottar ingen midler fra FN og er helt avhengig av økonomisk støtte fra enkeltpersoner, organisasjoner, bedrifter og regjeringer.

Veileder til foreldreheftet: DU ER VIKTIGERE ENN DU TROR - OGSÅ FOR ANDRES BARN

Veileder til foreldreheftet: DU ER VIKTIGERE ENN DU TROR - OGSÅ FOR ANDRES BARN Veileder til foreldreheftet: DU ER VIKTIGERE ENN DU TROR - OGSÅ FOR ANDRES BARN REFERANSER OG ANBEFALT LITTERATUR: Borge, I. A. H. (2007). Resilience i praksis. Oslo: Gyldendal Akademisk. Brenna, L. R.

Detaljer

- OGSÅ FOR ANDRES BARN

- OGSÅ FOR ANDRES BARN Til deg med barn i skolen: DU ER VIKTIGERE ENN DU TROR - OGSÅ FOR ANDRES BARN REFERANSER OG ANBEFALT LITTERATUR: Borge, I. A. H. (2007). Resilience i praksis. Oslo: Gyldendal Akademisk. Brenna, L. R. (2008).

Detaljer

Til deg med barn i skolen: DU ER VIKTIGERE ENN DU TROR - OGSÅ FOR ANDRES BARN

Til deg med barn i skolen: DU ER VIKTIGERE ENN DU TROR - OGSÅ FOR ANDRES BARN Til deg med barn i skolen: DU ER VIKTIGERE ENN DU TROR - OGSÅ FOR ANDRES BARN REFERANSER OG ANBEFALT LITTERATUR: Borge, I. A. H. (2007). Resilience i praksis. Oslo: Gyldendal Akademisk. Brenna, L. R. (2008).

Detaljer

- OGSÅ FOR ANDRES BARN

- OGSÅ FOR ANDRES BARN Til deg med barn i barnehagen: DU ER VIKTIGERE ENN DU TROR - OGSÅ FOR ANDRES BARN Utgiver: UNICEF Norge Opplag: 10 000 Produksjon: Pro-X Illustrasjoner: André Martinsen Grafisk utforming: UNICEF Norge

Detaljer

Til deg med barn i barnehagen: DU ER VIKTIGERE ENN DU TROR - OGSÅ FOR ANDRES BARN

Til deg med barn i barnehagen: DU ER VIKTIGERE ENN DU TROR - OGSÅ FOR ANDRES BARN Til deg med barn i barnehagen: DU ER VIKTIGERE ENN DU TROR - OGSÅ FOR ANDRES BARN DE FLESTE NORSKE BARN HAR DET GODT, men mange har også en tøff hverdag. Erfaring og nyere forskning har avdekket et fellestrekk

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Veileder til foreldreheftet: Til deg som jobber i barnehagen: DU ER VIKTIGERE ENN DU TROR - OGSÅ FOR ANDRES BARN

Veileder til foreldreheftet: Til deg som jobber i barnehagen: DU ER VIKTIGERE ENN DU TROR - OGSÅ FOR ANDRES BARN Veileder til foreldreheftet: Til deg som jobber i barnehagen: DU ER VIKTIGERE ENN DU TROR - OGSÅ FOR ANDRES BARN REFERANSER OG ANBEFALT LITTERATUR: Bae, Berit: Det interessante i det alminnelige, en artikkelsamling.

Detaljer

- OGSÅ FOR ANDRES BARN

- OGSÅ FOR ANDRES BARN Veileder til foreldreheftet: Til deg som jobber i barnehagen: DU ER VIKTIGERE ENN DU TROR - OGSÅ FOR ANDRES BARN REFERANSER OG ANBEFALT LITTERATUR: Bae, Berit: Det interessante i det alminnelige, en artikkelsamling.

Detaljer

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6 Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt

Detaljer

Å skape vennskap Foreldremøter for barnehage og skole tips og forslag

Å skape vennskap Foreldremøter for barnehage og skole tips og forslag Å skape vennskap Foreldremøter for barnehage og skole tips og forslag FUB og FUG mener at vennskap er det viktigste virkemiddel mot mobbing. At alle har minst en venn, er et godt arbeidsmål for alle voksne

Detaljer

Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn. Fortsatt rom for lesing hjemme

Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn. Fortsatt rom for lesing hjemme Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn Fortsatt rom for lesing hjemme Leseutviklingen fortsetter De første skoleårene lærte barnet ditt å lese. Men leseferdighet utvikles ikke en gang for alle.

