Grenland Næringsforening Fra visjon til virkelighet. Skien Næringsforening

Transkript

1 Grenland Næringsforening Fra visjon til virkelighet Skien Næringsforening

2 Grenland Næringsforening Fra visjon til virkelighet Innhold INNLEDNING... 2 DAGENS SITUASJON... 3 HVORDAN GJØRES DET ANDRE STEDER?... 5 Kontingenter... 5 HVORFOR TETTERE SAMARBEID?... 6 HVA KAN VI FÅ TIL I GRENLAND?... 7 Forholdet til andre foreninger og virkemiddelapparatene....7 MODELLER FOR GNF... 8 Veien videre?... 8 VEDLEGG UTDRAG FRA ANDRE NÆRINGSFORENINGER Haugesundsregionens næringslivsforening (HN) Næringslivsforeningen I Kristiansandsregionen (NK) Trondheimsregionens næringsforening Næringsforeningen i Tromsøregionen Bodø Næringsforum Hamarregionens næringsforening Kongsbergregionens næringsforening Drammen Næringslivsforening

3 Innledning Dette notatet tar for seg noen tanker om å få til et tettere samarbeid mellom ulike interesseforeninger som representerer næringslivet i Grenland. Dette kan gjøres gjennom ulike modeller og tilnærminger, og Skien Næringsforening ønsker å løfte diskusjonen opp til et nivå som gjør at vi kan komme videre med disse tankene. I årenes løp og gjennom dialog med ulike interessenter møter vi stadig et ønske om en felles forening for Grenland. Blant annet etterspørres dette blant politikere, kommuner, fylket og virkemiddelapparatet. Også flere medlemmer ser potensielle fordeler av en større og sterkere næringsforening i Grenland. Den åpenbare fordelene som fremheves er knyttet til en felles stemme fra næringslivet, på samme måte som innbyggerne ønsker en felles front fra politikerne. Ulike organisasjoner har ulike hensyn å ta i sitt medlemsarbeid dette må vi klare å ivareta selv i en ny og større forening bestående av flere interesseområder. Ser vi på noen av områdene som kan bli betydelig styrket som følge av en større og mer slagkraftig forening så kan vi nevne arbeid med næringspolitiske saker, påvirkning av beslutningstakere, deltakelse i utviklingen av Grenland som attraktiv region m.m. Vi vet i dag at mange regioner kjemper for å øke omfanget av næring, infrastruktur, tilflytting m.m. Dette er viktig også for dagens næringsdrivende og vi må stå sammen for å lykkes. Mange har gjort dette før oss, og blant annet Drammen har vært en foregangsforening i arbeidet med å bygge en solid og god næringsforening. Det vi ser er at de ved felles næringsforening kan samle sine ressurser under ett tak og bli mye sterkere administrativt og mindre avhengig av dugnadsånden. Dette vil også være mulig i Grenland samtidig som vi ivaretar særinteressene. Det er viktig at vi i næringslivet kan møtes og enes om utfordringene og diskutere hvordan vi i fellesskap skal møte dem. Hvordan kan vi i en felles næringsforening påvirke rammebetingelsene, være med å sette dagsorden og øke vår gjennomslagskraft? Det er dette vi skal søke å finne svar på. På veien mot en konklusjon vil det være nødvendig å involverer flere parter. Skien Næringsforening kan ikke alene gjøre dette og inviterer derfor til dialog med følgende spørsmål: «Hvordan kan foreningene i Grenland samarbeide om de store spørsmålene samtidig som vi tar vare på særinteressene til den enkelte?» I dette notatet tar vi for oss nåsituasjonen i Grenland, ser litt på hvordan det gjøres andre steder i landet, stiller spørsmålet om hva vi kan få til i Grenland og hvilke muligheter dette kan gi. Til slutt vil vi si noe om hva som kan være veien videre mot en felles næringsforening. 2

