LBNNSOMHETSUNDERSBKELSE FOR MATFISKANLEGG NR. 3/94

Transkript

1 LBNNSOMHETSUNDERSBKELSE FOR MATFISKANLEGG NR. 3/94

2 LBNNSOMHETSUNDERSBKELSE FOR MATFISKANLEGG 1993.

3

4 FORORD Fiskeridirektoratet legger med dette frem resultater fra sin lannsomhetsundersarkelse for matfiskanlegg Tilsvarende undersakelser er gjort siden Konsulent Merete Fauske ved Kontoret for driftsakonomiske undersrakelser har hatt hovedansvaret for gjennomfarring av undersakelsen og utarbeidelse av meldingen. Bergen, november 1994 Viggo Jan Olsen Anders 0streim

5

6 INNHOLD A. Innledning Side 4 A1. Om representativiteten A2. Om undersskelsen B. Sammendrag C. Resultatanalyse - hele landet C 1. Produksjon, salg og inntekt C2. Kostnadsutvikling C3. Lsnnsomhet C4. Likviditet og soliditet C5. Ulike st~lrrelser pi anleggene C6. "Lavkostnadsprodusentene" D. Resultatanalyse - fjllkesvise kommentarer Dl. Finnmark og Troms D2. Nordland D3. Nord-Trarndelag D4. Ssr-Trrandelag D5. Mrare og Romsdal D6. Sogn og Fjordane D7. Hordaland D8. Rogaland og Skagerakkysten E. Tabellverk El. Hele landet E2. Fylkesvise tabeller E3. Ulike stsrrelser pi anleggene E4. De 1 5 "beste" anleggene (lavkostnadsprodusentene) E5. Spredningstabeller F. Definisjoner brukt i tabellene G. Summary in English H. Vedlegg - skjema

7

8 TABELLINNHOLD E. I. Hele landet under ett Side E.2. Fylkene Finnmark og Troms Nordland Nord-Trsndelag Sor-Trsndelag More og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland og Skagerakkysten E. 3. Stsrrelsesgrupper o m m m rn3 og over E.4. Lavkostnadsprodusentene E. 5. Spredningstabeller Resultat fsr ekstraordinare poster for hvert enkelt anlegg fordelt etter fylke 86 Resultat far ekstarodinsere poster for hvert enkelt anlegg fordelt etter utnyttet kapasitet (stnrrrelse) 87 Produksjonskostnad pr. kg for hvert enkelt anlegg fordelt pa fylker 88 Produksjonskostnad pr. kg for hvert enkelt anlegg fordelt pi utnyttet kapasitet (stsrrelse) 8 9

9

10 DIAGRAMOVERSIKT FIGUR 1 : Salg og Produksjon Side 12 FIGUR 2: Salgspris pr. kg, uansett fiskeslag FIGUR 3: Fordeling av produksjonskostnader pr. kg produsert fisk FIGUR 4: Smolt-Isettefiskkostnad pr. kg FIGUR 5: Salgspris pr. kg og kostnader pr. kg FIGUR 6: Fordeling av gjeld og egenkapital FIGUR 7: Produksjonskostnad pr. kg produsert fisk for ulike starrrelsesgrupper FIGUR 8: Salgspris pr. kg og kostnad pr. kg for lavkostnadsprodusentene FIGUR 9: Produksjonskostnad pr. kg produsert fordelt FIGUR 10: Produksjonskostnad pr. kg produsert fisk i FinnmarMTroms FIGUR 1 1 : Produksjonskostnad pr. kg produsert fisk i Nordland FIGUR 12: Produksjonskostnad pr. kg produsert fisk i Nord-Trarndelag FIGUR 13: Produksjonskostnad pr. kg produsert fisk i Sarr-Trarndelag FIGUR 14: Produksjonskostnad pr. kg produsert fisk i Marre og Romsdal FIGUR 1 5: Produksjonskostnad pr. kg produsert fisk i Sogn og Fjordane FIGUR 16: Produksjonskostnad pr. kg produsert fisk i Hordaland FIGUR 17: Produksjonskostnad pr. kg produsert fisk i Rogaland og Skagerakkysten Det er kun gjennomsnittstall som vises i diagrammene.

11

12 A. INNLEDNING Fiskeridirektoratet har for hvert av irene utfart lannsomhetsanalyse av matfiskanlegg (fiskeoppdrettsanlegg). Hjemmel for innhenting av nadvendige grunnlagsdata var gitt i lov av 10. mai om bygging m.v. av anlegg for klekking av rogn og oppdrett av fisk, skalldyr m.v. Denne loven ble 14. juni 1985 erstattet av lov om oppdrett av fisk, skalldyr m.v. Siden 1976 har Fiskeridirektoratet ogsd stitt for innsamling og revisjon av data for den oppdrettsstatistikken som Statistisk Sentralbyri gir ut Brlig En del av datamaterialet som blir brukt i lrannsomhetsundersskelsen er hentet fra denne fiskeoppdrettsstatistikken Andre data ti1 undersakelsen blir innhentet sarskilt fra oppdretterne ved at vi ber dem fjllle ut et eget Iannsomhetsskjema, samt at det vedlegges kopi av Grsregnskapet for det enkelte anlegg ved innsendelse av dette skjemaet. Al. OM REPRESENTATlVITETEN I utgangspunktet skal som leverer laks og arret ti1 slakt i undersakelsesiret delta i Fiskeridirektoratets lannsomhetsundersakelse. Det har imidlertid vist seg umulig for oss i ha med anlegg med fellesregnskap for oppdrett og annen naring, eller anlegg som kombinerer produksjon av matfisk og settefisk. Dette fordi det er problematisk i skille ut regnskapstall for matfiskdelen i disse regnskapene Dersom vi pi forhind har kjennskap ti1 disse forholdene sender vi ikke lannsomhetsskjema ti1 disse anleggene Heller ikke anlegg som vi vet har gitt konkurs, opphart etc far tilsendt lannsomhetsskjema Utvalget i undersakelsen bestir derfor kun av rene matfiskanlegg. En oversikt over anlegg som slakter laks og arret hentes fra Oppdrettsstatistikken Anlegg som har fatt tilsendt lannsomhetsskjema for 1993 er hentet fra statistikken for farste halvir 1993, samt irsstatistikken for Pi grunnlag av ovennevnte forhold ble det i februar 1994 ble det sendt ut lannsomhetsskjema ti1 446 oppdrettere. Anleggene som inngir i undersakelsen har hatt drift i minst 2 Br. Det er nadvendig under bearbeiding av dataene B ha anlegg som har hatt drift i minst 2 Br ved ulike beregninger som f.eks. ved beregning av beholdning av fisk. Svarprosenten var hay, men av ulike Brsaker har vi ikke kunnet bruke alle returnerte skjema, b1.a. fordi anleggene oppgir i ha gbtt konkurs, ikke i ha fisk ved slutten av iret, eller i ha en ekstrem nedgang i beholdning av levende fisk. Etter en grundig glennomgang sto vi igjen rned 273 anlegg som er med i irets undersakelse. De siste irene har det imidlertid blitt mer og mer vanlig at ett enkelt oppdrettsanlegg eier flere konsesjoner. Disse konsesjonene drives ofte som ett anlegg rned felles regnskap. Dersom det fares fellesregnskap for disse konsesjonene regner vi konsesjonene som ett anleag i lannsomhetsundersakelsen. En opptelling av konsesjoner i Brets undersakelse viser at 3 14

