ÅRSRAPPORT Faglig fokus: Medisinsk nødmeldetjeneste

Transkript

1 Regionalt Akuttmedisinsk Kompetansesenter ÅRSRAPPORT 2006 Faglig fokus: Medisinsk nødmeldetjeneste Bildet: Alone on the pulpit Behold 113 pasientens direkte tilgang til medisinsk ekspertise! Fagekspertisens ensomme kamp?

2 ÅRSRAPPORT 2006 RAKOS RAKOS-året 2006: Året har vært preget av: Reorganisering av forskningsaktiviteten Arbeid med ny plan for prehospitale tjenester Helse Vest Nettverksarbeid Strategidokument med fokus på økt satsning på forskning Prosjekter Olav Eielsen leder (foto: Kristine Dreyer KOKOM) Reorganisering av forskningsaktiviteten NIFUSTEP som evaluerte alle kompetansesentra i Helse Vest (2005), påpekte at RAKOS måtte satse sterkere på forskning. Dette arbeidet har vært ledet av fagdirektør Stein Tore Nilsen i samarbeid med prof.dr.med Eldar Søreide. Det vises til sistnevntes årsrapport. Plan for prehospitale tjenester Helse Vest Helse Vest oppnevnte i 2005 en prosjektgruppe (bestående av 2 representanter fra hvert helseforetak) med mandat å utarbeide ny plan for prehospitale tjenester. Seniorrådgiver Ingvill Skogseth, Helse Vest, har vært leder for gruppen. RAKOS fi kk i oppdrag å være sekretariat; en spennende utfordring, men også en svært omfattende oppgave for et lite kompestansesenter. Nettverket har på nettverksmøtene hatt gode muligheter for å komme med innspill i prosessen. Planen var i hovedsak ferdig ved utgangen av året, men det gjensto en god del justering. Den formelle behandling av planen vil skje i Nettverksarbeid For RAKOS er det faglige nettverksarbeidet en prioritert oppgave. Det er med tilfredshet vi mener å kunne konstatere at fellesskapet i nettverket utvikles år for år og det er med på å danne grunnlaget for et likeverdig akuttmedisinsk tilbud i regionen. Det vises til redegjørelse fra de enkelte fagkoordinatorene. Strategidokument RAKOS Arbeidet med strategidokumentet har tatt lenger tid enn planlagt. Administrerende direktør i Helse Stavanger oppnevnte i 2006 en intern styringsgruppe for RAKOS. Denne gruppen fi kk i oppdrag å lede arbeidet med utarbeidelse av en strategi for senteret for de neste 5 år. Første møte ble avholdt Fagdirektør Stein Tore Nilsen, SUS, er leder av gruppen. Nettverket har ved sin behandling av evalueringsrapporten, kommet med synspunkt på fremtidig strategi for RAKOS. Disse synspunkt er brakt inn i strategiarbeidet. Strategidokumentet, som ikke var ferdig ved årets utgang, skal fremlegges for Helse Vest. Prosjekter En svært viktig oppgave for fagkoordinatorene er oppfølging av alle de igangsatte prosjektene.det vises til redgjørelse fra den enkelte fagkoordinator samt prosjektoversikt. Mange av prosjektene har resultert i gode undervisningsopplegg som f.eks nettbasert vikarkurs for ambulansetjenesten og resertifi seringsprosjektet (sammen med KoKom) for nød meldetjenesten. Disse er nå i fullt bruk med positive tilbakemeldinger fra brukerne. RAKOS ønsker å vektlegge denne type prosjekter. 2

3 Alone on the pulpit Direkte kontakt med medisinsk fagkyndighet (AMK 113) har vist seg å være vellykket for publikum og gir gode medisinske resultater. Regionalt Akuttmedisinsk Kompetanse Senter Fagkyndighetsprinsippet bør beholdes og videreutvikles, men er dette den helsefaglige ekspertisens ensomme kamp for publikum? Innhold Synspunkt Behold 113 AMK! Publikums direkte tilgang til medisinsk fagkyndighet AMK Medisinsk fagkyndighet (Kongens fortjenestemedalje i gull og Det nytter-prisen ) På 1980-tallet drev Helsedirekto ratet (nå Statens Helse tilsyn) og Hordaland fylke utprøving av et nytt medisinsk nødmeldesystem som var tilpasset moderne akuttmedisin: En ønsket å skape nær het mellom publikum og den medisinske beredskap. Overlege Paul Forstrønen ved Hauke land sykehus i Bergen var drivkraften bak prosjektet, et prosjekt han fi kk kongens fortjeneste medalje i gull for. Miljøet i Stavanger engasjerte seg (1991) i samarbeid med Laerdal Medical i utvikling av landets første medisinske veiled ningssystem som ga syke pleier mulighet til å gi standardisert instruksjon og veiledning til innringer. Den norske lægeforening enga sjerte seg i problem stil lingen, og sammen med Laerdal Medical ble Norsk Medisinsk Indeks utviklet i Medisinsk indeks fi kk Helsedepartementets Det nytterpris i AMK Psykologisk fagkyndighet Den verbale kommunikasjon er AMK-sentralenes eneste kontakt med innringer. Lite har vært gjort både internasjonalt og nasjonalt når det gjelder å ta i bruk psykologisk viten på dette feltet. Det er lite forskning på området. En AMK-operatør må skaffe seg maksimal informasjon på kortest mulig tid som grunnlag for videre behandling. AMK har ikke ett sekund å sløse bort i unødvendig kommunikasjon når et hjerte har stanset. En har savnet opplæring innen 3 RAKOS-året 2006:...2 Synspunkt...3 RAKOS-prosjekt: Psykologi medisinsk nødmeldetjeneste...5 Administrativt...5 Årsrapport RAKOS... 6 forskning Rapport fra fagkoordinatorene...7 Ambulanse...7 Luftambulansetjenesten...8 Medisinsk nødmelde tjeneste... 9 Koordinerende teknisk systemansvarlig Representasjon Rapport fra SNLA...12 Nettsider Faglig nettverk Opplag: 300 stk Utgiver: RAKOS Helse Vest Trykk: Impress Forsidefoto: Gard Karlsen

