Evaluering av kulturområdet Rapport

Transkript

1 Ås kommune Evaluering av kulturområdet Rapport Nils Gunnerud Fossumvegen Eidsvoll Verk

2 2 Prosjektgruppens anbefaling Prosjektgruppen har våren 2015 arbeidet med spørsmålet om framtidig organisering av kulturområdet i Ås kommune. Gruppen har gjennomført en samlet vurdering av kommunens utfordringer på kulturområdet, økonomi og ønsket om å bruke kultur som et verktøy for vellykket samfunnsutvikling. På denne bakgrunn er det prosjektgruppens anbefaling å samle kulturområdet i en kulturenhet ledet av en kommunalt ansatt kultursjef. Denne enheten bør få navnet Kultur, frivillighet og fritid Hensikten med forslaget til ny organisering er å etablere en mer robust og synlig kulturenhet. Det vil også være et potensiale å arbeide for mer ekstern finansiering av tiltak og prosjekter. Denne enheten skal arbeide med de oppgaver som de gjør i dag i tillegg skal de arbeide med strategiske oppgaver i henhold til kommuneplanens målsettinger. Målsetting for å organisere tjenestene i en samlet enhet vil være å Lage en slagkraftig enhet som kan levere de kommunale tjenestene på en måte som er lett tilgjengelig for innbyggerne. Samle en tjeneste som på en rasjonell måte kan løse de utfordringer som kommer på kulturområdet og gjør kommunen best mulig forberedt Arbeide for å få mer av studentene ved NMBUs fritids- og kulturkonsum til Ås Bygge opp regionens beste kulturtilbud. Ås Ellen Benestad Alexander Krohg Plur Emil Schmidt Sverre Strand Teigen Laila P. Nordsveen Linda Rasten Nils Gunnerud

3 3 Bakgrunn Denne gjennomgangen av kulturområdet har bakgrunn i kommunestyresak 14/ , og i handlingsprogrammet for 2015 som ble vedtatt i kommunestyret «Bestillingen» for arbeidet er formulert slik Gjennomgang av hele kulturområdet når det gjelder organisering og innhold. Hva er det ønskelig at kulturområdet skal være i Ås? Hvilke kulturaktiviteter kan utføres av frivillige? Evaluere kulturhuset når det gjelder organisering, bruken, innholdet og det tekniske. Det opprettes en prosjektgruppe som består av 3 fra administrasjonen 1 tillitsvalgt 2 politikere. Prosjektet kom i gang i januar 2015 og forutsettes klart for behandling i kommunen i mai Prosjektrapporten vil bli behandlet i politiske utvalg i juni. Prosjektgruppe Ellen Benestad Alexander Krohg Plur Emil Schmidt Sverre Strand Teigen Laila P. Nordsveen Linda Rasten Kultur og oppvekstsjef Kulturskolerektor Økonomisjef Hok Hok Hovedtillitsvalgt Referansegruppe Arne Hågensen Marianne Selvik Bjørn-Erik Pedersen Myfanwy Moore-Evensen Tone Eng Lill Gustavsen Lokna Kulturleder Biblioteksjef SLT koordinator Kulturhuskoordinator Leder Frivilligsentralen konsulent org. og pers. Nils Gunnerud har vært engasjert som ekstern rådgiver og prosjektleder. Prosjektgruppen har hatt 6 møter, hvorav 3 møter sammen med referansegruppen. I tillegg ble det 14.4 gjennomført en heldagsbefaring til Askim kommune for å se nærmere på organiseringen av kommunens kulturarbeid og driften av Askim kulturhus. Her deltok både referansegruppen og prosjektgruppen.

4 4 Overordnede føringer i kulturarbeidet Statlige føringer Kulturarbeidet i Norske kommuner er forankret i en tradisjon fra de første Kulturmeldingene på 70 tallet fram til «Lov om offentlege styresmakters ansvar for kulturverksemd» (Kulturloven) ble vedtatt i Stortinget I kulturloven slår Stortinget fast at kultur skal være et vesentlig bidrag i befolkningens livskvalitet. Kulturloven er uttrykk for visjonen om at Norge skal være en ledende kulturnasjon som legger vekt på kulturdimensjonen i alle deler av befolkningen. Kunst og kultur har stor verdi i seg selv, samtidig som kultursektoren påvirker andre samfunnsområder. Loven slår fast at det er en offentlig oppgave å tilrettelegge for et bredt spekter av kulturvirksomhet, slik at alle får en reell mulighet til å delta i kulturaktiviteter og oppleve et mangfold av kulturuttrykk. Stortinget forutsetter at staten, fylkeskommunene og kommunene anerkjenner sitt ansvar på feltet og sørger for å gi kulturell virksomhet gode og forutsigbare rammevilkår. Regionale føringer På regionalt nivå er den forventede befolkningsutviklingen i vårt område av stor betydning også for kulturarbeidet. Ås kommune har sammen med de andre kommunene i Oslo og Akershus og Akershus fylkeskommune utarbeidet en «Regional plan for transport og areal». I følge denne planen er Ås utpekt som en av seks regionale byer i regionen. Ås har ifølge planen stort potensiale som universitetsby. I planen heter det at høyt utdannede (og kreative) personer i et område trekker til seg, eller stimulerer til oppstart av nye, kunnskapsintensive virksomheter. I Osloregionen er de med høyere utdanning konsentrert til Bærum/Asker og Oslo kommune. Follo kommunene har ikke samme konsentrasjon, selv om befolkningen i Ås har generelt høy utdanning. Kommuneplanen for Ås kommune I utkast til kommuneplan for Ås kommune er kultur et viktig satsningsområde for å lykkes i kommunens utvikling i de nærmeste 15 årene. To av hovedmålene går direkte på arbeidet som gjøres innen kulturfeltet Hovedmål nr 2, I 2027 er Ås en inkluderende og mangfoldig kommune. Hovedmål nr 3. I 2027 er Ås et kunnskaps- og kultursenter i regionen. Ås kommune har som mål å legge til rette for at befolkningen kan leve et godt og helsefremmende liv i en bærekraftig kommune. Kommunen har et stort ansvar for å legge til rette for en framtidsrettet utvikling av samfunnet, samtidig som utfordringene krever at alle innbyggere bidrar.

