NR. 2/95. i I L0NNSOMHETSUNDERS0KELSE FOR FISKANLEGG 1994.

Transkript

1 NR. 2/95 I I i I i I i I I! I i I i L0NNSOMHETSUNDERS0KELSE FOR FISKANLEGG 1994.

2 L0NNSOMHETSUNDERS0KELSE FOR MATFISKANLEGG 1994.

3

4 Fiskeridirektoratet legger med dette frem resultater fra sin lnrnnso~nhetsundersarkelse for matfiskanlegg Tilsvarende undersarkelser er gjort siden Konsulent Merete Fauske ved Kontoret for drifisnrkonomiske undersnrkelser har hatt hovedansvaret for gjennomfnrring av undersnrkelsen og utarbeidelse av meldingen. Bergen, oktober 1995 Viggo Jan Olsen Anders 0streim

5

6 A. Innledning INNHOLD Side 4 A1. Om representativiteten A2. Om undersskelsen B. Sammendrag 7 C. Resultatanalyse - hele landet 12 C 1. Produksjon, salg og inntekt C2. Kostnadsutvikling C3. F6rfaktor C4. Lsnnsomhet C5. Likviditet og soliditet C6. Ulike stsrrelser pb anleggene C7. "Lavkostnadsprodusentene" D. Resultatanalyse - fjrlkesvise kornrnentarer 27 D 1. Finnmark og Troms D2. Nordland D3. Nord-Trsndelag D4. Ssr-Trsndelag D5. Mare og Romsdal D6. Sogn og Fjordane D7. Hordaland D8. Rogaland og S kagerakkysten E. Resultatanalyse - fordelt etter antall konsesjoner 42 E 1. Bakgrunn E2. Resultater F. Tabellverk 45 F 1. Hele landet 46 F2. Fylkesvise tabeller 50 F3. Fordelt pi antall konsesjoner 75 F4. Fordelt pi utnyttet kapasitet (m3) 79 F5. De 15 "beste" anleggene (lavkostnadsprodusentene) 92 F6. Spredningstabeller 96 G. Definisjoner brukt i tabellene 100 H. Summary in English 109 I. Vedlegg - skjema Fiskeridirektoratet, Kontoret for drifisskonomiske undersskelser Side 1

7

8 TABELLINNHOLD E. 1. Hele landet under ett Side E.2. Fylkene Finnmark og Troms Nordland Nord-Trerndelag Serr-Trerndelag Mprre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland og Skagerakkysten E. 3. Konsesjonsgrupper E.4. Sterrrelsesgrupper o m m m m3 og over E. 5. Lavkostnadsprodusentene E.6. Spredningstabeller Resultat far ekstraordinare poster for hvert enkelt anlegg fordelt etter fjrlke 97 Produksjonskostnad pr. kg for hvert enkelt anlegg fordelt etter fjrlker 98 Solgt mengde (kg) for hvert enkelt anlegg fordelt etter f'ylker 99 Fiskeridnektoratet, Kontoret for drifts0konomiske unders0kelser Side 2

9

10 L~nnsomhetsunderserkelse for matffskanlegg 1994 DIAGRAMOVERSIKT FIGUR 1: Salg og Produksjon Side 13 FIGUR 2: Salgspris pr. kg, uansett fiskeslag FIGUR 3 : Fordeling av produksjonskostnader pr. kg produsert fisk Figur 3.1. Smoltkostnad pr. kg 1994 Figur 3.2. Fiirkostnad pr. kg 1994 Figur 3.3. Forsiingskostnad pr. kg Figur 3.4. Larnnkostnad pr. kg 1994 Figur 3.5. Andre drifiskostnader pr. kg 1994 Figur 3.6 Netto rentekostnad pr. kg 1994 FIGUR 4: Salgspris pr. kg og kostnader pr. kg FIGUR 5 : Fordeling av gjeld og egenkapital FIGUR 6: Produksjonskostnad pr. kg produsert fisk for ulike stnrrrelsesgrupper FIGUR 7: Salgspris pr. kg og kostnad pr. kg for lavkostnadsprodusentene FIGUR 8: Produksjonskostnad pr. kg produsert fisk fjrlkesvis fordelt FIGUR 9: Produksjonskostnad pr. kg produsert fisk i FinnmarMTroms FIGUR 10: Produksjonskostnad pr. kg produsert fisk i Nordland FIGUR 1 1 : Produksjonskostnad pr. kg produsert fisk i Nord-Tramdelag FIGUR 12: Produksjonskostnad pr. kg produsert fisk i Sarr-Tr~mdelag FIGUR 13: Produksjonskostnad pr. kg produsert fisk i &re og Romsdal FIGUR 14: Produksjonskostnad pr. kg produsert fisk i Sogn og Fjordane FIGUR 15: Produksjonskostnad pr. kg produsert fisk i Hordaland FIGUR 16: Produksjonskostnad pr. kg produsert fisk i Rogaland og SkageraMrysten Det er kun gjennomsnittstall som vises i diagrammene. - - Fiskeridlrektoratet, Kontoret for drifts0kono111iske undersakelser Side 3

11

12 Fiskeridirektoratet har for hvert av irene utfsrt lsnnsomhetsanalyse av matfiskanlegg (fiskeoppdrettsanlegg). Hjernrnel for innhenting av nsdvendige grunnlagsdata var gitt i lov av 10. mai 1981 om bygging m.v. av anlegg for klekking av rogn og oppdrett av fisk, skalldyr m.v. Denne loven ble 14. juni 1985 erstattet av lov om oppdrett av fisk, skalldyr m.v. Siden 1976 har Fiskeridirektoratet ogsi stitt for innsamling og revisjon av data for den oppdrettsstatistikken sorn Statistisk Sentralbyri gir ut irlig. En del av datamaterialet sorn blir brukt i lsnnsomhetsundersskelsen er hentet fra denne fiskeoppdrettsstatistikken. Andre data ti1 undersskelsen blir innhentet sarskilt fia oppdretterne ved at vi ber dem fjrlle ut et eget lsnnsomhetsskjema, samt at oppdretter vedlegger kopi av ksregnskapet for det enkelte anlegg ved innsendelse av dette skjemaet. Al. OM REPRESENTATIWETEN I utgangspunktet skal alle anleag sorn leverer laks og srret ti1 slakt i undersskelse&ret delta i Fiskeridirektoratets llannsomhetsundersskelse. Det har imidlertid vist seg umulig for oss i ha med anlegg med fellesregnskap for oppdrett og amen naring, eller anlegg sorn kombinerer produksjon av matfisk og settefisk. Dette fordi det er problematisk i skille ut regnskapstall for matfiskdelen i disse regnskapene. Dersom vi pi forhind har kjennskap ti1 disse forholdene sender vi ikke bnnsomhetsskjema ti1 disse anleggene. Heller ikke anlegg sorn vi vet har gitt konkurs, oppkerrt etc. far tilsendt lsnnsomhetsskjema. Utvalget i undersskelsen bestir derfor hovedsaklig av matfiskanlegg. En oversikt over anlegg sorn slakter laks og srret hentes fia Oppdrettsstatistikken. Anlegg sorn har f%tt tilsendt lsnnsomhetsskjema for 1994 er hentet fra statistikken for fsrste halvdr 1994, samt irsstatistikken for Pi grunnlag av ovennevnte forhold ble det i februar 1994 ble det sendt ut lsnnsomhetsskjema ti1 476 oppdrettsselskap. Anleggene sorn inngk i underslakelsen har hatt drift i minst 2 ir. Det er nsdvendig under bearbeiding av dataene i ha anlegg sorn har hatt drir i rninst 2 ir ved ulike bereginger sorn feks. ved beregning av beholding av fisk. Svarprosenten var hsy, men av ulike ksaker har vi ikke kunnet bruke alle returnerte skjema, b1.a. fordi anleggene oppgir i ha gitt konkurs, ikke i ha fisk ved slutten av ket, eller i ha en ekstrem nedgang i beholding av levende fisk. Fiskeridirektoratet, Kontoret for driftsskonomiske unders~kelser Side 4

