Geoteknikk E6-12/13: MO NORD - RØSSVOLL - STORFORSHEI PARSELL: FALLHEIA - SANDHEIA. Ressursavdelingen. Nr

Transkript

1 Geoteknikk E6-12/13: MO NORD - RØSSVOLL - STORFORSHEI PARSELL: FALLHEIA - SANDHEIA O Pp Pp Dd Rr aa gg Te R eks ns uo rl os ag vi ad ve dl ien lgi ne gn e n Nr Region nord Ressursavdelingen Geo- og laboratorieseksjonen

2 Oppdragsrapport Nr Labsysnr Region nord Ressursavdelingen Geo- og laboratorieseksjonen Geoteknikk E6-12/13: MO NORD - RØSSVOLL - STORFORSHEI PARSELL: FALLHEIA - SANDHEIA GRUNNUNDERSØKELSER OG GEOTEKNISKE VURDERINGER PROFIL UTM-sone Euref89 Ø-N Oppdragsgiver: Antall sider: Prosjekt Vegpakke Helgeland v/ Børge Johnsen 19 Dato: Antall vedlegg: Kommune nr Kommune RANA Utarbeidet av (navn, sign.) Arild Sleipnes 54 Antall tegninger: Papirarkivnummer Ev6-12/13 Sammendrag Seksjonsleder (navn, sign.) Leif Jenssen Kontrollert Per-Otto Aursand Vi har utført grunnundersøkelser og foretatt geotekniske vurderinger for reguleringsplanen E6 Fallheia - Sandheia i Rana kommune, Nordland fylke. I store deler av området er løsmassene tolket til å bestå av elveavsetninger, mens området omkring Sandheia er tolket til å bestå av breelvavsetninger. Midt på parsellen er det et område med antatte forvitringsmasser og stedvis bart berg. Elveavsetninger vil typisk bestå av sandmasser og det kan være mer finkornige masser slik som havavsetninger (silt- og leirmasser) i dybden. Breelvavsetninger vil typisk bestå av grus- og sandmasser helt ned til bunnmorene og/eller berg. Øvre marine grense (MG) synes å ligge omkring kote 120 i dette området, dette medfører at terrassenivået på Sandheia omkring dette nivået høyst sannsynlig representerer MG (øvre marine grense). Brua over Langvassåga må fundamenteres på stålrørspeler for de fundamentene som ikke ligger direkte på berg. Dette gjelder for begge alternative plasseringer. Stabilitetsvurderinger viser at de planlagte fyllingene og skjæringene vil være stabile med de angitte fyllings- og skråningshelningene. Når det gjelder de høye løsmasseskjæringene kan det bli aktuelt å slake disse ytterligere ut/benytte erosjonssikring dersom en kommer i nærheten av grunnvannsstanden ved utgravingen. I området mellom profil 6000 og 6620 er det av stabilitetshensyn nødvendig å slake ut skråningen på nedsiden av ny/gammel E6. I forbindelse med utarbeidelse av byggeplan vil det høyst sannsynlig være behov for supplerende grunnundersøkelser og geotekniske vurderinger. Emneord: Grus, Sand, Silt, Leire, Grunnvann, Pelefundamentering, Bru, Fyllinger, Skjæringer, Stabilitet Distribusjonsliste Antall Distribusjonsliste Antall Bård Nyland Børge Johnsen Svein Ersvik Ola Skarstein Kristin Andersen Kurt Solaas Finn Erik Rostad Leif Jenssen

3

4 Geoteknisk rapport nr INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 3 VEDLEGGSOVERSIKT INNLEDNING/ORIENTERING TIDLIGERE UNDERSØKELSER MARK- OG LABORATORIEUNDERSØKELSER GRUNN- OG FUNDAMENTERINGSFORHOLD Geoteknisk kategori Kvartærgeologisk kart Bru over Langvassåga, profil Grunnforhold Valg av geotekniske parametere Stabilitetsforhold Vurderinger/fundamentering av bru Fyllinger og skjæringer, profil Grunnforhold Valg av geotekniske parametere Stabilitetsforhold Vurderinger Fyllinger og skjæringer Sandheia, profil Grunnforhold Valg av geotekniske parametere Stabilitetsforhold Vurderinger Alternativ linje Røssvoll, bru over Langvassåga Grunnforhold Valg av geotekniske parametere Vurderinger/fundamentering av bru VIDERE ARBEIDER HMS - FORHOLD REFERANSER VEDLEGGSOVERSIKT Bilag 1A: Tegningsforklaring (for geotekniske kart og profiler) Bilag 2: Oversiktskart i målestokk 1: i (A4 format) Bilag 3: Borpunktoversikt Bilag 4: NGU s løsmassekart Målestokk Format Tegn. V01: Oversiktskart, profil :1000 A3 V02: Oversiktskart, profil :1000 A3 V03: Oversiktskart, profil :1000 A3 V04: Oversiktskart, profil :1000 A3 V05: Oversiktskart, profil :1000 A3 V06: Oversiktskart, profil :1000 A3 V07: Oversiktskart, profil :1000 A3 Region nord - Ressursavdelingen - Geo- og laboratorieseksjonen Side 3 av 19

5 Geoteknisk rapport nr V08: Oversiktskart, profil :1000 A3 V09: Oversiktskart, profil , alternativ linje Røssvoll 1:1000 A3 V10: Tverrprofil, profil :200 A2 V11: Tverrprofil, profil :200 A2 V12: Tverrprofil, profil :200 A2 V13: Tverrprofil, profil :200 A2 V14: Tverrprofil, profil :200 A2 V15: Tverrprofil, profil :200 A2 V16: Tverrprofil, profil :200 A2 V17: Tverrprofil, profil :200 A2 V18: Tverrprofil, profil :200 A2 V19: Tverrprofil, profil :200 A1 V20: Tverrprofil, profil :200 A1 V21: Tverrprofil, profil :200 A2 V22: Tverrprofil, profil :200 A2 V23: Tverrprofil, profil :200 A2 V24: Tverrprofil, profil :200 A2 V25: Tverrprofil, profil :200 A2 V26: Tverrprofil, profil :200 A2 V27: Tverrprofil, profil :200 A0 V28: Tverrprofil, profil :200 A0 V29: Tverrprofil, profil :200 A3 V30: Tverrprofil, profil :200 A3 V31: Tverrprofil, profil :200 A2 V32: Tverrprofil, profil :200 A2 V33: Tverrprofil, profil :200 A2 V34: Tverrprofil, profil :200 A2 V35: Tverrprofil, profil :200 A2 V36: Tverrprofil, profil :500 A2 V37: Tverrprofil, profil :200 A2 V38: Tverrprofil, profil :200 A2 V39: Tverrprofil, profil :500 A2 V40: Tverrprofil, profil :500 A2 V41: Tverrprofil, profil :500 A2 V42: Tverrprofil, profil :500 A2 V43: Tverrprofil, profil :500 A2 V44: Tverrprofil, profil :200 A2 V45: Tverrprofil, profil :200 A2 V46: Tverrprofil, profil :200 A2 V47: Tverrprofil, profil :200 A2 V48: Tverrprofil, profil :200 A2 V49: Tverrprofil, profil :200 A2 V50: Tverrprofil, profil :200 A2 V51: Tverrprofil, profil :200 A2 V52: Tverrprofil, profil :200 A2 V53: Terrengprofil, profil A, alternativ linje Røssvoll 1:200 A2 V54: Terrengprofil, profil B, alternativ linje Røssvoll 1:200 A2 Region nord - Ressursavdelingen - Geo- og laboratorieseksjonen Side 4 av 19

