- OGSÅ FOR ANDRES BARN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "- OGSÅ FOR ANDRES BARN"

Transkript

1 Veileder til foreldreheftet: Til deg som jobber i barnehagen: DU ER VIKTIGERE ENN DU TROR - OGSÅ FOR ANDRES BARN

2 REFERANSER OG ANBEFALT LITTERATUR: Bae, Berit: Det interessante i det alminnelige, en artikkelsamling. Pedagogisk Forum, 1996 Bae, Berit: Dialoger mellom førskolelærer og barn, HiO-rapport 2004 nr. 25 Berg, Nina B. J.: Psykisk helse i skolen, Skoleforum 0507 Brunstad, Paul Otto: Behovet for anerkjennelse i Å være voksen, (Brunstad og Evenshaug, Trude (red), Gyldendal akademisk, 2005 Devold, Simon Flem: Hvem skapte Gud?, Verbum Forlag, Oslo 2001 Hagen, Nils Morten: Barna som ingen vil ha. Upublisert manus, 2007 Holmsen, Merete: Samtalebilder og tegninger, N.W. Damm og Søn, 2004 Juul, Jesper og Jensen, Helle: Fra lydighet til ansvarlighet, Pedagogisk Forum 2003 Juul, Jesper og Jensen, Helle: 3Videoer, Fra lydighet til ansvarlighet. Utgitt av Pedagogisk Forum, 2004 Kinge, Emilie: Empati hos voksne i møte med barn med spesielle behov, Ad Notam Gyldendal 1999 Kinge, Emilie: Barnesamtaler, Gyldendal Akademisk, 2006 og 2007 (2. opplag) Kinge, Emilie: Hvor er hjelpen når det trengs, Gyldendal Akademisk, 2009 Kinge, Emilie: Sorg, Impuls, tidsskrift for psykologi Raundalen, Magne og Schultz, Jon Håkon: Krisepedagogikk, Universitetsforlaget 2006 Raundalen, Magne og Schultz, Jon Håkon: Kan vi snakke med barn om alt?, Pedagogisk Forum, Oslo 2008 Schibbye, Anne Lise Løvlie: Den gode dialogen, Skolepsykologi nr. 2, 2004 Schibbye, Anne-Lise Løvlie: Livsbevissthet, 2006 Øiestad, Guro: Feedback, Gyldendal Akademisk, 2004 Øvreeide, Haldor: Samtaler med barn, Høyskoleforlaget AS 2002 Utgiver: UNICEF Norge Opplag: 2000 Produksjon: Pro-X Illustrasjoner: André Martinsen Grafisk utforming: UNICEF Norge

3 DENNE VEILEDEREN og tilhørende materiell handler om to ting: betydningen av deg som voksenressurs for barn som sliter hvordan foreldregruppen kan bidra til å skape et godt barnehage- og nærmiljø for alle barna i barnehagen Materiellet består av: inspirasjonsfilm, PowerPoint-presentasjon, tips-plakat, foreldrehefte og dette veiledningsheftet. Her gjør vi rede for hva som ligger til grunn for Den ene-tankegangen og viser eksempler på hvordan materiellet kan brukes. Sist, men ikke minst, inneholder det et praktisk eksempel på hvordan et foreldremøte med Den ene som tema kan gjennomføres. Vi ønsker å motivere alle voksne til å ta et ansvar for de barna som faller utenfor - på den måten kan vi oppnå at alle barn blir sett, hørt og verdsatt av minst én trygg voksen. Lykke til med arbeidet! UNICEF Norge NORGE ER KÅRET til et av verdens beste land å bo i. Likevel vokser et urovekkende stort antall barn opp under tøffe forhold. Over norske barn vokser opp i fattigdom, og det antas at barn og unge i Norge har psykiske lidelser som krever behandling. Det estimeres at mellom barn bor sammen med personer med et risikofylt alkoholkonsum. Slik kan vi fortsette å liste opp utfordringer barn utsettes for. På tross av utfordringer i barndommen er det likevel mange barn som klarer seg bra. Erfaring og nyere forskning viser et fellestrekk hos barn som har hatt det vanskelig i oppveksten, men likevel klarer seg godt i voksenlivet: De har hatt et bånd til minst én trygg voksen. DERFOR STARTET UNICEF Norge prosjektet Du kan være den ene (Den ene). Målet er å inspirere voksne til å ta aktivt ansvar for barn i nærmiljøet, slik at flere barn kan oppleve å ha en trygg, god voksen å støtte seg til. Alle ansvarlige voksne kan være Den ene, og vi har fått tilsendt flere historier fra voksne som forteller at en ansatt i barnehagen var den betydningsfulle voksne for dem i deres barndom. Det er stor sannsynlighet for at du i ditt arbeid allerede har vært Den ene for barn, eller at du kan bli den betydningsfulle ene for barn som har det vanskelig. 3

4 KARIN (5) var uvanlig stille og tilbaketrukket i barnehagen. Det var vanskelig å få henne til å si noe, selv om de voksne spurte henne. En dag ble de informert om at foreldrene hadde tatt ut separasjon. Dette kunne forklare Karins tristhet. Avdelingslederen nærmet seg Karin forsiktig og forsøkte å innlede en samtale om det vanskelige som foregikk rundt henne. I en skjermet situasjon sa avdelingslederen ganske enkelt at hun visste at foreldrene hennes hadde flyttet fra hverandre, og hun fortalte henne at hun hadde opplevd det samme med sine egne foreldre da hun var på Karins alder. Hun delte noen av sine minner og følelser fra den gang. Karin var svært oppmerksom og lydhør. Hun sa ikke så mye tilbake, men avdelingslederen registrerte at Karin fra denne stund ikke vek fra hennes side. Det at avdelingslederen hadde delt sine egne erfaringer med Karin fikk henne sannsynligvis til å føle seg litt mindre ensom og litt mindre spesiell. Hennes tilstand ble legitimert, normalisert og forstått. Hun var ikke lenger alene!(kinge 2006) TRINE (5) oppholdt seg på sykehus. Dette skjedde i en tid da foreldre ikke fikk være sammen med barnet ettersom dette opprørte barn. Trine opplevde at alt som var trygt hadde forlatt livet hennes. Det hun selv husker fra dette oppholdet var at hun gjemte seg under et bord og følte seg fortapt og alene. Hun ble ikke sett. Hadde noen satt seg ned til henne på gulvet og sagt: Jeg ser at du er lei deg, derfor vil jeg gjerne sitte litt her hos deg. Er du lei deg, skal du ikke være alene, kunne dette gitt henne en opplevelse av redusert ensomhet, en opplevelse av å bli sett i sine følelser. (Kinge 2006) VI KAN OPPNÅ Å BLI DEN ENE for barn gjennom å skape et klima i barnehagen som fokuserer på følelser og trivsel. I tillegg kan vi benytte hverdagssamtaler og gjentagne barnesamtaler. Spørsmål til drøfting blant dere som jobber i barnehagen: Hvordan tror jeg at barnet opplever seg sett av meg? Hvordan tror jeg at barnet opplever seg hørt av meg? Hvordan tror jeg at barnet opplever seg forstått av meg? Hva gjør jeg som gjør at barnet opplever seg sett, hørt og forstått av meg? Kan det være sånn at jeg hører det jeg vil høre? Lytter jeg lenge og grundig nok? Er jeg ydmyk nok i forhold til hvorvidt jeg har forstått riktig, eller trekker jeg forhastede slutninger? Det kan være nyttig å stille barn disse spørsmålene: Hva synes du at jeg/vi voksne skal gjøre for å høre ordentlig på deg? Hva synes du at jeg/vi voksne skal gjøre for å vise at vi forstår hvordan du har det? Hva synes du at jeg/vi voksne skal gjøre for å bli flinkere til å snakke med dere? Disse spørsmålene kan også løftes inn til foreldregruppen på foreldremøter eller i foreldresamtaler der det er aktuelt å få foreldre til å reflektere rundt og se barn.

