L0NNSOMHETSUNDERS0KELSE FOR SETTEFPSKANLEGG 1994 NR. 5/95

Transkript

1 L0NNSOMHETSUNDERS0KELSE FOR SETTEFPSKANLEGG 1994 NR. 5/95

2 LBNNSOMHETSUNDERSPIKELSE FOR SETTEFISKANLEGG 1994

3

4 FORORD Fiskeridirektoratet fremlegger med dette resultater fra sin l~nnsomhetsundersskelse for settefiskanlegg Tilsvarende undersskelser er gjort siden 1985, men opplegget er noe endret underveis. Konsulent Merete Fauske ved Kontoret for drifisarkonomiske undersskelser har hatt hovedansvaret for gjennodiring av undersskelsen og utarbeidelse av meldingen. Bergen, november 1994 Viggo Jan Olsen Anders Ostreim

5

6 INNHOLD B. SAMMENDRAG 7 C. RESULTATANALYSE - HELE LANDET - C. 1. Produksjon, salg og inntekt - C.2. KostnadsutviMing - C. 3. Lsnnsornhet - C.4. Likviditet og soliditet Side 4 D. RESULTATANALYSE - FOR ULIKE GEOGRAFISKE GRUPPER 23 - D. 1. Nord-Norge (Finnmark, Troms og Nordland) 24 - D.2. Trsndelag (Nord- og Ssr-Trsndelag) 26 - D. 3. Mme og Romdsdal 27 - D.4. Sogn og Fjordane 29 - D. 5. Hordaland 30 - D.6. Rogaland og Skagerakkysten 31 E. ENDRINGER I TABELLVERKET 33 F. TABELLVERK - F. 1. Tabeller for hele landet under ett - F.2. Tabeller for ulike geografiske,onrpper * Nord-Norge (Finnmark, Troms og Nordland) * Trsndelag (Nord- og Ssr-Trsndelag) * M0re og Romsdal * Sogn og Fjordane * Hordaland * Rogaland og Skagerakkysten - F.3. Spredningstabeller G. DEFINIS JONER 63 H. SUMMARY IN ENGLISH 7 1 I. VEDLEGG Tabeller for anlegg der beholdningen av fisk er vurdert ti1 null Tabeller for anlegg der beholdningen av fisk er vurdert ti1 pris x kvantum Skjema benyttet ved innsarnling av data 85 - Fiskeridirektoratet, Kontoret for driftsskonomiske undersskelser Side 1

7

8 L0nnsomhetsunders0kelse for settefiskanlegg 1994 TABELLINNHOLD HELE LANDET UNDER ETT Side GEOGRAFISKE REGIONER - Nord-Norge (Finnmark, Troms og Nordland) - Trrandelag (Nord- og Srar-Trmdelag) - MQre og Romsdal - Sogn og Fjordane - Hordaland - Rogaland og Skagerakkysten SPREDNINGSTABELLER - Antall anlegg fordelt pii resultat frar ekstraordinare poster - Antall adegg fordelt pii produksjonskostn.pr.stk - Antall anlegg fordelt pii salg av smolt (stk) ALTERNATIV BEHOLDNINGSVURDERn\TG - Beholdning av fisk vurdert ti1 null - Beholdning av fisk vurdert ti1 pris x kvantum Fiskeridirektoratet, Kontoret for dnftsskonomiske undersarkelser Side 2

9

10 Lsnnsomhetsundersrakelse for settefiskanlegg 1994 DIAGRAMOVERSIKT FIGUR 1 : Salg av smolt/settefisk (stk) og salg av yngel (stk) for hele utvalget i gjennomsnitt pr. anlegg FIGUR 2: Fordeling av produksjonskostnad pr. stk solgt yngel/smolt i 1994 Figur 2.1. Smoltkostnad pr. stk 1994 Figur 2.2. Fiirkostnad pr. stk 1994 Figur 2.3. Fiirsiingskostnad pr. stk 1994 Figur 2.4. Elektrisitetskostnad pr. stk 1994 Figur 2.5. Lsmskostnad pr. stk 1994 Figur 2.6. Andre drifiskostnader pr. stk 1994 Figur 2.7. Netto rentekostnad pr. stk 1994 Side 12 FIGUR 3 : Fordeling av gjeld og egenkapital for hele utvalget i gjemomsnitt pr. anlegg FIGUR 4: Fylkesvis produksjonskostnad pr. stk solgt yngelfsmolt for hene FIGUR 5 : Fylkesvis gjennomsnittlig resultat fbr ekstraordini~re poster for hene FIGUR 6: Gjennomsnittlig produksjonskostnad pr. stk solgt yngellsmolt og gjennomsnittlig produksjonskostnad pr. stk solgt smolt i Nord-Norge for iirene FIGUR 7: Gjennomsnittlig produksjonskostnad pr. stk solgt yngel/smolt og gjennomsnittlig produksjonskostnad pr. stk solgt smolt i Trerndelag for grene FIGUR 8: Gjennomsnittlig produksjonskostnad pr. stk solgt yngelfsmolt og gjennomsnittlig produksjonskostnad pr. stk solgt smolt i Merre og Romsdal for irene FIGUR 9: Gjennomsnittlig produksjonskostnad pr. stk solgt yngevsmolt og gjennomsnittlig produksjonskostnad pr. stk solgt smolt i Sogn og Fjordane for irene FIGUR 10: Gjennomsnittlig produksjonskostnad pr. stk solgt yngellsmolt og gjennomsnittlig produksjonskostnad pr. stk solgt smolt i Hordaland for Brene FIGUR 11 : Gjennomsnittlig produksjonskostnad pr. stk solgt yngevsmolt og gjennomsnittlig produksjonskostnad pr. stk solgt smolt i Rogaland og Skagerakkysten for Brene Fiskeridirektoratet, Kontoret for driftsokonomiske undersskelser Side 3

11

12 L~momhe:smdersakelse for se~efiskanlegg 1994 Kapittel A A. INNLEDNXNG Fiskeridirektoratet har siden 1985 foretatt egne larnnsomhetsundersskelser for settefiskanlegg. Hjemmel for innhenting av nardvendige grunnlagsdata var opprinnelig gitt i lov av 10. mai om bygging m.v. av anlegg for klekking av rogn og for oppdrett av fisk og skalldyr. Denne loven ble 14. juni 1985 erstattet av lov om oppdrett av fisk, skalldyr m.v. Siden 1976 har Fiskeridirektoratet ogsi stitt for innsarnling og revisjon av data for den fiskeoppdrettsstatistikk som Statistisk Sentralbyri gir ut irlig. En del av datamaterialet som blir brukt i deme undersarkelsen blir innhentet gjennom den irlige fiskeoppdrettsstatistikken. Andre data ti1 denne undersarkelsen blir innhentet sarskilt fia oppdretterne. Den sistnevnte datainnsamlingen er i farrste rekke basert pi et eget larnnsomhetsskjema og pi ksregnskapet ti1 det enkelte anlegg. Al. OM REPRESENTATIVITETEN I utgangspunktet skal rned salg av yngel og smolt i undersarkelsesket delta i Fiskeridirektoratets larnnsomhetsundersarkelse for settefiskanlegg. Det har imidlertid vist seg umulig for oss i ha rned anlegg rned fellesregnskap for smoltproduksjon og amen naring (feks girdsdrift, fiskemottak etc), eller anlegg som kombinerer produks-ion av settefisk og matfisk. Dette fordi det er problematisk 5 skille ut regnskapstall for settefiskdelen i disse regnskapene. Dersom vi pi forhind har kjennskap ti1 disse forholdene sender vi ikke larnnsomhetsskjema ti1 disse anleggene. Heller ikke anlegg som vi vet har gitt konkurs, opphsrt etc. foar tilsendt lsnnsomhetsskjema. Utvalnet i undersarkelsen bestir derfor hovedsaklig av rene settefiskanlegg og ikke kombinerte anlegg. Oversikt over anlegg rned salg av yngel og smolt henter vi fra Oppdrettsstatistikken. Anlegg som har foatt tilsendt larnnsomhetsskjema for 1994 er hentet fia denne statistikken for farrste halvir 1994, samt irsstatistikken for Pi grunnlag av ovennevnte forhold ble det i februar 1995 sendt ut larnnsomhetsskjema ti1 182 oppdrettere. Anleggene som inngir i undersarkelsen har hatt drift i minst 2 ir. Det er nradvendig under bearbeiding av dataene i ha anlegg som har hatt drift i minst 2 k ved ulike beregninger som feks. ved beregning av beholding av fisk. Svarprosenten var hsy, men av ullke ksaker har vi ikke kunnet bruke alle returnerte skjema, b1.a. fordi anleggene i mellomtiden oppgir i ha gitt konkurs, ikke har fisk ved slutten av iret, eller har en ekstrem nedgang i beholdning av levende fisk. Etter en grundig giennomgang stod vi igjen rned 99 anlegg som er rned i kets undersskelse. De siste to irene har en sett en arkende tendens ti1 at ett settefiskanlegg eier flere settefiskkonsesjoner. Disse konsesjonene drives ore som ett anlegg rned felles ~iske%dit&itet, Kontoret for driftsakonomiske undersskelser Side 4