13 Lannsomhetsundersakelse for ma.ttiskanlegg 1994 Kapinel 1 Etter en grundig gjennomgang sto vi igjen rned 276 anlegg som er rned i brets undersarkelse. De siste Arene har det imidlertid blitt mer og mer vanlig at ett enkelt oppdrettsanlegg eier flere konsesjoner. Disse konsesjonene drives ore som ett anlegg rned felles regnskap. Dersom det farres fellesregnskap for disse konsesjonene regner vi konsesjonene som i larnnsomhetsundersarkelsen. Det var ifhlge Fiskeridirektoratets forelarpig oppdrettsstatistikk totalt 703 konsesjoner i drift i Det er irnidlertid flere av disse 703 konsesjoner som ikke har hatt slakt av fisk i Fordi vi kun har rned anlegg som har slaktet fisk i bnnsomhetsundersarkelsen ville det vere mest korrekt A sammenligne antall konsesjoner i larnnsomhetsundersarkelsen rned totalt antall konsesjoner rned slakt ved beregning av representativiteten. Det er irnidlertid vanskelig ti f"a en hllgod oversikt over totalt antall konsesjoner rned slakt ut&a opplysningene i forelarpig oppdrettsstatistikk Vi har derfor ved beregning av representativiteten valgt i ta utgangspunkt i antall konsesjoner i drift. En opptelling av konsesjoner i kets undersarkelse viser at de 276 matfiskanleggene som deltok i irets undersarkelse i alt disponerer 343 konsesjoner. Med utgangspunkt i antall konsesjoner i drir representerer utvalget i larnnsomhetsundersarkelsen prosent av alle konsesjoner som var i drir dette bret. For 1993 var tilsvarende tall 273 anlegg som i alt disponerte 3 14 konsesjoner. Trenden rned samrnensl&ng/samdrir av flere konsesjoner er rned andre ord okende. For i gi et mer utfyllende bilde av representasjonen i undersarkelsen har vi valgt i sammenligne antall konsesjoner i undersarkelsen rned totalt antall konsesjoner i drift i Dette er vist i tabellen nedenfor. Hele landet Anlegg i undersarkelsen antall Konsesjoner i undersarkelsen antall 343 Totalt antall konsesjoner i drir 703 Represent. basert pa konsesjoner Yo 48.8 FinnmarMTroms Nordland Nord-Trarndelag Ssr-Trondelag Merre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland RogalandlSkagerakkysten I sammendraget i kapittel B finnes hovedresultatene fra denne undersarkelsen, og de viktigste konklusjonene vi kan trekke pb bakgrunn av tallmaterialet. Fiskeridirektoratet, Kontoret for driftsskonomiske undersskelser Side 5

14 Lsnnsomhetsunders0keIse for malfiskanlegg 1994 MapiMel 1 I analysen i kapittel C, D og E prmer vi i gjarre presentasjonen bredere, samtidig sorn vi vil prarve i forklare bakgrunnen for utviklingen og de variasjonene som komrner gem. En presenterer ogsi, i kapittel F, et omfattende tabellverk med tilhsrende variabelforklaring i kapittel G for de sorn snsker et detaljert bilde. En har valgt B legge frem tallene for 1994 sammen med tall for 1992 og 1993 i alle tabellene, da en samlet presentasjon av utviklingen i en 3-ksperiode vil vzre mer informativ. I tabellverket presenteres fsrst et sarnlet gjennomsnittsresultat for hele landet. Deretter ser vi pi gjennomsnittsresultater for de ulike geografiske regionene, for ulike stsrrelsesgrupper av anlegg, for gruppering etter antall konsesjoner og gjennomsnittsresultatet for de 15 anleggene sorn i 1994 hadde lavest produksjonskostnad pr. kg produsert fisk (under 14.65). Disse 15 anleggene er ikke nardvendigvis de samrne anleggene sorn har best resultat fsr ekstraordimre poster i undersskelsen. En utvelgelse etter et slikt iterium ville gitt et bedre skonomisk resultat for de 15 beste anleggene. Vi har valgt i vise de 15 anleggene med lavest produksjonskostnad pr. kg produsert fisk, for i vise spredningen i produksjonskostnadene i For hver gruppering av anlegg er det 5 ulike tabeller. I tabell 1 frernkomrner driftsresultatet for gjennomsnittsanlegget, med oversikt over inntekter og kostnader i perioden. Tabel 2 viser balansen (eiendoms- og kapitalforhold) pr Tabell 3 viser en del nskkeltall for rentabilitet, likviditet og soliditet for det gjennomsnittlige anlegget. Narkkeltallene for alle 3 Brene er her regnet ut direkte pi grunnlag av fiemkomne tall i tabell 1 og 2. Tabell 4 viser salg og produksjon, kapasitet og flere produktivitetsm3, dessuten andre larnnsomhetsm3 sorn bnnsevne og rent overskudd. Tabell 5 viser kostnader pr. kg produsert fisk for de ulike kostnadsartene smolt, for, forsiing, lsnn osv. Det er kun gjennomsnittsresultater sorn presenteres i undersskelsen. Vi vil derfor gjsre oppmerksom pi at det er store variasjoner i de skonorniske resultater bide innad i fllkene og fia anlegg ti1 anlegg. Vi har valgt i?i vise variasjonene i enkelte sentrale stsrrelser i tabellverket (F6). Tabellene viser spredning i resultat Gar ekstraordinare poster og produksjonskostnad pr. kg og solgt mengde fisk i 1994 for anlegg fordelt etter fylker. Det fremkomrner ogsl i tabellene minimums- og maksimumsverdier, samt standardawik for disse gruppene. Ti1 slutt i undersarkelsen er det i kapittel H gitt et sarnmendrag av resultatene pi engelsk. Fiskeridirektoratet, Kontoret for drifts~konomiske undersskelser Side 6