5 5 Organisering av kulturarbeidet i dag Kulturområdet i Ås kommune I følge utkastet til kommuneplan for vil en vellykket utvikling i kommunen, med sterk vekst kunne «leses i befolkningens folkehelse og livskvalitet». Det vil si at kultur vil være et viktig bidrag for å nå kommuneplanens mål. Kulturområdet er i dag organisert under oppvekst og kultursjefen med «Hovedutvalg for oppvekst og kultur» som politisk utvalg. Her er kultur oppdelt i fire virksomhetsområder: Kulturskolen Biblioteket / lokalhistorisk arkiv Almenkultur(lag og foreninger, tilskudd mm, / kulturhuset / ungdomshusene Områder som ikke er organisert i denne enheten er idrett, anlegg, frivilligsentral, forebyggende arbeid, integrering m fl. Dette er tjenester som i mange kommuner hører inn under kulturområdet, men som Ås kommune har organisert i andre enheter. Brukerperspektiv på arbeidet Når det gjelder det arbeidet som utføres på kulturområdet er det mye godt kulturarbeid som gjøres og mange etterspurte tjenester som når brukerne. Denne rapporten omhandler ingen empirisk undersøkelse for hvordan innbyggerne og kulturlivet opplever kommunens kulturtjenester. Det vi kan se av erfaring fra andre kommuner er at jo mer tjenestene er oppdelt på kulturområdet jo mer uoversiktlig opplever brukerne at tilbudet er. For kommunen kan en slik situasjon ha noen uønskede effekter For innbyggerne, politikerne og for administrasjonen oppleves organiseringen som fragmentert og prioriteringene uklare. Det mangler oversikt over samlet ressursbruk og en mister mulighet for å gjøre innsatser på tvers av områder innenfor budsjettrammene. Det blir vanskeligere å arbeide med langsiktige strategier for kulturarbeidet som igjen kan være med å oppfylle kommuneplanens målsettinger.

6 6 Kommunens totale kostnader kultur Ut fra Kostra-tall 2014 har Ås kommune følgende utgifter på kulturområdet i her vist % av kommunens driftsutgifter: Bruk av Kostra tall på kulturfeltet har en del svakheter da kostnader føres ulikt kommunene i mellom. Når vi ser på helheten i kommunens utgifter til kultur gir figuren en god oversikt over kommunens innbyrdes utgifter på området. Figuren viser kostnadene i perioden 2000 til Ås kommunes samlede utgifter til Kultursektoren ligger over Askim og KOSTRA-gruppe 7, og under Asker og gjennomsnittet for Akershus. Frivillighet i Ås I kommunestyrets bestilling for denne evalueringen spørres det om hvilke kulturaktiviteter som kan utføres av de frivillige. Ås kommune har et svært aktivt frivillig organisasjonsliv, det er registrert rundt 220 lag og foreninger. De representerer en rekke aktiviteter og er «grasrota» i kommunens kulturliv. I St meld 39 ( ) «Frivillighet for alle» drøftes spørsmål vedrørende frivilligheten. Her i landet er bærebjelken i kulturarbeidet den frivillige innsatsen som gjøres av tusenvis av dugnadsarbeidere. I følge Stortingsmeldingen kan verdiskapingen av det frivillige arbeidet utgjøre over 100 milliarder kroner hvert år, (beregnet av Statistisk Sentralbyrå) dvs rundt kr pr innbygger. Frivillig arbeid kan supplere offentlig innsats blant annet på følgende områder: Utløse ressurser og tilby tjenester som utfyller offentlige tilbud Bidra til å fange opp og sette på dagsordenen nye behov som bør følges opp med tilbud fra det offentlige

