I i 96/V 'XN. Lh 4 LJ &ka d (J. J,$,A t*) (+i w-4 5 p* -FA. *, 4 j pr3 4. ic3f-i 3si$s;aaJd q 9 f"y-4 P," # # te# IL~ T --' - '"

Transkript

1 96/V 'XN P," # # -- ic3f-i 3si$s;aaJd q 9 f"y-4 te# IL~ I i Lh 4 LJ &ka d (J,$ B" r * *-.A "-" T --' - '" *, 4 j pr3 4 J,$,A t*) (+i w-4 5 p* -FA

2 LQNNSOMHETSUNDERSBKELSE FOR SETTEFISKANLEGG 1995

3

4 FORORD Fiskeridirektoratet fremlegger med dette resultater fra sin larnnsomhetsundersarkelse for settefiskanlegg Tilsvarende undersarkelser er gjort siden 1985, men opplegget er noe endret underveis. Presentasjon av produksjonskostnad pr. stk fisk er noe endret siden 1994-undersarkelsen. En henviser ti1 kapittel E "Endringer i tabellverket" for naerrnere detdjer. Konsulent Merete Fauske ved Kontoret for driftsarkonomiske undersarkelser har hatt hovedansvaret for gjennomfarring av undersarkelsen og utarbeidelse av meldiigen. Bergen, november 1995 Peter Gullestad Anders 0streim

5

6 INNHOLD Side A. INNLEDNING 5 A1. Om representativiteten 5 A2. Om undersrakelsen 6 B. SAMMENDRAG 9 B 1. Representativitet 9 B2. Resultatene 9 B3. Produksjonskostnad pr. stk 11 B4. Regionale produksjonskostnad pr. stk 12 C. RESULTATANALYSE - HELE LANDET 13 C 1. Produksjon, salg og inntekt 13 C2. Kostnadsutvikling 15 C3. L~zrnnsornhet 22 C4. Likviditet og soliditet 23 D. RESULTATANALYSE - FOR ULIKE GEOGRAFISKE GRUPPER 25 D 1. Nord-Norge (Finnmark, Troms og Nordland) 26 D2. Trrandelag (Nord- og Srar-Trrandelag) 28 D3. Marre og Romdsdal 29 D4. Sogn og Fjordane 30 D5. Hordaland 31 D6. Rogaland og Skagerakkysten 32 E. ENDRINGER I TABELLVERKET 35 E 1. Bakgrunn 35 E2. Tabell 5 - Produksjonskostnad pr. stk solgt fisk 35 E3. Tabell 6 - Produksjonskostnad pr. stk solgt smolt 36 E4. Tabell 6 - Produksjonskostnad pr. stk solgt yngeljsmolt 36 F. TABELLVERK 37 F 1. Tabeller for hele landet under ett 39 F2. Tabeller for ulike geografiske grupper 43 * Nord-Norge (Finnmark, Troms og Nordland) 44 * Trrandelag (Nord- og Srar-Trrandelag) 47 * Msre og Romsdal 50 * Sogn og Fjordane 53 * Hordaland 56 * Rogaland og Skagerakkysten 59 F3. Spredningstabeller 63 G. DEFINISJONER 67 H. SUMMARY IN ENGLISH 75 1.VEDLEGG Tabeller for anlegg der beholdningen av fisk er vurdert ti1 null Tabeller for anlegg der beholdningen av fisk er vurdert ti1 pris x kvantum Skjema benyttet ved innsarnling av data 91 Fiskericfirektoratet, Kontoret for driftsakonorniske undersakelser Side 1

7 Lsnnsomhetsundersskelse for settefiskanlegg 1995 TABELLINNHOLD F 1. HELE LANDET UNDER ETT Side F2. GEOGRAFISKE REGIONER - Nord-Norge (Finnrnark, Trorns og Nordland) - Trrandelag (Nord- og Srar-Trrandelag) - Mrare og Romsdal - Sogn og Fjordane - Hordaland - Rogaland og Skagerakkysten F3. SPREDNINGSTABELLER - Antall anlegg fordelt pii resultat farr ekstraordinaere poster - Antall anlegg fordelt pi produksjonskostn.pr.stk - Antall anlegg fordelt pi salg av smolt (stk) ALTERNATIV BEHOLDNINGSVURDERZNG 11. BEHOLDNING AV FISK WJRDERT TIL NULL BEHOLDNING AV FISK VUDERT TIL PRIS X KVANTUM ~iskeriarektoratet, Kontoret for driftsskonorniske undersskelser Side 2

8 Lomsomhetsunders~kelse for settefiskanlegg 1995 FIGUR 1 : Salg av smoltlsettefisk (stk) og salg av yngel (stk) for hele utvalget i gjennomsnitt pr. anlegg Side 14 FIGUR 2: Historisk utvikling i produksjonskostnad pr. stk solgt fisk for FIGUR 3.1: FIGUR 3.2: FIGUR 3.3: FIGUR 3.4: FIGUR 3.5: FIGUR 3.6: FIGUR 3.7: Smoltkostnad pr. stk solgt fisk 1995 FGrkostnad pr. stk solgt fisk 1995 Forsiingskostnad pr. stk solgt fisk 1995 Elektrisitetskostnad pr. stk solgt fisk 1995 L~nnskostnad pr. stk solgt fisk 1995 Andre drifiskostnader pr. stk solgt fisk 1995 Netto rentekostnad pr. stk solgt fisk 1995 FIGUR 4: Fordeling av gjeld og egenkapital for hele utvalget i gjennomsnitt pr. anlegg FIGUR 5 : Fylkesvis produksjonskostnad pr. stk solgt fisk for Brene FIGUR 6: FIGUR 7: FIGUR 8: FIGUR 9: FIGUR 10: FIGUR 11 : FIGUR 12: Fylkesvis gjennomsnittlig resultat fix ekstraordinaere poster for irene Gjennomsnittlig salgspris pr. stk solgt fisk og produksjonskostnad pr. stk solgt fisk i Nord-Norge for hene Gjennomsnittlig salgspris pr. stk solgt fisk og produksjonskostnad pr. stk solgt fisk i Trnrndelag for irene Gjennomsnittlig salgspris pr. stk solgt fisk og produksjonskostnad pr. stk solgt fisk i Msre og Romsdal for iirene Gjennomsnittlig salgspris pr. stk solgt fisk og produksjonskostnad pr. stk solgt fisk i Sogn og Fjordane for Brene Gjennomsnittlig salgspris pr. stk solgt fisk og produksjonskostnad pr. stk solgt fisk i Hordaland for irene Gjennomsnittlig salgspris pr. stk solgt fisk og produksjonskostnad pr. stk solgt fisk i Rogaland og pi Skagerakkysten for Brene Fiskeridirektoratet. Kontoret for drifts~konomiske undersrakelser Side 3

