Videreutdanning i psykisk helsearbeid

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Videreutdanning i psykisk helsearbeid"

Transkript

1 Advanced Programme in Mental Health Care 60 studiepoeng Heltid (DPH) Deltid (PHA) Programplan godkjent av studieutvalget HF: Endringer godkjent av prodekan HF: Sist behandlet i studieutvalget HF: Fakultet for helsefag Institutt for sykepleie, studiested Pilestredet Denne programplanen gjelder for

2 Innhold 1. Innledning Målgruppe Opptakskrav Læringsutbytte Studiets innhold og oppbygning Studiets arbeids- og undervisningsformer Praksisstudier Internasjonalisering Arbeidskrav Vurdering Pensum Progresjonskrav Emneplaner studieår VPSY6100 Psykisk helse, psykisk lidelse og det sosiale miljø. Organisering og koordinering av psykisk helsearbeid studieår VPSY6200 Mennesker i krise; forståelse og handling VPSYPRA Praksisstudier utvikling og utøvelse av relasjonskompetanse VPSY6900 Fordypningsoppgave

3 1. Innledning Programplanen for videreutdanning i psykisk helsearbeid er basert på rammeplan for videreutdanning i psykisk helsearbeid, fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. desember 2005 og forskrift til rammeplanen. Psykisk helsearbeid er del av et flervitenskapelig og tverrfaglig utdannings-, forsknings- og arbeidsfelt. I tråd med offentlige føringer er hovedfokus i denne videreutdanningen å fremme og bedre menneskers psykiske helse samt å påpeke og søke å endre forhold som skaper psykisk uhelse og bidrar til stigmatiseringsprosesser og sosial utstøting. Studiet kombinerer et høyt teoretisk nivå med en praksisnær tilnærming. Studiet kvalifiserer for stillinger innen psykisk helsearbeid i 1.- og 2.-linjetjenesten på områder knyttet til klinisk arbeid med brukere/pasienter og deres nettverk, og for stillinger innen arbeid med etablering og organisering av tjenester til disse. 2. Målgruppe Studiets målgruppe er helse- og sosialarbeidere som ønsker en faglig fordypning i psykisk helsearbeid knyttet til brukere/pasienter i ulike livsfaser og med ulike hjelpebehov. 3. Opptakskrav Opptak til studiet gjennomføres ifølge forskrift om opptak til studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus, fastsatt 8. desember 2011 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler 3-6, 3-7 og rammeplan og forskrift for videreutdanning i psykisk helsearbeid, fastsatt 1. desember 2005 av Utdannings- og forskningsdepartementet. Det faglige grunnlaget for opptak er 3-årig helse- eller sosialfaglig utdanning på bachelornivå eller annen relevant utdanning på samme nivå, eller tilsvarende realkompetanse. I tillegg kreves det minst 1 års relevant yrkespraksis etter fullført utdanning. Med relevant yrkespraksis menes direkte pasient-/brukerarbeid. Det gis tilleggspoeng for all høyere utdanning utover minstekravet for opptak, jf. forskriften 6 punkt 1. Det gis tilleggspoeng for relevant yrkespraksis utover minstekravet for opptak, jf. forskriften 6 punkt 2. Med relevant yrkespraksis menes direkte pasient-/brukerarbeid. 3

4 4. Læringsutbytte En kandidat med fullført videreutdanning i psykisk helsearbeid har følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap: Kandidaten har inngående kunnskap om begreper og teorier knyttet til beskrivelse, klassifisering og forståelse av psykisk helse og psykisk lidelse har kunnskap om vitenskapsteoretisk og forskningsmetodologisk forankring av kunnskapsfeltet psykisk helse og psykisk helsearbeid kan analysere betydningen av den organisatoriske og samfunnsmessige konteksten som psykisk helsearbeid utøves innenfor har inngående kunnskap om kommunikasjon og interaksjonsprosesser, også i et flerkulturelt perspektiv kan anvende kunnskap om psykisk helse og psykisk lidelse på faglig relevante områder Ferdigheter: Kandidaten kan kommunisere faglig, etisk og empatisk med brukere/pasienter kan analysere eksisterende teorier, metoder og forklaringer av psykisk helse og psykisk lidelse, og kan anvende relevant kunnskap til praktisk og teoretisk problemløsning både ved akutte og kritiske tilstander og ved langvarig oppfølging av brukere/pasienter som trenger sammensatte tjenester kan være en selvstendig og konstruktiv bidragsyter i tverrfaglig samarbeid på alle nivåer innen psykisk helsearbeid kan analysere og forholde seg kritisk til egen personlige og faglige kompetanse Generell kompetanse: Kandidaten kan anvende analytiske tilnærminger til utvikling, kvalitetssikring og implementering av kunnskap innen fagområdet psykisk helsearbeid kan reflektere etisk over kunnskapsutvikling, forskningsprosess og klinisk arbeid og har bevissthet om de verdimessige prioriteringene som styrer både forskning og klinisk arbeid innen psykisk helsearbeid kan formidle fagområdets kjernekunnskap, skriftlig og muntlig, og kan delta i faglige og helse- og sosialpolitiske diskusjoner som fremmer kunnskap om fagområdet psykisk helse 4

5 5. Studiets innhold og oppbygning Studiet, som utgjør 60 studiepoeng, består av 4 obligatoriske emner. Det gjennomføres på heltid over 1 år eller på deltid over 2 år. Deltidsstudiet er organisert som ukesamlinger, i gjennomsnitt 4 5 samlinger pr. semester. Mellom samlingene forutsettes det at studentene arbeider med fagstoff alene og sammen med medstudenter. Praksisstudiene i 4. semester gjennomføres på heltid. Emnet Psykisk helse, psykisk lidelse og det sosiale miljø. Organisering og koordinering av psykisk helsearbeid (30 studiepoeng) utgjør rammeplanens Felles innholdsdel og omfatter teori, erfaringskunnskap og empiri som skal bidra til at studentene utdyper sin kunnskap om psykisk helse og psykisk lidelse. De skal sette seg inn i hvordan det kan oppleves å ha psykiske lidelser, og hvilke konsekvenser dette kan ha i et sosialt perspektiv. Emnet vektlegger også brukernes behov, både i relasjonen og i forhold til samfunnets organisering av tjenestene. I denne delen av studiet skal kunnskap om samhandling og kommunikasjon utdypes, og studentene skal utvikle sin forståelse for relasjonens betydning og forutsetninger i psykisk helsearbeid. Den tverrfaglige fordypningsdelen i psykososialt arbeid (30 studiepoeng) består av 3 emner. I denne delen av studiet skal studentene utvikle sin evne til å anvende kunnskap og forståelse fra studiets første emne og fra egen yrkeserfaring og -teori, i samspill med brukere/pasienter, pårørende og system. Sentralt i psykososialt arbeid er evne til å etablere og vedlikeholde relasjoner og å samhandle med andre yrkesgrupper på tvers av nivåer. Utvikling av egen relasjonskompetanse finner sted gjennom hele studiet. Tabell 1. Oversikt over studiets emner. År Semester deltid Emnekode deltid Emnenavn Studiepoeng 1. VPSYD6100 Psykisk helse, psykisk lidelse og det sosiale miljø. Organisering og koordinering av psykisk helsearbeid 2. og 4.* VPSYDPRA Praksisstudier utvikling og utøvelse 15 av relasjonskompetanse 3. VPSYD6200 Mennesker i krise; forståelse og 10 handling 4. VPSYD6900 Fordypningsoppgave * Kommunikasjonsseminaret gjennomføres i 2. semester. Resten av emnet gjennomføres i 4. semester. Kjønnsperspektiv Kjønnsperspektivet er integrert i studiet via forelesninger, pensum og arbeidskrav. Gjennom ulike innfallsvinkler tematiseres kjønnsidentitet og kjønnsroller og forholdet til psykisk helse. Etikk Gjennom alle deler av studiet søker en å virkeliggjøre rammeplanens intensjoner om å møte mennesker med psykiske lidelser og psykososiale problemer som enkeltpersoner med særegne behov. Viktige prinsipper som retten til et selvstendig liv og respekt for egne valg skal 5

6 gjennomsyre alle arbeidsmåter og strukturer som tas opp i studiet. Å forholde seg til etiske aspekter og dilemmaer er et viktig kriterium i alle arbeidskrav. Tabell 2. Oversikt over studiepoengfordeling i rammeplanens hoved- og delemner og videreutdanningens emner. Rammeplanen s hovedemner Rammeplanens delemner Videreutdanningens emner* VPSY6100 Psykisk helse, psykisk lidelse og det sosiale miljø. Organisering og koordinering av psykisk helsearbeid 30 sp VPSY6200 Mennesker i krise; forståelse og handling 10 sp VPSYPRA Praksisstudier utvikling og utøvelse av relasjonskompetanse 15 sp VPSY6900 Fordypningsoppgave 5 sp Felles innholdsdel Tverrfaglig fordypning i psykososialt arbeid Delemne 1A: Mennesket, psykiske lidelser og det sosiale miljø 12 sp Delemne 1B: Organisering av tjenestene for mennesker med psykiske lidelser 9 sp Delemne 1C: Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning 9 sp Delemne 2A: Faglig fundament; teori og etikk 12 sp Delemne 2B: Utvikling og utøvelse av relasjonskompetanse 18 sp * Emnekoder for deltidsstudiet, se tabell s. 5. 6