Detaljer

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder Elevenes psykososiale skolemiljø Til deg som er forelder Brosjyren gir en oversikt over de reglene som gjelder for elevenes psykososiale skolemiljø. Vi gir deg hjelp til hvordan du bør ta kontakt med skolen,

Detaljer

DU KAN VÆRE DEN ENE DEL DIN HISTORIE. Alle barn trenger å bli sett. Én som bryr seg kan være nok. Du kan være Den ene

DU KAN VÆRE DEN ENE DEL DIN HISTORIE. Alle barn trenger å bli sett. Én som bryr seg kan være nok. Du kan være Den ene DEL DIN HISTORIE Har du opplevd å bli hjulpet av en spesiell person i barndommen eller ungdommen? Fortell din historie på nettsiden vår! Gjennom historiene kan vi lære mer om barns oppvekstvilkår og inspirere

Detaljer

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Oslo, 30/10-2012 May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP, NTNU Psykisk helse! Hvorfor er det viktig å rette fokus mot elevers psykiske helse og kvalitet på lærer-elev

Detaljer

-fordi nærmiljøet betyr mest

-fordi nærmiljøet betyr mest -fordi nærmiljøet betyr mest En innføring og veiledning for grupper på barneskolen Hva er nettverksgrupper? En arena hvor man blir kjent med andre og til barnas skolevenner. Danner grunnlag for å ha bedre

Detaljer

Individuell vekst i et sosialt fellesskap

Individuell vekst i et sosialt fellesskap Individuell vekst i et sosialt fellesskap Kjære forelder! Du er ditt barns første og viktigste lærer! Om du er engasjert i ditt barns skolegang, viser all forskning at barnet ditt vil gjøre det bedre på

Detaljer

En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen

En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen 1 INTRODUKSJON Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har i samarbeid med Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet utviklet Kommunikasjonsstrategien

Detaljer

fordi nærmiljøet betyr mest En innføring og veiledning for foreldregrupper på ungdomstrinnet

fordi nærmiljøet betyr mest En innføring og veiledning for foreldregrupper på ungdomstrinnet fordi nærmiljøet betyr mest En innføring og veiledning for foreldregrupper på strinnet Hva er foreldrenettverksgrupper? En arena hvor man blir kjent med andre foreldre og foreldre til ungenes skolevenner.

Detaljer

Hva kan barnehagen og foreldrene gjøre for et inkluderende miljø?

Hva kan barnehagen og foreldrene gjøre for et inkluderende miljø? Bakgrunn for manifestet. Målet for barnehagene i Sigdal er at alle barn skal ha en trygg og god oppvekst. I et inkluderende miljø, hvor alle har nulltoleranse for mobbing. Mobbing foregår også i barnehagen.

Detaljer

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide BARN SOM PÅRØRENDE Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide Del 1 Om barna Hvem er barn som pårørende? Hvordan har de det? Hva er god hjelp? Lovbestemmelsene om barn som pårørende Hvor mange Antall barn

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING ELLINGSØY BARNE- OG UNGDOMSSKOLE Innledning Gjennom Elevundersøkelsen kommer det fram at ca 25% av alle elever i grunnskolen sier at de har blitt mobbet. Rundt 5% av elevene er

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Barn med foreldre i fengsel 1

Barn med foreldre i fengsel 1 Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

Fra svikt til omsorg. - En fortelling om hvordan omsorgssvikt kan brukes som en resurs.

Fra svikt til omsorg. - En fortelling om hvordan omsorgssvikt kan brukes som en resurs. Fra svikt til omsorg - En fortelling om hvordan omsorgssvikt kan brukes som en resurs. Bakgrunn Hvorfor fortelle om sin personlige fortelling? NRK, TV2, BT, BA, Bergensavisen Informasjon Reaksjon? «Alle

Detaljer

Foreldreundersøkelsen

Foreldreundersøkelsen Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 09.01.2015 Foreldreundersøkelsen Bakgrunn Kryss av for hvilket årstrinn barnet går på: 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5.