15 Lsnnsomhetsundersskelse for matfiskanlegg 1994 kapitiel2 B. SAMMENDRAG Hovedkonklusjonene i Fiskeridirektoratets larnnsomhetsundersarkelse av matfiskanlegg for 1994 er farlgende: Krafiig forbedring av det arkonorniske resultatet fra 1993 ti Gjennomsnittlig resultat farr ekstraordingre poster arkte fia i 1993 ti i Reduksjon i produksjonskostnadene pr. kg ogsi i Gjennomsnittlig produksjonskostnad pr. kg var pi i 1 994, en nedgang pi 14.8 prosent fia Bide solgt mengde og produsert mengde gikk opp fia 1993 ti med henholdsvis 20.4 og 27.5 prosent. Gjennomsnittlig salgspris pr. kg, uansett fiskeslag, gikk opp fia i 1993 ti i Opplysningene er hentet inn fia 276 matfiskanlegg som ialt disponerte 343 konsesjoner for matfiskoppdrett av laks og arrret. Det var ifarlge Fiskeridirektoratets forelarpige statistikk for fiskeoppdrett 703 konsesjoner i drift i Larnnsomhetsundersarkelsen omfatter hovedsaklig bare rene matfiskanlegg, og siledes ikke anlegg med felles regnskap for amen virksomhet enn oppdrett av matfisk. De presenterte tallene er et giennomsnitt basert pi alle anlegg i utvalget. I tillegg er tilsvarende beregninger giort for geografiske undergrupper, ulike grupper etter antall konsesjoner anlegget disponerer over, ulike grupper etter anleggsstsrrelse og gruppen av anlegg som produserte billigst i Det er ogsi vist spredningstabeller for i illustrere hvor store variasjoner en finner i utvalget. Tabellen nedenfor viser en del hovedresultater i gjennomsnitt pr. anlegg, basert pi hele utvalgsmengden. Tilsvarende tall for 1992 og 1993 er tatt med for sarnmenlikning. DriRsinntekter DriRskostnader Driftsresultat Resultat farr ekstraord. poster "Rent overskudd" Larnnsevne pr. ksverk salg Produksjon Produksjon pr. m3 Produksjon pr. irsverk Antall hsverk Antall anlegg i utvalget kg kg kg kg stk Resultat farr ekstraordinare poster er driftsresultat tillagt renteinntekter og fratrukket rentekostnader. Fiskeridirektoratet, Kontoret for driftsskonomiske undersskelser Side 7

16 Lemomhetsundersarkelse for matfiskanlegg 1994 kapittel2 Verdien av levende fisk i sjsen er satt ti1 minimumskost, som er produksjonskostnaden sd langt. Driftskostnadene blir justert med endringer i lagerverdien av levende fisk. Driftskostnadene omfatter ogsi en kalkulatorisk eierlarnn for ularmet arbeidsinnsats utfsrt av eieren. Rent overskudd er differansen mellorn totale inntekter, (driftsinntekter tillagt renteinntekter og verdien av beholdningsendringen), og totale kostnader, (alle betalte kostnader i perioden pluss postene kalkulert eierlsnn, kalkulert rente pi egenkapitalen og kalkulerte avsivninger). Larnnsevnen er differansen mellom totale inntekter og totale kostnader ekslusiv larnnskostnader og kalkulert eierlsnn. Det gode resultatet i 1994 skyldes farrst og fremst en betydelig arkning i salgsinntektene. Dette kan i all hovedsak forklares med en aftig oppgang i solgt mengde fisk. Solgt mengde fisk gikk opp med 20.4 prosent fra 1993 ti Ved okning av solgt mengde fisk pi markedet forventer en vanligvis at salgsprisen vil gi ned. Det var derimot en liten arkning i gjennomsnittlig salgspris pr. kg, uansett fiskeslag, fra i 1993 ti i kningen i salgspris pr. kg sammen med oppgangen i solgt mengde fisk var lirsaken ti1 de okte salgsinntektene. 0kningen i produksjonen av fisk pi 27.5 prosent i sarnme periode fsrte ti1 en forbedring av posten "beholdningsendring", og har bidratt til i redusere de totale driftskostnadene. Formrig har en reduksjon i de totale rentekostnadene fra 1993 ti medvirket ti1 det gode arkonomiske resultatet. Nedgangen i rentekostnadene skyldes et lavere rentenivi i 1994 em i Nokkeltallene nedenfor, som er gjennomsnittstall for hele landet, beefter dette resultatet. Totalrentabilitet Egenkapitalrentabilitet Likviditetsgrad 1 Likviditetsgrad 2 Rentedekningsgrad Egenkapit alandel Kortsiktig gjeldlaktiva Langsiktig gjeldlaktiva % % % YO % Yo % % Likviditetsgrad 1 er verdien av omlarpsmidlene i forhold ti1 sarnlet kortsiktig gjeld. Likviditetsgrad 2 viser det sarnrne forhold om vi i omlarpsmidlene ser bort ifra lagerverdi av fisk i sjsen. Rentedekningsgraden viser hvor mange ganger drifisresultatet pluss renteinntekter kunne betale rentekostnadene. Tabellen pb neste side viser kostnader pr. kg produsert fisk i gjennomsnitt pr. anlegg for hele landet for irene Fiskeridirektoratet, Kontoret for driftsskonomiske unders0kelser Side 8

17 Lsmsomhetsunders0keIse for mdskanlegg 1994 kapittel2 re driftskostnader entekostnader (netto) Erstatninger (-) Tap pb fordringer Kalkulatorisk eierlann Kalk. rente pb egenkapitalen Kalk. avsivninger (blandet prinsipp) Slakte-Ipakkekostnad Fraktkostnad SUM Produksjonskostnaden pr. kg ble redusert fra i 1993 ti i Alle kostnadspostene gikk ned i perioden Hovedforklaringen pi denne positive utviklingen er den afiige akningen i produksjonen av fisk i perioden. Fvlkesvise resultater Tabellen nedenfor viser fylkesvis utvikling i produksjonskostnad pr. kg i gjennomsnitt pr. anlegg, samt antall anlegg i undersrakelsen. FimarMTroms Nordland Nord-Trrandelag Sar-Trrandelag Msre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland og Skagerakkysten Kroner Antall Kroner Antall anlegg anlegg Kroner Antall anlegg Matfiskoppdretterne i alle fylker hadde en reduksjon i gjennomsnittlig produksjonskostnad pr. kg fra 1993 ti Stsrst nedgang i gjennomsnittlig produksjonskostnad pr. kg opplevde oppdretterne i Srar-Trrandelag med 23.9 prosent. Deretter hlgte Finnrnark og Troms med en nedgang pb prosent. Differansen rnellom de ulike fylkene er imidlertid -- Fiskeridirektoratet, Kontoret for driftsskono>ske &dersarkelser Side 9