5 HVORFOR ER DETTE TEMAET SÅ VIKTIG? BARN SØKER KONTINUERLIG å forstå det som skjer i livene deres, men de har ikke forutsetninger til alene å finne mening og sammenheng. Der de ikke forstår sammenhengen, fyller de på med egne forestillinger. Virkeligheten kan sjelden måle seg med de forestillingene barn selv gjør seg. Fantasien kan blande seg inn og gi en dramatisk effekt. Små barn kan heller ikke alene finne ut av og forstå sine egne følelser og reaksjoner. De er prisgitt de voksne rundt seg. MÅTEN VI MØTER BARN PÅ er av betydning for hvorvidt hendelser fører til belastninger og hemmer livsutfoldelse og livskvalitet, eller om de leder til vekst og styrke. For barn vil det være avgjørende å bli sett og forstått i sin tilstand og situasjon. Ofte kan det være nok med Den ene voksne som vet, som ser, som forstår. Mange barn mangler et støttende oppvekstmiljø i hjemmet, enten gjennom hele eller deler av barndommen. De er prisgitt alle oss som møter dem i deres hverdag, for eksempel i barnehagen. HVA SKAL VI SE ETTER? Barn har, som oss alle, behov for å bli sett - ikke bare for sine handlinger, reaksjoner og prestasjoner, men trenger å bli sett i sin følelsesmessige tilstand. Når noen ser at vi er lei oss, bekymret, redde, fortvilet eller opprørt, føler vi oss noe mindre alene. Vi får litt mer å gå på. Håkon kom ofte opp i konflikter med andre barn og gjorde en del rare ting. Han var også den første til å bebreide seg selv. I en periode beskrev han ifølge mor seg selv som gæren i huet og sa bl.a. Det er ingen andre som oppfører seg sånn som meg. Jeg kan bare dø og fortjener ikke å leve. Og jeg fortjener ikke å være ungen deres. (Kinge 2006) Håkon fikk hjelp. Han er i dag diagnostisert og blir medisinert for ADHD og Aspergers syndrom. I en lang periode, både før og etter diagnostisering, hadde han gode samvær og samtaler med læreren sin. Læreren ble den som hjalp ham med å endre fokus. Hun snakket om de vanskelige situasjonene han kom opp i og rettet oppmerksomheten mot Håkons opplevelse av en situasjon som da ble det vanskelig for deg, og «å ha det vanskelig» ikke være vanskelig. Det å ha det vanskelig ble som et mantra for læreren og dette ble det språket de brukte seg imellom. Med dette ble fokuset flyttet fra alt det rare Håkon gjorde, hvordan han var, handlet og oppførte seg, til å snakke om hvordan Håkon egentlig følte det, opplevde og hadde det. At et barn blir sett, blir avgjørende for hvordan han eller hun opplever seg selv og gir forutsetninger for hvordan utfordringer håndteres videre. Noen så Håkon i hans strev, hans vansker og behov og hjalp ham dermed til å se på seg selv med mildere øyne. Å VÆRE DEN ENE I BARNS LIV INNEBÆRER AT: vi ser barnet og formidler våre observasjoner og vår forståelse til barnet, slik at det opplever seg sett og ikke oversett. vi formidler til barnet en forståelse av hvorfor ting skjer og hvorfor noen situasjoner blir vanskelige. vi bare er der og gjør oss tilgjengelige for barnets følelser, reaksjoner, tanker og behov. vi har en nærværende tilstedeværelse som forhindrer at barn blir overlatt til seg selv med sine tanker og forestillinger. vi ikke venter til barnet selv kommer og forteller, men oppsøker det for å undersøke hvordan han eller hun har det. vi gir det ekstra klappet på kinnet, den ekstra oppmerksomheten, den ekstra lille samtalen, den ekstra lille gesten for å inkludere dem i aktiviteter. vi møter barnet med en holdning basert på empati og anerkjennelse. Kjære Simon. Pappa har kjøpt ny bil. Før gikk vi tur. (fra På Skråss /Aftenposten) På denne henvendelsen responderte Simon på barnets mulige underliggende emosjonelle budskap: Savner du turene med pappa? Er du lei deg for at pappa er så opptatt av bilen? Syns du han skulle være mer opptatt av deg? Dette er et eksempel på empatisk kommunikasjon ettersom det vil hjelpe barnet til å registrere seg selv og bli kjent med seg selv. Dersom vi anerkjenner barnets fortvilelse og redsel i et raseriutbrudd, kan dette hjelpe barnet ut av den opprørte situasjonen med selvrespekten og verdigheten i behold. 5