4 ÅRSRAPPORT 2006 RAKOS felt som kommunikasjonspsykologi. Derfor er det et banebrytende og spennende samarbeid som nå er innledet mellom RAKOS og Psykologisk Institutt, Universitetet i Bergen, på dette feltet. Professor Laberg, som leder av instituttet, har antydet at dette feltet kan være utgangspunkt for flere doktoravhandlinger. AMK Fremtidig viktig nøkkelrolle i samhandling Medisinsk nødmeldetjeneste med AMK og LV-sentraler represen terer helsevesenets viktigste portner funk sjon i forbindelse med øyeblik kelig hjelp. Opplysninger i rapporten Elektronisk samhandling med kommunene (Nasjonal IKT 2007) viser volumet av kontakt mellom primær- og spesialisthelsetjenesten. Tall fra rapporten: 2 millioner henvisninger til spesialisthelsetjenesten. Dette medfører 4 millioner polikliniske konsultasjoner og 1,3 millioner opphold per år, hvorav er elektive (planlagte innleggelser) og er øyeblikkelig-hjelp innleggelser. Det har vært en økning siden Økningen skyldes både en økning i antall pasienter ( til i 2004) og antall opphold per pasient (fra 1,5 til 1,7 opphold). Eldre over 80 år står for vel 20% av liggedøgnene. Om lag 80% av innleggelsene av pasienter over 80 er øyeblikkelig hjelp. Økningen i innleggelser av eldre er for tiden større enn økningen i antallet eldre. Nær 6 av 10 innbyggere over 80 år blir årlig innlagt på sykehus. Sitat: Fram til 2030 øker antallet eldre over 80 med (53%). Det gir en betydelig økt belastning på sykehusene, men kommunene vil merke belastningen enda mer. Kapasitetsproblemer i kommunene vil igjen forplante seg til sykehusene. Ut fra befolkningsutviklingen bør samhandling på dette området få prioritet framover. Det er gjennom tiltak knyttet til syke eldre at man kan oppnå de største kapasitets- og kvalitetsgevinstene. AMK og LV-sentralene vil i fremtiden kunne spille en enda større nøkkelrolle i samhandling om styring av pasientstrøm mellom 1.- og 2. linjetjenesten. Den beregnede knapp het på sykehussenger i de kom mende årene er en stor utford ring og vil sette store krav til AMK-sentralenes rolle i denne sammen heng. De til enhver tid gjeldende medisinske retningslinjene (Norsk Indeks) for AMK-LV-sentralene vil ha direkte konse kvens for fordeling av pasienter mellom: 1. linjetjenesten dvs ø.hj-behandling på legevakt eller fastlege 1,5-linjetjeneste dvs ø.hj-innleggelse i fremtidig mulig opprustede sykehjem/lokalsykehus 2. linjetjenesten dvs ø.hj-inn leggelse på sykehus AMK ambulansekoordineringssentral Ved økt behov for ambulansetranspor ter, vil AMK-sentralene spille en enda viktigere rolle i all koordine ring av helsevesenets transportressurser (ambulanse, luft ambu lanse og syketransport). Ved eventuell innføring av felles nød num mer 112, er det mange som mener at dagens rasjonelle utnyttelse av ambulanseressurser ikke vil være mulig. I dag kan AMK utnytte tilgjengelige ambulanser maksimalt ved et effektivt samspill mellom ordinære ambulansetransporter og akuttoppdrag. Oppsummering: Det antas at ca 70 % av nød meldingene gjelder medisinsk nød, enten sykdom eller skade, og kun i ca 7 % er det nødvendig med samordning med de andre nødetatene. Innen helsevesenet er det utbredt skepsis til å frata publikum muligheten for direkte kontakt med medisinsk fagkyndighet, et prinsipp Stortinget tidligere har lagt til grunn for medisinsk nødmeldetjeneste. Direkte kontakt med medisinsk fagkyndighet (AMK 113) har vist seg å være vellykket for publikum og gir gode medisinske resultater. Fagkyndighetsprinsippet bør beholdes og videreutvikles, men er dette den helsefaglige ekspertisens ensomme kamp for publikum? 4