7 6. Studiets arbeids- og undervisningsformer Studiets arbeids- og undervisningsformer er bygd rundt et sosiokulturelt læringsperspektiv. Det innebærer at studenten deltar og bidrar i et læringsfelleskap der både medstudenter, lærere og andre er viktige for ens egen læring. For å stimulere til selvstendighet, egenaktivitet og refleksjon vil det bli lagt vekt på drøfting, samarbeid og medstudentrespons. Studiet krever høy grad av egenaktivitet, som skal bidra til at studenten stimuleres til aktivt å søke relevante og pålitelige kunnskapskilder. Denne prosessen vil veksle mellom individuelt arbeid og samhandling med medstudenter og andre i gruppearbeid, seminarer og praksisstudier. Forelesninger Forelesninger blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff, gi oversikt, trekke frem hovedelementer, synliggjøre sammenhenger mellom ulike temaer og formidle relevante problemstillinger. Forelesningene i noen av emnene kan bli organisert som fellesforelesninger for flere utdanninger. Forelesningene vil primært gis på norsk, men kan også foregå på engelsk. Veiledning Veiledning er organisert gjennom hele studiet, både individuelt og i gruppe. Det vil i veiledningen bli lagt vekt på å arbeide med læringssituasjoner som har betydning for den enkeltes yrkesfunksjon. På den måten integreres holdninger, verdier og fagkunnskap på en naturlig måte. Grupper Studentene deles inn i grupper, som er virksomme gjennom hele studiet. Hver gruppe har en veileder. Gruppens funksjon og arbeidsform vil veksle, avhengig av hvilke temaer som står i fokus. Arbeidet i gruppen skal bidra til analyse og kritisk tenkning rundt egen personlige og faglige kompetanse. Læringssituasjoner som har betydning for den enkeltes yrkesfunksjon, vil bli vektlagt. Arbeidet i gruppen skal også fremme samarbeid mellom studentene og understøtte læringen av fagstoff. Problembasert læring (PBL) anvendes som arbeidsform i forbindelse med noen av de skriftlige oppgavene (arbeidskrav). Oppgavene legges i felles presentasjonsmappe i Fronter, tilgjengelig for medstudenter i gruppen. Deler av gruppevirksomheten er knyttet til trening i relasjonsferdigheter, som er nødvendig kompetanse i yrkesutøvelsen. Her vil arbeid med teoretiske perspektiver, refleksjon over egne erfaringer og konkret utprøving av ferdigheter stå i fokus. Seminarer Det arrangeres seminarer der studentene legger frem oppgaver de har arbeidet med, og der de får muntlig tilbakemelding fra medstudenter og lærere. Presentasjon av eget arbeid skal oppøve ferdigheter i faglig formulering og bidra til trening i kritisk analyse og det å gi konstruktive tilbakemeldinger for på den måten å stimulere hverandre til videre utvikling. Det arrangeres også andre seminarer, som for eksempel kommunikasjonsseminar og fagseminarer. Selvstudium Noen temaer inngår ikke i organisert undervisning, og det forventes at studenten tilegner seg denne kunnskapen ved selvstudium. Studentene kommer til studiet med ulike læreforutsetninger, og gjennom selvstudium får de anledning til å prioritere temaer og områder de ønsker å arbeide mer med. Selvstudium er også med på å stimulere til selvstendig egenaktivitet og refleksjon. 7

8 Praksisstudier Praksisstudier inngår som et eget emne i studiet. Se nærmere beskrivelse nedenfor. 7. Praksisstudier I emnet VPSYDPRA Praksisstudier utvikling og utøvelse av relasjonskompetanse, 15 sp, gjennomfører studenten en praksisperiode på 270 timer, hvorav 255 timer er veiledet praksis. Med utgangspunkt i egen fagkompetanse skal hun/han utføre problemløsende arbeid i samhandling med bruker/pasient. Studenten skal motiveres til å fremme brukernes/pasientenes interesser i lokalsamfunnet og lære seg arbeidsmåter som har relevans også i nettverkssammenheng. Praksisstudiene skal normalt gjennomføres på steder som er tilknyttet Høgskolen i Oslo og Akershus gjennom inngåtte samarbeidsavtaler. Studenten kan søke om å gjennomføre praksisstudiene på andre steder. Hvis søknaden innvilges, må studenten selv dekke alle utgifter knyttet til dette. Praksisstudiene kan ikke gjennomføres på eget arbeidssted, dvs. egen enhet, post eller tilsvarende nivå. Veiledning Studenten skal ha avtale med praksisveileder om 1 time veiledning pr uke. Praksisveileder skal ha minimum videreutdanning innenfor det fagfeltet det skal veiledes på, samt ha veilederkompetanse. Studenten får også veiledning av høgskolens veileder i gruppe på skolen. Det er obligatorisk tilstedeværelse i veiledningsgruppen. Eventuelt fravær regnes med i det totale fraværet fra praksisstudiene, jf. informasjon om fraværsgrense nedenfor. Konkretisering av læringsutbytte I løpet av de første ukene i praksisperioden skal studenten konkretisere læringsutbyttet for emnet innenfor praksisstedets rammer. Dette læringsutbyttet skal være relevant, realistisk og målbart. Studenten vil få veiledning fra praksisveileder og veileder fra høgskolen. Studentens plan for læringsutbytte skal godkjennes av veileder fra høgskolen. Obligatorisk tilstedeværelse i praksisstudiene Det er obligatorisk tilstedeværelse i praksisstudiene. For at praksisperioden skal kunne vurderes til bestått, må studenten ha vært til stede minimum 90 % av den planlagte tiden. Fravær på mellom 10 og 20 % av den planlagte tiden må tas igjen etter avtale med praksisveileder og høgskolens veileder. Fravær utover 20 % medfører at praksisperioden vurderes til ikke bestått. Kravet om tilstedeværelse fravikes ikke på grunn av sykdom eller andre grunner. Dersom sykdom forhindrer studenten i å møte i de praktiske studiene, slik at fraværet blir for stort, må det normalt fremlegges legeerklæring som omfatter alle fraværsdagene over 10 % av den planlagte tiden for at det skal være et gyldig fravær. Studentens forsøk på praksisperioden/det praktiske emnet vil da ikke bli tellende. Hvis studenten avbryter en praksisperiode uten gyldig grunn, for eksempel avslutter studiet, vil praksisperioden/emnet bli registrert med ikke bestått, og studenten bruker et forsøk. Får studenten vurdert praksisperioden til «ikke bestått» 2 ganger, må studiet normalt avbrytes. 8

9 8. Internasjonalisering Høgskolen i Oslo og Akershus har etablert samarbeid med universiteter og høgskoler i og utenfor Europa, og er medlem av ulike faglige nettverk. Studenten kan søke om å ta deler av utdanningen i utlandet. Det bør fortrinnsvis skje ved institusjoner Høgskolen i Oslo og Akershus samarbeider med. Ønsker studenten utveksling med andre institusjoner, må studenten selv organisere utvekslingen, og det må godkjennes av høgskolen. Det er først og fremst praksisstudiene som egner seg for inn- og utveksling. 9. Arbeidskrav Arbeidskrav er alle former for arbeid/aktivitet som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen eller påbegynne en praksisperiode. I dette studiet består arbeidskravene av skriftlige oppgaver seminarer deltakelse i grupper veiledning til fordypningsoppgaven Arbeidskrav skal bidra til fordypning og integrering av de ulike kunnskapsområdene og til refleksjon over egne relasjonelle ferdigheter. De skal også stimulere studenten til å oppsøke og tilegne seg ny kunnskap. Arbeidet med arbeidskravene foregår dels individuelt, dels i grupper. Et skriftlig arbeidskrav er godkjent når det er skrevet ifølge rammene og vurderingskriteriene for den aktuelle oppgaven. Hvilke av følgende kriterier som skal anvendes, er oppgitt i det enkelte arbeidskrav: Studenten: 1. viser anvendelse av teori i analyse, drøfting og formidling av oppgaven 2. viser inngående kunnskap om tema for oppgaven 3. viser kritisk refleksjon til anvendte kilder 4. anvender definisjoner av sentrale begrep 5. viser refleksjon av etiske aspekter og dilemmaer 6. besvarer oppgaven på en systematisk og oversiktlig måte i følge retningslinjer for oppgaveskriving 7. gir konstruktiv og reflektert tilbakemelding på medstudents arbeid Studenten har rett til 2 forsøk på hvert arbeidskrav. Arbeidskravene har en viktig funksjon i den pågående læringsprosessen. Når et skriftlig arbeidskrav er levert til fastsatt frist, har studenten krav på tilbakemelding ut fra de vurderingskriteriene som gjelder for det enkelte arbeidskrav. Tilbakemeldingen skal bidra til økt læring. 9

10 Reglene om fusk i lov om universitet og høgskoler 4-7, forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus 7-5 og retningslinjer ved behandling av fusk/forsøk på fusk til eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus gjelder også for arbeidskrav. Arbeidskravene i et emne er beskrevet i emneplanen. Obligatorisk tilstedeværelse 0F1 Deltakelse i gruppe For at studenten skal tilegne seg relasjonskompetanse, erfaring med gruppeprosesser og samarbeidskompetanse, er det obligatorisk tilstedeværelse i gruppene. Studenten må være til stede i minst 80 % av den obligatoriske tiden i gruppen. Dersom studenten overskrider fraværsgrensen, vil faglærer vurdere om det er mulig å kompensere for fraværet gjennom alternative krav, for eksempel skriftlige individuelle oppgaver. Dersom så ikke er tilfelle, må studenten gjennomføre emnet på nytt med neste kull. Kommunikasjonsseminar Det er obligatorisk tilstedeværelse ved kommunikasjonsseminaret. Ved fravær på % må studenten levere et lyd- eller lyd-bilde-opptak av ca. 5 minutters varighet, der studenten spiller hjelper overfor en bruker. Samhandlingssituasjonen skal belyse alle kommunikasjonsseminarets øvingsområder. I tillegg til rollespillet skal studenten levere et notat på ca ord, der egen relasjonskompetanse belyses og drøftes. Notatet må inneholde drøfting av alle ferdighetene gjennomgått på kommunikasjonsseminaret. Opptaket og notatet leveres til den som er ansvarlig for kommunikasjonsseminaret, innen én måned etter seminarets siste dag. Opptaket og notatet må være godkjent før studenten kan påbegynne praksisstudiene. Ved fravær på over 40 % må seminaret tas om igjen i sin helhet. Andre seminarer Det er obligatorisk tilstedeværelse ved andre seminarer, for eksempel seminarer (muntlig fremlegg) tilknyttet skriftlige oppgaver og fagseminar. Det er krav om minst 80 % tilstedeværelse. Dersom studenten overskrider fraværsgrensen, vil faglærer vurdere om det er mulig å kompensere for fravær gjennom alternative krav, for eksempel skriftlige individuelle oppgaver. Dersom så ikke er tilfelle, må studenten gjennomføre emnet på nytt med neste kull. Veiledning til fordypningsoppgaven 2 veiledningstimer er obligatoriske i forbindelse med fordypningsoppgaven (inkluderer ikke veiledning som er felles for alle studentene). Hvis studenten ikke deltar i disse veiledningstimene, kan studenten ikke levere fordypningsoppgaven til sensur. 1 Kravet om tilstedeværelse fravikes ikke på grunn av sykdom eller andre grunner. 10

11 10. Vurdering Studenten vil møte ulike former for vurdering gjennom studiet, både underveis og avslutningsvis i et emne. Formålet med vurderingene er å fremme læring og dokumentere studentens kompetanse som psykisk helsearbeider. Vurderingene gjennomføres i henhold til lov om universiteter og høyskoler 3-9, 4-7, 5-2 og 5-3, forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen. Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages, jf. universitets- og høyskoleloven 5-3 og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus 7-3 punkt 2. Det er ikke mulig å klage på karakterfastsetting ved muntlige og praktiske eksamener. Ved gruppeeksamener vil resultatet av en klage bare ha konsekvenser for de kandidatene som har fremmet klagen. Det betyr at ikke alle medlemmene i en gruppe behøver delta i en klage. Det er tilknyttet tilsynssensorordning til studiet i tråd med retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Tilsynssensor vil i løpet av en treårsperiode gjennomføre følgende tilsyn av studiet: føre tilsyn med gjennomførte vurderinger og vurderingsprosesser for utvalgte emner i studiet føre tilsyn med standarden på resultatene innenfor studiet sammenliknet med standarden på resultatene i tilsvarende studier ved andre UH-institusjoner evaluere eksamensoppgaver og vurderingskriterier for karakterfastsettelse i hvert utvalgte emne vurdere sammenhengen mellom programplanens læringsutbyttebeskrivelser, undervisningsopplegg og vurderingsformer gi fagmiljøet tilbakemeldinger og råd som kan brukes i det videre studiekvalitetsarbeidet Tilsynssensor vil utarbeide en årlig rapport om sitt arbeid som vil inngå i instituttets del av høgskolens kvalitetssikringssystem. 11

12 Tabell 3. Oversikt over vurderinger i studiet Eksamenssemester heltid Eksamenssemester deltid Emnekode heltid Emnekode deltid VPSY6100 VPSYD6100 Psykisk helse, psykisk lidelse og 2. det sosiale miljø. Organisering og koordinering av psykisk helsearbeid VPSY6200 VPSYD6200 Mennesker i krise forståelse og handling VPSYPRA VPSYDPRA Praksisstudier utvikling og utøvelse av relasjonskompetanse VPSY6900 VPSYD6900 Fordypningsoppgave 30 Skriftlig hjemmeeksamen, individuell, 2 uker 10 Skriftlig hjemmeeksamen, individuell eller i gruppe, 1 uke 15 Vurdering i praksis 5 Skriftlig fordypningsoppgave, individuell eller i gruppe, ca. 4 uker Emnenavn Sp Eksamensform Vurderingsuttrykk A F A F Bestått/ ikke bestått A F 11. Pensum Pensum er på til sammen ca sider og består av både obligatorisk og selvvalgt litteratur. Selvvalgt pensum består av ca. 150 sider til emnet VPSY6100/VPSYD6100 Psykisk helse, psykisk lidelse og det sosiale miljø. Organisering og koordinering av psykisk helsearbeid, og ca. 500 sider med relevans for emnet VPSY6900/VPSYD6900 Fordypningsoppgave. Skjønnlitteratur kan inngå som del av selvvalgt litteratur. Da regnes sidetallet med 25 % av faktisk sidetall. Inntil 10 % av selvvalgt litteratur for hver skriftlige oppgave (arbeidskrav) eller fordypningsoppgaven kan bestå av skjønnlitteratur. 12. Progresjonskrav Følgende progresjonskrav gjelder i studiet: Alle arbeidskravene i et emne må være godkjent for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen i emnet. Kommunikasjonskurset må være godkjent før studenten kan gå ut i praksis. For å påbegynne emnet VPSY6900/VPSYD6900 Fordypningsoppgave må alle øvrige emner være bestått. 12

13 13. Emneplaner 1. studieår Emnekode og -navn VPSY6100 Psykisk helse, psykisk lidelse og det sosiale miljø. Organisering og koordinering av psykisk helsearbeid Engelsk navn Mental Health, Mental Illness and Social Environment. Organization and Coordination of Mental Health Care Studieprogram Videreutdanning i psykisk helsearbeid Studiepoeng 30 Semester Heltid: 1. Deltid: 1. og 2. Undervisningsspråk Norsk Emnekode deltid: VPSYD6100 Innledning I dette emnet behandles grunnleggende begreper som helse, psykososiale problemer, sykdom og livskvalitet sett i sammenheng med hvordan mennesker kan utvikle psykiske problemer og lidelser, og ulike modeller for behandling av slike lidelser. Sentralt i emnet står studentens arbeid med å integrere klinisk erfaring, teori og funn fra nyere forskning, med ulike intervensjonsformer. Studenten skal også tilegne seg kunnskap om organisatoriske, juridiske, helsepolitiske, faglige og økonomiske rammebetingelser som har betydning for organisering og koordinering av psykisk helsearbeid, med særlig fokus på et bedrings- og brukerperspektiv. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap: Studenten har inngående kunnskap om psykisk helse og psykisk lidelse ut fra ulike perspektiver har inngående kunnskap om diagnosesystemer knyttet til psykiske lidelser, og om dette i kombinasjon med rusrelaterte lidelser kan integrere kunnskap om menneskesyn og etikk i faglige problemstillinger knyttet til psykisk helse og psykisk lidelse kan anvende kunnskap om psykisk helse og psykisk lidelse på faglig relevante områder på individ-, gruppe- og samfunnsnivå har avansert kunnskap om organisatoriske, juridiske, helsepolitiske, faglige og økonomiske rammebetingelser har inngående kunnskap om organisering av psykisk helsetjeneste i et bedringsperspektiv kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i brukermedvirkning og profesjonsansvar, makt, avmakt, tvang og autonomi Ferdigheter: Studenten kan formidle fagområdets teoretiske og empiriske kunnskap, skriftlig og muntlig 13

14 kan delta i diskusjoner som fremmer kunnskap om fagområdet psykisk helse og brukers/pasients perspektiv kan analysere og forholde seg kritisk til ulike kunnskaps- og informasjonskilder og kan anvende disse til å formulere faglige problemstillinger og resonnementer kan analysere og forholde seg kritisk til helse- og sosialpolitiske, juridiske og økonomiske rammebetingelser for arbeid med psykisk helse, og kan anvende analysene i faglige og etiske resonnementer kan analysere eget fags/profesjons bidrag i tverrfaglig samarbeid på de ulike nivåene, og kan anvende det i koordinering av brukerrettede tjenester kan vise en profesjonell, empatisk og lyttende holdning til pasienter/brukere Generell kompetanse: Studenten kan analysere, drøfte og formidle relevante faglige problemstillinger og presentere teori og empiri overfor spesialister og allmennheten kan anvende sin kunnskap og sine ferdigheter på faglig relevante områder for å gjennomføre ulike og sammensatte oppgaver i psykisk helsearbeid kan analysere relevante faglige og etiske problemstillinger som følger av helse- og sosialpolitiske, juridiske og økonomiske rammebetingelser for arbeid med psykisk helse Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger, veiledning, gruppearbeid, seminar og selvstudium. Arbeidskrav For å fremstille seg til eksamen må følgende arbeidskrav være godkjent innen gjeldende frist: Deltakelse på fagseminar over 2 dager. Deltakelse i gruppe. Oppgave 1 Del 1: Individuell oppgave Omfang: 2000 ord Studenten får skriftlig tilbakemelding fra gruppeveileder. Del 2: Gruppeoppgave. Omfang: 3000 ord (+/ 20 %). Selvvalgt pensum skal anvendes i oppgaven og skal markeres med stjerne (*) i litteraturlisten. Muntlig fremlegg i plenum. Studenten får skriftlig tilbakemelding fra gruppeveileder og muntlig tilbakemelding fra medstudenter og gruppeveileder. 14

15 Oppgave 2 Individuell oppgave. Omfang: 3000 ord (+/ 20 %). Selvvalgt pensum skal anvendes i oppgaven og skal markeres med stjerne (*) i litteraturlisten. Studenten får skriftlig tilbakemelding fra gruppeveileder. Oppgave 3 Gruppeoppgave. Omfang: 3000 ord (+/ 20 %). Selvvalgt pensum skal anvendes i oppgaven og skal markeres med stjerne (*) i litteraturlisten. Muntlig fremlegg i gruppen. Studenten får muntlig tilbakemelding fra medstudenter og gruppeveileder. Oppgave 4 Individuell oppgave. Omfang: 2000 ord (+/ 20 %). Selvvalgt pensum skal anvendes i oppgaven og skal markeres med stjerne (*) i litteraturlisten. Muntlig fremlegg i gruppen. Studenten får muntlig tilbakemelding fra medstudenter og gruppeveileder. Vurdering Vurderingsform: Skriftlig hjemmeeksamen, individuell. Eksamen går over 14 ukedager. Omfang: 5000 ord (+/ 20 %). Forside, innholdsfortegnelse, litteraturliste og eventuelle vedlegg inngår ikke i besvarelsens omfang. Heltid:1. semester. Deltid: 2. semester. Tidspunkt: Vurderingsuttrykk: Bokstavkarakter i skalaen A F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter og F er ikke bestått. Sensorordning: Hver besvarelse vurderes av 2 sensorer. Ekstern sensor vurderer et uttrekk av besvarelsene (minimum 20 %). Ekstern sensors vurderinger skal komme alle studentene til gode. Pensum Til sammen 2494 sider. I tillegg skal studenten legge opp ca. 150 sider selvvalgt pensum. Psykisk helse, psykisk lidelse og det sosiale miljø Til sammen 2166 sider. Arman, M. (2013). Lidande. I L. Wiklund Gustin & I. Bergbom (Red.), Vårdvetenskapliga begrepp i teori og praktik. Lund: Studentlitteratur. Kap. 12, s (10 s.) Benzein, E. (2013). Hopp. I L. Wiklund Gustin & I. Bergbom (Red.), Vårdvetenskapliga begrepp i teori og praktik. Lund: Studentlitteratur. Kap. 16, s (7 s.) Biong, S. & Ytrehus, S. (Red.) (2012). Helsehjelp til personer med rusproblemer. Oslo: Akribe. Kap. 2, 3 og 4, s , (62 s.) 15

16 Borge, A. I. H. (2010). Resiliens, risiko og sunn utvikling. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 1, 2, 3 og 7. (45 s.) Bøe, T. D. & Thomassen, A. (2007). Fra psykiatri til psykisk helsearbeid. Om etikk, relasjonar og nettverk. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 1-5 og (182 s.) Edlund, M. (2013). Värdighet. I L. Wiklund Gustin & I. Bergbom (Red.), Vårdvetenskapliga begrepp i teori og praktik. Lund: Studentlitteratur. Kap. 24, s (10 s.) Ekeland. T.-J. (2010). Medikalisering epistemologiske forutsetninger. I A. Kolstad & R. Kogstad (Red.), Psykologisering av sosiale problemer. Medikalisering av psykiske lidelser. Haugesund: Alpha Forlag. s (17 s.) Fredriksson, L. & Eriksson, K. (2003). The ethics of the caring conversation. Nursing Ethics, 10(2), (10 s.) Førde, S. (2014). Tapt barndom, eller..? Barns navigering fra krenkelser og traume mot psykisk styrke. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 1, 2, 3 og 5, s (28 s.) Gustin, L. W. (2010). Vårdande vid psykisk ohälsa på avancerad nivå. Lund: Studentlitteratur. Kap og (375 s.) Hatling, T. (2013). Bruk av tvang i psykiske helsetjenester. I R. Norvoll (Red.), Samfunn og psykisk helse. Samfunnsvitenskapelige perspektiver. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. Kap. 10, s (41 s.) Haugsgjerd, S., Jensen, P., Karlsson, B. & Løkke, J. A. (2010). Perspektiver på psykisk lidelse å forstå, beskrive og behandle (3. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 2-8, s (295 s.) Hem, M. H., Nortvedt, P. & Heggen, K. (2008). "Only a manic depressive!" : the zone of the untouchable and exceeding limits in acute psychiatric care. Research & Theory for Nursing Practice, 22(1), (21 s.) Henriksen, J. O. & Vetlesen A. J. (2006). Nærhet og distanse. Grunnlag, verdier og etiske teorier i arbeid med mennesker. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 4-7, s og kap. 15, s (67 s.). Hind, A. (2011). The drugs, the NHS, recovery and me. Advances in Dual Diagnosis, 4(2), s (6 s.) Hummelvoll, J. K. (2012). Helt ikke stykkevis og delt. Psykiatrisk sykepleie og psykisk helse. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. Kap. 1-16, (395 s.) Johannessen, A., Tufte, P. A. & Kristoffersen, L. (2010). Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode (4. utg.). Oslo: Abstrakt Forlag. Kap. 3 og 6. (16 s.) 16

17 Kvaal, K., Halding, A.-G. & Kvigne, K. (2013). Social provision and loneliness among older people suffering from chronic physical illness. A mixed methods approach. Scandinavian Journal of Caring Sciences. Doi: /scs (7 s.) Kvale, S. & Brinkmann, S. (2009). Det kvalitative forskningsintervju (2. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 6, 7, 11, 12 og 13. (82 s.) Martinsen, K. & Eriksson, K. (2009). Å se og å innse: om ulike former for evidens. Oslo: Akribe. s (89 s.) Norvoll, R. (2013). Samfunnsvitenskapelige perspektiver på psykisk helse og psykiske helsetjenester. I R. Norvoll (Red.), Samfunn og psykisk helse. Samfunnsvitenskapelige perspektiver. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. Kap. 1, 2 og 3. (83 s.) Pettersen, T. & Hem, M. H. (2011). Mature care and reciprocity: Two cases from acute psychiatry. Nursing Ethics, 18(2) (14 s.) Rutter, M. (2012) Resilience as a dynamic concept. Development and Psychopathology, 24, (9 s.) Rycroft-Malone, J., Seers, K., Chandler, J., Hawkes, C., Crichton, N., Allen, C. et al. (2013). The role of evidence, context, and facilitation in an implementation trial: implications for the development of the PARIHS framework. Implementation Science, 8(1), (13 s.). Skårderud, F., Haugsjerd, S. & Stänicke, E. (2010). Psykiatriboken. Sinn kropp samfunn. Oslo: Gyldendal. Kap. 17, 19, 20 og 22. (100 s.) Thornquist, E. (2003). Vitenskapsfilosofi og vitenskapsteori for helsefag. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 2, 3, 4 og 5. (80 s.) Varvin, S. (2008). Flyktningepasienten. Oslo: Universitetsforlaget. Kap (76 s.) Vetlesen, A. J. (2001). Omsorg mellom avhengighet og autonomi. I K. W. Ruyter & A. J. Vetlesen (Red.), Omsorgens tvetydighet egenart, historie og praksis. Oslo: Gyldendal Akademiske. Kap. 1, s (14 s.) Wärnå-Furu, C. (2013). Hälsa. I L. Wiklund Gustin & I. Bergbom (Red.), Vårdvetenskapliga begrepp i teori og praktik. Kap. 16, s (12 s.) Organisering og koordinering av psykisk helsearbeid Til sammen 328 sider Andreassen, T. A. (2013). En sosial bevegelse blant mennesker med psykiske problemer. I R. Norvoll (Red.), Samfunn og psykisk helse. Samfunnsvitenskapelige perspektiver. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. Kap. 11, s (27 s.) 17

18 Blegen, N. E. & Severinsson, E. (2011). Leadership and management in mental health nursing. Journal of Nursing Management, 19, (10 s.) Dahl, E. & Friestad, C. (2013). Sosial ulikhet og psykisk helse. I R. Norvoll (Red.), Samfunn og psykisk helse. Samfunnsvitenskapelige perspektiver. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. Kap. 6, s (16 s.) Elstad, T. & Norvoll, R. (2013). Sosial eksklusjon og inklusjon. I R. Norvoll (Red.), Samfunn og psykisk helse. Samfunnsvitenskapelige perspektiver. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. Kap. 5, s (30 s.) Foss, B. (2014). Toward a new leadership model: To serve in responsibility and love. International Journal for Human Caring, 18(3). (25 s.). Granerud, A. & Severinsson, E. (2006). The struggle for social integration in the community the experiences of people with mental health problems. Journal of Psychiatric & Mental Health Nursing, 13(3), (5 s.) Henriksen, J. O. & Vetlesen A. J. (2006). Nærhet og distanse. Grunnlag, verdier og etiske teorier i arbeid med mennesker. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 1, s og kap. 3, s (23 s.) Hummelvoll, J. K. (2012). Stykkevis og delt. Om menneskesyn, psykiatrisk sykepleie og behandling. I Helt ikke stykkevis og delt. Psykiatrisk sykepleie og psykisk helse. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. Kap. 18, 20, 21 og 22. (124 s.) Juritzen, T. I., Engebretsen, E. & Heggen, K. (2012). Myndiggjøringens forførende makt. I E. Engebretsen & K. Heggen (Red.), Makt på nye måter. Oslo: Universitetsforlaget. s (15 s.) Kolstad, A. & Kogstad, R. (2010). Psykologiserings- og medikaliseringsprosesser. I A. Kolstad & R. Kogstad (Red.), Psykologisering av sosiale problemer. Medikalisering av psykiske lidelser. Haugesund: Alpha Forlag. (23 s.) Orvik, A. & Axelsson, R. (2012). Organizational health in health organizations: towards a conceptualization. Scandinavian Journal of Caring Science, 26, (7 s.) Skårderud, F., Haugsjerd, S. & Stänicke, E. (2010). Psykiatriboken. Sinn kropp samfunn. Oslo: Gyldendal. Kap. 4, s (15 s.) Vetlesen, A.-J. (2010). Empati under press. Sykepleien, 3, (4 s.) Wyller, W. B., Gisvold, S. E., Hagen, E., Heggedal, R., Heimdal, A., Karlsen, K., Wyller, T. B. (2013). Reclaim the profession. Tidsskrift for Den Norske Legeforening, 133(6), (4 s.) 18

19 2. studieår Emnekode og -navn VPSY6200 Mennesker i krise; forståelse og handling Engelsk navn People in Crisis; Understanding, Assessment and Intervention Studieprogram Videreutdanning i psykisk helsearbeid Studiepoeng 10 Semester Heltid: 2. semester. Deltid: 3. semester. Undervisningsspråk Norsk Emnekode deltid: VPSYD6200 Innledning Emnet omfatter menneskelige reaksjoner ved kriser knyttet til traume-, volds- og selvmordsproblematikk, samt sentrale arbeidsformer og forebyggingsstrategier på individ-, gruppe- og samfunnsnivå. Studenten skal tilegne seg innsikt til å kunne vurdere og handle i møte med mennesker i ulike krisesituasjoner. Læringsutbytte: Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap: Studenten har forståelse for krisens uttrykksformer i en sosial og kulturell kontekst knyttet til ulike livsfaser har avansert kunnskap og dypere innsikt i menneskelige reaksjoner ved krise har inngående kunnskap om sentrale forklaringsmodeller og arbeidsformer ved krisereaksjoner, traume- og selvmordstilstander har kunnskap fra forskning, klinisk arbeid og brukere/pasienter til å analysere problemstillinger knyttet til kriser på individ-, gruppe- og samfunnsnivå Ferdigheter: Studenten kan vurdere krisen i samarbeid med dem den angår kan bistå med relevante arbeidsformer i samspill med brukere/pasienter, pårørende og lokalsamfunn kan anvende anerkjente prinsipper for kartlegging og vurdering av selvmordsrisiko Generell kompetanse: Studenten kan analysere sammenhenger mellom ulike teorier, ulike menneskesyn, ulike holdninger og ulike handlinger i samspillet med mennesker i selvmordskrise kan kommunisere faglig kunnskap, innsikt og vurderinger til brukere/pasienter, pårørende, fagpersoner og allmennheten kan bidra til nytenking og fagutvikling i samarbeid med brukere/pasienter og andre faggrupper Arbeids- og undervisningsformer 19

20 Forelesninger, veiledning, gruppearbeid og selvstudium. Arbeidskrav For å fremstille seg til eksamen må følgende arbeidskrav være godkjent innen gjeldende frist: Deltakelse i gruppe Oppgave 1 Individuell oppgave eller i gruppe på inntil 3 studenter. Omfang: 2000 ord (+/ 20 %). Muntlig fremlegg i gruppen. Minst 1 forskningsartikkel skal anvendes i besvarelsen. Studenten får muntlig tilbakemelding fra medstudenter og gruppeveileder. Vurdering Vurderingsform: Skriftlig hjemmeeksamen over 1 uke, individuell eller i gruppe på inntil 3 studenter. Omfang: 3000 ord (+/ 20 %) gjelder både gruppeoppgave og individuell oppgave. Forside, innholdsfortegnelse, litteraturliste og eventuelle vedlegg inngår ikke i besvarelsens omfang. Tidspunkt: Heltid: 2. semester. Deltid: 3. semester. Vurderingsuttrykk: Bokstavkarakter i skalaen A F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter, og F er ikke bestått. Ved gruppeoppgave tildeles alle studentene den samme karakteren. Det er individuell klageadgang på karakteren, dvs. at en klage på karakteren bare har konsekvenser for den kandidaten som har fremmet den. Sensorordning: Hver besvarelse vurderes av 2 sensorer. Ekstern sensor vurderer et uttrekk av besvarelsene (minimum 20 %). Ekstern sensors vurderinger skal komme alle studentene til gode. Pensum Til sammen 608 sider. Andover et al. (2012). The co-occurrence of non-suicidal self-injury and attempted suicide among adolescents: distinguishing risk factors and psychosocial correlates. Child and Adolescent Psychiatry and Mental Health, 11 (6). DOI: / (7 s.) Anstorp, T. (2010). Innledning. Å arbeide med traumer er å arbeide med dissosiasjon. I T. Anstorp, K, Benum & M. Jacobsen (Red.), Dissosiasjon og relasjonstraumer. Integrering av det splittede jeg (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. s (5 s.) Anstorp, T. (2010). Hvordan skape trygghet hos klienter med alvorlige dissosiative lidelser? Noen utvalgte kjernetemaer og kliniske utfordringer. I T. Anstorp, K. Benum & M. Jacobsen (Red.), Dissosiasjon og relasjonstraumer. Integrering av det splittede jeg (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. s (16 s.) 20

21 Axelsen, E. D. & Wessel, E. (2010). Den traumatiserte hukommelse. Hvordan fungerer hukommelsen ved senvirkninger etter traumer? I T. Anstorp, K, Benum & M. Jacobsen (Red.), Dissosiasjon og relasjonstraumer. Integrering av det splittede jeg (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. s (13 s.) Barrett, E. A., Sundet, K., Faerden, A., Agartz, I., Bratlien, U. et al. (2010). Suicidality in first episode psychosis is associated with insight and negative beliefs about psychosis. Schizofrenia Research, 123 (2/3), (6 s.) Benum, K. (2010). Når tilknytningen blir traumatisert. En psykologisk forståelse av relasjonstraumer og dissosiasjon. I T. Anstorp, K. Benum & M. Jacobsen (Red.), Dissosiasjon og relasjonstraumer. Integrering av det splittede jeg (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. s (21 s.) Benum, K. (2010). Fra monolog til dialog. Oppmerksomhetstrening som metode for selvaksept og nærvær. I T. Anstorp, K. Benum & M. Jacobsen (Red.), Dissosiasjon og relasjonstraumer. Integrering av det splittede jeg (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. s (18 s.) Beskow, J. & Johnsen, A. M. S. (2007). Nytt sätt att forstå suicidalitet? Suicidologi, 12 (2), (4 s.) Biong, S. & Herrestad, H. (2012). «Som å åpne noe som er fastlåst». Begrepet håp i krisehåndtering og hjemmebehandling i lokalt psykisk helsevern. Klinisk Sykepleje, 25 (2), (11 s.) Bøe, T. D. & Thomassen, A. (2007). Fra psykiatri til psykisk helsearbeid. Om etikk, relasjoner og nettverk. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 11, s (30 s.) Dyregrov, A. (2006). Komplisert sorg: teori og behandling. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 44, (8 s.) Dyregrov, K. (2009). How do the young suicide survivors wish to be met by psychologists? A user study. Journal of Death & Dying, 59 (3), (18 s.) Dyregrov, A. & Dyregrov, K. (2011). Positiv vekst etter livskriser implikasjoner for praksis. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 48 (9), (5 s.) Hammerlin, Y. & Leer-Salvesen, P. (2014). Voldens ansikter. En dialog om ondskap, ansvar og håp. Kjønn og vold, s (21 s.) Hummelvoll, J. K. (2012). Helt ikke stykkevis og delt. Psykiatrisk sykepleie og psykisk helse. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 19, s (24 s.) Isdal, P. (2000). Meningen med volden. Oslo: Kommuneforlaget. Kap. 3 og 8. (76 s.) Idsoe, T., Dyregrov, A. & Cosmovici Idsoe, E. (2012). Bullying and PTSD Symptoms. Journal of Abnormal Child Psychology, 40, DOI /s (12 s.) 21

22 Jakobsen, M., Benum, K. & Anstorp, T. (2010). Dissosiasjon noen diagnostiske overveielser. Kritiske innspill og kliniske erfaringer. I T. Anstorp, K. Benum & M. Jakobsen (Red.), Dissosiasjon og relasjonstraumer. Integrering av det splittede jeg (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. s (13 s.) James, R. K. & Gililand, B. E. (2013). Crisis Intervention Strategies (7. utg.). Australia, Brasil, Korea, Mexico, Singapore, Spania, Storbritannia, USA: Brooks/Cole, Cengage Learning. Kap. 1, s (21 s.) Jensen, T. K & Mossige, S. (2011). Den vanskelige samtalen. Når det er mistanke om seksuelle overgrep mot et barn. I A. von der Lippe & M. H. Rønnestad (Red.), Det kliniske intervjuet. Bind II Praksis med ulike klientgrupper. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. s (26 s.) Jobes, D. (2012).The Collaborative Assessment and Management of Suicidality (CAMS): An Evolving Evidence-Based Clinical Approach to Suicidal Risk. Suicide & Life-Threatening Behaviour, 42 (6), (14 s.) Karlsson, B., Borg, M. & Sjølie, H. (2008). Om krisehåndtering og hjemmebehandling i psykisk helsevern. Akkurat som høy feber. Sykepleien Forskning, 3 (3), (8 s.) Lindquist, P., Johansson, L. & Karlsson, U. (2008). In the aftermath of teenage suicide: A qualitative study of the psychosocial consequences for the surviving family members. BMC Psychiatry, 26 (8). Doi: / x (7 s.) Lund, E. C. (2010). Terapeuters reaksjoner i møte med sterkt traumatiserte klienter. Belastninger og beskyttelsesmuligheter. I T. Anstorp, K. Benum & M. Jakobsen (Red.), Dissosiasjon og relasjonstraumer. Integrering av det splittede jeg (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. s (15 s.) Mehlum, L. (2005). Om motiver og intensjoner ved selvmordshandlinger. I H. Herrestad & L. Mehlum (Red.), Uutholdelige liv. Om selvmord, eutanasi og behandling av døende. Oslo: Gyldendal Akademisk. s (14 s.) Mehlum, L. (2012). Traumatisk stress og suicidal atferd. Suicidologi, 17 (3)3-10. (8 s.) Ogden, T. (2011). Kartlegging og utredning av alvorlige atferdsproblemer hos ungdom. I A. von der Lippe & M. H. Rønnestad (Red.), Det Kliniske intervjuet: Bind II, Praksis med ulike klientgrupper. Oslo: Gyldendal Akademisk. s (20 s.) Paris, J. (2010). Kronisk suicidalitet ved ustabil personlighetsforstyrrelse. Hvorfor det er behov for særskilte tilnærminger i behandlingen. Suicidologi, 15 (1), 3-7. (5 s.) Runeson, B. (2012). Suicidriskbedömning. I B. Runeson, E. S. Renberg, Å. Westrin & M. Wærn. Den suicidnära patienten. Värdering och handtering av suicidrisk. Lund: Studentlitteratur. s (13 s.) 22

23 Schjelderup, G. & Reinholdt, N. P. (2012). Selvmordsforebygging ved regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforskning. Suicidologi, 17 (1), (3 s.) Steele, K., Hart, O. van der & Nijenhuis, E. R. S. (2010). Faseorientert behandling av kompleks traumatisering. Arbeid med dissosiasjon og traumerelaterte fobier. I T. Anstorp, K. Benum & M. Jacobsen (Red.), Dissosiasjon og relasjonstraumer. Integrering av det splittede jeg (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. s (16 s.) Stroebe, M. & Schut, H. (2010). The Dual Process Model of Coping with Bereavement: A Decade On. Journal of Death & Dying, 61 (4), (17 s.) Stroebe, M., Schut, H. & Stroebe, W. (2011). Helsemessige følger av sorg. Tidsskrift for Norsk Psykologiforening, 48 (9), (14 s.) Try, E., Morken, T. & Hunskår, S. (2008). Livskrisehjelpen ved en legevakt. Tidsskrift for Den Norske Legeforening, 128 (18), (4 s.) van Orden, K. A., Witte, T. K., Cukrowicz, K. C. & Joiner, T. E. jr. (2010). The Interpersonal Theory of Suicide. Psychological Review, 117 (2), DOI: /a (26 s.) Vatne, M. (2006). Skriftlig kontrakt som psykososial intervensjon ved selvmordsproblemer med fokus på pasientkompetanse. Norsk tidsskrift for sykepleieforskning, 8 (2), (5 s.) Vatne, M. & Nåden, D. (2012). Finally it became too much experiences and reflections in the aftermath of attempted suicide. Scandinavian Journal of Caring Sciences, 26 (2), DOI:10.111/j x. (9 s.) Vatne, M. & Nåden, D. (2014). Patient experiences in the aftermath of suicidal crisis. Nursing Ethics, 21 (2), DOI: / (13 s.) Veland, M., Bruaset, G. & Walby, F. A. (2012). Selvmord Status Skjema begrepenes relevans for akuttinnlagte suicidale pasienter og helsepersonells erfarte nytteverdi. Suicidologi, 17 (1), (6 s.) Øverland, S.(2012). En normalpsykologisk og praktisk tilnærming til aggresjonsproblematikk. Psykologisk tidsskrift, 15 (2), (4 s.) Øverlien, C. (2013). The children of Patriarchal Terrorism. Journal of Family Violence, 28, DOP: /s (11 s.) Weele, J. van der (2010). Styrk den indre veggen. Arbeid med stabilisering og kontroll av gjen-opplevelser. I T. Anstorp, K. Benum & M. Jacobsen (Red.). Dissosiasjon og relasjonstraumer. Integrering av det splittede jeg (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. s (15 s.) Wærn, M. (2011). Risk factors for suicide in the elderly. What do we know? What do we need to find out? Suicidologi, 16 (2), 3-8. (6 s.) (Pensumliste ajour: ) 23

24 Emnekode og -navn VPSYPRA Praksisstudier utvikling og utøvelse av relasjonskompetanse Engelsk navn Professional Competence in a Relational Perspective Theory and Praxis Studieprogram Videreutdanning i psykisk helsearbeid Studiepoeng 15 Semester Heltid: 2. semester. Deltid: 4. semester Undervisningsspråk Norsk Emnekode deltid: VPSYDPRA Innledning Emnet går over 9 uker, hvorav studenten skal gjennomføre veiledet praksis i 255 timer. Integrering av teoretisk, empirisk og metodologisk kunnskap og egen profesjonskompetanse står sentralt. Emnet omfatter også et kommunikasjonsseminar og ulike forberedelser til praksisperioden. Forkunnskapskrav For å kunne påbegynne praksisstudiene må arbeidskravet kommunikasjonsseminar over 4 dager være godkjent. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap: Studenten har inngående kunnskap om hovedteorier som omhandler relasjoner og relasjoners forutsetninger og betydning i psykisk helsearbeid har kjennskap til hovedfunn innen behandlingsforskning og hva pasienter/brukere erfarer som godt psykisk helsearbeid har avansert kunnskap om hvordan bistå pasient/bruker med psykiske lidelser, psykososiale problemer og/eller i kriser, i form av moralsk, relasjonell og praktisk omsorg Ferdigheter: Studenten kan reflektere over og analysere situasjoner og identifisere faglige og etiske problemstillinger i lys av empirisk og teoretisk kunnskap kan bruke relasjonskunnskap til å sette seg inn i pasienters/brukeres opplevelse, og til å kartlegge og vurdere behov for helsetjenester kan anvende relasjonskunnskap til å etablere, vedlikeholde og avslutte relasjoner med pasienter/brukere og deres pårørende kan analysere situasjoner i praksis og reflektere over eget bidrag i relasjoner til mennesker med psykiske lidelser og/eller i krise kan begrunne og anvende arbeidsformer i psykisk helsearbeid på en selvstendig måte, tilpasset pasienter/brukere, deres pårørende/nettverk og medarbeidere, og i samspill med dem 24

25 Generell kompetanse: Studenten kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner vedrørende forhold som fremmer og hemmer organisering av helsetjenestene i et bedrings- og brukerperspektiv, både med spesialister og til allmennheten kan analysere eget og andres faglige bidrag i et tverrfaglig team kan anvende egen fagkompetanse i forpliktende samarbeidsrelasjoner og gjøre seg nytte av andre fagpersoners kunnskap og kompetanse kan bruke egen kompetanse på en profesjonell og selvstendig måte i utøvelse og utvikling av psykisk helsearbeid Arbeids- og undervisningsformer Kommunikasjonsseminar, forelesninger, veiledede praksisstudier, deltakelse i gruppe med veiledning samt arbeid med skriftlige oppgaver tilknyttet praksisstudiene. Arbeidskrav For å kunne påbegynne praksisstudiene må følgende arbeidskrav være godkjent: Deltakelse på kommunikasjonsseminar over 4 dager. For å fremstille seg til vurdering i emnet må følgende arbeidskrav være godkjent: Oppgave 1 Utføres individuelt eller i gruppe på 2-4 studenter på samme praksisplass. Omfang: 500 ord (+/ 20 %). Skriftlig tilbakemelding fra veileder fra høgskolen. Oppgave 2 Individuell oppgave. Omfang: 1500 ord (+/ 20 %). Besvarelsen anvendes ved midtvurderingen. Muntlig tilbakemelding fra praksisveileder og veileder fra høgskolen ved midtvurderingen. Oppgave 3 Utføres individuelt eller i gruppe med studenter på samme avdeling/enhet. Omfang: 1500 ord (+/ 20 %). Minst 1 forskningsartikkel skal anvendes i besvarelsen. Besvarelsen anvendes ved sluttvurderingen. Muntlig tilbakemelding fra praksisveileder og veileder fra høgskolen ved sluttvurderingen. 25

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Further Education in Supervision - an interprofessional approach at the individual and group level VEITV 20 studiepoeng

Detaljer

Videreutdanning i psykisk helsearbeid

Videreutdanning i psykisk helsearbeid Videreutdanning i psykisk helsearbeid Further Education in Mental Health Care 60 studiepoeng Heltid (DPH) Deltid (PHA) Endringer godkjent av studieutvalget HF 11.04.12 Sist endret: 11.02.14 Fakultet for

Detaljer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer Advanced Course in Physiotherapy for Older People FYSELDRE 30 studiepoeng Deltid Kull 2015 Fakultet for helsefag Institutt for fysioterapi

Detaljer

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Undergraduate Course in Supervision of Health Care Students Deltidsstudium 20 studiepoeng Kull høst 2014 Institutt for fysioterapi Fakultet for

Detaljer

ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie

ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie Bachelor s Programme in Nursing 180 sp/ects Kull 2011 deltid (SYPLGRD) Studieåret 2014 15 Fakultet for fag Institutt for sykepleie Studiested Pilestredet Sist endret:

Detaljer

Videreutdanning i psykisk lidelse og utviklingshemning

Videreutdanning i psykisk lidelse og utviklingshemning Videreutdanning i psykisk lidelse og utviklingshemning Postgraduate Education in Mental Health Problems and Learning Disabilities 30 studiepoeng Godkjent 11. april 2011, redaksjonelle endringer foretatt

Detaljer

Advanced Course in Psychomotor Physiotherapy

Advanced Course in Psychomotor Physiotherapy Videreutdanning i psykomotorisk fysioterapi Advanced Course in Psychomotor Physiotherapy PSYK-FY 60 studiepoeng Deltid Programplanen gjelder for kull 2015-16 Institutt for fysioterapi Fakultet for helsefag

Detaljer

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD...

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... Innhold 1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... 3 7 ARBEIDSFORMER... 3 8 VURDERING... 4 8.1 Arbeidskrav/Obligatorisk

Detaljer

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget

Detaljer

Aarre, T. F. (2010). Manifest for psykisk helsevern. Oslo: Universitetsforl. [Del 1-3. 205 s.]

Aarre, T. F. (2010). Manifest for psykisk helsevern. Oslo: Universitetsforl. [Del 1-3. 205 s.] Emnekode: PSYD 6100 Emnenavn: Tverrfaglig fundament i psykisk helsearbeid (30 sp) Studieår: 2015/2016 Kull: 2015 deltid Semester: Høst 2015 Studieprogram: Videreutdanning i Psykisk helsearbeid (Kjeller)

Detaljer

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget ved TKD 23.

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for folkehelsearbeid for tannhelsepersonell Health Promotion and Dental Care 15 studiepoeng/ects Studiet godkjent av rektor for Høgskolen i Akershus 9. november

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste Emnekode: BSNP06_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon Avdeling for sykepleierutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon 30 studiepoeng (10+10+10) Modul 1: Innføring i veiledningspedagogikk og

Detaljer

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014 Side 1/5 Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv 60 studiepoeng Kull 2014 Høgskolen i Buskerud og Vestfold Oppdatert 14.8.14 LGL Godkjent av dekan 26.08.14 Innholdsfortegnelse Innledning...

Detaljer

Faglige perspektiver i psykisk helsearbeid, profesjonell fagutøvelse: Tverrfaglig fordypning i psykososialt arbeid

Faglige perspektiver i psykisk helsearbeid, profesjonell fagutøvelse: Tverrfaglig fordypning i psykososialt arbeid Faglige perspektiver i psykisk helsearbeid, profesjonell fagutøvelse: Tverrfaglig fordypning i psykososialt arbeid Emnekode: MHVTP10_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Studieplan studieår 2014 2015. Videreutdanning Psykodynamisk arbeid innen psykisk helse og rus. 15 studiepoeng. kull 2014 høst

Studieplan studieår 2014 2015. Videreutdanning Psykodynamisk arbeid innen psykisk helse og rus. 15 studiepoeng. kull 2014 høst Side 1/6 Studieplan studieår 2014 2015 Videreutdanning innen psykisk helse og 15 studiepoeng kull 2014 høst HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, campus Drammen Postboks 7053,

Detaljer

Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie

Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie Emnekode: BSYP11_1, Vekting: 10 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Vår, 1 semester Fagpersoner - Ingunn Aase (Studiekoordinator) -

Detaljer

Faglige perspektiver i psykisk helsearbeid, profesjonell fagutøvelse: Fagspesifikk fordypning i psykiatrisk sykepleie

Faglige perspektiver i psykisk helsearbeid, profesjonell fagutøvelse: Fagspesifikk fordypning i psykiatrisk sykepleie Faglige perspektiver i psykisk helsearbeid, profesjonell fagutøvelse: Fagspesifikk fordypning i psykiatrisk sykepleie Emnekode: MHVPP10_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

dmmh.no Studieplan Gruppeledelse Videreutdanning 15 stp - Deltid 2015 høst Godkjent av Styret ved DMMH 031214

dmmh.no Studieplan Gruppeledelse Videreutdanning 15 stp - Deltid 2015 høst Godkjent av Styret ved DMMH 031214 dmmh.no Studieplan Videreutdanning 15 stp - Deltid 2015 høst Godkjent av Styret ved DMMH 031214 Navn Nynorsk Gruppeleiing Engelsk Group leadership Studiepoeng 15 Heltid/Deltid Deltid Type studium Videreutdanning.

Detaljer

Sykepleie nettbasert - bachelorstudium

Sykepleie nettbasert - bachelorstudium Sykepleie nettbasert - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Fører til grad: Bachelor i sykepleie

Detaljer

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no dmmh.no Studieplan Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning (studiet kan inngå som del av master i førskolepedagogikk) Deltid 30 sp 2014-2015 Navn Nynorsk navn Engelsk

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter: Medisinsk felt og psykisk helsevern

Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter: Medisinsk felt og psykisk helsevern Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter: Medisinsk felt og psykisk helsevern Emnekode: BSYP4A_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Emnekode: BBA160_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet: Høst,

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Kommunehelsetjeneste og kirurgisk felt

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Kommunehelsetjeneste og kirurgisk felt Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Kommunehelsetjeneste og kirurgisk felt Emnekode: BSYP5D_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Innføring i spesialpedagogikk

Innføring i spesialpedagogikk Page 1 of 9 Innføring i spesialpedagogikk Studieprogramkode SPESPED Offisielt studieprogramnavn Innføring i spesialpedagogikk Nivå/grad Studieprogrammets varighet (antall år) 1,00 Antall studiepoeng 60

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og medisinsk felt

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og medisinsk felt Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og medisinsk felt Emnekode: BSYP5C_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Emnekode: BBA160_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet: Høst,

Detaljer

Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag

Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag Emnekode: BSY143_1, Vekting: 20 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Vår, 1 semester Semester eksamen/vurdering: Vår Fagpersoner - Ingunn Aase

Detaljer

Faglige perspektiver i psykisk helsearbeid, profesjonell fagutøvelse: Tverrfaglig fordypning i psykososialt arbeid

Faglige perspektiver i psykisk helsearbeid, profesjonell fagutøvelse: Tverrfaglig fordypning i psykososialt arbeid Emne MHVTP10_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:59 Faglige perspektiver i psykisk helsearbeid, profesjonell fagutøvelse: Tverrfaglig fordypning i psykososialt arbeid Emnekode: MHVTP10_1, Vekting:

Detaljer

Sykepleie med fokus på akutt og kritisk syke, organisasjon og ledelse

Sykepleie med fokus på akutt og kritisk syke, organisasjon og ledelse Sykepleie med fokus på akutt og kritisk syke, organisasjon og ledelse Emnekode: BSY242_1, Vekting: 10 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Vår, 1 semester Semester eksamen/vurdering: Vår

Detaljer

Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag - fokus på sykepleiens relasjonelle dimensjon

Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag - fokus på sykepleiens relasjonelle dimensjon Emne BSY154_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:56 Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag - fokus på sykepleiens relasjonelle dimensjon Emnekode: BSY154_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys

Detaljer

Helsevitenskap - Masterstudium

Helsevitenskap - Masterstudium Studieprogram M-HELVIT, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:51 Helsevitenskap - Masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Faglige perspektiver i psykisk helsearbeid, profesjonell fagutøvelse: Fagspesifikk fordypning i psykiatrisk sykepleie

Faglige perspektiver i psykisk helsearbeid, profesjonell fagutøvelse: Fagspesifikk fordypning i psykiatrisk sykepleie Emne MHVPP10_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:59 Faglige perspektiver i psykisk helsearbeid, profesjonell fagutøvelse: Fagspesifikk fordypning i psykiatrisk sykepleie Emnekode: MHVPP10_1,

Detaljer

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng Studieplan Studieår 2014-2015 Våren 2015 Videreutdanning 15 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen tlf. 31 00 80 60 Studieprogrammets

Detaljer

Emneplan for NORSK FOR TOLKER (15 studiepoeng)

Emneplan for NORSK FOR TOLKER (15 studiepoeng) Emneplan for NORSK FOR TOLKER (15 studiepoeng) Norwegian for interpreters (15 ECTS) Bachelornivå Studieprogramkode: NFT Emnekode: NFT6000 Deltid Emnet etablert og emneplan godkjent av rektor 5. juli 2012

Detaljer

dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp

dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp 2015-2016 Navn Nynorsk Lek og læring i utemiljø Lek og læring i utemiljø Engelsk Play and learning in outdoor environment Studiepoeng 30 Heltid/Deltid

Detaljer

Pedagogikk 3. studieår

Pedagogikk 3. studieår Pedagogikk 3. studieår Emnekode: BFØ102_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester Semester

Detaljer

Læringsutbytte (kunnskapsmål, ferdighetsmål og generell kompetanse):

Læringsutbytte (kunnskapsmål, ferdighetsmål og generell kompetanse): Studiets navn (norsk): PEDAGOGISK VEILEDNING Studiets nivå: Videreutdanning Studiepoeng: 30 Undervisningsspråk: Norsk Studiets varighet: Studiet består av to emner, hvert på 15 studiepoeng, og gjennomføres

Detaljer

Sykepleie - bachelorstudium

Sykepleie - bachelorstudium Studieprogram B-SYKEPL, BOKMÅL, 12 HØST, versjon 08.aug.13 11:16:51 Sykepleie - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt

Detaljer

Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie

Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie Kull11V Temahefte 2 Sykepleievitenskaplig grunnlagstenkning Høgskolen i Gjøvik Avdeling for helse, omsorg og sykepleie Seksjon sykepleie Desember

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for norsk som andrespråk 15 + 15 studiepoeng Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 10. september 2008 Revisjon godkjent av dekan 7. mai 2012 Fakultet for lærerutdanning

Detaljer

Programplan for Veiledning og Coaching

Programplan for Veiledning og Coaching Programplan for Veiledning og Coaching Further Education in Counselling, Supervision and Coaching Videreutdanning på bachelornivå 60 studiepoeng/60 ECTS Deltid Studieprogramkode: VEIC Godkjent av styret

Detaljer

Sykepleie med fokus på akutt, kritisk og kronisk syke, organisasjon og ledelse

Sykepleie med fokus på akutt, kritisk og kronisk syke, organisasjon og ledelse Sykepleie med fokus på akutt, kritisk og kronisk syke, organisasjon og ledelse Emnekode: BSY242_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester

Detaljer

Sykepleiefaglig fordypning og samfunnsvitenskapelige emner

Sykepleiefaglig fordypning og samfunnsvitenskapelige emner Sykepleiefaglig fordypning og samfunnsvitenskapelige emner Emnekode: VAIOB10_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart

Detaljer

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage. Videreutdanning master nivå. 30 studiepoeng Deltid. www.dmmh.

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage. Videreutdanning master nivå. 30 studiepoeng Deltid. www.dmmh. www.dmmh.no Studieplan Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage Videreutdanning master nivå Kan inngå som emne i graden master i pedagogikk, studieretning førskolepedagogikk 30 studiepoeng

Detaljer

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 IHS.4.2.4 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksishefte 3 HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 Innhold 1.0 Praksis 3... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Læringsutbytte praksis 3... 2 2.0 Arbeidskrav

Detaljer

Programplan for Geriatrisk vurderingskompetanse Studieår 2014-2015. Videreutdanning for sykepleiere 30 studiepoeng. Kull 2014 (4)

Programplan for Geriatrisk vurderingskompetanse Studieår 2014-2015. Videreutdanning for sykepleiere 30 studiepoeng. Kull 2014 (4) Side 1/9 Programplan for Geriatrisk vurderingskompetanse Studieår Videreutdanning for sykepleiere 30 studiepoeng Kull 2014 (4) Høgskolen i Buskerud og Vestfold Raveien 197, Borre Tlf. 31 00 80 00 www.hbv.no

Detaljer

dmmh.no Studieplan Universitets- og høgskolepedagogikk 15 stp - Deltid Videreutdanning 2015-2016 Godkjent av Styret ved DMMH 031114

dmmh.no Studieplan Universitets- og høgskolepedagogikk 15 stp - Deltid Videreutdanning 2015-2016 Godkjent av Styret ved DMMH 031114 dmmh.no Studieplan 15 stp - Deltid Videreutdanning 2015-2016 Godkjent av Styret ved DMMH 031114 Navn Nynorsk Universitets- og høgskulepedagogikk Engelsk Postgraduate Certificate Teaching in Professional

Detaljer

Organisasjon og ledelse for offentlig sektor - erfaringsbasert master (Master of Public Administration MPA), 90 studiepoeng

Organisasjon og ledelse for offentlig sektor - erfaringsbasert master (Master of Public Administration MPA), 90 studiepoeng Kan ikke vise det koblede bildet. Filen kan være flyttet, ha fått nytt navn eller være slettet. Kontroller at koblingen peker til riktig fil og plassering. Organisasjon og ledelse for offentlig sektor

Detaljer

Videreutdanning i Psykisk helsearbeid

Videreutdanning i Psykisk helsearbeid Videreutdanning i Psykisk helsearbeid Delemne 1. Obligatorisk litteratur studieårene 2009-10 Brudal, L. F. (2006). Positiv psykologi: empati, flyt, kvinne og mann, humor. Bergen: Fagbokforl. [Kap. 1-5.

Detaljer

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Mal for ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret 1 Innhold i rammeplan Rammeplan er en

Detaljer

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Fører til grad: Bachelor i sosialt

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Programplan for spesialpedagogikk 1 Postgraduate Program in Special Needs Education 1 Videreutdanning 30 studiepoeng / ECTS Godkjent av styret for Høgskolen i Akershus 25.