Detaljer

Foreldrenettverksgrupper. fordi nærmiljøet betyr mest

Foreldrenettverksgrupper. fordi nærmiljøet betyr mest Foreldrenettverksgrupper fordi nærmiljøet betyr mest VILLE DU VOKST OPP I DAG? Tradisjonelt sett har ungdomsskolene en tradisjon i forhold til å holde foreldremøter. En utfordring man ofte støter på, er

Detaljer

Naturbarnehagene AS. «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing

Naturbarnehagene AS. «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing Naturbarnehagene AS «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing I rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver står det blant annet at barnehagen har en samfunnsoppgave i tidlig å forebygging

Detaljer

Therese Rieber Mohn. Ringsaker kommune 10. mai 2012

Therese Rieber Mohn. Ringsaker kommune 10. mai 2012 Ringsaker kommune 10. mai 2012 Landsforeningen for barnevernsbarn For sent For lite Faglige og politiske føringer Barneombudet Barne og likestillingsministeren Justisministeren Forskningsmiljøene Media

Detaljer

SI DET VIDERE! -NOEN HEMMELIGHETER SKAL IKKE VÆRE HEMMELIGE

SI DET VIDERE! -NOEN HEMMELIGHETER SKAL IKKE VÆRE HEMMELIGE SI DET VIDERE! -NOEN HEMMELIGHETER SKAL IKKE VÆRE HEMMELIGE LaH NSF NORDLAND FYLKES FAGSEMINAR FOR HELSESØSTRE 2.-3.mars 2016 Inger Marie Otterdal Helsesøster Larvik kommune HVA KAN DU FORVENTE Å LÆRE

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne Handlingsplan mot mobbing Grunnskolen i Søgne Vedtatt i rektormøte 26.juni 2012 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Opplæringsloven kapittel 9a... 3 1.2 Forankring... 3 1.3 Definisjon av mobbing...

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

Hvorfor Grønne tanker glade barn i Salaby?

Hvorfor Grønne tanker glade barn i Salaby? Til de voksne Hvorfor Grønne tanker glade barn i Salaby? Grønne tanker- glade barn har til hensikt å stimulere barns tanke og følelsesbevissthet. Barns tanker er avgjørende for barnets følelser, handlinger

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Hva menes med psykisk helse? Hvordan har norsk ungdom det? Myndighetenes satsing på skolen Ungdomsskoleprogrammet Alle har en psykisk helse Hva kan vi som foreldre/

Detaljer

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse STEG FOR STEG Sosial kompetanse De kunnskaper, ferdigheter, holdninger og den motivasjon mennesker trenger for å mestre de miljøene de oppholder seg i, eller som de trolig kommer til å ta kontakt med,

Detaljer

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt

Detaljer

Standard for å forebygge, avdekke og følge opp mobbing og krenkelser ved Lusetjern skole

Standard for å forebygge, avdekke og følge opp mobbing og krenkelser ved Lusetjern skole Oslo kommune Utdanningsetaten Lusetjern skole Standard for å forebygge, avdekke og følge opp mobbing og krenkelser ved Lusetjern skole Mål: Alle elever på Lusetjern skole skole har rett til et godt fysisk

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie

Oslo kommune Utdanningsetaten. Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie Oslo kommune Utdanningsetaten Velk mmen til nyankomne elever og deres familie Språksenteret for intensiv norskopplæring i Osloskolen Utdanningsetaten i Oslo opprettet i august 2014 et nytt tilbud - Språksenter

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

MOBBING OG KONFLIKT HVOR LIGGER KONFLIKTEN? OSLO 10 NOVEMBER 2015

MOBBING OG KONFLIKT HVOR LIGGER KONFLIKTEN? OSLO 10 NOVEMBER 2015 MOBBING OG KONFLIKT HVOR LIGGER KONFLIKTEN? OSLO 10 NOVEMBER 2015 Mobbeombudet = et folkehelseprosjekt Lavterskeltilbud for elever/lærlinger Veiledning/sparringspartner for ledere og lærere Samordning

Detaljer

- du ser det ikke før du tror det.

- du ser det ikke før du tror det. - du ser det ikke før du tror det. Hvordan lage gode beredskapsplaner mot vold og seksuelle overgrep i barnehager, skoler og helsestasjoner. Workshop for ansatte i barnehager, skoler og helsestasjoner.

