Vår referanse Deres referanse Dato

Transkript

1 Se mottakerliste Vår referanse Deres referanse Dato Referat fra møte i arbeidsutvalget 7. september 2015 Tidspunkt: 7. september 2015, Sted: Scandic Hell Hotel, møterom Værnes Tilstede: Fylkeskommunene: 1. Kirsti Leirtrø (AP), leder for vannregion Trøndelag 2. Bendik Eithun Halgunset, rådgiver for vannregionmyndigheten 3. Bjørn Grenne, Nord-Trøndelag fylkeskommune Vannområdene: 4. Harald Hove Bergmann, Stjørdal kommune (Stjørdalselva VO) 5. Terje Nøst, Trondheim kommune (Nea-Nidelva VO) 6. Thomas Ruud, Orkla vannområde (Meldal kommune) 7. Linn Aasnes, Steinkjer kommune (Inn-Trøndelag VO) Fylkesmannen: 8. Iver Tanem, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 9. Leif Inge Paulsen, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Regionale statlige etater: 10. Grete Lilleøkdal Ørsnes, Statens Vegvesen region Midt 11. Håkon Gjengedal, Fiskeridirektoratet 12. Tormod Hjørungnes Engen, Kystverket Midt-Norge 13. Rolf Erling Holsdal, Mattilsynet SAK: REFERAT: 16/15: Velkommen Kirsti Leirtrø, leder for vannregion Trøndelag, ønsket velkommen. 17/15: kort repetisjon av regional plan for Hensikt: fange opp mangler, se etter behov for omstrukturering Saksbehandler: Bendik Eithun Halgunset, bendik.eithun.halgunset@stfk.no, Postadresse: Besøksadresse: Telefon: E-postadresse: Postboks 2350 sluppen 7004 TRONDHEIM Fylkeshuset Erling Skakkesgt TRONDHEIM Bankkonto: Org.nr.: Postmottak@stfk.no Internett:

2 vannforvaltning og dens funksjon: Fram mot neste møte 2. oktober ber VRM alle om å se på planen og fremme forslag om endringer. Oppsummert: ambisiøs plan, der ingen forekomster har utsatt miljømål f.eks. Vannregionen må tidlig i planperioden starte et arbeid der vi ser på hvilke forekomster som trenger tidsutsettelse. Herunder bygge opp forståelse for hvilket virkemiddel dette er. ESA forventer GØT der dette er fastsatt, men gjennom rapportering ila. planperioden kan det argumenteres for behov om utsettelser på forekomstnivå. AU anbefaler et temamøte om dette tidlig i planperioden. VO og kommunene må gå gjennom sitt vann og vurdere hvordan dette ser ut og hva det er realistisk å få gjort fram til VRM følger opp og inviterer til dette arbeidet på nyåret i Felles kriterier for å be om utsettelse må følges. Tilleggsinfo: Spørsmål: 18/15: kort repetisjon av høringsinnspillene og merknader til planen Hvordan skal kommunene arbeide med planen? Her er det viktig å bygge opp under kunnskapsbehovet lokalt. Deltakelse og presentasjon av arbeidet for kommunestyrer og på partienes gruppemøter, slik at planen og planenes formål kan formidles anbefales. Helhetsfokus vannområdevis/på vannregionnivå er viktig. Forvaltning skjer etter sektorlovgivning. Vannforskriften skal ivaretas gjennom sektorlovgivning. Arbeid og krav hjemles ikke i vannforskriften, men henvis til krav etter vannforskriften når eget regelverk anvendes. Fastsatte miljømål er mål for vannforvaltning etter regional plan. Kan landskapsendringer som forandrer nedslagsfelt være grunnlag for å sette forekomster som SMVF? Oppdyrkede og drenerte områder, bekkelukkinger, kanaliseringer etc. som eksempel. VRM sjekker opp. Bendik Eithun Halgunset informerte om hvordan vannregionmyndigheten har jobbet med høringsinnspillene og hvilke typer innspill som har kommet inn. Totalt kom det inn 91 uttalelser, med til sammen 407 merknader. AU gikk gjennom disse i februar, og gav generelt støtte til VRMs vurdering av merknadene. Disse er i stor grad tilføyd planteksten, men noe arbeid gjenstår. Tilleggsinfo: Møte mellom ledelsen i vannregionene og KS: Kirsti Leirtrø informerte om møte med KS, der synliggjøring overfor nasjonale myndigheter av de utfordringene vannregionene og vannregionmyndighetene skal håndtere mht. vannforskriften. Uttrykker ønske om endringer i forhold til kommunenes ansvar og innsats. Dokumentnr.: side 2 av 8

3 Tilleggsinfo: Endring: Endring: 19/15: oversikt over planen etter innarbeiding av høringsinnspill. Det ble også omtalt at det vil finne sted nyoppnevning av politisk ledelse i vannregionen og vannområdene kort tid før ferdigstilling av planen. Ledelsen i vannregionen (ST) blir sittende ut året. Etter vedtak i statsråd i juni skal KMD stå for endelig godkjenning av de regionale vannforvaltningsplanene. Det ble kommentert at dette gjør at profilen flyttes mer over på miljø, og kanskje forlater helhetsperspektivet som følger av vannforskriften. Grensevassdragsvedlegget skilles ut som eget dokument. Planen ble i varierende grad gjennomgått. Deler av teksten og endringer i forhold til tidligere versjoner ble presentert. Enkelte oppgaver ble fordelt i løpet av gjennomgangen. Generelt: Skriv i hvert avsnitt som omhandler myndighetsutøvelse/ansvar hvem som har myndighet innen det berørte området. Mattilsynet Fiskeridirektoratet Om uenigheter: o Uenigheter i vannregionen skal løftes opp fra VRU nivå til avklaring på direktoratsnivå. Bortsett fra lakselus og rømt fisk er det ikke registrert slik uenighet i vannregionen. Temaet er tatt ut av planarbeidet inntil nasjonale retningslinjer foreligger, og ikke diskutert i planen. Mattilsynet (s. 26) gir innspill til tekst mht. bruk av grunnvann som drikkevannskilder. Energiproduksjon: o Vannkraft som påvirkning er høyere representert i Norge enn størsteparten av Europa, noe som henger sammen med den høye forekomsten av vannkraftanlegg her til lands. Omtalen er forsøkt balansert, samtidig som SMVFvedlegget blir langt mer omfattende enn det opprinnelige etter arbeidet som er gjort nå i 2015 (inkl. høring). Landbruk: o Rediger avsnitt side vedr. avrenning og kornproduksjon. Havbruk: o Hva betyr det at «klima» er viktig for havbruket? Fiskeridirektoratet tilføyer setning/tekst om dette. o Graden av oppfølging fra Havforskningsinstituttet mht. taretråling bør framgå. Forskjeller i forvaltning av taretråling i NT og ST bør beskrives kort. Tareforskriften og ulike høsteforskrifter i fylkene omtales. Masselagring/deponi: o Overskrift endres til «utslippsløyve» o Opprydding av nedlagte gruver inkluderes. Dokumentnr.: side 3 av 8

4 o Statens ervervsansvar for gruver omtales. Kap. 3: eksempel på ny tekstboks som framhever sentrale temaer eller innhold i planen. VRM velger å anvende slike gjennom planen. Ikke fullstendig gjennomgått og innført. 20/15: miljømål, utsettelser, mindre strenge mål og midlertidige endringer ( 9-12) Kap. 4: Boksen på side 47 oppsummerer planen og formålet. o Kapitlet beskriver videre ulike verktøy for å oppfylle dette. Omforente miljømål oppsummert. Innholdet må kvalitetssikres en gang til. Tabellen (s. 48) inn i sammendraget. SMVF ksmvf Grenser Nasjonale laksevassdrag Vedr. SMVF og vilkårsrevisjoner: o NVE har kommentert at det er urealistisk å få revidert alle vilkår som trenger det innen Kapasitetsspørsmål? Beskrives ikke i planen. Det må skrives kort om begrunnelser for utsatt frist etter 9 og mindre strenge miljømål etter 10 o Ingen naturlige forekomster har utsatt frist eller mindre strenge miljømål. Planen spekulerer ikke i årsak til dette, men VRM ønsker å følge dette opp tidlig i planperioden. o Blant SMVF finnes det både bruk av 9 og 10, i begrenset men konkretisert omfang. Tabelloversikt finnes i planen. Høringsinnspill om SMVF er det jobbet med, men VRM tar en siste gjennomgang for å se på de SMVF-innspill som går på spesifikke vannforekomster. Slike finnes både fra ordinær høring og SMVF høring, og innspillene fra enkelte regulanter til SMVFhøringa er det spesielt viktig å få med. Dette er forsøkt ivaretatt, men VRM sjekker opp en gang til. o Disse innspillene er kun delvis registrert i vann-nett, og det er overlapp mellom en del allerede registrerte innspill og gjenværende gjennomgang. Krevende arbeid der det er svært vanskelig å holde en løpende oversikt. ksmvf er fjernet som kategori av VRM. Begrenset dialog med FM grunnet kapasitet, men en del åpenbare og tvilstilfeller er tatt ut og satt som «naturlig forekomst» med GØT som miljømål. Definering av grenser: o Klassifiseringsveilederen må framheves som sentralt verktøy i arbeidet. o Setningen «i langt mindre grad[ ]» strykes. Det er kun i bekker og mindre vassdrag metoden er anvendt. o Stryk «røye», dette gjelder ørret og laks. o Fosfor, inkluder «samt nasjonale veiledere fra 2009 og 2013» (begge er gjeldende), s. 50. Nasjonale laksevassdrag og laksefjorder. o Framhev Stortingsvedtak og nasjonale retningslinjer. Dokumentnr.: side 4 av 8

5 Kalksjøer 21/15: tiltaksprogrammet Legg inn lenker. Kalksjøer: o Forklar i avsnitt 3 at det er potensiale for flere slike enn de som er utpekt. Både Vikerauntjønna i Trondheim og Liatjønna i Stjørdal bør inn i oversikten. Gyte- og oppvekstområder for marin fisk. Veldig diffust avsnitt. Tas ut? Inngrep i vassdrag. Tas ut? Veldig omfattende. Vedlegg, oversikt over verneområder: Liste, områder i Gaulosen skal samles til 1 verneplan for Gaulosen marine verneområde (Gaulosen naturvernområde, Gaulosen naturreservat, Leinøra naturreservat (?)). Kommenter? VRM har brukt mye tid fram til nyttår på å sikre at tiltakene ligger i og har i etterkant jobbet med å sikre at de er tilknyttet en kjent påvirkning og/eller at registrerte påvirkninger ligger inne med forslag til tiltak. Vannforekomster uten risiko men med lavere enn god tilstand fantes det 134 av, noe som ikke er logisk og ikke kan meldes inn til ESA. Det gjenstår et fåtall forekomster enda (disse har VRM oversikt over). Teksten i tiltaksprogrammet er ikke ferdig revidert. En del merknader i ordinær høring går på forslag til tiltak og innhold, og er ferdig vurdert men kun i begrenset grad skrevet inn. Tabelloversikten i tiltaksprogrammet må ev. legges inn på nytt. Et alternativ er å gruppere vannområdevis oversikter, framfor å framstille alle tiltak. VRM har ikke vurdert endelig hva som er riktig framstillingsform. Spørsmål Hvilken praktisk betydning får planen for forvaltning av vannet. Se uthevet skrift om sektorlovgivning vs. vannforskriften under sak 17/15. VRM henviste til eksempel fra havnemyndighetene ved munningen av Weser i Tyskland (Bremerhaven), der det nylig ble felt dom mot utbyggingsprosjekt som handlet om å utvide kapasiteten i havnen gjennom bl.a. mudring. Hensynet til måloppnåelse etter vanndirektivet ble tillagt avgjørende vekt. Myndighetenes forvaltning er forpliktet å ta hensyn til krav om måloppnåelse etter vanndirektivet, og må søke etter løsninger som ivaretar dette. Saken har stor prinsipiell interesse, og markerer at vanndirektivet ikke kun har en overordnet planmessig virkning, men griper inn i konkret forvaltning og arbeid med vann. VRM sirkulerer pressemelding om denne saken til AU. Andre lignende eksempler er ønsket av AU. VRM kjenner i alle fall til 2 lignende fra EU (vannkraft i Sverige og Østerrike), og sender informasjon om disse. Undersøker om lignende finnes i Norge. Dokumentnr.: side 5 av 8

6 Fiskeridirektoratet 22/15: overvåkningsprogrammet Ber om at «rømt fisk og lakselus» fjernes fra figur 5 på side 21. Figurene er ikke oppdatert, men hentes fra Informasjonen er ikke redigerbar, men senere oppdateringer i vann-nett framgår ikke av nåværende figur. Dette skal skje før kommende møte. Den generelle tekstdelen er langt på vei ferdig. Utfordring at dokumentets tabeller må oppdateres kontinuerlig av FM. Avklaring om plassering mellom FM og VRM må på plass. VRM og FM finner en løsning på dette. Det er stor forskjell i tilnærmingen til programmet fra FMST og FMNT, noe som kommer fram i oversiktstabeller etc. FMST har blitt kritisert av Miljødirektoratet for å ha med for mye problemkartlegging. FMNT har fått kritikk for å ikke gi god nok oversikt med sitt program. FMST forklarer at programmet er et resultat av en gjennomgang av alle forekomster med registrert påvirkning, og hvilke undersøkelser som trengs for å sikre arbeid med disse. Det er ikke tatt hensyn til omfang av påvirkning, representativitet eller fordeling av ansvar. Tabellene er derfor en slags plukkliste som kan brukes av vannområdene/etatene når de planlegger tiltak og overvåkning. FMNT forklarer at programmet er et resultat av en vurdering av omfanget av overvåkning som inngår i eksisterende planer og forventede rammer. Lista er derfor komprimert i forhold til FMST sin, og en foreløpig prioritering er allerede gjennomført. Begge FM framhever at det er ønskelig med lokal innsats for å gjennomføre innsamling så langt mulig. Vannområdesamarbeid anses fordelaktig i lys av dette. VRM følger opp. Begge FM understreker at det er viktig med et skikkelig grunnarbeid før overvåkning igangsettes og gjennomføres. Oversiktstabell Tabell side 14 viser et sammendrag av alle forslagene til overvåkning pr. vannområde for begge FM. Denne viser kun antall fordelt på ulike typer overvåkning og vanntype, ikke estimerte kostnader. Detaljert informasjon finnes i FM-tabellene. Det foreslås å ta ut alle tabeller som viser detaljerte oversikter per vannområde fra dokumentet, og heller lenke opp disse til tabellene som FM holder løpende oppdatert. VRM tar hensyn til dette i ferdigstillingen og diskuterer endelig løsning med FM. 23/15: organisering av VRU. Presentasjon av forslag. Grunnet manglende tilgang til presentasjon, ble skissen til modell ikke presentert, men en kort forklaring ble gitt. Skissen ligger vedlagt. Dokumentnr.: side 6 av 8

7 Glomma vannregions organisering er brukt som utgangspunkt for dette. VRU er vannregionens øverste organ, og skal bestå av politisk oppnevnte representanter fra kommunene og fylkeskommunene, samt representanter fra fylkesmannsembetene og regionale statlige etater. Administrative representanter har møterett, men ikke stemmerett. VRU har myndighet til å godkjenne alle saker som gjelder plan og planprogram for vannregionen. Vannregionmyndigheten leder VRU gjennom oppnevnt leder. For vannregion Trøndelag medfører dette at VRU blir bestående av 61 medlemmer totalt (VO kan velge å bli representert ved leder, dette reduserer antallet til 23). For å effektivisere VRU etableres en politisk styringsgruppe for arbeidet. Denne møtes oftere enn VRU og sikrer framdrift i arbeidet. Deltakelsen består av leder og nestleder for vannregionen. I tillegg deltar oppnevnte medlemmer fra vannregionen, men endelig løsning er ikke foreslått. Oppgaver for styringsgruppen kan være forberedelse av saker for godkjenning i VRU, ivaretakelse av VRU-vedtak i planarbeidet, etterarbeid etter VRU-møter, håndtering av søknader fra vannområdene etc. AU består som i dag, sammensatt av administrative representanter for alle vannområdene og etatene i vannregionen. Ledes av VRM-rådgiver. AU rapporterer til politisk styringsgruppe. Prosjektlederforum føyes til organiseringen, der tematiske møter knyttet til håndtering og iverksetting av vannforskriften skal finne sted for å styrke VO. Opplæring i bruk av ulike verktøy, kompetanseutveksling, sikring av felles gjennomføring og forståelse, kontakt med øvrige VO i Norge etc. Administrativ profil, rettet mot VO-prosjektledere og tilsvarende. Møtefrekvens på ca. 2 årlig er realistisk. Organiseres av VRM, ledelse på rotasjon mellom VO. VO består som i dag, men styrkes med den felles møtearenaen «prosjektlederforum». VRM fortsetter innsatsen for å få vannområdene opp som selvstendige, felles enheter i nedslagsfeltene. VRM blir som i dag et bindeledd for alle nivåene i organisasjonen, og kan delta i alle aktiviteter i vannregionen. Kontaktpunkt for henvendelser omkring vannforskriften. Referansegruppe (regional) finnes som tilbud for alle berørte rettighetshavere, private og allmenne brukerinteresser som har interesse av arbeidet med vannforskriften. Denne knyttes til VRU, men får også kontaktpunkt med VRM. Har møterett i alle VRU-møter, og kan også delta i VO-arbeid (lokalt) ved ønske. VRM anser særlig opprettelsen av en politisk styringsgruppe å være nødvendig for å sikre god regional forankring for arbeidet inn i Dokumentnr.: side 7 av 8

8 kommende planperiode. Forvaltning etter regional plan skal skje løpende og på tvers av etater, og da vil politisk fokus og oppmerksomhet rundt oppgaven være viktig. 24/15: videre framdrift, ferdigstilling og neste møte Fram til 2. oktober anledning til å komme med innspill til alle plandokumentene. Ferdigstilles mellom 2. oktober og 23. oktober (VRU-møte). Fylkesting avholdes i desember. Regional vannforvaltningsplan går til behandling der. Saksframlegg må være ferdig 5. november. 25/15: evt. Det etterlyses tematiske møter i AU-regi, og at slike arrangeres regelmessig. Gjelder generelt oppfølging og tilnærming til arbeidet innenfor avgrensede områder. VRM følger opp dette etter vedtak av planen. Med hilsen Bendik Eithun Halgunset Rådgiver for vannregion Trøndelag Dokumentnr.: side 8 av 8