Detaljer

Studieplan. Studieår 2014-2015 Vår 2015. Videreutdanning. 7,5 studiepoeng

Studieplan. Studieår 2014-2015 Vår 2015. Videreutdanning. 7,5 studiepoeng av pasienter Side 1/5 Studieplan Studieår 2014-2015 Vår 2015 Videreutdanning 7,5 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

Sykepleie med fokus på akutt, kritisk og kronisk syke, organisasjon og ledelse

Sykepleie med fokus på akutt, kritisk og kronisk syke, organisasjon og ledelse Sykepleie med fokus på akutt, kritisk og kronisk syke, organisasjon og ledelse Emnekode: BSN242_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester

Detaljer

Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium

Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Fører til grad: Bachelor i

Detaljer

- har inngående kunnskap om sentrale verdier og hensyn i helse- og omsorgstjenesten

- har inngående kunnskap om sentrale verdier og hensyn i helse- og omsorgstjenesten Helserett Emnekode: MHV145_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester Semester eksamen/vurdering:

Detaljer

Emneplan for. Arkitektur og rom (ARKR) Architecture and Space. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Arkitektur og rom (ARKR) Architecture and Space. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Arkitektur og rom (ARKR) Architecture and Space 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget ved TKD 23. mai 2012 Fakultet

Detaljer

dmmh.no Studieplan Ledelse i en lærende barnehage Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer

dmmh.no Studieplan Ledelse i en lærende barnehage Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer dmmh.no Studieplan Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer Navn Nynorsk Leiing i ein lærande barnehage Engelsk Leadership in a learning early childhood educational and care institution Studiepoeng

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK 30 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon av modul 1 godkjent av rektor 25. februar 2016 1. Innledning Veiledning utøves innenfor

Detaljer

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Fører til grad: Bachelor i sosialt

Detaljer

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng Side 1/6 Studieplan Tverrfaglig videreutdanning i klinisk vurderingskompetanse 30 studiepoeng kull 2014 vår HiBu Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud Postboks 7053 N-3007 Drammen Tlf. +47 32

Detaljer

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon

Detaljer

Emneplan Småbarnspedagogikk

Emneplan Småbarnspedagogikk Emneplan Småbarnspedagogikk * Emnenavn (norsk) Småbarnspedagogikk * Emnenavn (engelsk) Toddlers pedagogy * Emnekode KB-SBP8101 (studieprogramkode: KFB-BHP) * Emnenivå Videreutdanning; bachelor, barnehagelærer

Detaljer

Studieplan. Studieår 2014-2015. Tverrfaglig videreutdanning i veiledning. 30 studiepoeng

Studieplan. Studieår 2014-2015. Tverrfaglig videreutdanning i veiledning. 30 studiepoeng Side 1/8 Studieplan Studieår 2014-2015 Tverrfaglig videreutdanning i (masternivå) 30 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen

Detaljer

Programplan for Utdanningsvalg. Facilitators of Educational options. Videreutdanning på bachelornivå 30 studiepoeng/30 ECTS Deltid

Programplan for Utdanningsvalg. Facilitators of Educational options. Videreutdanning på bachelornivå 30 studiepoeng/30 ECTS Deltid Programplan for Utdanningsvalg Facilitators of Educational options Videreutdanning på bachelornivå 30 studiepoeng/30 ECTS Deltid Studieprogramkode: UTVAO Godkjent av XX Dato XX.XX.XXXX Gjeldende fra høst

Detaljer

Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag

Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag The Professional and Scientific Basis of Nursing 33 studiepoeng/ects deltid (SYGO) Etablering godkjent av fakultetsstyret HF 4. november 2014 Programplan

Detaljer

Emneplan for flerkulturell forståelse og sosiologi for Toll- og avgiftsdirektoratet

Emneplan for flerkulturell forståelse og sosiologi for Toll- og avgiftsdirektoratet Emneplan for flerkulturell forståelse og sosiologi for Toll- og avgiftsdirektoratet Intercultural Understanding and Sociology for the Directorate of Customs and Excise Studieprogramkode: FKFSO 15 studiepoeng/ects

Detaljer

Anestesisykepleie - videreutdanning

Anestesisykepleie - videreutdanning Anestesisykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon

Detaljer

Pedagogisk arbeid på småskoletrinnet 2

Pedagogisk arbeid på småskoletrinnet 2 Pedagogisk arbeid på småskoletrinnet 2 1studieår på deltid 30 studiepoeng Godkjent av avdelingsleder Dato: 25.06.04 Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV...

Detaljer

Studieplan Pedagogisk ledelse og veiledning blablabla

Studieplan Pedagogisk ledelse og veiledning blablabla Studieplan Pedagogisk ledelse og veiledning blablabla 2013/14 30 studiepoeng Deltid, Alta Vedtatt av instituttleder ved Institutt for pedagogiske og humanistiske fag våren 2013 1. Innledning Studiet Pedagogisk

Detaljer

Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie

Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie Kull 11V Temahefte 3 Kvalitetsutvikling, etisk og juridisk ansvarlighet Høgskolen i Gjøvik Avdeling for helse, omsorg og sykepleie Seksjon sykepleie

Detaljer

PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR

PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR Avdeling for sykepleier-, ingeniør - og lærerutdanning, Levanger PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR PRAKSISSTUDIER I VEILEDNING SYKEPLEIERENS PEDAGOGISKE FUNKSJON SYKEPLEIERUTDANNING 3. studieenhet Kull

Detaljer

Godkjent av dekan på fullmakt fra avdelingsstyret ASP/HiST

Godkjent av dekan på fullmakt fra avdelingsstyret ASP/HiST Studieplan for Innpasningsstudium i vitenskapsteori og forskningsmetode for opptak til Master i tverrfaglig helse- og sosialfag med fordypning i psykisk helsearbeid 10 Studiepoeng 1 Godkjent av dekan på

Detaljer

Spesialpedagogikk 1. 1 år deltid 30 studiepoeng Påbyggingsstudium/bachelorutdanning. Godkjent av avdelingsleder Dato: 29.06.

Spesialpedagogikk 1. 1 år deltid 30 studiepoeng Påbyggingsstudium/bachelorutdanning. Godkjent av avdelingsleder Dato: 29.06. Spesialpedagogikk 1 1 år deltid 30 studiepoeng Påbyggingsstudium/bachelorutdanning Godkjent av avdelingsleder Dato: 29.06.04 Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE...2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV...3

Detaljer

Emneplan for: Motiverende samtale

Emneplan for: Motiverende samtale Emneplan for: Motiverende samtale Emnekode og emnenavn Engelsk emnenavn Studieprogrammet emnet inngår i Studiepoeng Semester Undervisningsspråk Godkjenningsmyndighet Motiverende samtale Motivational Interviewing/MI

Detaljer

Sosialpedagogisk arbeid i og utenfor institusjon

Sosialpedagogisk arbeid i og utenfor institusjon Sosialpedagogisk arbeid i og utenfor institusjon Emnekode: BBA370_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet:

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse

Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse Helsefremmende og forebyggende strategier med hovedfokus på organisatoriske og psykososiale forhold i arbeidsmiljøet. 15 studiepoeng Godkjent med endringer

Detaljer

Emneplan for digital kompetanse for lærere

Emneplan for digital kompetanse for lærere Emneplan for digital kompetanse for lærere Digital Skills for Teachers 30 studiepoeng Heltid: Studieprogramkode: DKLH Varighet: 1 semester Deltid: Studieprogramkode: DKL Varighet: 2 semester Godkjent av

Detaljer

Profesjonelt sosialt arbeid I - Individ og samfunnsnivå

Profesjonelt sosialt arbeid I - Individ og samfunnsnivå Emne BSO130_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:55 Profesjonelt sosialt arbeid I - Individ og samfunnsnivå Emnekode: BSO130_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie

Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie Emnekode: BSYP01_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet:

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Omsorg ved alvorlig sykdom og død Beskrivelse Omsorg ved alvorlig sykdom og død er første del i et tverfaglig mastergradsstudium i helse- og sosialfag.hovedfokuset er rettet mot kliniske

Detaljer

Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag

Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag Emnekode: BSN143_1, Vekting: 20 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester Semester eksamen/vurdering: Høst Fagpersoner Kjellaug Kaldestad

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse

Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse Helsefremmende og forebyggende strategier med hovedfokus på organisatoriske og psykososiale forhold i arbeidsmiljøet. 15 studiepoeng Godkjent med endringer

Detaljer

Fra møte i studieutvalget ved fakultet for helsefag ved Høgskolen i Oslo og Akershus, onsdag 31. oktober 2012 kl. 09.35 11.30.

Fra møte i studieutvalget ved fakultet for helsefag ved Høgskolen i Oslo og Akershus, onsdag 31. oktober 2012 kl. 09.35 11.30. MØTEBOK Fra møte i studieutvalget ved fakultet for helsefag ved Høgskolen i Oslo og Akershus, onsdag 31. oktober 2012 kl. 09.35 11.30. Til stede: Fra administrasjonen: Forfall: Ingrid Narum (leder) Eva

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK 30 studiepoeng Godkjent i styret 6. juni 2012 Revisjon godkjent av rektor 5. september 2013 1. Innledning Veiledning utøves innenfor mange områder i politi-

Detaljer

Intensivsykepleie II. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte

Intensivsykepleie II. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte Intensivsykepleie II Emnekode: VIN151_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester Semester

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

Det er 3 hovedtemaer i studiet med oppgaver knyttet til hver av disse.

Det er 3 hovedtemaer i studiet med oppgaver knyttet til hver av disse. Emneplan Barnehagepedagogikk * Emnenavn (norsk) Barnehagepedagogikk * Emnenavn (engelsk) Early Childhood Education * Emnekode KB-BHP8102 (studieprogramkode: KFB-BHP) * Emnenivå Bachelor, videreutdanning

Detaljer

dmmh.no Studieplan KompAss Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage

dmmh.no Studieplan KompAss Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage dmmh.no Studieplan KompAss Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage 2015-2016 EMNEKODE: VUKOA 6000 Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage Navn Engelsk navn Kompetanseutvikling for assistenter

Detaljer

STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING AV VEILEDERE I POLITIETS BEKYMRINGSSAMTALE

STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING AV VEILEDERE I POLITIETS BEKYMRINGSSAMTALE STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING AV VEILEDERE I POLITIETS BEKYMRINGSSAMTALE 5 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 16. oktober 2014 1. Innledning Bekymringssamtalen er et strukturert verktøy for politiets

Detaljer

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Gyldig fra og med oppstart høst 2014 Navn Oppnådd grad omfang Læringsutbytte Masterprogram i spesialpedagogikk

Detaljer