6 Geoteknisk rapport nr INNLEDNING/ORIENTERING Etter oppdrag fra Prosjekt vegpakke Helgeland v/ Børge Johnsen har Geo- og laboratorieseksjonen i region Nord utført grunnundersøkelser og foretatt geotekniske vurderinger for reguleringsplanen E6 Fallheia Sandheia i Rana kommune, Nordland fylke. Bilag 2 viser er oversiktskart i målestokk 1: for området. 2 TIDLIGERE UNDERSØKELSER Det er fra tidligere utført noen grunnundersøkelser i området fram til profil 1700 for denne reguleringsplanen. Disse grunnundersøkelsene er framlagt i vår rapport 2010/ av 11. august I tillegg er det også utført grunnundersøkelser for naboområdet i nord ved Illhullia. Disse undersøkelsene er framlagt i flere rapporter i perioden mellom1995 og 2002 med oppdragsnr. Wh Det foreligger også en rapport vedrørende et deponiområde på Røssvoll, oppdrag Wh-12-07, men denne rapporten er ikke skikkelig stedfestet. Det har derfor ikke vært mulig å benytte resultatene fra disse 3 totalsonderingene i våre nye vurderinger. Geoteknisk notat av 20. august 2004 omhandler vurderinger av deformasjoner på en natursteinsmur innenfor nåværende parsell. I den grad disse undersøkelsene har betydning for våre nye vurderinger er de også tatt med i vår nye rapport. Det henvises ellers til disse tidligere rapportene og notat for ytterligere gjennomgang av resultatene fra disse undersøkelsene. 3 MARK- OG LABORATORIEUNDERSØKELSER Grunnundersøkelsene mellom profil 1600 og 7670 omfatter i alt 65 totalsonderinger, 12 enkle sonderinger (innmåling av berg i dagen) samt opptak av 12 representative prøveserier. De nye undersøkelsene er utført i perioden mellom og Alle nye boringer er innmålt med DGPS/totalstasjon som normalt gir nøyaktigheter for xyzkoordinatene innenfor 2 til 3 cm. For noen av borhullene er innmålingskvaliteten på grunn av de stedlige forholdene noe dårligere. En samlet oversikt over plassering, bordybder og data for identifisering av de forskjellige boringene framgår av bilag 3. Plasseringen av alle borpunkt er vist på oversiktskartene, tegn. V01 til V09. De opptatte prøveseriene er analyserte ved våre laboratorier i Bodø og Nordkjosbotn med hensyn til korngradering og vanninnhold. Region nord - Ressursavdelingen - Geo- og laboratorieseksjonen Side 5 av 19

7 Geoteknisk rapport nr Resultatene fra totalsonderingene og laboratorieanalysene av prøveseriene framgår av de aktuelle tverrprofilene i tegn. V10 til V54. 4 GRUNN- OG FUNDAMENTERINGSFORHOLD 4.1 Geoteknisk kategori I henhold til NS-EN :2004+NA:2008 Eurocode 7: Geoteknisk prosjektering, Del 1: Allmenne regler og NS-EN :2008 Eurocode 7: Geoteknisk prosjektering, Del 2: Regler basert på grunnundersøkelser og laboratorieprøver er konsekvens-/pålitelighetsklasse (CC/RC) satt til klasse 2. Dette medfører at det skal benyttes kategori 2 som geoteknisk kategori for dette prosjektet. Kontrollklasse er satt til kollega (N) kontroll. Skjema for valg av geoteknisk kategori/konsekvensklasse/pålitelighetsklasse er vist på side 2 i rapporten. Ut fra prosjektklasse samt en vurdering av konsekvensklasse (CC2 alvorlig) og bruddmekanismen (nøytralt brudd) er nødvendige materialkoeffisienter, m for hele parsellen satt til Omfang av kontroll i de forskjellige fasene er i utgangspunktet definert etter valgt geoteknisk kategori og følgende tabell: Kontroll av Utførelse Grunnforhold Inspeksjon, enkle kvalitetskontroller, kvalitativ bedømmelse Befaring, registrering av jord og berg som avdekkes ved graving Geoteknisk kategori Grunnens egenskaper, arbeidsrekkefølge, konstruksjonens oppførsel Kontroll av egenskap til jord og berg i fundamentnivå Tilleggsmålinger der det er aktuelt: - av grunn og grunnvann, - arbeidsrekkefølgen, - materialenes kvalitet, - tegninger, - avvik fra prosjektering - resultat av målinger, - observasj. av miljøforh. - uforutsette hendelser Ekstra undersøkelser av jord og berg som kan være viktige for konstruksjonen Grunnvann Dokumentert erfaring Observasjoner/målinger Byggeplass Ikke krav til tidsplan Utførelsesrekkefølge angis i prosjekteringsrapport Overvåkning Enkel, kvalitativ kontroll Måling av bevegelser på utvalgte Måling av bevegelser og analyser av punkter konstruksjon 4.2 Kvartærgeologisk kart Bilag 4 viser et utsnitt av kvartærgeologisk kart fra dette området. I store deler av området er løsmassene tolket til å bestå av elveavsetninger, mens området omkring Sandheia er tolket til å bestå av breelvavsetninger. Midt på parsellen er det et område med antatte forvitringsmasser og stedvis bart berg. Region nord - Ressursavdelingen - Geo- og laboratorieseksjonen Side 6 av 19

8 Geoteknisk rapport nr Elveavsetninger vil typisk bestå av sandmasser og det kan være mer finkornige masser slik som havavsetninger (silt- og leirmasser) i dybden. Breelvavsetninger vil typisk bestå av grus- og sandmasser helt ned til bunnmorene og/eller berg. Øvre marine grense (MG) synes å ligge omkring kote 120 i dette området, dette medfører at terrassenivået på Sandheia omkring dette nivået høyst sannsynlig representerer MG (øvre marine grense). Forøvrig er det også 2 andre markante terrassenivå på henholdsvis ca. kote 77 og kote 92 innenfor dette området. 4.3 Bru over Langvassåga, profil Oversiktskart: tegn. V01 Tverrprofiler: tegn. V10 og V Grunnforhold I dette området er det på nordre elvebredd tatt kun 4 totalsonderinger. Disse er også tidligere presentert i rapport 2010/ Det registrerte løsmassemektighetene i dette området varierer mellom 21.4 og 49.0 meter. Ved ingen av de 4 totalsonderingene er beliggenheten av bergoverflaten registrert, boringene er kun avsluttet mot faste masser. Ut fra totalsonderingene synes løsmassene i dette området å bestå sand- og muligens også grusmasser til stor dybde Valg av geotekniske parametere I våre stabilitetsberegninger for dette området har vi valgt å benytte følgende parametere: Lag Densitet, Udrenert skjærstyrke s u kpa Attraksjon, a Friksjonsvinkel, kn/m 3 kpa Vegfyllinger Sandige/siltige masser Merknad Grunnvannstanden er antatt å ligge anslagsvis 1 meter under terrengoverflaten, det vil si i nivå med ytre vannstand i elva. I perioder med flomvannsføring vil vi anta at grunnvannstanden vil kunne ligge helt opp i terrengoverflaten. Det er benyttet trafikklaster, inkl. materialfaktorer på henholdsvis 13 kn/m 2 for vegfyllingene. Region nord - Ressursavdelingen - Geo- og laboratorieseksjonen Side 7 av 19

