GEOTEKNIKK FV17-35: STOKKVÅGEN-KILBOGHAVN. LIAFJELL-OLVIKVATN, FYLLING I OLVIKVATN. TILBUDSRAPPORT. Ressursavdelingen. Nr.

Transkript

1 Region nord Ressursavdelingen Geo og lab GEOTEKNIKK FV17-35: STOKKVÅGEN-KILBOGHAVN. LIAFJELL-OLVIKVATN, FYLLING I OLVIKVATN. TILBUDSRAPPORT FV17 HP35, Lurøy kommune, Nordland fylke Ressursavdelingen Nr. 2013/

2 Oppdragsrapport Nr. 2013/ Labsysnr GEOTEKNIKK Region nord Ressursavdelingen FV17-35: STOKKVÅGEN-KILBOGHAVN. LIAFJELL-OLVIKVATN, FYLLING I OLVIKVATN. TILBUDSRAPPORT Geo og lab Postadr. Telefon Postboks BODØ ( ) FYLLING I OLVIKV ATN, PROFIL GEOTEKNISK TILBUDSRAPORT UTM-sone Euref89 Ø-N 33W Oppdragsgiver: Vegavdeling Nordland, Investering 20 Antall sider: Kommune nr. Kommune 1834 Lurøy Dato: Utarbeidet av (navn, sign.) Arild Sleipnes Antall vedlegg: 25 Antall tegninger: 12 Oppdragsnummer Seksjonsleder (navn, sign.) Leif Jenssen Kontrollert Sammendrag Vi har utført grunnundersøkelser og foretatt geotekniske vurderinger for konkurranse-grunnlaget/byggeplanen for Fv17 Hp35 mellom Liafjell og Olvikvatn i Lurøy kommune, Nordland fylke. Denne geotekniske tilbudsrapporten omfatter området mellom profil 3850 og 4100 hvor det planlegges en høy fylling i Olvikvatn. Største vanndybde er ca. 22 meter og tilsvarende er største totale fyllingshøyde for vegfyllingen ca. 25 meter. I tillegg skal det også anlegges en bru for å etablere en åpning i fyllingen. De utførte undersøkelsene viser løsmassemektigheter på mellom 2,8 og 20,3 meter på bunnen av Olvikvatn. Det er registrert et øvre, svært løst laget lag med omtrentlige mektigheter på mellom 0,9 og 8,0 meter. De opptatte prøveseriene viser at disse løse massene består av svært løst avsatt siltig leire/siltig sandig leire/sandig leirig silt som også kan klassifiseres som kvikkleire/ sprøbruddsmateriale. Ved noen av prøveseriene er det også registret et øvre svært løst avsatt, sterkt humusholdig lag av sandig leirig silt. Under de svært løse toppmassene er det registrert faste masser av morene/grus. Det er på begge sidene av Olvikvatn nærmere land påtruffet noe fastere masser bestående av siltig sand/sand/grusig sand. Det skal foretas en masseutskifting av de løse humus- og leirmassene under hele fyllingen mellom ca. profil 3850 og Masseutskiftingen skal utføres i hele fyllingens bredde og det må ikke benyttes brattere graveskråninger enn 1:1,5 mot de løse massene på bunnen av Olvikvatn. Disse massene skal deponeres på angitt sted (deponi 6) i indre del av vannet. Fyllingen skal legges ut med lekter minst opp til kt. 61 (ca. 3 meter under vannstanden i Olvikvatn). Når hele fyllingen er ferdig utlagt med lekter opp til minst kt. 61 kan den videre fyllingen utføres fra endetipp. Den planlagte brua i fyllingen skal bygges i et spenn med pelefundamentering. I og omkring peleaksene må fyllingen bygges opp av sprengtstein som er pelbare, noe som medfører at det må settes krav til maksimal steinstørrelse i disse områdene. Ettersom den nye vegfyllingen fundamenteres på fast grunn etter at alle sprøbruddsmasser/ kvikkleire først er fjernet er det i den endelige situasjonen ingen fare for at den nye Fv. 17 skal kunne påvirkes av eventuelle utglidninger/ras i disse sprøbruddsmassene på bunnen av Olvikvatn. Følgelig anser vi at det ikke er behov for spesielle geotekniske tiltak for områdestabiliteten i Olvikvatn. Emneord Silt, Sand, Leire, Kvikkleire, Sprøbruddsmateriale, Områdestabilitet, Fylling, Masseutskifting, Bru

3

4 Geoteknisk rapport nr. 2013/ INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 3 VEDLEGGSOVERSIKT INNLEDNING/ORIENTERING TIDLIGERE UNDERSØKELSER MARK- OG LABORATORIEUNDERSØKELSER GRUNN- OG FUNDAMENTERINGSFORHOLD Geoteknisk kategori Fylling i Olvikvatn, profil Grunnforhold Kvikkleire/sprøbruddsmateriale Geotekniske tiltak for fylling i Olvikvatn, profil Fundamentering av bru i fylling, Liafjell bru Erosjonssikring av fyllinger i Olvikvatn Tiltak for områdestabilitet VIDERE ARBEIDER HMS - FORHOLD REFERANSER VEDLEGGSOVERSIKT Bilag 1A: Tegningsforklaring (for geotekniske kart og profiler) Bilag 2: Oversiktskart i målestokk 1: i (A4 format) Bilag 3: Borpunktoversikt hele parsellen (5 sider) Bilag 4: Resultater fra laboratorieanalyser, hull 137PR Bilag 5: Resultater fra laboratorieanalyser, hull 136PR Bilag 6: Resultater fra laboratorieanalyser, hull 221PR Bilag 7: Resultater fra laboratorieanalyser, hull 225PR Bilag 8: Resultater fra laboratorieanalyser, hull 227PR Bilag 9: Resultater fra laboratorieanalyser, hull 230PR Bilag 10: Resultater fra laboratorieanalyser, hull 232PR Bilag 11: Resultater fra laboratorieanalyser, hull 237PR Bilag 12: Conrad-utskrifter CPTu, hull 224CPT (2 sider) Bilag 13: Sammenstilling av tolkede skjærstyrkeverdier CPTu, hull 224CPT Bilag 14: Conrad-utskrifter CPTu, hull 227CPT (2 sider) Bilag 15: Sammenstilling av tolkede skjærstyrkeverdier CPTu, hull 227CPT Bilag 16: Conrad-utskrifter CPTu, hull 228CPT (2 sider) Bilag 17: Sammenstilling av tolkede skjærstyrkeverdier CPTu, hull 228CPT Bilag 18: Conrad-utskrifter CPTu, hull 230CPT (2 sider) Bilag 19: Sammenstilling av tolkede skjærstyrkeverdier CPTu, hull 230CPT Bilag 20: Conrad-utskrifter CPTu, hull 232CPT (2 sider) Bilag 21: Sammenstilling av tolkede skjærstyrkeverdier CPTu, hull 232CPT Bilag 22: Conrad-utskrifter CPTu, hull 236CPT (2 sider) Bilag 23: Sammenstilling av tolkede skjærstyrkeverdier CPTu, hull 236CPT Bilag 24: Conrad-utskrifter CPTu, hull 237CPT (2 sider) Bilag 25: Sammenstilling av tolkede skjærstyrkeverdier CPTu, hull 237CPT Region nord - Ressursavdelingen - Geo- og laboratorieseksjonen Side 3 av 20

5 Geoteknisk rapport nr. 2013/ Målestokk Format Tegn. V04: Oversiktskart, profil :1000 A3 V05: Oversiktskart, profil :1000 A3 V27: Tverrprofil, profil :200 A0 V28: Tverrprofil, profil :200 A0 V29: Tverrprofil, profil :200 A0 V30: Tverrprofil, profil :200 A0 V31: Tverrprofil, profil :200 A0 V32: Tverrprofil, profil :200 A0 V33: Tverrprofil, profil :200 A0 V55: Terrengprofil, profil A 1:200 A0 V56: Terrengprofil, profil B 1:200 A0 V57: Prinsipptegning, plastring Olvikvatn 1:150 A3 1 INNLEDNING/ORIENTERING Etter oppdrag fra Vegavdeling Nordland, Investering ved Sten Inge Rasmussen har Geo- og laboratorieseksjonen i region nord utført grunnundersøkelser og foretatt geotekniske vurderinger for konkurransegrunnlaget/byggeplanen for Fv17 Hp35 mellom Liafjell og Olvikvatn i Lurøy kommune, Nordland fylke. Denne rapporten omfatter kun området mellom profil 3850 og 4100 hvor det planlegges en høy fylling i Olvikvatn hvor bunnen delvis består av kvikkleire (sprøbruddsmateriale). Rapporten er et sammendrag av geoteknisk vurderingsrapport 2015/ av 10. april Fra denne rapporten er beskrivelse av det utført geotekniske vurderingene utelatt. Det er kun beskrivelsen av de registrerte grunnforholdene samt de nødvendige geotekniske tiltakene som er tatt med i denne rapport. Bilag 2 viser er oversiktskart i målestokk 1: for området. 2 TIDLIGERE UNDERSØKELSER Det er fra tidligere utført noen grunnundersøkelser for de da planlagte omlegginger av eksisterende Fv.17 langs nordsiden av Olvikvatn. Disse grunnundersøkelsene er framlagt i 3 forskjellige rapporter i oppdragsserie Wh i tidsrommet mellom 1992 og I den grad disse undersøkelsene har betydning for våre nye vurderinger er de også tatt med i vår nye rapport. I tillegg ble det også i forbindelse med utarbeidelsen av reguleringsplanen for denne parsellen utført noen grunnundersøkelser og utgitt egen geoteknisk rapport, rapport 2011/ Alle boringer fra denne rapporten er også tatt med i vår nye rapport. Det henvises ellers til disse tidligere rapportene for ytterligere gjennomgang av resultatene fra disse undersøkelsene. Region nord - Ressursavdelingen - Geo- og laboratorieseksjonen Side 4 av 20

6 Geoteknisk rapport nr. 2013/ Det er også utført refraksjonsseismiske undersøkelser for 3 av de 4 tunnelpåhuggene. Plasseringene av de aktuelle seismiske profilene er inntegnet på de forskjellige oversiktskartene, utenom dette henvises det til den seismiske rapporten for ytterligere opplysninger. 3 MARK- OG LABORATORIEUNDERSØKELSER De nye grunnundersøkelsene pr. dato for byggeplanen (hele parsellen) omfatter i alt 49 totalsonderinger, 7 trykksonderinger (CPTu) samt opptak av 6 representative og 6 uforstyrrede prøveserier. Undersøkelsene er utført av bormannskaper fra Rambøll i perioden mellom 16.9 og Grunnundersøkelsene for reguleringsplanen (hele parsellen) omfatter i alt 43 totalsonderinger samt opptak av 4 representative og 2 uforstyrrede prøveserier. Undersøkelsene er utført i perioden mellom 20.8 og Sjøboringene i Aldersund og Olvikvatn både i forbindelse med reguleringsplan og byggeplan er utført av Rambøll mens det meste av de øvrige boringene på land er utført av våre egne mannskaper. I tillegg er det også tatt med 2 totalsonderinger, 2 dreiesonderinger samt 1 representativ prøveserie fra naboparsellen Eidhaugen-Kilboghavn. Disse undersøkelsene er utført av boremannskaper fra Statens vegvesen i perioden mellom og Fra tidligere er det i alt utført 7 totalsonderinger, 9 dreietrykksonderinger, 13 dreiesonderinger, 7 enkle sonderinger samt tatt opp 4 representative prøveserier. I tillegg er det også tatt i alt 7 forskjellige seismiske profiler i 3 forskjellige delområder innen dette området. Plasseringen av disse er vist på oversiktskartene i tegn. V02, V03 og V04. Alle nye boringer på land er innmålt med DGPS-utstyr som normalt gir nøyaktigheter for yzkoordinatene innenfor ±3 til 5 cm. Sjøboringene er innmålt med et enklere GPS-system som kun gir en nøyaktighet på 3 til 5 meter for y-koordinatene. De angitte z koordinatene er mer nøyaktig innmålt utfra forhåndsinnmålte kotehøyder for vannstanden i sjø og Olvikvatn. Når det gjelder de tidligere boringene er de angitte plasseringene betydelig mer usikre. En samlet oversikt over plassering, bordybder og data for identifisering av de forskjellige boringene framgår av bilag 3. Plasseringen av alle borpunkt er vist på oversiktskartene, tegn. V04 og V05. De opptatte prøveseriene er analyserte ved vårt laboratorium i Bodø med hensyn til korngradering og vanninnhold for alle samt i tillegg også styrkeegenskaper for de uforstyrrede prøvene. Resultatene fra totalsonderingene og laboratorieanalysene av prøveseriene framgår av de aktuelle lengde-, tverr- og terrengprofilene i tegn. V27 til V33 samt i tegn. V55 og V56. Region nord - Ressursavdelingen - Geo- og laboratorieseksjonen Side 5 av 20

7 Geoteknisk rapport nr. 2013/ I tillegg er også resultatene fra de rutinemessige laboratorieanalysene av prøveseriene vist i tabellformat i bilag 4 og 11. Når det gjelder trykksonderingene (CPTU) er disse tolket både ved hjelp av dataprogrammet CONRAD versjon 3.0 utviklet av SGI i Sverige samt et eget regnearkprogram der aktivt su er tolket ut fra NGI s metoder og praksis (se vedleggsliste). Det er benyttet følgende formler i våre tolkninger av skjærstyrker ut fra trykksonderingene: Direkte skjærstyrke (Conrad) Direkte skjærstyrke ut fra spisstrykket blir i Conrad tolket ved hjelp ut fra formel: τ FU qt σv 0 = k9 + k10 w OCR 1,3 0.2 der q T = korrigert spisstrykk og σv0 = totalspenning N KT = spissmotstandfaktor w L = flytegrense OCR= overkonsolideringsgrad tolket i Conrad som OCR= σ c / σ vo qt σ V 0 σ ' c = 1,21+ 4,4 w I disse beregningene er det ved tolkningen av skjærstyrkeverdiene ut fra spissmotstanden benyttet en N KT tilsvarende w L. Dersom flytegrensen ikke angis er N KT = 16.3 for leire. Tilsvarende er N KT = 14.5 for siltmasser. Tolkningen av direkte skjærstyrke som er utført med Conrad er ikke direkte benyttet i de utførte stabilitetsberegningene på ADP-basis. For slike beregninger er det kun tolkningen av aktiv skjærstyrke etter NGI metoden som benyttes (se under). Aktiv skjærstyrke (NGI-metode) L L Aktiv skjærstyrke ut fra spisstrykket tolkes ut fra formel: Nkt= logOCR+0.08Ip for St<15 = logOCR for St>15 = q σ t v0 sua Nkt der Ip = plastisiteten og St = sensitiviteten Aktiv skjærstyrke ut fra poreovertrykk tolkes ut fra formel: der u2 = målt poretrykk og u 0 = insitu poretrykk s ua u2 u N = 0 u N U = logOCR+0.07Ip for St<15 = logOCR for St>15 Aktiv skjærstyrke ut fra poretrykksparameter, Bq tolkes ut fra formel: = q u t 2 sua Nke Region nord - Ressursavdelingen - Geo- og laboratorieseksjonen Side 6 av 20

8 Geoteknisk rapport nr. 2013/ Nke = Bq for St<15 = Bq for St>15 der Bq = (u2 u0)/ (qt-σvo), nedre grense for Nke i denne tolkningen er 2,0. Tolkning av OCR gjøres helst ut fra spisstrykket etter formelene: OCR = (Qt/3) 1.2 for St<=15 = (Qt/2) 1.11 for St>15 der Qt =(qt-σvo)/σ v0 og σ v0= effektivspenning Det kan også utføres tolkninger av OCR ut fra poreovertrykket, u samt poretrykksparameteren, Bq. Resultatene fra disse tolkningene av skjærstyrkeverdier ut fra spissmotstand og poreovertrykk er framlagt i bilag 12 til 25. Vi har oppnådd følgende nullpunktsvariasjoner ved de supplerende trykksonderingene: Hull nr Dato utført Nullpunktsvariasjon Poretrykk kpa Spisstrykk kpa Sidefriksjon kpa Maks helning CPT klasse Merknad 224CPT ,17 0,004 0,003 2,4 1 Vanndybde: 19,8m 227CPT ,83 1,85 0,43 4,2 1 Vanndybde: 16,4m 228CPT ,21 1,04 0,32 5,5 1 Vanndybde: 14,6m 230CPT ,80 0,57 0,35 9,8 1 Vanndybde: 23,0m 232CPT ,01 0,56 0,24 2,4 1 Vanndybde: 24,5m 236CPT ,02 0,07 0,14 10,3 1 Vanndybde: 12,4m 237CPT ,42 0,04 0,03 3,5 1 Vanndybde: 16,6m 4 GRUNN- OG FUNDAMENTERINGSFORHOLD 4.1 Geoteknisk kategori I henhold til NS-EN :2004+NA:2008 Eurocode 7: Geoteknisk prosjektering, Del 1: Allmenne regler og NS-EN :2008 Eurocode 7: Geoteknisk prosjektering, Del 2: Regler basert på grunnundersøkelser og laboratorieprøver er konsekvens-/pålitelighetsklasse (CC/RC) satt til klasse 3 mellom profil 3850 og Dette medfører at det er benyttes kategori 3 som geoteknisk kategori for de geotekniske vurderingene for denne delen av prosjektet. Kontrollklasse ble samtidig satt til uavhengig (U) kontroll. Når det gjelder denne tilbudsrapporten er det benyttet kontrollklasser begrenset (B). Dette medfører at den kun er underlagt en egenkontroll. Skjema for valg av geoteknisk kategori/konsekvensklasse/pålitelighetsklasse for den opprinnelige rapporten er vist på side 2 i rapporten. Region nord - Ressursavdelingen - Geo- og laboratorieseksjonen Side 7 av 20

9 Geoteknisk rapport nr. 2013/ Ut fra geoteknisk prosjektklasse samt en vurdering av konsekvensklasse (CC3 stor konsekvens) og bruddmekanisme (sprøtt/nøytralt brudd) er nødvendig materialkoeffisient, γm satt til 1,60 for de områdene hvor det er påvist bløte leirmasser. For vurdering av områdestabilitet (glideflater som ikke omfatter planlagt ny rv. 80) benyttes krav til prosentvis forbedring i henhold til NVE sin veileder, «Sikkerhet mot kvikkleireskred» veileder De planlagte tiltakene i dette området vurderes i henhold til NVE sine retningslinjer/ veiledninger til å komme under tiltakskategori K4. En antatt lav faregrad tilsier da at vi må oppnå en forbedring av stabilitetsforholdene i henhold til figur 5.1 dersom sikkerhetsfaktor er mindre eller lik 1,4 samt at prosjektet må behandles etter geoteknisk kategori 3. Omfang av kontroll i de forskjellige fasene er i utgangspunktet definert etter valgt geoteknisk kategori og følgende tabell: Kontroll av Utførelse Grunnforhold Inspeksjon, enkle kvalitetskontroller, kvalitativ bedømmelse Befaring, registrering av jord og berg som avdekkes ved graving Geoteknisk kategori Grunnens egenskaper, arbeidsrekkefølge, konstruksjonens oppførsel Kontroll av egenskap til jord og berg i fundamentnivå Tilleggsmålinger der det er aktuelt: - av grunn og grunnvann, - arbeidsrekkefølgen, - materialenes kvalitet, - tegninger, - avvik fra prosjektering - resultat av målinger, - observasj. av miljøforh. - uforutsette hendelser Ekstra undersøkelser av jord og berg som kan være viktige for konstruksjonen Grunnvann Dokumentert erfaring Observasjoner/målinger Byggeplass Ikke krav til tidsplan Utførelsesrekkefølge angis i prosjekteringsrapport Overvåkning Enkel, kvalitativ kontroll Måling av bevegelser på utvalgte Måling av bevegelser og analyser av punkter konstruksjon 4.2 Fylling i Olvikvatn, profil Oversiktskart: tegn. V04 og V05 Tverrprofiler: tegn. V27 til V33 Terrengprofiler: tegn. V55 og V Grunnforhold I dette området er det til sammen utført 29 (30) totalsonderinger, 2 dreiesonderinger (tidligere undersøkelser), 7 trykksonderinger (CPTu) samt tatt opp 2 representative og 8 uforstyrrede prøveserier. Største vanndyp ved disse undersøkelsene i Olvikvatn er 24,5 meter. De utførte totalsonderingene viser løsmassemektigheter på mellom 2,8 og 20,3 meter på bunnen av Olvikvatn. Beliggenheten av bergoverflaten er registeret ved 27 av de 30 totalsonderingene og som en kontroll på at dette virkelig er påtruffet er det boret videre mellom 2,0 og 4,3 ned i berget. I tillegg er antatt berg registrert ved ytterligere 1 av totalsonderingene (borhull 113). Region nord - Ressursavdelingen - Geo- og laboratorieseksjonen Side 8 av 20

10 Geoteknisk rapport nr. 2013/ Det er ved alle totalsonderinger registrert et øvre svært løst laget lag med omtrentlige mektigheter på mellom 0,9 og 8,0 meter, se tabell på neste side. De opptatte prøveseriene viser at disse løse massene bestå av svært løst lagret siltig leire/siltig sandig leire/sandig leirig silt. Ved noen av prøveseriene er det også registret et øvre svært løst lagret, sterkt humusholdig lag av sandig leirig silt. Typiske skjærstyrkeverdier i disse svært løse leir/siltmassene synes å ligge mellom 5 og 15 kpa. Det er registrert kvikkleire/sprøbruddsmateriale ved de fleste av de opptatte prøveseriene. Under de svært løse toppmassene er det registrert faste, antatte morene/grusmasser. Det er på begge sidene av Olvikvatn (hull 221PR, 117PR og U-8) nærmere land påtruffet noe fastere masser bestående av siltig sand/sand/grusig sand. Følgende tabell angir tolkede mektigheter for dette løse topplaget: Hull nr. Profil Avsett z- koordinat Bormetode Tykkelse løst lag (m) Merknad ,8-107,0 48,51 Totalsondering 1, ,5-53,3 48,11 Totalsondering 0, ,7 1,3 60,70 Totalsondering 5,0 3,0 m topplag av grusig sand ,2-93,4 44,51 Totalsondering 8, ,9 32,5 54,11 Totalsondering 3, ,1 2,1 47,90 Totalsondering 4, ,8-38,8 45,51 Totalsondering 3,7 112B 3927,3-88,2 43,91 Totalsondering 5, ,3-136,2 43,61 Totalsondering 8,6 Muligens grunnere ,2-40,7 44,40 Totalsondering 4, ,9 35,8 50,00 Totalsondering 1, ,4-1,7 45,90 Totalsondering 3, ,4-242,5 47,60 Totalsondering 5, ,7-35,1 45,61 Totalsondering 4, ,6-83,9 46,41 Totalsondering 4, ,2 50,7 45,50 Totalsondering 2, ,3 16,0 48,11 Totalsondering 1, ,2-196,0 46,40 Totalsondering 1, ,9-250,2 51,80 Totalsondering 7, ,9 36,1 43,11 Totalsondering 3, ,9 0,8 47,80 Totalsondering 3, ,0-23,3 49,60 Totalsondering 4, ,8-82,1 61,71 Totalsondering 4,1 Humusholdig sand ,4-197,7 58,80 Totalsondering 2, ,6 70,4 41,20 Totalsondering 7, ,3 12,2 49,01 Totalsondering 4, ,7-11,9 52,10 Totalsondering 3, ,1 30,2 44,00 Totalsondering 1, ,9 76,3 39,70 Totalsondering 7,2 Region nord - Ressursavdelingen - Geo- og laboratorieseksjonen Side 9 av 20

11 Geoteknisk rapport nr. 2013/ Bunnkotekartleggingen i Olvikvatn viser flere markante rygger på tvers i vannet. Dette antas å være morene- og grus-rygger som er avsatt i slutten av siste istid. En av de mest markante ryggene i Olvikvatn ligger der hvor vegfyllingen nå planlegges. Mektigheten av det løse topplaget er betydelig mindre over morene- og grus-ryggen enn i de dypere partiene på begge sidene av ryggen. Alle totalsonderinger viser at de under det løse topplaget er faste og steinholdige masser som antas å være morene- eller glasifluviale (breelvavsatte) masser. Beskrivelse av uforstyrrede prøveserier og trykksonderinger (CPTu) Den uforstyrrede prøveserien i hull 221PR (profil 3872,7/1,3mH bilag 6) er tatt på 3,5 meters vanndyp. Prøveserien viser at løsmassene fra 0,3 til ca. 2,8 meters dybde består av grusig sand/grusig sandig materiale med et vanninnhold på mellom 13,7 og 32,1 %. Videre i dybde ned til 5,1 meter, hvor prøveserien er avsluttet, består løsmassene av løst lagret sandig leirig silt/siltig sandig leire med et vanninnhold på mellom 23,8 og 30,5 %. Disse massene kan klassifiseres som mulig sprøbruddsmateriale (suo=1,6 kpa) i dybde mellom 2,8 og 4,1 meter. I dybde fra 4,3 til 5,1 har leirmassene noe større registrert fasthet med skjærstyrkeverdier opp mot kpa. Den uforstyrrede prøveserien i hull 137PR (profil 3916,9/32,5 mh bilag 4) er tatt på 10,5 meters vanndyp. Prøveserien viser at løsmassene fra 0,6 meter under sjøbunnen og ned til 3,1 meters dybde består av løst lagret siltig sandig leire/sandig silt med et vanninnhold på mellom 23,2 og 37,3 %. I dybde ned til 1,9 meter er det registret omrørte skjærstyrkeverdier på henholdsvis 0,2 og 0,7 kpa. Disse verdiene ligger innenfor det som klassifiseres som kvikkleire/kvikksilt. I dybde fra 1,9 til 5,1 meter kan disse leir-/siltmassene klassifiseres som mulig sprøbruddsmateriale. I dybde mellom 5,6 og 6,5 meter under sjøbunnen, hvor prøveserien er avsluttet, består løsmassene av sandig grusig siltig materiale med et vanninnhold på 8,7 %. Trykksonderingen (CPTu) i hull 224CPT (profil 3951,2/40,7 mv bilag 13 og 14) er tatt i dybde mellom 0 og 4,3 meter på 19,8 meters vanndyp. Ved tolkningen er vanndypet lagt til de aktuelle dybdene. Sonderingen klassifiseres i høyeste CPT-klasse og maksimal helning er 2,4. Det er benyttet en plastisitet, Ip på 16 % samt hydrostatisk fordelt poretrykk fra vannflate ved våre tolkninger. Ut fra resultatene fra sonderingene er det lagt inn en overkonsolidering tilsvarende en tidligere belastning på ca. 60 kpa. Sonderingen er tolket for sensitivitet, St større enn 15. Med disse forutsetningene ligger aktiv skjærstyrke, SuA mellom 0 og ca. 18 kpa. Den uforstyrrede prøveserien i hull 225PR (profil 3953,4/1,7 mv bilag 7) er tatt på 18,3 meters vanndyp. Prøveserien viser at i dybde fra 0,4 til 1,2 meter består av løst lagret sandig leirig silt med et vanninnhold på mellom 28,2 og 30,4 %. Disse massene kan klassifiseres som sprøbruddsmateriale (suo=1,1 kpa og St=16,1). I dybde fra 1,5 til 2,8 meter, hvor prøveserien er avsluttet, består løsmassene av løst lagret siltig leire/siltig sandig leire med et vanninnhold på mellom 26,5 og 33 %. Disse massene kan klassifiseres som mulig sprøbruddsmateriale (suo=1,1-1,5 kpa). Region nord - Ressursavdelingen - Geo- og laboratorieseksjonen Side 10 av 20

12 Geoteknisk rapport nr. 2013/ Den uforstyrrede prøveserien i hull 237PR (profil 3969,4/242,5 mv bilag 11) er tatt på 16,6 meters vanndyp. Prøveserien viser at løsmassene fra 0,2 til ca. 0,7 meter under bunnen består av en mørk, svært løst lagret og sterkt humusholdig sandig leirig silt med vanninnhold på mellom 269,6 og 361,1 %. Tyngdetettheten er kun 13,3 kn/m 3 humusinnhold ved glødetap er 8,6 % i disse massene som kan klassifiseres som gytje eller dy. Videre ned til 5 meters dybde hvor prøveserien er avsluttet består løsmassene av løst lagret siltig leire med et til dels høyt vanninnhold på mellom 28,2 og 47,4 %. Noen få registreringer av skjærstyrken viser svært lave verdier mellom 10,7 og 15,2 kpa. Leirmassene klassifiseres som kvikkleire i dybde mellom 1,2 (0,2) og 3,0 meter samt sprøbruddsmateriale/mulig sprøbruddsmateriale mellom 3,2 og 5 meter (suo=0,6-1,1 kpa). Bilde 1: Prøveserie hull 237PR, dybde 0,2-0,7m Trykksonderingen (CPTu) i hull 237CPT (profil 3969,4/242,5 mv bilag 24 og 25) er tatt i dybde mellom 0 og 5,7 meter på 16,6 meters vanndyp. Ved tolkningen er vanndypet lagt til de aktuelle dybdene. Sonderingen klassifiseres i høyeste CPT-klasse og maksimal helning er 3,5. Det er benyttet en plastisitet, Ip på 16 % samt hydrostatisk fordelt poretrykk fra vannflate ved våre tolkninger. Ut fra resultatene fra sonderingene er det lagt inn en overkonsolidering tilsvarende en tidligere belastning på ca. 60 kpa. Sonderingen er tolket for sensitivitet, St større enn 15. Med disse forutsetningene ligger aktiv skjærstyrke, SuA i all hovedsak mellom 0 og ca. 20 kpa. Trykksonderingen (CPTu) i hull 236CPT (profil 4005,9/250,2 mv bilag 22 og 23) er tatt i dybde mellom 0 og 6,7 meter på 16,6 meters vanndyp. Ved tolkningen er vanndypet lagt til de aktuelle dybdene. Sonderingen klassifiseres i høyeste CPT-klasse og maksimal helning er 10,3. Det er benyttet en plastisitet, Ip på 16 % samt hydrostatisk fordelt poretrykk fra vannflate ved våre tolkninger. Ut fra resultatene fra sonderingene er det lagt inn en overkonsolidering tilsvarende en tidligere belastning på ca. 60 kpa. Sonderingen er tolket for sensitivitet, St større enn 15. Region nord - Ressursavdelingen - Geo- og laboratorieseksjonen Side 11 av 20

13 Geoteknisk rapport nr. 2013/ Med disse forutsetningene ligger aktiv skjærstyrke, SuA i all hovedsak mellom 0 og ca. 25 kpa. Den uforstyrrede prøveserien i hull 136PR (profil 4018,9/36,1 mh bilag 5) er tatt på 21,5 meters vanndyp. Prøveserien viser at løsmassene fra 0,6 meter under sjøbunnen og ned til 2,8 meters dybde består av siltig leire med et vanninnhold på mellom 24,1 og 58,1 %. I disse dybdene er det registret omrørte skjærstyrkeverdier på mellom 0,1 og 0,4 kpa. Disse verdiene ligger innenfor det som klassifiseres som kvikkleire. I dybde mellom 3,8 og 4,7 meter under sjøbunnen, hvor prøveserien er avsluttet, består løsmassene av sandig grusig siltig materiale med et vanninnhold på 9,5 %. Den uforstyrrede prøveserien i hull 227PR (profil 4019,9/0,8 mh bilag 8) er tatt på 16,4 meters vanndyp. Prøveserien viser at løsmassene består av løst lagret sandig leirig silt med et vanninhold på 25 % i dybde fra 0,5 til 1,3 meter. I dybde mellom 1,5 og 3,3 meter består løsmassene av løst lagret siltig leire med et vanninnhold på mellom 29,6 og 36,2 %. Det er kun en registering av skjærstyrke på 10,5 kpa i dybde 1,85 meter for denne prøveserien. Disse siltog leirmassene klassifiseres som mulig sprøbruddsmateriale (suo=0,6-1,2 kpa). Trykksonderingen (CPTu) i hull 227CPT (profil profil 4019,9/0,8 mh bilag 14 og 15) er tatt i dybde mellom 0 og 3,7 meter på 16,4 meters vanndyp. Ved tolkningen er vanndypet lagt til de aktuelle dybdene. Sonderingen klassifiseres i høyeste CPT-klasse og maksimal helning er 4,1. Det er benyttet en plastisitet, Ip på 16 % samt hydrostatisk fordelt poretrykk fra vannflate ved våre tolkninger. Ut fra resultatene fra sonderingene er det lagt inn en overkonsolidering tilsvarende en tidligere belastning på ca. 60 kpa. Sonderingen er tolket for sensitivitet, St større enn 15. Med disse forutsetningene ligger aktiv skjærstyrke, SuA i all hovedsak mellom 0 og ca. 18 kpa. Trykksonderingen (CPTu) i hull 228CPT (profil profil 4021,0/23,3 mv bilag 16 og 17) er tatt i dybde mellom 0 og 4,4 meter på 14,6 meters vanndyp. Ved tolkningen er vanndypet lagt til de aktuelle dybdene. Sonderingen klassifiseres i høyeste CPT-klasse og maksimal helning er 5,5. Det er benyttet en plastisitet, Ip på 16 % samt hydrostatisk fordelt poretrykk fra vannflate ved våre tolkninger. Ut fra resultatene fra sonderingene er det lagt inn en overkonsolidering tilsvarende en tidligere belastning på ca. 60 kpa. Sonderingen er tolket for sensitivitet, St større enn 15. Med disse forutsetningene ligger aktiv skjærstyrke, SuA i all hovedsak mellom 0 og ca. 20 kpa. Den uforstyrrede prøveserien i hull 230P40R (profil 4038,6/70,4 mh bilag 9) er tatt på 23,0 meters vanndyp. Prøveserien viser at løsmassene fra 0,2 til ca. 1,0 meter under bunnen består av en mørk, svært løst lagret og sterkt humusholdig sandig leirig silt med vanninnhold på mellom 380,1,6 og 495,9 %. Tyngdetettheten er kun 11,3 kn/m 3, humusinnhold ved glødetap er 12,4 % i disse massene som kan klassifiseres som gytje eller dy. Region nord - Ressursavdelingen - Geo- og laboratorieseksjonen Side 12 av 20

14 Geoteknisk rapport nr. 2013/ Bilde 2: Prøveserie i hull 230PR, dybde 0,2-0,5m I dybde mellom 1,2 og 2 meter består løsmassene av løst lagret sandig leirig silt med et vanninnhold på 24 %. Videre ned til 7 meters dybde hvor prøveserien er avsluttet består løsmassene av løst lagret siltig leire/sandig siltig leire med et vanninnhold på mellom 21,9 og 43,2 %. Noen få registreringer av skjærstyrken viser svært lave verdier mellom 5,2 og 17,7 kpa. Leirmassene klassifiseres som kvikkleire i dybde mellom 3,2 og 7,0 meter (og eventuelt 0,2 til 1,0) samt sprøbruddsmateriale /mulig sprøbruddsmateriale mellom 1,2 og 3 meter (Suo=0,7-0,8 kpa). Trykksonderingen (CPTu) i hull 230CPT (profil 4038,6/70,4 mh bilag 18 og 19) er tatt i dybde mellom 0 og 7,2 meter på 23,0 meters vanndyp. Ved tolkningen er vanndypet lagt til de aktuelle dybdene. Sonderingen klassifiseres i høyeste CPT-klasse og maksimal helning er 9,8. Det er benyttet en plastisitet, Ip på 16 % samt hydrostatisk fordelt poretrykk fra vannflate ved våre tolkninger. Ut fra resultatene fra sonderingene er det lagt inn en overkonsolidering tilsvarende en tidligere belastning på ca. 60 kpa. Sonderingen er tolket for sensitivitet, St større enn 15. Med disse forutsetningene ligger aktiv skjærstyrke, SuA i all hovedsak mellom 0 og ca. 25 kpa. Den uforstyrrede prøveserien i hull 232PR (profil 4082,9/76,3 mh bilag 10) er tatt på 24,5 meters vanndyp. Prøveserien viser at løsmassene fra 0,1 til ca. 0,9 meter under bunnen består av en mørk, svært løst lagret og sterkt humusholdig sandig leirig silt med vanninnhold på mellom 281,8 og 380,0 %. Tyngetettheten er kun 9,8 kn/m 3 og humusinnhold ved glødetap er 9,8 % i disse massene som kan klassifiseres som gytje eller dy. I dybde mellom 1,2 og 2 meter består løsmassene av løst lagret siltig sandig grusig leire med et til dels høyt vanninnhold på mellom 32,6 og 63,7 %. Det er kun en registrert skjærstyrkeverdi på 9,6 kpa i dette laget. Videre ned til 5 meters dybde hvor prøveserien er avsluttet består løsmassene av løst lagret sandig leirig silt med et til dels høyt vanninnhold på mellom 25,0 og 57,6 %. Noen få registreringer av skjærstyrken viser svært lave verdier mellom 4,0 og 16,7 kpa. Region nord - Ressursavdelingen - Geo- og laboratorieseksjonen Side 13 av 20

15 Geoteknisk rapport nr. 2013/ Leir-/siltmassene klassifiseres som kvikkleire i dybde mellom 1,2 (0,2) og 5,0 meter. Trykksonderingen (CPTu) i hull 232CPT (profil 4082,9/76,3 mh bilag 20 og 21) er tatt i dybde mellom 0 og 7,2 meter på 24,5 meters vanndyp. Ved tolkningen er vanndypet lagt til de aktuelle dybdene. Sonderingen klassifiseres i høyeste CPT-klasse og maksimal helning er 2,4. Det er benyttet en plastisitet, Ip på 16 % samt hydrostatisk fordelt poretrykk fra vannflate ved våre tolkninger. Ut fra resultatene fra sonderingene er det lagt inn en overkonsolidering tilsvarende en tidligere belastning på ca. 60 kpa. Sonderingen er tolket for sensitivitet, St større enn 15. Med disse forutsetningene ligger aktiv skjærstyrke, SuA i all hovedsak mellom 0 og ca. 25 kpa Kvikkleire/sprøbruddsmateriale Det er registrert kvikkleire/sprøbruddsmateriale/mulig sprøbruddsmateriale ved følgende uforstyrrede prøveserier i Olvikvatn: KVIKKLEIRE SPRØBRUDDSMATEIALE MULIG SPRØBRUDDSMATERIALE HULL NR. PROFIL AVSETT BORMETODE DYBDE FRA DYBDE TIL MIN. SUO St DYBDE FRA DYBDE TIL MIN. SUO St DYBDE FRA DYBDE TIL MIN. SUO St 221PR 3872,7 1,3 54mm prøveserie 3,3 5,1 1,6 137PR 3916,9 32,5 54mm prøveserie 0,6 1,9 0,2 1,9 3,1 1,2 225PR 3953,4-1,7 54mm prøveserie 0,4 1,2 1,1 16,1 1,5 2,8 1,1 237PR 3969,4-242,5 54mm prøveserie 1,2 3,0 0,2 53,5 3,2 4,0 0,6 19,7 4,2 5,0 1,1 136PR 4018,9 36,1 54mm prøveserie 0,6 2,8 0,1 227PR 4019,9 0,8 54mm prøveserie 0,5 3,3 0,6 230PR 4038,6 70,4 54mm prøveserie 3,2 7,0 0,3 59,0 2,2 3,0 0,8 16,4 1,2 2,0 0,7 232PR 4082,9 76,3 54mm prøveserie 1,2 5,0 0,1 167,0 1) Sprøbruddsmateriale i henhold til veiledning fra NVE s uo<2 kpa og S t>15. 2) Mulig sprøbruddsmateriale dersom s uo<2 kpa og S t<15 (eller om S t mangler). Totalsonderingene som er angitt med tykkelse av løse toppmasser i tabellen på side 15 indikerer samtidig også underkant for massene med antatte sprøbruddsegenskaper. Region nord - Ressursavdelingen - Geo- og laboratorieseksjonen Side 14 av 20

16 Geoteknisk rapport nr. 2013/ Geotekniske tiltak for fylling i Olvikvatn, profil Største vanndybde i det aktuelle området i Olvikvatn er ca. 22 meter og tilsvarende er største totale fyllingshøyde for vegfyllingen ca. 25 meter. I tillegg skal det også anlegges en bru for å etablere en åpning i fyllingen. De nyeste, supplerende grunnundersøkelsene i Olvikvatn viser betydelig mindre fasthet i både de svært humusholdige toppmassene samt de underliggende leirmassene enn det som ble forutsatt ved våre vurderinger for reguleringsplanen. Den valgte løsning er derfor å masseutskifte de løse humus- og leirmassene under hele fyllingen mellom ca. profil 3850 og Nødvendig utskiftingsdybde framgår av tabellen med tolkede mektigheter av de løse topplaget i kap Masseutskiftingen må utføres i hele fyllingens bredde og det må ikke benyttes brattere graveskråninger enn 1:1,5 mot de løse massene på bunnen av Olvikvatn. Disse massene skal deponeres på angitt sted (deponi 6) i indre del av vannet. Fyllingen skal legges ut med lekter minst opp til kote 61 (ca. 3 meter under vannstanden i Olvikvatn). Hele fyllingen skal være ferdig utlagt før den videre oppfyllingen til topp fylling kan utføres fra endetipp. Det skal benyttes vanlig sprengt stein og ikke tunnelmasser i hvert fall i nedre del av fyllingen. Det vil være fordelaktig at utleggingen av nedre del av fyllingen opp til nivå med tidligere sjøbunn utføres så tidlig som mulig etter at området er mudret. Eventuelt kan mudringsarbeidene og den først delen av utfyllingen fra lekter gjøres seksjonsvis slik at den tiden som gravegropen blir stående åpen er så kort som mulig. Mudringsarbeidene og utlegging av lekterfyllingen bør gjøres så tidlig som overhode mulig i anleggsperioden slik at egensetninger i fyllingen i størst mulig grad vil være unnagjort før anlegget endelig ferdigstilles. Dersom dette er mulig bør det være et opphold på minst 1 år, men uansett må eventuelle setninger og utviklingen av disse følges opp direkte etter utfylling for å få et bedre beslutningsgrunnlag. Etter at lekterfyllingen er ferdig utlagt skal fyllingen opp til kote 65 (ca. 0,8 meter over vannstanden) legges ut fra endetipp og så må fyllingen over denne kotehøyde bygges opp lagvis fra endetipp i maksimalt 1,0 meter tykke lag. Det legges opp til at området i bergskjæringen mellom profil 4100 og 4150 benyttes til å etablere utskipningsanlegg etter at bergskjæringen er helt eller delvis utsprengt. Dette medføres også at utsprenging av i hvert fall deler av denne bergskjæringen mellom profil 4075 og ca bør utføres så tidlig som mulig i prosjektet Fundamentering av bru i fylling, Liafjell bru Den planlagte 20 meter lange brua (totallengde inklusiv vanger er 25m) i fyllingen skal bygges i et spenn med pelefundament i henholdsvis profil 4020 og Det er forutsatt at brua pelefundamenteres på utstøpte ø711 mm stålrørspeler med minimum godstykkelse 14mm. Det må benyttes fjellspiss på disse pelene og den må rammes helst til berg eller eventuelt til stopp i Region nord - Ressursavdelingen - Geo- og laboratorieseksjonen Side 15 av 20

17 Geoteknisk rapport nr. 2013/ de faste massene direkte over berg. Pelene skal settes med hul pelespiss og muligheter til forboring i berg for lettere å kunne oppnå ønsket innmeislingsdybde i berg for pelene. I og omkring peleaksene skal fyllingen bygges opp av sprengtstein som er pelbare, noe som medfører at det er satt krav til maksimal steinstørrelse på 0,7 meter i disse områdene. Ut fra våre grunnundersøkelser vil vi anta at bergoverflaten ligger omkring kote 42,5 til 43,2 i profil 4020 og tilsvarende omkring kote 41,2 til 41,6 i profil Erosjonssikring av fyllinger i Olvikvatn Den nye vegen blir liggende på fylling i Olvikvatnet, og det vil derfor være behov for å sikre fyllingene mot bølgeerosjon. Mellom profil 4020 og 4035 skal det bygges en bru. Prinsippskisse av plastring er vist på tegn. V57. Dimensjonerende signifikant bølgehøyde for Olvikvatnet er satt til Hs=0.7 meter, og helning på fyllingsskråning skal være 1:1.5. Beregnet W50= 0,05 tonn justert til W50= 0,1 tonn Ved landkar til Olvikvatn bru skal blokkstørrelse i plastring økes med 50%. Dette gjelder mellom profil 4005 og Blokkene skal legges i to lag hvor blokkene i det ytterste laget ordnes og låses mot sine naboblokker, men det skal ikke mures eller plattes. Blokklagene skal bestå av sprengstein med irregulær form og uten særpreget flisighet. Blokkene legges med lengste akse inn mot fyllingen for å gi en ru og stabil overflate. Fyllingen legges ut som en underfylling med lekter opp til kote 61. Underfyllingen skal erosjonssikres i en bredde på minimum 1,1 meter fra hver side, og tykkelsen på laget skal være 1 meter. Plastringen føres fra kote 62 opp til toppen av fyllingsskråningen. Det vil være behov for et filterlag mellom fyllingsmasse og plastringslag. Filterlaget må bestå filterkravet som sier at forholdet i steinstørrelse mellom hvert lag må være mindre enn 5. Dfilter/Dbase<5 og Dplastring/Dfilter<5 Det vil si at forholdet mellom D50 (middels steinstørrelse) i filterlaget og i underlagsmassene/ basen ikke skal være større enn 5, og tilsvarende for forholdet mellom D50 i plastringslaget og filterlaget. Steinstørrelser og lagtykkelser for filter- og blokklag er oppgitt i tabellen rett under. Om fyllingsmassen består av grovere materiale kan finsprengt stein benyttes i filterlaget. Om fyllingen består av finere materiale, kan det være behov for to filterlag for å overholde filterkravet. Steinstørrelser og lagtykkelser for filter- og blokklag: Region nord - Ressursavdelingen - Geo- og laboratorieseksjonen Side 16 av 20

18 Geoteknisk rapport nr. 2013/ Filter Steinstørrelse, d mm Tykkelse av lag, minimum m 0.5 Blokklag Middels blokkvekt, W 50 tonn 0.1 Min. blokkvekt, W min tonn 0.05 Maks blokkvekt, W ma tonn 0.2 Middels blokkstørrelse, d 50 m 0.34 Min. blokkstørrelse, d min m 0.26 Maks blokkstørrelse, d ma m 0.42 Total tykkelse av to lag, minimum m 0.68 Erosjonssikring underfylling Steinstørrelse, d mm Tiltak for områdestabilitet Ettersom at den nye vegfyllingen fundamenteres på fast grunn etter at alle sprøbruddsmasser/ kvikkleire først er fjernet, er det i den endelige situasjonen ingen fare for at den nye Fv. 17 skal kunne påvirkes av eventuelle utglidninger/ras i disse sprøbruddsmassene på bunnen av Olvikvatn. Følgelig anser vi at det ikke er behov for spesielle geotekniske tiltak for områdestabiliteten i Olvikvatn. Da det kun er registrert slike sprøbruddsmasser på bunnen av vannet og ikke på land anses det heller ikke at det er spesiell fare for at utglidninger her skal kunne påvirke området overfor vannlinjen til Olvikvatn. Det kan være at det kan oppstå lokale grunnbrudd i graveskråningene ved utgraving/mudring av de til dels meget løse toppmassene under vegfyllingen. I midlertid anser vi ikke at dette vil kunne påvirke terrenget over vannflaten i Olvikvatn. 5 VIDERE ARBEIDER De i denne rapporten beskrevne geotekniske tiltak skal i sin helhet innarbeides i tilbudsbeskrivelsen både når det gjelder tekst- og tegningsdel. Eventuelle nye tiltak som ikke er beskrevet/vurdert i vår geotekniske rapport må vurderes geoteknisk før de kan tillates. Region nord - Ressursavdelingen - Geo- og laboratorieseksjonen Side 17 av 20

19 Geoteknisk rapport nr. 2013/ HMS - FORHOLD I henhold til byggeherreforskriftene skal det for dette arbeidet lages byggherrens HMS-plan. Dette kapittelet gjelder risiko i forbindelse geotekniske arbeider ved Fv. 17 mellom Liafjell og Olvikvatn. Ved utførelse av arbeidet må en ta hensyn til fare utglidninger og ras i forbindelse med utlegging av fyllinger på land og i sjø, utgraving av skjæringer, midlertidige massedeponeringer og masseutskifting av løse masser. Det er derfor et krav at beskrevne geotekniske tiltak følges i detalj. Nedre del av fyllingen i Olvikvatn vil ikke bli tillatt utlagt fra endetipp. I byggefasen skal entreprenøren, for de kritiske arbeidsoperasjonene som utgraving av skjæringer og utlegging av fyllinger lage risikovurdering (sikker jobbanalyse). Krav om dette skal fremgå av byggherrens SHA-plan. 7 REFERANSER Impakt geofysik (2014): Refraktionsseismiska mätninger för planerande tunnelpåslag fv. 17 Liafjell-Olvikvatn i Lurøy kommune, Nordland fylke. Rev Seismisk rapport N av 9. mai Novatek (2014): Rapport innmåling av terreng og sondering av tykkelse på løsmasser, profil Liafjell-Olvikvatn, Lurøy kommune. Rapport av 22. november Statens vegvesen (2015): Fv17 Hp35: Stokkvågen-Kilboghamn fk. Parsell: Liafjell- Olvikvatnet, profil og Geoteknisk byggeplanrapport 2013/ av 20. mars Revisjon A av 19. mai 2015 fra Statens vegvesen region nord. Statens vegvesen (2015): Fv17 Hp35: Stokkvågen-Kilboghamn fk. Parsell: Liafjell- Olvikvatnet, fylling i Olvikvatn profil Geoteknisk byggeplanrapport 2013/ av 4. april 2015 fra Statens vegvesen region nord. Statens vegvesen (2013): Fv17-35: Stokkvågen-Kilboghamn fk. Parsell: Liafjell-Olvikvatnet. Geoteknisk reguleringsplanrapport 2011/ av 10. april 2013 fra Statens vegvesen region nord. Statens vegvesen (1992): Rv17-35: Stokkvågen Kilboghamn ferjekai. Grunnundersøkelser ved Olvikvatnet. Geoteknisk rapport Wh-51-01, nr. 1 av 17. mars 1992 fra Laboratorieavdelingen, Statens vegvesen Nordland. Statens vegvesen (1995): Rv17-35: Stokkvågen Kilboghamn. Parsell: Aldersundet Olvikvatnet ved Olvikvatnet. Geoteknisk rapport Wh-51-01, nr. 2 av 5. oktober 1995 fra Laboratorieavdelingen, Statens vegvesen Nordland. Statens vegvesen (1997): Rv17-35: Stokkvågen Kilboghamn fk. Utbedring ved Olvikvatnet. Geoteknisk rapport Wh-51-01, nr. 3 av 12. juni 1997 fra Teknologiseksjonen, Statens vegvesen Nordland. Region nord - Ressursavdelingen - Geo- og laboratorieseksjonen Side 18 av 20

20 Geoteknisk rapport nr. 2013/ NIFS (2014): Naturfareprosjektet Dp.6 Kvikkleire. En omforent anbefaling for bruk av anisotropifaktorer i prosjektering i norske leirer. Rapport nr. 14/2014. Norsk Standard (2008): NS-EN NA:2008: Eurocode 7: Geoteknisk prosjektering. Del 1: Allmenne regler. Norsk Standard (2008): NS-EN NA:2008: Eurocode 7: Geoteknisk prosjektering. Del 2: Regler basert på grunnundersøkelser og laboratorieprøver. Statens vegvesen (2005/2014): Laboratorieundersøkelser. Håndbok R210 Statens vegvesen (1997/2014): Feltundersøkelser. Håndbok R211 Statens vegvesen (2010/2014): Geoteknikk i vegbygging. Håndbok V220. Statens vegvesen (2014): Vegbygging. Håndbok N200 Statens vegvesen (1992/2014): Geoteknisk opptegning. Håndbok V223 Statens vegvesen (2012/2014): Grunnforsterkning, fyllinger og skråninger. Håndbok V221 Norges vassdrags- og energidirektorat (2011): Flaum- og skredfare i arealplaner. Retningslinjer nr Norges vassdrags- og energidirektorat (2014): Sikkerhet mot kvikkleireskred. Vurdering av områdestabilitet ved arealplanlegging og utbygging i områder med kvikkleire og andre jordarter med sprøbruddegenskaper. Veileder NGI (2008): Program for økt sikkerhet mot leirskred. Metode for kartlegging og klassifisering av faresoner, kvikkleire. Rapport , revisjon 3 av 8. oktober Statens geotekniske institut - SGI (2007): Brukermanual for dataprogrammet CONRAD versjon 3.0. Tolking og dokumentasjon av trykksonderinger (CPTU). Nordic Industrial Fund (2002): NorGeoSpec 2002, A Nordic system for specification and control of geotetiles in roads and other trafficked areas. Frimann Clausen, Carl J (1990): Beast. A Computer Program for Limit Equilibrium Analysis by the Metod of Slices. Report , revision 1, 24. April Vianova GeoSuite AB (2007): Manualer for NovaPoint GeoSuite beregningsprogrammer GS Stability og GS Settlement NGI (2010): En kort oppsummering av NGI s bruk av CPTU i praktisk prosjektering. CPTUseminar Vegdirektoratet 26. april Utarbeidet av Kjell Karlsrud. 12 th Panamerican Conference on Soil Mechanics and Geotechnical Engineering (2003): Recommended Practice for Soft Ground Site Characterization (SHANSEP). Av Charles C. Ladd og Don, J. DeGroot, 10. april Region nord - Ressursavdelingen - Geo- og laboratorieseksjonen Side 19 av 20

21 Geoteknisk rapport nr. 2013/ Karlsrud, K and Hernandes-Martinez, F.G. (2013) Strength and deformation properties of Norwegian clays from laboratory tests on high quality block samples Canadian Geotechnical Journal, 50: NVE (1998/2010): Vassdragshåndboka, flom-og erosjonssikringstiltak Veileder for dimensjonering av erosjonssikring av stein (2009) Norsk Geoteknisk forening (NGF) (2012): Peleveiledningen Utarbeidet av Den Norske Pelekomité. Region nord - Ressursavdelingen - Geo- og laboratorieseksjonen Side 20 av 20

22

23

24

25

26 Y Y BILAG 2 X X X X OVERSIKTSKART X Fv. 17 Liafjell-Olvikvatn X Byggeplan Målestokk 1:50000 Statens vegvesen region Nord Y Y

27 Side 1 av 5 BILAG 3 BORPUNKTER FV.17 BYGGEPLAN LIAFJELL-OLVIKVATN Hullnr. -koordinat y- koordinat z- koordinat Bormetode Stoppkode Løsmasse Berg Profil Avsett Dato Merknad , ,80 8,36 Totalsondering 94 6,4 3,0 189,0 4, PR , ,87 11,90 Rep. prøveserie 90 6,0 199,1 10, , ,87 11,90 Totalsondering 94 6,5 4,0 199,1 10, , ,95 12,38 Totalsondering 94 17,5 3,0 243,2 11, PR , ,17 13,31 Rep. prøveserie 90 10,0 261,3 14, , ,17 13,31 Totalsondering 94 20,3 3,0 261,3 14, , ,00-1,69 Totalsondering 94 17,5 3,0 323,2-17, , ,00-13,29 Totalsondering 94 16,9 3,0 328,9-44, , ,00-18,39 Totalsondering 94 23,9 1,8 374,0-46, PR , ,00-3,09 Rep. prøveserie 90 12,5 377,8-14, , ,00-3,09 Totalsondering 91 30,5 377,8-14, Stopp pga stangbrudd , ,00-17,99 Totalsondering 94 15,5 1,3 441,9-43, , ,00-3,09 Totalsondering 94 16,6 3,2 449,8-19, , ,18 8,31 Totalsondering 94 13,0 3,1 450,4 11, , ,05 8,60 Totalsondering 94 13,5 3,7 470,1 8, , ,00-2,45 Totalsondering 94 12,9 4,0 471,2-26, , ,18 9,04 Totalsondering 94 8,5 3,0 490,1 4, , ,00-18,75 Totalsondering 94 7,1 3,1 506,7-55, PR , ,00-4,25 Rep. prøveserie 90 10,5 509,9-29, , ,00-4,25 Totalsondering 94 16,9 3,0 509,9-29, , ,64 9,07 Totalsondering 94 4,6 3,0 510,2-1, B , ,30 9,19 Enkel sondering 93 0,0 0,0 510,9 3, Innmåling av bart berg , ,24 9,18 Totalsondering 94 2,1 4,3 524,1-4, , ,00-4,65 Totalsondering 94 17,1 3,1 536,7-35, , ,90 9,12 Totalsondering 94 1,6 3,0 539,8-6, , ,00-18,25 Totalsondering 94 9,4 3,0 540,3-61, , ,21 42,39 Totalsondering 94 15,8 3,4 2323,3-141, , ,15 35,05 Totalsondering 91 19,4 2329,9-174, , ,13 46,15 Totalsondering 90 10,8 2349,3-103, , ,31 62,75 Totalsondering 94 6,9 3,3 2401,9-6, , ,97 59,47 Totalsondering 94 8,5 2,9 2423,7-3, Euref89, sone 33 VEGLINJE: Borpunktoversikt GeoSuite.ls

28 Side 2 av 5 Hullnr. -koordinat y- koordinat z- koordinat Bormetode Stoppkode Løsmasse Berg Profil Avsett Dato Merknad , ,96 42,91 Totalsondering 94 5,7 3,7 2439,8-66, , ,94 57,59 Totalsondering 94 8,7 2,9 2442,1-2, , ,87 53,42 Totalsondering 94 3,7 3,2 2463,2-1, , ,19 52,20 Totalsondering 94 3,4 3,8 2481,4-1, , ,89 45,74 Totalsondering 94 3,0 3,2 2497,6-24, U , ,51 61,20 Dreiesondering 91 3,2 3189,6-513, Wh nr. 2 av U , ,97 57,50 Dreiesondering 91 7,2 3195,2-495, Wh nr. 2 av U , ,82 66,49 Totalsondering 94 10,4 2,8 3199,9-545, Wh-51-01, nr. 3 av U , ,10 56,70 Dreiesondering 91 1,7 3220,2-503, Wh nr. 2 av U , ,68 60,00 Dreiesondering 91 3,5 3221,5-523, Wh nr. 2 av U , ,25 60,00 Rep. prøveserie 90 3,0 3224,4-523, Wh nr. 2 av U , ,67 69,00 Totalsondering 94 11,4 3,8 3354,8-509, Wh-51-01, nr. 3 av U , ,35 69,02 Totalsondering 94 11,6 3,6 3493,7-513, Wh-51-01, nr. 3 av U , ,84 68,16 Totalsondering 94 18,7 3,4 3534,9-508, Wh-51-01, nr. 3 av U , ,03 69,58 Totalsondering 90 30,5 3617,8-482, Wh-51-01, nr. 3 av , ,15 74,73 Totalsondering 94 3,3 3,0 3811,3 0, , ,37 71,20 Totalsondering 94 3,9 3,2 3826,3 0, , ,00 48,51 Totalsondering 94 5,2 3,2 3828,8-107, , ,56 66,53 Totalsondering 94 4,8 4,0 3841,3 0, , ,00 48,11 Totalsondering 94 3,0 3,0 3869,5-53, PR , ,00 60,70 54mm prøveserie 90 5,1 3872,7 1, , ,00 60,70 Totalsondering 94 8,3 3,1 3872,7 1, , ,00 44,51 Totalsondering 90 11,2 3877,2-93, U , ,49 71,93 Totalsondering 94 9,0 2,2 3890,0-389, Wh-51-01, nr. 3 av PR , ,00 54,11 54mm prøveserie 90 6,5 3916,9 32, , ,00 54,11 Totalsondering 94 6,9 3,0 3916,9 32, , ,00 47,90 Totalsondering 94 4,7 3,0 3920,1 2, , ,00 45,51 Totalsondering 94 9,3 3,0 3922,8-38, , ,00 43,91 Totalsondering 90 10,6 3927,3-88, Tatt på nytt pga stangbrudd 112B , ,00 43,91 Totalsondering 94 9,0 3,1 3927,3-88, , ,00 43,61 Totalsondering 93 11,9 0,0 3930,3-136, CPT , ,00 44,40 Trykksondering (CPTu) 90 4,3 3951,2-40, , ,00 44,40 Totalsondering 94 6,0 3,3 3951,2-40, Euref89, sone 33 VEGLINJE: Borpunktoversikt GeoSuite.ls