5 RAKOS-prosjekt: Psykologi medisinsk nødmeldetjeneste Psykolog Helene Laupsa (foto:rakos) Det er gjort lite forskning på psykologiske aspekter som kan påvirke arbeidet som blir gjort ved en nødmeldesentral. Vi synes derfor det er svært positivt at RAKOS har bevilget penger til slik forskning og gitt oss muligheten til å utvide kunnskapen på dette feltet. Ved AMK-sentralen i Stavanger har vi fått mulighet for observasjon og samtale med ansatte og ledelse ved sentralen, noe som har gitt oss mye verdifull informasjon i arbeidet. En alarmsamtale kan betraktes som en kommunikasjonssituasjon og en kan dermed kartlegge betydningen av ulike elementer i en slik situasjon. Slike elementer kan være avsender, budskap, mottaker, støy som forvansker budskapet og konteksten budskapet blir gitt i. For hvert element i kommunikasjonsprosessen kan gjøres både kvalitative og kvantitative studier av hemmende og fremmende egenskaper som er til stede og virker på oppfatningen av budskapet og den videre innsatsen for å hjelpe. I den første studien, som ble gjennomført av studenter ved psykologisk fakultet ved Universitetet i Bergen, ble operatørenes evne til å reflektere emosjonell tone hos innringer kartlagt. I neste undersøkelse har vi ønsket å kartlegge hvilke innringersituasjoner og andre jobbrelaterte situasjoner operatørene opplever som mest utfordrende. Dette har vi gjort ved å gjennomføre dybdeintervjuer med et utvalg av operatørene ved AMK-sentralen i Stavanger. I neste omgang planlegger vi å utvikle en håndbok som kan benyttes for å trene opp personellet til å mestre disse utfordringene bedre. På sikt håper vi å kunne utvide prosjektet og gjennomføre flere studier relatert til de ulike elementene i en kommunika sjonssituasjon. Blant annet kan en gjøre mer eksperi mentelle studier av disse faktorene og for eksempel prøve å måle effekt av trening hos operatørene. Det vil også være interes sant å foku sere på team og grupper. Her er tema som situasjonsbevissthet, samarbeids evne, kultur og eventuelle kultur kon flikter, trygghet og trivsel på arbeids plas sen sentrale. I hvilken grad påvirker slike forhold arbeidet og dermed kvaliteten av en nødsamtale, og kan en eventuelt ved å endre dem, optima lisere begge deler? Helene Laupsa Psykolog - stipendiat Administrativt Vi ønsker han lykke til i fortsettelsen på SAFER. I tillegg har Elfi nn Færevåg hatt permisjon dette året fra sin stilling som teknisk systemansvarlig. Einar Svendsen har hatt dette vikariatet fram til våren 2007 da han begynte i ny stilling som drift og kundekoordinator i Norsk Helikopter selvsagt også ansettelser på kompetansesenteret. Parallelt med dette har nyttige og interessante prosjekter rullet og gått, og nye prosjekter har fått tildelt støtte. Som ny i RAKOS er jeg imponert over hvor mange og fagnyttige prosjekter som pågår eller er ferdige. Unni Eskeland, administrasjonskonsulent, vikariat (foto:rakos) Året 2006 Dette året har undertegnede vært vikar som administrasjonsleder i Helge Lorentzen sitt fravær. Helge begynte i SAFER i februar og har nå sagt opp stillingen sin her i RAKOS. Året har vært preget av arbeid med ny plan for prehospitale tjenester, Helse Vest, evalueringsrapporten fra 2005 og utarbeiding av nytt strategidokument for de neste årene. Både på nettverksmøtene og de interne møtene har dette vært gjennomgangstema. Per i dag er det fortsatt noe usikkert hvordan organisasjonskartet skal se ut fremover og dette berører 5 Produktet av de fleste ferdige prosjektene brukes direkte i undervisningssammenheng i de fi re helseforetakene, og dette har vært viktig å få dokumentert overfor Helse Vest da dette ikke fremkom tydelig nok i evalueringsrapporten. Unni Eskeland

6 Årsrapport RAKOS forskning 2006 Professor dr. med Eldar Søreide, Akuttklinikken, SUS. Leder Forskningsutvalg RAKOS Forskning I 2006 har det skjedd en del omorganisering og strategiarbeid på bakgrunn av NIFU STEP rapporten (2005). Dette har også gjeldt forskningsdelen i RAKOS. Fra 2006 har forskningsdelen vært skilt ut som en egen enhet med eget budsjett og administrativt knyttet direkte opp mot stabsfunksjonen for FoU i Akuttklinikken, SUS. RAKOS forskning ledes av et forskningsutvalg bestående av: Professor Eldar Søreide, Akuttklinikken, Stavanger Universitetssjukehus (SUS) Overlege dr. med Jon-Kenneth Heltne, Prehospital Seksjon, KSK, Haukeland Universitetsykehus 1.amenuensis dr. med Hans Morten Lossius, Universitet i Stavanger, SUS og Norsk Luftambulanse. Leder av utvalget har vært Eldar Søreide. Det har ikke fremkommet noen motforestillinger mot denne organiseringen. I strategiarbeider har det vært almen enighet om å styrke forskningsdelen, selv om dette vil gå utover de økonomiske rammene for andre RAKOS funksjoner. Bakgrunnen for dette er at regio nale kompe tansesentra har forsk ning og utvikling som en av sine sentrale oppgaver. RAKOS har fokus på akuttmedisin i form av de prehospitale tjenester i regionen; ambulanse, luftambulanse, AMK og berdskap. Forskningsbiten har hatt et utvidet fokus idet også hospi tale forskningsprosjekter rela tert til prehospital akuttmedisin har blitt støttet. Akuttmedisin er en konti nu erlig Kjede som redder liv fra åsted til defi nitiv sykehus behandling. Vi mener derfor man bør støtte denne type klinisk rele vante forskningsprosjekter. Såkalt translasjonsforskning vil også kunne få støtte dersom den kliniske over føringsverdien er stor og med rimelig kort vei frem. I tildelingen av midler mener forsknings utvalget man bør legge vekt på følgende forhold ved søknaden a) regional forankring og samarbeid b) stor overføringsverdi til klinisk praksis c) vitenskapelig kvalitet d) tidligere vitenskapelig aktivitet og produksjon hos søker og de involverte forskningsmiljøene. Det vanlige RAKOS søknadsskjema skjema skal brukes. Tildelingen av forskningsmidler har skjedd en gang i året etter søknadsfrist 1.april, og utfra den eksisterende økonomiske rammen. Ikke utdelte og overskytende midler fra fjoråret har kunnet utbetales i en egen tildeling med søknadsfrist 1.oktober. I 2006 har Forskningsutvalget dog ikke blitt forelagt noen søknader til vurdering. Følgende internasjonale publikasjoner (originale studier, oversiktsartikler og publiserte abstrakter) foreligger med forfattere tilknyttet RAKOS forskning og/eller med forfattere som tidligere har mottatt økonomisk støtte fra RAKOS forskning. 1. Salthe J, Kristiansen SM, Sollid S, Oglaend B, Soreide E. Capnography rapidly confi rmed correct endotracheal tube placement during resuscitation of extremely low birthweight babies (< 1000 g). Acta Anaesthesiol Scand 2006;50: Heier HE, Bugge W, Hjelmeland K, Soreide E, Sorlie D, Haheim L. Transfusion vs. alternative treatment modalities in acute blee ding: a systematic review. Acta Anaesthesiol Scand 2006;50: Busch M, Soreide E, Lossius HM, Lexow K, Dickstein K. Rapid implementation of therapeutic hypothermia in comatose out-ofhospital cardiac arrest survivors. Acta Anaesthesiol Scand. 2006; 50: Soreide K, Soiland H, Lossius HM, Vetrhus M, Soreide JA, Soreide E. Resuscitative emergency thoracotomy in a Scandinavian trauma hospital-is it justifi ed? Injury 2006 Nov 1; [Epub ahead of print] 5. Rehn M, Lossius HM, Skaga NO et al. Evaluation of a Norwegian formal trauma team activation system. EATES, Malmö Krüger AK, Rehn M, Lossius HM, et al. Lower undertriage rate in anaesthesiologist-manned vs. standard ambulance units. EATES, Malmö Lossius HM, Rehn M, Krüger AK. High energy is inadequate as single trauma team activation criterion. EATES, Malmö Ringdal K, Lossius HM, SCANTEM-group. Feasibility of comparing core data from existing trauma registries in Scandinavia and Finland. EATES, Malmö Søreide K, Lossius HM, Søreide E. Resuscitative Emergency Thoracotomy in a Scandinavian Trauma Hospital - is it justifi ed? EATES, Malmö

7 10. Søreide K, Krüger AK, Vårdal A, Lossius HM. Epidemiology of trauma deaths - a populationbased analysis from Stavanger, Norway. EATES, Malmö Søreide K, Krüger AK Søreide S, Lossius HM. Probability of survival estimates in in-hospital trauma deaths. EATES, Malmö Søreide K, Krüger AK, Lossius HM. Pediatric trauma deaths: bimodal distribution predominated by brain injury. EATES, Malmö Bjorshol CA, Soreide E, Dorph E, Torsteinboe TH, Lexow K, Sunde K. Quality of chest compressions over time with different compression-ventilation ratios. Oral presentation Resuscitation 2006, Stavanger, Norway, May Resucitation Suppl 2006 Leder Forskningsutvalg RAKOS Forskning Professor dr. med Eldar Søreide, Akuttklinikken, SUS Rapport fra fagkoordinatorene Ambulanse Olav Østebø Fagkoordinator ambulanse (foto Einar Svendsen RAKOS Hovedfokus har i 2006 vært utarbeidelse av plan for prehospitale tjenester i Helse Vest. Rakos har hatt ansvar som sekretariat og fag koordinator for ambulanse har hatt en sentral rolle i dette arbeidet. (Planutkastet er i 2007 overlevert Helse Vest og den videre behandling av planen startet. Oppfølging av planen blir en oppgave for RAKOS i 2007). Foruten arbeidet med plan for prehospitale tjenester har 2006 vært er aktivt år for fagområdet ambulanse. Undervisning: Det er viktig å understreke at mange av prosjektene har hatt som formål å støtte opp under fagutvikling i de enkelte helseforetak. Dette innebærer at fagpersoner fra helseforetakene deltar i utarbeidelsen av prosjektene som så kommer til nytte i alle foretakene. Utvikling av undervisningsmateriell og ferdige kurspakker er god ressursutnyttelse og viktig for å styrke kvaliteten innen fagområdet ambulanse i regionen. Prosjekter I løpet av året har flere av prosjektene som tidligere er utviklet i RAKOS kommet til nytte. Eksempler på dette er undervisningsopplegg / kurs i prehospital behandling av pasienter med akutt hjertesykdom, Sikkerhet ved jernbaneulykker og Leder ambulanse og opplæring av vikarer til ambulansetjenesten. Det er stor aktivitet med prosjekter innen fagområdet. Vi vil trekke frem følge prosjekter som eksempler: Leder ambulanse Første ambulanseenhet på skade stedet. Leder ambulanse er et RAKOS prosjekt utviklet i Helse Bergen hvor man lærer opp ambulansepersonell til å dekke rollen som leder ambulanse på første enhet som kommer til skadestedet. Dette for å sikre en god organisering av helsearbeidet på skadestedet i den første fasen. Noe som er svært viktig for sikkerheten og utfallet for den enkelte pasient som er involvert i ulykken. Leder ambulansekurs er gjennomført i Helse Bergen og Helse Stavanger. Opplegget er demonstrert for Helse Fonna og Helse Førde og vil bli gjennomført også i disse foretakene. Opplæring av vikarer i forhold til forskriftsfestede krav. Den nye forskriften om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus stiller spesifi kke krav til kompetanse i ambulansetjenesten. Dette innebærer også økte krav til den kompetanse som vikarer må inneha. Med grunnlag i de nye kravene måtte foretakene forsterke den opplæring som gis til vikarer. Helseforetakene samarbeidet med å utvikle et nettbasert kurs i regi av Rakos. Det er utviklet en egen nettside med tilgang via RAKOS nettside for dette kurset hvor deltakere kan melde seg på og hvor oppgaver, fagstoff osv ligger tilgjengelig for deltakerne. Tilgang er også mulig via egen nettside: no Kurset består av tre moduler. Kursdeltakerne leser teoristoff og løser oppgaver. Oppgavene blir rettet og deltakerne får tilbakemelding. Det er samlinger hvor det er forelesninger, ferdighetstreninger og øvelser / simuleringer i tilknyt ning til hver modul. Helse Bergen har valgt å følge sitt eget opplegg frem til nå men har tilgang til fagstoff og kursopplegg. Det er gjennomført flere kurs og man har nå startet et nytt prosjekt for å evaluere og videreutvikle dette kurset. Erfaringene som er gjort til nå er positive og bidrar til at foretakene kan oppfylle bestemmelsene i den nye forskriften. 7

