Geoteknikk PROSJEKT E6 SØRFOLDTUNNELENE. GYLTVIKMOEN-ØVRE KVARV, PROFIL DATA- OG VURDERINGSRAPPORT. Ressursavdelingen GEOT-09

Transkript

1 Region nord Ressursavdelingen Geo og lab Geoteknikk PROSJEKT E6 SØRFOLDTUNNELENE. GYLTVIKMOEN-ØVRE KVARV, PROFIL DATA- OG VURDERINGSRAPPORT EV 6 hp 23, meter 27127, Sørfold kommune Ressursavdelingen GEOT-09

2 Oppdragsrapport Nr GEOT-09 Labsysnr Geoteknikk Region nord Ressursavdelingen Geo og lab PROSJEKT E6 SØRFOLDTUNNELENE. GYLTVIKMOEN-ØVRE KVARV, PROFIL DATA- OG VURDERINGSRAPPORT Postadr. Telefon Postboks BODØ DATA- OG VURDERINGSRAPPORT FOR REGULERINGSPLAN UTM-sone Euref89 Ø-N Oppdragsgiver: Prosjekt E6 Søfoldtunnelene 23 Antall sider: Kommune nr. Kommune 1845 Sørfold Dato: Utarbeidet av (navn, sign.) Arild V Sleipnes Antall vedlegg: 26 Antall tegninger: 36 Oppdragsnummer Seksjonsleder (navn, sign.) Leif Jenssen Kontrollert Ida Bohlin Sammendrag Vi har utført grunnundersøkelser og foretatt geotekniske vurderinger for ny E6 mellom Megården og Mørsvikbotn i Sørfold kommune, Nordland fylke. Denne rapporten er en kombinert data- og vurderingsrapport som omfatter delområdet mellom Gyltvikmoen og Øvre Kvarv, profil 8020 til Profil Gjennomgående er løsmassene noe løsere lagret i de øvre 3 til 5 meterne for deretter å være fast lagrede morene eller grusmasser. De øvre massene synes å i all hovedsak å bestå av sandholdige silt- og leirmasser. Det er ikke behov for spesielle geotekniske tiltak i dette delområdet. Profil Det er noe varierende, men gjennomgående gode relativt grunnforhold innenfor dette området. For det meste synes løsmassene å bestå av relativt fast lagrede sand- og grusmasser som sannsynligvis er morenemasser i dybden. Stedvis er det også påtruffet lag av løsere silt- og leirholdige masser. I dette området er det behov for relativt omfattende motfyllinger mellom henholdsvis profil samt profil Profil I første del av området er det noe varierende, men gjennomgående gode relativt grunnforhold. For det meste synes løsmassene her å bestå av relativt fast lagrede sand- og grusmasser som sannsynligvis er morenemasser i dybden. Fra ca. profil er det påtruffet mer løst lagrede masser og med et stedvis inntil 8-10 meter mektig leirlag. Disse leirmassene synes ut fra den uforstyrrede prøveserien å være relativt fast lagret. I dette området er det behov for en relativt omfattende motfylling mellom profil Det er for flere delområder behov for supplerende grunnundersøkelser. Emneord Leire, Silt, Sand, Grus, Fyllinger, Massedeponi, Stabilitet, Motfyllinger

3

4 Geoteknisk rapport nr GEOT-09 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 3 VEDLEGGSOVERSIKT INNLEDNING/ORIENTERING TIDLIGERE UNDERSØKELSER MARK- OG LABORATORIEUNDERSØKELSER GRUNN- OG FUNDAMENTERINGSFORHOLD Geoteknisk kategori Fyllinger, skjæringer og deponiområder, profil Grunnforhold Valg av geotekniske parametere Stabilitetsforhold Vurderinger Fyllinger, skjæringer og deponiområder, profil Grunnforhold Valg av geotekniske parametere Stabilitetsforhold Vurderinger vegfylling Vurderinger deponiområder Fyllinger, skjæringer og deponiområde, profil Grunnforhold Valg av geotekniske parametere Stabilitetsforhold Vurderinger av vegfyllinger Vurderinger deponiområde VIDERE ARBEIDER HMS - FORHOLD REFERANSER VEDLEGGSOVERSIKT Bilag 1A: Tegningsforklaring (for geotekniske kart og profiler) Bilag 2: Oversiktskart i målestokk 1: i (A4 format) Bilag 3: Borpunktoversikt (2 sider) Bilag 4: Laboratorieundersøkelser, hull 1195PR (2 sider) Bilag 5: Laboratorieundersøkelser, hull 1201PR (3 sider) Bilag 6: Laboratorieundersøkelser, hull 1209PR (3 sider) Bilag 7: Laboratorieundersøkelser, hull 1221PR (3 sider) Bilag 8: Laboratorieundersøkelser, hull 1222PR (4 sider) Bilag 9: Laboratorieundersøkelser, hull 1228PR (3 sider) Bilag 10: Laboratorieundersøkelser, hull 1464PR (2 sider) Bilag 11: Resultater fra stabilitetsberegninger, profil 8130 Bilag 12: Resultater fra stabilitetsberegninger, profil 8170 Bilag 14: Resultater fra stabilitetsberegninger, profil 8750 Bilag 15: Resultater fra stabilitetsberegninger, profil 8880 Bilag 16: Resultater fra stabilitetsberegninger, profil 8960 Bilag 17: Resultater fra stabilitetsberegninger, profil 9040 Region nord - Ressursavdelingen - Geo- og laboratorieseksjonen Side 3 av 23

5 Geoteknisk rapport nr GEOT-09 Bilag 18: Resultater fra stabilitetsberegninger, profil 9340 Bilag 19: Resultater fra stabilitetsberegninger, profil 9460 Bilag 20: Resultater fra stabilitetsberegninger, profil 9610 Bilag 21: Resultater fra stabilitetsberegninger, profil Bilag 22: Resultater fra stabilitetsberegninger, profil Bilag 23: Resultater fra stabilitetsberegninger, profil Bilag 24: Resultater fra stabilitetsberegninger, profil Bilag 25: Resultater fra stabilitetsberegninger, profil Bilag 26: Resultater fra stabilitetsberegninger, profil (2 sider) (2 sider) (2 sider) (2 sider) Målestokk Format Tegn. V01: Oversiktskart, profil :1000 A3 V02: Oversiktskart, profil :1000 A3 V03: Oversiktskart, profil :1000 A3 V04: Oversiktskart, profil :1000 A3 V05: Oversiktskart, profil :1000 A3 V06: Oversiktskart, deponi Kvanntomoen 1:1000 A3 V07: Tverrprofil, profil :200 A1 V08: Tverrprofil, profil :200 A1 V09: Tverrprofil, profil :200 A1 V10: Tverrprofil, profil :200 A1 V11: Tverrprofil, profil :200 A1 V12: Tverrprofil, profil :200 A1 V13: Tverrprofil, profil :200 A1 V14: Tverrprofil, profil :200 A1 V15: Tverrprofil, profil :200 A1 V16: Tverrprofil, profil :200 A1 V17: Tverrprofil, profil :200 A1 V18: Tverrprofil, profil :200 A0 V19: Tverrprofil, profil :200 A0 V19B: Tverrprofil, profil :200 A0 V20: Tverrprofil, profil :200 A0 V21: Tverrprofil, profil :200 A0 V22: Tverrprofil, profil :200 A0 V23: Tverrprofil, profil :200 A0 V24: Tverrprofil, profil :200 A0 V24B: Tverrprofil, profil :200 A0 V25: Tverrprofil, profil :200 A1 V26: Tverrprofil, profil :200 A1 V27: Tverrprofil, profil :200 A1 V28: Tverrprofil, profil :200 A1 V29: Tverrprofil, profil :200 A1 V30: Tverrprofil, profil :200 A1 V31: Tverrprofil, profil :200 A1 V32: Tverrprofil, profil :200 A1 V33: Tverrprofil, profil :200 A1 V34: Tverrprofil, profil :200 A1 Region nord - Ressursavdelingen - Geo- og laboratorieseksjonen Side 4 av 23

