Geoteknikk. Fv. 714 Melvatnet-Mjønes Datarapport. Ressursavdelinga. Nr Region midt. Berg- og geoteknikkseksjonen

Transkript

1 Geoteknikk Fv. 714 Melvatnet-Mjønes Datarapport O Pp Pp Dd Rr aa gg Te R eks ns uo rl os ag vi ad ve dl ien lgi na g e n Nr Region midt Ressursavdelinga Berg- og geoteknikkseksjonen

2 Oppdragsrapport Nr Labsysnr Region midt Ressursavdelinga Berg- og geoteknikkseksjonen Geoteknikk Fv. 714 Melvatnet-Mjønes Datarapport UTM-sone Euref89 Ø-N Oppdragsgiver: Antall sider: Prosjekt Fosenvegene v/svein Soknes 10 Dato: Antall vedlegg: Kommune nr Kommune SNILLFJORD Utarbeidet av (navn, sign.) Eivind S. Juvik 31 Antall tegninger: Papirarkivnummer Ud900Kr01 Sammendrag Seksjonsleder (navn, sign.) Per Olav Berg Kontrollert svhove På oppdrag fra Prosjekt Fosenvegene har Berg- og geoteknikkseksjonen i Region midt utført grunnundersøkelser for ny bry over Åstfjorden mellom Mjønes og Mjønesaunet. Samtidig er det boret for tunnelpåhuggene på begge sider av fjorden. Undersøkelsene er utført i utredelsesfasen for ny kommunedelplan. Det er utført totalsonderinger på land og på sjøen, og det er tatt opp representative prøveserier. Denne rapporten presenterer resultatene fra grunnundersøkelsene. Fra tidligere er det utført seismikk for dette alternativet, denne er også med i rapporten. Brualternativet er plassert på en endemorene som strekker seg på tvers av Åstfjorden mellom Mjønes og Mjønesaunet. Morenen består stort sett av faste friksjonsmasser (sand og grus) med noe finstoffinnhold (silt). Det er også avdekket enkelte lommer med sandig siltig leire på sørsiden av fjorden (Mjønesaunet). Det er mye stein og blokk i morenemassene. I sundet mellom Mjønesneset og Mjønesaunet er det sannsynligvis ca. 30 m med løsmasser over bergoverflaten. Dybden øker inn i mot land ved Mjønes, hvor en boring har påvist ca. 50 m med løsmasser. Emneord: grunnundersøkelser, sjøboring, datarapport, endemorene, bru Distribusjonsliste Antall Distribusjonsliste Antall Berg- og geoteknikkseksjonen Snillfjord kommune 2 5

3

4 Geoteknisk rapport nr / Ud900Kr01 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 3 VEDLEGGSOVERSIKT INNLEDNING/ORIENTERING TIDLIGERE UNDERSØKELSER MARK- OG LABORATORIEUNDERSØKELSER GRUNN- OG FUNDAMENTERINGSFORHOLD Geoteknisk kategori Grunnforhold Geologi Topografi Dybde til berg Løsmasser Grunnvann Telefarlighet REFERANSER VEDLEGGSOVERSIKT Bilag 1A: Tegningsforklaring (for geotekniske kart og profiler) Bilag 2: Borpunktoversikt Bilag 3: Resultater fra rutineundersøkelser Målestokk Tegn. V01: Oversiktskart 1: V02: Plankart Mjønesaunet 1:1000 V03: Plankart Mjønes 1:1000 V04: Tverrprofil :200 V05: Tverrprofil :200 V06: Tverrprofil :200 V07: Tverrprofil :200 V08: Tverrprofil :200 V09: Tverrprofil :200 V10: Tverrprofil :200 V11: Tverrprofil :200 V12: Tverrprofil og (sjø) 1:400 V13: Tverrprofil og (sjø) 1:400 V14: Tverrprofil og (sjø) 1:400 V15: Tverrprofil :200 V16: Tverrprofil :200 V17: Tverrprofil :200 V18: Tverrprofil :200 V19: Lengdeprofil :200 V20: Lengdeprofil :200 V21: Lengdeprofil :400 V22: Lengdeprofil :400 V23: Lengdeprofil :400 Region midt Ressursavdelingen Berg- og geoteknikkseksjonen Side 3 av 10

