Brannstasjonen i Mandal. MANDAG 5. DESEMBER 2016 kl

Transkript

1 Styret for Brannvesenet Sør IKS har møte på: Brannstasjonen i Mandal MANDAG 5. DESEMBER 2016 kl Eventuelle forfall meldes på tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Representanter som mener seg inhabile i en eller flere saker, bes melde fra på forhånd. REFERATSAKER: Protokoll fra møte i styret Kronikk Brannvesenet fyller tomrom i offentlig sektor. SAKSLISTE: 16/20 «Friske brannfolk» - annullere vedtak side 11 16/21 Tilleggsbevilling ventilasjonsanlegg 17 16/22 Merforbruk egenkapitaltilskudd KLP 19 16/23 Innkjøp av ny redskapsbil L /24 Restaurere/bygge ny Vigmostad brannstasjon/depot 25 16/25 Målsetting for BvS /26 Årlig evaluering av styret 37 16/27 Gjennomgang av BvS drift per dd 47 Eventuelt Mandal, Jon Inge Aasen Brannsjef VED BRANN OG AKUTT Sentralbord: Mandal Farsund FORURENSNING TLF 110 Fax, Farsund: Postboks 272 Lundevågveien 9 Fax, Mandal: Mandal 4550 Farsund e-post: post@brannsor.no

2 2

3 3 Brannvesenet Sør IKS Møteprotokoll Behandlet av: Styret Brannstasjonen Mandal Tidspunkt kl: Fra saksnr.: Til saksnr.: Tilstede: Thorstein Dyrstad, Lars Tjelland, Sebastian Sjøberg, Mona Flottorp, Judith Kvelland Rogstad, Tone Lagestrand Waage, Siv Aavik, Hege Lønning og Jan Stangvik. Varamedlemmer tilstede: Anju C. Manneråk. Tillitsvalgte tilstede: Tommy Høyland, Egil O. Knustad og Geir Andreassen. Følgende hadde forfall: Øystein Sangesland og Audun Rossevatn (talsperson deltid) Fra administrasjonen: Brannsjef Jon Inge Aasen Neste styremøte: mandag kl DIVERSE MERKNADER: Styret hadde ingen merknader til innkalling, protokoll fra sist møte eller referatsakene. EVENTUELT: Ingen saker Styreleder orienterte om: var det møte på brannstasjonen i Kristiansand, hvor tema var samarbeid mellom brannvesenene på Agder. Brannsjefene møtes jevnlig, målsetting for samarbeidet er å utforme brannvesenet mest mulig likt. Dette gjelder forvaltning av lover og forskrifter, lønnsnivå, ROSanalyser etc. Brannsjefene har et ønske å se nærmere på om samarbeidet kan utvides ytterlig, eventuelt se på muligheter og begrensninger for omorganisering av dagens 7 brannvesen på Agder til færre og større enheter. På møtet deltok fra IKS brannvesenene leder av representantskap, styreleder og brannsjef, fra kommunale brannvesen deltok rådmann og brannsjef. Alle var omforent om at det gode samarbeidet på Agder måtte videreutvikles, brannsjefene utarbeider forslag til mandat for det videre arbeid. Forslag til mandat legges fram på felles rådmannsmøte på Agder, for endelig godkjenning. ****

4 4 Brannvesenet Sør IKS Møtebok Sak nr Behandlet av styret Saksbehandler Jon Inge Aasen Avgjøres av representantskapet Behandles av representantskapet Saksbehandler Jon Inge Aasen BUDSJETT BRANNVESENETS BEREDSKAPSAVDELING Brannsjefens forslag til innstilling: Styret anbefaler at budsjettforslag til Beredskapsavdelingen for 2017 godkjennes. Saken sendes representantskapet for videre behandling. Brannsjefens forslag enstemmig vedtatt. VEDTAK: Styret anbefaler at budsjettforslag til Beredskapsavdelingen for 2017 godkjennes. Saken sendes representantskapet for videre behandling. Brannvesenet Sør IKS Møtebok Sak nr Behandlet av styret Saksbehandler Jon Inge Aasen Avgjøres av representantskapet Behandles av representantskapet Saksbehandler Jon Inge Aasen BUDSJETT FOR FOREBYGGENDE AVDELING Brannsjefens forslag til innstilling: Styret anbefaler at budsjettforslag til Forebyggende avdeling for 2017 godkjennes. Saken sendes representantskapet for videre behandling. Brannsjefens forslag enstemmig vedtatt. VEDTAK: Styret anbefaler at budsjettforslag til Forebyggende avdeling for 2017 godkjennes. Saken sendes representantskapet for videre behandling. Brannvesenet Sør IKS Møtebok Sak nr Behandlet av styret Saksbehandler Jon Inge Aasen Avgjøres av representantskapet Behandles av representantskapet Saksbehandler Jon Inge Aasen BUDSJETT FOR FEIERAVDELINGEN Brannsjefens forslag til innstilling: Styret anbefaler at budsjettforslaget til Feieravdelingen for 2017 godkjennes. Kr finansieres fra bundet fond. Feier- og tilsynsavgiften settes til kr mva. per røykløp per år. Saken sendes representantskapet for videre behandling. Brannsjefens forslag enstemmig vedtatt.

5 5 VEDTAK: Styret anbefaler at budsjettforslaget til Feieravdelingen for 2017 godkjennes. Kr finansieres fra bundet fond. Feier- og tilsynsavgiften settes til kr mva. per røykløp per år. Saken sendes representantskapet for videre behandling. Brannvesenet Sør IKS Møtebok Sak nr Behandlet av styret Saksbehandler Jon Inge Aasen Avgjøres av representantskapet Behandles av representantskapet Saksbehandler Jon Inge Aasen LANGTIDSBUDSJETT FOR BRANNVESENET, Brannsjefens forslag til innstilling: Styret anbefaler at opplæring i overflateredning videreføres i hht oppsatt plan. Utstyr til overflateredning anskaffes i takt med opplæring over 4-års periode. Styret anbefaler at opplæring i «Mens du venter på ambulansen» starter i hht oppsatt plan med virkning fra Styret anbefaler at representantskapet tar orientering vedr. framtidige ombygginger/ oppgraderinger av flere brannstasjoner til etterretning. Felles ROS-analyse for framtidig feiing- og tilsyn av fritidsboliger i hht. ny forskrift kan resultere i økt bemanning av Feieravdelingen. Dette vil komme som egen sak på et senere tidspunkt. Saken sendes representantskapet for videre behandling. Brannsjefens forslag enstemmig vedtatt. VEDTAK: Styret anbefaler at opplæring i overflateredning videreføres i hht oppsatt plan. Utstyr til overflateredning anskaffes i takt med opplæring over 4-års periode. Styret anbefaler at opplæring i «Mens du venter på ambulansen» starter i hht oppsatt plan med virkning fra Styret anbefaler at representantskapet tar orientering vedr. framtidige ombygginger/ oppgraderinger av flere brannstasjoner til etterretning. Felles ROS-analyse for framtidig feiing- og tilsyn av fritidsboliger i hht. ny forskrift kan resultere i økt bemanning av Feieravdelingen. Dette vil komme som egen sak på et senere tidspunkt. Saken sendes representantskapet for videre behandling. Brannvesenet Sør IKS Møtebok Sak nr Behandlet av styret Saksbehandler Jon Inge Aasen Avgjøres av representantskapet Behandles av representantskapet Saksbehandler Jon Inge Aasen INVESTERINGSBUDSJETT FOR BRANNVESENET, Brannsjefens forslag til innstilling: Styret anbefaler at investeringsbudsjett på kr for 2017 godkjennes. Herav avsettes kr til biler/utstyr, kr til fond premieavvik KLP.