6

7 For deg som jobber med små barn hver eneste dag vil det meste av dette sannsynligvis fremstå som selvfølgeligheter. Vi ber likevel om forståelse for at vi her løfter frem noen viktige punkter for å tydeliggjøre Den ene-budskapet. HVORDAN SNAKKER VOKSNE MED BARN? Å HA INNLEVELSE i barns situasjon handler om å fange opp barns følelsesuttrykk, at vi ser bakenfor handlinger, ord og væremåte. Det handler om å ta barnets perspektiv og å se barnets virkelighet gjennom deres øyne. Deretter deler vi våre observasjoner og tanker om det vi ser med barnet. DIALOGEN ER et godt virkemiddel for å få reell medvirkning fra barn. Barn er som regel vant til en samtaleform på voksnes premisser, der den voksne spør og venter svar fra barnet. Vi intervjuer barn. I dialogen, eller den gjensidige samtalen, er det plass til både barnets opplevelser, interesser og tanker - og den voksnes formål. I DIALOGSAMTALEN BØR barnet styre samtalen, men få hjelp til å uttrykke følelser og opplevelser. vår egen trang til å forklare, informere og begrunne reduseres. Vent til barnet har fått tenkt og snakket seg ferdig. den voksne forstå når barnet ønsker å bli spurt og når det ønsker å få være i fred. tilnærmingsformen være gjettende, undrende og søkende. den voksne lytte aktivt og interessert til det som blir sagt. utfallet være åpent og den voksne villig til å la det uventede skje. tempoet i samtalen tilpasses barnet. Kanskje finner barnet selv fram til en løsning hvis vi venter litt lenger. den voksne klare å se forbi barnets væremåte. Barn kan streve med mange ting inni seg, selv om de utad later som om alt er bra. vi tolerere barns innblanding av fantasi og overdrivelse, og unngå å korrigere dem i deres fortellinger. UTFORDRINGEN ER å møte barn med åpenhet og engasjert nysgjerrighet: Hvem er du, egentlig? Hvordan har du det, egentlig? Hvordan ser verden ut fra ditt ståsted? IKKE UNDERVURDER betydningen av tid, plass og ro, slik at barnet får anledning til å dele bilder og forestillinger som lever på innsiden. Vær genuint til stede og ikke stress. HVORDAN OPPNÅ STØRRE ÅPENHET I BARNEHAGEN? Invitere til hverdagssamtaler. Sette av tid til den gode dialogen, både med enkeltbarn og i grupper. Invitere til reflekterende og filosofiske samtaler med barna og skape innsikt og forståelse for hvordan barn kan ha det forskjellig. Legitimere og normalisere barns reaksjoner når de opplever vanskeligheter og tryggheten rokkes. CARL, gift og far til to barn, strevde med en bipolar lidelse og kunne være svært nedtrykt i perioder. I en av disse periodene lyktes han nesten å ta sitt liv. Jenta i familien, Julie, var 5 år og opplevde det hele på nært hold. Det var i barnehagen Julie ble sett og ivaretatt i denne vanskelige tiden. De voksne sa til henne at de visste om det som hadde skjedd, og nå skulle de ta ekstra godt vare på henne framover. Barnehagepersonalet viste både ansvar og handlekraft. I en av de gjentatte fortrolige samtalene med en av de voksne i barnehagen fikk Julie anledning til å dele sine vanskelige tanker og forestillinger omkring det som hadde skjedd. (Kinge2011) 7

8

9 KAN VI SNAKKE MED BARN OM ALT MELLOM HIMMEL OG JORD? VÅRT SVAR er et betinget ja. Men du skal tilpasse ganske nøye for tid, sted og barnets alder, svarer barnepsykolog Magne Raundalen og spesialpedagog og forsker Jon-Håkon Schultz. De sier også: Den vanskelige samtalen har som mål at barnet skal forstå og bli roet av å snakke om det. Da må vi forsikre oss om at de virkelig blir det. Ett aktuelt tema er barns bekymringer som knytter seg til hendelser i nyhetsbildet, for eksempel katastrofer eller terrorhandlinger der barn og voksne lider stor nød eller omkommer. I slike situasjoner vil barn ha behov for samtaler og trøst for å forstå og bearbeide opplevelser og inntrykk. Her er noen gode råd (som også kan videreformidles til foreldre/foresatte): Vær rolig. Bruk god tid på å snakke med barna om det som har skjedd, og forklare dem at det er greit å stille spørsmål og fortelle om det de er opptatt av. Ærlig og forståelig informasjon er viktig. Sjekk at barna har forstått ved å spørre dem om deres mening og tanker. Forsikre barna om at de er trygge, og tilbring mye tid sammen (utendørs aktiviteter, lesestunder eller lignende). Vis omsorg og kjærlighet. Fortell barnet positive ting om hjelpearbeidet og alt som gjøres for å hjelpe rammede. Samtaler mellom voksne kan i unødvendig grad skremme barn, vær oppmerksom på hva barn overhører. Viktige spørsmål å stille seg (uavhengig av sak): Er jeg forberedt på det barnet forteller meg? Hvordan responderer jeg? Hvordan mottar jeg det som kommer? Er jeg i stand til å håndtere det? Hvor går grensene for meg, og hvem henvender jeg meg til dersom jeg blir usikker? Hvor mye tør jeg/vi egentlig å bry oss? DETTE ER HELT VESENTLIGE spørsmål å drøfte i barnehagen, ettersom den enkeltes trygghet på egen håndtering er avgjørende for hvorvidt vi våger å se og bry oss. Dette betyr at vi møter andre slik vi selv blir møtt. For at vi skal kunne fremtre som trygge voksne for et utrygt barn, må også vi føle trygghet. Miljøet rundt oss bør derfor ha en tilgjengelig pedagogisk leder/ styrer og/eller tilgjengelige hjelpetjenester som barnevern, barne- og ungdomspsykiatri eller psykisk helsevern. Vi voksne må ikke holde bekymringer eller utrygghet for oss selv. Akkurat som vi vil at barn skal dele med oss, så må vi dele med andre for å stå støtt i kontakten med barnet. Egen uro må vi ta ut i fagmiljøet/-ene rundt oss. Vi må også være tilgengelige for foreldre når de kommer med sin usikkerhet. HVIS BARNET FORMIDLER NOE ALVORLIG, er det først og fremst viktig å lytte uten å påvirke det som blir sagt. Ikke lov at du ikke skal fortelle noe videre. Lov heller at du ikke skal gjøre noe uten å informere barnet. Hvis du ikke vet hva du kommer til å gjøre, så si at du må tenke deg om. Si at du vil komme tilbake når du har funnet ut hva du gjør og at du vil gjøre det du kan for å hjelpe barnet. Ikke bruk for lang tid før du finner ut hva du skal gjøre. Sannsynligheten er stor for at barnet er vant til at voksne ikke bryr seg. Han eller hun trenger derfor å se at du faktisk handler. Svært mange som har levd med omsorgssvikt, sier senere at de føler seg sviktet av voksne som kjente dem som barn, men som unnlot å handle på deres vegne. DU HAR MELDEPLIKT til barnevernet hvis du får kunnskap om at barn utsettes for omsorgssvikt. Det er nok med mistanke om omsorgssvikt (for eksempel i form av vold, seksuelle overgrep, skadelig rusmisbruk fra foreldrenes side) for at meldeplikten skal utløses. Barneverntjenesten har i neste omgang plikt til å undersøke om det er grunnlag for mistanken. Melderen behøver ikke å gjøre den vurderingen. Din oppgave er å sørge for at barnevernet får vite om barn som har det vanskelig. Dersom foreldre forteller at de vegrer seg for å henvende seg til barneverntjenesten, bør det informeres om at de som privatpersoner kan melde fra anonymt. Dette gjelder ikke for offentlige meldere, men dere har mulighet til å drøfte en sak anonymt. 9