4 Dagens situasjon Grenland er en av mange regioner i Norge som representerer en sammenvoksing av flere mindre områder og sentra. Regionen er godt kjent også av mange som ikke holder til her, kanskje også takket være et aktivt og fremtidsrettet næringsliv med noen historiske forurensende bivirkninger. I dag er Grenland kjent for å ha et svært omstillingsdyktig næringsliv som evner å tilpasse seg nye tider, og ikke minst en frodig tilvekst av nyetableringer ettersom gamle arbeidsplasser fases ut. Et næringsliv i utvikling har behov for å ivareta sine interesser, finne sammen i felles fora og gjennom dialog være gode samfunnsspillere lokalt og regionalt. Også her har Grenland en rik og lang historie å vise til via en stor rekke lokale foreninger, organisasjoner, clustere, næringsparker, sammenslutninger og tidsavgrensede samarbeidsprosjekter. Flere av disse har historie langt tilbake i tid og har virket under de fleste forhold og rammebetingelser. Noen er avgrensede til å gjelde bransjer, geografisk avgrensede områder, særskilte fagområder eller konkrete formål og enkelte har operative daglige funksjoner i sin virksomhet. Dette er ikke unaturlig med tanke på at næringslivet har mange individuelle hensyn og særinteresser som er viktig å ta vare på. Samtidig ser vi også at det innenfor særinteressene finnes også et stort antall nasjonale og internasjonale organisasjoner og sammenslutninger som tilbyr aktørene i næringslivet et fellesskap. Det som er like viktig og bakgrunnen for tanken om Grenlandregionens Næringsforening er at de aller fleste næringslivsaktørene i en region, i tillegg til sine særinteresser, har en rekke helt eller delvis felles interesser å ivareta. Dette går gjerne på forhold som involverer andre samfunnsgrupper eller som stiller vårt lokale næringsliv i konkurranse med andre regioner i Norge. Dialog med det offentlige både lokalt, regionalt og sentralt, interaktivt arbeid for ivaretakelse og utvikling av rammebetingelser og fellesprosjekter om blant annet markedsføring kan være eksempler på dette. Utviklingen i Grenland gjør at vi i dag står med et stort antall helt lokale foreninger i tillegg til sentrale interesseorganisasjoner som NHO, VIRKE, bransjeforeninger og serviceorganisasjoner. Det er i dette perspektivet interessant å se på hva man har gjort andre steder i landet for å forene næringslivets interesser. Det eksisterer en rekke svært gode eksempler på at mulighetene er mange og begrensningene få. Det handler som i så mange andre sammenhenger om vilje og konkrete målsettinger. «En svært oppstykket struktur hvor alle mangler ressurser, penger og ildsjeler er i seg selv forsterkende for et passiviserende og individualiserende fremtids scenario.» I Skien Næringsforening har vi over en periode på to-tre år arbeidet med å se på mulighetene for et tettere samarbeid mellom de lokale aktørene. Vi har vært tydelige i det åpne rom med å flagge våre meninger om at arbeidet med å utvikle en felles næringslivsforening i Grenland er i gang. Den positive tilbakemelding fra praktisk talt alle kanter er et vesentlig bidrag for å ta prosjektet videre og sette i gang praktisk arbeid med å finne løsninger. I arbeidet med å kartlegge foreninger/organisasjoner/sammenslutninger/clustere som i en eller annen form har et formål om å arbeide for sine næringsdrivende medlemmer dukker det stadig opp flere og flere. Det er derfor ingen grunn til å konkludere med at vår opplisting av aktørene er uttømmende. Det vil være et prosjekt i seg selv å sørge for at alle som kan tenkes å falle inn under kategorien får samme informasjon om prosjektet som alle andre. Det må være et mål at så mange som mulig får være med i utformingen fra starten for å sikre at de konkrete formål hos den enkelte forening også blir ivaretatt og får sin plass. Eksempel på slike formål kan være håndverkerforeningenes konkrete oppgaver med 3

5 laugsarbeid, sentrumsforeningene og områdeforeningenes unike markedsføringsformål for sin konkrete gruppe, bransjeclusternes formål om utvikling og samarbeid, og så videre. En foreløpig kartlegging av situasjonen i Grenland, kan se omtrent slik ut: Kjørbekk & Rødmyr Interesseorganisasjon (KRIO) Porsgrunn min by Servicebyen Skien Porsgrunn Handelstandsforening IKT Grenland Skien Næringsforening Bamble Næringsforening Skien Gårdeierforening Senterforeningene på Down Town, Herkules. Lietorvet, Arkaden og Brotorvet Brevik Handels og Industriforening Skien Håndverker og Industriforening Porsgrunn Håndverker og Industriforening Solkysten Handelsforening Lokale landbrukslag (flere) Det betyr altså at vi uten en uttømmende og omfattende opplisting teller opp omkring 20 forskjellige aktører. Vi ser ikke bort fra at det finnes nesten like mange helt individuelle formål som skal ivaretas og utvikles og hvor foreningen har en helt sentral rolle for sine medlemmer i det daglige. Men like viktig er det å observere at det finnes en del grunnelementer som er felles for de aller fleste: Medlemsregister og håndtering av kontingenter Kontakt med medlemmer og andre Planlegging og gjennomføring av møter, arrangementer og konferanser Utarbeidelse av regnskaper og rapporter for virksomhetene Kontakt og kommunikasjon med kommuner og andre i reguleringssaker, høringssaker, infrastruktur prosjekter Næringspolitisk arbeid og samarbeid med næringsselskaper, næringsavdelinger etc. lokalt og regionalt. Organisert og profesjonell mediekontakt Markedsføring av regionens muligheter for nye virksomheter. løfteprosjekter hvor det er behov for å sette Grenland og våre behov på kartet overfor sentrale myndigheter Dette viser at det finnes et antall oppgaver som er felles og som krever omtrent den samme type kompetanse og rutiner/systemer. Dersom vi ser på utarbeidelse av høringssvar i saker som Areal og Transportplan for Grenland, en betydelig og omfattende sak, ble det avgitt nærmest identiske høringssvar fra flere av de foran nevnte aktører. Og enda viktigere er det å observere at flere av de som burde avgitt uttalelse ikke har kapasitet eller kompetanse til denne type aktivitet selv om de har det som formål. Kort oppsummert så antar vi at det brukes store ressurser fra mange hold på de samme oppgavene og at det er sannsynlig å oppnå en gevinst ved å samkjøre disse aktivitetene. 4

