Ås kommune. Ås Kulturhus. Evaluering Organisering, aktivitet og teknisk Nils Gunnerud Fossumvegen Eidsvoll Verk

Transkript

1 Ås kommune Ås Kulturhus Evaluering Organisering, aktivitet og teknisk Nils Gunnerud Fossumvegen Eidsvoll Verk

2 2 Prosjektgruppens oppsummering Ås kulturhus har hatt drift to hele driftsår, etter nyåpningen. I kommunestyrets sak 31/12., vedr oppstarten var det anslått 100 kulturarrangementer i kinosalen og 50 arrangementer i kinovestibylen. Kino fast 2 dager i uken, til sammen 96 dager pr år. Det ville gitt aktivitetstilbud for publikum 246 dager pr år. Aktiviteten de to første driftsår viser rundt 96 kinodager og 53 dager (snitt) med kulturarrangementer. Til sammen 149 dager med aktiviteter for publikum. Utnyttelsen av møterommene i 2 etg i kulturhuset har vært utleid ca 910 ganger pr år 70% av dette har vært kommunens egen bruk. Med tre møterom, og en inndeling med 3 «økter» pr dag (dag, ettermiddag og kveld) er potensialet «økter» pr år. Vurdering I gjennomsnitt tar det mellom 3 og 5 år og etablere en kulturhusvirksomhet i et nyoppstartet anlegg. Det tar tid å etablere et tilbud og å få publikum og leietagere til å benytte tilbudene. Kommunestyrets forventning om 246 dager med publikumsaktivitet har ikke vært realistisk med de ressurser en har hatt til rådighet. Dette og med den forfatning kinosalen er i har det vært fornuftig å legge flest arrangementene til kinovestibylen. Konsekvensene med dette valget har vært at en har hatt et lavere publikumsbesøk enn det som er gjennomsnitt på landets kulturhus. Når en driftsorganisasjon er etablert er det kun «små midler» som skal til for å trekke opp resultatene relativt mye. Er dette et ønske må kommunestyret samtidig være tydelig på hva de forventer. Relevante momenter å evaluere / bestille på kan være Antall arrangementer, øvelser og forberedelser Antall publikum og aktive på scenen Fordeling av bruk mellom profesjonell / husets egne arr og lokalt kulturliv. F eks en fordeling på 70% lokalt og 30% profesjonelt. Programprofil kan være et evalueringskriterie, da fokusert på f eks målgrupper som Barn eller barnefamilier For å kunne øke tilbudet er det behov for oppgraderinger og investeringer, først og fremst i kinosalen med støttefunksjoner. Antatt kostnad mill kr. Dette kan gjøres trinnvis, for eksempel følgende trinn: Trinn 1 Publikums komfort (stoler, sal osv) 9,0 mill kr Trinn 2 Akustisk tilrettelegging, Sceneteknisk utstyr 7,4 12,6 mill kr Trinn 3 Støttefunksjoner for opptredende 5,0 mill kr Til investeringene i anlegget kan en søke spillemidler til inntil 30% av investeringen. Ås Ellen Benestad Alexander Krohg Plur Emil Schmidt Sverre Strand Teigen Laila P. Nordsveen Linda Rasten Nils Gunnerud