9

10 kannsomhetsundersakelse for settefiskanlegg 1995 Kapittel A A. INNLEDNING Fiskeridirektoratet har siden 1985 foretatt egne lsnnsomhetsundersrakelser for settefiskanlegg. Hjemrnel for innhenting av nsdvendige grunnlagsdata var opprinnelig gitt i lov av 10. mai 1981 om bygging m.v. av anlegg for klekking av rogn og for oppdrett av fisk og skalldyr. Denne loven ble 14. juni 1985 erstattet av lov om oppdrett av fisk, skalldyr m.v. Siden 1976 har Fiskeridirektoratet ogsi stitt for innsamling og revisjon av data for den fiskeoppdrettsstatistikk som Statistisk Sentralbyri gir ut irlig. En del av datamaterialet som blir brukt i denne undersskelsen blir innhentet gjennom den irlige fiskeoppdrettsstatistikken. Andre data til denne undersskelsen blir innhentet sarskilt fi-a oppdretterne. Den sistnevnte datainnsamlingen er i fsrste rekke basert pi et eget lsnnsomhetsskjema og pi ksregnskapet til det enkelte anlegg. Al. OM REPRESENTATNI[TETEN I utgangspunktet skal alle anleag rned salg av yngel og smolt i undersskelseshet delta i Fiskeridiiektoratets lsmsomhetsundersskelse for settefiskanlegg. Det har imidlertid vist seg umulig for oss i ha rned anlegg rned fellesregnskap for smoltproduksjon og amen naring (Eeks gkdsdrift, fiskemottak etc), eller anlegg som kombinerer produks-ion av settefisk og; matfisk. Dette fordi det er problematisk i skille ut regnskapstall for settefiskdelen i disse regnskapene. Dersom den prosentvise andel av amen inntekt er mindre em 10 prosent, 30 prosent ved oppdrettsrelatert inntekt, deltar imidlertid anlegg i lsnnsomhetsundersskelsen. Anlegg som kombinerer produksjon av settefisk og matfisk deltar dersom anlegget kan levere egen regnskapsdel for settefiskproduksjonen. Oversikt over anlegg rned salg av yngel og smolt henter vi fra Oppdrettsstatistikken. Anlegg som har Ett tilsendt larnnsomhetsskjema for 1995 er hentet fra deme statistikken for farste halv5.r 1995, samt ksstatistikken for Pi grunnlag av ovennevnte forhold ble det i februar 1996 sendt ut lrannsomhetsskjema ti1 187 oppdrettere. Anleggene som inngiir i undersskelsen har hatt drift i minst 2 &. Det er mdvendig under bearbeiding av dataene i ha anlegg som har hatt drift i minst 2 h ved ulike beregninger som Eeks. ved beregning av beholdning av fisk. Svarprosenten var hq, men av ulike hsaker har vi ikke kunnet bruke alle returnerte skjema, b1.a. fordi anleggene i mellomtiden oppgir i ha gitt konkurs, ikke har yngel ved slutten av iret, eller har en ekstrem nedgang i beholdning av levende yngel. Etter en grundig gjennomgang stod vi igjen rned 107 anlegg som er rned i kets undersskelse. De siste to kene har en sett en okende tendens ti1 at ett settefiskanlegg eier flere Fiskeridirektoratet, Kontoret for driftsakonomiske undersakelser Side 5

11 L~nnsomhetsundersskelse for settefiskanlegg 1995 Kapittel A settefiskkonsesjoner. Disse konsesjonene drives ofte som ett anlegg med felles regnskap. Dersom det frares fellesregnskap for disse konsesjonene regner vi konsesjonene som ett adegg i lsnnsomhetsundersrakelsen. Dette fbrer imidlertid ti1 at antall konsesjoner i undersrakelsen er haryere enn antall anlegg. Det var ifralge Fiskeridirektoratets forelarpige oppdrettsstatistikk totalt 252 settefiskkonsesjoner i drift i Det er imidlertid flere av disse 252 som ikke bar hatt salg av yngel og smolt i Da vi i lrannsomhetsundersrakelsen kun har med anlegg som har hatt salg ville det vsere mest korrekt i sammenligne antall konsesjoner i 10~~0mhetsundersrakelsen med totalt antall konsesjoner med salg ved beregning av representativiteten. Dessverre har det vsert umulig b f"a en lllgod oversikt over totalt antall konsesjoner med salg. Vi mb derfor ved beregning av representativiteten ta utgangspunkt i antall konsesjoner i drift. En oppteliing av konsesjoner i irets undersrakelse viser at de 107 anlegg som deltar i undersarkelsen representerer 116 settefiskkonses-ioner. Med utgangspunkt i antall konsesjoner i drift f"ar vi et utvalgt som representerer 46 prosent av alle konsesjoner i drift. For 1994 var tilsvarende tall 99 anlegg som i alt disponerte 107 konsesjoner. Tabellen nedenfor gir en regional oversikt over antall anlegg i undersrakelsen, antall konsesjoner i undersrakelsen, antall konsesjoner i drift og prosentvis representasjon i Hele landet Anlegg i undersrakelsen antall Konsesjoner i undersrakelsen antall 116 Totalt antall konsesjoner i drift 252 Represent. basert pb konsesjoner % 46.0 Nord-Norge Trrandelag Mrare og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland RogalandISkagerakky sten I sarnmendraget i kapittel B vil en finne hovedresultatene fia denne undersrakelsen, og de viktigste konklusjonene som kan trekkes pi bakgrunn av tallmaterialet. I analysen i kapittel C 0% D gjrar vi presentasjonen bredere, samtidig som vi prmer i forklare bakgrunnen for den utviklingen og de variasjonene som kommer fiarn. I kapittel E forklarer vi endringer som er foretatt i beregningsmetoden for produksjonskostnad pr. stk fia 1994 ti Fiskeridirektoratet, Kontoret for driftsskonomiske undersakelser Side 6

12 L0nnsomhels~ndersskelse for settefiskanlegg 1995 Kapittel A I kapittel F presenteres et omfattende tabellverk rned tilbrende variabelforklaring i kapittel G, for de sorn onsker et mer detaljert bilde. - Ogsd for 1995-undersarkelsen har vi valgt i presentere resultater etter en beholdningsvurdering basert pi 70 prosent av pris x kvantum. Imidlertid vil man bakerst i rapporten finne tabeller som vurderer resultatet med beholdninger verdsatt ti1 henholdsvis null elier ti1 pris x kvantum. En har valgt B legge fi-em tallene for 1995 sammen med tall for 1993 og 1994, da en samlet presentasjon av utviklingen i en 3-grsperiode vil vaere mer informativ. I tabellverket presenterer vi farst resultatet for alle anlegg i utvalget, deretter farlger tabeller for ulike geografiske regioner. For hver gruppe av anlegg er det 6 ulike tabeller: I tabell 1 fiemkommer drifisresultatet for gjemomsnittsanlegget, med oversikt over inntekter og kostnader i perioden. Tabell 2 viser balansen (eiendoms- og kapitalforhold) pr Tabell 3 viser en del narkkeltall for rentabilitet, likviditet og soliditet for gjennomsnittsanlegget. Nklrkkeltallene for alle tre iirene er her regnet ut direkte pi grunnlag av tall fieinkommet i tabell 1 og 2. Tabell 4 viser salg og produksjon, kapasitet og flere produktivitetsmil. Tabellen inneholder ogsb andre Iarnnsomhetsm~ som lannsevne og rent overskudd. Tabell 5 viser produksjonskostnader pr. stk solgt fisk for de ulike kostnadsartene rognlyngel, fir-, 10m, osv. Tabell 6 viser produksjonskostnad pr. stk for henholdsvis anlegg som kun har solgt smolt og for anlegg som har solgt bgde yngel og smolt (se kapittel E) Det er kun gjennomsnittsresultater som presenteres i undersklrkelsen. Vi vil spesielt gjsre oppmerksom pd at det er store variasjoner innad i fylkene og fi-a anlegg ti1 anlegg. Vi har derfor ogsd i 1995-undersarkelsen valgt d vise variasjonen i utvalget ved tre spredningstabeller tilslutt i tabellverket. Spredningstabellene viser resultat far ekstraordinaere poster, produksjonskostnad pr. stk og salg av smolt/yngel (stk) fordelt p& hvert enkelt anlegg, sarnt maksimum, minimum og standardawik i Et sammendrag av resultatene pi engelsk er gitt i kapittel H. I vedlegget er det tatt med larnnsomhetstall basert pd alternative beholdningsvurderinger av fisk. Lsnnsomhetsskjema for klekkerier/settefiskanlegg 1995 og fiskeoppdrett 1995 (statistikkskjema) er vedlagt bakerst i rapporten. FiskeriQrektoratet, Kontoret for driftsskonomiske undersskelser Side 7