10 SAMARBEID BARNEHAGE - FORELDRE SAMARBEID MELLOM barnehage og foreldre handler om å skape klima for fortrolighet og åpenhet om ALLE BARNS trivsel og utvikling. Det er viktig å ha samtaler med fokus på barnas følelser og reaksjonsmønstre, og hva de forstår av det som skjer rundt dem. Barnehagen bør ha en tiltaksplan for hva som må gjøres når dere merker at et barn ikke har det bra. Hvordan dere snakker med barnets foreldre/foresatte og hvordan dere skal informere resten av foreldregruppen hører også med. Informasjon, bevisstgjøring, aktiviteter, idédugnader, diskusjonskvelder, ekstra foreldremøter eller foreldregrupper kan skape møteplasser for samarbeid om temaet Den ene. Hva kan gjøres i barnehagens regi? Hva kan foreldrene gjøre utenom barnehagen, på fritiden? Mulighetene er mange. Vår materiellpakke skal være en hjelp i dette arbeidet. Dere kan starte med å skape en felles forståelse med foreldrene om hva som skaper best mulige forutsetninger for trivsel og utvikling for alle barna i barnehagen. Dette kan gjøres ved å arrangere et foreldremøte med Den ene som tema. MANGE FORELDRE tenker ikke over hvor viktige de kan være for andres barn. Ved å arrangere foreldremøte om Den ene, vil barnehagen kunne få flere foreldre til å forstå sin egen betydning og komme frem til mange eksempler på hvordan de kan være Den ene i praksis. Når foreldre snakker seg i mellom, vil det komme opp forslag og ideer som de ikke hadde kommet på alene. SENTRALE SPØRSMÅL som kan drøftes, er Hvorfor trenger barn Den ene? og Hva betyr det å være Den ene?, Hva kan den enkelte voksne konkret gjøre?, Hvilken forskjell kan dette utgjøre for barnet? og Hvilken forskjell kan dette utgjøre for trivselen i barnehagen?. Utgangspunktet er at alle kan gjøre noe og at det ikke behøver å ta mye tid eller krefter. Foreldregruppen bør snakke sammen om at de er viktige rollemodeller og om hvordan foreldre som bryr seg om andres barn også påvirker egne barn positivt. Det er viktig å få foreldregruppen til å forstå at alle barn kan være sårbare i en periode, også deres eget barn. Å la foreldrene tenke gjennom hvordan de hadde ønsket at andre foreldre skulle vært mot deres barn i en slik periode, er et godt utgangspunkt for å snakke om hva de selv kan gjøre overfor andre barn. ANDRE KONKRETE PROBLEMSTILLINGER ER: Tenk deg at andre foreldre snakker negativt om barnet ditt. Hvordan hadde det vært for deg? Hvordan snakker vi om andres barn ved middagsbordet? Hvordan kan vi på hjemmebane forholde oss til konflikter som skjer mellom barn? Bygg en felles forståelse for at vi som foreldre snakker positivt om barna i barnehagen og deres foreldre. Tenk deg at andres barn ble invitert med hjem til barnehagevenner, men at ditt barn aldri ble invitert. Hvordan hadde du opplevd det? Bygg en felles forståelse for at alle barna i barnehagen skal inkluderes og at en aldri unnlater å be en eller to. Hva kan skjule seg bak negative atferdsuttrykk som grensetesting, konfliktsøking, løgnaktighet? Bygg en felles forståelse for at ingen er bare det du ser det gjelder også barn, vær raus og la barn få vise seg fra flere sider. Hvor lite skal egentlig til for at barn opplever seg sett? Hvordan støtte hverandre som foreldre i sårbare situasjoner som skilsmisse, sykdom, dødsfall i familien, arbeidsledighet eller ved alvorlige naturkonflikter som rammer oss i større eller mindre grad? Disse spørsmålene kan sees sammen med Den ene-tipsene (s.9) og spørsmålene (s.10) i foreldreheftet. Hjelp foreldrene med å se viktigheten av å jobbe videre med disse problemstillingene. Hva kan barnehagen bidra med? Hva kan foreldrene gjøre seg i mellom? FORSLAG TIL INNHOLD FORELDREMØTE: Den som leder møtet ønsker velkommen, sier noe kort om UNICEF-prosjektet Den ene og går gjennom agendaen for møtet. Deretter viser dere inspirasjonsfilmen Gutten med pinnen (last ned fra denene.no/foreldrepakke-barnehage, på link Inspirasjonsfilm ). Etter filmen kan det være lurt å be foreldrene snakke to og to i fem minutter om hva de synes er tankevekkende med filmen. Det er laget en PowerPoint-presentasjon som dere kan velge å bruke som støtte når dere informerer foreldregruppen om Den ene. (Last ned fra denene.no/foreldrepakke-barnehage, på link PowerPoint-presentasjon.) Betydningen av Den ene må formidles på en enkel og engasjerende måte. Det er viktig å vise til at Den ene-tankegangen er godt forankret i nyere forskning om hva som fremmer barns psykososiale utvikling. Etter presentasjonen deler foreldrene seg i grupper på femseks personer for å snakke videre om tematikken. I gruppene skal foreldrene jobbe med de sentrale spørsmålene og problemstillingene, og komme med konkrete forslag til hva de kan gjøre for å være Den ene: Hva kan foreldre generelt gjøre for å støtte sårbare barn?. I den drøftingen skal foreldrene tenke fritt, ikke ta utgangspunkt i akkurat denne barnegruppen. Dette er en sentral del av foreldremøtet, da det er her foreldrene kan bli engasjert i forhold til hva de selv kan gjøre. Kort oppsummering av forslag i plenum. Det er drøftingene i gruppene som er sentrale, men en kort oppsummering kan føre til spredning av ideer på tvers av gruppene. Barnehagen kan skrive opp alle ideene og gjerne lage et ark med tips som deles ut i etterkant av møtet. Tipsarket kan fungere som en påminner i hverdagen. Til slutt er det viktig å påpeke at voksne som bryr seg er viktige støttespillere for barn - i tillegg til det offentlige hjelpeapparatet, som er avhengig av at vi varsler dersom vi tror barn blir utsatt for omsorgssvikt. Gå gjennom hva foreldre må gjøre ved mistanke om at barn har alvorlige problemer. 10