3 3 Ås Kulturhus Ås kulturhus sto ferdig i 1970 som et av landets mest moderne kinoanlegg. Etter mange år som godt besøkt kino gikk besøket gjennom 1990 tallet gradvis nedover og ble etter hvert et lite besøkt tapsprosjekt for Ås kommune. Det ble forsøkt ulike driftsmodeller uten at dette viste seg robust nok over tid. Etter en oppgradering av deler av kulturhuset, og installasjon av nytt digitalt kinoutstyr ble Ås Kulturhus gjenåpnet i 2012 Jfr kommunestyresak 31/12 møte Her vedtok kommunestyret at Ås kommune selv skulle drifte kinosal og vestibyle som arena for kulturarrangementer og kinoforestillinger. Personell Kommunestyret vedtok å bemanne kulturhuset med Kulturhuskoordinator 100% stilling Kulturhuskonsulent 100% stilling Kinoansvarlig 50% stilling Lysansvarlig 50% stilling Lydansvarlig 50% stilling I tillegg er det tilknyttet driftspersonale på timebasis. Kulturleder ble tillagt budsjett og personalansvar. Aktivitet I kommunestyresaken skisseres forventet aktivitet slik: Kinovestibylen: Servering med kafetilbud, kantinefunksjon for kommunen, servering ved arrangementer, kiosk for kino. Kulturaktiviteter med mindre arrangementer, intimkonserter, forestillinger, foredrag osv Utleie til ulike formål. Det skisseres inntil 50 arrangementer pr år når tilbudet har fått etablert seg. Kinosalen: Scenisk kulturproduksjon, konserter, teater, dans, revy med mer. Kino onsdag og søndag Foredrag, kurs og undervisning Øvearena for kulturskolen og kulturlivet og andre Det skisseres inntil 100 arrangementer pr år når tilbudet har fått etablert seg. Det skisseres videre et potensiale for å benytte møterommene i 2 etg til ulike kulturformål og at også utescenen og Borggården kan sees i sammenheng med tilbudet innendørs. Ås Kulturhus to ting Når Ås kulturhus omtales her må det gjøres oppmerksom på at det fort kan bli misforståelser. Begreper Ås kulturhus har to betydninger Ås kulturhus er bygningen med arealer for flere virksomheter Ås kulturhus er også navnet som blir benyttet på arrangementer og tiltak i kinosalen og kinovestibylen

4 4 Arealer Anlegget har et areal på 3 560m 2 nettoareal fordelt på følgende funksjoner: Funksjon Rom Areal Samfunnshus møte og selskapslokaler. Store salong Store sal Lille sal m støttearealer 600m 2 Festsal i Åsgård* Festsal (150m 2 ) Arrangementer Kinosal Vestibyle 670m 2 400m 2 Garderober for artister oa i 500m 2 kjeller Kino Kinosalen Maskinrom m m 60m 2 Ås hovedbibliotek 730m 2 Seniorsenteret inkl 600m 2 støttefunksjoner SUM 3 560m 2 * Festsalen i Åsgård er en del av arealet til Kulturskolen og er ikke med i arealet for Kulturhuset. Kommunen gjorde i 2011 og 2012 betydelige investeringer for å oppgradere anlegget og det ble brukt 60 mill kr til dette formål. Midlene ble vesentlig benyttet til tekniske anlegg for møterommene i 2. etg, biblioteket, toaletter og kinovestibylen. Etter oppussingen er 2 000m 2 av anlegget i god teknisk stand. Kinosalen fikk nytt kinoteknisk utstyr. Ut over dette var det begrenset hva som ble benyttet til oppgradering av salen med støttefunksjoner. Det betyr at det gjenstår fortsatt 1 560m 2 som ikke er istandsatt. Organisering, aktivitet og teknisk stand Denne evaluering skal se på virksomhetens organisering og aktivitet samt lokalenes, (dvs kinosalen med støttefunksjoner) «teatertekniske» beskaffenhet. Hva er status for anlegget, hva er behov og forventede kostnader. Evalueringen er delt i to deler En del som vurderer den kulturfaglige drift - organisering, arrangementer, aktiviteter og driftsøkonomi En del som vurderer lokalene, teknisk utrustning og investeringsbehov

