Referat fra styremøte i Norsk overlegeforening onsdag 7. mai 2014, kl , Legenes Hus, Oslo.

Transkript

1 Godkjent Referat fra styremøte i Norsk overlegeforening onsdag 7. mai 2014, kl , Legenes Hus, Oslo. Til stede: Jon Helle, Odd Grenager, Randulf Søberg, Turid J. Thune, Ulla Dorte Mathisen, Christian Grimsgaard og Arne Runde. Redaktør: Arild Egge (sak 200) Fra sekretariatet: Forfall: Lene Brandt Knutsen og Edith Stenberg Erna-Gunn Moen. Sak 207/13-14 Referat fra styremøtet Referatet ble godkjent Sak 208/13-14 Protokoll fra landsrådsmøte Utkast til protokoll godkjennes på mail. Sak 209/13-14 Of-informasjon. Ofs hjemmeside oppdateres jevnlig med aktuelle nyheter. Det samme gjelder Ofs facebook-side. - Tema nr. 2 «Uro i sykehusene» Frist Styret gjennomgikk innspill til tema. - Tema nr. 3 klima og helse Frist ca Det er ønskelig med innlegg av Hege Gjessing. - Tema nr. 4 - Sykehusorganisering nasjonale og internasjonale sykehus. Sak 210/13-14 Orienteringssak styret/ sekretariatets tilbakemelding. Styret / sekretariatet oppdaterte hverandre på aktuelle saker. Sak 211/13-14 Orienteringssak aktuelt fra sentralstyret / høringssaker. Jon Helle og Christian Grimsgaard orienterte om aktuelle saker. Reservasjonssaken ble særskilt diskutert. Sak 212/13-14 Aktuelle mediasaker. Ofs uttalelse til pasientjournal fikk en helside i VG. Norsk overlegeforening Postboks 1152 Sentrum NO-0107 Oslo Telefon: Faks: Bankgiro

2 Saken var også belyst i VG Sak 213/13-14 Status forhandlingssituasjonen. Det har vært diskusjonersmøter med Spekter. Det ble enighet med Spekter om A1-forhandlingene Det er avtalt kommende forhandlinger mai og senere dager i mai. Innspill i saken om faste stillinger. Sak 214/13-14 Hovedoppgjør Informasjon. Sak 215/13-14 Kravsinvitasjon hovedforhandling om landsoverenskomsten i Virke. Det forelå til behandling brev fra Legeforeningen datert Styret vedtok at Of ikke fremmer krav i saken. Sak 216/13-14 Situasjon for forskere ved HF (spes post-doc). Styret behandlet saken. Styret ser at de som er i post doc-stillinger i kombinasjon med overlegestilling i helseforetak har for dårlig lønn (vurd annen formulering kanskje?). Et unntak er UNN. Dette resulterer i dårlig rekruttering. Styret ønsker å arbeide videre med saken, for å kunne vurdere hvordan vi kan bistå våre medlemmer på dette pnkt. Styret besluttet å invitere LVS og Ylf for å diskutere forskeres kår. Målet er å avgjøre om foreningene har felles interesser og å avklare om vi samlet kan arbeide for å bedre lønns- og arbeidsvilkår for legeforskere. Sak 217/13-14 Vårkurset Styret evaluerte gjennomføringen av vårkurset i Tromsø. Det forelå også resultat fra quest-back-evalueringen som var sendt alle kursdeltakerne. Den var gjennomgående positiv og oversendes kurskomitéen for innspill til neste års kurs. Sak 218/13-14 Evaluering av Legeforeningens modulbaserte ledelseskurs. Det ble informert om evt. Ofs medvirkning til neste kurs-modul. Sentralstyret foreslår ny finansieringsmodell der det bes om at 1/3 av utgiftene dekkes av aktuell yrkesforening, i praksis Of. Finansieringen forutsetter at berørte yrkesforeninger finner dekning i eget budsjett i Sak 219/13-14 Forslag om å endre Ofs lederutvalg til Ofs lederråd. Oppdatering og videre status i saken etter landsrådsmøtet. Leder diskuterte innspill på saken i styremøtet. P.t. har Of ikke noe fungerende lederutvalg. Videre initiativ må komme fra styret. d:\users\cholte\desktop\ref godkjent.doc 2

3 Of er også en forening for ledere. Hvordan skal disse medlemmene best mulig ivaretas av Of / Dnlf? Styret har ønske og behov for at gruppen jobber videre med spørsmålet. Det er avsatt kr ,- til lederkurs i «Overlegen» f.eks. fast spalte «Den gode leder». Problemstillingen diskuteres på Nordöl-møte Saken settes opp på neste styremøte og diskuteres på landsrådsmøtet 19. og 20. mai Sak 220/13-14 Dnlfs landsstyremøte Planlegging orientering etc. Gjennomgang av desisorrapporten. Med-Hum-aksjonen Styret vedtok å støtte aksjonen med inntil kr ,-. Sak 221/13-14 Ofs landsrådsmøter i forkant av Dnlfs landsstyremøte. Styret diskuterte arbeidsfordeling og vedtok følgende sakliste: Lederrådet Reservasjonssaken Prosess Nasjonal sykehusplan. Forhandlinger Desisorrapporten Konsulentbruk deltakelse i EAT Andre saker? Eventuelt. Sak 222/13-14 Nordöl-møte mai 2014 i København. Saker foreslått fra Norge: Hvordan kan kompetansen i akuttmottak økes? Overlegenes rolle Egen spesialitet Eget «kompetanseområde»? Ansvar: Christian Grimsgaard Hvordan kan legers fagforening best ivareta leger i lederposisjoner? Hvordan er leger i lederposisjoner organisert i de nordiske land? Hvordan bistår de øvrige nordiske overlegeforeninger sine leder-medlemmer? Hvordan fungerer tilbudet om tillitsvalgte for disse medlemmene? Hva med møtesteder / diskusjoner om f.eks. strategi forhandlinger? Ansvar: Jon Helle Akutmodtagelser (dansk oplæg) IT (EPJ-system etc) (svensk oplæg) d:\users\cholte\desktop\ref godkjent.doc 3

4 Efteruddannelse/fortbildning (dansk og svensk oplæg) Ulighed i sundhed (statement) (alle) Forhandlingssituationen og overenskomster/aftaler (alle) Fra Norsk overlegeforening deltar Jon Helle, Christian Grimsgaard, Arne Runde, Ulla Dorte Mathisen, Edith Stenberg og Lene Brandt Knutsen (kun 8.5.) Sak 223/13-14 Ofs kurskomité. Det må oppnevnes minst 1 medlem til kurskomitéen i tillegg til Jannicke Mellin-Olsen og Randulf Søberg (styrets medlem). Saken utsettes til styrets møte i juni. Sak 224/13-14 Stipendkomité. Det oppnevnes 1 ny representant til stipend-komitéen etter Lars Eikvar som har bedt om fratredelse fra Nåværende medlemmer Vivvi Bjørnø, Erna-Gunn Moen (styrets medlem). Styret vedtok å oppnevne Arne Laudal Refsum som ny representant i komitéen. Sak 225/13-14 Tidspunkt for Ofs tariff-kurs Tid og sted for neste års tariff-kurs ble diskutert. Saken behandles videre på neste møte. Sak 226/13-14 Regnskapsoversikt 1. kvartal Det forelå regnskapsoversikt for 1. kvartal. Styret tok oversikten til etterretning. Sak 227/13-14 Budsjett Oppfølging av budsjett-sak utvidelse av sekretariat. Sekretariatet har noen behov. Styret har behov. Det må lages en beskrivelse av foreningens behov / lage en stillingsbeskrivelse. Det ble nedsatt en arbeidsgruppe for å forberede saken til styremøte i juni: Christian Grimsgaard Randulf Søberg Sekretariatet v/ Edith Stenberg Sak 228/13-14 Of-profilering. d:\users\cholte\desktop\ref godkjent.doc 4

5 Det er en utfordring regnskapsmessig å gi gaver til forelesere etc. fordi de også skal ha utbetalt honorar. Blomster er ikke alltid hensiktsmessig. Styret diskuterte flere mulige profileringsartikler som kan være anvendelig. Sekretariatet forbereder innspill i saken til et senere styremøte. Sak 229/13-14 Styrets arbeidsmøte i september Sekretariatet jobber videre med denne saken til neste møte. Sak 230/13-14 Høring Kvinnehelse 10 år etter kvinnehelsestrategien. Det forelå til behandlingl høringssak publisert på Min side. Styret vedtok følgjande fråsegn i saka: Bakgrunn: Helsedirektoratet har fått i oppdrag frå Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) å utarbeide ein rapport om dagens status på utfordringane som blir skisserte i kvinnehelsestrategien. I samband med dette ynskjer Helsedirektoratet å invitere relevante aktørar til å komme med innspel. Kvinnehelsestrategien er ei oppfølging av forslaga i NOU 1999:13 Kvinners helse i Norge. Utgreiinga avdekka stor kunnskapsmangel og manglande integrering av kjønnsperspektiv i helsepolitikk og -praksis. I utgreiinga vart det foreslått mange tiltak som hadde som målsetjing å skape strukturar, rutinar og reiskap som kan sikre integrering av kjønnsperspektiv i forsking og annen kunnskapsinnhenting, utforming av politikk, førebyggingsarbeid, helsetenester og velferdsordningar. Tiltaka i utgreiinga og kapittel 11 Kvinneperspektiv på helsepolitikken i meldinga er ordna under hovudområda: a. Beslutningsprosessar b. Kunnskapsutvikling og formidling c. Helsepraksis d. Vold og overgrep e. Velferdsordningar og arbeidsliv, jamfør kapittel 7.4. i same melding Med utgangspunkt i disse hovudområda, ynskjer Helsedirektoratet særleg tilbakemelding på: 1. Korleis vurderer høyringsinstansen status for kvinnehelse i 2014? 2. Kva for framskritt er oppnådde innanfor kvinnehelse i dei siste 10 åra? 3. På kva for område innanfor kvinnehelse er det framleis utfordringar? Of meiner: Utgreiinga frå 1999 er eit svært omfattande dokument som mange aktørar arbeidde med og gav innspel til. Det er ikkje mogeleg å gje gode svar på dei stilte spørsmåla utan at ny, oppdatert informasjon om dagens situasjon blir henta inn. Of sitt høyringssvar vert derfor prega av at Of ikkje sit inne med oversikt over eller d:\users\cholte\desktop\ref godkjent.doc 5

6 bakgrunnskunnskap om alle område av samfunnet generelt og medisinen spesielt som trengst for å kunne gje eit utfyllande høyringssvar. 1. Korleis vurderer høyringsinstansen status for kvinnehelse i 2014? Spørsmål om status for kvinnehelse kan tolkast på to måtar, anten ein statusrapport om kvinnehelse generelt eller om kvinnehelse i 2014 har høg eller låg status. Of har valt å svare på spørsmålet ut frå den siste tolkinga. Om status for kvinnehelse er endra frå 2003 til 2014 er usikkert trass i at kvinner deltek aktivt i beslutningsprosessane. Kvinner sit i høge posisjonar i politiske verv og som direktørar og leiarar av arbeidslivets organisasjonar både på arbeidsgjevar- og arbeidstakarsida. Ved universiteta, inkludert dei medisinske fakulteta, er det stadig fleire kvinnelege forskarar, sjølv om kvinnene framleis er i mindretal i dei høgaste akademiske stillingane ved universiteta. Fleirtalet av studentane som blir tekne opp på medisinstudiet er kvinner. Fleire kvinner enn menn fullfører høgare utdanning. I Noreg deltek ein stor del av norske kvinner i arbeidslivet. Trass i dette stig sjukefråveret blant kvinner og er no 60 % høgare enn blant yrkesaktive menn. Det er også fleire kvinner enn menn som blir uføretrygda. Kvifor det er slik har ingen noko god forklaring på. Når tema blir diskutert i media, kjem det opp meiningar som: «De fleste kvinner jobber i det offentlige, og der er det mye mer "akseptert" å være borte fra jobben, enten på "egenmelding" eller sykmeldt, enn det er i det private næringslivet». «Kvinner higer etter både å gi og motta trygghet, bli forstått, få støtte og anerkjennelse. Arbeidslivet gir sjelden dette. Det gjør derimot hjemmet, familien, venninner og fastlegen. Kvinner er ikke sykere enn menn, de har bare helt andre prioriteringer». «"Mellom evne og higen", snakket man om i gamle dager. Kanskje er det ingen tilfeldighet at kvinnen tradisjonelt sett er referert til som det svake kjønn? Det synes uansett som om man er i ferd med å slippe opp for offerforklaringsmodeller». I den offentlege debatten blir det sådd tvil om kvinner verkeleg er sjuke når dei er borte frå arbeid. I mange utviklingsland får ikkje kvinner delta i beslutningsprosessane, dei er lite sjølvstendige og heilt avhengige av ein mann. Kvinner blir utsette for seksualisert vold både i fredstid og spesielt i krigssituasjonar. Graviditet og fødslar utgjer ein helserisiko og er knytt saman med høg morbiditet og mortalitet. I mange fattige land har kvinnehelse framleis låg status. 2. Kva for framskritt er oppnådde innanfor kvinnehelse i dei siste 10 åra? I Noreg har både kvinner og menn generelt god helse og lik tilgang til helsetenester. Forventa levealder er framleis høgare for kvinner enn for menn. Det har vorte større forståing for at kvinner og menn har ulike symptom når dei blir råka av same type sjukdomar som til dømes hjarte- / karsjukdom. Det har vore fokus på kreftformer som berre råkar kvinner, både cervixog mammacancer. HPV-vaksine er innført som tilbod til alle 12-årsgamle jenter. Tilbod om d:\users\cholte\desktop\ref godkjent.doc 6

7 screening for mammacancer er innført, ordninga er omdiskutert, men er endå ikkje evaluert. Behandling av mammacancer har blitt sentralisert, fleire kvinner får tilbod om brystbevarande kirurgi og har også fått rett til postoperativ rekonstruktiv kirurgi. I Noreg er det trygt å føde barn, og både mødre- og barnedødelegheit er låg. Stadig fleire av dei nyutdanna legane er kvinner, og ein større del av fastlegane er kvinner. I akademia aukar også talet på kvinner. Mange kvinner tek høgare utdanning, og ein stor del av norske kvinner fullfører vidaregåande skule. Kvinner som bur i Noreg har stort sett tilgang til helsetenester og bør har føresetnad for å forstå informasjon om helserelaterte spørsmål og førebyggjande tiltak. Of meiner at alle desse faktorane har, og også i framtida vil ha, positiv innverknad på kvinner si helse i Noreg. 3. På kva for område innanfor kvinnehelse er det framleis utfordringar? Kvinner og menn har mange felles, men også ein del ulike helseutfordringar. Skilnaden i helseplager mellom personar med høg og låg utdanning er større enn skilnaden mellom kjønna. Det er likevel framleis utfordringar knytt til kvinnehelse. Of meiner at det er viktig å prøve å finne forklaringar på kvifor sjukefråveret aukar blant kvinnelege, men held seg stabilt hjå mannlege arbeidstakarar. Tiltak mot det høge sjukefråveret kan først setjast inn når årsakene blir klarlagde. Vold i nære relasjonar og seksualisert vold er framleis eit stort samfunnsproblem og medfører store helseplager for mange kvinner. Rus og vold er ofte nær knytte saman. I Noreg finst det ein relativt stor marknad for illegale rusmiddel og prostitusjon. Det er oppdaga fleire tilfelle av menneskehandel, og det finst personar i Noreg, både kvinner og menn, som ikkje har det same rettsvernet og tilgang til helsevesenet som den alminnelege norske borgar. Mange innvandrarkvinner er lite synlege, deltek lite i samfunnslivet og kan ikkje språket godt nok til å tileigne seg eller forstå informasjon om hesefremjande tiltak, lover og rettar. Kvinner som ikkje får delta i arbeidslivet arbeider heller ikkje opp eigne pensjonsrettar, og stiller svakare ved ev. samlivsbrot. Of meiner at vi i Noreg framleis har for lite kunnskap om helseplagene til innvandrarkvinnene. Det blir stilt store krav til ungdom med fokus på utsjånad, kropp og eit vellukka sosialt liv. Mange blir utsett for mobbing og sjikane. Stadig yngre jenter slit med eteforstyrringar. Psykisk sjukdom blant barn og ungdom er ei stor utfordring, det er lite aksept for å skilje seg ut og ikkje fylgje den sosiale norma. Kvinner (og menn) med psykisk sjukdom og anna funksjonshemming slit framleis med å komme inn på arbeidsmarknaden. I utviklingsland er det framleis store utfordringar innanfor kvinnehelse. Det gjeld m.a. tilgang til reint vatn, mat og helsetenester, medbestemming, kontroll over eige liv, familieplanlegging, graviditet og fødsel. Spesielt i område med krig og ufred er det ofte kvinner og born som får dei største lidingane. Of meiner at det framleis finst fleire utfordringar når det gjeld kvinnehelse i Noreg, men at utfordringane er mykje større globalt. Sak 231/13-14 Høring utviklingsplan for Sørlandet sykehus d:\users\cholte\desktop\ref godkjent.doc 7

8 Det forelå til behandling høringssak publisert på Min side. Det er gitt innspill i saken om at viktige dokumenter i saken ikke foreligger før til høsten. Styret vedtok å utsette saken til endelig saksdokumenter foreligger. Sak 232/13-14 Eventuelt. Ingen saker til behanding. Høringer / henvendelser som har hatt kort svarfrist og som er behandlet /ikke avgitt uttalelse om i perioden etter forrige styremøte: - Fra Akademikerne: Høring: Utkast til forskrifter i forbindelse med innføring av ny uførepensjon i offentlig tjenestepensjon (overgangsregler, inntektsprøving og samordning). Norsk overlegeforening avgir ikke høringsuttalelse i denne saken. Vi vil imidlertid bemerke at i en så komplisert sak er en så kort høringsfrist helt uakseptabel. Lene Brandt Knutsen / Edith Stenberg (ref.) d:\users\cholte\desktop\ref godkjent.doc 8