Videreutdanning i psykisk helsearbeid

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Videreutdanning i psykisk helsearbeid"

Transkript

1 Videreutdanning i psykisk helsearbeid Further Education in Mental Health Care 60 studiepoeng Heltid (DPH) Deltid (PHA) Endringer godkjent av studieutvalget HF Sist endret: Fakultet for helsefag Institutt for sykepleie, studiested Pilestredet Fagplanen gjelder for kull 2013 (heltid og deltid)

2 Innhold 1. Innledning Målgruppe Opptakskrav Læringsutbytte Studiets innhold og oppbygning Studiets arbeids- og undervisningsformer Praksisstudier Internasjonalisering Arbeidskrav Vurdering Pensum Progresjonskrav Emneplaner Felles innholdsdel VPSY6100 Psykisk helse, psykisk lidelse og det sosiale miljø. Organisering og koordinering av psykisk helsearbeid Tverrfaglig fordypning i psykososialt arbeid VPSY6200 Mennesker i krise; forståelse og handling VPSYPRA Praksisstudier utvikling og utøvelse av relasjonskompetanse VPSY6900 Fordypningsoppgave

3 1. Innledning Programplanen for videreutdanning i psykisk helsearbeid er basert på rammeplan for videreutdanning i psykisk helsearbeid, fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. desember 2005 og forskrift til rammeplanen. Psykisk helsearbeid er del av et flervitenskapelig og tverrfaglig utdannings-, forsknings- og arbeidsfelt. I tråd med offentlige føringer er hovedfokus i denne videreutdanningen å fremme og bedre menneskers psykiske helse samt å påpeke og søke å endre forhold som skaper psykisk uhelse og bidrar til stigmatiseringsprosesser og sosial utstøting. Studiet kombinerer et høyt teoretisk nivå med en praksisnær tilnærming. Studiet kvalifiserer for stillinger innen psykisk helsearbeid i 1.- og 2.-linjetjenesten på områder knyttet til klinisk arbeid med brukere/pasienter og deres nettverk, og for stillinger innen arbeid med etablering og organisering av tjenester til disse. 2. Målgruppe Studiets målgruppe er helse- og sosialarbeidere som ønsker en faglig fordypning i psykisk helsearbeid knyttet til brukere/pasienter i ulike livsfaser og med ulike hjelpebehov. 3. Opptakskrav Opptak til studiet gjennomføres ifølge forskrift om opptak til studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus, fastsatt 8. desember 2011 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler 3-6, 3-7 og rammeplan og forskrift for videreutdanning i psykisk helsearbeid, fastsatt 1. desember 2005 av Utdannings- og forskningsdepartementet. Det faglige grunnlaget for opptak er 3-årig helse- eller sosialfaglig utdanning på bachelornivå eller annen relevant utdanning på samme nivå, eller tilsvarende realkompetanse. I tillegg kreves det minst 1 års relevant yrkespraksis etter fullført utdanning. Med relevant yrkespraksis menes direkte pasient-/brukerarbeid. Det gis tilleggspoeng for all høyere utdanning utover minstekravet for opptak, jf. forskriften 6 punkt 1. Det gis tilleggspoeng for relevant yrkespraksis utover minstekravet for opptak, jf. forskriften 6 punkt 2. Med relevant yrkespraksis menes direkte pasient-/brukerarbeid. 4. Læringsutbytte En kandidat med fullført videreutdanning i psykisk helsearbeid har følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: 3

4 Kunnskap: Kandidaten har inngående kunnskap om begreper og teorier knyttet til beskrivelse, klassifisering og forståelse av psykisk helse og psykisk lidelse har kunnskap om vitenskapsteoretisk og forskningsmetodologisk forankring av kunnskapsfeltet psykisk helse og psykisk helsearbeid kan analysere betydningen av den organisatoriske og samfunnsmessige konteksten som psykisk helsearbeid utøves innenfor har inngående kunnskap om kommunikasjon og interaksjonsprosesser, også i et flerkulturelt perspektiv kan anvende kunnskap om psykisk helse og psykisk lidelse på faglig relevante områder Ferdigheter: Kandidaten kan kommunisere faglig, etisk og empatisk med brukere/pasienter kan analysere eksisterende teorier, metoder og forklaringer av psykisk helse og psykisk lidelse, og kan anvende relevant kunnskap til praktisk og teoretisk problemløsning både ved akutte og kritiske tilstander og ved langvarig oppfølging av brukere/pasienter som trenger sammensatte tjenester kan være en selvstendig og konstruktiv bidragsyter i tverrfaglig samarbeid på alle nivåer innen psykisk helsearbeid kan analysere og forholde seg kritisk til egen personlige og faglige kompetanse Generell kompetanse: Kandidaten kan anvende analytiske tilnærminger til utvikling, kvalitetssikring og implementering av kunnskap innen fagområdet psykisk helsearbeid kan reflektere etisk over kunnskapsutvikling, forskningsprosess og klinisk arbeid og har bevissthet om de verdimessige prioriteringene som styrer både forskning og klinisk arbeid innen psykisk helsearbeid kan formidle fagområdets kjernekunnskap, skriftlig og muntlig, og kan delta i faglige og helse- og sosialpolitiske diskusjoner som fremmer kunnskap om fagområdet psykisk helse 5. Studiets innhold og oppbygning Studiet, som utgjør 60 studiepoeng, består av 4 obligatoriske emner. Det gjennomføres på heltid over 1 år eller på deltid over 2 år. Deltidsstudiet er organisert som ukesamlinger, i gjennomsnitt 4 5 samlinger pr. semester. Mellom samlingene forutsettes det at studentene arbeider med fagstoff alene og sammen med medstudenter. Praksisstudiene i 4. semester gjennomføres på heltid. Emnet Psykisk helse, psykisk lidelse og det sosiale miljø. Organisering og koordinering av psykisk helsearbeid (30 studiepoeng) utgjør rammeplanens Felles innholdsdel og omfatter teori, erfaringskunnskap og empiri som skal bidra til at studentene utdyper sin kunnskap om psykisk 4

5 helse og psykisk lidelse. De skal sette seg inn i hvordan det kan oppleves å ha psykiske lidelser, og hvilke konsekvenser dette kan ha i et sosialt perspektiv. Emnet vektlegger også brukernes behov, både i relasjonen og i forhold til samfunnets organisering av tjenestene. I denne delen av studiet skal kunnskap om samhandling og kommunikasjon utdypes, og studentene skal utvikle sin forståelse for relasjonens betydning og forutsetninger i psykisk helsearbeid. Den tverrfaglige fordypningsdelen i psykososialt arbeid (30 studiepoeng) består av 3 emner. I denne delen av studiet skal studentene utvikle sin evne til å anvende kunnskap og forståelse fra felles innholdsdel og fra egen yrkeserfaring og -teori, i samspill med brukere, pårørende og system. Sentralt i psykososialt arbeid er evne til å etablere og vedlikeholde relasjoner og å samhandle med andre yrkesgrupper på tvers av nivåer. Utvikling av egen relasjonskompetanse finner sted både gjennom praksisstudiet og gjennom emner som fokuserer spesielt på å forstå og handle i møte med mennesker i krise. Tabell 1. Oversikt over studiets emner. Semester heltid Semester deltid Emnekode Emnenavn Studiepoeng VPSY6100 Psykisk helse, psykisk lidelse og det sosiale miljø. Organisering og koordinering av psykisk helsearbeid 3. VPSY6200 Mennesker i krise; forståelse og handling VPSYPRA Praksisstudier utvikling og utøvelse av 15 relasjonskompetanse 4. VPSY6900 Fordypningsoppgave 5 Kjønnsperspektiv Kjønnsperspektivet er integrert i studiet via forelesninger, pensum og arbeidskrav. Gjennom ulike innfallsvinkler tematiseres kjønnsidentitet og kjønnsroller og forholdet til psykisk helse. Etikk Gjennom alle deler av studiet søker en å virkeliggjøre rammeplanens intensjoner om å møte mennesker med psykiske lidelser og psykososiale problemer som enkeltpersoner med særegne behov. Viktige prinsipper som retten til et selvstendig liv og respekt for egne valg skal gjennomsyre alle arbeidsmåter og strukturer som tas opp i studiet. Å forholde seg til etiske dilemmaer er et viktig kriterium i alle arbeidskrav. 5

6 VPSY6100 Psykisk helse, psykisk lidelse og det sosiale miljø. Organisering og koordinering av psykisk helsearbeid 30 sp VPSY6200 Mennesker i krise; forståelse og handling 10 sp VPSYPRA Praksisstudier utvikling og utøvelse av relasjonskompetanse 15 sp VPSY6900 Fordypningsoppgave 5 sp Videreutdanning i psykisk helsearbeid kull 2013 Tabell 2. Oversikt over studiepoengfordeling i rammeplanens hoved- og delemner og videreutdanningens emner. Rammeplanens hovedemner Rammeplanens delemner Videreutdanningens emner Felles innholdsdel Tverrfaglig fordypning i psykososialt arbeid Delemne 1A: Mennesket, psykiske lidelser og det sosiale miljø 12 sp Delemne 1B: Organisering av tjenestene for mennesker med psykiske lidelser 9 sp Delemne 1C: Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning 9 sp Delemne 2A: Faglig fundament; teori og etikk 12 sp Delemne 2B: Utvikling og utøvelse av relasjonskompetanse 18 sp Studiets arbeids- og undervisningsformer Studiets arbeids- og undervisningsformer er bygd rundt et sosiokulturelt læringsperspektiv. Det innebærer at studenten deltar og bidrar i et læringsfelleskap der både medstudenter, lærere og andre er viktige for ens egen læring. For å stimulere til selvstendighet, egenaktivitet og refleksjon vil det bli lagt vekt på drøfting, samarbeid og medstudentrespons. Studiet krever høy grad av egenaktivitet. Det vektlegges studentaktive metoder, som skal bidra til at studenten stimuleres til aktivt å søke relevante og pålitelige kunnskapskilder. Denne prosessen 6