Detaljer

«Det er mitt valg» Pedagogisk verktøy for barnehagen.

«Det er mitt valg» Pedagogisk verktøy for barnehagen. Kjære foreldre! Vi har biting pågående på avdelingen. Dette er dessverre situasjoner som forekommer på småbarnsavdeling. Personalet på avdelingen prøver å jobbe målbevisst for å avverge bitesituasjonene.

Detaljer

Gode relasjoner en hjørnestein i pedagogisk arbeid. May Britt Drugli Trygg læring, 10/11-2015

Gode relasjoner en hjørnestein i pedagogisk arbeid. May Britt Drugli Trygg læring, 10/11-2015 Gode relasjoner en hjørnestein i pedagogisk arbeid May Britt Drugli Trygg læring, 10/11-2015 Utgangspunkt Gode relasjoner har sammenheng med Tilhørighet Trivsel Positiv atferd Samarbeidsorientering Positivt

Detaljer

Skolemiljøutvalget. Verktøy og virkemidler for et bedre skolemiljø? Nina Bøhnsdalen Sekretariatsleder Kfu

Skolemiljøutvalget. Verktøy og virkemidler for et bedre skolemiljø? Nina Bøhnsdalen Sekretariatsleder Kfu Skolemiljøutvalget Verktøy og virkemidler for et bedre skolemiljø? Nina Bøhnsdalen Sekretariatsleder Kfu 1 Skolens elever utgjør 20 % av befolkningen, men de representerer 100 % av fremtiden. Staten gir

Detaljer

Sammen mot mobbing GODE RÅD TIL FORELDRE I RENNEBUSKOLEN. Hus - Sara Torsdatter

Sammen mot mobbing GODE RÅD TIL FORELDRE I RENNEBUSKOLEN. Hus - Sara Torsdatter Sammen mot mobbing GODE RÅD TIL FORELDRE I RENNEBUSKOLEN Hus - Sara Torsdatter Hva er mobbing? En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger og over en viss tid blir utsatt for negative

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

snakke Hvordan med barn om ulykker og kriser

snakke Hvordan med barn om ulykker og kriser Senter for Krisepsykologi AS Hvordan snakke med barn om ulykker og kriser I denne brosjyren får du råd om hva du kan si til barn om en krise rammer. Du kan ha nytte av å lese hele brosjyren, ikke bare

Detaljer

God fortsettelse i 4. skoleår?

God fortsettelse i 4. skoleår? God fortsettelse i 4. skoleår? Miljøskapende foreldrenettverk gir godt skolemiljø for både foreldre og barn Barn og foreldre som begynner i første årstrinn skal tilbringe mange år sammen først 7, kanskje

Detaljer

Vestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen

Vestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen Vestråt barnehage Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen Alle barn i Vestråt bhg skal oppleve å bli inkludert i vennskap og lek Betydningen av lek og vennskap Sosial kompetanse Hva er

Detaljer

Den gode skole i Alta

Den gode skole i Alta Den gode skole i Alta Alta kommune inviterer til en dugnad for skolen i Alta. Vi ønsker å skape engasjement, og vi ønsker å få innspill fra våre innbyggere. Vi inviterer derfor alle som bryr seg om skole

Detaljer

Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn

Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn April 2013 Dette er Lfb s sin politiske plattform. Lfb arbeider kontinuerlig med den og vil kunne føye til flere punkter etter hvert og eventuelt

Detaljer

PLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD

PLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD PLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD DEL AV DEN SOSIALE LÆREPLANEN PRESTEHEIA SKOLE En skole for fremtiden gjennom trygghet og aktiv læring 2013 1 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD VED PRESTEHEIA

Detaljer

Til deg som bor i fosterhjem. 13-18 år

Til deg som bor i fosterhjem. 13-18 år Til deg som bor i fosterhjem 13-18 år Forord Dersom du leser denne brosjyren er det sikkert fordi du skal bo i et fosterhjem i en periode eller allerede har flyttet til et fosterhjem. Det er omtrent 7500

Detaljer

Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke

Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Barnevernet 1 Problemstilling: Hvilke regler må barnevernet forholde seg til, og hvordan påvirker dette deres arbeid. Oppgaven I 2011 kom over 14 000 nye barn