7 7 I Stortingsmeldingen drøftes det hvilken politikk kommunene kan ha for å sikre at frivilligheten utvikler seg. Her pekes det på blant annet Å sikre frivillighetens uavhengighet og mangfold Å legge til rette for at alle kan delta i frivillig arbeid Når det gjelder områder der frivillige organisasjoner kan være med å bidra peker meldingen på blant annet Utvikling gode nærmiljøer Utviklingen av et godt oppvekst- og ungdomsmiljø Aktiviteter som bidrar til identitetsbygging. Frivilligheten i Ås og verdiskaping Legger en frivillighetsmeldingens regnestykke om verdiskaping til grunn også i Ås, med innbyggere vil verdiskapingen av frivillig arbeid utgjøre rundt 370 mill kr årlig. Holder vi oss til frivillighetsmeldingens oversikter, og forutsetter at Ås er en «typisk Norsk kommune» så deltar over 50% av innbyggerne i kommunen hvert år i en eller annen form for frivillig arbeid, og 30% av innbyggerne er organisert i en frivillig organisasjon. Kommunens bidrag På kulturbudsjettet i Ås kommune er det avsatt 0,55 mill kr til støtte til barneog ungdomsorganisasjonene. En del av midlene benyttes i til kulturarrangementer der 0,2 mill kr gis som underskuddsgaranti til lokale arrangører. I tillegg til dette er det tradisjon i Ås kommune at det er kommunen som reiser kultur og idrettsanleggene og drifter disse slik at idretts- og kulturlivet kan utøve sine aktiviteter. God samhandling må til En kan ikke forvente at de frivillige kan løse kommunale oppgaver på kulturområdet, men de kan være en viktig ressurs i kommunen når man skal møte utfordringene Ås står overfor i årene som kommer. Kommunen vil ikke virkemidler til å løse alt alene. For å nå eller nærme seg å nå kommuneplanens mål, må alle gode krefter virke sammen. Utgangspunktet er godt i Ås for å utvikle videre god samhandling mellom de frivillige og det offentlige, men en kan ikke forvente at de frivillige skal overta kommunale oppgaver. Partene må se hverandre som likeverdige aktører som sammen kan arbeide for felles mål og strategier til beste for lokalsamfunnet i Ås. For å få til dette er det viktig at kommunen er en tydelig og forutsigbar samarbeidspartner og tilrettelegger.

8 8 Forslag til ny organisering Hensikten med organiseringen Hensikten med den nye organiseringen er å etablere en robust og synlig kulturvirksomhet. Denne enheten skal arbeide med oppgaver som de gjør i dag i tillegg skal de arbeide med strategiske oppgaver i henhold til kommuneplanens mål. Målsetting for organiseringen Lage en slagkraftig enhet som kan levere de kommunale tjenestene på en måte som er lett tilgjengelig for innbyggerne. Samle en tjeneste som på en rasjonell måte kan løse de utfordringer som kommer på kulturområdet og gjør kommunen best mulig forberedt Arbeide for å få mer av studentene ved NMBUs fritids- og kulturkonsum til byen Bygge opp regionens beste kulturtilbud. Organisasjonskartet I en situasjon der en ikke kan forvente vesentlig vekst i budsjettrammene er det viktig å bruke midlene på beste og mest effektive måte. Av den grunn vil prosjektgruppen anbefale å etablere en kulturvirksomhet under en felles overbygning. Illustrert slik Kultursjef Kultur skole Bibliotek Kulturhus Frivillighet Idrett Kino Samf.hus Fritid Nærmiljø Anlegg Frivillig arbeid Lag / foreninger Frivillig sentral Barn og unge Integrering med mer Personell Personell i en slik «felles paraply» vil ha mellom 37 og 50 årsverk, avhengig av hva som legges til enheten. Samlet budsjett for virksomheten En samlet budsjettramme for kommunal del vil være mellom 30 og 40 mill kr, i tillegg ulike eksterne ordninger, egen inntjening på utleie mm.

9 Vedlegg 9

10 1. Status kulturområdet 10

11 11 Ås bibliotek Mål Folkebibliotekene er lovfestet i Lov om Folkebibliotek, her heter det: Folkebibliotekene skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet, gjennom aktiv formidling og ved å stille bøker og andre medier gratis til disp.for alle som bor i landet. Folkebibliotekene skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt. Det enkelte bibliotek skal i sine tilbud til barn og voksne legge vekt på kvalitet, allsidighet og aktualitet. Bibliotekenes innhold og tjenester skal gjøres kjent. Folkebibliotekene er ledd i et nasjonalt biblioteksystem. Målgruppe I følge bibliotekloven «alle som bor i landet». Åpningstid Ås: Mandag-torsdag 10-18, fredag-lørdag Nordby: Tirsdag, torsdag 10 19, onsdag, fredag 10-16, lørdag Lokaler Ås: Nordby: 728 m2 fordelt på første etasje og underetasjen i Ås kulturhus 600 m2 i Vinterbrosenteres 2. etasje Brukere Antall personer med aktivt lånekort på Ås bibliotek er Brukerne fordeler seg på et bredt spekter av befolkningen og det er flere som bruker biblioteket enn det lånekortene skulle tilsi. F eks er de som kommer for å lese aviser, bruker PC eller lesesal, dette krever ikke lånekort. Barn under skolealder har ikke lånekort. Antall besøk Ås Nordby Antall utlån Antall ansatte/ årsverk 12 ansatte, 9 årsverk Utfordringer fremover Å fylle alle krav i folkebibliotekloven på en profesjonell måte. Å være aktuelle når budsjettene er de samme og materialet blir spredd på stadig flere plattformer. Å ha kapasitet til å formidle både digitalt og i levende live, direkte til bruker. Ås lokalhistoriske arkiv Mål Arkivets formål er å samle, registrere og oppbevare ikke-offentlige kommunale arkiver samt å gjøre dette tilgjengelig for alle interesserte. Målgruppe For innsamling: Ikke-offentlige arkiver fra private og bedrifter i Ås kommune. For formidling: Alle med informasjonsbehov om Ås kommunes lokale historie. Åpningstid Mandag 10-15, torsdag 12 18