6 Geoteknisk rapport nr GEOT-09 1 INNLEDNING/ORIENTERING Etter oppdrag fra Prosjektavdelingen, Prosjekt E6 Sørfoldtunnelene ved Knut Sjursheim/Bjørn Tore Olsen har Geo- og laboratorieseksjonen i Region nord utført grunnundersøkelser og foretatt geotekniske vurderinger for ny E6 mellom Megården og Mørsvikbotn i Sørfold kommune, Nordland fylke. Ved oppstart av grunnundersøkelsene var ikke konseptet for dette prosjektet valgt. Det er derfor utført noen grunn- og laboratorieundersøkelser for nå uaktuelle alternativer og for disse blir det kun utgitt datarapporten som kort beskriver disse undersøkelsene. For ikke å få for store og omfattende geotekniske rapporter er prosjektet oppdelt i 17 forskjellige delstrekninger. For delstrekningene som vurderes slik at det ansees nødvendig med en uavhengig geoteknisk prosjektkontroll planlegges det i tillegg både data- og vurderingsrapporter. For de øvrige aktuelle strekningene/områdene blir det utgitt kombinerte data- og vurderingsrapporter. Denne rapporten er en kombinert data- og vurderingsrapport som omfatter delområdet mellom Gyltvikmoen og Øvre Kvarv, profil 8020 til Øvre marine grense (MG) i dette området ligger omkring kote 90 til 97. Bilag 2 viser et oversiktskart i målestokk 1: for området. 2 TIDLIGERE UNDERSØKELSER Det er fra tidligere så vidt vi er kjent med utført ikke utført grunnundersøkelser i dette området. 3 MARK- OG LABORATORIEUNDERSØKELSER De nye grunnundersøkelsene for hele prosjektet omfatter i alt 430 totalsonderinger, 22 dreiesonderinger, 68 trykksonderinger (CPTU) samt opptak av 40 representative og 45 uforstyrrede prøveserier. Undersøkelsene er utført i perioden mellom og Boringene på land er utført at Statens vegvesen sine 2 borrigger samt av forskjellige borigger fra Rambøll. Sjøboringene er alle utført av Rambøll og Multiconsult. Rambøll har benyttet flåte for sine boringer, mens Multiconsult har benyttet båten Borebas. Alle boringer på land er innmålt av oss samt Sjøforsen Entreprenør (noen få borpunkt) med DGPS-utstyr som normalt gir nøyaktigheter for xyz-koordinatene innenfor ±2 til 5 cm. For noen få av borpunktene har nøyaktigheten på grunn av forskjellige forhold vært til dels betydelig dårligere og her er terrenghøydene beregnet ut fra den digitale terrengmodellen. Innmålingene av sjøboringene er utført av henholdsvis Rambøll og Multiconsult med eget utstyr. Utstyret som Rambøll benytter gir betydelig dårligere nøyaktighet (2-5m) enn det øvrige Region nord - Ressursavdelingen - Geo- og laboratorieseksjonen Side 5 av 23

7 Geoteknisk rapport nr GEOT-09 utstyret så her er i tillegg kotehøydene innmålt ut fra vannstandsmerker som er blitt innmålt med vanlig nøyaktighet (2-5cm). Når det gjelder de tidligere borpunktene er de angitte plasseringene av disse som tidligere nevnt til dels svært unøyaktige da disse fra en stor del er overført fra tidligere oversiktskart med vekslende kvalitet. Grunnundersøkelsene som behandles i denne rapport er i sin helhet utført av Statens vegvesen og omfatter i alt 41 totalsonderinger samt opptak av 6 representative og 1 uforstyrret prøveserie. Undersøkelsene er utført i perioden mellom og En samlet oversikt over plassering, bordybder og data for identifisering av de forskjellige boringene framgår av bilag 3. Plasseringen av alle borpunkt er vist på oversiktskartene, tegn. V01 til V06. De opptatte prøveseriene er analyserte ved våre laboratorium i Bodø og Nordkjosbotn med hensyn til korngradering og vanninnhold for alle samt i tillegg også styrkeegenskaper for de uforstyrrede prøvene. Resultatene fra totalsonderingene og laboratorieanalysene av prøveseriene framgår av de aktuelle tverrprofilene i tegn. V07 til V34. I tillegg er også resultatene fra de rutinemessige laboratorieanalysene av prøveseriene vist i bilag 4 til GRUNN- OG FUNDAMENTERINGSFORHOLD 4.1 Geoteknisk kategori I henhold til NS-EN :2004+NA:2008 Eurocode 7: Geoteknisk prosjektering, Del 1: Allmenne regler og NS-EN :2008 Eurocode 7: Geoteknisk prosjektering, Del 2: Regler basert på grunnundersøkelser og laboratorieprøver er konsekvens-/pålitelighetsklasse (CC/RC) satt til klasse 2. Dette medfører at det skal benyttes kategori 2 som geoteknisk kategori for dette prosjektet. Kontrollklasse er satt til normal (N) kontroll. Skjema for valg av geoteknisk kategori/konsekvensklasse/pålitelighetsklasse er vist på side 2 i rapporten. Ut fra prosjektklassen samt en vurdering av konsekvensklasse (CC2 alvorlig) og bruddmekanisme anbefaler håndbok V220 Geoteknikk i vegbygging (tidligere Hb016 (SVV- 2010)) materialkoeffisient, γm satt til 1,4 (nøytralt brudd) og 1,5 (sprøtt brudd) for både effektivspennings- og totalspenningsanalyser. Region nord - Ressursavdelingen - Geo- og laboratorieseksjonen Side 6 av 23

8 Geoteknisk rapport nr GEOT-09 Omfang av kontroll i de forskjellige fasene er i utgangspunktet definert etter valgt geoteknisk kategori og følgende tabell: Kontroll av Utførelse Grunnforhold Inspeksjon, enkle kvalitetskontroller, kvalitativ bedømmelse Befaring, registrering av jord og berg som avdekkes ved graving Geoteknisk kategori Grunnens egenskaper, arbeidsrekkefølge, konstruksjonens oppførsel Kontroll av egenskap til jord og berg i fundamentnivå Tilleggsmålinger der det er aktuelt: - av grunn og grunnvann, - arbeidsrekkefølgen, - materialenes kvalitet, - tegninger, - avvik fra prosjektering - resultat av målinger, - observasj. av miljøforh. - uforutsette hendelser Ekstra undersøkelser av jord og berg som kan være viktige for konstruksjonen Grunnvann Dokumentert erfaring Observasjoner/målinger Byggeplass Ikke krav til tidsplan Utførelsesrekkefølge angis i prosjekteringsrapport Overvåkning Enkel, kvalitativ kontroll Måling av bevegelser på utvalgte Måling av bevegelser og analyser av punkter konstruksjon 4.2 Fyllinger, skjæringer og deponiområder, profil Oversiktskart: tegn. V01 og V02 Tverrprofil: tegn. V07 til V Grunnforhold Den nye E6-traseen i dette området ligger i stor grad på fylling nært inntil og delvis over eksisterende E6. Den første del av dette området har terrenghøyde nært inntil og delvis også over øvre marine grense (MG) på ca. kote 90. I tillegg er det også satt av plass til deponering av overskuddsmasser i bekkedalen mellom ny E6 og Gyltvikelva. Området karakteriseres også av dype raviner både parallelt med og på tvers av den nye E6- traseen. Innenfor dette området er det til sammen utført 13 totalsonderinger og tatt opp 2 representative prøveserier. De utførte totalsonderingene viser løsmassemektigheter på mellom 3,9 og 22,2 meter. Gjennomgående er løsmassene noe løsere lagret i de øvre 3 til 5 meterne for deretter å være fast lagrede morene eller grusmasser. De øvre massene synes å i all hovedsak å bestå av sandholdige silt- og leirmasser. Beliggenheten til bergoverflaten er registrert ved 11 og de 13 totalsonderingene og det er boret videre mellom 0,1 og 1, 0 meter ned i berg som en kontroll på at dette virkelig er påtruffet. En bestemmelse av bergoverflaten med totalsonderinger forutsetter at det bores minst 3,0 meter ned i berget, derfor er de angitte beliggenhetene noe mer usikker enn vanlig. Region nord - Ressursavdelingen - Geo- og laboratorieseksjonen Side 7 av 23