Detaljer

Elevenes psykososiale skolemiljø. -En handlingsplan for å forebygge, avdekke og håndtere mobbing ved Neskollen skole

Elevenes psykososiale skolemiljø. -En handlingsplan for å forebygge, avdekke og håndtere mobbing ved Neskollen skole Elevenes psykososiale skolemiljø -En handlingsplan for å forebygge, avdekke og håndtere mobbing ved Neskollen skole Formål: Kort sikt: Skape trygge og glade skoleelever, og sikre faglig og sosial utvikling

Detaljer

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS TASTARUSTÅ SKOLE 200514 Elevundersøkelsen på 10.trinn Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS Rektor har hatt møte med representanter

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen

Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen Foreldreundersøkelsen gjennomføres elektronisk. Den begynner med følgende tekst, som alle respondenter må lese og godkjenne

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mot mobbing Målsetting: Alle elever skal ha et trygt skolemiljø, uten mobbing Definisjon: Med mobbing eller plaging forstår vi psykisk og/eller fysisk vold rettet mot et offer, utført av

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012 BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse 2011-2012 Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er

Detaljer

Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark

Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark Hei Øivind! Jeg har nettopp vært med på min første melding til barnevernet (etter å ha jobbet i 4 år),

Detaljer

1. FORELDRENES OG SKOLENS FELLES ANSVAR FOR OPPDRAGELSE OG OPPLÆRING

1. FORELDRENES OG SKOLENS FELLES ANSVAR FOR OPPDRAGELSE OG OPPLÆRING 1. FORELDRENES OG SKOLENS FELLES ANSVAR FOR OPPDRAGELSE OG OPPLÆRING 1.1 Generelt Skolens formålsparagraf fastslår at foreldrene eller eventuelt andre foresatte har ansvaret for sine egne barn. Skolens

Detaljer

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN Kjære foresatte ved Østgård skole «Forskning viser at foresatte som omtaler skolen positivt, og som har forventninger til barnas innsats

Detaljer

PLAN FOR KOMPETANSEHEVING OG MELLOMARBEID

PLAN FOR KOMPETANSEHEVING OG MELLOMARBEID PLAN FOR KOMPETANSEHEVING OG MELLOMARBEID vedrørende omsorgssvikt og seksuelle overgrep I Laksevåg og Fyllingsdalen bydel har til sammen 23 barnehager meldt seg på kompetanseheving vedrørende omsorgssvikt

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

PROSEDYRE VED BEKYMRING

PROSEDYRE VED BEKYMRING PROSEDYRE VED BEKYMRING Bekymring oppstår hos den enkelte medarbeidar Informer næraste leiar- seinast neste avdelingsmøte Leiar bestemmer framdrift, (anonym diskusjon med PPT/barnevern, undringssamtale,

Detaljer

Familieråd i fosterhjemsarbeid

Familieråd i fosterhjemsarbeid Familieråd i fosterhjemsarbeid I SERIEN OM FAMILIERÅD I Norge bor over 11 000 barn og unge i fosterhjem. Over en fjerdedel bor i fosterhjem, enten i familien eller hos andre som barnet kjenner fra før.

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme

Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme v/ seniorrådgiver Grete Flakk Side 1 Gjøvik 05.11.14 Utfordringer i foreldrerollen foreldre

Detaljer

Tverlandet skole. Foreldremøter et samarbeid mellom skolen og foreldrekontakten

Tverlandet skole. Foreldremøter et samarbeid mellom skolen og foreldrekontakten Tverlandet skole Foreldremøter et samarbeid mellom skolen og foreldrekontakten Føringer og ideer utarbeidet av FAU og administrasjon Skolens skal i samarbeid med foreldrekontaktene arrangere to foreldremøter

Detaljer

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Revidert april 2013 Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke om og ved avdekking

Detaljer

utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø:

utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø: utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø: 9a-1: Elevane sitt skolemiljø Alle elevar i grunnskoler og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl 06.11.13

Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl 06.11.13 Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte 06.11.13 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Andel på trygde- og stønadsordninger (24 år i 2007) Fullført vgo Ikke fullført vgo Uføretrygd 0,1

Detaljer

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9 2015 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9 Kagge Forlag AS Stortingsg. 12 0161 Oslo www.kagge.no