11 Husk å bestille foreldrebrosjyren i god tid, dersom dere ønsker å dele den ut på foreldremøtet. DETTE ER MATERIELL- PAKKEN: Inspirasjonsfilm (6 min) PowerPoint-presentasjon Foreldreheftet : Du er viktigere enn du tror Veileder til Foreldreheftet Tips-plakat Bestill gratis på tlf: eller last ned: denene.no/foreldrepakke-barnehage

12 MANGE BARN I NORGE SLITER I HVERDAGEN. Disse barna trenger minst én voksen som ser dem og bryr seg. Derfor har UNICEF Norge tatt initiativet til prosjektet Du kan være den ene (Den ene) - der vi retter søkelyset mot hvordan vi som enkeltmennesker kan utgjøre en forskjell i barns liv. Den ene» er et samarbeid mellom UNICEF Norge og en rekke frivillige organisasjoner og fagmiljøer. Prosjektet er finansiert med midler fra Gjensidigestiftelsen. DETTE HEFTET HANDLER OM hvordan du, som jobber i barnehagen, kan være Den ene og hvordan du kan få foreldrene med på laget. Heftet er en del av en materiellpakke for hjem-/barnehagesamarbeidet. Materiellet er utviklet i et samarbeid mellom UNICEF Norge, Barnehagestiftelsen Kanvas (kanvas.no) og Emilie Kinge. Kanvas er en non-profit organisasjon som bl.a. har som formål å bedre barns oppvekstvilkår i Norge. Emilie Kinge er førskolelærer med embetseksamen i spesialpedagogikk, lang fartstid i PP-tjenesten og nå kursholder og veileder i bruken av samtale med barn. Mer informasjon om dette materiellet finner du på denene.no/foreldrepakke-barnehage, og mer om prosjektet finner du på denene.no. Du kan også følge Den ene på facebook. HEFTET ER UTGITT AV UNICEF Norge. UNICEF er FNs barnefond og verdens største hjelpeorganisasjon for barn. UNICEF arbeider i nærmere 190 land for å bidra til at barn overlever og får et godt liv. UNICEF arbeider for barns rettigheter både i og utenfor Norge. Prioriterte oppgaver er trygt drikkevann, helse og ernæring, god grunnleggende skolegang, og å beskytte barn mot vold og utnyttelse. UNICEF mottar ingen midler fra FN og er helt avhengig av økonomisk støtte fra enkeltpersoner, organisasjoner, bedrifter og regjeringer.

Veileder til foreldreheftet: Til deg som jobber i barnehagen: DU ER VIKTIGERE ENN DU TROR - OGSÅ FOR ANDRES BARN

Veileder til foreldreheftet: Til deg som jobber i barnehagen: DU ER VIKTIGERE ENN DU TROR - OGSÅ FOR ANDRES BARN Veileder til foreldreheftet: Til deg som jobber i barnehagen: DU ER VIKTIGERE ENN DU TROR - OGSÅ FOR ANDRES BARN REFERANSER OG ANBEFALT LITTERATUR: Bae, Berit: Det interessante i det alminnelige, en artikkelsamling.

Detaljer

- OGSÅ FOR ANDRES BARN

- OGSÅ FOR ANDRES BARN Til deg med barn i barnehagen: DU ER VIKTIGERE ENN DU TROR - OGSÅ FOR ANDRES BARN Utgiver: UNICEF Norge Opplag: 10 000 Produksjon: Pro-X Illustrasjoner: André Martinsen Grafisk utforming: UNICEF Norge

Detaljer

Til deg med barn i barnehagen: DU ER VIKTIGERE ENN DU TROR - OGSÅ FOR ANDRES BARN

Til deg med barn i barnehagen: DU ER VIKTIGERE ENN DU TROR - OGSÅ FOR ANDRES BARN Til deg med barn i barnehagen: DU ER VIKTIGERE ENN DU TROR - OGSÅ FOR ANDRES BARN DE FLESTE NORSKE BARN HAR DET GODT, men mange har også en tøff hverdag. Erfaring og nyere forskning har avdekket et fellestrekk

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Veileder til foreldreheftet: DU ER VIKTIGERE ENN DU TROR - OGSÅ FOR ANDRES BARN

Veileder til foreldreheftet: DU ER VIKTIGERE ENN DU TROR - OGSÅ FOR ANDRES BARN Veileder til foreldreheftet: DU ER VIKTIGERE ENN DU TROR - OGSÅ FOR ANDRES BARN REFERANSER OG ANBEFALT LITTERATUR: Borge, I. A. H. (2007). Resilience i praksis. Oslo: Gyldendal Akademisk. Brenna, L. R.

Detaljer

Veileder til foreldreheftet: DU ER VIKTIGERE ENN DU TROR - OGSÅ FOR ANDRES BARN

Veileder til foreldreheftet: DU ER VIKTIGERE ENN DU TROR - OGSÅ FOR ANDRES BARN Veileder til foreldreheftet: DU ER VIKTIGERE ENN DU TROR - OGSÅ FOR ANDRES BARN REFERANSER OG ANBEFALT LITTERATUR: Borge, I. A. H. (2007). Resilience i praksis. Oslo: Gyldendal Akademisk. Brenna, L. R.

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide BARN SOM PÅRØRENDE Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide Del 1 Om barna Hvem er barn som pårørende? Hvordan har de det? Hva er god hjelp? Lovbestemmelsene om barn som pårørende Hvor mange Antall barn

Detaljer

Barn med foreldre i fengsel 1

Barn med foreldre i fengsel 1 Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Therese Rieber Mohn. Ringsaker kommune 10. mai 2012

Therese Rieber Mohn. Ringsaker kommune 10. mai 2012 Ringsaker kommune 10. mai 2012 Landsforeningen for barnevernsbarn For sent For lite Faglige og politiske føringer Barneombudet Barne og likestillingsministeren Justisministeren Forskningsmiljøene Media

Detaljer

Utdanningsforbundets konferanse 9. april 2013 Kl. 10.45 12.15

Utdanningsforbundets konferanse 9. april 2013 Kl. 10.45 12.15 Utdanningsforbundets konferanse 9. april 2013 Kl. 10.45 12.15 v/emilie Kinge emilie_kinge@hotmail.com http://www.emiliekinge.no Mob: 92895413 09.04.2013 Emilie C. Kinge 1 Er alt testbart? Og hva styrer

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke

Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Barnevernet 1 Problemstilling: Hvilke regler må barnevernet forholde seg til, og hvordan påvirker dette deres arbeid. Oppgaven I 2011 kom over 14 000 nye barn

Detaljer

Bruk av samtalebilder i kommunikasjon med barn. Frambu 28.08.14 Cand.paed.spec. /familierådgiver Merete Holmsen

Bruk av samtalebilder i kommunikasjon med barn. Frambu 28.08.14 Cand.paed.spec. /familierådgiver Merete Holmsen Bruk av samtalebilder i kommunikasjon med barn Frambu 28.08.14 Cand.paed.spec. /familierådgiver Merete Holmsen Marius lytter utenfor døra: Hva skjer her? Hva hører Marius? Hva tenker han om det han hører?