13 konsesjoner deltar i undersskelsen. Det var totalt 6 16 konsesjoner som slaktet laks og rarret dette iret. Det vil si at utvalget i denne undersrakelsen representerer 5 1 prosent av alle konsesjoner som slaktet fisk. For 1992 var tilsvarende tall 259 anlegg som i alt disponerte 271 konsesjoner. Trenden rned sammensliing/samdrifl av flere konsesjoner er rned andre ord skende. For i gi et mer utfyllende bilde av representasjonen i undersskelsen har vi valgt i sammenligne antall konsesjoner i undersskelsen rned totalt antall konsesjoner som har slaktetlsolgt laks og srret i Dette er vist i tabellen nedenfor. Hele landet Anlegg i undersskelsen antall Konsesjoner i Totalt antall unders~kelsen konsesjoner ant all med slakt antall Represent basert pi konsesjoner YO 51 0 FinnmarkITroms Nordland Nord-Trsndelag S0r-Trrandelag Msre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland RogalandISkagerakkysten A2. OM UNDERSQKELSEN 1 sammendraget i kapittel B finnes hovedresultatene fia denne undersskelsen, og de viktigste konklusjonene vi kan trekke pi bakgrunn av tallmaterialet. I analysen i kapittel C og D prsver vi i gjsre presentasjonen bredere, samtidig som vi vil prsve i forklare bakpnnen for utviklingen og de variasjonene som kommer frem En presenterer ogsi, i kapittel E, et omfattende tabellverk rned tilhsrende variabelforklaring i kapittel F for de som onsker et detaljert bilde En har valgt i legge frem tallene for sammen rned tall for og 1992 i alle tabellene, da en samlet presentasjon av utviklingen i en 3-irsperiode vi1 vzre mer informativ I tabellverket presenteres fsrst et samlet gjennomsnjttsresultat for hele landet. Deretter ser vi pi gjennomsnittsresultater for de ulike geografiske regionene, for ulike stsrrelsesgrupper av anlegg og gjennomsnittsresultatet for de 15 anleggene som i 1993 hadde lavest produksjonskostnad pr. kg produsert fisk (under 15.06). Disse 15 anleggene er ikke nsdvendigvis de samme anleggene som har best resultat fsr ekstraordinaere poster i undersskelsen. En utvelgelse etter et slikt iterium ville gitt et bedre skonomisk resultat for de 1 5 beste anleggene. Vi har valgt i vise de 1 5 anleggene rned lavest produksjonskostnad pr kg produsert fisk, for B vise spredningen i produksjonskostnadene i 1993.

14 For hver gruppering av anlegg er det 5 ulike tabeller I tabell 1 fremkomnler drifisresultatet for gjennomsnittsanlegget, med oversikt over inntekter og kostnader i perioden. Tabell 2 viser balansen (eiendoms- og kapitalforhold) pr Tabell 3 viser en del nskkeltall for rentabilitet, likviditet og soliditet for det gjennomsnittlige anlegget. Nakkeltallene for alle 3 drene er her regnet ut direkte pi grunnlag av fremkomne tall i tabell 1 og 2. Tabell 4 viser salg og produksjon, kapasitet og flere produktivitetsmbl, dessuten andre lannson~hetsmdl som lannsevne og rent overskudd. Tabell 5 viser kostnader pr kg produsert fisk for de ulike kostnadsartene smolt, for, forsiing, lsnn osv Det er kun gjennomsnittsresultater son1 presenteres i undersakelsen. Vi vil derfor &are oppmerksom pi at det er store variasjoner i de skonomiske resultater bdde innad i Glkene og fra anlegg ti1 anlegg. Vi har valgt ii vise variasjonene i enkelte sentrale starrelser i tabellverket (E5) Tabellene viser spredning i resultat fsr ekstraordinare poster og produksjonskostnad pr kg i 1993 for anlegg fordelt etter fylker og stsrrelsesgrupper. Det fiemkommer ogsd i tabellene minimums- og maksimurnsverdier, samt standardavvik for disse gruppene. Til slutt i undersakelsen er det i kapittel G et sammendrag av resultatene pb engelsk

15 B. SAMMEND Hovedkonklusjonene i Fiskeridirektoratets lsnnsomhetsundersskelse av matfiskanlegg for 1993 er fslgende: * Ki.clfrrgfi~rheJrri~g LIV det okonomrske re.szrl/ci/et~fi.a I992 trl * (jjetnlonzst~r/t/rg resrtltnt. fi~r eks/rnorclrnmre poster vnr posttrvf. for.fnrl/e gm~g srdet * BetUdeIrg tledgztlg I g~et~t~om.si~r/tlgprou'zrk.~~ot~.sko.stt~ndp~'. kg/~rodzlser/~fisk.fra 28. I I 1 I I * Bade.sol,@ metlgde ogprodzrk.sjotlet~ 01) fisk g~kk opp frn med henholdn~ls 23.0 og proset?/. * (~~ent~orn.~t~r//lrg~fc~r.~/ehnt~ds~~r~.s ~rnttre/t*fi.skeslc~g grkk tred med 6.6 proset1tft.a I992 trl I Y93, /I/ fir ntilegg I ~rhnlget. Opplysningene er hentet inn fra 273 me matfiskanlegg som ialt disponerer 314 konsesjoner for oppdrett av matfisk laks og srret. Det var ialt 616 konsesjoner som slaktet laks og srret dette Bret. L~nnsomhetsundersskelsen omfatter bare rene matfiskanlegg, og siledes ikke kombinerte matfisk- og settefiskanlegg. De presenterte tallene er et gjennomsnitt basert pi alle anlegg i utvalget. 1 tillegg er tilsvarende beregninger gjort for geografiske undergrupper, ulike grupper etter anleggsstsrrelse og gruppen av anlegg som produserte billigst i Det er ogsi vist spredningstabeller for i illustrere hvor store variasjoner en finner i utvalget. Tabellen nedenfor viser en del hovedresultater i gjennomsnitt pr. anlegg, basert pi hele utvalgsmengden. Tilsvarende tall for og 1992 er tatt med for sammenligning. Drifisinntekter Driftskostnader Driftsresultat Resultat far ekstraordin~re poster Rent overskudd Lsnnsevne pr. irsverk k r Salg Produksjon Produksjon pr. m3 Produksjon pr. Brsverk Antall irsverk kg kg kg kg Resultat fsr ekstraordinaere poster er drifisresultat tillagt renteinntekter og fratrukket rentekostnader. Verdien av levende fisk i sjsen er satt ti1 minimumskost, som er produksjonskostnaden si langt. Drifiskostnadene blir justert med endringer i lagerverdien av levende fisk. Driflskostnadene omfatter ogsi en kalkulatorisk eierlsnn for ulsnnet arbeidsinnsats utf~rt av eieren.

16 Rent overskudd er differansen mellom totale inntekter, (drifisinntekter tillagt renteinntekter og verdien av beholdningsendringen), og totale kostnader, (alle betalte kostnader i perioden pluss postene kalkulert eierlarnn, kalkulert rente pd egenkapitalen og kalkulerte avsivninger). Larnnsevnen er differansen mellom totale inntekter og totale kostnader ekslusiv larnnskostnader og kalkulert eierlann. Det gode resultatet i 1993 skyldes fsrst og frernst en okning bide i solgt mengde og produsert mengde. Det var en nedgang i salgspris pr. kg pi 6.6 prosent fra 1992 ti Denne nedgangen ble oppveid av en arkning i sol@ mengde fisk pi 23 prosent, og har gitt akte salgsinntekter i Okningen i produksjonen av fisk pi 38.7 prosent i perioden farrte ti1 en forbedring av posten "beholdningsendring, og har bidratt ti1 i redusere de totale kostnadene. En reduksjon i de totale rentekostnadene pi 12.5 prosent fra 1992 ti har ogsi medvirket ti1 det gode arkonomiske resultatet. Nedgangen i rentekostnadene kan forklares med et lavere rentenivi i 1993 enn i Nskkeltallene nedenfor som er gjennomsnittstall for hele landet, beefier dette resultatet. Totalrentabilitet Egenkapitalrentabilitet Likviditetsgrad I Likviditetsgrad 2 Rentedekningsgrad Egenkapitalandel Kortsiktig gjeldlaktiva Langsiktig gjeldlaktiva YO % % YO YO YO YO YO Likviditetsgrad 1 er verdien av otniarpsmidlene i forhold ti1 samlet kortsiktig gjeld. Likviditetsgrad 2 viser det samme forhold om vi i omlarpsmidlene ser bort ifra lagerverdi av fisk i sjaren Rentedekningsgraden viser hvor mange ganger drifisresultatet pluss renteinntekter kunne betale rentekostnadene I er 60 prosent av betingede skattefrie avsetninger inkludert i egenkapitalen, de restende 40 prosent er tatt med i langsiktig gjeld. I 1992 og 1993 er betingede skattefrie avsetninger lik null, som farlge av de nye skattereglene. Tabellen nedenfor viser kostnader pr. kg produsert fisk i gjennomsnitt pr. anlegg for hele landet for irene

17 Forsiingskostnad Andre drifiskostnader Rentekostnader (netto) Erstatninger (-) Tap pi fordringer Kalkulatorisk eierlrann Kalk. rente pi egenkap Kalk. avsivninger k r Slakte-Ipakkekostnad Fraktkostnad SUM k r Produksjonskostnaden pr kg ble redusert fra i 1992 ti i 1993 Alle kostnadsartene gikk ned i perioden Stsrst var imidlertid nedgangen i rentekostnad pr. kg pb 33.3 prosent De hsye tap pi fordringer i 1991 skyldes konkursen i Fiskeoppdretternes Salgslag Tabellen nedenfor viser tjllkesvis utvikling i produksjonskostnad pr. kg i gjennomsnitt pr anlegg. FinnmarWTroms Nordland Nord-Trsndelag Sar-Trsndelag Msre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland og Skagerrakkysten k r Tiltross for en nedgang i produksjonskostnad pr kg pi 27 1 prosent fra 1992 ti hadde anlegg i Marre og Romsdal i gjennomsnitt de hsyeste produksjonskostnader pr kg i 1993 Dette skyldes at oppdrettsnaringen i M~re og Romsdal enni slet med ettervirkningene etter - sykdomsproblemer i 1992 Differansen mellom de ulike fylkene er imidlertid betydelig redusert sammenlignet med tidligere 2r Oppdrettsanlegg i Sogn og Fjordane hadde den laveste gjennomsnittlige produksjonskostnad pr kg i 1993

18 Ulike stmrrelsesarupper Vi har valg ogsi i 1993-undersrakelsen i presentere resultater for ulike stranelsesgrupper. Starrrelsesgruppene er imidlertid endret sammenlignet rned 1992-undersmkelsen Vi har i undersskelsen valgt fmlgende inndeling. - Gruppe 1: anlegg mellom 0 og m3 - Gruppe 2: anlegg mellom og m3 - Gruppe 3: anlegg mellom og m3 - Gruppe 4: anlegg pb m3 og over Arsaken ti1 at en har valgt i endre strarrelsesgruppene er at fordelingen mellom anleggene har endret seg siden den forrige inndeling ble innf~rt. Den gamle inndelingen ville f0rt ti1 en konsentrasjon av anleggene i den stsrste gruppen (anlegg pi m3 og over). Trenden rned at ett anlegg kan eierldisponere flere konsesjoner har frart ti1 at kapasitetsutnyttelsen har steget. Ogsl det faktun~ at konsesjonsstsrrelsen i sin tid ble endret fra m3 ti m3 har fsrt ti1 0kt kapasitetsutnyttelse var det anleggene rned utnyttet kapasitet over m3 som i gjennomsnitt hadde lavest produksjonskostnad pr. kg ( 22.38). Hsyest produksjonskostnad pr. kg ( 25.12) finner vi for anleggene rned utnyttet kapasitet mellom m3. Ser vi pi resultatet f0r ekstraordinzre poster sb var det ogsd her anlegg rned utnyttet kapasitet over m3 som hadde "best" resultat. Dirligst resultat hadde anleggene rned utnyttet kapasitet mellom m3. Gjennomsnittsresultatene i undersskelsen bygger pb et utvalg pi 273 rene matfiskanlegg. Spredningen mellom anlegg og mellom Glker er imidlertid stor. Spredningen i resultat er forsskt vist i tre tabeller ved at antall anlegg er fordelt pb resultat fsr ekstraordinzre poster, produksjon av fisk (kg) og produksjonskostnad pr. kg produsert fisk i Spredningstabellene finner en i tabellverket (E. 5.).

19 C. RESULTATANALYSE - WELE LANDET I dette kapittelet skal vi se narmere pi gjennornsnittlig okonomisk resultatet for alle anlegg i Vi har valgt i se narmere pi forhold som produksjon, salg, inntekter, kostnader, larnnsomhet og likviditet. Vi vil ogsi se nzrmere pi resultatet for ulike strarrelsesgrupper og for lavkostnadsprodusentene. Cl. PRODIJKSJON, SALG OG INNTEKT Tabellen nedenfor viser noen resultatmil for produksjon, salg og inntekt i gjennomsnitt pr anlegg for irene TABELL C.l.l Produksjon Produksjon pr. m3 Produksjon pr. irsverk Salgsinntekt Andre ordinare inntekter Erstatninger Driftsinntekter Renteinntekt Salgspris pr. kg uansett fiskeslag Produksjonen av fisk okte med 38.7 prosent fra 1992 ti mot 10.7 prosent fra 1991 ti Produksjon av fisk er i lrannsomhetsundersskelsen definert som: Solgl,Ji,sk (kg) i (hehaldnii~g av Ir\~rntle,fi.rk 31.1?.Yj (kg)- hcholtb?i~ig mi le\~et?rle,/i,sk I (kg)) Det er altsi faktorer som solgt mengde og antall levende fisk og stsrrelsen pi den levende fisken som pivirker denne posten Trekker vi solgt mengde (kg) fra produksjon av fisk (kg) finner vi altsi endring i beholdning av levende fisk i kilo. Endring i beholdning av fisk var i 1993 positiv, dvs at vekten pi levende fisk (samlet biomasse) har vart haryere ved utgang av iret enn ved starten av Bret. Dette skyldes frarst og fremst en okning i antall Ievende fisk. - Bkningen i produksjon av fisk kan inlidlertid farrst og fremst tilbakefarres ti1 en oppgang i solgt mengde fisk Gjennomsnittlig slaktet kvantum fisk gikk opp med 23 0 prosent fra 1992 ti1 1993, mens arkningen var pi 4.8 prosent fra ti

20 Arbeidsproduktiviteten - milt ved produksjon pr Brsverk - gikk opp rned 28 5 prosent fra 1992 ti Produksjon pr irsverk var i gjennomsnitt kg fisk i I993 Det har de siste irene v ~rt en betydelig akning i arbeidsproduktiviteten En produksjon pr Brsverk pi kg er den hoyeste verdi noensinne registrert i lonnsomhetsundersskelsen Et mil pi utnyttelsesgraden vil kunne vzre mengde fisk pr kubikkmeter OgG den storrelsen har 0kt sterkt Utviklingen i disse starrelsene de siste fem irene er vist i tabellen nedenfor Hele landet PRODUKSJON PR. ~ SVERK PRODUKSJON PR. M Finnmark/Tron~s Nordland Nord-Trondclag Sor-Trondelag More og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland RogalandlSkagerak Utviklingen i produksjon og omsatt kvantum (salg) for et gjennomsnittsanlegg i perioden I 993 er vist i diagrammet nedenfor. I I FIGUR SALG OG PRODUKSJON 1 985=9ip! T I GJENNOMSNITT PR. ANLEGG 1 Sal4 Produksjon I Av tabell C. 1 1 ser vi at inntektene er gitt opp fra 1992 ti Det er denne inntektsskningen som er en av hoveddrsakene ti1 forbedringen i resultatet fra 1992 ti Tiltross for en nedgang i salgspris pr kg, uansett fiskeslag, pi 6.6 prosent fra 1992 ti okte de totale salgsinntektene. Dette skyldes nevnte mkning i solgt mengde pi 23 prosent i samme periode. De totale salgsinntektene gikk opp med 14 8 prosent fra 1992 ti Utvikling i gjennomsnittlig salgspris pr. kg, Iaks og orret, for anlegg i undersokelsen for Brene er vist i diagrammet nedenfor

21 FIGIJR 2 SALGSPRIS PR. KG - UANSETT FISKESL. I GJENNOMSNITT PR. ANLEGG Posten "andre ordinzre inntekter" gikk noe opp fra 1992 ti Vi har registrert flere anlegg med "andre ordinare inntekter" i 1993 enn i I 1993 oppgir 136 anlegg "andre ordinzre inntekter", mens tilsvarende tall i 1992 var 1 14 anlegg. Den vanligste inntekt som er registrert som "andre ordinare inntekter" er leieinntekter og inntekter i forbindelse med slaktinglpakking. "Andre ordinaere inntekter" er en ubetydelig post i vir analyse, da vi praver i skille ut de anleggene som driver oppdrett i kombinasjon med annen virksomhet, som fiskemottak, butikk, slakteri osv. Disse kombinerte anleggene farer som regel et felles regnskap for all drift og er derfor uegnet ti1 virt formil Erstatningsutbetalingene gikk ned med 69 prosent fra 1992 ti Dette samsvarer med signaler naeringen har gitt om reduserte svinn- og sykdomsproblemer i anleggene I lannsomhetsundersakelsen var det en halvering i antall anlegg som oppgir i ha mottatt erstatnings-utbetalinger Det var 30 anlegg som mottok erstatning i 1993 mot henholdsvis 68 og 60 anlegg i og 1992 Antall anlegg som oppgir i ha hatt sykdom i anlegget har ogsi gitt betydelig ned fra 1992 ti prosent av anleggene som inngir i denne undersskelsen, oppgir at man hadde sykdom i anlegget i 1993, mot prosent i 1992 Tabell C I 1 viser at renteinntekter i gjennomsnitt gikk ned med 38 6 prosent fra 1992 ti Tabellen pi neste side viser utviklingen i gjennomsnittlige kostnader pr kg produsert fisk for iirene for hele landet

22 Det var en nedgang i produksjonskostnad pr kg fra i 1992 ti i 1993 Alle kostnadsarter gikk ned i perioden De hsye tap pi fordringer i 1991 skyldes konkursen i Fiskeoppdretternes Salgslag Diagrammet nedenfor viser fordelingen av produksjonskostnad pr. kg produsert fisk i Andre drifiskostnader kalles "drift" FIGUR 3 PROD.KOSTN. PR. KG 1993 I GJENNOMSNITT PR. ANLEGG I

23 Smolt-Isettefiskkostnad Smolt-Isettefiskkostnad pr. kg produsert fisk gikk ned 10 prosent fia 1992 ti1 1993, og var i 1993 pi Nedgangen skyldes fgrst og fremst oppgangen i produsert mengde i samme periode. Diagrammet nedenfor viser hvordan smoltlsettefiskkostnad pr. kg produsert fisk i gjennomsnitt pr. anlegg har endret seg fra ir ti1 ir i perioden FIGUR 4 i SMOLT-/SETTEFISKKOSTN.PR.KG I I GJENNOMSNITT PR. ANLEGG Beholdning av levende fisk i milt i antall fisk - var haryere enn pi samrne tidsrom i Tiltross for dette gikk f6rkostnad pr. kg produsert fisk ned med 13.1 prosent fia 1992 ti Den totale Grkostnad gikk imidlertid opp med 20.4 prosent i samme periode. Nedgangen i Grkostnad pr. kg kan derfor forklares med en okning i produsert mengde. Tabellen nedenfor gir en oversikt over gjennornsnittlig beholdning av levende fisk pr og for anleggene som deltar i 1993-undersarkelsen. Tall pr er derfor ikke sammenlignbar med presenterte tall pr TABELL C.2.2. Gjennomsnittlig antall laks Gjennomsnittlig antall orret ennomsnittli g men g de fisk stk stk kg pr pr Forsiinaskostnad Gjennomsnittlig utbetalt erstatning ti1 oppdretter var i perioden lavere enn innbetalt premie samme ir 1 ir med mye sykdom har det motsatte vaert tilfelle

24 Forsiingspremien var 4.4 prosent av verdien av beholdning av levende fisk pr og 1992 var tilsvarende tall henholdsvis 5.2 prosent og 4.7 prosent. Tabellen nedenfor viser forholdet mellom erstatningsutbetalinger og betalt forsiingspremie i irene i gjennomsnitt pr. anlegg TABELL C.2.3 Erstatningsutbetalinger Forsiingspremie I likhet med de svrige kostnadsartene gikk forsiingskostnad pr. kg produsert fisk ned Nedgangen var pi 24.4 prosent fra 1992 ti Lsnnskostnad For i vise utviklingen i larnnskostnad har vi valgt i se pi brutto lonnskostnad pr. irsverk. Brutto I0nnskostnad pr. irsverk gikk opp fia i 1992 ti i 1993, dvs en okning pi 3.1 prosent. Betalt arbeidsinnsats pr. anlegg gikk opp fra timer i 1992 ti timer i Ubetalt arbeidsinnsats gikk ned fra 233 timer i 1992 ti timer i Andre driftskostnader Andre driftskostnader er en restpost som omfatter det som er igjen nir smolt-, Gr-, forsiings-, lsnns-, slakte-ipakke-, fraktkostnader og tap pi fordringer er skilt ut som egne poster. Dette omfatter alt fia reparasjoner og vedlikehold, til rene administrasjonsutgifter som telefon og porto. Posten "andre drifiskostnader" mkte med 6.5 prosent fra 1992 ti Da denne posten ikke er narmere spesifisert kan vi ikke si noe om irsaken ti1 endringer i denne kostnadsposten Dette er imidlertid en post som varierer sterkt i betydning fra anlegg ti1 anlegg, avhengig av den produksjonsteknologi den enkelte oppdretter bruker. Rentekostnader Vi har ogsi i ir valgt i vise netto rentekostnad pr. kg produsert fisk, dvs. at renteinntekten er trukket fia rentekostnaden. Netto rentekostnad pr kg gikk ned fra 1992 ti med 33 3 prosent Ser vi pi de totale rentekostnader si finner en ogsi en reduksjon her fra 1992 ti Nedgangen kan forklares. med et lavere rentenivi i 1993 enn i 1992 Nedgang i rentekostnader har gitt bedre likviditet for anleggene i 1993 (se tabell 3 i tabellverket) Det er altsi et lavere rentenivi sammen med okning i produsert mengde sorn har f0rt ti1 lavere netto rentekostnad pr kg Tabellen pi neste side viser den geografiske spredningen i netto rentekostnader i forhold ti1 drifisinntekten i gjennomsnitt pr anlegg 16

25 TABELL C.2.4. Hele landet FinnmarWTroms Nordland Nord-Trsndelag S0r-Trsndelag Msre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland og Skagerakkysten Bide for landet under ett og for alle fylker unntatt Nord-Trsndelag har netto rentekostnader i prosent av driftsinntektene giitt ned fia 1992 ti For Nord-Trsndelag var det en betydelig skning. Dette skyldes hovedsaklig at prosentandelen i 1992 var "unormal" lav, og at prosentandelen i 1993 er tilbake ti1 et "normalt" nivi i Tap pi fordringer Etter hsye tap pi fordringer i 1991, som fslge av konkursen i Fiskeoppdretternes Salgslag, har tap pi fordringer gitt ned ti1 et "normalt" nivi i 1992 og i Tap pi fordringer ble redusert fra 1992 ti1 1993, og var i 1993 i gjennomsnitt pr. anlegg. Kalkulatorisk eierlsnn gikk kalkulatorisk (beregnet) eierlsnn pr. kg produsert fisk ned ti De fleste anlegg er aksjeselskap og har av den grunn ikke oppgitt ubetalt arbeidsinnsats. Private selskap har som nevnt under posten om lsnnskostnader redusert antall ubetalte timer, og dette er iirsaken ti1 at kalkulatorisk eierlsnn er blitt redusert fra 1992 ti Kalkulatorisk rente pi egenkapitalen Kalkulatorisk (beregnet) rente pii egenkapitalen svinger naturlig nok i takt med egenkapitalandelen i oppdrettsanleggene Kalkulatorisk rentekostnad pi egenkapitalen gikk ned fra i 1992 ti i Egenkapitalen gikk imidlertid opp fia i 1992 ti i 1993 hsaken ti1 lavere kalkulatorisk rente pi egenkapital er derfor ett lavere rentenivi i 1993 enn i 1992 Egenkapitalen blir regnet som en restpost, der sum eiendeler fratrukket sum kortsiktig gjeld, langsiktig gjeld, og betingede skattfrie avsetninger (kun for 1991) er lik egenkapitalen.. Den kalkulatoriske rente blir regnet ut bare for de anleggene som har positiv egenkapital, ellers blir den satt Iik null

26 Kalkulatoriske avsivninaer (Blandet prinsipp) Kalkulatorisk (beregnet) avsivninger er en fast kostnad. Beregningsmetoden for de kalkulatoriske avsivningene (blandet prinsipp) er nmmere besevet i kapittel F Slakte-/pakkekostnad og fraktkostnad Disse kostnadspostene bestir kun av bokfsrte slakte-lpakke- og fraktkostnader. Det er imidlertid ikke alle anlegg som har bokfarrt slike kostnader. F.eks. vil et anlegg som selger fisken ved not ikke alltid ha direkte bokfarrte slakte-ipakke- og fraktkostnader. Anleggene kan betale disse kostnadene indirekte ved lavere pris pi fisken. Av den grunn vil ikke gjennomsnittet gi et rett bilde av de faktiske kostnadene ved slakting, pakking og fiakt av matfisk. Slakte-Ipakkekostnad pr kg produsert fisk gikk opp med 4 prosent fra 1992 ti1 1993, og var i 1992 pi 2 07 Fraktkostnad pr kg produsert fisk gikk imidlertid ned fra 0.39 i 1992 ti Endringen i disse kostnadene skyldes ikke nardvendigvis at det er blitt dyrerehilligere i slakte, pakke og frakte matfisk fra 1992 ti Det kan ogsi skyldes variasjon i utvalget fra ir ti1 ir Utvikling i de enkelte larnnsomhetsmil viser en afiig forbedring i lsnnsomhet fra 1992 ti Det skyldes som tidligere nevnt hovedsaklig arkning i solgt mengde fisk. Tabellen nedenfor viser utvikling i ulike lsnnsomhetsmil for irene TABELL C Driftsresultat Resultat fsr ekstraordinare poster Lsnnsevne Larnnsevne pr. irsverk Totalrentabilitet Lsnnsevne og Isnnsevne pr irsverk er et sentralt begrep i bl a startteforhandlinger i tradisjonelt fiske Larnnsevne er definert som totale inntekter minus sum kostnader medregnet kalkulatoriske avsivninger og kalkulatorisk rente pi egenkapitalen, men ikke inkludert lsnnskostnader og kalkulatorisk eierlmnn Lmnnsevnen gir sgledes uttrykk for hvor mye virksomheten egentlig kan betale ti1 innsatsfaktoren arbeidsaft nir andre faste og variable kostnader er dekket For i vurdere larnnsomheten i matfiskanlegg kan vi ogsi se pi forholdet meilom salgspris pr kg og sum kostnad pr kg Differansen mellom disse postene var pi pluss 1 I0 i 1993 mot minus 1 97 i 1992 Dette viser en betydelig forbedring av inntjeningen Forbedringen skyldes som tidligere nevnt hovedsaklig oppgang i salgsinntektene som farlge av skning i solgt mengde

27 Diagrammet nedenfor viser forholdet nlellom salgspris pr. kg, uansett fiskeslag, produksjonskostnad pr. kg og sum kostnad pr. kg for irene FIGlJR 5 - PRlS OG PROD.KOSTN. PR. KG I GJENNOMSNITT PR. ANLEGG - AR - I r Salgspris CS ~rod.kostn B Sum kostnad I C4. LIKVIDITET OG SOLIDITET Likviditetsmilene finner vi i tabell 3 i tabellverket. Likviditetsgrad I og 2 viser forholdet mellom kortsiktig gjeld og omlspsmidler - med og uten beholdning av levende fisk. Rentedekningsgraden viser i hvilken grad det resultatet som er skapt i perioden, er i stand ti1 i dekke rentekostnadene. Det er vanlig B hevde at en virksomhets kontantbeholdning og bankinnskudd sammen med kundefordringer bsr kunne dekke samlet kortsiktig gjeld, med andre ord bsr likviditetsgrad 2 vzre over 100 prosent. Av tabell 3 ser vi at det er enni langt igien fsr oppdrettsanleggene i gjennomsnitt oppndr en likviditetsgrad 2 pd 100 prosent Rentedekningsgraden har gdtt afiig opp fra 98.9 prosent i 1992 ti prosent i Rentedekningsgraden bsr ogsd vzre over 100 prosent slik at anleggene kan dekke alle rentekostnader. Dette har flertallet av anleggene klart i 1993 Det er fsrste gang siden 1988 at gjennomsnittlig rentedekningsgraden er over 100 prosent. I 1993 var det 6 1 av anleggene som hadde negativ rentedekningsgrad, og 44 anlegg som klarte B dekke mellom 0 og 100 prosent av rentekostnadene. De svrige 168 anleggene hadde mer enn 100 prosents dekning. Som mil pi soliditet bruker vi egenkapitalandelen Egenkapitalandel var pi 24.6 prosent i 1993 mot 24.0 prosent i Diagrammet pi neste side viser hvor mye av kapitalen som er finansiert av kortsiktig geld, langsiktig gjeld og hvor mye som er egenkapital i 1993 Egenkapitalandelen i 1993 for hele landet var i gjennomsnitt 24 6 prosent. Kortsiktig gjeld var 48.9 prosent og langsiktig gjeld var 26 5 prosent

28 1 ' I I I FORDELlNG AV GJELD OG EK 1993 I GJENNOMSNITT PR. ANLEGG! I I I C5. ULIKE ST0RRELSER PA ANLEGGENE Vi har i denne undersskelsen valbzt i endre stnrrelsesgruppene i forhold ti1 tidligere undersskelser. hsaken ti1 dette er at fordelingen mellom anleggene har endret seg mye siden den forrige inndelingen bie innfmrt. Den gamle inndelingen ville ha fsrt ti1 en konsentrasjon av anleggene i den st~rste gruppen (anlegg pi 9000 m3 og over). Vi har ni valgt A vise gjennomsnittsresultater for fire stnrrrelsesgrupper. Disse fire stsrrelsesgruppene er: - Gruppe 1; anlegg med utnyttet kapasitet mellom m3. - Gruppe 2; anlegg med utnyttet kapasitet mellom m3. - Gruppe 3; anlegg med utnyttet kapasitet mellom m. - Gruppe 4; anlegg med utnyttet kapasitet pi m3 og over. Utnyttet kapasitet er volumet oppdretter oppgir i ha benyttet i Det blir spurt etter reelt utnyttet volum, dvs at oppdretter skal ta utgangspunkt i notens virkelige dybde - denne er ofie langt mer enn forsiftsvolumet pi 5 meter. I gruppe 4 vil eventuelle fordeler ved stordrifi kunne komme frem, dvs fordeler ved at flere konsesjoner driver samrnen som ett anlegg, mens gruppe 3 bestir av anlegg som har brukt sin konsesjon pi m3. Gruppe 1 og 2 bestir stort sett av konsesjoner pi m3 som av ulike irsaker ikke har benyttet sin kapasitet hilt ut. Det kan feks. skyldes sykdom. I 1993 var det anlegg med utnyttet kapasitet over m3 som i gjennomsnitt hadde lavest produksjonskostnad pr. kg ( 22.38). Hnyest produksjonskostnad pr. kg produsert fisk ( 25 12) finner vi i gruppen med utnyttet kapasitet mellom m3. Alle stnrrelsesgruppene hadde redusert produksjonskostnadene pr. kg fra 1992 ti

29 Diagrammet nedenfor vises produksjonskostnad pr. kg for ulike stsrrelsesgrupper i FIGUR 7 j I PROD.KOSTN. PR. KG I GJENNOMSNITT PR. ANLEGG i V GRUPPE 1 'GRUPPE ~'GRUPPE ~'GRUPPE 4 Gruppe 1 er anlegg med utnyttet kapasitet mellom m3. Gruppe 2 er anlegg med utnyttet kapasitet mellom m3. Gruppe 3 er anlegg med utnyttet kapasitet mellom m3. Gruppe 4 er anlegg med utnyttet kapasitet pi m3 og over. Gjennomsnittlig lsnnsevne pr. irsverk var ogsi hrayest for anlegg med utnyttet kapasitet pi rn3 og over ( ). Totalrentabilitet, likviditet og soliditet var ogsd best for denne gruppen. Tabellverket inneholder ogsi gjennomsnittstall for de 1 5 anleggene i perioden som hadde lavest produksjonskostnad pr. kg. Vi har valgt direkte produksjonskostnad pr. kg produsert fisk i tabell 5 (post 71) som utvalgsiterier for de 15 "beste" anleggene. Utvalget av de 15 "beste" anleggene er ikke det samme i 1993 som i Gjennomsnittlig produksjonskostnad for disse anleggene var i I 993, mot gjennomsnittlig for alle anlegg i undersrakelsen i Lavkostnadsprodusentene hadde lavere tall enn landsgjennomsnittet for alle produksjonskostnadsposter. Kjennetegn for "lavkostnadsprodusentene" er en aftig okning i beholdning av levende fisk i lopet av iret, noe som gir en hay beholdningsendring. "Lavkostnadsprodusentene" har ogsi en hrayere produksjon enn landsgjennomsnittet. Den h0ye produksjonen henger sammen med nevnte okning i beholdning av levende fisk, samt en aftig okning i solgt mengde. Produksjon pr, m3 for lavkostnadsprodusentene var pi32.1 kg mot et gjennomsnitt pi 25.2 kg for alle anlegg i utvalget. Produksjon pr. irsverk var for lavkostnadsprodusentene og landsgiennomsnittet henholdsvis kg og kg.

30 Diagrammet nedenfor viser salgsinntekt pr kg, produksjonskostnad pr. kg og sum kostnad pr kg for "lavkostnadsprodusentene" for irene FIG UR 8 PRlS OG KOSTNAD PR. KG I GJENNOMSNITT PR. ANLEGG - -- I EB Pris pr. kg Prod.kostn Sum kostn. - Av de 15 anleggene var i anlegg fra Sogn og Fjordane, 3 anlegg fra hvert av fylkene Nordland og Hordaland, 2 anlegg fra Ssr-Trsndelag og 1 anlegg fia hvert av fylkene Mare og Romsdal og RogalandISkagerakkysten Fylkene FinnmarkITroms og Nord-Trsndelag var ikke representert i gruppen av 15 "beste" anleggene i Arbeidsproduktiviteten - milt i produksjon pr. drsverk - for de 15 beste anleggene gikk opp fra kg i 1992 til kg i En produksjon pr. irsverk pi kg for de 15 beste anleggene er betydelig hsyere enn landsgjennomsnittet pi kg i Ser en pi utnyttelsesgraden finner en at differansen mellom landsgjennomsnittet og de 15 beste anleggene er like stor For de 15 beste anleggene var produksjon pr m3 pi 32.1 kg mot landsgjennomsnittets 25.2 kg i Videre har vi sett pi hvordan de 15 beste anleggene er fordeit pd de ulike stsrrelsesgruppene I alt 7 av disse anleggene var i gruppen over anlegg med utnyttet kapasitet mellom 8000 og m3. Deretter var det 5 anlegg med utnyttet kapasitet mellom og m3, 2 anlegg med utnyttet kapasitet under 8000 m3og 1 anlegg med utnyttet kapasitet over m3

31 D. RESULTATANALYSE - FYLKESVISE KOMMENTARER Vi skal i dette kapittelet se narmere pi utviklingen i de ulike fylkene. For i se narmere pi i kets undersskelse har vi i tabellen nedenfor valgt i vise antall konsesjoner i undersrakelsen, totalt antall konsesjoner med salg/slakt av matfisk og prosentvis representasjon. Vi har ogsi valgt i vise hvor stor andel av slaktet mengde som inngir i undersskelsen sammenlignet med totalt slaktet og solgt mengde i L Hele landet Lsnnsom.und Ant. anl. 273 Antall konsesj 3 I4 Statis. und Tot. ant. konsesj. 616 %-vis repre Lsnns. und. Tot. slaktet tonn Statis. und Tot. slaktet tonn %-vis repre FinnmarUTrorns Nordland Nord-Trsndelag Sar-Tr~ndelag Msre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland RogalandISkagerak Dersom vi legger ti1 grunn oppnidd salgspris pr. kg i statistikkundersske1sen finner en at denne er tilnarmet lik giennomsnittlig salgspris i lsnnsomhetsundersskelsen Salgspris pr. kg bide i lrannsomhetsundersskelsen og statistikkundersokelsen er vist i tabellen nedenfor. Hele landet. Lsnnsom. underssk Statistikk und FinnmarkITroms Nordland Nord-Trsndelag Ssr-Trsndelag Msre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland RogalandISkagerak

32 0konomisk resultat, oppnidd gjennomsnittlig salgspris pr. kg, gjennornsnittlig produksjonskostnad pr kg og svrige resultater varierer fra fylke ti1 fylke. Ogsi innad i fylkene er det variasjoner fra anlegg ti1 anlegg. Se vedlagte spredningstabeller i tabellverket (kap E 5 ) for mer informasjon om dette Diagrammet nedenfor viser produksjonskostnad pr kg i de ulike fjllkene i perioden Forkortelsene pi x-aksen stir for FIT: Finnmark og Troms M: Msre og Romsdal N: Nordland SF: Sogn og Fjordane NT: Nord-Trondelag H: Hordaland ST: Ssr-Trsndelag R: Rogaland og Skagerakkysten '2 Q FIGUR PROD.KOSTN.PR.KG FYLKESVIS Dl. FINNMARK OG TROMS I undersskelsen er fylkene Finnmark og Troms slitt samrnen ti1 en resultatgruppe Dette skyldes et for lavt antall oppdrettsanlegg fra Finnmark ti1 B danne en egen resultatgruppe Tabellen nedenfor viser antall anlegg i undersarkelsen fordelt pi fylkene Finnmark og Troms FinnmarkITroms L Antall Prosent 100 Antall Prosent 100 Antall Prosent 100 f Finnmark Troms

33 I motsetning ti1 de svrige f'ylkene hadde FinnmarkITroms en nedgang i larnnsomheten fra 1992 ti Ti1 tross for redusert lsnnsomhet var det gjennomsnittlige resultatet fortsatt positivt. Driftsresultatet gikk ned fra i 1992 ti i 1993, mens resultatet farr ekstraordinrere poster gikk fra i 1992 ti i Hovedirsaken ti1 den reduserte lsnnsomheten var en nedgang i salgspris pr. kg pi 15.9 prosent fra 1992 ti1 1993, ti Dette er den laveste gjennomsnittlig salgspris pr. kg vi noensinne registrert for anlegg i FinnmarWTroms i disse larnnsomhetsundersarkelsene. En salgspris pr. kg pi er imidlertid 5.9 prosent hsyere enn salgspris pr. kg for landsgjennomsnittet. En annen irsak som har pivirket resultatet er at hele 57 prosent av anleggene i utvalget oppgir i ha vzrt rammet av sykdom i Det er hovedsaklig anlegg i Troms som har hatt sykdom i anleggene i Ytterligere nedgang i totale salgsinntekter som fslge av lavere salgspris pr. kg ble motvirket av en okning i solgt mengde p prosent fra 1992 ti Produksjon av fisk arkte ogsi med 14.5 prosent i perioden, og var i 1993 pi kg. Tiltross for oppgang i produksjonen av fisk hadde FinnmarMTroms den laveste gjennomsnittlige produksjon av fisk med kg mot feks landsgjennomsnittet pi kg. I likhet med de svrige fylkene var det en nedgang i rentekostnadene fra 1992 ti Denne nedgangen henger sammen med et lavere rentenivi i 1993 enn i Tabellen nedenfor viser utvikling i gjennomsnittlig salgspris pr. kg produsert fisk, produksjonskostnad pr. kg og sum kostnad pr. kg for FinnmarMTroms for irene Gjennomsnittlig produksjonskostnad pr kg si gikk ned med 3 prosent fra 1992 ti1 1993, og var i 1993 pi Dette er imidlertid 8 6 prosent hayere enn landsgjennomsnittet pi Det var kun Msre og Romsdal som hadde hsyere gjennomsnittlig produksjonskostnad pr kg enn FinnmarkITroms De fleste kostnadsarter gikk ned, mens for- og forsiingskostnad pr kg gikk opp Diagrammet pi neste side viser gjennomsnittlig produksjonskostnad pr. kg for FinnmarkITroms i irene Vrer oppmerksom pi at tallene ikke er hllt ut sammenligbare da produksjonskostnad pr kg fsr 1990 inneholder tall for tap pi fordringer, slakte- - Ipakkekostnad og fiaktkostnad For 1989 og tidligere ir har det ikke v ~rt mulig i skille ut disse kostnadene fra posten "andre drifiskostnader"

34 I FIGUR lo1) PROD.KOSTN. PR. KG I FINNMARWTROMS I ; I AFi I I) Produhspnsk<&adE kg lor I $0 meholder tap pi tcir&lq ri~h~i-'~a~~ehos~ad og liaktk~a~rd D2. NORDLAND Oppdrettsanleggene i Nordland hadde en positiv utvikling i lsnnsomheten fra 1992 ti Drifisresultatet gikk imidlertid ned fra i 1992 ti i 1993, mens andre viktige Isnnsomhetsmil som resultat fsr ekstraordinaere poster og lsnnsevne pr irsverk gikk opp Resultatet fsr ekstraordinzre poster skte fra i 1992 ti i 1993, mens 10nnsevne pr Brsverk gikk opp fra i 1992 ti i samme periode Den positive utviklingen skyldes fsrst og fremst reduserte driftskostnader som f~lge av en forbedring av posten "beholdningsendring". Ogsi en nedgang i de totale forsiings-, "andre drifts-" og rentekostnader bidro ti1 i forbedre lsnnsomheten i Stsrst var nedgangen i totaie rentekostnader med 25 4 prosent, noe som skyldes et lavere rentenivi i Beholdningsendring blir i undersskelsen betraktet som en kostnadsreduserende post. Forbedringen i beholdningsendring skyldes en skning i gjennomsnittlig vekt pi levende fisk og skning i antall levende fisk fra 1.1. ti Tabellen nedenfor viser gjennomsnittlig beholdning av levende fisk i Nordland i 1993 Laks (levende) 0rret (levende) Tot.vekt pi levende fisk Gj.vekt pi levende fisk k r kg kg lo I beholdning av levende fisk fsrte ti1 at produksjonen av fisk gikk opp med pi 20.5 prosent fra 1992 ti

35 De totale salgsinntektene ble redusert med 19.4 prosent fra 1992 ti Dette var et resultat av lavere salgspris pr. kg, uansett fiskeslag, og en nedgang i solgt mengde fisk. Salgspris pr. kg og solgt mengde (kg) gikk ned med henholdsvis 8.4 prosent og 12. I. Tabellen nedenfor viser utvikling i salgspris pr. kg, uansett fiskeslag, produksjonskostnad pr kg og sum kostnad pr. kg for Nordland filke for Brene 1989 ti Salgspris pr. kg Produksjonskostnad pr. kg Sum kostnad pr. kg Som en ser av tabellen ovenfor var det en nedgang i gjennomsnittiig produksjonskostnad pr. kg pi 16.8 prosent fra 1992 ti Alle kostnadsartene ble redusert. Stsrst var imidlertid nedgangen i netto rentekostnad pr. kg pl40.1 prosent i perioden, men ogsb forsiings- og "andre drifiskostnader" gikk afiig ned. Disse kostnadspostene gikk ned med henholdsvis 34.7 og 33.8 prosent fra 1992 ti Diagrammet nedenfor viser gjennomsnittlig produksjonskostnad pr. kg produsert fisk for anlegg i Nordland i Brene Vzr oppmerksom pi at tallene ikke er hllt ut sammenligbare da produksjonskostnad pr. kg fsr 1990 inneholder tall for tap pi fordringer, slakte-ipakkekostnader og fiaktkostnad. For 1989 og tidligere Br har det ikke vzrt mulig B skille ut disse kostnadene fra posten "andre drifiskostnader". FIGUR 1 1 ) I I I PROD.KOSTN.PR.KG NORDLAND

36 Utvalget i Nord-Trandelag bestir i 1993 av 20 anlegg som i alt disponerer 29 konsesjoner rned salg og slakt av matfisk (laks og orret). Dette antallet kan virke lite sammenlignet rned de svrige fllkene. Den prosentvise representasjonen i Nord-Trendelag er imidlertid god. En prosentvis representasjon ph 69 prosent av alle konsesjoner rned salg og slakt av matfisk mi vi si oss meget fornqd med. Dette er ogsi den hsyeste representativitet vi har oppnidd pi fllkesnivii. I likhet rned Nordland var lrannsomheten forbedret i Nord-Trsndelag fra 1992 ti Viktige lmnnsomhetsmil som drifisresultat, resultat far ekstraordinaere poster og lsnnsevne pr. iirsverk viste alle en positiv utvikling i samme periode. Denne utviklingen er vist i tabellen nedenfor: Drifisresultat Resultat far ekstraordinzre poster Lsnnsevne pr. irsverk.- k r Det gode resultatet skyldes hoyere salgsinntekter kombinert rned en forbedring av posten "beholdningsendring" fra 1992 ti Beholdningsendring blir i undersskelsen betraktet som en kostnadsreduserende post. Den afiige forbedringen i denne stsrrelsen skyldes fsrst og fremst en skning i gjennomsnittlig vekt pi levende fisk fra 1.1. ti Tabellen nedenfor gir en oversikt over gjennomsnittlig beholdning av levende fisk i Nord-Trmndelag i Laks (levende) 0rret (levende) Tot. vekt pi levende fisk Gj. vekt pi levende fisk st k stk kg kg r Det var ogsi en betydelig okning i solgt mengde fisk fra 1992 ti Pi tross av at gjennomsnittlig salgspris gikk ned rned 5.5 prosent i perioden medfsrte akningen i solgt mengde at salgsinntektene gikk opp. Tabellen nedenfor viser utvikling i salgspris pr. kg, uansett fiskeslas, produksjonskostnad pr kg og sum kostnad pr. kg for Nord-Trandelag fllke for grene 1989 ti Salgspris pr. kg * Produksjonskostnad pr. kg Sum kostnad pr. kg

37 Som nevnt tidligere okte gjennomsnittlig vekt pi levende fisk. Dette, sammen med en okning i solgt mengde fisk pi 48.3 prosent, var irsaken ti1 at produksjonen av fisk gikk opp med hele prosent fra 1992 ti I likhet med anlegg i de ovrige fylkene ble ogsi produksjonskostnadene pr. kg for anlegg i Nord-Trsndelag redusert. Reduksjonen var pi 17.8 prosent. Nedgangen var stsrst for lsnnskostnad pr. kg. Dette henger sarnmen med at antall utforte arbeidstimer ikke okte i samme takt som produksjonen av fisk. Dette kommer tydelig frem nir en ser pi produksjon pr. irsverk som skte fra kg pr. irsverk i 1992 ti kg pr. irsverk i Diagrammet nedenfor viser gjennomsnittlig produksjonskostnad pr. kg produsert fisk for Nord-Trsndelag i irene Vzr oppmerksom pi at tallene ikke er hilt ut sammenlignbare da produksjonskostnad pr. kg fsr 1990 inneholder tap pi fordringer, slakte-ipakkekostnad og fraktkostnad. For 1989 og tidligere ir har det ikke vzrt mulig i skille ut disse kostnadene fra posten "andre driflskostnader". AR I I ) ~rodulislonshostnud pr kg for 1990 meholder t ~ pi p fordrmger. dnktc- pnkhekost~~ad og tr'~kthos?nad Representativiteten i Ssr-Trsndelag var ikke si god som snsket. Det var 19 anlegg med i utvalget for Ssr-Trsndelag. Disse 19 anleggene disponerte i alt 25 konsesjoner for matfiskproduksjon. Da det var totalt 67 konsesjoner som slaktet eller leverte slakteklar laks og srret i 1993, vil det si at representativiteten i Srar-Trsndelag var pi 37.3 prosent. Arsaken ti1 dette er at noen store anlegg, som disponerer flere konsesjoner, av forskjellige irsaker ikke har kunnet delta i undersakelsen for Anlegg i Ssr-Trsndelag hadde, pi samme mite som anlegg i andre fylker et bedre skonomisk resultatet i 1993 enn i 1992 Driflsresultat gikk opp fra i 1992 ti i 1993, mens resultatet fsr ekstraordinaere poster gikk opp fra minus ti1 pluss