5 5 Kulturfaglig drift Kulturtilbudet i huset har to hele driftsår å se tilbake på. Dette må sees på som en oppbyggingsfase der aktiviteten skal etablere seg og publikum bli vant til å benytte tilbudet. Noen tall for aktiviteten for 2013 og 2014: Arrangements- og publikumsoversikt Antall arr Antall arr SUM Antall arr Antall arr SUM egen regi utleie egen regi utleie Antall publikum Snitt pr arrangement Aktive på scenen i kinosal, 140 i vestibylen i kinosal, 190 i vestibyle Målgrupper for aktiviteten er alle innbyggere i Ås, barn, unge og voksne. Hovedsatsingen er 0 13 år og de over 35 år. Det medfører svært mye arbeid å ha kulturarrangementer i kinosalen, der det er lite tilrettelagt har kulturhusets drivere valgt å ha det meste av tilbudet i kinovestibylen. Kino Kinoen har forestillinger onsdag og søndag, som regel 2 forestillinger pr kveld (Noen forestillinger er langfilmer med kun en forestilling pr kveld). Tilbudet 11 måneder pr år, stengt i juli Antall forestillinger Antall publikum Andel barn og unge Kinotilbudet legger beslag på 96 dager pr år. Tilbudet henvender seg i stor grad til barn, unge og familier. Samtidig åpner kinosalens størrelse for at en også kan ha noe premierer med «storfilmer» med allment publikum som målgruppe. Kommunestyret forutsatte kino på onsdager og søndager og det er i tråd med driften de to første årene. Utendørsarrangementer Kulturhuset har et stort utendørsareal i Borggården og ved utescenen. Her er det hvert år flere arrangementer som trekker et stort publikum. Det kan være opptreden på utescenen, julegrantenning, UKE avspark og 17. mai arrangement. Kulturhusets personale har også bidratt ved Ås mart n. Kommunestyret gjorde ingen kvantifisering av forventningene til bruken av utendørsanleggene. Utendørsarrangementer er ofte svært ressurskrevende både å organisere og gjennomføre.

6 6 Personell kulturhuset og kino Kommunestyret vedtok å opprette 3,5 årsverk til å bemanne kulturhuset. I tillegg var det forutsatt at kulturleder skulle bruke av sin tid på driften og at en skulle tilknytte til seg driftspersonale på timebasis. I praksis har denne ressursen blitt benyttet på følgende måte: Kulturhuset Koordinator 100% Lyd ansvarlig 50% Lys ansvarlig 50% Kulturleder 40% SUM 240% Oppgavene er fordelt på 4 personer. Kino Maskinist og program 50% SUM 50% Oppgavene er fordelt på en person. Samfunnshuset møterom og selskapslokaler Konsulent 100% Oppgavene er fordelt på en person. Dette er den bemanning kommunestyret vedtok å ha ansatt ved oppstarten. Jfr kommunestyresak 31/12. Budsjett for drift av kulturaktiviteter, utleie og kino i kulturhuset 2014 Samlet driftsbudsjett for drift av kulturhuset, utenom eiendomsdrift er som følger: Konto (T) Regnskap Rev.budsjett 0 Lønn og sosiale utgifter Kjøp av varer/tjenester inkl MVA Overføringer til andre Finansutgifter Salgsinntekter Refusjoner eks sykepenger/mva komp Sykepengerefusjon MVA komp.inntekter Finansinntekter Kulturhuset Lønn og sosiale utgifter omfatter 3,5 stillinger, inkludert konsulent som driver utleie av lokaler. Drift av kinotilbudet går omtrent i null, da inntekter fra kino dekker utgiftene på stillingen på 0,5 årsverk, filmleie, annonsering mm. Drift av kulturarrangementene i kulturhuset kostet i 2014 vel 1,6 mill kr.

7 7 Samlet kostnad for Kulturhuset i 2014 Den bygningsmessige driften av Kulturhuset inkludert kulturskolen, biblioteket og Seniorsenteret utgjorde i 2014 vel 3 mill kr. Det betyr at vi kan grovt anslå at halvparten av de bygningsmessige utgiftene kan legges til kulturhuset, det vil si 1,5 mill. kr. Dersom en holder konsulentstillingen til utleie av møtelokalene, finanskostnader for lån til oppussingen og avskrivninger på huset gir dette en samlet kulturfaglig og bygningsmessig kostnad for kulturhuset på følgende Netto kulturaktiviteter Drift og vedlikehold (renhold, strøm, tekniske anlegg m.m.) % påslag administrasjon 155 SUM Hva er aktiviteten i andre kulturhus? Gjennomsnitt kostnad kulturfaglig drift av kulturhus Ås Kulturhus hadde i 2014 en netto kostnad på ca 1,6 mill kr. Norske kulturhus er organisert i Norsk Kulturhusnettverk, de kommer hvert år med sin statistikk over tilbudet og økonomien i norske kulturhus. For 2014 viste denne statistikken at gjennomsnittskostnaden for den kulturfaglige driften er 3,2 mill kr. Ski rådhusteater Ski kommune har et tilsvarende kulturhus som Ås, et ensalsanlegg som er gammelt og betydelig nedslitt. De har hatt kultusdrift i anlegget siden kinoen flyttet ut i Etter 10 års drift kunne Ski rådhusteater se tilbake på følgende aktivitet i 2014: 2014 Antall arr med Antall Riggedager SUM billettsalg møter o a prøver osv Antall billetter Snitt pr arr 240 Ski rådhusteater ligger på landsgjennomsnitt når det gjelder kommunens kostnader til kulturfaglig drift. De har 3,8 faste årsverk i tillegg til innleide billettører o a tjenester. Det er ikke kino i anlegget.

8 8 Bygg, teknisk utrustning og investeringsbehov Bygningsmessig tilstand Vinteren ble det investert 60 mill kr i 2 000m 2 av arealene i Kulturhuset, noe som gir en kostnad på kr / m 2. Dette var midler til utskiftning av tekniske anlegg i Samfunnshus delen, noe oppussing i Samfunnshuset, foajeen, kinovestibylen og biblioteket. Det ble samtidig investert 1,5 mill til bygningsmessig og teknisk oppgradering, - hvorav en tredjedel til kinoteknisk utstyr. Ut over investeringen i kinoanlegget og i kinovestibylen ble det i denne forbindelse ikke investert i utbedringer i kinosalen med garderober og støttefunksjoner. Dermed gjenstår det å rehabilitere de siste m 2 arealer. Etter investeringen i framstår de arealene som ble rehabilitert som funksjonelle og godt egnet for den bruken de har. For kinosalen med støttefunksjoner gjenstår det imidlertid vesentlige investeringer for å få anlegget opp på et ønsket nivå når det gjelder Publikums komfort Akustisk tilrettelegging Sceneteknisk utstyr Støttefunksjoner for opptredende Publikums komfort, Kinosal Status Salen har en innredning fra Interiør, stoler osv er utslitt og utrangert. Det er problemer med å holde temperaturen oppe når det er kuldegrader om vinteren, og nede når det er varmt om sommeren. Akustisk er salen bygget som en kinosal, det vil si at salen er maksimalt dempet. For kulturlivets konserter og arrangementer er det ønskelig med mulighet for variabel akustikk særlig for f eks lydsvake grupper som trenger betydelig mer etterklang. Tiltak Salen må rehabiliteres og moderniseres ut fra dagens krav til kultursal. Det vil si de bygningsmessige fagene som VVS og EL. Stoler, gulv og overflater må fornyes og tilpasses akustiske krav. Videre må en se på løsning for plassering av lyd- og lysregi i salen. Samtidig bør en foreta en vurdering om stolantallet kan økes fra dagens 400 til 600. Dette vil gi anlegget et regionalt konkurransefortrinn. Vurdering Situasjonen er kritisk. Salen slik den er i dag holder ikke funksjonelle minstekrav til publikum når det gjelder Sitte godt Se godt Høre godt I tillegg mangler salen tilfredsstillende ventilasjon, varme og belysning. Overflater som vegger, gulv, tak, innredning, osv i publikumsarealene oppgraderes og moderniseres. Erfaringstall fra Ski rådhusteater og Lillestrøm kultursenter 2015 Ski 7,9 mill kr Ventilasjon 1,1 mill kr SUM 9,0 mill kr inkl MVA

9 9 Akustisk tilrettelegging SAL Status Kinosalen er bygget for filmvisning. Dvs med minst mulig etterklang. I dag ønsker det lokale kulturlivet ofte en mer klangfull sal. Det anbefales å tilrettelegge salen etter NS 8178 «Akustiske kriterier for rom og lokaler for musikkutøvelse». Dette er en norm som også anbefales av Norsk musikkråd. Det er foretatt en måling i kinosal og vestibylescene. Hovedkonklusjonen er at lokalene ikke er egnet for konsertformål uten bruk av elektroakustisk forsterkning, slik de er i dag. Videre må parallelle flater må diffuseres for å få bukt med flutter ekko (9 sec!) og bassresponsen må jevnes ut. Tiltak Det må utarbeides en akustisk rapport i henhold til NS 8178 både for Sal og scene. Rapporten må beskrive nåsituasjonen med målinger pr i dag, samtidig formulere krav til etterklang i forhold til bruk, hva som er nødvendige tiltak og kostnader ved dette. Akustisk tilrettelegging Scene Status Scenen er meget nedslitt og det er ingen akustisk tilrettelegging for etterklang. Takhøyden er stor og det vil mest sannsynlig medføre at de opptredende opplever at de får lite «tilbake» fra rommet. Dette gir vanskelige samspillsforhold. Det anbefales å tilrettelegge scenen etter NS 8178 «Akustiske kriterier for rom og lokaler for musikkutøvelse». Dette er en norm som også anbefales av Norsk musikkråd. Tiltak Det må utarbeides en akustisk rapport i henhold til NS 8178 både for Sal og scene. Rapporten må beskrive nåsituasjonen med målinger pr i dag, samtidig formulere krav til etterklang i forhold til bruk, hva som er nødvendige tiltak og kostnader ved dette. Inntil rapport foreligger er det ingen erfaringstall å vise til. Av den grunn må det forventes «rund sum» SUM 1,0 mill kr inkl MVA Utarbeidelse av rapport inkl målinger av dagens situasjon SUM MVA 0,1 mill kr inkl Inntil rapport foreligger er det få erfaringstall å vise til. Av den grunn må det forventes «rund sum» SUM 0,5 mill kr inkl MVA Utarbeidelse av rapport inkl målinger av dagens situasjon inkludert i sal

10 10 Sceneteknisk utstyr Status Scenen er lite utrustet for kulturlivets bruk. I 2011 ble det utarbeidet en rapport vedr teknisk tilstand og anbefalte tiltak. Tiltak Tiltakene må tilfredsstille brukernes funksjonelle behov, være enkelt å drifte (kreve minimum av bemanning) samt være innenfor forskriftsmessige krav til løfteutstyr. Tiltakene vil gjelde digitalisert utstyr innen scenekonstruksjon i scene- og salstaket. Digitalt lys- og lydutstyr. Akustiske reflektorer i scenetaket, ny inndekning, nytt scenegulv, 2 lysbroer (scenetrekk) i salen Vurdering Det er brukt noe midler for å sette scenen i teknisk godkjent stand. svurdering fra 2011 Fra 4,7 8,8 mill kr, en prisstigning 5 år vil si pr ,8 11,0 mill kr ink MVA Støttefunksjoner for opptredende og scenebruk Status Støttefunksjoner for opptredende inkluderer arealer bak scenen som garderober og andre arealer. Her er det i dag manglende ventilasjon, nedslitte overflater på gulv, vegger og tak. Det mangler egnede lokaler for oppbevaring av sceneteknisk utstyr, samt arbeidsplassfasiliteter for teknisk personale (oppholdsrom, verkstedsrom). Vurdering Arealene må få en full rehabilitering, tilrettelagt for garderobefunksjon for store grupper (mange personer) Det er nyttet midler for maling av garderober, - slik at de framstår som akseptable. Mangel på ventilasjon i hele kjelleren (inkludert garderober) er et problem når den nyttes til store grupper opptredende. Utvide scene med lagerplass og scenetekniske fasiliteter. Tiltak Etablere ventilasjonsanlegg med varmesløyfe Oppgradering av gulv, vegger og tak. Ny belysning og innredning. Ventilasjon av hele underetasjen for å kunne benytte aktivitetsrom og prøverom. Arealet er 500m 2, en midlere oppgradering kr /m 2. MVA 5,0 mill kr ink

11 11 Oppsummering KULTURFAGLIG DRIFT Antall arrangementer Vi ser at antall arrangementer ligger under det kommunestyret forutsatte i sak 31/12. Der var det anslått 100 arrangementer i kinosalen og 50 arrangementer i kinovestibylen. Kinoen var forutsatt forestillinger onsdag og søndag, 11 måneder, dvs 96 dager pr år. Samlet sett har kinosalen og kinovestibylen vært benyttet til publikumsarrangementer og utleie, slik Antall arrangementer Antall kinodager Antall dager samlet Antall publikum og aktive Like viktig som antall arrangementer er antall publikum som kommer på arrangementene og antall aktive arrangementene involverer på og rundt scenen K. husets Arr SUM K. husets Arr SUM Antall publikum Snitt pr arrangement Aktive på scenen egen regi utleie egen regi utleie i kinosal, 140 i vestibylen i kinosal, 190 i vestibyle Utnyttelsen av samfunnshusets møterom Kapasiteten i møterommene er slik Store sal - 60 plasser, Lille sal 30 plasser, Store salong - 45 plasser (I tillegg kommer Festsalen på Åsgård med inntil 170 plasser.) De to siste virksomhetsårene 2013 og 2014 har det vært et gj snitt utleieantall i samfunnshusdelen som viser Pr år % andel av total bruk Kommunes interne bruk % Andre brukere % SUM % Vurdering Utnyttelse av kapasiteten Samfunnshuset Ser vi bort fra Festsalen er det tre gode, nyoppussede møterom. Legger vi utleieperioden til 10 måneder pr år, 7 dager i uka, kapasitet til maks tre uteleiforhold pr dag (formiddag, ettermiddag og kveld) er det et potensiale på utleieforhold pr år. Resultatet viser at en tar ut ca 35% av dette potensialet, der kommunen selv er hovedbruker. Vurderingen må bli at det er stort potensiale for høyere utnyttelse av lokalene særlig til eksterne leietagere.