13

14 L~nnsomhetsundersskelse for settefiskanlegg 1995 Kapittel B B. SAMMENIIRAG Hovedkonklusjonene i Fiskeridirektoratets larnnsornhetsundersarkelsen for settefiskanlegg i 1995 er farlgende: Svak nedgang i det rakonomiske resultatet fra 1994 ti Nedgang i gjennomsnittlig produksjonskostnad pr. stk solgt fisk fia i 1994 ti i Salg av smolt (stk) gikk opp 13.2 prosent i sarnrne tidsrom, mens salg av yngel (stk) gikk ned med 1.7 prosent. Det var en nedgang i salgspris pr. stk solgt smolt fra 1994 ti qennomsnittlig salgspris pr. stk solgt smolt var i Larnnsomhetsundersskelser for settefiskanlegg basert pi selvkostprinsipp har vart utfsrt drlig siden Tilsvarende lsnnsomhetsundersskelse for matfiskanlegg er blitt utarbeidet Opplysningene er hentet inn fi-a 107 settefiskanlegg som i alt disponerer 1 16 konsesjoner for settefiskoppdrett av laks og met. I farlge Fiskeridirektoratets forelarpige statistikk for fiskeoppdrett var det 252 konsesjoner i drift i Utvalget i lrannsomhetsundersskelsen for 1995 er dermed basert pi 46 prosent av alle settefiskkonsesjoner i drift. De presenterte tallene er gjennomsnittstall basert pd alle anlegg i utvalget. I tillegg er tilsvarende beregninger gjort for geografiske undergrupper. Det er ogsd vist spredningstabeller for d illustrere hvor store variasjoner en finner i utvalget. Som tidligere nevnt var det en liten nedgang i det skonorniske resultatet fra 1994 ti Tiltross for denne nedgangen var gjennomsnittlig inntjening i settefiskanleggene meget god. Reduksjonen i det arkonomiske resultatet skyldes farrst og fremst en reduksjon i den beregnede posten "beholdningsendring" som var pi minus i Denne nedgangen resulterte i en arkning i de totale drifiskostnadene ph 24.9 prosent fra 1994 ti Beholdningsendring blir i undersskelsen betraktet som en kostnadsreduserende post. Nedgangen i beholdningsendringen skyldes en reduksjon i antall levende yngel fra 1.1. ti Tabellen pi neste side viser gjennomsnittlig beholding av rogn og yngel i Fiskerdirektoratet, Kontoret for undersakelser Side 9

15 Lonnsomhetsundersokelse for settefiskanlcgg 1995 Kapittel B Rogn Lakseyngel 0rretyngel liter stk stk Utviklingen i beholdning av rogn og levende yngel i lonnsomhetsundersokelsen beeftes av Fiskeridirektoratets forebpige statistikk for fiskeoppdrett Tabellen nedenfor viser en del hovedresultater i gjennomsnitt pr. anlegg for drene Beholdning av fisk er vurdert ti1 70 prosent av pris x kvantum. Drifisinntekter Driftskostnader Driftsresultat Resultat for ekstraord. poster "Rent overskudd" Lsnnsevne pr. drsverk Salg av smoltlsettefisk Salg av yngel Antall drsverk Antall anlegg i utvalget stk stk stk P Resultat for ekstraordinzre poster (EOP) er driftsresultat tillagt renteinntekter og fratrukket rentekostnader. "Rent overskudd" er differansen mellom totale inntekter, som er driftsinntekter tillagt rente-inntekter og verdien av lagerendring, og totale kostnader, som er alle betalte kostnader i perioden pluss postene kalkulatorisk (beregnet) eierlarnn, kalkulatorisk rente pi egenkapitalen og kalkulatoriske avsivninger. Lsnnsevne er differansen mellom totale inntekter og totale kostnader med unntak av lonnskostnader og kalkulert eierlonn. Lsnnsevnen gir denned uttrykk for hvor mye virksomheten egentlig kan betale ti1 innsatsfakcoren arbeidsar etter at andre faste og variable kostnader er dekket. 0kning i de totale salgsinntektene var en &sak ti1 at nedgang i det okonomiske resultatet ikke ble storre. Salgsinntektene okte tiltross for lavere gjennomsnittlig salgspris pr. stk i 1995 enn i Dette skyldes at solgt mengde - mdlt i antall stk yngel og smolt - okte i tidsrommet. Ogsd en nedgang i totale rentekostnader medvirket ti1 det fortsatt gode okonomiske resultatet i Narkkeltallene pb neste side beefier utviklingen i det okonomiske resultatet for perioden (mer detaljerte opplysninger finner en i kapittel C.4.) Fiskerdirektoratet, Kontoret for undersskelser Side 10

16 Lsnnsomhetsunderserkelse for settefiskanlegg 1995 Kapittel B Tabell B.2.3. Totalrentabilitet Egenkapitalrentabilitet Likviditetsgrad I Likviditetsgrad 2 Rentedekningsgrad Egenkapitalandel Kortsiktig gjeldlaktiva Langsiktig gjeldlaktiva Likviditetsgrad 1 er verdien av omlspsmidlene i forhold ti1 samlet kortsiktig gjeld. Likviditetsgrad 2 viser det samme forhold om vi i ornlspsmidiene ser bort fia lagerverdien av fisk i sjsen. Rentedekningsgraden viser i prosent hvor mye av rentekostnadene sorn blir dekket av driflsresultatet pluss renteinntekter. Nskkeltallene viser en nedgang i likviditet, mens rentabiliteten og soliditeten har ghtt opp fia 1994 ti B3. PRODUKSJONSKOSTNAD PR STK Vi har fia og med 1994-unders~kelsen valgt H endre beregningsmetoden for produksjonskostnad pr. stk (se kapittel E). hsaken til dette er at det i tidligere unders~kelser ikke er blitt tatt hensyn ti1 at noen anlegg ogs& selger yngel i tillegg ti1 smolt. Dette har f0rt ti1 at produksjonskostnad pr. stk smolt for disse anleggene har vzrt vurdert for h0yt. I 1995-undersskelsen har vi i tillegg valgt 4 utvide presentasjonen av produksjonskostnad pr. stk. Det presenteres i tabellverket en tabell 6 sorn viser gjennomsnittlig produksjonskostnad pr. stk for anlegg sorn kun har solgt smolt og for anlegg sorn har solgt bbde yngel og smolt. Vi har i selve larnnsomhetsanal~sen la@ hovedvekt ph vroduks~ionskostnad pr. stk sold fisk Jtabell 5 i tabellverket). Ved produksionskostnad pr. stk sola fisk i tabell 5 har en ved beregning av produksjonskostnaden tatt utgangspunkt i total solgt mengde, dvs. en har tatt med bhde salg av smolt og salg av yngel. Disse beregningen er basert ph alle anlegg i utvalget, dvs. at anlegg sorn kun har solgt smolt ogsb deltar i denne beregningen. Ved produksionskostnad Dr. stk sold smolt i tabell 6 har en tatt utgangspunkt i anlegg sorn selger smolt, og deretter beregnet produksjonskostnader for disse anleggene. Ved ~roduks-ionskostnad pr. stk sola _vn~evsmolt i tabell 6 har en tatt utgangspunkt i de anlegg sorn selger bbde yngel og smolt, og deretter beregnet produksjonskostnad for disse anleggene. Anlegg sorn kun selger smolt er dermed ikke med i denne beregningen. Tabellen ph neste side viser produksjonskostnader pr. stk fisk, basert alle anlegg i utvalget for hele landet for irene , i gjennomsnitt pr. anlegg. Fiskerdirektoratet, Kontoret for underserkelser Side 11