5 Geoteknisk rapport nr / Ud900Kr01 V24: Sonderinger til lengdeprofil :200 V25: Profil A 1:400 V26: Profil B 1:200 V27: Profil 50 1:400 V28: Profil C 1:400 V29: Profil D 1:400 V30: Profil E 1:200 V31: Borpunkt 218 1:200 Region midt Ressursavdelingen Berg- og geoteknikkseksjonen Side 4 av 10

6 Geoteknisk rapport nr / Ud900Kr01 1 INNLEDNING/ORIENTERING Etter oppdrag fra Prosjekt Fosenvegene har Berg- og geoteknikkseksjonen i Region midt utført grunnundersøkelser for fv. 714 Melvatnet-Mjønes. Det er utført undersøkelser både på land og på sjøen for ny bru over Åstfjorden mellom Mjønes og Mjønesneset, og for tunnelpåhuggene på sidene av fjorden. På sjøen er det boret for en 50 m bred korridor over fjorden ettersom plasseringen av brua ikke er avklart. Tegning V01 viser et oversiktskart i målestokk 1: for området. Undersøkelsene presentert i denne datarapporten er utført i utredningsfasen for arbeidet med kommundelplanen for strekningen. 2 TIDLIGERE UNDERSØKELSER I 1973 ble det utført seismiske refraksjonsmålinger for å kartlegge bergoverflaten for en foreslått brutrase mellom Mjønesneset og Mjønesaunet. Denne traseen ligger ca. 50 m sørvest for korridoren som ble utredet i undersøkelsene i denne rapporten. Undersøkelsene er framlagt Veglaboratoriets rapport U129A-1 datert I den grad disse undersøkelsene har betydning for våre nye vurderinger er de også tatt med i vår nye rapport. Det henvises ellers til denne rapporten for ytterligere gjennomgang av resultatene fra disse undersøkelsene. 3 MARK- OG LABORATORIEUNDERSØKELSER Grunnundersøkelsene på land omfatter i alt 33 totalsonderinger, 13 fjellkontrollboringer samt opptak av 2 representative prøveserier med naverbor. Undersøkelsene er utført av Statens vegvesens egen grunnboringsrigg i perioden mellom februar og juni Grunnundersøkelsene på sjøen omfatter i alt 18 totalsonderinger samt opptak av 2 representative prøver med ramprøvetaker. Det ble også forsøkt tatt opp prøver i et 3. hull, uten at det lyktes å få med materiale opp. Undersøkelsene er utført av SINTEF i perioden mellom 11.7 og På grunn av en ulykke med grunnboringsriggen til Statens vegvesen mangler sonderingsdataene fra borhull 2, 3, 21, 22, 24, 101, 104 og 105. Sonderingsdybden er imidlertid loggført og vist i de aktuelle tegningene. Alle boringer er innmålt med GPS/GNSS-mottaker som normalt gir nøyaktigheter for xyzkoordinatene bedre enn 10 cm. En samlet oversikt over plassering, bordybder og data for identifisering av de forskjellige boringene framgår av bilag 2. Plasseringen av alle borpunkt er vist på oversiktskartene, tegn. V02 og V03. Region midt Ressursavdelingen Berg- og geoteknikkseksjonen Side 5 av 10