13 regnskap. Dersom det farres fellesregnskap for disse konsesjonene regner vi konsesjonene som ett anlenq i lamsornhetsundersarkelsen. En opptelling av konsesjoner i bets undersskelse viser at de 99 anleag som deltar i undersarkelsen representerer 107 settefiskkonse~~ioner. I farlge forelspig fiskeoppdrettstatistikk for 1994 var det 255 konsesjoner som var i drift i Det er imidlertid flere av disse 255 som ikke har hatt salg av yngel og smolt i Da vi i larmsomhetsundersskelsen kun har med anlegg som har hatt salg ville det vzre mest korrekt b sammenligne antall konsesjoner i bnnsomhetsundersskelsen med totalt antall konsesjoner med salg ved beregning av representativiteten. Dessverre har det vzrt umulig b f"a en hllgod oversikt over totalt antall konsesjoner med salg. Vi mb derfor ved beregning av representativiteten ta utgangspunkt i antall konsesjoner i drift. Med utgangspunkt i antall konsesjoner i drir f"ar vi et utvalgt som representerer 41.9 prosent av alle konsesj oner. Tabellen nedenfor gir en regional oversikt over antall anlegg i undersarkelsen, antall konsesjoner i undersarkelsen, antall konsesjoner i drift og prosentvis representasjon i Hele landet Anlegg i undersskelsen ant all Konsesjoner i undersskelsen antall 107 Totalt antall konsesjoner i drift 25 5 Represent. basert pi konsesjoner Yo 41.9 Nord-Norge Trsndelag Mrare og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland/Skagerakkysten I sarnmendraget i kapittel B vil en finne hovedresultatene fra denne undersskelsen, og de viktigste konklusjonene som kan trekkes pi bakgrum av tallmaterialet. I analysen i kapittel C og D gjarr vi presentasjonen bredere, samtidig som vi prwer B forklare bakgrumen for den utviklingen og de variasjonene som kornrner fi-am. I kapittel E forklarer vi endringer som er foretatt i beregningsmetoden for produksjonskostnad pr. stk fra 1993 ti I kapittel F presenteres et omfattende tabellverk med tilharrende variabelforklaring i kapittel G, for de som arnsker et mer detaljert bilde. Ogsi for 1994-undersskelsen har vi valgt i presentere resultater etter en beholdningsvurdering basert pb 70 prosent av pris x kvantum. Imidlertid vil man bakerst i rapporten pp - Fiskeridirektoratet, Kontoret for driftsikonomiske undersskelser Side 5

14 Lo~insonlhctsunders~kclse for settefiskanlcgg 1994 KapitteI A finne tabeller som vurderer resultatet med beholdninger verdsatt ti1 henholdsvis null eller ti1 pris x kvantum. En har valgt d legge frem tallene for 1994 sammen med tall for 1992 og 1993, da en samlet presentasjon av utviklingen i en 3-ksperiode vil vzre mer informativ. I tabellverket presenterer vi fsrst resultatet for alle anlegg i utvalget, deretter fslger tabeller for ulike geografiske regioner. For hver gruppe av anlegg er det 5 ulike tabeller: I tabell 1 fremkommer driftsresultatet for gjennomsnittsanlegget, med oversikt over inntekter og kostnader i perioden. Tabell 2 viser balansen (eiendoms- og kapitalforhold) pr Tabell 3 viser en del wkkeltall for rentabilitet, likviditet og soliditet for gjennomsnittsanlegget. Nskkeltallene for alle tre kene er her regnet ut direkte pd grunnlag av tall fremkommet i tabell 1 og 2. Tabell 4 viser salg og produksjon, kapasitet og flere produktivitetsmdl. Tabellen inneholder ogsd andre lnmnsornhetsmiil som l~nnsevne og rent overskudd. Tabell 5 viser produksjonskostnader pr. stk solgt yngel/smolt og produksjonskostnad pr. stk solgt smolt for de ulike kostnadsartene rognlyngel, %r, 10m, osv (se kapittel E) Det er kun gjennomsnittsresultater som presenteres i undersskelsen. Vi vil spesielt gjsre oppmerksom pi at det er store variasjoner innad i fjrikene og fia anlegg til anlegg. Vi har derfor i 1994-undersskelsen valgt d vise variasjonen i utvalget ved tre spredningstabeller tilslutt i tabellverket. Spredningstabellene viser resultat fsr ekstraordinare poster, produksjonskostnad pr. stk og salg av smolt (stk) fordelt pi hvert enkelt anlegg, samt maksimum, minimum og standardawik i Et sammendrag av resultatene pd engelsk er gitt i kapittel H. I vedlegget er det tatt med l~nnsomhetstafl basert pi alternative beholdningsvurderinger av fisk. Lsnnsomhetsskjema for klekkerier/settefiskanlegg 1994 og fiskeoppdrett 1994 (statistikkskjema) er vedlagt bakerst i rapporten. Fiskeriduektoratet, Kontoret for driftsarkonomiske undersarkeiser Side 6

15 L~nnsomhetsunders0kelse for settefiskanlegg 1994 Kapittel B Hovedkonklusjonene fia lsnnsomhetsundersskelsen for settefiskanlegg i 1994 er fslgende: Klar forbedring av det skonomiske resultatet fra 1993 ti Nedgang i gjennomsnittlig produksjonskostnad pr. stk solgt yngel/smolt fia 8.26 i 1993 ti i Salg av smolt (stk) gikk opp 18.8 prosent i samrne tidsrom, mens salg av yngel (stk) skte med 12.6 prosent. Det var en nedgang i salgspris pr. stk fra 1993 ti Gjennomsnittlig salgspris pr. stk solgt smolt var i 1994, mens gjennomsnittlig salgspris pr. stk solgt yngel var Dette er hovedkonklusjonene i Fiskeridirektoratets lsnnsomhetsundersskelse for settefiskanlegg for Opplysningene er hentet fra 99 rene settefiskanlegg, og omfatter ikke kombinerte matfisk- og settefiskanlegg med felles regnskap. Lsnnsomhetsundersskelser for settefiskanlegg basert p& selvkostprinsipp har vart utfsrt klig siden Tilsvarende bnnsomhetsundersskelse for matfiskanlegg er blitt utarbeidet. Tabellen nedenfor viser en del hovedresultater i gjennomsnitt pr. anlegg for ilrene Beholdning av fisk er vurdert ti1 70 prosent av pris x kvantum. Driftsinntekter Driftskostnader Driesresultat Resultat far ekstraord. poster "Rent overskudd" Lsnnsevne pr. ilrsverk Salg av smoltlsettefisk Salg av yngel Antall ilrsverk Antall anlegg i utvalget stk stk stk Resultat f0r ekstraordinare poster (EOP) er driesresultat tillagt renteinntekter og fratrukket rentekostnader. Rent overskudd er differansen mellom totale inntekter, som er driftsinntekter tillagt renteinntekter og verdien av lagerendring, og totale kostnader, som er alle betalte kostnader i perioden pluss postene kalkulatorisk (beregnet) eierlsnn, kalkulatorisk rente pi egenkapitalen og kalkulatoriske avsivninger. Lsnnsevne er differansen mellom totale inntekter og totale kostnader med unntak av lsnnskostnader og kalkulert eierlsnn. Lsnnsevnen gir derrned uttrykk for hvor mye virksomheten egentlig kan betale ti1 innsatsfaktoren arbeidsaft etter at andre faste og variable kostnader er dekket. Fiskerdirektoratet, Kontoret for undersakelser Side 7

16 Lonnson-hetsundersokelse for settefiskanlegg 1994 Kapittel B Oppgang i de totale salgsinntektene var en av irsakene ti1 forbedringen av det okonomiske resultatet. Salgsinntektene okte tiltross for lavere gjennomsnittlig salgspris pr. stk i 1994 em i Dette skyldes at solgt mengde - m3t i antall stk yngel og smolt - okte i tidsrommet. Ogsil en nedgang i totale rognlyngelkostnader og rentekostnader, samt en afiig forbedring i posten "beholdningsendring" medvirket ti1 det gode resultatet. Nedgangen i rentekostnader skyldes et lavere rentenivil i 1994 enn i Nokkeltallene nedenfor beerer utviklingen i det okonomiske resultatet for perioden (mer detaljerte opplysninger finner en i kapittel C.C.4.) Totalrentabilitet Egenkapitdrentabilitet Likviditetsgrad 1 Likviditetsgrad 2 Rentedekningsgrad Egenkapitalandel Kortsiktig gjeldkktiva Langsiktig gjeldlaktiva Likviditetsgrad 1 er verdien av ornllapsmidlene i forhold ti1 samlet kortsiktig gjeld. Likviditetsgrad 2 viser det samme forhold om vi i ombpsmidlene ser bort fia lagerverdien av fisk i sjoen. Rentedekningsgraden viser i prosent hvor mye av rentekostnadene som blir dekket av driftsresultatet pluss renteinntekter. Bide likviditet, rentabilitet og soliditet (egenkapitalandel) viser oppgang fia 1993 ti Produks-i onskostnader Vi har fra og med 1994-undersarkelsen valgt i endre beregningsmetoden for produksjonskostnad pr. stk (se kapittel E). hsaken ti1 dette er at det i tidligere undersarkelser ikke er blitt tatt hensyn til at noen anlegg ogsi selger yngel i tillegg ti1 smolt. Dette har fort ti1 at produksjonskostnad pr. stk smolt for disse anleggene har vart vurdert for hgyt. For il rette opp ph dette har vi ni valgt i vise to forskjellige varianter av produksjonskostnad pr. stk. Ved produks_ionskostnad pr. stk solgt yngevsmolt har en ved beregning av produksjonskostnaden tatt utgangspunkt i totalt solgt mengde, dvs. en har tatt med bide sdg av smolt og salg av yngel. Disse beregningen er basert pi alle anlegg i utvalget, dvs. at anlegg som kun har solgt smolt ogsi deltar i denne beregningen. Ved produksjonskostnad vr. stk sol@ smolt har en tatt utgangspunkt i anlegg som kun selger smolt, og deretter beregnet produksjonskostnader for disse anleggene. Tabellen ph neste side viser produksjonskostnader pr. stk solgt yngeysmolt og produksjonkostnad pr stk solgt smolt for hele Iandet for hene , i gjennomsnitt pr. anlegg. Fiskerdirektoratet, Kontoret for undersskelser Side 8

17 L0nnsomhetsundersskelse for settefiskanlegg 1994 Kapittel B Rogn-Iyngelkostnad F6rkostnad Forsiingskostnad Elektrisitetskostnad L~nnskostnad Andre driftskostnader Rentekostnader (netto) - 1 ' Prod. kostnad pr. stk solgt yngev Prod.!.ostnad pr. stk - S dgt smolt ' 0.43 ' I PRODUKSJONSKOSTNAD PR STK Erstatninger (-) Tap pi fordringer Kalkulatorisk eierlonn Kalk. rente pd egenkapitalen Kalk. avsivninger (blandet prinsipp) I Antall anlegg i utvalget - stk Bide produksjonskostnad pr. stk solgt yngellsmolt og produksjonskostnader pr. stk solgt smolt ble redusert fra 1993 ti Produksjonskostnad pr. stk solgt yngellsmolt ble redusert med 9.1 prosent Era 1993 ti1 1994, mens produksjonskostnad pr. stk solgt smoit gikk ned med 14.4 prosent i sarnme tidsrom. Nedgangen i produksjonskostnad pr. stk skyldes ferrst og fiemst en nedgang i rogn-lyngelkostnad og rentekostnad pr. stk. Vi har ogsi valgt i vise fylkesvise resultater, men pga f"a anlegg i enkelte fylker har vi sett oss nardt ti1 d sli sarnmen de tre nordligste fylkene ti1 en geografisk region (Nord-Norge) og Nord-og Serr-Tr~ndelag ti1 en geografisk region (Tramdelag). Av tabellen pi neste side ser vi at settefiskprodusentene Era Nord-Norge i 1994 hadde den fuayest produksjonskostnad stk solgt smolt med Ogsd produksjonskostnad pr. stk solgt yngellsmolt var ksy i denne regionen (. 8.39). For produksjonskostnad pr. stk solgt yngellsmolt var imidlertid gjennomsnittet i Sogn og Fjordane noe were med 8.40 i Sogn og Fjordane hadde derimot lavest produksjonskostnad pr. stk solgt smolt, mens Rogaland og Skagerakkysten hadde de laveste produksjonskostnad pr. stk solgt yngellsmolt. ksak ti1 variasjonen i produksjonskostnad pr. stk kan skyldes sammensetningen av solgt yngel og solgt smolt i de ulike regionene. Tabellen pi neste side viser gjennomsnittlig produksjonskostnad pr stk solgt yngellsmolt og produksjonskostnad pr. stk solgt smolt for kene fordelt pi ulike geografiske regioner Fiskerdirektoratet, Kontoret for undersarkelser Side 9

18 Lsnnsomhetsundersskelse for settefiskanlegg 1994 Kapittel B Nord-Norge Trarndelag Mbre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland og Skagerakk Prod. kostn pr. stk yngellsmolt smolt Prod. kostn. pr. stk yngellsmolt smolt Prod. kostn. pr. stk yngellsmolt smolt Fiskerdirektoratet, Kontoret for undersskeiser Side 10

19 LsmsomhetsundersskeIse for selte5skanleg.g Kapiltel C C. RESULTATANALYSE - HELE LANDET I dette kapittelet skal vi se narmere pi det okonomiske resultatet for landsgjennomsnittet i Vi har valgt i se narmere pi forhold som produksjon, salg, inntekter, kostnader, lonnsomhet og likviditet. C1. PRODUKSJON, SALG OG INNTEKT Tabellen nedenfor viser en del produksjons- og inntektstall i gjennomsnitt pr. anlegg basert pi alle anlegg i utvalget Tabell C.1.1. Salg smoltlsettefisk Salg av yngel 1 Salg av smoltlsettefisk pr. ksv. Salg av yngel pr. irsverk Konsesjonskapasitet stk stk / stk stk Salgsinntekt - Salgsinntekt smolt ') - Salgsinntekt yngel - Salgsinntekt rogn " Andre ordinare inntekter Erstatninger Drift sinntekter Renteinntekter 1) Disse postene er kke spesifisert for hntt 1992 og Av tabellen ovenfor ser vi at smoltlsettefisksalget gikk opp med 18.8 prosent, ti stk i fra 1993 ti Salg av yngel okte stk i 1993 ti stk i 1994, en oppgang ph 12.6 prosent. Arbeidsproduktiviteten - milt ved salg av srnoltlsettefisk pr. Sirsverk - gikk opp med 12.2 prosent fra 1993 ti Salg av smolt/settefisk pr. grsverk var i gjennomsnitt stk i Det har de siste irene vart en okning i arbeidsproduktiviteten. Et salg av smolt pr. irsverk pi stk er det hqeste antall noensinne registrert for hele landet i lsnnsomhetsundersokelsen. Utenom salg av smolt er det flere anlegg som ogsi produserer yngel for salg. For ti kunne mile total arbeidsproduktivitet for settefiskanleggene mi en ogsi ta hensyn ti1 yngelsalget. Fiskeridirektoratet, Kontoret for driftsskonomiske unders~kelser Side 11

20 Det vil derfor i den sarnrnenheng vaere naturlig ii se pi arbeidsproduktivitet for total salg av yngevsmolt pr. Ssverk. Total salg av yngel/smolt okte ogsii fia 1993 ti Utviklingen i gjennomsnittlig salg av smolt/settefisk pr. 2sverk og gjennomsnittlig total salg av yngevsmolt de siste tre grene er vist i tabellen nedenfor. Hele landet Salg av smolt pr. grsverk Total salg av fisk pr. iirsverk Nord-Norge Trarndelag Marre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland og Skagerakk I tabell C. 1.1 er det presentert tall i stk. for salg av bgde yngel ti1 andre settefiskprodusenter og smolt ti1 matfiskprodusentene. Dette er giort for ii vise hvor mye yngelsalget i gjennornsnitt utgjarr av totalsalget for settefiskprodusentene i utvalget. I 1994 utgjorde salget av ynge120.7 prosent av totalsalget av fisk pii stk, mens tilsvarende tall for 1992 og 1993 var henholdsvis 27.7 prosent av et totalsalg pi stk og 21.6 prosent av et totalsalg pb stk. Diagrammet nedenfor viser utviklingen i salg av smolt/settefisk (stk) og salg av yngel (stk) i gjennomsnitt pr. anlegg for Sene FIGUR 1 5 m 45MX#) YNGEL OG SMOLT SALG I gjennornsnitt pr. anlegg Tiltross for nedgang i gjennomsnittlig salgspris pr. stk fia 1993 ti var det en arkning i de totale salgsinntektene i sarnme tidsrom. Denne forbedringen skyldes oppgang i antall solgt smolt og yngel fia 1993 ti Gjennomsnittlig salgspris pr. stk solgt smolt var i 1994, mens gjennomsnittlig salgspris pr. stk solgt yngel var Fiskeridirektoratet, Kontoret for drifts0konomiske undersskelser Side 12

21 Lsma~etsundersskelse for settefiskanlegg 1994 Kapittel C For posten "andre ordinare inntekter" var det smb endringer fia 1993 ti Vi har imidlertid registrert en arkning i antall anlegg med "andre ordinare inntekter" i 1994 enn i I 1994 oppgir 48 anlegg "andre ordinaere inntekter", mens tilsvarende tall i 1993 var 32 anlegg. Andre ordinare inntekter er en ubetydelig post i vir analyse. Dette skyldes at vi prarver B utelukke fra undersarkelsen de anlegg som driver oppdrett i kombinasjon med amen virksornhet. Gjennomsnittlig erstatningsutsbetaling ble betydelig redusert fra 1993 ti Nedgangen var pi 78.7 prosent. I perioden var det motsatte tiifellet. Gjennomsnittlig forsiingsprernie gikk opp og var i 1994 pi pr. anlegg. Det var i anlegg som oppgir i ha hatt sykdom mot 1 1 anlegg i 1993, mens 1 1 anlegg har mottatt erstatningsutbetalinger i 1994 mot 20 anlegg i Det har ved gjennomfarring av undersarkelsen vart umulig i skille ut kostnader som kan knyttes direkte ti1 produksjon av sol@ ynnel fra samlede kostnader. Dette gjrar det vanskelig i beregne produksjonskostnader pr stk for settefiskanleggene. I tidligere undersarkelser har vi valgt i ikke ta hensyn ti1 produksjon av solgt yngel, og dermed er produksjonskostnad pr. stk blitt basert pi antall solgt smolt. Dette har imidlertid for anlegg som ogsi selger yngel gitt en for hiay vurdering av produksjonskostnadene. For i rette opp pi dette har vi valgt i endre beregningsmetoden for produksjonskostnad pr. stk fia og med 1994-undersrakelsen. Fra og med kets undersskelse har vi valgt 6 vise to forskjellige produksjonskostnad pr. stk. (se kapittel E for mer detaljerte opplysninger). Ved produksjonskostnad pr. stk sol@ yngel/smolt har en ved beregning av produksjonskostnaden tatt utgangspunkt i totalt solgt mengde, dvs. en har tatt med bide salg av smolt og salg av yngel. Disse beregningen er basert pi alle anlean i utvalget, dvs. at anlegg som kun har solgt smolt ogsi deltar i denne beregningen. Ved produksionskostnad pr. stk sol@ smolt har en tatt utgangspunkt i anlegg som & selaer smolt, og deretter beregnet produksjonskostnader for disse anleggene. Tabellen pi neste side viser produksjonskostnader pr. stk solgt yngel/smolt og produksjonkostnad pr stk solgt smolt for hele landet for kene , i gjennomsnitt pr. anlegg. ~iskeridirektoratet, Kontoret for dnks~konomiske unders~kelser Side 13

22 LannsoAetsundersakelse for settefiskanlegg 1994 Kapittel C Fordeling mellom de ulike kostnadspostene er den samme bide for produksjonskostnad pr. stk solgt yngevsmolt og produksjonskostnad pr. stk solgt smolt. Vi har i diagrammet nedenfor valgt i viser fordeling av gjennomsnittlig produksjonskostnad pr. stk solgt yngevsmolt i r FIGUR 2 PROD.KOSTN. PR. STK SOLGT YNGEUSMOLT I gjennomsnitt pr. anlegg Rentekostn. 8 % Rogn-/y ngeikostn. 16 % I BBde produksjonskostnad pr. stk solgt yngevsmolt og produksjonskostnader pr. stk solgt smolt ble redusert fra 1993 ti Produksjonskostnad pr. stk solgt yngevsmolt ble Fiskeridirektoratet, Kontoret for drifts0konomiske underserkelser Side 14