12 12 Lokaler Kontoret er samlokalisert med voksenavdelingen ved Ås bibliotek. Magasin i kjelleren på kulturhuset. Antall brukere Det er mulig å ha tilgang til arkivet via nettet, eller gjennom bibliotekpersonalet. Antall personer som henvendte seg direkte til arkivaren var 105. Litt statistikk 2014 Loggførte besøk 122 Nye aksesjoner 20 Formidlingsoppdrag 64 Utlån 126 Materiale er ofte unika som ikke lånes ut, men som må studeres på stedet. Antall ansatte/ årsverk 1 ansatt, 0,5 årsverk Utfordringer fremover En liten personalressurs medfører at oppgavene er flere enn det som lar seg løse. Oppgavene er innen registrering, arkivering, formidling gjennom besøk og nettbaserte plattformer. Virksomheten stiller store krav til kompetanse. Ungdomshusene Ungdomshusene i Ås er Midtgård, ved Åsgård barneskole, Skoleveien 5 der en disponerer den gamle gymsalen og sløydsalen. Rudolf ligger i Kjeller n på Nordbytun ungdomsskole. Mål Ungdomshusene skal være et rusfritt uorganisert tiltak for ungdom i Ås, der de kan utvikle sosial kompetanse i form av samspill og relasjon med andre unge, gjennom aktiviteter sammen med ungdoms arbeidere og andre ungdom. Husene er nøytrale i forhold til politisk og religiøs tilhørighet. Målgruppe Tilbudet i ungdomshusene henvender seg til ungdom mellom år. Åpningstider Midtgard har åpent tirsdag og torsdag kl kl Mandag og onsdag kl kl Fredag kl kl Til sammen 25 timer åpningstid pr uke. Rudolf har åpent man, tirs og torsdag kl kl Onsdag kl kl Fredag kl kl Til sammen 23 timer åpningstid pr uke. Aktivitet Antall unike registrerte brukere ved Midtgard er 262 Antall unike registrerte brukere ved Rudolf er 133 Besøket totalt i 2014 fordelte seg slik: Midgard: 4519 og ved Rudolf 3729.

13 13 Personell Antall ansatte er 3,7 årsverk delt på 7 ansatte Utfordringer Utfordringer framover Vil være å møte utviklingen i Ås, den øker i omfang og stadig nye mennesker med forskjellige bakgrunn bosetter seg, noe vi ser på ungdomsmiljøet. Vi har også lite ressurser som gjør at det kan bli en utfordring å møte befolkningsøkningen og ha et godt nok tilbud, mtp det som medføres av utfordringer rent arbeidsmessig! Vi ser også behovet for fagkompetanse da fler og fler av ungdommene krever dette, en egne nærmiljø avdeling med miljøarbeidere, utekontakter, ungdomshus osv, tror vi kan være en fremtidig løsning enten som en egen avdeling eller under helse og sosial avdelingen som kanskje er mer i tråd med det Tverrfaglige for ungdomsarbeidet i Ås! Kulturadministrasjon Virksomhetsleder kultur 0,4 årsverk nyttes på kulturhuset. 0,1 årsverk på ungdomshusene 0,5 årsverk som nyttes til oppgavene: Søknadsbehandling tilskuddssaker (driftstilskudd og arrangementstilskudd) Kulturminnesaker planlegging og utføring Utsmykking av bygg Saksbehandling av saker for hovedutvalget, inkludert veinavnsaker Felles prosesser for virksomheten (budsjett, rapportering m.v.)

14 14 Ås kulturhus Når Ås kulturhus omtales her må det gjøres oppmerksom på at det fort kan bli misforståelser. Begreper Ås kulturhus har to betydninger Ås kulturhus er bygningen med arealer for flere virksomheter Ås kulturhus er også navnet som blir benyttet på arrangementer og tiltak i kinosalen og kinovestibylen Ås kulturhus sto ferdig i 1970 som et av landets mest moderne kinoanlegg. Anlegget har et areal på 3 560m 2 nettoareal fordelt på følgende funksjoner: Funksjon Rom Areal Samfunnshus møte og selskapslokaler. Store salong Store sal Lille sal m støttearealer 600m 2 Festsal i Åsgård skole* Festsal (150m 2 ) Arrangementer Kinosal Vestibyle 670m 2 400m 2 Garderober for artister oa i 500m 2 kjeller Kino Kinosalen Maskinrom m m 60m 2 Ås hovedbibliotek 730m 2 Seniorsenteret inkl 600m 2 støttefunksjoner SUM 3 560m 2 * Festsalens areal er ikke med i arealet for Kulturhuset. Mål Det er formulert følgende overordnede mål for Ås kulturhus å Sikre alle innbyggere tilgang på et godt kulturtilbud gjennom varierte kulturarrangementer. Gi kulturlivet en best mulig arena for presentasjon av sine arrangementer for et bredt publikum. Ha en godt besøkt kino. Være med å synliggjøre Ås som en god bostedskommune Være med å gi Ås sentrum mer liv og aktivitet Utleie av Samfunnshuset De to siste virksomhetsårene 2013 og 2014 har det vært et gj snitt utleieantall i samfunnshusdelen som viser Pr år % andel av total bruk Kommunes interne bruk % Andre brukere % SUM % Kapasitet Samfunnshusets saler Store sal 60 plasser Lille sal 30 Store salong 45 plasser Festsal 170