7 Geoteknisk rapport nr / Ud900Kr01 De opptatte prøveseriene på land er analysert ved vårt laboratorium i Trondheim med hensyn til korngradering, vanninnhold, humusinnhold og visuell beskrivelse. De opptatte prøvene på sjøen er analysert ved laboratoriet hos NTNU Geoteknikk med hensyn til korngradering. Resultatene fra totalsonderingene og laboratorieanalysene av prøveseriene framgår av de aktuelle tverr- og lengdeprofilene i tegn. V04 til V30. I tillegg er også resultatene fra de rutinemessige laboratorieanalysene av prøveseriene vist i tabellformat i bilag 3. 4 GRUNN- OG FUNDAMENTERINGSFORHOLD 4.1 Geoteknisk kategori I henhold til NS-EN :2004+NA:2008 Eurocode 7: Geoteknisk prosjektering, Del 1: Allmenne regler og NS-EN :2008 Eurocode 7: Geoteknisk prosjektering, Del 2: Regler basert på grunnundersøkelser og laboratorieprøver er konsekvens-/pålitelighetsklasse (CC/RC) satt til klasse 3. Dette medfører at det skal benyttes kategori 3 som geoteknisk kategori for dette prosjektet. Kontrollklasse er satt til utvidet (U) kontroll. Grunnundersøkelsene i denne rapporten er gjort for å utrede grunnforholdene i området, derfor vurderer vi det til at normal (N) kontroll er tilstrekkelig i denne fasen av prosjektet. Skjema for valg av geoteknisk kategori/konsekvensklasse/pålitelighetsklasse er vist på side 2 i rapporten. Omfang av kontroll i de forskjellige fasene er i utgangspunktet definert etter valgt geoteknisk kategori og følgende tabell: Kontroll av Utførelse Grunnforhold Inspeksjon, enkle kvalitetskontroller, kvalitativ bedømmelse Geoteknisk kategori Befaring, registrering av jord og berg som avdekkes ved graving Grunnens egenskaper, arbeidsrekkefølge, konstruksjonens oppførsel Kontroll av egenskap til jord og berg i fundamentnivå Grunnvann Dokumentert erfaring Observasjoner/målinger Tilleggsmålinger der det er aktuelt: - grunn og grunnvann - arbeidsrekkefølgen - materialenes kvalitet - tegninger - avvik fra prosjektering - resultat av målinger - observasjon av miljøforhold - uforutsette hendelser Ekstra undersøkelser av jord og berg som kan være viktige for konstruksjonen Byggeplass Ikke krav til tidsplan Utførelsesrekkefølge angis i prosjekteringsrapport Overvåkning Enkel, kvalitativ kontroll Måling av bevegelser på utvalgte punkter Måling av bevegelser og analyser av konstruksjon Region midt Ressursavdelingen Berg- og geoteknikkseksjonen Side 6 av 10

8 Geoteknisk rapport nr / Ud900Kr Grunnforhold Geologi Brualternativet det er boret for i denne undersøkelsen er plassert på en endemorene som strekker seg på tvers over Åstfjorden. Endemorenen er sannsynligvis fra slutten av Yngre Dryas (ca år siden) og ble bygd opp i en periode hvor fastlandsisen stanset her og avsatte materiale foran brefronten. Avsetningene på land på nordsiden (Mjønesneset) og på sørsiden (Mjønesaunet) er en del av den samme moreneavsetningen. Figur 1 viser et kvartærgeologisk kart for området Topografi På nordsiden av morenen strekker det seg en odde ut fjorden. Fra odden og videre innover land skråner terrenget forholdsvist bratt (ca. 1:2,25) opp mot overgang til berg i dagen. På sørsiden skråner terrenget noe slakere opp mot steinura på oppsiden av lokalvegen. I sjøen skråner terrenget bratt ned (ca. 1:2) både foran og bak endemorenen, unntatt i området like nord for Mjønesaunet hvor vi har et grunnere og flatere parti Dybde til berg Dybden til berg på land på nordsiden av fjorden varierer veldig. Nede ved strandkanten er det registrert dybder til berg mellom 13,5-22,5 m. Generelt avtar dybden innover land. Oppe ved fv. 714 viser sonderingene 0,6-5,9 m til berg på utsiden av veien, mens det er synlig berg i dagen på innsiden av veien. Figur 1: Kvartærgeologisk kart. Mørk grønn viser randmorene, lys grønn viser moreneavsetning, lys rosa viser bart fjell (stedvis tynt dekke) og brun viser torv og myr. (Kilde: ngu.no) På sørsiden av fjorden er det også stor variasjon i dybden til berg, men her er det ingenting som tilsier at bergoverflaten skråner ned mot sjøen. Sonderingene har vist løsmassemektigheter mellom 4,5-30,5 m. Region midt Ressursavdelingen Berg- og geoteknikkseksjonen Side 7 av 10

9 Geoteknisk rapport nr / Ud900Kr01 I sundet mellom Mjønesneset og Mjønesaunet er påvist løsmassetykkelser under havbunnen på 26,0-28,5 m. De andre sonderingene er avsluttet uten å treffe berg. Like utenfor sjøkanten ved Mjønes er det registrert 49,9 m løsmasser over berg i borhull 212. De andre sonderingene i dette området er også avsluttet uten å treffe berg. Tegn. V21 og V22 viser en sammenstilling av seismikken fra 1973 og de nye sonderingene. Se også tegn. V02 og V03 og bilag 2 for flere detaljer Løsmasser Sonderingene og prøvetakingen viser at stort sett hele endemorenen består av faste friksjonsmasser som sand og grus med noe innslag av finere materiale (silt og leire). På Mjønesaunet er det også avdekket lommer med sandig, siltig leire. Ut i fra sonderingene er det ingenting som tilsier at det er sammenhengende lag med leire, kun enkeltforekomster. Det er tatt to prøver i løsmassene på havbunnen og begge viser at massene består av grusig sand. Både på land og på sjøen viser sonderingene at det er mye stein og blokk i løsmassene i endemorenen. Dette kan vi også se i strandlinja på begge sidene av fjorden (se bilde 1). I følge bormannskapet er størrelsen på blokkene anslått til å være i området cm. Ved campingplassen sør for gården på Mjønesaunet er det et masseuttak som gir et inntrykk av sammensetningen av løsmasser og blokk i morenen. Dette er vist i bilde 2. Bilde 1: Bildet viser strandsonen på nordsiden (Mjønes) som antyder størrelsen på blokkene i endemorenen (Foto: Eivind Juvik) Region midt Ressursavdelingen Berg- og geoteknikkseksjonen Side 8 av 10

10 Geoteknisk rapport nr / Ud900Kr01 Bilde 2: Masseuttaket gir et inntrykk av sammensetningen av blokk og løsmasser i endemorenen (Foto: Eivind Juvik) Det er målt vanninnhold i de sandige og grusige massene i området 8,6-11,5 %. I de tettere massene med sand, silt og leire er det registrert vanninnhold mellom 17,2-23,2 %. Prøvene fra den øverste meteren av løsmasser viser et humusinnhold på 2,1-2,6 % Grunnvann Det er målt grunnvannstand (GVS) i borhullene i tabellen under. Dybden er gitt i meter under terrengoverflaten. Målingene ble utført Borhull GVS 4 > 3,50 m 8 3,20 m 16 1,50 m 18 > 3,50 m 20 1,25 m Telefarlighet I følge laboratorieundersøkelsene er de sandige og grusige massene i morenen T1- og T2- masser. Leir-massene på sørsiden er karakterisert som T4-masser. Region midt Ressursavdelingen Berg- og geoteknikkseksjonen Side 9 av 10

11 Geoteknisk rapport nr / Ud900Kr01 5 REFERANSER Norsk Standard (2008): NS-EN NA:2008: Eurocode 7: Geoteknisk prosjektering. Del 1: Allmenne regler. Norsk Standard (2008): NS-EN NA:2008: Eurocode 7: Geoteknisk prosjektering. Del 2: Regler basert på grunnundersøkelser og laboratorieprøver. SINTEF (2012): Feltlogg og resultat fra laboratorieundersøkelser SVV Åstfjord. Prosjektnr. 3C0956. SINTEF Byggforsk, Trondheim. Statens vegvesen (1997): Feltundersøkelser. Håndbok 015 Statens vegvesen (2010): Geoteknikk i vegbygging. Håndbok 016 Statens vegvesen (1992): Geoteknisk opptegning. Håndbok 154 Statens vegvesen (1997): Laboratorieundersøkelser. Håndbok 014 Statens vegvesen (1974): Seismiske undersøkelser for bru Mjønes Mjønesaune i Snillfjord kommune. Oppdrag: U 129 A. Rapport: 1. Veglaboratoriet, Oslo. Statens vegvesen (2011): Vegbygging. Håndbok 018 Region midt Ressursavdelingen Berg- og geoteknikkseksjonen Side 10 av 10

12

13

14

15

16 Bilag 2 BORPUNKTOVERSIKT Borhull X Y Z Metode Stopp Vanndyp Løsm Fjell , ,640 36,100 Total 94 20,65 2, , ,743 30,224 Total 93 24,30 2, , ,086 25,902 Total 93 19,80 1, , ,789 18,276 Total 93 23, , ,715 14,193 Total 93 19, , ,715 14,193 Prøve 8, , ,787 11,393 Total 93 29, , ,662 9,317 Total 93 25, , ,482 8,966 Total 93 6, , ,314 10,702 Total 93 8, , ,046 9,990 Total 93 4, , ,990 6,780 Total 93 6, , ,440 5,160 Total 93 11, , ,710 4,770 Total 90 31, , ,064 1,655 Total 93 20, , ,643 3,241 Total 93 17, , ,539 4,330 Total 93 24, , ,139 5,868 Total 93 30, , ,838 9,860 Total 93 29, , ,396 14,963 Total 93 7, , ,634 19,356 Total 93 12, , ,052 26,115 Total 93 8, , ,490 32,700 Total 93 11,94 2, , ,050 25,840 Total 91 16, , ,369 24,250 Total 93 20,58 1, , ,702 12,103 Total 94 20,80 0, , ,702 12,103 Prøve 3, , ,573 2,940 Total 94 22,50 1, , ,960 32,429 Total 93 10,60 1, , ,024 18,436 Total 93 18,33 3, , ,502 20,970 Total 94 11,35 2, , ,529 9,830 Total 94 8,48 1, , ,456 2,795 Total 94 13,57 1, , ,600 31,410 Total 93 11, , ,840 35,810 Total 93 7, , ,191 33,706 Total Fjell 94 1,42 1, , ,087 33,805 Total Fjell 94 2,08 3, , ,153 33,952 Total Fjell 94 1,98 2, , ,193 34,216 Total Fjell 94 1,23 2, , ,371 34,659 Total Fjell 94 0,95 2, , ,628 35,245 Total Fjell 94 0,55 2, , ,564 35,813 Total Fjell 94 2,67 2,98

17 Borhull X Y Z Metode Stopp Vanndyp Løsm Fjell , ,194 36,183 Total Fjell 90 5, , ,832 37,128 Total Fjell 94 2,28 1, , ,022 37,441 Total Fjell 94 3,55 3, , ,810 37,879 Total Fjell 94 5,85 1, , ,155 36,285 Total Fjell 94 9,48 2, , ,277 36,427 Total Fjell 94 13,70 1, , ,551 0,369 Total 90 5,63 30, , ,584 0,140 Total 90 5,33 30, , ,752 0,615 Total 94 11,23 27,13 0, , ,040 0,266 Total 94 10,83 28,53 1, , ,040 0,266 Prøve 15, , ,231 0,404 Total 94 11,33 25,90 0, , ,841 0,057 Total 90 10,53 30, , ,543 0,400 Total 94 13,23 27,43 2, , ,297 0,011 Total 90 6,23 38, , ,297 0,011 Prøve 10, , ,356 0,798 Total 90 12,43 30, , ,176 0,428 Total 90 3,83 30, , ,272 1,223 Total 90 17,93 39, , ,577 0,101 Total 94 7,63 49,85 3, , ,693 0,657 Total 90 5,33 25, , ,931 0,323 Total 94 9,33 10,31 2, , ,602 0,581 Total 90 6,23 25, , ,263 0,180 Total 90 9,53 25, , ,049 0,607 Total 90 14,03 26, , ,155 0,281 Total 91 25,73 9,11

18 Bilag 3 RUTINEUNDERSØKELSER Hull Dybde [m] Jordart w [%] Glødetap [%] Cu TG 5 0,4 1,5 Sandig grusig matriale, humusholdig 11,5 2,1 25,1 T1 Blanding av sand og grus, noen store gruskorn på 2 50 mm. 1,6 2,3 Siltig sand 23,2 0,4 3,2 T2 Grå, brun masse av silt og sand. 2,4 2,8 Sandig siltig leirig matriale 19,2 0,3 9,2 T4 Grå masse av sand, silt og leire. 2,9 4,3 Sandig siltig leirig matriale 18,3 0,4 4,3 T4 Grå masse av sand, silt og leire. 4,4 4,9 Siltig sandig leire 22,3 0,8 25,8 T4 Grå masse av sand, silt og leire. 5,0 7,3 Siltig sand 17,4 0,2 2,4 T2 Brun masse av sand og silt. 7,4 8,0 Siltig sand 17,2 0,3 8,4 Grå, brun masse av silt og sand. Spor av oksidering ,1 0,7 Grusig sand, humusholdig 21,1 2,6 15,4 T2 Blanding av sand og grus. Gruskorn på 2 40mm. 0,8 1,1 Sandig grusig matriale 8,6 0,5 39,4 T2 Blanding av sand og grus. Gruskorn på 2 40mm. 1,2 3,5 Siltig sand, humusholdig 10,4 1,7 6,3 T2 Blanding av sand og grus. Gruskorn på 2 40mm ,4 15,5 Grusig sand 208 8,0 10,4 Grusig sand Gradering (Cu) < 5 Ensgradert 5 15 Middels gradert > 15 Velgradert Telefarlighetsklassifisering (TG) T1 Ikke telefarlig T2 Litt telefarlig T3 Middels telefarlig T4 Meget telefarlig