MØTEINNKALLING SAKSLISTE 27/11 11/173 SLUTTBEHANDLING - ENDRING AV REGULERINGSPLAN GNR 1/1

Transkript

1 Agdenes kommune MØTEINNKALLING Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Rådhuset Møtedato: Tid: kl Eventuelt forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 23/11 11/411 REFERATSAKER SAKSLISTE 24/11 11/299 SERVERINGS- OG SKJENKEBEVILLING - BAKERIET PUB OG KAFÉ AS 25/11 11/305 SERVERINGS- OG SKJENKEBEVILLING MATHUSET DRONNING ÅSA 26/11 11/405 SERVERINGS- OG SKJENKEBEVILLING LENSVIK RESTAURANT 27/11 11/173 SLUTTBEHANDLING - ENDRING AV REGULERINGSPLAN GNR 1/1 28/11 06/379 SLUTTBEHANDLING - REGULERINGSPLAN FOR EIENDOMMEN GNR 24/1 29/11 10/459 UTEOMRÅDE LYSHEIM 30/11 11/366 KOMMUNAL VEG TIL MØLNBUKT KAI - OPPRUSTING 31/11 11/413 BUDSJETTOPPFØLGING RAPPORTERING

2 32/11 11/361 KONTROLLUTVALGETS RAPPORT TIL KOMMUNESTYRET- EGEN EVALUERING AV ARBEID OG VIRKE /11 06/708 RETNINGSLINJER FOR KONTROLLUTVALGET I AGDENES KOMMUNE 34/11 10/276 INTERKOMMUNALT TJENESTESAMARBEID OG FOLKEVALGT STYRING I ORKDALSREGIONEN 35/11 09/631 SAMHANDLINGSREFORMEN I ORKDALSREGIONEN FRAMTIDIG SAMARBEID EVENTUELT Lensvik, Oddvar Indergård ordfører

3 Sak 23/11 REFERATSAKER Saksbehandler: Arkivsaksnr.: 11/411 Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato 23/11 Kommunestyret Innstilling: Side 3 av 53

4 Sak 24/11 SERVERINGS- OG SKJENKEBEVILLING BAKERIET PUB OG KAFÉ AS Saksbehandler: Tove Kristin Selbæk Arkiv: U63 Arkivsaksnr.: 11/299 Saksnr.: Utvalg Møtedato 24/11 Kommunestyret Innstilling: A. 1. I henhold til Serveringslovens 3 gis Bakeriet Pub og Kafé AS serveringsbevilling. 2. Som serveringslokale godkjennes serveringsstedets innvendige lokaler samt terrasse avsperret med rekkverk/gjerde. 3. Serveringstiden for den utvendige lokalitet: I samsvar med Retningslinjer for salgs- og skjenkebevillinger i Agdenes. B. 1. Bakeriet Pub og Kafé AS gis alminnelig bevilling for skjenking av øl, rusbrus, vin og brennevin. 2. Skjenketid/fortæringstid i samsvar med Forskrift om salgs-, skjenke- og åpningstider i Agdenes. C. 1. For skjenking etter pkt. B.1 og 2 godkjennes som skjenkelokale serveringsstedets innvendige lokaler. 2. Terrasse avsperret med rekkverk godkjennes som skjenkested med skjenketid/fortæringstid i samsvar med Forskrift om salgs-, skjenke- og åpningstider i Agdenes. D. 1. Egil Brevik godkjennes som styrer (etter punktene A, B og C) og Sigrid Elise Johansen som stedfortreder (etter punktene B og C). E. Skjenkebevillingen gjelder fram til Vedlegg: (ikke trykket) 1. Søknad om serverings- og skjenkebevilling, datert Nøkkelopplysninger fra Enhetsregisteret, datert Skatteattest, datert Uttalelse fra Sosialtjenesten, datert Uttalelse fra Politiet, datert Bevis på avlagt kunnskapsprøve i Alkoholloven 7. Bevis på avlagt etablererprøve i Serveringsloven 8. Melding til mattilsynet, datert Leiekontrakt Saksopplysninger: Den søker Bakeriet Pub og Kafé v/egil Brevik om serveringsbevilling etter Serveringsloven av og skjenkebevilling etter Alkoholloven av Tidligere virksomhet, Villa Italia Agdenes, ble drevet i samme lokaler tilhørende Torbjørn Tørseth, gnr 10/34. Side 4 av 53

5 Sak 24/11 Villa Italia Agdenes fikk i kommunestyremøte den , sak 16/09, serverings- og skjenkebevilling for de samme lokalene. Iflg. Alkohollovens 1-10 kan en virksomhet fortsette på den tidligere bevilling i inntil tre måneder, så fremt bevillingsmyndigheten er underrettet om dette og det søkes om ny bevilling uten ugrunnet opphold, og senest innen 30 dager etter overdragelsen. Dersom søknad om ny bevilling ikke er endelig avgjort av kommunen innen tre måneder, kan kommunen gi tillatelse til at det drives videre på den tidligere bevilling i inntil ytterligere en måned. Retten til å skjenke på tidligere eiers bevilling følger direkte av loven og er ikke avhengig av kommunalt vedtak. Bakeriet Pub og Kafé startet sin drift Søknad fra Bakeriet Pub og Kafé er innkommet den Kunnskapsprøve i Alkoholloven og Etablererprøve i Serveringsloven ble gjennomført og bestått den Serveringslokale oppgis å være en del av 1. etg. i bygningen. Restaurantlokalet som er 100 m2 stort skal gi plass til ca.70 gjesteplasser, og puben som er 70 m2 skal gi plass for ca.50 gjesteplasser. Det søkes også om bevilling til uteservering på terrasse som oppgis å være 30 m2. Terrassen er avgrenset med rekkverk/gjerde. Det er gitt dispensasjon fra reguleringsplanen for området i planutvalget den , sak 5/08, til å tillate pub/restaurant og bolig/leilighet i samme bygg. Bygningsmyndighetene har godkjent serverings-/skjenkestedet. Det søkes om alminnelig bevilling (hele året) for skjenking av øl, rusbrus, vin og brennevin med skjenketid/fortæringstid i samsvar med Forskrift om salgs-, skjenke- og åpningstider i Agdenes. Oppgitt som driftskonsept: Ordinær pubvirksomhet med skjenking av drikke og salg av mat (det samme som Villa Italia). SERVERINGSBEVILLING: Etter Serveringslovens 4 skal serveringsstedet ha en styrer som har det reelle ansvar for den daglige drift av stedet. Daglig leder skal være myndig. 5 bestemmer at stedets styrer må ha gjennomført en etablererprøve som dokumenterer kunnskap om økonomistyring og lovgivning vedr. serveringsloven, skatte- og avgiftslovgivningen, regnskapslovgivningen, konkurslovgivningen, arbeidsmiljølovgivningen og alkoholloven. Søknaden oppgir Egil Brevik som styrer. Iflg. serveringsloven 4 er det ikke lenger krav om stedfortreder (endret ). Etter lovens 8e skal det foreligge skatteattest for den hvis regning serveringsstedet skal drives. Skatteattest fra Orkdal og Agdenes kemnerkontor foreligger og viser ingen restanser. Før søknad om serveringsbevilling avgjøres skal det etter lovens 9 innhentes uttalelse fra politiet i styrers bostedskommune om det foreligger forhold relatert til bevillingshavers og styrers vandel og ellers om forhold som av politimessige hensyn gjør det utilrådelig at serveringsbevilling gis. Uttalelse er mottatt uten merknader. Det skal sendes melding til Mattilsynet som skal godkjenne virksomheten i forhold til lover og forskrifter om helse, hygiene og næringsmidler. Melding er sendt Side 5 av 53

6 Sak 24/11 Regelen om normalåpningstid for serveringssteder er nå opphørt. Lovens 15 om åpningstider bestemmer at kommunen likevel kan fastsette åpningstider i forskrift. Kommunestyre har den , sak nr. 42/00 vedtatt forskrift for serveringssteder i Agdenes som innebærer en åpningstid alle dager fra kl til kl Iflg. delegasjonsreglementets pkt. 5.C.2.18 ligger myndighet til å gi serveringsbevilling til hovedutvalget for næring og drift. Denne søknaden gjelder også skjenkebevilling hvor myndigheten tilligger kommunestyret, og da serveringsbevilling for en virksomhet må foreligge før skjenkebevilling kan gis, fremmes også saken om serveringsbevilling for kommunestyret. SKJENKEBEVILLING: I samsvar med Alkohollovens 1-4a må et skjenkested som hovedregel ha serveringsbevilling i henhold til Serveringsloven av Etter lovens 1-4b skal skjenkebevilling gis til den for hvis regning virksomheten drives, altså er Egil Brevik bevillingshaver. Kommunal bevilling til skjenking av alkoholholdig drikk kan gis for perioder inntil 4 år, og med opphør senest 30. juni året etter at nytt kommunestyre tiltrer, jfr. lovens 1-6. Inneværende bevillingsperiode varer derfor til Før søknad om bevilling avgjøres av kommunestyret, skal det i henhold til 1-7 innhentes uttalelse fra sosialtjenesten og politiet. Uttalelse fra sosialtjenesten og politi er mottatt uten merknader. Etter lovens 1-7c skal for hver bevilling utpekes en styrer med stedfortreder som må godkjennes av bevillingsmyndigheten. Det kan gjøres unntak fra kravet om stedfortreder når det vil virke urimelig bl.a. av hensyn til skjenkestedets størrelse. Styrer/stedfortreder må være over 20 år og ha dokumentert kunnskap om alkoholloven og bestemmelser gitt i medhold av denne. Som stedfortreder er oppgitt Sigrid Elise Johansen. Både styrer og stedfortreder har avlagt kunnskapsprøve om alkoholloven. Etter 1-8 kan kommunestyret i bevillingsperioden inndra en bevilling for resten av bevillingsperioden eller for kortere tid dersom forutsatte vilkår ikke lenger er oppfylt, eller dersom bevillingshaver ikke oppfyller sine forpliktelser etter Alkoholloven eller bestemmelser gitt i medhold av denne, eller ved overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av annen lovgivning når bestemmelsene har sammenheng med denne lovens formål. Det vises her til kommunestyrets vedtak av om Retningslinjer for kontroll/advarsel/inndragning ved brudd på alkoholloven vedr. salgs- og skjenkebevillinger. 1-9 gir bestemmelser om kontroll med skjenkingen. Hovedutvalget for oppvekst og levekår fungerer som kontrollutvalg. Kommunen har avtale med privat firma om utøvelse av den faktiske kontroll på salgs- og skjenkesteder i det omfang kontrollutvalget bestemmer. Lovens 4-2 gir rammer for omfanget av skjenkebevillingen. Den kan gjelde en, flere eller alle typer alkoholholdige drikker. Men bevilling for brennevin kan bare gis dersom det også er gitt bevilling for øl og vin. Bevilling for vin kan bare gis dersom det er gitt bevilling for øl. Den kan være alminnelig eller bare gjelde deltagere i sluttet selskap. Bevillingen gjelder for nærmere bestemte lokaler og bestemt type virksomhet. Den kan for en enkelt anledning utvides til å gjelde også utenfor skjenkestedet. Skjenketid/fortæringstid: Det vises til Forskrift om salgs-, skjenke og åpningstider i Agdenes og Retningslinjer for salgsog skjenkebevillinger i Agdenes kommune. Side 6 av 53

7 Sak 24/11 Bevillingsavgift: For skjenkebevilling skal det betales en årlig bevillingsavgift som tilfaller kommunen, jfr. 7-1, og avgiften beregnes i forhold til omsatt mengde av de forskjellige typer alkohol. Kommunestyret vedtok den å delegere til rådmannen myndighet fra og med 1999 til å fastsette bevillingsavgifter for skjenkebevilling med hjemmel i Alkohollovens 7-1, jfr i Sosialdepartementets forskrifter av Alkoholforskriftens kapittel 8 - Internkontroll - sier at innehaver av skjenkebevilling skal føre internkontroll dvs. systematiske tiltak som skal sikre at virksomhetens aktiviteter planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med den virksomheten som drives i henhold til bevillingen, alkoholloven og bestemmelser fastsatt i medhold av alkoholloven. Internkontrollen skal tilpasses virksomhetens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold. Internkontrollen skal dokumenteres i den form og i det omfang som er nødvendig på bakgrunn av virksomhetens størrelse, og dokumentasjon skal til enhver tid være oppdatert og tilgjengelig for kontrollmyndighetene. Vurdering: Under henvisning til det som fremgår under saksopplysninger, tilrår saksbehandler at serveringsbevilling blir gitt. Saksbehandler tilrår også at omsøkte skjenkebevilling blir gitt for kommende bevillingsperiode (som utløper ). Side 7 av 53

8 Sak 25/11 SERVERINGS- OG SKJENKEBEVILLING - MATHUSET DRONNING ÅSA Saksbehandler: Tove Kristin Selbæk Arkiv: U63 Arkivsaksnr.: 11/305 Saksnr.: Utvalg Møtedato 25/11 Kommunestyret Innstilling: A. 1. I henhold til Serveringslovens 3 gis Mathuset Dronning Åsa serveringsbevilling. 2. Som serveringslokale godkjennes serveringsstedets innvendige lokaler samt terrasse med forskriftsmessig avsperring/sikring. 3. Serveringstiden for den utvendige lokalitet: I samsvar med Retningslinjer for salgs- og skjenkebevillinger i Agdenes. B. 1. Mathuset Dronning Åsa gis alminnelig bevilling for skjenking av øl, rusbrus, vin og brennevin. 2. Skjenketid/fortæringstid i samsvar med Forskrift om salgs-, skjenke- og åpningstider i Agdenes. C. 1. For skjenking etter pkt. B.1 og 2 godkjennes som skjenkelokale serveringsstedets innvendige lokaler. 2. Terrasse med forskriftsmessig avsperring/sikring godkjennes som skjenkested med skjenketid/fortæringstid i samsvar med Forskrift om salgs-, skjenke- og åpningstider i Agdenes. D. 1. Anders Istad godkjennes som styrer (etter punktene A, B og C) og Theresa Falch Fiveltun som stedfortreder (etter punktene B og C) E. Skjenkebevillingen gjelder fram til Vedlegg: (ikke trykket) 1. Søknad om serverings- og skjenkebevilling, datert Meldeskjema til mattilsynet, datert Attest fra skatteoppkreveren, datert Uttalelse fra Politiet, datert Uttalelse fra Sosialtjenesten, datert Leiekontrakt med Selva Matsenter AS, datert Bevis på avlagt kunnskapsprøve i Alkoholloven, datert Bevis på avlagt etablererprøve i Serveringsloven, datert Registerutskrift fra Enhetsregisteret av Saksopplysninger: Den søker Mathuset Dronning Åsa v/anders Istad om serveringsbevilling etter Serveringsloven av og skjenkebevilling etter Alkoholloven av Side 8 av 53

9 Sak 25/11 Virksomheten skal drives på eiendom tilhørende Selva Matsenter gnr. 4, bnr. 51. (Tidligere Loftet) Serveringslokalet oppgis å være 200 m2 og er en del av 2. etg. i bygningen. Det søkes også om bevilling til uteservering på terrasse i tilknytning til restauranten. Tidligere virksomhet, Loftet, opphørte pr Iflg. Alkoholloven kan en virksomhet fortsette på den tidligere bevilling i inntil tre måneder, så fremt bevillingsmyndigheten er underrettet om dette og det søkes om ny bevilling uten ugrunnet opphold, og senest innen 30 dager etter overdragelsen. Dersom søknad om ny bevilling ikke er endelig avgjort av kommunen innen tre måneder, kan kommunen gi tillatelse til at det drives videre på den tidligere bevilling i inntil ytterligere en måned. Retten til å skjenke på den tidligere eiers bevilling følger direkte av loven og er ikke avhengig av kommunalt vedtak. Vertshuset Dronning Åsa startet sin virksomhet Driftskonsept: Markedet, kundene, produktene/tjenestene er i stor grad de samme som i tidligere drift (Loftet). SERVERINGSBEVILLING: Etter Serveringslovens 4 skal serveringsstedet ha en styrer som har det reelle ansvar for den daglige drift av stedet. Daglig leder skal være myndig. 5 bestemmer at stedets styrer må ha gjennomført en etablererprøve som dokumenterer kunnskap om økonomistyring og lovgivning vedr. serveringsloven, skatte- og avgiftslovgivningen, regnskapslovgivningen, konkurslovgivningen, arbeidsmiljølovgivningen og alkoholloven. Søknaden oppgir Anders Istad som styrer. Iflg. serveringsloven 4 er det ikke lenger krav om stedfortreder (endret ). Anders Istad har den avlagt etablererprøve etter serveringsloven. Etter lovens 8e skal det foreligge skatteattest for den hvis regning serveringsstedet skal drives. Skatteattest foreligger den Før søknad om serveringsbevilling avgjøres skal det etter lovens 9 innhentes uttalelse fra politiet om det foreligger forhold relatert til bevillingshavers og styrers vandel og ellers om forhold som av politimessige hensyn gjør det utilrådelig at serveringsbevilling gis. Lensmannen i Orkdal og Agdenes har ingen anmerkninger jfr. brev av Det er den sendt melding til Mattilsynet som skal godkjenne virksomheten i forhold til lover og forskrifter om helse, hygiene og næringsmidler. Regelen om normalåpningstid for serveringssteder er nå opphørt. Lovens 15 om åpningstider bestemmer at kommunen likevel kan fastsette åpningstider i forskrift. Kommunestyre har den , sak nr. 42/00 vedtatt forskrift for serveringssteder i Agdenes som innebærer en åpningstid alle dager fra kl til kl Iflg. delegasjonsreglementets pkt. 5.C.2.18 ligger myndighet til å gi serveringsbevilling til hovedutvalget for næring og drift. Denne søknaden gjelder også skjenkebevilling hvor myndigheten tilligger kommunestyret, og da serveringsbevilling for en virksomhet må foreligge før skjenkebevilling kan gis, fremmes også saken om serveringsbevilling for kommunestyret. SKJENKEBEVILLING: Side 9 av 53

10 Sak 25/11 I samsvar med Alkohollovens 1-4a må et skjenkested som hovedregel ha serveringsbevilling i henhold til Serveringsloven av Etter lovens 1-4b skal skjenkebevilling gis til den for hvis regning virksomheten drives, altså er Anders Istad bevillingshaver. Kommunal bevilling til skjenking av alkoholholdig drikk kan gis for perioder inntil 4 år, og med opphør senest 30. juni året etter at nytt kommunestyre tiltrer, jfr. lovens 1-6. Inneværende bevillingsperiode varer derfor til Før søknad om bevilling avgjøres av kommunestyret, skal det i henhold til 1-7 innhentes uttalelse fra sosialtjenesten og politiet. Det er den mottatt uttalelse fra sosialtjenesten uten anmerkninger. Lensmannen i Orkdal og Agdenes har heller ingen anmerkninger iflg. brev av Etter lovens 1-7c skal for hver bevilling utpekes en styrer med stedfortreder som må godkjennes av bevillingsmyndigheten. Theresa Falch Fiveltun er oppgitt som stedfortreder. Styrer og stedfortreder må være over 20 år og ha dokumentert kunnskap om alkoholloven og bestemmelser gitt i medhold av denne. Både styrer og stedfortreder har avlagt denne prøven Etter 1-8 kan kommunestyret i bevillingsperioden inndra en bevilling for resten av bevillingsperioden eller for kortere tid dersom forutsatte vilkår ikke lenger er oppfylt, eller dersom bevillingshaver ikke oppfyller sine forpliktelser etter Alkoholloven eller bestemmelser gitt i medhold av denne. Det samme gjelder ved overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av annen lovgiving når bestemmelsene har sammenheng med denne lovs formål. Jeg viser her til kommunens gjeldende retningslinjer for kontroll/advarsel/inndragning ved brudd på alkoholloven vedr. salgs- og skjenkebevillinger. 1-9 gir bestemmelser om kontroll med skjenkingen. Hovedutvalget for oppvekst og levekår fungerer som kontrollutvalg. Kommunen har avtale med privat firma om utøvelse av den faktiske kontroll på salgs- og skjenkesteder i det omfang kontrollutvalget bestemmer. Lovens 4-2 gir rammer for omfanget av skjenkebevillingen. Den kan gjelde en, flere eller alle typer alkoholholdige drikker. Men bevilling for brennevin kan bare gis dersom det også er gitt bevilling for øl og vin. Bevilling for vin kan bare gis dersom det er gitt bevilling for øl. Den kan være alminnelig eller bare gjelde deltagere i sluttet selskap. Bevillingen gjelder for nærmere bestemte lokaler og bestemt type virksomhet. Den kan for en enkelt anledning utvides til å gjelde også utenfor skjenkestedet. Skjenketid/fortæringstid: Det vises til Forskrift om salgs-, skjenke og åpningstider i Agdenes og Retningslinjer for salgsog skjenkebevillinger i Agdenes kommune. Bevillingsavgift: For skjenkebevilling skal det betales en årlig bevillingsavgift som tilfaller kommunen, jfr. 7-1, og avgiften beregnes i forhold til omsatt mengde av de ulike grupper alkohol. Kommunestyret vedtok den å delegere til rådmannen myndighet fra og med 1999 til å fastsette bevillingsavgifter for skjenkebevilling med hjemmel i Alkohollovens 7-1 jfr. kapittel 6 i forskrift av 8. juni 2005 nr. 538 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. Side 10 av 53

11 Sak 25/11 Internkontroll: Alkoholforskriftens kapittel 8 - Internkontroll - sier at innehaver av skjenkebevilling skal føre internkontroll dvs. systematiske tiltak som skal sikre at virksomhetens aktiviteter planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med den virksomheten som drives i henhold til bevillingen, alkoholloven og bestemmelser fastsatt i medhold av alkoholloven. Internkontrollen skal tilpasses virksomhetens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold. Internkontrollen skal dokumenteres i den form og i det omfang som er nødvendig på bakgrunn av virksomhetens størrelse, og dokumentasjon skal til enhver tid være oppdatert og tilgjengelig for kontrollmyndighetene. Vurdering: Under henvisning til det som fremgår under saksopplysninger, tilrår saksbehandler at serveringsbevilling blir gitt. Saksbehandler tilrår også at omsøkte skjenkebevilling blir gitt for kommende bevillingsperiode (som utløper ). Side 11 av 53

12 Sak 26/11 SERVERINGS- OG SKJENKEBEVILLING - LENSVIK RESTAURANT Saksbehandler: Tove Kristin Selbæk Arkiv: U63 Arkivsaksnr.: 11/405 Saksnr.: Utvalg Møtedato 26/11 Kommunestyret Innstilling: A. 1. I henhold til Serveringslovens 3 gis Lensvik Restaurant v/tove Iversen Narci serveringsbevilling. 2. Som serveringslokale godkjennes serveringsstedets innvendige lokaler, samt veranda og plen på sydsiden mot sjøen. Utvendig område skal avgrenses og sikres. 3. Serveringstiden for den utvendige lokalitet: I samsvar med Retningslinjer for salgsog skjenkebevilling i Agdenes. B. 1. Lensvik Restaurant v/tove Iversen Narci gis alminnelig bevilling for skjenking av øl, rusbrus, vin og brennevin. 2. Skjenketid/fortæringstid i samsvar med Forskrift om salgs-, skjenke- og åpningstider i Agdenes. C. 1. For skjenking etter pkt. B 1 og 2 godkjennes som skjenkelokale serveringsstedets innvendige lokaler. 2. Veranda og plen på sydsiden, med avgrensing og sikring, godkjennes som skjenkested. Skjenketid/fortæringstid i samsvar med Forskrift om salgs-, skjenke- og åpningstider i Agdenes. D. Tove Iversen Narci godkjennes som styrer (etter punktene A, B og C) og Mehmet Kar godkjennes som stedfortreder (etter pkt. B og C). E. Skjenkebevillingen gjelder fram til Vedlegg: (ikke trykket) 1. Søknad om serverings- og skjenkebevilling, datert Nøkkelopplysninger fra Enhetsregisteret av Bevis på avlagt kunnskapsprøve om Alkoholloven den Tove Iversen Narci. 4. Bevis på avlagt etablererprøve i henhold til Serveringsloven for Tove Iversen Narci. 5. Bevis på avlagt kunnskapsprøve om Alkoholloven den for Mehmet Kar. 6. Attest om restanse på skatt/avgift m.v. av fra Trondheim Kemnerkontor. 7. Uttalelse fra sosialtjenesten av Melding til mattilsynet av Politiets uttalelse av Saksopplysninger: Side 12 av 53

13 Sak 26/11 Den søker Lensvik Restaurant v/tove Iversen Narci om serveringsbevilling etter Serveringsloven av , og skjenkebevilling etter Alkoholloven av Virksomheten planlegges drevet i samme lokaler som bl.a. Lensvik Kafé og Bar drev sin virksomhet. Eier av eiendommen gnr. 89/31 er Svanhild Haarberg. Leieforholdet er bekreftet muntlig av utleier den Serveringsstedet anfører åpningstid kl mandag torsdag samt søndag og fredag og lørdag. Det søkes om alminnelig bevilling for skjenking av øl, rusbrus, vin og brennevin både for den innvendige og utvendige lokalitet. Skjenke- og serveringsvirksomheten oppgis å være enkeltpersonforetak, med Tove Iversen Narci som styrer. Mehmet Kar oppgis som stedfortreder. Stedets driftskonsept går ut på drift av pub og spiserestaurant. SERVERINGSBEVILLING: Iflg. serveringslovens 4 skal serveringsstedet ha en daglig leder som har det reelle ansvar for den daglige drift av stedet. Daglig leder må være myndig. 5 bestemmer at stedets daglig leder må ha gjennomført etablererprøve som dokumenterer kunnskap som økonomistyring og lovgiving vedr. serveringsloven, skatte- og avgiftslovgivningen, regnskapslovgivningen, konkurslovgivningen, arbeidsmiljølovgivningen og alkoholloven. Søknaden oppgir Tove Iversen Narci som daglig leder. Narci har avgitt godkjent etablererprøve Iflg. lovens 8e skal foreligge skatteattest for den hvis regning serveringsstedet skal drives. Attesten er mottatt uten restanser. Før søknad om serveringsbevilling avgjøres skal det etter lovens 9 innhentes uttalelse fra politiet om det foreligger forhold relatert til bevillingshavers vandel og ellers om forhold som politimessige hensyn gjør det utilrådelig at serveringsbevilling gis. Det er den mottatt dokumentasjon fra Politiet der de ikke har noen merknader til bevillingssaken. Mattilsynet skal godkjenne virksomheten i forhold til loven og forskrifter om helse, hygiene og næringsmidler. Melding til mattilsynet er gitt den Lovens 15 om åpningstider bestemmer at normalåpningstiden for serveringssteder uten alkoholservering er opphørt og åpningstidene kan etter dette fastsettes i lokal forskrift. Kommunestyret har den , sak nr. 33/09, vedtatt forskrift om salgs- skjenke- og åpningstider for serveringssteder med og uten alkoholservering. Iflg. delegasjonsreglementets pkt. 5.C.2.18 ligger myndighet til å gi serveringsbevilling til hovedutvalget for næring og drift. Denne søknaden gjelder også skjenkebevilling hvor myndigheten tilligger kommunestyret, og da serveringsbevilling for en virksomhet må foreligge før skjenkebevilling kan gis, fremmes også saken om serveringsbevilling for kommunestyret. SKJENKEBEVILLING: I samsvar med Alkohollovens 1-4a må et skjenkested som hovedregel ha serveringsbevilling i henhold til Serveringsloven av Etter Alkohollovens 1-4 b skal skjenkebevilling gis Side 13 av 53

14 Sak 26/11 til den for hvis regning virksomheten drives, altså er Lensvik Restaurant v/ Tove Iversen Narci bevillingshaver. Kommunal bevilling til skjenking av alkoholholdig drikk kan gis for perioder for inntil 4 år, og med opphør senest 30. juni året etter at nytt kommunestyre tiltrer, jf. lovens 1-6. Før søknad om bevilling avgjøres av kommunestyret, skal det i henhold til 1-7 innhentes uttalelse fra sosialtjenesten og politiet. Uttalelsene er mottatt uten anmerkninger. Iflg. lovens 1-7c skal for hver bevilling utpekes en styrer med stedfortreder som må godkjennes av bevillingsmyndigheten. Det kan gjøres unntak fra kravet om stedfortreder når det vil virke urimelig bl.a. av hensyn til skjenkestedets størrelse. Styrer/stedfortreder må være over 20 år og ha dokumentert kunnskap om alkoholloven og bestemmelser gitt i medhold av denne. Som stedfortreder er oppgitt Mehmet Kar. Styrer har avlagt kunnskapsprøve om alkoholloven og stedfortreder har avlagt samme prøve Iflg. lovens 1-8 kan kommunestyret i bevillingsperioden inndra en bevilling for resten av bevillingsperioden eller for kortere tid dersom forutsatte vilkår ikke lenger er oppfylt, eller dersom bevillingshaver ikke oppfyller sine forpliktelser etter Alkoholloven eller bestemmelser gitt i medhold av denne, eller ved overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av annen lovgiving når bestemmelsene har sammenheng med denne lovens formål. Det vises her til kommunestyrets vedtak om Retningslinjer for kontrollvirksomhet og sanksjoner ved brudd på alkoholloven vedr. salgs- og skjenkebevillinger. 1-9 gir bestemmelser om kontroll med skjenkingen. Hovedutvalget for oppvekst og levekår fungerer som kontrollutvalg. Kommunen har avtale med privat firma om utøvelse av den faktiske kontroll på salgs- og skjenkesteder i det omfang kontrollutvalget bestemmer. Lovens 4-2 gir rammer for omfanget av skjenkebevillingen. Den kan gjelde en, flere eller alle typer alkoholholdige drikker. Bevilling for brennevin kan bare gis dersom det også er gitt bevilling for øl og vin. Bevilling for vin kan bare gis dersom det er gitt bevilling for øl. Den kan være alminnelig eller bare gjelde deltagere i sluttet selskap. Bevillingen gjelder for nærmere bestemte lokaler og bestemt type virksomhet. Den kan for en enkel anledning utvides til å gjelde også utenfor skjenkestedet. Skjenketid/fortæringstid: Det vises til pkt. 2 i Forskrift om salgs-, skjenke- og åpningstider i Agdenes og Retningslinjer for salgs- og skjenkebevillinger i Agdenes kommune. Bevillingsavgift: For skjenkebevilling skal det betales en årlig bevillingsavgift som tilfaller kommunen, jfr. 7-1, og avgiften beregnes i forhold til omsatt mengde av de ulike grupper alkohol. Kommunestyret vedtok den å delegere til rådmannen myndighet fra og med 1999 til å fastsette bevillingsavgifter for skjenkebevilling med hjemmel i Alkohollovens 7-1 jfr. kapittel 6 i forskrift av 8. juni 2005 nr. 538 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. Internkontroll: Side 14 av 53

15 Sak 26/11 Alkoholforskriftens kapittel 8 - Internkontroll - sier at innehaver av skjenkebevilling skal føre internkontroll dvs. systematiske tiltak som skal sikre at virksomhetens aktiviteter planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med den virksomheten som drives i henhold til bevillingen, alkoholloven og bestemmelser fastsatt i medhold av alkoholloven. Internkontrollen skal tilpasses virksomhetens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold. Internkontrollen skal dokumenteres i den form og i det omfang som er nødvendig på bakgrunn av virksomhetens størrelse, og dokumentasjon skal til enhver tid være oppdatert og tilgjengelig for kontrollmyndighetene. Vurdering: Under henvisning til det som fremgår under saksopplysninger, tilrås at serveringsbevilling blir gitt og at styrer og stedfortreder godkjennes. Det tilrås også at omsøkte skjenkebevilling blir gitt for resten av inneværende bevillingsperiode. Side 15 av 53

16 Sak 27/11 SLUTTBEHANDLING - ENDRING AV REGULERINGSPLAN GNR 1/1 Saksbehandler: Siv C. Westby Arkiv: BOKS REG.PLAN Arkivsaksnr.: 11/173 Saksnr.: Utvalg Møtedato 49/11 Formannskapet /11 Kommunestyret Innstilling: Med hjemmel i plan-og bygningslovens foreslås følgende reguleringsendring i Reguleringsplan for Agdenes gnr.1 bnr.1, vedtatt : Tomtene 4, 5 og 6 på østsida av vegen, flyttes slik at de blir liggende som vist i høringsforslaget, jf. sak FMS 29/11. Reguleringsbestemmelsenes 7 endres i samsvar med dette. Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 49/11 Behandling: Forslag i møtet: Ingen. Votering: Enstemmig som rådmannens innstilling. Vedtak: Med hjemmel i plan-og bygningslovens foreslås følgende reguleringsendring i Reguleringsplan for Agdenes gnr.1 bnr.1, vedtatt : Tomtene 4, 5 og 6 på østsida av vegen, flyttes slik at de blir liggende som vist i høringsforslaget, jf. sak FMS 29/11. Reguleringsbestemmelsenes 7 endres i samsvar med dette. Vedlegg: 1. Reguleringsplan for Agdenes gnr.1 bnr.1 vedtatt (kart og bestemmelser) 2. Reguleringsplan, kart og bestemmelser endret i samsvar med formannskapets anbefaling i sak 49/11 Saksopplysninger: Formannskapet vedtok i møte den sak 29/11 på legge ut forslag til endring av reguleringsplan for gnr.1 bnr. 1 Agdenes, til offentlig ettersyn. Endringen går ut på å flytte tre regulerte tomter, tomt nr. 4, 5 og 6, i plan vedtatt , slik at de blir liggende på østsida av eksisterende høyspentlinje med avkjørsel fra regulert veg V9, jf. vedlagt planforslag. Endringa medfører også ei justering av tomt 4 og at ny adkomst fra FV9 legges mellom tomtene og høyspentlinja, under fareområde høyspent. Side 16 av 53

17 Sak 27/11 Plansituasjonen i området Reguleringsplan for Agdenes del av gnr.1 bnr.1, ble vedtatt den I gjeldende plan ligger deler av tomt 5 under fareområde- høyspent. Alle tre tomter vil, med omsøkte endring, bli liggende utenfor fareområde høyspent. Offentlig ettersyn Endringsforslaget ble oversendt sektormyndigheter og naboer for uttalelse i brev datert , og høringsfrist ble satt til (Fylkesmannen fikk innvilget utvidet høringsfrist pga. ferieavvikling). Kommunen har kun mottatt uttalelser fra sektormyndighetene, og ingen naboer / hytteeiere har kommet med merknader. Brev fra Sør-Trøndelag fylkeskommune datert : Minner om den generelle aktsomhetsplikten etter 8 i kulturminneloven. Dersom en under opparbeidingen skulle støte på noe spesielt i grunnen (fredet kulturminne) må arbeidet stanses og fylkeskommunen varsles. Ingen vilkår for egengodkjenning. Brev fra fylkesmannen i Sør-Trøndelag datert :Miljøvernavdelinga er skeptisk til at at tomtene blir lagt i ei rekke mot sjøen slik at de kan fremstå som et hinder mot strandarealene nedenfor. Ingen vilkår for egengodkjenning. 2. gangs behandling i formannskapet Planforslaget med innkomne merknader ble lagt fram for 2. gangs behandling i formannskapet i sak 49/11 den , og formannskapet fattet følgende vedtak: Med hjemmel i plan-og bygningslovens foreslås følgende reguleringsendring i Reguleringsplan for Agdenes gnr.1 bnr.1, vedtatt : Tomtene 4, 5 og 6 på østsida av vegen, flyttes slik at de blir liggende som vist i høringsforslaget, jf. sak FMS 29/11. Reguleringsbestemmelsenes 7 endres i samsvar med dette. Reguleringsplankart og bestemmelser er endret i samsvar med formannskapets vedtak, og følger saken som trykt vedlegg til kommunestyrets behandling. Vurdering: Vegetasjonskart viser at arealene der tomtene ønskes etablert er åpen fastmark; fjell i dagen med lavere vegetasjon. Ingen av tomtene vil berøre dyrket mark, det samme gjelder den nye adkomstvegen fram til tomtene. Arealet der tomtene ligger pr. dato foreslås regulert tilbake til landbruk, slik tilgrensende areal er regulert. Gjeldende bestemmelser ang. FV3 vil gjelde for den omlagte adkomstvegen som fortsatt får benevnelsen FV3, og 7 i bestemmelsene justeres i forhold til dette. Foreslåtte endringer med omlegging av veg og justert plassering av tomter, vil etter en administrativ vurdering ikke være i strid med de hensyn reguleringsplanen skal ivareta. Ingen av tomtene som ønskes flyttet er fradelt eller solgt pr. dato, og adkomstvegen FV3 er ikke etablert. Side 17 av 53

18 Sak 27/11 Ingen av hyttetomtene vil komme i konflikt med 100-metersbeltet mot sjøen, og alle tomtene vil bli liggende utenfor fareområde høyspent. Hvor vidt tomtene vil danne et større hinder i forhold til strandarealene, ved at de legges parallelt med strandlinja, mener administrasjonen er av mindre betydning da de ligger utenfor 100-metersbeltet mot sjø. Tomtene vil imidlertid bli liggende noe eksponert, oppe på en rygg med forholdsvis lav vegetasjon. Reguleringsbestemmelsene åpner for hytter i 1 etg. med hems. Det vil være av vesentlig betydning at man overholder dette for disse hyttene, og det bør ikke gis dispensasjon i forhold til høyde. Det foreslås at reguleringsendringa vedtas i samsvar med formannskapets anbefaling. Side 18 av 53

19 Sak 28/11 SLUTTBEHANDLING - REGULERINGSPLAN FOR EIENDOMMEN GNR 24/1 Saksbehandler: Siv C. Westby Arkiv: BOKS REG.PLAN Arkivsaksnr.: 06/379 Saksnr.: Utvalg Møtedato 47/11 Formannskapet /11 Kommunestyret Innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningslovens vedtas reguleringsplan for Løvneset del av gnr.24 bnr.1, planbeskrivelse, reguleringsbestemmelser og reguleringsplankart jf. vedtak i sak FMS 47/11 den samt med endret adkomsttrase til gnr.24/1/4 og 24/16, vist på kart datert Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 47/11 Behandling: Forslag i møtet: Ingen. Votering: Enstemmig som rådmannens innstilling. Vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningslovens anbefales at reguleringsplan for Løvneset del av gnr.24 bnr.1, høringsforslag jf. sak 39/11 den vedtas med de endringer som er nevnt over: Naustområdene N4-N6 i Strandplan for Verrafjorden, vises som eksisterende byggeområder med bestemmelse om at utvidelse og flere naust innen områdene ikke er tillatt. Naustområdene gis en betegnelse; N1-N6. Det tas inn i reguleringsbestemmelsene til det byggeområde- naust der det er åpnet for brygge i sjøen utenfor, at det tillates bryggekonstruksjon på land, etter godkjent byggesøknad. Endringene utføres på kart og bestemmelser før saken legges fram for sluttbehandling i kommunestyret. Vedlegg: 1. Reguleringsplan for Løvneset revidert jf. vedtak i sak FMS 47/10 2. E-post av og kart med endret adkomsttrase til gnr.24/1/4 og 24/16, kart datert Saksopplysninger: Formannskapet vedtok i møte den å legge ut forslag til reguleringsplan for Løvneset hytteområde, gnr.24 bnr.1 til offentlig ettersyn. Side 19 av 53

20 Sak 28/11 Om planforslaget Planforslaget tar utgangspunkt i planarbeidet som ble startet i 2006, men som ble stanset pga. uenighet om ny hyttetomt nedenfor vegen (mellom sjø og veg). I dette planforslaget er den omstridte tomta flyttet til østsida av vegen. Planforslaget omfatter 3 nye hyttetomter i tillegg til 13 eksiterende hyttetomter hvor kun en av de eksisterende tomtene ikke er bebygd (gnr.24 bnr.8). Alle de tre nye tomtene ligger på østsida av vegen. Arealet mellom hyttene er foreslått regulert til friluftsformål. Med unntak av ei eksiterende tomt på vestsida av vegen og tre eksisterende tomter på østsida, er det regulert kjøreadkomst fram til tomtene. Veg 1, 2, 3 og 4 er felles private veger, mens stikkveg inn til den enkelte tomt er privat. For de tomtene det ikke er regulert veg til, ansees det å bli for omfattende terrenginngrep og / eller ikke ønskelig å etablere veg, og adkomsten er derfor vist med sti. Et eksisterende naustområde ved sjøen er regulert til byggeområde naust. Dette er en videreføring av naustområdene som inngår i Strandplan for Midtre Verrafjord, vedtatt i Det er tatt inn i forslaget til reguleringsbestemmelser at det kan tillates en felles, privat flytebrygge med forbindelse til fast brygge på land. Området er befart av fylkeskommunen v/arkeolog i 2006, men det ble ikke påvist fredede eller verneverdige kulturminner i planområdet Høringsuttalelser Planforslaget ble lagt ut til offentlig ettersyn og oversendt sektormyndigheter og berørte med høringsfrist Under følger en kort oppsummering og ev. administrativ kommentar (uttalelsene følger saken som trykte vedlegg). Sør-Trøndelag fylkeskommune, brev datert : Det ble ved befaring ikke observert automatisk fredete kulturminner på landsida., men det minnes om den generelle aktsomhetsplikten etter 8 i kulturminneloven. Dersom en under arbeid skulle støte på noe spesielt i grunnen (mulig fredet kulturminne), må arbeidet stanses og fylkeskommunen varsles. Ingen vilkår for egengodkjenning. NTNU, Seksjon for arkeologi og kulturhistorie, brev datert :Har vurdert tiltakene i planforslaget med henblikk på kulturminner under vann. Med henvisning til kulturminnelovens 14 skal tiltakshaver vise aktsomhet og det er meldeplikt ved mistanke om eller påvisning av kulturminner under vann, under arbeidene. Karl Henrik Thesen, brev mottatt (eier av gnr.24 bnr.10):bemerker at tomta gnr.24 bnr.0 er benevnt som punktfeste, og påpeker at dette ikke er riktig da den er opprettet ved skylddelingsforretning. Det reises spørsmål om hvem den planlagte fellesbrygga skal være felles for. Viser til avslag på sin egen søknad om utsetting av flytebrygge. Viser også til tinglyst situasjonskart fra hvor rettigheter er tinglyst. Administrativ kommentar: brevet ble besvart av kommunen den Begrepet punktfeste var brukt feil i høringsbrevet. Eier av 24/10 har i ettertid kommet med kart som viser tomtegrensene i hht. skylddelingsforretningen. Det foreslås at tomta i sin helhet legges inn som byggeområde-fritidsbebyggelse, slik det er gjort med de andre eksisterende tomtene der grenseforløpet er kjent. Brygga det foreslås åpnet for i planen, vil være felles for det regulerte hytteområdet. Thesen har i møte med administrasjonen redegjort for sin tidligere søknad om bl.a. flytebrygge utenfor eget naust. Thesen sa i møtet at han ikke var i mot planlagt brygge, men at den ikke var tjenlig for han siden hans naust ikke ligger innenfor dette området. Problemstillingen tas opp som egen sak. Side 20 av 53

21 Sak 28/11 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, brev datert : Ingen merknader. Formannskapets behandling i sak 47/11 Planforslaget med innkomne høringsuttalelser ble lagt fram for behandling i formannskapet den sak 47/11. Det var gjort følgende administrative vurderinger som ble lagt fram for utvalget: Naust I strandplanen for Midtre Verrafjord, vedtatt i 1976, er det vist flere naustområdet i området det nå fremmes plan for; N4, N5, N6 og N7. Det er kun området N7 som er videreført i planen. I området N4 er det oppført ett naust, i området N5 to naust, i området N6 ett naust og i N7, som inngår i planen, er det pr dato sju naust samt noe ubebygd areal, anslagsvis med plass to tre nye naust. Områdene N4-N6 er i planforslaget regulert til friluftsformål, men bør reguleres til eksisterende naustområde med tilhørende bestemmelse om at det ikke er tillatt med utvidelse eller flere bygg. Det foreslås at områdene gis betegnelsen N1 N6. Brygger Det er av nausteier på gnr.24 bnr.10 reist en problemstilling i forhold til at det kun tillates ei felles brygge for planområdet. Det påpekes at denne er lite tjenlig for de som har naust andre steder i det regulerte naustområdet. I praksis er det muligens naustet tilhørende 24/10 som ligger vanskeligst til i forhold til adkomst, og det foreslås at man kommer til enighet med kommunen om en type trapp/landgang som plasseres mellom land og eksisterende båtutsett fra naustet. Dette må behandles som egen sak. Generelt er det slik at mange vil ønske egne flytebrygger / brygger, noe som ikke er forenelig med det generelle bygge- og deleforbudet i strandsona der intensjonen er å holde strandsona mest mulig inngrepsfri. Foreslått felles brygge i tilknytning til det regulerte naustområdet anbefales. Det tas inn i bestemmelsene til naustområdet at det åpnes for brygge, og at denne er felles for planområdet. Formannskapet vedtok følgende : Med hjemmel i plan- og bygningslovens anbefales at reguleringsplan for Løvneset del av gnr.24 bnr.1, høringsforslag jf. sak 39/11 den vedtas med de endringer som er nevnt over: Naustområdene N4-N6 i Strandplan for Verrafjorden, vises som eksisterende byggeområder med bestemmelse om at utvidelse og flere naust innen områdene ikke er tillatt. Naustområdene gis en betegnelse; N1-N6. Det tas inn i reguleringsbestemmelsene til det byggeområde- naust der det er åpnet for brygge i sjøen utenfor, at det tillates bryggekonstruksjon på land, etter godkjent byggesøknad. Endringene utføres på kart og bestemmelser før saken legges fram for sluttbehandling i kommunestyret. Vurdering: Side 21 av 53

22 Sak 28/11 Eier av gnr.24 bnr.1 fnr.4 har tatt kontakt kommunen angående bygging av veg fram til sin hytte. Hytteeier gjorde oppmerksom på at kabeltraseen i forbindelse med vann- og avløp går noe lenger nord enn regulert adkomstveg, og at det vil være naturlig å benytte denne traseen til adkomst. Hytteeieren har også vært i kontakt med eier av gnr.24 bnr.16 for å spørre om han ev. var interessert i å benytte denne adkomstvegen, noe vedkommende var. Det blir dermed naturlig med en avstikker tilgnr.24 bnr.16. Grunneier har muntlig gitt sitt samtykke til traseendringa, og skriftlig tillatelse er under vegs. Administrativt foreslås å ta inn denne endringa i planen før endelig godkjenning selv om det ikke har vært ute til offentlig ettersyn. Aktsomhetsplikten i forhold til kulturminner vil fortsatt gjelde jf. fylkeskommunens uttalelse, og det er ikke gjort registreringer i området. Det anbefales at reguleringsplanen vedtas i samsvar med formannskapets innstilling og med endring av adkomsttrase til gnr.24/1/4 og 24/16, vist på kart datert Side 22 av 53

23 Sak 29/11 UTEOMRÅDE LYSHEIM Saksbehandler: Bertil Meland Arkiv: 223 D11 Arkivsaksnr.: 10/459 Saksnr.: Utvalg Møtedato 43/11 Formannskapet /11 Kommunestyret Innstilling: Kommunestyret slutter seg til arbeidsgruppas forslag til tiltak innenfor uteområdet på Lysheim, og som omfatter følgende hovedpunkter i uprioritert rekkefølge: 1. Gammel lærerbolig rives 2. Inngjerdet barnehageområde utvides østover 3. Ny ballbinge legges nord for utvidet barnehageområde (inkl lærerboligtomta) 4. Dagens sandkasse omgjøres til lekeområde 5. Asfaltering av adkomstveg til ballbingen Planforslaget framstår tilstrekkelig for å kunne vurderes for finansiering av tiltakene i forbindelse med kommunestyrets budsjettbehandling for Leieavtalen med Agdenes Speidergruppe om lærerboligen sies opp. Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 43/11 Behandling: Forslag i møtet: Ingen. Votering: Enstemmig som rådmannens innstilling. Vedtak: Formannskapet slutter seg til arbeidsgruppas forslag til tiltak innenfor uteområdet på Lysheim, og som omfatter følgende hovedpunkter i uprioritert rekkefølge: 1. Gammel lærerbolig rives 2. Inngjerdet barnehageområde utvides østover 3. Ny ballbinge legges nord for utvidet barnehageområde (inkl lærerboligtomta) 4. Dagens sandkasse omgjøres til lekeområde 5. Asfaltering av adkomstveg til ballbingen Planforslaget framstår tilstrekkelig for å kunne vurderes for finansiering av tiltakene i forbindelse med kommunestyrets budsjettbehandling for Leieavtalen med Agdenes Speidergruppe om lærerboligen sies opp. Vedlegg: Forslag til utenomhusplan Lysheim mv, datert Side 23 av 53

24 Sak 29/11 Brev fra Agdenes Speidergruppe, mottatt her den Saksopplysninger: I sak 14/11 den opprettet formannskapet en arbeidsgruppe for uteområdet på Lysheim, og rådmannen definerte senere arbeidsgruppens oppgaver helt konkret slik: 1. Arbeidsgruppens mandat: a) Utarbeide en utenomhusplan/detaljplan for uteområdene ved Lysheim (Lysheim skole/mølnbukt barnehage). Planen skal beskrive eksisterende og nye tiltak/anlegg, har fokus på universell utforming, helse, miljø, sikkerhet (trafikksikkerhet i forhold til internt på området, adkomstveg og fylkesveg), drifts- og vedlikeholdsmessige hensyn, mv. samt at den bør være realistisk gjennomførbar. b) Avklare bruken/leieavtalen vedr. gnr 5/20 med Agdenes Speidergruppe. 2. Med de tiltak som evt. foreslås skal medfølge kostnadsvurdering/estimat. Arbeidsgruppa har i brev datert oversendt sitt forslag til utenomhusplan samt estimert budsjett, til uttalelse og evt. sluttbehandling. Følgende hovedpunkter fra forslaget refereres: 1. Gammel lærerbolig rives 2. Inngjerdet barnehageområde utvides østover 3. Ny ballbinge legges nord for utvidet barnehageområde (inkl lærerboligtomta) 4. Dagens sandkasse omgjøres til lekeområde 5. Asfaltering av adkomstveg til ballbingen Barnehageområdet kan langt på veg utvides uavhengig av gjennomføring av de andre foreslåtte tiltakene. Totale kostnader alle tiltak er kalkulert til i overkant av 0,5 mill. kr. For detaljer om forslaget vises det til vedlegg. Arbeidsgruppa henvendte seg til Agdenes Speidergruppe, uten å få noen tilbakemelding. I brev mottatt her den har speidergruppen gitt sin tilbakemelding. Fra brevet refereres: Fra høsten er det planlagt speiding igjen, men nå med base i Lensvik, siden det er der speidere og ledere befinner seg akkurat nå. Vi ledere i gruppa har hatt et møte nå hvor vi kom til det følgende: Ved å rive huset mister vi lagerplassen vår og det er et problem. Videre har Agdenes speidergruppe fått penger fra Lerøy for å sette opp en klatrevegg på speiderhuset, det blir jo vanskelig når huset ikke er der. Speidere trenger en plass å holde møtene sine, vi kunne tenkt oss bålstua på Melandsåsen, men vi må få klarsignal der av de som bestemmer over det. Dette betyr da at vi kan være med på at huset rives hvis vi får mulighet til å lagre de tingene vi har (dette innebærer at vi og må ha mulighet å tørke lavvoene etter tur, trenger altså litt takhøyde), videre må vi få lov å sette opp klatreveggen der vi kan bruke den (det må da planlegges litt annerledes en vi i utgangspunktet tenkt), og så må vi ha en plass til å ha speidermøtene våre. Side 24 av 53

25 Sak 29/11 Vurdering: Rådmannen konstaterer at arbeidsgruppa har laget et godt produkt som på tiltakssida gir svar på de utfordringene som gruppa ble gitt. Det er innhentet et detaljert prisgrunnlag for å lage et kostnadsoverslag. Planbeskrivelsen nøyer seg med å fastslå at universell utforming og trafikksikkerhet er hensyntatt. Plandokumentene gir ikke svar på hvorvidt HMS og drifts-/vedlikeholdsmessige forhold er vurdert og ivaretatt. Arbeidsgruppas forslag til hovedpunkter på tiltakssida legges nå fram for politisk behandling. Planforslaget framstår ellers tilstrekkelig for å kunne vurderes for finansiering i forbindelse med kommunestyrets budsjettbehandling for Etter tildeling av midler/finansiering må planforslaget detaljeres, evt. suppleres/justeres og konkurransegrunnlag utarbeides for en etterfølgende anbudsprosess. Ettersom tilbakemelding fra Agdenes Speidergruppe ikke innkom før etter arbeidsgruppa hadde avlevert sin plan, er deres situasjon ikke vurdert av arbeidsgruppa. Rådmannen konstaterer at basen for speidergruppa nå er flyttet til Lensvik. Speidergruppa har en avtale med kommunen om å leie den gamle lærerboligen, men har så langt ikke funnet erstatningslokaler for lagring av utstyret som er oppbevares i boligen. Ettersom det bare er utvidelse av barnehageområdet som er tildelt midler på årets budsjett, vil det sannsynligvis gå noe tid før de andre tiltakene kan gjennomføres, herunder riving lærerbolig. Det foreslås at leieavtalen med Agdenes Speidergruppe sies opp allerede nå. Det vil ikke være hensiktsmessig å koble en løsning for speidergruppas lager-/tørkeutfordringer opp mot en plan for gjennomføring av tiltak for uteområdet på Lysheim. Denne delen av saken er derfor ikke nærmere kommentert her, men må finne sin løsning i en annen sammenheng. Side 25 av 53

26 Sak 30/11 KOMMUNAL VEG TIL MØLNBUKT KAI - OPPRUSTING Saksbehandler: Bertil Meland Arkiv: L81 Arkivsaksnr.: 11/366 Saksnr.: Utvalg Møtedato 30/11 Kommunestyret Innstilling: Kommunestyret ønsker å prioritere opprustning av vegstrekningen fra Mølnhaugan boligfelt til Mølnbukt småbåthavn ved behandling av handlingsprogram (med økonomiplan) og budsjett for kommende planperiode ( ). Vedlegg: Søknad fra Arne Nordgård, datert Kartutsnitt i M=1:2000 Saksopplysninger: I reguleringsbestemmelsene for Synnavikhaugen boligfelt har kommunestyret bl.a. vedtatt følgende rekkefølgebestemmelse: 5.2 F.o.m. 4. hus som bygges i planområdet, vil det bli krav om utbedring av adkomstvegen ned til Mølnbukt småbåthavn. Rådmannen har i et brev til søker datert avvist forventningene om kommunal ressursbruk på veganlegget i tilknytning til utbygging av boligfeltet, ettersom reguleringsplanen viser private løsninger for infrastruktur (med unntak av vannforsyningen), og at det ikke er forhandlet om noen utbyggingsavtale før reguleringsplanen ble vedtatt. Reglene for utbyggingsavtaler er fastlagt i plan og bygningslovens (pbl) kapittel 17 og kan ikke fravikes. Søker har ikke angitt noe kostnadsoverslag eller eventuell priskonsekvens for boligtomtene i Synnavikhaugen for tiltakene på kommunal veg. Av søknaden framgår at utbyggingen av infrastruktur i boligfeltet i Synnavika vil ikke bli igangsatt før det er klart om kommunestyret vil prioritere utbedring av den aktuelle kommunale vegstrekningen. Arbeidet vil etter alt å dømme omfatte utbedring av vegbredde og siktelinjer geometri, regnet fra der asfalten i dag avsluttes i Mølnhaugan boligfelt. Legging av fast dekke er ikke tatt opp som noe tema i denne sammenheng. Vurdering: Side 26 av 53

27 Sak 30/11 Deler av vegen til det planlagte boligfeltet er umatrikulert veggrunn med status som kommunal veg. Rådmannen har for en tid tilbake tatt opp spørsmålet om å nedklassifisere deler av denne vegen til privat veg, ettersom Mølnbuktkaia mistet sin funksjon og ble nedlagt etter at daværende Rv 710 ble åpnet til de ytre delene av kommunen, og det i dag hovedsaklig er en småbåthavn som benytter seg av den siste strekningen av vegen. Under den politiske behandlingen ble spørsmålet utsatt til det foreligger en samlet plan for kommunale veger. Det er 230 meter av vegen via Mølnhaugan boligfelt som holder lav standard og som ikke er blitt prioritert under årlig drift og vedlikehold av kommunens vegnett, ettersom vegen stort sett er til bruk for småbåthavn / private fritidsinteresser. Opprusting av veganlegget har åpenbart en kostnad som går ut over det som kan realiseres fra driftsbudsjettet til vegvedlikehold. Utbedring av veganlegget i kommunal regi kan ikke ses på som en del av boligfeltets byggemodningskostnad, da det vil være i strid med pbls kap. 17. Som et prinsipp bør alle byggemodningskostnader regnes inn ved prosjektering av infrastruktur. I stedet blir det i dette tilfellet et spørsmål om kommunestyret på fritt grunnlag vil prioritere opprusting av denne vegstrekningen i handlingsprogram/økonomiplan og budsjett, og et etterfølgende spørsmål om sommer- og vintervedlikehold. En løsning kan være opprusting og privatisering. Sett fra utbyggers synspunkt, vil behovet for gjennomføring av dette prosjektet for å tilfredsstille reguleringsbestemmelsenes 5. 2, sannsynligvis melde seg i løpet av 2012/2013, men er selvsagt avhengig av etterspørselen etter tomter i boligfeltet. Pr i dag har utbygger 4 interesserte tomtekjøpere. Sett fra kommunens synspunkt er det svært positivt at private investorer finner det økonomisk interessant å opparbeide boligfelt i Agdenes - ikke bare hytteområder. Det er avgjørende for framtidig utvikling at folk bosetter seg i kommunen. Den aktuelle vegstrekningen oppnår en høyere status i drifts- og vedlikeholdssammenheng når det etableres et boligfelt i enden av vegen. Før det eventuelt blir gått inn på å utrede detaljene i dette prosjektet må kommunestyret avgi en erklæring på om det er aktuelt å avsette midler til tiltaket. Side 27 av 53

28 Sak 31/11 BUDSJETTOPPFØLGING RAPPORTERING Saksbehandler: Geir Ove Storstein Arkiv: 153 Arkivsaksnr.: 11/413 Saksnr.: Utvalg Møtedato 31/11 Kommunestyret Innstilling: Rapporten tas til orientering Vedlegg: Ingen. Saksopplysninger: Hovedoversikt for driftsregnskapet pr viser følgende status: Regnskap Reg. budsjett Driftsinntekter Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt 0 0 Andre direkte og indirekte skatter 0 0 Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansinntekter Side 28 av 53

29 Sak 31/11 Renteinntekter, utbytte og eieruttak Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter, provisjoner og andre fin.utg Avdragsutgifter Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Status pr er stort sett i tråd med budsjettet, men det finnes avvik. Brukerbetalinger ligger noe over budsjettert og har sammenheng med større inntekter på sykehjemmet på grunn av overbelegg og noe høyere inntekt på vann- og avløpsgebyr enn budsjettert. Det er et større avvik (merinntekt) på posten overføringer med krav til motytelse. Dette skyldes sykepengerefusjoner på 1 mill som ikke er budsjettert og mer i refundert merverdiavgift med 1 mill. Utgiftssiden følger stort sett budsjettet med unntak av lønnsutgiftene som viser et overforbruk. Dette har blant annet sammenheng med vikarutgifter i forbindelse med sykefravær/permisjoner. Finanstransaksjonene har et bedre resultat enn budsjettert og bidrar til at netto driftsresultat er bedre enn forutsatt i budsjettet. I det følgende kommenteres status for de største avdelingene innen hvert rammeområde, da det er innenfor disse det er viktig å kartlegge avvik. Rammeområde 1. Alle avdelinger følger i stor grad vedtatt budsjett og det er bare mindre avvik. Rammeområde 2. Grunnskole følger budsjettet med et mindre merforbruk på Lensvik skole. Lensvik barnehage har et overforbruk som har sammenheng med større bemanning vår 2011 enn høst Dette er ikke fanget opp i periodisering av budsjettet, og vil rettes opp i løpet av høsten. Sykehjemmet holder budsjett i forhold til netto utgift, men det er til dels store avvik på enkelte poster som vil bli holdt under oppsyn videre. Hjemmetjenestene drives i henhold til budsjett. Tjenesten for funksjonshemma har et merforbruk på kr som skyldes utgifter til vikarer og ekstrahjelp. Utgifter til sosialhjelp ligger kr over budsjett. Rammeområde 3. Sektoren drives innenfor vedtatte budsjettrammer. Rammeområde 4. Skatt og rammetilskudd utvikler seg som forutsatt. Side 29 av 53

30 Sak 31/11 Finansinntektene er noe høyere enn budsjettert, og skyldes større utbytte fra Trønderenergi enn forutsatt, bedre avkastning på finansplasseringer og høyere renteinntekter. Uroen i finansmarkedene fortsetter og det er grunn til å følge utviklingen nøye. Det vises for øvrig til egne rapporter. Selv om sluttresultatet for første halvår er bedre enn budsjettert, må utviklingen følges nøye. Rammene for utgiftene er presset og det kreves derfor nøye kontroll også resten av året. Side 30 av 53

31 Sak 32/11 KONTROLLUTVALGETS RAPPORT TIL KOMMUNESTYRET- EGEN EVALUERING AV ARBEID OG VIRKE Saksbehandler: John Ola Selbekk Arkiv: 216 Arkivsaksnr.: 11/361 Saksnr.: Utvalg Møtedato 32/11 Kommunestyret Kontrollutvalgets innstilling: Kommunestyret tar kontrollutvalgets rapporter om utvalgets virksomhet i valgperioden , og rapport om gjennomført forvaltningsrevisjon til orientering. Vedlegg: Særutskrift av kontrollutvalgets behandling i sak 017/11 den , med vedlegg - Egen evaluering av kontrollutvalgets virke Gjennomført forvaltningsrevisjon valgperioden Saksopplysninger: Det vises til kontrollutvalgets behandling av saken den , saksnr 017/11 (vedlegget). Vurdering: Det vises til kontrollutvalgets behandling av saken den , saksnr 017/11 (vedlegget). Side 31 av 53

32 Sak 33/11 RETNINGSLINJER FOR KONTROLLUTVALGET I AGDENES KOMMUNE Saksbehandler: John Ola Selbekk Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 06/708 Saksnr.: Utvalg Møtedato 33/11 Kommunestyret Kontollutvalgets innstilling: Kommunestyret vedtar Retningslinjer for kontrollutvalget i Agdenes kommune slik de framgår av saken. Vedlegg: Særutskrift av kontrollutvalgets behandling i sak 016/11 den , med vedlegg - Retningslinjer for kontrollutvalget. Saksopplysninger: Det vises til kontrollutvalgets behandling av saken den , saksnr 016/11 (vedlegget). Vurdering: Det vises til kontrollutvalgets behandling av saken den , saksnr 016/11 (vedlegget). Side 32 av 53

33 Sak 34/11 INTERKOMMUNALT TJENESTESAMARBEID OG FOLKEVALGT STYRING I ORKDALSREGIONEN Saksbehandler: John Ola Selbekk Arkiv: 026 &10 Arkivsaksnr.: 10/276 Saksnr.: Utvalg Møtedato 34/11 Kommunestyret Innstilling: a. Tjenestesamarbeid Agdenes kommune ønsker å delta i et forpliktende samarbeid om nye fellestjenester i Orkdalsregionen, i samsvar med det innstillinga fra arbeidsutvalget datert 17 juni 2011 beskriver. Agdenes kommune kommune vil derfor delta i hovedprosjekt høsten 2011 for å avklare organisering av fellestjenester med oppstart fra 2012 eller 2013 på følgende fagområder: IKT Barnevernsvakt Skatteinnkreving Byggesak/kart/oppmåling Brann og redning Agdenes kommune vil videre delta i hovedprosjekt i 2012 eller seinere på følgende fagområder: PP-tjeneste Kulturskole Voksenopplæring Andre tjenester kan komme til etter hvert, etter vedtak i kommunenes/regionens styringsorganer. Framtidig samarbeid organiseres i samsvar med eget vedtak om folkevalgt styring av samarbeidet. Før iverksetting av samarbeidet forelegges hovedprosjekta på alle fagområder for hver enkelt kommune til godkjenning. Agdenes kommune er innforstått med at de kommunene som i dag har samarbeidsordninger med kommuner utenfor regionen, må få tid til å kunne avvikle slike ordninger. Styringsgruppa får fullmakt til å justere og detaljere dette opplegget etter behov når kommunene har behandlet saken i august 2011 å legge nødvendige rammer for hovedprosjektfasen og gi rådmannskollegiet ansvar for detaljplanlegging og gjennomføring Side 33 av 53

34 Sak 34/11 å avklare hvilke økonomiske ressurser som trengs for å gjennomføre hovedprosjektarbeidet og til å utligne dette på deltakerkommunene å fastsette framdrift og frister, herunder hva som er tjenlig innfasing av IKT-samarbeidet og hvordan oppstart på andre fagområder henger sammen med utviklinga innenfor IKT å innstille til likelydende vedtak i deltakerkommunene om tilslutning og oppstart b. Folkevalgt styring Agdenes kommune ønsker å delta i et forpliktende samarbeid i Orkdalsregionen, underlagt folkevalgt styring, i samsvar med det innstillinga fra arbeidsutvalget datert beskriver. Agdenes kommune forplikter seg til å delta i et videre utredningsarbeid knyttet til ei mulig etablering av en samkommune, evt ei vertskommuneløsning med folkevalgt nemnd. Utredninga skal skissere fordeler og ulemper med de to modellene. Agdenes kommune vil derfor delta aktivt i et omfattende arbeid høsten 2011 for å avklare organiseringa og styringa av samarbeidet. Det skal utarbeides forslag til konkrete samarbeidsavtaler, som trenger godkjenning av departementet og skal vedtas i kommunene før 1. januar Forslag til delegering av myndighet fra kommunene til interkommunale folkevalgte organer legges fram til behandling samtidig med samarbeidsavtalene. Styringsgruppa får fullmakt til o å justere og detaljere arbeidsopplegget etter behov når kommunene har behandlet saken i august 2011 o å avgjøre om det er grunnlag for å gå videre i arbeidet med å etablere en samkommune, evt ei vertskommuneløsning med folkevalgt nemnd. o å legge nødvendige rammer for det videre arbeidet og gi rådmannskollegiet ansvar for detaljplanlegging og gjennomføring o å avklare hvilke økonomiske ressurser som trengs for å gjennomføre arbeidet og til å utligne dette på deltakerkommunene o å fastsette framdrift og frister o å forberede konstituering av nye folkevalgte organer o å innstille til likelydende vedtak i deltakerkommunene om tilslutning og oppstart Vedlegg: - Styringsgruppas innstilling om tjenestesamarbeid, (10/276-32) - Styringsgruppas innstilling om folkevalgt styring, * Vedlegg 1: Ny organisering i Værnesregionen * Vedlegg 2: Utdrag fra NIVI-notat nr 5/2010 Saksopplysninger: Side 34 av 53

35 Sak 34/11 Ni av kommunene i Orkdalsregionen Agdenes, Frøya, Hemne, Hitra, Meldal, Orkdal, Rindal, Skaun og Snillfjord deltar i et prosjekt for utvikling av framtidig tjenestesamarbeid og tilhørende folkevalgt styring av interkommunalt samarbeid. Forprosjektfasen ble gjennomført i første halvår 2011, og før en går videre med hovedprosjektfasen, må rammene for dette godkjennes av alle deltakerkommunene. Det er i den sammenheng utarbeidet et felles saksframlegg som legges fram for kommunestyrene. Prosjektleder Sivert Dombu har utarbeidet saksframlegget. Rådmannens innstilling til vedtak her er identisk med innstillinga til vedtak som styringsgruppa for prosjektene vedtok i møte Grunnlaget for prosjektarbeidet nå i 2011 er ei felles intensjonserklæring som ble vedtatt i alle ni kommunestyrer i 2010, og som bl.a. sier at: Etter kommunevalget i 2011 skal det med utgangspunkt i at medlemskommunene skal bestå som egne kommuner - være etablert et helhetlig og forpliktende samarbeid om administrative støttefunksjoner, kompetansekrevende tjenester og plan- og utviklingsoppgaver som best kan løses gjennom samarbeid i Orkdalsregionen. Styringsgruppa består av ordførere og rådmenn i de ni prosjektkommunene. På sitt møte i Rindal vedtok styringsgruppa enstemmig ei felles innstilling som sendes til kommunene, med tilråding om at kommunestyrene innen fatter likelydende vedtak. Til grunn for vedtaket i styringsgruppa lå innstilling fra arbeidsutvalget datert , i form av ett dokument om tjenestesamarbeid og ett om folkevalgt styring. Disse to dokumentene redegjør for arbeidet så langt og følger som vedlegg her, men nå oppdatert med styringsgruppas endelige innstilling. Ytterligere grunnlag finnes i rapporter fra åtte ulike forprosjektgrupper avgitt i mai 2011 og i de ni kommunestyrenes drøftinger våren 2011 av framtidig folkevalgt styring av samarbeidet i regionen. Styringsgruppa viser i sitt vedtak til intensjonserklæringa ovenfor, som ble vedtatt av alle kommunestyrene i Gruppa anbefaler at de ni prosjektkommunene forplikter seg til å delta i et videre arbeid med å utvikle tjenestesamarbeid på utvalgte fagområder etablere helhetlige styringsorganer for drifts-, forvaltnings- og utviklingsoppgaver i regionen Vurdering: Hovedprosjekt med fem fagområder høsten 2011: Gjennom å vedta innstillinga forplikter hver kommune seg til å delta aktivt i et hovedprosjekt høsten 2011 for å avklare organisering av fellestjenester med oppstart fra 2012 eller 2013 på de fem prioriterte fagområdene IKT, barnevernsvakt, skatteinnkreving, byggesak/kart/oppmåling og brann/redning. Det gjennomføres et delprosjekt for hvert fagområde. I 2012 eller seinere følger tilsvarende delprosjekt for PP-tjeneste, kulturskole, voksenopplæring og eventuelle nye fagområder som kommunene bestemmer seg for å ta med. Etter at kommunene har behandlet saken i august-september 2011, må styringsgruppa justere opplegget for hovedprosjektfasen etter behov. Styringsgruppa avklarer også hvilke økonomiske ressurser som trengs for å gjennomføre hovedprosjektarbeidet og utligner dette på Side 35 av 53

36 Sak 34/11 deltakerkommunene. Det forutsettes at rådmannskollegiet får ansvar for detaljplanlegging og gjennomføring. Arbeidet med hovedprosjektet er utvilsomt mer ressurskrevende enn forprosjektarbeidet, og mye taler for at rådmennene sjøl bør ha ei mer aktiv rolle i denne fasen. Andre deltakere vil naturlig kunne være fagfolk fra kommunene, tillitsvalgte og i noen tilfeller eksterne rådgivere. Når det foreligger nye prosjektrapporter på de ulike fagområdene, vil disse bli lagt fram for hver enkelt kommune til godkjenning og vedtak om tilslutning, før nye felles tjenester kan etableres og settes i verk. De kommunene som i dag har samarbeidsordninger med kommuner utenfor regionen, må få tid til å kunne avvikle slike ordninger. I samråd med fylkesmannen må det legges opp et målretta arbeid med å skaffe eksterne midler til forberedelse og gjennomføring. Det er ikke uten videre gitt at kommunene på kort sikt vil oppnå reduserte kostnader med å gå inn i omfattende samarbeid. Gevinsten vil trolig heller komme i form av økt kvalitet på tjenestene og tiltak for å unngå merkostnad som kommunene hver for seg ville kunne få om de ikke samarbeider. Fordeling av felles kostnader er en kilde til løpende diskusjon i de fleste kommunesamarbeid. Med godt forarbeid i hovedprosjektfasen vil det likevel trolig være mulig å bli enige om fordelingsprinsippene og dermed redusere behovet for løpende diskusjoner seinere. Det er naturlig at rådmannskollegiet høsten 2011 tar hand om et arbeid med å utvikle prinsipper for kostnadsfordeling for det kommende samarbeidet. Andre viktige spørsmål som må avklares nærmere er bl.a. hvordan administrativt ansvar skal fordeles mellom kommunene, oppmøtested for ansatte, eventuell endring av arbeidsgiveransvar og hvordan helsesamarbeidet i SiO med inntil 13 deltakerkommuner skal innpasses i det øvrige samarbeidet. Videre arbeid med modeller for folkevalgt styring: Gjennom å vedta innstillinga forplikter hver kommune seg til å delta aktivt i et videre utredningsarbeid høsten 2011 for å komme fram til en modell for folkevalgt styring av det framtidige samarbeidet i regionen. Valget av styringsmodell er fortsatt åpent, men styringsgruppa har begrensa det til et valg mellom to alternativ: en samkommune ei vertskommuneløsning med folkevalgt nemnd Avgrensinga til disse to modellene bygger på ei forståelse av at forpliktende samarbeid er umulig uten faste, langsiktige partnere. Lovpålagte tjenester kan ikke flyte i prosjekt, nettverk og løse partnerskap. Felles investeringer og felles tjenesteproduksjon krever avklarte strukturer for beslutninger og styring. Side 36 av 53

37 Sak 34/11 Etter at kommunestyrene har behandlet saken i august-september 2011, må styringsgruppa bekrefte hvordan en skal gå fram videre med de to modellene. Også her er det forutsetninga at rådmannskollegiet får ansvar for detaljplanlegging og gjennomføring. Ei videre utredning kan vise fordeler og ulemper med hver av de to modellene og peke på hvordan de begge konkret kan tilpasses til dagens situasjon og dagens utfordringer i Orkdalsregionen. Ambisjonen er at et omforent opplegg skal vedtas i kommunene før 1. januar Det kan bli behov for å vurdere hvordan et tett og forpliktende kjernesamarbeid med noen kommuner på noen fagområder skal kunne kombineres med anna samarbeid for andre kommuner og fagområder. Kanskje ligger det også til rette for samarbeid i grupper av kommuner med færre enn ni på visse fagområder. Styringsgruppa for helsesamarbeidet i SiO med inntil 13 deltakerkommuner tilrår at SiOsamarbeidet skal organiseres som et vertskommunesamarbeid med folkevalgt nemnd, jfr egen sak om dette. Ei mulig tilnærming til samkommunen kan være å la den utøve regionrådets nåværende oppgaver og ellers få myndighet og oppgaver på et fåtall fagområder fra starten, men etter hvert ta opp i seg stadig nye oppgaver og utvikle seg til å bli ei slagkraftig enhet både for drifts-, forvaltnings- og utviklingsoppgaver i regionen. Med et slikt utgangspunkt bør en eventuell samkommune ha ni deltakerkommuner, eller så mange som mulig, evt kombinert med noe vertskommunesamarbeid og regionråd dersom ikke alle blir med. De seks kommunene i Værnesregionen har i en parallell prosess i første halvår 2011 valgt vertskommuneordninger med folkevalgte nemnder. Det er gjort nærmere rede for dette i et vedlegg til innstillinga her. Folkevalgte nemnder i ei vertskommuneløsning skal utøve lovfesta myndighetsutøvelse knytta til de ulike fagområdene. En nærmere omtale av viktige sider ved vertskommune- og samkommuneorganisering, bygd på et grunnlag fra NIVI Analyse, følger også i et eget vedlagt dokument. En samkommune der alle kommune er med, kan altså også være regionråd og ivareta regionale utviklingsoppgaver. Med ei vertskommuneløsning eller en samkommune der noen velger å stå utenfor, må en derimot ha et regionråd i tillegg. Styringsgruppa må også skissere en modell for styring av de delene av regionsamarbeidet som ikke uten videre faller naturlig inn under vertskommune- eller samkommuneordninger, herunder regionrådsfunksjonen. Videre må det legges fram en skisse til hvordan sekretariatsoppgavene for regionsamarbeidet best kan ivaretas i framtida. Rennebu kommune har valgt å stå utenfor prosjektet, men signaliserer ønske om fortsatt å være en del av det øvrige regionsamarbeidet. Dette må avklares nærmere. Det må utarbeides forslag til konkrete samarbeidsavtaler mellom kommunene og ordlyd for delegering av myndighet fra kommunene til interkommunale folkevalgte organer. Blir det endelige valget samkommune, trengs godkjenning av departementet før oppstart. Side 37 av 53

38 Sak 34/11 Viktige spørsmål som må avklares undervegs er bl.a. myndighet, kompetanse, økonomiske ressurser, demokratisk representasjon, kjønnsbalanse og beslutningsregler. Den politiske styringsmodellen regionen ender på, bør evalueres, kanskje etter tre år. Etablering av nye modeller vil være av nasjonal interesse, og det må derfor søkes om nasjonal finansiering til planlegging, etablering og evaluering. Side 38 av 53

39 Sak 35/11 SAMHANDLINGSREFORMEN I ORKDALSREGIONEN FRAMTIDIG SAMARBEID Saksbehandler: John Ola Selbekk Arkiv: 026 G00 Arkivsaksnr.: 09/631 Saksnr.: Utvalg Møtedato 35/11 Kommunestyret Innstilling: 1. SiO kommunene viderefører lokalt prosjekt inn i en etableringsfase for å: Planlegge endring/styrking av tjenester i egen kommune Delta i utvikling av basismodell for helse- og omsorgstjenester i den enkelte kommune. Vurdere om helse- og omsorgstjenesten er godt nok rustet til å ta imot utskrivningsklare pasienter fra Utrede lokal og regional modell for å ivareta folkehelsearbeid Delta i planlegging av regionale tiltak herunder planlegge og etablere et tilbud om øyeblikkelig hjelp for helse- og omsorgstjenester utenfor åpningstid lokalt og regionalt mot Få på plass tiltak og rutiner som bidrar til bedre samhandling mellom kommunene og mellom kommunene og helseforetaket. Det videre arbeid skal blant annet baseres på anbefalinger fra lokale prosjektledere og det utredningsarbeid som er i gang i SiO 2. Kommunene innfører en felles basismodell for helse- og omsorgstjenesten i den enkelte kommune som skal møte kommende utfordringer. Kommunene tar individuelt utgangspunkt i ståstedsanalyse, gap-analyse, nytt lovverk, politiske og faglige føringer for reformen og resultater fra forskning for å finne fram til hvilke områder som bør styrkes. Basismodellen konkretiseres ytterligere av fagnettverk etter evt. vedtak om å gå sammen i et formalisert samarbeid 3. Styringsgruppen får fullmakt til: Å justere og detaljere arbeidsopplegget etter behov, når kommunene har behandlet saken i august Å legge nødvendige rammer for det videre arbeidet og gi rådmannskollegiet ansvar for detaljplanlegging og gjennomføring. Å fastsette framdrift og frister. Å innstille til likelydende vedtak i deltakerkommunene om tilslutning og oppstart. Side 39 av 53

40 Sak 35/11 4. Styringsgruppen gir rådmannskollegiet i SiO i oppdrag å videreføre arbeidet inntil prosjektet er i en driftsfase. Regional arbeidsgruppe videreføres som ressursgruppe for kollegiet. Rådmannskollegiet gis følgende mandat: Utvikle plan for videreføring av prosjekt fram til drift Utarbeide forslag til avtaler mellom kommunene Forberede grunnlag for forhandlinger mellom helseforetak og kommuner og regionale tilpassninger av avtalene mellom helseforetak og kommunene i regionen (kan gjelde enkeltkommuner, grupper av kommuner og alle kommunene) Videreføre lokale og regionale aktiviteter Videreføre iverksatte tiltak Videreføre delprosjekter som ikke er avsluttet Utvikle plan for driftsfase inkl. organisering og finansiering 5. SiO videreføres inntil 1 mnd etter at permanent driftsorganisasjon er på plass (tentativ 1. juli 2012). Fram til finansieres dette innenfor dagens finansielle ramme. Fra setter kommunene samlet av kr av tildelte samhandlingsmidler til prosjekt ut Rådmannskollegiet i SiO gis mandat til å foreslå egnet finansiell fordelingsnøkkel og presentere dette for styringsgruppen. 6. Følgende tiltak prioriteres fram mot drift: Videreføre møteserie med Helseforetak vedr. avtale og sluttføre avtaleforhandling mellom SiO regionen og Helseforetak innen Rådmannskollegiet i SiO oppretter et forhandlingsutvalg som skal forhandle med Helseforetaket. Forhandlingsutvalg skal gjenspeile geografi og kommunestørrelse. Styringsgruppen fastsetter mandat etter forslag fra rådmannskollegiet i SiO. Rådmannskollegiet i SiO oppnevner representant til fylkesgruppen i forhandlingene mellom kommunene og helseforetaket. Tilrettelegge for etablering av en regional samhandlingsenhet i tilknytning til LiO i samarbeid med Helseforetaket. Første trinn er utlysning av stilling som daglig leder for samhandlingsenheten. Sammen med Helseforetak skal kommunene utrede etablering av en observasjonspost sammen med et eventuelt regionalt tilbud om øyeblikkelig hjelp i tilknytning til LiO. Dette forutsetter finansiering. Tilrettelegge for etablering av en folkehelsekoordinatorfunksjon i region iht ny lov om folkehelse. Samarbeid om kompetanse og IKT er nødvendige forutsetninger for å lykkes i samarbeid. Videreføring av IKT prosjekt. 7. Som styringsstruktur for SiO etableres vertskommunesamarbeid med felles folkevalgt nemnd etter kommunelovens 28 c. Valg av vertskommune(r) avgjøres i den videre prosessen. 8 En videre deltakelse i en etableringsfase i SiO forutsetter at kommunene deltar i hele samarbeidet. Dette forhindrer allikevel ikke lokale tilpassninger i et etablert samarbeid, for eksempel gjeldende praksis i LiO. Side 40 av 53

41 Sak 35/11 Vedlegg: Delrapporter Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (ikke trykket) Lov om folkehelse (ikke trykket) Ståstedanalysen 2010, vedleggene ikke trykket (09/631-33) Scenarieprosess 2030 (09/631-33) GAP-analyse (09/631-33) GAP-analyse Agdenes (09/631-33) Veivalgsprosess 2011 (09/631-33) Lokale prosjektlederes anbefalinger til regional arbeidsgruppe (09/631-33) Veien til SIO helseregion statusrapport , udelt særskilt Delprosjektrapporter Statusrapport 1. halvår for delprosjektet Bedre pasientforløp mellom 1. og 2. linjetjenesten (09/631-33) Folkehelse Rapport (09/631-33) Statusrapport SiO delprosjekt IKT (09/631-33) Forslag fra regional arbeidsgruppe, protokoll fra møte (09/631-33) Referat fra møte i styringsgruppa i Rindal (09/631-33) Saksopplysninger: 13 kommuner - Halsa, Surnadal, Oppdal, Rennebu, Rindal, Orkdal, Agdenes, Hemne, Snillfjord, Hitra, Frøya, Skaun og Meldal - har jobbet sammen om prosjektet for framtidig organisering av Samhandlingsreformen i regionen. Det er i den sammenheng utarbeidet et felles saksframlegg for de omtalte kommunene. Leder for regional arbeidsgruppe, Torgeir Aarvaag, har utarbeidet saksframlegget. Rådmannens innstilling til vedtak er likelydende med den innstilling til vedtak som styringsgruppen (Samarbeidskomiteen for Orkdalsregionen) for prosjektene vedtok i møte Arbeidet med utredning av samhandlingsreformen i Orkdalsregionen startet for litt over 2 år siden. Det ble innledet med en mulighetsstudie, som etter hvert ble gjennomgått i Samarbeidskomiteen for Orkdalsregionen. Samarbeidskomiteen bad deretter om at arbeidet ble videreført. Dette resulterte i at det ble fremmet sak i samtlige 10 kommuner i samarbeidskomiteen samt 3 kommuner i tillegg (Oppdal, Surnadal og Halsa). I saken ble det organisert et prosjekt og nedsatt en gruppe med et utredningsmandat. Dette gjentas ikke her. Regional arbeidsgruppe har arbeidet i henhold til mandat og vedtatt prosjektplan og avga sine forslag til styringsgruppen den 29. juni 2011 i Rindal. Regional arbeidsgruppes forslag ble tilrådd som felles forslag fra kommunene med noen endringer som går på administrativ organisering av videreføring av prosjektet og formell organisering etter kommuneloven. Både forslag fra regional arbeidsgruppe og styringsgruppen forslag følger som vedlegg. Ellers ser en Side 41 av 53

42 Sak 35/11 ingen grunn til å redegjøre for prosessen da den har vært preget av bred involvering og grundig informasjon til kommunestyrene under veis. Gjennomgang av lovverk: I forbindelse med samhandlingsreformen er det produsert en stor mengde informasjon. Det er ikke nødvendigvis enkelt å orientere seg i hva dette egentlig dreier seg om. Samhandlingsreformen er vedtatt i 2 nye lover, Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. og Lov om folkehelsearbeid, som trer i kraft fra og med 1. januar I tillegg er det gjort endringer i en rekke andre lover. Lovverket vil bli utfylt med forskrifter og detaljering av finansieringsordninger. Dette arbeidet har startet. En ser det som nødvendig å gjennomgå hovedtrekkene i de 2 omtalte lovene. Hovedkilde er proposisjonene med tittel: Prop. 91L ( ) Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og sosialtjenesteloven) og Prop.90 L ( ) Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven). Disse utgjør alene rundt 800 sider. Proposisjonene inneholder vurderinger og bakgrunn for lovforslagene. De er ikke vedlagt, men kan hentes fra nettstedet Helseog omsorgsdepartementet. Selve lovtekstene er vedlagt saken. Selv om saksframlegget blir omfattende er en av den oppfatning at sakens karakter krever en grundig behandling som synliggjør kilder hvor den enkelte kommunestyrerepresentant kan gå inn og hente ytterligere informasjon. Samhandlingsreformen er stor nasjonal reform som vil bli faset inn i perioden Helse- og omsorgstjenesteloven: Den nye loven erstatter og harmoniserer dagens kommunehelsetjenestelov og sosialtjenestelov. Det blir nå en felles tjeneste med felles regelverk. Helsepersonelloven vil heretter gjelde for alt personell som arbeider i sektoren også for de som ikke er helsepersonell. Forvaltningsloven skal gjelde med hensyn til enkeltvedtak for bestemte tjenester hvis tjenestene forventes å vare lengre enn 2 uker. Dette er smidigere enn i dag og er gjort for å legge til rette for etablering av tilbud om øyeblikkelig hjelp ved behov for helse- og omsorgstjenester. Loven pålegger kommunene et sørge-for ansvar for helse- og omsorgstjenester. Den er profesjonsnøytral og pålegger ikke kommunene noen bestemt organisering av tjenestene. Kommunene pålegges å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten slik at tjenestene er i samsvar med krav i lov og forskrift. Dette innebærer krav til dokumentasjon både på systemnivå og på tiltaksnivå. Et eksempel på systemnivå vil være en konkret plan med konkrete tiltak og med dokumentasjon på gjennomføring og systematisk forbedring. En beskrivelse av tjenester, kompetanse og organisering er et annet eksempel. Et virkemiddel vil bl.a. være systematiske brukerundersøkelser og forbedringsplaner. På tiltaksnivå dreier det seg om tradisjonelle kvalitetssikringssystemer hvor et system for avvikshåndtering er sentralt. Det lovfestes at kommunene og regionalt helseforetak skal legge til rette for samhandling mellom ulike deltjenester og med andre tjenesteytere, og at kommuner og spesialisthelsetjeneste skal legge til rette for at den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig og koordinerte helse- og omsorgstilbud. Hva er nytt? Følgende kan nevnes: Plikt til å sørge for døgnopphold for pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig hjelp (nytt innebærer en oppgaveoverføring fra helseforetak til kommuner). Side 42 av 53

43 Sak 35/11 Plikt til å tilby døgnopphold for demente (fra 2015) Medfinansiering av somatiske lidelser fra 1. januar % av kostnaden (ex. fødsler, kirurgi, psykiatri og rus). Plikt til å betale for ferdigbehandlede pasienter fra dag en fra 1. januar Krav om kommunal pasientkoordinator for pasienter / brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester (individuell plan vil være et verktøy). Tydeliggjøring av kommunenes ansvar for helsefremmende og forebyggende arbeid (også i folkehelseloven). Dagens kommunelegeordning inkl. fastlegesystemet videreføres, men fastlegens sentrale rolle for å nå målsettingene for reformen tydeliggjøres. Det legges opp til endringer i fastlegeforskriften. Mer skal reguleres i forskriften og mindre i avtaleverket. Det vil i denne forbindelse bli vurdert presiseringer og utdypinger av hvilke tjenester fastlegen har ansvar for å gi innbyggerne på sin liste. Samtidig innføres nasjonale kvalitets og funksjonskrav med tilhørende krav om rapportering. Dette skal øke kvaliteten og sikre at prioriterte oppgaver blir ivaretatt av fastlegene. Det blir et tydeligere nasjonalt rammeverk for fastlegene, noe som kan bidra til bedre kommunal styring. Forsvarlighetskrav på systemnivå. Plikten innebærer at kommunen skal tilrettelegge sin tjeneste slik at den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig og koordinert helse- og omsorgstilbud og slik at helsepersonell som utfører tjenesten blir i stand til å utføre sine lovpålagte plikter. Lovfesting av systematisk kvalitetsforbedringsarbeid i alle virksomheter i spesialisthelsetjenesten og kommunal helse og omsorgstjeneste. Lovfesting av krav til systematisk arbeid for å styrke pasientsikkerhet. IKT lovfester departementets myndighet til å stille krav i forskrift om at behandling av helseopplysninger, herunder dokumentasjon og kommunikasjon skal skje elektronisk. Loven overlapper spesialisthelsetjenesteloven. Overlappingen detaljeres ikke, men skal utfylles med lovpålagte lokale avtaler mellom helseforetak og kommuner. Dette vil bli et viktig tiltak for en felles forståelse av hvilke oppgaver de to tjenestenivå skal løse. Lovpålagt ordning med at kommunen må ha en systematisk tilnærming til å involvere pasient og bruker i utvikling av de kommunale helse- og omsorgstjenester. Folkehelseloven: Loven erstatter folkehelsebestemmelsene i kommunehelsetjenesteloven, inkludert miljørettet helsevern, og lov om fylkeskommunale oppgaver i folkehelsearbeidet. Folkehelseloven blir et viktig verktøy for å kunne nå samhandlingsreformens intensjoner om å gi bedre helse til den enkelte, utjevne helseforskjeller og sikre en bærekraftig velferdsstat for framtida gjennom å dreie innsats mot forebygging og folkehelsearbeid. En bedre balanse mellom behandling og forebygging og folkehelsearbeid over tid, vil føre til en reduksjon i kostbar behandling som overstiger utgiftene til forebygging. I tillegg til de økonomiske gevinstene dette medfører, vil det være vesentlige menneskelige og velferdsmessige gevinster ved lavere sykelighet og dødelighet og en mer funksjonsfrisk og arbeidsdyktig befolkning. Det lovreguleres at statlige helsemyndigheter har plikt til å bistå og støtte opp om lokalt og regionalt folkehelsearbeid og prinsippet om helse i alt vi gjør forankres også på statlig nivå. Side 43 av 53

44 Sak 35/11 Ansvar for folkehelsearbeidet legges klart til kommunen og ikke på helsetjenesten. I dag er dette uklart formulert. Kommunen skal fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt - herunder lokal samfunnsutvikling, planlegging, forvaltning og tjenesteyting. Dette er også i tråd med prinsippet om å integrere helse i alle sektorer, jfr. helse i alt vi gjør. Krav til internkontroll og dokumentasjon vektlegges. Hovedtrekk i lovforslaget: Ansvaret for folkehelsearbeid legges til kommunen framfor til kommunens helsetjeneste. Kommunen skal i folkehelsearbeidet bruke alle sine sektorer for å fremme folkehelse, og ikke bare helsesektoren. Kommunens ansvar for å ha oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer blir konkretisert, slik at de får et tydelig bilde av hva som er de lokale helseutfordringer i den enkelte kommune. Statlige helsemyndigheter og fylkeskommunene skal gjøre opplysninger om helsetilstand og påvirkningsfaktorer tilgjengelige og gi støtet til kommunene. Oversikt over folkehelseutfordringer skal inngå som grunnlag for arbeidet med planstrategier. En drøfting av kommunens helseutfordringer bør inngå i lokal planstrategi. Kommunen fastsetter mål og strategier for folkehelsearbeidet som er egnet for å møte kommunens egne folkehelseutfordringer. Mål og strategier skal forankres i planprosessene etter plan- og bygningsloven. Kommunene skal iverksette nødvendige tiltak for å møte lokale utfordringer. Krav om kommunelege videreføres. Samfunnsmedisinsk kompetanse vil være viktig for å gjennomføre de analyser, vurderinger og tiltak som følger av loven. Bestemmelsen om at departementet har myndighet til å pålegge kommunesamarbeid når det er påkrevet, videreføres når det er påkrevet for en forsvarlig løsning av folkehelseoppgavene. Øvrige saksdokumenter: Saksdokumentene for øvrig er produsert i prosjektet. De er ordnet kronologisk for å gi muligheten til å få en tråd i prosjektet. Dokumentene kan deles i 3 kategorier: Delrapporter i hovedprosjektet (5 stk inkl. statusrapport ), delprosjektrapporter (3 stk) som er faglige utredninger som har gått / går parallelt med hovedprosjektet. Disse aktivitetene videreføres uavhengig av prosjektfasen. Spesielt nevnes IKT-prosjektet hvor SiO-kommunene er inne i et nasjonalt prosjekt i regi av Norsk Helsenett. Den siste kategorien er anbefalinger gitt av de forskjellige aktørene i prosjektet, lokale prosjektleder, regional arbeidsgruppe og styringsgruppe. Utfordringersbilde slik SiO har sett det: Endringer i sykehusfunksjoner; behov for å sentralisere spissfunksjoner og desentralisere det som er mulig ut til et kommunalt ansvar. SIO er etablert fordi en vet at de fleste kommunene i regionene ikke vil makte alle disse faglige krevende oppgavene alene, de er avhengig av forpliktende samspill med andre kommuner og en helt ny måte å samhandle med Helseforetaket. Samhandling mellom kommuner og mellom SIO og HF gjøres for å trygge kvaliteten på tjenestene til regionens innbyggere. Dette er hovedbegrunnelsen. Side 44 av 53

45 Sak 35/11 Stortinget har innsett at fremtidsbildet krever nytt løft for kommunene, i et forpliktende samhandlingsløp. Sammenslåing av kommuner er ikke på agendaen. Alternativet er forpliktende kommunesamarbeid, og etablering av tiltak, tjenester og funksjoner kommunene står sammen om og sammen med HF om. Regional samhandlingsenhet etableres for å være det redskapet kommunene trenger for å oppfylle lovkrav og forventning til faglighet, robusthet og trygghet i tjenestene. Arbeidskraftsutfordringene og kompetansekravene som kommer, vil kreve interkommunale løsninger. Statlig finansiering av reformen i 2012 Temaet er omtalt både i proposisjonene og i pressemeldinger. Kommuneøkonomiproposisjonen for 2012, Prop. 115 S ( ), behandler finansieringsordningene noe grundigere. Kommunal medfinansiering av innleggelser og betaling for utskrivingsklare pasienter: Økning i rammetilskudd til kommunal medfinansiering og til utskrivingsklare pasienter i 2012 fordelt på kommunene i SiO. (fra pressemelding Kommunal- og Regionaldepartementet ): Fordeling av samhandlingsmidler pr kommune i 2012 Beløp i 1000 kr. Surnadal Rindal Halsa Hemne Snillfjord Hitra Agdenes Oppdal Rennebu Meldal Orkdal Skaun Dette er frie midler som kommunene selv må disponere til nødvendige tiltak. Som nevnt vil kommunene få et medfinansieringsansvar på 20 % av kostnaden for innleggelser på sykehus fra 1. januar Medfinansieringen gjelder alle aldersgrupper. Kirurgi, fødsler, psykiatri og rus er unntatt. Finansieringsordningen treffer da i hovedsak medisinske diagnoser. Det legges opp til et tak på kr for særlig kostnadskrevende behandling. Kommunene vil også få plikt til å betale for ferdigbehandlede pasienter fra første dag fra 1. januar Prisen er satt til kr ,- pr. pasient pr. døgn. Kommunenes betaling vil skje etter regning fra det helseforetak i helseregionen der kommunen geografisk hører til. Betalingsgrunnlag for den enkelte kommune fastsettes av Helsedirektoratet basert på retningslinjer for ordningen. Det arbeides med å få minimert den administrative byrden det nye systemet medfører. Kommunal- og Regionaldepartementet sier i sin pressemelding at enkelte kommuner vil kunne ha et høyere kostnadsnivå ved kommunal medfinansiering og utskrivingsklare pasienter ved innføringstidspunktet enn det som fordelinga i inntektssystemet fanger opp. Disse vil i en overgangsperiode få en kompensasjon utover det som blir fordelt gjennom kostnadsnøkkelen. Side 45 av 53

46 Sak 35/11 De sier videre at Regjeringen vil komme tilbake til nivå og retning på kompensasjonen i statsbudsjettet. Finansiering av plikt til etablering av tilbud om øyeblikkelig hjelp for kommunale helse og omsorgstjenester: I følge ny helse- og omsorgslov skal tilbudet fases inn i perioden Det skal, i følge kommuneøkonomiproposisjonen, fullfinansieres gjennom gradvis overføring av midler fra regionale helseforetak til kommunene i perioden med sikte på innlemming av plikt i Dette innebærer at 50 % av midlene overføres fra bevilgninger til regionalt helseforetak til kommunene gjennom øremerkede tilskudd basert på søknad, og 50 % tilføres konkrete prosjekter gjennom krav om direkte bidrag fra de regionale helseforetakene til kommunene. Regionale helseforetak og kommunene er sammen ansvarlige for å bygge opp tilbud. Det er lagt til grunn et måltall i 2015 på om lag liggedøgn og en liggedøgnkostnad på kr ,- inkludert kapitalkostnader. Kommunene vil kunne søke om investeringstilskudd gjennom investeringsordningen til heldøgns omsorgsplasser, basert på de kriterier som gjelder for ordningen. Ut fra en tommelfinger-beregning for vår region, utgjør liggedøgn i SiO-kommunene ca liggedøgn til en samlet kostnad på ca. 12 mill i I SiO-kommunene samlet kan en ut fra dette grovt stipulere et behov for ca. 8 plasser. Dagtilbud til demente. Det er nå innført lovfestet plikt for kommunene til å tilby dagtilbud for demente. Målsettingen i Demensplan 2015 er at kommunene innen 2015 skal kunne gi slikt tilbud. For å sikre utbygging av dagaktivitetstilbudet, innføres det et øremerket tilskudd. Det skal gi rom for at demente i 2012 kan gis tilbud om dagaktivitet i deler av uken. Årsverkskostnadene tiknyttet utvidelse av tilbudet vil inngå som en del av veksten i kommunens frie inntekter i En grov beregning for vår region, vi utgjør ca. 1,15 % av landets innbyggere, viser ca. 58 plasser totalt hos oss uten at vi tar hensyn til andre faktorer som påvirker dette. Vurdering: Om tilrådingen (innstillingen) fra styringsgruppen utdypende forklaringer: Tilrådingen er delt inn i 8 punkter. I punkt 1 foreslås det å videreføre lokalt prosjekt inn i en etableringsfase. Innføring av samhandlingsreformen er en stor oppgave. Når i tillegg 13 kommuner har ambisjoner om å løfte i flokk, sier det seg selv at det ikke har vært mulig å utrede reformen mer konkret enn det som er gjort på dette stadium. En har vært i utredningsfasen i ett år. Reformen har vært utredet samtidig. Lovvedtak ble først fattet 24. juni i år. Utredning og forslag til finansiering kom først i vår / sommer. et er derfor nødvendig nå å sjekke ut hvem som blir med videre (forhåpentligvis alle), og konkretisere videre derfra. En har nå tilstrekkelig informasjon til å konkretisere og finansiere tiltak framover. Punkt 1. og 2. i tilrådingen handler om kommunene. Vi må ikke glemme at dette er en kommunehelsereform. Kommunene må vurdere, endre og styrke egne tjenester lokalt ut fra utfordringene trukket opp i reformen. Forskning viser at forebygging, rehabilitering og enkelte Side 46 av 53

47 Sak 35/11 ganger behandling, gir best resultater når pasienten er nærmest mulig hjemmet. Dette er flere ganger belyst gjennom foredrag fra professor dr.med i samfunnsmedisin Anders Grimsmo. Dette er det beste argumentet for at vi skal spre det vi kan ut på den enkelte kommune. Det er imidlertid en kjensgjerning at en rekke tiltak kan løses bedre i et interkommunalt samarbeid både mellom enkeltkommuner og i et større regionalt samarbeid hvor også helseforetaket er en partner. Dette kommer en tilbake til under drøftingen av pkt. 6 i tilrådingen. Basismodell for helse- og omsorgstjenester: I tilrådingen er det brukt et nytt begrep basismodell for helse- og omsorgstjenester. Begrepet ble født under samling med lokale prosjektledere hvor oppgaven var å formulere hvilke tjenester en vil anbefale at hver kommune bygger opp selv. Dette viste seg å være svært vanskelig. En ville også få en detaljeringsgrad som ble vanskelig å håndtere i en tilråding. Ståstedsanalysen og GAP-analysen viser i tillegg at kommunene har forskjellige utfordringer ut fra hvordan de enkelte tjenesteelementer er vektlagt og organisert. Kommunene har også et varierende sett av kompetanse. For å løse dette, ble det formulert at kommunene skulle jobbe hver for seg med sine tjenester ut fra lokale forhold og utvikle tjenestene mot en felles standard som en blir enig om og som svarer best mulig på reformens utfordringer. Dette er visualisert i modellen basismodell for helse- og omsorgstjenester, se statusrapport pr Videre punktvis begrunnelse / forklaring: Innebærer en erkjennelse av at ytre rammebetingelser, statlig reform og incitamenter påkaller en retning i utvikling av kommunale helse- og omsorgstjenester i forhold til organisering, innretning, dimensjonering og kompetanse Flere statlige reformer og endringer i rammebetingelser har ført til endringer i kommunenes basismodell eksempler: Sykehjemsreformen, HVPU-reformen, vekst i antall eldre, rettighetslovgiving, den stille reform, dreining mot hjemmebaserte tjenester, den store og den lille integrasjon (sammensmelting av hjemmehjelptjenester og hjemmesykepleie og integrering av hjemmesykepleie og sykehjem i en pleie- og omsorgstjeneste). Grunnlaget for samhandlingsreformen er en erkjennelse av at vi står foran nye store utfordringer mht finansiering og rekruttering hvis dagens velferdsmodell skal kunne opprettholdes. Med bakgrunn i incitamenter, retning i reformen, krav om samhandling og interkommunalt samarbeid, må kommunene ta utgangspunkt i en felles standardisert modell slik at det blir en forutsigbarhet i uttak av tjenester interkommunalt og for å møte forventet samhandling med helseforetaket Anbefalt utviklingsretning av kommunale helse- og omsorgstjenester: Sterkere vekt på åpen omsorg à gunstig for pasienten Frigjøre sykehjem til de dårligste og til øyeblikkelig hjelp, korttid og rehabilitering, kontinuerlig kapasitet Mer robust tverrfaglig kompetanse (fysio / ergo etc.) Omsorgsboliger med tilgang til døgntilsyn kan erstatte sykehjem for mange Fleksibel organisering av tjenestene kompetanse og ressurser tilgjengelig når du trenger det der du trenger det Endret arbeidsmåte i forhold til hjemmeboende eldre og kronisk syke à hjemmebesøk av lege / sykepleier / fysioterapeut Side 47 av 53

48 Sak 35/11 Kronisk syke / eldre à oppfølging etter sykehus Øyeblikkelig hjelp helse- og omsorgstjenester Dagtilbud demente Endret ansvar, endret arbeidsmåte i legetjenesten à tettere oppfølging av listepasienter / pasienter på sykehus. Behov for økning av kapasitet? Samhandlingskjeden kronisk sykeà pasientkoordinatorer og sømløs oppfølging over tjenestenivå Friskliv eller lignende lav terskel. Rus og psykiatri inkludert. Folkehelse: helse i plan et mestringsperspektiv på kommuneplan alle med Samarbeid med frivillig sektor f.eks. frivillighetssentral. Pkt og 5. handler om prosjektets organisering fram mot etablering av tiltak, permanent driftsorganisasjon og formell juridisk forankring i en organisasjonsform som er legal etter kommuneloven. Det er avgjørende at den videre utvikling og konkretisering forankres tettere mot SiO rådmannskollegiet. Det er også nødvendig å gå gjennom arbeidsdelingen mellom rådmennene. Samtidig er det viktig å ivareta kontinuitet ved at regional arbeidsgruppe fortsetter inntil driftsorganisasjon er etablert. Forslaget innebærer også at prosjektleder blir med videre inn i oppstart av en driftsfase. Det er en forutsetning at en beholder en fleksibel arbeidsform slik at det blir mulig å få framdrift. Vide fullmakter til styringsgruppa er derfor nødvendig med hensyn til detaljering. Vide fullmakter til styringsgruppen som foreslått i pkt. 3, er nødvendig. Det kommer mange korsveier fram mot etablering. Budsjett 2012 Kostnader: Prosjektledelse SiO fram til iverksetting drift Samlinger, ekstern bistand, reisekostnader m.m. Daglig adm. og faglig ledelse av drift SiO / LIO Samhandlingsenhet (Det vil bli overlapping mellom prosjektledelse og daglig ledelse) Leie kontorfasiliteter St. Olavs Hospital, adm.støtte m.m. kr kr kr kr Finansiering Eierkommuner kr Det er vanskelig å være mer konkret enn dette på nåværende tidspunkt. Budsjettet legger opp til at kommunene i fellesskap finansierer overgangen mellom prosjektfase og driftsfase. Tiltakene som kommer i gang i 2012 må finansieres særskilt etter hvert. Det forutsettes at det fremmes egne saker om dette. Under saksopplysninger er det vist til hvordan finansiering av reformen er innrettet. Side 48 av 53

49 Sak 35/11 Kommunene anbefales å sette av økning i rammetilskuddet relatert til samhandlingsreformen på fond slik at alle har en finansieringskilde å regulere mot når regning på 20 % medfinansiering og ferdigbehandlede pasienter begynner å komme. Samme kilde må benyttes til oppbygging av tilbud. Budsjett forutsetter at det aktivt arbeides med å finne eksterne finansieringskilder for å finansiere tilleggsaktiviteter. Pkt. 6 handler om prioriterte tiltak i samarbeidet mellom kommunene og mellom kommunene og helseforetaket. Arbeidet må gå parallellt med at kommunene jobber med sine tjenester (jfr. pkt 1). De forskjellige nivåene på helse- og omsorgstjenestene kan illustreres på følgende måte: (Figuren er utviklet av lokale prosjektledere). Trekantens sokkel illustrerer basisoppgavene som skal ligge i hver kommune. To eller flere kommuner kan samarbeide om deler av disse tjenestene hvis de ser det som hensiktsmessig. De må da inngå avtaler seg imellom om dette. Disse avtalene er det øvrige samarbeidet uvedkommende så lenge det befinner seg innenfor rammen av helheten. En av kommunene i et slikt samarbeid vil da være vertskommune for den (de) andre. Trekantens andre nivå illustrerer to typer samarbeid regionalt. På dette nivå dreier det seg om en for alle og alle for en jfr. innstillingens pkt. 8. På venstre side finner vi rene kommunale tjenester som vi velger å samarbeide om regionalt og samlokalisert. På høyre side finner vi det regionale samarbeidet i samarbeid med helseforetaket. Vi snakker her om å samle det vi må - jfr. drøfting under pkt 1. spre det vi kan. Her snakker vi om tjenester / tiltak som ikke er direkte pasientrelatert og direkte pasientrelaterte tiltak som vi har en faglig, økonomisk og organisatorisk gevinst av å samarbeide om. LiO (legevakta i Orkdalsregionen) vil inngå som et element i trekantens andre etasje, venstre side. Den vil i tillegg være en ressurs inn mot samarbeidet med helseforetaket i på høyre side i forbindelse med etablering av f.eks. en observasjonspost / øyeblikkelig hjelp-tilbud etablert sammen med helseforetaket. De tilbud kommunene etablerer som alternativ til sykehus, skal være like godt eller bedre enn Side 49 av 53