8 annet sertifi seringsprogrammet som er utviklet for amk personell. Prosjektet med nettbasert opplæring av vikarer nyttigjør seg fagstoff utarbeidet i forbindelse med andre prosjektet som for eksempel, hjerte / brystsmerteprosjektet, medika mentopplæring, leder ambulanse osv. om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus, samordning av innkjøp av ambulansebiler og uniformering, forhold vedrørende prosedyrer og kompetanseutvikling er eksempel på saker som har vært på agendaen i Prosjekter som utfyller hverandre. Innenfor fagområdet ser man nå at prosjekterer har en gjensidig nytteverdi og utfyller hverandre. Dette kan illustreres ved at spørsmåldatabase som er utviklet i Helse Førde (Som et Rakos prosjekt) vil ha stor nytteverdi for prosjektet hvor man skal utvikle it basert sertifi seringsprogram for ambulansepersonell. Dette prosjektet vil kunne nyttiggjøre seg også andre prosjekter blant Nettverk Samarbeid i nettverket for de prehospitale tjenester i Helse Vest møtes ledere fra ambulansetjenesten i Helse Regionen og drøfter saker av felles interesse. Dette fora er viktig for erfaringsutveksling og samordning. Konsekvenser og oppfølging av forskrift Luftambulansetjenesten Svein Arne Hapnes Fagkoordinator luftambulansetjenesten (foto:rakos) Luftambulansens medisinske nettverk består av de medisinske lederne ved de tre helikopterbasene i Førde, Bergen og Stavanger, med innspill fra øvrige leger og redningsmenn tilknyttet tjenestene ved behov. I løpet av året har det vært avholdt tre nettverksmøter, i tillegg til en basesamling og hyppig kontakt på mail og telefon utover dette. Samarbeidet innen luftambulansetjenesten i Helse Vest må sies å fungere meget bra, både administrativt så vel som operativt. Følgende saker har vært oppe til behandling: Kuvøse transporter. Det er enighet om at søndre del av Helse Vest dekkes av kuvøse team fra Stavanger Universitets sjuke hus sammen med SeaKing redningshelikopter, mens Bergens basen dekker midtre del og Førde basen nordre del av Helse Vest. I tillegg har Bergens basen et overordnet ansvarsområde for å ivareta transporter, når de andre basene er forhindret fra å utføre disse. Det er enighet om at ved overflyttingsoppdrag av pasient mellom to syke hus er det avsendende sykehus som i hovedregel bestemmer hvor pasienten skal hen. Hvis værbegrens ninger eller andre operative forhold tilsier det, kan imid lertid luftambulanselegen fly pasienten til et annet sykehus, det samme gjelder hvis en medisinsk tilstand skulle forverre seg underveis. I slike tilfeller er det viktig at alle involverte syke hus får tidlig og god beskjed for å unngå misforståelser, og at ressurser bindes opp unødvendig, for eksempel i påvente av en pasient som ikke kommer. Helikoptertypen EC 135 er nå innført som enhetshelikopter ved alle baser Helse Vest og erfaringene så langt er gode, både med hensyn til laste kapasitet og rekkevidde, samt egnethet til å lande ute i terrenget ved primær oppdrag. Disse positive erfaringene deles av alle tre basene. Det er utarbeidet noen få sentrale felles medisinske prosedyrer, og ellers er hovedregelen at hver base utarbeider egen prosedyre i samarbeid med akuttmottak og intensivavdelingen ved det sykehuset hvor basen sogner til. Det er videre utarbeidet et standard felles utstyrs oppsett for de tre basene, med mindre lokale variasjoner. Tiltakskort skred: Etter initiativ fra Bergens basen er nå disse kortene implementert i tjenesten ved alle tre baser og sikrer således en effektiv og standardisert innsats ved denne type ulykker. De medisinske lederne har avgitt 8