6 6 Styret anbefaler at investeringsplan for perioden 2018 til 2021 godkjennes. Saken sendes representantskapet for videre behandling. Brannsjefens forslag enstemmig vedtatt. VEDTAK: Styret anbefaler at investeringsbudsjett på kr for 2017 godkjennes. Herav avsettes kr til biler/utstyr, kr til fond premieavvik KLP. Styret anbefaler at investeringsplan for perioden 2018 til 2021 godkjennes. Saken sendes representantskapet for videre behandling. Brannvesenet Sør IKS Møtebok Sak nr Behandlet av styret Saksbehandler Jon Inge Aasen Avgjøres av styret GJENNOMGANG AV BvS DRIFT- OG ØKONOMISKE SITUASJON. Brannsjefens forslag til vedtak: Styret tar orientering vedr drift av BvS til etterretning. Styret tar orientering vedr dagens økonomiske situasjon til etterretning. Brannsjefens forslag enstemmig vedtatt. VEDTAK: Styret tar orientering vedr drift av BvS til etterretning. Styret tar orientering vedr dagens økonomiske situasjon til etterretning. Mandal, Thorstein Dyrstad Lars Tjelland Sebastian Sjøberg Styreleder Nestleder Mona Flottorp Judith Kvelland Rogstad Tone Lagestrand Waage Siv Aavik Hege Lønning Anju C. Manneråk Jan Stangvik Tommy Høyland Egil O. Knustad Tillitsvalgt Tillitsvalgt Geir Andreassen Talsperson deltid Jon Inge Aasen Brannsjef

7 Brannvesenet fyller tomrommene i offentlig sektor Kronikk. Når alle andre blir mer spesialiserte og målrettete, hvem tar da ansvar for helheten? :09 7 Petter Grytten Almklov forsker ved Studio Apertura, NTNU Samfunnsforskning AS Kristin Halvorsen forsker ved Studio Apertura, NTNU Samfunnsforskning AS Gudveig Gjøsund forsker ved Studio Apertura, NTNU Samfunnsforskning AS Brannvesenet er kanskje den mest effektive beredskapsressursen i Distrikts-Norge. De siste årene har vi i NTNU Samfunnsforskning hatt forskingsprosjekter og evalueringsoppdrag som har hatt med brannvesenet å gjøre. For oss som organisasjons- og sikkerhetsforskere har det vist seg å være enda mer spennende enn vi forventet. Et tema som særlig har slått oss, er hvordan brannvesenet skiller seg fra andre deler av offentlig sektor når det gjelder byråkratisering, målstyring og liknende fenomener. Vi har i andre prosjekter påpekt hvordan New Public Management fører til at offentlig sektor tenker på sine aktiviteter som «produksjon». Dette er en tenkning som man finner mange steder. I dag kan man for eksempel høre politiet, Forsvaret og helsesektoren omtale sine oppgaver som produksjon. Store etater brytes opp til virksomheter fokusert på snevre mål og effektivitet. Mange operative tjenester leies inn av private, eller man lager bestiller-utfører-modeller der offentlige organisasjoner driver en kontraktsregulert handel av tjenester seg imellom. Kommunene har færre operative i teknisk etat. Ledere og organisasjoners ansvar har også gått i retning av å bli det som på engelsk kalles accountability. Løst kan dette oversettes til å være et slags reviderbarhetsansvar, i motsetning til et mer løst definert og helhetlig ansvar for virksomheten (responsibility).

8 8 Som sikkerhetsforskere har vi vært bekymret for at denne fragmenteringen har etterlatt seg «hull» mellom sektorer og ansvarsområder, og at aktører med ansvar for beredskap og krisehåndtering har effektivisert seg bort fra å ha en egen operativ evne. I dette bildet skiller brannvesenet seg ut. Om man følger med i mediebildet, ser man brannvesenet involvert i alle mulige slags hendelser, fra vann i kjellere og strandete hvaler til redningsaksjoner av stort og smått, ved bilulykker, industriulykker, flom, storm og strømbrudd. Om nabokommunen har problemer, drar de dit, stort sett uten større diskusjon. De er vant til å stille opp først med de ressursene de har, og heller etterpå vurdere hvem som skal måles på hva og hvem som har det byråkratiske og økonomiske ansvaret. Mangfoldet i oppgaver fører for eksempel til at mange brannvesen bevisst rekrutterer en variert sammensetning av kompetanse, som for eksempel håndverkere som kan løse ulike slags problemer og improvisere for å komme fram til løsninger. Våre studier av brannvesenet peker på en etat der ansvar i betydningen responsibility helhetlig og ikke byråkratisk avgrenset, gjennomsyrer etatens organisering og mentalitet. Dette har noen implikasjoner: De siste årene er kommunenes ansvar for samfunnssikkerhet blitt sterkere vektlagt gjennom lov og forskrift om kommunal beredskapsplikt. Likevel er brannvesenets rolle som kommunal beredskapsressurs i liten grad inkludert i arbeidet rundt dette. De tas kanskje for gitt, men når man har hendelser som flom, skred eller ulykker, er de alltid på plass, ofte i førstelinje. Det svært sammensatte Kommune-Norge har mange kommuner med bitte små brannvesen, stort sett bestående av deltidsbrannfolk i små stillingsbrøker, oftest med andre primærjobber. Dette er folk som får noen kroner for å ta kurs og trene nok til å tilfredsstille kravene som stilles til en brannkonstabel (krav som er like for både deltids- og heltidsmannskap), og som rykker ut når det trengs. I et kost-nytte-perspektiv er dette kanskje den mest effektive beredskapsressursen i Distrikts- Norge. Denne rollen bør i større grad anerkjennes. Kommunene kan ha for lett for å ta brannvesenet som en selvfølge, og bruke dem til julegranpynting og så videre, men generelt er denne generalistfunksjonen en helt avgjørende robusthetsfaktor for samfunnet som helhet. Flere analyser og rapporter peker i retning av at man bør få større og mer profesjonelle brannvesen. Brannvesenet har behov for profesjonalisering, spesielt på ledelsessiden og når det gjelder forebygging. En bekymring, både hos brannfolk og utrederne, er at små fagmiljøer er sårbare og vanskelig kan holde seg oppdaterte. Justisdepartementet peker også i retning av større regionale brannvesen, men detaljene i hvordan en slik modell vil bli, er fremdeles ikke på plass. En utvikling i retning av større brannvesen er nok nødvendig, men det er etter vår mening en fare for at denne reformen kan bli ledsaget av nye, mer spesialiserte arbeidsmåter og en mer snever

9 9 ansvarsforståelse knyttet opp mot den generelle produksjonstenkningen som man ser i andre etater. Om man begynner å regne kost-nytte på alle enkeltoppgaver og utvikler detaljerte faktureringssystemer for brannvesenets «produksjon», vil man gradvis kunne se en forvitring av en kultur og en arbeidsmåte som er en viktig ressurs for samfunnets helhetlige evne til å håndtere store og små hendelser. Dagens brannvesen er preget av en raus oppgaveforståelse og en generalistisk, problemløsende tilnærming til det som måtte oppstå. Med dette fyller de tomrommene i en stadig mer spesialisert offentlig sektor.