23 L~nnsomhetsunders~kelse for setrefiskanlegg 1994 Kapitrel C redusert med 9.1 prosent &a 1993 ti1 1994, mens produksjonskostnad pr. stk solgt smolt gikk ned med 14.4 prosent i sarnme tidsrom. Hovedbrsaken ti1 en nedgang i produksjonskostnad pr. stk er en oppgang i antall solgt yngel og smolt. Foruten rakt antall solgt smolt kan nedgangen i postene rogn-iyngelkostnad pr. stk og netto rentekostnad pr. stk forklares ved en faktisk nedgang i de totale rogn-/yngelkostnader og rentekostnader. Rogn-Iyngelkostnad FIGUR 2.1. Prod. kostn. pr. stk solgt yngellsmolt 1994 I gjennomsnitt pr. anlegg R~p-/~ngelkosb, 16% / Rogn-Iyngelkostnad er i undersskelsen definert som innkjrapt rogdyngel inkludert eventuelle transportkostnader. De totale rogn-/yngelkostnader har giitt ned, og var i 1994 pb , 4.4 prosent lavere enn i Nedgangen i de totale rogn-lyngelkostnader har sammen med en skning i solgt mengde Gart ti1 at rogn-iyngelkostnad pr. stk har gitt ned biide for produksjonskostnad pr. stk solgt yngel/smolt og produksjonskostnad pr. solgt smolt. Farkostnad FIGUR 2.2 Prod. kostn. pr. stk solgt yngellsmolt 1994 I gjennornsnitt pr, anlegg FBrkostnad 15% \ For settefiskanleggene utgjarr Brkostnad pr. stk "kun" 15 prosent av produksjonskostnadene, mens for matfiskanleggene er tilsvarende tall 49 prosent. Denne differansen skyldes produksjonmessige forskjeller. Fiskeridirektoratet, Kontoret for drifts~konomiske unders0kelser Side 15

24 L~nnsomhetsundersskelse for senefiskmlegg 1994 KapiGel C De totale fhrkostnader gikk opp med 26.9 prosent fia 1993 ti Ser en pi fhrkostnad pr. stk solgt yngellsmolt var ogsd her en rakning i sarnme tidsrom. Denne rakningen var pi 8.8 prosent. Det motsatte var tilfelle for fhrkostnad pr. stk solgt smolt som gikk ned fi-a 1.25 i 1993 ti i I sarnme tidsrom gikk beholdningen av levende fisk opp. Det er derfor naturlig at de totale Grkostnadene har gitt opp fia 1993 ti Tabellen nedenfor gir en oversikt over gjennomsnittlig beholding av rogn og levende fisk pr og for anleggene som deltar i 1994-undersrakelsen. Tall pr er derfor ikke sammenlignbar med tidligere presenterte tall pr Tabell C.2.2. Rogn Laks 0rret liter stk stk Forsiingskostnad I FIGUR 2.3. Prod. kostn. pr. stk solgt yngellsmolt 1994 I gjennomsnitt pr, anlegg Forsiingskostn. 4% \ Gjennomsnittlig utbetalt erstatning ti1 oppdretter var i perioden lavere enn innbetalt premie sarnme ir. Tabellen nedenfor viser forholdet mellom erstatningsutbetalinger og betalt forsiingspremie , i gjennomsnitt pr. anlegg. Tabell C.2.3 Erstatningsutbetalinger Forsiingspremie Forsiingspremien var 8.2 prosent av beregnet beholdningsverdi av rognlyngel pr I 1992 og 1993 var tilsvarende tall henholdsvis 7.8 prosent og 8.1 prosent. Fiskeridirektoratet, Kontoret for driftsrakonomiske unders~kelser Side 16

25 Forsiingskostnad pr. stk solgt yngellsmolt og forsiingskostnad pr. stk solgt smolt gikk ned 1993 ti1 1994, og var henholdsvis pb 0.32 og 0.41 i Elektrisitetskostnad FIGUR 2.4. Prod. kostn. pr. stk solgt yngellsmolt 1994 I gjennomsnitt pr. anlegg Elektrisitetskostn. 4 % For settefiskanleggene har vi valgt b spesifisere elektrisitetskostnad. Et settefiskanleggene vil sannsynligvis ha et storre forbruk av elektrisitet em et matfiskanlegg. Dette skyldes at produksjonen av smolt foregbr imendors, og at man bruker kunstig varme, kunstig lys etc. for b fa en onsket produksjon av smolt. I 1994 var det 78.8 prosent av anleggene som oppgir ha benyttet kunstig varme i produksjonen. Tilsvarende tall for 1992 og 1993 var henholdsvis 69.3 prosent og 69.1 prosent av anleggene. De totale elektrisitetskostnadene okte fia 1993 ti med 10.2 prosent. Dette kan formares med at produksjonen av fisk i samme tidsrom har gbtt aflig opp. Ser en pb elektrisitetskostnad pr. stk firmer en nedgang i kostnaden &a 1993 ti Lsnnskostnad FIGUR 2.5. Prod. kostn. pr. stk solgt yngellsmolt 1994 I gjennomsnitt pr. anlegg Fiskeridirektoratet, Kontoret for driftsskonomiske unders~kelser Side 17

26 For B vise utviklingen i lsnnskostnad har vi valgt B se ph brutto lsnnskostnad pr. Brsverk. Larnnskostnadene pr. Brsverk skte med 2.3 prosent fra i 1993 ti i Dette er lavere enn for matfiskanlegg som hadde en brutto lsnnskostnad pr. Brsverk pi i Tidligere %- har det motsatt vsert tilfelle. Gjennomsnittlig antall betalte arbeidstimer pr. anlegg gikk opp fra timer i 1993 ti timer i Gjemomsnittlig antall ubetalte arbeidstimer gikk ogsb opp fi-a 73 timer ti timer i samme periode. Tabellen nedenfor viser utvikling i ulike starrrelser knyttet ti1 larnnskostnader for Brene i pjennomsnitt pr. anlegg. Tabell C.2.4. Antall irsverk I Salg smolt pr. Brsverk Salg av yngel og smolt/settefisk pr. irsverk Produktivitetsarkning pr. Brsv. Larnnskostnad pr. Brsverk Endring larmskostnad pr. herk stk stk stk % Andre driftskostnader FIGUR 2.6 r Prod. kostn. pr. stk solgt yngel/srnoit 1994 I gjennomsnitt pr. anlegg 1 Andre dnftskostn. I Andre driftskostnader er en restpost som fi-emkornrner nir rognl-yngel-, Br-, forsiing-, elektrisitets-, larnnskostnadene og tap pi fordringer er skilt ut som egne poster. Denne posten omfatter alt fra reparasjoner og vedlikehold ti1 rene administrasjonsutgifier som telefon og porto. De totale "andre driftskostnader" gikk opp med 22.8 prosent fra 1993 ti1 1994, mens "andre driftskostnader" pr. stk solgt yngellsmolt gikk opp med 4.7 prosent. For anlegg som kun produserte smolt var det en nedgang i posten "andre driftskostnader" pr. stk pi 8.7 prosent ti Da denne posten ikke er nsermere spesifisert, kan vi ikke si noe om Brsaken ti1 endringen i deme kostnadsposten. Det er irnidlertid en post som varierer sterkt fra anlegg ti1 anlegg. Fiskeridirektoratet, Kontoret for drifts~konomiske undersskelser Side 18

27 Lonnsomhctsundersakcisc for settefiskanlegg 1991 Kapittcl C e Rentekostnader FIGUR 2.7 Prod. kostn. pr. stk solgt yngellsmolt 1994 I gjennomsnitt pr, anlegg Vi har i 1994-unders~kelsen ogsi valgt i vise netto rentekostnad pr. stk, dvs at renteinntekt er fiatrukket rentekostnad. De totale renteinntektene gikk opp med 20.7 prosent?a 1993 ti1 1994, mens de totale rentekostnadene gikk ned 28.0 prosent i perioden. Nedgangen i netto rentekostnad pr. stk solgt yngevsmolt fra 1.09 i 1993 ti i 1994 skyldes en kombinasjon av okte renteinntekter og redusert rentekostnader. Belastningen som netto rentekostnad utgisr for ulike typer anlegg kan vi f"a et inntrykk av ved i se netto rentekostnad i forhold ti1 drifisinntekten. Tabell C.2.5. Hele landet FinnrnarMTroms/Nordland Trnrndelag MDre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland og Skagerakkysten Av tabellen ovenfor ser vi at netto rentekostnad i prosent av drifisinntektene har g&tt aftig ned for alle fyiker fra 1993 ti Nedgangen skyldes lavere rentekostnader kombinert med heryere driftsinntekter. Spesielt stor var nedgangen pr. anlegg i Rogaland og Skagerakkysten noe som skyldes en nedgang i netto rentekostnad pi hele 43.3 prosent. Fiskeridirektoratet, ~ontoret for dnftsskonomiske underserkelser Side 19

28 Lsnnsomhetsunders0kelse for settefiskadegg 1994 KapiMel C 0vrige kostnader (ikke inm. i produksjonskostnader pr. stk ) Tap pi% fordringer Tap pi% fordringer skyldes b1.a. utestdende fordringer ved salg av smolt/settefisk ti1 matfiskanleggene. En bedring i det okonomiske resultatet for matfiskadeggene de siste irene har ikke uventet fort ti1 en nedgang i tap pi3 fordringer hos settefiskanleggene i samme tidsrom. Tap p5i fordringer gikk ned bide fra 1992 ti og fia 1993 ti Tap pi fordringer var i gjennomsnitt i 1994 mot i Kalkulatorisk rente pb egenkapitalen Egenkapital blir regnet som en restpost, der sum eiendeler fiatrukket kortsiktig gjeld og langsiktig gjeld er lik egenkapital. Kalkulatorisk rente pi egenkapitalen endres naturlig i takt med egenkapitalandelen i settefiskanleggene. Kalkulatorisk rente pi egenkapitalen grkk opp fia i 1993 ti i Dette kan hovedsaklig forklares med en okning i egenkapitalen fia i 1993 ti i Egenkapitalen blir regnet som en restpost, der sum eiendeler fiatrukket sum kortsiktig gjeld og langsiktig gjeld er lik egenkapitalen. Den kalkulatoriske rente pi egenkapitalen blir regnet ut bare for anlegg som har positiv egenkapital. For andre anlegg blir den satt lik null. Kalkulatoriske avsivninger Kalkulatorisk (beregnede) avsivninger er en fast kostnad. Beregningsmetode for de kalkulatorisk avsivninger (blandet prinsipp) er narmere besevet i kapittel G. Utviklingen i de enkelte lonnsomhetsm~l viser bedre lsnnsomhet i 1994 em i Dette skyldes som tidligere nevnt oppgang i antall solgt yngel og smolt, samt reduserte rogn-1- yngelkostnad og rentekostnader. Tabellen nedenfor viser utvikling i ulike lomsomhetsm~l for irene Fiskeridirektoratet, Kontoret for driftsekonomiske undersekelser Side 20

29 Lannsomlhetsunders~kelse for sefiefiskanle~n 1994 Kapifiel C Tabell C.3.1. Resultat farr ekstraordinare poster Larnnsevne pr. irsverk er et sentralt begrep i blant annet startteforhandlingene i tradisjonelt fiske. Den er definert som totale inntekter minus sum kostnader medregnet kalkulatoriske avsivninger og kalkulatorisk rente pi egenkapitalen, men unntatt larnnskostnader og kalkulatorisk eierlsnn. Llannsevne gir siledes uttrykk for hvor mye virksomheten egentlig kan betale ti1 innsatsfaktoren arbeidsail nbr andre faste og variable kostnader er dekket. Der er ogsd mulig i vurdere hvor god larnnsomheten var ved i se pi gjennomsnittlig overskuddsgrad. Den forteller hvor mye det var i fortjeneste pr. omsatt one. Overskuddsgraden beregnes pi farlgende mite: Overskuddsgraden var pi 32.8 prosent i 1994 mot 30.4 prosent i En overskuddsgrad pi 32.8 prosent i 1994 betyr at oppdretter i gjennomsnitt av hver salgsone hadde 32.8 ore ti1 dekning av rentekostnader. Etter at rentekostnadene er dekket finner en overskudd. C5. LIKVIDITET OG SOLIDITET Mil for likviditet og soliditet finnes i tabellverket i kapittel F (tabell 3. Narkkeltall). Vi har imidlertid i tabellen nedenfor valgt i vise de viktigste mil pi likvlditet og soliditet, slik som gjennomsnittlig likviditetsgrad 1 og 2, rentedekningsgrad, egenkapitalandel, prosentvis kortsiktig gjeld og prosentvis langsiktig gjeld for kene Likviditetsgrad 1 Likviditetsgrad 2 Rentedekningsgrad Egenkapitalandel Kortsiktig gjeld Langsiktig gjeld Likviditetsgrad 1 og 2 viser forholdet mellom kortsiktig gjeld og omlarpsmidler - henholdsvis med og uten beholdning av levende fisk inkludert. Rentedekningsgraden viser i hvilken grad det resultatet som er skapt i perioden er i stand ti1 B dekke rentekostnadene. En bedrifts kontantbeholdning og bankinnskudd b0r sammen med kundefordringer kunne dekke samlet kortsiktig gjeld. Med andre ord bar likviditetsgrad 2 vare over 100 prosent. Fiskeridirektoratet, Kontoret for drifts0konomiske undersokelser Side 2 1

30 L~msonlhetsundersakelse for settefiskanlegg 1994 Kapittel C Av tabellen ovenfor ser vi at det ennd er langt igjen &r settefiskanleggene i gjennomsnitt oppndr en likviditetsgrad 2 pi 100 prosent. Rentedekningsgraden er arkt fia prosent i 1993 ti prosent i Dette betyr at bide i 1993 og 1994 klarte settefisknaeringen med god margin i gjennomsnitt d dekke rentekostnadene. Rentedehngsgraden md vare over 100 prosent for at alle rentekostnadene skal dekkes. Spredningen er stor blant de anleggene som er med i undersarkelsen. I 1994 hadde 9 av anleggene negativ rentedekningsgrad, 10 anlegg klarte d dekke mellom 0 og 100 prosent av rentekostnadene, mens de svrige 80 anleggene hadde mer enn 100 prosents rentedekning. Som mi3 pi soliditet bruker vi egenkapitalandelen. Egenkapitalandel arkte fia 30.6 prosent i 1993 ti prosent i Egenkapitalandelen er imidlertid svaert avhengig av hvordan vi vurderer verdien av fisk i anlegget. Vi har for begge dr valgt d verdsette fisken ti1 70 prosent av pris x kvantum. Diagrammet nedenfor viser hvor mye av kapitalen som er kortsiktig gjeld, hvor mye som er langsiktig gjeld, og hvor mye som er egenkapital i FIGUR 3 FORDELING AV GJELD OG EGENKAPITAL 1994 I gjennomsnitt pr. anlegg Kortsiktig gjeld 29 % Fiskeridirektoratet, Kontoret for drifts0konomiske undersskelser Side 22

31 Lonnsonlhetsundcrs~kelsc for settcfiskanlegg Kapittel D I). RESULTATANALUSE - FUL KOMMENTARER Vi skal i dette kapittelet se nzrmere pi utviklingen i de ulike fylker, men pga. f"a anlegg i enkelte fylker har vi sett oss mdt ti1 i sli sarnmen de tre nordligste fylkene ti1 en geografisk region (Nord-Norge) og Nord- og Ssr-Trsndelag ti1 en geografisk region (Trsndelag). 0konomisk resultat, gjennomsnittlig produksjonskostnad pr. stk solgt smoltlsettefisk og andre skonomiske stsrrelser varierer fia fylke ti1 fylke. Ogsl resultatet for enkeltanlegg innad i fylkene viser stor variasjon. Se vedlagte spredningstabeller i tabellverket (kap.f.3). Diagrammet nedenfor viser gjennomsnittlig produksjonskostnad pr. stk solgt yngeysmolt i de enkelte fylkerlregioner for irene FIGUR 4 14 PROD.KOSTN.PR.STK SOLGT YNGEUSMOLT I gjennomsnitt pr. anlegg Fyl ker /El1992 m1993 a19941 Som vi ser av diagrammet var det i perioden moderate forskjeller i gjennomsnittlig produksjonskostnad pr. stk solgt yngeysmolt mellom anleggene i de ulike fylkerlregioner. Differansen mellom fylkene er betydelig lavere i 1994 enn i Differansen mellom fylkene er den laveste vi noensinne har registrert i 10nnsornhetsundersskelsen. Ut fia 1994-tallene kan vi si at det ikke eksisterer noen markerte fylkesvise forskjeller i produksjonskostnader pr. stk solgt yngeysmolt. Ser en pi andre skonorniske forhold som f.eks resultat fsr ekstraordin~re poster finner vi ogsi her en nedgang i fjrlkesvise forskjeller i 1994 sammenliknet med tidligere ir. Diagrammet pi neste side viser fylkesvise forskjeller i gjennomsnittlig resultat fsr ekstraordinme poster for irene Fiskeridirektoratet, Kontoret for drifts0konomiske undersakelser Side 23

32 L~nnsomhetsundersskelse for se~efiskanlegg 1994 Kapittel D FIGUR 5 GJENNOMSNITTLIG RESULTAT F0R EOP Fy l kesvis Kroner Dl. NORD-NORGE (FINNMARK, TROMS OG NORDLAND) I undersarkelsen er fylkene Finnmark, Troms og Nordland slitt sarnrnen ti1 en resultatgruppe. Dette skyldes et for lavt antall settefiskanlegg i Finnmark og Troms ti1 6 dame en egne resultatgruppe. Tabellen nedenfor viser antall anlegg i undersarkelsen fordelt pi fylkene Finnmark, Troms og Nordland. Nord-Norge Antall 12 Prosent 100 t Ant all 13 Prosent 100 AntalI 15 Prosent 100 Finnmark Troms Nordland Anlegg i Nord-Norge hadde en betydelig forbedring av resultatet fia 1993 ti Viktig l~nnsornhetsmil som drifisresultat, resultat far ekstraordinaere poster og larnnsevne pr irsverk viste alle en positiv utvikling i perioden. Denne utviklingen er vist i tabellen nedenfor. Tabell D.1.2. Driesresultat Resultat farr ekstraordinaere poster L~nnsevne pr. irsverk Et resultat f ~r ekstraordinare poster pii i 1994 er det hayeste resultat f ~ r ekstraordinaere poster sarnmenliknet med de ovrige fylkene. Det gode resultatet skyldes en kombinasjon av okte drifisinntekter og reduserte drifiskostnader fra 1993 ti Fiskeridirektoratet, Kontoret for driftsskonomiske undersskelser Side 24

33 Lonnsomhetsundersskelsc for settefiskanlegg Kapittel D Oppgangen i driftsinntektene ph 20.2 prosent kan forklares med en aftig okning i salgsinntektene fra 1993 ti Tiltross for redusert salgspris ph smolt var det som nevnt en okning i salgsinntektene. Oppgangen skyldes en aftig okning i antall solgt yngel og smolt. Antall solgt smolt okte med 30.7 prosent fra 1993 ti og var i 1994 pb stk. 0kningen i salg av yngel var ends storre, men dette salget utgjor i prosent ikke like mye som smoltsalget og har derfor mindre betydning. Salg av yngel okte fra stk i 1993 ti stk i Salgsprisen pi yngel var pa 2.08 i 1994, mens salgsprisen pi smolt var pi i same Ar. En oppgang i andre ordinare inntekter fra i 1993 ti i 1994 bidro ogsb ti1 okte driftsinntekter. Nedgangen i driftskostnadene skyldes en faktisk nedgang i de totale rogn-iyngelkostnader, elektrisitetskostnader, kalk. avsivninger og en aftig forbedring i posten "beholdningsendring". Beholdningsendring blir i undersokelsen betraktet som en kostnadsreduserende post. Forbedringen i beholdningsendring skyldes en okning i antall levende fisk fra 1. I. og Tabellen nedenfor viser gjennomsnittlig beholding av levende fisk i Nord-Norge i Tabell D.1.3 Rogn Laks 0rret liter Stk Stk Den positive utviklingen i det okonomiske resultatet og i produksjonen av smolt Garte ti1 at produksjonskostnad pr. stk solgt yngevsmolt og produksjonskostnad pr. stk solgt smolt ble betydelig redusert. Produksjonskostnad pr. stk solgt yngevsmolt gikk ned fra i 1993 ti i 1994, en nedgang pb 32.4 prosent. Dette skyldes som tidligere nevnt en aftig oppgang i antall solgt yngel og smolt, samt en nedgang i de totale rogn-iyngelkostnader, elektrisitetskostnader og rentekostnader. Alle kostnadspostene pr. stk ble redusert fra 1993 ti Diagrammet pb neste side viser utviklingen i produksjonskostnad pr. stk solgt yngevsmolt og produksjonskostnad pr. stk solgt smolt for kene Fiskeridirektoratet, Kontoret for driftsskonomiske undersskelser Side 25

34 Lsnnsomhetsunders0kelse for settefiskdegg 1994 Kapittel D FIGUR 6 PRODUKSJONKOSTNAD PR. STK NORD-NORGE 13 I UProd.kostn.pr.stk solgt yngellsmolt m0prod.kostn.pr.stk solgt smolt D2. TR0NDELAG (NORD- OG S0R-TRQINDELAG) I likhet med Nord-Norge har vi ogsb i Trsndelag sett oss nsdt ti1 i slb sammen utvalget. Tabellen nedenfor viser antall anlegg som er med i undersskelsen fordelt pi elkene Nordog Ssr-Trsndelag. Tabell D.2.1 Trsndelag Antall Prosent 100 Antall Prosent 100 Antall Prosent 100 Nord-Trsndelag Ssr-Trsndelag Ogsi Trsndelag hadde en forbedring i det skonorniske resultatet fra 1993 ti Viktige lsnnsomhetsmil som drifisresultat, resultat far ekstraordinaere poster og lsnnsevne pr. irsverk gikk alle opp. UtviMingen i disse lrannsomhetsm3ene er vist i tabellen nedenfor. Tabdl D.2.2 Drifisresultat Resultat far ekstraordinare poster Lsnnsevne pr. irsverk Forbedringen i resultatet skyldes en nedgang i driftskostnadene fia 1993 ti Denne nedgangen kan formares med en betydelig forbedring i posten "beholdningsendring". Forbedringen i beholdningsendring skyldes oppgang i beholdning av rogn og yngel i anleggene. Gjennomsnittlig beholdning pr og er vist i tabellen nedenfor. Tabell D.2.3 Rogn Laks 0rret liter Stk Stk Fiskeridirektoratet, Kontoret for dnftsskonorniske undersskelser Side 26

35 Lsmsombetsundersskelse for settefiskanlegg 1994 Kapittel D En nedgang i de totale rentekostnader pd 33.5 prosent Era 1993 ti bidro ogsd ti1 d forbedre det skonomiske resultatet Salg av smolt gikk opp med 14.3 prosent Era stk i 1993 ti stk i Salg av yngel derimot gikk ned i sarnrne tidrom fra stk i 1993 ti stk i Ogsd i Trsndelag gikk salgspris pr. stk ned. Salgspris pd smolt var pd i 1994, mens salgsprisen pd yngel var i gjennomsnitt pi 2.53 i samme &r. Ser en pd produksjonskostnadene pr. stk finner en at Trsndelag hadde en oppgang i bdde produksjonskostnad pr. stk solgt yngevsmolt og produksjonskostnad pr. stk solgt smolt Era 1993 ti Gjennomsnittlig produksjonskostnad pr. stk solgt yngevsmolt gikk opp med 14.9 prosent, mens gjennomsnittlig produksjonskostnad pr. stk solgt smolt gikk opp med 1.8 prosent. ksaken ti1 oppgangen i produksjonskostnad pr. stk er at skningen i salg av fisk (yngel- og smoltsalg sett under ett) ikke har vaert stor nok samrnenliknet med oppgangen i totale produksjonskostnader. De totale produksjonskostnader har som nevnt gdtt opp som fslge av skning i beholdning av rogn og yngel fra 1993 ti Diagrammet nedenfor viser utviklingen i gjennomsnittlig produksjonskostnad pr. stk solgt yngevsmolt og produksjonskostnad pr. stk solgt smolt for Trsndelag for irene FIGUR 7 PRODUKSJONSKOSTNAD PR.STK TRQINDELAG I Ar / ~rod.kostn.~r.stk solgt yngellsrnolt Ei Prod.kostn.pr.stk soigt srnolt / D3. M0RE OG ROMSDAL Det var en betydelig forbedring av resultatet i &re og Romsdal fra 1993 ti For d illustrere dette har vi valgt d vise postene driesresultat, resultat fsr ekstraordinaere poster og lsnnsevne pr. Brsverk i tabellen nedenfor. Tabell D.3.1. DriRsresultat Resultat far ekstraordinare poster Lsnnsevne pr. hsverk Fiskeridlrektoratet, Kontoret for driftsarkonomiske underserkelser Side 27

36 Lsnnsomhetsundersskelse for settefiskanlegg 1994 Kapittel D I Marre og Romsdal skyldes forbedringen okte salgsinntekter og forbedring av posten "beholdningsendring". 0kte salgsinntekter kan forklares med en aftig okning i salg av smolt og yngel. Salg av smolt gikk opp med 27.6 prosent og var i 1994 pi stk. Salg av yngel okte fra stk i 1993 ti stk i En nedgang i salgspris pr.stk hindret en ytterligere okning av de totale salgsinntektene. Det var som nevnte okning i salg av smolt og yngel, samt en okning i beholdning av rogn og yngel som forte ti1 en aftig forbedring av posten beholdningsendring. Posten beholdningsendring blir i undersokelsen betraktet som en kostnadsreduserende post. Tabellen nedenfor viser gjennomsnittlig beholding av rogn og yngel pr og Tabell D.3.2. Rogn Laks liter Stk I 0rret 1 Stk I En nedgang i de totale rogn-lyngelkostnader og rentekostnader pb henholdsvis 19.4 og 24.9 prosent bidro ogsi ti1 i forbedre det okonomiske resultatet for oppdretterne i Marre og Romsdal. Produksjonskostnad pr. stk gikk aftig ned fra 1993 ti Produksjonskostnad pr. stk solgt yngevsmolt gikk ned med 25.2 prosent, mens produksjonskostnad pr. stk solgt smolt gikk ned med 18.6 prosent i samme tidsrom. Nedgangen i produksjonskostnader pr. stk kan forst og fremst forklares med en betydelig okning i salg av yngel og srnolt, men ogsh en nedgang i totale rogn-iyngelkostnad og rentekostnad forsterket nedgangen i produksjonskostnad pr. stk fra 1993 ti Diagrammet nedenfor viser utviklingen i gjennomsnittlig produksjonskostnad pr. stk solgt yngevsmolt og produksjonskostnad pr. stk solgt smolt for oppdretterne i More og Romsdal for irene PRODUKSJONSKOSTNAD PR. STK M0RE OG ROMSDAL /El Prod.kostn.pr.stk sol@ yngelisrnolt Prod.kostn.pr.stk sol@ srnolt / Fiskeridirektoratet, Kontoret for driftsskonomiske undersokelser Side 28

37 Lslu~somhetsundersarkelse for settefiskanlegg 1994 Kapittel D D4. SOGN OG FJORDANE I likhet rned oppdretterne i Msre og Romsdal hadde oppdretterne i Sogn og Fjordane en forbedring av resultatet fia 1993 ti Forbedringen var irnidlertid ikke like stor som for regionene Nord-Norge, Trarndelag og Marre og Romsdal. Et gjennomsnittlig resultat for ekstraordinare poster pb i 1994 er det laveste resultat av alle fjrlkenelregionene. Tabellen nedenfor viser utviklingen i noen viktig larnnsomhetsmbl. Tabell D.4.1. Drifisresultat Resultat farr ekstraordinare poster Larnnsevne pr. Brsverk Det var en arkning i de totale drifisinntektene som var hovedbrsak ti1 oppgangen i resultatet fia 1993 ti De totale salgsinntektene gikk opp rned 24.9 prosent, som farlge av okning i antall solgt smolt i perioden. Det var ogsb en okning i andre ordinare inntekter fia i 1993 ti i Da andre ordinare inntekter ikke er spesifisert i regnskapet kan vi ikke si noe om haken ti1 denne okningen. Salg av smolt gi& opp rned 30.0 prosent, mens salg av yngel gikk ned rned 2.1 prosent fia 1993 ti I likhet rned de svrige fylkene var det en nedgang i salgspris pi smolt fia 1993 ti Smoltpris pr. stk var i 1994, mens prisen pb yngel var 2.70 i Produksjonskostnad pr. stk solgt yngevsmolt var sb og si uendret fia 8.39 i 1993 ti i 1994, mens produksjonskostnad pr. stk solgt smolt gikk ned rned 22.9 prosent ti i Diagrammet nedenfor viser utvikling i gjennomsnittlig produksjonskostnad pr. stk solgt yngevsmolt og produksjonskostnad pr. stk solgt smolt i Sogn og Fjordane for brene FIGUR PRODUKSJONSKOSTNAD PR.STK SOGN OG FJORDANE Ar 13Prod.kostn.pr.stk solgt yngellsmolt OOProd.kostn.pr.stk solgt smolt Fiskeridirektoratet, Kontoret for driftsarkonomiske undersskelser Side 29