9 høringsuttalelser på vegne av basene vedrørende den nær forestående anbuds prosessen for fremtidig FWtjeneste. I begynnelsen av juni 2006 ble det avholdt en vellykket base samling i Stavanger for alle tre helikopterbasene. Her deltok både piloter, redningsmenn og leger fra alle tre baser, og en rekke medisinske operative emner ble belyst. Det var enighet om å arrangere slike samlinger årlig og da på rundgang mellom de enkelte baser. Fagkoordinator luftambulansen har vært Helse Vest sin representant i medisinsk lederforum Statens luftambulanse, og i tillegg har en av legene fra Bergens basen vært Helse Vest sin representant i tjenestens sentrale brukerforum for medisinsk utstyr. Utover dette har vi hatt en egen arbeidsgruppe internt i Helse Vest som er kommet med innspill vedrørende utvikling og forbedring av vårt medisinske rapporterings verktøy AIR DO. Svein Arne Hapnes Foto: NLA Medisinsk nødmelde tjeneste Brit V. Nordbø, fagkoordinator medisinsk nødmeldetjeneste (foto: Kristine Dreyer, KOKOM) Som fagkoordinator for medisinsk nødmeldetjeneste har 2006 vært et konstruktivt år der vi har lyktes med å sette fokus på fagligheten innen medisinsk nødmeldetjeneste: Spesielt vil jeg nevne samarbeidet RAKOS har innledet med prof Laberg og hans medarbeidere ved Psykologisk Institutt, Universitetet i Bergen. Psykologisk Institutt arbeider med operativ psykologi og miljøet er derfor opptatt av mange av de problemstillingene en har ved en AMK og LV sentral. AMK og psykologi Som AMK-operatør er det den verbale kommunikasjon som er hovedverktøy i kontakt med innringer. AMK-operatøren må benytte forskjellige kommunikasjonsteknikker i samtale med innringer avhengig av hvem som ringer inn. Dette er krevende, og det har vært lite litteratur på området, både nasjonalt og internasjonalt, og relevant forskning er ønsket. Derfor var det et pionerarbeid som ble gjort sommer 2006 da to psykologistudenter gjennomgikk lydlogger (som inngikk i et annet RAKOS-prosjekt) og evaluerte affekthåndtering. Sitat fra prosjektbeskrivelsen gir et inntrykk av hvordan psykologene kan bidra med sin kunnskap på dette området: Kommunikasjon i nødsamtaler er et felt der det foreligger lite forskning. Man kan imidlertid tenke seg at samhandlingen mellom innringer og mottaker vil ha mye å si for hvilken hjelp innringeren får. Her kan det dreie seg om faktorer ved kommunikasjon, som for eksempel affekthåndtering. Dersom affekt håndtering er av betydning for kommunikasjon, er det viktig å forstå hvordan samhandling blir påvirket av affekt. Nødsamtaler innebærer gjerne en emosjonell aktivering for både innringer og operatør. For å forstå denne samhandlingssituasjonen kan det være nyttig å kvantifi sere affekt, og videre se på om affekt har noe å si for utfallet av kommunikasjon. Man kan tenke seg at dersom opera tøren tolker intensitet og valør av innringers affekt på en adekvat måte, vil dette bidra til å effektivisere kommunikasjon. Formål Hensikten med dette delprosjektet er å analysere affektivt innhold i lydlogger fra AMK-sentralen i Stavanger. Disse lydloggene har blitt samlet inn av Tor Melberg fra pasienter med akutt STEMI 2005, og har tidligere blitt analysert i forhold til kjønnsforskjeller, alder, responstider etc. Lydloggene vil bli skåret av to personer i forhold til ulike affektvariabler. Disse affektvariablene 9

10 omfatter type og intensitet av affekt, samt operatørens påvirkning fra, og håndtering av, innringers affekt. Slike faktorer kan knyttes til utfall av kommunikasjon, og man kan således se etter mulige prediktorer for samtalens utfall. En slik studie er nyttig fordi den kan bidra til en forståelse av effektiv kommunikasjon i en stressende situasjon. I 2006 har RAKOS bevilget midler til et annet AMK-psykologiprosjekt : Vurdere kartlegge psykologiske aspekter ved en nødsamtale som ledd i å profesjonalisere en AMK-operatør til å utføre sin oppgave på en raskere, sikrere og for pasient innringer bedre måte. Utarbeide kortfattet veiledning i psykologiske strategier i en nødsamtale. Samarbeidet som er innledet mellom RAKOS og Psykologisk Institutt, Universitetet i Bergen, er svært lovende. Vi ser frem til spennende resultater til nytte for pasienter og AMK-operatører. RAKOS og Medisinsk Indeks RAKOS bidro praktisk med tilretteleggingsarbeid for Medisinsk indeks versjon 2.0 og har nå et tilsvarende engasjement vedr. utvikling av instruksjonskortene. RAKOS og LV-medisin Algoritme for LV-henvendelser: Det er ofte tilbakemeldinger om at Norsk Indeks ikke passer for LVhenvendelser, og det savnes konkrete medisinske retningslinjer for LVhenvendelser. RAKOS har igangsatt en pilotstudie for å vurdere om den engelske algoritmen som benyttes ved de engelske legevaktssentralene (NHSdirect) kan være hensiktsmessig å benytte i Norge. Hvis det viser seg å være mulig, ønsker AMK-Stavanger å teste denne algoritmen på LVhenvendelser. PDA med GPS for legevaktsleger: RAKOS startet i 2006 en vurdering av tilgjengelige PDA (med GPS) for legevaktsleger. Dette arbeidet viste at legevaktsleger ønsker følgende funksjonalitet: over føring av adresse, kort sykehistorie, vis veg-funksjon, mulig het for kort journal med over føring til eget arkiv samt regnings funksjon. Konklusjon: Ingen slik PDA tilgjengelig ennå Den versjonen som ble prøvd, var for stor og tung og manglet de fleste av de funksjonene som er ønskelig. Dette bør være en utfordring for leverandører av slikt utstyr. Nettverksmøtene Samarbeidet innen medisinsk nødmeldetjeneste har det siste året utviklet seg positivt med godt engasjement fra alle AMK-miljøer. Sakslisten viser bredden i arbeidet (jfr kapittel om nettverk). Prosjekter En viktig del av fagkoordinators arbeid i RAKOS er å følge opp prosjektene: Fullførte prosjekter Opplærings/undervisningsprosjekter Resertifi seringsprosjekt for AMKsentraler. Fellesprosjekt med KoKom. Programmet distribueres gratis til alle landets AMK-sentraler. KoKom har påtatt ansvar for videreutvikling Pågående prosjekter Evalueringsprosjekter Brystsmerter Symptomer presentert i 113 samtale. En sammenlignende undersøkelse menn kvinner. Er AMK sin håndtering av innringer med kardiale symptomer kjønnsuavhengig? Er indeks dekkende for symptombildet som presenteres? Resulterer ev. forskjellene i håndteringen i en behandlingsmessig tidsforsinkelse? Kommunikasjonspsykologiske aspekter kjønnsforskjeller? Utviklingsprosjekter Indeksrevisjon nye instruksjonskort Nåværende Indeks er ikke i henhold til nye medisinske guidelines. RAKOS bidrar med midler bl.a. i forbindelse med utarbeidelse av midlertidige instruksjonskort. Vurdering av engelsk algoritme (NHSDirect) for LV-henvendelser (jfr. ovenfor) Opplærings/ undervisningsprosjekter AV-databank Etablere en bank for AV-materiell til bruk i undervisning og foredrag for ansatte i luftambulansetjenesten, ambulansetjenesten og medisinsk nødmeldetjeneste i Helse Vest. Materiellet skal være tilgjengelig på RAKOS-interne nettsider. Psykologi i AMK Utvikle og profesjonalisere AMKoperatørenes kommunikasjon i møtet med innringere til AMKsentralen. Videreutvikle veileder i kommunikasjonsstrategier i en nødsamtale. Brit V. Nordbø 10