6 Hvordan gjøres det andre steder? Skien Næringsforening har gjennom flere år fulgt Drammen Næringslivsforening og det arbeidet som gjøres for næringslivet i Drammen, Øvre og Nedre Eiker, deler av Nordre Vestfold (Sande-Svelvik) og omegner. Vi har vært på besøk hos dem og fått presentert både bakgrunn og utvikling og videre fulgt utviklingen på nett. Siste nytt er at også Drammen Håndverker forening har inngått sekretariatssamarbeid med foreningen. Også Kristiansandsregionen, Stavangerregionen, Trondheimsregionen, Sandefjordsregionen, Haugesundsregionen m.fl. har sett den betydelige nytten det ligger i å stå samlet. Selv om vi i Grenland skal finne formen på næringslivets møteplasser selv, kan det ligge noen pekepinner og erfaringer i hva andre har gjort før oss. Det er helt tydelig at de aller fleste andre regioner har innsett at samarbeid på tvers av bransjer, kommuner, sentre og annet er en farbar og fornuftig vei å gå. Det er sannsynligvis også den eneste modellen som skaper tilstrekkelig ressursgrunnlag for å drifte en forening med en god og effektiv administrasjon. Vi har valgt å legge utdrag fra de ulike foreningenes hjemmesider m.m. som vedlegg til slutt i dette notatet. Vi tar med en tabellarisk oversikt over kontingentnivåer hos noen av de det er naturlig å sammenligne oss med: Kontingenter Oppsummering: Fellestrekk for alle næringsforeninger i andre regioner er utvilsomt engasjementet for å skape vekst og gode vilkår for sin egen region. Samtidig så ser vi at det er ulike modeller og ganske stor spredning i hvilke konkrete oppgaver som er lagt til de enkelte foreningene, og hvordan foreningene driftes. Det er likevel et forhold overskygger nesten alt om man sammenligner oss med de andre: de er langt flere faste ansatte som fungerer i et felles miljø enn hva situasjonen er i Grenland. Dette igjen ser også ut til å medføre en tydeligere spesialisering på oppgaver. Flere av foreningene ser også ut til å være proaktive i den forstand at de selv lager målsettinger, initierer prosesser for næringsutvikling, arrangerer konferanser, drifter servicefunksjoner for medlemmer og andre. Flere av miljøene har også det lokale handelskammer som en naturlig samarbeidspartner «in house». 5

7 Hvorfor tettere samarbeid? Vi i Skien Næringsforening ser flere grunner for å gå sammen, eksempelvis under følgende visjon: «GNF skal være næringslivets stemme og lede an utviklingen i et av Norges mest spennende og sentrale næringsområder» Dette kan videre føre oss inn på hva GNFs rolle kan være (ikke uttømmende): a) Skape attraktive møteplasser b) Håndtere næringspolitiske saker c) Jobbe for mer næring til Grenland d) Være sekretariat for næringslivets interessegrupper e) Arbeide strategisk for å utvikle regionens selvtillit som en av Norges beste regioner I arbeidet med å representere medlemmer i næringslivet gjennom mange år, er det vår erfaring at «næringslivets røst» ikke er så enkel å fange. I dialog og planlegging med og overfor omverden kan det åpenbart by på utfordringer at næringslivet i Grenland er lite samkjørt i våre meningsytringer og våre planer for fremtiden. Nå skal det ikke være slik at individualismen skal knebles eller at alle må være enige i alle saker men at vi kan diskutere oss frem til kloke løsninger som vil være bra for et fremtidsrettet næringsliv vil nok oppfattes som et stort fremskritt. Ikke minst finnes det masse ressurser og ideer som kan være byggeklosser slik at Grenland Næringsforening kan ta noen posisjoner og utarbeide noen langsiktige målsettinger på egen plattform. I dag har det lett for å bli slik at disse langsiktige planene i stedet presenteres fra omverden til oss. Ved å gå fra den mer passive til den aktive rollen med å ta posisjoner og legge premisser for utviklingen vil vi sannsynligvis også ende opp med en helt annen påvirkningskraft på store beslutninger. Vi har til tider fått høre at vi i Grenland er lite samkjørte når saker og prosesser skal diskuteres. Iveren etter å representere en helt egen, unik mening kan noen ganger overskygge evnen til å søke allianser for å lettere å få gjennomslag for de viktigste og felles forholdene. Det kan meget godt hende at dette gjelder også for aktørene i næringslivet og de enkelte organisasjoner og foreninger imellom. I dag er det ikke særlig grad av strategisk samarbeid mellom de enkelte foreninger, selv om det tid om annet tas noen initiativ fra kommunene, VIG og andre til å samles om saker som kan spenne over flere aktørers interessefelter. Blant annet er dette tilfelle rundt arbeidet med revitaliserings prosjektet Skien Sentrum 2020 hvor både Skien Næringsforening, Servicebyen Skien og Skien Gårdeierforening har deltatt i forskjellige deler av prosjektet. Ingen tvil om at det har gitt prosjektet mer kraft og oppmerksomhet enn om vi ikke hadde vært involvert og samstemt. I Skien Næringsforum samles 18 personer fra næringslivet og 18 politikere 2 ganger i året for å diskutere og orientere. Man kaller det for der politikk møter næringsliv. Her diskuteres viktige saker og det er slående hvor godt det jobbes og diskuteres på tvers av bransjer, geografisk plassering og interesser og hvor næringslivsaktørene ser ut å naturlig søke sammen i argumentasjonen. Det har ved flere anledninger kommet ønske om at næringslivet samler seg i en organisasjon og ikke i en hel flora som i dag. Dette er ønsker som først og fremst kommer fra de næringsdrivende selv, og i stor grad applauderes av politikerne, kommuneadministrasjon, banker og andre. Skien Næringsforening har medlemsmøter ca 1 gang pr. måned. Her møtes mellom 50 og 100 deltakere hver måned. Det er et faktum at medlemmene ser slike forum som viktig og at man i stor grad prioritere slik at det er mulig å delta. Anledningen til å treffe andre bedrifter står høyt på listen når vi spør, men også gode faglige foredrag betyr mye. Det er også interessant å observere at det hver eneste gang kommer kommentarer om at det burde bare være 1 forening i Grenland. Fra Vekst i Grenland, kommunene, fylket og politikere blir det også pekt på den styrken som vil ligge i en felles næringslivsorganisasjon i Grenland. 6