18 Lsnnsomhetsunders~kelse for matfiskanlegg 1994 kapittel 2 betydelig redusert sammenlignet rned tidligere ir. Matfiskoppdretterne i Nord-Trsndelag hadde lavest gjennomsnittlig produksjonskostnad pr. kg i Fordelina etter antall konsegoner anleaget disponerer over. Det har de siste irene blitt mer og mer vanlig at ett enkelt oppdrettsanlegg eier flere konsesjoner. Disse konsesjonene drives ofte som ett anlegg med felles regnskap. Dersom det fsres fellesregnskap for disse konsesjonene regner vi konsesjonene som ett anlegg i lsnnsomhetsundersakelsen. For i kunne m&le eventuelle fordeler ved disse sammensliingene har vi valgt i presentere resultater fordelt etter antall konsesjoner anlegget disponerer over. Vi har valgt i presentere: - gjennomsnittsresultater for anlegg rned 1 konsesjon - gjennomsnittsresultater for anlegg rned 2 konsesjoner - gjennomsnittsresultater for anlegg rned flere enn 2 konsesjoner For i avdekke hvorvidt sarnrnenslding av konsesjoner har medfsrt stordriftsfordeler i naeringen, dvs. lavere gjennomsnittlige produksjonskostnader, vil en mitte basere en slik analyse pi strarrelsesnoytrale resultatbegrep. Et resultatbegrep som produksjonskostnader pr.kilo og forskjellen i denne mellom de forskjellige stsrrelsesgrupper av selskap, vil vaere et egnet verktsy i en slik sammenlikning. Starrelsesnarytrale resultatstsrrelser som produksjon pr. irsverk og lsnnsevne pr. irsverk vil ogsi kunne vaere anvendelige som indikatorer pi stordriftsfordeler. En sammenlikning av disse stsrrelsene mellom de tre stsrrelsesgrupperingene viser at det i gjennomsnitt var selskap som disponerer 3 eller flere konsesjoner som hadde lavest produksjonskostnader pr. kilo ( ), h est produksjon pr. iirsverk ( kg) og haryest lsnnsevne pr. iirsverk ( ). Sammenlikningen viser videre at selskap rned en konsesjon faktisk hadde de hqeste produksjonskostnader pr. kilo ( ) og lavest lsnnsevne pr. irsverk ( ). Sammenlikningen viser ogsd at selskap rned 3 eller flere konsesjoner som hadde lavest utnyttelsesgrad (86.4 prosent) av tilgjengelig produksjonsvolum mdlt rned forholdstallet utnyttet volum~konsesjonsvolum. De rnindre selskapene hadde henholdsvis prosent (2 konsesjoner) og prosent (1 konsesjon). Resultatene viser at det i 1994 var selskap rned 3 eller flere konsesjoner som drev mest lsnnsornhet. En tilsvarende analyse basert pi utvalget i 1993-undersarkelsen vil at det da var anlegg rned 2 konsesjoner som drev mest effektivt. En svakhet rned unders~kelsen er at de virkelig store oppdrettskonsernene som kun utarbeider konsernregnskap ikke inngir i undersskelsen. En amen svakhet rned sammenlikningen av resultatstsrrelser etter stsrrelsen pi selskapene (antall konsesjoner) er at utvalget av selskap rned 2 eller flere konsesjoner ti1 disposisjon er sividt lavt. Styrken rned Isnnsomhetsundersakelsen 1994 er likevel at den omfatter 276 selskap som ialt disponerer 343 konsesjoner. Med andre ord ornfatter undersskelsen omlag 49 prosent av de matfiskkonsesjoner som faktisk var i drift i Fiskeridirektoratet, Kontoret for driftsskonomiske undersskelser Side 10

19 Lsnnsodetsundersskelse for matfiskanlegg 1994 kapittel2 Ulike starrrelsesgrupper Vi har ogsd i 1994-unders~kelsen valgt 6 presentere resultater for ulike stsrrelsesgrupper. Vi har valgt f~lgende inndeling: - Gruppe 1 : anlegg mellom 0 og m3 - Gruppe 2: anlegg mellom og m3 - Gruppe 3 : anlegg mellom og m3 - Gruppe 4: anlegg p5i m3 og over I 1994 var det anleggene med utnyttet kapasitet over m3 som i gjennomsnitt hadde lavest produksjonskostnad pr. kg ( 18.95). m est produksjonskostnad pr. kg ( 20.91) finner vi for anlegg med utnyttet kapasitet mellom m3. Ser vi pd resultatet for ekstraordinzre poster var det ogsd her anlegg med utnyttet kapasitet over m3 som hadde "best" resultat. Ddrligst resultat hadde anleggene med utnyttet kapasitet mellom o m3. Gjennomsnittsresultatene i undersarkelsen bygger pd et utvalg pd 276 matfiskanlegg. Spredningen mellom anlegg og mellom fylker er irnidlertid stor. Spredningen i resultat er forsarkt vist i tre tabeller ved at antall anlegg er fordelt pi resultat farr ekstraordinare poster, solgt mengde fisk (kg) og produksjonskostnad pr. kg produsert fisk i Spredningstabellene finner en i tabellverket (F.6.). Fiskeridirektoratet, Kontoret for driftsarkonomiske unders~kelser Side 11

20 LarmsoIzlhetsundersarkeIse for maefiskanlegg 1994 Kapittel3 C. RESULTATANALYSE - HELE LANDET I dette kapittelet skal vi se narmere pd gjennomsnittlig okonomisk resultatet for alle anlegg i Vi har valgt B se narmere pi forhold som produksjon, salg, inntekter, kostnader, lormsomhet og liiditet. Vi vil ogsd se narmere pd resultatet for ulike storrelsesgrupper og for lavkostnadsprodusentene. C1. PRODUKSJON, SALG OG INNTEKT Tabellen nedenfor viser noen resultatmil for produksjon, salg og irmtekt i gjennomsnitt pr. anlegg for kene Produksjon pr. m3 Produksjon pr. ksverk Salgsinntek Andre ordinme inntekter Erstatninger Driftsinntekter Renteinntekt 1 Salgspris pr. kg uansett fiskeslag Produksjonen av fisk okte med 27.5 prosent fra 1993 ti mot prosent fia 1992 ti Produksjon av fisk er i lonnsomhetsundersokelsen definert som: SolgtJisk (kg) + (beholdning av levendeflsk fig) - beholdning av levende flsk (kg)) Det er altsd faktorer som solgt mengde og antall levende fisk og storrelsen pi den levende fisken som pbvirker denne posten. Trekker vi solgt mengde (kg) fia produksjon av fisk (kg) firmer vi altsd endring i beholdning av levende fisk i kilo. Endring i beholdning av fisk var i 1994 positiv, dvs at vekten pb levende fisk (sarnlet biomasse) har vart hsyere ved utgang av Bret em ved starten av ket. Dette skyldes Garst og fremst en okntng i antall levende fisk. 0kningen i produksjon av fisk kan irnidlertid Garst og fremst tilbakef~res ti1 en oppgang i solgt mengde fisk. Qennomsnittlig slaktet kvantum fisk gikk opp med 20.4 prosent fra 1993 ti Tilsvarende var okningen pd 23.0 prosent fra 1992 ti Fiskeridirektoratet, Kontoret for drifisarkonomiske unders~kelser Side 12

21 Lomsomhetsundersakelse for maffiskanlegg 1993 Kapittcl 3 Arbeidsproduktiviteten - milt ved produksjon pr. irsverk - gikk opp med 18.3 prosent fra 1993 ti Produksjon pr. irsverk var i gjennomsnitt kg fisk i Det har de siste kene vaert en betydelig okning i arbeidsproduktiviteten. En produksjon pr. ksverk pi kg er den h.qeste verdi noensinne registrert for hele landet i lonnsomhetsundersokelsen. Et annet mi3 pi effektivitet i produksjonen vil kunne vaere produsert mengde fisk pr. kubikkmeter (utnyttet volum). Ogsi denne storrelsen har okt sterkt. Utviklingen i disse storrelsene de siste fem irene er vist i tabellen nedenfor. Hele landet Produksjon pr. Arsverk Produksjon pr. m FinnmarWroms Nordland Nord-Trarndelag Sar-Trandelag MsreogRomsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogalandlskagerak Utviklingen i produksjon og omsatt kvantum (salg) for et gjennomsnittsanlegg i perioden er vist i diagrammet nedenfor. FIGUR 1 Salg og produksjon , I gjennornsnitt pr. anlegg I ClSalg Produksjon 1 Av tabell C. 1.1 ser vi at inntektene er gitt opp fra 1993 ti Det er denne inntektsokningen som er en av hovedksakene ti1 forbedringen i resultatet i samme tidsrom. De totale salgsinntektene okte med prosent fra 1993 ti Denne inntektsokningen skyldes flere forhold. Hovediirsaken er en oppgang i solgt mengde pi 20.4 prosent fra kg i 1993 ti kg i Ved en okning i solgt mengde fisk pi markedet Fiskeridirektoratet, Kontoret for driftsarkonomiske undersarkelser Side 13