9 Geoteknisk rapport nr GEOT-09 Beskrivelse av prøveserier Den representative prøveserien i hull 1195PR (profil 8170,9/27,4 mv bilag 4) er tatt fra 0,2 meter under terrengoverflaten på kote 87,77 og avsluttet i dybde 5 meter. Løsmassene ned til 1 meters dybde består av sandig leirig silt med et vanninnhold på 26,0 %. Videre ned til der prøveserien er avsluttet består løsmassene av siltig leire/siltig sandig leire med et vanninnhold på mellom 17,1 og 25,1 %. Den representative prøveserien i hull 1201PR (profil 8739,2/75,4 mv bilag 5) er tatt fra 0,2 meter under terrengoverflaten på kote 62,93 og avsluttet i dybde 5 meter. Løsmassene ned til 1,0 meters dybde består av sandig leirig silt med et vanninnhold på 32,9 %. I dybde fra 1 til 2,7 meter består løsmassene av siltig leirig sand med et vanninnhold på henholdsvis 23,1 og 24,7 %. I dybde fra 2,7 til 3,0 meter består løsmassene av sandig siltig leirig materiale med et vanninnhold på 16,5 %. I dybde fra 3,2 til 5 meter, hvor prøveserien er avsluttet består løsmassene av siltig sandig leire med et vanninnhold på henholdsvis 19,6 og 21,2 % Valg av geotekniske parametere I våre stabilitetsberegninger for dette området har vi valgt å benytte følgende parametere: Lag Densitet, γ Udrenert skjærstyrke cud Attraksjon, a Friksjonsvinkel, φ kn/m 3 kpa kpa Nye og tidligere 19,0-0/5 42 vegfyllinger Siltig leirig sand 19, Sandig leirig silt 19, Siltig sandig leire 19,0 21, ,7+4,2z Underliggende grus- 19, morenemasser Merknad A a=1,54, A d=1,0, A p=0,57 Grunnvannstanden er antatt å ligge anslagsvis 0 til 3 meter under terrengoverflaten. Det er benyttet trafikklaster inklusiv materialfaktor på 13 kpa for både hovedveger og g/s-veger i dette området. I områder der trafikklastene ligger i passivt området (gir økte materialfaktorer/ sikkerheter) er de ikke tatt med i stabilitetsberegningene. Valg av anisotropifaktorer er gjort i henhold til rapport nr. 14/2014 «Naturfareprosjektet Dp. 6 Kvikkleire. En omforent anbefaling for bruk av anisotropifaktorer i prosjektering i norske leirer». Følgende tabell angir hvordan disse faktorene beregnes: Ip (%) Ad Ap 10 % 0,63 0,35 >10 % 0,63+0,00425(I p-10) 0,35+0,00375(I p-10) Registrert Ip for leirmassene i hull 1222 (den eneste uforstyrrede prøveserien i dette området) er henholdsvis 10 og 19. Med en gjennomsnitt på omtrent 15 blir anisotropifaktorene Ad og Ap henholdsvis 0,65 og 0,37. Omregnet til å gjelde fra direkte skjærstyrke blir de tilsvarende faktorene: Region nord - Ressursavdelingen - Geo- og laboratorieseksjonen Side 8 av 23

10 Geoteknisk rapport nr GEOT-09 Aa=1,54 (1,0/0,65), Ad=1,0 (0,65/0,65) og Ap=0,57 (0,37/0,65) Kravet til oppnådde materialfaktorer i dette området settes til henholdsvis 1,5 der det er påvist leirmasser og ADP-beregninger er gjennomført og tilsvarende til 1,4 hvor det bare er friksjonsmasser og kun aφ-beregninger er gjennomført Stabilitetsforhold Ved våre beregninger for fyllingen i profil 8130 har vi oppnådd følgende materialfaktorer, γm: Beregningsprogram Beregningsmetode Materialfaktor, γ m Merknad GeoSuite Stability aφ 1,85 Vegfylling med helning 1:4 og 1:3 ADP 1,74 ADP (optimize) 1,68 Resultatene fra de utførte stabilitetsberegningene er vist i bilag 11. Ved våre beregninger for fyllingen i profil 8170 har vi oppnådd følgende materialfaktorer, γm: Beregningsprogram Beregningsmetode Materialfaktor, γ m Merknad GeoSuite Stability aφ 1,87 Vegfylling med helning 1:4 og 1:3 ADP 1,66 ADP (optimize) 1,62 Resultatene fra de utførte stabilitetsberegningene er vist i bilag 12. Ved våre beregninger for fyllingen i profil 8220 har vi oppnådd følgende materialfaktorer, γm: Beregningsprogram Beregningsmetode Materialfaktor, γ m Merknad GeoSuite Stability aφ 1,88 Vegfylling med helning 1:4 ADP 2,18 Resultatene fra de utførte stabilitetsberegningene er vist i bilag 13. Ved våre beregninger for fyllingen i profil 8750 har vi oppnådd følgende materialfaktorer, γm: Beregningsprogram Beregningsmetode Materialfaktor, γ m Merknad GeoSuite Stability aφ 1,85 Vegfylling med helning 1:4 og 1:2 ADP 1,91 ADP (optimize) 1,65 Resultatene fra de utførte stabilitetsberegningene er vist i bilag 14. Region nord - Ressursavdelingen - Geo- og laboratorieseksjonen Side 9 av 23

11 Geoteknisk rapport nr GEOT-09 Ved våre beregninger for fyllingen i profil 8880 har vi oppnådd følgende materialfaktorer, γm: Beregningsprogram Beregningsmetode Materialfaktor, γ m Merknad GeoSuite Stability aφ 1,85 Vegfylling med helning 1:4 og 1:2 Resultatene fra de utførte stabilitetsberegningene er vist i bilag 15. Ved våre beregninger for fyllingen i profil 8960 har vi oppnådd følgende materialfaktorer, γm: Beregningsprogram Beregningsmetode Materialfaktor, γ m Merknad GeoSuite Stability aφ 1,83 Vegfylling med helning 1:4 og 1:2 Resultatene fra de utførte stabilitetsberegningene er vist i bilag 16. Ved våre beregninger for fyllingen i profil 9040 har vi oppnådd følgende materialfaktorer, γm: Beregningsprogram Beregningsmetode Materialfaktor, γ m Merknad GeoSuite Stability aφ 1,67 Vegfylling med helning 1:4 og 1:2 Resultatene fra de utførte stabilitetsberegningene er vist i bilag Vurderinger De utførte stabilitetsberegningene viser at det ikke er behov for spesielle geotekniske tiltak i dette området. Det forutsettes vegfyllingene bygges opp av sprengtstein og at alle eventuelle torv- og matjordmasser direkte under fyllingene først fjernes før disse fyllingene legges ut. Ved større fyllingshøyder bør fyllingene legges ut og komprimeres lagvis. I den grad det er ønskelig å benytte dårligere overskuddsmasser særlig i nedre skråning av fyllingene må dette tas inn i de endelige stabilitetsvurderingene. I denne omgang har vi regnet med at vegfyllingene i sin helhet bygges opp av sprengtstein. Det planlegges en avkjørsel med høy fylling over bekkedalen ca. i profil Det er på grunn av at denne løsningen har kommet inn på et sent tidspunkt ikke utført grunnundersøkelser i dette området. Det er nødvendig med grunnundersøkelser i dette området for den endelige vurderingen av stabiliteten for denne løsningen. En eventuell ytterligere deponering av overskuddsmassene mellom ny E6 og Gyltvikelva må vurderes geoteknisk før dette kan tillates. Dersom det ønskes deponert større mengder overskuddsmasser i bunnen av elvedalen vil det sannsynligvis relativt raskt bli behov for enten flytting, heving eller lukking av elveløpet. En slik bruk at området forutsetter også høyst sannsynlig supplerende grunnundersøkelser på begge sidene og inntil nåværende elveløp. Region nord - Ressursavdelingen - Geo- og laboratorieseksjonen Side 10 av 23

12 Geoteknisk rapport nr GEOT Fyllinger, skjæringer og deponiområder, profil Oversiktskart: Tverrprofil: Grunnforhold tegn. V03 og V06 tegn. V17 til V24B Den nye E6-traseen i dette området ligger for en stor grad på fylling nært inntil og delvis over eksisterende E6. I tillegg er det også innenfor dette området et planlagt deponiområde på Kvanntomoen. Dette deponiområdet ligger med en terrasse med terrenghøyde tilsvarende den øvre marine grensen (MG) på ca. kote I tillegg er det også satt av plass til deponering av overskuddsmasser i bekkedalen mellom ny E6 og Gyltvikelva. Også dette området karakteriseres også av dype raviner både parallelt med og på tvers av den nye E6-traseen. Innenfor dette området er det til sammen utført 14 totalsonderinger og tatt opp 2 representative prøveserier. De utførte totalsonderingene viser løsmassemektigheter på mellom 2,8 og 28,1 meter. Det er noe varierende, men gjennomgående relativt gode grunnforhold innenfor dette området. For det meste synes løsmassene å bestå av relativt fast lagrede sand- og grusmasser som sannsynligvis er morenemasser i dybden. I hvert fall stedvis er det også påtruffet lag av løsere silt- og leirholdige masser. Beliggenheten til bergoverflaten er registrert ved 13 og de 14 totalsonderingene og det er boret videre mellom 0,1 og 3,4 meter ned i berg som en kontroll på at dette virkelig er påtruffet. En bestemmelse av bergoverflaten med totalsonderinger forutsetter at det bores minst 3,0 meter ned i berget, derfor er de angitte beliggenhetene for de fleste av disse sonderingene noe mer usikker enn vanlig. Beskrivelse av prøveserier Den representative prøveserien i hull 1209PR (profil 9339,8/62,7 mv bilag 6) er tatt fra 0,2 meter under terrengoverflaten på kote 58,83 og avsluttet i dybde 9 meter. Løsmassene ned til 1 meters dybde består av sandig siltig materiale med et vanninnhold på 19,4 %. I dybde fra 1 til 2 meter består løsmassene av sandig leirig silt med et vanninnhold på 22,9 % og i dybde 2 til 3 meter av sandig siltig grusig materiale med et vanninnhold på 8,6 %. I dybde fra 3 til 5 meter består løsmassene av sandig siltig leirig materiale med et vanninnhold på henholdsvis 4,9 og 17,4 %. Prøvene fra 5 til 9 meter ble det ved en feil ikke analysert med hensyn til vanninnhold i laboratoriet. For å få kornkurver ble derfor lagt inn et antatt vanninnhold ut fra den relativt nærliggende prøveserien 1222PR. Med disse begrensningene viser prøven fra dybde 5 til 6 meter siltig sandig grusig leire, siltig leire i dybde 6 til 8 meter samt leirig sand i dybde 8 til 9 meter, hvor prøveserien er avsluttet. Den representative prøveserien i hull 1464PR (profil 9587,9/152,8 mh bilag 10) er tatt fra terrengoverflaten på kote 98,70 og avsluttet i dybde 4,8 meter. Løsmassene ned til ca. 1,8 meter består av torv, klassifisert som H3 etter Von Post og med vanninnhold på Region nord - Ressursavdelingen - Geo- og laboratorieseksjonen Side 11 av 23

13 Geoteknisk rapport nr GEOT-09 henholdsvis 1419,8 og 877,8 %. I dybde fra 2 til 2,8 meter består løsmassene av sandig leirig silt med et vanninnhold på 19,2 % og av sandig siltig materiale med et vanninnhold på henholdsvis 18,8 og 15,2 % i dybde mellom 3 og 4,8 meter, hvor prøveserien er avsluttet. I etterkant av prøvetakingen er det registrert en vannstand (grunnvannstand) i prøvetakingshullet i samme nivå som terrengoverflaten Valg av geotekniske parametere I våre stabilitetsberegninger for dette området har vi valgt å benytte følgende parametere: Lag Densitet, γ Udrenert skjærstyrke cud Attraksjon, a Friksjonsvinkel, φ kn/m 3 kpa kpa Nye og tidligere 19,0-0/5 42 vegfyllinger Siltig leirig sand 19, Sandig grusig 19, materiale Siltig leire 19,0 21, ,7+4,2z Underliggende grus- 19, morenemasser Merknad A a=1,54, A d=1,0, A p=0,57 Grunnvannstanden er antatt å ligge anslagsvis 0 til 3 meter under terrengoverflaten. Det er benyttet trafikklaster inklusiv materialfaktor på 13 kpa for både hovedveger og g/s-veger i dette området. I områder der trafikklastene ligger i passivt området (gir økte materialfaktorer/ sikkerheter) er de ikke tatt med i stabilitetsberegningene. Valg av anisotropifaktorer er gjort i henhold til rapport nr. 14/2014 «Naturfareprosjektet Dp. 6 Kvikkleire. En omforent anbefaling for bruk av anisotropifaktorer i prosjektering i norske leirer». Følgende tabell angir hvordan disse faktorene beregnes: Ip (%) Ad Ap 10 % 0,63 0,35 >10 % 0,63+0,00425(I p-10) 0,35+0,00375(I p-10) Registrert Ip for leirmassene i hull 1222 (den eneste uforstyrrede prøveserien i dette området) er henholdsvis 10 og 19. Med en gjennomsnitt på omtrent 15 blir anisotropifaktorene Ad og Ap henholdsvis 0,65 og 0,37. Omregnet til å gjelde fra direkte skjærstyrke blir de tilsvarende faktorene: Aa=1,54 (1,0/0,65), Ad=1,0 (0,65/0,65) og Ap=0,57 (0,37/0,65) Kravet til oppnådde materialfaktorer i dette området settes til henholdsvis 1,5 der det er påvist leirmasser og ADP-beregninger er gjennomført og tilsvarende til 1,4 hvor det bare er friksjonsmasser og kun aφ-beregninger er gjennomført. Region nord - Ressursavdelingen - Geo- og laboratorieseksjonen Side 12 av 23

14 Geoteknisk rapport nr GEOT Stabilitetsforhold Ved våre beregninger for fyllingen i profil 9340 har vi oppnådd følgende materialfaktorer, γm: Beregningsprogram Beregningsmetode Materialfaktor, γ m Merknad GeoSuite Stability aφ 1,64 Vegfylling med helning 1:4 og 1:2 ADP 1,85 ADP-optimize 1,79 Resultatene fra de utførte stabilitetsberegningene er vist i bilag 18. Ved våre beregninger for fyllingen i profil 9460 har vi oppnådd følgende materialfaktorer, γm: Beregningsprogram Beregningsmetode Materialfaktor, γ m Merknad GeoSuite Stability aφ 1,31 Fylling uten tiltak med helning 1:4 og ADP 1,24 1:2 GeoSuite Stability aφ 2,16 Omfattende motfylling i flere nivå ADP ADP (sammensatt) 1,65 1,71 Avsluttes med helning 1:3 mot elvebredd Resultatene fra de utførte stabilitetsberegningene med motfylling er vist i bilag 19. Ved våre beregninger for fyllingen i profil 9610 har vi oppnådd følgende materialfaktorer, γm: Beregningsprogram Beregningsmetode Materialfaktor, γ m Merknad GeoSuite Stability aφ 1,13 Fylling uten tiltak med helning 1:4 og ADP 1,24 1:2 GeoSuite Stability aφ 2,38 Omfattende motfylling i flere nivå ADP ADP (sammensatt) 1,99 1,77 Avsluttes med helning 1:3 på motsatt side av elvebredd Resultatene fra de utførte stabilitetsberegningene med motfylling er vist i bilag Vurderinger vegfylling De utførte stabilitetsberegningene viser at det er behov for en stor og omfattende motfylling på venstre side ned mot bekkedalen i områdene mellom ca. profil 9430 og Denne motfyllingen må ha følgende dimensjoner (se tegn. V18 for definisjon av skråninger og nivå samt tegn. V18 til V21 for definisjon av utstrekning): Helninger: Helning nivå 1 av motfylling: 1:10 Helning fra nivå 1 til nivå 2 (skråning 1) av motfylling: 1:4 Helning nivå 2 av motfylling: 1:10 Helning front motfylling (skråning 2, fra nivå 2 til terreng): 1:3 Region nord - Ressursavdelingen - Geo- og laboratorieseksjonen Side 13 av 23

15 Geoteknisk rapport nr GEOT-09 Avstander og høydeforskjeller: Profil 9430 til 9650 (hele motfyllingen): Avstand fra senterlinje E6 til nedre kant nivå 1: 50 meter Høydeforskjell mellom senterlinje E6 og nedre kant av nivå 1: 13 meter Profil 9430 til 9460: Bredde for skråning 1 med helning 1:4: 25 meter Høydeforskjell skråning 1 med helning 1:4: 6,3 meter Bredde for nivå 2 med helning 1:10: Gradvis minkende fra 58,8 til 36,4 meter Høydeforskjell nivå 2 med helning 1:10: Gradvis minkende fra 5,9 til 3,6 meter Profil 9460 til 9510: Bredde for skråning 1 med helning 1:4: gradvis økende fra 25 til 35 meter. Høydeforskjell skråning 1 med helning 1:4: Gradvis økende fra 6,3 til 8,8 meter Bredde for nivå 2 med helning 1:10: Gradvis økende fra 36,4 til 46,9 meter Høydeforskjell nivå 2 med helning 1:10: Gradvis økende fra 3,6 til 4.7 meter. Profil 9510 til 9590: Bredde for skråning 1 med helning 1:4: gradvis økende fra 35 til 45 meter. Høydeforskjell skråning 1 med helning 1:4: Gradvis økende fra 8,8 til 11,3 meter Bredde for nivå 2 med helning 1:10: Gradvis økende fra 46,9 til 67,5 meter Høydeforskjell nivå 2 med helning 1:10: Gradvis økende fra 4,7 til 6,8 meter. Profil 9590 til 9650: Bredde for skråning 1 med helning 1:4: 45 meter. Høydeforskjell skråning 1 med helning 1:4: 11,3 meter Bredde for nivå 2 med helning 1:10: 67,5 meter Høydeforskjell nivå 2 med helning 1:10: 6,8 meter. I tilnærmet hele dette området vil foten av motfyllingen bli liggende helt ned mot kanten den langsgående elva (Gyltvikelva). Ca. mellom profil 9550 og 9640 vil avsluttingen av motfyllingen også bli liggende over og på motsatt side av elva. I dette området må enten elva lukkes eller så må elveløpet flyttes noe. Ved en flytting av elveløpetvil det være behov for tilhørende geotekniske vurderinger særlig der det nye elveløpet blir liggende inntil den motsatte dalsiden. Det er også behov for en motfylling i bekkedalen mellom profil 9760 og Denne motfyllingen må ha følgende dimensjoner (se tegn. V23 til V24B): Helning topp av motfylling: 1:10 Helning front av motfylling: 1:4 Avstand fra senterlinje E6 til front topp av motfylling: 50 meter Høydeforskjell mellom senterlinje E6 og front topp av motfylling: 13 meter Det forutsettes veg- og motfyllingene bygges opp av sprengtstein og at alle eventuelle torv- og matjordmasser direkte under fyllingene først fjernes før disse fyllingene legges ut. Ved større fyllingshøyder bør fyllingene legges ut og komprimeres lagvis. Region nord - Ressursavdelingen - Geo- og laboratorieseksjonen Side 14 av 23

16 Geoteknisk rapport nr GEOT-09 I den grad det er ønskelig å benytte dårligere overskuddsmasser særlig i nedre skråning av fyllingene må dette tas inn i de endelige stabilitetsvurderingene. I denne omgang har vi regnet med at vegfyllingene i sin helhet bygges opp av sprengtstein Vurderinger deponiområder Det planlagte deponiområdet (Kvanntomoen) på oversiden av ny E6 er ut fra de geotekniske forholdene relativt godt egnet til å deponere overskuddsmasser, men det må tas hensyn til at det i hvert fall innenfor et område er påtruffet torvmasser som bør først bør fjernes. Disse massene bør i ettertid kunne benyttet til å kle eventuelle fyllingsoverflater. Det bør ikke planlegges med brattere fyllingsskråninger enn 1:2 eller eventuelt ennå slakere dersom de oppfylte massene på grunn av egenstabilitet krever dette. Det bør ikke fylles opp nærmere de markante, naturlige skråningstoppene enn 10 til 15 meter. Dersom det vurderes oppfylt i de markante bekkedalene som ligger på tvers av deponiområdet må det vurderes hvordan en skal håndtere bekkene i disse dalene. Aktuelle løsninger vil være lukket drenering, å forsøke å legge bekkene på toppene av oppfyllingene eller en kombinasjon av dette. Uansett vil det på et senere tidspunkt være behov for supplerende geotekniske vurderinger når en eventuell utnyttelse av dette området er planlagt mer i detalj. En eventuell ytterligere deponering av overskuddsmassene mellom ny E6 og Gyltvikelva må vurderes geoteknisk før dette kan tillates. Dersom det ønskes deponert større mengder overskuddsmasser i bunnen av elvedalen vil det sannsynligvis relativt raskt bli behov for enten flytting, heving eller lukking av elveløpet. En slik bruk at området forutsetter også høyst sannsynlig supplerende grunnundersøkelser på begge sidene og inntil nåværende elveløp. 4.4 Fyllinger, skjæringer og deponiområde, profil Oversiktskart: tegn. V04 og V05 Tverrprofil: tegn. V25 til V Grunnforhold Den nye E6-traseen i dette området ligger for en stor grad på fylling nært inntil og delvis over eksisterende E6. Det planlegges også bygget en tilhørende g/s-veg langs den nye vegen i hele dette området. I tillegg planlegges det også avkjørsler og forskjellige sideveger i de siste delen av dette området. Også dette området karakteriseres også av relativt dype raviner både parallelt med og tvers av den nye E6-trassen. Innenfor dette området er det til sammen utført 14 totalsonderinger og tatt opp 2 representative prøveserier og 1 uforstyrret prøveserie. De utførte totalsonderingene viser løsmassemektigheter på mellom 1,3 og 43,5 meter. I første del av området er det noe varierende, men gjennomgående gode relativt grunnforhold. For det meste synes løsmassene her å bestå av relativt fast lagrede sand- og grusmasser som Region nord - Ressursavdelingen - Geo- og laboratorieseksjonen Side 15 av 23

17 Geoteknisk rapport nr GEOT-09 sannsynligvis er morenemasser i dybden. Fra ca. profil er det påtruffet mer løst lagrede masser og med et stedvis inntil 8-10 meter mektig leirlag. Disse leirmassene synes ut fra den uforstyrrede prøveserien å være relativt fast lagret. I noen profil synes disse leirmassene å være overlagret av fastere lagrede sandmasser og i andre profil synes disse massene å mangle helt. Helt enden av dette området inn mot det planlagte tunnelpåhugget til Aspfjordtunnelen i profil synes dette leirlaget å mangle helt. Beliggenheten til bergoverflaten er registrert ved 8 av de 14 totalsonderingene og det er boret videre mellom 0,04 og 3,4 meter ned i berg som en kontroll på at dette virkelig er påtruffet. En bestemmelse av bergoverflaten med totalsonderinger forutsetter at det bores minst 3,0 meter ned i berget, derfor er de angitte beliggenhetene for de aller fleste av disse sonderingene noe mer usikker enn vanlig. Beskrivelse av prøveserier Den representative prøveserien i hull 1221PR (profil 10213,1/39,6 mv bilag 7) er tatt fra terrengoverflaten på kote 48,27 og avsluttet i dybde 8 meter. Løsmassene ned til 2,5 meters dybde består av siltig sand/sand med et vanninnhold på mellom 16,2 og 21,8 %. I dybde fra 2,5 til 6 meter består løsmassene av siltig leire/leire med et vanninnhold mellom 24,4 og 30,6 %. I dybde mellom 6 og 6,5 meter består løsmassene av siltig sandig leire med et vanninnhold på 27,2 % og av sand med et vanninnhold på 21,5 % i dybde 6,5 til 7,0 meter. I dybde 7 til 8 meter, hvor prøveserien er avsluttet består løsmassene av siltig sandig leire med et vanninnhold på 25,5 %. Den uforstyrrede prøveserien i hull 1222PR (profil 10316,8/46,4 mv bilag 8) er tatt fra terrengoverflaten på kote 45,43 og avsluttet i dybde 7,8 meter. Løsmassene ned til 1 meters dybde består av siltig sand med et vanninnhold på 59,6 %. I dybde fra 1 til 2 meter består løsmassene av sandig grusig materiale med et vanninnhold på 27,3 % og i dybde 2 til 3 meter av siltig sandig grusig leirig materiale med et vanninnhold på 19,5 %. I dybde fra 2 til 4 meter består løsmassene av sandig leirig silt med et vanninnhold på mellom 20,7 og 30,3 %. I dybde fra 4 til 7,8 meter består løsmassene av leire med et vanninnhold på mellom 18 og 42,4 %. De registrerte skjærstyrkeverdiene i disse silt- og leirmassene er forholdsvis høye og ligger mellom 38,6 og 67,5 kpa og med tilhørende sensitivitet mellom 9 og 18. Der er ikke registrert sprøbruddsmateriale i denne prøveserien. Ut fra de direkte skjærstyrkeverdien har vi lagt inn en design-kurve for denne prøveserien som skal benyttes i de aktuelle stabilitetsberegningene, se kap Den valgte design-kurven har skjærstyrke 30 kpa i 2 meters dybde og tilsvarende 55 kpa i 8 meters dybde. Region nord - Ressursavdelingen - Geo- og laboratorieseksjonen Side 16 av 23

18 Geoteknisk rapport nr GEOT-09 Den representative prøveserien i hull 1228PR (profil ,0/35,639,6 mh bilag 9) er tatt fra terrengoverflaten på kote 64,16 og avsluttet i dybde 5 meter. Løsmassene ned til 2 meters dybde består av siltig sand med et vanninnhold på henholdsvis 56,4 og 27,5 %. I dybde fra 2 til 4 meter består løsmassene av sandig siltig leirig materiale med et vanninnhold på mellom 19,0 og 22,9 % og i dybde 4 til 5 meter, hvor prøveserien er avsluttet av grusig sandig materiale med et vanninnhold på 12,9 % Valg av geotekniske parametere I våre stabilitetsberegninger for dette området har vi valgt å benytte følgende parametere: Lag Densitet, γ Udrenert skjærstyrke cud Attraksjon, a Friksjon s-vinkel, φ kn/m 3 kpa kpa Nye og tidligere 19,0-0/5 42 vegfyllinger Sandige og grusige 19, masser Siltig leirig sand 19, Sandig leirig silt 19, Siltig leire/leire 19, ,7+4,2z Underliggende grus- 19, morenemasser Merknad A a=1,54, A d=1,0, A p=0,57 Grunnvannstanden er antatt å ligge anslagsvis 0 til 3 meter under terrengoverflaten. Region nord - Ressursavdelingen - Geo- og laboratorieseksjonen Side 17 av 23

19 Geoteknisk rapport nr GEOT-09 Det er benyttet trafikklaster inklusiv materialfaktor på 13 kpa for både hovedveger og g/s-veger i dette området. For jernbanen er det benyttet en trafikklast inkl. materialfaktor på 57,2 kpa i 2,5 meters bredde. I områder der trafikklastene ligger i passivt området (gir økte materialfaktorer/ sikkerheter) er de ikke tatt med i stabilitetsberegningene. Valg av anisotropifaktorer er gjort i henhold til rapport nr. 14/2014 «Naturfareprosjektet Dp. 6 Kvikkleire. En omforent anbefaling for bruk av anisotropifaktorer i prosjektering i norske leirer». Følgende tabell angir hvordan disse faktorene beregnes: Ip (%) Ad Ap 10 % 0,63 0,35 >10 % 0,63+0,00425(I p-10) 0,35+0,00375(I p-10) Registrert Ip for leirmassene i hull 1222 er henholdsvis 10 og 19. Med en gjennomsnitt på omtrent 15 blir anisotropifaktorene Ad og Ap henholdsvis 0,65 og 0,37. Omregnet til å gjelde fra direkte skjærstyrke blir de tilsvarende faktorene: Aa=1,54 (1,0/0,65), Ad=1,0 (0,65/0,65) og Ap=0,57 (0,37/0,65) Kravet til oppnådde materialfaktorer i dette området settes til henholdsvis 1,5 der det er påvist leirmasser og ADP-beregninger er gjennomført og tilsvarende til 1,4 hvor det bare er friksjonsmasser og kun aφ-beregninger er gjennomført Stabilitetsforhold Ved våre beregninger for fyllingen i profil har vi oppnådd følgende materialfaktorer, γm: Beregningsprogram Beregningsmetode Materialfaktor, γ m Merknad GeoSuite Stability aφ 2,27 Med motfylling med helning 1:10 Ytre kant 12 m lavere enn senterlinje Resultatene fra de utførte stabilitetsberegningene er vist i bilag 21. Ved våre beregninger for fyllingen i profil har vi oppnådd følgende materialfaktorer, γm: Beregningsprogram Beregningsmetode Materialfaktor, γ m Merknad GeoSuite Stability aφ 2,11 Med motfylling med helning 1:10 Ytre kant 12m lavere enn senterlinje Resultatene fra de utførte stabilitetsberegningene er vist i bilag 22. Region nord - Ressursavdelingen - Geo- og laboratorieseksjonen Side 18 av 23

20 Geoteknisk rapport nr GEOT-09 Ved våre beregninger for fyllingen i profil har vi oppnådd følgende materialfaktorer, γm: Beregningsprogram Beregningsmetode Materialfaktor, γ m Merknad GeoSuite Stability aφ 1,00 Fylling med helning 1:2 uten tiltak ADP 1,15 GeoSuite Stability aφ 1,81 Med motfylling med helning 1:10 ADP 1,61 Ytre kant 11m lavere enn senterlinje Resultatene fra de utførte stabilitetsberegningene med motfylling er vist i bilag 23. Ved våre beregninger for fyllingen i profil har vi oppnådd følgende materialfaktorer, γm: Beregningsprogram Beregningsmetode Materialfaktor, γ m Merknad GeoSuite Stability aφ 1,45 Fylling med helning 1:2 uten tiltak ADP 1,24 GeoSuite Stability aφ 1,92 Med motfylling med helning 1:10 ADP 1,57 Ytre kant 10m lavere enn senterlinje Resultatene fra de utførte stabilitetsberegningene med motfylling er vist i bilag 24. Ved våre beregninger for fyllingen i profil har vi oppnådd følgende materialfaktorer, γm: Beregningsprogram Beregningsmetode Materialfaktor, γ m Merknad GeoSuite Stability aφ 1,98 Fyllinger for ny E6 og sideveger ADP 2,23 Skråningshelninger 1:2 Resultatene fra de utførte stabilitetsberegningene er vist i bilag 25. Ved våre beregninger for fyllingen i profil har vi oppnådd følgende materialfaktorer, γm: Beregningsprogram Beregningsmetode Materialfaktor, γ m Merknad GeoSuite Stability aφ 1,75 Fyllinger for ny E6 og sideveger ADP 1,78 Skråningshelninger 1:2 Resultatene fra de utførte stabilitetsberegningene er vist i bilag 26. Region nord - Ressursavdelingen - Geo- og laboratorieseksjonen Side 19 av 23

21 Geoteknisk rapport nr GEOT Vurderinger av vegfyllinger De utførte stabilitetsberegningene viser at det er behov for en stor og omfattende motfylling på venstre side ned mot bekkedalen i området mellom ca. profil og I deler av dette området vil foten av motfyllingen bli liggende helt ned mot kanten av den langsgående elva (Kvarvelva). Denne motfyllingen må ha følgende dimensjoner (se tegn. V25 til V29): Helning topp av motfylling: 1:10 Helning front av motfylling: 1:4 i hele området samt for øvre del av skråningen mellom ca. profil og :2 for nedre del av skråningen ned mot elva mellom ca. profil og Avstand fra senterlinje E6 til front topp av motfylling: 50 meter Høydeforskjell mellom senterlinje E6 og front topp av motfylling: Profil til profil 10180: 12 meter Profil til 10200: Gradvis minkende fra 12 til 11 meter Profil til profil 10300: 11 meter Profil til profil 10320: Gradvis minkende fra 11 til 10 meter Profil til profil 10330: 10 meter Det forutsettes både veg- og motfyllingene bygges opp av sprengtstein og at alle eventuelle torv- og matjordmasser direkte under fyllingene først fjernes før disse fyllingene legges ut. Ved større fyllingshøyder bør fyllingene legges ut og komprimeres lagvis. I den grad det er ønskelig å benytte dårligere overskuddsmasser særlig i nedre skråning av fyllingene samt i hele eller deler av motfyllingene må dette tas inn i de endelige stabilitetsvurderingene. I denne omgang har vi regnet med at fyllingene i sin helhet bygges opp av sprengtstein. Når det gjelder det planlagte tunnelpåhugget i profil med portal på profil burde de geotekniske forholdene ligge vel til rette for tunneldriving fra denne siden. Eventuelle midlertidige massedeponi i den forbindelse må vurderes geoteknisk før de tillates Vurderinger deponiområde Det planlegges et deponiområde på venstre side av ny veg/tunnel mellom ca. profil og Dette området er i all hovedsak en antatt sand-/grusavsetning en et øvre terrassenivå omtrent i nivå med øvre marine grense (MG). Borpunkt 1229 og delvis også 1228 er tatt i ytterkant av denne avsetningen. Det planlagte deponiområdet synes ut fra de geotekniske forholdene relativt godt egnet til å deponere overskuddsmasser. Region nord - Ressursavdelingen - Geo- og laboratorieseksjonen Side 20 av 23

22 Geoteknisk rapport nr GEOT-09 Det bør ikke planlegges med brattere fyllingsskråninger enn 1:2 eller eventuelt ennå slakere dersom de oppfylte massene på grunn av egenstabilitet krever dette. Det bør ikke fylles opp nærmere de markante, naturlige skråningstoppene enn 10 til 15 meter. Uansett vil det på et senere tidspunkt være behov for supplerende geotekniske vurderinger når en eventuell utnyttelse av dette området er planlagt mer i detalj. 5 VIDERE ARBEIDER De utførte, omfattende geotekniske grunnundersøkelsene og kommende geotekniske beregningene og vurderingene er alle utført i løpet av en relativt kort periode med oppstart først i mai/juni Dette har medført at det i hvert fall stedvis har blitt utført i underkant av hva som ansees som nødvendige undersøkelser for å kunne avklare de geotekniske forholdene i tilstrekkelig grad. Særlig gjelder dette kartlegging av beliggenheten til bergoverflaten for beregning av massebalansen samt i tillegg også registrering av poretrykksforholdene og beliggenheten til grunnvannstanden. Utenom måling av vannstand i prøvetakingshull, hvor dette har vært mulig er ikke poretrykk/grunnvannstand målt noe sted. I forbindelse med de videre planleggingen og prosjekteringen for dette prosjektet vil det følgelig være behov for relativt omfattende tilleggsundersøkelser. Vi har i tillegg i vurderingskapitelene beskrevet noen spesifikke problemstillinger og området hvor vi anbefaler supplerende grunnundersøkelser. Det vil være behov for supplerende grunnundersøkelser inklusiv prøvetaking og poretrykksmålinger særlig i de delområdene hvor det er forslått geotekniske tiltak for å kunne prosjektere disse i detalj. Det er særlig behov for bedre å kunne avgrense utstrekningene av de påviste leirmassene samt å få et bedre og mer omfattende grunnlag for å fastlegge styrkeverdiene for disse massene. Det er også noen området der nødvendige grunnundersøkelser mangler eller at det er langt mellom borpunktene. I disse områdene bør det utføres en fortetting av borpunktene. 6 HMS - FORHOLD I henhold til byggeherreforskriftene skal det for dette arbeidet lages byggherrens HMS-plan. Dette kapittelet gjelder risiko i forbindelse geotekniske arbeider ved bygging av ny E6 Sørfoldtunnelene mellom Megården og Mørsvikbotn i Sørfold kommune, Nordland fylke. Ved utførelse av arbeidet må en ta hensyn til fare utglidninger og ras. Det er derfor et krav at alle geotekniske beskrivelser av arbeidene må følges i detalj. Dette er særlig viktig i de områdene hvor det er påvist kvikkleire/sprøbruddsmateriale. Region nord - Ressursavdelingen - Geo- og laboratorieseksjonen Side 21 av 23

23 Geoteknisk rapport nr GEOT-09 I byggefasen skal entreprenøren, for de kritiske arbeidsoperasjonene som utgraving av skjæringer, utlegging av fyllinger, etablering av fundament for bruer og øvrige konstruksjoner og geotekniske tiltak skal lage risikovurdering (sikker jobbanalyse). Krav om dette skal fremgå av byggherrens SHA-plan. 7 REFERANSER Ruden AS (2015: Geofysiske grunnundersøkelser i Sørfold, Nordland. Seismiske refraksjonsprofilering utført fra Statens vegvesen av Ruden AS. Rapport AGL15155_03 av juli NIFS (2014): Naturfareprosjektet Dp.6 Kvikkleire. En omforent anbefaling for bruk av anisotropifaktorer i prosjektering i norske leirer. Rapport nr. 14/2014. Norsk Standard (2008): NS-EN NA:2008: Eurocode 7: Geoteknisk prosjektering. Del 1: Allmenne regler. Norsk Standard (2008): NS-EN NA:2008: Eurocode 7: Geoteknisk prosjektering. Del 2: Regler basert på grunnundersøkelser og laboratorieprøver. Statens vegvesen (2005/2014): Laboratorieundersøkelser. Håndbok R210 Statens vegvesen (1997/2014): Feltundersøkelser. Håndbok R211 Statens vegvesen (2010/2014): Geoteknikk i vegbygging. Håndbok V220. Statens vegvesen (2014): Vegbygging. Håndbok N200 Statens vegvesen (1992/2014): Geoteknisk opptegning. Håndbok V223 Statens vegvesen (2012/2014): Grunnforsterkning, fyllinger og skråninger. Håndbok V221 Norges vassdrags- og energidirektorat (2011): Flaum- og skredfare i arealplaner. Retningslinjer nr Norges vassdrags- og energidirektorat (2014): Sikkerhet mot kvikkleireskred. Vurdering av områdestabilitet ved arealplanlegging og utbygging i områder med kvikkleire og andre jordarter med sprøbruddegenskaper. Veileder NGI (2008): Program for økt sikkerhet mot leirskred. Metode for kartlegging og klassifisering av faresoner, kvikkleire. Rapport , revisjon 3 av 8. oktober Statens geotekniske institut - SGI (2007): Brukermanual for dataprogrammet CONRAD versjon 3.0. Tolking og dokumentasjon av trykksonderinger (CPTU). Nordic Industrial Fund (2002): NorGeoSpec 2002, A Nordic system for specification and control of geotextiles in roads and other trafficked areas. Region nord - Ressursavdelingen - Geo- og laboratorieseksjonen Side 22 av 23

24 Geoteknisk rapport nr GEOT-09 Frimann Clausen, Carl J (1990): Beast. A Computer Program for Limit Equilibrium Analysis by the Metod of Slices. Report , revision 1, 24. April Vianova GeoSuite AB (2007): Manualer for NovaPoint GeoSuite beregningsprogrammer GS Stability og GS Settlement NGI (2010): En kort oppsummering av NGI s bruk av CPTU i praktisk prosjektering. CPTUseminar Vegdirektoratet 26. april Utarbeidet av Kjell Karlsrud. 12 th Panamerican Conference on Soil Mechanics and Geotechnical Engineering (2003): Recommended Practice for Soft Ground Site Characterization (SHANSEP). Av Charles C. Ladd og Don, J. DeGroot, 10. april Karlsrud, K and Hernandes-Martinez, F.G. (2013) Strength and deformation properties of Norwegian clays from laboratory tests on high quality block samples Canadian Geotechnical Journal, 50: NVE (1998/2010): Vassdragshåndboka, flom- og erosjonssikringstiltak. Veileder for dimensjonering av erosjonssikring av stein (2009) Norsk Geoteknisk forening (NGF) (2012): Peleveiledningen Utarbeidet av Den Norske Pelekomité. Region nord - Ressursavdelingen - Geo- og laboratorieseksjonen Side 23 av 23

25

26

27

28 Cufc Curfc Cuuc

29 Y Y BILAG 2 X X X X OVERSIKTSKART E6 SØRFOLDTUNNELENE X GYLTVIKMOEN-ØVRE X KVARV Målestokk 1:50000 Statens vegvesen Y Y

30 Side 1 av 2 BILAG 3 BORPUNKTER E6 Sørfoldtunnelene-Veg og deponi Gyltvik-Kvarv Hullnr. x-koordinat y- koordinat z- koordinat Bormetode Stoppkode Løsmasse Berg Profil Avsett Dato Merknad , ,90 90,94 Totalsondering 94 18,0 1,0 8131,0-22, , ,33 87,77 Totalsondering 94 14,0 0,2 8170,9-27, PR , ,33 87,77 Rep. prøveserie 90 5,0 8170,9-27, , ,76 86,23 Totalsondering 94 17,3 0,2 8223,2-41, , ,88 85,07 Totalsondering 94 17,7 0,5 8262,9-37, , ,59 78,99 Totalsondering 91 19,0 8294,5-43, , ,22 76,51 Totalsondering 91 17,6 8324,8-42, , ,72 62,93 Totalsondering 94 22,2 0,5 8739,2-75, PR , ,72 62,93 Rep. prøveserie 90 5,0 8739,2-75, , ,11 66,17 Totalsondering 94 13,5 0,1 8755,8-34, , ,51 62,04 Totalsondering 94 17,5 0,2 8873,5-37, , ,79 57,40 Totalsondering 94 2,4 1,4 8883,1-77, , ,53 61,56 Totalsondering 94 19,1 0,4 8955,9-37, , ,60 59,20 Totalsondering 94 5,2 0,5 9038,6-41, , ,31 56,21 Totalsondering 94 3,9 0,5 9039,5-63, , ,50 58,83 Totalsondering 91 20,5 9339,8-62, PR , ,50 58,83 Rep. prøveserie 90 9,0 9339,8-62, _ , ,05 64,08 Totalsondering 94 20,8 0,1 9339,9-16, , ,38 46,00 Totalsondering 94 25,0 0,3 9444,4-92, , ,77 61,39 Totalsondering 94 21,9 0,2 9463,0-20, , ,92 49,86 Totalsondering 94 15,5 0,1 9506,2-39, , ,48 45,56 Totalsondering 94 23,8 0,3 9510,9-85, PR , ,47 98,70 Rep. prøveserie 90 4,8 9587,9 152, , ,47 98,70 Totalsondering 94 10,1 3,4 9587,9 152, , ,40 63,09 Totalsondering 94 28,1 0,2 9611,8-30, , ,35 46,02 Totalsondering 94 20,3 1,4 9707,0-85, , ,82 98,69 Totalsondering 94 13,0 3,0 9713,6 108, , ,60 97,84 Totalsondering 94 11,2 3,0 9767,9 147, , ,47 84,61 Totalsondering 94 10,5 3,0 9809,9 42, , ,96 94,86 Totalsondering 94 11,4 3,0 9838,3 105, , ,77 56,87 Totalsondering 94 2,8 3,2 9863,5-66, Euref89 NTM, sone 15 VEGLINJE: Borpunktoversikt Gyltvik-Kvarv.xlsx