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Naturbarnehagene AS. «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing

Naturbarnehagene AS. «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing Naturbarnehagene AS «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing I rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver står det blant annet at barnehagen har en samfunnsoppgave i tidlig å forebygging

Detaljer

Selvhjelp prinsippene

Selvhjelp prinsippene Selvhjelp prinsippene Selvhjelp er for alle som har et problem i livet de ønsker å gjøre noe med. Det høres jo fint ut, men det svarer ikke på hvilke situasjoner en selvhjelpsgruppe er det verktøyet som

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN URA BARNEHAGE

VIRKSOMHETSPLAN URA BARNEHAGE VIRKSOMHETSPLAN URA BARNEHAGE Ura barnehage Øvermarka 67 8802 Sandnessjøen Telefon: Kontoret (Anita) 750 75 940/950 57 496 Kvitveisen 750 75 942/482 45 991 Blåklokka 750 75 943/482 45 991 Hestehoven/Rødkløveren

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6 Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt

Detaljer

Innhold. innledning... 19. kapittel 1 om foreldre barn-relasjonen... 37 Om det tidlige samspillet... 39 «Søk forståelse for relasjonen»...

Innhold. innledning... 19. kapittel 1 om foreldre barn-relasjonen... 37 Om det tidlige samspillet... 39 «Søk forståelse for relasjonen»... Forord Jeg har tidligere skrevet bøkene Empati hos voksne i møte med barn med spesielle behov (1999) og Barnesamtaler. Det anerkjennende samvær og samtalens betydning for barn med samspillsvansker (2006).

Detaljer

NÅR BARNET SKAL BEGYNNE I BARNEHAGEN

NÅR BARNET SKAL BEGYNNE I BARNEHAGEN NÅR BARNET SKAL BEGYNNE I BARNEHAGEN HVA ER EN BARNEHAGE? Barnehager er så vidt forskjellig at det er uråd å fortelle alt om barnehagen i et skriv som dette. Men alle har likevel noe til felles. For å

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er nødvendig

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis Barna på flyttelasset Psykolog Svein Ramung Privat praksis Om å være i verden Millioner av barn fødes hvert år - uten at de registreres Millioner av barn lever i dag under svært vanskelige kår - uten at

Detaljer

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse STEG FOR STEG Sosial kompetanse De kunnskaper, ferdigheter, holdninger og den motivasjon mennesker trenger for å mestre de miljøene de oppholder seg i, eller som de trolig kommer til å ta kontakt med,

Detaljer

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012 BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse 2011-2012 Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Den viktige og nødvendige samtalen med barn som har foreldre med psykiske lidelser eller rusproblem. Reidun Dybsland

Den viktige og nødvendige samtalen med barn som har foreldre med psykiske lidelser eller rusproblem. Reidun Dybsland Den viktige og nødvendige samtalen med barn som har foreldre med psykiske lidelser eller rusproblem Reidun Dybsland Omfang (2010) 410 000 barn hadde en eller to foreldre med en psykisk lidelse. 90 000

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER Innledning Ordet «plattform» betyr grunnlag eller utgangspunkt. Frelsesarmeens barnehagers pedagogiske plattform danner utgangspunkt for alt arbeidet

Detaljer

Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark

Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark Hei Øivind! Jeg har nettopp vært med på min første melding til barnevernet (etter å ha jobbet i 4 år),

Detaljer

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1 SORG HOS BARN som mister nærmeste omsorgsperson Foto: Ruzzel Abueg Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden Gruppe FLU10-f1 Helene Schumann, Linn Natalie Martinussen, Ruzzel Abueg, Siri Jeanett Seierstad

Detaljer

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når en i familien blir alvorlig syk, vil det berøre hele familien. Alvorlig sykdom innebærer ofte en dramatisk endring i livssituasjonen,

Detaljer

Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon

Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon Hvordan barn opplever etableringsfasen i et nytt land, påvirkes i stor grad av familiens bakgrunn, og hvorfor de har forlatt

Detaljer

Å skape vennskap Foreldremøter for barnehage og skole tips og forslag

Å skape vennskap Foreldremøter for barnehage og skole tips og forslag Å skape vennskap Foreldremøter for barnehage og skole tips og forslag FUB og FUG mener at vennskap er det viktigste virkemiddel mot mobbing. At alle har minst en venn, er et godt arbeidsmål for alle voksne

Detaljer

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte

Detaljer

..Og så kom det noen og spurte: Er mamma n din blitt gal?

..Og så kom det noen og spurte: Er mamma n din blitt gal? ..Og så kom det noen og spurte: Er mamma n din blitt gal? Erfaringer fra samarbeid rundt barn av psykisk syke foreldre i kommune og spesialisthelsetjeneste v / psyk. sykepleiere Ragnhild Smistad og Nina

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer

Hvorfor Grønne tanker glade barn i Salaby?

Hvorfor Grønne tanker glade barn i Salaby? Til de voksne Hvorfor Grønne tanker glade barn i Salaby? Grønne tanker- glade barn har til hensikt å stimulere barns tanke og følelsesbevissthet. Barns tanker er avgjørende for barnets følelser, handlinger

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien

KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Heidi Tanum Innlevert oppgave til ks-utdanning. KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Krisesenteret i Vestfold har forpliktet seg på å jobbe godt med barn. Vi har flere ansatte med barnefaglig kompetanse,

Detaljer

Når en du er glad i får brystkreft

Når en du er glad i får brystkreft Når en du er glad i får brystkreft Du kan ikke hindre sorgens fugler i å fly over ditt hode, men du kan hindre dem i å bygge rede i ditt hår. våg å snakke om det Når en du er glad i berøres av brystkreft

Detaljer

«SÅRBARE BARN ER SOM ANDRE BARN - FORSKJELLIGE.»

«SÅRBARE BARN ER SOM ANDRE BARN - FORSKJELLIGE.» MER OM: «SÅRBARE BARN ER SOM ANDRE BARN - FORSKJELLIGE.» 2 EN OPPVEKST VARER LIVET UT Trine hadde aldri med seg matpakke på skolen. Jeg er jo bare 9 år og jeg klarer ikke å skjære tynne brødskiver. Og

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Til deg som er fratatt omsorgen for barnet ditt

Til deg som er fratatt omsorgen for barnet ditt FAMILIEVERNET Bokmål Illustrasjonsfoto: Tine Poppe Til deg som er fratatt omsorgen for barnet ditt Til deg som er fratatt omsorgen for barnet ditt Familievernet gir tilbud om rådgivning og behandling til

Detaljer

Gjennomgående tema for 2011-2012 i Lund barnehage

Gjennomgående tema for 2011-2012 i Lund barnehage Gjennomgående tema for 2011-2012 i Lund barnehage Det som blir det gjennomgående temaet dette barnehageåret er mer et resultat av endrede rammebetingelser enn et tema ut fra det pedagogiske innholdet.

Detaljer

snakke Hvordan med barn om ulykker og kriser

snakke Hvordan med barn om ulykker og kriser Senter for Krisepsykologi AS Hvordan snakke med barn om ulykker og kriser I denne brosjyren får du råd om hva du kan si til barn om en krise rammer. Du kan ha nytte av å lese hele brosjyren, ikke bare

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1 SORG HOS BARN som mister nærmeste omsorgsperson Foto: Ruzzel Abueg Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden Gruppe FLU10-f1 Helene Schumann, Linn Natalie Martinussen, Ruzzel Abueg, Siri Jeanett Seierstad

Detaljer

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN.

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET I SYKEHUSBARNEHAGEN. FORMÅL: Barnehagelovens formålsparagraf er slik: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse

Detaljer

PLAN FOR KOMPETANSEHEVING OG MELLOMARBEID

PLAN FOR KOMPETANSEHEVING OG MELLOMARBEID PLAN FOR KOMPETANSEHEVING OG MELLOMARBEID vedrørende omsorgssvikt og seksuelle overgrep I Laksevåg og Fyllingsdalen bydel har til sammen 23 barnehager meldt seg på kompetanseheving vedrørende omsorgssvikt

Detaljer

Handlingskompetanse ved bekymring for eller kjennskap til at barn utsettes for vold og seksuelle overgrep

Handlingskompetanse ved bekymring for eller kjennskap til at barn utsettes for vold og seksuelle overgrep Handlingskompetanse ved bekymring for eller kjennskap til at barn utsettes for vold og seksuelle overgrep Nasjonal nettverkssamling for psykologer i kommunene 26. 27. november 2014 Siri Leraand Barndommen

Detaljer

Årsplan Gamlegrendåsen barnehage

Årsplan Gamlegrendåsen barnehage Årsplan Gamlegrendåsen barnehage Barnehageåret 2012-2013 Velkommen til Gamlegrendåsen barnehage 2012-2013. Dette barnehageåret fokuserer vi på omsorg, leik, læring og danning i perioder gjennom året. Vi

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Den dialogiske barnesamtalen (DCM) Ole Greger Lillevik, Spesialkonsulent, RVTS Jens Salamonsen, Spesialkonsulent/teamkoordinator, RVTS

Den dialogiske barnesamtalen (DCM) Ole Greger Lillevik, Spesialkonsulent, RVTS Jens Salamonsen, Spesialkonsulent/teamkoordinator, RVTS Den dialogiske barnesamtalen (DCM) Ole Greger Lillevik, Spesialkonsulent, RVTS Jens Salamonsen, Spesialkonsulent/teamkoordinator, RVTS Opplysningsplikten til barnevernet Lov om barneverntjenester, 6-4:

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

- OGSÅ FOR ANDRES BARN

- OGSÅ FOR ANDRES BARN Til deg med barn i skolen: DU ER VIKTIGERE ENN DU TROR - OGSÅ FOR ANDRES BARN REFERANSER OG ANBEFALT LITTERATUR: Borge, I. A. H. (2007). Resilience i praksis. Oslo: Gyldendal Akademisk. Brenna, L. R. (2008).

Detaljer

Til deg med barn i skolen: DU ER VIKTIGERE ENN DU TROR - OGSÅ FOR ANDRES BARN

Til deg med barn i skolen: DU ER VIKTIGERE ENN DU TROR - OGSÅ FOR ANDRES BARN Til deg med barn i skolen: DU ER VIKTIGERE ENN DU TROR - OGSÅ FOR ANDRES BARN REFERANSER OG ANBEFALT LITTERATUR: Borge, I. A. H. (2007). Resilience i praksis. Oslo: Gyldendal Akademisk. Brenna, L. R. (2008).

Detaljer

Barn og sorg. Sørger barn? Vondt å se barns smerte. Plutselig er noen borte. Var de ikke glade i bestemor? Ritualene en anledning til avskjed

Barn og sorg. Sørger barn? Vondt å se barns smerte. Plutselig er noen borte. Var de ikke glade i bestemor? Ritualene en anledning til avskjed Barn og sorg Tekst: Psykolog Marianne Opaas, 2003 Enkelte voksne har fortalt at da de som barn mistet mor eller far, fikk de beskjed om at nå måtte de være ekstra kjekke, snille og flinke, for nå var mor

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn. Fortsatt rom for lesing hjemme

Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn. Fortsatt rom for lesing hjemme Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn Fortsatt rom for lesing hjemme Leseutviklingen fortsetter De første skoleårene lærte barnet ditt å lese. Men leseferdighet utvikles ikke en gang for alle.

Detaljer

Fra bekymring til handling.

Fra bekymring til handling. Fra bekymring til handling. Den viktige samtalen med barn. Reidun Dybsland 1 Vold og seksuelle overgrep er skadelig for barn 2 Skademekanismer God omsorg = hjelp til selv- og følelsesregulering, som etter

Detaljer

Spesielle dødsfall Foreldres død

Spesielle dødsfall Foreldres død Spesielle dødsfall Noen dødsfall kan ramme barn hardere enn andre, vi skal se på hvilke reaksjoner som er vanlig for barn i disse situasjonene og hvilke konsekvenser ulike dødsfall kan få for barnet ut

Detaljer

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt

Detaljer

Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn

Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn April 2013 Dette er Lfb s sin politiske plattform. Lfb arbeider kontinuerlig med den og vil kunne føye til flere punkter etter hvert og eventuelt

Detaljer

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Konfirmant Fadder Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Velkommen til konfirmantfadder samtale Vi har i denne blekka laget en samtale-guide som er ment å brukes

Detaljer

Blåbærskogen barnehage

Blåbærskogen barnehage Blåbærskogen barnehage Årsplan for 2014-15 E-post: bbskogen@online.no Telefon: 22921279 Innhold Innledning... 3 Om barnehagen... 3 Kommunens mål og satsinger for Oslobarnehagene... 3 Barnehagens mål og

Detaljer

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Oslo, 30/10-2012 May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP, NTNU Psykisk helse! Hvorfor er det viktig å rette fokus mot elevers psykiske helse og kvalitet på lærer-elev

Detaljer

For FUBs foreldrekonferanse

For FUBs foreldrekonferanse For FUBs foreldrekonferanse Lørdag 26. november 2011 Kl. 11 12.30 v/emilie Kinge emilie_kinge@hotmail.com www.emiliekinge.no Mob: 92895413 (Halfdan W. Freihow 2006, s 8. i Kjære Gabriel ; en fars brev

Detaljer

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen. Det er viktig for oss å ha en avdeling som er et godt og trygt sted å være for barn og dere foreldre. Barna skal bli møtt av positive voksne som viser omsorg og som ser hvert enkelt barn Vi ønsker at barna

Detaljer

Handlingsplan mot Mobbing

Handlingsplan mot Mobbing Handlingsplan mot Mobbing For barnehagene i Rennesøy kommune Utarbeidet juni 2012 INNLEDNINGG Alle barn og unge har rett til et oppvekstog læringsmiljø uten mobbing. FNs Barnekonvensjon slår fast at barn

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag 27.08.13 Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og

Detaljer

Velkommen til foreldremøte. Trivelig og annerledes - en herlig barndom

Velkommen til foreldremøte. Trivelig og annerledes - en herlig barndom Velkommen til foreldremøte Trivelig og annerledes - en herlig barndom Fjelltrolla Line Møller Anita Dalen Celine Lopes Arruda Nilsen Frode Engen Kaia Jøsendal Hilde Bjørkevik Mosatrolla Ina Insam Tanja

Detaljer

Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team.

Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team. Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team. Helsepersonelloven 10A Når bør man informere barn? Å ta barnas perspektiv Snakke med foreldre Når foreldre dør Hva hjelper? Logo

Detaljer

Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12. Øivind Aschjem. ATV- Telemark.

Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12. Øivind Aschjem. ATV- Telemark. Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12 Øivind Aschjem ATV- Telemark. Jeg tror ingen foreldre kjenner sine barns innerste tanker og følelser. Otto

Detaljer

-Til foreldre- Når barn er pårørende

-Til foreldre- Når barn er pårørende -Til foreldre- Når barn er pårørende St. Olavs Hospital HF Avdeling for ervervet hjerneskade Vådanvegen 39 7042 Trondheim Forord En hjerneskade vil som oftest innebære endringer i livssituasjonen for den

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

TIDLIG INTERVENSJON- LANGSIKTIG OPPFØLGING. Hvordan komme inn for sent så tidlig som mulig? TIDLIG INTERVENSJON LANGSIKTIG OPPFØLGING

TIDLIG INTERVENSJON- LANGSIKTIG OPPFØLGING. Hvordan komme inn for sent så tidlig som mulig? TIDLIG INTERVENSJON LANGSIKTIG OPPFØLGING TIDLIG INTERVENSJON- LANGSIKTIG OPPFØLGING Hvordan komme inn for sent så tidlig som mulig? Jeg vil at mitt mitt barn skal få det bedre enn jeg selv har hatt det. 2 Kommunepsykolog: Mulighetenes rom Oppdage

Detaljer

Sammen mot mobbing GODE RÅD TIL FORELDRE I RENNEBUSKOLEN. Hus - Sara Torsdatter

Sammen mot mobbing GODE RÅD TIL FORELDRE I RENNEBUSKOLEN. Hus - Sara Torsdatter Sammen mot mobbing GODE RÅD TIL FORELDRE I RENNEBUSKOLEN Hus - Sara Torsdatter Hva er mobbing? En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger og over en viss tid blir utsatt for negative

Detaljer

Bilder Som Døråpnere

Bilder Som Døråpnere Bilder Som Døråpnere Samtaleverktøy i møte med barn og unge som sliter!med livet; med seg selv, sorg, utrygghet, sinne, familiesituasjonen, skolesituasjonen, å føle seg alene, å finne mening I sideseminaret

Detaljer

Barnekonferansen «Saman er vi betre» Sogn og Fjordane 29. okt 2013 kl. 12.30-13.30 14.30 15.30

Barnekonferansen «Saman er vi betre» Sogn og Fjordane 29. okt 2013 kl. 12.30-13.30 14.30 15.30 Barnekonferansen «Saman er vi betre» Sogn og Fjordane 29. okt 2013 kl. 12.30-13.30 14.30 15.30 v/emilie Kinge emilie_kinge@hotmail.com 47 92895413 www.emiliekinge.no Foredragets hensikt er; å inspirere

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

Oppgaveveiledning for alle filmene

Oppgaveveiledning for alle filmene Oppgaveveiledning for alle filmene Film 1 Likestilling Hvorfor jobbe med dette temaet: Lov om barnehager: Barnehagen skal fremme likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Rammeplan for

Detaljer

- du ser det ikke før du tror det.

- du ser det ikke før du tror det. - du ser det ikke før du tror det. Hvordan lage gode beredskapsplaner mot vold og seksuelle overgrep i barnehager, skoler og helsestasjoner. Workshop for ansatte i barnehager, skoler og helsestasjoner.

Detaljer

Krav = kjærlighet. Hva gjør oss sterkere?

Krav = kjærlighet. Hva gjør oss sterkere? Krav = kjærlighet Hva gjør oss sterkere? Drømmer? Tro Håp Kjærlighet Relasjoner? Trening? Mindfulness? Kosthold? Åpenhet og inkludering? Motivasjon? Naturopplevelser? Balanse? å leve å leve er ikkje akkurat

Detaljer

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 En veileder SmåbaRn og skjermbruk en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 Hva er viktigst? Digitale enheter i hjemmet gir hele familien mange nye medieopplevelser og mulighet til kreativ utfoldelse og læring.

Detaljer

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 En veileder SmåbaRn og skjermbruk en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 Digitale enheter i hjemmet gir hele familien mange nye medieopplevelser og mulighet til kreativ utfoldelse og læring. Hvordan kan

Detaljer

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Tre scenarier Outsourcing av barndommen Skolen tar ansvar for læring i skolefag og foreldrene

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing for Læringsverkstedet Erkleiv 2015

Handlingsplan mot mobbing for Læringsverkstedet Erkleiv 2015 Handlingsplan mot mobbing for Læringsverkstedet Erkleiv 2015 Det du tror om meg Slik er du mot meg Hvordan du ser på meg Hva du gjør mot meg SLIK BLIR JEG M.Jennes 1. INNLEDNING De siste årene har det

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen

En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen 1 INTRODUKSJON Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har i samarbeid med Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet utviklet Kommunikasjonsstrategien

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing - forebyggende tiltak og rutiner ved mobbing

Handlingsplan mot mobbing - forebyggende tiltak og rutiner ved mobbing Handlingsplan mot mobbing - forebyggende tiltak og rutiner ved mobbing 1 Innhold Arbeidsgruppens sammensetning og arbeidsform... 3 Formål... 3 Mobbing definisjon... 3 Lovverk... 3 Forebyggende tiltak...

Detaljer