22 Lonnsomhetsundcrs~kelse for rnatfiskanlegg 1994 Kapittcl 3 forventer en vanligvis at salgsprisen vil gii ned. Det var derimot en liten okning i gjennomsnittlig salgspris pr. kg, uansett fiskeslag, fra i 1993 ti i Okningen i salgspris pr. kg bidro ti1 ytterligere ii oke de totale salgsinntektene. Utvikling i gjennomsnittlig salgspris pr. kg, laks og orret, for anlegg i undersskelsen for kene er vist i diagrammet nedenfor. Salgspris pr. kg - uansett fiskeslag I gjennornsnitt pr. anlegg I Posten "andre ordinare inntekter" gikk ned fia 1993 ti Vi har imidlertid registrert flere anlegg rned "andre ordinare inntekter" i 1994 enn i I 1994 oppgir 144 anlegg "andre ordimare inntekter", mens tilsvarende tall i 1993 var 136 anlegg. Den vanligste inntekt sorn er registrert sorn "andre ordinare inntekter" er leieinntekter og inntekter i forbindelse rned slakting/pakking. "Andre ordinare inntekter" er en ubetydelig post i v& analyse, da vi prmer ii skille ut de anleggene sorn driver oppdrett i kombinasjon rned amen virksomhet, sorn fiskemottak, butikk, slakteri osv. Disse kombinerte anleggene forer sorn regel et felles regnskap for all drift og er derfor uegnet ti1 virt formiil. Erstatningsutbetalingene gikk ned rned 63.8 prosent fra 1993 ti Dette samsvarer rned signaler naringen har gitt om reduserte svinn- og sykdomsproblemer i anleggene. I lsnnsomhetsundersskelsen var det en aftig nedgang i antall anlegg sorn oppgir ii ha mottatt erstatningsutbetalinger. Det var 19 anlegg sorn mottok erstatning i 1994 mot henholdsvis 60 og 30 anlegg i 1992 og Antall anlegg sorn oppgir ii ha hatt sykdom i anlegget har ogsii giitt ned fia 1993 ti prosent av anleggene sorn inng& i denne undersskelsen oppgir & ha hatt sykdom i anlegget i 1994, mot 26.7 prosent i Tabell C viser at renteinntekter i gjennomsnitt gikk ned rned 13.9 prosent fra 1993 ti Fiskeridirektoratet, Kontoret for driftsskonorniske undersskelser Side 14

23 C2. KOSTNADSU ING Tabellen nedenfor viser utviklingen i dennomsnittlige kostnader pr. kg produsert fisk for kene for hele landet. Smolt-lsettefiskkostnad Forkostnad Forsiingskostnad Lnrnnskostnad Andre driftskostnader Rentekostnader (netto) PRODUKSJONSKOSTNAD PR KG Erstatninger (-) Tap pi fordringer Kalkulatorisk eierlnrnn Kalk. rente pi egenkapitalen Kalk. avsivninger (blandet prinsipp) Slakte-Ipakkekostnad Fraktkostnad SUM Vi har i lnrnnsomhetsundersnrkelsen definert produksjonskostnad pr. kg som summen av smolt-, fir-, forsiing-, lnrnns- og netto rentekostnad, samt posten andre driftskostnader. Diagrammet nedenfor viser fordelingen av produksjonskostnad pr. kg produsert fisk i FIGUR 3 PROD. KOSTN. PR. KG 1994 I gjennomsnitt pr. anlegg Andre Rente Smolt driftskostnader 6 % 19 % 1 Fiskeridirektoratet, Kontoret for driftserkonomiske underserkelser Side 15

24 Larnnsomhetsundersarkelse for madiskdegg 1994 Produksjonskostnaden pr. kg ble redusert fia i 1993 ti i Alle kostnadspostene gikk ned i perioden Hovedforklaringen pd denne positive utviklingen er den aftige rakningen i produksjonen av fisk i perioden. KapitreI3 Smolt-Isettefiskkostnad FIGUR 3.1. Prod. kostnad pr. kg 1994 I gjennomsnitt pr. anlegg Smoltkostn Smolt-lsettefiskkostnad pr. kg produsert fisk gikk ned 13.2 prosent fia 1993 ti1 1994, og var i 1994 pi Nedgangen skyldes fsrst og fiemst oppgang i produsert mengde i samme tidsrom. En nedgang i salgsprisen pr. stk pi smolten levert fia settefiskanlegg har ogsd bidratt ti1 i redusere smolt-isettefiskkostnaden. Farkostnad FIGUR 3.2. Prod. kostnad pr. kg 1994 I gjennomsnitt pr. anlegg Fbrkostn. 49 % F8rkostnad pr. kg utgjrar nesten halvparten av produksjonskostnaden pr. kg fisk. Eventuelle endringer i denne kostnadsposten vil derfor f"a stor betydning for de totale produksjonskostnadene pr. kg. Tabellen nedenfor gir en oversikt over gjennomsnittlig beholding av levende fisk pr og for anleggene som deltar i 1994-undersrakelsen. Tall pr er derfor ikke sammenlignbar med presenterte tall pr Gjennomsnittlig antall laks Gjennomsnittlig antall rarret Gjennomsnittlig mengde fisk stk stk kg pr pr Fiskeridirektoratet, Kontoret for driffsarkonomiske unders0keiser Side 16

25 bmsomhetsunders~kelse for rnatfiskanlegg 1994 Kapittel 3 Det har de siste kene vart fskusert mye pb oppdretternes firfaklor. F6rfaktoren sier noe om hvor effektiv firingen av fisk har vat. Det er et mi2 at Brfaktoren er di lav som mulig, fordi en lav Brfaktor indikerer at oppdretteren har f"tt mest mulig fisk for det firet som er brukt. Fra og med 3ets undersskelse har vi samlet inn opplysninger om hvor mye Br - mat i antall kilo - som er innkjspt, hvor stor lageret var pr og Utfra disse opplysningene har vi kunne beregne gjennornsnittlig Brforbruk, og dermed gjennomsnittlig Brfaktor. Vi har definert firfaktor som firforbruk dividert pi produsert mengde. Mer om Brfaktor se C.3. F61faktor. Definisjon av produsert mengde finnes i kapittel G, pkt. 46. Tabellen nedenfor gir en oversikt over gjemomsnittlig Brforbruk, gjennomsnittlig produsert mengde og gjennomsnittlig firfaktor for hele landet sett under ett og for ulike fylker i Finnmark og Troms kg Nordland kg Nord-Trsndelag kg Ssr-Trsndelag kg Msre og Romsdal kg Sogn og Fjordane kg Hordaland kg Rogaland og Skagerakkysten kg Signaler fra oppdrettsnzringen tyder ph at Brfaktoren har ggtt ned de siste kene. Det snakkes om at det er mulig 6 kornme ned i en f"orfaktor pb under 1. Av tabellen ovenfor ser en imidlertid at alle fylker har et gjennomsnitt over 1 i Brfaktor. Lavest Brfaktor hadde oppdretterne i Hordaland, og b est Brfaktor hadde oppdretterne i Finnmark og Troms. Forsiingskostnad - FIGUR 3.3 Prod. kostnad pr. kg 1994 I gjennomsnitt pr. anlegg Forsi.kostn Gjennomsnittlig utbetalt erstatning ti1 oppdretter var i perioden lavere em innbetalt premie samme ir. I k med mye sykdom var det motsatte vzrt tilfelle. Fiskeridirektoratet, Kontoret for driftsskonomiske undersskelser Side 17

26 Lsnnsomhetsunders0kelse for mgskanlegg 1994 Kapittel3 Forsiingspremien var 3.7 prosent av verdien av beholdning av levende fisk pr I 1992 og 1993 var tilsvarende tall henholdsvis 4.7 prosent og 4.4 prosent. Tabellen nedenfor viser forholdet mellom erstatningsutbetalinger og betalt forsiingsprernie i hene i gjennomsnitt pr. anlegg. Tabell C.2.3 Erstatningsutbetalinger Forsiingsprernie I likhet med de k g e kostnadsartene grkk forsiingskostnad pr. kg produsert fisk ned. Nedgangen var pi 21 prosent fra 1993 ti Lennskostnad Lsnnskostn. 11% \ FIGUR 3.4. Prod. kostnad pr. kg 1994 I gjennomsnitt pr. anlegg 1 For B vise utviklingen i lsnnskostnad har vi valgt i se pi brutto lernnskostnad pr. ksverk. Brutto lsnnskostnad pr. hsverk gikk opp fra i 1993 ti i 1994, dvs en skning pi prosent. Betalt arbeidsinnsats pr. anlegg gikk ned fra 7520 timer i 1993 ti timer i Ubetalt arbeidsinnsats gikk opp fra 161 timer i 1993 ti1 179 timer i Andre driftskostnader Andre driftsk. 13% \ FIGUR 3.5. Prod. kostnad pr. kg 1994 I gjennomsnitt pr. anlegg Fiskeridirektoratet, Kontoret for driftscakonomiske underscakelser Side 18

27 Andre drifiskostnader er en restpost som omfatter det som er igjen nix smolt-, Br-, forsiings-, 10nns-, slakte-ipakke-, fraktkostnader og tap pd fordringer er skilt ut som egne poster. Dette omfatter alt fra reparasjoner og vedlikehold, ti1 rene administrasjonsutgifter som telefon og porto. De totale "andre drifiskostnader" gikk ned med 8.6 prosent fia 1993 ti1 1994, mens "andre drifiskostnader pr. kg" gikk med 28.3 prosent. Da denne posten ikke er narmere spesifisert kan vi ikke si noe om &saken ti1 endringer i denne kostnadsposten. Dette er irnidlertid en post som varierer sterkt i betydning fra anlegg ti1 anlegg, avhengig av den produksjonsteknologi den enkelte oppdretter bruker. Rentekostnader FIGUR 3.6. I Netto Rentekostn. Prod. kostnad pr. kg 1994 I gjennornsnitt pr. anlegg.? I\, I Vi har ogsd i iir valgt d vise netto rentekostnad pr. kg produsert fisk, dvs. at renteinntekten er trukket fia rentekostnaden. Netto rentekostnad pr. kg gikk ned fra 1993 ti med 37.1 prosent. Ser vi pi de totale rentekostnader firmer en ogsd en reduksjon her fra 1993 ti Nedgangen kan forklares med et lavere rentenivd i 1994 em i Nedgang i rentekostnader har gitt bedre likwditet for anleggene i 1994 (se tabell 3 i tabellverket). Det er altsd et lavere rentenivd sarnrnen med okning i produsert mengde som har f0rt ti1 lavere netto rentekostnad pr. kg. Tabellen nedenfor viser den geografiske spredningen i netto rentekostnader i forhold ti1 drifisinntekten i gjennomsnitt pr. anlegg. Tabell C.2.4. Fiskeridirektoratet, Kontoret for driftsskonomiske undersskelser Side 19

28 Lsnnsomhetsundersarkelse for matfiskanlegg 1994 Kapittel 3 Bbde for landet under ett og for alle fylker har netto rentekostnader i prosent av driftsinntektene gbtt ned fia 1993 ti Spesielt stor var nedgangen for oppdretterne i Wre og Romsdal. Tiltross for denne nedgangen var det oppdretterne i MGlre og Romsdal som hadde hayest netto rentekostnad i forhold ti1 driftsinntektene. Dette skyldes farrst og fkemst haye totale rentekostnader i gjennomsnitt for oppdretterne i Mare og Romsdal. 0vrige kostnader (ikke inm. i produksjonskostnad pr. kg) Kalkulatorisk rente p& eaenkavitalen Kalkulatorisk (beregnet) rente p& egenkapitalen svinger naturlig nok i takt med egenkapitalandelen i oppdrettsanleggene. Kalkulatorisk rentekostnad pb egenkapitalen gikk opp fia i 1993 ti i Dette kan hovedsaklig forklares med en betydelig okning i egenkapitalen fka i 1993 ti i Egenkapitalen blir regnet som en restpost, der sum eiendeler fiatrukket sum kortsiktig og langsiktig gjeld er lik egenkapitalen. Den kalkulatoriske rente blir regnet ut bare for de anleggene som har positiv egenkapital, ellers blir den satt lik null. Kalkulatoriske avsivninger (Blandet prinsipp') Kalkulatorisk (beregnet) avsivninger er en fast kostnad. Beregningsmetoden for de kalkulatoriske avsivningene (blandet prinsipp) er narmere besevet i kapittel G. Slakte-Ipakkekostnad oa fraktkostnad Disse kostnadspostene bestbr kun av bokf0rte slakte-ipakke- og fraktkostnader. Det er irnidlertid ikke alle anlegg som har bokferrt slike kostnader. F.eks. vil et anlegg som selger fisken ved not ikke alltid ha direkte bokfsrte slakte-ipakke- og fiaktkostnader. Anleggene kan betale disse kostnadene indirekte ved lavere pris pb fisken. Av den grunn vil ikke gjennomsnittet gi et rett bilde av de faktiske kostnadene ved slakting, pakking og frakt av matfisk. Slakte-Ipakkekostnad pr. kg produsert fisk gikk opp med fka 2.07 i 1993 ti i 1994, mens fiaktkostnad pr. kg produsert fisk gikk ned 18,8 prosent, ti Endringen i disse kostnadene skyldes ikke nardvendigvis at det er blitt dyrerehilligere b slakte, pakke og frakte matfisk fra 1993 ti Det kan ogsi skyldes variasjon i utvalget fia iir ti1 iir (jfi. avsnittet ovenfor). Det har de siste Sene vsert fokusert mye pb hvordan man kan redusere produksjonskostnadene i oppdrettsnaringen. I den forbindelse blir det snakket mye om oppdrettsanleggets firfaktor, og hvordan denne kan reduseres. Det blir antydet at et oppdretts- Fiskeridirektoratet, Kontoret for drifts@konomiske underwkelser Side 20

29 Lsnnsomhetsundersskelse for mafiskdegg 1994 kapittel3 anlegg barr ha en Erfaktor rundt I, men at det er hllt mulig ii komme ned i en Erfaktor pii under 1. Ved innsamling av opplysninger ti1 irets undersarkelse valgt Fiskeridirektoratet ogsi i sarnle inn opplysninger sorn gjorde det mulig i beregne firfaktor. For ii kunne beregnet et anleggs firfaktor trenger vi opplysninger sorn beholding av fir - m3t i antall kilo - pr og , sarnt firkjsp (kg) i Definisjon av Brfaktor og produksjon er vist nedenfor : F6rfaktor: Fdrforbruk fldrlager I Fdrkjgp - Fdrlaner 31.12) Produsert mengde Produsert mengde: Solgt mengde (kg) + (beh. levendefisk (kg) - beh. levendefisk I. I (kg)) F6rfaktoren indikerer hvor mye fisk oppdretteren har Gtt for det firet sorn er brukt. Jo lavere Erfaktoren er jo mer fisk kan oppdretteren produsere for samme mengde fir. Tabellen nedenfor gir en oversikt over gjennomsnittlig firforbruk, gjennomsnittlig produsert mengde og gjennomsnittlig firfaktor for hele landet sett under ett og for ulike fylker i Hele landet kg FBrforbruk Prod.mengde F6rfaktor 1,23 Finnmark og Troms Nordland Nord-Trarndelag Ssr-Trarndelag Mare og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland og Skagerakkysten kg kg kg kg kg kg kg kg ,42 1,24 1,24 1,25 1,21 1,19 1,17 1,21 Beregningen ovenfor er kun basert pi opplysninger fia oppdrettsanlegg sorn har gitt opplysninger om Grkjsp. Av de 276 anleggene i irets undersarkelse var det 13 anlegg sorn ikke hadde gitt opplysninger om firkjarp. Utvalget mi likevel sies d vaere representativt. Av tabellen ovenfor ser en at alle fjrlker har et gjennomsnitt over 1 i Brfaktor. Lavest firfaktor hadde oppdretterne i Hordaland, og hqest Brfaktor hadde oppdretterne i Finnmark og Troms. Differansen mellom de ulike fylkene kan synes i skyldes bruk av ulike firtyper. Gjennomsnittlig firpris pr. kg varierer betydlig fia nord ti1 ssr. Finnrnark/Troms hadde lavest firpris pr. kg med 6.74 pr. kg, mens feks. oppdretterne i Hordaland hadde en gjennomsnittlig firpris pi 8.42 pr. kg. mest gjennomsnittlig Brpris pr. kg hadde oppdretterne i Mare og Romsdal med 8,64 i Det var sorn nevnt ovenfor oppdretterne i Hordaland som hadde lavest gjennomsnittlig Erfaktor i Ser en pi det arkonomiske resultatet var det ogsi oppdrettsanleggene i Hordaland sorn kom best ut. Fiskeridirektoratet, Kontoret for driftss;konomiske undersarkelser Side 2 1

30 LomoIllhetsundersarkelst: for matfiskanlegg 1994 kapittel3 Utvikling i de enkelte lsnnsomhetsmiil viser en aftig forbedring i Isnnsomheten fka 1993 ti Det skyldes som tidligere nevnt hovedsaklig skning i solgt mengde fisk. Tabellen nedenfor viser utvikling i ulike lsnnsomhetsmiil for &ene TABELL C.3.1. DriRsresultat Resultat ferr ekstraordin~re poster Lnrnnsevne Larmsevne pr. Arsverk Totalrentabilitet YO Lsmsevne og lernnsevne pr. ksverk er et sentralt begrep i b1.a. stnrtteforhandlinger i tradisjonelt fiske. Lnrnnsevne er definert som totale inntekter minus sum kostnader medregnet kalkulatoriske avsivninger og kalkulatorisk rente pd egenkapitalen, men ikke inkludert Lernnskostnader og kalkulatorisk eierbnn. Lnrnnsevnen gir siiledes uttrykk for hvor mye virksomheten egentlig kan betale ti1 innsatsfaktoren arbeidsafl nk andre faste og variable kostnader er dekket. For A vurdere lsnnsomheten i matfiskanlegg kan vi ogsd se pd forholdet mellom salgspris pr. kg og sum kostnad pr. kg. Differansen mellom disse postene var pi pluss 4.66 i 1994 mot pluss 1.10 i Dette viser en betydelig forbedring av inntjeningen. Diagrammet nedenfor viser forholdet mellom salgspris pr. kg, uansett fiskeslag, produksjonskostnad pr. kg og sum kostnad pr. kg for &ene I 40 FIGUR 4 Pris og prod.kostn. pr. kg I gjennomsnitt pr. anlegg - - t - Salgspris Prod.kostn - A- - Sum kostnad Fiskeridirektoratet, Kontoret for driftsokonomiske underserkelser Side 22

31 Lsmomhetsunders0kelse for ma~skanlegg 1994 kapinel3 Det er ogsii mulig ii vurdere hvor god llannsomheten var ved ii se ph gjennomsnittlig overskuddsgrad. Den forteller hvor mye det var i fortjeneste pr. omsatt one. Overskuddsgraden beregnes pii farlgende miite: (Drifisresultat + Renteinntekt) * 100 Produksjonsverdi Overskuddsgraden var pii 20.6 prosent i 1994 mot 13.6 prosent i En overskuddsgrad pii 20.6 prosent i 1994 betyr at oppdretter i gjennomsnitt av hver salgsone hadde 20.6 ore ti1 dekning av rente. Etter at rentekostnadene er dekket finner en overskudd. C5. LIKVIDITET OG SOLIDITET Likviditetsmiilene finner vi i tabell 3 i tabellverket. Likviditetsgrad 1 og 2 viser forholdet mellom kortsiktig gjeld og omllapsmidler - med og uten beholding av levende fisk. Rentedekningsgraden viser i hvilken grad det resultatet som er skapt i perioden, er i stand ti1 ii dekke rentekostnadene. Det er vanlig ii hevde at en virksomhets kontantbeholdning og bankinnskudd sammen med kundefordringer barr kunne dekke samlet kortsiktig gjeld, med andre ord bsr likviditetsgrad 2 vzre over 100 prosent. Av tabell 3 ser vi at det er ennii langt igjen flar oppdrettsanleggene i gjennomsnitt oppnik en likviditetsgrad 2 pi 100 prosent. Rentedekningsgraden har gdtt aftig opp fia prosent i 1993 ti prosent i Rentedekningsgraden bsr ogsd vaere over 100 prosent slik at anleggene kan dekke alle rentekostnader. Dette har flertallet av anleggene klart i I 1994 var det 16 av anleggene som hadde negativ rentedekningsgrad, og 21 anlegg som klarte ii dekke mellom 0 og 100 prosent av rentekostnadene. De mige 239 anleggene hadde mer enn 100 prosents dekning. Som m3 pi soliditet bruker vi egenkapitalandelen. Egenkapitalandel var pii 33.1 prosent i 1994 mot 24.6 prosent i Diagrammet pi neste side viser hvor mye av kapitalen som er finansiert av kortsiktig gjeld, langsiktig gjeld og hvor mye som er egenkapital i Egenkapitalandelen i 1994 for hele landet var i gjennomsnitt 33.1 prosent. Kortsiktig gjeld var 43.6 prosent og langsiktig gjeld var 23.3 prosent. Fiskeridirektoratet, Kontoret for driftsarkonomiske unders~kelser Side 23