Detaljer

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er nødvendig

Detaljer

PLAN FOR ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ VED KIRKEKRETSEN SKOLE

PLAN FOR ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ VED KIRKEKRETSEN SKOLE PLAN FOR ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ VED KIRKEKRETSEN SKOLE ÅPENHET OG GODT HUMØR SKAL PREGE SKOLEHVERDAGEN! Kunnskap - trygghet -utvikling OPPFØLGING AV OPPLÆRINGSLOVEN KAPITTEL 9a- ELEVENE SKOLEMILJØ

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank DONORBARN PÅ SKOLEN Inspirasjon til foreldre KJÆRE FORELDER Vi ønsker med dette materialet å gi inspirasjon til deg som har et donorbarn som skal starte på skolen. Mangfoldet i familier med donorbarn er

Detaljer

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Revidert mars 2012 Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke om og ved avdekking

Detaljer

BARNEHAGEN SOM RESSURS FOR BARN I RISIKO

BARNEHAGEN SOM RESSURS FOR BARN I RISIKO BARNEHAGEN SOM RESSURS FOR BARN I RISIKO May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014 Disposisjon Utgangspunkt Barn som bor hjemme Belastet omsorgssituasjon Motstandsdyktighet Relasjonskompetanse Barnehage

Detaljer

Plan for sosial kompetanse

Plan for sosial kompetanse FET KOMMUNE Sammen skaper vi trivsel og utvikling i Fet. Dalen skole Klar for verden med kunnskap og glød. Plan for sosial kompetanse Definisjon på sosial kompetanse: Relativt stabile kjennetegn i form

Detaljer

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN.

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET I SYKEHUSBARNEHAGEN. FORMÅL: Barnehagelovens formålsparagraf er slik: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse

Detaljer

Oppgaveveiledning for alle filmene

Oppgaveveiledning for alle filmene Oppgaveveiledning for alle filmene Film 1 Likestilling Hvorfor jobbe med dette temaet: Lov om barnehager: Barnehagen skal fremme likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Rammeplan for

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Et veldig nyttig foreldremøte

Et veldig nyttig foreldremøte Et veldig nyttig foreldremøte Av John Roald Pettersen Hva er foreldre opptatt av når de får anledning til å snakke om egen oppdragelse? Vi har vært med på foreldremøte i Hosle barnehage. TYDELIGE VOKSNE

Detaljer

Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig?

Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig? Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig? Innlevert av 5.trinn ved Brattås skole (Nøtterøy, Vestfold) Årets nysgjerrigper 2015 Ansvarlig veileder: Linda Helen Myrvollen Antall

Detaljer

Pedagogisk Plattform

Pedagogisk Plattform Pedagogisk Plattform Pedagogisk Plattform To hus tett i tett. Visjon s: 3 Solbakkens hovedmål s: 4 Hvem er vi i Solbakken s: 5 I solbakken skal barna møte ansatte som s: 6 I solbakken skal foreldre møte

Detaljer

MOBBING. Pål Roland. Senter for atferdsforskning Universitetet i Stavanger www.uis.no/saf

MOBBING. Pål Roland. Senter for atferdsforskning Universitetet i Stavanger www.uis.no/saf MOBBING Pål Roland Universitetet i Stavanger www.uis.no/saf Definisjon Tittel på temaet Med mobbing eller plaging forstår vi psykisk og/eller fysisk vold rettet mot et offer, utført av enkeltpersoner eller

Detaljer

Sosial kompetanseplan 2015 / 2016

Sosial kompetanseplan 2015 / 2016 Sosial kompetanseplan 2015 / 2016 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter (August og september) 1 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter: Jeg kan lytte til andre Jeg kan rekke opp hånda når jeg vil si noe

Detaljer

H1 Gjøre rede for aktiviteter for barn og unges helse som kan fremme god fysisk og psykisk helse

H1 Gjøre rede for aktiviteter for barn og unges helse som kan fremme god fysisk og psykisk helse Halvårsplan H 2013: Helsefremmende arbeid (H) Vg2 Barne- og ungdomsarbeider Litteratur: Oppvekst Helsefremmende arbeid, Vetland m.fl. (2013), Gyldendal Totalt 15 uker (ca. 75 timer): Omhandler kompetansemålene

Detaljer