7 vil veksle mellom individuelt arbeid og samhandling med medstudenter og andre i gruppearbeid, seminarer og praksisstudier. Forelesninger Forelesninger blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff, gi oversikt, trekke frem hovedelementer, synliggjøre sammenhenger mellom ulike tema og formidle relevante problemstillinger. Forelesningene i noen av emnene kan bli organisert som fellesforelesninger for flere utdanninger. Forelesningene vil primært gis på norsk, men kan også foregå på engelsk. Gruppearbeid Gruppearbeid anvendes som pedagogisk metode for å fremme samarbeid mellom studentene, understøtte læringen av fagstoff og gi trening i samarbeid og samspill, som er nødvendig kompetanse i yrkesutøvelsen. Deler av gruppevirksomheten er knyttet til trening i relasjonsferdigheter. Her vil arbeid med teoretiske perspektiver, refleksjon over egne erfaringer og konkret utprøving av ferdigheter stå i fokus. Problembasert læring (PBL) anvendes som arbeidsform i forbindelse med noen skriftlige oppgaver (arbeidskrav). Studentene deles inn i studiegrupper på ca. 10 studenter. Hver gruppe får et eget rom i Fronter, der oppgavene legges i felles mapper. Både individuelle oppgaver og gruppeoppgaver skal være tilgjengelige for medstudenter i gruppen. Seminarer Det arrangeres seminarer der studentene legger frem oppgaver de har arbeidet med, og der de får muntlig tilbakemelding fra medstudenter og lærere. Presentasjon av eget arbeid skal oppøve ferdigheter i faglig formulering og bidra til trening i kritisk analyse og det å gi konstruktive tilbakemeldinger for på den måten å stimulere hverandre til videre utvikling. Selvstudium Noen temaer inngår ikke i organisert undervisning, og det forventes at studenten tilegner seg denne kunnskapen ved selvstudium. Studentene kommer til studiet med ulike læreforutsetninger, og gjennom selvstudium får de anledning til å prioritere temaer og områder de ønsker å arbeide mer med. Selvstudium er også med på å stimulere til selvstendig egenaktivitet og refleksjon. Praksisstudier Praksisstudier inngår som et eget emne i studiet. Se nærmere beskrivelse nedenfor. 7. Praksisstudier Studenten skal gjennomføre en praksisperiode på 300 timer. Med utgangspunkt i egen fagkompetanse skal hun/han utføre problemløsende arbeid i samhandling med bruker/pasient. Studenten skal motiveres til å fremme brukernes interesser i lokalsamfunnet og lære seg arbeidsmåter som har relevans også i nettverkssammenheng. Utvikling av egen relasjonskompetanse står sentralt. Praksisstudiene skal primært gjennomføres på steder som er tilknyttet Høgskolen i Oslo og Akershus gjennom inngåtte samarbeidsavtaler. Dersom studenten ønsker å gjennomføre praksisstudiene på andre steder, må dette godkjennes av høgskolen, og studenten må selv dekke alle utgifter knyttet til dette. 7

8 Veiledning Praksisstudiene er veiledet. Studenten får ukentlig veiledning av praksisveileder, som skal ha minimum videreutdanning innenfor det fagfeltet det skal veiledes på, samt ha veilederkompetanse. Veiledningsgruppe i regi av høgskolen inngår som en del av praksisstudiet. Konkretisering av læringsutbytte I løpet av de første ukene i praksisperioden skal studenten konkretisere læringsutbyttet for emnet innenfor praksisstedets rammer. Dette læringsutbyttet skal være relevant, realistisk og målbart. Studenten vil få veiledning fra praksisveileder og veileder fra høgskolen. Læringsutbyttet skal godkjennes av veileder fra høgskolen. Obligatorisk tilstedeværelse i praksisstudiene Det er obligatorisk tilstedeværelse i praksisstudiene. For at praksisperioden skal kunne vurderes til bestått, må studenten ha vært til stede minimum 90 % av den planlagte tiden. Fravær utover 10 % må tas igjen etter avtale med praksisveileder og høgskolens veileder. Fravær utover 20 % medfører at praksisperioden vurderes til ikke bestått. Kravet om tilstedeværelse fravikes ikke på grunn av sykdom eller andre grunner. Dersom sykdom forhindrer studenten i å møte i de praktiske studiene, slik at fraværet blir for stort, må det fremlegges legeerklæring som omfatter fraværsdagene for at det skal være et gyldig fravær. Studentens forsøk på praksisperioden/det praktiske emnet vil da ikke bli tellende. Hvis studenten avbryter en praksisperiode uten gyldig grunn, for eksempel avslutter studiet, vil praksisperioden/emnet bli registrert med ikke bestått, og studenten bruker et forsøk. Får studenten vurdert praksisperioden til «ikke bestått» 2 ganger, må studiet normalt avbrytes, jf. forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus 4-4 første ledd bokstav c. 8. Internasjonalisering Høgskolen i Oslo og Akershus har etablert samarbeid med universiteter og høgskoler i og utenfor Europa, og er medlem av ulike faglige nettverk. Studenten kan søke om å ta deler av utdanningen i utlandet. Det bør fortrinnsvis skje ved institusjoner Høgskolen i Oslo og Akershus samarbeider med. Ønsker studenten utveksling med andre institusjoner, må studenten selv organisere utvekslingen, og det må godkjennes av høgskolen. Det er først og fremst praksisstudiene som egner seg for inn- og utveksling. 9. Arbeidskrav Arbeidskrav er alle former for arbeider/aktiviteter som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen. I dette studiet består arbeidskravene av: skriftlige oppgaver seminarer deltakelse i studiegruppe veiledning til fordypningsoppgaven 8

9 Arbeidskrav skal bidra til fordypning og integrering av de ulike kunnskapsområdene og til refleksjon over egne relasjonelle ferdigheter. De skal også stimulere studenten til å oppsøke og tilegne seg ny kunnskap. Arbeidet med arbeidskravene foregår dels individuelt, dels i grupper. Arbeidskravene har en viktig funksjon i den pågående læringsprosessen. Når et skriftlig arbeidskrav er levert til fastsatt frist, har studenten krav på tilbakemelding ut fra fastsatte kriterier for det enkelte arbeidskrav. Tilbakemeldingen skal bidra til økt læring. På arbeidskravene gis det tilbakemelding godkjent/ikke godkjent. Et skriftlig arbeidskrav er godkjent når det er skrevet ifølge rammene og vurderingskriteriene for den aktuelle oppgaven. Studenten har rett til 2 forsøk på hvert arbeidskrav. Reglene om fusk i lov om universitet og høgskoler 4-7, forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus 7-5 og retningslinjer ved behandling av fusk/forsøk på fusk til eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus punkt 1.1 gjelder også for arbeidskrav. Arbeidskravene i et emne er beskrevet i emneplanen. Obligatorisk tilstedeværelse Studiegruppe For at studenten skal tilegne seg relasjonskompetanse, erfaring med gruppeprosesser og samarbeidskompetanse, er det obligatorisk tilstedeværelse i studiegruppen. Studenten må være til stede i minst 80 % av den obligatoriske tiden i studiegruppen. Ved fravær på over 20 % må studenten levere skriftlige oppgaver etter avtale med studiegruppens veileder. Oppgavene må være godkjent av studiegruppeveileder før studenten kan fremstille seg til eksamen i emnet. Kommunikasjonsseminar Det er obligatorisk tilstedeværelse ved kommunikasjonsseminaret. Ved fravær på over 20 % må studenten levere et lyd- eller lyd-bilde-opptak av ca. 5 minutters varighet, der studenten spiller hjelper overfor en bruker. Samhandlingssituasjonen skal belyse ett eller flere av kommunikasjonsseminarets øvingsområder. I tillegg til rollespillet skal studenten levere et notat på 1000 ord, der samhandlingen og egen relasjon belyses og drøftes. Opptak og notat leveres til den som er ansvarlig for kommunikasjonsseminaret, innen én måned etter seminarets siste dag. Opptaket og notatet må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen i emnet. Andre seminarer Det er obligatorisk tilstedeværelse ved andre seminarer, for eksempel seminarer (muntlig fremlegg) tilknyttet skriftlige oppgaver og fagseminar. Det er krav om minst 80 % tilstedeværelse. Studenter som har høyere fravær enn 20 %, må levere skriftlige arbeider etter avtale med emneansvarlige lærer. Slike oppgaver må være godkjente før studenten kan fremstille seg til eksamen i emnet. 9

10 Veiledning til fordypningsoppgaven 2 veiledningstimer er obligatoriske i forbindelse med fordypningsoppgaven (inkluderer ikke veiledning som er felles for alle studentene). Hvis studenten ikke deltar i disse veiledningstimene, kan studenten ikke levere fordypningsoppgaven til sensur. 10. Vurdering Studenten vil møte ulike former for vurdering gjennom studiet, både underveis og avslutningsvis i et emne. Formålet med vurderingene er å fremme læring og dokumentere studentens kompetanse som psykisk helsearbeider. Vurderingene gjennomføres i henhold til lov om universiteter og høyskoler 3-9, 4-7, 5-2 og 5-3, forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Tabell 3. Oversikt over vurderinger i studiet. Eksamenssemester heltid Eksamenssemester deltid VPSY6100 Psykisk helse, psykisk lidelse og 2. det sosiale miljø. Organisering og koordinering av psykisk helsearbeid VPSY6200 Mennesker i krise forståelse og handling VPSYPRA Praksisstudier utvikling og utøvelse av relasjonskompetanse VPSY6900 Fordypningsoppgave 30 Skriftlig hjemmeeksamen, individuell, 2 uker 10 Skriftlig hjemmeeksamen, individuell eller i gruppe, 1 uke 15 Vurdering i praksis 5 Skriftlig fordypningsoppgave, individuell eller i gruppe, ca. 4 uker Emnekode Emnenavn Sp Eksamensform Vurderingsuttrykk A F A F Bestått/ikke bestått A F 11. Pensum Pensum er på til sammen ca sider og består av både obligatorisk og selvvalgt litteratur. Selvvalgt pensum består av ca. 150 sider til emnet VPSY6100 Psykisk helse, psykisk lidelse og det sosiale miljø. Organisering og koordinering av psykisk helsearbeid, og ca. 500 sider med relevans for emnet VPSY6900 Fordypningsoppgave. 10

11 Skjønnlitteratur kan inngå som del av selvvalgt litteratur. Da regnes sidetallet med 25 % av faktisk sidetall. Inntil 10 % av selvvalgt litteratur for den enkelte studieoppgave eller fordypningsoppgaven kan bestå av skjønnlitteratur. 12. Progresjonskrav Følgende progresjonskrav gjelder i studiet: Alle obligatoriske arbeidskrav i et emne må være godkjent for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen i emnet. For å påbegynne emnet VPSY6900 Fordypningsoppgave må alle øvrige emner være bestått. 11

12 13. Emneplaner Felles innholdsdel Emnekode og -navn VPSY6100 Psykisk helse, psykisk lidelse og det sosiale miljø. Organisering og koordinering av psykisk helsearbeid Engelsk navn Mental Health, Mental Illness and Social Environment. Organization and Coordination of Mental Health Care Studieprogram Videreutdanning i psykisk helsearbeid Studiepoeng 30 Semester Heltid: 1. Deltid: 1. og 2. Undervisningsspråk Norsk Innledning I dette emnet behandles grunnleggende begreper som helse, psykososiale problemer, sykdom og livskvalitet sett i sammenheng med hvordan mennesker kan utvikle psykiske problemer og lidelser, og ulike modeller for behandling av slike lidelser. Sentralt i emnet står studentens arbeid med å integrere klinisk erfaring, teori og funn fra nyere forskning, med ulike intervensjonsformer. Studenten skal også tilegne seg kunnskap om organisatoriske, juridiske, helsepolitiske, faglige og økonomiske rammebetingelser som har betydning for organisering og koordinering av psykisk helsearbeid, med særlig fokus på et bedrings- og brukerperspektiv. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap: Studenten har inngående kunnskap om psykisk helse og psykisk lidelse ut fra ulike perspektiver har inngående kunnskap om diagnosesystemer knyttet til psykiske lidelser, og om dette i kombinasjon med rusrelaterte lidelser kan integrere kunnskap om menneskesyn og etikk i faglige problemstillinger knyttet til psykisk helse og psykisk lidelse kan anvende kunnskap om psykisk helse og psykisk lidelse på faglig relevante områder på individ-, gruppe- og samfunnsnivå har avansert kunnskap om organisatoriske, juridiske, helsepolitiske, faglige og økonomiske rammebetingelser har inngående kunnskap om organisering av psykisk helsetjeneste i et bedringsperspektiv kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i brukermedvirkning og profesjonsansvar, makt, avmakt, tvang og autonomi Ferdigheter: Studenten kan formidle fagområdets teoretiske og empiriske kunnskap, skriftlig og muntlig 12

13 kan delta i diskusjoner som fremmer kunnskap om fagområdet psykisk helse og brukers/pasients perspektiv kan analysere og forholde seg kritisk til ulike kunnskaps- og informasjonskilder og kan anvende disse til å formulere faglige problemstillinger og resonnementer kan analysere og forholde seg kritisk til helse- og sosialpolitiske, juridiske og økonomiske rammebetingelser for arbeid med psykisk helse, og kan anvende analysene i faglige og etiske resonnementer kan analysere eget fag/profesjons bidrag i tverrfaglig samarbeid på de ulike nivåene, og kan anvende det i koordinering av brukerrettede tjenester kan vise en profesjonell, empatisk og lyttende holdning til pasienter/brukere Generell kompetanse: Studenten kan analysere, drøfte og formidle relevante faglige problemstillinger og presentere teori og empiri overfor spesialister og allmennheten kan anvende sin kunnskap og sine ferdigheter på faglig relevante områder for å gjennomføre ulike og sammensatte oppgaver i psykisk helsearbeid kan analysere relevante faglige og etiske problemstillinger som følger av helse- og sosialpolitiske, juridiske og økonomiske rammebetingelser for arbeid med psykisk helse Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger, gruppearbeid, seminar og selvstudium. Arbeidskrav For å fremstille seg til eksamen må følgende arbeidskrav være godkjent innen gjeldende frist: Deltakelse på kommunikasjonsseminar over 4 dager. Deltakelse på fagseminar over 2 dager. Deltakelse i studiegruppe. Oppgave 1 Gruppeoppgave. Omfang: 3000 ord (+/ 20 %). Selvvalgt pensum skal anvendes i oppgaven og skal markeres med stjerne (*) i litteraturlisten. Muntlig fremlegg i plenum. Studenten får muntlig tilbakemelding fra medstudenter og studiegruppeveileder. Oppgave 2 Individuell oppgave. Omfang: 2000 ord (+/ 20 %). Selvvalgt pensum skal anvendes i oppgaven og skal markeres med stjerne (*) i litteraturlisten. Studenten får skriftlig tilbakemelding fra studiegruppeveileder. 13

14 Oppgave 3 Gruppeoppgave. Omfang: 3000 ord (+/ 20 %). Selvvalgt pensum skal anvendes i oppgaven og skal markeres med stjerne (*) i litteraturlisten. Muntlig fremlegg i studiegruppen. Studenten får muntlig tilbakemelding fra medstudenter og studiegruppeveileder. Oppgave 4 Individuell oppgave. Omfang: 1200 ord (+/ 20 %). Selvvalgt pensum skal anvendes i oppgaven og skal markeres med stjerne (*) i litteraturlisten. Muntlig fremlegg i studiegruppen. Studenten får muntlig tilbakemelding fra medstudenter og studiegruppeveileder. Vurdering Vurderingsform: Skriftlig hjemmeeksamen, individuell. Eksamen går over 14 ukedager. Omfang: 5000 ord (+/ 20 %). Forside, innholdsfortegnelse, litteraturliste og eventuelle vedlegg inngår ikke i besvarelsens omfang. Heltid:1. semester. Deltid: 2. semester. Tidspunkt: Vurderingsuttrykk: Bokstavkarakter i skalaen A F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter og F er ikke bestått. Sensorordning: Hver besvarelse vurderes av 2 sensorer. Ekstern sensor vurderer et uttrekk av besvarelsene (minimum 20 %). Ekstern sensors vurderinger skal komme alle studentene til gode. Pensum Psykisk helse, psykisk lidelse og det sosiale miljø Til sammen ca sider. I tillegg skal studenten legge opp ca. 150 sider selvvalgt pensum. Andersen, A. J. W., Bøe, T. D., Fodstad, H., Alme Ibabo V., Krogsæter, O., Norvoll, R. (2008). Vi bærer psykisk helsearbeid videre. Tidsskrift for psykisk helsearbeid, 2, s. Antonovsky, A. (1996). The salutogenetic model as a theory to guide health promotion. Health Promotion International, 11(1), s. Berge, T. & Repål, A. (2010). Den indre samtalen: lær deg kognitiv terapi. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 1 (s. 9-47). 38 s. Blegen, N., Hummelvoll, J. K. & Severinsson, E. (2010). Mothers with mental health problems: a systematic review. Nursing and Health Sciences, 12, s. Blegen, N., Hummelvoll, J. K. & Severinsson, E. (2010). Experiences of motherhood when suffering from mental illness: A hermeneutic study. International Journal of Mental Health Nursing (2012) 21, s. Borge, A. I. H. (2010). Resiliens, risiko og sunn utvikling. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 1, 2, 3 og s. 14

15 Bøe, T. D. & Thomassen A. (2007). Fra psykiatri til psykisk helsearbeid. Om etikk, relasjoner og nettverk. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 1, 3 og s. Casey, P., Dunn, G., Kelly, B. D., Lehtinen, V. & Dalgard, O. S. (2008). The prevalence of suicidal ideation in the general population: Results from the Outcome of Depression International Network (ODIN) study. Social Psychiatry Psychiatric Epidemiology, 43, s. Dahl, E. & Friestad, C. (2013). Sosial ulikhet og psykisk helse. I R. Norvoll (Red.). Samfunn og psykisk helse. Samfunnsvitenskapelige perspektiver. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. Kap s. Dalgard, O. S. (2005). Psykisk helse blant innvandrere i Oslo. Resultater fra befolkningsundersøkelser. I N. Ahlberg, A. Aambø & I. Gihle (Red.). Utfordringer innen helse og omsorg blant minoriteter. NAKMI skriftserie 1/2005. Oslo: NAKMI. 9 s. Elstad, T. & Norvoll, R.(2013). Sosial eksklusjon og inklusjon. I R. Norvoll (Red.). Samfunn og psykisk helse. Samfunnsvitenskapelige perspektiver. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. Kap s. Falch-Lillevold, T. (2010). Å reise seg fra asfalten. Gatemagasinet = Oslo som redskap for mestring og identitetsutvikling. Tidsskrift for psykisk helsearbeid, 7(1), s. Fjone, H. H., Ytterhus, B. & Almvik, A. (2009). How Children with Parents Suffering from Mental Health Distress Search for Normality and Avoid Stigma: to be or not to be is not the question. Childhood, 16, s. Fosse, R. (2009). Ingen gener for psykiske lidelser. Tidsskrift for norsk psykologforening, 46, , 4 s. Gamme, W. I. (2010). Skjerming med brukermedvirkning. Tidsskrift for psykisk helsearbeid, 6(3), s. Getz, L., Kirkengen, A. L. & Ulvestad, E. (2011). Menneskets biologi mettet med erfaring. Tidsskrift for Den norske legeforening, 131, s. Haugsgjerd, S., Jensen, P., Karlsson, B. & Løkke, J. A. (2010). Perspektiver på psykisk lidelse å forstå, beskrive og behandle (3. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap s. Johannessen, A., Tufte, P. A. & Kristoffersen, L. (2010). Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode (4. utg.). Oslo: Abstrakt Forlag. Kap. 1, 2, 4, 5, 6 og s. Jormfeldt, H. & Svedberg, P. Perspektiv på hälsa och ohälsa i psykiatrisk omvårdnad. I G. Wikllund (Red.). Vårdande vid psykisk ohälsa: på avancerad nivå. Lund: Studentlitteratur. (s s. Karlsson, Bengt (2013): Vi bærer enda litt videre... Tidsskrift for psykisk helsearbeid 1, s. Karterud, S., Wilberg, T. & Urnes, Ø. (2010). Personlighetspsykiatri. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. Kap. 1 (s ), kap. 5 (s ), kap. 43 (s ) og kap. 51 (s ). 22 s. 15

16 Kvaal, K. (2008). Angst og depresjon. I M. Kirkevold, K. Brodtkorb & A. H. Ranhoff (Red.). Geriatrisk sykepleie: god omsorg til den gamle pasienten. Oslo: Gyldendal Akademisk. s og s. Kvaal, K., Halding, A.-G. & Kvigne, K. (2013). Social provision and loneliness among older people suffering from chronic physical illness. A mixed-methods approach. Scandinavian Journal of Caring Sciences doi: /scs s Lorem, G. (2006). Samspill i psykisk helsearbeid. Forståelse, kommunikasjon og samhandling med psykisk syke. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. Kap. 1, 2, 5 og s. Malt, U. F. & Mykletun, A. (2012). Psykiske lidelser: diagnostikk, utbredelse og behandlingsorganisering. I U. F. Malt, O. A. Andreassen, I. Melle & D. Årsland (Red.). Lærebok i psykiatri. Oslo: Gyldendal Akademisk. 40 s. Malterud, K. (2011). Kvalitative metoder i medisinsk forsking. En innføring (3. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. Kap s. Mathiesen, K. S. (2009). Psykiske lidelser blant barn og unge i Norge. I: Psykiske lidelser i Norge: Et folkehelseperspektiv. Oslo: Nasjonalt folkehelseinstitutt. Rapport 2009:8: s. Mueser, K. T., Noordsy, D. L., Drake, R. E. E. & Fox, L. (2006). Integrert behandling av rusproblemer og psykiske lidelser. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 1-5 (s ). 80 s. Naletova, A. (2011). Kvinner, psykisk lidelse og suicidalitet. Suicidologi, 16(1), s. Nerdrum, P. (2011). Om empati. I A. von der Lippe & M. H. Rønnestad (Red.). Det kliniske intervjuet. Bind II. Praksis med ulike klientgrupper. Oslo. Gyldendal Norsk Forlag. s s. Norvoll, R. (2013). Samfunnsvitenskapelige perspektiver på psykisk helse og psykiske helsetjenester. I R. Norvoll (Red.). Samfunn og psykisk helse. Samfunnsvitenskapelige perspektiver. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. Kap s. Schafft, A. (2013). Om å komme seg i arbeid. I R. Norvoll (Red.). Samfunn og psykisk helse. Samfunnsvitenskapelige perspektiver. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. Kap s. Skatvedt, A. (2013). Småprat som terapeutisk verktøy. I R. Norvoll (Red.). Samfunn og psykisk helse. Samfunnsvitenskapelige perspektiver. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. Kap s. NOU 2011:9. (2011). Økt selvbestemmelse og rettssikkerhet. Balansegangen mellom selvbestemmelsesrett og omsorgsansvar i psykisk helsevern. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet. Kap. 10 (s ). 11 s. Ó Luanaigh, C. & Lawlor, B. A. (2008). Loneliness and the health of older people. International Journal of Geriatric Psychiatry, 23, s. Prince, M. et al. (2007). No health without mental health. Lancet, 370, s. 16

17 Romme, M. (2009). Important Steps to Recovery with Voices. I M. Romme, S. Escher, J. Dillon, D. Corstens & M. Morris (Red.). Living with Voices. 50 stories of recovery. Herefordshire: PCCS Books. Kap. 1 (s. 7-22) og kap. 3 (s ). 23 s. Seikulla, J. & Arnkil, T. E. (2007). Nettverksdialoger. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 4, 5, 7 og s. Skårderud, F., Haugsjerd, S. & Stänicke, E. (2010). Psykiatriboken. Sinn kropp samfunn. Oslo: Gyldendal. Kap og s. Thapa, S. B. & Hauff, E. (2005). Gender differences in factors associated with psychological distress among immigrants from low and middle-income countries: findings from the Oslo Health Study. Social Psychiatry and Psychiatric Epidemiology, 40, s. Thomassen, M. (2006). Vitenskap, kunnskap og praksis. Innføring i vitenskapsfilosofi for helseog sosialfag. Oslo: Gyldendal Akademisk. s , og s. Thune, G. H. (2012). Menneskerettighetene i helse og omsorgssektoren og NAV. Oslo: Abstrakt forlag. Kap. 2 og s. Ulland, D. & Bertelsen, B. (2010). Kunnskapssyn og etikk i psykisk helsearbeid. Tidsskrift for psykisk helsearbeid, 7(2). s sider. Varvin, S. (2010). Psykiske og psykososiale problemer hos flyktninger og innvandrere. I F. Skårderud, S. Haugsjerd & E. Stänicke (Red.). Psykiatriboken. Sinn kropp samfunn. Oslo: Gyldendal. Kap. 23 (s ). 13 s. Varvin, S. (2010). Overgrep og traumatisering. I F. Skårderud, S. Haugsjerd & E. Stänicke (Red.). Psykiatriboken. Sinn kropp samfunn. Oslo: Gyldendal. Kap. 24 (s ). 11 s. Wilken, J. P. (2007). Understanding Recovery from Psychosis. A Growing Body of Knowledge. Tidsskrift for Norsk psykologforening, 44, s. Aarhus N. S. (2008). Relasjonen mellom pårørende og personer som lider av psykisk lidelse. I S. Opjordsmoen, P. Vaglum & R. G. Bloch-Thorsen (Red.). Oss imellom. Om relasjonens betydning for mental helse. Stavanger: Hertervig Forlag. s s. Organisering og koordinering av psykisk helsearbeid Til sammen ca. 603 sider. Andresen, R. og Talseth, S. (2000). Gjensidighet og ansvar for eget liv i en selvhjelpsgruppe. I R. Andresen (Red.). Felleskap og sammenhenger. Oslo: Gyldendal Akademisk. s s. Askheim, O. P. (2007). Empowerment ulike tilnærminger. I O. P. Askheim & B. Starrin (Red.). Empowerment i teori og praksis. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap s. 17

18 Askheim, O. P. (2009). Brukermedvirkning kun for verdige trengende? Om brukermedvirkning på rusfeltet. Tidsskrift for psykisk helsearbeid, 16(1), s. Blegen, N. E. & Severinsson, E. (2011). Leadership and management in mental health nursing. Journal of Nursing Management, 19, s. Bratterud, T. L. & Granerud, A. (2011). Sammen om de gode overgangene. Samarbeid mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten i psykisk helsevern. Tidsskrift for Psykisk Helsearbeid, 8(3), s. Burns, T. (2010): The rise and fall of assertive community treatment? International Review of Psychiatry, 22(2), s. Bøe, T. D. & Thomassen, A. (2007). Fra psykiatri til psykisk helsearbeid. Om etikk, relasjoner og nettverk. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 5 og s. Crowther, R. E., Marshall, M., Bond, G. R. & Huxley, P. (2001). Helping people with severe mental illness to obtain work: Systematic review. British Medical Journal, 322, s. Dalgard, O. S. & Sørensen, T. (2009). Sosialt nettverk, sosial støtte og nærmiljø viktige faktorer for helsen. I J. G. Mæland, J. I. Elstad, Ø. Næss & S. Westin (Red.). Sosial epidemiologi. Sosiale årsaker til sykdom og helsesvikt. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 5, s s. Davidson, L., Tondora, J., Lawless, M. S. & O Connell, M. J. (2009). A Practical Guide to Recovery-Oriented Practice. Tools for Transforming Mental Health Care. Kap. 2. Sted: Oxford University Press. 28 s. Davidson, L., Borg, M., Marin, I., Topor, A., Mezzina, R. & Sells, D. (2005). Processes of Recovery in Serious Mental Illness: Findings from a Multinational Study. American Journal of Psychiatric Rehabilitation, 8(3), s. Ekeland, T.-J. (2011). Ny kunnskap ny praksis. Et nytt psykisk helsevern. Erfaringskompetanse.no 2011:1. 22 s. Haukelien, H., Møller, G. & Vike, H. (2011). Brukermedvirkning i helse- og sosialsektoren. Rapport fra Telemarkforskning (TF-rapport nr. 285). s. 9-14, og s. Hentet fra Høst, T. (2005). Ledelse i helse- og sosialsektoren. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 5 (s ), 6 (s ) og 8 ( ). 75 s. Juritzen, T. I., Engebretsen, E. & Heggen, K. (2012). Myndiggjøringens forførende makt. I E. Engebretsen & K. Heggen (Red.). Makt på nye måter. Oslo: Universitetsforlaget. s s. Karlsson, B., Borg, M. & Hesook, S. K. (2008). From good intentions to real life: introducing crisis resolution teams in Norway. Nursing Inquiry, 15(3), s. Karlsson, B. (2011). Sykepleier i bånn om makt, posisjoner og profesjoner i psykisk helsefeltet. Tidsskrift for psykisk helsearbeid, 8(1), 56-64, 8 s. 18

19 Kjellevold, A. (2008). Pårørende i psykisk helsearbeid. Tidsskrift for psykisk helsearbeid, 5(4), s. Mandelid, L. J. (2010): Kan aktivt oppsøkende behandlingsteam øke bredden i lokalbasert psykisk helsearbeid? Tidsskrift for psykisk helsearbeid, nr s. Meld. St. 16 ( ). (2011) Nasjonal helse og omsorgsplan ( ). Oslo: Helse og omsorgsdepartementet. Kap. 5: Framtidens kommunale helse og omsorgstjeneste (s ) og kap. 6: Framtidens spesialisthelsetjeneste (s.73-82). 24 s. NOU 2011: 9. (2011). Økt selvbestemmelse og rettssikkerhet. Balansegangen mellom selvbestemmelsesrett og omsorgsansvar i psykisk helsevern. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet. Kap. 7 (s ), kap (s ), kap. 12 (s ), kap. 13 (s ) og vedlegg 1 (s ). 78 s. Orvik, A. & Axelsson, R. (2012). Organizational health in health organizations: towards a conceptualization. Scandinavian Journal of Caring Science, 26, s. Read, J. & Haslam, N. (2004). Public opinion: Bad things happen and can drive you crazy. I J. Read, L. Mosher & R. Bentall (Red.). Models of madness. Psychological, social and biological approaches to schizophrenia. London: Routledge. Kap. 11, s s. Seikulla, J. & Arnkil, T. E. (2007). Nettverksdialoger. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 2 og s. Skårderud, F., Haugsgjerd, S. & Stänicke, E. (2010). Psykiatriboken. Sinn kropp samfunn. Oslo: Gyldendal. Kap s. Starrin, B. (2007). Empowerment som livsinnstilling kan vi lære av Pippi Langstrømpe? I O. P. Askheim. & B. Starrin (Red.). Empowerment i teori og praksis. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap s. Sørlie, M.-A. et al. (2010). Implementeringskvalitet om å få tiltak til å virke: En oversikt. Tidsskrift for Norsk psykologforening, 47, sider. Vetlesen, A.-J. (2010). Empati under press. Sykepleien, 3, sider. Øye, C. & Norvoll, R.(2013). Psykisk helsearbeid i et makt- og kontrollperspektiv. I R. Norvoll (Red.). Samfunn og psykisk helse. Samfunnsvitenskapelige perspektiver. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. Kap s. Årre, T. F. (2010). Manifest for psykisk helsevern. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 8 og s. 19

20 Tverrfaglig fordypning i psykososialt arbeid Emnekode og -navn VPSY6200 Mennesker i krise; forståelse og handling Engelsk navn People in Crisis; Understanding, Assessment and Intervention Studieprogram Videreutdanning i psykisk helsearbeid Studiepoeng 10 Semester Heltid: 2. semester. Deltid: 3. semester. Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet omfatter menneskelige reaksjoner ved kriser knyttet til traume-, volds- og selvmordsproblematikk, samt sentrale arbeidsformer og forebyggingsstrategier på individ-, gruppe- og samfunnsnivå. Studenten skal tilegne seg innsikt til å kunne vurdere og handle i møte med mennesker i ulike krisesituasjoner. Læringsutbytte: Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap: Studenten har forståelse for krisens uttrykksformer i en sosial og kulturell kontekst knyttet til ulike livsfaser har avansert kunnskap og dypere innsikt i menneskelige reaksjoner ved krise har inngående kunnskap om sentrale forklaringsmodeller og arbeidsformer ved krisereaksjoner, traume- og selvmordstilstander har kunnskap fra forskning, klinisk arbeid og brukere/pasienter til å analysere problemstillinger knyttet til kriser på individ-, gruppe- og samfunnsnivå Ferdigheter: Studenten kan vurdere krisen i samarbeid med dem den angår kan bistå med relevante arbeidsformer i samspill med brukere/pasienter, pårørende og lokalsamfunn kan anvende anerkjente prinsipper for kartlegging og vurdering av selvmordsrisiko Generell kompetanse: Studenten kan analysere sammenhenger mellom ulike teorier, ulike menneskesyn, ulike holdninger og ulike handlinger i samspillet med mennesker i selvmordskrise kan kommunisere faglig kunnskap, innsikt og vurderinger til brukere/pasienter, pårørende, fagpersoner og allmennheten. kan bidra til nytenking og fagutvikling i samarbeid med brukere/pasienter og andre faggrupper Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger, gruppearbeid, seminar og selvstudium. 20

21 Arbeidskrav For å fremstille seg til eksamen må følgende arbeidskrav være godkjent innen gjeldende frist: Deltakelse i studiegruppen. Oppgave 1 Individuell oppgave eller i gruppe på inntil 3 studenter. Omfang: 1500 ord (+/ 20 %). Muntlig fremlegg i studiegruppen. Minst 1 forskningsartikkel skal anvendes i besvarelsen. Studenten får muntlig tilbakemelding fra medstudenter og studiegruppeveileder. Vurdering Vurderingsform: Skriftlig hjemmeeksamen over 1 uke, individuell eller i gruppe på inntil 3 studenter. Omfang: 3000 ord (+/ 20 %) gjelder både gruppeoppgave og individuell oppgave. Forside, innholdsfortegnelse, litteraturliste og eventuelle vedlegg inngår ikke i besvarelsens omfang. Tidspunkt: Heltid: 2. semester. Deltid: 3. semester. Vurderingsuttrykk: Bokstavkarakter i skalaen A F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter, og F er ikke bestått. Sensorordning: Hver besvarelse vurderes av 2 sensorer. Ekstern sensor vurderer et uttrekk av besvarelsene (minimum 20 %). Ekstern sensors vurderinger skal komme alle studentene til gode. Pensum Til sammen ca. 605 sider. Andover et al. (2012). The co-occurrence of non-suicidal self-injury and attempted suicide among adolescents: distinguishing risk factors and psychosocial correlates. Child and Adolescent Psychiatry and Mental Health, 11(6). DOI: / s. Anstorp, T. (2010). Innledning. Å arbeide med traumer er å arbeide med dissosiasjon. I T. Anstorp, K, Benum & M. Jacobsen (Red.). Dissosiasjon og relasjonstraumer. Integrering av det splittede jeg (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. (s ). 5 s. Anstorp, T. (2010). Hvordan skape trygghet hos klienter med alvorlige dissosiative lidelser? Noen utvalgte kjernetemaer og kliniske utfordringer. I T. Anstorp, K. Benum & M. Jacobsen (Red.). Dissosiasjon og relasjonstraumer. Integrering av det splittede jeg (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. (s ). 16 s. Axelsen, E. D. & Wessel, E. (2010). Den traumatiserte hukommelse. Hvordan fungerer hukommelsen ved senvirkninger etter traumer? I T. Anstorp, K, Benum & M. Jacobsen (Red.). Dissosiasjon og relasjonstraumer. Integrering av det splittede jeg (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. (s ). 13 s. 21

22 Barrett, E. A., Sundet, K., Faerden, A., Agartz, I., Bratlien, U. et al. (2010). Suicidality in first episode psychosis is associated with insight and negative beliefs about psychosis. Schizofrenia Research, 123(2/3), s. Benum, K. (2010). Når tilknytningen blir traumatisert. En psykologisk forståelse av relasjonstraumer og dissosiasjon. I T. Anstorp, K. Benum & M. Jacobsen (Red.). Dissosiasjon og relasjonstraumer. Integrering av det splittede jeg (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. (s ). 21 s. Benum, K. (2010). Fra monolog til dialog. Oppmerksomhetstrening som metode for selvaksept og nærvær. I T. Anstorp, K. Benum & M. Jacobsen (Red.). Dissosiasjon og relasjonstraumer. Integrering av det splittede jeg (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. (s ). 18 s. Berring, L. (2009). Sygeplejefaglige interventioner i opkørte situationer. I N. Buus (Red.). Psykiatrisk sykepleje. København: Dansk sygeplejeråd. (s ). 21 s. Beskow, J. & Johnsen, A. M. S. (2007). Nytt sätt att forstå suicidalitet? Suicidologi, 12(2), s. Biong, S. & Herrestad, H. (2012). «Som å åpne noe som er fastlåst». Begrepet håp i krisehåndtering og hjemmebehandling i lokalt psykisk helsevern. Klinisk Sykepleje, 25(2), s. Dyregrov, A. (2006). Komplisert sorg: teori og behandling. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 44, s. Dyregrov, K. & Dyregrov, A. (2007). Sosial nettverksstøtte ved brå død: hvordan kan vi hjelpe? Bergen: Fagbokforlaget. (Kap. 6 og 7, s ). 46 s. Dyregrov, K. (2009). How Do the Young Suicide Survivors Wish to be Met by Psychologists? A User Study. Journal of Death & Dying, 59(3), s. Dyregrov, A. & Dyregrov, K. (2011). Positiv vekst etter livskriser implikasjoner for praksis. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 48(9), s. Gustin, L. W. (2010). Att balansers mellom värdighet og skam. I L. W. Gustin (Red.). Vårdande vid psykisk ohälsa: på avancerad nivå. Lund: Studentlitteratur. (s ). 16 s. Hummelvoll, J. K. (2012). Helt ikke stykkevis og delt. Psykiatrisk sykepleie og psykisk helse. Oslo: Gyldendal Akademisk. (Kap. 19 Kriser og krisehjelp, s ). 24 s. Idsoe, T., Dyregrov, A. & Cosmovici Idsoe, E. (2012). Bullying and PTSD Symptoms. Journal of Abnormal Child Psychology, 40, DOI /s s. Jakobsen, M., Benum, K. & Anstorp, T. (2010). Dissosiasjon noen diagnostiske overveielser. Kritiske innspill og kliniske erfaringer. I T. Anstorp, K. Benum & M. Jakobsen (Red.). 22

23 Dissosiasjon og relasjonstraumer. Integrering av det splittede jeg (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. (s ). 13 s. James, R. K. & Gililand, B. E. (2013). Crisis Intervention Strategies (7.. utg.). Brooks/Cole, Cengage Learning. (Chapter 1: Approaching Crisis Intervention, s. 3-27). 21 s. Jensen, T. K & Mossige, S. (2011). Den vanskelige samtalen. Når det er mistanke om seksuelle overgrep mot et barn. I A. von der Lippe & M. H. Rønnestad (Red.). Det kliniske intervjuet. Bind II Praksis med ulike klientgrupper. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. (s ). 26 s. Jobes, D. (2012).The Collaborative Assessment and Management of Suicidality (CAMS): An Evolving Evidence-Based Clinical Approach to Suicidal Risk. Suicide & Life-Threatening Behaviour, 42(6), s. Karlsson, B., Borg, M. & Sjølie, H. (2008). Om krisehåndtering og hjemmebehandling i psykisk helsevern. Akkurat som høy feber. Sykepleien Forskning, 3(3), s. Koslander, T. (2010). Andlega behov en väg till personlig mening och hälsa. I L. W. Gustin (Red.). Vårdande vid psykisk ohälsa: på avancerad nivå. Lund: Studentlitteratur. (s ). 18 s. Lund, E. C. (2010). Terapeuters reaksjoner i møte med sterkt traumatiserte klienter. Belastninger og beskyttelsesmuligheter. I T. Anstorp, K. Benum & M. Jakobsen (Red.). Dissosiasjon og relasjonstraumer. Integrering av det splittede jeg (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. (s ). 15 s. Mehlum, L. (2001). Hvordan vurderer vi selvmordsrisiko? Suicidologi, 6(2), 5-7 og s. Mehlum, L. (2005). Om motiver og intensjoner ved selvmordshandlinger. I H. Herrestad & L. Mehlum (Red.). Uutholdelige liv. Om selvmord, eutanasi og behandling av døende. Oslo: Gyldendal Akademisk. (s ). 14 s. Mehlum, L. (2012). Traumatisk stress og suicidal atferd. Suicidologi, 17(3) s. Ogden, T. (2011). Kartlegging og utredning av alvorlige atferdsproblemer hos ungdom. I A. von der Lippe & M. H. Rønnestad (Red.). Det Kliniske intervjuet: Bind II, Praksis med ulike klientgrupper. Oslo: Gyldendal Akademisk. (s ). 20 s. Paris, J. (2010). Kronisk suicidalitet ved ustabil personlighetsforstyrrelse. Hvorfor det er behov for særskilte tilnærminger i behandlingen. Suicidologi, 15(1), s. Rydenlund, K. (2010). Hopp og hopplöshet. I L. Wiklund Gustin, (Red.). Vårdande vid psykisk ohälsa: på avancerad nivå. Lund: Studentlitteratur. (s ). 20 s. Schjelderup, G. & Reinholdt (2012). Selvmordsforebygging ved regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforskning. Suicidologi, 17(1), s. 23

24 Stabrun, E. J. (2010). De sier savnede er funnet død. Noen momenter ved varsling av brå dødsfall. Tidsskrift for Sjelesorg, 4, s. Steele, K., Hart, O. van der & Nijenhuis, E. R. S. (2010). Faseorientert behandling av kompleks traumatisering. Arbeid med dissosiasjon og traumerelaterte fobier. I T. Anstorp, K. Benum & M. Jacobsen (Red.). Dissosiasjon og relasjonstraumer. Integrering av det splittede jeg (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. (s ). 16 s. Stroebe, M. & Schut, H. (2010). The Dual Process Model of Coping with Bereavement: A Decade On. Journal of Death & Dying, 61(4), s. Stroebe, M., Schut, H. & Stroebe, W. (2011). Helsemessige følger av sorg. Tidsskrift for Norsk Psykologiforening, 48(9), s. van Orden, K. A., Witte, T. K., Cukrowicz, K. C. & Joiner, T. E. jr. (2010). The Interpersonal Theory of Suicide. Psychological Review, 117(2), DOI: /a s. Vatne, M. (2006). Skriftlig kontrakt som psykososial intervensjon ved selvmordsproblemer med fokus på pasientkompetanse. Norsk tidsskrift for sykepleieforskning, 8(2), s. Vatne, M. & Nåden, D. (2012). Finally it became too much experiences and reflections in the aftermath of attempted suicide. Scandinavian Journal of Caring Sciences, 26(2), DOI:10.111/j x. 9 s. Vatne, M. & Nåden, D. (2013). Patient experiences in the aftermath of suicidal crisis. Nursing Ethics (In press). ca. 10 s. Veland, M., Bruaset, G. & Walby, F. A. (2012). Selvmord Status Skjema begrepenes relevans for akuttinnlagte suicidale pasienter og helsepersonells erfarte nytteverdi. Suicidologi, 17(1), s. Try, E., Morken, T. & Hunskår, S. (2008). Livskrisehjelpen ved en legevakt. Tidsskrift for Den Norske Legeforening, 128(18): s. Øverland, S.(2012). En normalpsykologisk og praktisk tilnærming til aggresjonsproblematikk. Psykologisk tidsskrift, 15(2), s. Överlien, C. (2007). Barn som upplever pappas vold mot mamma vad säger forskningen? Nordisk sosial arbeid, 27(4), s. Weele, J. van der (2010). Styrk den indre veggen. Arbeid med stabilisering og kontroll av gjenopplevelser. I T. Anstorp, K. Benum & M. Jacobsen (Red.). Dissosiasjon og relasjonstraumer. Integrering av det splittede jeg (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. (s ). 15s. Wærn, M. (2011). Risk factors for suicide in the elderly. What do we know? What do we need to find out? Suicidologi, 16(2), s. 24

Videreutdanning i psykisk helsearbeid

Videreutdanning i psykisk helsearbeid Advanced Programme in Mental Health Care 60 studiepoeng Heltid (DPH) Deltid (PHA) Programplan godkjent av studieutvalget HF: 11.04.12 Endringer godkjent av prodekan HF: 29.01.14 Sist behandlet i studieutvalget

Detaljer

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Further Education in Supervision - an interprofessional approach at the individual and group level VEITV 20 studiepoeng

Detaljer

Aarre, T. F. (2010). Manifest for psykisk helsevern. Oslo: Universitetsforl. [Del 1-3. 205 s.]

Aarre, T. F. (2010). Manifest for psykisk helsevern. Oslo: Universitetsforl. [Del 1-3. 205 s.] Emnekode: PSYD 6100 Emnenavn: Tverrfaglig fundament i psykisk helsearbeid (30 sp) Studieår: 2015/2016 Kull: 2015 deltid Semester: Høst 2015 Studieprogram: Videreutdanning i Psykisk helsearbeid (Kjeller)

Detaljer

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Undergraduate Course in Supervision of Health Care Students Deltidsstudium 20 studiepoeng Kull høst 2014 Institutt for fysioterapi Fakultet for

Detaljer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer Advanced Course in Physiotherapy for Older People FYSELDRE 30 studiepoeng Deltid Kull 2015 Fakultet for helsefag Institutt for fysioterapi

Detaljer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for barn

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for barn Programplan for videreutdanning i fysioterapi for barn Further Education in Physiotherapy for Children FYSBARN 30 studiepoeng Deltid Kull 2015 Fakultet for helsefag Institutt for fysioterapi Godkjent av

Detaljer

Videreutdanning i psykisk helsearbeid. Advanced Course in Mental Health Care. 60 studiepoeng. Heltid (DPH) Deltid (PHA)

Videreutdanning i psykisk helsearbeid. Advanced Course in Mental Health Care. 60 studiepoeng. Heltid (DPH) Deltid (PHA) Videreutdanning i psykisk helsearbeid Advanced Course in Mental Health Care 60 studiepoeng Heltid (DPH) Deltid (PHA) Godkjent av Studieutvalget ved Fakultet for helsefag: 11.04.2012 Fakultet for helsefag

Detaljer

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2019/2020 Studieplan 2019/2020 Miljøarbeid og miljøterapeutisk arbeid Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering I dette emnet forstås miljøterapi som planlagt, tilrettelagt og systematiske bruk av miljøet slik

Detaljer

ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie

ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie Bachelor s Programme in Nursing 180 sp/ects Kull 2011 deltid (SYPLGRD) Studieåret 2014 15 Fakultet for fag Institutt for sykepleie Studiested Pilestredet Sist endret:

Detaljer

Videreutdanning i psykisk lidelse og utviklingshemning

Videreutdanning i psykisk lidelse og utviklingshemning Videreutdanning i psykisk lidelse og utviklingshemning Postgraduate Education in Mental Health Problems and Learning Disabilities 30 studiepoeng Godkjent 11. april 2011, redaksjonelle endringer foretatt

Detaljer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer Advanced Course in Physiotherapy for Older People FYSELDRE 30 studiepoeng Deltid Kull 2014-15 Fakultet for helsefag Institutt for fysioterapi

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon Avdeling for sykepleierutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon 30 studiepoeng (10+10+10) Modul 1: Innføring i veiledningspedagogikk og

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Grunnleggende innføring i kognitiv terapi i et forebyggende perspektiv Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet går over ett semester og er på totalt 15 studiepoeng. Studiet

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Grunnleggende innføring i kognitiv terapi i et forebyggende perspektiv Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet går over ett semester og er på totalt 15 studiepoeng. Studiet

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Videreutdanning i pedagogikk for bibliotekarer ved fagbibliotek Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiets nivå er videreutdanning. Studiet tilbys på deltid over to semestre

Detaljer

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget ved TKD 23.

Detaljer

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD...

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... Innhold 1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... 3 7 ARBEIDSFORMER... 3 8 VURDERING... 4 8.1 Arbeidskrav/Obligatorisk

Detaljer

Videreutdanning i Psykisk helsearbeid

Videreutdanning i Psykisk helsearbeid Videreutdanning i Psykisk helsearbeid Delemne 1. Obligatorisk litteratur studieårene 2009-10 Brudal, L. F. (2006). Positiv psykologi: empati, flyt, kvinne og mann, humor. Bergen: Fagbokforl. [Kap. 1-5.

Detaljer

Veiledningspedagogikk for helse- og sosialfag 1

Veiledningspedagogikk for helse- og sosialfag 1 Studentsider Studieplan Veiledningspedagogikk for helse- og sosialfag 1 Beskrivelse av studiet Sentrale innholdskomponenter i studiet er ulike veiledningsteorier og metoder, pedagogikk, etikk og kompetanseutvikling.

Detaljer

Studieplan videreutdanning i veiledning for studentveiledere 15 studiepoeng

Studieplan videreutdanning i veiledning for studentveiledere 15 studiepoeng Studieplan videreutdanning i veiledning for studentveiledere 15 studiepoeng Theory and Methods in Supervision for students at bachelor in social work 15 ECTS VID vitenskapelige høgskole Godkjent av rektor

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for innføring i spesialpedagogikk (SPINO) Introduction to Special Needs Education 30 studiepoeng, deltid/30 ECTS, part-time Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus

Detaljer

Faglige perspektiver i psykisk helsearbeid, profesjonell fagutøvelse: Tverrfaglig fordypning i psykososialt arbeid

Faglige perspektiver i psykisk helsearbeid, profesjonell fagutøvelse: Tverrfaglig fordypning i psykososialt arbeid Faglige perspektiver i psykisk helsearbeid, profesjonell fagutøvelse: Tverrfaglig fordypning i psykososialt arbeid Emnekode: MHVTP10_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2018/2019 1 / 7 Studieplan 2018/2019 Praksisveiledning Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiets omfang er 15 studiepoeng. Studiet er samlingsbasert og tilbys på deltid over ett år. Studiets nivå er

Detaljer

Advanced Course in Psychomotor Physiotherapy

Advanced Course in Psychomotor Physiotherapy Videreutdanning i psykomotorisk fysioterapi Advanced Course in Psychomotor Physiotherapy PSYK-FY 60 studiepoeng Deltid Programplanen gjelder for kull 2015-16 Institutt for fysioterapi Fakultet for helsefag

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for folkehelsearbeid for tannhelsepersonell Health Promotion and Dental Care 15 studiepoeng/ects Studiet godkjent av rektor for Høgskolen i Akershus 9. november

Detaljer

- har inngående kunnskap om sentrale verdier og hensyn i helse- og omsorgstjenesten

- har inngående kunnskap om sentrale verdier og hensyn i helse- og omsorgstjenesten Helserett Emnekode: MHV145_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester Semester eksamen/vurdering:

Detaljer

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2019/2020 Studieplan 2019/2020 Beslutninger og tiltak i barnevernet Studiepoeng: 30 Bakgrunn for studiet Beslutningsprosesser og tiltaksarbeid utøves av profesjonelle yrkesutøvere i barnevernstjenesten på kommunalt

Detaljer

MIN4201 Fordypning i intenisivsykepleie, del

MIN4201 Fordypning i intenisivsykepleie, del MIN4201 Fordypning i intenisivsykepleie, del 3-2015-2016 Emnekode: MIN4201 Emnenavn: Fordypning i intenisivsykepleie, del 3 Faglig nivå: Master (syklus 2) Studiepoeng: 15 Varighet: Vår Språk: Norsk Forutsetter

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Videreutdanning i pedagogikk for bibliotekarer ved fagbibliotek Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiets nivå er videreutdanning. Studiet tilbys på deltid over to semestre

Detaljer

Deltid. (rev. Juni 2017)

Deltid. (rev. Juni 2017) Videreutdanning/metodefordypning i kognitiv atferdsterapi med barn og ungdom Postgraduate Education in Cognitive Behavioral Therapy with Children and Adolescents Deltid (rev. Juni 2017) Innhold Innledning...

Detaljer

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2019/2020 Studieplan 2019/2020 Grunnleggende innføring i kognitiv terapi i et forebyggende perspektiv Studiepoeng: 10 Studiets nivå og organisering Studiet går over ett semester og er på totalt 10 studiepoeng. Studiet

Detaljer

Sykepleie nettbasert - bachelorstudium

Sykepleie nettbasert - bachelorstudium Sykepleie nettbasert - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Fører til grad: Bachelor i sykepleie

Detaljer

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2018/2019 Studieplan 2018/2019 Beslutninger og tiltak i barnevernet Studiepoeng: 30 Bakgrunn for studiet Beslutningsprosesser og tiltaksarbeid utøves av profesjonelle yrkesutøvere i barnevernstjenesten på kommunalt

Detaljer

Videreutdanning i kunnskapsbasert praksis i

Videreutdanning i kunnskapsbasert praksis i Videreutdanning i kunnskapsbasert praksis i helsetjenesten (KUNNO) Further Education in Evidence-based Health Care 15 studiepoeng - deltid Godkjenning Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 3. juni

Detaljer

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2019/2020 Studieplan 2019/2020 Pårørendearbeid i helsesektoren Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet går på deltid over to semester og omfatter 15 studiepoeng. Studiet er på grunnutdanningsnivå (bachelornivå).

Detaljer

Studieplan studieår 2014 2015. Videreutdanning Psykodynamisk arbeid innen psykisk helse og rus. 15 studiepoeng. kull 2014 høst

Studieplan studieår 2014 2015. Videreutdanning Psykodynamisk arbeid innen psykisk helse og rus. 15 studiepoeng. kull 2014 høst Side 1/6 Studieplan studieår 2014 2015 Videreutdanning innen psykisk helse og 15 studiepoeng kull 2014 høst HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, campus Drammen Postboks 7053,

Detaljer

dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp

dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp 2015-2016 Navn Nynorsk Lek og læring i utemiljø Lek og læring i utemiljø Engelsk Play and learning in outdoor environment Studiepoeng 30 Heltid/Deltid

Detaljer

Faglige perspektiver i psykisk helsearbeid, profesjonell fagutøvelse: Tverrfaglig fordypning i psykososialt arbeid

Faglige perspektiver i psykisk helsearbeid, profesjonell fagutøvelse: Tverrfaglig fordypning i psykososialt arbeid Emne MHVTP10_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:59 Faglige perspektiver i psykisk helsearbeid, profesjonell fagutøvelse: Tverrfaglig fordypning i psykososialt arbeid Emnekode: MHVTP10_1, Vekting:

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste Emnekode: BSNP06_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Videreutdanning i Religionspsykologi i et helseperspektiv Studiepoeng: 10 Studiets nivå og organisering Videreutdanning på masternivå som er organisert som et deltidsstudium over to

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Videreutdanning i lungesykdommer Studiepoeng: 15 Studiets varighet, omfang og nivå Videreutdanningen tilbys tilrettelagt som et tverrfaglig deltidsstudium på 15 studiepoeng over to

Detaljer

Psykisk helsearbeid - deltid

Psykisk helsearbeid - deltid NO EN Psykisk helsearbeid - deltid Har du lyst til å gjøre en forskjell i arbeidet mot psykiske plager og lidelser? Masterutdanning i psykisk helsearbeid gir deg spesialkompetanse på hvordan du kan hjelpe

Detaljer

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2018/2019 Studieplan 2018/2019 Fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er samlingsbasert på bachelornivå og gjennomføres på deltid over ett semester. Studiet

Detaljer

Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie

Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie Kull11V Temahefte 2 Sykepleievitenskaplig grunnlagstenkning Høgskolen i Gjøvik Avdeling for helse, omsorg og sykepleie Seksjon sykepleie Desember

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Spesialpedagogikk - Deltakelse og marginalisering del I og II - videreutdanning (2017-2018) Studiepoeng: 30 Læringsutbytte Studiet går over to semestre med temaet Deltagelse og marginalisering

Detaljer

dmmh.no Studieplan Gruppeledelse Videreutdanning 15 stp - Deltid 2015 høst Godkjent av Styret ved DMMH 031214

dmmh.no Studieplan Gruppeledelse Videreutdanning 15 stp - Deltid 2015 høst Godkjent av Styret ved DMMH 031214 dmmh.no Studieplan Videreutdanning 15 stp - Deltid 2015 høst Godkjent av Styret ved DMMH 031214 Navn Nynorsk Gruppeleiing Engelsk Group leadership Studiepoeng 15 Heltid/Deltid Deltid Type studium Videreutdanning.

Detaljer

Selvstendighet og ansvar i sykepleie

Selvstendighet og ansvar i sykepleie Selvstendighet og ansvar i sykepleie Emnekode: BSYBAC_4, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet: Vår, 1 semester

Detaljer

Emneplan for: Kompetansegivende opplæringsprogram for verneassistenter/ miljøarbeidere innen rusomsorgen, trinn I

Emneplan for: Kompetansegivende opplæringsprogram for verneassistenter/ miljøarbeidere innen rusomsorgen, trinn I Emneplan for: Kompetansegivende opplæringsprogram for verneassistenter/ miljøarbeidere innen rusomsorgen, trinn I Emnekode og emnenavn VKORU6000 Kompetansegivende opplæringsprogram for verneassistenter/

Detaljer

Kompetansegivende opplæringsprogram for verneassistenter/miljøarbeidere innen rusomsorgen, trinn II

Kompetansegivende opplæringsprogram for verneassistenter/miljøarbeidere innen rusomsorgen, trinn II Emneplan for: Kompetansegivende opplæringsprogram for verneassistenter/miljøarbeidere innen rusomsorgen, trinn II Emnekode og emnenavn VKOV6000 Kompetansegivende opplæringsprogram for verneassistenter/miljøarbeidere

Detaljer

Til studieutvalget HF

Til studieutvalget HF Til studieutvalget HF Dato: 30. september 2014 VEDTAKSSAK Saksnr.: StuHF-sak 29/14 Journalnr.: 2014/07012 Saksbehandler: Brit Ingvaldsen GODKJENNING AV PROGRAMPLAN FOR VIDEREUTDANNINGEN SYKEPLEIENS FAGLIGE

Detaljer

Videreutdanning i kontaktlærer og klasseleder oppgaver og utfordringer (KONTO)

Videreutdanning i kontaktlærer og klasseleder oppgaver og utfordringer (KONTO) Studieplan Videreutdanning i kontaktlærer og klasseleder oppgaver og utfordringer (KONTO) Further Education in Tutor and Manager of Classes and Groups Tasks and Challenges 15 Studiepoeng deltid Godkjenning

Detaljer

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på masternivå. dmmh.

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på masternivå. dmmh. dmmh.no Studieplan Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage Obligatoriske emner i Master i barnehageledelse Emnene kan inngå i Master i pedagogikk, studieretning førskolepedagogikk 30

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 1 / 7 Studieplan 2015/2016 Kunnskapsbasert praksis i helsetjenesten Studiepoeng: 15 Studiets varighet, omfang og nivå Kunnskapsbasert praksis i helsetjenesten er en videreutdanning på 15 studiepoeng. Utdanningen

Detaljer

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 2

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 2 2PEL5101-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2 Emnekode: 2PEL5101-2 Studiepoeng: 15 Semester Høst / Vår Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk

Detaljer

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no dmmh.no Studieplan Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning (studiet kan inngå som del av master i førskolepedagogikk) Deltid 30 sp 2014-2015 Navn Nynorsk navn Engelsk

Detaljer

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid Emnekode: PED1002/1 Studiepoeng: 30 Språk Norsk (engelsk ved behov) Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Problemområde 1: Pedagogiske grunnbegreper

Detaljer

Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag - fokus på sykepleiens relasjonelle dimensjon

Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag - fokus på sykepleiens relasjonelle dimensjon Emne BSY154_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:56 Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag - fokus på sykepleiens relasjonelle dimensjon Emnekode: BSY154_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys

Detaljer

Operasjonssykepleie II

Operasjonssykepleie II Operasjonssykepleie II Emnekode: VOP151_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet: Vår, Høst, 1 semester

Detaljer

Fagplan. Videreutdanning i psykisk helsearbeid 60 studiepoeng. kull 2011. Høgskolen i Oslo og Akershus Fakultet for Helsefag Institutt for sykepleie

Fagplan. Videreutdanning i psykisk helsearbeid 60 studiepoeng. kull 2011. Høgskolen i Oslo og Akershus Fakultet for Helsefag Institutt for sykepleie Fagplan Videreutdanning i psykisk helsearbeid 60 studiepoeng kull 2011 Godkjent i avdelingsstyret 6.mai 2009 Høgskolen i Oslo og Akershus Fakultet for Helsefag Institutt for sykepleie Pensumlitteraturen

Detaljer

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2018/2019 Studieplan 2018/2019 Arbeidsinkludering i sosialfaglig arbeid med ungdom (våren 2019) Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Videreutdanning på høyere nivå. Deltid Læringsutbytte En kandidat med

Detaljer

Veiledningspedagogikk 1

Veiledningspedagogikk 1 Les mer om personvern ved Nord universitet og bruk av informasjonskapsler på dette nettstedet. Studieplan Veiledningspedagogikk 1 Beskrivelse av studiet Veiledningspedagogikk 1 er et tverrfaglig emne som

Detaljer

Studieplan 2012/2013

Studieplan 2012/2013 Studieplan 2012/2013 1MABARNE/1 Barnevernfaglig utredningsarbeid Faglig innhold/læringsutbytte Kunnskap Ferdigheter ha avansert kunnskap om ulike faglige aspekter ved barnevernsfaglig utredningsarbeid,

Detaljer

Operasjonssykepleie II

Operasjonssykepleie II Operasjonssykepleie II Emnekode: VOP151_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester Semester

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 1 / 6 Studieplan 2016/2017 Kunnskapsbasert praksis i helsetjenesten Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Kunnskapsbasert praksis i helsetjenesten er en videreutdanning på 15 studiepoeng. Utdanningen

Detaljer

Studieplan. Barnehagens læringsmiljø og pedagogisk ledelse. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.no. Studieåret

Studieplan. Barnehagens læringsmiljø og pedagogisk ledelse. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.no. Studieåret dmmh.no Studieplan Barnehagens læringsmiljø og pedagogisk ledelse 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå Studieåret 2016-2017 Sist endret 21.04.16 Navn Nynorsk navn Barnehagens læringsmiljø

Detaljer

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid. Formålet er oppnåelse av følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid. Formålet er oppnåelse av følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse: PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid Emnekode: PED1002/1 Studiepoeng: 30 Språk Norsk (engelsk ved behov) Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Formålet er oppnåelse av følgende kunnskaper,

Detaljer

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage. Videreutdanning master nivå. 30 studiepoeng Deltid. www.dmmh.

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage. Videreutdanning master nivå. 30 studiepoeng Deltid. www.dmmh. www.dmmh.no Studieplan Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage Videreutdanning master nivå Kan inngå som emne i graden master i pedagogikk, studieretning førskolepedagogikk 30 studiepoeng

Detaljer

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget

Detaljer

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2019/2020 Studieplan 2019/2020 Helsepedagogikk i møte med sjeldne diagnoser Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er nett- og samlingsbasert på bachelornivå, og gjennomføres på deltid over ett semester.

Detaljer

Vernepleierutdanning deltid, bachelor, Namsos

Vernepleierutdanning deltid, bachelor, Namsos NO EN Vernepleierutdanning deltid, bachelor, Namsos Framtidas helsevesen trenger dyktige vernepleiere som hjelper mennesker til å leve sine liv på egne premisser. Vernepleiere arbeider for at mennesker

Detaljer

i seksuell helse og seksualitetsundervisning

i seksuell helse og seksualitetsundervisning Videreutdanning i seksuell helse og seksualitetsundervisning 10 studiepoeng Fakultet for Helsefag Institutt for atferdsvitenskap (AV) Institutt for Sykepleie og Helsefremmende Arbeid (SHA) Har utviklet

Detaljer

Helsesøstertjeneste, yrkesutøvelse (praksis)

Helsesøstertjeneste, yrkesutøvelse (praksis) Helsesøstertjeneste, yrkesutøvelse (praksis) Emnekode: VHEP20_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet:

Detaljer

PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR

PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR Avdeling for sykepleier-, ingeniør - og lærerutdanning, Levanger PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR PRAKSISSTUDIER I VEILEDNING SYKEPLEIERENS PEDAGOGISKE FUNKSJON SYKEPLEIERUTDANNING 3. studieenhet Kull

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Grunnleggende helsepedagogikk Studiepoeng: 7,5 Studiets nivå og organisering Studiet er på 7,5 studiepoeng over ett semester. Bakgrunn for studiet Høgskolen i Hedmark tilbyr studiet

Detaljer

Studieplan 2013/2014

Studieplan 2013/2014 Studieplan 2013/2014 1508 Spesialpedagogikk - Deltakelse og marginalisering del I og II - videreutdanning (2013-2014) Studiestart 15.08.2013 Faglig innhold/læringsutbytte Studiet går over to semestre med

Detaljer

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid Emnekode: PED1002/1 Studiepoeng: 30 Språk Norsk (engelsk ved behov) Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Problemområde 1: Pedagogiske grunnbegreper

Detaljer

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Emnekode: BBA160_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet: Høst,

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Praksisveiledning Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studieplan 2017/2018 Studiets omfang er 15 studiepoeng. Studiet tilbys på deltid over ett år. Studiets nivå er videreutdanning. Bakgrunn

Detaljer

Tverrfaglig videreutdanning i kognitiv terapi ved psykoselidelser

Tverrfaglig videreutdanning i kognitiv terapi ved psykoselidelser Tverrfaglig videreutdanning i kognitiv terapi ved psykoselidelser www.kognitiv.no Revidert november 2015 Mål for utdanningen Deltakerne skal tilegne seg teoretisk kunnskap og praktisk kompetanse innenfor

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Praksisveiledning Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiets omfang er 15 studiepoeng. Studiet tilbys på deltid over ett år. Studiets nivå er videreutdanning. Bakgrunn

Detaljer

Studieplan. Universitets- og høgskolepedagogikk. 15 studiepoeng - Deltid. Videreutdanning på bachelornivå. Studieåret dmmh.

Studieplan. Universitets- og høgskolepedagogikk. 15 studiepoeng - Deltid. Videreutdanning på bachelornivå. Studieåret dmmh. dmmh.no Studieplan 15 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå Studieåret 2016-2017 Godkjent av Styret ved DMMH 03.11.14 Revidert februar 2016 Sist endret 18.04.16 Navn Nynorsk Universitets-

Detaljer

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2018/2019 Studieplan 2018/2019 Videreutdanning i diabetessykepleie Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Videreutdanning er et tilrettelagt deltidsstudium på 15 studiepoeng over ett semester. Bakgrunn for

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter: Medisinsk felt / psykisk helsevern

Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter: Medisinsk felt / psykisk helsevern Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter: Medisinsk felt / psykisk helsevern Emnekode: BSYP4A_1, Vekting: 20 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet:

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Videreutdanning i pedagogikk for bibliotekarer i fagbibliotek Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiets nivå er videreutdanning. Studiet tilbys på deltid, og er lagt opp

Detaljer

Rus og kommunikasjon. Side 1 av 9 RUS OG KOMMUNIKASJON

Rus og kommunikasjon. Side 1 av 9 RUS OG KOMMUNIKASJON NO EN Rus og kommunikasjon Videreutdanningen i rus og kommunikasjonskompetanse tar for seg perspektiver og innsatser relevante for forebyggende arbeid og individuell behandling. RUS OG KOMMUNIKASJON Studiepoeng

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Seksuell helse ved sykdom Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studieplan 2017/2018 Videreutdanningen er et tverrfaglig deltidsstudium på 15 studiepoeng. Bakgrunn for studiet Studiet er utviklet

Detaljer

Pedagogikk 3. studieår

Pedagogikk 3. studieår Pedagogikk 3. studieår Emnekode: BFØ102_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester Semester

Detaljer

Studieplan 2013/ Fotososiologi (våren 2014)

Studieplan 2013/ Fotososiologi (våren 2014) Studieplan 2013/2014 1024 Fotososiologi (våren 2014) Fotososiologi gir en innføring i kritiske perspektiver på fotografi. Det anvendes klassiske tekster og utvalgte samfunnsvitenskapelige teorier. Problemstillingene

Detaljer

Studieåret VIDERE- UTDANNING. Fakultet for sykepleie og helsevitenskap.

Studieåret VIDERE- UTDANNING. Fakultet for sykepleie og helsevitenskap. Studieåret 2017-2018 VIDERE- UTDANNING Fakultet for sykepleie og helsevitenskap www.nord.no VIDEREUTDANNINGER i studieåret 2017-2018 Nord universitet, Fakultet for sykepleie og helsevitenskap, tilbyr et

Detaljer

Faglige perspektiver i psykisk helsearbeid, profesjonell fagutøvelse: Fagspesifikk fordypning i psykiatrisk sykepleie

Faglige perspektiver i psykisk helsearbeid, profesjonell fagutøvelse: Fagspesifikk fordypning i psykiatrisk sykepleie Faglige perspektiver i psykisk helsearbeid, profesjonell fagutøvelse: Fagspesifikk fordypning i psykiatrisk sykepleie Emnekode: MHVPP10_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Emneplan for. Arkitektur kunst og håndverk (KHARK) Architecture Art and Design. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Arkitektur kunst og håndverk (KHARK) Architecture Art and Design. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Arkitektur kunst og håndverk (KHARK) Architecture Art and Design 15 studiepoeng Deltid Godkjent av høgskolestyret ved Høgskolen i Oslo 21. oktober 2010 Sist godkjent i studieutvalget ved TKD

Detaljer

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Emnekode: BBA160_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet: Høst,

Detaljer

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 IHS.4.2.4 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksishefte 3 HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 Innhold 1.0 Praksis 3... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Læringsutbytte praksis 3... 2 2.0 Arbeidskrav

Detaljer

Førstelinjebehandling av rus og psykiske lidelser

Førstelinjebehandling av rus og psykiske lidelser Førstelinjebehandling av rus og psykiske lidelser FS kode RUSPSYKL Studiepoeng 15 Dato for etablering 16.01.2014 NOKUT akkreditert Ikke aktuelt Sist revidert 16.01.2014 Innledning Høgskolen i Hedmark har

Detaljer

Helsevitenskap - Masterstudium

Helsevitenskap - Masterstudium Studieprogram M-HELVIT, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:51 Helsevitenskap - Masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Sykepleie med fokus på akutt, kritisk og kronisk syke, organisasjon og ledelse

Sykepleie med fokus på akutt, kritisk og kronisk syke, organisasjon og ledelse Sykepleie med fokus på akutt, kritisk og kronisk syke, organisasjon og ledelse Emnekode: BSY242_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester

Detaljer

Studieplan 2015/2016. Pårørendearbeid innen lindrende omsorg. Studiepoeng: 15. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning.

Studieplan 2015/2016. Pårørendearbeid innen lindrende omsorg. Studiepoeng: 15. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning. Studieplan 2015/2016 Pårørendearbeid innen lindrende omsorg Studiepoeng: 15 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet går på deltid over ett semester og omfatter 15 studiepoeng. Studiet er på grunnutdanningsnivå

Detaljer