8 Hva kan vi få til i Grenland? Legger vi til grunn at vi klarer å definere hva Grenlandsregionen skal være, bør muligheten for å nå mange sterke målsettinger være gode. En rask sjekk av hvor mange bedrifter vi har i Grenland, med henholdsvis mer enn 1 million i omsetning/år viser følgende tall: til 1 MNOK Over 1 MNOK Skien Porsgrunn Bamble Kragerø Siljan Drangedal Sum I tillegg kommer alle de som er avdelinger av nasjonale aktører som ikke rapporterer egne tall for Grenland. Gårdsbruk kommer også i tillegg på samme måte som investeringsselskaper og noen andre mindre bransjer. Til sammenligning har Skien Næringsforening 350 medlemmer. Oversikten viser at det er et betydelig potensial dersom vi klarer å etablere en sterk felles forening som kan ivareta næringslivets fellesinteresser. For å lykkes med å trekke til seg flere medlemmer og sammen bli sterke er det viktig at det blir iverksatt en god prosess knyttet til struktur, strategi og mål. Forholdet til andre foreninger og virkemiddelapparatene. NHO har en tydelig posisjon i Grenland. I Skien Næringsforening opplever vi å ha et svært godt samarbeid med NHO Telemark på flere plan. Det vil være helt avgjørende at Grenlandsregionens Næringslivsforening og NHO Telemark utvikler et strategisk samarbeid på begge parters premisser. At Skien Næringsforening i dag er medlem i VIRKE anses ikke som et hinder for et slikt samarbeid. Men også overfor virkemiddelselskapet Vekst i Grenland, Ungt entreprenørskap, Innovasjon Grenland og Norges Bondelags lokale avdeling må det utvikles gjensidige og konstruktive samarbeid. Dette er viktige bidragsytere inn i arbeidet med næringsutvikling og verdiskapning. Det er ingen grunn til at noen av de overnevnte skal konkurrere med hverandre om næringslivets gunst, men tvert imot utvikle gode samarbeidsarenaer. 7

9 Modeller for GNF Det vil være flere mulige veier til mål i forbindelse med videre arbeid knyttet til GNF. I tabellen nedfor eksemplifiserer vi noen av disse. Skien Næringsforening omdannes til hovedforening ved å skifte navn og vedtekter Grenland Næringsforening stiftes av foreningene i fellesskap Skien Næringsforening tilbyr å bygge sekretariat for de foreningene som vil være med ViG modellen Medfører at alle andre foreninger blir avdelinger. Vil kunne sikre flere av oppgavene som skal løses, men samtidig kreve en finansieringsmodell hvor avdelingene betaler til hovedforeningen. Foreningen kan være overbygning for alle, eller bare et felles sekretariat. Endrer ikke dagens forhold med unntak av noen områder som høringssaker, medlemshåndtering m.m. Usikker på hvilken styrke dette vil gi. Krever også kontingentbetaling fra foreningene til Skien Næringsforening En etablert forening som utgangspunkt hvor ressursene samles, oppgavene reorganiseres og som igjen vil vi en større og mer slagkraftig forening sett opp mot de mulige oppgavene som er skissert i dette notatet. Organiseringen ivaretar også enkeltforeningenes interesser. Eksemplene over er ikke uttømmende, men viser noen mulige veier for videre arbeid. Uansett valg av modell er det flere hensyn som må tas. Dette gjelder hensynet til ansatte, medlemmer, underliggende formål i ulike foreninger, differensiering av kontingenter. Videre vil det også være viktig å fokusere på hensynet til samarbeidspartnere som eksempelvis ViG, NHO og kommunene. I enkelte regioner er næringsforeningene så sterke at de i stor grad ivaretar deler av virkemiddelapparatet. Målet må være at vi er komplementere til våre samarbeidspartnere, ikke konkurrerende. Det er ikke tid for konklusjon, men refleksjon. Fremdeles gjenstår mye arbeid for å finne endelig modell som gir oss svaret på «Hvordan foreningene i Grenland kan samarbeide om de store spørsmålene samtidig som vi tar vare på særinteressene til den enkelte?» Veien videre? Skien Næringsforening inviterer til medlemsmøte med temaet på agendaen i april Til dette møtet inviteres alle de identifiserte mulige partnere/aktører. Dersom det i etterkant av dette møtet er en felles interesse for å utvikle prosjektet videre, bør det etableres en praktisk arbeidende gruppe som skal skissere hvor man vil og med hvilke partnere. Deretter bør det opprettes en prosjektstilling for å ta saken videre i samarbeid med de som vil være med. Det bør søkes økonomisk støtte til denne prosjektstillingen både fra aktørene, Virkemiddelapparatet, Innovasjon Norge, lokale stiftelser, lokale fond og bankene i Grenland. April 2015 Styret i Skien Næringsforening 8

10 9

11 Vedlegg utdrag fra andre næringsforeninger Haugesundsregionens næringslivsforening (HN). Stor forening med over 1500 medlemmer hvor også en rekke mindre og lokale foreninger er tilsluttet som medlemmer. Det ser klart og tydelig ut til at HN er den aller viktigste møteplass og aktør for næringslivet på Haugalandet og omegn. Haugalandet omfatter kommunene Haugesund, Bokn, Etne, Karmøy, Sveio, Tysvær, Utsira, Vindafjord og Sauda. I alt omfatter regionen vel mennesker. Tar vi med Sunnhordland og Indre Hardanger bor det rundt mennesker i Haugesund-regionen. HN ble etablert I 1920 og er i dag svært aktiv med mange konferanser, møter og andre møteplasser. Om seg selv sier de: Visjon: «Vi skal bygge Vestlandets knutepunkt» Kommunikasjonene vil gjøre Haugesundregionen til Vestlandets knutepunkt. Det skal vi utnytte til å skape vekst og velstand i regionen midt mellom Bergen og Stavanger. Vi skal gjøre det ved å markedsføre regionens fortrinn og legge forholdene til rette for eksisterende bedrifter og virksomheter som vil investere her. Våre fortrinn er: Midt mellom Stavanger og Bergen Raskeste vei øst-vest: Hovedkorridoren over fjellet Vestlandets største næringsområde Norges maritime hovedstad Vestlandets eneste lavprisflyplass Gode havner De står hvert år for Haugalandskonferansen. I år er det påmeldt 650 deltakere og det er fullt med venteliste. Deltaker avgift med festmiddag: for medlemmer og for ikke medlemmer!! De står for utvikling av næringslivets planer og er høringsinstans for veldig mange saker. Er 4 ansatte inkludert administrerende direktør. Medlemsavgifter: Ansatte Beløp kr 1 995, kr 2 900, kr 5 990, kr 7 250, kr 9 450, kr , kr ,00 Omsetning I 2013 var 7,5 mnok og et overskudd på

12 Næringslivsforeningen I Kristiansandsregionen (NK) KLIPP FRA NETTSIDER VISJONER OG MÅL Næringsforeningen i Kristiansandsregionens visjon er: "Vi skal bli Norges mest attraktive næringsregion" Næringsforeningen har utformet et strategi gjeldene fra hvor følgende langsiktige mål er nedfelt: MÅL 1 Vi skal bidra til at regionen styrker sitt omdømme som bo- og arbeidsregion, og medvirke til økt nyskaping og etablering. MÅL 2 Vi skal ha tette relasjoner til offentlig sektor, være pådriver og den viktigste høringsinstansen i næringspolitiske spørsmål. MÅL 3 Gjensidige relasjoner mellom NIKR og regionens virksomheter skal styrkes og NIKR skal være den naturlige samlende partner. MÅL 4 Vi skal styrke foreningens økonomi og drift slik at vi skal være en attraktiv arbeidsplass. For tiden jobber vi blant annet med følgende saker: Deltakelse i offentlige og private samarbeidsprosjekter, herunder The Tall Ships Races. Europavei 39, firefelts vei mellom Kristiansand - Stavanger. Deltar i brukerforum for Kjevik, Kristiansand Lufthavn. Infrastruktur og byutvikling. Arbeid gjennom ressursgruppe for internasjonal handel - herunder oljemesssa i Houston og Stavanger. Strategisk Næringsplan. Synliggjøring av regionen. Kompetanseregionen Kristiansand. Fokus på samarbeid med randkommunene i Knutepunkt Sørlandet. Kristiansandsregionen: Lillesand, Birkenes, Iveland, Songdalen, Søgne, Kristiansand og Vennesla (Vest- og Aust-Agder). 650 medlemmer Antall årsverk Ant. stemmeberettigede Medlemskap eks.mva kr , kr , kr , kr , kr , kr ,- Over kr ,- 11

13 Trondheimsregionens næringsforening. KLIPP FRA NETTSIDER Medlemmer i Næringsforeningen i Trondheimsregionen Antall ansatte i virksomheten Antall virksomheter Årskon , , Pensjonister og studentmedlemskap 7 575, Enkeltmannsforetak (fra og med 2014) og personlige medlemmer , 15 mnok i omsetning. 0,5 mnok i resultat. 13 ansatte Svært høy aktivitet (se vedlagte årsrapport) 12

14 Næringsforeningen i Tromsøregionen KLIPP FRA NETTSIDER Det er godt næringsvett å være medlem hos oss! Næringsforeningen i Tromsøregionen er landsdelens største interesseforening for næringslivet. Vi arbeider for å skape gode rammebetingelser for våre medlemsbedrifter. I næringsforeningen finner du over 850 medlemsbedrifter fra alle næringer og bransjer som hver eneste dag skaper verdier, arbeidsplasser og resultater for bedrift og samfunn. Som medlem får du tilgang til vår arena og kommersielle nettverk. Møt nye og eksisterende kunder. Skap nye muligheter, knytt allianser og snakk med andre som er opptatt av det samme som deg. Som medlem får du bl.a.: Næringspolitisk innflytelse og påvirkning Bistand og hjelp i næringsspørsmål Tilgang til vår møteplass og nettverk Medlemsaktiviteter, kurs og dagsaktuelle debatter Tilgang på kontaktpersoner og ressurser Mulighet til å møte nye kunder og interessenter Utvikle nye samarbeid og muligheter Gode tilbud på relevante kurs for næringslivet Sosiale og faglige arrangementer Profilering av dine nyansatte på vår nettside Tilgang på internasjonale nettverk Gunstig leie av møte- og selskapslokaler i Næringslivets Hus Medlemspriser fra 1. januar 2015 Medlemspris for Næringsforeningen: Ansatte Pris 1-2 ansatte: kr ansatte: kr ansatte: kr ansatte: kr ansatte: kr ansatte: kr Over 100 ansatte: kr Gründere 1. år: kr Enkeltmannsforetak: kr Medlemspris for Driftig Sentrum og Næringsforeningen: Ansatte Pris 1 2 ansatte kr ansatte kr ansatte kr ansatte kr ansatte kr ansatte kr Egen sats for kjøpesenter. 5 ansatte Høy næringspolitisk aktivitet. 13

15 Bodø Næringsforum KLIPP FRA NETTSIDER Vår visjon: Pådriver for vekst og utvikling i Bodøregionen - på tvers av bransje og konkurranse! Vårt formål: BNF er en medlemsorganisasjon med hovedfokus på næringslivets rammebetingelser, som bidrar til samhandling og utvikling, og er en pådriver for et konkurransedyktig næringsliv i Bodøregionen. Gjennom BNFs samordning av felles interesser styrkes muligheten til å bli hørt (lokalt, regionalt og nasjonalt) og til oppnåelse av ønskede resultater. Om du ønsker at Bodø/Bodøregionen skal stå sterkere i fremtiden, være synlig og videreutvikle næringslivet - bli medlem og vær med i Bodøs største næringslivsnettverk! BNFs medlemmer er den viktigste ressursen for organisasjonens påvirkningskraft i en positiv utviling for næringslivet, byen og regionen. BNF taler medlemmenes sak og er opptatt av næringslivets interesser. Vi gjennomfører relevante møteplasser som resulterer i nettverksbygging, dialog & samhandling. Alle næringer er like viktige og vi skal i årene fremover etablere ulike fagråd som representerer ulike sektorer som har felles behov. Det er viktig at næringslivsledere med spisskompetanse innenfor sine bransjer snakker sammen. Dette kan løse felles flaskehalser innenfor komptenase, behov for faglige møteplasser, arealutfordringer og ellers dialog med offentlige organer. Alt som kan tenkes i forhold til utvikling i de ulike sektorene. Allerede er Marint Forum på plass, det samme gjelder Gårdeierforeningen i Bodø sentrum. Medlemmene er verktøyet - BNF er verktøykassa. Jo flere vi er jo større slagkraft vil vi ha! Støtt opp under BNFs arbeid for Bodøregionens felles interesser, og bli medlem nå. BNF er også den organisasjonen som Bodø kommune (og øvrige offentlige organer) forholder seg til når det gjelder høringsuttalelser, og ellers i kommunens strategiske planarbeid. Gjennom å være medlem i BNF har man en større stemme og kan si i fra hva som påvirker utviklingen. Det samme gjelder Bodø Gårdeierforening gjeldende høringer i bykjernen. Som medlem støtter du opp under dette arbeidet og bidrar til en forutsigbar drift, som igjen gjør at BNF kan være en solid næringspolitisk aktør i det utviklingsbildet som Bodø og Bodøregionen konstant befinner seg i. Bodø Næringsforum er medlem i NHO og Hovedorganisasjonen Virke. Bodø Næringsforum er en av eierne og den største bidragsyteren til Bodøregionens Utviklingsselskap AS. BNF er også partner i Bodøregionen i vinden. Medlemmer Medlemsprofilering Bodø Næringsforum bidrar til a gjøre sine medlemsbedrifter synlige og tilgjengelige gjennom internettportalen pa nettsiden Medlemsbedriftene har anledning til a innhente medlemsoversikt og kontaktinformasjon na r de har bruk for det. Medlemsinformasjon / BNFs internett-side Nyheter og informasjon formidles gjennom artikler pa Bodø Næringsforums nettside i kombinasjon med elektronisk post til medlemmene. BNF lanserte ny nettside i august 2013 og har dermed ikke 14

16 statistikk over hele året, men statistikken de siste fire månedene av 2013 viser at man lå høyere enn tilsvarende måneder i Miniseminarer, arbeidsmøter, møter om konkrete temaer benyttes ellers for informasjon og innspill til gjensidig nytte. Gruppering av medlemskap 2013 Bank, finans & forsikring 10 Bygg og anlegg 14 Eiendom 11 Forretningsmessig tjenesteyting 84 IKT, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting 16 Industri 16 Offentlig forvaltning og kompetanseforsyning 16 Privat tjenesteyting 17 Reiseliv, overnatting, kultur, servering 14 Transport, kommunikasjon og logistikk 11 Varehandel, bilsalg 48 Sum BNF Årsrapport 2013 Medlemsutviklingen Bodø Næringsforum hadde 257 direkte medlemskap pr , mot 245 i 2012 & 244 i Det er 53 handels- og servicebedrifter tilknyttet BNF som indirekte medlemmer gjennom to kjøpesentermedlemskap; Koch og Trekanten. City Nord meldte seg ut og betalte halv medlems- kontingent i Medlemskontingent Medlemskontingent er inntektsført med kr ,- i 2013, mot kr ,- i 2012, dvs. en økning på kr ,-. Budsjettmålet for 2013 ( ,-) ble ikke oppfylt. Vi har ikke bokført restanse på kontingentkrav. Fordeling medlemskontingent etter størrelse Antall årsverk Kroner i 2013 Kroner i 2012 Kroner i 2011 Kroner i 2010 Kroner i Over Sum

17 Hamarregionens næringsforening Klipp fra nettsider Medlemsfordeler Hamarregionen Næringsforum Hva gir et medlemskap i Hamarregionen Næringsforum din bedrift? Et medlemskap bidrar til å synliggjøre din bedrift eller organisasjon i vårt nettverk og i det regionale utviklingsarbeidet. Hamarregionen Næringsforum sitt nettverk består av alt fra enkeltmannsforetak til store konsern, fra nyetablerte til veletablerte foretak, og dekker de fleste bransjer, varer og tjenester. Det er dette mangfoldet som vil kunne gi deg økt lønnsomhet på sikt dersom du bruker Hamarregionen Næringsforum aktivt. Det vil si å delta på aktiviteter, kurs, veiledning m.m. Hos oss er ingen for liten og ingen for stor. Hamarregionen Næringsforening er en medlemsstyrt og partipolitisk nøytral næringsorganisasjon. Vårt formål er å bidra til en positiv næringsutvikling i Hamarregionen ved å være pådriver, et møtested, kontaktformidler og servicesenter for medlemmer og næringsdrivende. Medlemsfordeler Gratis deltakelse på temalunsjer for næringslivet Kompetanseheving gjennom møter og kurs tilpasset regionens næringsliv Tilgang til ulike næringslivsnettverk Tilgang til rådgivning, assistanse og veiledning rundt temaet bedriftsetablering Tilgang til nyttig informasjon som angår din bedrift/bransje Tilgang til møterom med plass til inntil 25 personer i våre lokaler. Første års medlemskap gratis for nyetablerere. Kontingent: Bedriftsmedlemskap 1 ansatt kr. 800,- Bedriftsmedlemskap 2-5 ansatte kr ,- Bedriftsmedlemskap 6-10 ansatte kr ,- Bedriftsmedlemskap ansatte kr ,- Bedriftsmedlemskap ansatte kr ,- Bedriftsmedlemskap ansatte kr ,- Bedriftsmedlemskap over 50 ansatte kr ,- Studentmedlemskap kr. 300,- 16

18 Kongsbergregionens næringsforening KLIPP FRA NETTSIDER Gjennom å være medlemsorientert og samfunnsbevisst, og en attraktiv samarbeidspartner for både næringsliv og offentlige aktører, vil vi arbeide for vår visjon om at Teknologibyen Kongsberg skal være Norges beste by å leve i! Vi skal forbedre Kongsbergs attraktivitet som sted å bo, jobbe, oppleve, lære og handle! Kongsberg Næringsforum er et objektivt, partipolitisk uavhengig og kompetansebasert talerør for alle deler av næringslivet i Kongsberg. Som medlem hos oss går du dra nytte av vår kontinuerlige jobb for bedre rammebetingelser og økt konkurransekraft gjennom engasjement i aktuelle og relevante saker! Gode grunner til å bli medlem - faglig utvikling og kompetanseheving - nettverk - påvirkningsmulighet i saker som engasjerer deg - oppdatert informasjon gjennom regelmessige nyhetsbrev om saker som angår deg i din jobb Pris for medlemskap 0 5 årsverk: kr , årsverk: kr. 602,- pr. årsverk <100 årsverk: kr. 120,- pr. Årsverk 6 ansatte. 17

19 Drammen Næringslivsforening Strategi og Handlingsplan 2014 Innledning: Drammen Næringslivsforening (DNF) er en upolitisk og uavhengig interesseorganisasjon som samler Drammensregionens næringsliv. DNFs fremste oppgave er å ivareta næringslivets interesser ved å legge til rette for vekst og nyskapning. Denne rollen fylles ved å ta ansvar for at næringslivets aktører utvikler næringssamarbeidet seg imellom, og ved at DNF påvirker prosesser og prosjekter som har betydning for næringslivets utviklingsmuligheter. DNF tilstreber et konstruktivt og faglig fundert samarbeid med det offentlige, samtidig som foreningen opptrer fritt og uavhengig for best mulig å fremme næringslivets interesser. DNFs visjon: «Drammensregionen skal være et område med suksessrike bedrifter hvor innbyggerne trives i arbeid og fritid.» DNF ivaretar et næringsråds oppgaver i Drammen, og har organisert sin virksomhet geografisk i et samarbeid med næringsrådene i Lier, Nedre Eiker, Sande, Svelvik og Øvre Eiker. Tematisk i nettverkene: Bilbransjen (for nybilaktørene), nettverk for Byggenæringen, El-core (for elektrotekniske virksomheter), DNFs Helsefremmende kompetansenettverk, it arena (for ikt-aktører), Kreativ Arena (visuell kommunikasjon), nettverk for ledere, nettverk for logistikk, nettverk Markedsføring, Studio Drammen (nettverk film, lyd og musikk til bilde), Varehandelgruppen (senterlederne i regionen), nettverk for vekstbedrifter (med fokus på kvinner) og HR-nettverket. DNFs fokusområder: 1. Påvirke offentlige planer til beste for næringslivet i Drammensregionen 2. Medvirke til god tilgang på kompetent og riktig arbeidskraft til regionens næringsliv 3. Utvikle næringssamarbeidet i regionen 4. Synliggjøre fordelene for bedriftene i regionen av å være medlem i næringslivsforeningen, næringsrådene og nettverkene 5. Bidra til å utvikle Drammensregionen til en mer synlig og attraktiv region for næringsetablering og utvikling. De årlige handlingsplaner fokuserer den rollen, de målene og de oppgavene som DNF har som regional organisasjon for næringslivet. De enkelte næringsrådene og hvert enkelt nettverk utvikler egne planer som støtter og bidrar til at DNF når sine regionale mål for næringslivet. 18

20 1. Påvirke offentlige planer til beste for næringslivet i Drammensregionen Bakgrunn: En rekke nasjonale, regionale og lokale planer er vedtatt, og lokale planprosesser er i hørings- og beslutningsfasen. Dette er i hovedsak rullering av kommuneplaner og kommuneplanenes arealdel. Mål: Sikre en dynamisk utvikling av eksisterende næringsliv og nyetableringer, ved å bidra til de beste rammebetingelser for næringsutvikling i Norge i vår region. DNF skal betraktes som en tung høringsinstans som avgir kvalifiserte uttalelser. Hovedaktiviteter: Høringsuttalelser, kontaktmøter, medieutspill DNF skal arbeide for: - Nødvendige bo- og næringsområder ved å delta i kommunalt / regionalt planarbeid. - Rammebetingelser for et attraktivt og variert boligtilbud - Næringslivets behov for et bredt kollektivtilbud - Utvikling av effektive transportårer og knutepunkt - Bidra til styrking av Drammen havns fortrinn som intermodalt knutepunkt - En gjennomføring av regionens prioriteringer i NTP Medvirke til fylkeskommunens næringsplan 2. Medvirke til god tilgang på kompetent og riktig arbeidskraft til regionens næringsliv Bakgrunn: En rekke av regionens bedrifter opplever tilgang på kompetent og relevant arbeidskraft som en betydelig utfordring. Behovet endrer seg også, og det er avgjørende at utdanningstilbudene tilpasses næringslivets etterspørsel og at det er god kontakt mellom regionens kunnskapsmiljøer. Mål: Iverksette trainee-ordninger, bidra til opprettelsen av nye utdanningstilbud. DNF skal ved utgangen av 2014 har minimum 25 studentmedlemmer. Hovedaktiviteter: Kontakt med og påvirkning av utdanningsinstitusjoner og tett kontakt med medlemmene for å avdekke behov og trender. Nettverkene vil være sentrale. DNF skal arbeide for: - Innovasjon, FoU og internasjonalisering - Utnytte regionens internasjonale fortrinn - Bedre utnyttelse av regionale utviklingsmidler - Drifte regional etablererveiledning 19

21 - Synliggjøre tilbudene og sikre en positiv utvikling av virkemiddelapparatet - Videreutvikle Kunnskapsprosjekt Drammen i prosjekt for gründere og etablerere - Styrke kontakten mellom studenter og næringsliv ved å verve høgskolestudentene som studentmedlemmer - I et tett samarbeid med HIBU bidra til å utvikle nye studietilbud - Drifte Trainee Drammen 3. Utvikle næringssamarbeidet i regionen Bakgrunn: For å oppnå gode rammevilkår, er det helt avgjørende at regionens næringsliv st5r samlet. Dagens kommune- og fylkesinndeling er ikke alltid de naturlige grenser ved næringsetablering og næringsutvikling. Næringsrådene og nettverkene er derfor sentrale i utviklingen av samarbeidet i regionen. Mål: Styrke score på medlemsundersøkelsen 2014 på spørsmålet som gjelder samarbeid. Vektlegge en videreutvikling og styrket samhandling i våre nettverk og næringsråd. Hovedaktiviteter: Arbeid i nettverk og næringsråd, påvirkning av politiske prosesser, skape møteplasser. DNF skal arbeide for: - Næringsutvikling på tvers av kommunegrenser og nettverk - Bidra til en videreutvikling av samarbeidet Ø. Eiker, N. Eiker, Lier, Svelvik, Sande og Drammen - Tettere samarbeid med Kongsberg Næringsforening og næringsr5dene i Røyken og Hurum - Mer næringsvennlig region ved en samordning av kommunenes servicetilbud for næringslivet i en felles portal - Videreutvikling av nettverkene ved å utveksle beste praksis - Stimulere til dannelse av næringsklynger - Bidra til at byggingen av et nytt sykehus i Drammensregionen skal gi vekst for regionens næringsliv - Påvirke programprosessene til kommune og fylkestingsvalgene Videreføre samarbeidet med Buskerudbenken på Stortinget 20

22 4. Synliggjøre fordelene for bedriftene i regionen av å være medlem i næringslivsforeningen, næringsrådene og nettverkene Bakgrunn: Medlemsundersøkelser viser at DNFs medlemmer er godt fornøyd med aktiviteten i foreningen. Samtidig er det viktig med fokus på videre vekst i medlemsantall for å sikre foreningens representativitet i regionens næringsliv. Og med dette sikre foreningens økonomiske grunnlag for å opprettholde et tilfredsstillende aktivitetsnivå. Mål: Verve nye medlemmer slik at DNF ved utgangen av 2014 har 950 medlemmer. Utvikle en kommunikasjonsstrategi for DNF i løpet av Hovedaktiviteter: Medlemsverving, samlinger, informasjon og kommunikasjon med medlemmene, skape møteplasser. DNF skal arbeide for: - Utarbeidelse av kommunikasjonsplan for 2014, som synliggjør medlemsfordeler og verdien av fellesskapet - Videreutvikle faglige møteplasser og sosiale samlinger - Videreutvikle utgivelsen av Drammen24, ved sterkere involvering av nettverk og næringsråd 5. Bidra til å utvikle Drammensregionen til en mer synlig og attraktiv region for næringsetablering og -utvikling Bakgrunn: Konkurransen om næringsetableringer er hard, spesielt sterk er konkurransen fra Oslo og områdene nord og øst for hovedstaden. Drammensregionen har kvaliteter som må synliggjøres Mål: Sikre en vekst i antall arbeidsplasser, tilsvarende en arbeidsplass pr to innbyggere. Hovedaktiviteter: Medieprofilering, politisk påvirkning, omdømmearbeid, skape møteplasser DNF skal arbeide for: - Være pådriver i regionale og nasjonale utviklingsprosesser av betydning for vår region - Synliggjøre regionens kvaliteter - Bidra til lokal og regional medieprofil gjennom regionale og lokale medier, samt vårt eget næringsmagasin Drammen24 - Synliggjøre regionale konferanser - Delta i styringsgruppe for omdømmeprosjektet Drammen - å utvikle Drammen som kurs- og konferanseby - Videreføre samarbeidsavtalen med Buskerud fylkeskommune 21

23 22