32 LsnnsomhetsundersskeIse for matfiskanlegg 1994 kapimel3 FIGUR 5 FORDELING AV GJELD OG EK I gjennomsnitt pr. anlegg 1 tangs. gj -3 n/ C6. ULIKE STQIRRELSER PA ANLEGGENE Fra og rned 1993-undersskeien har vi valgt b vise gjennomsnittsresultater for fire stnrrrelsesgrupper. Disse fire stnrrrelsesgruppene er: - Gruppe 1; anlegg rned utnyttet kapasitet mellom m3. - Gruppe 2; anlegg rned utnyttet kapasitet mellom m3. - Gruppe 3; anlegg rned utnyttet kapasitet mellom m. - Gruppe 4; anlegg rned utnyttet kapasitet pi m3 og over. Utnyttet kapasitet er volumet oppdretter oppgir b ha benyttet i Det blir spurt etter reelt utnyttet volum, dvs at oppdretter skal ta utgangspunkt i notens virkelige dybde - deme er oae langt mer enn forsiasvolumet pb 5 meter. I gruppe 4 vil eventuelle fordeler ved stordrir kunne komme fiem, dvs fordeler ved at flere konsesjoner driver sarnmen som ett anlegg, mens gruppe 3 bestk av anlegg som har brukt sin konsesjon pi in3. Gruppe 1 og 2 best2 stort sett av konsesjoner pb m3 som av ulike bsaker ikke har benyttet sin kapasitet fullt ut. Det kan feks. skyldes sykdom. I 1994 var det anlegg rned utnyttet kapasitet over m3 som i gjermomsnitt hadde lavest produksjonskostnad pr. kg ( 18.95). Hqest produksjonskostnad pr. kg produsert fisk ( 20.91) firmer vi i gruppen rned utnyttet kapasitet mellom m3. Alle stnrrrelsesgruppene hadde redusert produksjonskostnadene pr. kg fia 1993 ti Diagrammet pb neste side viser produksjonskostnad pr. kg for ulike stsrrelsesgmpper i Fiskeridirektoratet, Kontoret for drifts0konomiske undersskelser Side 24

33 Lrzlnnsomhetsundersrzlkelse for matfiskanlegg 1994 kapittel3 1 FIGUR 6 PROD.KOSTNAD PR. KG I gjennomsnitt pr. anlegg 35, I Gruppe I Gruppe 2 GNPPe 3 Gruppe 4 I diagrammet er : Gruppe 1 er anlegg rned utnyttet kapasitet mellom m3. Gruppe 2 er anlegg rned utnyttet kapasitet mellom m3. Gruppe 3 er anlegg rned utnyttet kapasitet mellom m3. Gruppe 4 er anlegg rned utnyttet kapasitet pd m3 og over. Gjennomsnittlig resultat for ekstraordinaere poster var ogsd hsyest for anlegg rned utnyttet kapasitet pi m3 og over ( ). Totalrentabilitet, likviditet og soliditet var ogsd best for denne gruppen. Tabellverket inneholder ogsd gjennomsnittstall for de 15 anleggene i perioden som hadde lavest produksjonskostnad pr. kg. Vi har valgt direkte produksjonskostnad pr. kg produsert fisk i tabell 5 (post 70) som utvalgsiterier for de 15 "beste" anleggene. Utvalget av de 15 "beste" anleggene er ikke det same i 1994 som i Gjennomsnittlig produksjonskostnad for disse anleggene var i 1994, det sarnrne som i 93-undersskelsen. Lavkostnadsprodusentene hadde lavere tall enn landsgjennomsnittet for alle produksjonskostnadsposter. Kjennetegn for "lavkostnadsprodusentene" er en aftig skning i beholdning av levende fisk i lspet av get, noe som gir en hsy beholdningsendring. "Lavkostnadsprodusentene" har ogsd en hayere produksjon enn landsgjennomsnittet. Den haye produksjonen henger sammen rned skning i beholdning av levende fisk, samt en aftig okning i solgt mengde. Diagrammet pd neste side viser salgsinntekt pr. kg, produksjonskostnad pr. kg og sum kostnad pr. kg for "lavkostnadsprodusentene" for kene Fiskeridirektoratet, Kontoret for drifts0konomiske unders~kelser Side 25

34 bnnsomhetsundersakelse for matfiskanlegg 1994 kapittel 3 FIGUR 7 i PRlS OG KOSTNAD PR. KG 1 I gjennomsnitt pr. anlegg EI Pris Prod.kostnad H Sum kostnad 1 Av de 15 anleggene var i anlegg fia Hordaland, 4 anlegg fia Merre og Romsdal, 3 fia Sogn og Fjordane, 2 fia FinnmarWTroms og 1 anlegg fia Ssr-Tramdelag. Fylkene Nordland, Nord-Trsndelag og Rogaland/Skagerakkysten var ikke representert i gruppen av 15 "beste" anleggene i Arbeidsproduktiviteten - m%t i produksjon pr. ksverk - for de 15 beste anleggene gikk opp fia kg i 1993 ti i En produksjon pr. ksverk ph kg for de 15 beste anleggene er betydelig b ere enn landsgjemomsnittet ph kg i Ser en ph utnyttelsesgraden h er en at differansen mellom landsgjennomsnittet og de 15 beste anleggene er like stor. For de 15 beste anleggene var produksjon pr. m3 ph 37,O kg mot landsgjennomsnittets 29.8 kg i Videre har vi sett ph hvordan de 15 beste anleggene er fordelt p& de ulike stlarrelsesgruppene. Det var 4 anlegg fia hver av gruppene med utnyttet kapasitet mellom 8000 og m3, utnyttet kapasitet mellom og m30g utnyttet kapasitet over m3. Deretter var det 3 anlegg med utnyttet kapasitet under 8000 m3. Fiskeridirektoratet, Kontoret for driftskonomiske undersarkelser Side 26

35 Lsnnsamhelsmderserkelse for maffiskaralegg 1994 Kapittel4 D. RESULTATANALYSE - FYLKESVISE KOMMENTARER Vi skal i dette kapittelet se narmere pi utviklingen i de ulike fylkene. For i se naermere pi den fjdkesviserepresentasjonen i kets undersskelse har vi i tabellen nedenfor valgt i vise antall konsesjoner i undersskelsen, totalt antall konsesjoner i drift og prosentvis representasjon. Vi har ogsii valgt h vise hvor stor andel av slaktet mengde som inngir i undersskelsen sammenlignet med totalt slaktet og solgt mengde i Dersom vi legger ti1 grunn oppnhdd salgspris pr. kg i statistikkundersskelsen finner en at denne er tiln~rmet lik gjennomsnittlig salgspris i lsnnsomhetsundersnrkelsen. Salgspris pr. kg bide i lsnnsomhetsundersskelsen og statistikkundersskelsen er vist i tabellen nedenfor. Hele landet Lsnnsom. underssk Statistikk und Finnrnark/Troms Nordland Nord-Trsndelag Ssr-Trsndelag Mprre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland/Skagerak Fiskeridirektoratet, Kontoret for drifts~konomiske underskelser Side 27