10 10

11 11 Brannvesenet Sør IKS Møtebok Sak nr Behandlet av styret Saksbehandler Jon Inge Aasen Avgjøres av styret FRISKE BRANNFOLK - ANNULLERE VEDTAK. Trykte vedlegg: Sak 16/08, vedtatt i styret Saksframstilling: Viser til styrets møte , sak 16/08, hvor det i fbm prosjektet «Friske brannfolk» ble vedtatt bevilget kr Bakgrunn for prosjekt «Friske brannfolk» var dokumentert overhyppighet av kreft blant brannmannskaper. Forskere har funnet ut at forekomsten av ulike kreftformer er mye høyere for brannfolk enn hos andre yrkesgrupper: Testikkelkreft 50 prosent Prostatakreft 30 prosent Lymfekreft 21 prosent Med bakgrunn i påvist sammenheng mellom yrkesutøvelse som røykdykker og hyppighet for kreft, ble det for et par år siden nedsatt en arbeidsgruppe lokalt i BvS bestående av hovedverneombud, tillitsvalgt, varatillitsvalgt, HMS-ansvarlig/adm. sjef, beredskapsleder og brannsjef. Arbeidsgruppen har kommet fram til at følgende tiltak bør iverksettes; Innrede vaskerom og tørkerom på brannstasjonen i Mandal og Farsund, hvor vaskerom skal utgjøre «skitten sone» og tørkerom samt brannstasjonen for øvrig skal utgjøre «ren sone». I tillegg skal det kjøpes inn 50 sett utrykningsbekledning og vaskemaskiner for rengjøring av røykdykkerutstyr , like etter ovennevnte vedtak i styret, kom Arbeidstilsynet med postalt tilsyn til alle landets brannvesen. Tilsynet satte krav om opplysninger vedrørende BvS sin håndtering for å unngå at brannfolk og feiere blir eksponert for helseskadelig støv, gass og brannrøyk i ulike arbeidssituasjoner, samt eventuelle tiltak. BvS har sendt inn den dokumentasjon Arbeidstilsynet har bedt om ved tilsynet, samt orientert hvordan vi ønsker å håndtere skillet mellom «skitten sone» og «ren sone» ute på skadestedet. Arbeidstilsynet har per dd ikke gitt tilbakemelding på våre forslag til tiltak. Arbeidstilsynet vil enten akseptere våre forslag, alternativt vil det bli et oppfølgingstilsyn med ytterlige krav. På denne bakgrunn ønsker vi å avvente Arbeidstilsynets tilbakemelding før vi igangsetter ytterlige tiltak utover de organisatoriske vi allerede har utført. Prosjektet med innredning av vaskerom og tørkerom samt innkjøp av vaskemaskiner og utstyr til brannstasjonen i Mandal og Farsund er ikke mulig å gjennomføre i 2016, dermed må vedtaket fra styremøte , sak 16/08 annulleres, ny sak må legges fram for styret når Arbeidstilsynet har kommet med sine anmerkninger, eventuelle pålegg.

12 12 Brannsjefens forslag til vedtak: Styret godkjenner at sak 16/08, vedtatt i styret , prosjekt Friske brannfolk, annulleres. Ny sak vedrørende «Friske brannfolk» blir lagt fram for styret etter Arbeidstilsynets behandling av saken.

13 13 Brannvesenet Sør IKS Møtebok Sak nr Behandlet av styret Saksbehandler Jon Inge Aasen Avgjøres av styret FRISKE BRANNFOLK. Trykte vedlegg: Instruks etter røykdykkerinnsats Saksframstilling: Forskning om brannfolk og kreft Internasjonal forskning de siste tjue årene konkluderer med at det er en sammenheng mellom brannmannsyrket og økt kreftfare. En svensk studie av forskerne Tornling, Gustavsson og Högstedt ved Karolinska Hospital, viser at brannfolk har større risiko for å få kreft i lymfekjertel, prostata og testikler sammenlignet med andre yrkesgrupper. Bakgrunn for studien er en undersøkelse av dødeligheten blant yrkesaktive brannfolk i Stockholm mellom 1931 og Sjansene for å dø av ondartede svulster øker med alder, fartstid i yrket og hvor mye den enkelte brannmann blir eksponert for skadelige stoffer gjennom yrkeslivet. I 2006 kom en vitenskapelig analyse blant brannpersonell i 32 land. Her ble brannfolks helse sammenlignet med andre yrkesgrupper. Analysen forteller at brannfolk har større risiko for å bli rammet av en eller annen form for kreft. Størst er risikoen for å utvikle blodkreft (leukemi) eller kreft i prostata og testiklene. Forskerne er sikre på at brannfolk har økt hyppighet av ulike kreftformer sammenlignet med andre yrkesgrupper i befolkningen. Bare etter fem år i yrket er det dobbelt så høy risiko for å utvikle en eller annen form for kreft. Det på tross av at brannfolk har bedre fysikk og er mer trent enn mange andre yrkesgrupper. Ved IARC (International Agency for Research on Cancer, Lyon) har forskere funnet ut at forekomsten av ulike kreftformer er så mye høyere for brannfolk enn hos andre yrkesgrupper: Testikkelkreft 50 prosent Prostatakreft 30 prosent Lymfekreft 21 prosent Som røykdykker bruker vi verneutstyr og pusteapparater for å beskytte luftveiene. Verneklærne våre lufter ut varme og fuktighet, noe som er nødvendig ved arbeid som er fysisk hardt. Utluftingen fører imidlertid til at giftige stoffer slipper inn i arbeidstøyet og blir tatt opp av huden. Studier gjennomført på kreftpasienter viser at hud ikke stopper opptak av kjemiske stoffer. Hos kvinner med brystkreft har forskerne funnet kreftceller fulle av aluminium. Aluminiumet kommer fra bruken av deodoranter. Det samme skjer når giftig brannrøyk blir tatt opp i små doser i huden. I enkelte tilfeller er huden mer effektiv til å absorbere giftstoffer enn fordøyelsesapparatet. Alt som går gjennom magen må passere leveren før det går i blodomløpet. Det som kommer via huden går derimot rett i blodet.

14 14 Umiddelbare tiltak lokalt i BvS Med bakgrunn i påvist sammenheng mellom yrkesutøvelse som røykdykker og hyppighet for kreft, ble det for et par år siden nedsatt en arbeidsgruppe lokalt i BvS bestående av hovedverneombud, tillitsvalgt, varatillitsvalgt, HMS-ansvarlig/adm. sjef, beredskapsleder og brannsjef. Målsetting for gruppen har vært å utarbeide og iverksette tiltak lokalt for å ivareta brannmannskapenes helse best mulig. Som strakstiltak har vi endret rutiner for håndtering av infisert utrykningstøy og røykdykkerutstyr etter røykdykkerinnsats. Umiddelbart etter røykdykkerinnsats skal alt verneutstyr, utrykningsbukse, jakke, finlandshette og hansker avkles umiddelbart og forsegles i plastsekker for videre transport til vask. Støvler, hjelm, røykdykkerapparat inklusiv maske skal vaskes grundig ved tilbakekomst brannstasjonen. Se vedlagte instruks. I alle ledd skal det fokuseres på bruk av verneutstyr. Det er et viktig arbeid som er påbegynt, og skal være tema på de fleste arenaer i BvS. Vernerunde for 2016 vil blant annet ha Friske Brannfolk som tema. For at våre mannskaper skal forstå viktigheten av å unngå unødig påvirkning av giftstoffer, er temaet Brannfolk og kreft satt opp som del av undervisningen ved grunnkurset for deltidspersonell. Arbeidsgruppen har vært på befaring sammen med representant fra Arbeidstilsynet på den nye brannstasjonen i Arendal for å se den ideelle verden i hht håndtering av røykinfisert personell og materiell. For å få et litt mer nyansert bilde på løsninger, har arbeidsgruppen også vært på befaring ved brannstasjonen i Stavanger og Kristiansand, som begge har eldre brannstasjoner, på nivå med våre. Alle brannstasjonene som er befart, har opplegg med vaskerom og tørkerom i tilknytning til vognhall. I tillegg har de en spesialkonstruert vaskemaskin for røykdykkerutstyr, hjelm og støvler. Ren sone Utrykningsgarderobene på brannstasjonene er definert som ren sone, det samme er brannbilene. Det innebærer at alt utrykningstøy til enhver tid skal være rent, dvs ikke være infisert med røykpartikler. Umiddelbart etter røykdykkerinnsats skal røykdykkeren skifte til rent og tørt utrykningstøy og underbekledning. Med 190 brannmannskap i regionen, krever ovennevnte prosedyrer mye ekstra utrykningsbekledning samt god intern logistikk. Øvelsesfelt i Farsund Røykdykkere er pålagt trening, minst èn varm røykdykkerøvelse per år. Foruten tilfeldig varm røykdykkerøvelse i fbm brenning av hus, har alle røykdykkerne en varm røykdykkerøvelse årlig på øvelsesfeltet vårt i Farsund. Under øvelsene bruker ikke mannskapene sitt personlige utrykningstøy, det brukes utrangert. Varme øvelser med påfølgende vask sliter på tøyet, derfor veldig god økonomi å bruke utrangert utrykningstøy i øvelsessammenheng. På brannstasjonen i Farsund har vi 10 sett som brukes til formålet. Antall sett med utrykningstøy til øvelse er ikke tilstrekkelig, da vi bruker rundt 10 sett i løpet av en kveld med øvelse. Utrykningstøy blir vasket neste dag, det går et godt døgn før tøyet er tørt og klar til bruk igjen. På ovennevnte bakgrunn bør øvelsesfeltet være utstyr med minst 20 sett utrykningstøy.

15 15 Videre framdrift I BvS er det aktuelt å ha vaskerom/tørkerom og vaskemaskin for røykdykkerutstyr på brannstasjonen i hhv Mandal og Farsund. Brannmannskapene på jobb vil utføre arbeidet med ombygging til vaskerom og tørkerom Ved bygningsbranner øvrige steder i regionen, kommer alltid redskapsbil fra Mandal, den har med seg rene sett med utrykningstøy, røykdykkerapparater med masker og slangemateriell etc. Når brannmannskapene returnerer til lokal brannstasjon, skal alt infisert utstyr være erstattet med rent utstyr. Alt det skitne utstyret blir tatt inn til Mandal, rengjort og satt i stand, for deretter å inngå i beredskap igjen. Utrykningstøy Brannmannskapene på Birkeland og Eiken i Hægebostad, Kvinlog, Vigmostad og Åseral har gammelt utrykningstøy. Dette kan nå erstattes med nytt, det gamle utrykningstøyet som fortsatt er brukbart, kan brukes som erstatningstøy mens personlig utrykningstøy er til vask, samt til røykdykkerøvelser. Konklusjon Dersom vi som arbeidsgiver skal klare å følge opp og ivareta røykdykkernes helse på best mulig måte i hht å redusere kreftfaren, ser jeg ingen annen løsning enn at vi tar et skikkelig løft, slik at alt kommer på plass i løpet av inneværende år. På brannstasjonen i Mandal og Farsund må vi bygge vaskerom og tørkerom, samt investere i spesialvaskemaskin for røykdykkerutstyr. Det bør kjøpes 50 sett med utrykningstøy (bukse/jakke), utrangert utrykningstøy brukes som erstatningstøy etter branner samt til røykdykkerøvelser. Kostnad 50 sett utrykningstøy, à kr kr stk vaskemaskiner, à kr kr stk luftavfuktere, à kr kr ,5 m² gittergulv kr stk dører, à kr kr stk rulleporter kr Materiell kr Totalt kr Finansiering Dersom vi skal ha mulighet for å finansiere prosjektet Friske brannfolk ser jeg ikke annen mulighet enn lånefinansiering. BvS har en vedtatt låneramme på 5 millioner kroner, hvorav 2.9 millioner er bundet opp i lån per dd. Brannsjefens forslag til vedtak: Styret godkjenner at prosjekt Friske brannfolk iverksettes i løpet av Total kostnad for prosjektet, kr , finansieres ved lån, nedbetales over 10 år.

16 16

17 17 Brannvesenet Sør IKS Møtebok Sak nr Behandlet av styret Saksbehandler Jon Inge Aasen Avgjøres av styret TILLEGGSBEVILLING TIL NYTT VENTILASJONSANLEGG, INKLUDERER OGSÅ UTRYKNINGSGARDEROBER OG VAKTROM. Saksframstilling: I styremøte , sak 16/06 ble det vedtatt at det skulle monteres ventilasjonsanlegg i operasjon/møterom, 4 kontorer og 4 soverom ved brannstasjonen i Mandal. Montering av ventilasjonsanlegg og ventilasjonsaggregat er utført av brannmannskapene i løpet av sommeren. Prosjektet ble kalkulert til kr , og skulle finansieres fra fond oppsparte midler fra tidligere års mindreforbruk, Disp. fond Beredskap/ Forebyggende. Per var fondet pålydende kr ,67. Ventilasjonsanlegget og montering av dette ble et større prosjekt enn først antatt, noe som har gitt overskridelser på prosjektet. Like etter styremøte, , kom arbeidstilsynet med postalt tilsyn med krav om opplysninger vedrørende Brannvesenet Sør IKS (BvS) sin håndtering for å unngå at brannfolk og feiere blir eksponert for helseskadelig støv, gass og brannrøyk i ulike arbeidssituasjoner. I denne sammenheng fremkommer det klart krav om ventilasjonsanlegg også for vaktrom og utrykningsgarderober etc. på brannstasjoner. Nytt ventilasjonsaggregat var dimensjonert kapasitetsmessig til også å dekke første etasje med vaktrom og utrykningsgarderober. For å unngå pålegg om ventilasjonsanlegg fra Arbeidstilsynet, anså vi det som eneste fornuftige å videreføre arbeidet med å få komplett ventilasjonsanlegg til også dekke hele første etasje av brannstasjonen. Prosjektet skal være ferdigstilt innen nyttår. Overskridelse av ventilasjonsprosjektet for operasjon/møterom, kontorer og soverom i andre etasje samt etablering av ventilasjonsanlegg i vaktrom og utrykningsgarderober vil gi en merkostnad på kr Finansiering Per består « Disp. fond Beredskap/Forebyggende» av kr ,67. Bruk av fondet i 2016: Disp. fond Beredskap/Forebyggende kr ,67 Sak 16/05 Tilleggsbevilling bil L88 kr Sak 16/06 Ventilasjonsanlegg L1 kr Sak 16/21 Tilleggsbevilling ventilasjon L1 kr Gjenstående saldo kr ,67

18 18 Brannsjefens forslag til vedtak: Styret aksepterer merforbruk i fbm installasjon av ventilasjonsanlegg samt utvidelse av ventilasjonsanlegget til også gjelde utrykningsgarderober og vaktrom i første etasje på brannstasjonen i Mandal. Merforbruket er på kr ekskl. mva. Ventilasjonsanlegget finansieres i sin helhet fra Disp. fond Beredskap/ Forebyggende avd.

19 19 Brannvesenet Sør IKS Møtebok Sak nr Behandlet av styret Saksbehandler Jon Inge Aasen Avgjøres av styret TILLEGGSBEVILLING EGENKAPITALTILSKUDD TIL KLP Saksframstilling: I fbm gjennomgang av regnskapet inneværende år, fremkommer at det er avsatt kr til premieavvik KLP. I investeringsbudsjett for 2016 er det avsatt kr til fond premieavvik KLP. Merforbruk pålydende kr må finansieres. Dette kan finansieres fra « disp. fond Beredskap/Forebyggende». Finansiering Per består « Disp. fond Beredskap/Forebyggende» av kr ,67. Bruk av fondet i 2016: Disp. fond Beredskap/Forebyggende kr ,67 Sak 16/05, Tilleggsbevilling bil, L88 kr Sak 16/06, Ventilasjonsanlegg L1 kr Sak 16/21, Tilleggsbevilling ventilasjonsanlegg L1 kr Sak 16/22, Tilleggsbevilling egenkapitaltilskudd KLP kr Gjenstående saldo kr ,67 Brannsjefens forslag til vedtak: Styret aksepterer at merforbruk egenkapitaltilskudd KLP, pålydende kr , finansieres fra « Disp. fond Beredskap/Forebyggende».

20 20

21 21 Brannvesenet Sør IKS Møtebok Sak nr Behandlet av styret Saksbehandler Jon Inge Aasen Avgjøres av styret INNKJØP AV NY REDSKAPSBIL L18. Trykte vedlegg: Ingen Saksframstilling: I investeringsbudsjett for 2016 ble det avsatt kr til kjøp av ny redskapsbil L18 og kr til ny brannbil L81. Pga kostnadsøkning på redskapsbil L18, ble beløpene for investering i 2016 endret i forbindelse med behandling av investeringsplan for perioden Redskapsbil L18 ble økt med kr , til kr , brannbil L81 ble tilsvarende redusert med kr , til kr Forslag til investeringsplan for perioden : Finansiert KLP L L L L L LX LX LX X Dagens redskapsbil L18 Redskapsbil L18 er en varebil/kassevogn som er innredet med kompressor for luftfylling av røykog vanndykkerflasker, 3 komplette sett røykdykkerapparater, overtrykksvifte, slangemateriell, mat, drikke, kaffe for brannmannskap som har vært i innsats en stund. Bilen har også flere sett med rene utrykningsbekledning for skift ute i felt etter røykdykkerinnsats. Redskapsbil L18 er stasjonert på brannstasjonen i Mandal. Den rykker ut i hele regionen ved bygningsbranner og større skog- og krattbranner. Brannmannskapene som rykker ut med denne bilen er yrkesbrannmannskap og dermed en god støtte for deltidsbrannmannskapene ute i distriktet. Nåværende redskapsbil L18 er en 2001 modell som ble kjøpt brukt til BvS i Bilen er sliten og for liten i forhold til dagens behov.

22 22 Prosjekt «Friske brannfolk» Med bakgrunn i det fokus det er blitt på røykdykking, brannslokking og kreftfare, har behovet for denne bilen blitt enda større. Målsetting er at etter at en bygningsbrann er slokket, skal alt utstyr som er infisert av brannrøyk erstattes med rent utstyr ute på skadested. Det inkluderer også personlig verneutstyr, røykdykkerapparater, strålerør etc. Redskapsbilen etablerer «skitten sone» og «ren sone» ute på skadested. Foto: L18 med etablert «skitten sone» og «ren sone» på skadested. Etter innsats kler røykdykker av seg utrykningsbekledning/verneutstyr på rød matte «skitten sone», for så å gå til grønn matte «ren sone» og få nytt rent personlig verneutstyr, røykdykkerapparat etc. Brannbil og brannmannskaper kan forlate skadested og returnere til lokal brannstasjon med rent utstyr, klar til neste innsats. Alt infisert utstyr og utrykningsbekledning fraktes til brannstasjonen i Mandal, utstyret blir rengjort og satt i beredskap igjen. Ny redskapsbil L18 Det er nedsatt en gruppe blant brannmannskapene og ledelsen for å planlegge innredning av ny redskapsbil L18. Det skal være en kassevogn som dagens, men adskillig større. Vi trenger mer volum i lasterommet samt større nyttelast. For å sikre en god løsning på skillet mellom «skitten sone» og «ren sone» ute på skadestedet, er det en forutsetning at brannmannskapene kan skifte til rent utrykningstøy inne i bilen, mot dagens ordning med å stå ute i friluft i all slags vær og vind til alles beskuelse. Foto: Illustrasjonsfoto av ny redskapsbil L18. Innredning av bilen vil bli utført av brannmannskapene ved Mandal brannstasjon. Iverksette innkjøp av ny redskapsbil L18 Leveringstid på ny kassebil kan bli noen måneder dersom det ikke tilfeldigvis skulle være en demovogn eller lignende på markedet. Spesielt med tanke på håndtering av «skitten sone» og «ren sone» på skadested, er det påtrengende nødvendig å komme i gang med prosessen, anskaffelse av bilen og innredning av denne. Finansiering Bilen er finansiert i vedtatt investeringsbudsjett for 2016.

23 23 Brannsjefens forslag til vedtak: Brannsjefen gis fullmakt til å gå til innkjøp av ny redskapsbil L18 innenfor en kostnadsramme på kr ekskl. mva. Bilen finansieres med avsatte midler i investeringsbudsjett for 2016.

24 24

25 25 Brannvesenet Sør IKS Møtebok Sak nr Behandlet av styret Saksbehandler Jon Inge Aasen Avgjøres av styret RESTAURERE/BYGGE NY VIGMOSTAD BRANNSTASJON/DEPOT. Trykte vedlegg: Overslag estimerte kostnader. Saksframstilling: Vigmostad brannstasjon/depot har en styrke på 8 brannmannskaper. Bakgrunnen for definisjonen depot, er at det ikke er direkte krav i forskriften til å ha brannstasjon i Vigmostad, bl.a. med bakgrunn at det ikke er sykehjem etc i nærområdet. Men brannstasjonen/depot er en viktig ressurs i nærområdet, i hht førsteutrykning ved brann- og ulykke samt utrykning med hjertestarter, noe de har hatt flere ganger, grunnet lang utrykningstid for ambulanse fra Mandal. Representantskapet har ved flere anledninger påpekt viktigheten av å opprettholde en god brannog ulykkesberedskap også i indre bygder, da det mange steder kun er brannvesenet igjen til å utføre en innsats i startfasen av en hendelse. På ovennevnte bakgrunn har det aldri vært et tema å legge ned brannstasjoner/depot i distriktet. Restaurere / bygge ny brannstasjon/depot Vigmostad brannstasjon er en svært enkel bygning/garasje, grunnflate på 72 m², i tillegg er det et kaldt loft som ikke er i bruk. Bygningen antar vi er oppført på 1950-tallet. Den er oppført med sementblokker, uten noen form for isolasjon. Loft og tak er i trekonstruksjon. Bygningen er avdelt med et rom som benyttes som garderobe for utrykningstøy. Det er ikke innlagt vann og kloakk, og følgelig heller ikke toalett eller dusj. Foto: Vigmostad brannstasjon/depot slik den fremstår i dag. Slik brannstasjonen fremstår i dag, er en uholdbar situasjon. Takkonstruksjonen og vinduene er dårlige, med en god del råte. Garderobeforholdene er ikke tilfredsstillende i hht dagens krav. Brannmannskapene er svært positive og kreative, de ønsker å bidra med dugnad på deler av arbeidet. De vil bl.a. utføre gravearbeid og arbeid med innlegg av vann- og kloakk. Etter avtale med ordfører i Lindesnes kommune, vil kommunen ta kostnadene med tilkopling av vann- og kloakk til det kommunale vann- og avløpsnettet.

26 26 Sammen med brannmannskapene har vi sett på alternative løsninger: Alternativ 1: Restaurere eksisterende bygning. Rive takkonstruksjon/loft, la yttervegger stå, fjerne alle innvendige vegger. Montere nye selvbærende takstoler, nytt tak med takstein. Skifte alle vinduer. Fòre ut innvendige vegger med 4 tommer, isolere vegger og takkonstruksjon, gipsplater på tak og vegger. Nytt elektrisk anlegg. Legge inn vann og kloakk. Innrede to garderober i bakkant av bygningen, hhv dame- og herregarderobe, hver av dem med dusj, samt et felles toalett. Alternativ 2: Bygge ny stasjon. Rive eksisterende bygning. Bruke eksisterende gulv, sette opp ny grunnmur. Reise ny bygning i trekonstruksjon. Nytt elektrisk anlegg. Legge inn vann og kloakk. Innrede to garderober i bakkant av bygningen, hhv dame- og herregarderobe, hver av dem med dusj, samt et felles toalett. Alternativ 3: Bygge ny stasjon på annen tomt. Sammen med Lindesnes kommune finne alternativ tomt til brannstasjon. Utføre grunnarbeid. Støype ny såle, grunnmur. Reise ny bygning i trekonstruksjon. Nytt elektrisk anlegg. Legge inn vann og kloakk. Innrede to garderober i bakkant av bygningen, hhv dame- og herregarderobe, hver av dem med dusj, samt et felles toalett. Selge eksisterende brannstasjon, inntektene fra salg finansierer bl.a. ekstra kostnader med grunnarbeid. Salg og bruk av salgsinntektene som finansiering av ny brannstasjon, må eventuelt godkjennes av Lindesnes kommune. Estimerte kostnader Alternativ 1 Alternativ 2 Alternativ 3 Estimerte kostnader Alle priser er eksklusiv mva. Estimert kostnadsdifferanse ved å restaurere eksisterende bygning, kontra å rive denne og bygge helt nytt, er på ca kr Estimerte kostnader vi har hentet inn på nytt bygg er kun budsjettpris, ikke bindene fra leverandør. Kostnadene for restaurering av eksisterende bygg er erfaringstall/regnskap fra ombygging og restaurering av brannstasjon på Kvinlog i Videre framdrift Utarbeide bygningstegninger med detaljert innredning. Innhente tilbud fra 3 leverandører på komplett bygning i trekonstruksjon. Innhente priser på vvs og elektriske installasjoner.

27 27 Finansiering Bakgrunn for eierkommunenes garanti for låneramme på 5 millioner kroner, var bl.a. restaurering og eller bygging av brannstasjoner som skal finansieres ved lån. BvS har en vedtatt låneramme fra eierkommunene på kr Per dd har vi finansiert følgende med lån kr Prosjekt "Friske brannfolk" vedtatt opptak av lån kr Disponibel låneramme kr Brannsjefens forslag til vedtak: Det utarbeides tegninger og innhentes tilbud på bygging av ny brannstasjon i trekonstruksjon samt vvs og elektriske installasjoner. Eksakte byggekostnader vil være avgjørende på om det skal bygges ny eller restaurere eksisterende Vigmostad brannstasjon/depot. Saken behandles endelig i styremøte i mars 2017.

28 28 Estimerte kostnader Vigmostad brannstasjon M Alternativ 1 Alternativ 2 Alternativ 3 Kostnader Kvinlog 2015 kr Betong Betong gulv vognhall Grunnarbeid Trematerialer Varmepumpe Rørlegger, deler og arbeid Port Elektrisk materiell og arbeid stk EI-30 dører innvendig Snekkerarbeid ERV-Teknikk, avtrekksvifte Takstoler, 21 stk Trematerialer tak + takstein Ytterdør Vinduer Gulvbelegg, maling Skap utr. Garderobe Bygge ny bygning i trekonstruksjon 72 m² Kostnad Diverse 10 % Estimerte totalkostnader

29 29 Brannvesenet Sør IKS Møtebok Sak nr Behandlet av styret Saksbehandler Jon Inge Aasen Avgjøres av styret MÅLSETTING FOR BRANNVESENET SØR IKS Trykte vedlegg: Målsetting for år Saksframstilling: Brannvesenet er delt inn i tre seksjoner, beredskap, forebyggende og feieravdeling. Brannvesenet har 27 heltidsstillinger og 165 deltidsstillinger fordelt på følgende: Administrasjon: Brannsjef og administrasjonssjef. Beredskapsavdelingen: Seksjonsleder, øvingsleder og 13 utrykningsledere / brannkonstabler heltid, 165 utrykningsledere / brannkonstabler deltid. Forebyggende avdeling: Seksjonsleder, 2 branninspektører og 3 brannmestere i heltidsstilling. Feieravdelingen: Avdelingsleder, 2 feierformenn (50 % og 60 % stillinger) og 3 feiersvenner, totalt 5,1 årsverk. Beredskapsavdelingen skal: gjennomføre ulykkesforebyggende oppgaver i forbindelse med håndtering av farlig stoff og ved transport av farlig gods på veg og jernbane utføre nærmere bestemte forebyggende og beredskapsmessige oppgaver i krigs- og krisesituasjoner være innsatsstyrke ved brann være innsatsstyrke ved andre akutte ulykker der det er bestemt med grunnlag i kommunens risiko- og sårbarhetsanalyse etter anmodning yte innsats ved brann- og ulykker i sjøområder innenfor eller utenfor den norske territorialgrensen Brannvesenene i Norge er pålagt av Justisdepartementet / DSB opplæring i PLIVO (pågående livstruende vold situasjon). PLIVO-aksjon er hendelse hvor en person bevæpnet med kniv eller våpen går til angrep med fare for tap av mange menneskeliv. Det er besluttet at nødetatene skal samvirke i større grad ved PLIVO aksjoner. PLIVO er bl.a. et resultat av evaluering av 22. juli 2011, angrep på Regjeringskvartalet og massakren på Utøya og drapene på Valdres-ekspressen.

30 30 BvS har hatt øvingsleder på 2-dagers instruktørkurs på Politihøyskolen i Stavern for opplæring. DSB forventer at praktisk sluttbrukeropplæring av 6-timers varighet gjennomføres for overordnet vakt, heltids ansatte brannmannskap og utrykningsledere deltid som et minimum for brann- og redningsvesen. Den enkelte brannsjef må selv vurdere om det skal gjennomføres praktisk sluttbrukeropplæring for den øvrige del av beredskapsstyrken, eller om den delen kan læres opp gjennom de årlige PLIVO-øvelsene som skal initieres av politiet. Dette pålegg kom for driftsåret 2016, vi har mottatt signaler om at opplegget skal videreføres i «Det store brannløftet» fra Gjensidigefondet har tildelt BvS 4 grunnpakker (utstyr) samt opplæring i overflateredning. Øvingsleder i BvS har vært på èn ukes instruktørkurs med praksis og teori i fbm emnet. Utstyret kommer før nyttår, opplæring vil bli igangsatt på nyåret. I tillegg til ordinære brann- og redningsoppgaver som er tillagt brannvesenet, er BvS også pålagt oppgaven som vertsbrannvesen mot akutt olje- og kjemikalieforurensning for IUA Vest Agder. Det innebærer ansvar for aksjoner ved større olje og/eller kjemikalieforurensning samt øvelse og opplæring av brannmannskaper innenfor våre 9 kommuner samt Flekkefjord og Sirdal. Forebyggende avdeling skal: gjennomføre brannforebyggende tilsyn i 13 objekt. gjennomføre informasjons- og motivasjonstiltak i kommunen om fare for brann, farer ved brann, brannverntiltak og opptreden i tilfelle av brann og andre akutte ulykker. med bakgrunn i ny forskrift om brannforebygging gjennomfører vi for tiden en omstrukturering av det brannforebyggende arbeidet. Forrige forskriftsfastsatte intervaller for tilsyn er satt til side, og brannvesenet vil lage sin egen tilsynsplan basert på den ovennevnte risikovurdering. Vår tilsynsplan for 2017 vil utarbeides i løpet av desember måned. Forskrift om brannforebygging 18 regulerer hyppighet av tilsyn, det skal utføres som såkalt risikobaserte tilsyn og skal prioriteres på bakgrunn av: Risiko for tap av liv og helse Risiko for tap av kulturhistoriske verdier Risiko for samfunnsmessige konsekvenser Risiko for brudd på forebyggende plikter Effekt av tilsyn sammenliknet med andre forebyggende plikter. Det søkes å gjennomføre tilsyn med andre myndigheter der dette er nødvendig. DSB og BvS vil i 2017 gjennomføre samtidige tilsyn i kraftverk for Agder Energi. Fullstendig «plan over aktuelle brannverntiltak» skal vedtas i styret som egen sak. Pga fortsatt arbeid med planen, vil den komme som egen sak i styremøte våren Feieravdelingen skal: sørge for feiing- og tilsyn av fyringsanlegg som brukes til oppvarming av byggverk. Feiingen skal være behovsprøvd og basert på risiko. Med bakgrunn i ny brannforebyggende forskrift (FOR ) gjennomføres det nå et samarbeid mellom alle brannvesenene på Agder, for å utarbeide en felles analyse for hvordan ny forskrift skal implementeres. Hensikten med dette er å kunne ha et best mulig grunnlag for å kunne utføre feiing og tilsyn mest mulig hensiktsmessig og med størst mulig forebyggende effekt.

31 31 Analysen skal legges frem for de respektive brannsjefer høsten 2017, slik at endringer kan implementeres i budsjett for Det kommende året vil derfor bli et «mellomår», hvor deler av arbeidet vil utføres etter allerede innarbeidede rutiner og deler av arbeidet vil utføres som mer direkte rettet prosjektarbeid mot spesielle objekter/områder. Eksempler på prosjektarbeid er oppfølging av tidligere påviste avvik, hvor eier ikke har respondert på dette. Feieravdelingen skal fortsette arbeidet med å innføre varsling av feiing og tilsyn basert på SMS. Fra begynner ny hjelpearbeider. Målsetting er å melde vedkommende opp til fagprøve som feiersvenn etter 2 år. Heltidsansatte utfører feiing og tilsyn i Mandal og Farsund samt feiing i Lindesnes. Feiermester Jostein Bertelsen utfører feiing- og tilsyn på privat entreprise i Audnedal, Hægebostad, Kvinesdal, Marnardal og Åseral, samt tilsyn i Lindesnes. Avtalen med Feiermester Bertelsen videreføres kommende år med samme betingelser som inneværende kontrakt. Feieravdelingen ledes av avdelingsleder mens det faglige ansvaret er tillagt brannsjef. Styret skal: sørge for at BvS`s vedtekter følges, og at det vedtektsfestede formål ivaretas. Selskapets vedtektsfestede formål er: BvS formål er i videste forstand å ivareta eierkommunenes behov, plikter og oppgaver vedrørende brann- og ulykkesberedskap, brannforebyggende- og kontrollerende art samt andre tiltak som naturlig hører inn under dette formål innenfor det til en hver tid gjeldene regelverk. Primært er BvS opprettet for å dekke eierkommunenes behov, men tilsvarende tjenester kan også ytes mot vederlag til andre kommuner eller virksomheter. Brannsjefens forslag til vedtak: Styret godkjenner vedlagt målsettingen for 2017.

32 32 MÅLSETTING FOR BRANNVESENET SØR IKS BEREDSKAPSAVDELING: Ansvarlig: Tidsfrist: Utført: 1.0 Øvelse Heltidsansatte Brann- og vanndykkerøvelse for kasernert styrke + 1 fra Forebyggende avd. L1. I.J. Hansen Hver mandag kl Brann- og redningsøvelse for dagkasernert styrke J.A. Danielsen L7. I.J. Hansen Hver 4. uke Det skal gjennomføres 6 røykdykkerøvelser, herav minst èn varm og èn skarp kjemikaliedykkerøvelse. I.J. Hansen Gjennom året Utrykningsøvelse med et av følgende moment: Røyk/vanndykking, trafikkulykke, farlig gods. I.J. Hansen Hver 4. mnd. Felles øvelse med samtlige mannskaper tilknyttet stasjonen Mandal 2 ganger per år. Emne: olje- og I.J. Hansen Hver 6. mnd. kjemikalievern samt brannrelatert øvelse. Planlegge øvelsesaktivitet for øvingsfelt i Farsund. J. A. Danielsen Samhandlingsøvelse mellom nødetatene, ambulanse, politi, brann. 3 emner X 3. Øvingsutvalget skal sette overordnede mål for øvelser i BvS, innspill på tema etc. PLIVO-aksjon resertifisering, samvirke politi, helse og brann. Politiet initierer. I.J. Hansen K.U. Løvaas J.I. Aasen Politi I.J. Hansen Deltidsansatte Vaktlag i dreiende vakt, L5 og L7, har 1 times øvelse/gjennomgang av utstyr ved oppstart av vakt. I.J. Hansen 6 øvelser à 2 timer per år for deltid brannkonstabler / utrykningsledere inkl. røykdykkerøvelser. I.J. Hansen Innsatsøvelse mot større objekt ( 13 objekt, sykehjem, skole, bedrift). I.J. Hansen Øvelse søk etter saknet person ved snøskred, Sivilforsvaret brannmannskap Åseral sammen med Fig Åseral, I.J. Hansen minst hvert annet år, oddetallsår. E. Børufsen 2 innsatsøvelser for ansatte ved stasjonen Mandal Hvert kvartal 9 stk gjennom året Januar / september 1. juni Hver 4. uke Fordelt gjennom året En gang per år per stasjon Før påske L1, Lyngdal L5 og Farsund L7. I.J. Hansen Vår / høst PLIVO-aksjon resertifisering av 30 utrykningsledere, samvirke politi, helse og brann. I.J. Hansen 1. juni Alle øvelser, heltid og deltid skal ha momenter for bruk av samband/nødnett. I.J. Hansen Alle øvelser 2.0 Daglig drift 2.1 Biler, utstyr, bygninger og inventar underlagt HMS skal ha enhetlig kontrollintervall i hele BvS K.U. Løvaas T.O. Torkildsen Månedlig 2.2 Storvask av samtlige 13 brannstasjoner i distriktet T.O. Torkildsen Årlig

33 Fysisk test Gjennomføre fysisk test av samtlige røykdykkere jfr. røykdykkerveiledningen. I.J. Hansen K.U. Løvaas Våren 4.0 Planer- og beredskap 4.1 Oppfølge kommunenes revisjon av ROS analyse som inkluderer brannvesenet. J.I. Aasen Fortløpende 4.2 Videreføre arbeidet med innsatsplaner for 13 objekt samt tett trehusbebyggelse i regionen. T.O. Torkildsen T. Høyland Fortløpende Videreføre arbeidet med tiltakskort for automatiske T. Høyland brannalarmanlegg i regionen. Oppfølge samarbeid vedr skogbrannberedskap med styrene til skogeierlagene i regionen. T.O. Torkildsen K.U. Løvaas J.I. Aasen Fortløpende Mars 5.0 Prosjekter 5.1 Dele av 2 garderober og dusj på L2, L6 5.2 Montere ventilasjon på L3, L6 5.3 Oppgradere ventilasjonsanlegg L8 5.4 Prosjektere og kostnadsberegne ny brannstasjon på Vanse i Farsund. J.I. Aasen T.O. Torkildsen 2017 Restaurere brannstasjon på Vigmostad i Lindesnes. J.I. Aasen Arbeide videre med prosjekt Friske brannfolk. Etablere vaskerom, tørkerom på brannstasjon L1 og L7. Følge opp Arbeidstilsynets krav. Arbeide videre med prosjekt Friske brannfolk. Innrede ny redskapsbil L18 for etablering av «skitten sone» og «ren sone» ute på skadested. T.O. Torkildsen 2017 K.U. Løvaas Verneombud J.I. Aasen Bilgruppe T.O. Torkildsen J.I. Aasen FOREBYGGENDE AVDELING Fortløpende April 6.0 Brannforebyggende tiltak Punktene under, har utdypende forklaring i «Plan over aktuelle brannverntiltak» som vil bli behandlet av styret på første møte i Gjennomføre tilsyn / egenmelding etter 6.1 brannlovens 13 i samtlige særskilte brannobjekt. T. Høyland Gjennom året Fastsatt av 6.2 Tilsyn på gassanlegg innmeldt til DSB. T. Høyland DSB Gjennomføre branninformasjon / øvelse for ansatte 6.3 ved de kommunale omsorgssentrene i regionen. T. Høyland Våren 6.4 Undervisning i brannvern ved samtlige 6. klasser i regionen i samarbeid med DLE. T. Høyland Høsten 6.5 Støtte ved øvelse / opplæring av beboere Loshavn. J.A. Danielsen Årlig i uke Bistand ved brannøvelser for næringslivet mot betaling. T. Høyland Fortløpende 6.7 Arrangere kurs for brannvernledere av særskilte brannobjekter. T. Høyland Våren 6.8 Brannvernukene som blir iverksatt av DSB vil bli fulgt opp lokalt. T. Høyland September

34 Kontroll av utsalgssteder/lager for fyrverkeri T. Høyland Romjulen Forebyggende tiltak rettet mot flatebrenning. Info T. Høyland 6.10 via landbrukskontor og media J.I. Aasen Våren FEIERAVDELING 7.0 Feiing- og tilsyn i kombinasjon av egne ansatte feiere og feiermester Jostein Bertelsen på privat entreprise Audnedal totalt 814 fyringsanlegg: Feie 65 % = 529 fyringsanlegg Tilsyn 25 % = 203 fyringsanlegg Farsund totalt fyringsanlegg: Kombinasjon av feiing og prosjektarbeid rettet mot tidligere påviste avvik hvor eier ikke har respondert. Hægebostad totalt 712 fyringsanlegg: Feie 65 % = 463 fyringsanlegg Tilsyn 25 % = 178 fyringsanlegg Kvinesdal totalt fyringsanlegg: Feie 60 % = fyringsanlegg Tilsyn 25 % = 543 fyringsanlegg Lindesnes totalt fyringsanlegg: Feie 50 % = fyringsanlegg Tilsyn 25 % = 540 fyringsanlegg Lyngdal totalt fyringsanlegg: Feie 50 % = fyringsanlegg Tilsyn 25 % = 680 fyringsanlegg Mandal totalt fyringsanlegg: Kombinasjon av feiing og prosjektarbeid rettet mot tidligere påviste avvik hvor eier ikke har respondert. Marnardal totalt fyringsanlegg: Feie 65 % = 688 fyringsanlegg Tilsyn 25 % = 264 fyringsanlegg J. Bertelsen J. Bertelsen T.A. Raastad J. Bertelsen J. Bertelsen J. Bertelsen J. Bertelsen O. Jahnsen J. Bertelsen J. Bertelsen J. Bertelsen O.J. Søstrand I.A. Hove A. Kristoffersen J. Bertelsen J. Bertelsen Åseral totalt 508 fyringsanlegg: Feie 70 % = 355 fyringsanlegg Tilsyn 25 % = 127 fyringsanlegg Åseral kommune har vedtatt at fritidsboliger J. Bertelsen J. Bertelsen tilknyttet vei, vann og kloakk skal feies hvert 4. år J. Bertelsen ¼ årlig Det foretas selvkostberegning i hht krav i Brannog eksplosjonsvernloven for Feieravdelingen J.I. Aasen HMS / KOMPETANSEHEVING 8.0 HMS arbeid 8.1 Oppfølging av overordnet HMS arbeid K.U. Løvaas Fortløpende 8.2 Gjennomføre vernerunde og aktuelle tiltak på brannstasjoner. Ledelse, hovedverneombud og lokal stasjonsleder deltar. K.U. Løvaas T. Torkildsen Årlig