12 12 Utnyttelse av kapasiteten kinosal og kinovestibyle Tilbudet i et kulturhus følger i hovedsak skoleåret, men 38 aktive uker pr år. Det gir 265 dager (eller kvelder) pr år. Det er to scener, eller arenaer kinovestibylen og kinosalen. Av praktiske årsaker kan ikke de to benyttes til arrangementer samtidig. Det vil si at aktivitetene i Ås Kulturhus har lagt beslag på rundt 50% av romkapasiteten. Tar vi med at kinosalen i liten grad er tilrettelagt for praktisk og rasjonell drift (Mye tid går til opp- og nedrigg, innleie og frakt av utstyr osv) er det grunn til å anta at omfanget av arrangementer og utleie er på det maksimale av den kapasiteten som er, både personalmessig og økonomisk. Ut fra dette er det grunn til å tro at en i en oppstartsperiode, med den økonomiske ramme og personalressurs som er stillet til rådighet vil arrangementer pr år være mer realistisk enn kommunestyrets ønske om 150 arrangementer pr år. Veien videre Der det i det videre arbeidet er et potensiale er at kulturhusets egne arrangementer trekker flere mennesker. I oversikten kan det se ut til at hovedvekten av utleien til arrangementer foregår i kinosalen, mens hovedvekten av kulturhusets arrangementer foregår i kinovestibylen. Ser vi på erfaringstallene fra Norsk kulturhusnettverk er snittbesøket på arrangementer i kulturhus mellom 240 og 260 pr arrangement. Tallene fra Ås kulturhus viser at utleien til arrangementer ligger på dette gjennomsnittet, mens kulturhusets egne arrangementer ligger en del lavere. Økt publikum økt risiko Ved å endre noe på profilen på kulturhusets program og legge mer arrangementer til kinosalen vil en kunne nå flere publikummere og bedre inntjening. Men å arrangere medfører stor grad av risiko. Det vil fortsatt være slik at noen artister trekker mer publikum en arrangørene forventet, og andre trekker mindre enn forventet. Å bygge opp et tilbud tar tid, ofte 3 til 5 år. Ønsker kommunen et tilbud som er mer kommersielt og som når flere mennesker må man også være villig til å ta risiko sammen med de som er ansvarlige for kulturhusdriften. Tydelig bestilling Når en driftsorganisasjon er etablert er det kun «små midler» som skal til for å trekke opp resultatene relativt mye. Er dette et ønske må kommunestyret samtidig være tydelig på hva en forventer. Relevante momenter å evaluere / bestille på kan være Antall arrangementer, øvelser og forberedelser Antall publikum og aktive på scenen Fordeling av bruk mellom profesjonell / husets egne arr og lokalt kulturliv. F eks en fordeling på 70% lokalt og 30% egne / profesjonelle. Programprofil kan være et evalueringskriterie, men da fokusert på f eks målgrupper som Barn Familier Dans, scenekunst eller konsert

13 13 BYGG, TEKNISK UTRUSTNING OG INVESTERINGSBEHOV Ås kommune foretok en omfattende rehabilitering av anlegget i 2011 og Det ble investert for 60 mill kr. Vesentlig i arealene til Samfunnshuset, biblioteket, kinovestibyle, filmframvisningsrommet og fellesarealer. Ut over investering i nytt digitalt kinoutstyr ble det lite investeringer i kinosalen med støttefunksjoner. Det gjenstår et investeringsbehov for kinosalen med støttefunksjoner på mellom 21 og 26 mill kr se matrisse. samlet behov Publikums komfort Akustisk tilrettelegging Sceneteknisk utstyr Støttefunksjoner for opptredende SUM 9,0 mill kr 1,6 mill kr 5,8 11,0 mill kr 5,0 mill kr 21,4 26,6 mill kr svurderingen bygger på erfaringstall og er ikke kvalitetssikret av bygningsfaglig kompetanse. Det er stor usikkerhet ved tallene særlig sceneteknisk utstyr som i høy grad er produkter fra utlandet og som derved kan ha store prisendringer avhengig av valutakurser, transport osv. Etappevis rehabilitering Det vil være mulig å utføre rehabiliteringen i etapper. Er det aktuelt er det å anbefale følgende rekkefølge: Trinn 1 Publikums komfort 9,0 mill kr Trinn 2 Akustisk tilrettelegging, Sceneteknisk utstyr 7,4 12,6 mill kr Trinn 3 Støttefunksjoner for opptredende 5,0 mill kr Spillemiddeltilskudd De utbedringer som er nødvendig i anlegget er alle knyttet til kulturlivets endrede behov og behov for modernisering av anlegget. Det vil si at investeringene vil være tilskuddsberettiget for Akershus fylkeskommunes Spillemiddeltilskudd, der øvre ramme er 30% av samlet kostnad. Etterord Hvis man i Ås kommune vil bruke tilbudet i kulturhuset for å synliggjøre kommunen vil man fra sommeren 2015 og rundt et år fram i tid ha en gylden mulighet. Fra sommeren stenger Ski rådhusteater i rundt ett år for rehabilitering og nybygg. Samtidig vil det gå noen måneder før den nye kulturkirken i Frogn står ferdig. Det betyr at i denne perioden vil Ås kulturhus være alene om å tilby lokaler med plass til 400 publikummere til kulturlivet i regionen og for profesjonelle artister.