15 15 Brukergrupper Den vesentlige delen av bruken i samfunnshuset er kommunale møter på dag og kveld. De øvrige møtene er hovedsakelig foreningslivet. Arrangements og publikum oversikt Antall arr Antall arr SUM Antall arr Antall arr SUM egen regi utleie egen regi utleie Antall publikum Snitt pr arrangement Aktive på scenen i kinosal, 140 i vestibylen i kinosal, 190 i vestibyle Målgrupper: Målgrupper for aktiviteten er alle innbyggere i Ås, barn, unge og voksne. Hovedsatsingen er 0 13 år og de over 35 år. Kino Kinoen har forestillinger onsdag og søndag, som regel 2 forestillinger pr kveld (Noen forestillinger er langfilmer med kun en forestilling pr kveld). Tilbudet 11 måneder pr år, stengt i juli Antall forestillinger Antall publikum Andel barn og unge Målgrupper Kinotilbudet henvender seg i stor grad til barn, unge og familier. Samtidig åpner kinosalens størrelse for at en også kan ha noe premierer med «storfilmer» med allment publikum som målgruppe. Utendørsarrangementer Kulturhuset har et stort utendørsareal i Borgården og ved utescenen. Her er det vært år flere arrangementer som trekker et stort publikum. Det an være opptreden på utescenen, julegrantenning, UKE avspark og 17. mai arrangement. Kulturhusets personale har også bidratt ved Ås mart n. Personell kulturhuset og kino Kulturhuset Koordinator 100% Lyd 50% Lys 50% Arne 40% SUM 240% Oppgavene er fordelt på 4 personer. Kino Maskinist og program 50% SUM 50% Samfunnshuset møterom og selskapslokaler Konsulent 100%

16 16 Seniorsenteret Seniorsenteret holder til i kjelleretasjen i kulturhuset. Her er det stort lokale med eget fullt utstyrt kjøkken med lager osv. Senteret holder åpent mandag til torsdag fra kl På helg og kveldstid er lokalene åpne for utleie. Målgruppa for tilbudet er pensjonister og andre med fri på dagtid, og aktivitetene er foredrag, trim, bridge o.a. Seniorsenteret er drevet av frivillige i Ås seniorsenter. Senteret mottat kommunalt tilskudd til driften. Samlet besøk i Ås kulturhus Samlet besøk i Ås kulturhus pr år har de to siste årene vært i gjennomsnitt følgende: Pr år 1 Biblioteket Arrangementer Kino Samfunnshuset (910 x 25 personer x 30%) Seniorsenteret Foreninger og utleie Seniorsenteret SUM Besøkstallet fremkommer i bibliotekets dørteller 2 Antallet fremkommer i Kulturhusets billettsalg og arrangementsoversikt 3 Antallet framkommer i kinoens billettsalgsoversikt 4 Antallet vurdert ut fra 30% av et gjennomsnitt på 25 personer pr møte, Kommunens interne bruk er ikke med i tallgrunnlaget 5 Seniorsenteret er åpent Mand, tirsd, onsd og torsd kl Besøk beregnet ut fra 10 mnd drift pr år med snitt 50 besøk pr åpningsdag. 6 Lag og foreninger i Seniorsenteret på kveld og helgetid. Snitt 2 ganger pr uke 10 mnd pr år 25 personer pr gang Utfordringer framover Ås kulturhus sto ferdig i 1970, den gang en av landets mest moderne kinoanlegg. Den største utfordringen med kinosalen i dag er at den i liten grad har blitt vedlikeholdt og oppgradert i årene etter åpningen. Når det gjelder de scenetekniske fasiliteter er de i 2012 blitt vurdert til å trenge en omfattende rehabilitering, det samme med stoler, overflater som gulv, vegger og tak. Mangelen på utstyr og infrastruktur gjør det kostbart for kulturhuset og for leietagere å arrangere i salen. Dette fordi det meste av nødvendig utstyr må leies og transporteres inn. Dette er både kostbart og tidkrevende. Det lokale kulturlivet er liten grad i stand til å betale de ekstrakostnadene som kommer på

17 17 for å få det praktiske i orden. Situasjonen gjør at kulturhuset ofte taper i konkurransen med andre kulturhus i regionen Høsten 2014 har det også kommet nye standard akustikk krav til saler «NS 8178 Akustiske kriterier for rom og lokaler for musikkutøvelse» en standard som er utarbeidet i nært samarbeid mellom Norsk Musikkråd og fagmiljøene innen akustikk i Norge. Denne standarden vil i årene som kommer bli lagt til grunn for vurdering av alle konsertlokalers egnethet, ved vurdering av spillemiddel og andre tilskudd osv. Kinosalen svarer i dag ikke til de krav som nå gjelder for denne typen saler. Det mest mangelfulle for salen er allikevel to forhold: Det er ikke nok kapasitet på varmeanlegget til å holde temperaturen på normalnivå i kinolokalet når det er kuldegrader utendørs. Deler av gardrobeanlegget og støttefunksjonene har ikke ventilasjon.

18 18 Kulturskolen i Ås Mål Kulturskolens skal gi et allsidig og godt aktivitets- og undervisningstilbud innenfor kunst- og kulturområdet til barn og unge i Ås kommune. Det er ønskelig at minst 30% av målgruppen skal ha et tilbud i kulturskolen. Gjennom sin virksomhet skal kulturskolen både være en tradisjonsbærer og en arena for nytenkning og utvikling. Kulturskolen i Ås ble utnevnt som nasjonal «fyrtårnkulturskole» i 2012 av Norsk kulturskoleråd. Kulturskolen skal fylle følgende oppgaver: 1. Være en undervisningsinstitusjon og aktivitetsarena Grunnprogrammet - gruppe- og ensembleundervisning Kjerneprogrammet undervisning tilpasset den enkelte elev Fordypningsprogrammet undervisning for elever med særlig interesse og forutsetninger. 2. Være et ressurs- og kompetansesenter i kommunen og regionen Kulturskolen skal være et ressurssenter innenfor følgende hovedområder: A. Kunst og kulturfaglig kompetansesenter innen pedagogikk, utøvende, arrangør, instrumenter og utstyr. B. Ressurssenter for skolene Den kulturelle skolesekken, Kreativt partnerskap, valgfag i ungdomsskolen, prosjekter og aktiviteter i SFOtid. C. Ressurssenter for fritidskulturlivet Dirigenter for kor, korps og orkestre, aktiv samarbeidspart, initiativtaker til prosjekter, organisering og administrasjon. Det profesjonelle kulturlivet. Arrangerer UKM. D. Ressurssenter for et mangfoldig og flerkulturelt samfunn Ås internasjonale kultursenter ved kulturskolen er pådriver til kulturelt mangfold i kommunen. E. Et senter for kulturell vekst og utvikling Ta initiativ til, og delta i, kommunale, regionale og nasjonale utviklingsprosjekter. Tilbud i dag Kulturskolen tilbyr undervisning fra barnehagealder og igjennom hele oppveksten, frem til fylte 20 år. Hovedvekten er barn og unge men skolen har i prinsippet ingen øvre aldersgrense for elevinntak. Undervisningen omfatter gruppetilbud og individuell undervisning, der er ren ferdighetsopplæring og mer prosjektorganisert undervisning. Tilbudet er innenfor Musikk Dans Teater Visuell kunst Den kulturelle skolesekken Tilbud til grunnskolen om forestillinger, heldags pedagogiske forløp og kompetansehevingskurs for lærerne. Ås internasjonale kultursenter

19 19 Tilbud som ble etablert som prosjekt høsten Gjennom denne delen av kulturskolens arbeid har de enorme ressursene i det internasjonale kulturelle miljøet i Ås blitt synliggjort og aktivisert. Utpekt av Utdanningsdirektoratet som «tiltak av nasjonal interesse». Senteret har følgende hovedaktiviteter: - Informasjonssenter - Tilrettelagte kulturskoletilbud - Flerkulturelle tiltak i skoler og barnehager - Store årlige kulturevenementer: o Barnas verdensdag (6. gang i 2015) o Internasjonal festdag i samarbeid med kulturhuset o Høyprofilerte flerkulturelle forestillinger, «Fargespill» (3. gang i 2015) - Kontinuerlige åpne og gratis flerkulturelle kulturaktiviteter for barn, unge og familier - Etablering av flerkulturelle arenaer i Ås og på Bjørnebekk asylmottak. Direksjon ensembler Kulturskolen har et bredt tilbud til kommunen og regionen om dirigenter for skolekorps, storband, ungdomssymfoniorkester og andre orkestre. Større utviklingsprosjekter (utvalg) Kulturskolen har også en rekke utviklingsprosjekter som f eks - Follo-piloten sammen med 6 Follo-kommuner, Norges musikkhøgskole og Dextra musica. - Kreativt partnerskap Målrettet samarbeid mellom skoler og profesjonelle utøvere som brukes aktivt i skolen. - Nordby kulturarena Samarbeid med barneskole, ungdomsskole og ungdomsklubb. - Kultur i barnehager - Syngende kommune Pilotkommune utnevnt av det nasjonale tiltaket Krafttak for sang. - The Big Draw Pilotkommune for Akershus DKS. Konserter, forestillinger og utstillinger Kulturskolen gjennomfører et stort antall publikumsarrangementer i løpet av året: konserter - 6 utstillinger danseforestillinger teaterforestillinger Dette er tiltak som trekker rundt publikum per år. Brukergrupper/målgrupper Undervisningen i kulturskolen er forbeholdt barn og unge inntil 20 år. Unntak er tiltak under Ås internasjonale kultursenter der den internasjonale ungdomsgrenen på 26 år benyttes. Skolen har i inneværende år ca elevplasser, fordelt på ca 870 elever (mange deltar på flere tilbud), over 200 på venteliste. Antall timer Kulturskolens undervisningsstillinger utgjør ca klokketimer undervisning per år. I tillegg kommer alle utviklingsprosjekter og arrangementer. Administrasjon og prosjektledelse utgjør ca timer i året.

20 20 Antall ansatt / årsverk 35 ansatte i til sammen 18 årsverk (inkludert DKS og Mediasenteret). Lokaler og anlegg Hovedbase undervisning i Ås - Bankveien 1 (Gamle banken) Festsalen, kontorer, personalrom, undervisning musikk og konsertsal akustisk musikk. - Gamle Åsgård skole Visuell kunst, teater, dans, utstillingsrom, mediaverksted og musikkundervisning. - Midtgard ungdomshus: Danseundervisning Undervisningsbase Nordby - Nordby skole: Musikk og dans - Nordbytun ungdomsskole: Dans - Nordby bibliotek i Vinterbrosenteret: Gitargrupper. Andre lokaler - Gymsalene på Sjøskogen-, Kroer-, Brønnerud- og Rustad skole: Dans - Ås ungdomsskole: Korpsøvelser Vedtatte planer Kulturskolen inngår i kommunens handlingsplan og årsplaner. Tidligere virksomhetsplan for skolen er utgått, og det planlegges å utforme en ny på bakgrunn av den nye nasjonale rammeplanen for kulturskolene i Norge. Utfordringer fremover Kulturskolen er i ferd med å reorganisere og utvikle undervisningstilbudet i henhold til ny nasjonal rammeplan for kulturskoler. Dette er et omfattende arbeid som vil kreve en del omstillinger også for Ås kulturskole. Tilbud til yngre aldersgrupper Kulturskolen vil utvikle tilbud i musikk og dans for aldersgruppen under 4 år. Fornyelse av tilbudet rettet mot ungdom Ungdoms kulturaktivitet endrer seg i tråd med den tekniske utviklingen noe som kulturskolen må implementere i sine aktiviteter og undervisningstilbud. Mangel på egnede undervisningsrom for dans og teater Kulturskolens største utfordring er mangelen på egnede lokaler for dans og teater. Store rom, med riktig gulv, akustisk tilrettelagt, støttefunksjoner med mer. Lokaler for kulturarena på Nordby Nordby skole, Nordbytun ungdomsskole, Rudolf ungdomshus og kulturskolen har i lang tid ønsket å samarbeide med kulturskolen om å etablere en felles kulturarena på Nordby.

21 21 Virksomhet som i dag ikke er organisert i kulturområdet men som kan bli det Frivilligsentralen Ås Frivilligsentral skal Være en møteplass for de som ønsker hjelp og de som ønsker å hjelpe Være et servicekontor for lag og foreninger dersom de ønsker dette, samt legge til rette for samarbeid mellom lag og foreninger Bidra til å skape aktiviteter og samarbeidsformer i nærmiljøet Åpningstider Kl kl mandag torsdag. Brukergrupper/målgruppe: Innbyggere i Ås i alle aldre Lokaler/anlegg: Ett kontor på Moer sykehjem som ikke er egnet for driften. Nye kontorer fra august 2015 i samarbeid med Ås frisklivsentral, Ås sentrum. Antall brukere/antall besøk: Antall brukere eller besøk måles ikke og varierer fra år til år i hht behov og prosjekter. Vi regner med at innsatsen fra de frivillige utgjør omtrent 6 årsverk årlig. Antall ansatte 100% stilling en ansatt Vedtatte planer: Se vedlagte virksomhetsplan. Årsmelding kan sendes ved ønske. Utfordringer fremover: Økonomi. Frivilligsentralen i Ås har et lavt driftsbudsjett sammenlignet med andre sentraler. I 2005 var driftsbudsjett foreslått til kroner. I 2014 var driftsbudsjett foreslått til kroner. Det skal mye kreativitet til for å få til prosjekter av størrelse og betydning med denne utfordringen. Idrettsområdet Personell i idrett Idrett 6,25 årsverk årsverk på «uteanleggene inkluderer adm. ressurser) Øvrige 2 årsverk er bemanning i svømmehaller og idrettshaller Driften av selve byggene (idrettsbyggene) når det gjelder oppfølging og drift er litt arbeidskrevende og finne ut av. Dette er derfor ikke gjort i denne omgang. (Hvis vi sammenligner med drift av kulturhuset, er heller ikke dette med i årsverkene over)

22 22 SLT koordinator SLT (Samordning av rus og kriminalitetsforebyggende tiltak) Jeg ser ikke for meg at SLT-Koordinator skal være organisert under kulturområdet. Jeg oppfatter at SLT har sterkest tilknytning til oppvekst. SLT er allikevel med på noen arrangementer innenfor kulturområdet, enten som arrangør eller som arbeidskraft. Dette ligger litt i SLT sine arbeidsoppgaver, som er å iverksette/bidra til gode forebyggende tiltak (Eks: seek and find og UKM). SLT er også sekretær for Ungdomsrådet. De deler blant annet ut midler til uorganisert ungdom, i tillegg til at de tidvis går inn å støtter ulike kulturprosjekter. SLT sitter også i komiteen for Freskuka. En årlig begivenhet som produserer noe kultur. Et litt kort svar fra meg da jeg ikke produserer så mye kultur. Det jeg bidrar med vil stort sett gjemme seg under ungdomshusene sine tall.

23 23 2. SWOT analyse (SWOT strength weakness opportunities threats) SWOT brukes som et verktøy for å lage strategier for å nå mål. Ved å få oversikt over sterke og svake sider, trusler og muligheter kan en lettere finne fram til hva som er egnet strategi, hva en bør prioritere foran noe annet osv. Denne SWOT analysen er gjennomført med prosjekt- og referansegruppen i forbindelse med kartleggingen av kulturområdet i kommunen. STYRKER Biblioteket er en styrke i seg selv både i forhold til beliggenhet, aktiviteter og kompetanse. Kulturhuset er tilsynelatende godt bemannet. I forhold til utleie fungerer lys og lyd veldig bra. Viktig med sentral plassering av møtefasiliteter for avdelinger som arrangerer møter, seminar, tilstelninger for store deler av kommunen (ansatte). Bibliotek mye brukt og godt tilbud Kulturskole med godt omdømme og godt tilbud Kinosal i kulturhuset. To ungdomshus med oppsving i besøk NMBU som nærmeste nabo Mange lokale krefter som driver med kultur Mange dyktige ressurspersoner. Høyt gjennomsnittlig utdanningsnivå i kommunen gir en forholdsvis stor interesse for kultur og kulturtilbud. Stor kulturaktivitet i studentmiljøet ved NMBU. Godt utbygget kulturskole og bibliotek. Bredt og godt fritidskulturtilbud. SVAKHETER Eksterne brukere gjør lokalene vanskelig tilgjengelig for interne brukere på dagtid. Organiseringen av utleie: tungvidt nøkkelsystem for interne brukere, mangler funksjonaliteter som bestilling av bordoppsett, rom bestillingssystem ikke optimalt (svartid varierer). Store areal er lite brukt (kino m.m.) Vedlikeholdsetterslep Fokus på Ås sentrum og mindre på Nordby Litt trist kulturhus med trist kafe Kulturområdet er fragmentert Ingen tydelig og enhetlig satsing? Lekkasje til Ski Manglende kultur fra lokalbefolkningen på å bruke kulturhuset? Svak tilknytning til idrett? For svak forankring av kultursektoren i den administrative strukturen. For fragmentert organisering er bakgrunn for en dårlig utnyttelse av faglige, administrative og økonomiske ressurser.

24 24 Manglende investeringsvilje mht nødvendige rammebetingelser for et kvalitativt godt kulturtilbud. For liten innsats mht å få «alle gode krefter» til å samarbeide mot felles mål. For liten bevissthet på (og tilrettelegging for) kulturnæringen. MULIGHETER Mer aktiv bruk for ansatte (internt), for eksempel til freskukearrangement ol. Bedre tilrettelegging/organisering for interne arrangement. Bedre utnyttelse av areal. Legge til rette for lag og foreninger gi dem et godt tilbud. Lage en bra utescene Utnytte NMBU Samle frivillige og lag/foreninger i et hus Flere aktiviteter rundt kulturhuset; boccha, bordtennis, grillplasser osv. Flere sosiale møteplasser Utnytte det flerkulturelle mangfoldet i kommunen Større grad av samlokalisering av kulturaktører Omorganisere kultursektoren i kommunen for bedre utnyttelse av ressursene, og beredskap for fremtidige muligheter og utfordringer. Sørge for at kultur er representert i rådmannens ledergruppe/ledelsesprosesser. Viktig å bli involvert tidlig i utviklingsprosessene som en grunnleggende premiss. Ikke bare etterpå som pynt på kaken. Bruke kultur som verktøy for omdømmebygging og vekstfaktor for et stadig voksende Ås-samfunn. Som biblioteket og kulturskolen er det i dag kan hele kultursektoren i Ås bli et eksempel til etterfølgelse i nasjonal målestokk. TRUSLER TV/PC hjemme Tungvidt organisering/ dårlig tilbud gjør at etterspørselen blir mindre. Manglende samarbeid Fragmentering Økonomi Kvantitet vs kvalitet Trusler om nedleggelse Manglende politisk støtte Hvis vi fortsetter som idag vil det være fare for at deler av kulturlivet «visner bort». Dårlig utnyttelse av økonomiske og faglige ressurser innen kulturlivet vil føre til et dårligere tilbud til befolkningen, og forspille muligheten til å gi kommunen et godt omdømme som tilflytningskommune.