11 Koordinerende teknisk systemansvarlig Einar Svendsen Koordinerende teknisk systemansvarlig (vikariat) Året har vært fullt av oppgaver en kunne tatt tak i, men en del usikkerhet, bl a vedr. lengde på vikariatet gjorde det vanskelig å bedømme hvor tungt en skulle gå inn i de forskjellige oppgavene. Jeg har spesielt arbeidet med følgende saker: PDA legevakttjenesten Dette har vært en etterspørsel fra leger i legevakts-tjeneste for å kunne fi nne fortere fram til ulykkessted, samt få oversendt data fra AMK/LV om pasienten. Vi har hatt møter og jevnlig kontakt med Locus som er leverandør av kommunikasjonsystemer til AMK. Vi hadde en PDA til testing, og fi kk testet den ved et LV senter. Det viste seg at apparatet var noe tungvint i bruk, og litt for omstendelig å dra med seg. Selve programmet og hensikten med dette, var det derimot en klar oppfatning om at hadde noe for seg. Locus har fått en tilbakemelding etter testen, og har tatt tak i nevnte punkter. En lettere og mer brukervennlig modell skal også være på vei. Egen kortfattet rapport foreligger ved RAKOS. NØDNETT Det har igjennom året vært en del informasjon om det nye nødnettsystemet. Det var i 2006 fortsatt noe usikkerhet om når dette er oppe og går i vår region. Det er også bemerket at det er bekymring vedr antall terminaler spesielt gjelder dette for kommunehelsetjenesten LOCUS BRUKERFORUM På årets samling ble det fokusert på kartoppdatering og felles innkjøpsavtaler. Videre ble brukervennlighet på transmobile enheter drøftet, og innspill ble levert Locus. Videre er flåtestyringssystemer på vei inn i Norske AMK sentraler, og disse er alt på utprøving/bruk i enkelte områder på Østlandet. ANNET Av andre saker som er nærmere omtalt andre steder i årsrapporten der undertegnede har vært invoøvert: - Deltakelse på AMIS Brukerforum - Deltakelse på nettverksmøter - Ambex 06 - Index (engelsk modell) til dataverktøy/kvalitetssikring ved LV sentraler - Plan Prehospitale tjenester - WEB-redaktør (se eget avsnitt) Einar Svendsen Representasjon Leder Olav Eielsen er oppnevnt som Helse Vest-representant i styringsgruppen for NAKOS (Nasjonalt kompetansesenter for prehospital akuttmedisin). Fagkoordinator Brit Nordbø er oppnevt som Helse Vest-representant i KoKoms referansegruppe(nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap) 11

12 Rapport fra SNLA Regionsjef Steinar Sellevold Foto: SNLA Stiftelsen Norsk Luftambulanse (SNLA) har deltatt på samtlige driftsmøter i RAKOS samt vært representert ved alle Nettverksmøter. Representant for SNLA har vært regionsjef Steinar Sellevold og assisterende regionsjef Brit Ingrid Abrahamsen. SNLA har i 2006 støttet RAKOS med økonomiske og faglige bidrag. SNLA er en stor aktør innen norsk akuttmedisinsk forskning, utvikling og undervisning. Gjensidig kompetanseog erfaringsoverføring har derfor vært av verdi for begge organisasjoner. En viktig del i RAKOS er alle prosjektene som genereres. Dette fører til at gode kunnskaper, erfaringer og prosedyrer innen det prehospitale fagfeltet kommer ut i hele helseforetaket og landet forøvrig. Dette er SNLA godt fornøyd med. Det økonomiske bidraget fra SNLA utgjorde i 2006 kr SNLA vil i 2007 fortsette det meget gode samarbeidet med RAKOS. Målet å bruke RAKOS og Nettverket på en slik måte at tiltak som SNLA ønsker å starte i Helse Vest, kan diskuteres og eventuelt plan legges i sam arbeid med RAKOS og Nettverket. Etter en del år med gode erfaringer vet vi at det gir SNLA en unik mulighet til å tilby aktiviteter som er i tråd med aktørene i Helse Vest sine målsettinger. Vi har også stor tro på at nye prosjekter og forsking via RAKOS vil ha betydning for kvaliteten innen de prehospitale tjenestene i Helse Vest. Foto: SNLA Nøkkeltall (*) Inntekter: Bevilget av Helse Vest Bevilget av SNLA Utgifter Lønnskostnader/godtgjørelse: Andre kostnader: - edb utstyr - AV utstyr - webkostnader - sekretæriatskostnader Støtte til fagutviklingsprosjekter i helseregionen Samlet utgift (inklusiv sekretariatsutgifter til prehospital plan) (*) Regnskapet føres av regnskaps/økonomiavdelingen Helse Stavanger HF 12

13 Nettsider I året som har gått har vi sett på mulig heter for å gjøre nettsidene mer tilpasset dagens formater. Videre har vi prøvd å få til en litt annerledes og brukervennlig forside uten at identiteten til RAKOS skulle forsvinne i tekst og bilder. Nå er blitt bygget om slik at de skal fremstå mer dynamiske, bl a med nyhetsmodul hvor man kan bla seg igjennom. Videre er lenkene plassert med tanke på at de skal være lette å fi nne fram på for videre navigering. Oppdatering er en stor utfordring for alle som har ansvar for et nettsted. Dette blir en prioritert oppgave i 2007 Det er også viktig at hele det pre hospitale miljøet bidrar aktivt med stoff og tips som kan være aktuelt å legge til nytte for alle. Slik sidene nå er bygget opp, er det et potensialet for videreutvikling. RAKOS har intensjon om at nettstedet skal bli en møteplass for ansatte i prehospital virksomhet i regionen, et sted hvor nytting informasjon kan hentes, et sted hvor prosjektene legges ut, og prosedyrer som kan sees av andre legges ut samt et sted for nettbasert opplæring. Vikarkurset er eksempel på det siste. Nettbasert vikarkurs for ambulansetjenesten Samling etter nettbasert kurs. Faglig nettverk PROSJEKTER Det ble i 2006 gitt støtte til 8 nye prosjekter i RAKOS: Psykologi i AMK vurdere/kartlegge psykologiske aspekter ved en nødsamtale. Er AMK sin håndtering av innringer med brystsmerter kjønnsuavhengig? Resulterer eventuelle forskjeller i en behandlingsmessig tidsforsinkelse? Nettbasert resertifi sering lage en felles mal for ambulansetjenesten i Helse Vest Oppgradering Airdoc øke sikkerheten og funksjonaliteten i databasen i luftambulansetjenesten Videreutvikling Airdoc utvikle og prøve systemer for drift, vedlikehold, rapportgenerering Airdoc database Modulbasert NOU 76:2 utvikle en modulbasert opplæring av vikarer i ambulansetjenesten Paramedic Responder kartlegge effekten av å ha en enmannsbetjent enhet i en by tjeneste Desentralisert Høgskuleutdanning ferdigstille plan for desentralisert høgskuleutdanning i Helse Vest Nettverkssaker i 2006 Det er avholdt til sammen 4 nettverkmøter/samlinger (det ene møtet var kun for nødmeldertjenesten) Saker som har vært drøftet: Innspill til RHF-plan (Plan for prehospitale tjenester) Konfi densialitet i helseradionettet Fra nettverksmøte: AMK-gruppen. (Foto:RAKOS) Nødnett en orientering Medisinsk indeks revisjon av kortene Arbeid med medisinsk operativ manual (MOM) Øvelse skarpt oppdrag i AMK Opplegg for web-bestilling av ambulanse Operativ ledelse på skadested Felles opplæringssaker - ambulansetjenesten 13

14 Fra kurs Leder ambulanse (foto: O.Østebø-RAKOS) Desinfeksjon av ambulanse Uniformering i ambulansetjenesten Kjøreopplæring i ambulanse Planlagt oppdrag i helgene Godkjenning av ambulansebiler Transport utenfor vei Psykiatribilen i Bergen PTS nettverk(tid) Helikoptertype E C 135 ny konsesjons runde Skadestedsorganisering Erfaringer med 411- veilederambulanse i Helse Bergen Kurs for leger i LA- tjenesten System for kvalitetssikring av aksjoner Brann i Mastrafjordtunnellen gjennomgang Reserve AMK, reservetelefonapparat Beredskapsplan i Bergen Resertifi seringsprogram Flyulykken på Stord- gjennomgang av aksjonen Turistbuss med 40 passasjerer gjennomgang av aksjonen Prosjektøkonomi Kvalitetssikring prosjekt for resertifi sering i ambulansetjenesten Evalueringsrapporten av RAKOS Handlingsplan i RAKOS Akuttmedisinsk forskriftsamhandling med kommunene Presentasjon av prosjekter Samordning av systembeskrivelse for AMK-sentralene Table Topp øvelser AMK prosedyre- R-AMK prosedyre Lokale prosedyrer Lokale prosedyrer i AMK ved melding fra sentrale helsemyndigheter sendt via R AMK (regional AMK) System for kvalitetssikring av aksjoner Oppfølging av AMIS brukerforum Rett pasient til rett sykehus (luftambulansetjenesten) Airdoc erfaringer Forum for fagutviklere, leger, veiledere og instruktører Felles dataserver for fagutvikling i ambulansetjenesten Modell for utdanning av helsepersonell Helse Vest IKT/as - orientering Felles undervisning i AMK sentralene Telefoni- nødmeldetjenesten Felles innkjøp av GAB- oppdatering en gang pr mnd Erfaringer med nyutviklet informasjonsbrosjyre (legevakt/113 Helse Fonna Anropsnummer- helseradionettet Klagesaker i AMK hvordan håndteres dette? Kuvøsetransport innad i Helse Vest Felles operativ basesamling for basene i Helse Vest Kompresjonsmaskin erfaringer med Lucas-apparatet Bytte av redningsmenn mellom de ulike luftambulansebasene Behovet for felles medisinsk Helse Vest prosedyrer i luftambtj. Tiltakskort skredredning Innsats taktikk v/ skarpe oppdrag forslag fra politiet Registrering av personellkompetanse Betaling for vaktarbeid, luftambulansetjenesten Bilder fra AMBEX-utstillingen i England. (foto:rakos) Gammel ambulanse Sykekupé i gammel ambulanse Paramedic-bil Legebil 14 Ambulanse -sykkel

15 15

16 Returadresse RAKOS, Pb Stavanger Regionalt akuttmedisinsk kompetansesenter Helse Vest Postadresse: RAKOS, Pb Stavanger Besøksadresse: Stavanger Universitetssjukehus Telefon: Telefaks: