- OGSÅ FOR ANDRES BARN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "- OGSÅ FOR ANDRES BARN"

Transkript

1 Til deg med barn i skolen: DU ER VIKTIGERE ENN DU TROR - OGSÅ FOR ANDRES BARN

2 REFERANSER OG ANBEFALT LITTERATUR: Borge, I. A. H. (2007). Resilience i praksis. Oslo: Gyldendal Akademisk. Brenna, L. R. (2008). Manzil mangfoldig leiing og utvikling. Oslo: Cappelen Akadeimsk Forlag Claezon, I. (1996). Mot alla odds. Stockholm: Mareld. Furman, B. (2000 ). Det er aldri for sent å få en lykkelig barndom. Oslo: Pedagogisk Forum. Jenkins, J. (2009). Psychosocial adversity and resilience. Rutter, M. med flere. Rutter s child and adolescent Psychiatry. Oxford: Blackwell Publishing Ltd. Masten, A. (2007). Resilience in developing systems: Progress and promise as the fourth wave rises. Development and psychopathology, 19, Masten, A. S. & Powell, J. L. (2003). A Resilience Framework for Resarch, Policy and Practice. Luthar, S. S. (Ed.) (2003). Resilience and Vulnerability. Adaptation in the Context of Childhood Adversities. Cambridge: Cambridge University Press, Werner, E. & Smith, R. (1992). Overcoming the odds. London: Cornell University Press. Utgiver: UNICEF Norge Opplag: Produksjon: Pro-X Illustrasjoner: André Martinsen Grafisk utforming: UNICEF Norge

3 DE FLESTE NORSKE BARN HAR DET GODT, men mange har også en tøff hverdag. Erfaring og nyere forskning har avdekket et fellestrekk hos barn som har hatt det vanskelig i oppveksten, men likevel klart seg bra: De har hatt et bånd til minst én trygg voksen - ikke nødvendigvis en av foreldrene eller en fagperson, men kanskje en nabo, en tante eller faren til en kamerat. De har hatt Den ene. Dette heftet handler om hvordan vi, som foreldre med barn i skolen, kan være Den ene. Dette budskapet er en del av UNICEF-prosjektet «Du kan være den ene». Gjennom prosjektet ønsker vi å inspirere flere voksne til å ta et aktivt ansvar for barn i sitt nærmiljø, slik at flere barn som sliter blir sett og får hjelp. Dersom vi alle er Den ene i det små, tror vi at ringvirkningene blir store og at vi sammen bygger et godt skole- og nærmiljø for alle barn. Vi håper du blir inspirert og engasjert og får lyst til å være Den ene for barna i ditt nærmiljø. God lesing! UNICEF Norge

4 «Jeg kan ikke huske at mamma noen gang ga meg en klem, at jeg satt på fanget hennes eller at hun sa at hun var glad i meg. Ikke pappa heller. En gang fikk jeg følge med en venninne hjem. Moren hennes så meg inn i øynene, tok ansiktet mitt i hendene sine og holdt meg slik i noen sekunder. Hun smilte og sa: Du er ei fin jente. Det glemmer jeg aldri.» (Fra På Skråss, Aftenposten)

5 SETT POSITIVE SPOR DET HANDLER OM HVA VI SOM VOKSNE GJØR OG IKKE GJØR INGEN BARN greier seg uten voksne som bryr seg. For de fleste barn er foreldrene de viktigste omsorgspersonene, de som gir dem det de trenger av oppfølging, oppmerksomhet og kjærlighet. I tillegg har barn som oftest et sett av andre voksenpersoner som bryr seg om dem og beriker deres liv. Det kan være slekt, naboer, en lærer, en trener eller foreldrene til venner. HVIS VI TENKER tilbake på vår egen barndom, vil vi ofte huske voksne som på en eller annen måte har satt positive spor i våre liv. Det kan dreie seg om voksne som hjalp oss en gang vi var i vanskeligheter, som hadde tid til oss når alle andre hadde det travelt, som sa noe hyggelig til oss eller som traff oss i hjertet og som vi har båret med oss siden. Slike voksne kan vi også bli, for eksempel til barn som er klassekamerater med vårt eget barn. Hver dag er det barn som går rundt og er lei seg, føler seg annerledes, utenfor, misforstått, ikke sett, ikke anerkjent sårbare barn. DET KAN VÆRE MANGE GRUNNER til at barn føler det slik. Noen får ikke den omsorgen de trenger fra foreldrene sine, andre strever på skolen, noen blir plaget eller mobbet av andre barn, noen har en sykdom som hindrer dem i å leve helt som andre, noen sliter med ulike former for psykiske vansker og atter andre har kanskje en funksjonshemming. For disse barna kan du som voksen med enkle grep utgjøre hele forskjellen. Hvis du for eksempel hilser blidt og stopper opp for en liten hyggelig prat i det du skal møte ditt eget barn på skolen, kan du redde dagen for dette barnet. Kanskje var din positive oppmerksomhet det eneste av det slaget dette barnet fikk denne dagen. I slike situasjoner er du ofte mer betydningsfull enn du aner, selv om du faktisk ikke gjør så veldig mye. TIDLIGERE VAR LØVETANNBARN et begrep som ofte ble brukt om uforklarlig sterke barn som til tross for en vanskelig oppvekst klarte seg godt senere i livet. Nyere forskning og erfaring avliver myten om løvetannbarna. Løvetannen kan vokse opp under de vanskeligste forhold, men under en forutsetning: sollys. Det samme gjelder for barn. FORSKNINGEN VISER at et fellestrekk hos barn, som på tross av en vanskelig oppvekst klarer seg bra, er at de har hatt et bånd til minst én voksen. Ikke nødvendigvis til foreldre eller en fagperson, men kanskje til en tante, en barnevakt eller en nabo. De har hatt Den ene. Psykolog Odin Hjemdal ved NTNU mener at dette kan være helt avgjørende når foreldrene ikke greier å stille nok opp: «Det å bli sett av andre voksne, og vite at noen er der som ønsker ditt beste, trekker i positiv retning. Å ha et menneske å ta kontakt med når du har behov for det, er en viktig beskyttende faktor.» (Adresseavisen ). Psykiater Finn Skårderud har erfart at det har gått overraskende bra med mange av guttene med problematferd - de som falt utenfor i barndommen. For mange av dem som det har gått bra for, er det et gjennomgående funn at de møtte og fikk et forhold til en voksen som likte dem: «Det kan være nok med Den ene som ser og forstår. Men det trengs minst én. Er det én som har vært der og sett, kan det være nok til å redde livet.» 5

6 «Jeg så at mamma hadde problemer, og jeg måtte hjelpe henne med mange praktiske ting. Det var ikke alltid vi hadde mat. Når noen spør meg hvorfor jeg ikke sa noe om at jeg hadde det vanskelig, så er svaret at jeg ikke tenkte slik. Dette var livet mitt og jeg visste ikke noe annet.»

7 HVORDAN SER DU AT ET BARN SLITER? NOEN BARN er sårbare gjennom hele barndommen fordi de får dårlig omsorg hjemme, eller har utfordringer med relsjoner eller seg selv. Foreldrene kan også ha mange egne problemer å slite med, som gjør at barna ikke får anledning til å være barn på samme måte som andre. Disse barna har ofte mye ansvar, i tillegg har de kanskje bekymringer både for foreldrene, søsken og seg selv. ANDRE BARN er sårbare i perioder. For eksempel vil de fleste voksne i forbindelse med samlivsbrudd ha nok med sine egne prosesser og ikke alltid greie å se hvilken støtte barnet trenger. Det samme kan skje hvis en av foreldrene blir syke, får problemer på jobben, har økonomiske vansker eller at familien flytter og barnet må begynne på ny skole. De aller fleste barn vil en eller annen gang i løpet av barndommen oppleve en sårbar periode og kjenne på ensomhet. BARN SOM ER SÅRBARE og har det vanskelig kan vise dette på mange ulike måter. De færreste sier fra selv. Det betyr at du som voksen må «finne» barnet og forstå at barnet trenger støtte. BARN SOM STREVER hjemme vil som oftest ha doble følelser overfor foreldrene sine. De er glad i dem fordi de er foreldrene deres, samtidig som de vet at foreldrene trenger hjelp og kanskje føler at de må beskytte dem. Barn vil alltid være lojale mot foreldrene sine, og vil derfor sjelden fortelle til andre at det er mye som er mangelfullt hjemme. Det er vi voksne som må tolke det vi ser, og reagere når vi ser at et barn lever i en situasjon som ikke er bra for det. Barn kan ikke pålegges å fortelle oss med rene ord at de har det dårlig eller at de trenger hjelp. De tenker sjelden slik om sitt eget liv, de lever det livet de har så godt de kan. DE «USYNLIGE» BARNA prøver å vekke så lite oppmerksomhet som mulig og ordne opp selv. Noen trekker seg unna, isolerer seg og later som de ikke trenger noen. De signaliserer at de vil være i fred. Dette er deres måte å beskytte seg på. Det betyr ikke at de ikke VIL ha kontakt. De har bare ikke lært å være sammen med voksne som bryr seg. I stedet har de kanskje lært at de kun kan stole på seg selv. De vet derfor ikke hva som skal til når noen er snille med dem og prøver å bry seg om dem. HVIS SLIKE BARN får lov til å avvise omsorgsfulle voksne og være i fred, vil de senere kunne utvikle alvorlige vansker som angst og depresjon. Hvis du møter et slikt barn, bør du ikke la deg avvise, men fortsette å ta kontakt på en vennlig og rolig måte. Dette må du gjøre selv om barnet overser deg og ikke gir noe tilbake. Hvis barnet over tid merker at du bryr deg, kan tillit utvikles og muligheter for kontakt åpne seg. Det enkleste er ofte å få barnet med på noe praktisk, slik at dere kan bli kjent uten å måtte prate så mye. ANDRE SÅRBARE BARN oppfører seg helt motsatt, de er urolige, bråker, er frekke, sinte og bryter regler. Hvordan et barn reagerer på å ha det vanskelig, har med barnets temperament og tidligere erfaringer å gjøre. Utagerende barn skaffer seg mye oppmerksomhet fra voksne, men helst i form av skjenn og negative kommentarer og svært sjelden den gode oppmerksomheten de trenger for å utvikle seg positivt. De får gjerne reaksjoner fra voksne som forsterker deres negative atferd. OFTE VIL DE OPPFØRE SEG som om de ikke trenger noen form for positiv oppmerksomhet overhodet. Det stemmer selvsagt ikke. Alle barn trenger anerkjennelse for det de gjør som er bra. Det er selvfølgelig viktig at du som voksen sier tydelig fra om at du ikke aksepterer negativ atferd. Det er også viktig at du formidler dette på en rolig måte, uten å bli sint. Disse barna trenger tydelige og vennlige voksne som ikke lar seg vippe av pinnen, men leder situasjonen på en trygg måte ved å være mest mulig i forkant. HVIS ET BARN oppfører seg uakseptabelt hjemme hos deg, kan du for eksempel si: «Hjemme hos oss er det slik at ingen har lov til å slå andre. Det må heller ikke du gjøre. Hvis du gjør det igjen, kommer jeg til å ta deg bort fra bordet og du kan sitte i sofaen og vente på de andre». Det kan være lurt å «jakte på» hva barnet gjør som er bra, og gi positiv oppmerksomhet på dette: «Jeg ser at du har lyst til å prøve, du også. Så fint at du klarer å vente. Jeg skal hjelpe deg når det er din tur». DET ER VIKTIG AT VI SOM VOKSNE ikke tåler at barn har det vanskelig. Avisene forteller med jevne mellomrom om barn som har levd i svært vanskelige livssituasjoner, uten at noen har reagert på deres vegne. I voksen alder spør de gjerne «hvorfor var det ingen som brydde seg, det må ha vært mange som visste at jeg ikke hadde det bra». Et naturlig svar kan være at det er lett å tenke at andre kommer til å gripe inn - kanskje noen i nærmest familie. Slik er det altså ikke bestandig. Hvis vi oppdager et barn som sliter, bør vi aldri være redde for å bry oss. 7

8 SÅRBARE BARNS SAMVÆR MED ANDRE BARN SÅRBARE BARN vil ofte slite med å få venner, nettopp fordi de er annerledes. Barn som er for stille og beskjedne kan virke kjedelige og ikke bli invitert inn i leken med andre barn. Barn som er sinte og urolige vil gjerne irritere og provosere andre barn, og derfor bli avvist i lek og samvær. Fordi sårbare barn strever med å få venner, vil de etter hvert få nye problemer. Barn lærer vanligvis mye av hverandre. Den muligheten kan de sårbare barna miste,og deres sosiale utvikling kan bevege seg i feil retning. Hvis de får hjelp til å fungere i lek og aktiviteter med jevnaldrende, vil deres sjanse for en positiv utvikling øke. Sjansen for å klare seg sosialt videre i livet øker når sårbare barn har positivt samvær med jevnaldrende. DU KAN SELVSAGT IKKE tvinge egne barn til å være venner med sårbare barn, men du kan som forelder arrangere ulike former for aktiviteter, der barna gjør noe sammen og har det hyggelig, selv om de ikke er bestevenner: «I dag inviterer vi med Line når vi skal på skitur. Det blir hyggelig, vi skal tenne bål til pølser og lage hoppbakke». Slik får Line en hyggelig opplevelse sammen med dine barn, selv om det er du som arrangerer det hele. Du blir også en god rollemodell for egne barn ved å vise dem hvordan man kan inkludere andre mennesker. MANGE SKOLER DELER barna inn i en eller annen form for besøksgrupper, slik at alle tilhører en fast gruppe som kommer hjem til hverandre, for eksempel en gang i løpet av skoleåret. Dette er en fin måte å inkludere alle i felles aktiviteter. Det kan være en god idé at dere foreldre snakker sammen om hva slags aktiviteter som egner seg, og kommer med tips til de som kanskje vegrer seg for å ha barna hjemme hos seg. Det går an å gå tur i skogen i stedet for å være hjemme. Hvis besøket skjer om høsten, kan en tur i mørket med lommelykt og innlagt spisepause være gøy. Hvis du ser at en forelder synes å grue seg til dette opplegget, kan du foreslå at dere slår sammen deres gruppebesøk, og gjør dette klart for barna. Besøksgrupper er en fin måte å inkludere alle i felles aktiviteter.

9 DEN ENE-tips For et barn som sliter kan det være av stor betydning å møte en voksen som gir av seg selv ved å snakke med barnet, hjelpe det med noe praktisk eller ta det med på noe som er morsomt. Her følger noen konkrete tips til hva du kan gjøre for å være Den ene: SE Å bli lagt merke til og husket føles verdifullt. Når du møter barn som går i klassen til eget barn, hils vennlig, ha blikkontakt med barnet og bruk barnets navn. Inviter til samtaler som viser at du har sett: «Jeg hørte at du hadde tegnet den fine tegningen som henger i gangen, stemmer det?». Det er ikke sikkert du får respons, men bidraget ditt er likevel verdifullt og barnet vil garantert huske deg neste gang dere møtes. Hvis du etablerer kontakt med barna i klassen fra de er små, vil det være enklere å gi støtte senere hvis det skulle bli nødvendig. Gi positive kommentarer i daglige situasjoner. Ikke overfladisk ros, men beskrivende kommentarer som gir barnet anerkjennelse. Dette er viktig for å utvikle et positivt selvbilde: Hei, så hyggelig å se deg! Jeg er så glad for at du ble med oss, det har vært hyggelig å ha deg med på tur. Jeg synes det var koselig at du spiste middag her i dag. LYTT Lytt til hva barnet sier til deg, og vær tilstede i samtalen når dere snakker sammen. La barnet prate uten avbrytelser. Vær opptatt av hvordan barnet har det og vis interesse for barnets liv, men ikke press det til å snakke om vanskelige tema. Følg heller opp det barnet selv sier og la barnet styre samtalen. Å være en god lytter handler også om å anerkjenne barnets opplevelse uten å korrigere eller stille kritiske eller konfronterende spørsmål. GI Å gi, handler om å inkludere og la et barn få være en del av noen av dine hverdagsaktiviteter. Tenk gjennom hvorvidt du har plass til en til. Selv i en hektisk hverdag kan det være enkelt å inkludere en til. Det kan være rundt middagsbordet, ved kjøring av eget barn til trening, når dere drar på kino, i svømmehallen, på søndagstur eller når dere inviterer til bursdag. Hjelp barna til å fungere sammen. Ikke overlat dem til seg selv, men led situasjonen slik at den blir enklest mulig for både ditt barn og det andre barnet. Eksempel på hva dere kan gjøre: lag mat sammen med barna (la barna for eksempel lage hver sin lille pizza der de velger hva de vil ha på) finn frem spill som dere kan spille sammen maling/tegning lek en lek som du lekte da du var barn les høyt for barna lag en historie på forhånd der barna skal fylle inn adjektiv uten at de kjenner teksten FORSTÅ En forståelsesfull voksen tør å spørre hvordan et barn har det og tåler svaret. Noen barn venter bare på en anledning til å kunne fortelle hele historien, mens andre har behov for bare å være sammen med noen uten å snakke om alvorlige ting hele tiden. Da kan det være nok å si: «Jeg skjønner at du har det tøft nå, og at du ikke orker å prate. Men vit at du kan, hvis du ombestemmer deg.» For mange barn vil det å vite at noen er interessert i dem, og at de har mulighet til å snakke med vedkommende, være nok til å føle seg forstått og sett. Vær en god rollemodell - snakk positivt om klassekamerater og deres foreldre, også når din egen sønn eller datter kommer hjem og klager på et barn. Vis at alle har flere sider og at vi kan oppfatte det som skjer ulikt. SETT GRENSER Barn blir trygge når voksne er trygge og tydelige. Enkelte barn, som kan virke slemme og kanskje er utagerende, trenger voksne som holder ut med dem og tåler dem akkurat slik de er. Det må ikke forveksles med å være ettergivende og tåle alt de gjør. Dersom et barn går over dine eller andres grenser, vil det være til stor hjelp for barnet at du tør å stoppe det, og samtidlig sier noe om hvorfor. Ikke alle barn har lært hvordan de påvirker omgivelsene sine, og trenger derfor stødige voksne som kan fungere som et speil. 9

10 NÅR EN SAMTALE MED BARNET BLIR VANSKELIG Hvis barnet forteller deg noe som du synes er vanskelig, lytt først og fremst til det barnet sier. Ikke bagatelliser eller bortforklar. Behold roen og vær der for barnet. Vis tydelig at du hører etter og at du tåler å høre det barnet sier. Lov aldri at du ikke skal fortelle videre det barnet sier. Hvis barnet forteller deg noe alvorlig, kan du bli nødt til å bryte dette løftet. Lov heller at du ikke vil gjøre noe uten at barnet er informert, og at du først og fremst er opptatt av å hjelpe han eller henne. Barn som har det vanskelig vil alltid være svært vare for om voksne tåler å høre det de har å fortelle. Hvis de merker at den voksne blir sjokkert eller tviler på det de sier, vil de ofte stoppe eller endre fortellingen slik at den blir slik de tror at den voksne vil. Da Pelle på 6 år fortalte at «mamma slår meg» og en voksne svarte «men, hun slår vel ikke hardt?», så ville ikke Pelle si noe mer. Han følte at den voksne ikke ville tro på det han sa. Hvis et barn forteller deg noe alvorlig, så minn deg selv om at «nå skal jeg bare høre etter og vise at jeg hører. Etterpå kan jeg finne ut hva jeg skal gjøre». I en slik situasjon er det først og fremst viktig for barnet å bli trygg på at du lytter. Du kan også si til barnet at du må tenke deg om og at dere kan snakke sammen igjen neste dag. Bekreft overfor barnet at du er glad for at han eller hun fortalte deg dette, og at du vil gjøre det du kan for å hjelpe. Etterpå kan du kontakte barnets lærer for å få råd. Læreren har taushetsplikt og vil ikke bringe det du sier til uvedkommende. Læreren har også varslingsplikt, hvis saken er alvorlig. Bli enig med læreren om hva du skal gjøre overfor barnet videre. Læreren vurderer ut fra sitt faglige ståsted hva hun/han må foreta seg. HVORDAN MELDE FRA TIL BARNEVERNTJENESTEN? På dagtid kan du ringe til kommunen der barnet bor og be om å få snakke med barneverntjenesten. Da får du snakke direkte med en saksbehandler om din bekymring. Du kan også skrive et brev. På kveldstid kan du ringe gratis til den landsdekkende Alarmtelefonen for barn og unge på Da kommer du til en av de 15 store barnevernsvaktene som finnes i Norge. Alarmtelefonen er døgnåpen, og formidler din bekymring videre til det kommunale barnevernet der barnet bor. Voksne som bryr seg er viktige støttespillere for barn - i tillegg til det offentlige hjelpeapparatet, som er avhengig av at vi som ansvarlige voksne varsler dersom vi tror et barn har det svært vanskelig. Vi har alle det som heter meldeplikt til barnevernet hvis vi har mistanke om at barn utsettes for omsorgssvikt. Det er vanlig å frykte at man kanskje overreagerer eller overtolker bekymringsverdige signaler, men det er barnevernets oppgave å vurdere bekymringer, undersøke om det er grunnlag for mistanken og om hjelp er nødvendig. Din oppgave er å sørge for at barnevernet får vite om barn som har det vanskelig.

11 DU PÅVIRKER EGNE BARN Som forelder er det viktig å være bevisst på i hvor stor grad du påvirker egne barn med hva du sier og dine holdninger. Barn tror på det foreldrene sier og tar mye av dette opp i seg som sine egne meninger. Dersom du som forelder i hovedsak snakker positivt om andre, viser og formidler forståelse når andre har problemer, stiller spørsmål heller enn å slå fast «sannheter» om at andre er slik eller slik, vil du være med på å fremme åpenhet og toleranse hos ditt eget barn. Dette kan forhindre at ditt barn blir med på å stenge andre barn ute fra leken selv om de av og til oppfører seg litt annerledes. Hvis mange barn i et nærmiljø eller i en klasse har lært av foreldrene sine å være åpne og positive i møte med andre barn, vil dette bidra til å skape et godt miljø, både for de sårbare barna og de andre. Hvis du selv strever en periode, kan det være godt for barnet ditt å se at du tør å si fra til andre foreldre og kanskje be dem om litt hjelp. Det er fint for barn å se at voksne stiller opp for hverandre, og at det er lov å vise svakheter. Når barn ser at voksne hjelper hverandre, lærer de også å stille opp for andre. Samtidig får de en god opplevelse av at de har flere voksne å spille på i livet sitt. Da Pelle på 6 år fortalte at «mamma slår meg», og en voksen svarte «men hun slår vel ikke hardt», så ville Pelle ikke si noe mer. Han følte at den voksne ikke ville tro på det han sa.

12 MANGE BARN I NORGE SLITER I HVERDAGEN. Disse barna trenger minst én voksen som ser dem og bryr seg. Derfor har UNICEF Norge tatt initiativet til prosjektet «Du kan være den ene» (Den ene) - der vi retter søkelyset mot hvordan vi som enkeltmennesker kan utgjøre en forskjell i barns liv. Den ene er et samarbeid mellom UNICEF Norge og en rekke frivillige organisasjoner og fagmiljøer. Prosjektet er finansiert med midler fra Gjensidigestiftelsen. DETTE HEFTET HANDLER OM hvordan du, som har barn i skolen, kan være Den ene. Heftet er en del av en materiellpakke for FAU og skolen til bl.a. tema for foreldremøte. Materiellet er utviklet i et samarbeid mellom UNICEF Norge, Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) og May Britt Drugli, forsker ved Regionsenter for barn og unge psykiske helse i Trondheim. Mer informasjon om dette materiellet finner du på denene.no/foreldrepakke-skole, og mer om prosjektet finner du på denene.no. Du kan også følge Den ene på facebook. HEFTET ER UTGITT AV UNICEF Norge. UNICEF er FNs barnefond og verdens største hjelpeorganisasjon for barn. UNICEF arbeider i nærmere 190 land for å bidra til at barn overlever og får et godt liv. UNICEF arbeider for barns rettigheter både i og utenfor Norge. Prioriterte oppgaver er trygt drikkevann, helse og ernæring, god grunnleggende skolegang og å beskytte barn mot vold og utnyttelse. UNICEF mottar ingen midler fra FN og er helt avhengig av økonomisk støtte fra enkeltpersoner, organisasjoner, bedrifter og regjeringer.

Til deg med barn i skolen: DU ER VIKTIGERE ENN DU TROR - OGSÅ FOR ANDRES BARN

Til deg med barn i skolen: DU ER VIKTIGERE ENN DU TROR - OGSÅ FOR ANDRES BARN Til deg med barn i skolen: DU ER VIKTIGERE ENN DU TROR - OGSÅ FOR ANDRES BARN REFERANSER OG ANBEFALT LITTERATUR: Borge, I. A. H. (2007). Resilience i praksis. Oslo: Gyldendal Akademisk. Brenna, L. R. (2008).

Detaljer

- OGSÅ FOR ANDRES BARN

- OGSÅ FOR ANDRES BARN Til deg med barn i barnehagen: DU ER VIKTIGERE ENN DU TROR - OGSÅ FOR ANDRES BARN Utgiver: UNICEF Norge Opplag: 10 000 Produksjon: Pro-X Illustrasjoner: André Martinsen Grafisk utforming: UNICEF Norge

Detaljer

Til deg med barn i barnehagen: DU ER VIKTIGERE ENN DU TROR - OGSÅ FOR ANDRES BARN

Til deg med barn i barnehagen: DU ER VIKTIGERE ENN DU TROR - OGSÅ FOR ANDRES BARN Til deg med barn i barnehagen: DU ER VIKTIGERE ENN DU TROR - OGSÅ FOR ANDRES BARN DE FLESTE NORSKE BARN HAR DET GODT, men mange har også en tøff hverdag. Erfaring og nyere forskning har avdekket et fellestrekk

Detaljer

Veileder til foreldreheftet: DU ER VIKTIGERE ENN DU TROR - OGSÅ FOR ANDRES BARN

Veileder til foreldreheftet: DU ER VIKTIGERE ENN DU TROR - OGSÅ FOR ANDRES BARN Veileder til foreldreheftet: DU ER VIKTIGERE ENN DU TROR - OGSÅ FOR ANDRES BARN REFERANSER OG ANBEFALT LITTERATUR: Borge, I. A. H. (2007). Resilience i praksis. Oslo: Gyldendal Akademisk. Brenna, L. R.

Detaljer

Veileder til foreldreheftet: DU ER VIKTIGERE ENN DU TROR - OGSÅ FOR ANDRES BARN

Veileder til foreldreheftet: DU ER VIKTIGERE ENN DU TROR - OGSÅ FOR ANDRES BARN Veileder til foreldreheftet: DU ER VIKTIGERE ENN DU TROR - OGSÅ FOR ANDRES BARN REFERANSER OG ANBEFALT LITTERATUR: Borge, I. A. H. (2007). Resilience i praksis. Oslo: Gyldendal Akademisk. Brenna, L. R.

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

DU KAN VÆRE DEN ENE DEL DIN HISTORIE. Alle barn trenger å bli sett. Én som bryr seg kan være nok. Du kan være Den ene

DU KAN VÆRE DEN ENE DEL DIN HISTORIE. Alle barn trenger å bli sett. Én som bryr seg kan være nok. Du kan være Den ene DEL DIN HISTORIE Har du opplevd å bli hjulpet av en spesiell person i barndommen eller ungdommen? Fortell din historie på nettsiden vår! Gjennom historiene kan vi lære mer om barns oppvekstvilkår og inspirere

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Therese Rieber Mohn. Ringsaker kommune 10. mai 2012

Therese Rieber Mohn. Ringsaker kommune 10. mai 2012 Ringsaker kommune 10. mai 2012 Landsforeningen for barnevernsbarn For sent For lite Faglige og politiske føringer Barneombudet Barne og likestillingsministeren Justisministeren Forskningsmiljøene Media

Detaljer

Min egen lese, tenke, skrive og tegnebok - om meg og familien min når en jeg er glad i er syk

Min egen lese, tenke, skrive og tegnebok - om meg og familien min når en jeg er glad i er syk Min egen lese, tenke, skrive og tegnebok - om meg og familien min når en jeg er glad i er syk Mitt navn er:.. Skrevet av psykiatrisk sykepleier Britt Helen Haukø, med hjelp fra barneansvarlige ved sykehuset

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

som har søsken med ADHD

som har søsken med ADHD som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen

En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen 1 INTRODUKSJON Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har i samarbeid med Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet utviklet Kommunikasjonsstrategien

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Oslo, 30/10-2012 May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP, NTNU Psykisk helse! Hvorfor er det viktig å rette fokus mot elevers psykiske helse og kvalitet på lærer-elev

Detaljer

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. 8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. Tema 1. Følelsesmessig kommunikasjon Vis positive følelser

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

Kjære elev ved Ullevål skole, Vi går ikke bare på skolen for å lære å lese, skrive og regne. Vi lærer også å være sammen.

Kjære elev ved Ullevål skole, Vi går ikke bare på skolen for å lære å lese, skrive og regne. Vi lærer også å være sammen. Bli med! Barn Denne brosjyren er utarbeidet av FAU ved Ullevål skole i samarbeid med elevrådet. 1. utgave, mai 2015 Opplag: 1000 eksemplarer. Kostnader til trykk dekket av stiftelsen «Ideer for livet».

Detaljer

Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke

Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Barnevernet 1 Problemstilling: Hvilke regler må barnevernet forholde seg til, og hvordan påvirker dette deres arbeid. Oppgaven I 2011 kom over 14 000 nye barn

Detaljer

Når mamma, pappa eller et søsken er syk

Når mamma, pappa eller et søsken er syk MIN BOK Når mamma, pappa eller et søsken er syk Forord Dette heftet er utarbeidet i sammenheng med Føre var prosjektet i Helse Nord, av Elisabeth Heldahl og Bjørg Eva Skogøy. Ideen er hentet fra den svenske

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn. Fortsatt rom for lesing hjemme

Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn. Fortsatt rom for lesing hjemme Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn Fortsatt rom for lesing hjemme Leseutviklingen fortsetter De første skoleårene lærte barnet ditt å lese. Men leseferdighet utvikles ikke en gang for alle.

Detaljer

Den nødvendige samtalen - med barn Psykologspesialist Anne-Kristin Imenes 1

Den nødvendige samtalen - med barn Psykologspesialist Anne-Kristin Imenes 1 Den nødvendige samtalen - med barn 27.01.2016 Psykologspesialist Anne-Kristin Imenes 1 KoRus_2_PPTmal_lys.pot -MEN HVEM SNAKKER MED JESPER..? Ca 50 % samtaler ikke med barn når de er bekymret 27.01.2016

Detaljer

Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade

Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade St. Olavs Hospital HF Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering, Lian Avdeling for ervervet hjerneskade Forord Denne boka er første gang utarbeidet

Detaljer

Foreldremøte 26.09.13. Velkommen «Å skape Vennskap»

Foreldremøte 26.09.13. Velkommen «Å skape Vennskap» Foreldremøte 26.09.13 Velkommen «Å skape Vennskap» Husk: en må skrive referat Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Samregulering skaper trygge barn. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS

Samregulering skaper trygge barn. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS Samregulering skaper trygge barn Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS Slik ser tilknytning ut Samregulering skaper trygge barn - Bergen 2 Trygghetssirkelen Foreldre med fokus på barnets behov

Detaljer

Barn med foreldre i fengsel 1

Barn med foreldre i fengsel 1 Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas

Detaljer

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage!

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage! VEILEDNING TIL DE VOKSNE Hvorfor Naturvakt? Allemannsretten gir oss fantastiske muligheter (rettigheter) til å oppleve og bruke naturen omkring oss. Det er også få steder som egner seg så godt til lek,

Detaljer

Litt generell info om registreringene:

Litt generell info om registreringene: Litt generell info om registreringene: Foreldrene til 5 av barna skrev kommentarer og eksempler, mens to av barna mangler dette. En av foreldrene skrev kun kommentarer på registrering nummer 2. Det gjøres

Detaljer

Hva kan barnehagen og foreldrene gjøre for et inkluderende miljø?

Hva kan barnehagen og foreldrene gjøre for et inkluderende miljø? Bakgrunn for manifestet. Målet for barnehagene i Sigdal er at alle barn skal ha en trygg og god oppvekst. I et inkluderende miljø, hvor alle har nulltoleranse for mobbing. Mobbing foregår også i barnehagen.

Detaljer

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank DONORBARN PÅ SKOLEN Inspirasjon til foreldre KJÆRE FORELDER Vi ønsker med dette materialet å gi inspirasjon til deg som har et donorbarn som skal starte på skolen. Mangfoldet i familier med donorbarn er

Detaljer

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET Førstelektor og helsesøster Nina Misvær Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo BAKGRUNN FOR STUDIEN Kunnskap om faktorer av betydning for friske ungdommers

Detaljer

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012 BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse 2011-2012 Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er

Detaljer

Tipsene som stanser sutringa

Tipsene som stanser sutringa Page 1 of 12 Publisert søndag 07.10.2012 kl. 12:00 SLITSOMT: Sutrete barn er slitsomt for hele familien. Her får du gode råd av fagpersoner. FOTO: Colourbox.com Tipsene som stanser sutringa Slitsomt for

Detaljer

«Det er mitt valg» Pedagogisk verktøy for barnehagen.

«Det er mitt valg» Pedagogisk verktøy for barnehagen. Kjære foreldre! Vi har biting pågående på avdelingen. Dette er dessverre situasjoner som forekommer på småbarnsavdeling. Personalet på avdelingen prøver å jobbe målbevisst for å avverge bitesituasjonene.

Detaljer

OKTOBERNYTT FOR MIDTIMELLOM

OKTOBERNYTT FOR MIDTIMELLOM OKTOBERNYTT FOR MIDTIMELLOM Dette har vi gjort, dette er vi opptatt av: Gaustadgrenda barnehage er opptatt av bl.annet pedagogisk dokumentasjon, kvalitet, vennskap og prosjektarbeid. På foreldremøtet presenterte

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR LYNGSTAD OG VEVANG BARNEHAGER

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR LYNGSTAD OG VEVANG BARNEHAGER HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR LYNGSTAD OG VEVANG BARNEHAGER Mobbing er et samfunnsproblem som har blitt satt på dagsorden av regjeringen og barneombudet. Barneombudet har laget et manifest mot mobbing.

Detaljer

Søskenrelasjoner der unge voksne med Down Syndrom forteller

Søskenrelasjoner der unge voksne med Down Syndrom forteller Søskenrelasjoner der unge voksne med Down Syndrom forteller Jeg sier at jeg forstår at hun er lei seg. Og det som alltid hjelper er å stryke litt på kinnet og gi en god og varm klem. Jennifer Bryant Igland

Detaljer

Sosial kompetanseplan 2015 / 2016

Sosial kompetanseplan 2015 / 2016 Sosial kompetanseplan 2015 / 2016 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter (August og september) 1 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter: Jeg kan lytte til andre Jeg kan rekke opp hånda når jeg vil si noe

Detaljer

foreldremøtet å synliggjøre skriftspråket

foreldremøtet å synliggjøre skriftspråket Gaustadgrenda barnehage er opptatt av bl.annet pedagogisk dokumentasjon og prosjektarbeid. På foreldremøtet snakket vi bl.annet om hvordan vi jobber med pedagogisk dokumentasjon, prosjektarbeid, barnegruppa

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

NORDEN I BIO 2007 FILM: FÖRÄLDRAMÖTET (Sverige, 2003) NORSK TEKST

NORDEN I BIO 2007 FILM: FÖRÄLDRAMÖTET (Sverige, 2003) NORSK TEKST Sidan 1 av 12 NORDEN I BIO 2007 FILM: FÖRÄLDRAMÖTET (Sverige, 2003) NORSK TEKST 0 1 FORELDREMØTET 2 Man løser ikke problemer ved å unngå dem. Man må snakke om dem. 3 Selv om det er vanskelig. 4 -Gjør det

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide BARN SOM PÅRØRENDE Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide Del 1 Om barna Hvem er barn som pårørende? Hvordan har de det? Hva er god hjelp? Lovbestemmelsene om barn som pårørende Hvor mange Antall barn

Detaljer

Everything about you is so fucking beautiful

Everything about you is so fucking beautiful Everything about you is so fucking beautiful Innholdsfortegnelse Hva er psykisk helse? Dikt Hvordan skal jeg håndtere denne psykiske lidelsen? Dikt av Rikke NS Hva kan du gjøre for å hjelpe? Tekst av Karoline

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL Minnebok for barn 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når

Detaljer

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder Elevenes psykososiale skolemiljø Til deg som er forelder Brosjyren gir en oversikt over de reglene som gjelder for elevenes psykososiale skolemiljø. Vi gir deg hjelp til hvordan du bør ta kontakt med skolen,

Detaljer

SOSIAL LÆREPLAN HOVINHØGDA SKOLE 2014/15 ANSVARLIGHET - SAMARBEID - EMPATI - SELVKONTROLL - SELVHEVDELSE

SOSIAL LÆREPLAN HOVINHØGDA SKOLE 2014/15 ANSVARLIGHET - SAMARBEID - EMPATI - SELVKONTROLL - SELVHEVDELSE SOSIAL LÆREPLAN HOVINHØGDA SKOLE 2014/15 ANSVARLIGHET - SAMARBEID - EMPATI - SELVKONTROLL - SELVHEVDELSE Hovinhøgda skole arbeider for å......fremme et sett av ferdigheter, kunnskap og holdninger som trengs

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Tromsø. Oktober 2014

Tromsø. Oktober 2014 Tromsø Oktober 2014 Psykologspesialist Ulrika Håkansson ulrika håkansson 1 Hva er et barn? ulrika håkansson 2 Hva kan en nyfødt gjøre? http://www.youtube.com /watch?v=k2ydkq1g5 QI ulrika håkansson There

Detaljer

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på

Detaljer

Nedenfor er en kopi av ditt svar på: Høring - Nasjonal faglig retningslinje for skolehelsetjenesten (16/30097)

Nedenfor er en kopi av ditt svar på: Høring - Nasjonal faglig retningslinje for skolehelsetjenesten (16/30097) Nedenfor er en kopi av ditt svar på: Høring - Nasjonal faglig retningslinje for skolehelsetjenesten (16/30097) Høringen kommer fra: o Statlig etat Navn på avsender av høringen (hvilken statlig etat, fylkesmannen,

Detaljer

Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark

Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark Hei Øivind! Jeg har nettopp vært med på min første melding til barnevernet (etter å ha jobbet i 4 år),

Detaljer

Fortelling 6 VI GREIER DET SAMMEN

Fortelling 6 VI GREIER DET SAMMEN Fortelling 6 VI GREIER DET SAMMEN I nærheten av Tig og Leelas hjem lå det et gammelt hus med en stor hage. Det bodde ingen i huset, og noen av vinduene var knust. Hagen var gjemt bak en høy steinmur, men

Detaljer

KRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad

KRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad KRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad Er du utrygg i hjemmet ditt? Får du høre at du ikke er noe verdt? Blir du truet eller slått? Er du blitt seksuelt

Detaljer

Å skape vennskap Foreldremøter for barnehage og skole tips og forslag

Å skape vennskap Foreldremøter for barnehage og skole tips og forslag Å skape vennskap Foreldremøter for barnehage og skole tips og forslag FUB og FUG mener at vennskap er det viktigste virkemiddel mot mobbing. At alle har minst en venn, er et godt arbeidsmål for alle voksne

Detaljer

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! 3 møter med Eg Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! Regional konferanse Lillehammer 26.10.2010 Ellen Walnum Barnekoordinator/erfaringskonsulent Sørlandet sykehus

Detaljer

Olweusprogrammet. Mobberingen. Om Yvonne, Arne og Erik ( etter en idé av Skaugdalen skole, Rissa)

Olweusprogrammet. Mobberingen. Om Yvonne, Arne og Erik ( etter en idé av Skaugdalen skole, Rissa) Olweusprogrammet Mobberingen Om Yvonne, Arne og Erik ( etter en idé av Skaugdalen skole, Rissa) Rollespill og situasjonsspill En kort innføring i forskjellen mellom rollespill og situasjonsspill Prosess

Detaljer

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til Vold STAVANGER Per Isdal - Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til vold

Detaljer

Dømt til en annerledes barndom - barn som pårørende i kriminalomsorgen. Fagkonferansen Hell Anne Kristine Bergem Psykiater og fagrådgiver

Dømt til en annerledes barndom - barn som pårørende i kriminalomsorgen. Fagkonferansen Hell Anne Kristine Bergem Psykiater og fagrådgiver Dømt til en annerledes barndom - barn som pårørende i kriminalomsorgen Fagkonferansen Hell 09.11.16 Anne Kristine Bergem Psykiater og fagrådgiver Barns barndom er prisgitt de voksne 16.11.2016 www.bergem.info

Detaljer

Elevskjema. Kartleggingsundersøkelse. Bakgrunnsopplysninger. Hva jeg synes om å gå på skolen. Kryss av for om du er gutt eller jente: Gutt Jente

Elevskjema. Kartleggingsundersøkelse. Bakgrunnsopplysninger. Hva jeg synes om å gå på skolen. Kryss av for om du er gutt eller jente: Gutt Jente Bakgrunnsopplysninger Kryss av for om du er gutt eller jente: Gutt Jente Kryss av for hvilken klasse du går i: Kartleggingsundersøkelse Elevskjema Klassetrinn A B C D E F G H 5. klasse 6. klasse 8. klasse

Detaljer

BARNEVERNET. Til barnets beste

BARNEVERNET. Til barnets beste BARNEVERNET Til barnets beste BARNEVERNET I NORGE Barnevernet skal gi barn, unge og familier hjelp og støtte når det er vanskelig hjemme eller barnet av andre grunner har behov for hjelp fra barnevernet

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Arbeidskrav for samfunnsfag og religion: Barn og seksualitet. Gruppe 3A

Arbeidskrav for samfunnsfag og religion: Barn og seksualitet. Gruppe 3A Arbeidskrav for samfunnsfag og religion: Barn og seksualitet Gruppe 3A Katrine Anthonisen, Christine Fjellum, Karoline Grønning, Gry Anh Holme, Camilla Bertelsen Olsen og Line Steen Innledning Barn er

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Hvem er det som sikrer de helhetlige ansvaret for Jonas?

Hvem er det som sikrer de helhetlige ansvaret for Jonas? MANUAL MED TIPS TIL TEMAER FOR DISKUSJON ETTER Å HA SETT FILMEN TILFELLET JONAS Jeg vil være hos mamma, men det går ikke. Novellefilmen Tilfellet Jonas er en oppfølger av filmkonseptet Fredag ettermiddag

Detaljer

Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12. Øivind Aschjem. ATV- Telemark.

Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12. Øivind Aschjem. ATV- Telemark. Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12 Øivind Aschjem ATV- Telemark. Jeg tror ingen foreldre kjenner sine barns innerste tanker og følelser. Otto

Detaljer

PLAN FOR Å SIKRE BARNA ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ. Handlingsplan mot mobbing i Lønnås barnehage

PLAN FOR Å SIKRE BARNA ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ. Handlingsplan mot mobbing i Lønnås barnehage PLAN FOR Å SIKRE BARNA ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ Handlingsplan mot mobbing i Lønnås barnehage Bærum kommune Bærum kommune har utarbeidet en egen handlingsplan mot mobbing i Bærumsbarnehagene. Denne planen

Detaljer

Innhold DIN VEI TIL EN BEDRE HVERDAG

Innhold DIN VEI TIL EN BEDRE HVERDAG - V E R 1. 2 COACH CAFE 3 P C O A C H R O G E R K V A L Ø Y DIN VEI TIL EN BEDRE HVERDAG Velkommen til Coach Cafe ebok. Coach Cafe AS ved 3P coach Roger Kvaløy hjelper mennesker i alle faser i livet. Brenner

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE JANUAR 2012 Hei alle sammen! Vi har lagt bort julesangene og har pakket vekk julepynten og vi har tatt fatt på den første halvdelen av dette året. Noen av barna hadde blitt

Detaljer

MIN BOK Når noen i familien har ryggmargsskade

MIN BOK Når noen i familien har ryggmargsskade MIN BOK Når noen i familien har ryggmargsskade St. Olavs Hospital HF Avdeling for Ryggmargsskader Postboks 3250 Sluppen 7006 TRONDHEIM Forord Dette heftet er utarbeidet av barneansvarlig ved avdeling for

Detaljer

Jeg er verdifull. jeg skal bli mor

Jeg er verdifull. jeg skal bli mor Jeg er verdifull jeg skal bli mor Et hefte til deg som er gravid og ønsker inspirasjon og oppmuntring til å holde deg helt unna alkohol og andre rusmidler Blå Kors Borgestadklinikken Tilhører: Litt om

Detaljer

Det er pappa som bestemmer

Det er pappa som bestemmer Et slitsomt skoleår er over. Nikolai har fått premie for sine muntlige bidrag, en premie han fikk på grunn av kvantiteten, ikke kvaliteten, på bidragene. Han har tatt farvel med sine klassekamerater: Helmer,

Detaljer

Heftet er skrevet og utgitt av For Fangers Pårørende (FFP) Illustrasjoner: Darling Clementine Layout: Fjeldheim & Partners AS

Heftet er skrevet og utgitt av For Fangers Pårørende (FFP) Illustrasjoner: Darling Clementine Layout: Fjeldheim & Partners AS Heftet er skrevet og utgitt av For Fangers Pårørende (FFP) Illustrasjoner: Darling Clementine Layout: Fjeldheim & Partners AS Copyright: FFP, Oslo 2016 Første utgivelse: 2003 Hei, jeg heter Lisa. Vet du

Detaljer

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse STEG FOR STEG Sosial kompetanse De kunnskaper, ferdigheter, holdninger og den motivasjon mennesker trenger for å mestre de miljøene de oppholder seg i, eller som de trolig kommer til å ta kontakt med,

Detaljer

Jeg kan spørre mer etter skolen, tenker Line.

Jeg kan spørre mer etter skolen, tenker Line. Sprekke-hemmelighet Line leker med Emma og Eva i friminuttet. De har det morsomt helt til Emma hvisker noe til Eva. Er det sant?! roper Eva. Emma nikker. Helt sant. Ikke si det til noen. Æresord, lover

Detaljer

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp

Detaljer

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når en i familien blir alvorlig syk, vil det berøre hele familien. Alvorlig sykdom innebærer ofte en dramatisk endring i livssituasjonen,

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

Gode råd til foreldre og foresatte

Gode råd til foreldre og foresatte UNGDOM OG PSYKISK HELSE Gode råd til foreldre og foresatte En god psykisk helse er viktig for alle I forbindelse med markeringen av Verdensdagen for psykisk helse, vil skolen i tiden rundt 10. oktober

Detaljer

Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark

Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark Kort historikk Oppstart Gruppe for ungdom og voksne Rekruttering Tverrfaglig samarbeid Utvikling over tid Struktur og

Detaljer

til helsestasjoner og barnehager KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager 1

til helsestasjoner og barnehager KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager 1 KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager 1 KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager Barn i Norge har hovedsakelig gode oppvekstsvilkår. De har omsorgsfulle

Detaljer

Råd fra proffer: om ansettelser i barnevernet

Råd fra proffer: om ansettelser i barnevernet Råd fra proffer: om ansettelser i barnevernet Verktøy i Mitt Liv Barnevernstjeneste Mai 2017 Innholdsfortegnelse Forord fra Proffene... 3 Hva mener vi at du bør se etter gjennom intervjuet?... 3 Forslag

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Å skape vennskap Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas beste. Å gi barn mulighet til å ta imot og gi omsorg er grunnlaget

Detaljer

SI DET VIDERE! -NOEN HEMMELIGHETER SKAL IKKE VÆRE HEMMELIGE

SI DET VIDERE! -NOEN HEMMELIGHETER SKAL IKKE VÆRE HEMMELIGE SI DET VIDERE! -NOEN HEMMELIGHETER SKAL IKKE VÆRE HEMMELIGE LaH NSF NORDLAND FYLKES FAGSEMINAR FOR HELSESØSTRE 2.-3.mars 2016 Inger Marie Otterdal Helsesøster Larvik kommune HVA KAN DU FORVENTE Å LÆRE

Detaljer

8 temaer for godt samspill

8 temaer for godt samspill Program for foreldreveiledning BUF00023 8 temaer for godt samspill Samtalehefte for foreldre og andre voksne program for foreldreveiledning Dette heftet inngår i en serie av materiell i forbindelse med

Detaljer

«Mobbeplan, forebygging av mobbing og tiltak for ULNA-barnehagene»

«Mobbeplan, forebygging av mobbing og tiltak for ULNA-barnehagene» «Mobbeplan, forebygging av mobbing og tiltak for ULNA-barnehagene» Pass på hva du sier. Ord kan ingen viske ut. De blir der. For alltid! Hva er mobbing? Mobbing er en systematisk handling, der en eller

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer