MØTEINNKALLING SAKSLISTE 12/13 13/142 SERVERINGS- OG SKJENKEBEVILLING - LENSVIK RESTAURANT KAJA

Transkript

1 Agdenes kommune Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Rådhuset Møtedato: Tid: 11:00 Eventuelt forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel SAKSLISTE 9/13 13/190 Referatsaker 10/13 12/163 KONTROLLUTVALGETS ÅRSMELDING /13 13/148 PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON /13 13/142 SERVERINGS- OG SKJENKEBEVILLING - LENSVIK RESTAURANT KAJA 13/13 13/120 IKA TRØNDELAG - VALG AV REPRESENTANTER TIL REPRESENTANTSKAPET 14/13 12/595 TRANSPORTPLAN FOR SØR-TRØNDELAG , DEL 2: PRIORITERINGER 15/13 13/178 NÆRINGSAREAL - RETNINGSLINJER FOR SALG/BORTFESTE 16/13 13/183 GRUNNSKOLEN - TILPASNING AV RESSURSINNSATSEN Lensvik, EVENTUELT Oddvar Indergård, ordfører

2 Sak 9/13 Referatsaker Saksbehandler: Arkivsaksnr.: 13/190 Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato 9/13 Kommunestyret Innstilling: Side 2 av 18

3 Sak 10/13 KONTROLLUTVALGETS ÅRSMELDING 2012 Saksbehandler: John Ola Selbekk Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 12/163 Saksnr.: Utvalg Møtedato 10/13 Kommunestyret Innstilling: Kommunestyret tar kontrollutvalgets årsmelding 2012 til orientering. Vedlegg: Utskrift av kontrollutvalgets behandling i sak 5/13 den Kontrollutvalgets årsmelding Saksopplysninger: Det vises til vedleggene. Vurdering: Det vises til vedleggene. Side 3 av 18

4 Sak 11/13 PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Saksbehandler: John Ola Selbekk Arkiv: 216 Arkivsaksnr.: 13/148 Saksnr.: Utvalg Møtedato 11/13 Kommunestyret Innstilling: Kommunestyret godkjenner kontrollutvalgets forslag til plan for forvaltningsrevisjon for Kommunestyret gir kontrollutvalget fullmakt til å foreta endringer av planen, dersom utvalget finner dette nødvendig. Vedlegg: Utskrift av kontrollutvalgets behandling i sak 3/13 den Plan for forvaltningsrevisjon Saksopplysninger: Det vises til vedleggene. Vurdering: Det vises til vedleggene. Side 4 av 18

5 Sak 12/13 SERVERINGS- OG SKJENKEBEVILLING - LENSVIK RESTAURANT KAJA Saksbehandler: Tove Kristin Selbæk Arkiv: U63 Arkivsaksnr.: 13/142 Saksnr.: Utvalg Møtedato 12/13 Kommunestyret Innstilling: A. 1. I henhold til Serveringslovens 3 gis Lensvik Restaurant Kaja v/mehmet Kar serveringsbevilling. 2. Som serveringslokale godkjennes serveringsstedets innvendige lokaler, samt veranda og plen på sydsiden mot sjøen. Utvendig område skal avgrenses og sikres. 3. Serveringstiden for den utvendige lokalitet: I samsvar med Retningslinjer for salgsog skjenkebevilling i Agdenes. B. 1. Lensvik Restaurant Kaja v/mehmet Kar gis alminnelig bevilling for skjenking av øl, rusbrus, vin og brennevin. 2. Skjenketid/fortæringstid i samsvar med Forskrift om salgs-, skjenke- og åpningstider i Agdenes. C. 1. For skjenking etter pkt. B 1 og 2 godkjennes som skjenkelokale serveringsstedets innvendige lokaler. 2. Veranda og plen på sydsiden, med avgrensing og sikring, godkjennes som skjenkested. Skjenketid/fortæringstid i samsvar med Forskrift om salgs-, skjenke- og åpningstider i Agdenes. D. Mehmet Kar godkjennes som styrer (etter punktene A, B og C) og Osman Danisman godkjennes som stedfortreder (etter pkt. B og C). E. Skjenkebevillingen gjelder fram til Vedlegg: (ikke trykket) 1. Søknad om serverings- og skjenkebevilling, datert Nøkkelopplysninger fra Enhetsregisteret. 3. Bevis på avlagt kunnskapsprøve om Alkoholloven den , Mehmet Kar. 4. Bevis på avlagt etablererprøve i henhold til Serveringsloven for Mehmet Kar. 5. Bevis på avlagt kunnskapsprøve om Alkoholloven den for Osman Danisman. 6. Attest om restanse på skatt/avgift mv. av fra Trondheim Kemnerkontor. 7. Uttalelse fra sosialtjenesten av Politiets uttalelse av Side 5 av 18

6 Sak 12/13 Saksopplysninger: Den søker Lensvik Restaurant Kaja v/mehmet Kar om serveringsbevilling etter Serveringsloven av , og skjenkebevilling etter Alkoholloven av Virksomheten planlegges drevet i samme lokaler som tidligere serveringsvirksomheter ved Lensvik kai. Eier av eiendommen gnr. 89/31 er Svanhild Haarberg. Leieforholdet er bekreftet muntlig av utleier. Serveringsstedet åpningstid i henhold til forskrift om skjenke- og åpningstider i Agdenes kommune, vedtatt av kommunestyret i møte , sak 33/09. Det søkes om alminnelig bevilling for skjenking av øl, rusbrus, vin og brennevin både for den innvendige og utvendige lokalitet. Skjenke- og serveringsvirksomheten oppgis å være enkeltpersonforetak, med Mehmet Kar som styrer. Osman Danisman oppgis som stedfortreder. Stedets driftskonsept går ut på drift av pub og spiserestaurant. SERVERINGSBEVILLING: Iflg. serveringslovens 4 skal serveringsstedet ha en daglig leder som har det reelle ansvar for den daglige drift av stedet. Daglig leder må være myndig. 5 bestemmer at stedets daglig leder må ha gjennomført etablererprøve som dokumenterer kunnskap som økonomistyring og lovgiving vedr. serveringsloven, skatte- og avgiftslovgivningen, regnskapslovgivningen, konkurslovgivningen, arbeidsmiljølovgivningen og alkoholloven. Søknaden oppgir Mehmet Kar som daglig leder. Kar har avgitt godkjent etablererprøve Iflg. lovens 8e skal foreligge skatteattest for den hvis regning serveringsstedet skal drives. Attesten fra Trondheim kemnerkontor er mottatt uten restanser Før søknad om serveringsbevilling avgjøres skal det etter lovens 9 innhentes uttalelse fra politiet om det foreligger forhold relatert til bevillingshavers vandel og ellers om forhold som politimessige hensyn gjør det utilrådelig at serveringsbevilling gis. Det er den mottatt dokumentasjon fra Politiet der de ikke har noen merknader til bevillingssaken. Mattilsynet skal godkjenne virksomheten i forhold til loven og forskrifter om helse, hygiene og næringsmidler. Melding til mattilsynet skal gis av bevillingshaver. Lovens 15 om åpningstider bestemmer at normalåpningstiden for serveringssteder uten alkoholservering er opphørt og åpningstidene kan etter dette fastsettes i lokal forskrift. Kommunestyret har den , sak nr. 33/09, vedtatt forskrift om salgs- skjenke- og åpningstider for serveringssteder med og uten alkoholservering. Iflg. delegasjonsreglementets pkt. 5.C.2.18 ligger myndighet til å gi serveringsbevilling til hovedutvalget for næring og drift. Denne søknaden gjelder også skjenkebevilling hvor myndigheten tilligger kommunestyret, og da serveringsbevilling for en virksomhet må foreligge før skjenkebevilling kan gis, fremmes også saken om serveringsbevilling for kommunestyret. Side 6 av 18

7 Sak 12/13 SKJENKEBEVILLING: I samsvar med Alkohollovens 1-4a må et skjenkested som hovedregel ha serveringsbevilling i henhold til Serveringsloven av Etter Alkohollovens 1-4 b skal skjenkebevilling gis til den for hvis regning virksomheten drives, altså er Mehmet Kar bevillingshaver. Kommunal bevilling til skjenking av alkoholholdig drikk kan gis for perioder for inntil 4 år, og med opphør senest 30. juni året etter at nytt kommunestyre tiltrer, jf. lovens 1-6. Før søknad om bevilling avgjøres av kommunestyret, skal det i henhold til 1-7 innhentes uttalelse fra sosialtjenesten og politiet. Uttalelsene er mottatt uten anmerkninger. Iflg. lovens 1-7c skal for hver bevilling utpekes en styrer med stedfortreder som må godkjennes av bevillingsmyndigheten. Det kan gjøres unntak fra kravet om stedfortreder når det vil virke urimelig bl.a. av hensyn til skjenkestedets størrelse. Styrer/stedfortreder må være over 20 år og ha dokumentert kunnskap om alkoholloven og bestemmelser gitt i medhold av denne. Som stedfortreder er oppgitt Osman Danisman. Styrer har avlagt kunnskapsprøve om alkoholloven og stedfortreder har avlagt samme prøve Iflg. lovens 1-8 kan kommunestyret i bevillingsperioden inndra en bevilling for resten av bevillingsperioden eller for kortere tid dersom forutsatte vilkår ikke lenger er oppfylt, eller dersom bevillingshaver ikke oppfyller sine forpliktelser etter Alkoholloven eller bestemmelser gitt i medhold av denne, eller ved overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av annen lovgiving når bestemmelsene har sammenheng med denne lovens formål. Det vises her til kommunestyrets vedtak om Retningslinjer for kontrollvirksomhet og sanksjoner ved brudd på alkoholloven vedr. salgs- og skjenkebevillinger. 1-9 gir bestemmelser om kontroll med skjenkingen. Hovedutvalget for oppvekst og levekår fungerer som kontrollutvalg. Kommunen har avtale med privat firma om utøvelse av den faktiske kontroll på salgs- og skjenkesteder i det omfang kontrollutvalget bestemmer. Lovens 4-2 gir rammer for omfanget av skjenkebevillingen. Den kan gjelde en, flere eller alle typer alkoholholdige drikker. Bevilling for brennevin kan bare gis dersom det også er gitt bevilling for øl og vin. Bevilling for vin kan bare gis dersom det er gitt bevilling for øl. Den kan være alminnelig eller bare gjelde deltagere i sluttet selskap. Bevillingen gjelder for nærmere bestemte lokaler og bestemt type virksomhet. Den kan for en enkel anledning utvides til å gjelde også utenfor skjenkestedet. Skjenketid/fortæringstid: Det vises til pkt. 2 i Forskrift om salgs-, skjenke- og åpningstider i Agdenes og Retningslinjer for salgs- og skjenkebevillinger i Agdenes kommune. Bevillingsavgift: For skjenkebevilling skal det betales en årlig bevillingsavgift som tilfaller kommunen, jfr. 7-1, Side 7 av 18

8 Sak 12/13 og avgiften beregnes i forhold til omsatt mengde av de ulike grupper alkohol. Kommunestyret vedtok den å delegere til rådmannen myndighet fra og med 1999 til å fastsette bevillingsavgifter for skjenkebevilling med hjemmel i Alkohollovens 7-1 jfr. kapittel 6 i forskrift av 8. juni 2005 nr. 538 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. Internkontroll: Alkoholforskriftens kapittel 8 - Internkontroll - sier at innehaver av skjenkebevilling skal føre internkontroll dvs. systematiske tiltak som skal sikre at virksomhetens aktiviteter planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med den virksomheten som drives i henhold til bevillingen, alkoholloven og bestemmelser fastsatt i medhold av alkoholloven. Internkontrollen skal tilpasses virksomhetens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold. Internkontrollen skal dokumenteres i den form og i det omfang som er nødvendig på bakgrunn av virksomhetens størrelse, og dokumentasjon skal til enhver tid være oppdatert og tilgjengelig for kontrollmyndighetene. Vurdering: Under henvisning til det som fremgår under saksopplysninger, tilrås at serveringsbevilling blir gitt og at styrer og stedfortreder godkjennes. Det tilrås også at omsøkte skjenkebevilling blir gitt for resten av inneværende bevillingsperiode. Side 8 av 18

9 Sak 13/13 IKA TRØNDELAG - VALG AV REPRESENTANTER TIL REPRESENTANTSKAPET Saksbehandler: Tove Kristin Selbæk Arkiv: 057 Arkivsaksnr.: 13/120 Saksnr.: Utvalg Møtedato 13/13 Kommunestyret Innstilling: Vedlegg: 1. Selskapsavtale for Interkommunalt arkiv Trøndelag IKS (ikke trykket). 2. Oversikt over representantskapets medlemmer (trykket). Saksopplysninger: Agdenes kommune er fra medlem av Interkommunalt arkiv Trøndelag (IKA), jfr. K- sak 53/12. Det øverste organ for virksomheten er representantskapet, der deltakerne oppnevner sine respektive representanter. Hver deltaker skal ha 1 en - representant. Det er ikke vedtaksfestet at det skal velges en vararepresentant, men da fullmakt ikke kan benyttes for deltagelse av andre enn valgt representant anbefales det at dette blir gjort. Gjennomgående praksis i de fleste kommunene er at ordførere og rådmenn er valgt som representanter og vararepresentanter. Det vises til vedlegg 2 (oversikt over representantskapets medlemmer). Saken legges fram for behandling uten innstilling. Vurdering: Ingen. Side 9 av 18

10 Sak 14/13 TRANSPORTPLAN FOR SØR-TRØNDELAG , DEL 2: PRIORITERINGER Saksbehandler: Bertil Meland Arkiv: N10 &30 Arkivsaksnr.: 12/595 Saksnr.: Utvalg Møtedato 14/13 Kommunestyret Innstilling: Vedlegg: Transportplan for Sør-Trøndelag , Del 2: Prioriteringer (datert 22.mars 2013). Saksopplysninger: Sør-Trøndelag fylkeskommune (STFK) har bedt om innspill på overnevnte / vedlagte høringsdokument. Det presiseres at det ikke er en plan, men andre ledd i en planprosess. Kommunestyret har uttalt seg til del 1 (Utfordringer) tidligere. Del 2 skal skaffe oversikt over fylkeskommunens disponible rammer, men også angi prioritering for hvordan midlene skal brukes. Planen skal framlegges for fylkestinget i juni STFK har ansvar for 2950 km fylkesveg, 40 egne gang- og sykkelveganlegg og 8 fergekaier. Videre all busstrafikk i Trondheim, regionruter mellom kommuner og lokalt busstilbud i kommunene. STFK har også ansvar for 5 hurtigbåtsamband, TT transport og er løyvemyndighet for taxi og transportvirksomhet i fylket. STFKs ressurser er for planperioden anslås i tabellen under, basert på videreføring av dagens rammer: Av investeringsrammen på MNOK beskrives knapt halvparten bundet opp i igangsatte prosjekter i perioden, og den ufordelte rammen for er 826 MNOK. Side 10 av 18

11 Sak 14/13 Kriterie vegprioritet (3 grupper; en for Trondheim, en prioritet 1 og en prioritet 2): Side 11 av 18

12 Sak 14/13 For øvrig vises det til plandokumentet. Vurdering: STFKs transportsystem er svært viktig for kommunen, der FV710, hurtigbåtkai og fergeforbindelsen Valset-Brekstad er av sentral og avgjørende betydning. Som andre steder er vedlikeholdsetterslepet stort på fylkesvegene. Ved valg mellom investering og vedlikehold, vil det for veg være ønskelig å få hevet standarden, dvs overføre ressurser fra vedlikehold til investering. Kommunen har ansvar for sitt eget transportsystem (hovedsakelig veg), der vedlikehold delvis skjer parallelt med STFKs system, dog uten at det eksisterer noen form for samarbeid. Ut fra geografi/lokalisering er det åpenbart at det ville vært rasjonelt og ressursbesparende å samarbeide om enkelte vedlikeholdsoppgaver. For øvrig har rådmannen ingen spesielle merknader til STFKs strategier for ramme- og prosjektprioriteringer i høringsdokumentet. Side 12 av 18

13 Sak 15/13 NÆRINGSAREAL - RETNINGSLINJER FOR SALG/BORTFESTE Saksbehandler: Bertil Meland Arkiv: 611 U Arkivsaksnr.: 13/178 Saksnr.: Utvalg Møtedato 15/13 Kommunestyret Innstilling: Kommunestyret vedtar Retningslinjer for salg og bortfeste av næringsareal i Agdenes kommune. Vedlegg: Retningslinjer for salg og bortfeste av næringsareal i Agdenes kommune. Saksopplysninger: NOU 2004:22 fastslår at for å oppnå en god eiendomsforvaltning må det etableres overordnede politiske mål for arbeidet. Agdenes kommune har ikke vedtatt noen politiske mål for sin eiendomsforvaltning. Kommunen har heller ingen definert strategi eller regelverk for avhending av ubebygde næringsarealer kommunen disponerer. Rådmannen ønsker at rutinene rundt slike prosesser forbedres. Et regelverk vil også være hensiktsmessig - ved markedsføring av kommunens næringsareal - for på et tidlig stadium kunne rydde eventuelle spørsmål, uklarheter, mv. av veien Overordnede mål: Det foreslås følgende hovedmål for kommunens utvikling av næringsareal: Agdenes kommune skal utvikle tilbudet av areal til næringsformål som skal bidra til kommunens vekst og utvikling med særlig fokus på sysselsetting at det finnes arealer til utvikling av eksisterende og nye bedrifter at kommunen skal være konkurransedyktig og attraktiv at kommunale næringsarealer blir solgt som langsiktige investeringsobjekter for de som skal bruke dem Beslutninger (politisk/på delegert myndighet): Politiske vedtak kreves på følgende beslutningstrinn: alle former for utbyggingsavtaler beslutning om tomtetildeling ved salg og bortfeste avtale om opsjon på areal/ tomt. Rådmannens fullmakter: Nødvendige administrative fullmakter ivaretas gjennom økonomireglement og delegasjonsreglement Side 13 av 18

14 Sak 15/13 Rådmannen fullfører det faglig administrative arbeidet ved salg/utleieforhold med etablering av kontrakter basert på standardkontrakter samt vedtatte retningslinjer. Rådmannen har fullmakt til å tilpasse kontrakt/avtale til den konkrete situasjon i hver enkelt sak Rådmannen kan leie ut arealer til midlertidig bruk uten politisk godkjenning når dette er kortsiktige leieforhold med oppsigelsestid på inntil 1 år og leietid inntil 5 år Økonomi: Forslag til prisretningslinjer: Kostnadene med konkret regulering, teknisk økonomisk planlegging og prosjektledelse for utbygging fastsettes mest mulig likt øvrige selvfinansierende områder (vann, avløp, feiing) og regnes som en del av investeringskostnadene. Ved salg av areal legges en minimumspris til grunn ved verdsettingen. Minimumsprisen baseres på kostnader med investeringen. Gjeldende priser benyttes som en minstepris for eksisterende næringsareal. På områder hvor det ikke foreligger minstepris skal opparbeidelseskostnaden være retningsgivende for minstepris. Festeavgift settes til 5 % av salgsverdi på det tidspunktet festeforholdet etableres. Dersom kostnadsgrunnlaget for prisfastsetting av næringsarealet mangler kan prisen differensieres med markedsvurdering som prinsipp. Med markedsvurdering menes den pris markedet er villig til å betale. Særlig attraktive tomter selges til høystbydende. Kommunestyret vedtok den som KST sak 50/08, bl.a. priser for salg/bortfeste av et nyoppfylt næringsareal på Selvleiret. Salgspris på Selvleiret ble satt til kr 220 pr. m 2. Årlig leie ble satt til 5 % av salgsprisen eller kr 11 pr. m 2. Prissettingen gjenspeiler de utgifter kommunen har hatt med å regulere, kjøpe og opparbeide dette området. Det ble i denne saken imidlertid ikke knyttet noen vilkår til framtidige salg eller utleieforhold. Tildeling av tomt: Den som tilbys tomt skal dokumentere at planlagt bruk er i tråd med reguleringsformålet for det aktuelle området, og i tråd med intensjonen i disse retningslinjene. Ved tildeling av tomt skal det legges vekt på prinsippene om rett virksomhet på rett plass, herunder samlokalisering av beslektede virksomheter Det skal vektlegges estetiske verdier ved at utbyggingsprosjektene skal harmoniseres med omgivelsene. Det skal stilles krav til ryddighet på næringstomter, dette skal inngå som en premiss i kontraktene. Forslag til vilkår: Tildelingssøknader skal inneholde informasjon om følgende forhold: Planer for aktiviteten på arealet, gjerne anslag på forventet sysselsetting Tegninger/skisse som viser bygninger og andre installasjoner på området Tidsperspektiv for utbyggingen av arealet Finansieringsplan Side 14 av 18

15 Sak 15/13 Gjenkjøpsklausul for ubebygd eiendom: Dersom ubebygd eiendom ikke tas i bruk / utbygges som forutsatt innen fastsatte frister, skal eiendommen tilbakeselges til kommunen og til samme pris som tomta ble kjøpt for. Det samme gjelder for framleie. Ubebygd eiendom kan ikke videreselges uten skriftlig tillatelse fra kommunen. Ved et videresalg av ubebygd eiendom har kommunen forkjøpsrett til samme pris som tomta ble kjøpt for innenfor en periode på 2 år fra erverv. Det samme gjelder for framleie. Vurdering: Forvaltning av kommunens eiendommer/fellesmidler stiller særskilte krav både til de ansatte og de folkevalgte. Alle kommunale virksomheter er avhengig av tillit og troverdighet både i befolkningen og blant kommunens besluttende organer, kontrollutvalg m.m. Etiske regler for kommunal eiendomsforvaltning forutsettes i prinsippet å være de samme som kommunens for øvrig. Det er gjerne slik at kommunal/offentlig eiendom er omfattet med større interesse, evt. har høyere attraktivitet enn privat eiendom. Det kan ha sammenheng med at det ikke er fortjeneste, men næringsutvikling og sysselsetting som er kommunens hovedfokus som eiendomsbesitter. Samtidig kan kommunen også bidra med eller være en innfallsport til risikolån og tilskuddsmidler for utvikling av ny næringsvirksomhet. Ved salg av eiendom er det likevel viktig at kommunen ikke kommer i konflikt med regelverket om offentlig støtte. Ved brudd på dette regelverket kan kommunen bli innklaget for ESA. ESA er EFTAs kontrollorgan og går bl.a. inn i saker hvor man gjennom direktesalg gir skjult subsidiering til enkeltselskaper. For å gjennomføre salg og kjøp på en effektiv måte er det viktig at rådmannen har de rette fullmakter gjennom vedtekter eller andre vedtak, samt at han (dersom vedtektene og fullmaktene er begrenset) fremmer sak til formannskapet/kommunestyret og får klarert hvilke rammer som gjelder for de enkelte kjøp-/salgsprosesser før disse starter. Retningslinjer vil kunne styrke saksbehandlingen på dette området. Side 15 av 18

16 Sak 16/13 GRUNNSKOLEN - TILPASNING AV RESSURSINNSATSEN Saksbehandler: John Ola Selbekk Arkiv: 153 A2 Arkivsaksnr.: 13/183 Saksnr.: Utvalg Møtedato 16/13 Kommunestyret Innstilling: Ressursinnsatsen i grunnskolen reduseres (ved naturlig avgang) med en 100 % fast undervisningsstilling fra neste skoleår (fra 1/8-13). Vedlegg: Ingen. Saksopplysninger: Årsbudsjett 2013 og Handlingsprogram for perioden Antall elever i grunnskolen i Agdenes har gått ned fra 261 i 2005 til 177 i 2013 (og vil reduseres ytterligere ned mot 170 i 2015). I forhold til pr i dag var elevtallet i % høyere. Side 16 av 18

17 Sak 16/13 Antall lærerårsverk i grunnskolen i Agdenes har i perioden 2005 til 2013 ligget på om lag 30. Høyest i 2011 med 32,7 årsverk, - med et elevtall på 210. I 2006 var elevtallet 258 og antall lærerårsverk 29,8. KOSTRAtall - Grunnskoleopplæring Agdene s Skau n Orkda l Ørland Hemn e Meldal Snillfjor d Sør- Tr.lag Korr. brutto driftsutgifter til grunnskole, pr elev Driftsutgifter til undervisningsmateriell, pr elev Andel timer spes.undervisn. av ant. lærertimer tot. 25, ,3 19,2 18,7 23,5 17,4 17,3 Korr. brutto driftsutgifter til skolelokaler, pr elev Korr. brutto utgifter til skoleskyss, pr elev m/skyss KOSTRA tall pr viser at utgifter pr elev i Agdenes er vesentlig høyere enn i de andre kommunene i regionen (og i fylket). Brutto driftsutgifter pr elev er kr (75 %) høyere i Agdenes enn i Skaun kommune, kr (48 %) høyere enn i Ørland, nesten kr (17 %) høyere enn i Snillfjord og kr (51 %) høyere enn snittet for kommunene i fylket. Vurdering: Agdenes kommune har prioritert skolesektoren, og ønsker fortsatt å gjøre det. Det er imidlertid slik at ressursinnsatsen må være tilpasset behov og omfang, være i tråd med lovpålegg og videre hensynta både lokale og sentrale forutsetninger, føringer og prioriteringer. Overordnet og totalt sett må driftsnivået være tilpasset inntektsgrunnlaget. Og i dimensjoneringen av tjenestetilbud/driftsnivå må det være fleksibilitet, - som ikke bare fanger opp nødvendig økning av innsatsfaktorene, men som også sørger for nedjusteringer/tilpasninger når behov/omfang reduseres. Elevtallet i grunnskolen påvirker inntektsgrunnlaget til kommunen. I perioden har kommunen taklet inntektstap (i perioden anslagsvis ca 5 millioner kroner) som følge av Side 17 av 18

18 Sak 16/13 elevtallsreduksjoner. Dette har vært mulig grunnet kommunens forholdvis gode økonomi, og en målsetting/prioritering om å holde driftsnivået. I budsjett for 2013 er det i inntektsoverføringene (rammetilskuddet) fra staten forutsatt 199 elever i grunnskolen i Agdenes, mens det virkelige tallet i skolebudsjettet er på 177 elever. Denne forskjellen på 22 elever utgjør over 2 millioner kroner i inntekter. Elevtallet i beregningene av rammetilskuddet vil selvsagt i neste omgang bli regulert, og dermed vil inntektene reduseres tilsvarende. I budsjett-/handlingsplanprosessen for inneværende periode ble det orientert om inntekts- og driftsforutsetninger relatert til grunnskoleområdet. For å møte det påregnelige inntektstapet ble skolebudsjettet for 2013 redusert med tilsv. en 100 % stilling. Reduksjonen, som må karakteriseres som en forsiktig tilpasning, ble gjennomført fra ved naturlig avgang. En underliggende forutsetning i budsjettprosessen var at muligheter for ytterligere tilpasninger i skolenes driftsramme skulle vurderes ved beregning av rammetimetallet for kommende skoleår ( ). Det er kun naturlig avgang som muliggjør reduksjoner i faste stillinger (midlertidig ansettelse i fast stilling er i strid med arbeidsmiljøloven). To lærere i faste stillinger har nå meddelt at de vil gå av med pensjon til sommeren (ved endt skoleår). Planleggingen av kommende skoleår er på trappene, - det er dermed muligheter for ytterligere tilpasning av grunnskolens driftsramme. Det foreslås (jfr. innstillingen) at ressursinnsatsen reduseres tilsv. én stilling. Denne reduksjonen anses som forsvarlig, og er en videre tilpasning av driftsgrunnlaget. Det skal presiseres at det selvsagt ikke er et lineært forhold mellom elevtallsreduksjoner og mulige bemanningsreduksjoner. Generelt sett er bemanningspresset høyt i de fleste avdelinger i kommunen, - bemanningsøkning er nærmest et kontinuerlig ønske/krav. Det er også fagområder hvor vi har problemer/utfordringer med å følge opp lovpålagte oppgaver grunnet manglende oppbemanning. Kommunens økonomi er under press (bl.a. som følge av de nevnte elevtallsreduksjonene i grunnskolen). Avgjørende for kommunenes økonomiske stilling er at det er en balansert innretning i forholdet mellom driftsinntektene og utgiftene, og slik at det er mulig å skape et handlingsrom. Side 18 av 18