17 Lrzrmsomhetsundersskelse for settefiskanlegg 1995 Kapittel B Rogn-Iyngelkostnad F8rkostnad Forsiingskostnad Elektrisitetskostnad Lsnnskostnad Andre drifiskostnader Rentekostnader (netto) I PROD.KOSTNAD PR STK Erstatninger (-) Tap pi fordringer Kalkulatorisk eierlsnn Kalk. rente pi egenkapitalen Kalk. avsivninger SUM Antall anlegg i utvalget I I stk Produksjonskostnad pr. stk solgt fisk ble redusert fra i 1994 ti i 1995, en nedgang pi 4.4 prosent. De fleste kostnadsartene gikk ned, men stsrst var reduksjonen i gjennomsnittlig netto rentekostnad pr. stk. B4. REGIONALE PRODUKSJONSKOSTNAD PR. STK Vi har ogsi valgt B vise fylkesvise resultater, men pga f"a anlegg i enkelte fylker har vi sett oss nsdt ti1 i sli sammen de tre nordligste fylkene ti1 en geografisk region (Nord-Norge) og Nord-og Ssr-Trsndelag ti1 en geografisk region (Trsndelag). Av tabellen pi neste side ser vi at settefiskprodusentene &a Nord-Norge i 1995 hadde den hsyest produksjonskostnad stk solgt fisk med Sogn og Fjordane hadde lavest produksjonskostnad pr. stk solgt fisk. ksak ti1 variasjonen i produksjonskostnad pr. stk kan skyldes sammensetningen av solgt yngel og solgt smolt i de ulike regionene. Tabellen nedenfor viser gjennomsnittlig produksjonskostnad pr stk solgt fisk for irene fordelt pi ulike geografiske regioner. Nord-Norge Trsndelag Msre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland og Skagerakkysten r~rod. kostn I Ant. I Prod. I Ant. I Prod. I Ant anlegg kostn anlegg kostn anlegg Fiskerdirektoratet, Kontoret for undersrzrkelser Side 12

18 L~nnsomhetsundersskelse for settefiskanlegg 1995 Kapittel C C. RESULTATANALYSE - NELE LANDET I dette kapittelet skal vi se niermere pi det okonomiske resultatet for landsgjennomsnittet i Vi har valgt i se narmere pi forhold som produksjon, salg, inntekter, kostnader, lonnsornhet og likviditet. C1. PRODUKSJON, SALG OG INNTEKT Tabellen nedenfor viser en del produksjons- og inntektstall i gjennomsnitt pr. anlegg basert pi alle anlegg i utvalget Salg smoltlsettefisk Salg av yngel Salg av smolt/settefisk pr. hsv, Salg av yngel pr. irsverk stk stk stk stk Konsesjonskapasitet Salgsinntekt - Salgsinntekt smolt ') - Salgsinntekt yngel - Salgsinntekt rogn '' Andre ordinme inntekter Erstatninger Drift sinntekter I stk I 1 Renteinntekter I kt- 1) Disse postene er ikke spesifisert for Av tabellen ovenfor ser vi at smoltlsettefisksalget gikk opp med 13.2 prosent, ti stk i Salg av yngel gikk ned fia stk i 1994 ti stk i 1995, en nedgang pi 1.7 prosent. Arbeidsproduktiviteten - mat ved salg av smoltlsettefisk pr. Hsverk - gikk opp med 16.5 prosent fia 1994 ti Salg av smoltlsettefisk pr. Hsverk var i gjennomsnitt stk i Det har de siste irene vart en okning i arbeidsproduktiviteten. Et salg av smolt pr. Hsverk pi stk er det Weste antall noensinne registrert for hele landet i lonnsomhetsundersarkelsen. Utenom salg av smolt er det flere anlegg som ogsi produserer yngel for salg. Det vil derfor i den sammenheng vaere naturlig i se pi arbeidsproduktivitet for total salg av yngevsmolt pr. Hsverk. Total salg av yngel/smolt okte ogd fia 1994 ti Utviklingen i gjennom Fiskeridirektoratet, Kontoret for driftsarkonomiske underserkelser Side 13

19 Lsnnsomhetsunders0kelse for settefiskanlegg 1995 Kapittel C snittlig salg av smoltlsettefisk pr. ksverk og gjennomsnittlig total salg av yngellsmolt de siste tre kene er vist i tabellen nedenfor. Tabell C Hele landet Salg av smolt pr. &sverk Total salg av fisk pr. irsverk Nord-Norge Trarndelag Mare og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland og Skagerakk I tabell C. 1.1 er det presentert tall i stk. for salg av bide yngel ti1 andre settefiskprodusenter og smolt ti1 matfiskprodusentene. Dette er gjort for b vise hvor mye yngelsalget i gjennomsnitt utgiarr av totalsalget for settefiskprodusentene i utvalget. I 1995 utgjorde salget av yngel 18.5 prosent av totalsalget av fisk pi stk, mens tilsvarende tall for 1993 og 1994 var henholdsvis 21.6 prosent av et totalsalg pb stk og 20.7 prosent av et totalsalg pb stk. Diagrammet nedenfor viser utviklingen i salg av smoltlsettefisk (stk) og salg av yngel (stk) i gjennomsnitt pr. anlegg for brene SALG AV YNGEL OG SMOLT i gjennomsnitt pr. anlegg Tiltross for nedgang i gjennomsnittlig salgspris pr. stk fia 1994 ti var det en arkning i de totale salgsinntektene i samme tidsrom. Denne forbedringen skyldes oppgang i antall solgt smolt og yngel fia 1994 ti G_lennomsnittlig salgspris pr. stk solgt smolt var kt i 1995, mens gjennomsnittlig salgspris pr. stk solgt yngel var For posten "andre ordinare inntekter" var det arig arktning fia 1994 ti Dette skyldes farrst og fiemst en oppgang i antall anlegg med "andre ordinme inntekter" i Fiskeridirektoratet, Kontoret for driftsskonomiske undersskelser Side 14

20 b~somhetsundersskelse for settefiskanlegg 1995 Mapiltel C I 1995 oppgir 60 anlegg "andre ordinare inntekter", mens tilsvarende tall i 1994 var 48 anlegg. Andre ordinare inntekter er en ubetydelig post i vir analyse. Dette skyldes at vi prmer b utelukke fia undersskelsen de anlegg som driver oppdrett i kombinasjon med amen virksomhet. Cjennomsnittlig erstatningsutsbetaling skte &a i 1994 ti i I perioden var det motsatte tilfellet. Cjennomsnittlig forsiingspremie gikk ned og var i 1995 pb pr. anlegg. Det var i anlegg som oppgir b ha hatt sykdom mot 8 anlegg i 1994, mens 8 anlegg har mottatt erstatningsutbetalinger i 1995 mot 11 anlegg i Det har ved gjennodsring av undersrakelsen vart umulig b skille ut kostnader som kan knyttes direkte ti1 produksjon av solgt vngel fia sarnlede kostnader. Dette gjsr det vanskelig d beregne produksjonskostnader pr. stk for settefiskanleggene. I tidligere undersrakelser har vi valgt b ikke ta hensyn kostnader ved produksjon av solgt yngel, og dermed er produksjonskostnad pr. stk blitt basert ph antall solgt smolt. Dette har imidlertid for anlegg som ogsb selger yngel gitt en for lwy vurdering av produksjonskostnadene. For b rette opp pb dette har vi valgt d endre beregningsmetoden for produksjonskostnad pr. stk fia og med 1994-undersrakelsen. Fra og med irets undersskelse har vi valgt b endre presentasjonsformen for produksjonskostnad pr. stk. Vi viser i tabellverket tre forskjellige produksjonskostnad pr. stk. (se kapittel E for mer detaljerte opplysninger). I analysedelen har vi imidlertid valgt kun b legge vekt pb produksjonskostnad pr. stk solgt fisk. Denne produksjonskostnad pr. stk fhes i tabell 5 i tabellverket. Vi har ved beregning av deme produksjonskostnaden tatt utgangspunkt i totalt solgt mengde, dvs. en har tatt med bdde salg av smolt og salg av yngel. Disse beregningene er basert pi alle anlegg i utvalget. Tabellen pb neste side viser produksjonskostnader pr. stk solgt yngevsmolt basert pb alle anlegg i utvalget for hele landet for irene , i gjennomsnitt pr, anlegg Fiskeridirektoratet, Kontoret for driftsskonomiske unders~kelser Side 15

21 Tabell C.2.1. Rogn-Iyngelkostnad F8rkostnad Forsiingskostnad Elektrisitetskostnad Lsnnskostnad Andre driftskostnader Rentekostnader (netto) PROD.KOSTNAD PR STK Erstatninger (-) Tap pi fordringer Kalkulatorisk eierlsnn Kalk. rente pb egenkapitalen Kalk. avsivninger lsum gg Antall anle i utval et stk 81 Produksjonskostnad pr. stk solgt fisk ble redusert fra 7.51 i 1994 ti i 1995, en nedgang pi 4.4 prosent. De fleste kostnadsartene gikk ned, men stsrst var reduksjonen i gjennomsnittlig netto rentekostnad pr. stk. Den historiske utvikling i produksjonskostnad pr. stk solgt fisk, basert pi alle anlegg i utvalget, er vist i diagrammet nedenfor. FIGUR 2 Gjennsornsnittlig produksjonskostnad pr, stk solgt fisk, basert pq, alle anlegg i utvalget Vi har valgt i gi inn pi hver enkel kostnadspost i produksjonskostnad pr. stk for i se nzrmere pi utviklingen fra 1994 ti Eventuelt pipeke irsaker ti1 de endringer som har vzrt. Fiskeridirektoratet, Kontoret for driftsskonorniske undersskelser Side 16

22 * Rogn-Iyngelkostnad FIGUR 3.1 Prod. kostn.pr.stk.solgt fisk I gjennomsnitt pr. anlegg RO@-lyngelkostnad pr. stk Rogn-Iyngelkostnad er i undersokelsen definert som innkjrap av rogdyngel inkludert eventuelle transportkostnader. De totale rogn-lyngelkostnader har gbtt opp, og var i 1995 pb , 12.4 prosent were enn i Beholdringen av rogdyngel har gitt ned ii-a 1994 ti Oppgangen i rogn/yngelkostnad henger derfor sannsynligvis sammen med en prisstigning ved kjrap av rogn og yngel. F8rkostnad FIGUR 3.2 I I 1 Prod.kostn.pr.stk.solgt fisk I gjennomsnitt pr. anlegg! F6rkostnad pr. stk 1 For settefiskanleggene utgjor Brkostnad pr. stk "kun" 14.4 prosent av produksjonskostnadene, mens for matfiskanleggene er tilsvarende tall 49.1 prosent. Denne differansen skyldes produksjonmessige forskjeller. De totale Brkostnader gikk opp med 3.2 prosent fra 1994 ti Ser en pb Grkostnad pr. stk solgt yngellsmolt var det her en reduksjon i samme tidsrom. Nedgangen var pb 6.3 prosent. I samme tidsrom gikk beholdningen av levende fisk ned. En burde derfor forvente at de totale Brkostnadene skulle gb ned fia 1994 ti Da dette ikke skjedde er det grum ti1 B anta at okningen i de totale Brkostnadene forst og ii-emst skyldes endringer i prisen pi fir. Eventuelle endringer i sammensetningen av ulike Brtyper kan ogsb vare en ksak ti1 okningen i de totale Brkostnadene. Fiskeridirektoratet, Kontoret for drifts0konomiske undersskelser Side 17

23 Tabellen nedenfor gir en oversikt over gjennomsnittlig beholdning av rogn og levende fisk pr og for anleggene som deltar i 1995-undersrakelsen. Tall pr er derfor ikke samrnenlignbar med tidligere presenterte tall pr Tabell C.2.2. Rogn Laks &0rret liter stk stk Forsiingskostnad FIGUR 3.3 Prod. kostn.pr.stk.solgt fisk I gjennomsnitt pr. anlegg Forsiingskostnadprstk 1 Gjennomsnittlig utbetalt erstatning ti1 oppdretter var i perioden lavere enn innbetalt premie samme Ar. Tabellen nedenfor viser forholdet mellom erstatningsutbetalinger og betalt forsiingspremie , i gjennomsnitt pr. anlegg Forsiingspremie I I Forsiingspremien var 8.7 prosent av beregnet beholdningsverdi av rognjynge1 pr I og var tilsvarende tall henholdsvis 8.1 prosent og 8.2 prosent. Forsiingskostnad pr. stk solgt yngevsmolt gikk aflig ned 1994 ti Forsiingskostnad pr. stk solgt fisk var pi 0.26 i 1995 mot 0.32 i Fiskeridirektoratet, Kontoret for driftsskonomiske underserkelser Side 18

24 Lsmsomhetsunderss;kelse for settefiskdegg 1995 Kapittel C Elektrisitetskostnad FIGUR 3.4 Prod. kostn. pr.stk.solgt fisk I gjennomsnitt pr. anlegg For settefiskanleggene har vi valgt B spesifisere elektrisitetskostnad. Et settefiskanlegg vil sannsynligvis ha et storre forbruk av elektrisitet enn et matfiskanlegg. Dette skyldes at produksjonen av smolt foregiir innendrars, og at man bruker kunstig varme, kunstig lys etc. for i f"a en onsket produksjon av smolt var det 73.8 prosent av anleggene som oppgir i ha benyttet kunstig vanne i produksjonen. Tilsvarende tall for 1993 og 1994 var henholdsvis 69.1 prosent og 78.8 prosent av anleggene. De totale elektrisitetskostnadene okte fra 1994 ti med 8.3 prosent. Noe som ikke er unaturlig da produksjonen av fisk okte i samme tidsrom. Ser en pi elektrisitetskostnad pr. stk solgt fisk finner en liten nedgang i kostnaden fra 1994 ti Noe som kan forklares med at nevnte oungen i solgt mengde var storre enn okningen i elektrisitetsforbruket. Lsnnskostnad FIGUR 3.5, 1 Prod. kostn.pr.stk.solgt fisk I gjennomsnitt pr. anlegg! I For i vise utviklingen i lrannskostnad har vi valgt i se pi brutto larnnskostnad pr. ksverk. Lonnskostnadene pr. %sverk okte med 10.6 prosent fra i 1994 ti i Dette er hsyere enn for matfiskanlegg som hadde en brutto lonnskostnad pr. ksverk pi i Det motsatte var tilfelle i Fiskeridirektoratet, Kontoret for driftsskonomiske undersskelser Side 19

25 Kapittel C Gjennomsnittlig antall betalte arbeidstimer pr. anlegg gikk opp fia timer i 1995 ti timer i Gjennomsnittlig antall ubetalte arbeidstimer gikk ned fia 25 1 timer ti1 69 timer i sarnme periode. Tabellen nedenfor viser utvikling i ulike stsrrelser knyttet ti1 lsnnskostnader for Sene i giennomsnitt pr. anlegg. Tabell C.2.4. Antall irsverk Salg smolt pr. irsverk Salg av yngel og smolt/settefisk pr. grsverk Produktivitet sskning pr. irsv. Lsnnskostnad pr. irsverk Endring lsnnskostnad pr. irverk Andre driftskostnader FIGUR 3.6 Prod. kostn.pr.stk.solgt fisk I gjennomsnitt pr. anlegg kostn. pr. stk Andre driftskostnader er en restpost som fiemkornmer nir rogd-yngel-, 6r-, forsiing-, elektrisitets-, lsnnskostnadene og tap pi fordringer er skilt ut som egne poster. Denne posten omfatter alt fia reparasjoner og vedlikehold ti1 rene administrasjonsutgifter som telefon og porto. De totale "andre driftskostnader" gikk opp med 8.6 prosent fia 1994 ti1 1995, mens "andre driftskostnader" pr. stk solgt fisk gikk ned med 1.2 prosent. Da denne posten ikke er nsermere spesifisert, kan vi ikke si noe om irsaken ti1 endringen i denne kostnadsposten. Det er imidlertid en post som varierer sterkt fra anlegg ti1 anlegg. - Fiskeridirektoratet, Kontoret for driftsskonomiske undersskelser Side 20

26 Lonnsomhetsunders~kelse for settefiskanlegg 1995 Kapittel C e Rentekostnader FIGUR 3.7 Prod. kostn.pr.stk.soigt fisk Vi har i 1995-undersskelsen ogsi valgt i vise netto rentekostnad pr. stk, dvs at renteinntekt er fiatrukket rentekostnad. De totale renteinntektene gikk ned med 10.3 prosent f?a 1994 ti Ogsi de totale rentekostnadene gikk ned i perioden. Nedgangen i de totale rentekostnadene var pi hele 16.7 prosent. Nedgangen i netto rentekostnad pr. stk solgt fisk fia 0.60 i 1994 ti i 1995 skyldes derfor en kombinasjon av reduserte rentekostnader og en okning i produksjonen av fisk. Belastningen som netto rentekostnad utgjarr for ulike typer anlegg kan vi f"a et inntrykk av ved i se netto rentekostnad i forhold ti1 drifksinntekten. Tab 311 C.2.5. Hele landet FinnmarMTroms/Nordland Trarndelag Wre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland og Skagerakkysten % % YO % YO % % Av tabellen ovenfor ser vi at netto rentekostnad i prosent av drifisinntektene har gitt afiig ned for de fleste Qlker fia 1994 ti Nedgangen skyldes lavere rentekostnader kombinert med kgyere driflsinntekter. Spesielt stor var nedgangen pr. anlegg i Nord-Norge (Finnmark, Troms og Nordland), noe som skyldes en kombinasjon av reduksjon i de totde rentekostnader og en okning i renteinntektene. De totale rentekostnadene i Nord-Norge gikk ned med hele prosent, mens renteinntektene arkte med prosent fia 1994 ti Som det fiemkornmer av tabellen hadde Rogdand og Skagerakkysten en arkning i netto rentekostnad i prosent av drifisinntektene fia 1994 ti Dette skyldes en aftig reduksjon i renteinntektene i samme tidsrom. Fiskeridirektoratet, Kontoret for driftsskonomiske undersskelser Side 21

27 0vrige kostnader (ikke inkl. i produksjonskostnader pr. stk ) Tap ~i fordringer Tap pi fordringer skyldes b1.a. utestiende fordringer ved salg av smolt/settefisk ti1 matfiskanleggene. En bedring i det skonomiske resultatet for matfiskanleggene de siste kene har ikke uventet Gart ti1 en nedgang i tap pi fordringer hos settefiskanleggene i same tidsrom. Tap pi fordringer gikk imidlertid opp fra 1994 ti Det motsatte var tilfelle i tidsrommet fra 1993 ti Tap pi fordringer var i gjennomsnitt i 1995 mot i Kalkulatorisk rente pi egenkapitalen Den kalkulatoriske rente pi egenkapitalen blir regnet ut bare for anlegg som har positiv egenkapital. For andre anlegg blir den satt lik null. Egenkapital blir regnet som en restpost, der sum eiendeler fratrukket kortsiktig gjeld og langsiktig gjeld er lik egenkapital. Kalkulatorisk rente pi egenkapitalen endres naturlig i takt med egenkapitalandelen i settefiskanleggene. Kalkulatorisk rente pi egenkapitalen gikk opp fra i 1994 ti i Egenkapitalen gikk imidlertid ned fra i 1994 ti i Oppgangen i kalkulatorisk rente pi egenkapitalen skyldes derfor sannsynligvis at egenkapitalandelen, i forhold ti1 gjeld, har gitt opp fra 1994 ti Kalkulatoriske avsivninger Kalkulatorisk (beregnede) avsivninger er en fast kostnad. Beregningsmetode for de kalkulatorisk avsivninger (blandet prinsipp) er ngrmere besevet i kapittel G. Utviklingen i de enkelte IsnnsomhetsmAl viser lavere lsnnsomhet i 1995 enn i Dette skyldes som tidligere nevnt nedgang i den beregnede posten "beholdningsendring" som fslge av nedgang i beholdningen av levende yngel. Tabellen nedenfor viser utvikling i ulike 1snnsomhetsmAl for irene Tabell C.3.1. Driftsresultat Resultat f0r ekstraordinare poster Lsnnsevne Lsnnsevne pr. irsverk Totalrentabilitet Fiskeribrektoratet, Kontoret for drifts~rkonomiske unders~lkelser Side 22

28 L0nnsomhetsundersarkelse for settefiskanlegg 1995 Kapittel C Lrannsevne pr. Hrsverk er et sentralt begrep i blant annet stratteforhandlingene i tradisjonelt fiske. Den er definert som totale inntekter minus sum kostnader medregnet kalkulatoriske avshvninger og kalkulatorisk rente pi egenkapitalen, men unntatt lrannskostnader og kalkulatorisk eierlrann. Larnnsevne gir siledes uttrykk for hvor mye virksornheten egentlig kan betale ti1 innsatsfaktoren arbeidsafi nir andre faste og variable kostnader er dekket. Der er ogsi mulig i vurdere hvor god larnnsomheten var ved i se pi gjennomsnittlig overskuddsgrad. Den forteller hvor mye det var i fortjeneste pr. omsatt one. Overskuddsgraden beregnes pi fralgende mite: Produksjonsverdi Overskuddsgraden var pi 30 prosent i 1995 mot 32.8 prosent i En overskuddsgrad pi 30 prosent i 1995 betyr at oppdretter i gjennomsnitt av hver salgsone hadde 30 rare ti1 dekning av rentekostnader. Etter at rentekostnadene er dekket finner en overskudd. Mil for likviditet og soliditet finnes i tabellverket i kapittel F (tabell 3. Nrakkeltall). Vi har imidlertid i tabellen nedenfor valgt i vise de viktigste mil pi likviditet og soliditet, slik som gjennomsnittlig likviditetsgrad 1 og 2, rentedekningsgrad, egenkapitalandel, prosentvis kortsiktig gjeld og prosentvis langsiktig gjeld for irene Likviditetsgrad 1 % Likviditetsgrad 2 % Rentedekningsgrad % Egenkapitalandel % Kortsiktig gjeld YO Langsiktig gjeld % O Likviditetsgrad 1 og 2 viser forholdet mellom kortsiktig gjeld og omlrapsmidler - henholdsvis med og uten beholdning av levende fisk inkludert. Rentedekningsgraden viser i hvilken grad det resultatet som er skapt i perioden er i stand ti1 i dekke rentekostnadene. En bedrifts kontantbeholdning og bankinnskudd bsr sammen med kundefordringer kunne dekke samlet kortsiktig gjeld. Med andre ord barr likviditetsgrad 2 vsere over 100 prosent. Av tabellen ovenfor ser vi at det enni er langt igjen far settefiskanleggene i gjennomsnitt oppnir en likviditetsgrad 2 pi 100 prosent. Rentedehngsgraden er 0kt fra prosent i 1994 ti prosent i Dette betyr at bide i 1994 og 1995 Marte settefisknseringen med god margin i gjennomsnitt i dekke rentekostnadene. 0kningen i rentedekningsgrad fra 1994 ti henger sammen med tidligere nevnte nedgang i rentekostnad i samrne tidsrom. Fiskeridirektoratet, Kontoret for driftsarkonomiske unders~kelser Side 23

29 Larnnsomhetsundersskelse for settefiskanlegg 1995 Kapittel C Rentedekningsgraden mh vare over 100 prosent for at alle rentekostnadene skal dekkes. Spredningen er stor blant de anleggene som er med i undersskelsen. I 1995 hadde 1 1 av anleggene negativ rentedekningsgrad, 5 anlegg Marte 5 dekke mellom 0 og 100 prosent av rentekostnadene, mens de mrige 9 1 anleggene hadde mer enn 100 prosents rentedehng. Som mbl ph soliditet br-ker vi egenkapitalandelen. Egenkapitalandel okte fi-a 32.6 prosent i 1994 ti prosent i Egenkapitalandelen er imidlertid svart avhengig av hvordan vi vurderer verdien av fisk i anlegget. Vi har for begge & valgt 5 verdsette fisken ti1 70 prosent av pris x kvantum. Diagrarnmet nedenfor viser hvor mye av kapitalen som er kortsiktig gjeld, hvor mye som er langsiktig gjeld, og hvor mye som er egenkapital i FIGUR 4 FORDELING AV GJELD OG EGENKAPITAL 1995 I gjennomsnitt pr. anlegg Kortsiktig gjeld 31 1 ~iskezdirektoratet, Kontoret for dnftsskonorniske underserkelser Side 24

30 LsnnsomhetsundersukeIse for settefiskanlegg 1995 Ka~ittel D D. RESULTATANALYSE - FYLKESVISE KOMMENTARER Vi skal i dette kapittelet se nzrmere pb utviklingen i de ulike fylker, men pga. f"a anlegg i enkelte fylker har vi sett oss nsdt ti1 B slb sarnrnen de tre nordligste fjrlkene ti1 en geografisk region word-norge) og Nord- og Ssr-Trondelag ti1 en geografisk region (Trsndelag). 0konomisk resultat, gjennomsnittlig produksjonskostnad pr. stk solgt fisk og andre okonomiske storrelser varierer fi-a fylke ti1 fylke. Ogsii resultatet for enkeltanlegg innad i fylkene viser stor variasjon. Se vedlagte spredningstabeller i tabellverket (kap.f.3). Diagramrnet nedenfor viser gjennomsnittlig produksjonskostnad pr. stk solgt fisk i de enkelte fjrlker/regioner for irene FIGUR PROD.KOSTN.PR.STK SOLGT FISK I gjennomsnitt pr. anlegg Fyi ke r Som vi ser av diagrammet var det i perioden moderate forskjeller i gjennomsnittlig produksjonskostnad pr. stk solgt fisk mellom anleggene i de ulike fylkerh-egioner. Differansen mellom fylkene var imidlertid storre i 1995 enn i Det er okning i produksjonskostnad pr. stk i Nord-Norge sammen med en reduksjon i produksjonskostnad pr. stk i Sogn og Fjordane og Hordaland som har gitt en starrre fylkesvis spredning i produksjonskostnad pr. stk i hsaken ti1 denne spredningen kan vare en endring i andelen av anlegg med yngelsalg fi-a Br ti1 &. Ser en pi andre okonomiske forhold som f.eks resultat for ekstraordinaere poster finner vi her en nedgang i fylkesvise forskjeller i 1995 sammenliknet med tidligere iir. Diagramrnet pi neste side viser fjrlkesvise forskjeller i gjennomsnittlig resultat f ~r ekstraordinare poster for irene Fiskeridirektoratet, Kontoret for driftsukonomiske undersakelser Side 25

31 L~nnsomhetsunders0kelse for settefiskanlegg 1995 Kapittel D FIGUR 6 GJENNOMSNITTLIG RESULTAT FBR EOP Fylkesvis I Sogn og Fjordane,.,.,,.:., :,.:, 1 - a L Kroner Dl. NORD-NORGE (FINNMARK, TROMS OG NORDLAND) I undersokelsen er fjrlkene Finnmark, Troms og Nordland slitt samrnen ti1 en resultatgruppe. Dette skyldes et for lavt antall settefiskanlegg i Finnmark og Troms ti1 i dame en egen resultatgruppe. Tabellen nedenfor viser antall anlegg i undersakelsen fordelt pi fylkene Finnmark, Troms og Nordland. Nord-Norge Antall 13 Prosent 100 Antall 15 Prosent 100 Antall 16 Prosent 100 Finnmark Troms Nordland Settefiskanleggene i Nord-Norge hadde i gjennomsnitt en nedgang i det okonomiske resultatet fi-a 1994 ti Viktig lomsornhetsm~ som driftsresultat, resultat far ekstraordinzere poster og lannsevne pr. ksverk viste alle en negativ utvikling i perioden. Denne utviklingen er vist i tabellen nedenfor. Tabell D.1.2. Driftsresultat Resultat for ekstraordinaere poster Lannsevne pr. grsverk Nedgangen i det okonomiske resultatet skyldes forst og fi-emst en reduksjon i de totale driftsinntektene pi 10.3 prosent fi-a 1994 ti Nedgangen i driftsinntektene kan forklares med en reduksjon i salgsinntektene &a 1994 ti Fiskeridirektoratet, Kontoret for drifts0konomiske unders0kelser Side 26

32 Lernnsomhetsunders~kelse for settefiskanlegg 1995 Kapittel D Tiltross for 0kt salgspris pi smolt var det som nevnt en reduksjon i salgsinntektene. Denne reduksjonen henger sammen med en betydelig nedgang i antall solgt smolt og yngel. Salg av smolt gikk ned med 15.8 prosent, og var i 1995 pi stk. Nedgangen i salg av yngel var enda starre, men dette salget utgjrar i prosent ikke like mye som smoltsalget og har derfor mindre betydning. Salg av yngel gikk ned fia stk i 1994 ti stk i Salgsprisen pi smolt var pi i 1 995, mens salgspris p& yngel var pi 2.86 i samme Ar. En reduksjon i den beregnede posten "beholdningsendring" har ogsi bidratt ti1 nedgang i det okonomiske resultatet. "Beholdningsendring" blir i undersrakelsen betraktet som en kostnadsreduserende post. En tilnarmet uendret gjennomsnittlig beholdningen av levende yngel har fort ti1 at den beregnede posten "beholdningsendring" kun var pi i Tabellen nedenfor viser gjennomsnittlig beholdning av levende fisk i Nord-Norge i Tabell D.1.3 Rogn Laks 0rret liter Stk Stk Den negative utviklingen i det okonomiske resultatet og i produksjonen av smolt har farrt ti1 at produksjonskostnad pr. stk solgt fisk gikk opp fra 1994 ti Produksjonskostnad pr. stk solgt fisk gikk opp fra 8.39 i 1994 ti1 lcr 9.04 i 1995, en oppgang pi 7.7 prosent. Dette skyldes som tidligere nevnt en nedgang i antall solgt yngel og smolt. Diagrammet nedenfor viser utviklingen i salgspris pr. stk solgt fisk og produksjonskostnad pr. stk solgt fisk for Nord-Norge for irene Vaer oppmerksom pa at salgspris pr. stk solgt fisk er beregnet som bokfrart salgsinntekt dividert pi antall solgt yngel og smolt. FIGUR 7 16 SALGSPRIS OG PROD.KOSTNAD PR. STK SOLGT FlSK NORD-NORGE Fiskeridrektoratet, Kontoret for driftsskonomiske underserkelser Side 27

33 Lsnnsomhetsundersskelse for settefiskanlegg 1995 Kapitlel D I likhet med Nord-Norge har vi ogsi i Trondelag sett oss mdt ti1 i sli sammen utvalget. Tabellen nedenfor viser antall anlegg som er med i undersskelsen fordelt pi fylkene Nordog Sor-Trondelag. Tabell D.2.1 Trondelag Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent 100 Nord-Trondelag Sor-Trondelag For Trondelag var det smi endringer i det okonomiske resultatet fi-a 1993 ti Oppdretterne i Trerndelag hadde imidlertid kpryeste gjennomsnittlige resultat for ekstraordinare poster i 1995 pi , mot f. eks landsgjennomsnittet pi Utviklingen i de viktige lonnsornhetsmilene som driftsresultat, resultat for ekstraordinare poster og lonnsevne pr. ksverk er vist i tabellen nedenfor. Tabell D.2.2 Driftsresultat Resultat for ekstraordinare poster Lonnsevne pr. ksverk Trondelag hadde en okning i de totale driftsinntektene fra 1994 ti pi 13.8 prosent. Det var forst og fi-emst de totale salgsinntektene som okte i sarnrne tidsrom. 0kningen i de totale salgsinntektene skyldes en oppgang i antall solgt smolt fi-a 1994 ti Salg av smolt okte med 24 prosent ti stk i Salg av yngel gikk imidlertid ned i samme tidsrom. Siden salg av yngel ikke utgjor like mye i prosent som smoltsalget har denne nedgangen hatt rnindre betydning enn okningen i salg av smolt. Som folge av en svakere okning i beholdningen av rogn og levende yngel i 1995 mot 1994 fikk en nedgang i den beregnede posten "beholdningsendring" i samme tidsrom. Nedgangen i "beholdningsendring" resulterte i en okning i de totale drifiskostnadene. Effekten av okningen i de totale drifiskostnadene var at "gevinsten" ved okte driftsinntekter ble redusert og endringene i det okonomiske resultatet ble dermed minimale fi-a 1994 ti Ser en pi produksjonskostnadene pr. stk solgt fisk finner en at Trondelag ogsi her hadde smb endringer fi-a 1994 ti Gjennomsnittlig produksjonskostnad pr. stk solgt fisk gikk ned fia 6.72 i 1994 ti i Nedgangen i produksjonskostnad pr. stk solgt fisk skyldes en okning i salg av fisk (yngel- og smoltsalg sett under ett) fia 1994 ti Diagrammet pi neste side viser utviklingen i salgspris pr. stk solgt fisk og produksjonskostnad pr. stk solgt fisk for Trondelag for kene Var oppmerksom pi at salgspris pr. stk solgt fisk er beregnet som bokferrt salgsinntekt dividert pi antall solgt yngel og smolt Fiskeridirektoratet, Kontoret for dnf~~konomiske undersrakelser Side 28

34 L~nnsomhetsunders~kelse for settefiskanlegg 1995 Kapittel D FIGUR 8 I SALGSPRIS OG PROD.KOSTNAD PR. STK SOLGT FlSK TWNDELAG D3. M0FE OG ROMSDAL Det var en reduksjon i det okonomiske resultatet i Me og Romsdal fia 1994 ti For 5 illustrere dette har vi valgt 5 vise postene drifisresultat, resultat for ekstraordiniere poster og larnnsevne pr. lirsverk i tabellen nedenfor. DriRsresultat Resultat for ekstraordin~re poster L~msevne ~r. hsverk I More og Romsdal skyldes nedgangen i det okonomiske resultatet hovedsaklig en nedgang i beholdning av levende rogn og yngel fia 1994 ti I undersskelsen foretar vi en verdivurdering av endringen i beholdning av rogn og levende yngel. Denne verdivurderingen blir i unders~kelsen betraktet som en kostnadsreduserende post. Da Wre og Romsdal hadde en nedgang i beholdningen av levende rogn og yngel fikk man en aftig endring i deme posten fi-a 1994 ti Posten "beholdningsendring var pi minus i 1995 mot pluss i Dette resulterte i en betydelig okning i de totale drifiskostnadene. Tabellen nedenfor viser gjennomsnittlig beholdning av rogn og yngel pr og Tabell D.3.2. Rogn Laks 0rret liter Stk Stk More og Romsdal hadde i gjennomsnitt en okning i de totale driftsinntektene fia 1994 ti Dette skyldes en oppgang i antall solgt smolt pi prosent i same tidsrom. En nedgang i salgspris pr. stk solgt smolt hindret en ytterligere okning av de totale salgs Fiskeridirektoratet, Kontoret for dnftsokonomiske unders~kelser Side 29

35 Lannsomhetsundersakelse for settefiskanlegg 1995 Kapittel D inntektene. 0kningen i de totale drifisinntektene var imidlertid ikke stor nok ti1 i veie opp okningen i de totale drifiskostnadene. Dermed hadde More og Romsdal i gjennomsnitt et dirligere okonomisk resultat i 1995 sammenliknet med Ser en pb produksjonskostnad pr. stk solgt fisk, basert pi alle anlegg i utvalget for Mare og Romsdal, gikk den ned fia i 1994 ti i 1995, en nedgang pi 4.7 prosent. Nedgangen i produksjonskostnad pr. stk kan forst og fiemst forklares med nevnte okning i salg av smolt, men ogsi en nedgang i totale rogn-iyngelkostnad, forsiingskostnad, og netto rentekostnad forsterket nedgangen fia 1994 ti Diagrammet nedenfor viser utviklingen i salgspris pr. stk solgt fisk og produksjonskostnad pr. stk solgt fisk for More og Romsdal for &ene Var oppmerksom pi at salgspris pr. stk solgt fisk er beregnet som bomort salgsinntekt dividert pi antall solgt yngel og smolt. i FIGUR 9 SALGSPRIS OG PROD.KOSTNAD PR. STK SOLGT FISK M0RE OG ROMSDAL Produksjonskostnad pr. stk +Saigspris pr. stk / D4. SOGN OG FJORDANE Oppdretterne i Sogn og Fjordane hadde en afkig forbedring av resultatet fia 1994 ti Viktige larnnsomhetsmil som driftsresultat, resultat for ekstraordinaere poster og larnnsevne pr. irsverk viste alle en postitiv utvikling. Utviklingen i disse lonnsomhetsmilene er vist i tabellen nedenfor. Drifisresultat Resultat for ekstraordinare poster Lonnsevne pr. iirsverk Det var en oung i de totale drifisinntektene som var hovediirsak ti1 oppgangen i resultatet fia 1994 ti De totale salgsinntektene gikk opp med 25.2 prosent, som folge av arkning i antall solgt smolt i perioden. Det var ogsi en okning i andre ordinaere inntekter fia i 1994 ti i Denne okningen skyldes forst og fiemst at anlegg i utvalget for 1995 har solgt mye stamfisk. Ogsi erstatningsutbetalingen okte afiig fia 1994 ti Dette skyldes to store erstatningsutbetalinger som drar opp gjennomsnittet. - - Fiskeridirektoratet, Kontoret for driftsnrkonomiske underwkelser Side 30