9 Geoteknisk rapport nr Stabilitetsforhold Ved våre beregninger for fyllingen i profil 1700 har vi oppnådd følgende materialfaktorer, m : Beregningsprogram Beregningsmetode Materialfaktor, GeoSuite Stability a 2.00 m Merknad Vurderinger/fundamentering av bru Foreløpig er det her laget et forprosjekt på en 145 meter lang bru i to spenn mellom profil 1545 og Søndre landkar skal etter det vi kjenner til fundamenteres direkte på utsprengt bart berg. Dersom dette alternativet for plassering av brua velges vil vi utføre geosonderinger her for bestemmelse av bergkvalitet og oppsprekking for dette fundamentet. Når det gjelder det nordre landkaret, bør dette fortrinnsvis fundamenteres på utstøpte stålrørspeler. Ut fra det foreliggende materiale og med begrenset kjennskap til hvilke laster disse pelen må ta opp er det vanskelig å angi noe vedrørende nødvendige pelelengder i løsmassene. I første omgang vil vi antyde at pelene bør rammes ned til ca. kote +10, det vil si pelelengder på omkring 35 meter. Det vil være behov for ytterligere vurderinger og grunnundersøkelser for nærmere å stadfeste dette. I den forbindelse bør en også legge vekt på å få utført trykksonderinger (CPTU) minimum ned til de aktuelle pelenivåene samt forsøke å utføre totalsonderingene så dypt at en få en sikker bestemmelse på beliggenheten til bergoverflaten.. Når det gjelder søylefundamentet midt ute i elva i profil 1617,5 kjenner vi ikke til grunnforholdene og dybdene til berg. Inntil videre kan en her antas å ha tilsvarende løsmasser som for nordre landkar, men med noe mindre dybder til fast grunn/bergoverflaten. Når det gjelder tilløpsfyllingen på nordre elvebredd kan denne av stabilitetshensyn bygges som planlagt. I utgangspunktet bør i hvert fall fyllingen nærmest brua bygges opp av sprengtstein. Eventuelt kan det vurderes å bygge opp deler av fyllingene av grusmasser der fyllingshøydene er mer begrenset. Området omkring nordre landkar må erosjonssikres i tilstrekkelig grad. 4.4 Fyllinger og skjæringer, profil Oversiktskart: tegn. V02 til V06 Tverrprofiler: tegn. V12 til V Grunnforhold I dette området er det til sammen utført 26 totalsonderinger, 1 enkel sondering (innmåling av bart berg) samt tatt opp 5 representative prøveserier. Region nord - Ressursavdelingen - Geo- og laboratorieseksjonen Side 8 av 19

10 Geoteknisk rapport nr De registrerte løsmassemektighetene varierer mellom 0.5 og 37.7 meter innenfor dette området. Ved 20 av de 26 totalsonderingene er berg registrert og som en kontroll på at det virkelig er påtruffet er det boret videre mellom 0.2 og 3.9 meter ned i berget. For en tilnærmet sikker bestemmelse av beliggenheten til bergoverflaten er det forutsatt at det bores minst 3 meter ned i berget. For borhull 158 er boringen stoppet opp mot antatt berg. De utførte totalsonderingene og opptatte prøveseriene viser at løsmassene i dette området for en stor del består av sand/siltig sand med et stedvis innhold av både grus og noe leire. Som regel blir massene noe mer finkornige med økt dybde under terrengoverflaten. I følge opplysninger fra grunneiere i området er det mye vann i området langs bunnen av skråningen til venstre for senterlinjen mellom ca. profil 2200 og Prøveserien i hull 106PR viser at løsmassene fra terrengoverflaten og ned til 3 meters dybde hvor den er avsluttet, består av siltig sand. Vanninnholdet ligger mellom 25 og 29 %. Prøveserien i hull 108PR viser at løsmassene fra terrengoverflaten og ned til 3 meters dybde består av sand. I dybde fra 3 til 4 meter består løsmassene av sandig leirig silt og av sandig siltig leirig materiale fra 4 til 5 meter, hvor prøveserien er avsluttet. Vanninnholdet ligger mellom 7.5 og 9 % i sandmassene og mellom 22 og 24 % i de øvrige massene. Prøveserien i hull 112PR viser at løsmassene fra terrengoverflaten og ned til 1 meters dybde består av siltig sand. Videre nedover fra 1 til 3 meter består løsmassene av sand og av siltig leirig sand fra 3 til 4 meter hvor prøveserien er avsluttet. Vanninnholdet ligger mellom 6 og 7 % i sanden og mellom 15 og 16 % i de øvrige massene. Prøveserien i hull 155PR viser at løsmassene fra terrengoverflaten og ned til 4 meters dybde består av sand med et vanninnhold på mellom 6 og 8.5 %. Videre til 6 meters dybde, hvor prøveserien er avsluttet, består løsmassene av siltig sand med et vanninnhold på mellom 12.5 og 16 %. Prøveserien i hull 158PR viser at løsmassene fra terrengoverflaten og ned til 1 meters dybde samt i dybde fra 2 til 5 meter består av sand med et vanninnhold på mellom 5 og 13.5 %. I dybde fra 1 til 2 meter består løsmassene av grusig sand med et vanninnhold på 7.3 %. Prøveserien er avsluttet i 5 meters dybde Valg av geotekniske parametere I våre stabilitetsberegninger for dette området har vi valgt å benytte følgende parametere: Lag Densitet, Udrenert skjærstyrke s u kpa Attraksjon, a Friksjonsvinkel, kn/m 3 kpa Vegfyllinger Vegoverbygning i skjæring Grusig/sandige masser Sandige/siltige masser Merknad Region nord - Ressursavdelingen - Geo- og laboratorieseksjonen Side 9 av 19

11 Geoteknisk rapport nr Grunnvannstanden er antatt å ligge anslagsvis 1-2 meter under terrengoverflaten på det nedre nivået og tilsvarende betydelig dypere på det øvre. Det er benyttet trafikklaster, inkl. materialfaktorer på henholdsvis 13 kn/m 2 for vegfyllingene, i skjæringsområder der trafikklaster kan tenkes å opptre stabiliserende er de ikke tatt med Stabilitetsforhold Ved våre beregninger for fyllingen i profil 2490 har vi oppnådd følgende materialfaktorer, m : Beregningsprogram Beregningsmetode Materialfaktor, GeoSuite Stability a 2.01 m Merknad Ved våre beregninger for skjæringen i profil 2550 har vi oppnådd følgende materialfaktorer, m : Beregningsprogram Beregningsmetode Materialfaktor, m Merknad GeoSuite Stability a 1.63 Skjæringshelning 1:2 Ved våre beregninger for skjæringen i profil 2650 har vi oppnådd følgende materialfaktorer, m : Beregningsprogram Beregningsmetode Materialfaktor, m Merknad GeoSuite Stability a 1.50 Forutsatt grunnvannstand ca. kt. 65 og skjæringshelning 1:2 Ved våre beregninger for fyllingen i profil 2890 har vi oppnådd følgende materialfaktorer, m : Beregningsprogram Beregningsmetode Materialfaktor, m Merknad GeoSuite Stability a 1.73 Forutsatt lav grunnvannstand og skjæringshelning 1:2 Ved våre beregninger for skjæringen i profil 3000 har vi oppnådd følgende materialfaktorer, m : Beregningsprogram Beregningsmetode Materialfaktor, m Merknad GeoSuite Stability a 1.49 Forutsatt lav grunnvannstand og skjæringshelning 1:2 Region nord - Ressursavdelingen - Geo- og laboratorieseksjonen Side 10 av 19

12 Geoteknisk rapport nr Ved våre beregninger for skjæringen i profil 3200 har vi oppnådd følgende materialfaktorer, m : Beregningsprogram Beregningsmetode Materialfaktor, m Merknad GeoSuite Stability a 1.59 Forutsatt lav grunnvannstand og skjæringshelning 1:2 Ved våre beregninger for fyllingen i profil 4190 har vi oppnådd følgende materialfaktorer, m : Beregningsprogram Beregningsmetode Materialfaktor, GeoSuite Stability a 1.78 m Merknad Vurderinger Skjæringen i dette området vil være stabil forutsatt at det benyttes en skråningshelning på 1:2 eller slakere. I de utførte vurderingene er det også forutsatt at grunnvannstanden ligger på et relativt dypt nivå og at utgravingen ikke kommer ned mot eller i nærheten av denne. I sistnevnte tilfelle må en vurdere å slake ut de aktuelle delene av skråningen (1:3) og i tillegg også vurdere erosjonssikring med sprengtstein av de mest utsatte delene av skråningene. Under utgravingen av skjæringene bør det heller ikke benyttes brattere midlertidige skråningshelninger enn 1:2. I deler av området mellom profil 3000 og 3750 er linjepålegget lagt slik at det blir kombinert løsmasse- og bergskjæring. Det påpekes at beliggenheten til bergoverflaten kun er registrert ved noen få enkeltpunkter med relativt store innbyrdes avstander i disse områdene og at den reelle beliggenheten til bergoverflaten helt sikkert vil fravike fra det vi til nå har planlagt med. Det planlagte fyllingene i dette området vil også være stabile slik de nå er planlagte. Det forutsettes at det benyttes godt drenerende masser ned mot det nedre nivået samt i bekkedaler hvor det vil kunne opptre mye overflatevann. I utgangspunktet bør en vurdere helst å bygge fyllingene over de markante bekkedalene i sin helhet av sprengtstein. Det er aktuelt å benytte bekkedalen på oversiden av ny veg mellom ca. profil 2870 og 2960 til deponering av overskuddsmasser. Dersom dette blir aktuelt må det lages gode dreneringssystemer i bunnen av bekkedalen som forhindrer en lokal heving av grunnvannstanden. Til dette formålet vil det høyst sannsynlig bli behov for både dreneringsledninger og oppfylling med sprengtstein i bunnen av bekkedalen. På høyre side mellom ca. profil 3000 og 3400 samt eventuelt på et noe lavere nivå mellom ca. profil 3250 og 3450 er det et alternativ for plassering av en rasteplass. Ut fra de registrerte grunnforholdene burde dette området være godt egnet til dette formålet, og dersom dette er ønskelig kan hele eller deler av området fylles opp noe uten at dette medfører stabilitetsmessige problemer. De øvre 3-4 meter av løsmassene kan være brukbare til fyllingsformål, men de fleste prøvene har finstoffinnhold rundt eller over 8 % materiale <0,063 mm, og må derfor undersøkes Region nord - Ressursavdelingen - Geo- og laboratorieseksjonen Side 11 av 19

13 Geoteknisk rapport nr nærmere før en kan konkludere med brukbarheten. Ved dybder over 3-4 meter finstoffinnholdet og vanninnhold så høyt at massene ikke anbefales bruk til fyllingsformål. 4.5 Fyllinger og skjæringer Sandheia, profil Oversiktskart: tegn. V07 og V08 Tverrprofiler: tegn. V36 til V Grunnforhold I dette området er det til sammen utført 27 totalsonderinger, 4 enkle sonderinger (innmåling av bart berg) samt tatt opp 6 representative prøveserier. De registrerte løsmassemektighetene varierer mellom 2.1 og 37.9 meter innenfor dette området. Ved 24 av de 27 totalsonderingene er berg registrert og som en kontroll på at det virkelig er påtruffet er det boret videre mellom 0.7 og 3.0 meter ned i berget. For en tilnærmet sikker bestemmelse av beliggenheten til bergoverflaten er det forutsatt at det bores minst 3 meter ned i berget. For borhull 137 er boringen stoppet opp mot antatt berg. De utførte totalsonderingene og opptatte prøveseriene viser at løsmassene i nedre del av den markante skråningen for en stor del består av sand/siltig sand med et stedvis innhold av både grus og noe leire. På det øvre nivået (ca. kote ) synes massene å bestå av noe mer grovkornige masser som grusig sand/sand. Som regel blir massene noe mer finkornige med økt dybde under terrengoverflaten. I følge opplysninger fra grunneiere i området er det mye vann i erosjonsdalene til venstre for senterlinjen mellom ca. profil 5950 og Prøveserien i hull 136PR viser at løsmassene fra terrengoverflaten og ned til 3 meters dybde består av sandig siltig materiale/sandig siltig leirig materiale med et vanninnhold på mellom 14 og 23 %. Videre ned til 5.8 meter hvor prøveserien er avsluttet består løsmassene av siltig sand med et vanninnhold på mellom 11.5 og 20 %. Prøveserien i hull 135PR viser at løsmassene fra terrengoverflaten og ned til 3 meter består av sand med et vanninnhold på mellom 11 og 19 %. I dybde fra 3 til 4 meter består løsmassene av siltig sand med et vanninnhold på 21.8 %. I dybde fra 4 til 5 meter består løsmassene av sand med et vanninnhold på 13.2 %. Videre ned til 6 meter hvor prøveserien er avsluttet består løsmassene av siltig sand med et vanninnhold på 16.3 %. Prøveserien i hull 129PR viser at løsmassene fra terrengoverflaten og ned til 1 meter består av sandig siltig materiale med et vanninnhold på 31.4 %. Videre ned til 3 meter består løsmassene av sandig grusig materiale med et vanninnhold på mellom 10.7 og 17.5 %. I dybde fra 3 til 5 meter består løsmassene av siltig sand med et vanninnhold på mellom 15.6 og 15.9 %. I dybde til 7.8 meter hvor prøveserien er avsluttet består løsmassene av sand med et vanninnhold på mellom 11.5 og 15.7 %. Prøveserien i hull 145PR viser at løsmassene fra terrengoverflaten og ned til 2 meter består av grusig sand med et vanninnhold på mellom 5.4 og 5.6 %. Videre nedover i dybde til 4 meter består løsmassene av sand med et vanninnhold på mellom 5.6 og 13.5 %. I dybde fra 4 til 5 meter består løsmassene av siltig sand med et vanninnhold på 13.5 %. I dybde fra 5 til 5.8 Region nord - Ressursavdelingen - Geo- og laboratorieseksjonen Side 12 av 19

14 Geoteknisk rapport nr meter hvor prøveserien er avsluttet, består løsmassene av sandig grusig siltig materiale med et vanninnhold på 8.4 %. Prøveserien i hull 142PR viser at løsmassene fra terrengoverflaten og ned til 1 meter består av grusig sand med et vanninnhold på 4.5 %. Videre ned til 2 meter består løsmassene av sand med et vanninnhold på 6.7 %. I dybde fra 2 til 4.8 meter hvor prøveserien er avsluttet består løsmassene av sandig grusig materiale/grusig sand med et vanninnhold på mellom 7.3 og 21.3 %. Prøveserien i hull 154PR viser at løsmassene fra terrengoverflaten og ned til 1 meter består av grusig sand med et vanninnhold på 14.3 %. Videre ned i dybde til 2 meter består løsmassene av siltig sand med et vanninnhold på 20.6 %. I dybde fra 2 til 3 meter består løsmassene av grusig sand med et vanninnhold på 15.8 %. I dybde fra 3 til 4 meter, hvor prøveserien er avsluttet består løsmassene av sandig grusig siltig materiale med et vanninnhold på 22.2 %. På nedsiden av nåværende E6 er det en mur ca. mellom profil 6240 og Tilsvarende er det en natursteinsmur på oversiden mellom ca. profil 6210 og Deler av muren på oversiden er tidligere vurdert med hensyn til deformasjoner, se tidligere geoteknisk notat fra Ut fra kart og tverrprofiler synes deler av skråningen på nedsiden av eksisterende E6 å være svært bratt i hele området mellom ca. profil 6000 og I deler av området slik som i profil 6190 har denne skråningen en helning på helt opp mot 1:1 (45 grader). Skråningen på oversiden av eksisterende E6 har også i hvert fall stedvis svært bratte helninger. Gjennomsnittlig helning synes å ligge omkring 1:1, men lokalt synes skråningen å ha ennå noe brattere helning Valg av geotekniske parametere I våre stabilitetsberegninger for dette området har vi valgt å benytte følgende parametere: Lag Densitet, kn/m 3 Udrenert skjærstyrke s u kpa Attraksjon, a kpa Friksjonsvinkel, Ny/tidligere vegfyllinger Vegoverbygning i skjæring Sandige/siltige masser Grusig sand Merknad Grunnvannstanden er antatt å ligge anslagsvis 1-2 meter under terrengoverflaten på det nedre nivået og tilsvarende betydelig dypere på de øvre nivåene. Det er benyttet trafikklaster, inkl. materialfaktorer på henholdsvis 13 kn/m 2 for vegfyllingene, i skjæringsområder der trafikklaster kan tenkes å opptre stabiliserende er de ikke tatt med. Region nord - Ressursavdelingen - Geo- og laboratorieseksjonen Side 13 av 19

15 Geoteknisk rapport nr Stabilitetsforhold Ved våre beregninger for skjæringen profil 5995 har vi oppnådd følgende materialfaktorer, m : Beregningsprogram Beregningsmetode Materialfaktor, m Merknad GeoSuite Stability a 1.52 Forutsatt lav grunnvannstand og skjæringshelning 1:2 Ved våre beregninger for profil 6190 har vi oppnådd følgende materialfaktorer, m : Beregningsprogram Beregningsmetode Materialfaktor, m Merknad GeoSuite Stability a 1.89 Skjæring forutsatt lav grunnvannstand og skjæringshelning 1:2 GeoSuite Stability a 1.10 Skråning ned mot elva uten tiltak (overflateglidninger har ennå lavere sikkerhet) GeoSuite Stability a 1.41 Skråning med mot elva utslaket til 1:1.5 (glideflate i originale masser) Ved våre beregninger for profil 6250 har vi oppnådd følgende materialfaktorer, m : Beregningsprogram Beregningsmetode Materialfaktor, m Merknad GeoSuite Stability a 1.54 Forutsatt lav grunnvannstand og skjæringshelning 1:2 GeoSuite Stability a 1.16 Skråning ned mot elva uten tiltak (overflateglidninger har ennå lavere sikkerhet) GeoSuite Stability a 1.43 Skråning med mot elva utslaket til 1:1.5 (glideflate i originale masser) Ved våre beregninger for skjæringen profil 6350 har vi oppnådd følgende materialfaktorer, m : Beregningsprogram Beregningsmetode Materialfaktor, m Merknad GeoSuite Stability a 1.74 Forutsatt lav grunnvannstand og skjæringshelning 1:2 GeoSuite Stability a 1.13 Skråning ned mot elva uten tiltak (overflateglidninger har ennå lavere sikkerhet) GeoSuite Stability a ) Skråning med mot elva utslaket til 1:1.5 Aksepterer materialfaktor ned til 1.3 i sand- og grusmasser. 1) Vurderinger Skjæringen opp mot det øvre terrassenivået vil være stabil forutsatt at det benyttes en skråningshelning på 1:2 eller slakere. I de utførte vurderingene er det også forutsatt at grunnvannstanden ligger på et relativt dypt nivå og at utgravingen ikke kommer ned mot eller i nærheten av denne. I sistnevnte tilfelle må en vurdere å slake ut de aktuelle delene av Region nord - Ressursavdelingen - Geo- og laboratorieseksjonen Side 14 av 19

16 Geoteknisk rapport nr skråningen (1:3) og i tillegg også vurdere erosjonssikring med sprengtstein av de mest utsatte delene av skråningene. Utgravingen av skjæringen på øvre side av vegen må skje fra toppen og lagvis ned til nivået for den nye vegen. Under utgravingen av skjæringene bør det heller ikke benyttes brattere midlertidige skråningshelninger enn 1:2. I området mellom profil 6390 og 6490 er det registrert bart berg like i overkant av eksisterende vegkant. I det samme området er det langs det øvre terrassenivået registrert løsmassemektigheter på mellom 12 og 17 meter. Vi kjenner ikke til hvordan fordelingen av løsmasser og berg er langs den nye skjæringskanten. Det må derfor legges til grunn at i hele dette området fram til ca. profil 6600 kan skjæringene helt eller delvise bli i løsmasser. Dersom dette er ønskelig er det mulig å unngå store deler av denne skjæringen på oversiden av vegen i hele området mellom profil 6120 og 6370 (6600). I så fall må en bygge en jordnaglingskonstruksjon der utgravingen for denne og etablering av konstruksjonen skjer fra fra toppen av skjæringen. Denne konstruksjonen kan forblendes med natursteinsmur, betongkonstruksjon eller lignende. Denne løsningen er svært følsom for eventuelle overflateglidninger og ustabiliteter i den svært bratte skråningen. Slike problemer vil kunne utelukke denne løsningen helt. I tillegg vil etablering av en anleggsveg opp i skråningen for tilgang til toppen av denne konstruksjonen kunne bli svært komplisert. Utslaking av skråningen på nedsiden av ny (gammel E6) til 1:1.5 eller slakere er nødvendig av stabilitetshensyn i hele området mellom profil 6000 og Avhengig av avstand mellom kant ny E6 og nåværende skråningstopp medfører dette enten utlegging av masser på utsiden av eksisterende skråning eller utslaking ved hjelp av graving i eksiterende skråning. Der det er nødvendig med utlegging av ny fylling må dette gjøres med grus- eller sprengtsteinsmasser. Utlegging av denne fyllingen må skje lagvis fra bunnen og opp til nivået for den nye vegen. Det er viktig at det etableres en god og stabil fot for fyllingen og at denne erosjonssikres der det ansees nødvendig. I områder med utgravinger i eksisterende terreng kan dette høyst sannsynlig først utføres etter at trafikken er flyttet til ny trase. Det er aktuelt å benytte bekkedalene på oversiden av ny veg mellom ca. profil 5960 og 6050 til deponering av overskuddsmasser. Dersom dette blir aktuelt må det lages gode dreneringssystemer i bunnen av bekkedalen som forhindrer en lokal heving av grunnvannstanden. Til dette formålet vil det høyst sannsynlig bli behov for både dreneringsledninger og oppfylling med sprengtstein i bunnen av bekkedalen. Løsmassene i dette området synes mindre egnet til å ta ut til fyllingsformål da finstoffinnholdet varierer mye med dybden og lagdelingen varierer mellom prøveseriene, noe som gjør det praktisk vanskelig å ta ut de brukbare massene. For en del av prøvene er finstoffinnholdet og vanninnhold også så høyt at massene ikke anbefales brukt til fyllingsformål. Region nord - Ressursavdelingen - Geo- og laboratorieseksjonen Side 15 av 19

17 Geoteknisk rapport nr Alternativ linje Røssvoll, bru over Langvassåga Oversiktskart: tegn. V09 Terrengprofiler: tegn. V53 og V Grunnforhold I dette området er det på nordre elvebredd tatt 4 totalsonderinger og 1 representativ prøveserie. De registrerte løsmassemektighetene varierer mellom 29.6 og 38.6 meter ved de utførte totalsonderingene i dette området. Ved ingen av de 4 totalsonderingene er beliggenheten av bergoverflaten registrert, boringene er kun avsluttet mot faste masser. Ut fra totalsonderingene og prøveserien synes løsmassene i dette området å bestå av sandmasser med lagvis innhold av silt og grus. I 10 meters dybde er det også registrert et mindre innhold av leire. Prøveserien i hull 163PR viser av løsmassene fra terrengoverflaten og ned til 3 meters dybde består av sandig silt/sandig siltig materiale. Videre nedover fra 3 til 8 meters dybde består løsmassene av sandig grusig siltig materiale. I dybde fra 8 til 9 meter består løsmassene av siltig sand og av siltig sandig leirig materiale fra 9 til 10 meter, hvor prøveserien er avsluttet. Vanninnholdet varierer mellom 25 til 30 % i de siltige massene ned til ca. 12 % i grusholdige massene Valg av geotekniske parametere I eventuelle stabilitets- og bæreevneberegninger for dette området har vi valgt å benytte følgende parametere: Lag Densitet, Udrenert skjærstyrke s u kpa Attraksjon, a Friksjonsvinkel, kn/m 3 kpa Vegfyllinger Sandige/siltige masser Merknad Grunnvannstanden er antatt å ligge anslagsvis 1 til 2 meter under terrengoverflaten, det vil si i nivå med ytre vannstand i elva. I perioder med flomvannsføring vil vi anta at grunnvannsstanden vil kunne ligge helt opp i terrengoverflaten Vurderinger/fundamentering av bru Foreløpig er det her laget et forprosjekt på en 160 meter lang nettverksbru i et spenn mellom profil 245 og 435. Søndre landkar skal etter det vi kjenner til fundamenteres direkte på utsprengt bart berg. Dersom dette alternativet for plassering av brua velges vil vi utføre geosonderinger her for bestemmelse av bergkvalitet og oppsprekking for dette fundamentet. Region nord - Ressursavdelingen - Geo- og laboratorieseksjonen Side 16 av 19

18 Geoteknisk rapport nr Når det gjelder det nordre landkaret, bør dette fortrinnsvis fundamenteres på utstøpte stålrørspeler. Ut fra det foreliggende materiale og med begrenset kjennskap til hvilke laster disse pelen må ta opp er det vanskelig å angi noe vedrørende nødvendige pelelengder i løsmassene. I første omgang vil vi antyde at pelene bør rammes ned til ca. kote +10, dvs pelelengder på omkring 35 meter. Det vil være behov for ytterligere vurderinger og grunnundersøkelser for nærmere å stadfeste dette. I den forbindelse bør en også legge vekt på å få utført trykksonderinger (CPTU) minimum ned til de aktuelle pelenivåene samt forsøke å utføre totalsonderingene så dypt at en få en sikker bestemmelse på beliggenheten til bergoverflaten. Området omkring nordre landkar må erosjonssikres i tilstrekkelig grad. I denne omgang er det ikke utført stabilitetsberegningen for nordre tilløpsfylling, på grunn av manglende linjepålegg. Vi forventer allikevel i utgangspunktet ingen spesielle stabilitetsmessige problemer dersom ikke fyllingshøydene ikke blir høyere enn ca. 7 til 8 meter. Dette må allikevel kontrolleres på et senere tidspunkt. 5 VIDERE ARBEIDER I forbindelse med utarbeidelse av byggeplan vil det høyst sannsynlig være behov for supplerende grunnundersøkelser og geotekniske vurderinger for følgende aktuelle problemstillinger: Fundamentering på løsmasser for bru over Langvassåga, eventuelt bestemmelse av nødvendige pelelengder også inkludert trykksonderinger (CPTU) samt eventuelt beliggenhet av bergoverflate. Beliggenheten til grunnvannstanden særlig i områder med høye løsmasseskjæringer. Mer detaljerte kunnskaper om beliggenheten til bergoverflaten i de forskjellige skjæringsområdene. Mer detaljerte kunnskaper om brukbarheten for løsmassene fra de store løsmasseskjæringene. 6 HMS - FORHOLD I henhold til byggeherreforskriftene skal det for dette arbeidet lages byggherrens HMS-plan. Dette kapittelet gjelder risiko i forbindelse geotekniske arbeider ved ny E6, parsell Fallheia Sandheia i Rana kommune. Ved utførelse av arbeidet må en ta hensyn til fare utglidninger og ras. Det er derfor et krav at beskrevne geotekniske tiltak må følges i detalj. I byggefasen skal entreprenøren, for de kritiske arbeidsoperasjonene som utlegging av fyllinger og utgraving av skjæringer lage risikovurdering (sikker jobbanalyse). Krav om dette skal fremgå av byggherrens SHA-plan. Region nord - Ressursavdelingen - Geo- og laboratorieseksjonen Side 17 av 19

19 Geoteknisk rapport nr REFERANSER Statens vegvesen (1995): E6-13: Røssvoll-Storforshei, parsell v/ Illhullia. Grunnundersøkelser. Geoteknisk rapport Wh-13-01, nr. 1 av 18. oktober 1995 fra Statens vegvesen, Nordland, Teknologiseksjonen. Statens vegvesen (1997): E6-13: Røssvoll-Storforshei, parsell v/ Illhullia. Grunnundersøkelser. Geoteknisk rapport Wh-13-01, nr. 2 av 7. januar 1997 fra Statens vegvesen, Nordland, Teknologiseksjonen. Statens vegvesen (2000): E6-13: Røssvoll-Storforshei, rassikring Ilhøllia, profil Grunnundersøkelser. Geoteknisk rapport Wh-13-01, nr. 3 av 21. juli 2000 fra Statens vegvesen, Nordland, Teknologiseksjonen. Statens vegvesen (2001): E6-12: Mo N - Røssvoll, parsell deponi Røssvoll. Grunnundersøkelser. Geoteknisk rapport Wh-12-07, nr. 1 av 22. januar 2001 fra Statens vegvesen, Nordland, Teknologiseksjonen. Statens vegvesen (2002): E6-13: Røssvoll-Storforshei. Rassikring Ilhøllia, profil Supplerende grunnundersøkelser. Geoteknisk rapport Wh-13-01, nr. 4 av 30. august 2002 fra Statens vegvesen, Nordland, Teknologiseksjonen. Statens vegvesen (2004): E6-13: Røssvoll-Storforshei, Tørrmur ved km.3.4. Geoteknisk notat 50198, nr. 1 av 20. august 2004 fra Statens vegvesen, region Nord. Statens vegvesen (2010): E6-12: Mo Nord Røssvoll, parsell Fallheia - Sandheia, profil Grunnundersøkelser. Geoteknisk rapport 2010/ av 11. august 2010 fra Statens vegvesen, region nord, Geo- og laboratorieseksjonen. Norsk Standard (2008): NS-EN NA:2008: Eurocode 7: Geoteknisk prosjektering. Del 1: Allmenne regler. Norsk Standard (2008): NS-EN NA:2008: Eurocode 7: Geoteknisk prosjektering. Del 2: Regler basert på grunnundersøkelser og laboratorieprøver. Statens vegvesen (1997): Laboratorieundersøkelser. Håndbok 014 Statens vegvesen (1997): Feltundersøkelser. Håndbok 015 Statens vegvesen (2009): Geoteknikk i vegbygging. Håndbok 016, utgave av mai 2010 Statens vegvesen (2005): Vegbygging. Håndbok 018 Statens vegvesen (1992): Geoteknisk opptegning. Håndbok 154 Statens vegvesen (2008): Grunnforsterkning, fyllinger og skråninger. Håndbok 274 Nordic Industrial Fund (2002): NorGeoSpec 2002, A Nordic system for specification and control of geotextiles in roads and other trafficked areas. Region nord - Ressursavdelingen - Geo- og laboratorieseksjonen Side 18 av 19

20 Geoteknisk rapport nr Frimann Clausen, Carl J (1990): Beast. A Computer Program for Limit Equilibrium Analysis by the Metod of Slices. Report , revision 1, 24. April Vianova GeoSuite AB (2007): Manualer for NovaPoint GeoSuite beregningsprogrammer GS Stability og GS Settlement Region nord - Ressursavdelingen - Geo- og laboratorieseksjonen Side 19 av 19

21

22

23

24

25

26 Side 1 av 4 BORPUNKTER E6 FALLHEIA - SANDHEIA Hullnr. x-koordinat y- koordinat z- koordinat Bormetode Stoppkote Løsmasse Fjell Profil Avsett Merknad , ,88 87,04 Totalsondering 94 2,5 1,2 309,5-0, , ,31 87,44 Totalsondering 94 1,3 1,2 359,9 0, , ,62 86,64 Totalsondering 94 2,2 1,2 410,1 0, , ,11 86,01 Totalsondering 94 4,0 1,6 460,1 0,0 4PR , ,11 86,01 Rep. prøveserie 90 4,0 460,1 0, , ,50 88,05 Totalsondering 94 0,3 1,4 530,1 0, , ,72 85,28 Totalsondering 90 3,0 570,0 0, , ,94 84,72 Totalsondering 90 3,3 629,8 0, , ,32 83,99 Totalsondering 94 4,2 1,2 710,0 0, , ,57 84,11 Totalsondering 94 7,3 1,2 760,0 0,0 9PR , ,57 84,11 Rep. prøveserie 90 7,0 760,0 0, , ,78 84,61 Totalsondering 90 2,5 800,1 0, , ,67 83,73 Totalsondering 94 1,1 1,0 827,4-1,0 873G , ,08 85,75 Totalsondering 94 1,3 3,4 873,2 0,3 893G , ,55 87,49 Totalsondering 94 0,8 3,5 893,7 0,1 904G , ,09 88,69 Totalsondering 94 0,6 2,9 902,5-1,1 914G , ,30 89,35 Totalsondering 94 1,0 3,0 914,4 0,2 924G , ,27 90,25 Totalsondering 94 1,2 3,3 923,7 0,6 948G , ,30 90,88 Totalsondering 94 1,2 3,2 948,0-0,1 975G , ,23 92,04 Totalsondering 94 1,5 3,2 975,1-0,2 1100G , ,10 89,94 Totalsondering 94 1,0 3,4 1100,0 0,1 1150G , ,10 87,32 Totalsondering 94 2,1 2,6 1150,0 0,1 1200G , ,00 86,67 Totalsondering 94 0,7 4,5 1200,0-0,1 1282G , ,44 77,36 Totalsondering 94 4,2 3,0 1283,4 0, VG , ,50 78,10 Totalsondering 94 1,6 3,2 1289,6-20,0 1290G , ,74 77,31 Totalsondering 94 3,1 3,1 1290,1 0,0 1300G , ,14 77,52 Totalsondering 94 3,1 3,1 1300,3 0,0 1350G , ,22 84,08 Totalsondering 94 0,8 3,1 1349,4-0, , ,24 45,11 Totalsondering 91 48,9 1680,2 0, , ,01 45,34 Totalsondering 91 21,4 1680,2-20, , ,07 45,06 Totalsondering 91 21,6 1680,3 19,4 BILAG 3 Euref89, sone 33 VEGLINJE: Borpunktoversikt.xls

27 Side 2 av 4 Hullnr. x-koordinat y- koordinat z- koordinat Bormetode Stoppkote Løsmasse Fjell Profil Avsett Merknad , ,59 46,11 Totalsondering 90 38,6 1698,1 219, , ,89 45,43 Totalsondering 91 49,0 1700,1 0, , ,14 43,98 Totalsondering 90 29,9 1718,4 239, , ,43 45,35 Totalsondering 90 35,2 1723,1 239,9 163PR , ,43 45,35 Rep. prøveserie 90 10,0 1723,1 239, , ,71 43,90 Totalsondering 91 29,7 1745,4 236, , ,18 47,18 Totalsondering 91 37,7 2489,9 0, , ,60 77,00 Totalsondering 91 30,0 2549,9-36, , ,48 77,37 Totalsondering 91 23,9 2609,6 0, , ,97 76,99 Totalsondering 91 19,8 2649,4-30, , ,13 77,67 Totalsondering 91 21,7 2700,0 0, , ,66 55,94 Totalsondering 94 10,3 1,5 2890,0 30, , ,10 56,06 Totalsondering 94 3,9 3,8 2910,2 1,0 106PR , ,10 56,06 Rep. prøveserie 90 3,0 2910,2 1, , ,37 59,91 Totalsondering 94 2,4 2,9 2931,2-27, , ,00 62,67 Totalsondering 94 0,9 2,8 2934,0-77, , ,72 68,21 Totalsondering 94 0,7 2,9 2957,4-109, , ,01 92,10 Totalsondering 94 5,8 1,9 2999,8 0,1 108PR , ,01 92,10 Rep. prøveserie 90 5,0 2999,8 0, , ,91 92,16 Totalsondering 94 2,0 3,1 3050,1-0, , ,91 92,10 Totalsondering 94 6,8 2,7 3099,9-0, , ,63 92,05 Totalsondering 94 6,8 2,6 3149,7-0, , ,77 92,12 Totalsondering 94 4,9 2,5 3200,0-0,1 112PR , ,77 92,12 Rep. prøveserie 90 4,0 3200,0-0, , ,62 92,13 Totalsondering 94 8,2 3,2 3250,0 0, , ,93 76,63 Totalsondering 94 5,1 2,1 3293,4 142, , ,42 92,35 Totalsondering 94 4,9 0,2 3419,9 1, , ,28 77,58 Totalsondering 94 13,9 1,6 3420,9 130,6 155PR , ,28 77,58 Rep. prøveserie 90 6,0 3420,9 130, , ,30 92,48 Totalsondering 93 9,0 0,0 3470,0 1,3 158PR , ,30 92,48 Rep. prøve 90 5,0 3470,0 1, , ,61 93,29 Totalsondering 94 1,9 1,1 3585,0 2, , ,12 93,55 Totalsondering 94 0,9 2,6 3753,9 2,6 Euref89, sone 33 VEGLINJE: Borpunktoversikt.xls

28 Side 3 av 4 Hullnr. x-koordinat y- koordinat z- koordinat Bormetode Stoppkote Løsmasse Fjell Profil Avsett Merknad , ,50 85,13 Enkel sondering 93 0,0 0,0 3808,6 3,1 Berg i dagen , ,12 70,90 Totalsondering 94 0,5 3,1 3900,4 9, , ,17 52,27 Totalsondering 94 7,8 3,3 4190,0 10, , ,83 49,50 Totalsondering 94 8,1 3,9 4230,0 15, , ,54 47,67 Totalsondering 94 4,2 1,0 4340,0 10, , ,39 114,07 Totalsondering 94 25,3 0,0 5940,8-123, , ,82 62,07 Totalsondering 94 14,3 2,7 5952,8 13, , ,21 77,53 Totalsondering 94 7,1 1,2 5954,3-44,0 136PR , ,21 77,53 Rep. prøveserie 90 5,8 5954,3-44, , ,28 71,72 Totalsondering 94 11,9 1,9 5993,9-24,4 135PR , ,28 71,72 Rep. prøveserie 90 6,0 5993,9-24, , ,40 60,17 Totalsondering 94 7,4 2,1 5997,4 17, , ,02 59,39 Totalsondering 94 12,3 1,3 6026,4 22, , ,59 67,55 Totalsondering 94 2,8 2,9 6033,8-12, , ,39 59,26 Totalsondering 94 4,6 3,0 6119,6 30, , ,74 116,42 Totalsondering 94 37,7 0,7 6132,8-76, , ,83 51,58 Totalsondering 91 37,9 6192,1 42,1 129PR , ,83 51,58 Rep. prøveserie 90 7,8 6192,1 42, , ,38 115,71 Totalsondering 94 29,9 1,8 6192,6-66, , ,36 116,95 Totalsondering 94 25,5 1,5 6251,4-58,6 145PR , ,36 116,95 Rep. prøveserie 90 5,8 6251,4-58, , ,22 53,98 Totalsondering 90 23,6 6251,4 39, , ,22 116,27 Totalsondering 94 25,0 0,9 6294,7-54, , ,61 52,25 Totalsondering 94 27,9 1,3 6303,4 49, , ,10 53,28 Totalsondering 94 7,4 2,3 6349,8 53, , ,96 116,48 Totalsondering 94 22,1 1,0 6354,6-47, , ,46 86,31 Enkel sondering 93 0,0 0,0 6389,7 4,0 Berg i dagen , ,79 114,75 Totalsondering 94 16,9 2,8 6393,4-40, , ,85 85,57 Enkel sondering 93 0,0 0,0 6425,4 7,9 Berg i dagen , ,87 115,23 Totalsondering 94 13,2 2,5 6427,0-45,7 142PR , ,87 115,23 Rep. prøveserie 90 4,8 6427,0-45, , ,60 115,70 Totalsondering 94 12,8 2,8 6450,4-49, , ,96 84,27 Enkel sondering 93 0,0 0,0 6451,0 8,6 Berg i dagen Euref89, sone 33 VEGLINJE: Borpunktoversikt.xls

29 Side 4 av 4 Hullnr. x-koordinat y- koordinat z- koordinat Bormetode Stoppkote Løsmasse Fjell Profil Avsett Merknad , ,26 116,32 Totalsondering 94 13,6 2,0 6485,9-56, , ,08 88,68 Enkel sondering 93 0,0 0,0 6489,9 1,8 Berg i dagen , ,12 117,11 Totalsondering 94 17,5 2,0 6537,0-60, , ,32 85,12 Totalsondering 94 3,8 1,9 6543,2-6, , ,34 85,58 Totalsondering 94 4,7 2,9 6564,4-6, , ,04 117,20 Totalsondering 94 16,1 1,4 6580,0-59, , ,04 86,66 Totalsondering 94 2,1 1,6 6604,5-9, , ,89 92,29 Totalsondering 94 4,1 1,6 6636,2-20,0 154PR , ,89 92,29 Rep. prøveserie 90 3,8 6636,2-20,0 U , ,28 87,32 Totalsondering 94 7,0 1,1 7446,0 5,0 Boring utført for tidligere prosjekt , ,68 84,81 Enkel sondering 93 0,0 0,0 7562,8 8,9 Berg i dagen - tidligere prosjekt , ,01 84,73 Enkel sondering 93 0,0 0,0 7570,4 8,6 Berg i dagen - tidligere prosjekt , ,24 83,17 Enkel sondering 93 0,0 0,0 7595,8 8,7 Berg i dagen - tidligere prosjekt , ,22 81,16 Enkel sondering 93 0,0 0,0 7603,8 11,5 Berg i dagen - tidligere prosjekt U , ,16 83,79 Totalsondering 94 4,8 4,3 7623,8 4,7 Boring utført for tidligere prosjekt U , ,82 83,70 Totalsondering 94 1,9 3,9 7624,0 1,3 Boring utført for tidligere prosjekt U , ,47 83,05 Totalsondering 94 2,6 2,5 7641,3 5,0 Boring utført for tidligere prosjekt U , ,33 83,52 Fjellkontrollboring 93 1,9 0,0 7642,0 1,9 Boring utført for tidligere prosjekt , ,34 80,66 Enkel sondering 93 0,0 0,0 7648,0 7,5 Berg i dagen - tidligere prosjekt , ,18 78,74 Enkel sondering 93 0,0 0,0 7653,2 8,6 Berg i dagen - tidligere prosjekt TOTALT 1095,6 164,6 Euref89, sone 33 VEGLINJE: Borpunktoversikt.xls